Årsrapport 2004

Transkript

1 Jeg blir så sinna at jeg banker opp brødrene mine. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for ikke å bli så sint. Jeg tror søsteren min har begynt å dikke øl, men mamma og pappa tror ikke på meg. Kan du fortelle meg om Leonardo Da Vinci og hans liv? Hvor mange døde i flommen i Thailand? Årsrapport 2004 Røde Kors-telefonen for barn og ungdom Jeg tror jeg må slå opp med kjæres Hva skal jeg gjøre for ikke å bli mobba? Jeg tror jeg må slå opp med kjæresten min, men hvordan slår Jeg har lyst til å flytte på barnehjem. Må man være jævlig for å få lov til å flytte dit?

2 INNHOLD OM TJENESTEN 5 Røde Kors-telefonen på nett 7 De frivillige 8 SAMTALER SOM FOREBYGGER 9 Kommentar av psykolog Kari Lossius NOEN Å SNAKKE MED OM ALT 10 Kommentar av forsker Kari Killén PERIODESTATISTIKK FRA TALL OG TENDENSER I FLERE GUTTER RINGER 18 Kommentar av forsker Jørgen Lorenzten EN STØTTESPILLER I HVERDAGEN 20 Kommentar av forsker Tormod Øya

3 FORORD Norges Røde Kors arbeider for å bedre menneskers livskvalitet og levekår. Gjennom ulike former for bistand og aktiviteter ønsker vi å bidra til gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er et landsdekkende tilbud. Den bygger på FNs Barnekonvensjon, artikkel 12, som sier at alle barn har rett til å uttrykke sin mening og å få den respektert i spørsmål som angår dem. Telefontjenesten er nøytral i spørsmål av politisk, etnisk, religiøs og ideologisk karakter. I 2004 ble nummeret til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom slått over ganger i og utenom åpningstiden. Vi besvarte over henvendelser i åpningstiden av disse utviklet seg til å bli lengre, statistikkførte samtaler som denne årsrapporten bygger på. Røde Kors-telefonen har også et web- og SMS-tilbud til unge som ønsker svar og støtte. Vi ser at henvendelsene på web og SMS er mer alvorlige enn henvendelsene på telefonen. I 2004 handlet omtrent halvparten av alle samtalene på Røde Kors- telefonen om "de nære ting" om vennskap og kjærlighet og hverdagens små og store utfordringer. Mange samtaler var knyttet til det å bli voksen, utvikling av egen identitet og seksualitet. Sammenlignet med tall fra årene før, ser vi en klar tendens til at samtalene i 2004 fikk en mer alvorlig karakter. Det var også en økning i antall henvendelser fra gutter. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom betjenes av rundt 400 frivillige. Våre medarbeidere får alle grundig opplæring og veiledning før de starter arbeidet som telefonvakter.vi tror kombinasjonen av frivillig engasjement og et skikkelig faglig fundament skaper en genuin nærhet til brukerne av tjenesten. Fire fagpersoner er i år bedt om å komme med sine tanker og innspill i møte med vårt datamateriale. Ut fra sitt faglige ståsted gir forskerne Kari Killén, Tormod Øia, Jørgen Lorentzen og psykolog Kari Lossius sine kommentarer til årets statistikk. Det er blitt spennende lesning. Jonas Gahr Støre Generalsekretær Norges Røde Kors 3

4 Hva skal jeg gjøre for ikke å bli mobba? Venninnen min er sint på meg fordi jeg er sammen med han som var kjæresten hennes før. Hva skal jeg gjøre? Jeg vil jo ikke bli uvenner med henne. Jeg lurer på hvilken størrelse jeg skal bruke i BH?

