FUGLEFAUNAEN I EITERAGA, GRANE OG VEFSN KOMMUNER, ~IORDLAND, KVANTITATIVE OG KVALITATIVE

Transkript

1

2

3 K. Norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Ser FUGLEFAUNAEN I EITERAGA, GRANE OG VEFSN KOMMUNER, ~IORDLAND, KVANTITATIVE OG KVALITATIVE UNDERSØKELSER SOMMEREN 1978 Kjetil Bevanger Universitetet i Trondheim Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet Trondheim, januar 1980

4 ISBN ISSN

5 Bevanger, Kjetil ruglefaunaen i Eiteråga, Grane og Vefsn kommuner, Nordland. Kvantitative og kvalitative under-kelser sommeren K. norske Vi&nsk. Setsk. Nus. Rapport ZooZ. Ser : Vefsna. preg. terrenget. Eiteråga ligger i Grane og Vefsn kommuner og er et sidevassdrag til Fra og med der elva får navnet Eiteråga, mister området sitt uberørte Dalbotnen blir delvis oppdyrket og store snauhogster setter sitt preg på Nede i Eiterådalen dominerer gran- og blandingsskog av gran/bj@rk. Eier finnes oga& enkelte fattige myrer. sett av gneisbergarter. Grunnfjellet i nedslagsfeltet består stort Klimaet er oseanisk-suboseanisk. Ved de ornitoloqiske registreringene sommeren 1978 ble tradisjonelle metoder benyttet; linjeflatetaksering, linjetaksering og punkttaksering. p om in er ende fuglesamfunn ble kartlagt. Resultatene viser en relativt artsfattig fuglefauna rad totalt 55 arter observert. Alle antas å hekke i området. Artene representerer flere narmere omtalte fuglesamfunn. relativt liten. Klappfellefangst av smågnagere viste at smågnagerbeatanden i omradet var skogbevokste partier. Andre observasjoner viste at det var mye elg i nedslagsfeltets De foreliggende utbyggingsplanene forutsetter at det bygges en dam i Eitrrbdalsn, ca. 50 m h0y. Dette gir en innsj0 på omlag 5.5 km med et areal på 2 2,8 km. Elva nedenfor dammen blir tarrlagt. De fuglesamfunnene som primært blir utslettet ved neddemmingen er trostesubforbundet og korsnebbsubforbundet. forbindelse med nd&otr myrområder blir dessuten bekkasinforbundet berørt, og i Eitarågas næramrhder blir fo~mkallforbundet Ødelagt. PA grunn av mapasinomrddets topografi og sammensatte vegetasjonsstruktur er det blant de mest produktive områdene i ornitologisk sammenheng. I Generelt sett er området relativt artsfattig, og en neddemning vil redusere fuglelivet ytterligei re. Den hekkende fuglebastanden i øagasfnouu&&t der ut, i overveiende grad og& arter som benytter terrenget ~nii rent næringsterritoriuia. De f0rste arene etter oppdemmingen må en forvente en &mingaeffekt som fmrer til 0kning av blant annet bestanden av ender. magasinet bli svært dårlik. Etter få år vil imidlertid fuglelivet i tilknytning til Konsekvensene for fuglelivet i magasinets næromrbder er mer usikker. I ferste rekke vil arter i skogssamfunnet, som blant annet omfatter skogsfugl rammes. Oppdemmingen vil trolig fare til lokalklimatiske forandringer med felger for vegetasjon og naturmilj0 farmig. Tatalt sett vil reguleringen utvilsa medfera en merkbar forringelse av områdets ornitologiske milj0. I Kjet6Z Bevanger, Universitetet i!7?un&ezh, Det'KgZ. Norske Vidanskaber8 Setskab, Mlrseet, ZooZogiek audsling. N-7000 Trondheim.

6

7 REFERAT INNLEDNING m.la,,,,l,llll,,.l,,,,,m.iiiiin OMRADEBESKRIVELSE n.,. a, n,,..,, n,,,,,. I ~ I ~ n Beliggenhet, utstrekning, topografi og vegetasjon... 7 ~eologi.,,,,,,,,,, Lin jeflatetakseringsfeltene,,,,,,,,,,,,,,,, 14 KVANTITATIVE OG KVALITATIVE REGISTRERINGER,, 18 eto oder og materiale,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 18 esu ult at er og diskusjon,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 18 FANGST AV SMÅGNAGERE OG OBSERVASJONER AV ANDRE PATTEDYR, KRYPDYR OG AMFIBIER.,,,,, 25 REGULERINGENS VIRKNING PA FUGLEFAUNAEN,,,, 26 utbyggingsplaner,.,,,,,,,,,,,,,,,, m,,,,,, 26 ~agasinområdet,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 26 ~~rrleggingsområdene,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 27 ~vrenningsområdene,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 28 SAMMENDRAG OG KONKLUSJON,,,,,,,,,,,,,,,,,, 28 LITTERATUR,..,,,,,.,,a,,,,,.,.IIn~I...,all 30

