Hard satsing på studentmedlemmer i Stavanger og Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hard satsing på studentmedlemmer i Stavanger og Oslo"

Transkript

1 Nr 1/2011 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Hard satsing på studentmedlemmer i Stavanger og Oslo Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk

2 INNHOLD LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Leder side 3 Retten til tariffavtale Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jonny Simmenes Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Forsidefotoer: Tor Berglie Studentmedlemskap: På offensiven i Stavanger side 4 Studentmedlemskap: Haugesund er i gang side 8 Studentmedlemskap: Oslo i siget side 10 Da Eldar møtte veggen side 14 Kunnskapsreformen side 16 Aktivt i Fredrikstad side 18 Billedserie: Det fantastiske nordlyset side 20 Leksikon på dugnad side 24 FLT krever trafikksikkerhet side 27 Tips for tillitsvalgte side 28 Kronikk: Når skal det varsles? Side 30 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 32 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Den to måneder lange streiken ved Bekken & Strøm er over. De ansatte ved bedriften har fått tariffavtalen på plass. Bekken og Strøm er basert på Gjøvik og er Norges nest største produsent av arbeidsklær, med leveranser både til private bedrifter og kommuner. Konflikten oppsto da 20 av de vel 65 ansatte meldte seg inn i Fellesforbundet og Handel og Kontor og krevde tariffavtale. Det ville ikke bedriften ha noe av. Bedriften uttalte ved flere anledninger at den prinsipielt er motstander av tariffavtaler. Det var trusselen om sympatistreik som ble spikeren i likkista for bedriftens syn. Fra fredag 26.november sto Transportarbeiderforbundet klar til å ta sine medlemmer ut i en sympatiaksjon, det ville lammet nesten all varetransport til og fra bedriften. Bedriften forsøkte å få stanset sympatiaksjonen gjennom søksmål, deres advokater hevdet at sympatistreiken brøt med både norsk boikottlov og EØS-reglene. Men det var ikke Oslo tingrett enig. LO vant saken på alle punkter, bedriften ble også dømt til å dekke saksomkostningene. Bedriften utalte etter dommen i Oslo tingrett at den ikke vil bli anket. - Dette viser at streikeretten står sterkt, og retten har slått fast at bruk av sympati og arbeidskamp er et legalt virkemiddel for å få på plass tariffavtaler. At en streik rammer arbeidsgiver hardt, gjør den ikke ulovlig, sier Sigurd Øyvind Kambestad ved LOs juridiske avdeling, som sammen med advokat Edvard Bakke førte saken i retten. Dette er den andre saken på kort tid der Fellesforbundet har vunnet fram med krav om tariffavtale. Ved utestedene/scenene Rockefeller og Sentrum Scene måtte også Fellesforbundet ta ut medlemmene i streik for å få dette på plass. Medlemmene her var blant de ivrigste støttespillerne for kollegaene ved Bekken & Strøm og ga kroner til de ansatte ved Gjøvik-bedriften. Det var penger som var til overs etter deres egen streik. Seieren ved Bekken & Strøm er viktig for Fellesforbundet og Handel og Kontor. Men den er også viktig for hele fagbevegelsen. Som Anders Skattkjær, nestleder i Fellesforbundet sier det: Resultatet er et viktig bidrag til å støtte opp om et organisert arbeidsliv og sterke fagforeninger. I virkeligheten står og faller den norske modellen på at folk organiserer seg og får tariffavtale. Støtten til streiken ved bedriften har vært massiv fra fagbevegelsen i hele Norge. Det har betydd alt for oss, den støtten og oppslutningen vi har fått fra LO og alle som har støttet oss. Det er det som har holdt humøret og motet oppe, uttalte Johnny Martinsen, tillitsvalgt ved bedriften etter at seieren var klar. Vi slutter oss til rekken av gratulanter. Størst takk til de streikende ved Bekken & Strøm som tok den vanskeligste jobben. Retten til å organisere seg og få tariffavtale er det viktig å slåss for. Astor Larsen Redaktør Foto: Tor Berglie 3

3 Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk På offensiven i Stavanger Det er aktivitet ved LO-standen ved universitetet i Stavanger. Dagen før Ledelse og Teknikk besøker universitetet kom det inn 11 nye medlemmer. DDet er fortsatt januar når Ledelse og Teknikk ankommer Stavanger for å finne ut hva som foregår på studentfronten. Men ute kan det minne om vår, i det minste i forhold til situasjonen på Østlandet hvor kulda har bitt seg fast og snøen har lavet ned. Kanskje er det en vårløsning på gang, for LO gjør seg bemerket i landskapet. Standen til LO er godt synlig i inngangspartiet til universitetets hovedbygg Arne Rettedals Hus. Og på standen sitter Sunniva Roumimper. Også Lars Mattis Hansen, strengt tatt fra Universitetet i Bergen og for tiden prosjektmedarbeider i NTL. Men altså Sunniva med det uvanlige etternavnet som kommer av at hun har en indonesisk bestefar, er hovedpersonen. Hun er ansatt av LO-stat i et prosjekt for å jobbe med studentspørsmål og verving. Prosjektet har en tidsramme fram til august. Sunniva håper selvsagt at prosjektet skal fortsette også etter det. - Det er viktig at LO blir flinkere i forhold til å verve studenter, det må satses. Riktignok har antallet studentmedlemmer gått noe opp de siste par årene. Nå er det rundt studenter som er med. Mange år lå det på omkring Alle forbundene i LO burde jo være opptatt av dette og støtte arbeidet, ikke minst økonomisk, sier Sunniva. Rettigheter Hva er så studentene opptatt av? Selvsagt av studiene, men mange er også opptatt av forholdene i arbeidslivet, eller de burde være det: - Sju av ti studenter jobber ved siden av studiene, påpeker Sunniva. Trygghet i forhold til deltidsjobb er viktig. For rettighetene til studenter i arbeidslivet er de samme som alle andre sine rettigheter. Det er nok å nevne: Skriftlig arbeidskontrakt (Arbeidsmiljølovens 14-15). Helligdager. Har virksomheten tariffavtale er du sikret lønn for alle røde fridager, ikke bare 1. og 17. mai. Overtidsbetaling. Jobber du mer en ni timer hver dag har du krav på 40 prosent tillegg. Lønn ved konkurs. Du har krav på lønn selv om arbeidsgiver går konkurs. Sykdom. Dersom du har jobbet hos samme arbeidsgiver i minst fire uker, har du rett til sykepenger fra første dag. Feriepenger. Du har rett til feriepenger uansett hvor kort eller lang tid du har jobbet. Enkelt sagt: Nesten alle studenter har en virkelig god grunn til å melde seg inn i LO. Nye tider Sunniva påpeker at svært mange i dag tar høyere utdanning, høgskole eller universitet. Men bare 12 prosent av LOs medlemmer har treårig høgskole eller mer. Det er viktig å få tak i de langtidsutdannede: - Tradisjonelt har jo LO vært en organisasjon for de på gølvet. Før i tida var det jo også større skiller mellom arbeidere og funksjonærer. Nå har vi kommet dit at de med høyere utdanning har de samme problemene som en vanlig arbeider. Selv er jeg sosionom, det er tre år på høgskolen, men det står ikke drømmejobber og venter på deg av den grunn. Man blir lønnstaker som alle andre. Skal LO være stort også i framtida må vi rekruttere. Satser vi ikke på universitet og høgskoler kommer vi til å sakke akterut. I tida som kommer håper Sunniva det kan bli etablert en egen FLT-gruppe ved universitetet i Stavanger. IndustriEnergi (IE) har allerede en slik gruppe. Det samme gjelder FO. - Det vil gi noen fordeler, en registrert gruppe kan bruke området og blant sette opp en stand, forteller hun. - Det burde være en grobunn for et lokallag av FLT her. Mange av studentene er opptatt av ledelse, dessuten er det mange ingeniørstudenter her i Stavanger. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Sunniva Roumimper og Lars Mattis Hanssen. Så dukker det opp et FLT-medlem som får en kopp gratis kaffe, det deles ut noen brosjyrer, inklusive den nye studentbrosjyra til forbundet og en student melder sin interesse etter å ha hørt at innbo og løsøreforsikring pluss reiseforsikring bare koster 250 kroner i året. Hvem andre kan matche et sånt tilbud? Universitetet i Stavanger. Dessuten er det jo godt å vite at medlemskontingenten kan trekkes fra på selvangivelsen, også for studenter. Sunniva Roumimper liker seg godt i Stavanger, men er å finne i Oslo fra høsten av. Universitetet i Stavanger Universitetet i Stavanger har studenter, 1200 tilsatte. De fleste holder til på et stort Universitetsområde, ikke langt fra Stavanger sentrum. Vi har også en campus i sentrum hvor Institutt for musikk og dans holder til. Universitetet har et mangfold av undervisningsforsknings- og formidlingsaktiviteter. UiS har 12 ulike studieretninger med en rekke studieprogrammer som gir store muligheter. Det som tilbys er: Helse og sosialfag, historie og kultur, hotell og reiseliv, idrett, ingeniør og sivilingeniør, lærerutdanninger, mediefag, musikk og dans, realfag, samfunnsfag, språk og litteratur, økonomi. 4

4 Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk Ta vare på grunnverdiene - Vi må aldri glemme hva vi står for, hva som er kjerneverdiene til fagbevegelsen. Det er viktig å huske dette også når vi skal rekruttere studenter, påpeker Kjetil Steinsland fra avdeling 22 i Rogaland. FFor knapt et år siden ble Kjetil Steinsland valgt inn i styret i avdeling 22 som studentrepresentant. Selv studerer han ved høyskolen i Haugesund økonomi og administrasjon. Han er fornøyd med den innsatsen avdelingen har nedlagt siste året for å verve studenter. - Årsmøtet i mars i fjor var mitt første direkte møte med avdeling 22. Jeg fikk en god mottakelse, og det er en fin gjeng som sitter i styret. snakker med. Jeg vinkler det inn mot kollektivet, at vi er en fagbevegelse, at vi står for en del kjerneverdier. LO har en felles agenda sammen med Norsk Studentorganisasjon (NSO, se egen boks). Jeg syns for eksempek NITO, en av våre konkurrenter, fokuserer for mye på individet, ikke hva vi kan få til sammen. De selger effekter, ikke fagbevegelsens grunnverdier. Det er klart av også FLT og LO også må selge effekter og forsikringer, men det må aldri bli det viktigste vi driver med. Så forteller han at selv har benyttet seg av innboforsikringer til LO. - Det fungerte helt fabelaktig, det var en kundebehandling som var utmerket. Pengene kom raskt inn på konto. knapt år siden ga meg et kick. Desto mer du tuller deg bort i dette arbeidet, desto bedre liker man det. Jobbsøking og jobb står altså på programmet. På området jobbsøking ønsker Kjetil seg et kurs. - Mange trenger råd og veiledning her og det burde vært et tilbud til studentene her i vårsemesteret, før de skal ut å jobbe. Det samme gjelder for øvrig orientering om hvilke rettigheter man har i arbeidslivet. - Avdelingen tar dette med å verve studenter på alvor? - Helt klart, man har tatt dette innover seg, og styret prøver virkelig å gjøre noe på dette området. Det er ikke bare snakk om fine ord på et papir. Jeg tor kanskje vi kan være en modell for andre avdelinger rundt i landet på dette området. Argumenter - Hvilke argumenter bruker du når du skal overbevise studenter om at de bør melde seg inn i FLT eller et annet LOforbund? - Det er jo litt personavhengig hvordan man gå fram, også i forhold til hvem du Midt i smørøyet Ifølge Kjetil burde det være gode muligheter for å rekruttere studentmedlemmer til FLT ved HSH. - Høyskolen ligger jo midt i det petrokjemiske og maritime landskapet. Det er mange studenter her som studerer tekniske fag. Det er jo også blitt noen FLT-medlemmer her etter hvert men vi kan bli langt flere. - Du har tenkt til å holde fram som studentrepresentant i avdeling 22? - Ja, i hvert fall en stund til. Etter dette vårsemesteret blir det vel jobbsøking og jobb på meg. Men jeg vil gjerne jobbe videre med fagbevegelsen og avdeling 22. Vi får se hva som skjer på årsmøtet i mars. Det å komme inn i styret for et Fotfeste Det aller beste rådet Kjetil kan gi når det gjelder verving er helt enkelt: - Du må spørre folk. Uten å spørre får du knapt tak i noen, når folk blir spurt om hvorfor de ikke er medlem av LO er det vanligste svaret: Ingen har spurt meg. Her på høgskolen er det viktig nå at FLT får et fotfeste, at vi blir en gruppe som jobber sammen. Det har jo skjedd mye positivt i det siste som vi må bruke i markedsføringen: Det har kommet nytt vervemateriell, FLT tilbyr reiseforsikring som en del av student-medlemskapet, utdanningsprisen er jo etablert. Det gjelder å få markedsført alt dette. Så haster Kjetil hjem. Han har nok å henge fingrene i, også utenom FLTarbeid. Kona er sykepleier i 100 prosent stilling og jobber turnus, dessuten holder hun på med etter- og videreutdanning de har to barn, 10 måneder og 10 år. Et nytt hus som skal holdes i orden. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE LO-stand med gratis kaffe og informasjonsbrosjyrer på Universitetet i Stavanger. Norsk studentorganisasjon Norsk studentorganisasjon (NSO) er den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge. NSO består av 44 medlemslag fra universiteter og høyskoler over hele landet, og representerer om lag studenter. NSOs mål er å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske rettigheter. NSO er en helt ny organisasjon, og ble stiftet 1.juli Vi er en paraplyorganisasjon for studentdemokratier ved høyskoler, universiteter og vitenskapelige høyskoler i Norge. NSO er en sammenslåing av de tidligere studentorganisasjonene Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund. Hensikten bak sammenslåingen var å skape én felles røst for studentene i Norge. Den første gjestbloggeren på NSOs hjemmeside var stasminister Jens Stoltenberg, se www. student. no) 6 7

