Matrise for halva rleg rapportering til styret i Helse Vest RHF pa krav i føretaksprotokoll og oppdragsdokument pr. 15. juni 2017

Transkript

1 Matrise for halva rleg rapportering til styret i Helse Vest RHF pa krav i føretaksprotokoll og oppdragsdokument pr. 15. juni 2017 Status: Kravet er oppfylt. Når krava gjeld kontinuerlige prosessar får desse grøn vurdering når drifta er à jour. I prosess. Prosentvis levering er stort sett oppgitt med tal der dette er hensiktsmessig. Dette talet kan ved seinare rapportering bli justert. Ikkje begynt på, ikkje gjort /oppnådd. Ein kan oppnå raudt dersom ein ikkje startar i tilstrekkelig tid til å få levert. Ref. Sak Krav Ansvar Status Framdrift Krav i oppdragsdokument av 10. januar Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttinga Gjennomsnittleg ventetid skal reduserast i alle regionar i forhold til /PO/ØK analyse (Nasj. mål) 90 % (region. mål) Dei gjennomsnittlege ventetidene for pasientar som har starta behandling i første tertial 2017 i Helse Vest var (første tertial 2016 i parentes): Somatikk: 60 dagar (62 dagar) BUP: 44 dagar (49 dagar) PHV: 41 dagar (41 dagar) TSB: 30 dagar (30 dagar) Samla: 58 dagar (62 dagar) Helse Vest RHF har slik samla sett nådd den nasjonale 1

2 målsettinga på 60 dagar i første tertial Dette gjeld også innan kvart av områda somatikk, psykiske helsevern for vaksne (PHV), psykisk helsevern for barn og unge (BUP) og tverrfagleg spesialistert rusbehandling (TSB). Tala for somatikk er likevel høgast i landet. Alle helseføretaka har nådd dei regionale måla når det gjeld TSB. Manglande måloppnåing er størst innan psykisk helsevern for barn og unge (BUP). Sjå aktuell rapportering frå verksemda for detaljar. Når det gjeld både BUP og PHV er ei auke i talet på tilvisingar ein del av utfordringsbiletet for alle helseføretaka som ikkje har nådd det regionale målet. Helse Stavanger I Helse Stavanger har det vore stor turn over i enkelte av BUPane. Det er likevel målt ei auke i aktiviteten. Auke i tilvisingar gjeld både BUP og PHV. Kompenserande tiltak som er sett iverk er mellom anna: o Starta eit arbeid med å sjå på «flaskehalsar» (LEAN) for pasientforløp, noko som er forventa å gi betre ressursutnytting. o Poliklinikkane innan psykisk helsevern arrangerer felles fagdagar, der tema er varighet av behandling og avslutning av forløpa. o Implementering av endringar med optimal ressursutnytting og lengre planleggingshorisont i tråd med prosjektet "Alle møter". o Innan fagområde med kapasitetsutfordringar er det dialog med Helse Vest RHF om kjøp av tenester hos private tilbydarar og evt. oppretting av nye avtalepraksisar der det er 2

3 oppfatta som hensiktsmessig. o Starta opp målretta kveldspoliklinikk ved tre av DPS a for å redusere ventetid og unngå fristbrot. o Innan somatikken er dei viktigaste tiltaka Ekstraordinær poliklinisk aktivitet. Kjøp av tenester hos private aktørar som har avtale med Helse Vest. Tilvising til andre sjukehus som har kapasitet. Forbetring av pasientforløpa m.a. ved overgang frå døgn til dagbehandling og poliklinisk behandling. Meir effektiv ressursutnytting gjennom «Alle møter» prosjektet. Helse Fonna Tiltak er: o Prosjekt for samhandlingsforløp for fem forløp. o Rekruttering av spesialistkompetanse i ledige stillingar. o Prioritere vidare årsverkvekst i budsjett for o Fokus på god planlegging. o Prioritering i tråd med prioriteringsrettleiarar. o Samarbeid på tvers av sjukehusa. o Bruk av private leverandørar. Helse Bergen Det er samansette årsaker til at målet ikkje er nådd innan PH. I tillegg til auka tilvisingar er det innan BUP høgt sjukefråvær ved nokre av BUP poliklinikkane, og ressursbruk knytt til ulikt utviklingsarbeid. I PHV er det vakante spesialiststillingar og avvikling av overlegepermisjonar. Tiltak som er sett i verk: Somatikken: o Det blir jobba med å auke talet på poliklinikktimar (også om kveldane), auka stuetid og reduksjon av kontrollverksemda. 3

4 Vaksenpsykiatrien: o Tilsetjing av vikarar i vakante stillingar. o Kveldspoliklinikk ved Øyane DPS. o Dialog med avtalespesialistane om ytterlegare prioritering av pasientar frå HF a sine einingar. o Innleie av spesialistar gjennom Bemanningssenteret. Barne og ungdomspsykiatrien: o Særskilt merksemd mot inntak og avslutningar av dei polikliniske forløpa og oppgåveplanlegging. o Ein jobbar med oppgåvegliding og tiltak knytt til samarbeid med kommunen. Det skal ikkje vere nokon fristbrot /PO/ØK Analyse 85 % Helse Førde Alle måltal for ventetider er nådd. Prosentdelen fristbrot for dei pasientane som starta behandling i første tertial 2017 i Helse Vest var (første tertial 2016 i parentes): Somatikk: 2,4 % (1,1 %) BUP: 0 % (0,1%) PHV: 0,6 % (0,6 %) TSB: 1,6 % (1,7 %) Samla: 2,3 % (1,1 %) Utviklinga innan fristbrot var positiv gjennom det meste av 2016, men regionen fekk samla sett ei auke i talet fristbrot innan somatikken heilt mot slutten av året. Utviklinga peikar også feil veg dei første månadene av 2017 for tre av fire helseføretak. 4

5 Innan BUP var det omlag ingen fristbrot i første tertial 2017 (samla for Helse Vest). Det har også vore få fristbrot innan PHV. Innan TSB hadde dei private institusjonane til saman ein høgare del fristbrot enn helseføretaka i første tertial 2017 med 2,5 % fristbrot. Dei private institusjonane utfører ein stor del av behandlinga innan TSB. Helse Stavanger Det er hovudsakleg Kvinne og barneklinikken som har fristbrot. Ei rekke tiltak er sett i verk, eller er under iverksetting. Nokre eksempel: o Reduksjon av sengeplassar og overføring av oppgåver og ressursar frå døgn til poliklinikk / dagbehandling. o Ekstraordinær poliklinikk. o Auka tilgang på operasjonsstuer. o «Kjøp» av operasjonskapasitet ved Flekkefjord sjukehus. o Arealmessige tilpassingar for å auke klinisk areal. o Oppgåvefordeling mellom faggrupper. PHV har hatt sporadiske fristbrot i 2017, men utviklinga har vore positiv. Tiltaka som er sett i verk for å unngå fristbrot i PHV er ein kontinuerleg overvaking av ventelistene med innkalling av pasientar som er i ferd med å gå i fristbrot, inklusiv målretta kveldspoliklinikk for å unngå dette. Den internt fagleg drivne diskusjonen om inntak, varighet av behandling og avslutning, blir vurdert som ein føresetnad for å sikre at dei rette pasientane får behandling med redusert variasjon mellom poliklinikkane. Helse Fonna Helseføretaket har den høgaste delen fristbrot innan somatikken i Helse Vest. Døme på tiltak som er sett i verk: 5