5 Røde Kors-telefonen har som formål å forebygge isolasjon og ensomhet hos barn og unge, og å hjelpe dem som ønsker det. OM TJENESTEN Formål Røde Kors-telefonen for barn og ungdom skal bidra til at: Barn og ungdom blir hørt. Barn og ungdom som trenger en voksen å snakke med får et tilbud. Barn og ungdoms tilhørighet til sosiale nettverk styrkes. Barn og ungdom i en vanskelig livssituasjon får den hjelp de trenger. Barns og ungdoms kunnskap om egen livssituasjon blir kjent. Barn og ungdom får informasjon om det offentlige og frivillige hjelpeapparatet. Røde Kors-telefonen skal tilstrebe et nært samarbeid med offentlige og frivillige instanser som arbeider for barn og unge. Tilbud uten timebestilling Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er et landsdekkende tilbud til alle barn i alderen 6 til 18 år. Det er et lavterskeltilbud der innringeren får mulighet til å snakke med en voksen, helt anonymt. Når det gjelder samtaler om vanskelige temaer og problemer, er ofte vår funksjon å være en første instans. Det viktigste vi kan bidra med er å være til stede, lytte og ta imot det som er vanskelig. De frivillige læres opp til å være der innringeren er - lenge nok til at innringeren kan stole på at vakten tåler å høre hvordan han eller hun faktisk har det. Det å kunne lytte med et trenet øre er avgjørende. En del av barna ringer Røde Kors-telefonen for barn og ungdom fordi de ønsker å snakke med en anonym voksen de ikke kjenner. Det kan være enklere å spørre en man ikke kjenner om råd og hjelp når temaet er tabubelagt eller vanskelig å snakke om. Andre forteller at de har dårlig tilgang til voksne i sin nærhet. Mange er ensomme og trenger støtte og hjelp fra voksne utenfor sitt sosiale nettverk. De har stort behov for omsorg, råd og positiv voksenkontakt. I samtaler av mer alvorlig art, forsøker vi å motivere barna til å ta kontakt med personer de har tillit til i sitt nærmeste nettverk. Eller til å snakke med lærere, helsesøster, lege eller andre voksne. Hjelpeapparatet kontaktes ved akutte situasjoner, og vi opplever godt samarbeid med hjelpeapparatet når det er nødvendig å gripe inn på denne måten. Åpningstid Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er åpen alle hverdager fra kl til kl , også på høytids- og helligdager om de faller på en ukedag. Vi har stengt lørdag og søndag. I forbindelse med dramatiske hendelser som krig og katastrofer, eller når barne- og ungdomsprogrammer tar opp spesielle temaer, har Røde Kors-telefonen mulighet til å utvide sine åpningstider. Røde Kors-telefonen er et kostnadsfritt tilbud for innringerne, med unntak av samtaler fra mobiltelefon. 5

6 Organisering Røde Kors-telefonen for barn og ungdom ble etablert i Oslo i 1984.Vi har i dag sju svarsteder i henholdsvis Telemark, Nordland, Buskerud, Bergen, Rogaland, Oslo og Akershus. Svarstedene ledes av en ansatt distriktskoordinator som er knyttet til Røde Kors distriktskontor. En sentralkoordinator har ansvaret for oppfølging av de sju svarstedene, markedsføring og utvikling av tjenesten. Fagråd Det nasjonale fagrådet som er tilknyttet Røde Kors sitt arbeid for barn og unge generelt, fungerer også som nasjonalt fagråd for Røde Kors-telefonen for barn og ungdom. Fagrådet består for tiden av sosiolog Tormod Øia ved NOVA, psykolog Sunil Loona ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ved HIO, jurist Rikke Lassen og klinisk sosionom Aase Sundfær ved Nydalen senter for barne- og ungdomspsykiatri. De fleste svarstedene har også et lokalt fagråd bestående av personer med relevant fagbakgrunn, for eksempel psykologer, jurister, politi eller barnevernspedagoger. Fagrådene bistår i vanskelige saker, samt fungerer som faglige støttespillere for Røde Kors-telefonen for barn og ungdom. Synlighet Nummeret til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom ble til sammen slått ganger i Det tyder på at vi har lykkes med å gjøre tilbudet vårt kjent. Samtidig er det viktig å nå ut til nye potensielle brukere av telefonen. Vi ønsker at flest mulig barn og unge skal kunne nummeret vårt , at de skal kjenne til tilbudet vårt og gjøre seg nytte av det ved behov. Gjennom skolebesøk, utdeling av materiell, annonsering og kinoreklame søker vi å nå stadig flere barn og unge.vi arbeider også for at den voksne delen av befolkningen skal kjenne til telefonen. Redaksjonell omtale i ulike medier, nasjonalt og lokalt, er viktig i så måte. Massemedia er også en viktig kanal for å videreformidle vår kunnskap om hvordan barn og unge har det. Gjennom hele året har vi hatt mye medieomtale både i aviser, tv og radio. Hva betyr kåt? Hvor mange døde i flommen i Thailand? Kan du fortelle meg om Leonardo Da Vinci og ha 6

