Extrastiftelsen: Prosjekt TPDXW7 Universell utforming og svaksynte. En polulærvitenskapelig framstilling av et postdoc.arbeid

Transkript

1 Extrastiftelsen: Prosjekt TPDXW7 Universell utforming og svaksynte. En polulærvitenskapelig framstilling av et postdoc.arbeid Av førsteamanuensis PhD Jonny Nersveen, NTNU Forord Mitt arbeid med prosjektene som her er beskrevet i denne populærvitenskapelige framstillingen ville ikke blitt utført uten bidraget til Extrastiftelsen. Det startet der. Både Norge og jeg må takke Extrastiftelsen for støtten og utholdenheten når timeplanen sprakk så mye som den gjorde. Jeg visste midlertid ikke hvor komplisert dette skulle bli. Norges blindeforbund, som også har vært min arbeidsgiver i en 20 % stilling i 10,5 år, har pushet meg framover og også bidratt med økonomisk støtte i prosjektene som har hatt større eksterne kostnader. Min motivasjon til å arbeide med disse spørsmålene kommer fra Norges blindeforbund. Blindeforbundet har nok betydd mer enn det de selv er klar over, og jeg kommer til å være dem evig takknemlig. Deltasenteret, Bufdir, har vært en aktiv bestiller av oppgaver, og som følge av dette kunne lesbarhetstudiene gjennomføres. En stor takk til dem. Det startet ved at Deltasenteret fikk en henvendelse fra departmenter vedrørende hvordan trykt tekst bør se ut for å være universelt utformet. Deltasenteret videresendte spørsmålet til oss. Det begynte med en litteraturstudie og endte til slutt med verdens største lesbarhetsundersøkelse av trykt tekst for svaksynte, der både Norges blindeforbund og Deltasenteret bidro finansielt. Bare porto og trykkekostnadene alene oversteg kroner. En tredje viktig bidragsyter som også fortjener en takk er Universell (Nasjonal pådriver i høyere utdanning). Takket være dem har vi hatt økonomiske midler til å investere i kamera og filmutstyr spesialtilpasset illudering av synslidelser. Uten midlene fra Universell er det tvilsomt om vi hadde kommet så langt som vi har gjort med forskningsmetodene vi bruker og de pedagogiske teknikkene som er utviklet. Alle utdanningsinstitusjonene som underviser i universell utforming i Norge vil dra nytte av dette arbeidet. Den fjerde bidragsyteren som må takkes er Barne- og likestillingsdepartementet (BLD). Uten BLD ville ikke Norsk forskningslaboratorium for universell utforming ha oppstått på det tidspunkt det gjorde, og forskningsmetodene som vi har utviklet ikke eksistert i dag. BLD har bidratt med mange millioner kroner til utstyrsinvesteringer. Den femte bidragsyteren som må takkes er Høgskolen i Gjøvik, i dag NTNU i Gjøvik. Et stort mot skulle til for at laboratoriet skulle oppstå. Totalt har det kostet 25 millioner kroner å utvikle laboratoriet. Mitt treårige postdoc-stipend viste seg ikke å være tilstrekkelig til å komme i mål med mitt ambisiøse prosjektet. En fireårig stipendiatplan endte i forskning som har vart i deltid i 7 år. Både Extrastiftelsen og HIG har latt meg fortsette til jeg kom i mål. Det takker jeg for. Universitetslektor Kjell Are Refsvik og førsteamanuensis Emil Bakke ved Medieteknologilaboratoriet, NTNU i Gjøvik, har gitt store bidrag til utvikling av digitale filtre og bruk av filmteknologi som pedagogisk metode. Universitetslektor Eivind Arnstein Johansen, Mediteknologilaboratoriet, NTNU i Gjøvik, har vært min forskningskollega i gjennomføringen av det store forskningsprosjektet Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte. Jeg takker dem alle for betydelig bidrag.