6 o Større bruk av private leverandørar o Lengre planleggingshorisont o Førebuing av felles mottak o Vurdering av tilvisingar innan fleire fagområde. Helse Bergen Ulike tiltak for å redusere talet på fristbrot i somatikken er til dømes: o Større fokus på timetildeling. o Kontinuerleg oppfølging av timelister og pasientar som nærmar seg fristbrot. o Fleire stadar blir kveldspoliklinikk nytta som verkemiddel. o Auka romkapasitet og andre tiltak ved brystdiagnostisk senter. Prosentdelen nye kreftpasientar som inngår i eit pakkeforløp skal vere minst 70 pst. Helse Førde Helseføretaket har framleis den lågaste delen fristbrot i Helse Vest med 0,3 % fristbrot i første tertial Siste offisielle tal er frå tredje tertial Dei viser ein del på 79 prosent for Helse Vest, og kravet er slik sett nådd også for det enkelte helseføretak. Det er likevel forskjellar mellom helseføretaka, der Helse Bergen har høgast resultat med 84,5 prosent, medan Helse Stavanger ligg lågast med 71,7 prosent. Helse Vest har vidareført regionalt prosjekt for pakkeforløp for å kunne følgje opp utfordringar. Helseføretaka følgjer opp område der ein finn forbetringspunkt. Nokre har til dømes satt i verk tiltak for å betre tilvisingar og rett melding til koordinatorer på tvers av føretaka. Det har også i 2017 blitt arrangert regional samling for forløpskoordinatorane. 6

7 Hausten 2017 blir det starta opp pilotprosjekt med avtalespesialistar i Bergen slik at desse også kan melde pasientar inn i pakkeforløp. Prosentdelen pakkeforløp for kreftpasientar som er gjennomført innan den definerte standard forløpstida uavhengig av type pakkeforløp, skal vere på minst 70 Variasjonen i effektivitet og kapasitetsutnytting mellom sjukehusa, jf. andre oppgåver, skal reduserast. ØK/Analyse 75 % Siste offisielle tal er frå tredje tertial Dei viser ein del på 78,8 prosent for Helse Vest, og kravet er slik nådd. Det er her små forskjellar mellom helseføretaka. Prosentdelen for heile 2016 var 76,5 for Helse Vest. Det er best måloppnåing for kirurgisk behandling, og dårlegast for dei som får strålebehandling. Helse Bergen melder at det blir lagt ned mykje arbeid for å oppfylle krava. Planlegging av tilstrekkeleg utgreiingskapasitet og samarbeid på tvers av føretaka er døme på viktige tiltak for å oppfylle styringskravet. Dette arbeidet er ein del av «Alle møter», i tillegg til: gjennomgang og analysar i forhold til fagleg variasjon (prosedyrar og indikasjonar) deltaking i «Arbeidsgruppe for indikatorar og metode» det generelle arbeidet med å gjere tilgjengeleg data (mellom anna KPP data) i Helse Vest sitt regionale datavarehus Nokre døme frå HF a på forbetringsprosjekt er: standardisering av pasientforløp (HBE), bemanningsmodell (HFØ), pilot for felles mottak og vurdering av tilvisingar (HFO) Andre oppgåver i 2017 Helse Vest RHF skal følgje opp Helsedirektoratet sin gjennomgang av kvalitet i ventelisteregistrering, som er PO 75 % Sjå også rapportering rett under i delen Andre oppgåver i 2017). Det er etablert felles regionale retningslinjer og rutinar for å sikre rett registrering av «avslutningskodar». Det skal ikkje tildelast tentative timar til pasientane. Begge desse tiltaka blir gjennomgått kvar veke i helseføretaka, og RHF et følgjer dette 7

8 venta å bli publisert 1. februar opp. Per august 2017 er det om lag pasientkontaktar som ikkje har tildelt konkret time av totalt Om lag 80% av dei tentative timane gjeld Høgast del har Helse Fonna, deretter Helse Stavanger, Helse Bergen og Helse Førde. Punktmåling per 16. august viser at helseføretaka i Helse Vest har redusert tal og del timar som til dels var registreringsfeil bakover i tid. Dei timane som er passert avtalt tid er nå i hovudsak timar tilbake til 2016 og Det pågår gjennomgang av disse kvar veke for å kvalitetssikre registreringen og eventuelt sikre tildeling av konkret time så raskt som mogleg. Ein stor del av desse er tentativ kontroll. Tre av fire helseføretak har kvalitetssikra passert avtalte kontaktar bakover i tid, og har få timer som er eldre enn Helse Vest RHF skal implementere pakkeforløp for hjerneslag. Dei regionale helseføretaka skal, i samråd med Helsedirektoratet, vurdere konkrete tiltak for å betre samhandlinga mellom Private ideelle har ein forholdsvis høg del timar, og her utpeikar Haraldsplass og HSR seg med høgare del enn eigne føretak, både når det gjeld passert tentativ tid og passert datofastsett tid. Det nasjonale pakkeforløpet for hjerneslag er ikkje ferdigstilt frå Helsedirektoratet. Helsedirektoratet leiar dette arbeidet, og har informert om at pakkeforløpa skal vere ferdig utarbeida og klare for å bli implementert innan utgangen av Arbeidet har vore forsinka. Eigar Helse Vest har delteke i dette arbeidet, og Helse Sør Øst levert tilbakemelding til Helse og omsorgsdepartementet i juni 2017 på vegner av dei fire regionane. 8

9 sjukehusa og private avtalepartar. Tiltaka skal òg inkludere private med godkjenning gjennom ordninga fritt behandlingsval, særleg der det er vesentlege forskjellar i kapasitetsutnyttinga mellom ulike institusjonar, og der tilgjengelegheita derfor kan betrast gjennom å utnytte desse forskjellane. Ein skal kartlegge og analysere årsakene til at samhandlinga ikkje er tilfredsstillande, som grunnlag for å vurdere tiltaka. Helse Sør Øst RHF leiar arbeidet. Forslag til tiltak skal leggast fram for departementet innan 1. juni 2017 Dei regionale helseføretaka, under leiing av Helse Sør Øst RHF og i samarbeid med Helsedirektoratet, skal i løpet av første halvår 2017 gjennomføre ein informasjonskampanje for å gi pasientar og helsepersonell betre kjennskap til pasientrådgivarar og nettsida Velg behandlingssted. Komm.avd. Helse Vest har saman med dei andre regionale helseføretaka og Helsedirektoratet gjennomført ein informasjonskampanje for å auke pasientar og helsepersonell sitt kjennskap til pasientrådgivarar og nettsida «Velg behandlingssted». Kampanjen som i hovudsak var i sosiale medium, pågikk i omlag to veker frå 19. mai. Helse Vest koordinerte i tillegg ei nasjonal befolkingsundersøking, som målte kjennskapen før og etter informasjonskampanjen. Etter informasjonskampanjen oppgir 84 prosent at dei er klar 9