7 Det er viktig å kommunisere med barn og unge på deres premisser og deres arenaer. Røde Kors-telefonen På nett hans liv? Barn og unges kommunikasjonsmønster er i stadig endring. De siste årene har bruk av mobiltelefon og internett eksplodert og utgjør en viktig del av den moderne barndommen i Norge. Åtte av ti ungdom har tilgang til internett hjemme. I tillegg bruker mange internett på skolen og hos venner. Norges Røde Kors ønsker å kommunisere med barn og unge på deres premisser og gjennom deres kommunikasjonskanaler. Høsten 2003 utvidet Røde Kors-telefonen for barn og ungdom sitt tilbud ved å opprette På nett.tilbudet gjør det mulig for barn og ungdom å ta kontakt via SMS eller internett. Erfaringer så langt viser at mange benytter tjenesten for henvendelser av mer alvorlig karakter. Ofte dreier det seg om temaer det kan være vanskelig å sette ord på og dele med andre. I slike tilfeller opplever mange at det kan være enklere å kommunisere skriftlig enn muntlig. Vårt ønske er at På nett og telefontjenesten skal utfylle hverandre og sammen gi barn og ungdom mulighet til kommunisere med en voksen gjennom en kanal de selv er fortrolige med. I løpet av 2004 har vi besvart i underkant av 300 henvendelser via web eller SMS. Flesteparten av brukerne er eldre ungdom, det vil si rundt 15 år. På telefonen er hovedaldersgruppen 12 til 14 år. Vi erfarer at det er langt flere alvorlige henvendelser via På nett enn på telefonen.vi hadde særlig mange henvendelser om selvmord og psykiske plager i Det har tatt lengre tid enn forventet å utvikle På nett, og foreløpig er tilbudet i liten grad markedsført ovenfor målgruppen. Vi intensiverer arbeidet med På nett i En prosjektleder er ansatt på nasjonalt nivå for å videreføre det igangsatte arbeidet. I 2004 var det omtrent 40 frivillige fordelt på svarstedene Oslo, Hordaland og Rogaland. SMS- og web-henvendelsene kommer inn på websiden hvor brukerne får tildelt brukernavn og passord. 7

8 Røde Kors-telefonens viktigste funksjon er til syvende og sist å være en voksen som har tid til å lytte. De frivillige hører og tar imot også når temaet for samtalen er vanskelig eller tabubelagt. De frivillige De frivillige telefonmedarbeiderne er Røde Korstelefonens viktigste ressurs. På landsbasis har Røde Kors-telefonen for barn og ungdom nærmere 400 frivillige medarbeidere som hver uke setter av tid til å snakke med barn og unge. Å være telefonvakt innebærer å være et hjelpende medmenneske uten å spørre om skyld, religion og nasjonalitet og uten å få betalt. Motivasjon Mange av de frivillige ved Røde Kors-telefonen for barn og ungdom uttrykker at de ønsker å gjøre noe for fellesskapet, særlig ovenfor målgruppen barn og unge. Noen er motivert av at de selv har det godt og vil hjelpe andre. Andre har selv opplevd mangel på voksne rundt seg og ønsker å være en ressurs for barn i tilsvarende situasjoner. Rekruttering Befolkningens mangfold skal også gjenspeiles i sammensetningen av de frivillige ved telefonen. Våre frivillige medarbeidere har derfor ulik bakgrunn med hensyn til alder, utdannelse og sosial tilhørighet. Samtidig legges det særlig vekt på personlig egnethet og erfaringskunnskap i rekrutteringen av nye medarbeidere. Det stilles ikke krav til sosialfaglig bakgrunn. Telefonmedarbeiderne må imidlertid være fylt 20 år. Aktuelle kandidater blir kalt inn til intervju og vurdert som potensielle medarbeidere. Opplæring og oppfølging Alle medarbeiderne våre deltar i et obligatorisk opplæringskurs. Kursenes omfang og innhold varierer noe fra svarsted til svarsted, men grunnelementene er felles. Det gis innføring i hjelpeapparatet, samt i temaer barn og ungdom er opptatt av. Den viktigste skoleringen vi gir vaktene er imidlertid innføring i grunnleggende kommunikasjon og samtalemetodikk.telefonvaktene læres opp til å lytte, til å ta imot og til å være til stede. I løpet av året arrangeres det jevnlig undervisning i form av temakvelder. Ved en del svarsteder gis det tilbud om veiledning i grupper og individuelt. Anonymitet Alle som ringer Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er garantert anonymitet ved at de frivillige som besvarer telefonene ikke kan se nummeret det ringes fra. Ingen av henvendelser til telefonen registreres på faktura fra telefonoperatør. 8