5 Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk Oslo i siget Tekst: ASTOR LARSEN Et godt studenttilbud Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Oslo er godt i gang med å drive arbeid blant studenter. Både høgskolen i Oslo og Akershus har hatt besøk av avdeling 4. FLT har et svært godt tilbud til studenter, påpeker Arnstein Aasestrand, nestleder i forbundet. Derfor ønsker vi også å fokusere såpass mye på den yngre garde, de under 35. Foto: Tor Berglie - Det er fornuftig å bruke LO som døråpner for å komme inn på høgskolene, uttaler Eva Nordås, ansatt i avdeling 4. Vi har fått god hjelp av Los distriktskontor i arbeidet med å få et visst fotfeste på de to høgskolene. - Men fortsatt er det ikke mange studentmedlemmer i avdeling 4? - Nei, vi er fortsatt altfor få, men vi er på riktig vei. Vi har i løpet av høsten økt fra ni til 22 studentmedlemmer. Med litt ekstra innsats framover kommer det flere. - Avdeling 4 har prioritert høgskolene? Ja, vi var til stede ved studiestart ved høgskolen i Akershus, på Kjeller. Vi har hatt stand ved høgskolen i Oslo. I denne omgangen har vi ikke prioritert de tekniske fagskolene. Tar tid Eva peker på at det ikke fins noen snarveier i rekrutteringsarbeidet, heller ikke overfor studentene. Eva Nordås - Erfaringen er du må være til stede på studieinstitusjonene over tid. Etter hvert kommer studentene bort til standen vi har. Derfor vil vi forsøke å være til stede en gang i måneden. - Hvilke studenter er det som er interessante for FLT? - På høgskolen i Akershus er det en linje for husøkonomer og en for industridesign. Her går det mange potensielle FLT-medlemmer. Ved høgskolen i Oslo er det først og fremst ingeniørstudentene. Oslo-avdelingen har flere planer liggende klare. - Vi skal starte en verveaksjon på BI. Her fins det svært mange potensielle medlemmer. Arbeidet på BI vil skje i samarbeid med Handel og Kontor. Studentmedlemmer i FLT Avd. 003 Horten 3 Avd. 004 Oslo 22 Avd. 005 Drammen 2 Avd. 009 Arendal 2 Avd. 010 Ringerike 1 Avd. 014 Bergen 14 FLT avdeling 15 i Innlandet 2 Avd. 017 Trondheim 17 Avd. 019 Herøya 2 Avd. 021 Fredrikstad 2 Avd. 022 i Rogaland 24 Avd. 029 Kongsberg 1 Avd. 032 Lillehammer 1 Avd. 033 Skien 1 Avd. 036 Halden 1 Avd. 037 Kr.sand og Vennesla 3 Avd. 040 Kristiansund N. 1 Avd. 044 Ålesund 4 - Utgangspunktet er Los studentmedlemskap, forteller Arnstein. Grunnpakka ble vedtatt i sekretariatet i mai i år. Det er mulig for de enkelte forbundene å bygge videre på denne pakka. Det har FLT gjort, og vi er - så vidt jeg vet det eneste LO-forbundet som også tilbyr en fullverdig reiseforsikring. Når det gjelder forsikringer: Studentmedlemmer i FLT er like godt dekket som aktive medlemmer. - Per dags dato har FLT bare 121 studentmedlemmer. Hvor mange flere regner du med å få inn? - Potensialet er stort, det er jeg helt sikker på. Nå er det mulig for avdelingene å gå ut og verve. Hvor mange studentmedlemmer vi har innen årsskiftet? Nei, det vil jeg ikke spå noe om, men målsettinga for hele FLT er at vi skal nå medlemmer i løpet av året. Det er viktig å huske at verving er en kontinuerlig prosess, ikke et krafttak du kan ta en gang i blant. Viktig - Det er viktig å ta ungdomsarbeidet på alvor. Melder du deg først inn i et LOforbund er sannsynligheten for at du blir der stor. Og dersom et medlem skulle skifte forbund er sannsynligheten for at et nytt forbund også vil være en av LO. I dag har LO ca studentmeldmmer. Men teoretisk burde potensialet være mer enn Det er mange som studerer i Norge. For LO og forbundene er det dessuten viktig å få med unge medlemmer. Demografien i LO er viktig. Bare på den måten kan vi påvirke samfunnet i retning. - Det koster å ha studentmedlemmer? Inngangsbilletten er bare 250 kroner i semesteret? - Ja, det koster, men dette må ses på som en investering. Og den vil raskt betale seg om studenten fortsetter som medlem i FLT. August kommer Arnstein kan fortelle at flere avdelinger allerede er gang med studentarbeidet. Det gjelder Oslo og Stavanger, men også FLT-avdeling 19 på Herøya. Også Kongsberg holder aktivt på, og har vært flere ganger på høgskolen i Buskerud. - Det er klart det er avdelingene som må gjøre mesteparten av arbeidet med å verve studenter, sier Arnstein Men organisasjonsavdelingen i FLT sentral, sammen med informasjon og utredning, vil hjelpe til så godt vi kan. Det burde være grunnlag for at flere avdelinger trår til. Aller viktigst blir det å være til stede i august når det studieåret starter. Da er det avspark for tusener på tusener av nye studenter. Det er viktig å planlegge arbeidet i god tid. Det kan være vanskelig å få innpass på noen skoler, for eksempel tillatelse il å sette opp en stand. Vervepremier Arnstein kan fortelle at alle som verver et medlem får en kinobillett i premie. Er du registrert som verver blir du også med i trekning om en ipad. Det er nok å verve en. - Dessuten har vi noen flotte velkomstgaver til alle nye medlemmer. Vi setter pris på at studenter melder seg inn i FLT. 8 9

6 Forbundet for Ledelse og Teknikk P.b Youngstorget 0028 OSLO Tlf Faks E-post Vi snakker om DIN trygghet! Bli medlem i FLT Istvan vet at han vil trenge etterutdanning og satser på en organisasjon som er best på det. Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk Ida tror på et organisert arbeidsliv og synes det gir trygghet at hun kan få juridisk hjelp hvis det skulle oppstå problemer på jobben hun har ved siden av studiene. Anders fikk igjen sykkelen sin etter tyveri fra sykkelstativet på høyskolen. Stort sett så går livet bra. Uhell og ulykker skjer de andre. Ikke sant? Eller er det greit å være på den sikre siden? Et studentmedlemskap i FLT gir deg bedre og billigere forsikring ved siden av de medlemsfordeler og goder som vi ellers tilbyr. Bettina fikk tømt hele ryggsekken sin på tur i Hellas. Det ordnet seg. FLT organiserer sivilingeniører, ingeniører, tekniske funksjonærer, produksjonsledere, mellomledere og teamledere, på tvers av alle bransjer i privat sektor. Studerer du ved tekniske linjer eller ledelsesstudier som peker mot et slikt arbeid? Da er FLT forbundet for deg! FLTer tilknyttet LO og dette gir deg som student en rekke medlemsfordeler. Ved å være medlem i FLT har du muligheten til å delta og å påvirke utviklingen innen fag og utdanning Det er mange grunner til å være med i FLT. Prisen for studentmedlemskap er 250 kroner per semester som du får fradrag for på selvangivelsen! Les mer om våre medlemsfordeler på Ved å være studentmedlem hos oss tilbyr vi: LO-favør fordeler, sjekk ut på 8 medlemsblad i året Juridisk hjelp i forbindelse med arbeid ved siden av studier FLT jobber politisk for blant annet: - å få bygd flere studentboliger - øke innsatsen på forskning til offentlige virksomheter, universiteter og høyskoler - øke støtten til arbeidet med å få til fornybar energi og miljøvennlig produksjon - sikre den tekniske fagskolen - styrke arbeidsmiljøutdanningen for alle med lederansvar i bedriftene - å stoppe alle former for stigmatisering og diskriminering i arbeidslivet - støtte opp om prosjekter der en bringer kultur inn på arbeidsplassene Jobbsøkerkurs, møte med relevante arbeidsgivere og arbeidslivsbesøk Reiseforsikring En særdeles gunstig innbo og løsøreforsikring (kollektivt hjem) Gå inn på og fyll ut innmeldigsskjemaet og få drikkeflaske eller termokopp i velkomstgave Forbundet for Ledelse og Teknikk Som yrkesaktivt medlem etter studiene tilbyr vi gratis og tilpasset utdanning sålenge du har overenskomst. FLTs datterselskap Addisco utvikler og tilbyr utdanning som er tilpasset våre medlemmers og arbeidslivets behov. Alle kurs er godkjent på høyskoleog universitetsnivå. Hvis du ikke finner utdanning gjennom Addisco gir FLT økonomisk støtte til din faglige utvikling i form av stipend på inntil kroner. Gjennom vårt unike samarbeid med australske universiteter, kan medlemmer i dag få en mastergradutdanning til en verdi av kroner helt gratis! Gå inn på Der vil du finne mye av interesse. Studenter har også rettigheter! Forbundet for Ledelse og Teknikk 10 Forbundet for Ledelse og Teknikk Forbundet for Ledelse og Teknikk 11

7 Da Eldar møtte veggen Han har vært aktiv i fagbevegelsen i over førti år. Stått på seint og tidlig hos Saugbrugs i Halden like lenge. Aldri sagt nei når arbeidskolleger og fagforeningskolleger har bedt om hjelp. Gjerne midt på natta. Droppet ferier på grunn av jobben. Røykt tretti om dagen. Så sa det plutselig stopp. DDet skjedde helt plutselig. Eldar Norderhaug (61), mangeårig leder for Avd 36, husker det som om det var i går. Han var på småbruket sitt på Rena. Det var fjerde april og han var ute og måkte. Så kom smerten. Brått og uventet. Han klarte ikke å puste. Ring 113, sa han til kona. Ambulansen kom og fraktet han til Elverum sykehus. Deretter bar det i helikopter til Ullevål. Så husker han ikke mer. Signaler -Jeg har lest en svensk statistikk over de som får hjertestans. Av overlever bare 300. Jeg hadde flaks, både sykebilen og helikopteret kom fort. At det var slutten var jeg sikker på. Så jeg ba kona og sønnen min hilse alle og si at jeg var glad i dem. Og husk på å skrive av strømmåleren, sa jeg til kona, ler Eldar der han sitter i hjemmet sitt i Halden. I dag kan han smile litt av hva han selv klarte å si fra sykesenga. Selv der tenkte han på de praktiske tingene som måtte gjøres før livet tok slutt. Men livet var ikke slutt til tross for at hovedpulsåra til hjertet hadde stoppet opp. Han hadde fått noen kraftige signaler tidligere, innrømmer han. -Jeg hadde tidligere et par ganger blitt kjørt fra jobben i ambulanse i full fart etter å ha fått brystsmerter. Men de episodene hadde jeg prøvd å fortrenge. På sykehuset fant de heller ikke ut at noe var galt med meg. Så derfor var jeg på jobb allerede dagen etterpå. Men denne gangen var det verre. Det startet med kraftig psoriasis og halvannet år etterpå kom hjerteinfarktet. Psoriasisbetennelse går ut over hjertet og kan ha vært den utløsende faktoren. Røyk og stress Møter og røyk. Slik var livet til Eldar i mange, mange år. Han var nesten ikke hjemme. - Når jeg kom hjem fra jobben var det å sitte i telefonen med en røyk. På Folkets hus var det grått av røyk. Hvis du ikke røykte, var du heller ikke tillitsvalgt. Nei, man skulle ta seg en røyk og en dram. Røykte 30 sigaretter om dagen og det har jeg gjort gjennom 45 år. Folk drev og ringte meg om natta, også i helgene. De ville ha meg ned til jobben. Til slutt dro jeg ut kontrakten. Da kom de i drosje og ringte på. Da slo jeg av den også. Eldar beskriver seg selv som et Saugbrugs har vært selve livsnerven i Halden og for Eldar Norderhaug. Nå gir han seg. utpreget ja-menneske som alltid stilte opp. Det var alltid en forventning om at fagforeninga skulle stille opp. Eldar har ordnet opp i samlivsproblemer, hjulpet folk med lån og trøstet enker. Saugbrugs går tjuefire timer i døgnet 365 dager i året. Man forventet at Eldar skulle stille opp til enhver tid på jobben. Har du lagt deg Eldar? Sov du? Han fikk oppringninger midt på natta. Og da han var på ferie ble han oppringt, da lurte de på hvor han var. Han jobbet stort sett hver helg. Og hvis han ikke jobbet i helga, dro han likevel ned en tur for å bli oppdatert. Han måtte jo kunne svare på spørsmål han ville få på mandag. Han løy for kona og fortalte henne at han bare skulle en tur på kiosken, men det var jo ikke dit han hadde tenkt seg. -Jeg hadde veldig mange jern i ilden Tekst og foto: TERJE HANSTEEN og var veldig pliktoppfyllende. Merkelig nok har jeg den samme kona. Vi visste ikke at du var gift, kunne kolleger si til meg. Hun har bare vært helt utrolig tålmodig, hun er rett og slett et fantastisk menneske. Eldars annet hjem Papirfabrikken Saugbrugs har vært Eldars annet hjem. Og livsverk. Barndomshjemmet ble ofret da PM 6 bygningen skulle reises. På Saugbrugs har han gått gradene. Han begynte som såkalt viregutt i Viren var et stort belte som papiret ble laget på. Jobben hans var å passe på virene. Deretter avanserte han til maskingutt. Neste skritt var tørker som innebar ansvar for produksjon. På begynnelsen av 80-tallet tok han fagbrev som prosessoperatør, parallelt var han heltids tillitsvalgt. Et par år var han også hovedtilltsvalgt ved fabrikken. På slutten av 80-tallet ble det stilt sterke krav til større miljøbevissthet og Eldar ble spurt om han kunne tenke seg å jobbe med miljøvern. For noen år siden ble han så spurt om å ta over som produksjonsplanlegger og den stillingen har han hatt til dags dato. Man kan trygt si at han har gått gradene. Ble nullet ut - Er det noe du angrer på i dag, når du ser tilbake? - Det jeg angrer veldig på var at jeg gikk glipp av tiden da ungene var små. Den tiden ble borte. Jeg gikk på masse kurs, LO- skolen og Geneveskolen. Jeg satt i forbundsstyret, i bedriftsforsamlinger, ja jeg var med i alle ledd og hadde sentrale funksjoner. En periode satt jeg også i kommunestyret i Halden. Engasjementene har lært meg mye. Og jeg har sett ting på godt og vondt. For eksempel at det er mye dritt i arbeiderbevegelsen. Den sterkes rett gjelder også der. Maktbegjær som gjør at makta blir viktigere enn individet. -Hva var det verste med å bli slått ut? -Jeg ble påminnet om hvor kort avstand det er mellom liv og død. Fortsatt surrer akkurat det i hodet mitt. Livet mitt ble snudd opp-ned. Fra å ha kjørt i 150 kilometer i timen til jeg nullet ut. Jeg spør meg selv hva jeg har hatt igjen for det livet jeg levde. Man får et helt annet perspektiv på livet i en sånn situasjon. Det var jobben jeg første og fremst tenkte på, ikke familien. Nok er nok Men nå har Eldar bestemt seg. Han vil ikke mer. Kroppen sier rett og slett stopp. Legen hans mener at helsen må prioriteres før jobben. Han vil heller bruke tiden på småbruket i Østerdalen.. En søknad om uføretrygd har nå blitt sendt. Men samtidig er det en vond tanke å skulle slutte, innrømmer han. Vemodig. Nesten alle de jeg begynte å jobbe sammen med, er nå borte fra Saugbrugs. Nå er det min tur til å bli borte. Men det er ille å måtte slutte med fagforeningsarbeid. Det er verre enn å måtte slutte i jobben. Så jeg fortsetter ut 2011, det sier også vedtektene at jeg må slutte, sier Eldar. Saugbrugs skjærer ned hele tiden. - Ingen sier noe, men jeg vet at alle som slutter er av det gode. Sagt om Eldar -Eldar har alltid hatt nye innspill å komme med, har alltid vært positiv og det har aldri kommet et nei fra han. Det er Eldar som har frontet interessene våre og som har stått på barrikadene. Han har aldri vært redd for å ta en fight, sier mangeårig venn og kollega Rolf Bekken, sekretær i Avd 36. Bekken tror ikke at Eldar klarer å holde seg helt unna fagforeningsarbeid etter Eldar er vanvittig engasjert og veldig serviceinnstilt, mener produksjonssjef ved Saugbrugs, Vidar Backstrøm, en av de som har jobbet lengst sammen med Eldar. - Han har jo sittet på vital informasjon om hva som skal kjøres ut til markedene, derfor har han blitt oppringt til alle døgnets tider. Eldar har alltid vært tilgjengelig, han har tatt med seg jobben uansett hvor han er. Så har han jo også synes at det er morsomt å være en del av saugbrugslaget

