OPPDRAGSLEDER. Erik Roall Roalsø OPPRETTET AV. Erik Roall Roalsø. Utvidet miljøundersøkelse i skog ved Skei, Stjørdal kommune

Transkript

1 -14 OPPDRAG Utvidet miljøundersøkelse i skog ved Skei, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Erik Roall Roalsø OPPRETTET AV Erik Roall Roalsø DATO KUNDE Statens vegvesen Region midt. Utvidet miljøundersøkelse i skog ved Skei, Stjørdal kommune 1 (21) S w e co Professor Brochs gate 2 NO-7030 Trondheim, Norge Telefonnummer Faks S we c o No r g e A S Org.nr: Hovedkontor: Lysaker E r i k R oal l Ro al s ø Biolog/ miljørådgiver Sweco Energi Mobil erik.roalso@sweco.no

2 1. Innledning Statens vegvesen vurderer å legge om fylkesveg 42 ved Skei i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Tiltaket innebærer en ny ca. 500 meter lang vei gjennom skog. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har pålagt Statens vegvesen å kartlegge skogen, hvor den nye veien vurderes anlagt. Fylkesmannen påpeker at det er et dårlig kunnskapsgrunnlag i området (Maia Vardenær, pers. med.). Sweco Norge AS ble engasjert av Statens Vegvesen region midt for å vurdere biologiske verdier i tiltaksområdet og miljøkonsekvensene for det aktuelle tiltaket. Sweco utarbeidet i mars 2014 et notat hvor tiltaksområdet ble vurdert iht. biologiske verdier. Tiltakets konsekvenser for biologiske verdier ble også vurdert. I forbindelse med vurderingene ble det gjennomført befaring. Befaring i mars gir et begrenset grunnlag for vurdering av biologiske verdier da tidspunktet er utenfor vekst- og hekkesesong. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ønsket på grunn av dette en tilleggsundersøkelse i vekstsesong. I tillegg ønsket Stjørdal kommune at kryptogamfloraen i området ble undersøkt tilstrekkelig. Sweco Norge AS gjennomførte ny befaring i området i juni 2014, under vekst- og hekkesesong. Dette notatet er en utvidelse av biologiske vurderinger for tiltaksområdet. Kunnskapsgrunnlaget for tiltaksområdet vurderes nå som godt. 2. Utbyggingsplaner I forbindelse med reguleringsplan fv. 42, vurderer Statens vegvesen å anlegge en ca. 500 meter ny vegstrekning på fylkesveg 42 ved Skei. Målet med prosjektet er å bedre kurvatur, øke trafikksikkerheten og fremkommeligheten på veien. I forbindelsen med tiltaket må det hogges skog og sprenges i fjell. Ca. 17 daa skog og 2 daa beitemark vil bli beslaglagt i forbindelse med veietableringen. I tillegg må det hogges noe skog utenfor selve terrenginngrepet, anslagsvis 5 meter på hver side. Ca m 3 med sprengingsmasse vil bli fjernet fra området. Veiteknisk kart er vist i vedlegg Metode 3.1 Datagrunnlag Informasjon fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, egne befaringer og offentlige innsynsløsninger er brukt som vurderingsgrunnlag. Opplysninger er bl.a. hentet fra Miljødirektoratets "Naturbase", Artsdatabankens "Artskart", Miljøstatus "Miljøkart", Skog og Landskaps "Kilden" og Fylkesmannen i Nord-Trøndelags "GiNT". Egne feltundersøkelser ble gjennomført onsdag 5. mars og torsdag 12. juni Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurdering Kartlegging av verdifulle naturtyper er utført etter Miljødirektoratets Håndbok 13, samt utkast til faktaark fra Miljødirektoratets veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann (2014, veileder er under utarbeidelse). Rødlistearter blir vurdert i forhold til gjeldende rødliste for Norge (Kålås m.fl. 2010). Rødlista naturtyper (Lindegaard og Henriksen 2 (21)

3 2011) er også brukt. For vilt er DN-håndbok 11 (2000) benyttet. Verdivurderinger er gjort etter Statens vegvesens håndbok 140 (2006). Omfang av tiltakets påvirkning er utført etter Statens vegvesens håndbok 140, hvor det er benyttet en firedelt skala, intet, lite, middels og stor positiv/negativ. Konsekvensvurderingen er gjort etter Statens Vegvesens Håndbok 140 (2006), og innebærer at konsekvensen uttrykkes som en funksjon av verdien til influensområdet og tiltakets grad av påvirkning (se Figur 3-1). Figur 3-1 Utredning av konsekvens, uttrykt som funksjon av verdien til området og tiltaket sin grad av påvirkning (Statens vegvesen, 2006). 3 (21)

