Befalsutdanningen FLYTTES. Garden i Usa musikk og drill på turne. Kongeskipet Les om livet på skipet. 720 skvadronen PÅ nasjonal beredskap

Transkript

1 Befalsutdanningen FLYTTES Garden i Usa musikk og drill på turne Kongeskipet Les om livet på skipet 720 skvadronen PÅ nasjonal beredskap

2 Ansvarlig utgiver Ole Anders Øie Redaksjonssjef Jonas Sverrisson Rasch Grafisk utforming Olav Linnestad Aasrum Redaksjon Knut Johan Heyeraas Thomas Iversen Olav Linnestad Aasrum Ansvarlig NGF-sider Egil Nilsen Anders Bredesen Forsidefoto Befalselev Hågen Bjørgen Marstad Foto: Thomas Iversen Baksidefoto Foto: Thomas Iversen Adresse H. M. Kongens Garde Gardisten Postboks 7 Røa 0701 Oslo Kontakt Info@garden.no Redaksjonen avsluttet 14. juni 2013 Opplag 4000 Trykk KD Grafisk Produksjon AS Gardisten er en leiravis for Hans Majestet Kongens Garde, som utgis fire ganger i året. Hver utgave sendes blant annet til Det kongelige slott, Utenriksdepartementet, Forsvarsstaben, Forsvarsdepartementet, Hærstaben, utenlandske forsvarsattacheer og ambassader i Oslo, medlemmene i gardistforeningene, velferdskontorer, sesjonssteder, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter. Gardister og gardevenner! Vi er inne i en spennende tid der verneplikten er oppe til diskusjon. Det er sunt og veldig bra med debatt om et så viktig tema. Det er bred politisk og fagmilitær enighet om at Forsvaret skal bygge på verneplikt. Det er jeg glad for, som sjef for den enkeltavdelingen i Forsvaret som henter inn flest vernepliktige soldater til tjeneste. Verneplikten er sentral for å sikre Forsvaret en bred rekruttering av egnet personell på tvers av sosiale og kulturelle skillelinjer. For svært mange er verneplikten en inngangsport for videre karriere i Forsvaret. Rekrutteringsgrunnlaget vil dessuten øke kraftig nå når det er vedtatt kjønnsnøytral verneplikt - og dermed en enda bedre mulighet til å sikre Garden, Hæren og hele Forsvaret de best egnede soldatene. Selv ser jeg et klart operativt behov for kvinner i Garden. Jeg er overbevist om at kjønnsnøytral verneplikt er viktig for å sikre oss et levedyktig, mangfoldig og moderne forsvar i fremtiden. Jeg ser hver eneste dag hvor mye verneplikten faktisk betyr for Garden og oppdraget vi er tildelt. De vernepliktige gardistene jeg møter er oppegående, læringsvillige, løsningsorienterte og selvstendige de er etter min mening kremen av norsk ungdom. For Garden er tilstede midt i hovedstaden, midt i befolkningen. Ute på oppdrag ser vi nytten av å være en refleksjon av befolkningen når vi møter dem. Jeg vil takke alle for nok en intens periode, der vi har sett verdien av å bry seg om hverandre uavhengig av grad og alder sammen er vi sterke! Vi har gjennomført vårt viktige vaktoppdrag hver eneste dag, og har i tillegg hatt mye aktivitet blant annet en fin og verdig apriloppstilling der både veteranene fra 1940-tallet og soldatene som deltok 22. juli ble hedret. Jeg vil gjerne takke alle gardister, herunder befal og vernepliktige, for jobben de har gjort og samtidig ønske nye velkommen til Garden! Helt til slutt vil jeg ønske Hærens befalsskole lykke til med nytt konsept på Rena. God sommer! Oberstløytnant Ole Anders Øie Gardesjef

3 INNHOLD BEFALSUTDANNINGEN FLYTTES: Vi ble med det aller siste befalskullet på feltøvelse. Nå samles alle Hærens befalsutdanninger på Rena leir. Les mer på side Gardens siste befalskull skvadronen 20 Om bord på Kongeskipet på skarp beredskap: I likhet med Garden er de på beredskap 365 dager i året. Les mer om 720 skvadronens oppdrag på side Rekordlang tjeneste i Garden Garden i USA 30 Kongens inspeksjon 32 Heder og ære 33 Feltekstra 42 ATV taler Kongeskipet: Skipet eies av Hans Majestet Kongen, men blir drevet av Sjøforsvaret. Vi ble med på kongelig tokt. Les mer om livet om bord på side Notiser Norges gardistforbund

4 Slaget om Vestmarka Tekst Knut Johan Heyeraas & Jonas Sverrison Rasch Foto Thomas Iversen Befalselevene i 7. gardekompani måtte kjempe i flere timer for å hindre angrep mot hovedstaden på en øvelse ved Rustan leir. Vi ble med dem da de skulle fjerne trusselen.

5 GARDISTEN 5

6 Siste øvelse med befalselevene Vi befinner oss midt ute i den dype og mørke skogen utenfor Rustan leir. Det er mars. Tåken har lagt seg som et teppe over bakken, og sikten er minimal. Befalselevene i Hans Majestet Kongens Garde ligger i kringvern, og sikrer troppen fra potensielle farer som kan skjule seg i dypet. Mistenkelig aktivitet Noen få timer tidligere. Jegertroppen i 4. gardekompani har vært ute på rekognoseringsoppdrag, og har observert mistenkelig aktivitet på Rustan leir i Vestmarka. Fienden mistenkes for å være en paramilitær terroristgruppe, og vokter leiren med uregelmessige streifvakter. Etterretningsbataljonen i Hæren har fått informasjon om at det planlegges et terroristangrep mot hovedstaden i nærmeste framtid, og befalselevene i Garden blir kalt ut. Oppdraget kan beskrives med få ord: ta ut fienden og hindre angrep mot hovedstaden. - Vi fikk melding om at det befant seg potensielle terrorister i Rustan leir. Hvordan vi skulle ta dem, var opp til oss, sier lagfører Hågen Bjørgen Marstad. Befalselevene har dannet tre lag, og vi følger lag 1 med Marstad som lagfører. Lag 2 har vært oppe og observert gjerdet langs leiren, og har funnet et passende punkt for innbrudd. Mens lag 3 sikrer, legger lag 2 tråkkjern på gjerdet, og dekker til piggtråden med ullteppe og liggeunderlag. De vet ikke når streifvakten, som tidligere har blitt observert, kan dukke opp igjen, og det er kritisk at innbruddet skjer så raskt og lydløst som mulig. Bak fiendens linjer Marstads lag er første lag over gjerdet, og sikrer de andre før de trekker inn i skogen. De har klart det, de har brutt seg inn bak fiendens linjer. - Mitt lag var det første laget over piggtrådgjerdet, og det er den mest kritiske delen av et slikt innbrudd. Streifvakten var uforutsigbar, og for alt vi visste kunne vi bli angrepet når som helst, sier han. Marstad trekker laget sitt gjennom skogen, og regrupperer med de andre lagene bak en gammel hangar på sørsiden av leiren. Terroristene mistenkes for å ha satt opp hovedbase i en gammel lagerbygning lengre nordvest, og kan ha vaktposter hvor som helst i de forlatte skogene. Etter å ha avventet situasjonen uten tegn til fiendtlig aktivitet, sender lagføreren to av soldatene sine opp langs hangaren for å se hva som skjuler seg på den andre siden. - Kontakt front! To infanterister i stilling. 100 meter. På brink! ropes det fra en soldat. De er under ild fra fienden. Speiderne legger seg kjapt i stilling og returnerer ild mot terroristene. Lagførerne trekker sammen. Hvordan skal de få tatt ut fienden? Target Kontakt med fiende Lag 1 marstad Lag 2 skretting Lag 3 hordvik ÅPNET ILD MOT FIENDEN: Soldatene har kommet i kontakt med fienden, og befalselevene må åpne ild for å få kontroll. ILDOVERLEGENHET: En befalselev bruker maskinsgeværet FN Minimi for å få ildoverlegenhet, slik at laget kan rykke fram. 6 GARDISTEN