9 Barn og unge er en sårbar gruppe. Samtalene ved Røde Kors-telefonen for barn og ungdom får en stadig mer alvorlig karakter viser tallene fra i fjor. SAMTALER SOM FOREBYGGER - Alle gode samtaler har forebyggende og varig effekt. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom gjør derfor et viktig forebyggende arbeid, sier psykolog Kari Lossius. Kari Lossius er klinikksjef ved Stiftelsen Bergensklinikkene og har jobbet med rus og forebygging i mange år. Jeg tror telefontilbud er spesielt viktig for såkalte risikobarn. Denne gruppen har et dårligere voksennettverk enn andre barn og unge. De mangler noen å rådføre seg med om alt fra ganske banale hverdagsspørsmål til store og vanskelige ting som foreldres rusproblemer. Telefonsamtalen med en lyttende voksenperson kan fungere både som en hjelp til å sortere og sette ord på egne tanker, og som en forberedelse til videre kontakt med hjelpeapparatet. I så måte er det en klar fordel at ungene selv tar det første skrittet og ber om råd og hjelp, mener Lossius. Når det smeller Innringerne til Røde Kors telefonen for barn og ungdom er anonyme. Lossius mener muligheten for anonymiteten er en viktig grunn til at mange bruker tjenesten. - Lavterskeltilbud er viktige for barn og ungdom. Anonymiteten gjør det mulig å teste ut samtaletemaer en ellers aldri ville våget og ta fatt på. Her kan unge øve seg på å sette ord på vanskelige ting som uønsket graviditet eller venners rusproblemer. Det finnes ingen begrensninger i forhold til temaer eller antall oppringninger, og telefonen er betjent på en tid av døgnet da det offentlige apparatet har stengt dørene. Hit kan ungdom ringe og snakke så lenge de vil, om hva de vil, når de trenger det. Denne tilgjengeligheten er viktig. Spesielt i akutte situasjoner hvor alt virker overveldende og håpløst og alternativet kanskje er rus eller selvskading sier Lossius. For alle Lossius vil ikke delta i det hun kaller "et hylekor mot foreldregenerasjonen", men tror likevel at det uansett forhold mellom foreldre og barn alltid vil finnes temaer som barn ikke vil drøfte med egne foreldre. - Fjortiser har liten kompetanse på å søke hjelp. Stort sett rådfører de seg med helsetjenesten på skolen dersom de trenger andre voksne enn egne foreldre å snakke med. Helsetjenesten er imidlertid ikke åpen til alle døgnets tider og det er viktig at det finnes alternativer resten av døgnet. Samtidig er telefonen blitt ungdoms store medium. Mobilen er denne generasjonens beste venn, og dermed vil jeg anta et en telefontjeneste er et tilbud barn og unge kjenner seg fortrolige med. Faktisk vil jeg tro at dette fører til en stadig økning i antall innringere. Både blant helt vanlig ungdom og i risikogruppene, avslutter Lossius. 9

10 Det kan være mange grunner til at barn og unge ringer Røde Kors-telefonen. Noen ringer for å snakke med en voksen om et konkret tema, andre ringer for å sjekke ut tilbudet. NOEN Å SNAKKE MED OM ALT - Barn og unge trenger voksne som er tilgjengelige når de har behov for noen å snakke med. Ikke voksne som kan snakke når de selv har tid. Derfor er denne telefonen viktig, mener forsker Kari Killén. Kari Killén, som er tilknyttet Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) har forsket på samspillet mellom foreldre og barn i en årrekke. - Jeg tror det er vanskeligere å være både barn og ung i dag enn for noen år tilbake. Det er mindre tilgang på voksenkontakt. Foreldre vil gjerne stille opp, men blir dratt mellom familie og andre krav og gjøremål. Når det gjelder barn er det imidlertid tilgjengelighet og kvantitet, og ikke bare "kvalitetstid", som gjelder, sier hun. - Nå hygger vi oss Når hverdagen går i ett og familien sjelden er samlet, blir helger og fellestid synonymt med hygge og harmoni. Den tiden familien har sammen skal ikke brukes til konfliktløsning. - Det blir aldri tid eller anledning til problemlufting og løsning. Familien blir problemunnvikende. Følelser, opplevelser og erfaringer som burde vært ventilert skyves under teppet. Dette er problematisk for alle barn, men spesielt for dem som har en vanskelig livssituasjon og har vært i gjennom traumatiske hendelser. Barn som har opplevd vanskelige ting klarer seg best dersom opplevelsene bearbeides umiddelbart. I slike tilfeller kan Røde Kors-telefonen for barn og ungdom spille en viktig rolle, sier Kari Killén. Hun er også opptatt av omgivelsenes mangelfulle forståelse for barns sorg og tap. - I dag er skilsmisse så vanlig at vi glemmer hvert enkelt barns tapsfølelse i en slik situasjon. Selv om skilsmisse er alminnelig, blir ikke enkeltindividets tapsfølelse mindre. Heldigvis har fedrene kommet på banen, men dermed utspiller det seg også kanskje flere bitre familiekamper i kjølvannet av en skilsmisse i dag enn for ti år siden. Da blir barnet en ivaretaker og buffer som skal ta hensyn til alle andre enn seg selv. I slike tilfeller er behovet for et helt nøytralt voksent øre stort. Seksuelt mediepress I 2004 dreide nærmere 36 prosent av telefonsamtalene i regi av 10