4 3.3 Feltregistreringer Det ble gjennomført befaring onsdag 5. mars 2014 og torsdag 12. juni. Befaring i mars ble gjennomført av biolog Erik Roalsø (Sweco). Befaring i juni ble gjennomført av biolog Erik Roalsø og biolog Terje O. Nordvik (Allskog BA). Befaringsrutene ses i Figur 3-2. Skog og nærområdene til planlagt veitrasé, planlagte tilkoblingspunkter for ny vei og eksisterende MiSfigurer (Miljøregisteringer i skog), ble vurdert i forhold til viktige naturtyper, fugl, pattedyr og rødlistearter. I mars var det barmark på befaring og det var av den grunn mulig å danne seg et bilde av miljøverdier i området til tross for at det ikke var vekst- eller hekkesesong. På befaring 12. juni var vekst- og hekkesesong godt i gang og vurderingsgrunnlaget var derfor godt. Det ble samlet inn lav- og sopprøver på befaring. 4 (21)

5 Figur 3-2 Befaringsrute 5. mars 2014 og 12. juni 2014 ved Skei. Planlagt ny veitrasé er grovt illustrert med stiplet polygon. På kart er eksisterende MiS-figurer markert med rosa polygon. Kartkilde: GeoData, GeocacheBasic, via ArcGis (21)

6 3.4 Kunnskapsstatus Statens vegvesen har selv befart området og laget et notat fra befaringen. Befaringen ble gjennomført 8. februar Formålet med befaring var å vurdere hvorvidt en kartlegging av naturmangfoldet i området var nødvendig. På befaring ble det bl.a. observert en trekkvei for rådyr. I notatet blir det konkludert med at en kartlegging er nødvendig ettersom området er stort og fordi det er sannsynlig at det kan forekomme forholdsvis store naturverdier her (Statens vegvesen 2014). Det er tidligere registrert tre MiS-figurer (Kilden) og to rødlista lavarter (Artskart) i/nær tiltaksområdet. Det finnes ingen registreringer av viktige naturtyper i tiltaksområdet eller i nærheten av tiltaksområdet (Naturbase). Det finnes ingen viltregistreringer i tiltaksområdet i Artskart eller i Naturbase. 4. Resultat 4.1 Naturgrunnlag Skogen i området er av lav til middels bonitet. Det er hovedsakelig nordøst i tiltaksområdet at lav bonitet forekommer. Her er skogen yngre (ungskog), ca år. Skogen i resten av området er produksjonsskog, ca. 120 år, med innslag av trær eldre enn 150 år. Skogstrukturen kan ses tydelig på flyfoto (Figur 4-1 og i vedlegg 2). 6 (21)

7 Figur 4-1 Flyfoto av området. Ny veitrasé er grovt illustrert med rød skravur. MiS-figurer er også illustrert (gule polygon). Kartkilde: GeoData, GeocacheBilder, via ArcGis Skogen blir høstet og det ble på befaring observert flere hogstflater i skogen (hogstflatene er også godt synlige på flyfoto). Det ble observert hogstmaskiner i skogen. Tiltaksområdet er generelt påvirket av menneskelig tilstedeværelse, hovedsakelig i form av skogbruk. Utover de store hogstflatene og nyplanting av skog er det flere steder sår i terrenget etter traktor og andre maskiner som har blitt brukt til å frakte trær ut fra området. Sør i tiltaksområdet er ny veitrasé planlagt gjennom dyrka mark (grasproduksjon). På tiltaksstrekning er terrenget kupert, og høyden varierer med ca. 30 meter. Mellom høydene går det flere søkk i terrenget. I flere av disse søkkene renner det små bekker. Berggrunnen er sentral for plantenes vekstforhold, da bergarter forvitrer i ulik grad og avgir essensielle plantenæringsstoffer. Flere bergarter kan forvitre forholdsvis lett og avgi relativt mye næring til jordsmonnet. Dette kan øke potensialet for næringskrevende arter og vegetasjonstyper. Berggrunnen i tiltaksområdet består av grønnstein og grønnskifer (NGUs berggrunnskart). Grønnstein er finkornet, inneholder mye næringsstoff og forvitrer lett. 7 (21)