7 vi visste at vi kunne bli angrepet når som helst. GARDISTEN 7

8 Siste øvelse med kp.7 Kontakt front! to infanterister i stilling. 100 meter. På brink! - Når en skal ta ut fienden, er det veldig viktig å få skaffet seg ildoverlegenhet. Man vil da få en betydelig fordel ovenfor dem, og kunne ta dem ut uten at de ser deg komme, sier han. Kort tid etterpå legges en soldat utstyrt med Minimi i stilling med speiderne for å bidra med nedholdende ild og binde fienden. Lag 2 tar over stillingene mot fienden, og Marstads lag trekker ut i skogen. Minutter senere har de trukket rundt området i ly av en brink og skog, og stormer fiendens stillinger. - Når vi stormet terroristenes stillinger så vi at de hadde trukket seg tilbake. Om de var langt unna eller bare gjemte seg bak neste sving, visste vi ikke, sier han. Avhengige av godt samarbeid Terroristene vet nå at de har blitt angrepet, og vil antageligvis legge en plan for hvordan de skal få stoppet soldatene. Nå er det ekstra viktig å være så lite synlig som mulig, og Marstad benytter seg av den tette skogen for å flytte laget lengre opp mot den fiendtlige basen. Lengre oppe ligger det nok en gammel og forlatt hangar, og lagføreren beordrer hurtig stillingsbesettelse på en nærliggende brink for å utforske området. - Kontakt venstre! ropes det fra en soldat i det skudd blir avfyrt fra siden. Fienden har lagt seg i stilling ved en gammel låve noen hundre meter oppe i terrenget. Befalselevene besvarer fort ilden, og skaffer seg ildoverlegenhet over fienden. Bygningen de har slått seg ned ved er for langt unna for at de skal kunne stormes, og Marstad finner fort ut at han må få flankert fienden for å ta dem ut. Lag 3 blir liggende igjen som et ildstøttelag, og de andre lagene regruppperer i dekke av en rød container. Nå gjelder det nå skal de ta ut fienden. - Terroristene hadde trukket seg tilbake og satt på stillinger ved en gammel låve, og var forberedt på at vi skulle komme. Vi var derfor veldig avhengige av godt samarbeid for at vi skulle få ta dem ut uten å miste noen av våre egne, sier han. Overrasket fienden Marstad og lagfører Skretting i lag 2 vurderer at det er best om de deler seg opp. Mens fienden blir holdt nede av ildstøttelaget setter Marstads lag i springmarsj over veien for å komme i dekke bak noen hus. Med stor tok seg over gjerdet: Befalselevene tar seg over UTFORDRINGER: Det var dyp snø da befalselevene had 8 GARDISTEN

9 Siste øvelse med kp.7 gjerdet på Rustan leir mens andre sikrer. Operasjonen er svært risikabel på grunn av tilfeldige streifvakter fra fienden. de øvelse ved Rustan leir i mars. planlegging: Befalselevene planlegger neste manøver. GARDISTEN 9

10 Siste øvelse med kp.7 ILDKONTAKT: Befalselevene besvarer ilden mens lagføreren gir målangivelse. avstand mellom hver soldat rykker de forbi husene, og legger seg i skjul av veikanten. Lag 1 har i mellomtiden manøvrert seg usett langs gjerdet av leiren, og legger seg ned med sammen med det andre laget. Lagene er nå klare for å rykke fram mot fienden. Marstad trekker med seg halve lag 2, og setter i springmarsj gjennom skogen oppover mot de fiendtlige soldatene. I mellomtiden har derimot terroristene trukket seg tilbake og opp på en høyde, og skyter etter de løpende soldatene. - Kontakt front, roper Marstad. Lagføreren finner fort en grop i terrenget og får laget sitt i stilling for å besvare ilden. For å lure fienden setter Marstad igjen soldatene fra lag 2 for å fortsette å besvare ilden, mens han trekker sitt eget lag rundt og opp mot høyden. De stormer fiendens stilling og tar ut terroristene før de rekker å rette ild mot befalselevene. - Vi benyttet oss av det andre lagets ildstøtte, og var dermed i stand til å overraske terroristene på nært hold oppe på høyden. De var derimot alt for aggressive for at det var mulig å ta dem til fange, sier han. Stille før stormen Det blir en brå stillhet etter at de første terroristene er tatt ut. Fiendens stillinger er tomme, og lagførerne får mistanke om at de resterende terroristene har trukket seg tilbake til lagerbygningen de bruker som hovedbase. Lagene samler seg rundt 10 GARDISTEN

11 Siste øvelse med kp.7 SISTE KULL: Befalskullet er det siste før befalsskolene samles på Rena leir. SKYTING PÅGÅR: Befalselevene trener på ild og manøver, en svært risikofylt manøver. bakdøren på bygget, og gjør seg klare til å entre huset. Lag 1 stiller seg på en rekke langs veggen på bygningen. Døren sparkes opp, og en sjokkgranat kastes inn i rommet innenfor. - Kjør, kjør, kjør, roper Marstad. En etter en stormer de inn i bygningen. Sjokkgranaten har desorientert terroristene i rommet innenfor, og de er lette mål for befalselevene. De raser igjennom rom etter rom og mørke korridorer, og ser kun omrisset av terroristene i det de avfyrer skudd mot dem. Med hodet kaldt får de jobbet seg igjennom hele bygget, og etter intense minutter blir det helt stille i bygget. Terroristene er tatt ut. Rustan leir er vunnet tilbake. Vi var i stand til å overraske fienden på nært hold. GARDISTEN 11