11 Røde Kors-telefonen for barn og unge seg om kropp og seksualitet. Killén mener medias sterke fokus på seksualitet skaper unødvendig mye forviring og problemer for unge i forhold til dette temaet. - Barn blir seksualisert av reklame langt ned i grunnskolen. Media skaper krav, forvirring ogusikkerhet i forhold til seksuelle erfaringer. Det skapes et inntrykk av at du bør ha hatt et visst antall partnere og deltatt i gruppesex før fylte 17 for å være normal. Da jeg vokste opp var det dessverre ikke mange som snakket åpent til oss om seksualitet, men vi slapp i hvert fall disse voldsomme inntrykkene og forventningene fra samfunnet. Selv om dagens foreldre har et mer åpent forhold til seksualitet enn tidligere generasjoner, så er dette et spørsmål som de fleste synes er vanskelig å ta opp med egne foresatte. Både foreldre og barn kvier seg for å snakke om det, samtidig som samfunnet rundt oss ustoppelig gir nye inntrykk og forventninger. Tallet på innringere som tar opp spørsmål rundt seksualitet, viser at denne telefonen spiller en viktig rolle, påpeker Killén. Familiens tabuer Halvparten av fjorårets samtaler dreide seg om generelle temaer som forelskelse, vennskap, skole og familieforhold. - Barn lever med mange tabuer. De skal ikke snakke med andre om hvordan foreldrene har det. Alt fra helt normal krangling til skilsmisse og eventuelle rusproblemer og psykiske problemer, er taushetsbelagt. Barn som ikke har noen å snakke med kan oppleve at små spørsmål vokser seg store og skremmende. Mer eller mindre kaotiske følelser kan være vanskelig å diskutere med jevnaldrende. Når en snakker om problemene sine, blir de mer håndgripelige og mindre farlige. Derfor er det viktig med respons på vanlige følelser og utfordringer i hverdagen, sier Killén. 11

12 PERIODESTATISTIKK FRA Etter hver samtale fyller de frivillige ut et statistikkskjema, hvor innholdet i samtalene er ordnet i fem hovedgrupper: Generelle temaer, kropp og seksualitet, konflikter og problemer, rus og rusmidler og lov og orden. Innenfor hver hovedgruppe finnes det en rekke undergrupper som i større detalj beskriver temaet for samtalen. Hver samtale kan handle om et eller flere emner, og derfor viser statistikken at der er flere emner enn samtaler. RØDE KORS-TELEFONEN FOR BARN OG UNGDOM Statistikkførte samtaler Jenter Gutter Ikke oppgitt kjønn GENERELLE TEMAER Informasjon og fakta om generelle temaer Samtaler om vennskap Forelskelse og kjærlighet Samtaler om familie Samtaler om skole Fritid Samtaler om mat Informasjon om Røde Kors telefonen Samtaler om Adopsjon Eksistensielle spørsmål

13 GENERELLE TEMAER 49,3 % KROPP OG SEKSUALITET 35,7 % KONFLIKTER OG PROBLEMER 14,7 % RUS OG RUSMIDLER 3,8 % LOV OG ORDEN 1,7 % KROPP OG SEKSUALITET Spørsmål om kropp og seksualitet Misnøye med egen kropp Spiseforstyrrelser Spørsmål om menstruasjon Spørsmål om pubertet Graviditet Spørsmål om prevensjon Abort Homofili Seksuell trakassering Seksuelt press Seksuelle overgrep Prostitusjon Pedofili

14 PERIODESTATISTIKK FRA KONFLIKTER OG PROBLEMER Skilsmisse Økonomiske problem Skolerelaterte problem Ensomhet Erting /mobbing Vold Rasisme Gjengproblematikk Omsorgssvikt Selvmordstanker Psykiske plager RUSMIDLER OG RUS Informasjon og fakta om rusmidler Tobakk Alkohol Hasj Bruk av andre stoffer Bruk av legemidler LOV OG ORDEN Fakta om lov og orden Tyveri Hærverk Våpen Rettigheter

15 ANBEFALT HJELP Foreldre Lærer-rådgiver Helsesøster helsestasjon Lege Psykolog Barnevern Politi Utekontakten Støttesenter mot incest Andre hjelpetelefoner SAMTALENS KARAKTER Samtalen er krisepreget Ønsker hjelp til et problem Ønsker kontakt med en voksen Samtalen er utprøvende Spørsmål og tanker Forteller om seg selv Forteller om andre Ringer for første gang Har ringt før Ringer jevnlig

16 Jeg skal på skoleball, også lurer jeg på hvordan jeg skal spørre om å få danse med en gutt jeg liker godt. Hva skjer egentlig med sjelen når man dør og ikke er frelst? Når jeg legger meg på magen i senga får jeg vondt i puppene. Tror du jeg har brystkreft?