2 Til slutt men ikke minst vil jeg takke min veileder ved psykologisk institutt, Blindern, førsteamanuensis Knut Inge Fostervold, som har bidratt innen psykologisk statistikk. Bakgrunn I 2009 og 2010 fikk vi ny diskrimineringslov (BLD 2013) og ny Byggteknisk forskrift (KMD 2010) som stilte krav til universell utforming. Allerede i 1976 fikk vi Tilgjengelighetsloven (KMD 2008) som sikret tilgang til bygninger for rullestolbrukere. Blinde og svaksynte skulle endelig få et samfunn tilrettelagt for dem også. Lover og forskrifter klarer ikke å fange detaljer, og de kan heller ikke være sementerende da det kan hindre viktig utvikling. Brukerne av lovene og forskriftene må ha kunnskap. Det er min oppfatning at denne kunnskapen ikke var og heller ikke er tilstrekkelig i dag for å kunne forme samfunnet slik at blinde og svaksynte får sin lovmessige plass. Når kompetansen mangler så overtar holdningene. Dette forskningsarbeidet er et forsøk på å gi arkitekter, designere og mediebransjen som kommuniserer med tekst mer kunnskap til å kunne forstå svaksyntes behov og derved kunne gjøre en bedre jobb. Prosjektets målsetting Prosjektets opprinnelige mål var å kartlegge betydningen av farger, kontraster og belysning for gruppene normaltseende, generell aldersrelatert transmisjonstap i øyelinsen, retinis pigmentosa, aldersrelatert macula degenerasjon og katarakt. Prosjektet skulle behandle temaene persepsjonshastighet og oppfattelsesnøyaktighet, orienteringsevne, gjenkjennelse og dybdesynet. Kartleggingen skulle brukes for å komme fram til felles anbefalinger for kontraster og belysning innen universell utforming. Ovennevnte mål krever avanserte laboratoriefasiliteter, noe som ikke fantes da prosjektet startet. Bygging av laboratorium har vært svært krevende. Utbyggingen har tatt 7 år og pågår fortsatt. Som følge av dette, ble prosjektframdriften forsinket med flere år. For å kunne fullføre prosjektet, ble den beste løsningen ansett å gjøre endringer i oppgavene. Av hensyn til prosjektets framdrift som nå var forsinket med flere år, ble det nødvendig å gjøre endringer på oppgavene slik at de kunne fullføres. Forskningen handler fortsatt om kontraster, farger og lys, men deloppgavene er mer dreid mot lesbarhet av tekst. Likevel, synssansen er den samme og det handler fortsatt om å se og forstå, der virkemidlene er farger, kontraster og lys. Prosjektet er tredelt; lesbarhet på små og store dataskjermer, lesbarhet av trykt tekst og pedagogiske metoder for at arkitekter og designere skal få egenopplevelse i hvordan det er å være svaksynt. Totalt består arbeidet av 5 prosjekter; 1) studier av lesbarhet på billettautomater og storskjermer ved Oslo S mhp. svaksynte, 2) litteraturstudium av trykt tekst for svaksynte, 3) storskalaforsøk av lesbarhet av trykt tekst for svaksynte, 4) utvikling av teknologi for bilder og film for å vise ulike varianter av svaksynthet og 5) bruk av pedagogiske metoder for å skape egenopplevelse i svaksynthet når man selv ikke er svaksynt. Det siste prosjektet innbefatter å lage filmer som visualiserer hvordan svaksynte ser. Prosjekt 4 og 5 henger sterkt sammen, da målet med prosjekt 4 er prosjekt 5. Dokumentasjonen i prosjekt 4 og 5 er derfor slått sammen i en og samme publikasjon.

3 Gjennomførte og publiserte prosjekter Undersøkelse av synsforhold ved billettautomater og informasjonstavler ved Oslo S og Jernbaneverket Publisert i NTNU Open. (Nersveen 2013b). Norges blindeforbund initierte denne studien med bakgrunn i de svaksyntes kår på jernbanestasjoner, fordi svaksynte er avhengig av kollektivtransport. Hovedstudien omfattet lesbarhet på storskjermer der informasjon om adgang og ankomst at tog formidles. I tillegg ble det gjort studier av foretrukne skjermbilder på billettautomater plassert på Oslo S og skilting på Oslo S. En testpopulasjon bestående av 13 testpersoner med varierende synslidelser ble benyttet i studien. Synslidelsene som var representert er katarakt (grå stær), retinitis pigmentosa (RP), aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD), glaukom (grønn stær) og albinisme. Storskjermene ble testet ut i sanselaboratoriet i Norsk forskningslaboratorium for universell utforming, Høgskolen i Gjøvik, under kontrollerte forhold. Dette var det aller første forskningsprosjektet som ble utført i det nye spesialbygde laboratoriet. Storskjermen som ble brukt er 56 tommer i diameter med en oppløsning på 4xHDMI og har kalibrerte farger. Studien ble gjort i laboratoriets sanselaboratorium hvor både veggfarger, lysnivåer og lysets fargetemperatur kan reguleres. 26 bilder med forskjellige variasjoner av ankomst/avgangsbilder ble vist. Eksempel på skjermbilder er vist i figur 1. Forklaringsvariablene er fonttype, fontstørrelse, luminanskontraster og leseavstand. Responsparameteren er minste fontstørrelse testpersonen kan lese uten feil. Benyttet lysnivå var 218 og 582 lux målt 0,75 meter over gulvet: Refleksjonsfaktoren på veggene var 0,60. Belysningen var diffus. Storskjermbilde nr. 1 Storskjermbilde nr. 5 Figur 1: Eksempler på skjermbilder i studien av lesbarhet på storskjermer. Variasjonen i disse skjermbildene er lysheten i bakgrunnen. Denne serien består av 3 bilder med forskjellig lyshet i bakgrunn hvor bildene som vises her er ytterpunktene i serien. Figur 2 vise resultatet for samtlige testpersoner. Venstre del av diagrammet viser resultatene ved tvungen synsavstand. Høyre del viser resultatene ved fri synsavstand. Responsparameteren er fontstørrelsen. Ved tvungen synsavstand var 218 lux horisontal belysningsstyrke benyttet. Ved fri synsavstand var 582 lux horisontal belysningsstyrke benyttet.