12 Befalskolene samles SAMLER BEFALSKOLENE Tekst Jonas Sverrison Rasch Fram til nå har befalsutdanningene i Hæren vært spredt fra Kirkenes til Oslo. Nå samles alt på Rena leir. Hærens befalsutdanninger har vært spredt på hele ni forskjellige steder. Nå skal det endres, forteller oberstløytnant Morten Eggen, som er sjef for Hærens befalsskole. Garden rendyrkes - Nå vil vi samle dem, fordi vi har sett utfordringer med at det er såpass mange med aksjer i befalsutdanningen. I tillegg har det vært utfordrende å skape en likhet i Hæren. Vi ønsker å lage en felles plattform alle skal stå på, for det har tidligere vært forskjeller i opplæringen, sier Eggen. For bataljonene som fram til nå har hatt befalsutdanning, slik som Garden, betyr endringen at de får konsentrert seg om oppdraget og rendyrket sin rolle. På den måten blir Garden bedre på oppdraget - nemlig væpnet vakthold og hovedstadsforsvaret. - Ordningen som har vært fram til nå ble innført da Hæren slet med store økonomiske problemer. Som følge av det ble både våpenskolene og befalsskolene borte. Det ble en belastning for bataljonene fordi de måtte ta mye mer innover seg, sier Eggen. GOD JOBB Han understreker at de fleste bataljonene har gjort en svært god jobb i å optimalisere dagens ordning men nå skal man tenke mer enhetlig. - For Hæren er det viktig å samle all den grunnleggende utdanningen under samme ledelse. Vi vil styrke den grunnleggende utdanningen, og vil ha ni måneder der alle går akkurat samme løp. Etter de ni månedene blir det fagutdanning. For Garden betyr dette at det ikke blir all verden forskjell, for fokuset har jo vært på å skape en god infanterist, sier Eggen. Han forklarer at den største forskjellen kommer for de som har brukt mye tid på fagutdanning innenfor stridsvogner, stormpanservogn eller artilleri. De kommer til å lære mer av det grunnleggende, og sersjantene vil derfor ha de samme kunnskapene i langt større grad enn tidligere. skal Samles: Oberstløytnant Morten Eggen samler Hærens befalskoler på ett sted. For hæren er det viktig å samle all den grunnleggende utdanningen under samme ledelse. VIL BEHOLDE FLERE Målet med den nye ordningen er også å beholde flere i Hæren. - For Hæren er det viktig å beholde folk framfor hele tiden å 12 GARDISTEN

13 befalskolene Samles GARDEN FÅR RENDYRKET OPPDRAGET: Garden får under den nye strukturen konsentrert seg om oppdraget og rendyrket sin rolle, og slipper å tenke på utdanning av befalselevene. fylle på i bunn. Derfor vil vi halvveis i pliktåret tilby kontrakter. Vi må inn tidligere og si at vi ønsker å ha med folk videre. Målet er at vi kan tilby mer kostbar fagutdanning til de som blir med oss videre, og dermed forvalter skattebetalernes penger på en mye bedre måte. I tillegg vil man bli godt kjent med de ulike avdelingene før man velger etter et halvt år. - Fordelen med det er at vi får sett elevene og at elevene får bli kjent med Forsvaret. Vi har tidligere sett at det er noen som kunne passet andre steder enn der de er. Nå har vi en større forutsening for å få rett person på rett sted. BELØNNING Og vil du til Garden eller andre avdelinger har Eggen en oppfordring til deg: - Det skal lønne seg å gjøre det godt på skolen. Skoleresultater er en faktor. En annen faktor er balanse slik at det blir mangfold i avdelingene. I tillegg handler det om hva du er best egnet til. Til slutt blir det som en medarbeidersamtale der vi sier hva eleven passer best til og hvor eleven kommer med ønsker. Om du har godt resultat fra skolen, er en god infanterist og er godt egnet, og ønsker deg til Garden, vil du mest sannsynlig få ønsket oppfylt. Men vi skal levere befal til alle bataljoner, så dette er en helhetsvurdering. Eggen er ærlig om at det også finnes utfordringer med den nye ordningen, men er trygg på at det vil løse seg. - Fordelen med løsningen vi har hatt fram til nå er at de har vært ute i avdelingen og dyrket avdelingsfølelsen veldig tidlig. De som har vært i 7. gardekompani kjenner jo øvingsområdene og infrastrukturen og det gjør det jo lettere å starte som sersjant på dag én på jobb, sier Eggen og fortsetter: - For å gå den utfordringen i møte har vi lagt opp til at det skal være en del on the job -training, slik at de er kjent med hva som møter dem. Jeg tror dette blir å gå seg til. VIL LEDE GARDEREKRUTTER Eggen forteller videre at han allerede er i dialog med gardesjefen om å eksempelvis ha instruktøruke på rekruttskolen på Terningmoen, og lede rekruttene i felt. Han forteller at han har latt seg imponere av 7. gardekompani. - De fremstår som veldig dyktige, og de avslutter virkelig med stil innenfor modellen som er i dag. Befalet der gjør en kjempejobb og det er lite frafall. Endringen skjer 1. august, men man starter egentlig på neste Forsvarets opptak og seleksjon (FOS). - For de som ønsker å bli sersjant i Garden må gå inn på FOS. GARDISTEN 13

14 PÅ nasjonal beredskap Tekst Knut Johan Heyeraas & Jonas Sverrison Rasch Foto Thomas Iversen Med en brå sving til høyre er vi plutselig svært nær vannoverflaten. Man får følelsen av at vannet bare er på en armlengdes avstand, men piloten har full kontroll over helikopteret av typen Bell GARDISTEN

15 GARDISTEN 15

16 720 skvadronen 720 skvadronen: Helikopterne til 720 skvadronen er stasjonert på Rygge militæreflystasjon. Rygge Militære Flyplass. Bak lukkede porter og væpnede vakter blir vi henvist oppover mot flystripene. Full stopp ved kryssene. Regnet pøser ned og kalde vindkast kommer slående fra øst. Oppmøtetid og take-off behandles med diskresjon. Personellet vi skal møte er skjermet. Ved veis ende møter vi en stor hangar, med store bokstaver og tall som avslører at dette er hjem til 720 skvadronen og ni helikoptre av typen Bell 412SP. Men før helikoptrene får ta av må vi gjennom en sikkerhetsbrief og deretter en såkalt «step brief» i operasjonssentralen. Der gjennomgås planlagt rute, værforhold, skydekke og andre aktuelle detaljer nøye. Dobbelt hørselsvern må på. Omverdenen stenges ute. Helikopterets digre metallarmer begynner sakte men sikkert å rotere, og lyden av flere tusen omdreininger i minutter fyller kabinen. Alt av gress og løv bøyer seg fra metallbeistets kraftfulle vrede, og et aldri så lite magesug bekrefter det vi har ventet på. Take-off. Motorenes drøye 1800 hestekrefter sørger for at vi blir kastet opp i luften, og g-kreftene suger oss ned i de harde passasjersetene. Det dundrer gjennom helikopterkroppen, og vinden tar solide grep i oss. Naturen dyttes til side, og i stedet for å bøye seg for vinden skyter vi bare opp i enda større hastighet. Piloten setter kursen nordover mot Oslo, og den store, militære flyplassen vi ble møtt av tidligere blir bare mindre og mindre, før den forsvinner i det fjerne. Vi raser over fjell og skog, og befinner oss plutselig over åpent hav. Oslofjorden. Det røffe været skaper hektiske forhold over sjøen, og vi kan så godt som smake den salte sjøsprøyten i munnen. Panelene framme i cockpiten viser en høyde på 200 meter, AVANSERT: Helikoperpilotene har full kontroll over det tomotors multirolle-helikopteret Bell 412SP. Funksjon: 2 motors multirolle-helikopter Lengde, inkludert rotor: 17,11 meter Høyde: 4,59 meter Marsjfart: 120 knop Maks fart: 140 knop Maksimal flyhøyde: fot (ca meter) Besetning: 1 flyger og 1 systemoperatør Operativ i norge: første gang i GARDISTEN

17 720 skvadronen fsk om 720 Forsvarets spesialkommando (FSK) har i en årrekke hatt et utmerket samarbeid med 720 skvadronen. 720 skvadronen er preget av et løsningsorientert personell med stor vilje, og er en del av Forsvarets kontraterrorberedskap som skal kunne bistå politiet ved behov. Skvadronen øver jevnlig sammen med FSK på bistandsoppdrag til politiet. Jevnlig trening og øving gjør at personellet ved 720 skvadronen og FSK kjenner hverandres kapasiteter og prosedyrer godt. På den måten er avdelingene samkjørte under utførelsen av skarpe oppdrag og kan bruke tiden til å fokusere på det spesielle i den situasjonen de står overfor. Spesialoperasjoner krever ofte svært høy grad av presisjon og har gjerne små marginer og krever i de aller fleste sammenhenger støtte av fellesoperative ressurser som for eksempel helikopter. 720 skvadronen viser at de har det som kreves. GARDISTEN 17