17 Telefonsamtalene gir et innblikk i barn og ungdoms hverdagsliv anno Det ser ut til at mange har et udekket behov for voksenkontakt. Mange forteller at de er ensomme. TALL OG TENDENSER I 2004 Antall henvendelser I 2004 ble nummeret vårt slått ganger. De frivillige løftet av røret over ganger henvendelser utviklet seg til å bli lengre, statistikkførte samtaler. Samtalenes karakter Sammenlignet med tidligere år viser statistikken for 2004 at barn og unge som ringer Røde Korstelefonen stadig tar opp mer alvorlige tema. Utviklingen ser vi særlig i forhold til temaene selvmord og prostitusjon. I fjor hadde Røde Korstelefonen 438 samtaler med barn og unge der selvmord var tema. Dette er nesten det dobbelte av året før. Antall samtaler om prostitusjon tredoblet seg fra 2003 til Samtidig som dette er alvorlige tall, er det viktig å huske på at det relativt sett er få samtaler om dette. 168 samtaler totalt handlet om prostitusjon i 2004, mot 54 i Det har også vært en økning i antall samtaler om rasisme, økonomiske problemer og omsorgssvikt. Samtidig er det fortsatt slik at de aller fleste samtalene, det vil si nesten halvparten, handler om hverdagslivets små og store utfordringer, gleder og sorger. Om vennskap, kjærlighet, om det å bli voksen, om utvikling av identitet og seksualitet. Erfaringsmessig er det flere jenter som ringer og snakker om de typiske temaene kropp, seksualitet, vennskap, skole og familie. Utviklingen de siste årene viser imidlertid at stadig flere gutter ringer og benytter seg av tilbudet. Det synes vi er gledelig. De fleste som ringer telefonen er i alderen 12 til 14 år. Ukedag og høytider Trykket gjennom ukedagene er stort sett jevnt. Det er en liten tendens til at den største pågangen er på mandager og tirsdager. Det er flest samtaler etter skoletid mellom klokken 14 og klokken 17. I forbindelse med høytider og i skolens ferier er det vanligvis noe lavere trafikk. I forkant av jul og påske er det imidlertid mange barn som ringer inn og spør om vi holder åpent, også når det er skolefri. Telefonens eksistens ser ut til å representere en trygghet for mange barn og unge. I desember 2004 hadde vi flere henvendelser enn året før, og særlig stor var pågangen i forbindelser med julen. I løpet av romjulen 2004 besvarte vi i alt 1504 henvendelser, mot 963 henvendelser i Økningen ses i sammenheng med flomkatastrofen i Asia. Kjønn og alder Stadig flere gutter ringer Røde Kors-telefonen for barn og ungdom. I 2004 var 37,8 prosent av alle innringerne gutter, mot 31,9 prosent året før. 17

18 Stadig flere gutter ringer til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom. I fjor var nærmere 40 prosent av innringerne gutter. FLERE GUTTER RINGER Mannsforsker Jørgen Lorentzen ved Senter for kvinne og kjønnsforskning mener det er bra at stadig flere gutter ringer til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom - Kommunikasjon om følelser er en av de største gjenværende barrierene for gutter og menn. Voksne menn stiller for lite opp som veiledere og samtalepartnere for egne sønner. Det finnes lite rom for å problematisere mannsrollen, til å snakke om egen usikkerhet, undring eller utilstrekkelighet. I det øyeblikket menn problematiserer egen rolle tror mange at de taper maskulinitet, mener Lorentzen. Det økende antall innringere, tolker han som et tegn på at guttene tar tak i kommunikasjonsproblemet på egen hånd. Når gutter ringer inn til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom og snakker om ganske vanlige temaer som skole, venner og forelskelse, så tar de saken i egne hender, mener han. Vasker golv - snakker ikke De siste 20 årene har det skjedd store endringer på likestillingsfronten. Både i forhold til holdninger og praktiske handlinger, tar flertallet av norske menn likestilling på alvor. Fedrene til dagens tenåringer er imidlertid dårlige på kommunikasjon og åpenhet om følelser. - Norske menn vasker gulv, men på det verbale planet gjenstår mye. Det er vanskelig å finne voksne menn å snakke med, samtidig som kommunikasjon blir et stadig viktigere element i samfunnet. Forskning viser at unge gutter vegrer seg for å snakke med jevnaldrende om følelser og vanskelige temaer. Det tradisjonelle konkurranseelementet i den maskuline kulturen skaper redsel for å bli dolket i ryggen, og en gutt på femten har i realiteten få samtalepartnere å betro seg til. Jevnaldrende jenter har en helt annen kultur i forhold til å dele betroelser og problemer med hverandre, forklarer han. Nytt landskap I kjølvannet av et stadig mer likestilt samfunn følger en ungdomskultur der kjønnsforskjellene er i ferd med å flate ut. Gutter og jenter får stadig mer sammenfallende interesser. Jentene tar større plass i det sosiale rommet og guttene spiller på flere strenger enn for ti år siden. - Likestilling mellom kjønnene gir større fleksibilitet innen hver kjønnsrolle. Mannsrollen har blitt mer åpen og mangfoldig og er inne i en spennende endringsfase. Selv om dette er positivt, så medfører det også større usikkerhet knyttet til egen rolle som gutt eller mann. Mange gutter sliter med overgangen fra gutt til mann og det er et stort behov for kommunikasjon og refleksjon rundt dette temaet. Lorentzen mener dessuten at begge kjønn utsettes for stadige doble signaler fra samfunnet i forhold til kjønnsroller. - På den ene siden er mannsrollen 18