4 Figur 2: Testresultat for nødvendig fontstørrelse for å kunne lese feilfritt, som funksjon av 25 ulike storskjermbilder ved tvungen leseavstand å 2,5 meter og fri leseavstand. Resultatet viste at den største utfordringen svaksynte har med å lese på storskjerm, er synsavstanden. Den hadde betydelig større betydning enn kontrasten. Kun to testpersoner var i stand til å lese skjermbildene ved en låst synsavstand på 2,5 meter. Ved fri synsavstand kunne samtlige testpersoner lese samtlige skjermbilder. Forklaringen ligger ikke i forskjeller i horisontale belysningsstyrker da økt belysningsstyrke svekker kontrasten på grunn av økt mengde strølys i skjermglasset. Resultatene viste at positiv kontrast, dvs. lys tekst mot mørk bakgrunn, gir bedre lesbarhet enn negativ kontrast. Dette stemmer også med den subjektive oppfatningen hver testperson oppgir. For å lette lesbarheten ved at det skulle være enklere å følge linjen, ble det testet ut å legge tekstene i skjermbildene inn i et rutemønster. Rutemønstrene slo ikke ut i endrede lesbare fontstørrelser, men den subjektive oppfatningen blant testpersonene var at ruten virket forstyrrende og gjorde lesingen vanskeligere. Når kontrasten reduseres så krever det økt skriftstørrelse, noe som også var forventet. Denne delen av forskningsprosjektet har gitt to tydelige svar; synsavstanden for opplysningstavler er kritisk og positiv kontrast er å foretrekke framfor negativ kontrast. Svaksyntes vanskelighet med å lese på avstand må tas alvorlig. Store skjermer høyt oppe på en vegg hjelper ikke hvis man ikke kan lese på avstand. I slike tilfeller kan en liten skjerm hengende lavt nok til at man kan gå helt innpå for å lese være mer effektiv. Skjermbilder på billettautomatene ble testet på automatene som er utplassert på Oslo S. Antall testpersoner var 13, hvor synslidelsene katarakt, retinitis pigmentosa, aldersrelatert makuladegenerasjon, glaukom og albinisme var representert. Eksemplel på skjermbilder er vist i figur 3.

5 Skjermbilde nr. 1 Skjermbilde nr. 3 Figur 3: Eksempler på skjermbilder til billettautomater Testresultatene for skjermbildene viseren en helt klar trend. Mørk bakgrunn mot lyse felt hvor teksten er markert var en klar vinner. Skjermbilde 1, vist i figur 3, var en av vinnerne, mens skjermbilde 3 var en av taperne. Resultatene er vist i figur 4. Figur 4: Testresultat av lesbarhet for 10 ulike skjermbilder med varierende farger Plasseringen av billettautomatene var slik at dagslys ikke kunne speiles i skjermglasset. Det ble også gjort subjektive vurderinger av både minibankautomater og skilting ved Oslo S. Vurderingene var kun av subjektiv karakter og kun ment som en tilbakemelding til NSB og Jernbaneverket. Imidlertid ser vi at svarene støtter resultatene vi har fått på billettautomatene og storskjermene. Man foretrekker lys tekst (gul eller hvit) mot mørk bakgrunn (mørke blå eller sort). Synsavstanden til skiltene ble av mange oppfattet som problematiske. Studiene av storskjermene i laboratoriet og de øvrige studiene ved Oslo S er gjort med få testdeltakere. Det generelle inntrykket stemmer nok, men det er ikke mulig å hente ut talldata for å fastslå egnede kontraster eller synsavstander slik at ytelseskrav kan anbefales.