8

9 Etter oppdrag fra NVE-Statskraftverkene, ble det sommeren 1978 foretatt kvantitative og kvalitative ornitologiske undersøkelser i ~iteråga, som er tenkt regulert i et byggetrinn I1 ved Vefsnautbyggingen. åls settingen med registreringsarbeidet har vært å skaffe tilveie bakgrunns- materiale for en verdivurdering av områdets fuglefauna og til en analyse av hvilke konsekvenser en eventuell utbygging får for denne. FØlgende personer har deltatt i feltarbeidet: Gunnar Rofstad, Odd Rygh, Per Gustav Thingstad og Geir Vie. Faglig ansvarlig er Kjetil Bevanger. Undersakelsen er i sin helhet finansiert av NVE-Statskraftverkene. Beliggenhet, utstrekning, topografi og vegetasjon Eiteråga ligger i Grane og Vefsn kommuner i Nordland fylke (Fig. 1) O ( ' N og 13 7'-13 17' 0). Den har sine sørøstligste kilder i noen fjellvatn i 'Grane kommune mellom Kvitfjellet, Langskarnasen og k ås skar tinden, ca. 800 m o. h. (Fig. 2). Til å begynne med heter den åss skar el va, men får litt lengre ned navnet Velfjordskarelva. FØrst etter å ha rent sammen med Seterbekken, får den navnet Eiteråga. Seterbekken, som renner inn fra SS0, kommer fra et område ca. 16 km lengre sør, på grensa mellom Grane og Vefsn kommuner. gjennom et flatt og myrlendt terreng. Den renner til å begynne med En rekke mindre vatn gjør dette partiet velegnet for vannfugl. Fra og med der "~iteråga" starter, mister området sitt uberørte preg. Dalbotnen blir delvis oppdyrket, spesielt i de bredeste partiene og store snauhogstflater setter sitt preg på terrenget (Fig. 3). i dalsider er skogkledt opp til knapt 400 m 0.h. Begge HØyere oppe dominerer grunnfjellet, men ovenfor "fleinberget" blir vegetasjonsdekket igjen noe utviklet, særlig på de flatere alpine områdene, omlag 600 m 0.h.

10 Figur 1. Oversikt over ~iteråvassdraget.

11 Figur 2. Detaljkart over med linjeflatetakseringsfeltene (El og E2) inntegnet (jfr. tabell 1).

12 bjørk. Nede i ~iterådalen dominerer gran- og blandingsskog av gran/ Best utviklet er den på flatene ved elva omtrent midt oppe i dalen. Her finnes også enkelte,fattige myrer. Elva renner stort sett i småstryk, men har et roligere parti noen kilometer ovenfor Øvrefossen (~ig. 4). Herfra blir dalen trangere og får et villere preg Ør den flater ut ned mot Vefsna. Disse nedre partiene er vanskelig tilgjengelig og representerer potensielle hekkebiotoper for klippehekkende rovfugl (Fig. 5). Like nedenfor Øvrefossen munner SkjØrlægdelva. Denne har sitt utspring i fjelltraktene vest for ~iteråga (Vestfjella, Storvassfjellet og Vestmannen). Dalen som egentlig er delt i to med Fjellskarelva i nordvest og Storvasselva i sør, omfatter et stort spekter landskapsele- menter, samtidig som den er lite påvirket av menneskelige inngrep. nederste par km preges av bratte skogslier. nerer blandingsskog av gran og bjørk. De Her som ellers i dalen domi- Bunnvegetasjonen er i stor ut- strekning høgstaudeutforminger, men blåbær-, småbregne- og lågurttyper er representert. de sentrale delene. grunnfjell omkring. Utallige bakkemyrer går inn som et karakteristisk trekk i Fjellskarelvdalen slutter i e i stor gryte med steilt Elva flater ut i brede meandre midt i dalen der myrflater dominerer (Fig. 61, mens den lengre oppe går i mindre stryk med stille kulper innimellom. Storvasselva renner stort sett i mindre stryk opp til Storvatnet. En sidebekk kommer fra et lite skogstjern ved Lillevassæter. Dette området, sammen med traktene rundt Storvatnet og Klubbtjern, har høg, estetisk standard. Samlet inneholder dalen et bredt spekter landskapselementer, både typiske og mer spesielle for landsdelen. Sett under ett representerer nedslagsfeltet for SkjØrlægdelva et potensielt verneområde, ideelt som referanseområde for vitenskapelige formål og med stor rekreasjonsverdi.

13 L [L* r, Y Figur 3. Boge-b {kzai; g, -1 Figur 4. I de Ovre deler av ite er ad alen (Foto: G. Vie) har EiterAga flere rolige partier.