8 Tekst: ØYSTEIN HAGEN HVORDAN BLE KUNNSKAPSREFORMEN KLØNET TIL? POLITIKK BURDE VÆRT BASIS FOR VIKTIGE SAMFUNNSVALG, MEN ER I STEDET BLITT Å PRODUSERE VIRKELIGHETSBESKRIVELSER FOR Å RETTFERDIGGJØRE SAMFUNNSUTVIKLING POLITIKERNE IKKE HAR GREP OM, MENER FIRE KRITISKE RØSTER OM REFORMEN SOM ALDRI KOM. Reformen som forsvant De fire forfatterne av «Kunnskapssamfunnet hva vil vi med de voksnes kvalifisering?» håper at det trass alt går å trekke kompetansereformen opp av grøfta. Ennå kan ambisjoner som «livslang læring» og «voksen kvalifisering» reddes, men skolemyndighetene og den politiske eliten har i hvert fall ikke klart det. At en regjering med annen farge skulle klare det, er heller ikke sannsynlig tiltakstullet kan bli enda verre da. «Satsingen på enkelttiltak har preget kompetansereformen, i likhet med voksenopplæringsfeltet for øvrig. Skal man komme noe særlig videre må denne serien av tiltak brytes, og fokuset dreies mot hvordan tiltakene kan settes sammen til et helhetlig system for voksnes kvalifisering. Det var dette som var Buerutvalgets ambisjon, og det er dette som er vårt ønske» skriver forfatterne. (s.135). I tillegg kan vi spørre om ikke yrkesutdanning som helhet lider av samme sykdom i det såkalte kunnskapssamfunnet. LOs initiativ LO-forbundene FLT, EL og IT-forbundet og Norsk Grafisk Forbund var tydelige pådrivere for kravet om en etter- og videreutdanningsreform (EVU) som ble tatt opp på LO-kongressen i Slik samfunnet og verden utviklet seg trengte alle oppgraderte kunnskaper. Det lå an til et kompetansemessig kinderegg: Utdanningsreform, arbeidslivsreform og samfunnsreform i ett. I tarifforhandlingene i 1992 fikk FLT gjennom et krav om en utdanningspott på 30 øre per time per ansatt. Det la grunnlaget for etableringen av forbundets utdanningsbedrift Addisco i Etter Buerutvalgets utredning NOU 1997/25 «Ny kompetanse» ble nytt håp tent for at nå sto voksne for tur. I utredningene av behovet for utdanningsreformer ble det beregnet at nordmenn var funksjonelle analfabeter i forhold til lese-, skrive-, teknologi- og tallferdigheter for å klare seg i hverdagen. Kompetanseutviklingsprogrammet, kjekt forkortet til KUP (Stortingsmelding 42 ( ) «Kompetansereformen») og tilbud til voksne som manglet fullført grunnskole å få hjelp til å fullføre, ga fortsatt grunn til optimisme. Ambisjonene om en altomfattende EVUreform sprakk på at arbeidstakerne ikke ble sikret livsopphold om de tok permisjon for å utdanne seg. Forbundene fikk aldri gjennom krav om en EVU-avtale som kompenserte for tapt arbeidsinntekt under utdanning. Kravet tapte mot lønns- og andre, mer materielle, krav i tarifforhandlingene. Nedoverbakke Etter optimismen rundt årtusenskiftet begynte alle piler å peke nedover: Aktiviteten sank i arbeidslivsorganisasjonenes studieforbund, og både antall kurs og deltakere ble kraftig redusert. Akademia utviklet en del kurstilbud som kan tas som fjernundervisning og med helgekurs, men bortsett fra at universiteter og høyskoler fant et utdanningsmarked, var det få synlige endringer i utdanningsverk og skolemyndigheter som følge av reformen. NHO og LO opprettet et felles sekretariat for realisering av KUP i I 2002 ble det nedlagt. I staten ga fusjonen av Norsk Fjernundervisning, Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt og Statens Ressurs- og voksenopplæringssenter til VOX lite armslag for vekst. Forfatterne hevder at forskningsmiljøene i VOX ble stilt i skyggen av FAFO, som ble både aktør og premissleverandør. «De mest pessimistiske av oss vil hevde at staten har «abdisert» når det gjelder en mer systematisk og større satsing på voksnes læring i et samfunn som etter alle solemerker vil være stadig mer avhengig av kompetanse» skriver forfatterne. «Forum for kompetanseutvikling», som ble oppnevnt i 1999, ble avviklet allerede i Da var behovet for en tverrdepartemental og sektorovergripende møteplass større enn noen gang, hevder forfatterne. At LO-familien mistet interessen blir forklart med at Yngve Hågensen, som var en ivrig støttespiller for kompetansereformen, gikk av. Ut på dato Arbeidsplassen er den viktigste læringsarenaen for arbeidslivet. Det blir påpekt i denne boka, og i mange forskningsrapporter og studier andre steder. Når arbeidstakere blir spurt, svarer de fleste som regel at det er på eller gjennom jobben de skaffer seg ny kunnskap etter hvert som arbeidsinnholdet forandrer seg. Jobben spiller samme rolle som foreldrene i barn og unges læring. Foreldrenes påvirkning avgjør barns læring. Tallrike undersøkelser viser foreldre satser mest på å få barna inn i mer krevende utdanningsløp, for lik å krabbe et steg høyere på samfunnsstigen. Foreldre har også ofte gammeldags og overmodig syn på hvilken utdanning som kan hjlpe barn og unge på plass i arbeidslivet. Frafall i høyere utdanning er like høyt som i yrkesfaglig på videregående, selv om mange prøver å gi inntrykk av noe annet. Uten at forfatterne drøfter sammenhengen, er det relevant å trekke dette inn. Voksenopplæring og barn og ungdoms skoletilbud kommer her i samme bås det går ikke lenger an å tenke at vi utdanner oss en gang for alle. Derfor hører også problematikk knyttet til frafall, og ungdom som etter mange år i videreutdanning ikke får jobb, med i fagdebatten om voksnes kvalifisering. «Det må satses parallelt på barn og voksnes kvalifisering. Det kan faktisk hende at en satsing på foreldrene har større betydning for barn og unges livskarrierer enn å foreskrive dem større doser skolegang?» (s.74). Forfatterne kunne gjerne utdypet det mer. Hva er kvalifikasjon? Sosiologen Lars Ove Seljestad forteller om fagarbeidertalenter som vil ut i arbeid, men blir utsortert fordi de ikke vil fortsette på skolebenken mange år utover hva de egentlig trenger. Erfaring og oppsummering av NIFU-Steps utprøving av praksisbrev for frafallselever viser at mange klarer seg godt i arbeidslivet selv om de ikke klarer teorifagene i videregående skole i første forsøk. Bygningsbransjens praktiske suksess med «Skole på byggeplass» viser at teori som blir relatert til praktiske oppgaver gjør det mulig å få fagbrev også for de som ikke fikk det til på skolen. Ottar Brox hevder at Norge, liksom Sverige, overforbruker formell, teoretisk skolegang. Skoletrøtte, arbeidsivrige ungdommer slipper ikke ut i arbeidslivet, men tvinges til fortsatt skolegang, men likevel ikke får den praktiske treningen de ønsker og trenger. Brox slutter seg til professor Alison Wolf syn: Bedriftene ansetter unge med høy utdannelse, ikke for hva de kan, men fordi de er kjappe nok i hodet til å ta kravene i arbeidslivet raskt. De kan altså ikke noe annet enn å lære når de kommer ut i arbeidslivet. Brox peker også på nybakte jordmødre som i etterkrigstida klarte seg med et års utdanning for å praktisere, nå trenger full sjukepleierutdanning og to spesialiseringsår som jordmor før de får praktisere. Vil vi bygge kunnskapssamfunnet er det relevant å se en løpende vekselvirkning mellom skole og arbeid som starter fra barndommen av, og varer livet ut. I november i år la EU-kommisjonen fram tall som viser rekordarbeidsløshet blant unge i alderen år. I Sverige er flere hundre tusen i denne aldersgruppa arbeidsløse, og samtidig er ytterligere en halv million kraftig overutdannet for jobben de har, og deprimert over utsiktene til aldri å få arbeidsoppgaver der de får bruke utdanningen de har investert i. Brox er ikke alene om å mene at utdanningsverket legger for stor formell på formelle og eksamensrelatert teoretisk kunnskap. Det er helt relevant å spørre: Hva vil vi med unge og voksnes kvalifisering i kunnskapssamfunnet? Hva trengs Forfatterne foreslår grep som kan få kunnskapsreformen tilbake på sporet: Eget arbeid/arbeidsplass er sentral Radikale grep Økt FoU-innsats Proft og synlig EVU-tilbud Nærhetsprinsipp Lokale pådrivere Samarbeid og nettverk Omfordeling og tilførsel av ressurser Integrering og prioritet i utdanningsinstitusjonene. Alle sider må sees i sammenheng. De ti punktene er begrunnet i hvert sitt avsnitt i boka. Gunnar Grepperød, Berith Bergersen, Odd Einar Johansen, Geir Sæther: «Kunnskapssamfunnet. Hva vil vi med voksnes kvalifisering?» Gyldendal akademisk

9 Aktiv JUBILANT i Fredrikstad I år kan avdeling 21 Fredrikstad feire 60 årsjubileum. De er like gamle som selve forbundet. Noen stor fest har de imidlertid ikke planlagt. Den tok de for ti år siden. Men det vanker sikkert en ekstra stor kake på årsmøtet. - Avd. 21 Fredrikstad var en av de første avdelingene som ble etablert. Hvorfor vi ble hetende Avd. 21, veit jeg ikke helt. I år er vi 60 år, vi er like gamle som selve forbundet. Avdelingen har drevet bra i alle år. I snitt har vi ligget på rundt 400 medlemmer, av dem er rundt 160 pensjonister i dag. Feire? Nei, det har vi vel egentlig ikke diskutert. Vi feiret da vi fylte 50 år. Det samme gjorde vi da vi fylte 40 år. Vi får kanskje vente til vi er 100, ler sekretær i Avd. 21, Jan Erik Andersen. Ansatt ved Mills i mange år og ivrig FLT-er. En viktig funksjon Det er kveldsmøte i Avd. 21 Fredrikstad. Åtte personer har ofret kvelden hjemme foran tv-en og benket seg rundt et bord på Nabbetorp, et av de gamle arbeiderstrøka i Fredrikstad. Fagforeningsarbeidet har førsteprioritet. Én kveld i måneden samles de for å ta opp saker som berører avdelingen. Kaffe og kringle sendes rundt bordet. Det gjespes litt. Ute er det vintermørkt og ugjestmildt. Men det virker ikke som at det legger noen demper på stemningen. Latteren sitter løst. Her sitter folk fra bedriftene Unger, Mascot Electronics, Stabburet og Mills, pluss to pensjonister fra henholdsvis Unger og Jøtul. Hvorfor de kommer? - Rett og slett fordi det er trivelig å være med. Man starter som tillitsvalgt i bedriften, så blir man med i styret. Det er en naturlig utvikling. Og så får man muligheten til å være med på kurs. Dessuten får vi et større innblikk i hva som skjer andre steder, oppsummerer Jan Erik, nestleder Magnus Gulbrandsen fra Unger og kasserer Mari Sporsheim fra Stabburet. -Det hender at tillitsvalgte kommer hit og vil snakke med oss. Noen trenger støtte i ryggen og jeg føler at vi bidrar til å løse problemer. Vi har også blitt med dem til arbeidsplassene deres og løst opp fastlåste ting. Noen bedrifter skjønner jo ikke helt spillereglene, legger Hans Peter Dahl til, tidligere leder av avdelingen. skebåten til København. Da var hele 24 personer med, pluss ledsagere. En del nye fjes var da å se. I alt arrangerte avdelingen to kurs i fjor, men økonomien tilsier at ett kurs per år er nok, sier kassereren. Det har vært bra kursvirksomhet i alle år og det samme har deltagelsen, føler styret. Typiske kurs som Avd 21 har kjørt er Kurs i forhandlingsteknikk og Kurs i lovverket. Regionskonferansene har også alltid tiltrukket seg FLT-ere fra Fredrikstad. -Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på medlemsmøtene og spesielt kursene vi har kjørt med temaer som forsikring og pensjonssystemet. Vi har også belyst temaer som for eksempel trafikksituasjonen her i byen. Til slike kurs og forelesninger trekker vi inn eksterne folk. Rekrutteringspotensiale blant studenter Jan Erik synes at det har blitt vanskeligere å engasjere medlemmene rundt om. Han og Mari begrunner det med at folk har det for godt. Det er først når problemene dukker opp at folk engasjerer seg. - Vi har for eksempel mange arbeidsledere som er oppe i årene og som ikke er interessert i tarifforhandlinger. Det virker som om folk tar det de får. Vi merker også at det er vanskelig å få kontakt med bedrifter hvor vi bare har ett medlem og dem er det flere av. En rask sveip gjennom medlemslista til Avd. 21 bekrefter det. Det er veldig mange bedrifter som har ett til tre FLT-medlemmer. Selve tungvekteren er Jøtul med hele 41 medlemmer. Så følger Stabburet med 25, Unger har 19, Unikom har 20 og Mills har 17. Finnes det så et rekrutteringspotensiale? - Vi merker at det er vanskelig å få folk til å bytte forbund. I fjor vervet vi en hel gruppe ved Reichold, men ledelsen satte seg imidlertid på bakbeina. Nå ser vi at et stort skoletilbud bygger seg opp i Fredrikstad og der tenker jeg at vi må kunne gjøre noe. Men det er også en utfordring for oss, sier Jan Erik. - Vi prøver å få til en egen pensjonistforening. Første gangen vi møttes var vi fem, målsetningen er det dobbelte. Vi håper vi at pensjonistene kan gå i gang med verving, sier Hans Peter. - Så alt er såre vel? - FLT er kanskje litt anonymt i forhold til andre forbund, vi ser at andre forbund er mer til stede i media. Vi kunne nok ha blitt flinkere til å profilere oss, sier Magnus og får mange nikk fra de andre rundt bordet. For eksempel profilering i forhold til studenter. - FLT burde engasjere seg mer i industri som blir lagt ned, være mer på banen. Og det samme burde Ap, sier Håkon Olsen. Jøtul i Fredrikstad er en av bedriftene i området som har en stor andel av medlemmene i avdeling 21. Foto: Tor Berglie Ros og ris Fakta om Avd 21 Fredrikstad Stiftet i Har for tiden ca 400 medlemmer, om lag 160 av dem er pensjonister. Har medlemmer i 46 bedrifter. Vellykkete kurs Hvert år arrangerer Avd. 21 kurs for medlemmene sine. I fjor gikk turen med dan- Tekst og foto: TERJE HANSTEEN - Hva er det som er bra med FLT? - Kursmulighetene og videreutdanning gjennom Addisco, slår Magnus kontant fast. Når det gjelder Addisco har vi fått mange positive tilbakemeldinger. Gode forsikringsordninger vil jeg også trekke fram. Og så er det lett å få hjelp når man trenger det. Det er kort vei til forbundet sentralt. Vi opplever at folk bytter forbund og kommer til oss og det tror jeg skyldes at man ser at FLT får gjennomslag for ting. Leder: Dennis Brochs (Unikom) Nestleder: Magnus Gulbrandsen (Unger) Kasserer: Mari Buer Sporsheim (Stabburet) Sekretær: Jan Erik Andersen (Mills) Styremedlemmer: Ole Gunner Torgrimsby (Mills) Håkon Olsen (pensjonist) Dag Krabberød (Mascot) Anita Andersen (Jøtul) 1.varamedlem Hans Petter Hansen (Unger) Konsulent/pensjonistkontakt Hans Peter Dahl 16 17