6 Litteraturstudium av trykt tekst for svaksynte og dyslektikere Publisert i NTNU Open. (Nersveen 2013a) Deltasenteret, Bufdir, ga Norsk forskningslaboratorium for universell utforming utfordringen med å gjøre et internasjonalt litteraturstudium for å finne svar på hva slags skrifttyper og skriftstørrelser man bør benytte for at trykt tekst skal bli universelt utformet. Ønsket var å studere de siste fem års resultater. Det viste seg imidlertid at det knapt fantes forskning på lesbarhet for svaksynte innenfor denne tidsepoken. Derfor ble søket omgjort til ikke å ha tidsbegrensninger bakover. Dette var et riktig valg fordi en av de mer brukte skrifttypene den dag i dag ble designet så langt tilbake som i Det er skrifttypen Times Roman. Med kraftige søkemotorer i forskningsdatabaser ble det funnet 117 artikler. Ingen av forskningsartiklene omhandlet svaksynthet generelt. De lar seg derved ikke generalisere. Det mest omfangsrike prosjektet som ble funnet omhandlet lesbarhet av trykt tekst for personer med glaukom (grønn stær). Hyppigheten av glaukom utgjør ca. 1 % av befolkningen. Man kan derfor ikke generalisere ut fra denne. Konklusjonen på studien ble at det ikke fantes forskning som lar seg generalisere til å gjelde alle svaksynte. Dette resultatet førte til ideen om et større forskningsprosjekt. Studien som ble gjort omhandlet også dyslektikere, men det er ikke en del av undertegnedes arbeid med svaksynte og omtales derfor ikke her. Forskningsprosjekt: Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte Publisert i NTNU Open. (Nersveen og Johansen 2016). Resultatet fra litteraturstudiet resulterte i at vi startet opp en større undersøkelse om lesbarhet av trykt tekst for svaksynte. Vår erfaring med laboratoriestudier er at dette er svært kostbart og at det er vanskelig å rekruttere tilstrekkelig antall testpersoner. Mange mener at man kan lære like mye av kvalitative metoder som kvantitative metoder. Kvalitative metoder foretrekkes ofte når antall testpersoner er få. Når målet er å komme fram til en tekst som så mange som mulig klarer å lese uavhengig av type synslidelse, må man telle. Kvalitative studier kan brukes hvis man har en referanse der man vet at med denne metoden så klarer f.eks. 80 % av populasjonen med synslidelser å lese teksten. Viser de kvalitative studiene at man har noe som er enda bedre enn referansen, vet man i det minste at man resultatet er over 80 %. Hvis referansen derimot mangler, er kvalitative studier vanskelig å bruke. Vi trengte derfor en metode som gir oss muligheten til å finne persentilgrenser. Vi klarte å utvikle metoden. Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte er utviklet som en hjemmetest der testpersonen vurderer lesbarheten av ulike tekster ut fra kriteriene «lett lesbar», «lesbart med litt besvær», «vanskelig, men mulig» og «ikke mulig». Totalt 50 sider med tekst er trykket opp i et hefte. Teksten er splittet opp med 10 forskjellige skrifttyper, 10 forskjellige kontraster likt fordelt på negative og positive kontraster samt 5 forskjellige skriftstørrelser. Skrifttypene inneholder både fet skrift, normalskrift og skrift med og uten seriffer. I tillegg oppgir testpersonene sin respektive synslidelse og anvendt hjelpemiddel. Utvalgskriteriet er at man er svaksynt, er over 18 år, og at man ikke bruker hjelpemidler som lesetv eller annen teknikk som omformer teksten. Ekstra belysning, briller, lupe og lupelampe var tillatt.

7 Prosentuell akseptabelhet 5000 personer fra blindeforbundets medlemsmasse ble tilskrevet, hvor 830 svarte. Den statistiske analysen er derfor basert på tall. Dette er verdens største lesbarhetsundersøkelse av trykt tekst for svaksynte. Responsvariabelen med verdiene «lett lesbart» og «lesbart med litt besvær» omdannes til verdiene «akseptabelt» mens «vanskelig, men mulig» og «ikke mulig» omdannes til verdien «uakseptabelt. På denne måten er det mulig å måle prosentuell akseptabelhet basert på testpopulasjonen og derved finne persentilgrensene. Trykkebransjen definerer kontraster på en annen måte enn synsfysiologer gjør, fordi man må forholde seg til å trykke med trykksverte. En gråtonekontrast defineres derfor som prosentuell grad av sorthet i tekst mot prosentuelle grad av sorthet i bakgrunn. Eks.: betyr at teksten er helt sort mens bakgrunnen har samme farge som arket, tilnærmet hvit. Skriftstørrelser er forskjellig for ulike skrifttyper. Ved sammenlikning må derfor skriftstørrelsene skaleres slik at de er like store. I trykkebransjen er det vanlig å benytte bokstavhøyden i liten x i Times roman som skaleringsfaktor, noe som også er gjort her. Figur 5 viser prosentuell akseptabelhet som funksjon av skriftstørrelser og kontraster for gjennomsnittet av resultatene for alle skrifttypene. Kurvene er basert på ca gjennomsnittsverdier. X-aksen framkommer ved å ta differansen mellom prosentuell grad av sorthet i bakgrunn og tekst pt 10 pt 12 pt 14 pt 16 pt Differansen mellom prosentuell grad av sorthet i bakgrunn og tekst Figur 5: Gjennomsnittet av prosentuell akseptabelhet for alle skrifttypene, som funksjon av skriftstørrelse og kontrast Det framkommer helt tydelig at det finnes et knekkpunkt for kontrastene som er uavhengig av skriftstørrelsen. For negativ kontrast er knekkpunktet og for positiv kontrast er knekkpunktet Det finnes ulike tradisjoner for krav til persentilgrenser innen universell utforming, men 80 % tilfredshet er vanlig å bruke i Europa. Går vi inn i figur 5 og stiller krav om at prosentuell akseptabelhet skal være over 80 % så ser vi at minste skriftstørrelse kan være 12 punkt. Benyttes 12 punkt som kriterium så kan dårligste negative kontrast være og dårligste positive kontrast 0-80.