19 mer fleksibel og variert, men samtidig løfter media stadig fram statiske kjønnsstereotypier. Røkke, Solskjær og Beckham er livsfjerne og ganske tradisjonelle maskuline helter. Jo mer livsfjern offentligheten er, desto viktigere er det med tilgang til nære voksne som kan skille mellom glansbilde og virkelighet. Homofili og homofobi I 2004 hadde telefontjenesten over 1000 samtaler der homofili var tema. Det er en økning på hele 40 prosent fra året før og det er et økende antall gutter som står for denne veksten. - Homofili er et typisk gutteproblem. Den offentlige debatten om homofili er i stor grad knyttet til homofili blant menn. Det er også gutter og menn som sliter mest med homofobi i ulike varianter, sier Lorentzen. - Nære venninneforhold blir sett på som naturlige og ukompliserte. Ingen stiller spørsmål når tenåringsjenter sover i samme seng eller går på do sammen. For gutter er reglene for vennskap langt mer uklare og forvirrende. Mange ringer nok inn og lurer på hvor grensene mellom vennskap og homofili går. Hva det innebærer å være homofil og hvilke tegn en skal se etter. Tanker rundt homofili kan skape mye angst og usikkerhet. Jeg antar mange synes dette er et tema det er nærmest umulig å involvere foreldre i - uansett hvor åpen kommunikasjon de ellers måtte ha. Når det gjelder temaet homofili så tror jeg en anonym telefonsamtale kan rydde opp i mange rare forestillinger og mye redsel. Topper trist statistikk I 2004 mottok Røde Korstelefonen for barn og ungdom nesten dobbelt så mange henvendelser om selvmord som året før. - Unge menn mellom 18 og 25 er overrepresentert på den norske selvmordsstatistikken. Det er en tydelig indikasjon på hvor vanskelig overgangen fra gutt til mann kan være. Gutter trenger samtalepartnere og noen som bryr seg. I media er det til en hver tid debatter som gir inntrykk av bekymring og omsorg for jenter og unge kvinner. Jenter blir voldtatt og lider av spiseforstyrrelser Gutter er de som voldtar og skaper jentenes problemer. Jeg tror det er viktig at gutter opplever at deres utfordringer også blir tatt på alvor, sier Lorentzen. 19

20 Jeg har aldri vært i begravelse før. Jeg lurer på om jeg skal legge noe ned i grava, er det vanlig? Jeg tror søsteren min har begynt å dikke øl, men mamma og pappa tror ikke på meg. Jeg tror jeg må slå opp med kjæresten min, men hvordan slår man opp?