10 over at dei har rett til fritt behandlingsvalg. Dette er ei auke på 5 prosentpoeng frå nullpunkt undersøkinga. 54 prosent oppgir at dei kjenner til at dei kan gå inn på nettsida Helsenorge.no/velg behandlingssted og få oversikt over kva offentlege sjukehus og private behandlingsstader ein som pasient har rett til å velje mellom, samt sjekke ventetider og annan informasjon om dei ulike behandlingsstadene. Dette er ei auke på 12 prosentpoeng frå nullpunkt undersøkinga. 17 prosent oppgir at dei kjenner til at dei kan ringje ein pasientrådgivar på telefonnummer 800HELSE ( ) for å få informasjon om ordninga «velg behandlingssted», informasjon om ventetider til ulike behandlingsstader, eller hjelp til å velgje behandlingsstad. Dette er ei auke på 3 prosentpoeng frå nullpunkt undersøkinga. Informasjonskampanjen hadde eit budsjett på til saman kroner, kor Helse Vest bidrog med kroner. Helse Vest RHF skal i 2017 gi styringsmessig prioritet til dette: Oppfølging av forskjellar i kapasitetsutnytting og effektivitet på tvers av sjukehus målt ved hjelp av følgjande indikatorar: o Prosentdel og tal på pasientkontaktar, for nytilviste og pasientar i PO/ ØK/Analyse samarbeider om detter (vanskeleg å estimere % del) Oppfølging av disse indikatorane er operasjonalisert gjennom styringsdialogen med sjukehusa og som ein del av «alle møter» programmet. Følgjande er rapportert av helseføretaka i Helse Vest: Helse Bergen Nasjonale indikatorar er ikkje klare. Helse Førde Helse Førde har identifisert svake område og jobbar med tiltak, 10

11 eit forløp, der planlagd dato er passert på rapporteringstidspunkt et. o o o o Prosentdel pasientar som ein har vurdert at ikkje har behov for helsehjelp i spesialisthelsetenesta. Prosentdel nytilviste i spesialisthelsetenesta, sett opp mot det totale talet på polikliniske konsultasjonar innanfor fagområdet. Prosentdel kontrollar i spesialisthelsetenesta, sett opp mot det totale talet på polikliniske konsultasjonar innanfor fagområdet. Prosentdel polikliniske konsultasjonar der aktivitet blir utført utanfor fast behandlingsstad. og utviklar «Helseatlas», som skal gje datagrunnlag for å analysere og få kunnskap for variasjonar i bruk av helsetenester. Det har no gjeve konsesjon frå Datatilsynet for innhenting NPR data. Føretaket skårar høgt på målingar nasjonale kvalitetsindikatorar, og bidreg i nasjonalt og regionalt arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorar for måling og kvalitetsutvikling. Ein controllar har fått i oppdrag å jobbe fram fleire indikatorar, og det er viktig å finne måtar å få til ei endring for å redusere variasjonen, ikkje berre framskaffe tal. Helse Fonna Prosentdel og tal på pasientkontaktar, for nytilviste og pasientar i eit forløp, der planlagd dato er passert på rapporteringstidspunktet = 11% Prosentdel pasientar som ein har vurdert at ikkje har behov for helsehjelp i spesialisthelsetenesta = 9% frå Prosentdel nytilviste i spesialisthelsetenesta, sett opp mot det totale talet på polikliniske konsultasjonar innanfor fagområdet. = 17% frå Prosentdel kontrollar i spesialisthelsetenesta, sett opp mot det totale talet på polikliniske konsultasjonar innanfor fagområdet = 20% frå Dei regionale helseføretaka skal i oppfølgingsmøte i 2017 rapportere særskilt om utviklinga i desse indikatorane innan psykisk helsevern, Det er i føretaket utarbeidd styringsrapportar som synar følgjande indikatorar: Fristbrot, både for dei ventande og dei behandla. Ventetider, både for dei ventande og dei behandla. Tildeling av timar i første brev utan tentative listar. 11

12 ortopedi, hjartesjukdom, plastikkirurgi, augesjukdomar og øyre nase hals sjukdomar, der det er teke omsyn til eventuelle forskjellar i kor relevant den enkelte indikatoren er for ulike fagområde. Oppfølging av systematiske samanlikningar mellom sjukehus av dagbehandling for behandlingar/ pasientgrupper og gjennomsnittleg liggetid for dei prosedyrane/pasientforløp a som dei regionale helseføretaka har peikt på i rapporten til departementet av 25. november Tildeling av kontrolltimar innan to døgn etter første time. Prosentvis ny tilviste i forhold til kontrolltimar. Tid for vurdering av tilvising. Del pasientar som ikkje møter på poliklinikk. Del replanlegging; der årsaka er føretaket. Indikatorane blir følgt og diskutert kvar månad i rapporteringsmøter mellom klinikkdirektør, seksjonsleiarar, funksjonsleiarar og seksjonssekretærar. Flaskehalsar blir identifisert og seksjonar vert samanlikna. Tiltak som har vore sett i verk for å få betre kontroll er innføring av avansert oppgåveplanlegging, timebøker, tverrfaglege samhandlingsmøter, oppgåvegliding og ein gjennomgang av kva slags kontrollar som er nødvendige innan fagområda. Helse Stavanger Tentativ time passert: Nytilviste pasientar får nesten alltid tildelt time, og det gis berre unntaksvis tentativ time. Dei som kommer på lista over tentativ time gjelder derfor nesten utelukkande pasientar som skal tilbake til sjukehuset til kontroll stort sett langt fram i tid til døme om 6 månadar, ett år, to år. Planleggingshorisonten for poliklinikken er fleire stader ikkje så lang, så det blir satt opp en tentativ time. Kapasiteten på fleire poliklinikkar er utilstrekkeleg, og ein greier ikkje å gi pasienten time innan det tentative tidspunkt. I løpet av våren har det blitt gjort eit betydelig ryddearbeid i desse listene. Det var mykje feilregistreringer og manglande oppdatering spesielt i den gruppa som hadde passert tentativ time med fleire år. Ryddearbeidet er nå avslutta, og det er 12

