Referat fra dialogmøte mellom Værnesregionen og HNT

Transkript

1 Referat fra dialogmøte mellom Værnesregionen og HNT Tid: Sted: DMS - videokonferanserommet Tilstede: Olav Bremnes, Hilde Fossland, Leif E. M.Vonen, Runar Asp, Tove J. Sundby, Stine Vevelstad, Anita Hoff, Inge Falstad, Anne Kirsten B. Øien, Arve Forbord, Arne Okkenhaug, Ann Sissel Helgesen, Aud Marit Vongraven, Sidsel S. Nilsen, Torunn Aurstad og Merete F. Rønningen Referent: Merete F. Rønningen Aktuelle saker Sak 1 Jordmortjeneste og tidligbesøk (tjenesteavtale 8). Helsedirektoratet utgav i april 2014 en ny faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien» (IS-2057). Fagkoordinator Sidsel S. Nilsen ved Helsestasjonsvirksomheten fra Stjørdal kommune orienterte om de nye retningslinjene og hvilke utfordringer kommunene står ovenfor: - For kvinner og nyfødte hvor det vurderes som like trygt med oppfølging i hjemmet / lokalt som i føde-/barselavdeling, anbefales ett hjemmebesøk av jordmor innen første andre døgn etter hjemreisen. - For kvinner med gode erfaringer fra tidligere fødsel, amming og barseltid tilbys det ett hjemmebesøk av jordmor i løpet av de tre første døgnene etter hjemreisen. - For kvinner med vanskelig ammestart, komplisert fødselsforløp, ambulant fødsel / hjemmefødsel eller familier i en risikosituasjon bør det tilbys ytterligere hjemmebesøk i løpet av den første uken etter fødselen. Det arbeides med å se på hvordan kommunene skal organisere seg for ivareta barselomsorgen i henhold til retningslinjene. Selv om utfordringene i kommunene er store, er det god samhandling mellom kommunene og helseforetakene i region Midt-Norge. For å ivareta barselomsorgen er det i region Midt-Norge opprettet: - Klinisk samarbeidsutvalg i Nord-Trøndelag arbeider med felles prosedyrer for å skape bedre samhandling mellom helseforetakene og kommunene og innad i kommunen. - Klinisk samarbeidsutvalg i Møre og Romsdal arbeider med barselomsorgen. - Klinisk samarbeidsutvalg i Sør-Trøndelag arbeider med fødsel og følgeberedskap/tjeneste. Side 1 av 6

2 Hvis helseforetakene vurderer å redusere liggedøgnene etter fødselen ytterligere, må man ta i betraktning de nye retningslinjene for barselomsorgen slik at kommune kan ivareta de fødende på en forsvarlig måte. I tillegg må helseforetakene og kommunene vurdere om tjenesteavtale 8 og leieavtalene om jordmortjeneste mellom kommunene og helseforetakene skal endres. Disse innspillene vil i etterkant av møtet oversendes Klinisk samarbeidsutvalg i Møre og Romsdal. Sak 2 Avvik som vi er uenige om mht. løsning (tjenesteavtale 12). Når det gjelder samarbeid og veiledning mellom kommunene og HNT ble det diskutert hvordan vi kan skape en tettere dialog for en del brukergrupper. Alle som arbeider med habiliteringsområdet bør møtes i et dialogmøte. Runar og Olav samarbeider om å få til et møte i løpet av høsten Sak 3 Orientering om tilbudet med kommunal akutte døgnplasser (KAD-senger) (tjenesteavtale 4) Ann Sissel orienterte vedrørende rapportering til Helsedirektoratet (HOD) på KADsengene ved DMS. Rapporteringen legges ved referatet. Det er legevaktslegene som legger inn pasientene på KAD-senger. Alderssammensetningen på pasientene er 78/79 år litt forskjellig fra kommune til kommune. Pasientene som blir innlagt på KAD- sengene er i hovedsak hjemmeboende før innleggelse. Det er også inngått avtale om at legevakt i Trondheim kan legge inn på de 4 KAD-sengene på DMS. Legetilgang kan være kritisk faktor i noen kommuner. Viktig med kommunikasjon mellom legevaktslege og lege i helseforetakene. Kritisk faktor kan være kommunikasjonen mellom legene. Ved en fleksibel bruk av sengene har DMS mulighet til å fullføre behandlingen før pasientene skrives ut. Dette oppleves av pasientene og pårørende som et godt pasientforløp. HNT har fått en markant reduksjon av innleggelser etter opprettelsen av KAD-senger på DMS. Det er også åpnet for at enkelte causa socialis pasienter blir lagt på DMS noen døgn før de blir overført til Korttidsplasser (KO plasser). Sak 3 Erfaringsutveksling etter innføring av PLO-meldinger (tjenesteavtale 3 og 5). Både HNT og kommunene er svært fornøyd med PLO meldingene og epikrisene kommer tidligere. Er fortsatt noen utfordringer med oppdatering av medikamentlisten mellom HNT/kommunene og fastlegene. Spesielt gjelder dette programvaren WinMed. WinMed samarbeider med Visma for å løse disse utfordringene. Når det gjelder behandling av PLO meldinger ved enhetene i Stjørdal Side 2 av 6