14 l -...'.r,.. ~ > ~ -, r,,,., 1.,d-> E "F i v-,,*;;;:$ >' 1 -; / ' v *, ; ' < f!, 'L..:;*:p.4&. 6, 2 7.,,-; y" v., 49;4 ; *;?.,,j!..b d ". L-<.,;.. C.),. -:k.. +, :l.' 1,. - Figur 5. De nedre deler av ~iterddalen har flere partier mr3 potensielle hekkebiataper far klippehakktnde rovfugl. m (Foto: K. Bevanger)

15 Figur 6. Fjellskarelvdalen har stedvis et utpreget bakkemyrlandskap. (Foto: G. Vie) Geologi Grunnfjellet i nedslagsfeltet til ~iterådalen består stort sett av gneisbergarter (glimmergneis, stedvis med skiferlinser) av injeksjonsgneiskarakter. Mot vest når en også her i eruptivbergarter av de sure typene, overveiende granitt og granodioritt av intrusiv og annen opprinnelse, i den kaledonske sone. Nærmere detaljer av berggrunnskart 1: (Myrland 1972) viser at ~iterådalen er ganske sammensatt. Nedenfor Mandalskleven preges dalbotnen av overdekker (morene, bregrus, myr etc.), mens Østsida og de høyereliggende områdene i sør, i stor utstrekning domineres av dioritt med overgang til monzodioritt. Striper med jernmalmførende epidot-hornblendeskifer, finnes på begge sider av dalen. Likedan striper av kalkspat- og dolomittmarmor samt kvartsrik gneis/kvartsitt, særlig på vestsida. For fluvialgeomorfologiske opplysninger vises til Faugli (1976).

16 Klima Nedslagsfeltet til Eiteråga ligger i et oseanisk-suboseanisk klima~mråde, med en maritimitetsgrad på mellom 50-70%. Årsnedb~ren er mellom mm og middeltemperaturen for varmeste måned ligger mellom 10-16O~ (NUB 34, 1977). Linieflatetakserinasfeltene Det ble totalt opprettet to felt (avmerket på Fig. 2 med felt- symbolene). I tabell 1 finnes Øvrige data over feltene, som forøvrig er vegetasjonskartlagt av Aune og Kjærem. Jfr. også tabell 2. Tabell 1. Data over linjeflatetakseringsfeltene i ~iterådalen E l E2 Takseringsfelt (symbol/navn) Nedre Eiteråga Øvre Eiteråga Habitat Mosaikk - Småbregnegranskog b j~rk/gran/myr Areal (ha) Form (i meter) HØyde (m 0.h.) laveste og høyeste punkt Dominant (e) eksposis jon!er) UTM-ref eranse VN1575 (start) VN1477 (slutt) W (start) Tabell 2. UtfØrte linjeflatetakseringer Antall takseringer Morgentaks. Middagstaks. Kveldstaks. Taks. periode Felt ( ) ( ) ( ) E l E2 5-3

17 Nedre ita ara ga (El) Feltet storter mallan elya og vegan (VUP53759) og felger ~iteråga nsdwcr gjsnnom relativt aterkt kultuz&dvirkst terreng (Fig. 7). Ornsaet er en gai~el elveslatte med remker etter gmle elvelap (kanaler og myrsigl (Fig. 8). V& V) hyaseit 1- vegen og dreier mt e. gen siste etrcknirqen g& gjennom en relitivt bratt Østvendt ~krhing. Vegetasjonen ar m01ltfi av dels ren lauvdag med dominans av bjørk, dels en blanding av gran og bj#k)r, samtmfrdte parti= med myr og vierkratt. bieringagraden variere^ noknb qp og fatti- med bjørk og viarrkratt veksler d tliava2enat mmllm- og ribyrtyper. Åpne utfarmingor finner ogsb. B l d t de griurrkopitypns finnes relativt store amaler mrd s i h ~ ~ e g r ~ men o g bhle, rømslyng-, fuktgranskog, blabær-fuktpoulskog, intermedirr ag rik fuktakq, låg- urt-, blåbær- og høgstaudegranskog, er representert. utforminger med høgstaudebjørkeskog og gråorskog. Dessuten rene Feltet starter p& nordaida av ben, mellam elva og vegen (VN152727) ag går over $em S ~ O V D ~ langs, &ilva, dreier astover (neste rute), g6r opp i lia get for -gen og vi&- nordover langs denne lia. Terrenget er -&la (Fig. 9). mgat kupert (kløfter, bekkefar og mindre dalsokk) Vagatanjonmeegig ligger faltet i relativt hamogan granskog (Fig. IQ), vesentlig drmrinert av sm8br~$~riagranrkczg, mn også med innslag av blåbargranskog, lhrt- QQ hqb8taucl)~randkog. I)easuten finnes mindre partier mrad ~as~~g-blakkebu:i~~k~,

18 -. -- >,L f.- k.. :.%g., o;*-s. c. m.e *-.b ', -4 c: TFm&QQijl- *;&..b b.j' P 1. B,@ Figur 7. Linjeflatetakseringsfelt El, passerer områder med relativt sterkt kulturpåvirket terreng. (Foto: G. Vie) Figuf 6. Gammelt elveløp på El. (Foto: G. Vie)

19 Figur 9. Terrenget på E2 er tildels meget kupert. (Foto: G. Vie) Figur 1". Vegetasjonsmes~i~ ~ ~ E2 q i erelativt r "hc (Foto: G. Vie) granskog.