8 Grønnstein gir næring til jorda og bidrar dermed til å legge grunnlag for rikere vegetasjon. I tillegg til berggrunnen, fremkommer det fra NGUs løsmassekart at det forekommer forvitringsmateriale og tynn morene i området, noe som kan gi ytterligere mineraltilgang til vegetasjon. 4.2 Statusbeskrivelse Vegetasjon, naturtyper og MiS-figurer Vegetasjonen i området varierer over relativt korte avstander og følger i stor grad terrenget. Det er flere små høyder og fuktige søkk i den sørlige delen av tiltaksområdet (sør for ungskogen). Skogen i området består hovedsakelig av gran, men det er også innslag av arter som selje, bjørk, gråor og rogn. Vegetasjonen i området består i stor grad av ordinære utforminger i granskog. Tyttebær og blåbær er vanlig og forekommer i store deler av tiltaksområdet og de nærliggende skogsområdene. Arter som skrubbær og krekling er også vanlige i de samme områdene. Bærlyngutforming er spesielt vanlig på høydedragene/rabbene i tiltaksområdet hvor det er forholdsvis tørt, godt ventilert og god lyseksponeringen. Mellom høydedragene er det flere fuktdrag/søkk. Flere av disse søkkene er svært frodige. I de fleste fuktdragene er det tydelig bevegelse av vannmasser og i noen av lokalitetene renner det små bekker. Søkkene varierer noe i lengde og bredde. Det er også varierende lysforhold i de forskjellige søkkene. Vegetasjonen i søkkene består i stor grad av vann- og fuktighetskrevende arter. De enkelte fuktdrag beskrives nærmere senere i kapittelet. Det er flere steder svært markerte vegetasjonsgrenser mellom søkk og rabber. I skogsområdene som verken faller inn under høydedrag eller søkk, forekommer arter som skogburkne, maiblom, mjødurt, engsoleie, myrfiol, firblad, tepperot, markjordbær, skogstjerne og skogstjerneblom. Noe småbregneskog og høgstaudeutforming forekommer også. Det ble bl.a. registrert tyrihjelm og skogstorkenebb. Skogbunnen er generelt artsrik til tross for noe begrenset lyseseksponering og flere av artene som forekommer på skogbunnen har noe krav til næring. Generelt i skogen, finnes det mange vindfall og mye dødt plantemateriale. I den nordlige delen av tiltaksområdet (i ungskogen) er vegetasjonen triviell og lite artsrik. Midt i tiltaksområdet, finnes det et stort hogstfelt. Feltet ligger mellom MiS-figur A og MiS-figur C (se Figur 4-1). Feltet er relativt nytt, basert på det tidlige suksesjonsstadiet. Arter som bringebær geitrams, bjørk, stormarimjelle, bringebær, skogstjerne og rogn er alle representert i det åpne feltet. Det vokser generelt mye mose på skogbunnen i hele tiltaksområdet. Mosen er hovedsakelig ordinær (etasjemose, fjærmose, bakkefrynse, o.l.). Tre MiS-figurer (Miljøregistrering i skog) er registrert i eller i nærheten av tiltaksområdet. Disse er markert som gule polygon i Figur 4-1 og markert ved bokstaver A, B og C. MiS-figur A er registrert med livsmiljø av liggende død ved og med småbregneskog som vegetasjonstype. MiS-figur A er en erstatningsbiotop for en tidligere MiS-figur (Terje Nordvik, pers. medd.). MiSfigur B er registrert med eldre lauvsuksesjon som livsmiljø og med småbregneskog som 8 (21)