10 Historie og forskning på polarlys Den første realistiske beskrivelsen av nordlyset var i den berømte norske krøniken Kongespeilet fra ca. år Her hadde forfatteren nevnt tre teorier til hvorfor vi ser nordlys. Senere, i perioden var det spesielt prestene i Norge som skrev om nordlys. I 1724 ble den første avhandlingen som helt var viet nordlysfenomenet skrevet av nordmannen Jens Spideberg. Senere har en rekke forskere prøvd å finne ut mer om det underlige himmelfenomenet nordlys. Rundt år 1900 ble det mulig å forklare nordlys omtrent slik vi gjør i dag. Denne forklaringen er dannet på grunnlag av Tromholts undersøkelser, der han fant sammenhengen mellom nordlys og solflekker, og Birkelands Terrella-eksperimenter. Forklaringen gikk da ut på at ladde partikler fra sola styres av jordas magnetfelt og «tenner» atmosfærens gasser. Den gang kunne de ikke forklare hvordan gassene i atmosfæren ble «tent» og hvordan de ulike fargene i nordlyset oppsto. Da dansken Niels Bohr presenterte sin atommodell i 1913, ble det mulig å komme med en slik forklaring. I 1920-årene ble høyden av nordlyset kartlagt av Størmer. Nordlysforskning pågår fortsatt i Norge og i mange andre land. Denne forskningen gir og har gitt oss ny informasjon om sola, jordatmosfæren og om det nære verdensrom. Et eksempel på et sted i Norge der det forskes på nordlys, er på rakettskytefeltet på Andøya. Fra bakken kan man bare studere nordlyset nedenfra, og fra satellitter kan man studere det ovenfra. Men ved hjelp av raketter kan man gjøre målinger inne i selve nordlyset. Foto: SCANPIX 18 19

11 Aurora polaris Aurora polaris (polarlys) er et fysisk fenomen som forekommer når solvinden er kraftigere enn normalt, med store elektriske utladninger som slynger elektrisk ladete partikler mot Jorden. Partiklene er elektroner og protoner som danner lys når de kolliderer med gassene i jordas atmosfære. Polarlyset befinner seg i en høyde på mellom 90 og over 180 km over bakken. Fenomenet kan observeres på nattehimmelen i et belte rundt de magnetiske polene. Polarlys viser seg som et bølgende lys som varierer både i form, farge og styrke, fra mørkeblå innom grønn og gul, til rød og oransje. Polarlys på den nordlige halvkule kalles aurora borealis («morgenrøden i nord») eller nordlys, mens polarlys på den sørlige halvkule kalles aurora australis eller sørlys. Norge deltar aktivt i internasjonal nordlysforskning, blant annet gjennom Andøya Rakettskytefelt. Farger Polarlyset inneholder bare visse spesielle farger, altså ikke alle fargene i solspekteret. Dette er på grunn av at polarlyset skapes gjennom stråling i ulike bestemte bølgelengder fra atomer og ioner i atmosfæren. Dette foregår i forbindelse med at disse atomene og ionene i atmosfæren blir truffet av solvinden, strømmen av partikler fra sola. Dette fører til en eksitasjon av atomene, og de sender ut lys i bestemte bølgelengder. Fargene kommer for det meste fra eksiterte nitrogenmolekyler, nitrogenmolekylioner og oksygenatomer. Fargen på polarlyset avhenger av hvor høyt i atmosfæren fenomenet oppstår. Over 180km - Nitrogenmolekyler og oksygenatomer skaper rødt lys. Mellom 120km og 180km - Oksygenatomer skaper sterkt gulgrønt lys. Under 120km - Nitrogenmolekylioner skaper blålilla lys

12 Gratis for alle Ideer er bare verdifulle når de sirkulerer, sa den første encyklopedianer. Etterkommerne feiret 10 års virksomhet med samme mål som forfaren: Å gjøre all kunnskap tilgjengelig for alle. Grunnleggerne Jimmy Wales og Larry Sanger etablerte Wikipedia i Samme høst kom første forsøket på en norsk utgave. I Norge er den engelske og de norske (bokmål- og nynorskutgaven) omtrent like mye brukt, med omlag en million besøk hver dag. Vi er så vidt ute av startgropa, men likevel er Wikipedia førstevalg når skoleungdom sjekker fakta, konstaterer Jarle Vines, leder for Wikimedia Norge. Skattkister De færreste har lest i den store Encyklopedien, men mange brukte Tanums familieleksikon «Skattkista» som bakgrunnskunnskap for skolearbeidet på og 1960-tallet. Skattkista forente leksikalske kortfakta med mer inngående encyklopediske artikler, og er lett å lese. Om encyklopedistene skrev Skattekista blant annet: «Opplysningsfilosofene skrev bøker som var lette å holde i hand og lette å skjønne. De skreiv ikke for lærde kolleger, men for det store publikum.( ) Bruk vettet ditt. Tru ikke at den som har makt, også har retten på sin side.» (Tanum 1952, s ). Selvfølgelig finnes det mer utfyllende leksika. Leksikonentusiaster både i og utenfor Wikipedia regner Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon (SNL) som det beste norske. Siste papirutgave kom ut i , og kostet kroner. Nettutgaven ble lagt ut fritt i 2009, uten suksess. Hvorfor lykkes Wikipedia der SNL feiler? Øyvind Solstad i Tekst: ØYSTEIN HAGEN NRK Beta har oppsummert hva SNL (og mange andre papirmedier som prøver seg på Internett) gjør feil: Informasjon som tilbys finnes andre steder på nett, og er ofte bedre. Forretningsmodellene er for lite gjennomtenkt. Forståelsen av hva Internett er og gjør er for liten. Kvaliteten utmerker seg ikke i forhold til konkurrentene. Papirmediene kommer for sent på nett. Vil være med Stiftelsen Fritt Ord har sammen med andre kulturinstitusjoner fått 32 millioner offentlige kroner for å drifte SNL på nett i ytterligere to år. Ved jubileumsfeiringen for Wikipedia 15. januar var Francis Sejersted (for Norsk nettleksikon) og Ottar Grepstad (for nynorsk-leksikonet Allkunne) blant gratulantene. Begge fortalte nytt: De vil gjerne samarbeide med Wikipedia. Begge kritiserte også anonymiteten til artikkelforfatterne på Wikipedia, og i tillegg skrinla Allkunne alle planer om søksmål og erstatningskrav for plagiat. Kildekritikk-kritikken er framført og gjendrevet ofte. Da Tron Øgrim introduserte Wikipedia-gründer Jimmy Wales på en konferanse i Bergen i 2006, sa han: «Wikipedia ber alle om å ettersjekke opplysningene og ikke ta noe for god fisk. Spør du meg, så er det et demokratisk problem at man i dag er så lite bevisst på kildekritikk i den norske skolen.» Øgrim døde i 2007, og var de siste årene av sitt liv både ivrer for og bidragsyter til norsk Wikipedia. Forskningsmagasinet Nature sammenliknet i 2005 troverdigheten i artiklene i Wikipedia og Encylopædia Brittannica mot hverandre. De fant fire feil per artikkel i Wikipedia, mot tre i Encylopædia Brittannica. Ikke medfødt Norsk Wikipedia har omlag wikipedianere. Av disse er tusen svært aktive. Hekta blir du når bidraget blir sett og får respons. Det er med de store, sosiale nettstedene Facebook, YouTube og Wikipedia som med Elling i Ambjørnsens bøker. Elling smugler egne dikt inn i dobbeltpakker med surkål, og får kick et når noen oppdager og omtaler de mystiske surkål-diktene. Mange veier fører inn. Jarle Vines slo opp Wikipedia for å lese om byen kona hans er fra, Novosibirsk. Russlands tredje største by var ikke omtalt, så Vines logget seg på og skrev om den. Lars Roede, pensjonert arkitekt med doktorgrad, logger seg på med utfyllende korreksjoner og nye artikler over 100 ganger hver måned. Han leste leksikon med iver som barn, og etter at han ble pensjonist ble han ivrig bidragsyter. Sirkelen ble sluttet. Morten Falck ble bidragsyter til norsk Wikipedia for å korrigere stoff om flueforskning. I bokhyllene hans finner vi Encylopaedia Brittannica (21 bind, 1932) Salomonsens Nordiske Konversasjonsleksikon (19 bind, 1883), et tilsvarende, svensk leksikon som kom ut i 32 bind rett etter 2. verdenskrig og i tillegg lærde oppslagsverk og fagbøker samt rikelig med skjønnlitteratur. Salmonsen tok nesten livet av meg. Jeg arvet den fra en tante, og da jeg skulle bære alle bindene ned trappa, snublet jeg i teppet og stupte. Heldigvis gikk det bra. Encylopaedia Brittanica var til nytte jeg brukte det til å presse planter med. Viktigere er at 21 tusen sider med tettpakket kunnskap nå er i ferd med å forsvinne. Falck er en slags hemmelig wikipedianer. Pensjonist etter 30 års arbeid som setter, typograf og journalist i Aftenposten, med naturvitenskap som spesialfelt. Han vet mer om flueforskning enn de aller fleste andre, men har ingen akademisk løpebane. I Aftenposten tok han grafisk fagbrev, men den viktigste utdannelsen kom via det han selv kaller «pling». På setteriet skrev vi inn manus i 50 minutter i strekk. Så sa det «pling» og alle tok ti minutters pause. I pausene diskuterte vi, diskusjoner fulle av fakta, gjensidig respekt og kunnskap som bl.a. la grunnlaget for at vi var godt forberedt på den teknologiske utviklinga i faget vårt. Derfor vant vi fram med den beste teknologiavtalen i norsk arbeiderhistorie, med den av mange journalister så forhatte «filmparagrafen». Noe nytte hadde vi også av fri adgang til Aftenpostens artikkelarkiv, forteller han. Grafikere leser mye, det følger jobben, men fører også til et sterkere engasjement i faget og ofte politisk til venstre. Det er ingen tilfeldighet at Norges første fagforening var Oslo grafiske fagforening, stiftet i Tafatt fagbevegelse Jarle Vines begynte å legge inn stoff på norsk Wikipediia i I fjor ble han leder i Wikimedia Norge. Han har bakgrunn fra fagbevegelsen (NOPEF), hever lønn for arbeidet med organisasjonen i IndustriEnergi, og bruker fritida til Wikipedia. Han får skikk på den norske Wikimedia-organisasjonen, men fortsatt er det mer enn nok å gjøre. Vi trenger flere damer på nettet. Vi mangler grunnartikler om interesse- og fagområder der kvinner vet best. Vi har for få artikler om realfag også og vi har for lite penger, legger han til. Vines ler, og mimrer over at han en gang har erobret forsida i Klassekampen. Jeg sto på stand for «Det elektroniske klubbkontor», en database med lover, regler og avtaleverk tillitsvalgte trenger tilgang til. Oppslaget i avisa ble: «LOledelsen vet ikke bak fram på en PC». Litt overdrevet, men LO kunne engasjert seg mer for nettstedet som framfor noe viser dugnadsmodellens bærekraft, og gjør mer for å få alle med enn noe annet nettsted. Arbeiderbevegelsen sentralt har til nå engasjert seg lite i nettutvikling og teknologi. Heldigvis ser det ut til å bedre seg nå, sier Vines. Wikipedia vil ikke ha reklame og børsetablering. Skoleungene skal ikke bli møtt av colareklame og spillfristelser når de søker fakta. Dugnadsengasjementet fordunster raskt om det sitter børsinvestorer på bakrommet og skor seg på innsatsen. Wikipedia tar imot donasjoner og søker prosjektmidler. Globalt og nasjonalt overlever Wikipedia på mange små bidrag, wikipedianernes gratisinnsats og medlemskontingent fra foreningen. På verdensbasis har Wikipedia bare 50 lønnede ansatte, men millioner av bidragsytere. Nettgründere med suksess ser ut til å velte seg i penger. Wikipedianerne er unntaket. Wikipedia «Wiki» er hawaiisk for kjapp, og navnet på en netteknologi der flere raskt og enkelt kan bidra med innhold. Wikipedia er encyklopedier på over 250 språk med løpende oppdatering av over 16 millioner artikler, hvorav snart i den norske utgaven på bokmål/ riksmål, og over artikler i nynorsk-utgaven