18 720 skvadronen med, blir det ikke bra. Vi må ha jevnlig og ofte trening, og gjerne samtrening. Det er først da man blir profesjonelle, sier Rasmussen. «50, 40, 30, 20, ten, five, four, three, two, one, stay, stay, stay. On target.» Piloten senker farten drastisk fra nesten 200 km/t og løfter helikopterets nese opp, og vi står plutselig helt stillestående i luften. Vi beveger oss ikke i noen retninger, og øver på en såkalt innflygingsmetode over en holme i Vansjø nord for Rygge. Slike teknikker brukes når for eksempel soldater skal heises ned for å utføre operasjoner. Mye trening: Oberstløytnant Jan Petter Rasmussen er sjef for 720 skvadronen og sier at de tar oppdraget på det største alvor. og en fart på over 220 km/t. Fuglene i luften viker fra oss, vi er luftens konger, og ikke lenge etter dukker Oslos vakre skyline opp i horisonten. Vi blir overrasket over hvor fort vi er tilbake i Oslo igjen, og tanken slår oss; 720 skvadronen er aldri langt unna. På nasjonal beredskap Skvadronen er ettertraktet og verktøyet deres kan fungere som plattform i mange ulike scenarioer blant annet til heising og transport av personell eller materiell, medisinsk evakuering, men også som en skarp våpenplattform for spesialstyrkene. - Vi er på beredskap for hele nasjonen 24 timer i døgnet 365 dager i året. Vi har et ganske spisset oppdrag som går mot politiets beredskapstropp Delta og Forsvarets spesialkommando, sier oberstløytnant Jan Petter Rasmussen, som er sjef for 720 skvadronen på Rygge flystasjon. Dette er et oppdrag de ansatte ved 720 skvadronen tar med et stort alvor, forteller han. - Alle har nok tenkt over oppdraget og gjort seg opp en mening om at det er et ansvar vi tar. De fleste hos oss har vært ute en tur i Afghanistan og sett hva som kan treffe, og har gjort seg opp en mening om hva som kan skje og hva man kan oppleve. Det er en stor bevissthet rundt det blant folk her, sier Rasmussen. - Vi har alle et ønske om å være så relevante som mulig, og være i stand til å gjøre en så god jobb som mulig. Vi tar alle oppdraget på det største alvor, og er opptatte av å være profesjonelle, sier han videre. Øver daglig For å være nettopp profesjonelle og forberedt om noe skulle skje er helikoptrene ute og flyr tilnærmet daglig. - Vi må trene mye. Om vi ikke trener på det vi skal være gode på, og om vi ikke trener sammen med de vi skal jobbe Full kontroll Deretter gjenopptas farten og med en brå sving til høyre er vi plutselig svært nært vannet. Vi får følelsen av at vannet bare er på en armlengdes avstand men piloten har full kontroll. Et stykke inn på land finner pilotene en åpning i skogen der de bestemmer seg for å lande. Følelsen av å miste høyde kiler oss i magen, og lyset forsvinner gradvis i det vi senkes lengre og lengre ned i den dype skogen. Landingsplassen er minimal, og piloten og hans styrmann jobber hardt sammen for å skape en kontrollert landing. Helikopterets kraftige rotorer blåser underlaget under oss til alle kanter i det vi nærmer oss bakken. «Ten, seven, four, one, zero.» Deres nøye kommunikasjon sørger for at hastighet og høyde over bakken når nullpunktet samtidig, og vi lander silkemykt. - Bare dét krever mye trening. For når vi skal lande et sted er det en vinkel, hastighet og andre elementer. Så skal man ende opp med null hastighet i null høyde. Det er vanskeligere enn å lande et fly, for der treffer du rullebanen og har stor hastighet når du treffer. I et helikopter kan du ikke ha noe drift fram eller til siden, sier Rasmussen. Erfaring fra Afghanistan Rasmussen er opptatt av trening og understreker flere ganger at det er avgjørende for hvordan 720 skvadronen løser sitt oppdrag når det virkelig gjelder. Han har selv vært i Afghanistan i flere omganger som styrkesjef for Norwegian Aeromedical Detachment (NAD), sist for et år siden. - Som sjef for 720 skvadronen kunne jeg trekke mye erfaringer fra den jobben. Vi drev med medisinsk evakuering og da vil tiden alltid være kritisk. Derfor jobber man hele tiden med å få ned tiden fra «scramble» går til du er i lufta. Vi skulle ikke bruke mer enn 15 minutter. Samtidig merker vi at ting tar tid, men da gjelder å trene. I tillegg er det jo sånn at man aldri er sterkere enn svakeste ledd, sier Rasmussen og fortsetter: - Det samme gjelder her hjemme. Om vi ikke trener med de vi skal jobbe med, blir det ikke bra. 18 GARDISTEN

19 720 skvadronen Se opp!: Høyt over Oslo flyr et av Forsvarets skarpeste våpen. 720 skvadronen er på beredskap for hele nasjonen hele året. Bistår spesialstyrkene: 720 skvadronen bistår ofte politiets beredskapstropp og forsvarets spesialstyrker. AVANSERT: Med sylskarp presisjon landet helikopterne silkemykt på den våte myren. GARDISTEN 19

20 livet på Kongeskipet Tekst Olav Linnestad Aasrum Foto Thomas Iversen Solen skinner på havoverflaten mens saltvannet slår inn mot det hvite skroget. Musikken fra radioen på dekk spiller "take me down to the paradise city, where the grass is green and the girls are pretty". Vi befinner oss midt i Oslofjorden på Hans Majestet Kongens skip; Kongeskipet «Norge». 20 GARDISTEN