20 KVANTITATIVE OG KVALITATIVE REGISTRERINGER Metoder og materiale Feltarbeidet er utført i juni (hekketiden) og konsentrert om vassdragets nedslagsfelt, med særlig vekt lagt på de subalpine regionene, i og omkring et eventuelt magasin. Det er også lagt vekt på å dekke dominerende vegetasjons- og naturtyper samt kartlegge eventuelle nøkkel- biotoper (jfr. Bevanger 1979 a). Det er benyttet tradisjonelle takserings- metoder; linjeflatetaksering, linjetaksering og punkttaksering (for nærmere metodisk diskusjon vises til Bevanger 1978 a). Linjeflatetakserings- feltene som gir kvantitative estimater for fuglefaunaen, ble plassert i den Øvre enden av et eventuelt magasin (jfr. s. 15). Arealmessig utgjør den naturtype som feltene er plassert i en vesentlig del av magasinet og dets, nærområder. Kombinert med linjetakseringer og kvalitative observasjoner synes det foreliggende materialet å gi et dekkende bilde av fuglefaunaen i ~ iterågas nedslagsfelt. Etter hva en vet er det tidligere ikke foretatt ornitologiske undersokelser i området, men Moksnes og Vie (1975) har undersøkt andre deler av Vefsnavassdraget. Resultater og diskusjon Resultatene fra linjeflatetakseringene og linjetakseringene er satt opp i tabellene 3-6. Den norske fuglefaunaen kan deles inn i 6 ulike samfunn på ordensnivå (Bevanger 1977 og 1979 a). I ~iterådalen er skogsamfunnet FringiZZa Bevanger 1977, dominerende, men elementer fra myr-/våtmarksamfunnet, Anthus-Tringa Bevanger 1977, er representert med arter både fra bekka- sinforbundet, hypoteucas Bevanger GaZZinago Bevanger 1979 og det lentiske forbundet, Tringa Av de to linjeflatetakseringsfeltene, har El flest myr-/ våtmarkcarter, og falgende representanter for myr-/sumpforbundet ble observert: krikkand, gluttsnipe, strandsnipe, rugde, enkeltbekkasin, heipiplerke, såerle og sivspurv. Disse 8 artene utgjør ca. 17% av de artene som foreløpig er inkludert (Bevanger 1979 a) i forbundet. indikerer også at myr-/våtmarksbiotopene Dette med korresponderende fuglesamfunn

21 T a l & 3. Resultater fra 1lnjefiatetaks.ri~sfeltene i Piterådalm. + - arten observert -dl m l 1 R~irUr mull FLalativ terri- tarr- tetthpt AvLdat terri- tur. tetthet hvlmdet tcæimr pr.& I*) +atthet *let pr- an' (I) tetthet mosanger BjØrkeflnk Red-- ffol5t Grå-t - Svartkvkt Trepipbrb JernspLV* PiyjlgL=ltips *d fhw-m=x Rødstjaf Rødstr- -lei WttiIYh Dampap Sivspurv Gråsisik -e J- Strideaige Enkd~asLi CkirtEnige *la Heipiplerke Totalt yit- tmdtorielle artsr TeMt Blitall arter abærvtrt

22 Tabell 4. Antall registreringer (relativ tetthet i %) fra linje- takseringene i blandingsskog gran/bj~rk i ~iterådalen LØvsanger BjØrkef ink åltr rost RØdstrupe råtr rost Svartkvit Rugde RØdvingetrost Trepiplerke Fuglekonge KjØttmeis Dompap Grå fluesnapper Jernspurv Haukugle Strandsnipe Granmeis Buskskvett Bokfink Sivspurv Storfugl Ringdue Fossekall Linerle Gulsanger RØdstjert Totalt Antall arter registrert Takseringstid (i minutter) Phylloscopus trochilus Fringilla montifringilla Turdus philomelos Erithacus rubecula Turdus pilaris Ficedula hypoleuca Scolopax rusticola Turdus iliacus Anthus trivialis Regulus regulus Parus major Pyrrhula pyrrhula Muscicapa striata Prunella modularis Surnia ulula Tringa hypoleucos Parus montanus Saxicola rubetra Fringilla coelebs Ernberiza schoeniclus Tetrao urogallus Colurnba palurnbus Cinclus cinclus Motacilla alba Hippolais icterina Phoenicurus phoenicurus