21 Halvparten av alle samtalene på Røde Kors-telefonen for barn og ungdom handlet om generelle tema som vennskap, forelskelse, kjærlighet, skole, fritid og familie i EN STØTTESPILLER I HVERDAGEN Barn og unge møter et nærmest ubegrenset antall valg og muligheter. Behovet for noen å drøfte dem med er stort. Røde Kors-telefonen for barn og ungdom er en støttespiller med lav terskel i hverdagen, mener forsker Tormod Øia. - I fjor mottok telefonen mer enn henvendelser, og dette er et veldig høyt tall. Et slikt antall oppringninger dekker noe mer enn et akutt hjelpebehov i spesielt vanskelige situasjoner. Det kan være et uttrykk for større samtalebehov, mener Tormod Øia, som er ansatt ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Han er en av forskerne bak rapporten Oppvekst i Norge, og har i en årrekke jobbet med temaer knyttet til barndom og ungdom. - Når vi tidligere har undersøkt hvem barn og unge foretrekker å ta opp vanskelige temaer med, så har de svart "venner og foreldre". Det høye tallet generelle henvendelser til Røde Kors-telefonen for barn og ungdom kan tyde på at dette mønsteret er i ferd med og endres. Dårligere psykisk helse - Selv om det har vært en økning i antall henvendelser som dreier seg om alvorlige temaer som skilsmisse, vold og selvmord, så har innringerne til Røde Korstelefonen for barn og ungdom relativt sett et større behov for å ta opp generelle temaer som skole, forelskelse og vennskap, sier Øia. Halvparten av samtalene dreier seg om slike generelle temaer. Forskning viser at norske ungdommer har fått dårligere psykisk helse i perioden mellom 1992 og De er mer deprimerte, kjenner seg mer stresset og sliter i større grad med søvnløshet. Fortsatt er det jentene som rapporterer om størst problemer, men den relativt største økningen i psykiske plager skjer blant gutter. - I vår kultur spiller kommunikasjon en stadig større rolle. Terapeutsamfunnet har eksplodert for de voksnes del, men barn og unge bestiller ikke time hos psykolog eller kurs i psykodrama. Likevel kan også de ha behov for å snakke med en som står utenfor alt, når hverdagen blir for komplisert, sier Øia. God kontakt Han mener likevel det ikke er grunnlag for å hevde at dagens unge har mindre voksenkontakt enn forrige generasjon hadde under sin oppvekst til 15 prosent har dårlig kontakt med egne foreldre, men dette er nok et tall som har holdt seg ganske stabilt over lang tid. Selv om foreldre og barn stort sett snakker godt sammen, er det likevel ikke alt unge mennesker ønsker å ta opp med mor eller far. - Det er heller ikke alle temaer jevnaldrende kan gi fornuftige svar på. Da er en telefontjeneste som tilbyr full anonymitet et godt alternativ. Anonymiteten fjerner de sperrene mange har i forhold til å spørre sosiallærer, helsesøster eller andre om råd, mener Øia. 21

22 TA VARE på vennene, ta VARE på vennlighetene, vis gjerne litt selv om du kan, dagen er blå og dagen er grønn, dagen er hvit det er ikke annet en livet det her, vi er alle borte nå eller om litt, take it easy menneske but take it, det er ikke annet enn virkelighet vet du, snart er 101 inne snart er 101 ute jeg sier: vennlighet varer lenger, ta VARE på vennligheten, ta VARE på vennene HEI HEI! Ta nå vare på hverandre Jan Erik Vold 22 Diktet er hentet fra samlingen kykelipi, utgitt på Gyldendal forlag 1969.

23 Jonas Gahr Støre Generalsekretær Norges Røde Kors Magne Trøstheim Landsrådsleder Barnehjelpen Norges Røde Kors Lise Tørnby Sentral koordinator Norges Røde Kors NORGES RØDE KORS Sentral koordinator: Lise Tørnby Postboks 1 Grønland 0133 Oslo Prosjektleder web-tjenesten: Mariell Lian AKERSHUS RØDE KORS Distriktskoordinator: Marit Nøstdal Fetveien Kjeller BERGEN RØDE KORS Distriktskoordinator: Merethe Reigstad (slutter våren 2005) Distriktskoordinator, fra våren 2005: Irmelin Bødtker Christensen Postboks Nordnes BUSKERUD RØDE KORS Distriktskoordinator: Tevje Haare Tollbugata Drammen NORDLAND RØDE KORS Distriktskoordinator: Tove Olga Refsnes Postboks Narvik OSLO RØDE KORS Distriktskoordinator: Tone Rustad Fagerhaug Postboks 3 Grønland 0133 Oslo ROGALAND RØDE KORS Distriktskoordinator: Eirill Omdal Hovebakken Sandnes TELEMARK RØDE KORS Distriktskoordinator: Mette Dale Postboks 361 Sentrum 3701 Skien

24 Norges Røde Kors Postadresse: Postboks 1, Grønland 0133 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgate 7 Oslo Telefon: Telefax: ISBN ? Utgiver: Norges Røde Kors Tekst: Det Norske Pressekontoret AS i samarbeid med Norges Røde Kors Design: Factorydesign, Kai Holmen Illustrasjonsfoto: Kai Holmen Trykkeri: RK Grafisk A/S Opplag: eksemplarer Mai 2005 Bildene er kun ment som illustrasjoner, og personene har ikke noe med innholdet i artiklene å gjøre.