21 GARDISTEN 21

22 KS Norge I likhet med Hans Majestet Kongens Garde, har Kongeskipet «Norge» en lang og tradisjonsrik historie bak seg. Skipet ble bygget i England i 1937, men ble senere kjøpt opp av det norske folk, og gitt til Kong Haakon 7. som gave etter andre verdenskrig for hans gode innsats. Skipet skulle gjøre det mulig for kongen å besøke sine borgere rundt om i Norges land. Kongeskipet drar derfor årlig på tokt fra mai til september hvert år. Mange vernepliktige På dekk står skipsjef Frank Bondø og nestkommanderende Geir Vidar Thorkildsen, og speider utover havet. Bondø har sittet med kommandoen på kongeskipet i 17 år og opplevd at åtte gardesjefer har kommet og gått, mens Thorkildsen er relativt fersk og begynte januar i år. Begge har lang operativ bakgrunn fra marinen, men valgte å bytte tjenestested til kongeskipet. - Kongeskipet er det eneste skipet i marinen som gjør det mulig for eldre offiserer å ha en stilling på sjøen. Vanligvis vil man i vår alder gå til en landstilling, forklarer Bondø. Besetningen på skipet er på totalt 53 mann, der 40 av disse er vernepliktige, noe som gjør kongeskipet til det fartøyet i marinen med flest vernepliktige ombord. - Vi tar inn to kontingenter hvert år. De vernepliktige blir fordelt på 3 forskjellige tjenester: dekksmenn, maskinister og intendantur (kokker og servitører). Mange søker seg derfor til kongeskipet fordi de har fagbrev eller kompetansen innen for disse fagene, forklarer Thorkildsen og fortsetter: - Mannskapet er dessuten veldig dyktige i sine arbeidsoppgaver, de gir alltid hundre prosent. - Selv om det er andre arbeidsoppgaver, er det ikke mindre press her enn i en mer operativ avdeling. Kongeskipet er ikke for hvem som helst og derfor vektlegges det høy presisjon i arbeidet. Kravene og standarden er høyere enn andre steder i marinen, mener Thorkildsen. Kongelig tokt Kongefamilien benytter seg av kongeskipet fra midten av mai til september måned. Da blir skipet benyttet offisielt og privat. - Denne sesongen skal kongeskipet blant annet til Sør-Trøndelag, Troms og Vest-Agder i forbindelse med forskjellige offisielle arrangement der Kongeparet eller Kronprinsparet skal være til stede, forteller Bondø. Plutselig brytes stillheten. - Babord 5! Kommandoen fra skipsjefen blir lynraskt fanget opp og besvart av den vernepliktige dekksmannen Nicolas Khandji: - Babord 5 på! Han er blant de 40 vernepliktige soldatene om bord. - Min oppgave som dekksmann på kongeskipet «Norge», handler om alt som skjer oppe på dekk, alt fra pussing og lakking til navigasjon av skipet, forteller Khandji, og peker på Skipsjef: Kommandørkaptein Frank Bondø har sittet med rollen som skipsjef på kongeskipet i 17 år. Variert tjeneste: Anna Fagerslett (19) er en av de vernepliktige servitørene om bord på kongeskipet. Lengde: 80,6 meter Bredde: 11,6 meter Dypgående: 4,7 meter Vekt: 1625 tonn Marsjfart: 14 knop Besetning: 13 befal og 40 vernepliktige Hjemmehavn: Oslo 22 GARDISTEN

23 KS Norge Dekksmann: Nicholas Khandji er dekksmann på kongeskipet, og har i oppgave å styre skipet. Høyt og lavt: Nick Khandji klatrer opp i en av mastene for å løsne orlogsflagget. fortøye: Idet skipet nærmer seg Oslo gjør mannskapet seg klar til å fortøye. Oppstilling: Før skipet ankommer havn står mannskapet oppstilt på dekk. GARDISTEN 23

24 24 GARDISTEN

25 KS Norge Det blir veldig intenst når vi er ute på sjøen. navigasjonsutstyret. - Hver morgen har vi et møte som kalles «detaljmøte», der vi diskuterer hva som er dagens gjøremål, og kan komme med spørsmål og innspill til hvordan oppgavene skal løses, forklarer han videre. Spesiell tjeneste Kongeskipets fleksible vaktturnuser gjør at oppgavene blir godt fordelt utover mannskapet. - Vi deler kongeskipet inn i tre vaktlag: rødt, hvit og blått. Jeg er på det blå vaktlaget og når vi er på vakt har vi forskjellige arbeidsoppgaver fordelt på fire timer. Det dreier seg om alt fra brovakt, ordonnans og styring av skipet. Så får de åtte timers pause. Men det er sjeldent de benytter seg av hele pausen, forteller Khandji. - Det ender ofte med at vi går opp på dekk og hjelper til med arbeidsoppgavene der, sier han. Selv om det er mye pussing og lakking fremover ville ikke Khandji valgt tjenesten på kongeskipet bort. - Førstegangstjeneste på kongeskipet er en unik førstegangstjeneste der jeg får sett og lært mye om båt, kanskje mer enn det jeg ville på for eksempel fregatt, også er det jo litt spesielt å si at du var med i kongens mannskap i et år, forteller han. Fersk mat I byssa jobbes det for fullt. Lunsjen skal serveres og porselentallerkene blir funnet fram. Inn i rommet kommer flere servitører bærende på den ferske maten. - Det er helt klart hektisk til tider, men det er samtidig spennende, forteller Anna Fagerslett, som er vernepliktig servitør. Hun er en av de fire kvinnene som tjenestegjør på kongeskipet. - Selv om jeg jobber som servitør får jeg muligheten til å gjøre flere ting også, jeg hjelper ofte dekksmennene med vedlikeholdet av skipet, så stillingene går over hverandre her på kongeskipet, forklarer hun. - Vi bor veldig trangt, og lugarene er relativt små, men det gjør det desto mer koselig. Det er klart det er spesielt å bare være kun fire jenter, men dette var noe jeg var forberedt på når jeg søkte meg inn i Forsvaret, forteller hun. - Jeg ville på sjøen og oppleve noe annet, og her på kongeskipet får vi jo nettopp denne muligheten, siden vi seiler mye og opplever nye ting, sier Fagerslett. Teknisk kompetanse Under dekk jobber de kraftige motorene til kongeskipet. Lyden av de kraftige turbinene gir gjenklang i det stålbelagte rommet. På gulvet sitter Wegard Sørgård og peiler olje. Sørgård er en av de seks vernepliktige maskinistene som har i oppgave å vedlikeholde skipets motorer samt sørge for skipets kraftforsyning og framdrift. - Jeg hadde mekanisk bakgrunn fra videregående skole, og har seilt hele mitt liv, så når jeg fikk vite at kongeskipet hadde behov for maskinister, søkte jeg med en gang, forteller Sørgård. - Alt jeg lærer her er med på å bygge på kompetansen jeg har fra før. Vi lærer noe nytt hver dag, forteller Sørgård. - Det blir veldig varmt her nede til tider, temperaturen kan komme opp mot 40 varmegrader, og da blir det veldig intenst ute på sjøen. Skipet nærmer seg land. Bølgene slår inn mot baugen mens mannskapet lynraskt fordeler seg utover dekk. Tauene som ble gjemt under dekk blir nå dratt frem, og festet. Skipet har ankommet Oslo. GARDISTEN 25

26 39 år i garden mr. Garden takker av Tekst Jonas sverrison rasch Det var helt tilfeldig at Olav André Melan endte opp i Garden. Etter nesten 40 år lang lojal tjeneste går han nå inn i pensjonistenes rekker. Etter et tilfeldig besøk i gardeleiren i 1973 ble det Garden og ikke Politiet for Olav André Melan. På merkedagen 7. juni, nesten 40 år senere ble han takket for innsatsen. En rekordlang tjeneste i Gardens uniform i inn- og utland gjør at han av mange omtales som Mr. Garden - i likhet med gardeikonet Nils Egelien. Min tjeneste i Garden har ikke bare vært en jobb, men det har også vært en livsstil og litt hobby, sa Olav André Melan da han ble takket av i befalsmessa. Fem tidligere gardesjefer og mange tidligere kollegaer i sivil og uniform hadde funnet vegen til den store markeringen. Det er ikke tvil om at mine 39 år her på Huseby har gjort at Garden har betydd mye for meg og at jobben har engasjert meg sterkt, sa Melan i sin takketale. Melans tid i Garden begynte sommeren 1974 etter å ha gjennomført sitt pliktår i Nord-Norge etter endt befalsskole. Det var vel egentlig en tilfeldighet som brakte meg til Garden. Planen var nemlig å begynne i politiet, men oppholdet i Oslo brakte meg til Huseby leir for å besøke kullkamerater som jeg gikk sammen med på befalsskolen i Nord-Norge, forteller Melan. Gardesjef Ole Anders Øie takket Melan for den store innsatsen han har gjort for avdelingen. Takk for alt du har betydd for avdelingen og medarbeiderne. Du har alltid vært en av bærebjelkene i Garden. Vi er mange som har nytt godt av innsatsen din, sa Øie. I tillegg til mange gaver fra blant annet Garden, Norges Gardistforbund og Den kongelige politieskorte, ble Melan også tildelt Gardemedaljen i gull Gardens høyeste utmerkelse. Den fikk han fordi han gjennom mange år på en uselvisk måte har stilt opp for Garden og samtidig har bidratt til å heve avdelingens anseelse i inn- og utland. Når du pakker tingene dine sammen for godt her på Huseby, mister Garden noe av sitt velkjente ansikt, men slik må det dessverre være. Vi håper at du kommer innom og hilser på oss så ofte du kan, understreket gardesjefen i sin takketale. 26 GARDISTEN