8 Skriftstørrelse i punkt Det er en sammenheng mellom skriftstørrelse og kontrast. Figur 6 viser skriftstørrelsen i punkt som funksjon av kontrasten for 80 % og 90 % akseptabelhet når alle skrifttypene slås sammen til gjennomsnitt. X-skalaen framkommer på samme måte som for figur 5. Skriftstørrelsene over 16 punkt er ekstrapolert ut fra 14 og 16 punkt-resultatene Differansen mellom prosentuell grad av sorthet i bakgrunn og tekst 90 % akseptabelhet 80 % akseptabelhet Figur 6: Skriftstørrelsen som funksjon av kontrasten for 80 % og 90 % akseptabelhet når skrifttypene er slått sammen til et gjennomsnitt Figur 6 viser helt tydelig betydningen av kontrasten og hvilke konsekvenser dårlig kontrast gir for skriftstørrelsen når persentilgrensene settes til 80 eller 90 %. Skrifttypene og deres karakteristikker er vist i tabell 1. Tabell 1: Skrifttyper og deres karakteristikker Skrifttype Normal skrift Fet skrift Seriffer Ikke seriffer Helvetica X X Tiresias X X Tiresias bold X X Scala X X Scala bold X X Scala sans X X Scala sans bold X X Verdana X X Times roman X X Frutiger X X Figur 7 viser prosentuell akseptabelhet som funksjon av skriftstørrelsen og kontrasten for hver skrifttype. X-aksen framkommer på samme måte som i figur 5. Venstre del av kurveskaren har negativ kontrast mens høyre del har positiv kontrast. Legg merke til at det ikke er så stor forskjell på de ulike skrifttypene. Kurveskarene gjelder for skriftstørrelsen 12.

9 Antall prosent av populasjonen som kunne lese med letthet eller med litt besvær Differansen mellom prosentuell grad av sorthet i bakgrunn og tekst Helvetica Tiresias Tiresias bold Scala Scala bold Scala sans Scala sans bold Verdana Times roman Frutiger Figur 7: Prosentuell akseptabelhet som funksjon av kontrasten og skrifttype for skriftstørrelsen 12 Skrifttypene med fet skrift er signifikant bedre enn med normalskrift. Skrifttyper med seriffer gir signifikant dårligere lesbarhet enn normalskrift. Forskjellene er imidlertid ikke store selv om de er signifikante. Eksempelvis skårer alle skrifttypene over 80 % akseptabelhet til og med negativ kontrast for skriftstørrelsen 12 punkt. For positiv kontrast er det noen skrifttyper som ikke kommer over 80 % persentilen ved 12 punkt skriftstørrelse. Negativ kontrast kommer bedre ut enn positiv kontrast. Denne undersøkelsen har meget stort tallmateriale. Det er også tvilsomt at noen av testpersonene har svart at lesbarheten er bedre enn virkelig opplevd lesbarhet. Testpersonene representerer en stor spredning i type synslidelser. Det er derfor ingen grunn til å betvile resultatet. Sammenliknes denne undersøkelsen med lesbarhet på skjerm, er foretrukket kontrasttype negativ kontrast. For lesbarhet på skjerm er det motsatt forutsatt at skjermen er refleksfri. Dette kan synes som et paradoks, men forklaringen er at en dataskjerm er sin egen lyskilde. Det som er lyst, lyser og kan gi blending. Den situasjonen gjelder ikke for matt papir, men kan gjelde for glanset papir grunnet speiling. Analyse av ulike pedagogiske teknikker for å forstå svaksynthet Rapport er fullført. Planlagt publisert i Uniped. Arkitektene og designerne designer vårt bygde miljø. Disse yrkesgruppene skoleres ved å erfare fenomenologisk. Når vi krever av dem at de skal designe en universelt utformet verden, så krever vi at de skal forstå hvordan svaksynte ser og forstår. Med 30 års forskererfaring i belysningsfaget og 12 års erfaring i arbeid med lys og svaksynthet så vet jeg at dette er meget vanskelig. Skal arkitektene og designerne kunne gjøre en god jobb så må vi kunne sette dem i stand til å erfare. Forutsetningene som ligger til grunn for dimensjoneringsmetodikk og standarder for lysdesign, nasjonalt og internasjonalt, fungerer ikke for svaksynte. Man kan derfor ikke bruke generell kompetanse innen lysdesign når universell utforming skal tilfredsstilles. Derfor er vi avhengige av at arkitekter og