13 gjennomført opplæring for å ivareta behovet for å sikre korrekt registrering og kontroll. Dei som nå gjenstår er derfor vesentlig pasientar som skulle ha vore inne til kontroll og fortsatt venter på time. Dei fagområda som har størst utfordringar i forhold til ventetid på kontroller er: med. gastro, lunge, endokrinologi/diabetes, klinisk immunologi, auge (ortoptist), ØNH og hud. Avdelingane har kontinuerlig gjennomgang av sine ventelister for å sikre at dei som treng det mest får time innan rimeleg/forsvarleg tid. Vidare blir det arbeidd det kontinuerleg med å effektivisere poliklinikkdrifta og auke kapasiteten. Datofastsatt time passert: Dette er pasientar som har fått ein poliklinisk time, men som ikkje har blitt avslutta i journalsystemet. Dette kan vere fordi dei ikkje har møtt utan at det er registrert eller fordi konsultasjonen ikkje har blitt avslutta. I begge tilfelle er det altså ikkje registrert korrekt, og det har blitt gjort ein betydelig ryddejobb og opplæring på dei avdelingane som hadde denne praksis med feilregistrering. Det er pt framleis 190 igjen, men dette problemet er i praksis løyst, og det vil bli køyrt kontrollrapporter for å sikre fortsatt korrekt registrering. Føretaket har ikkje klart å finne data på dei øvre indikatorane, og kan følgeleg ikkje rapportere direkte på desse. Føretaket arbeider midlertidig kontinuerleg med å forbetre kapasitetsutnyttinga og effektiviteten. BUP: Det er gjennomgang i klinikken på forskjellar innan psykisk helsevern barn og unge når det gjeld diagnoseprofil, tiltak pr. 13

14 diagnosar, avslagsprosent og ventetider per eining. Analysen viser at det ikkje er store forskjellar på tal tiltak per diagnose, men saker der det er få tiltak eller avslag, kan sjå ut til å variere ut frå dialogen med respektive kommunar og dei kommunale tenestetilboda. Dei regionale helseføretaka skal under leiing av Helse Midt Norge RHF og i samarbeid med Helsedirektoratet innan medio oktober 2017 gjere følgjande: Utføre analysar for å måle effektivitet og kapasitetsutnytting for poliklinisk aktivitet som koplar saman aktivitetsdata, HR data og data for kostnad på pasientnivå (KPP), med sikte på å utvikle indikatorar. Arbeide vidare med dei 5 indikatorane som blei foreslåtte i 2016, både for å sikre datakvalitet og ØK/Analyse koordinerer (vanskeleg å estimere % del) VOP: Poliklinikkane er sjølve svært opptekne av å redusere variasjon som ikkje er faglig grunna, og å utnytte eigen kapasitet best mogleg. Dei arrangerer derfor felles flaggdagar to gonger i året, og nå neste gang i juni. Temaet for fagdagen i juni er lengda av behandling og avslutningar med tanke på å auke kapasiteten på inntak i poliklinikkane. Dette arbeidet vert realisert gjennom den nasjonale arbeidsgruppa «Arbeidsgruppe for indikatorer og metode» (AIM), i fellesskap med dei andre RHF a, Helsedirektoratet og NPR. Rapporten for 2017 vil bli levert til HOD ultimo oktober Styringsindikatorane nemnt i kulepunkt to, og som utgreiast per i dag, er: Nytilviste Avviste Kontrollar Ambulant verksemd Passert planlagd tid Desse indikatorane er publisert på Helsedirektoratet sine heimesider. ( 7ccf 4d bf8c507041a?e=false&vo=viewonly) 14

15 optimale definisjonar og for å innhente og vidareformidle erfaringar med bruken av indikatorane. Utføre systematiske samanlikningar av kapasitetsutnytting og effektivitet for utvalde prosedyrar/forløp med forbruk av dei same prosedyrane/forløpa på tvers av sjukehus. Det er ein føresetnad at NPR og SKDE blir involvert i dette arbeidet. Legge fram ein plan for styringsmessig oppfølging og vidare utviklingsarbeid knytt til variasjon i effektivitet og kapasitetsutnytting 2 Prioritere psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling Det skal vere høgare vekst innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn innan /ØK/Analyse (Øk 80 % Helse Vest RHF har rapportert status per første tertial til HOD. Kostnadar Alle tal under er eks. avskrivingar, pensjonar og legemiddel. Tala 15

16 somatikk på regionnivå. Distriktspsykiatriske senter og psykisk helsevern for barn og unge skal prioriterast innan psykisk helsevern. Veksten skal målast i gjennomsnittleg ventetid, kostnader (kostnader til avskrivingar, legemiddel og pensjon skal synleggjerast, men haldast utanfor), årsverk (helseføretak og "private institusjonar med oppdragsdokument") og aktivitet (polikliniske konsultasjonar). rapporterer status for tal er ikkje justert for nøytral meirverdiavgift. Kjøp frå private er inkludert i tala. Rekneskapen viser følgjande kostnadsvekst frå første tertial 2016 til første tertial 2017: o Somatikk: 0,1 prosent o PHV: 0,6 prosent o BUP: 3,7 prosent o TSB: 4,9 prosent Gjennomsnittleg ventetid Helse Vest RHF har framleis differensiert kravet til ventetider i 2017 for avvikla (behandla) pasientar på følgjande måte: o BUP: 35 dagar o TSB: 35 dagar o PHV: 40 dagar o Somatikk: 60 dagar Ventetidene fordelt på fagområde er følgjande for første tertial 2017: o Somatikk: 60 dagar o PHV: 41 dagar o BUP: 44 dagar o TSB: 30 dagar (Kjelde NPR) Årsverk Tala for årsverk fordelt på tenesteområde inneheld berre tilsette i Helse Vest sine eigne føretak. I tillegg kjem tilsette i private institusjonar som leverer tenester til spesialisthelsetenesta i Helse Vest sitt opptaksområde. Årsverkstal for dei private institusjonane blir publisert årleg av SSB. Tala for

17 vil slik sett ikkje vere klare før juni Tala for spesielt PHV og TSB er dermed ikkje samanliknbare med somatikk slik dei no er presentert: o Somatikk: 1,6 prosent o PHV: 0,2 prosent o BUP: 6,0 prosent o TSB: 4,1 prosent (Kjelde er RHF et sitt HR system) Poliklinisk aktivitet Tala under viser all poliklinisk aktivitet i første tertial 2017 samanlikna med første tertial o Somatikk: 1,5 prosent o PHV: 7,1 prosent o BUP: 8,4 prosent o TSB: 13,4 prosent Kjelde: NPR Det er framleis krav til HF a i styringsdokumentet for 2017 om å innrette verksemda etter «den gylne regel». RHF et følgjer opp HF a når det gjeld utviklinga for dette. Oppsummert Målt ved gjennomsnittlig ventetid: Ventetidene er lågare for TSB, BUP og PHV enn for somatikk. Dei regionale måltala er også satt lågare for desse tre tenesteområda enn for somatikk. Målt ved kostnader: Det er høgare kostnadsvekst for BUP og PHV enn det er for somatikk. Målet er ikkje nådd når det gjeld TSB. Dette skuldast 17