9 vegetasjonstype. MiS- figur C er registrert med trær med hengelav som livsmiljø og med småbregneskog som vegetasjonstype. De største og mest utviklede fuktdragene ligger i eller i nærheten av de registrerte MiS-figurene. Like sør-vest for MiS-figur A ligger det mest artsrike fuktdraget i tiltaksområdet. Det renner ingen bekk gjennom søkket. Det ble registrert flere fuktighetskrevende urter og høystauder i søkket, bl.a. bekkeblom, mjødurt, myrhatt, skogsnelle, sumphaukeskjegg, enghumleblom, marikåpe og bukkeblad. Dette var den eneste lokaliteten i tiltaksområdet hvor artene myrhatt og bukkeblad ble registrert. Det ble observert svært mye insekter i lokaliteten. Slike områder er bl.a. viktige som oppvekstområde for storfugl. Bilder av lokaliteten ses i Figur 4-2. Like nord for MiS-figur A ligger det et stor åpent hogstfelt. Mellom MiS-figur A og hogstfeltet ligger det nok et søkk. Her er flere fuktighetskrevende arter representert. Bl.a. mjødurt, enghumleblom, bekkekarse, myrfiol og skogsnelle. I kanten rundt søkket vokser arter som skrubbær og hvitveis. 9 (21)

10 Figur 4-2 Bilder fra fuktdrag like ved MiS-figur A. Øverst til høyre: fluer på mjødurt, øverst til venstre: søkkets utforming, nede til venstre: bukkeblad, nede til høyre: myrhatt. I MiS-figur C ligger det et søkk som strekker ca. 150 meter ned mot MiS-figur B og Skeisbekken. Søkket ligger relativt dypt mellom et hogstfelt og et høydedrag. Det renner en liten bekk gjennom lokaliteten (Stormyrsbekken). Flere fuktighetskrevende arter ble registrert her, bl.a. skogburkne, myrfiol, skogstjerneblom, enghumleblom, bekkeblom, skogsnelle, mjødurt, bekkekarse og sumphaukskjegg. På sørsiden av søkket er det relativt mørkt og ventilasjonen i 10 (21)

11 området er noe begrenset. Gammel granskog skygger for skogbunnen og bidrar til å holde på fuktigheten. Blant grantrær finnes det enkelte løvtrær, bl.a. høyvokst rogn. Vest i MiS-figur C er det et relativt stort område med storbregneutforming (strutseving). Området er her noe mer ventilert og noe åpnere. Dette medfører en viss lystilgang for vegetasjonen. Bilder fra lokalitet ses i Figur 4-3. Figur 4-3 Storbregneutforming I MiS-figur C. Øst i tiltaksområdet renner Skeisbekken. Bekken krysser veien i kulvert rett sør for gården Dal. Skeisbekken renner noe meandrerende parallelt med eksisterende fylkesvei ned mot elva/bekken Skora og ut av tiltaksområdet. Langs bekkekanten dominerer gran, gråor og rogn. Det er tydelig at skogen langs bekken er påvirket av fuktighet. Kantvegetasjonen er frodig og artsrik. Det ble på befaring registrert forekomster av storbregneskog og høystaudeskog, samt flere fuktighetskrevende arter. På levende og døde trær langs bekken fantes det flere steder neverlavsamfunn. Deler av lokaliteten inngår i MiS-figur B (se Figur 4-1). Like vest for Skeisbekken hvor Stormyrbekken (bekken som renner gjennom MiS-figur C) renner mot Skeisbekken finnes det et relativt stort og åpent våtmarksområde. Basert på tilgjengelige kart og befaring antas det at Stormyrbekken og det lokale nedbørsfeltet er kilden til vannmassene. Turt, kvitveis, sumphaukskjegg, bekkeblom, myrhatt, enghumleblom, bekkekarse, strutseving og skogstjerneblom er noen av artene som vokser i den våte jorda. Området er ikke en del av tiltaksområdet. Bilder fra Skeisbekken og tilhørende områder vises i Figur 4-4. Tiltaksområdet består hovedsakelig av ordinær granskog med blåbærutforming, men den verdifulle naturtypen gammel lavlandsgranskog (kartlagt etter utkast til faktaark for naturtyper som skal brukes ved kartlegging i kartlegging i 2014) er registrert på befaring, se kart i vedlegg 2. I den gamle lavlandsgranskogen er det til dels lokaliteter som kvalifiserer som boreal kildeskog, men som antageligvis ikke er store nok i utbredelse til å kunne avgrenses som naturtypen. Utformingene forekommer bl.a. i søkk ved MiS-figur A. Utformingen forekommer også i våtmarksområdet ved Skeisbekken, men dette området ligger utenfor tiltaksområdet. 11 (21)

12 Det ble ikke registrert rødlista karplanter i tiltaksområdet eller i nærområdet. Figur 4-4 Bilder fra Skeisbekken og tilhørende våtmarksområde. Øverst: Vegetasjon langs Skeisbekken, midt på bilde bekkeblom, rundt bl.a. strutsveving. Nede: Våtmarksområde mellom Stormyrbekken og Skeisbekken. 12 (21)