10 designere forstår denne utfordringen og kan kjenne på egen kropp hvordan det er å være svaksynt. Man trenger å forstå konsekvensen av farge-, kontrast- og lysvalg. Arbeidet «Analyse av ulike pedagogiske teknikker for å forstå svaksynte» er en beskrivelse av erfaringene basert på eksperimenter undertegnede har gjort fra 2004 og fram til i dag. Arbeidet er basert på eksperimenter, men er ikke et forskningsarbeid. Det er å forstå som et pedagogisk utviklingsarbeid og er ansett viktig å gjennomføre for å dekke behovene nevnt over. Det er egenerfaringer med tilbakemeldinger fra både studenter og eksterne tilhørere som er drøftet i arbeidet. I pedagogisk sammenheng benyttes ofte Blooms taksonomiskala (Bloom 1956), vist i tabell 2, i forhold til hvor mye som forventes av læringsutbytte. Tabell 2: Blooms taksonomiskala Høyt nivå Taksonomi- Begrep Krav nivå 5 Vurdering Kunne bedømme noe ut fra forskjellige kriterier 4 Syntese Kunne trekke egne slutninger samt utlede abstrakte relasjoner 3 Analyse Se sammenhenger Lavt nivå 2 Anvendelse Kunne bruke kunnskap og forståelse i konkrete situasjoner 1 Kunnskap Kunne gjengi lært stoff For nivå 1 stilles ikke andre krav enn å kunne gjengi hvilken utfordring personer med ulike synslidelser har. Det bør imidlertid stilles krav om at man kan redegjøre for forskjellen i de visuelle utfordringene ved ulike synslidelser. Dette er det laveste nivået hvor det ikke forventes at man skal kunne bruke kunnskapen direkte, men i det minste være i stand til å formidle. For nivå 2 kreves kreves forståelse. Dette betyr at man kan være rådgiver selv om man ikke selv prosjekterer. For nivå 3 kreves mer forståelse. Dette kan gjelde design og arkitektur på overordnet nivå, der konsekvensen av ulike synslidelser sees i sammenheng med øvrige design eller arkitekturutfordringer, eksempelvis prosjektledere. For nivå 4 kreves å kunne abstrahere, dvs. å kunne tenke videre i problematikken og kunne beslutte ut fra nye slutninger. Dette nivået bør være et mål for utførende designere og arkitekter. Nivå 5 er det høyeste nivået og som kreves når man selv skal bedømme kvalitet ut fra forskjellige kriterier. Dette kan gjelde synspedagoger eller andre spesialister som jobber spesifikt med personer med synslidelser eller fagpersoner på høyt nivå som jobber direkte med tilrettelegging. For den prosjekterende bransje som også skal ivareta universell utforming bør absolutt laveste nivå være nivå 3, mens ønsket nivå er 4. Man bør forstå konsekvensen av sine beslutninger og sette dette inn i en større sammenheng.