27 39 år i garden avskjedsgave: Melan blir tildelt et kunstverk fra Gardesjefen på avskjedsfesten. Foto: Erling Eikli paradesjef: Major Melan var sjefen for vakt og parade-seksjonen, her under en bataljonsoppstilling. Foto: Erik Leinaas nytt våpen: Da det norske forsvar innførte HK-416 hadde Melan en brief om det moderne våpenet. Foto: Erik Leinaas Gardemedalje: Melan ble tildelt Gardemedaljen i gull for sin gode innsats gjennom sine år i Hans Majestet Kongens Garde. Foto: Jonas Sverrison Rasch GARDISTEN 27

28 musikk og drill Ambassadørene Tekst Knut Johan Heyeraas Foto Ole martin synnes Simon Reite (19) og resten av 3. gardekompani reiste i slutten av april til USA for å delta på Virginia International Tattoo, i tillegg til en opptreden i Washington. USA. Virginia. Musikk- og drillgardistene i 3. gardekompani står oppstilte bak et forheng på Scope Arena. De kan høre lyden av flere tusen tilskuere inne på tribunene, og kjenner at nervene deres knytter seg sammen. - We are proud to present, His Majesty the Kings Guard! Uten å tenke seg om to ganger setter gardistene i marsj, og blir møtt av blendende lyskastere og nesten øredøvende applaus fra tilskuerne. Dette er Virginia International Tattoo. Lørdag 20. april startet den to uker lange turen til USA for Simon Reite og de andre gardistene i 3. gardekompani. Der startet en sjarmoffensiv på Virginia International Tattoo og i Washington. Musikk- og drillgardistene har en lang tradisjon med å delta på internasjonale tattooer, og har opptrådt med deres imponerende takt og kjappe manøvrer verden over. Deres siste opptreden i USA var i 2009, og med høye forventninger fra amerikanske fans vendte de nok en gang tilbake for å imponere den militære stormakten. Stort show - Turens absolutte høydepunkt var å få opptre på tattooene. Det var et stort show med deltakere fra verden over, og følelsen av å opptre foran så mange applauderende tilskuere var helt fantastisk, sier gardist Simon Reite (19). Tattooene i USA var de desidert største arrangementene gardistene har deltatt på hittil. Med over 800 deltakende soldater og nærmere 8000 tilskuere fikk de virkelig prøve seg på å opptre med anspente nerver i ukjente omgivelser, og å sjekke om deres utallige timer med øving har gitt noen gevinst. På grunn av mengden deltakere på showet måtte de kutte ned på stykkene sine, og fikk drøye ni minutter på å imponere de forventningsfulle tilskuerne. - Vi kjente på det at det var mye forventninger til oss som avdeling, og vi greide heldigvis å innfri dette. Avslutningen vår ble møtt av en helt vill applaus fra publikumet, og dette gjorde virkelig at all treningen og drillingen vi har gjort på forhånd var verdt det. Det var en helt uforglemmelig opplevelse, og jeg er veldig takknemmelig at jeg fikk være med, sier Reite. Spennende besøk Under oppholdet i USA besøkte gardistene United States Marine Crops Silent Drill Platoon, i deres leir Marine Barracks i Washington DC. Silent Drill Platoon er kjent for deres imponerende drilling med våpen, og har mye til felles med Gardens drillgardister. - Det var veldig spennende å få besøke Silent Drill Platoon, og få et innblikk i hvordan deres hverdag er. Selv om at vi har forskjellige måter å drille på, bruker vi det samme våpenet, og deler mange av de samme opplevelsene. De var veldig profesjonelle, som nok kommer av at de verver seg i to år i stedet for ett, sier Reite. Gardistene fikk også tid til å besøke Granby High School i Virginia, som er en skole for ungdom som senere skal verve seg til den amerikanske hæren. - Vi ble tatt veldig godt imot av elevene ved Granby High School. Mange av elevene drev selv med våpendrilling på hobbybasis, og de var veldig interesserte i å se hvordan vi i Garden gjorde det, sier han. Gardens ambassadører Gjennom musikk- og drillgardistenes opptredener verden over er de ikke bare med på å gi Garden en godt omdømme, men representerer og profilerer både hele Norge. - Et av hovedformålene våre er å profilere Norge, Forsvaret, Hæren og Garden på en positiv måte. Det er en fin måte å få vist oss fram for verden, og vi et tross alt noe av det mange mennesker assosierer med det norske forsvaret, sier han. Gardistene fikk også god kontakt med drillsoldater fra andre land, og sitter igjen med mange gode minner fra turen. - Vi fikk tid til å prate en del med de andre deltakerne under forberedelsene til tattooene, og ble kjent med soldater fra mange forskjellige land, sier 19-åringen. - Det var en veldig fin opplevelse, avslutter Reite. 28 GARDISTEN

29 musikk og drill med US marine corps 2. utenfor marine barracks 3. Trommeslager 4. tattoo hulabaloo 5 5. Signaltroppen spilte 6. Virginia international Tattoo 7. Scope arena GARDISTEN 29

30 kongensinspeksjon Kongens inspeksjon Foto Thomas iversen H.M Kong Harald hadde sin årlige inspeksjon av Garden den 14. juni. Det ble i tillegg delt ut Gardens ur til visekorporal Holten, og Gardens æresbevisning til kaptein Kjærnes for sin gode innsats. fikk gardens ur: Lagfører Oliver Holten i 4. gardekompani ble tildelt Gardens ur som beste gardist. BLE TILDELT SABEL: Midlertidig kaptein Jørgen Kjærnes ved 6. gardekompani ble tildelt Gardens Æresbevisning. 30 GARDISTEN

31 Kongensinspeksjon INSPISERTE: Hans Majestet Kong Harald V hilste på alle soldatene i livgarden som gjennom hele året døgnet rundt vokter om hans residenser. Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen var også med på inspeksjonen. kongens soldater: Hans Majestet Kongen inspiserte Garden sammen med Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen, gardesjefen og generalinspektøren i Hæren. GARDISTEN 31