13 Sopp og lav Det finnes to registrerte rødlista lavarter i nærheten av planlagt tiltaksområde, huldrelav (NTnært truet) og gubbeskjegg (NT). Begge er registrert i Artskart, nord for MiS-figur B (se Figur 4-5) og geografisk presisjon er angitt til 100 meter. Gubbeskjegg (NT) er en relativt vanlig art i Norge, særlig i barskog. Mye tyder på at arten har svært reduserte populasjoner i områder med intensivt drevet skogbruk (Artsdatabanken). Huldrelav (NT) har sitt hovedområde i barkskogsområder i Midt-Norge. Arten vokser spesielt på gammel rotten ved og i rothuler ved basis av grantrær i eldre, fuktig barskog (Artsdatabanken). Figur 4-5 Kjente rødlisteregistreringer i nærheten av tiltaksområdet. Pil og oransje punkt indikerer hvor to rødlista lavarter er registrert med 100 meters nøyaktighet. Kartkilde: Artskart 1.6. Svært mange vindfall ble observert i området på befaring. Vindfallene var hovedsakelig nye, men i området rundt MiS-figur A fantes det flere døde liggende trær i forskjellig nedbrytningsgrad. Her var det også en spesielt høy tetthet av kjuker (sopp). Det er mye hengelav i hele tiltaksområdet. Ved Skeisbekken finnes det relativt store mengder neverlavsamfunn. Det ble samlet inn sopp- og lavprøver fra hele tiltaksområdet. Prøvene ble samlet inn i lokaliteter hvor det ble ansett som et vist potensiale for spesielt krevende arter eller rødlistearter. Figur 4-6 viser prøvelokalitetene i planlagt tiltaksområde. Alle prøvene er artsbestemt og artene er navngitt i Tabell 4-1 og Tabell Det ble funnet to rødlistarter, henholdsvis gubbeskjegg (NT nært truet) og huldrelav (NT). Gubbeskjegg ble artsbestemt ved to anledninger på befaring. Det antas at gubbeskjegg også forekommer flere plasser i gammelskogen og i områdene rundt. Huldrelav ble funnet i rothulen på gran i MiS-figur C (se Figur 4-7). Det antas at arten forekommer i flere rothuler i nærheten. 13 (21)

14 Figur 4-6 Lokaliteter for sopp- og lavprøver, samlet fra planlagt tiltaksområde. 14 (21)

15 Figur 4-7 Utvalg av artsfunn fra tiltaksområdet. Øverst til venstre: huldrelav (NT) i rothule til grantre. Øverst til høyre: fingernever på rotten stubbe ved Skeisbekken. Nede til venstre: gul gelésopp voksende på dødt gran. Nede til høyre: knivkjuke voksende på død bjørk. Tabell 4-1 Innsamlet sopprøver fra planlagt tiltaksområde I skog ved Skei. Lokalitet Sopp norsk navn Sopp latinsk navn A Knivkjuke Piptoporus betulinus Gul gelésopp Tremella mesenterica D Granrotkjuke Heterobasidon parviporum Beltekjuke Trametes ochracea Granlærsopp Amylosterum chailletii C Rødrandkjuke Fomitopsis pinicola Hyllekjuke Phellinus viticola E Fiolkjuke Trichaptum abietinum F Blekrosa barksopp Corticium roseum Kameleonskinn Ceraceomerulius serpens 15 (21)