11 En synslidelse kan befinne seg i det optiske systemet, på netthinna eller i synsnerven og i hjernen. Konsekvensen av synslidelsen vil variere både med alvorlighetsgraden og hva som er skadet. Det som er enklest å vise er skader i optisk system. Det som er vanskeligst å vise er skader der synets tilpasning til lysnivåer er skadet eller at persepsjonen er berørt. Ved kraftig lys vil normalt fotopigmentet melanin stenge en vesentlig del av lyset ute slik at sansecellene skjermes mot det kraftige lyset. Hvis fotopigmentet mangler, som f.eks. ved synslidelsen albinisme, er netthinna lite skjermet for kraftig lys. Det er fullt mulig å lage bilder der man viser at lyset ødelegger for kontrastene og at fargene blir blasse. Egenopplevelsen derimot er vanskelig å lage. Et friskt øye vil beskytte seg mot kraftig lys ved bleking av fotopigmentet, og vi har ingen teknikker der dette kan hindres. De forskjellige pedagogiske demonstrasjonsteknikkene som er drøftet er briller, eyetracker, bilder, øyesimulator, synkronisert film, virtual reality (VR) og linser. Brillene har glass som enten kan diffusere lyset eller generere begrenset synsfelt. Eyetracker er et måleinstrument som måler fikseringspunktet til begge øynene, slik at man kan følge øynenes bevegelser på film i etterkant. Eyetrackeren som brukes her er briller, der brilleglassene kan diffusere lyset. Fordelen med både bildene og eyetrackeren er at man ha dem på og gå rundt å utføre forskjellige aktiviteter under reelle farge-, kontrast- og lysforhold. Bilder kan brukes for å vise som stillbilde hvordan omgivelser blir seende ut. Bildene kan tas med et kamera med påmontert filter foran objektivet eller at bildet er filtrert digitalt. Ved vårt laboratorium gjør vi begge deler, og vi har utviklet både optiske og digitale filtre som kan anvendes. Øyesimulatoren er laget hos oss. I den kan man laste opp egne jpg-bilder og deretter illudere en synslidelse. Det er mulig å variere progresjonen i synslidelsen. Simulatoren har den fordelen at studenter kan generere egne bilder fra reelle prosjekter og studere hva som skjer når man illuderer ulike synslidelser. Hos studentene er simulatoren meget populær og gir dem betydelig større muligheter enn det som tidligere var mulig. I dag er studentene eiere av sine egne bilder. Før måtte de hente bilder fra litteraturen og be om tillatelse til bruken. Nå kan de ta bildene selv direkte knytte til sin oppgave og selv filtrere i ulik grad og derved kunne gjøre variasjonsanalyser. En teknikk vi har brukt i noen år er synkroniserte filmer, der den ene filmen viser et normalt syn mens den andre filmen har en illudert synslidelse. Filmsnuttene settes sammen til én film, der halve filmen viser normalen mens den andre halvdelen viser hva en synshemmet ville sett. Dermed kan forskjellen på godt syn og svekket syn bli oppfattet direkte. Denne teknikken brukes nå i filming av undervisningssituasjoner, der ekte undervisning på skoler blir filmet. Hensikten er at læreren skal få innblikk i hvilken visuell informasjon som blir borte. Teknikken er allerede utviklet og filmopptakene er allerede gjort. Det gjenstår å klippe filmen og legge på lyd. Filmproduksjonen er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk forskningslaboratorium for universell utforming og lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet. Filmene produseres av Medieteknologilaboratoriet, NTNU i Gjøvik. Virtual reality (VR) er en teknikk vi ikke har brukt i vårt laboratorium, men vi har et fagmiljø som benytter teknologien i spillteknologi. VR har vært gjennom en rivende utvikling og er i ferd med å bli meget naturtro. Fordelen med denne teknikken er at man har total kontroll på

12 hva som vises og at man får fram effekter ved dybdesynet. Ulempen er at systemet ikke klarer å fange opp skader der synet har mistet sin tilpasningsevne. Linser er en dyr måte å demonstrere på, men er i noen tilfeller enda bedre enn briller. Med briller vil man fortsatt kunne flytte blikkretningen innenfor glasset. Brilleglasset er dekoplet fra øyebevegelsene. Ved synslidelsen AMD er skarpsynet tåkete eller totalt fraværende. For å simulere denne lidelsen med briller, blokkeres ene brilleglasset totalt, mens det andre brilleglasset påføres en tåkete eller helt avstengt midtparti slik at man ikke ser med skarpsynet. Denne teknikken medfører at det stereoskopiske dybdesynet er blokkert. I tillegg kan man se utenfor avskjermingen på det brilleglasset som ikke er helt blokkert. Linser vil alltid følge øyebevegelsene og med linser på begge øynene vil man også få med seg den reelle konsekvensen for dybdesynet. I dette arbeidet er også bruk av bedøvelsesmidler for å blokkere sfinktermuskelen (Høvding mfl. 2004) som fører til pupillsammentrekningen, kommentert. Bruk av legemidler kan kun gjøres av sertifisert personale og er ikke noe man normalt kan gjennomføre på en designutdanning. Metoden er derfor kun nevnt, men ikke analysert pedagogisk. Tabell 3 viser en oversikt over de forskjellige teknikkene som er beskrevet og hvor langt på Blooms taksonomiskala det antas at det er mulig å komme. Det finnes flere hundre ulike synslidelser. De som er tatt med her er de mest utbredte. Oversikten i tabellen viser at brillene overraskende nok kommer veldig godt ut i forhold til antall type synlidelser de kan anvendes på. Virtual reality har nok større potensiale enn det som framkommer her, men det er stykke fram før produktene er av en slik art at de kan anvendes. Dette prosjektet har vært en meget lærerik prosess. For å finne egnede metoder for å skape egenopplevelser av synslidelser må det til mye fysiologisk og perseptuell kunnskap. Risikoen ved en dårlig pedagogisk metode er misforståelser. Bilder er mye i bruk for å vise kontrasttap ved synslidelser. Kontrasttap er den visuelle utfordringen, men fysiologisk kan smerter også høre med. De fleste vil prøve å unngå smerter og prøver derfor å beskytte seg, enten ved å myse eller se vekk. Dette kan gi store konsekvenser der viktig informasjon kan bli misforstått eller ikke oppfattet og der farlige situasjoner kan oppstå. Et type kunnskap som er viktig er forskjellen på synslidelsene. I et hjem kan man spesialsy løsninger for en spesifikk person eller en familie. I det offentlige rom lages en løsning alle må benytte. De fleste personene som har retinitis pigmentosa foretrekker mye lys. En person med katarakt, aldersrelatert makuladegenerasjon eller glaukom vil normalt unngå mye lys. Det som er bra for noen, kan bli meget ubehagelig for andre. Arkitekter sier ofte at om 75 % av befolkningen er fornøyd med deres bygg så er det et bra produkt. Slik kan man ikke uten videre tenke. Man må også tenke hva slags konsekvens det får for de resterende 25 %. Hvis det fører til risiko for alvorlige skader, er det vanskelig å se på løsningen som bra. Håpet er at disse pedagogiske metodene skal gi arkitektene og designerne bedre forståelse for de svaksyntes behov og derved skape et bedre universelt utformet samfunn.