23 Tabell 5. Antall registreringer (relativ tetthet i %) fra linje- takseringene på hogstflater i ~iterådalen LØvsanger BjØrkefink Buskskvett Trepiplerke t ålt rost Gjerdesmett g råt rost Jernspurv RØdstrupe Fuglekonge GrØnnsisik RØdvingetrost Sivspurv Phylloscopus trochilus Fringilla montifringilla Saxicola rubetra Anthus trivialis Turdus philomelos Troglodytes troglodytes Turdus pilaris Prunella modularis Erithacus rubecula Regulus regulus Carduelis spinus Turdus iliacus Emberiza schoeniclus Totalt Antall arter observert Takseringstid (i minutter) Tabell 6. Antall registreringer (relativ tetthet i %) fra linje- takseringene i blåbærgranskog i ~iterådalen BjØrkefink Fringilla montifringilla 26 (26,2) m ålt rost Turdus philomelos 16 (16,2) RØdstrupe Erithacus rubecula 14 (14,l) wvsanger hyllo os co pus trochilus 8' (8,1) Bokfink Fringilla coelebs 8 (8,1) Fuglekonge Regulus regulus 5 (5~~1) Gråtrost Turdus pilaris 5 (5,1) Trepiplerke Anthus trivialis 4 (4,1) Rugde Scolopax rusticola 3 (3,O) Svartkvit Ficedula hypoleuca 3 (3,o) Granme i s Parus montanus 1 (1,o) Strandsnipe Tringa hypoleucos 1 (ll0) Jernspurv Prunella modularis 1 (ll0) Gjerdesmett Troglodytes troglodytes 1 (1,o) RØdstjert Phonicurus phoenicurus 1 (110) RØdvingetrost Turdus iliacus 1 (1,o) Gråsisik Acanthis flammea 1 (ll0) Totalt Antall arter observert Takseringstid i minutter

24 er dårlig utviklet eller av "fattige1' typer. artene bare representert med ca. 6%. år vi ut fra artslista, er følgende arter i forbundet registrert: Krikkand, kvinand, siland, strandsnipe, småspove, rugde, fjellvåk, heilo, rgdstilk, gluttsnipe, enkeltbekkasin, heipiplerke, såerle, sivspurv. utgjør dette ca. 35% av artsinventaret (når utbredelseskorreksjon er fore- Totalt tatt), hvilket er atskillig bedre enn hva en kan få inntrykk av bare ved å se på resultatene fra prøvefeltene. Dette tyder imidlertid på at området totalt ikke byr på spesielle produktive eller artsrike våtmarkslokaliteter noe som også støttes av inntrykket fra feltarbeidet. Myrområdene består i stor grad av fattige bakkemyrer uten spesielle ncbkkelbiotoper. ~iterågas nærområder representerer et lotisk forbund (CincZus einczus Bevanger 1979). FØlgende arter fra dette forbundet ble observert: krikkand, kvinand, siland, laksand, strandsnipe, fiskemåke og fossekall. Det betyr at forbundet er representert med bortimot 90% av artene (etter utbredelseskorreksjon). Her må imidlertid innskytes at i en enhet med så få arter vil hver art gi et prosentvis meget stort utslag. for nevnte artene er å betrakte som eurycbke og relativt nøysomme og finnes stort sett over hele landet. på ordensnivå er også vier-/krattsamfunnet, PhyZZoscopus- De 7 oven- Emberiza Bevanger 1977, representert. Arealmessig utgjør imidlertid dette en relativt beskjeden del av naturtypene i nedslagsfeltet.,g& vi ut fra artslista er ca. 50% (16) av artene på ordensnivå observert, men her må det innskytes at av disse 16 artene er det flere som også finnes i andre samf unn. Over skoggrensa er heisamfunnet, Anthus Bevanger 1977, stedvis representert, men tilsynelatende svært dårlig. Av de totalt 13 artene som foreløpig er inkludert på ordensnivå (Bevanger 1979 a), ble bare 4 observert. Ytterligere feltundersøkelser ville sannsynligvis føre til at flere av artene ble registrert. Skogsamfunnet (FringiZZa Bevanger 1977) er naturlig nok best utviklet og arealmessig dominant i selve ~iterådalen. Granskogs- og gran/l~vskogstypene, er rikelig representert. Artssammensetningen på de to linjeflatetakseringsfeltene (El og E2), viser at ingen av feltene er "homogene" granskogsfelt. Den bekrefter også at E2 er mer granskogsdominert enn El. Av de 47 artene som foreløpig er inkludert i korsnebbsubforbundet (Loxia Bevanger 1979),