32 Hederspriser heder og ære Tekst KNUT JOHAN HEYERAAS John Helge Samdal Sersjant og kadett John Helge Samdal ble tildelt Krigsmedaljen 5. april, for å ha særlig utvist tapperhet og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i Samdal tjenestegjorde som troppsmentor ved en avdeling underlagt den internasjonale stabiliseringsstyrken i Afghanistan (ISAF). Avdelingen hans løste en rekke ulike oppdrag, hvor hans gode vurderingsevne i tøffe omgivelser var avgjørende for de gode resultatene. Han klarte å holde hodet kaldt i situasjoner hvor hans eget liv var i stor fare, og mentorerte laget sitt på snarrådige og reflekterte måter. Han har tidligere jobbet som fenrik i Hans Majestet Kongens Garde, og vant også RAM-prisen i 2011 for sitt eksepsjonelle mot. Fredrik Johan Helland Under Gardens minneoppstilling 19. april ble tidligere gardist Fredrik Johan Helland tildelt Gardemedaljen i bronsje. Helland tjenestegjorde som gardist i 1. gardekompani i perioden januar til oktober, Under sin tjeneste viste han lederegenskaper, besluttsomhet, nøysomhet, nøyaktighet og grundighet helt utenom det vanlige, og gjennomførte førstegangstjenesten som en fremragende soldat. Da bomben smalt 22. juli 2011, var Helland en liten, men svært viktig brikke i løsningen av Gardens oppdrag den dagen og dagene etterpå. Han representerte avdelingen på en verdig og tillitsvekkende måte, og påtok seg ansvar utenom det man vanligvis forventer av en vernepliktig soldat. Uten ham ville ikke Garden vært i stand til å reagere så kjapt som vi gjorde. KRIGSMEDALJEN Krigsmedaljen kan tildeles for personlig innsats i kamp eller lignende bedrift til norske og utenlandske militære eller sivile som under krig eller væpnet konflikt på særlig måte har utmerket seg ved personlig tapperhet eller ledelse. H. M. KONGENS GARDES MEDALJE Gardemedaljen kan tildeles den som har utført fortjenstefullt arbeid i eller for H. M. Kongens Garde eller utført en fremragende prestasjon. Gardemedaljen er i tre valører, gylt, sølv og bronsje. 32 GARDISTEN

33 Felt Ekstra I denne utgaven av "Gardisten" har vi vært med på en rekke øvelser. 1. gardekompani fikk endelig lua si etter et hardt lueløp. 4. og 7. gardekompani har hatt troppen i angrep. På Terningmoen leir har rekruttene fått rikelig med sanitetsutdanning.

34 KP 1 LUELØPet Foto Thomas Iversen Kompanisang: Med vannkanner, bårer og sandsekker over hodet måtte aspirantene synge kompanisangen, der både styrke og samstemthet ble bedømt. Ferdigstilling: Tilbake i eksersishall måtte aspirantene utføre sluttet orden. Hvis kompaniet ikke utførte likt og med "snært" ble det reaksjonwe, i form av ferdigstilling og HK-gym. GASS: For å holde varmen hadde befalet lagt opp til mye aktivitet. Det hele ble avsluttet med et løp med vernemasken på. 34 GARDISTEN

35 gjørmeløype: Med gjørme opp til haken måtte aspirantene åle seg gjennom gjørmeløypen. Hvis man stoppet opp kunne man risikere å bli sittende fast, og derfor gjaldt det å hjelpe hverandre gjennom. lue på: Etter å ha tatt av balaklavaen kunne aspirantene endelig ta på seg gardeluen og kalle seg gardister. Gratulerer! GARDISTEN 35

36 KP 4 Kp 7 SKYTEØVELSE Foto Thomas Iversen SAMARBEID: Soldatene fra 4 og 7.gardekompani hadde skyteøvelse med skarp ammunisjon på Hengsvann. Soldatene fra 4.gardekompani støttet med MG3-er og rekylfrie kanoner (RFK). m19: Befalselev Wroldsen setter ut en M19-mine som en del av forberedelsene for natten. panservern: Soldatene fra 4.gardekompani bemannet den rekylfrie kanonen, Carl gustav, som en del av støttelaget. 36 GARDISTEN

37 VAKtPOST: En soldat fra 4.gardekompani sitter på vaktpost mens resten forbereder seg til framrykning. LAGFØRER: Befalselev Rasmussen var lagfører for støttelaget fra 4.gardekompani. GARDISTEN 37

38 øvelse Nike Foto Thomas Iversen Øvelse i vestmarka: Gardistene fra 2. gardekompani hadde øvelse Nike på rustan leir i vestmarka. Der ble de testet i sine soldatferdigheter. Det ble en hard kamp mot fienden og regnet, perfekt infantrivær. Graving: Gardistene fikk prøvd seg på å lage stilling i pøsregnet. PRØV STILLING: Her prøves stillingen ut. For å prøve å holde beina tørre brukte soldatene stokker i bunnen av stillingen til å stå på. 38 GARDISTEN

39 VEIPOST: Inngangen til leiren var sperret av med piggtråd, bevæpnede vakter og en maskingeværstilling. I stilling: En MG3-skytter og geværmann i stilling. Teltdukene ble blant annet brukt til å holde personell, våpen og utstyr tørt. 39 GARDISTEN 39

40 KP 6 Sanitetsutdanning Foto Thomas Iversen medic: Medicene fra sykestua på Terningmoen var med på å utdanne og hjelpe rekruttene gjennom kurset. blødninger: Alle vernepliktige i Garden får sanitetsutdanning på rekruttskolen. Her sjekker rekrutt Thorød makkeren sin for blødninger. hovedinstruktør: Sersjant Brennløkken er en av hovedinstruktørene innen sanitetsutdanning i 6. gardekompani. 40 GARDISTEN

41 utdanning: Sanitetsutdanningen rekruttene får på rekruttskolen skal ikke kun være livreddende i en stridssituasjon. Det er like viktig å kunne livreddende nødhjelp i hverdagslige uhell og ulykker. befalselev: Jacobsen er ferdig med befalsutdanningen sin i 7.gardekompani og var en av instruktørene under kurset. Nå skal hun ha sitt pliktår på Terningmoen, i 6. gardekompani. GARDISTEN 41