13 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Olav Beitland 6530 Meråker Krever trafikksikkerhet YOUNGS -TORG- ET HON.- ORD SKREV 500 RASK SURF- ERE ELV SIKKER UR TRE GREIT MÅL TUSSE- LADD BÅT- DELENE BYGE FUGL Tekst: KJETIL HOLM KLAVENES Foto: TOR BERGLIE BANN- ORD DREIE TITT OLJE- FELT BAK DUFT EVIG- HET LØPET BAK- VERK FOTB.- LAG SLIT NYN. PRON. VEKT FILTER FERD- SEL ART. BÅT RELI- GIØS ORDNE SMYGER BOKS- ENE VEKS- LER VELGE OSER ART. MO DYRET DRESSE OPP TOK BE- DRIFT SLEKTN. GOD EU FØR SYNKER BIB. NAVN BLAFRE SANG ETTER- SKRIFT UTE- STED ELV FLIS TÅKE NABOER PUSSE- MIDDEL FLÅS- ETE VÆSKE RET- NINGER BLÅST ANDEL TENT BILLER UVÆR- ENE SYNGE SPILL VARM M R F U P H I B A H E L I K O P T E R T R A N S P O R T D A K A R E N E R O M T O D E L T F L T K U R S F O R N Y E E R E T S M I T T E R A P M Ø T E M E N E S E R L E V E R E E N E S R A M I D D A G E N E E D E N E K K L O K A N R E T T E L I E R S U K K E R E T S U R R N O E U R Y E R R E V E S E N S O M H E T E S S K A T T A R E O L M I L D S E N E T A L E N E I D E N A R I S T U D I G A R D E N S T Y R E A R B E I D E M R A N V E T O R E T T B L I R E L E G I O R K A R E T I R E N E L N M A L E S K O L E N S V A R S T E G 24 DYR HA SKUR PAR- TIKKEL Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: E-post: UNI- VERSET IDEEN PARTI STOR- MAKT TONN MAS SKÅTER TRE SPRAK- ING DEMPER HUND MYNT RADIUM VIA TRE 1000 EKTE BE- SITTE NAZI- ORG. FAGLIG ORG. Sted: RENSE KIMER KNAKE ANKER Løsning fra nr SYKD. VRI TROLL- DOM VED ÅR FUGE MÅL SETT - Vi i FLT Statens vegvesen har registrert at FM-nettet på flere vegstrekninger fremstår som dårlig, og på enkelte strekninger med like manglende dekning som på 1980-tallet. Det er ikke holdbart at trafikantene ikke er sikret god radio- og mobildekning i alle deler av landet i Dette har med trafikksikkerhet å gjøre, sier leder for FLT Statens vegvesen Alf Edvard Masternes. - På mange vegstrekninger er det ikke mulig å få inn FM-sendinger, og vi mener at dette har sin årsak i at utbyggingen er overlatt til privat/halvprivat kommersiell virksomhet som ikke er statlig styrt. FM-sendinger kan ikke kun være en kommersiell sak, etter vår mening så er det i høyeste grad et spørsmål om sikkerhet for landets befolkning. Med bakgrunn i dette mener vi det er all grunn til å si ifra, og vi krever politisk handling og styring, og økonomiske prioriteringer som gir full radio- og mobildekning på alle riks- og fylkesveger inkludert tunneler, sier Masternes. NRK1 sender trafikkmeldinger fra Statens vegvesen - Den viktigste forbindelsen med omverdenen når vi er ute i trafikken er radioen, og da spesielt NRK1 som sender trafikkmeldinger fra Statens vegvesens vegtrafikksentraler, det er på denne måten vi kan få vite om vegen lenger fremme er stengt, om det er kolonnekjøring, eller bli anbefalt omkjøringer. Når Telenor - etter den tragiske dødsulykken i Lavangsdalen i Troms uttaler at det er for dyrt å øke kapasiteten i områder med langt mellom husene så kan det bare være begrunnet i en kommersiell bedriftsøkonomisk vurdering, sier Masternes. - Staten må gi konkret signal til Telenor - Vi mener at siden staten er Telenors største eier må det kunne være mulig for staten som eier å gi helt klare konkrete signal om hva som er de overordna samfunnsmessige behovene i denne anledning. Den tragiske trafikkulykken i Troms ble en sterk understreking og påminnelse av alvoret i saken og ikke minst viser arbeidet etter ulykken behovet for god kommunikasjon i det livsviktige redningsarbeidet. I denne sammenheng er det og all grunn til å peke på et velfungerende og stort nok mobilnett sin avgjørende og sentrale betydning for kommunikasjon i nødstilfelle og når det har skjedd en ulykke, slår Masternes fast. Mobilnettet er viktig for sikkerheten - FLT Statens vegvesen er ikke bare opptatt av at den enkelte trafikant skal kunne bruke telefonen undervegs på kjøreturen, men ønsker å peke på at mobilnettet er svært viktig for sikkerheten for eksempel på høyfjellsveger, i trange daler, og i områder der kommersielle aktører ikke bygger ut nettet fordi det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Vi ønsker å si fra om at denne viktige delen av trafikksikkerheten må bli prioritert så høyt som mulig, både trafikantene og redningsarbeiderne fortjener det! Det bør være tverrpolitisk enighet om at et godt FM- og mobilnett er viktig spesielt der det er langt mellom husene, avslutter Masternes. 25

14 TILLITSVALGTSEKSJONEN Redaksjonen er avsluttet 21. januar 2011 Årsmøte hva må vi huske på? Tiden er inne for å avholde årsmøter. Forbundets vedtekter er et viktig verktøy å bruke når man skal forberede og gjennomføre årsmøter, enten det er i avdeling eller bedriftsgruppe. Normalvedtekter for avdelinger beskriver hva avdelingen skal gjøre og Rammevedtekter for bedriftsgrupper beskriver hva bedriftsgruppene skal gjøre. Her har vi satt opp noen punkter som er viktige å huske på under planleggingen og gjennomføringen av et årsmøte. Vi anbefaler også å lese vedtektene i forkant. Disse ligger ute på FLTs nettsider under fanen Om oss. Avdelinger: Avdelingene i FLT skal avholde årsmøte senest innen 31. mars. Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel, og saksliste, samt frist for innsendelse av forslag skal fremgå av innkallingen. Fordi en ønsker forutsigbarhet på årsmøtet, må sakslisten ikke være oppført med posten eventuelt. Årsmøtet fastsetter avdelingskontingent utover landsmøtets fastsatte minimumskontingent. Årsmøtet behandler beretning, regnskap og innkomne forslag. Årsmøtet kan beslutte å opprette egen pensjonistgruppe. Årsberetning, regnskap og melding om valg sendes inn til forbundet senest en måned etter avholdt årsmøte. Bedriftsgrupper: Årsmøtet skal innkalles med minst 14 dagers varsel, og saksliste samt frist for innsendelse av forslag skal framgå av innkallingen. Årsberetning, revidert regnskap og melding om valg skal sendes avdelingen. Styret skal bestå av minst 3 personer. Velkommen til Tillitsvalgtseksjonen Tillitsvalgtseksjonen er ment å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Vi setter pris på at du tipser oss om konkrete saker og informasjon du ønsker på sidene. Tips oss på For å gjøre forarbeidet til årsmøte enklere har vi laget en mal for hva som bør være med i en årsberetning. Denne malen finner dere på forbundets ekstranett under fanen tillitsvalgt på Vær oppmerksom på at du må være pålogget for å hente den fram. Viktig å ha tillitsvalgte på bedriften Valg av tillitsvalgte og arbeidsutvalg er en av sakene som av og til kan være en utfordring. Hovedavtalen 5-1 legger til grunn at vi har både rett og plikt til å velge tillitsvalgte for de organiserte funksjonærene. Det er kun FLTs tillitsvalgte valgt etter denne som har rett til å forhandle på vegne av FLT medlemmene på bedriften. Tillitsvalgte er kontaktperson mellom medlemmene på bedriften og arbeidsgiver, samt lokalavdeling og forbundet sentralt. For å sikre at medlemmenes interesser ivaretas er forbundet og forbundets medlemmer avhengig av at det finnes tillitsvalgte både i bedrift og lokalavdeling som har lyst, innsikt og kompetanse. Dette er både viktig og givende arbeid, sier Jonny Simmenes. Det er forståelig om man føler seg usikker på oppgaven, og derfor ikke våger å ta på seg et verv. De medlemmene som er villige til å ta på seg et verv som leder, nestleder eller sekretær vil få grundig opplæring og assistanse til å utføre vervet. Forbundet tilbyr derfor gratis opplæring for tillitsvalgte. Både forbundet og lokalavdelingene kan gi råd og assistanse i forhold til lønns- og arbeidsvilkår eller andre medlemsrelaterte spørsmål. Dersom noen ønsker mer informasjon om det å være tillitsvalgt, så kan dere gjerne ta kontakt med deres lokalavdeling eller forbundet sentralt. Godt årsmøte! Juridisk bistand På de lukkede sidene (se ekstranett/tillitsvalgt) finnes informasjon og lenker som er nyttige i ethvert arbeidsforhold. Innimellom kan det oppstå Tarifftvister behov for juridisk bistand av ulik karakter. Det viktig at sakene blir behandlet på en ryddig måte fra første ledd i prosessen og at man kjenner til hvordan de ulike sakene kan finne sin løsning. Her har vi forsøkt å gi en orientering på situasjoner som kan oppstå og hvordan du skal forholde deg. Det er ute på bedriftene sakene oppstår og det er også på bedriftene man skal tilstrebe at sakene blir løst (jfr. Hovedavtalens 2-3 Forhandlinger). Det er derfor viktig at man danner en bedriftsgruppe og velger et arbeidsutvalg Hva er rett = Rettstvist bestående av leder, nestleder og sekretær (jfr. Hovedavtalens 5-4 Arbeidsutvalg). Tillitsvalgte ivaretar medlemmenes interesser i henhold til lov og avtaleverket på bedriftsnivå. Behovet for juridisk bistand vil være ulik fra sak til sak, noen ganger er det bare behov for å kontakte noen som kjenner til hvordan lov og avtaleverk skal forstås og praktiseres. Andre ganger er man i en situasjon som kan få dramatiske konsekvenser. Da er det godt å ha noen som kan gi råd og nødvendig støtte underveis, og som kan bringe saken inn for «rett instans» dersom det ikke er mulig å få til en lokal løsning. Forbundet blir ofte bedt om bistand i spørsmål som gjelder oppsigelser, permitteringer, ferie, personkonflikter, mobbing, arbeidskontrakter, yrkesskader, lønnsforhandlinger med mer, og vi vil med vår erfaring og kompetanse på området kunne bistå på en skikkelig måte i alle type saker som kan oppstå i et arbeidsforhold. Vi nevner noen beskrivelser av ulike prosesser der behovet for juridisk bistand blir synliggjort og på hvilken måte sakene kan løses. Lokale lønnsforhandlingene er en stadig tilbakevendende problemstilling, og tillitsvalgte trenger ofte råd og tips forut for forhandlingene. De kan da henvende seg til avdelingskontoret, eller til forbundet sentralt. Det er viktig at tillitsvalgte allerede før man setter seg ved forhandlingsbordet har klart for seg hvilken type tvist eller sak man har. Dette fordi ulike tvister må løses på ulike måter og fordi man kanskje ikke oppnår enighet lokalt. En rettstvist er en tvist om hva som er rett. Bestemmelsen det tvistes om må altså allerede være regulert et sted. I avtalesammenheng brukes begrepet rettstvist om en avtales gyldighet, forståelse eller krav reist med basis i eksisterende avtale. Når partene lokalt ikke blir enige i en tvist av denne typen er det mulighet for videre tvisteløsning mellom organisasjonene. En endelig avgjørelse kan eventuelt tas i Arbeidsretten. Det betyr at dersom man blir uenig i hvordan den teksten som allerede står i hovedavtalen eller overenskomsten er å forstå, eller arbeidsgiver nekter å rette seg etter det som står i avtalen, skrives det en uenighetsprotokoll og saken kan sendes forbundet for videre behandling. Forbundet vil da vurdere saken og eventuelt innhente mer dokumentasjon før man tar stilling til videre behandling. Dersom vi kommer frem til at det er en rettstvist, vil vi som regel be om et møte med bedriften eller arbeidsgiverforeningen (dersom bedriften er organisert) for å løse saken. Dersom dette ikke lykkes vil vi sette opp en ny tvisteprotokoll, og normalt oversende saken til LOs juridiske avdeling. Det er LO, som part i alle tariffavtalene, som eventuelt bringer saken inn for arbeidsretten. Hva skal bli rett = Interessetvist En interessetvist har sitt utspring i et problem eller et behov hos medlemmene. De tillitsvalgte kan i utgangspunktet forhandle om alt mulig som angår medlemmene, det være seg lønn eller ulike goder de ansatte er tjent med. Det hender tillitsvalgte fremsetter krav som ikke allerede er regulert i lov eller avtaleverk, og at bedriften ikke vil etterkomme kravet. I slike tilfeller kan ikke forbundet gjøre noe med den konkrete saken på bedriften, men spørsmålet kan eventuelt fremmes ved en tariffrevisjon. Dersom forbundet vinner frem med kravet vil det bli tatt inn i tariffavtalen og gjøres gjeldende for alle underlagte tariffavtaler. Tariffrevisjon er en interessetvist, og løses enten gjennom forhandlinger mellom tariffpartene (for eksempel FLT/LO og NHO), mekling eller eventuelt plassoppsigelse og streik. Oppsigelse eller avskjed De lokale tillitsvalgte har ofte begrenset erfaring i oppsigelsessaker. Disse sakene får som regel store konsekvenser for dem det gjelder. Det er viktig å rådføre seg med forbundet så snart som mulig. I en oppsigelsessak er det korte tidsfrister man ikke må oversitte. Dersom det er ønskelig, og dersom vi har mulighet til det, kan vi stille som rådgiver i møte etter AML Dersom forbundet etter en selvstendig vurdering mener oppsigelsen ikke er saklig begrunnet, vil vi be eventuelt LOs juridiske avdeling om bistand til å få saken løst. Månedens nettsider Facebook er et sosialt nettverk, der brukeren kommuniserer ved at en profil blir opprettet. Der kan han/hun skrive om seg selv, legge ut bilder samt chatte med andre. Nettsamfunnet har mer enn 500 millioner aktive brukere på verdensbasis. FLT har opprettet en egen gruppe på Facebook. Som medlem av denne siden vil du få oppdateringer på hva som skjer i FLT, bli oppdatert på nyheter som angår forbundet og finne felleskap med andre medlemmer. FLT vil i tiden som kommer satse mer på formidling gjennom denne kanalen. I dag har vi 265 medlemmer av denne siden, og vi satser på å øke dette antallet i tiden som kommer. Vi oppfordrer alle medlemmer til å bli med på Facebook-siden vår, slik at vi får profilert FLT på en god måte også i dette forumet. Medlemsutvikling Dato Totalt antall medlemmer Yrkesaktive Pensjonister Studenter Økning i antall Økning i prosent 2,29 % 1,50 % 2,95 % 98,51 % Krav fra FLTs Støtteordning for etter- og videreutdanning Forbundet utfakturerer i disse dager krav til FLTs Etter- og Videreutdanningsfond (EVU) for Som en del av tariffoppgjøret i 1992 og senere oppgjør ble det opprettet en støtteordning til etter- og videreutdanning for medlemmer i FLT som er underlagt tariffavtale. Denne ordningen finansieres ved at bedriftene betaler inn 1 kr pr time (1950,- pr år) pr ansatt som er underlagt en av våre overenskomster. Dette skal ikke trekkes medlemmene i lønn eller innberettes som lønn. Dersom dere som tillitsvalgte/medlemmer får spørsmål fra arbeidsgivere om dette kravet ber vi om at de henvises til sin arbeidsgiverorganisasjon, evt. til FLTs økonomiavdeling. Gjennom denne ordningen kan FLTs medlemmer underlagt tariffavtale søke om stipend til etter- og videreutdanning. Les mer om denne unike ordningen på vår hjemmeside odule=articles;action=articlefolder. publicopenfolder;id=1113 Kurs og konferanser i FLT-avdelingene våren desember 2010 var søknadsfrist for avdelinger som ønsker å arrangere kurs og konferanser lokalt våren Innen fristen fikk organisasjonsavdelingen inn 36 søknader om støtte til kurs og konferanser fra 22 avdelinger. På forbundets nettsider, ligger aktivitetskalenderen med oversikt over hvilke avdelinger som skal avholde hvilke kurs og konferanser våren Her er også kontaktopplysninger for hvert arrangement. Organisasjonsavdelingen ber pent om å få informasjon om endringer i kurs-/ konferansegjennomføringen og ikke minst ønskes kopi av invitasjoner og endelig program fra avdelingene. Husk også å sende liste over påmeldte på kurs/ konferanser til organisasjonsavdelingen. I retningslinjene for kurs og konferanser finnes tips og råd til den kursansvarlige lokalt se eller be om å få retningslinjene tilsendt. Lykke til med skoleringsvirksomheten! Merete Øiestad Jonas Rett på tråden Hvilke verv har du i FLT? Leder av Bedriftsgruppa FLT i BIS Production- Partner AS, Herøya, samt Konsernutvalget i FLT i samme firma. Leder av FLT avd.19, Herøya, Forbundsstyret Hva var grunnen til at du ble aktiv i FLT? Jeg er oppvokst i en arbeiderfamilie med sterke bånd til fagbevegelsen. Det var et enkelt valg for meg, nesten en selvfølge. Jeg jobbet i Hydro i Porsgrunn og der var det ikke spørsmål om man skulle organisere seg, men når. Så jeg ble innmeldt i Kjemisk i -85, og ble i -89 medlem i FLT der jeg kom raskt med i styret. Som leder etterfølger jeg en flott rekke med menn som har gjort en kjempejobb for FLT på Herøya. Jeg brenner for å verne om våre rettigheter som det er kjempet for å få på plass, det er ingen selvfølge! Det må jobbes hver eneste dag for å sørge for at arbeidslivet skal være godt regulert og under gode betingelser. Hvilken politisk sak brenner du mest for og hvorfor? Forutsigbare rammebetingelser for industrien i Norge, som igjen gjør at arbeidsplassene trygges. Tenker særlig på kraft. Og Gass til Grenland er fortsatt en sak vi brenner for her. Akkurat nå er jeg mer enn irritert på at syke og eldre ikke får det tilbudet de har krav på og fortjener. Hjelper lite for de som trenger det akkurat nå at det kommer om noen år, de har jo ikke all verdens tid. Hva har vært din motivasjon for å ta utdanning gjennom Addisco? Jeg har en «gammel formalutdanning» fagbrev Gr.L fra 1986, etter dette lite påfyll. Ved siden av at det er kjempegøy å holde på med, gir det jo studiepoeng, kompetanse og bedre muligheter til jobb når jeg er ferdig som tillitsvalgt. Og så er jo de fleste studiene i Bergen da - bør jeg si mer? På hvilken måte mener du Addisco skiller seg fra andre tilbydere av utdanning? Først og fremst så skal jeg være forsiktig med å uttale meg om andre tilbydere, som jeg vet lite om. Men Addisco er helt fantastisk! Tenk at man får absolutt alt tilrettelagt og gratis. Flybilletter kommer på mail og hotell er reservert - du trenger ikke tenke på noe annet enn studier og forelesninger. Tror det skal være vanskelig for andre å matche dette opplegget. I tillegg treffer man mange andre flotte FLT-studenter, og det er jo kjempegøy å knytte til seg nye kontakter med andre erfaringer. Hvilket utbytte har du hatt av å ta videreutdanning? Utbyttet med å ta utdanning har først og fremst vært at jeg får innsikt og kompetanse til å fylle og utføre oppgavene mine med det jeg har lært. Jeg kan ta nye og utfordrende oppgaver framover, enten her jeg er i dag eller hos andre arbeidsgivere. Jeg har tatt Personalpsykologi og Teknologiledelse ved UiB og sist Bedriftsøkonomisk analyse ved HiB, alle tre var hver på sitt vis kjempeinteressante og flotte studier. Nå skal jeg straks ta fatt på Total Kvalitetsledelse og gleder meg veldig, selv om det har vært deilig med disse få ukene med studiefri. Jeg synes tilbudet til Addisco er kjempebra - de har jo til og med tilbud om MBA. Dessverre går den i sin helhet på engelsk, det tror jeg stopper noen. Jeg ville også gjerne ha mer Psykologi. Nå er det jo kommet et nytt studie som heter Arbeidspsykologi, jeg tror det blir det til høsten igjen. Jeg vil oppfordre alle til å komme med konstruktive tilbakemeldinger på studietilbudet og nye ideer. Det at man kan være i full jobb å ta høyskole- og universitetsstudier ved siden av er jo fantastisk, men det krever jo litt selvdisiplin. Alt i alt synes jeg det har gått kjempegreit. Håper familien er enig, selv om jeg vet de synes jeg ser ut som sprengstoff rett før innleveringene... Hva er ditt beste rekrutteringstips? Det er fornøyde studenter i Addisco - og gode historier om resultatene av disse studiene. Ved siden av er det å være synlig og aktiv tillitsvalgt og fagforening, som viser med all tydelighet at det hjelper og nytter. Vi er med i mange viktige fora og prosesser og mener vi har reell innflytelse på hva som skjer i bedriften. Hva liker du å gjøre på fritiden? Hvilken fritid? Joda, det er vel litt igjen... Vi har båt, den ligger på vannet hele året. Vi er lidenskapelige hummerfiskere begge to og setter av to hele uker til det fra 1.oktober hvert år. Dette kompromisses det ikke med! Jeg er så heldig å ha både mann, barn, barnebarn og hund som det er kjempemoro å være sammen med. Konfirmant har jeg nå i mai - så nå broderes det på bunadskjorta for harde livet. Ut og gå - helst med musikk på øret - er også balsam for sjelen