18 større kjøp innanfor TSB i Målt ved årsverk: Det er større vekst i årsverk for BUP enn for somatikk. Det er ikkje talgrunnlag per no til å seie om dette også gjeld PHV og TSB. Målt ved aktivitet (polikliniske konsultasjonar): Det er høgare poliklinisk aktivitet i både TSB, BUP og PHV enn det er i somatikken i første tertial I samarbeid med kommunane skal talet på tvangsinnleggingar innan psykisk helsevern for vaksne per 1000 innbyggjarar reduserast i forhold til % Samtidig gjør omlegginga til ISF innan PH og TSB det vanskeleg å samanlikna aktiviteten i 2016 og 2017 innan PH og TSB. Omlegginga er med på å «blåse opp» volumet. Mellom anna blir gruppebehandling talt på annan måte i 2017, noko som i seg sjølv gir større volum. Det er ikkje mogleg å «isolere» denne effekten. HOD er kjent med problemstillinga. Den nasjonale kvalitetsindikatoren viser delen tvangsinnleggingar til døgnbehandling i psykisk helsevern for vaksne. Siste offisielle tal er for heile 2016, og viser at delen tvangsinnleggingar var på 18,4 prosent for heile Det er ein nedgang på berre 0,6 prosent samanlikna med 2015 (19,0 prosent). Dette var nest lågast i landet for heile Målt som talet tvangsinnleggingar per 1000 innbyggar over 17 år så var talet 2,3 i Dette talet er uendra frå 2015 til Helse Vest sine eigne tal viser variasjon frå månad til månad, men over tid viser tala at det går i rett retning i helseføretaka med ein reduksjon så langt i 2017 samanlikna med Dei private ideelle institusjonane er ikkje med i det regionale talgrunnlaget. 18

19 Helse Vest arbeider på fleire ulike område for å redusere bruken av tvang. Regionale tiltak som allereie er sett i gang, eller som er planlagt i 2017 er: o Regionalt e læringskurs i psykisk helsevernlova o Kompetanseheving for vedtaksansvarlege, opplæringsprogram med spesielt fokus på ny lovendring. o Dialogmøter om redusert bruk av tvang, første møte i august o Dialogmøter med Erfaringskompetanse (kompetansesenter). Arbeidet har starta. o Revidere regional plan, der frivillig behandling og auka brukarstyring vil vere sentralt. o Gjennomgang av avdelingar med mest tvangsbruk, samt setje inn tiltak for å redusere bruken av tvang på dei aktuelle avdelingane. Helse Stavanger God og fleksibel oppfølging av pasientar med alvorlege psykiske lidingar reduserer faren for tilbakefall og behovet for akutte innleggingar. FACT/ACT 1 og ettervern er modellar som ivaretek dette og er samhandlingsarena mellom kommunen og spesialisthelsetenesta. Det er etablert slike team, sjølv om litt ulikt utforma, i regi av alle DPS a i Helse Stavanger. Det er jamleg møter med Stavanger legevakt, som tilviser svært mange pasientar til akutt mottakspost. Delen tvangsinnleggingar er høg for desse pasientane. Helseføretaket vil saman med Stavanger legevakt finne tiltak som kan påverke delen tvangsinnleggingar. 1 FACT = Flexible Assertive Community Treatment. ACT = Assertive Community Treatment. 19

20 Helse Fonna Helseføretaket sin handlingsplan for redusert bruk av tvang blir årleg revidert. Fleire av tiltaka omfattar samhandling med førstelinjetenesta. Døme på dette: o Tilbakemelding påfølgande verkedag til innleggande lege om resultat av paragrafvurdering. o Faste møte mellom DPS og kommunehelsetenesta, der bruk av tvang er fast tema på agendaen. Andre tiltak: o Ambulante tenester til sårbare pasientgrupper skal vidareutviklast. o Etablering av FACT og ACT team. o Alle DPS skal ha brukarstyrte senger. o Alle DPS skal ha tilbod om ØH vurderingar i poliklinikk. o Gjennomsnittleg ventetid ved poliklinikkar skal vere innanfor Helse Vest sitt målkrav, og sikre tidleg hjelp. o Prosjekt med mål om å redusere bruk av tvungen psykisk helsevern utanfor institusjon. o Transport av psykisk sjuke. Redusert bruk av politi og tvang i psykisk helsevern. Helse Bergen Innlegging på tvang skjer via Psykiatrisk akuttmottak (PAM). Verkemiddelet for å arbeide med innleggingar i PAM er Akuttforløpet. I forløpsgruppa deltek PAM, alle DPS ane, praksiskonsulentar frå Bergen kommune og legar frå Bergen legevakt. Frå 2017 deltek også Avdeling for rusmedisin. Det er sett i gang ein gjennomgang av alle akuttfunksjonar i Bergensområdet (inklusive private) for å finne moglege alternative løysingar, som også kan bidra til å redusere talet på 20

21 tvangsinnleggingar. Registrere med mål om å redusere talet på pasientar i døgnbehandling i psykisk helsevern som har minst eitt tvangsmiddelvedtak, per 1000 innbyggjarar. 40 % Helse Førde Helse Førde har lågast del tvangsinnleggingar i Helse Vest. Helseføretaket gir råd og rettleiing til fastlegar og legevakt frå vakthavande lege ved vurdering av tvangsinnlegging. I samband med endringar i Lov om psykisk helsevern i 2017 vil Helse Førde gjennomføre internopplæring av alle behandlarar, og vurdere opplæringstiltak ut mot kommunane. Den nasjonale kvalitetsindikatoren viser delen pasientar over 16 år i institusjon for døgnbehandling i psykisk helsevern for vaksne, med registrerte tvangsmiddelvedtak. Siste offisielle tal er for heile 2016, og viser at delen pasientar med minst eit tvangsmiddelvedtak var på 8,5 prosent for heile Helse Vest hadde med dette den høgaste delen tvangsmiddelvedtak i Det er store forskjellar mellom helseføretaka, der Helse Førde har den lågaste delen med 5,4 prosent og Helse Bergen den høgaste med 10,3 prosent. Målt per 1000 innbyggar hadde Helse Vest nær 0,6 pasientar med minst eitt tvangsmiddelvedtak både i 2015 og 2016 (0,58 og 0,56). Helse Vest har laga regionale rutinar for registrering av tvangsmiddel. Tala for bruk av tvangsmiddel vil frå september bli tilgjengeleg i styringsportalen slik at helseføretaka aktivt kan følgje med på eigne tal. Styret i Helse Vest vil og få oversikt over desse tala, slik at dei kan følgje utviklinga. Helseføretaka har etablert kontakt med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innan psykisk helsevern, med mål om å gjennomføre dialogmøter for å redusere tvangsbruken. Helse Stavanger 21

22 Helseføretaket har over fleire år jobba med ei rekke tiltak for å redusere talet på tvangsmiddelvedtak på pasientar i døgnbehandling psykisk helsevern. Offisielle tal frå siste tre år viser ein jamn nedgang i talet tvangsmiddelvedtak, og dermed effekt av tiltaka. Det er også etablert eit eiget kvalitetsforbetringsprosjekt på området som tar i bruk tiltak, utvikla ved Lovisenberg Diakonale sjukehus, og som har vist effekt. Helse Fonna Konkrete tiltak retta inn mot redusert bruk av tvangsmiddel i helseføretaket sin handlingsplan er: 1. Medarbeidarane har tilfredsstillande kompetanse til å førebyggje bruk av tvang. o Alle tilsette i klinisk verksemd skal innan fastsett tid gjennomgå TERMA opplæring (terapeutisk mestring av vald). o Alle einingar som forvaltar bruk av tvang skal ha og følgje rutinar for å gjennomgå eigen tvangsbruk og for å vurdere alternativ til bruk av tvang. 2. Medarbeidarane har tilfredstillande kompetanse i å sikre korrekt bruk av tvang. o Alle seksjonar skal årleg gjennomføre internundervisning om psykisk helsevernloven inklusive presentasjon og drøfting av etiske refleksjonar knytt til bruk av tvang. o På klinikknivå skal det årleg gjennomførast eigen samling for vedtaksansvarlege spesialistar, LIS legar og psykologar i spesialisering, der fokus vil være bruk av tvang i psykisk helsevern inklusive etiske refleksjonar knytt til dette. 3. Tal episodar med bruk av tvangsmiddel blir redusert årleg med 10 %. 22