42 Atv taler Kjære alle sammen ATV HMKG Visekorporal Ludvigsen KTV kp. 1 Gardist Habbestad KTV kp. 2 Gardist Westby KTV KP. 3 Visekorporal Tangen KTV KP. 4 Gardist Dalhaug KTV KP. 5 Visekorporal Ildstad KTV KP. 6 Gardist Aarholt KTV KP. 7 Befalselev Mjelva Det går mot sommer, og høysesong for Garden. Vi er på vakt året rundt, men det er først når snøen forsvinner, temperaturen kommer over på den positive siden av celsiusskalaen, og cruiseskipene ligger i kø inn Oslofjorden at vi gardister virkelig får føle hvorfor det å være gardist er noe helt spesielt. Slottsplassen fylles opp av mennesker ved vaktbyttene, og det er nærmest kontinuerlig kø for å få tatt et bilde med en av oss. Dette er stas både for oss og for turistene, men for oss fører det med seg noe som svært få andre enn gardistene får oppleve. Vi opplever å være populære fotomotiver samtidig som vi er soldater trent til å håndtere et bredt spekter av situasjoner som kan oppstå. I det ene øyeblikket smiler vi pent til et reisefølge fra utlandet, og i det neste kan vi være nødt til å håndtere truende personer. Men det er ikke bare gardistene på vakt som opplever høysesongen, også 3. gardekompani med musikk- og drilltroppen er i en svært travel periode. I april var de i USA og opptrådte på internasjonale tattoostevner i Virginia og Washington D. C, og er nå godt på vei inn i en periode med vaktparader, tattoo i Basel, og opptredener rundt om i landet som avsluttes med en turné på Sørlandet. Kompaniets oppvisning 17. mai i leir var som alltid et høydepunkt, og det er på mange måter dette kompaniet som sterkest ivaretar skikker og tradisjoner i Garden. Men det er ikke bare skikker og tradisjoner det er viktig å ivareta, også hverandre må vi passe på. Og for å belyse temaer rundt dette handlet årets soldataksjon om tilhørighet og samhold, og gikk under navnet Til kamp mot fienden i egne rekker. Soldataksjonen er en holdningsskapende kampanje som avholdes i Forsvaret hvert år, i regi av Tillitsmannsordningen. Min forgjenger skrev litt om bakgrunnen for årets soldataksjon i forrige utgave av Gardisten, og siden den gang har soldataksjonen blitt gjennomført. Aksjonen ble avsluttet med et felles arrangement på Rockefeller, men før den tid har hver avdeling hatt sin lokale avslutning. I Garden arrangerte vi grilling, rebusløp og underholdning for soldatene, mandag 6. mai. Aksjonen var vellykket, og jeg tror alle hadde en fin dag der det var ekstra fokus på samhold og tilhørighet i avdelingen. Som jeg nevnte innledningsvis går det nå mot sommer, og for mange også sommerferie. Vi tar ikke sommerferie, men passer på residensene, uansett. Og i tråd med årets soldataksjon vil jeg også oppfordre deg til å passe på, ikke bare residenser, men de du har rundt deg. Ta vare på de rundt deg, gi komplimenter til dem og vær positivt innstilt. Samhold og tilhørighet er like viktig utenfor militærleirene, og det er viktig å bygge opp om disse verdiene. God sommer, måtte den bli fantastisk! Visekorporal Jonas P. Ludvigsen Avdelingstillitsvalgt i Garden 42 GARDISTEN

43 adsjursoe Journalist, fotograf og grafiker søkes Vil du lage leirbladet Gardisten? Vil du oppdatere Gardens offisielle Facebook-sider? Vil du delta på store øvelser og arrangement? Vil du produsere direktesendte TVsendinger? Vil du fotografere, skrive, designe og lage videoer? Da trenger vi deg! info@garden.no Lik Hans Majestet Kongens Garde på Facebook for å se bilder og video fra øvelser, parader, lueløp og Andersaap Garden er selvfølgelig tilstede på Twitter også. og bruk gjerne hashtag #Gardisten når du twitrer om Garden. #Gardisten Bruker du applikasjonen Instagram? Da vil vi se dine bilder fra tjenesten! Alt du trenger å gjøre er å tagge bildene med #gardisten, så kan det hende at ditt bilde kommer på trykk i neste utgave av Gardisten Fra arkivet GARDISTEN 43

44 President Anders Bredesen Sekretær Kjell Pedersen Styremedlemmer Harald Moen Oddmund Olsen Trond A. Svensson Hedmark og oppland Gardistforening Formann Anders Bredesen Kontakt: Jon Inge Vesterås Mobil: e-post: Halden og omegn Gardistforening Formann: Olav Ring Mobil: e-post: Oslo og Akershus Gardistforening Formann: Egil Nilsen Mobil: e-post: Buskerud Gardistforening Formann: Kjell Pedersen Mobil: e-post: Vestfold Gardistforening Formann: Knut Henriksen Telefon: e-post: Telemark Gardistforening Formann: Per Helge Pedersen Mobil: e-post: Sarpsborg og omegn Gardistforening Formann: Oddmund Olsen Mobil: e-post: Norske Gardeveteraners Drillkontingent Kontingentsjef: Lars A. Bull Telefon: e-post: Veteran Gardemusikken 1969 Leder: Vidar Wien-Andresen Mobil: e-post: Gardens Befalsklubb President: Frode Nilsen Mobil: e-post: NGF Norges Gardistforbund Visepresident Nils S. Egelien Kasserer Jan O. Weidemann Brevad Harald Kaldestad Torgeir Haugen Presidenten har ordet Norges Gardistforbund er 50 år, og er de yngste av de tre nordiske gardistorganisasjonene men så er den norske Garden også den yngste av livgardene. Garden har hatt en veteranorganisasjon i mer en tredjedel av sin historie. Sånn sett slår vi de andre landene, hvertfall i prosent. Skjønt, det har eksistert frittstående gardistforeninger i Norge. Vi kjenner til noen av de, blant annet en i Men, som en paraply-organisasjon har vi altså eksistert siden I alle disse årene har vi hatt et tett og nært samarbeid med Garden, uten at vi formelt er knyttet til Forsvaret som sådan. Selv om den formelle forbindelsen ikke er der, både føler vi oss og behandles vi som om vi er en del av gardefamilien. Jeg tror ikke det finnes noen andre avdelinger som tar så godt vare på veteranene sine som nettopp Garden. Vi blir invitert og stiller opp på alle Gardens merkedager, og Garden følger våre aktiviteter i stor utstrekning. Og noen av aktivitetene er definitivt godt knyttet til hverandre, så som markeringen ved krigsminnesmerkene. Utrolig nok har vi fortsatt noen av gardeheltene fra 1940 blant oss. Til glede for både NGF og Garden. I jubileumssammenheng må jeg også få fremheve det gode samarbeidet vi har med De Danske Garderforeninger og Sveagardesföreningen. Og vi har tilført hverandre mange gode ideer gjennom disse 50 årene. Det er derfor både naturlig og gledelig at begge våre brødre-organisasjoner deltar i vår feiring. På lik linje med at vi har vært med på deres flotte feiringer. Våre garde-relasjoner med Danmark og Sverige strekker seg hundrede av år tilbake, både i København og Stockholm har det opp gjennom historien vært norske gardekompanier. Garden har jo gardister fra hele landet. Derfor er det litt vemodig at vi ikke har gardistforeninger vest og nord for vannskillet. Riktignok har vi hatt foreninger i blant annet i Trøndelag og i Stavanger, men når ildsjelene forsvinner, så gjør foreningen det samme. Skal vi feire 100 år, så må vi derfor satse på verving. Dette kan gjøres både vet at eksisterende foreninger skaffer flere medlemmer, men også ved at vi får nye foreninger. Nå er vi ikke lenger bundet av en forening må ha et geografisk utgangspunkt. Vi har åpnet for så vel kompani- og troppsforeninger. Og vi har allerede et par av disse. Alt vi trenger, er den ildsjelen som nevnt over. Går du med en gardistforening «i magen», så ta kontakt. NGF hjelper mer enn gjerne til. Så har vi bruk for NGF om 50 år? Uten å være selvgod, så tror jeg faktisk det. Garden er en såpass spesiell institusjon med sin helt spesielle historie. Da er det en rekke oppgaver som gjerne skal løses som ikke finner en naturlig plass i dagens forsvar. Det være seg organisering av stiftelser, æresbevisninger, bestemannspriser og vedlikehold av kanonlavetter. Eller det kan være produksjon av egne garde-artikler, historie-skriving og mye annet vi kunne nevne. Vi må heller ikke glemme velferdstiltak for tjenestegjørende gardister. En ekstra oppmerksomhet i en krevende tjeneste vil sikkert gi samme glede om 50 år, både for den som får og den som gir. GRATULERER MED 50 ÅR. En gang gardist, alltid gardist. Anders Bredesen President, Norges Gardistforbund 44 GARDISTEN GARDISTEN 44