25 er 9 uter oboervert p& begge feltri-, l bare fl E1 og 4 bare pa E2. I tillegg til de 47 artene i stabforbundet W r rugde og bokfink tas im. k to dominante atane, 18vBanger ag bjdrksfink, auulørar bersubiuk at spesielt El har bladszt vegetasjon =d 8elvia LØnkogedominans. 'på E2 deriimt har Be to artrnes ralatlva tetthet sunket til 14,6b og lwaangerens avledete tet-t strupe. ligwr under typiake granakogiarter rna dltrost og r8d- I alt er 20 artor ;C karmukb&iibforbun&t o bsem 34 av 64 i trostssuhforbun~t (!hr&% Bevanger 19791, en avisasiologi& enhet for laar/l@vskogsblandlng. bete indikerer at vegetasjanen 5. i store trekk er d betrakte som hlaridingsskog. Eiteradalen P& grunn av intensiv ekugedrfft fhn~s relativt store hogstflater (jfr. Fig. 3) p& ulike sukserjm6trh uteu mer eller mindre definerbare fuglegamfunn. Aviwiiologlsku crrhrter knyttet til hogstflater plasseres p& a5sociasjansniva under trostesilbforbundet (Bevanger 1979 a). Det blo foretatt linjetakseringar apeaiialt i tilknytning tfl hogstflatene (jfr. tabdl 5) ag i alt ble 13 arter observert. Av arter som m ee spesielt knyttet til grsnakogrhcqatflatar, er jernspurven. Et naturlig navn p& assosiaejmen er dedor llmks-pnnezzsr mo&zaris. H h = phiit hekkende ved funn av rair eller unger. = gjentatte absemasjaner ellm sp~iell adferd aannsynliggjlr hekking. +++ = forekormer tallrik ++ - for~kwimpr ragshasslg, men relativt fatalllg. + + for4k-r sporadisk og fata1lq - forekamar ejelden eller tilfeldig (mindre erui 3 observaajaner) Krikkand Kvinand siland Laksand Anus crecea BwluphuZa ctmgu Za Wrpa serrator Mergus mepganser Buteo lagopus FaZc0 ~ 0 ~ ~ ~ Lagopua tagopus Tetraates bonusia L~%LPUB

26 SixxFugl He ila Ruidat U k Gluttanip 1Rigde Enkaltbekkasin ~iskemdke Engdue Gjcak Haukugle ~rethpett Trepiplerke Ei~lplplerke Sgerle Linerla %jare Krik6 Ravn Fossekail G jerdeamtt Jernipurv Gullsanger Hage sange r Wvaanqer rnglekunqe Rrartkvit GrA fluernapper Buskskvett Steinskvett Wdst jert Radstrupe Bldstnipe ~rdtr~st R@dvingetrost M&ltrdsl: Gt anme l s Te trao uroga l Zus PZuviaZis apricaria Tringa totanus Tringa nebu ZariQ Tringa hypoleucos Nwnenius phaeopus Scolopax rusticoza GaZlinago gallinago Larus canus Co Zumba pa Zumbus Cuculus canorus Surnia ulula Picoides tridacty Zus Anthus triviazis Anthus pratensis MotaciZZa flaua thunbergi Motaci 2 Za a Zba Pica pica Corvus corone Corvus corax Cinclus cinclus Troglodytes trogzodytes Prunella modularis HippoZais icterina Sy Zvia borin PhyZZoscopus trochizus ReguZus regulus Ficedu la hypo Zeuca Museicapa striata Saxico Za rube tra Oenanthe oenanthe Phoenicurus phoenicums Erithaeus rubecuza Luscinia svecica Turdus pizaris Turdus iliacus lhrdus philometos Pams montanus

27 Svartmeis K jøttmeis Bokfink BjØrkefink GrØnnsisik Gråsisik Dompap Sivspurv Pams ater Parus ma jor Fringilla coe Zebs Fringilla montifringizla Cardue lis spinus Acanthis f lammea PyrrhuZa pyrrhuza Emberiza scoeniclus FANGST AV SMÅGNAGERE OG OBSERVASJONER AV ANDRE PATTEDYR, KRYPDYR OG AMFIBIER Det ble foretatt smågnagerfangst i tre ulike habitater i Eiterådalen; i de to linjeflatetakseringsfeltene for fugl og i en hogstflate. For nærmere metodisk beskrivelse vises til Bevanger (1978 b og 1979 a). Som det fremgår av tabell 7, var smågnagerbestanden i området relativt liten, og bare to arter (klatremus og markmus) ble fanget. Av Øvrige pattedyr ble spesielt elg observert. De mange registreringene tyder på en bra elgstamme i området. Det ble også funnet ekskrementer og gnagespor etter hare. ForØvrig ble det gjort en rekke observasjoner av frosk og froskeegg. Tabell 7. smågnagere fanget i 3 ulike habitater i Eiterådalen Indeks (ant. Antall ind. fanget Klatre- Mark- felle- pr. 100 Habitat Fangstperiode mus mus Totalt døgn felled~gn) F - I O ,O F - I O ,O F - I ,O