13 Tabell 3: Mulig oppnåelige taksonominivåer for egenopplevelse av synslidelser Type synslidelse Taksonominivå Briller Eyetrackesimulator Bilder Øye- Synkronis Virtual Linser ert film reality Hornhinne Øyelinse Pupill Diabetes retinopati Albinisme Retinitis pigmentosa AMD Glaukom Synsfeltutfall etter hjerneskader Fargeblindhet Hvis øyedråper kan brukes til å lamme pupillmuskulatoren er det tenkelig at man kan nå nivå 4 på taksonomiskalaen. En slik teknikk kan imidlertid være etisk betenkelig, og er derfor ikke regnet inn som et alternativ. 2 Gjelder kun ved demonstrasjon av presbyopsi 3 Kun uklar øyevæske og permanente skotom nær makula kan simuleres 4 Forutsatt at glassene kan produseres for eyetrackere Oppsummering Postdoc-stipendet som Extrastiftelsen innvilget meg har ført til viktige framskritt i samfunnet. Opprettelsen av Norsk forskningslaboratorium for universell utforming er en direkte konsekvens av stipendet. Det har kostet 25 millioner kroner å bygge opp laboratoriet, og er i dag den viktigste forskningsarenaen innenfor universell utforming i NTNU og en betydelig aktør i Norden. Litteraturstudien av trykt tekst for svaksynte viste at det ikke er utført generaliserte studier av lesbarheten av trykt tekst for svaksynte. Denne oppdagelsen førte til at verdens største lesbarhetsundersøkelse av trykt tekst for svaksynte ble gjennomført. Det har allerede kommet henvendelser fra flere universiteter rundt om i verden som en respons på studien. En studie bestående av svar er et omfattende statistisk materiale. Studiene viser også paradokset at det er forskjell på å lese på skjerm og i bok når man er svaksynt. Norges blindeforbund har fått slike tilbakemeldinger fra sin medlemmer og nå er det støttet i forskning. Selv om den store lesbarhetsundersøkelsen gir et betydelig bidrag i post.doc-arbeidet kan det vise seg på sikt at det pedagogiske arbeidet kanskje er det viktigste i forhold til de svaksyntes kår. Kurver og tekniske beskrivelser gir teoretisk kunnskap, men forblir på teoriplanet. Arkitekter og designere oppgir at kunnskapen de trenger oppnås best ved at de erfarer.

14 Publisering Rapportene er alle foreløpig skrevet på norsk og med ett unntak publisert i NTNU Open. Den siste rapporten som omhandler pedagogikk vil bli publisert i Uniped. Flere av forskningsprosjektene er svært store studier hvor flere forhold er studert. Hver enkelt studie vil bli gjort om til separate internasjonale artikler og publisert i databaser med review. Referanser BLD (2013) Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). I, Bloom, B. (1956) Taxonomy of Educational Objectives.. I: Cognitive Domain. New York: McKay, 1956, Volume 1. Høvding, Bertelsen, Bek og Fagerholm (2004) Oftalmologi. Nordisk lærebok og atlas: John Grieg Grafisk AS, Bergen. KMD (2008) Samfunnsøkonomisk analyse av krav til universell utforming av undervisningsbygg: Kommunal og moderniseringsdepartementet, Norge. KMD. (2010: ) Byggteknisk forskrift (TEK 10). Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Norge., Lovdata. Nersveen, J. (2013a) Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte og dyslektikere. NTNU Open: Høgskolen i Gjøvik. Nersveen, J. (2013b) Undersøkelse av synsforhold ved billettautomater og informasjonstavler ved NSB Oslo S og Jernbaneverket. NTNU Open: Høgskolen i Gjøvik. Nersveen, J. og E. Johansen, A (2016) Lesbarhet av trykt tekst for svaksynte. NTNU Open: NTNU.