3 kommune arbeides det med å få sykepleier dekning hele døgnet. DMS arbeider er backup for enhetene på helg, ettermiddag og kveld. I HNT er det opprettet en 60 % stilling i Levanger og en 40 % stilling i Namsos som hjelper enhetene i helseforetakene med PLO meldingene. Det arbeides med å få PLO meldinger fra poliklinisk behandling. Det vil bli innkalt til felles fagdag for de som arbeider med PLO meldinger i HNT og i kommunene. Kommunene i Værnesregionen ser behovet for å overvåke PLO meldingene og det vil bli lagt frem en sak for rådmennene om å opprette en teknisk support avdeling som er operativ 24/7. Sak 4 Praksis og erfaring med melding av behov for fysioterapi, ergoterapi, logoped m.m, som ikke er direkte pleie og omsorgstjenester. Det er god kommunikasjon mellom spesialisthelsetjenesten/fys./ergo i Størdal kommune, men det har vært noen diskusjoner mellom kommunene og spesialisthelsetjeneste på hvem som bestiller nødvendige hjelpemidler. I tjenesteavtalen står det at spesialisthelsetjenesten skal kartlegge behov for hjelpemidler etc., men mange av hjelpemidlene må tilpasses brukeren i hjemmet. Viktig at det blir meldt inn hva det er behov for slik at bestilling av varige hjelpemidler blir startet før pasienten sendes hjem. Hvis pasientene sendes til DMS tar fys./ergo der hjemmebesøk og bestiller samtidig hjelpemidler. DMS har hatt den travleste sommeren noensinne. Det er en utfordring at rehabiliteringsavdelingene ved St. Olav og HNT stenges om sommeren, da kommunene har mange som trenger rehabilitering. 1. HNT bør ta opp sommersteging av rehabiliteringsavdelingen. Dette berører DMS og kommunene og er felles anliggende for alle parter. Rehabiliteringsavdelingen vurderer å gå med redusert kapasitet neste sommer. 2. Utredes videre om fys./ergo i Værnesregionen kan overlappe hverandre slik at de kan arbeide som et team/eller overlappe hverandre i løpet av neste sommer. 3. Leif Vonen, Runar Asp og Tone S. Haugan kaller inn til samarbeidsmøte mellom barne- og familieklinikken, habiliteringsavdelingen for voksne ved HNT og aktuelle samarbeidsparter i kommunene. Side 3 av 6