28 REGULERINGENS VIRKNING PA FUGLEFAUNAEN Utbyggingsplaner IfØlge NVE-Statskraftverkenes planer, skal det bygges en demning i ~iterådalen ca. 1 km nedenfor samløpet med Tverrelva (107 m o.h.1. Oppdemningen blir omlag 50 m (til kote 157) og fullt magasin vil gi en innsjø på ca. 5,5 km, som vil nå til Øvrefossen. Bredden på magasinet vil ligge mellom 500 og 800 m og neddemt areal ved fullt magasin vil bli 2,8 2 km. Magasinprosenten blir under 10% og en regner ikke med tapping av vann forbi dammen. tapping om vinteren. Vannstanden vil bli forsokt holdt høy om sommeren med Magasinvannet vil bli nyttet i e t kraftverk ved ~iteråga, omlag 500 m oppstrøms samløpet med Vefsna. Alternativt plan- legges kraftverket bygd ved foten av Forsjordfors i Vefsna, ca. 3,5 km nedstrams samløp med ~iteråga. Konsekvenser av kraftutbygging på fuglelivet er behandlet generelt av Bevanger (1979 a). Det neddemte arealet i Eiterådalen er vegetasjonskartlagt av Aune og Kjærem (in prep.). Dominerende vegetasjons- typer i magasinet er ulike blåbær/bregnegranskoger iblandet bjørk. partier med høgstaudegranskog og hegg-gråorskog finnes dessuten. I tilknytning til elva er det mindre områder med åpen eller skog/kratt- kledt rikmyr. Mindre De avisosiologiske enhetene som er knyttet til slik vegetasjon er i første rekke trostesubforbundet og korsnebbforbundet (jfr. s. 22 og 23). I forbindelse med de neddemte myrområdene blir bekkasinforbundet berørt (s. 18) og i ~iterågas nærområder blir fossekallforbundet Ødelagt (jfr. s. 22). På grunn av magasinets topografi og sammensatte vegetasjons- struktur er det blant de mest produktive områdene i ornitologisk sammenheng. Generelt sett er området relativt artsfattig, og en neddemming vil redusere fuglelivet ytterligere. Den hekkende fuglebestanden i magasinområdet dør ut, i overveiende grad også de artene som benytter terrenget som rent næringsterritorium (jfr. Bevanger 1979 a). Med den lave magasinprosenten som det opereres med i dette magasinet, vil området fra høyeste regulerte vannstand til laveste, fortone seg som en Ørken i biologisk sammenheng. De forste årene I

29 etter oppdemmingen må en forvente en demningseffekt som farer til Gkning av blant annet bestanden av ender: (jfr. Bevanger 1979 a). Etter få år vil imidlertid fuglelivet i tilknytning til ~agasinet bli svært dårlig. minst har dette sammenheng med at Eiteråmagasinet i ferskvannsbiologisk sammenheng antas å bli lavproduktivt på litt lengre sikt (Koksvik 1979). usikker. Konsekvensene for fuglelivet i magasinets nærområder er mer I farste rekke vil det her bli snakk om arter i skogssamfunnet (jfr. s. 22), som blant annet omfatter skogsfugl. her vil få lokalklimatiske forandringer. Ikke Det synes klart at en Når et vannreservoar etableres i et utpreget dalområde vil dette i realiteten bety at dalbunnen flyttes opp fra sitt naturlige leie til en ny nivålinje i damkronehøyde. "Dal- sidenes karakteristiske klimasoner blir dermed også forskjavet oppover og redusert i vertikalutstrekning. varme lisone, som i verste fall forsvinner. Det går i regelen hardest utover den FØlgene blir en miljøforandring for vegetasjonen, og kan føre til totale endringer i naturbildet. virkningene fullbyrdes ikke for etter et tidsrom på 10 år eller mer (Sterten 1969). Sannsynligvis vil en også kunne forvente en frysediskeffekt (jfr. Sterten 1973). Det er ikke foretatt undersøkelser som viser hvilke konsekvenser dette får for fuglelivet, men det er nærliggende å tro at forholdene for- verres. Temperaturen er blant annet bestemmende for utviklingen av insektfaunaen som for insektetende fuglearter er av avgjarende betydning. Også mange planteetende arter er avhengige av insekter, særlig som mat for ungene. Dette gjelder f. eks. våre hønsefugler (jfr. Moksnes og Vie 1977, Bevanger 1979 a og b). Men "~iteråga nedenfor magasinet må derfor ansees å få fullstendig Ødelagte ferskvannsbiotoper " (Koksvik 1979). Dette betyr at et fossekall- forbund (jfr. s. 22) blir sterkt skadelidende, og mer eller mindre fullstendig forsvinne. Indirekte vil forandringen også kunne ramme andre fuglesamfunn (på myr og skog), men effektene av dette er vanskelig og bedømme.