15 Varsling eller Whistleblowing Hva er varsling og hvor går grensene mellom hva som er og ikke er varsling vil nok mange spørre seg. Noe entydig og helt konkret svar er vanskelig å gi, skriver Ulf Madsen, 1. nestleder i FLT. En definisjon på vvarsling er å vmelde fra om kritikkverdige forhold i en virksomhet som kan skade brukere, kunder, arbeidstakere eller virksomheten. Det kan være forhold du som arbeidstaker blir kjent med gjennom arbeidsforholdet eller via den rollen du har i virksomheten. Kritikkverdige forhold kan defineres som handlinger som strider mot; virksomhetens interne dokumenterte retningslinjer og etiske normer, lover, avtaleverk eller hva som er etisk riktig og forsvarlig ut fra en bred og alminnelig oppfatning Mange opplever varsling som både en belastning på kollegaer, miljøet og virksomheten det varsles om. Ikke minst kan det oppleves som en påkjenning og en stor belastning Tekst: ULF MADSEN for varsleren selv. Forskning på området viser at det er rimelig grunn til å anta at situasjonen for norske varslere er mindre risikofylte enn i mange andre land som vi kan sammenligne oss med. Om dette bunner i at vi har en lovfestet rett til å varsle eller om det er et resultat av den Norske samarbeidsmodellen er mer uklart. Flere har også tatt til orde for at loven kunne vært klarere og bedre, og vernet for varsleren kunne vært sterkere. Vi mener behovet for at loven revideres i løpet av nær fremtid er så absolutt tilstede. I virksomheter med godt arbeidsmiljø vil ofte terskelen for å varsle om kritikkverdige forhold være lavere enn i virksomheter med dårlig samarbeid og arbeidsmiljø. Med gode interne relasjoner og god intern kommunikasjon vil slike saker kunne håndteres på en god måte nettopp for å gjøre virksomheten bedre. Vises det åpenhet i kommunikasjonen internt vil en kunne få til en sunn bedriftskultur, hvor varslersaker behandles både saklig og ryddig. Retten til å varsle ble lovfestet i 2007, og står i Arbeidsmiljølovens 2-4. Videre henvises det i varslersammenheng til ytringsfriheten i Grunnlovens 100. (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen Forsvarlighetskravet stiller visse krav til måten varslingen skal gjennomføres på men er ikke tenkt å begrense den enkeltes rett til å melde i fra om eventuelle kritikkverdige forhold. Hovedreglen i enhver virksomhet er at medarbeidere har full ytringsfrihet og det skal svært mye til at arbeidstakers fremgangsmåte ikke skal anses for å være forsvarlig. Det som kan sies generelt er at jo alvorligere forhold man ønsker å varsle om eller jo større interesse saken har for allmennheten, jo mer berettiget er man til å varsle. En trussel for liv og helse, korrupsjon eller forurensning vil sannsynligvis være berettiget å varsle også offentligheten om. Interne forhold som personkonflikter hører ikke hjemme i offentlighetens lys i form av varsling, men vil sannsynligvis være av en mer intern karakter. Det bør også nevnes at man har plikt til å varsle om feil eller mangler på arbeidsplassen som kan føre til fare for liv og helse, og der en selv ikke kan rette på forholdet. Videre skal det varsles hvis det forekommer trakassering og diskriminering eller det oppstår skade eller sykdom på grunn av arbeidet eller forholdet på arbeidsstedet etter arbeidsmiljølovens 2-3. LOJALITETSPLIKT OG TAUSHETSPLIKT VERSUS VARSLING Det må legges til grunn at enhver arbeidstakers ytringsfrihet gir rett til å kunne ta opp kritikkverdige forhold med overordnete eller andre i sentrale posisjoner på en ryddig måte. Dette vil bare i unntaksvise sammenhenger være i strid med lojalitetsplikten. Hovedregelen er også at varsling er innfor lojalitetsplikten også hvis den foretas overfor tilsynsmyndighet eller andre offentlige myndigheter (arbeidstilsynet, politiet osv.), eller i tråd med virksomhetens varslingsrutiner. Å bruke media til varsling skal man være mer forsiktig med, da adgangen til ytre seg offentlig ikke går like langt som å ytre seg internt. Man tenker da på at skadepotensialet kan være mye større ved offentlig varsling. Å sende e-post eller ytre seg på sosiale medier vil kunne sammenliknes med offentlig varsling til media, da man ikke har kontroll over spredningen og ringvirkningene av den. FLT s råd vil alltid være at man forsøker å ta opp de kritikkverdige forholdene internt før man går ut offentlig. Har man gjort forsøk internt og kan dokumentere at det kritikkverdige forholdet er tatt opp på en ordentlig måte, men man blir neglisjert eller ser at saken ikke har ført til endringer, vil mer tale for at det ikke er illojalt og gå ut med saken til det offentlige eller media. Den som varsler må være i aktsom god tro og de kritikkverdige forholdene må være holdbare med hensyn til de faktiske forhold. Det holder ikke at varslere; har hørt om og ikke selv undersøkt de faktiske forhold. Det er viktig for varsleren å gjøre det den kan for å bringe fakta på bordet. Aktsomhetskravet som stilles vil variere med opplysningens karakter, arbeidstakerens stilling og den si- tuasjonene opplysningene er gitt under. Det stilles strengere krav i saken hvis det varsles til media enn til interne varsling eller tilsynsmyndigheter. Brudd på lovfestet taushetsplikt vil kunne innebære tjenesteforsømmelse og samtidig være illojalt overfor arbeidsgiver. Det er viktig å ikke krenke den taushetsplikten som gjelder overfor publikum, klienter, kunder, pasienter osv. MOTIVER FOR Å VARSLE. Har man et ønske om å forbedre situasjonen på arbeidsplassen, bedre virksomhetens eller dennes kunders interesser, skal det mer til for å være et brudd på lojalitetsplikten. Det motsatte vil være tilfelle dersom en arbeidstaker varsler med hensikt å henge ut eller presse arbeidsgiver eller kollegaer i en pågående konflikt. HVORDAN ER VARSLERE VERNET? AML 2-5 har regler om vern mot gjengjeldelse ved varsling. (1) Gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med 2-4 er forbudt. Dersom arbeidstaker fremlegger opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør noe annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mot arbeidstaker som gir til kjenne at retten til å varsle etter 2-4 vil bli brukt, for eksempel ved å fremskaffe opplysninger. (3) Den som er blitt utsatt for gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve oppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp som retten finner rimelig under hensyn til partenes forhold og omstendighetene for øvrig. Erstatning for økonomisk tap kan kreves etter alminnelige regler Det betyr at en som varsler ikke skal kunne utsettes for sanksjoner som oppsigelse, suspensjoner, avskjed, endring av arbeidsoppgaver eller interne overføringer for å nevne noe. Det skal også trekkes en grense mot handlinger som å bli kalt inn på teppet, få advarsler, bli trakassert eller lignende forhold. Det vil derimot ikke være en form for gjengjeldelse hvis arbeidsgiver kommer med motytringer eller motargumenter. Varslere skal ikke bli utsatt for verken formelle eller uformelle straffereaksjoner, det er som oftest ikke varslingen i seg selv som er problemet men de kritikkverdige forholdene det varsles om. Partene har delt bevisbyrde i tvister om gjengjeldelse. Arbeidstaker må fremlegge opplysninger som gir grunn til å tro at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med loven, og arbeidsgiver må da sannsynliggjøre at gjengjeldelse i strid med loven ikke har funnet sted. Forbundet anbefaler å etablere interne rutiner for varsling. Etter loven har arbeidsgiver plikt til å påse at slike rutiner er på plass. Disse rutinene bør utarbeides av ledelsen og de ansattes organisasjoner i fellesskap. Det vil være viktig i slike rutiner å beskrive eller definere hva varsling er, hvem det skal varsles til i forhold til hvilken sak og situasjon det er, og hvordan dette skal håndteres av de som mottar varsling. Mottakere kan være enkeltpersoner, tillitsvalgte, vernombud, ledere på ulike nivå, internt organ eller om det bør varsles til offentlig organ. AML 3-6. Plikt til å legge forholdene til rette for varsling Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner for intern varsling eller sette i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for intern varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten i samsvar med 2-4, dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Det legges opp til i lovens intensjon at det er akseptabelt med intern kritikk, men ikke å legge til rette for offentlige kritikk. Med rutiner tenkes her på ulike former for retningslinjer, instrukser eller reglement som angir hvem det skal varsles til og saksbehandlingsregler for den som mottar varsling. Disse retningslinjene skal være skriftelige, tilgjengelig og kjent for alle ansatte. Slike rutiner skal ikke begrense ytringsfriheten mer enn det som følger av Grunnloven og arbeidsmiljøloven. Dersom virksomheten ikke har lagt til rette for og utviklet interne varslingsrutiner, vil det kunne være mer problematisk for arbeidsgiver å hevde at arbeidstaker ikke har varslet forsvarlig. Varslere må sees på som en ressurs for samfunnet og virksomhetene og ikke som muldvarper i systemet. Det er også viktig å ta til orde for, og spesielt fra virksomhetens ledelse, at forsvarlig varsling blir sett på som viktig ressurs for virksomheter og at varslere ikke skal straffes for å gjøre sin samfunnsplikt. Hvordan kommunikasjon går i varslesituasjoner bør også reguleres, slik at varslere får tilbakemelding om hvordan saken blir fulgt opp. Det bør også diskuteres om man skal kunne varsle anonymt eller hvor fortrolig slik informasjon skal være, samt hvilken rolle tillitsvalgte og spesielle råd og utvalg har i slike situasjoner. Noen virksomheter etablerer både egne råd som tar seg av varsling og egne helpdesker for varsling