23 Det er også sett i gang eigne prosjekt knytt til redusert bruk av tvang ved akuttpostar. Helse Bergen Tvangstiltaka blir først og fremst gjennomført ved sengepostar i Psykiatrisk klinikk. Frå 2015 har klinikken arbeidd systematisk med tvangsreduserande tiltak. Nokre eksempel er: o Systematisk kartlegging av alle tiltak ( tid på døgnet, kven var på vakt, kven fatta vedtak osv.) o Forbetring av prosedyrar, mellom anna opplegg for gjennomgang av tvangstiltak i etterkant både for pasient og tilsette. o Tvang som tema i all opplæring o Prosjekt på alle postar med tvangsreduksjon som mål. Registrere og sikre færrast mogleg avbrot i døgnbehandling med tverrfagleg spesialisert rusbehandling. 10 % Helse Førde Som ein del av prosjektet «Pasientens helseteneste» blir det sett i verk prosjekt i akuttpost med mål om å redusere bruk av tvangsmiddel gjennom forbetringsarbeid. Mandat for prosjektet er under utarbeiding, og blir sett i gang hausten Tiltak som er sett i verk: o Opplæring i Lov om psykisk helsevern for tilsette o Kurs i Terapeutisk mestring av vald (TERMA) for tilsette og vikarar, og opplæring i TERMA av sommarvikarar. o Trening i TERMA månadleg. Dei offisielle tala er for heile Det er stor usikkerheit ved datamaterialet grunna manglande rapporterte opplysningar. Tala viser likevel at Helse Vest hadde høgast del avbrot i landet i 2016 med 18,9 prosent. Manglande rapporterte opplysningar skuldast at registreringsystemet for avbrot i døgnbehandling så langt ikkje er gjort 23

24 tilgjengeleg for helseføretaka i Helse Vest. Helseføretaka har dermed ikkje god nok oversikt for tal pasientar som har avbrote behandlinga, eller som har ikkje planlagte utskrivingar. Helseføretaka må registrere manuelt ettersom dei ikkje kan hente tal ut frå DIPS. Helse Vest RHF arbeidar med å få klarhet i årsaker til dette. Mogleg årsak kan vere manglande funksjonalitet i DIPS for registrering og / eller for å hente ut rapporterte data. Det blir arbeidd med ulike tiltak i helseføretaka for å sikre færrast moglege avbrot. Helse Stavanger Det er ulike tiltak ved døgntilbod og ved poliklinikkar for å unngå avbrot av behandling. Det er i denne perioden innført interne rutinar med mål om å sikre at alle pasientar får tilbod om individuell plan (IP) etter gjeldande regelverk. Det blir laga IP og kriseplanar for den enkelte pasient ved inntak på institusjonane for å avklare korleis dei best kan følgjast opp dersom dei bryt av behandlinga. Det er etablert eit operativt Drop out team med brukartilsette. Pasientane blir gjort kjent med dette, slik at dei kan nytte teamet dersom dei vurderer å bryte av behandlinga og for å unngå lange avbrot frå behandlinga. Ved fare for eller faktiske avbrot blir kriseplan sett i verk, og det blir jobba med å få pasienten tilbake til institusjon eller fortsette ein poliklinisk kontakt. Helse Fonna 24

25 Det blir arbeidd aktivt med å unngå avbrot i døgnbehandling ved å gje god informasjon ved forvern/inntak og gjennom konkrete tiltak i pasienten sin behandlingsplan. Alle pasientar får tilbod om kriseplan. Avdelinga tek inn pasientar til reinnlegging og det blir samarbeidd tett med tilvisar/kommune. Så langt i 2017 har helseføretaket hatt eitt avbrot i døgnbehandlinga. Helse Bergen Det blir jobba på ulikt vis med å sikre færrast mogleg avbrot i døgnbehandling med tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Døme på dette: o Aktiv brukarmedverknad knytt til behandlingsplanane. o Førebuande samtalar før innlegging, for å sikra at dei har best mogleg føresetnader for å vera førebudde på kva som forventast av dei under behandlingsopphaldet. Andre oppgåver i 2017 Helse Vest RHF skal utarbeide samarbeidsavtalar som omfattar kommunale helsetenester, kommunalt og statleg barnevern og psykisk helsevern for barn og unge 70 % Helse Førde Det blir arbeidd med problemstillinga med vekt på samanhangande pasientforløp mellom avrusing, stabilisering og seinare rehabilitering. Det blir også arbeidd med styrka brukarmedverknad, nye husordensreglar utforma i lag med pasientane, og koordinering av tilboda i nært samarbeid med kommunane og resten av psykisk helsevern. Helse Vest RHF har ikkje mottatt nasjonale føringar for avtalane p.t. Helse Vest RHF har gitt styringskrav til helseføretaka om å utarbeide slike avtalar. Helse Stavanger Helseføretaket har saman med BUF etat starta arbeidet med å 25

26 som sikrar god og lett tilgjengeleg helsehjelp for barn og unge på barnevernsinstitusjonar, poliklinisk og ambulant, samt rettleiing til tilsette ved institusjonane. Helsedirektoratet og BUFdir skal utarbeide nasjonale føringar for innhald i avtalane. reforhandle avtalane med verksemdene i opptaksområdet, og eventuelt område ein ønskjer å utvikle. Det er mellom anna ønskje om meir ambulant verksemd frå BUP sin side til tiltaka som BUF etat er ansvarleg for. Vidare er det ønskje om å etablere eiget samarbeid med kommunalt barnevern om unge rusmisbrukarar, spesielt med tanke på barn som veks opp i fleir generasjon problemfamiliar. I fleire studiar er det vist at debut for alvorleg ruslidingar har eit gjennomsnitt på mellom 11 og 13 år. Ytterlegare samarbeid med kommunale helsetenester er lagt til delavtale 2 a, med klare forventingar til kommune og spesialisthelseteneste innanfor psykisk helsevern og ruslidingar. Helse Fonna Det er inngått overordna samarbeidsavtale med BUF etat samt lokale barnevernsinstitusjonar. Vidare er det utpeikt barnevernsansvarlege ved både BUP Stord og BUP Haugesund. Det blir gjennomført regelmessige samarbeidsmøte med kommunalt barnevern. Det er ikkje aktuelt å inkludere kommunalt barnevern i eksisterande avtalar med BUF etat. Samhandling med kommunalt barnevern må regulerast gjennom eksisterande samhandlingsavtalar med kommunane. Helse Bergen Det er etablert avtale med kommunane. Det er etablert avtale med BUF etat, og rutinar for samarbeid mellom BUP og lokalt barnevern. Det er også etablert eit arbeidsutval der alle partane er representert; BUF etat, kommune og BUP. Dette utvalet har sett i gang utarbeiding av felles trekant avtale. 26