16 Tabell 4-2 Innsamlet lavprøver fra planlagt tiltaksområde i skog ved Skei. Lokalitet Lav norsk navn Lav latinsk navn A Vanlig papirlav Platismatia glauca Skrukkelav Platismatia norvegica Vanlig kvistlav Hupogymnia physodes Kulekvitslav Hypogymnia tubulosa Fingernever Peltigera polydactylon Bikkjenever Peltigera canina Barkragg Ramalina farinacea Hengestry Usnea filipendula B Brun fargelav Parmelia omphalodes Elghornslav Pseudevernia furfuracea D Gubbeskjegg (NT) Alectoria sarmentosa C Grynvrenge Nephroma parile Lungenever Lobaria pulmonaria Skrubbenever Lobaria scrobiculata Skjellfiltlav Psoroma hypnorum F Skjellfiltllav Psoroma hypnorum V. blåfiltlav Dagelia plumbea Skrubbenever Lobaria scrobiculata Glattvrenge Nephroma bellum Grynvrenge Nephroma parile Kystårenever Peltigera collina Grynkorkje Ochrolechia androgyna Gullnål Chaenotheca furfuracea Stiftfiltlav Parmeliella triptophylla V. blodlav Mycoblastus affinis Gammelgranlav Lecanactis abietina Huldrelav (NT) Gyalecta friesii Kulekvitslav Hypogymnia tubulosa Skrukkelav Platismatia norvegica Gubbeskjegg (NT) Alectoria sarmentosa Dyreliv Det ble, på befaring, observert svært mye avføring fra elg og rådyr (se Figur 4-8). Tre elg (ei ku og to kalver) og to rådyr ble skremt opp på befaring i mars. Det ble i juni funnet trær hvor elg eller rådyr har feiet gevir (se Figur 4-9) og det ble funnet hår fra elg i blåbærlyngen. Verken tiltaksområdet eller nærliggende områder er registrert som funksjonsområder for hjortevilt. Det antas at den høye tettheten er representativ for regionen og at tiltaksområdet inngår i leveområdet for artene. Fra Statens vegvesen sin egen befaring ble det funnet en trekkvei for rådyr i tiltaksområdet (Statens vegvesen 2014). Det ble ikke observert trekkveier på egen befaring. Det var barmark på begge befaringene og det kan være vanskelig å registrere trekkveier på barmark. 16 (21)

17 Det ble registrert 21 forskjellige fuglearter på befaring 12. juni 2014 (se Tabell 4-3). Flere av artene hekket i området. Det ble bl.a. funnet reir til trekryper i stående død gran (se Figur 4-9). En rødlista fugleart, strandsnipe (NT-nært truet), ble observert i nærheten av tiltaksområdet. Strandsnipa er en av Norges vanligste vadefugler, og finnes nær sagt over alt der det finnes elver og vann. Rødlistevurderingene er basert på bestandsnedgang i Sverige, men mye tyder på at denne nedgangen ikke er gjeldende i Norge (Artsdatabanken 2011). Det antas at Strandsnipa holder til ved en av bekkene i området og at den hekker her. Tabell 4-3 Fugleregistreringer I tiltaksområdet ved Skei 12. juni Norsk navn Dompap Bokfink Rødvingetrost Svart-Hvit fluesnapper Gråtrost (hekkende) Grønsisik Fuglekonge Ringdue Jernspurv Måltrost Svartmeis Gransanger (trolig hekkende) Grå fluesnapper Svarttrost (hekkende) Ravn Granmeis Trekryper (hekkende) Grankorsnebb Gjerdesmett Løvsanger Strandsnipe (NT) (trolig hekkende) Latin Pyrrhula pyrrhula Fringilla coelebs Turdus iliacus Ficedula hypoleuca Tardus pilaris Carduelis spinus Regulus regulus Columba palumbus Prunella modularis Tardus philomelos Periparus ater Phylloscopus collybita Musciapa striata Tardus merula Corvus corax Poecile montanus Certhia familiaris Loxia curvirostra Troglodytes troglodytes Phylloscoupus trochilus Actitis hypoleucos Enkelte av lokalitetene i og nær tiltaksområdet er av noe verdi for fugl og pattedyr. Det antas at våte søkk i skogen har verdi for fugl da det finnes mye insekter her. Videre er våtmarksområdene ved Skeisbekken trolig av noe verdi for elg og rådyr som beiteområder, men avgrenses ikke som funksjonsområde for artene av den grunn. Det forventes ellers at området huser dyr og fugler typiske for regionen. I Artskart er det bl.a. registrert storfugl, rødrev, buttsnutefrosk og ekorn i nærområdene rundt tiltaksområdet. 17 (21)

18 Figur 4-8 Spor etter hjortevilt i mars Til venstre: rådyr, til høyre: elg. Figur 4-9Til venstre: trekryperreir i kløft i tre (se pil), til høyre: feiing av gevir (elg). Bilder fra befaring (21)