16 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: e Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og inter nasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Fra fagutdanning til mastergrad Studiekatalog Vi hjelper deg videre Addiscos nye studiekatalog Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Fagplan Financial Management Management Perspectives Economic Decision Making Strategic Management Contemporary People Management Marketing Managing Information System Innføring I juridiske emner Metodekurs Masteroppgave 7 av de 10 fagene har obligatoriske innsendingsoppgaver og skriftlig eksamener som avlegges på engelsk. Til disse fagene tilbys det samlinger i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Det siste faget er Innføring i juridiske emner som gjennomføres av Universitetet i Bergen. Metodekurset gir innsikt i og bruk av kvantitative og kvalitative metoder i forskningsøyemed. Kurset er på 10 studiepoeng, og avsluttes med skriftlig eksamen. Dette må være bestått før påbegynnelsen av maseroppgaven. Masteroppgaven vil er et fordypningsstudie på 30 studiepoeng innenfor et godkjent fagfelt. Studentene skl finne et selvvalgt emne. Under arbeidet får man oppnevnt en veileder. Opptakskrav Ordinære opptakskrav er 3-årig bachelorutdanning. En IELTS engelsk språktest må være bestått med karakteren 6.5. Det er egne regler for Special entry hvor man kan søke inntak på grunnlag av realkompetanse/ arbeidserfaring. Studiet har en normert studietid på 4 år. MBA studiet har en fastlagt gjennomføringsmodell. Det er lagt opp som fjernundervisning med internett kombinert med helgesamlinger. Søknadsfristen er 01. november og med oppstart januar hvert år. Personalpsykologi 15 studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Diploma in project management 15 studiepoeng Studieprogram i ledelse, organisering og styring av prosjekter Dette er et utdanningsprogram på 15 studiepoeng i Prosjektledelse i samarbeid med Høgskolen i Bergen. Hensikten er å gi deltakerne grundig kjennskap til sentrale kunnskapsområder innen det moderne prosjektfaget og å utvikle deres kompetanse som prosjektledere i å håndtere prosjektomfang, tidsplaner, kostnader, kvalitet, kommunikasjon, kontrakter og usikkerhet. Kursopplegget er modulbasert. Studieaktiviteter, case og oppgaver i hver modul gir mulighet til å anvende kunnskap, metoder og verktøy og å utvikle ferdigheter som er avgjørende for å organisere, planlegge, følge opp, avslutte og evaluere et prosjekt på en forsvarlig måte. Studiets omfang Studieprogrammet i Prosjektledelse består av 10 forskjellige moduler. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og fire helgesamlinger. Det er tilrettelagt som et deltidsstudium på ett semester. Struktur og fremdrift Alle modulene og temaene er bygget over samme pedagogiske struktur; introduksjon inkludert læringsmål, presentasjon av teori, praktiske eksempler og case med påfølgende sammendrag, læringsaktiviteter, referanser, anbefalt litteratur og til slutt oppsummerende oppgaver

17 Hevder rovdyr dreper 130 rein hver dag Elefantselen leverer klimadata via en sender som er limt fast på selen. Senderen faller av når selen feller pelsen. Den sitter dermed fast i en periode på opptil ett år. Reineiere i Finmark hevder at rovdyr drepte 130 reinsdyr hver eneste dag i fjor. Derfor krever de erstatning for dyr, en firedel av hele reinbestanden Vi sier ikke at gaupe og jerv spiste over dyr, men de kan ha drept så mange, sier Nils Henrik Sara, leder for Norske Reindriftssamers Landsforbund til Dagbladet. Kun 542 drepte dyr kunne dokumenteres, og Fylkesmannen i Finnmark aksepterte et tap på dyr basert på skjønn. Forskere antyder at reineiere kan ha oppgitt dødfødsler og aborter som rovdyrtap, men Sara avviser at det svindles med rovdyrerstatningen. Langt ifra. I fjor forsvant det over dyr, og spørsmålet er hvor ble de av. Naturen tar tilbake 10 prosent, men hva med resten? Vi mener drøyt kan være tatt av rovdyr, sier Sara. Gaupebestanden i Norge er på i underkant av 500 dyr. Flest gauper finner man i Midt-Norge, ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA). Jervebestanden er noe lavere, i overkant av 300 dyr. Forsker Torkild Tveraa ved NINA i Tromsø mener rovdyrene kan frikjennes for massedrap av rein. NINA har forsket på reindriften i Finnmark i mange år. Det som oppgis, er aborter og dødfødsler fordi reinen sulter. I den grad det er dyr som faktisk er drept av rovdyr så er det god grunn til å anta at det er dyr som i utgangspunktet var så svake og avmagrede at de ville ha dødd uansett, sier Tveraa. Fostere lite eksponert for miljøgifter Gravide norske kvinner har så lite miljøgifter i kroppen at det synes ufarlig for fosteret. Også brystmelka friskmeldes for de nyfødte. Studien «Miljøgifter i svangerskapet og ammeperioden har fått inn biologisk materiale av 515 gravide kvinner i Nord- Norge. Kvinnene har blitt fulgt opp gjennom hele graviditeten og i ammeperioden. Den mest sårbare perioden for et foster er de første tre månedene, for det er da de indre organene dannes, forteller jordmor og doktorgradsstipendiat Solrunn Hansen ved Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø. En studie gjort på biologisk materiale av gravide kvinner i Nord-Norge, viser at nivåene av miljøgifter er så lave at de sannsynligvis har liten klinisk betydning for fosteret. Hansen har sett på endringer av nivåene av organiske miljøgifter som PCB og plantevernmidler hos gravide gjennom svangerskap, fødsel og seks uker etter fødselen. Organiske miljøgifter er fettløslige, og de får vi gjennom maten. Miljøgiftene lagres i fettvevet. I svangerskapet går kvinnen gjennom fysiologiske endringer ved at fettstoffer i mors blod øker for å ernære fosteret. Studien viser at nivået av miljøgifter hos mor øker frem mot fødsel ved en mobilisering fra fettvevet, og at verdiene går ned igjen i tiden etter fødsel på grunn nedgang av fettstoffer i blodet, forklarer Hansen. Den nyfødte får miljøgifter gjennom brystmelka, men studien viser at mengdene av PCB og sprøytemidler hos nordnorske gravide er så lave at man trygt kan amme barna sine. Nybakte mødre trenger ikke å være bekymret for ammingen, selv om miljøgiftsnivået har en topp ved fødsel. Helsefordelene er større enn de negative konsekvensene. Vi anbefaler fullamming i seks måneder i tråd med de nasjonale rådene. I tillegg bør man unngå slanking i ammeperioden. Klimaforskere brukte sel Selene har vært bidragsytere i et to sesonger langvarig forskningsprosjektet der målet har vært å kartlegge om Fimbulisen vokser eller minsker i størrelse. Det sentrale spørsmålet er om isbremmen i det norske kravområdet i Antarktis blir utsatt for tilførsel av varmt vann som kan framskynde smeltingen under isen. En isbrem er ikke en bre, men en forlengelse av isen ut i havet, altså en isbre som flyter på havet. Fimbulisen er den fjerde største isbremmen i Antarktis. Den ligger ved nedløpet til Jutulstraumen, en av de sterkeste isstrømmene i Antarktis. Vi er i ferd me å publisere den første artikkelen fra forskningsprosjektet om Fimbulisen. Det ser ut som det varme vannet vi vet befinner seg på de store havdypene utenfor Fimbulisen, ikke kommer i kontakt med isbremmen. Det sier forsker Ole Anders Nøst ved Norsk Polarinstitutt, til NTB. Han leder det norske forskningsprosjektet om Fimbulisen. Dataene er samlet inn av elefantsel i I alt 19 seler ble utstyrt med sendere som måler temperatur, saltinnhold, trykk og posisjon. Av de 19 var det åtte som svømte ned fra Bouvetøya til Fimbulisen i Kong Haakon VIs hav. Med sine kvadratkilometer er Fimbulisen litt større enn Nordland fylke. Dataene som elefantselene har samlet inn, understøttes av målinger fra utstyr plassert på isbremmen de to siste Nærmere kunstig blod sesongene. Nylig ble det glasiologiske feltarbeidet på selve isbremmen avsluttet. Det er her de mest omfattende kartleggingene er gjennomført. Et stort antall radarmålinger er gjennomført to år på rad for å måle tykkelsen på isen. Radarprofilene inngår i det store puslespillet som skal gi svar på om den totale ismengden øker eller avtar. I tillegg er det ved hjelp av varmtvann boret tre hull i den flere hundre meter tykke isbremmen. Her er det plassert sensorer under isen som forskerne håper skal gi utfyllende data i minst fem år til. Summen av dette blir et omfattende datasett som det tar lang tid å analysere. Sensorene som er plassert under isen, viser vanntemperaturer på mellom minus 1,65 grader og minus 1,9 grader og bekrefter dermed dataene som er innsamlet av selene, sier Nøst. Selv om det gjenstår å bearbeide enorme mengder rådata, er mistanken betydelig svekket om at Fimbulisen minker. Vi vet fra tidligere målinger at havtemperaturen i er steget fra rundt 0 grader i 1975 til 1-1,5 grader de siste årene. Nå ser det ut som om havstrømmene ikke bringer dette vannet under isen, men at det er vinden som er mest avgjørende for utbredelsen av det varme vannet, sier Nøst. Da forskningsprosjektet startet, hadde forskerne mistanke om at Fimbulisen smeltet med omtrent to meter i året. Små, myke gelepartikler smyger seg gjennom de tynneste blodårene. Ett viktig hinder for framstilling av kunstige røde blodlegemer er trolig fjernet. Materialet hydrogel er tatt i bruk for å lage de kunstige røde blodlegemene. Foreløpig kan de ikke transportere oksygen, men har andre viktig egenskap: De er små og elastiske. Tidligere forsøk på å lage kunstige blodlegemer har nemlig endt med at de små partiklene blir silt ut av milten etter bare noen timer. Milten har til oppgave å fjerne gamle røde blodlegemer, som også blir stive etter rundt 120 døgn i sirkulasjon. De kunstige blodlegemene overlevet ikke så lenge, men klarte likevel å holde seg 30 ganger lengre i omløp enn de stivere variantene, heter det i en nyhetsmelding fra University of North Carolina. De kunstige blodlegemene blir laget med en spesiell teknikk som kan støpe partikler helt ned til noen titalls nanometer. Da de kunstige blodlegemene skulle støpes, ble formene fylt med et materiale som kalles hydrogel. Det består av polymerer, lange kjedede molekyler, som danner nettverk i vann. Alle hulrommene i nettverket virker som hårrør. De er sterkt vannsugende, og nettverket holder på vannet. Hydrogel brukes derfor i blant annet bleier. I de kunstige blodlegemene utnyttes elastisiteten i det myke nettverket av vann og plasttråder. Den gjør det mulig for de seks mikrometer store hydrogelklumpene å smyge seg gjennom de tynneste blodårene i kroppen, for eksempel i lungene. Foreløpig er de bare brukt i forsøk med laboratoriemus. I skvis mellom barn, jobb og foreldre Mange arbeidstakarar har eldre foreldre med hjelpebehov, men arbeidslivet gjer det ikkje lett å kombinere omsorg for foreldre og fulltidsjobb personer har dessutan omsorg for eldre foreldre samstundes som dei har barn med hjelpebehov. Som regel er det kvinnene som er viktigaste omsorgsgjevar, og dei kjem fort i ein skvis mellom omsorg og arbeid. Pensjonerings- og samhandlingsreformene er mellom dei viktigaste tiltaka den norske regjeringa brukar for å meistre dei nye utfordringane knytt til den aldrande befolkninga. Reformene stimulerer alle til å stå lenger i arbeid, og siktar samstundes mot auka innsats frå familien i eldreomsorga. Dette kan ende i ei tidsklemme, særleg blant dei middelaldrande som slit med å foreine familie- og arbeidsforpliktingar. Dei fleste (75 80 prosent) i aldersspennet år har både barn og foreldre i live, samstundes som dei sjølve er i arbeid. Men berre 8 9 prosent har barn og foreldre med hjelpebehov. Dette er blant resultata forskarar frå NOVA har komme fram til ved å bruke data frå Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon (NorLAG) og Livsløp, generasjon og kjønn (LOGG). Katter plager oss til de får viljen sin Katter kan male på en måte som minner om gråten til et spedbarn. Lyden går rett til hjernen på mennesker, Koselige og kjælne, eller utspekulerte og manipulerende? Katter kan lære seg å male på en måte som mennesker har store problemer med å ignorere. Det fortsetter til katten har fått viljen sin, som oftest noe i forbindelse med fôr. Pusen kan tilpasse lyden slik at den kombinerer den normale svært fornøyde malingen med et mer klagende kall som er svært likt skrikene som spedbarn gir fra seg når de er misfornøyde. Katten min vekket meg med en insisterende og dypt irriterende maling. Etter å ha spurt meg rundt, fant jeg at mange andre katteeiere også ble vekket av kattene sine om morgenen, forteller Karen McComb. Hun er professor i biologi, og leder forskningsprosjektet. McComb har spesialisert seg i pattedyrs måte å kommunisere på. Katten kan oppnå to ting. Enten blir den kastet ut av soverommet, eller så blir eieren så irritert at matskålen blir fylt i bytte mot fred og ro. Foto: Tor Berglie For å finne sammenhengen mellom maten og lyden, ba forskerne katteeiere om å ta opp lyden av kattene om morgenen, men også kattenes normale maling. Da vi spilte av opptakene for frivillige, synes selv de deltakerne som ikke hadde noe forhold til katter, at den irriterende morgenlyden var mer ubehagelig og insisterende, forteller McComb. Voksen ordbehandling Selv om små barn sier lite, kan de forstå hva mange ord betyr. Hjernen er ikke like barnslig som vokabularet. Det rapporterer forskere som viser at småbarns hjerne behandler ord på en voksen måte. Samme hjernestrukturer er i bruk, og over like lang tid, som hos oss med betydelig flere år på baken, viser forskere fra University of California, San Diego. Studien er publisert i tidsskriftet Cerebral Cortex. Tidligere har mange trodd at knøttene blant oss bruker andre meaknismer for å forstå ord, og at de først etter en stund utvikler den voksne måten. - Vår studie viser at hjernens maskineri som brukes til å forstå betydingen av ord, er virksomt allerede fra vi lærer de første, sier studiens førsteforfatter, Katherine E. Travis, i en pressemelding. Studien omfatter flere eksperimenter med målinger av hjerneaktivitet, blant annet med MRI. I tillegg brukte forskerne MEG, en avbildningsteknikk som i sanntid viser i hvilke regioner som er aktive. I ett av flere eksperimenter undersøkte forskerne om måneder gamle barn forsto ords betydning. Foto: Tor Berglie 32 33