4 Sak 5 Oppgavefordeling rus og psykiatri Torunn Aurstad avdelingsleder for rus og avhengighet i psykiatrisk klinikk orienterte om endringene etter at RUS Midt ble nedlagt. Da RUS Midt ble nedlagt ble oppgavene overført til helseforetakene. Enhetene som lå mot St. Olav/Møre og Romsdal ble lagt under de ulike HFene. Har ikke berørt HNT mye, da sengeposten var et spleiselag mellom RUS Midt og HNT. HNT henviser også til St. Olav og Møre - og Romsdal for en del pasientgrupper. Bakgrunnen for nedleggelsen var å styrke lokalsykehusfunksjonene. Hvilket tilbud har HNT i dag og hvilke planer har de fremover: Rusbehandling er poliklinisk. Har en poliklinikk på Levanger og en Namsos. I tillegg har de en liten enhet for døgnbehandling. HNT har 6 døgnplasser hvorav 2 plasser for avrusning. Det skal henvises til regional enhet ved St. Olav for gravide/tvang etc. - HNT har tilbud til kommunene om veiledning. Fastlegene kan henvise til vurdering ved spørsmål rus/psykiatri. - Kan et ambulente team/ «Løftet IP» være en løsning/klinisk råd for brukere med sammensatte tjenester og utfordrende sykdomsbilde? Sokrates prosjektet ved DPS Stjørdal har et veiledningsteam som begynner å bli godt etablert i en del kommuner. - Planlegges nytt bygg for hele psykiatrien som integrerer rus beh., psyk og somatikk. Det mangler en del Screeing verktøy i somatiske enheter. Somatiske avd. burde også hatt ressurspersoner på enheten som kunne fått opplæring ved psykiatrisk klinikk i forhold til rus/psykiatri. - I Namsos foregår avrusning i med.klinikk. LAR ansvaret ligger på HNT. - Vakttelefon kan brukes av kommunene og DMS for veiledning, men vanskelig å komme gjennom å få snakket med noen som har kjennskap til pasienten. - Medisinsk klinikk opplever en stor økning i intoxic pasienter. Se mer på hvordan vi kan bedre samhandlingen mellom psykiatrien og kommunene. Side 4 av 6

5 Sak 6 Orienteringssaker 1. Rutinebeskrivelse for «Åpen innleggelse». Kort beskrivelse for enkelte pasientgrupper (kreftpasienter, hematologiske pasienter (med fare for sepsis, noen ALS pasienter). HNT sender over prosedyren på åpen innleggelse når de er ferdig med prosedyren. 2. KAD-senger/væskebehandlinger etc. fastlege som rekvirerer pasienter til KAD- sengene ved DMS. Forløpet med fastlegen må være avtalt på forhånd for å få åpen innleggelse til bruk av sengene. 3. Rutine for ledsager fra kommunene ved innleggelse. HNT har laget en beskrivelse på prosedyre vedrørende dette i HNT. Felles retningslinjer HNT vil sende ut dette når den er ferdig utarbeidet. Forankres i ASU. St. Olav har laget en retningslinje for Sør-Trøndelag. Leif Vonen sender over prosedyren til Olav Bremnes. 4. Forventninger i forhold til veiledningsplikten jfr. oppfølging av ASU sak: kten/129400/ HNT arbeider med implementering av veiledningsplikten. 5. Hvordan følge opp og samarbeide om nye rutiner for hospitering hvordan få det til. ASU-sak 15/14 "Hospiteringsordning mellom kommunene i Nord- Trøndelag og Helse Nord-Trøndelag HF". rdning/129398/ Det foreligger ingen prosjektmidler for hospiteringsordning mellom helseforetakene og kommunene. Kommunene kan også hospitere på DMS. Oppfordre både HNT og kommune ansatte til å hospitere. Side 5 av 6

6 Sak 7 Eventuelt 1. Pasienttransport. Pasientreiser fungerer ikke så veldig bra for pasientene da pasientene blir utskrevet tidligere enn før fortsatt er syk. Hilde Fossland har tatt opp dette med pasientreisekontoret. Medisinsk avd. bestiller transport til pasienter som må reise alene eller trenger alene transport på grunn av medisinske forhold. HNT tar opp dette med pasientreisekontoret/fagråd og foreslår en spørreundersøkelse i Questback for pasienter som reiser etter sykehusopphold for å undersøke brukertilfredsheten. Side 6 av 6