27 Samhandlingsstyret i Helse Bergen overvaker avtalearbeidet. Det skal peikast ut ein barnevernsinstitusjon i kvar barnevernsregion som skal ha ansvar for barn og unge med behov for langvarig omsorg utanfor heimen og med særleg store psykiske hjelpebehov. Dei to første skal etablerast i Helse Vest RHF skal i 2017 førebu ein heimesjukehusmodell innan psykisk helsevern for barn og unge retta mot barn på desse institusjonane. Helse Vest RHF skal etablere ein barnevernsansvarleg i BUP i samsvar med tilrådingane frå Helsedirektoratet og Barne, ungdoms og familiedirektoratet yheter/psykisk helsehjelp tilbarn i barnevernet. Helse Førde Helse Førde har avtale med BUF etat, men har ikkje eigen avtale med kommunalt barnevern. Det er tett samarbeid mellom Psykisk helsevern for barn og unge, BUF etat og kommunalt barnevern, mellom anna gjennom konsultasjonsteam for spedog småborn. Helse Vest blir i haust invitert med i eit arbeid med Helsedirektoratet for å førebu ein heimesjukehusmodell. 70 % Helse Vest blir i haust invitert med i arbeidet med ei kortfatta beskriving av kva oppgåver barnevernsansvarleg skal ha. Helse Stavanger Akutt ambulant team og to BUP ar i helseføretaket har etablert samarbeid med BUF etat sine institusjonar. Intensjonen er at det skal vere lav terskel for kontakt. Helse Stavanger har tenkt at kontaktpersonar i dette samarbeidet kan bli definert som barnevernsansvarlege i BUP. 27

28 Direktorata har fått i oppdrag å utarbeide ei kortfatta beskriving av og rutinar for ein slik funksjon i løpet av første halvår Helse Fonna Det er utpeikt barnevernsansvarlege ved både BUP Stord og BUP Haugesund. Helse Bergen Det er oppretta barnevernsansvarleg ved alle BUP ar. Departementet utarbeider eit rammeverk med mellom anna malar for kommunale forskrifter og avtalar mellom regionale helseføretak og interesserte kommunar for å legge til rette for prøveordninga med kommunal drift av DPS, jf. avslutta høyring om saka. Rammeverket er planlagt å bli ferdigstilt i løpet av våren Det er ein føresetnad at Helse Vest RHF legg til rette for dialog og eventuelle forhandlingar med interesserte kommunar. Helse Vest RHF skal registrere utskrivingsklare pasientar innan psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert Helse Førde Det er oppretta barnevernsansvarleg ved Førde BUP, Nordfjord BUP og Sogndal BUP. Det har så langt ikkje vore aktuelt å følgje dette opp. 50 % Helse Vest RHF vil ta eit initiativ ovanfor helseføretaka hausten 2017 for å sikre betre samkjøring i løysing av dette oppdraget. Helse Stavanger 28

29 rusbehandling samt inngå samarbeidsrutinar med kommunane for å førebu utskrivingar av desse pasientane, jf. plan om innføring av betalingsplikt for kommunane tidlegast frå Helseføretaket melder at det er stor skilnad mellom kommunane når det gjeld kor mange pasientar som er registrert som utskrivingsklare og kor lenge disse har venta på kommunale tilbod. Helseføretaket registrerer månadleg talet på utskrivingsklare pasientar, varighet av ventetid og kva for kommune dei ventar på. Helseføretaket følgjer opp alle utskrivingsklare pasientar og bidrar til at det blir lagd avtalar for den enkelte pasient. Det er tatt initiativ ovanfor enkeltkommunar for å etablere hensiktsmessige samarbeidsrutinar for dei spesielt ressurskrevjande pasientane. Erfaringa er at desse pasientane ofte ventar lengst på oppfølging frå kommunane. Helseføretaket følgjer opp delavtale 2 a mellom føretak og kommunar som ein overordna plan for samhandling om behandlingsforløp frå tilvising til utskriving. Det blir gjennomført samtalar og dialog med kommunar for å sikre best mogleg planlagde utskrivingar. Det avklarast ein prosess saman med kommunar om nøyaktig bruk av PLO meldingar som kommunikasjonsverktøy ved innog utskrivingar. Helse Fonna Utskrivingsklare pasientar blir registrert ved alle einingar og samhandlingseininga følgjer opp med statistikk/rapportar som blir sendt ut i føretaket og til kommunane. Samarbeidsrutinar om utskrivingsklare pasientar blir regulert gjennom tenesteavtale for utskriving. 29

30 Helse Bergen Divisjon psykisk helsevern har etablert tenesteavtalar med kommunane (tenesteavtale 3 og 5 jf. Innan rusmedisin er det starta opp eit standardisert elektivt døgnforløp saman med Bergen kommune og private tilbydarar. I dette arbeidet inngår utarbeiding av rutinar for utskrivingsklare pasientar knytt til definisjon, samarbeid og samanhengande tenester. Desse retningslinjene kan etterkvart også gjelde andre kommunar. Alle pasientar som er lagt inn på tvang etter 10 2 og 10 3 har ein definert utskrivingsdato. Dersom det blir vurdert utskriving før tvangsvedtaket går ut, blir dette gjort i nært samarbeid med kommunen. Utskriving frå Familieambulatoriet døgnpost blir også gjort i nært samarbeid med kommunen eller andre samarbeidspartnarar og etter ein fastlagt trinnvis modell med ambulant oppfølging. Helse Førde Helse Førde har rutine for registrering av utskrivingsklare somatiske pasientar. Helseføretaket vurderer om det er nødvendig med særskilte tilpassingar i rutinar for PHV / TSB. Det blir arrangert regionvise møte mellom kommunane og det enkelte DPS for å sikre gode samarbeidsrutinar for å førebu og gjennomføre utskriving. Helse Førde har over fleire år gjennomført erfaringskonferanse saman med kommunane om utskriving i somatikken. Det skal etablerast eigen erfaringskonferanse for PHV i