19 4.3 Verdivurdering Det er ordinær granskog med blåbærutforming og naturtypen gammel lavlandsgranskog i tiltaksområdet. I tillegg forekommer områder i den gamle granskogen med boreal kildeskog, men som ikke er store nok til å avgrenses som egne naturtyper. Skogen består både av ordinære og rikere utforminger. Søkk, rabber, rikere skogsutforminger og våtmark bidrar til variert vegetasjon over korte avstander i tiltaksområdet. Det ble ikke registrert rødlista karplanter på befaring. Tre MiS-figurer er registrert i området og to av disse (MiS-figur A og C) ligger midt i planlagt veitrasé. Skogen er livsmiljø for mange kryptogamer. Det ble tatt sopp- og lavprøver på befaring. To rødlista arter ble registrert, begge nært truet (NT). Skeisbekken har potensial for elementer av noe verdi for biologisk mangfold, da spesielt mose, lav og karplanter. De mest interessante partiene av bekken ligger nedstrøms tiltaksområdet. Et våtmarksområde ved Skeisbekken har verdi for insekter, fugl og elg. Området ligger utenfor tiltaksområdet. Skogen i tiltaksområdet har verdi for flere dyrearter. Flere av fuglene som ble registrert på befaring hekket i tiltaksområdet eller i områdene rundt. Det er også mye elg i området. Det ble registrert en rødlista fugl (NT) i nærheten til tiltaksområdet. Skogen i tiltaksområdet og de nærliggende områdene rundt er vurdert til å ha liten til middels verdi for biologisk mangfold. 5. Virkninger av tiltaket Vegetasjon, naturtyper og MiS-figurer Veitrasé er planlagt gjennom to MiS-figurer, A og C. Livsmiljøet i MiS-figur A og C vil bli ødelagt/fragmentert som følge av veietableringen. Livsmiljø for karplanter og kryptogamer, inkludert rødlista arter, vil gå tapt. Store deler av de våte dragene/søkkene i skogen vil bli ødelagt som følge av veiutbyggingen. Våtmarksområdet (boreal kildeskogutforming) ved Skeisbekken vil trolig få endrete forhold da tiltakene forventes å endre vanntilgang fra Stormyrsbekken. Fylkesvei 42 er planlagt tvers gjennom Stormyrsbekken. Dette kan også påvirke vannforhold, inkludert vannkvalitet i Skeisbekken. I forbindelse med tiltaket planlegges det å justere noe på Skeisbekken. I de tekniske veiplanene (vedlegg) er den nye veitraséen lagt i kanten av Skeisbekken. Ettersom det i dag er relativt tett vegetasjon her med lite solinnstråling kan tiltaket medføre en høyere grad av ventilasjon og lyseksponering. Dette kan forventes å påvirke karplantevegetasjon og kryptogamflora langs elva negativt. 19 (21)

20

21 7. Kilder Artsdatabanken. Faktaark om Gubbeskjegg Artsdatabanken. Faktaark om Huldrelav Artsdatabanken (2011). Faktaark om Strandsnipe Artskart. Artsdatabanken. Erik Bøe Sletten. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Kommunalavdelingen. Høringsuttalelser. GiNT. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Innsynsløsning. Kilden. Skog og Landskap. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. og Skjelseth, S. (red) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norge. Lindegaard og Henriksen Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Maia Vardenær, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Bidratt med informasjon om biologisk mangfold i området. Miljødirektoratet (tidl. Direktoratet for naturforvaltning), Viltkartlegging DN håndbok 11, 2. utgave Miljødirektoratet (tidl. Direktoratet for naturforvaltning), Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold. DN håndbok 13, 2. utgave oppdatert Miljødirektoratet. Utkast til faktaark fra Miljødirektoratets veileder for kartlegging, verdisetting og forvaltning av naturtyper på land og i ferskvann (2014). Naturbase. Miljødirektoratet. NGU. Berggrunnskart. NGU. Løsmassekart. Terje Nordvik, biolog Allskog BA. Bidratt med informasjon om tiltaksområdet og MiS-figurer. Olav Olsen. Statens Vegvesen. Oppdragsgiver. Bidratt med kart og beskrivelse av prosjekt. Statens Vegvesen 2006, Håndbok 140. Statens Vegvesen 2014, Notat fra befaring "befaring Fv. 42 Omlegging ved Skei." Stjørdal kommune Høringsuttalelser. Brev av Stjørdal kommunes høringsuttalelser til reguleringsplan Fylkesveg 42, Omlegging Skei. 21 (21)

22 Vedlegg 1 veitekniske tegning

23

24 Vedlegg 2