30 Det ble ikke foretatt undersakelser i de aktuelle avrennings- omr8dene og det henvises i den sammenheng til generelle betraktninger (Bevanger 1979 a). SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Eiteråga ligger i Grane og Vefsn kommuner og er et sidevass- drag til Vefsna. Den har sine sørøstligste kilder i noen fjellvatn i Grane kommune mellom Kvitfjellet, Langskarnasen og k ås skar tinden, ca. 870 m 0.h. Fra og med der elva får navnet ~iteråga, mister området sitt ubarørte preg. Dalbotnen blir delvis oppdyrket og store snauhogster setter sitt preg på terrenget. Begge dalsider er skogkledt opp til knapt 400 m 0.h. Nede i Eiterådalen dominerer gran- og blandingsskog av gran/ bjørk. Her finnes også enkelte fattige myrer. Grunnfjellet i nedslags- feltet består stort sett av gneisbergarter. Klimaet er oseanisk-suboseanisk. Ved de ornitologiske registreringene sommeren 1978 ble tradisjonelle metoder benyttet; linjeflatetaksering, linjetaksering og punkttaksering. Dominerende fuglesamfunn ble kartlagt. Resultatene viser en relativt artsfattig fuglefauna med totalt 55 arter observert. Alle antas å hekke i området. Artene representerer flere nærmere omtalte fuglesamfunn. Klappfellefangst av smågnagere viste at smågnagerbestanden i området var relativt liten. Andre observasjoner viste at det var mye elg i nedslagsfeltets skogbevokste partier. De foreliggende utbyggingsplanene forutsetter at det bygges en dam i Eiterådalen, ca. 50 m høy. Dette gir en innsjø på omlag 5,5 km med 2 et areal på 2,8 km. Elva nedenfor dammen blir tørrlagt. De fuglesamfunnene som primært blir utslettet ved neddemmingen er trostesubforbundet og korsnebbsubforbundet. I forbindelse med neddemte myrområder blir dessuten bekkasinforbundet berørt, og i Eiterågas nærområder blir fossekallforbundet Øde lagt.

31 på grunn av magasinområdets topografi og sammensatte vegetasjons- struktur er det blant de mest produktive områdene i ornitologisk sammenheng. Generelt sett er området relativt artsfattig, og en neddemming vil redusere fuglelivet ytterligere. Den hekkende fuglebestanden i magasinområdet dor ut, i overveiende grad også de artene som benytter terrenget som rent næringsterritorium. De Ørste årene etter oppdemmingen må en forvente en demningseffekt som fører til Økning av blant annet bestanden av ender. Etter få år vil imidlertid fuglelivet i tilknytning til magasinet bli svært dårlig. usikker. Konsekvensene for fuglelivet i magasinets nærområder er mer I første rekke vil arter i skogssamfunnet, som blant annet om- fatter skogsfug1,ramrnes. Oppdemmingen vil trolig Øre til lokalklimatiske forandringer med følger for vegetasjon og naturmiljo forøvrig. "~iteråga nedenfor magasinet må derfor ansees å få fullstendig Ødelagte ferskvannsbiotoper" (Koksvik 1979). Dette betyr at også fosse- kallforbundet blir sterkt skadelidende i den grad at det mer eller mindre vil forsvinne. Indirekte vil forandringene også kunne ramme andre fugle- samfunn (på myr og i skog), men effektene av dette er vanskelig å bedørnme. Totalt sett vil reguleringen utvilsomt medfore en merkbar for- ringelse av områdets ornitologiske miljø. av manglende data. Konsekvensene for avrenningsområdene blir ikke vurdert på grunn

32 Bevanger, K Proposal for a new classification of Norwegian bird comrnunities. Biologica2 Conservation 11: a. Fuglefaunaen i ~obbelvområdet, SØrforld og HamarØy kommuner. Kvantitative og kvalitative registreringer sommeren K. norske Vidensk. SeLsk. &s. Rapport Ser : b. Retningslinjer for ornitologiske feltmedarbeidere. DKNVS, Museet, UNIT. 53 s a. Fuglefauna og ornitologiske verneverdier i ell le mo området, Tysfjord kommune, Nordland. K. norske Vidensk. SeZsk. Mus. Rapport Ser : b. Fuglefaunaen i ru tåg as nedslagsfelt, Hattfjelldal kommune, Nordland. Ibid : Faugli, P. E Fluvialgeomorfologisk befaring i Vefsnas nedslagsfelt. KontaktutvaZget for VassdragsreguZeringer, Univ. i OsZo. Rapport 76/05: vedlegg. Koksvik, J. I Hydrografi og ferskvannsbiologi i Eiteråga, Grane og Vefsn kommuner. K. norske Vidensk. SeLsk. Mus. Rapport Ser : Moksnes, A. & G. Vie Ornitologiske underscikelser i reguleringsområdet for de planlagte Vefsna-verkene Ibid : Moksnes, A. & G. E. Vie Ornitologiske undersøkelser i de deler av Saltfjell-/Svartisområdet som blir bercirt av en eventuell kraftutbygging. Ibid : Myrland, R Velfjord. Beskrivelse til det berggrunnsgeologiske gradteigskart. I 18-1: NGU s. Naturgeografisk regioninndeling av Norden. NUB s. Sterten, A. K Vannet og det lokale klima. I Vern våre Vassdrag; en hvitbok om vann. oslo 1969, s Den lokale klimakarakteren i DagalidalfØret og Skurdalen og mulige klimaforandringer på grunn av vassdragsreguleringen. Kraftutbyggingsprosjekt Dagali, Buskerud Kraftverker. Registrering av natur- og kulturuerninteresser. Na IV - I, S

33

34