31 Helse Vest RHF skal sikre at kvinner i LAR får informasjon om LAR behandling og graviditet og tilbod om nedtrapping av LARmedikament samt tilgang til gratis langtidsverkande prevensjonsmiddel i regi av LAR. 90 % Helseføretaka sikrar i hovudsak nødvendig informasjon og tilbod om nedtrapping. Helse Bergen har kome lengst når det gjeld tilbod om gratis langtidsverkande prevensjon. Det blir arbeidd med å sikre dette i Helse Stavanger og Helse Fonna. Helse Førde har svært få pasientar. Helse Stavanger Helseføretaket deltok på nasjonalt seminar i regi av Helsedirektoratet i juni 2017 om korleis ordninga med langtidsverkande prevensjonsmidlar er tenkt gjennomført. Helseføretaket har utarbeida behandlingsforløp for gravide kvinner i rus saman med kommunar, øvrige deler av TSB og Kvinne barneklinikken. I forløpet inngår det å gi god informasjon og tilbod om nedtrapping eller reduksjon av medisinering. Helse Fonna Informasjon om LAR behandling og graviditet blir gitt til alle kvinner i LAR før start av LAR behandling og ved familieplanlegging /graviditet. For brukarar som planlegg å bli gravide, eller som er blitt gravide, blir det lagt til rette for nedtrapping av LAR og tett oppfølging i svangerskapet. Familieambulatoriet følgjer opp den gravide og hennar familie under svangerskap og etter fødsel. Dei fleste kvinner i LAR får i dag tilbod om fri prevensjon gjennom ulike kommunale ordningar/prosjekt. Dette er som regel del av kommunane sitt lågterskeltilbod. Helse Fonna arbeider med å få på plass ei ordning som sikrar at alle kvinner får eit slikt tilbod. 31

32 Helse Bergen I januar 2017 blei det oppretta eit lågterskel gynekologisk tilbod ved Kvinneklinikken for kvinner i LAR i fertil alder, med gratis undersøking og tilbod om gratis langtidsverkande prevensjon. Tilbodet blir gjort kjend for alle LAR pasientane gjennom LARteam. LAR og graviditet er tema i oppfølging av LAR pasientane. Når ein LAR pasient blir gravid blir alternativa og kunnskapsgrunnlaget for desse drøfta med pasientane. Informasjon om Familieambulatoriumet blir gitt. Helse Førde Frå 2011 og fram til i dag har ein pasient i LAR i Helse Førde vore gravid. Helseføretaket har vurdert det slik at det ikkje er behov for eigen intern prosedyre eller særskilte tiltak for ei så lita pasientgruppe. Helse Vest RHF skal sørgje for at det er etablert system for komplette og kvalitetssikra data om tvang i psykisk helsevern. Innan 1. februar 2017 skal det givast tilbakemelding til departementet om når eit slikt system er på plass. Komplette og kvalitetssikra data om tvangsinnleggingar, tvangsbehandling og bruk av Alle spesialkonsulentar og ruskoordinatorer er informert om nasjonal rettleiar for gravide i LAR. Spesialkonsulentane deltek i regelmessige ansvarsgruppemøte i LAR og tek i vare problemstillingar som prevensjon og eventuell nedtrapping i LAR for desse pasientane dersom det er behov. Helse Vest har sidan 2015 hatt eit regionalt prosjekt for å sikre rett registrering av tvang. Det er laga rutinar for registrering av innleggingar og tvangsbruk. Rutinane er tatt i bruk i alle helseføretaka. Rutinane skal reviderast i tråd med ny lovendring. Alle helseføretaka har etablert rutinar for kontroll av tvangsprotokollar og vedtak i DIPS. Prosjektet er no avslutta, men arbeidet med rett registrering fortsett via ei ressursgruppe. Helse Vest RHF rapporterte til HOD innan fristen. I rapporten blei det gjort greie for dei seks forbetringsområda med tiltak som det regionale prosjektet identifiserte. 32

33 tvangsmiddel for 2016 skal leverast til NPR på det ordinære rapporteringstidspunktet, jf. krav for 2014 og 2015 i revidert oppdragsdokument Helseføretaka rapporterer til NPR på ordinære rapporteringstidspunkt. Som eit ledd i å redusere bruken av tvang skal Helse Vest RHF gjennomføre leiingsforankra dialogmøte med pasientar/brukarorganisasjona r om erfaringar med tvang i alle psykisk helseverneiningar som tek i bruk tvang. Dette skal skje i samarbeid med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. 80 % Helse Vest RHF har hatt dialog med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse. Det er etter dette oppretta ein koordinator i kvart helseføretak som er kontaktperson opp mot det nasjonale senteret. Gjennomføring av leiingsforankra dialogmøte må bli gjennomført i kvart føretak. To av helseføretaka er i gang med dette. Dei to små helseføretaka planlegg oppstart av dette. Helse Stavanger Det er etablert ein brukarreferansegruppe der leiinga i både Klinikk psykisk helsevern vaksne og Klinikk psykisk helsevern for barn, unge og TSB er representert. Gruppa har faste månadlege møte. Tvang og tvangsbruk er et jamleg tema på møta. Helse Fonna Klinikk for psykisk helsevern har eit tett samarbeid med brukarråd, og har tilsett eigne erfaringsmedarbeidarar ved alle DPS. Det er lagt opp til å bruke brukarråd og erfaringsmedarbeidarar i det vidare arbeidet med å redusere bruk av tvang. I første omgang vil det bli etablert dialogmøte opp imot klinikkens akuttposter. Dette er ein målsetning for siste del av Helse Bergen Dialog om desse problemstillingane skjer i Erfaringspanelet som består av brukarar med erfaringskompetanse frå rus og psykisk 33

34 helsevern. Erfaringspanelet møter divisjonsdirektør og klinikkdirektør med jamne mellomrom gjennom heile året. 3 Betre kvalitet og pasientsikkerhet Helse Vest RHF skal i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet etablere Stifinner'n ved Bjørgvin fengsel. Helse Vest RHF skal sørgje for at helseføretaka førebygger eventuelle uønskte tilpassingar som følgje av omlegginga av finansieringsordninga for poliklinisk psykisk helsevern og rusbehandling i 2017, og at omlegginga blir brukt som eit verkemiddel for å understøtte ønskt fagleg innretning av desse tenestene. 80 % 70 % Helse Førde Det er førebels ikkje sett i verk tiltak for å oppfylle styringskravet. Dette vil bli gjennomført haust Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen har saman med Bjørgvin fengsel utvikla ein modell og plan for «Stifinner forløpet i Bergen». Stillingar skal vere lyst ut før sommaren. For helsedelen vil dette vere lege og psykolog i delte stillingar, i tillegg til erfaringskonsulent. Det er etablert ein regional ressursgruppe for ISF, representert med alle helseføretak og alle aktuelle fagområde. Helse Vest leiar ressursgruppa og legg til rette for at helseføretaka kan ta opp problemstillingar og lære av kvarandre. Målet er å samordne praksis og diskutere eventuelle hindringar ved innføringa av ISF. Det blir arbeidd med opplæring og etablering av rutinar i helseføretaka. Det er for tidleg å si noko sikkert om omlegginga har medført vridingar i drift og endring i fagleg innretning på tenestene. Helse Fonna har meldt at det så langt ikkje ser ut til at det har blitt endring i den faglege innretninga på tenestene, men at ordninga gir ein lågare finansieringsgrad per pasientkontakt. Prosentdelen sjukehusinfeksjonar skal vere mindre enn i % Dei siste offisielle tala er frå november Prosentdelen av sjukehusinfeksjonar i Helse Vest var då 4,0 prosent. Det er ei lita auke frå mai 2016, då delen var på 3,8 prosent (lågast i landet). 34