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) Pensjonsreformen Briller Jeg har kollektiv hjemforsikring. Min kone mistet nettopp brillene sine. Dekkes det av forsikringen, og i tilfelle: Hvordan går vi fram for å få meldt inn tapet? Hei! Knut F, Kristiansand Forsikringen dekker typiske uhell, som skade ved at brillene blir revet ned, velter eller lignende. Også annen tilfeldig skade på brillene dekkes av LOfavør Kollektiv hjemforsikring. Dekningen begrenser seg ikke til hjemmet, men gjelder uansett hvor er i Norden skaden har skjedd. Forutsetningen for erstatning er imidlertid at årsaken til skaden er kjent. Hvis hun har glemt igjen eller forlagt brillene sine, får hun ikke erstatning. Ved skade kan dere ringe skadeservice på Selvforskyldt skade på akvarium Under husarbeid kom en av oss i familien bort i fronten på et akvarium med 450 liter vann med en gardinstang. Glasset ble knust, og alt vann og innhold rant ut. Fisken ble reddet og vannet gjorde ingen skade på gulv og innbo. Verre var det med akvariet, som gikk i stykker. Dekker forsikringen vårt selvforskyldte uhell? Terje H., Fagernes Svar: Etter ytterligere forbedringer av innholdet fra 1. januar 2007 fremstår den kollektive hjemforsikringen som en meget anvendelig og god innbo- og løsøreforsikring. Tilfeller som dette dekkes nå av forsikringen. Vi ser ellers at dere har dobbel kollektiv hjemforsikring, både du og din kone. Dermed faller også egenandelen bort. Tidligere måtte man ha toppforsikring for å få en slik skade dekket. Brann Hva betyr bokstavene? Jeg har Kollektiv hjemforsikring gjennom mitt medlemskap i LO. Hva dekker forsikringen ved brann? Hei! Laila K (31), Brandbu Din kollektive hjemforsikring dekker skade på innbo og løsøre i hjemmet i forbindelse med brann. I tillegg dekker den skader etter lynnedslag, eksplosjon eller nedsoting. Både jeg og mannen min har noen bokstavkoder på våre medlemskort i LOfavør. Hva betyr de ulike kodene? Solbjørg, Sarpsborg (LO medlem) Hei! Kodene på kortet forteller deg hvilke obligatoriske forsikringer som gjelder for deg og medlemmene i ditt forbund. 34 Foto: Tor Berglie Visste du forresten at brann står for 45 prosent av alle skader på bolig? Derfor kan det være lurt å ta med seg noen tips om hva man kan gjøre selv for å unngå brann: Ha røykvarslere installert og kontroller dem jevnlig. Det er også smart å ha brannslukningsapparat lett tigjengelig i hver etasje og sjekk apparatet årlig. Å ikke forlate rom med stearinlys tent er en selvfølge. Det samme med å slå av kokeplater og å unngå bruk av for mange skjøteledninger. En god ide er å øve på rømningsveiene med hele familien. Og gjerne å bestemme et fast møtested utenfor boligen, om brann eller lignende fører til at dere må forlate boligen i hui og hast. Sjekk ut for mer informasjon om brann og sikkerhet. Magne Gundersen På kortet til mannen din vil det trolig stå noen andre bokstaver, hvis han er medlem av et annet forbund. LOfavørforsikringer du har kjøpt på egenhånd er ikke markert på kortet. Her er oversikten over bokstavkodene de står nederst til venstre på medlemskortet. H Kollektiv Hjemforsikring G Grunnforsikring Liv F LOs Fritidsulykkesforsikring R Reiseforsikring O Annen obligatorisk gruppeliv/stønadskasse B Fagforbundets gruppeforsikring. (Medlemmer som kun har dekning på ulykkesdelen har kode A) E Elev-/studentforsikring A Postkoms arbeidsulykkesforsikring Magne Gundersen Den norske pensjonsreformen er under implementering og ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg 1 regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen. Kommisjonen ble ledet av Sigbjørn Johnsen og bestod av både stortingspolitikere og uavhengige eksperter. Reformen er beregnet ferdig sluttført og implementert i 2025 når det aller første årskullet blir fullt ut berørt av nytt regelverk. Det nye regelverket iverksettes gradvis fra Bakgrunnen for å innføre nytt regelverk på alderspensjon er å opprettholde et bærekraftig pensjonssystem som skal kunne håndtere en økning i antall eldre/høyere forventet levealder, samtidig som det blir født færre barn. Pensjonsreformen har derfor til hensikt å få flere til å stå i arbeid lengre, samt gi mulighet til å kombinere arbeid og pensjon uten at det skal gå på bekostning av pensjonsuttaket for den enkelte. I tillegg til pensjon fra det offentlige har mange i privat sektor andre ordninger. Dette er ofte ordninger som er innskuddsbaserte. Det finnes med andre ord ingen garanti for hva som til syvende og sist vil bli utbetalt. Ikke uten grunn at disse pensjonistene i Tyskland er på besøk på børsen den økonomiske utviklinga der vil bestemme hva mange av oss ender opp med som pensjon. For offentlig ansatte gjelder fortsatt regelen om 67 prosent lønn ved pensjonsalder. Offentlig ansatte vil imidlertid ikke kunne jobbe ved siden av pensjonen uten å bli avkortet. Ordningen er under press og vil muligens bli endret i tråd med vilkårene i privat sektor.

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder.

Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Kjære venner: Tillitsvalgte, ansatte fra Rogaland og Agder. Tusen takk for invitasjonen. Det setter jeg stor pris på. Det er fint for meg å treffe de som forhåpentlig blir i min kommende forbundsfamilie.

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett.

Start et nytt Scratch-prosjekt. Slett kattefiguren, for eksempel ved å høyreklikke på den og velge slett. Norgestur Introduksjon Bli med på en rundreise i Norge! Vi skal lage et spill hvor du styrer et helikopter rundt omkring et kart over Norge, mens du prøver å raskest mulig finne steder og byer du blir

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS HVORFOR BLI MEDLEM? Hvorfor bli medlem? - Lærerveiledning K O M M U N E V A L G E T 2 0 1 1 FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hvorfor bli medlem Kaffekurset er et kort kurs, der potensielle

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken

www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken www.flr.no LO er størst i luftfarten LO er størst på bakken LO er størst på bakken Med over 8.000 medlemmer innen trafikk, kundesentre, billettkontor, bagasjehåndtering, kabin, cockpit, brann og redning,

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen.

Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Det handler om å bli hørt. Da gjelder det å stå sammen. Solidaritet er ikke en utgift. Det er en lønnsom investering i egen framtid. Medlemskap i Industri Energi lønner seg. Industri Energi er det største

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold

Fagforbundet. teologene. omtanke solidaritet samhold Fagforbundet teologene omtanke solidaritet samhold Hvorfor skal jeg velge Fagforbundet teologene? Fagforbundet teologene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin INDUSTRI ENERGI LUNDIN Bransjeavtale i Lundin Industri Energi inngikk i mars 2014 avtale med Lundin som gjelder de landansatte. Det er bransjeavtalen

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad

FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad FagAkademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ett år på FFA ga meg drømmejobben! F redrikstad agakademi Tidl. NæringsAkademiet Fredrikstad Ann-Charlotte, Regnskap og økonomi Utdanningen fra FFA har gitt

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT

NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT FAKTA OM NITO 1 NITO FINNER DU PÅ 20 STEDER I LANDET VÅRT NITO har avdelinger over hele landet som utgjør grunnsteinene i NITOs organisasjon. Disse tilbyr faglig og kollegialt fellesskap gjennom over 500

Detaljer

Fare for streik. - trygghet i arbeidslivet

Fare for streik. - trygghet i arbeidslivet Fare for streik - trygghet i arbeidslivet Vi krever lik lønn for hele bransjen HK har i dag en fullverdig tariffavtale med Hovedorganisasjonen Virke, og den omfatter over 16.000 HK-medlemmer. HKs tariffavtale

Detaljer

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

ÅRSMELDING 2013 FRA HAGESELSKAPET HAUGESUND

ÅRSMELDING 2013 FRA HAGESELSKAPET HAUGESUND ÅRSMELDING 2013 FRA HAGESELSKAPET HAUGESUND Styret har bestått av Leder Gro Marie Hetland Nestleder: Karl Edvard Eidsvåg Sekretær: Guri Risa Kasserer: Aslaug Mydland Styremedlemmer: Ingeborg Hald Jørn

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

, LARVIK. www.fagforbundet.no

, LARVIK. www.fagforbundet.no www.fagforbundet.no, LARVIK FAGFORBUNDET ET FORBUND FOR ALLE Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Norge, med ca. 290.000 medlemmer. Forbundet er i rask vekst, men det er plass til flere!

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Bli medlem i Tekna. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Bli medlem i Tekna Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Om Tekna Hva er Tekna? Tekna er foreningen for deg som har utdanning på masternivå innen teknisk-naturvitenskapelige fag. Tekna har over 55

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'

!##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$' !!"##$%&'(&)*+*!,%*-,.*/0$)$'*!,%*-,.*/0$)$'! 2 I følge Feng Shui fører rot i hjemmet til rot i livet. Derfor kan det være greit å ta en skikkelig opprydning. Jeg lover deg at du etterpå vil føle du har

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014

Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Månedsbrev fra Rådyrstien September 2014 Da var august måned alt forbi, og den har kommet og gått i en fei. «Gamle» barn og voksne har sakte men sikkert kommet tilbake fra ferie, og det har vært spennende

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder

Fatte Matte - både som barn og voksen Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Olav Nygaard, Høgskolen i Agder Introduksjon En kan spørre seg om det å lese eller høre om andres læring kan bidra på en gunstig måte til egen læring. Kan en lære om brøk ved å leke at en er en annen person

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer

Velkommen til Industri Energi Statoil

Velkommen til Industri Energi Statoil 2015 Velkommen til Industri Energi Statoil INDUSTRI ENERGI STATOIL Til deg som er ansatt i Statoil Bli medlem i Industri Energi, den største og mest betydningsfulle fagforeningen i Statoil, på Norsk Sokkel

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted Tanja Wibe-Lund Mamma er et annet sted En bok om mobbing Om forfatteren: Aasne Linnestå (f. 1963) er romanforfatter, lyriker og dramatiker. er hennes første roman for ungdom. Om boken: Mamma er død. Jeg

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Møt opp i hagen mandag 10. juni kl. 10.00

Møt opp i hagen mandag 10. juni kl. 10.00 Medlemsblad for Prestrudsenteret og Kløverengas venner Nr. 30, Juni 2013 VÅRDUGNAD I HAGEN Ser vi et par generasjoner tilbake i tid var det en uskreven regel at vi ikke måtte plante ut sommerplantene før

Detaljer

Lønninger og arbeidsvilkår

Lønninger og arbeidsvilkår Klubb for og av våre medlemmer Velkommen Lønninger og arbeidsvilkår Stå sammen En god arbeidsgiver Velkommen til IE-klubben i ESS Vi vil at du skal ha det bra på jobb. At du skal ha ei god lønn å leve

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger

Prinsipprogram StOr 2015-2018. Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger Prinsipprogram StOr 2015-2018 Studentorganisasjonen StOr v/universitetet i Stavanger INNLEDNING Dokumentet omhandler de prinsippene som StOr bygger sin politikk og virksomhet på. Prinsipprogrammet er delt

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer