55/15 Orientering fra OSO- representantene om aktuelle saker i egen region/ klinikk v/ OSO- representantene

Transkript

1 Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Møtedato: 03. desember 2015, kl. 11:00 16:00 Sted: Rådhuset, Tromsø kommune Formøte: UNN sine representanter kl. 10:00-10:55, Møterom oppgis ved ankomst Formøte: Kommunens repr. kl. 10:00-10:55, Møterom oppgis ved ankomst Saksnr. Sak 54/15 Referat fra møte /15 Orientering fra OSO- representantene om aktuelle saker i egen region/ klinikk v/ OSO- representantene 56/15 Innstilling fra KSU ; Barn som pårørende v/ foretakskoordinator for barn som pårørende Janne Hessen UNN 57/15 Samhandlingsbarometeret v/ avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN 58/15 Forslag til opprettese av KSU for felles prosedyre for 5 tidskritiske pasientgrupper v/ kommuneoverlege Aslak Hovda Lien, Lenvik kommune 59/15 Forslag til endring av samarbeidsavtale mellom kommunene og UNN HF angående tilsetting av turnusleger i kommunene v/ xx, 60/15 Representant fra Helsefakultetet i OSO som observatør v/ OSO sekretariatet 61/15 Informasjon fra Tromsø kommune 62/15 Forenkling av avvikssystemet og hvordan bedre følge opp innmeldte avvik Oppfølging av sak 41/15, punkt 4 v/ rådgiver Robert Strand, Samhandlingsavdelingen UNN 63/15 Innstilling fra KSU ; Felles prosedyrer for felles nødnett v/ seniorrådgiver Tor Andrè Skjelbakken UNN 64/15 Tilbakemelding fra Lærings og mestringssenteret Oppfølging av sak 45/13 v/senterleder Tone Vangen Fagerheim, LMS UNN 65/15 Mandat og sammensetting av KSU 4:Samkjøring av beredskapsplan for pandemi mellom UNN og kommunene v/ klinikksjef Jon Mathisen, Akuttmedisinsk klinikk UNN 66/15 Eventuelt 67/15 Neste møte

2 2 Sak: 54/15 Tittel: Referat fra møte Fra: OSO- sekretariatet Referat fra møtet 17. september vedlagt. Forslag til vedtak: Referat fra OSO møte 17. september 2015 godkjennes. Sak: 55/15 Tittel: Orientering fra OSO- representantene om aktuelle saker i egen region/ klinikk Fra: OSO representantene OSO sekretariatet ber om at flyktningssituasjonen vektlegges.

3 3 Sak: 56/15 Nytt saksdokument ferdig i morgen Tittel: Innstilling fra KSU ; Trygg og sikker overføring av ansvar mellom UNN og lokalsykehuskommunene for barn som pårørende Fra: Fagrådgiver/ Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Bakgrunn Viser til vedtak i OSO om opprettelse av KSU ; trygg og sikker overføring av ansvar mellom UNN og lokalsykehuskommunene for barn som pårørende. Arbeidsgruppen ble etablert, fire møter er gjennomført og gruppen er kommet fram til et forslag som vil ønsker OSO skal gjøre et vedtak på. Forskning viser "Barn får ikke den hjelp de har krav på". Sier Charlotte Reedtz og Camilla Lauritsen Barn som pårørende(bsp) har rettigheter nedfelt i helsepersonelloven 10A og spesialisthelsetjenesteloven 3-7. Både UNN og lokalsykehusene er pliktig å ivareta BSP i samarbeidsavtaler med gjensidige forpliktelser. Dagens meldingsutveksling som skal sikre gode overganger i samarbeid mellom sykehus, kommune, fastlege og tjenestene som helsestasjon og skolehelsetjeneste, skole og barnehage snakker ikke sammen. Aktørene bruker uforholdsmessig mye tid på å få tak i hverandre blant annet fordi de elektroniske samhandlingsløsningene ikke fungerer tilstrekkelig. PLO - meldingene fungerer mellom helseforetak og kommune, men ikke mellom legekontor, og helse- og omsorgstjenester. Det benyttes derfor mye telefon. De fleste barn som pårørende som har behov for oppfølging trenger et lavterskeltilbud i sin hjemkommune. Det er her utfordringene er. KSU medlemmene har bedt aktørene i sine respektive virksomheter gi tilbakemeldinger på hvordan de jobber med å ivareta BSP. Tilbakemeldingene er kort oppsummert som følgende: UNN har prosedyrer men vi får tilbakemeldinger om lite kunnskap om interne rutiner. Personell identifiserer og kartlegger i for liten grad. Det er ikke samhandlingsløsninger i helsetjenesten som følger internforskriftene som igjen skal ivareta barns behov for oppfølging. HelseOmsorg21(jmf. Samhandlingsreformen) med påfølgende overganger til flere polikliniske konsultasjoner fører til kortere samvær med pasienten i sykehus. Vi avdekker manglende registreringer av BSP og barneansvarlige i poliklinikker. Det rapporteres også om manglende informasjon om BSP i innleggelsesrapport fra kommune/fastlege. Nåværende lege epikrise har ikke eget punkt med barns om pårørende. Nye kunnskapsbaserte prosedyrer revideres og planlegges godkjent innen utgangen av Lokalsykehuskommunene har ikke prosedyrer og retningslinjer for BSP med unntak av et par kommuner. Her meldes om lite kjennskap til lovverket. Manglende informasjon i tidligmeldingen om BSP fra sykehus. Fastlegene har ikke gode nok rutiner for å identifisere barn og melde dette ifm innleggelser i spesialisthelsetjenesten. Det er ikke mulig for fastlegen å kommunisere med spesialisthelsetjenesten elektronisk via PLO-melding i kommunen. Epikrisen fra UNN kommer gjerne uker etter at pasienten er utskrevet. Fastlegene ønsker telefon fra sykehus og relevante tjenester i saker de bør være involvert i. De opplever manglende informasjon fra sykehuset om iverksatte tiltak og anbefalt oppfølging i kommune. Skole og barnehage har i liten grad kjennskap til sykdom hos foreldre til barna. Skole forventer at helsesøster vet, men helsesøster får ikke informasjon. Kriseplaner i skole og barnehage omfatter ikke alvorlig sykdom. Psykiatrisk hjemmetjeneste forteller om ingen fokus om oppfølging av disse barna. Kreftpasientens barn får i større grad oppfølging via kreftsykepleiere i kommunene.

4 4 Barn og pasient har ikke alltid samme fastlege. Kommunene melder om behov for samarbeidsmøter med sykehus om disse familiene. Tilbakemeldingene om praksisen sikrer ikke helhetlige og koordinerte tjenester mellom UNN og lokalsykehuskommunene. Barna blir ikke fanget opp og de får ikke ivaretatt sine rettigheter etter helse- og opplæringslovgivningen. KSU- forslag som vi ber om vedtak på; Hvis vi skal ha samhandlingsrutiner som skal følge lovverket kan det by på utfordringer, men vi har noen forslag inntil tekniske løsninger for elektronisk samhandling er tilgjengelig. Hvordan skal vi samhandle når det ikke er juridisk riktig å bare bruke telefon? Ny tjenesteavtale mellom UNN og lokalsykehuskommunene som sikrer viktig informasjonsutveksling og tydeliggjør forskjell på barn i sykehus og barn som pårørende. Koordinerende enhet(ke) pekes på som koordinator og bindeledd mellom UNN og lokalsykehuskommunene. Systemer som ivaretar BSP MÅ etterspørres fra begge parter. Barneansvarlige i alle lokalsykehuskommunene. Kanskje vi kan være først i landet:)? Opplæringsdag med påfølgende kompetanseplan for koordinerende enheter. Evaluering av tjenesten etter et år? Har det skjedd en endring? KSU gruppen foreslår at vi fortsetter vår 2016 inntil kompetanseplan og opplæring av personer i disse stillingene er planlagt eller gjennomført. Plan for evaluering utarbeides også før gruppen avslutter sitt arbeid. Lokale fagfolk kan ivareta opplæring. Lokalsykehuskommunene plikter å utarbeider prosedyrer eller ta i bruk de kunnskapsbaserte fagprosedyrene som også UNN vil implementere. UNN inkluderer Barn som pårørende ifm tidlig melding og epikrise. Fastlegen er nøkkelperson i kommunen. Har ansvar for en god henvisning inn i UNN og at fastlegen inkluderer barn som pårørende i henvisningen. De blir også innkalt ifm tiltak/vedtak som rettes mot BSP når det er nødvendig Midler til foreldre støttende tiltak i kommunene; Trygg, tydelig og tilgjengelig Rapport om helsestasjon og skolehelsetjenesten. Se side Koordinerende enheter i kommune er hjemlet i helse-og omsorgstjenesten 7-3: Forskrift om fastlegeordningen i kommunene: Fem nye prosedyrer om ivaretagelse av barn som pårørende Tar ikke barna på alvor - NRK Livsstil - Tips, råd og innsikt.mht Vedlegg:

5 5 Sak: 57/15 Tittel: Samhandlingsbarometeret Fra: Avdelingsleder Magne Nicolaisen, Samhandlingsavdelingen UNN Sammendrag og anbefaling Økonomi Samhandlingsbarometeret bør fra 2016 være et spleiselag mellom partene slik det er gjort rede for i saken. Det foreslås at kommunene og UNN betaler hver sin andel, men at en også går i dialog med UiT for delfinansiering. Sistnevnte vil bidra som en viktig symbolverdi. For å unngå byråkratiske og tidskrevende rutiner for innsamling av beløpet fra kommunene, undersøkes mulighetene for økonomisk bidrag fra fylkeslegen. Det er ikke tatt høyde for faglige utviklingskostnader (nye indikatorer) fordi det tidligere er lagt opp til at partene skal dekke slike kostnader selv. Det må imidlertid være forpliktende for partene å delta i slikt utviklingsarbeid som besluttes, i all hovedsak av den faglige referansegruppen. OSO sekretariatet vil følge opp mot Helse Nord RHF med tanke på regionale løsninger/implementering. Prinsippene om kostnadsdeling bør fortsatt gjelde selv om kostnadene relativt sett vil bli betydelig lavere. Det er imidlertid en forutsetning at hvert OSO i regionen har et system for lokal oppfølging og deltagelse i videre utviklingsarbeid. Faglig utviklingsarbeid Den faglige referansegruppen antas å være sammensatt slik at kommunenes behov og rolle i arbeidet med samhandlingsbarometeret blir godt ivaretatt. For å sikre anvendelse og gjensidig nytte av samhandlingsbarometeret, bør en spesielt i en innledende fase legge vesentlig innsats i å bruke barometeret i dialogen og det faglige samarbeidet mellom partene. Sekretariatet og medlemmene i den faglige referansegruppen bør ha en spesiell oppmerksomhet og et ansvar for at barometeret anvendes i tråd med forutsetningene og mulighetene som finnes og utvikles. Bakgrunn Det vises til OSO sak 34/15 og 42/15, samt tidligere orienteringssaker om Samhandlingsbarometeret, spesielt sak10/15 fra møtet 5. februar hvor bakgrunn for og samarbeid med Helse Førde HF/Helse Vest RHF om Samhandlingsbarometeret er nærmere gjort rede for. I sak 42/15 ble følgende vedtatt: 1. OSO tar informasjonen til orientering. 2. OSO viser til vedtak i sak 34/15 og ber om at styringsstruktur for det videre arbeidet prioriteres og hvor spesielt kommunens ansvar og bidrag tydeliggjøres. Denne saken skal i størst mulig grad forsøke å svare ut bestillingen fra siste OSO møte basert på de erfaringene med Samhandlingsbarometeret som er høstet så langt. I tillegg anses barometerets mulige anvendelse og nytteverdi som sentrale spørsmål som også blir belyst med utgangspunkt i foreløpige erfaringer. Avslutningsvis beskrives tanker og anbefalinger for videre utvikling av det faglige innholdet i barometeret og en kort oppsummering av nåværende status i arbeidet. Saken har følgende oppbygging/tema: Styringsstruktur Økonomi og budsjett Anvendelse og nytteverdi Faglig innhold og utvikling

6 6 Styringsstruktur Arbeidet med Samhandlingsbarometeret er basert på en samarbeidsavtale med Helse Førde HF og involverte parter i Helse Vest RHF slik det er gjort rede for i tidligere saker til OSO. I samarbeidsavtalen er det lagt opp til en felles styringsgruppe som skal ledes av Helse Førde HF. Denne styringsgruppen skal bl.a. avklare hvorvidt partene finner det hensiktsmessig å samarbeide om videreutvikling av barometeret eller om partene skal stå for dette hver for seg. Første styringsgruppemøte blir avholdt i Bergen den 27. november Arbeidet med Samhandlingsbarometeret i Troms og Ofoten er bestilt og så langt fulgt opp av OSO. Dette har medført at OSO så langt også må sies å ha fungert som styringsgruppe for prosjektet. I møte 15. april under sak 24/15, besluttet OSO å etablere en styringsgruppe/referansegruppe for arbeidet med Samhandlingsbarometeret. Første møtet ble avholdt 20. august På møtet ble bl.a. rolle og oppgaver drøftet, og det ble konkludert med at gruppen burde ha en rolle og funksjon som faglig referansegruppe for arbeidet med barometeret og utvikling/implementering av aktuelle samhandlingsindikatorer. Utkast til mandat ble også drøftet og anbefalt (vedlagt). Referansegruppen består av to representanter fra kommunene og to fra foretaket i tillegg til fylkeslegen, Universitetet (UiT), leder SKDE (Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering) og brukerrepresentant. Gruppens foreløpige arbeid og videre planer blir gjort nærmere rede for i kapitlet «Faglig innhold og utvikling». I arbeidet med Samhandlingsbarometeret og i samarbeidsavtalen som er inngått, er det lagt til rette for at barometeret skal kunne tas i bruk av alle kommunene og foretakene i regionen. Arbeidet med barometeret er så langt presentert for OSO i Nordlandssykehuset og vil i nær fremtid bli presentert for OSOene i Helgelandssykehuset og Finnmarkssykehuset. Videre er status i arbeidet med barometeret presentert for direktørmøtet i Helse Nord RHF. Konklusjonen fra dette møtet er at de andre foretakene i regionen ønsker å se erfaringen fra UNN før beslutning om videre spredning av barometeret fattes. En spredning til de andre OSOene i regionen vil kunne medføre behov for andre/nye styringsstrukturer. Det anbefales derfor at OSO for Troms og Ofoten fortsatt følger opp og utgjør styringsstrukturen for samhandlingsbarometeret for vårt område. OSO orienteres jevnlig om fremdrift og resultater av arbeidet anslagsvis to ganger årlig. Økonomi og budsjett Slik det er gjort rede for i sak 10/15, vil de årlige driftskostnadene for tilrettelegging, oppdatering og drift av barometeret ligge på ca 1,4 millioner kroner. Kostnader til utvikling av nye indikatorer er holdt utenfor siden dette vil være arbeid som krever tverrfaglig innsats og koordinering hvor partene selv forventes å bidra. Tilrettelegging av data fra ulike datakilder kan også ha et ulikt kostnadsbilde, alt avhengig av hvor mye tilrettelegging og bearbeiding som kreves. Foreløpig er alt arbeid basert på lokale data og data tilgjengelig via offentlige registre som i utgangspunktet kan betraktes som kostnadsfrie. For inneværende år har arbeidet i all hovedsak blitt gjennomført i egen regi fra OSO sekretariatet og UNN. Det er imidlertid viktig at videre arbeid i størst mulig grad gjennomføres med utgangspunkt i kommunenes behov og etterspørsel. Dette har også å gjøre med at foretakene i all hovedsak kan skaffe tilveie relevant informasjon og samhandlingsdata fra andre/egne systemer i regionen (Helse Nord LIS).

7 7 Videre arbeid bør baseres på et spleiselag fra partene. Partene i denne sammenheng er i utgangspunktet kommunene og UNN, men også universitetet antas å kunne ha betydelig interesse i og nytte av barometeret både i tilknytning til helsefaglig utdanning og forskning, slik det bl.a. er lagt opp til i Sogn og Fjordane. Med utgangspunkt i fylkeslegens interesse for barometeret bør en avklare om fylkesmannes rolle i oppfølgingen av arbeidet med samhandlingsreformen kan bidra til å dekke kommunenes kostnader til driften av barometeret. Alternativt må en vurdere bidrag fra kommunene ut fra størrelse/forholdstall slik det er drøftet tidligere i forbindelse med felles finansieringsbehov. Det anbefales at kommunene og UNN dekker inntil årlig hver og at en forventer et bidrag fra UiT. I den grad barometeret innføres i hele Nord-Norge må det legges opp til en annen kostnadsfordeling/finansiering. Det er samtidig viktig at partene plikter å delta i det faglige utviklingsarbeidet som besluttes. Hvorvidt en ønsker å tydeliggjøre dette arbeidet i budsjettet og frikjøpe aktuell kompetanse bør drøftes. I den grad det er aktuelt å utvikle/implementere indikatorer som omhandler fastlegene vil dette normalt medføre behov for frikjøp av aktuell kompetanse. Faglig innhold og utvikling I tråd med beslutning i OSO er det som tidligere nevnt etablert en faglig referansegruppe. OSOsekretariatet har sekretærfunksjonen for gruppen. På første møte drøftet gruppen sin egen rolle og funksjon. Oppdatert mandat er vedlagt. Fylkeslegen hadde i forkant av første møtet utarbeidet en liste med omtrent 20 samhandlingsindikatorer som han og hans stab i utgangspunktet hadde behov for. Denne listen er i betydelig grad overlappende med det som kommunene og UNN også etterspør. I ettertid er omtrent halvparten av disse indikatorene implementert i barometeret. Fylkeslegen har behov for samhandlingsdata for hele regionen. Arbeidet med å avklare om barometeret skal innføres i hele regionen følges opp av OSO sekretariatet med Helse Nord RHF. SKDE har et nasjonalt oppdrag knyttet til medisinske kvalitetsregistre og dokumentasjon av forbruksmønstre (Helseatlas). Det var innledningsvis flere møter med SKDE for å avklare hvorvidt helseatlaset og barometeret hadde overlappende funksjonalitet og dermed et grunnlag for samordning og samarbeid. I og med at helseatlaset i all hovedsak inneholder sykehusindikatorer og i begrenset grad samhandlings- og kommuneindikatorer, ble det anbefalt å arbeide videre med samhandlingsbarometeret. Et samarbeid og videre koordinering er hensiktsmessig og en vil over tid kunne forvente en tettere integrering av de to systemene. I Sogn og Fjordane har Høgskulen i Sogn og Fjordane betydelig deltagelse og interesser i arbeidet med Samhandlingsbarometeret. UiT er invitert med og deltar i den faglige referansegruppen. Det må forventes og legges til rette for at institusjonene som har ansvar for helsefaglig utdanning og forskning skal kunne delta i utviklingsarbeidet av samhandlingsbarometeret. På neste møte i den faglige referansegruppen vil behovet for nye samhandlingsindikatorer bli drøftet. Det er spesielt viktig at kommunene deltar aktivt i dette arbeidet. Slik den faglige referansegruppen er sammensatt antas dette perspektivet å bli godt ivaretatt. Det er samtidig viktig å være orientert om relevante aktiviteter som foregår nasjonalt, i første rekke i regi av Helsedirektoratet som har nedsatt en egen gruppe for utvikling av samhandlingsindikatorer. I tillegg vil samarbeidet med aktørene i Helse Vest styrke det faglige utviklingsarbeidet.

8 8 Anvendelse og nytteverdi Samhandlingsbarometeret er utviklet for å beskrive situasjon og utvikling langs to dimensjoner: Kommunedimensjon Tidsdimensjon Dette innebærer at den enkelte kommune kan finne status for egen kommune innenfor det aktuelle indikatorområde (for eksempel utskrivningsklare pasienter). Samtidig er det mulig å se hvordan de andre kommunene ligger an og foreta en tallmessig sammenligning med andre kommuner. I tillegg vil tidsdimensjonen vise hvordan utviklingen for den aktuelle kommune har vært den siste perioden avhengig av hvor langt data er tilgjengelig bakover i tid. Det er forsøkt lagt opp til at det skal finnes data før samhandlingsreformen trådte i kraft (2012) slik at det er mulig å antyde om de virkemidlene som reformen har anvist har gitt effekter. Det er samtidig viktig å være klar over at tallene kan være så vidt små at tilfeldige variasjoner kan slå inn. Barometeret har i tillegg funksjonalitet som muliggjør enkle uttrekk av data og statistikk for presentasjoner og publikasjoner. Dette antas over tid å kunne få stor nytteverdi. Barometeret skal understøtte samhandling mellom partene. Erfaringsmessig (fra Sogn og Fjordane) bør fokus være på å få kommunene (fagfolk og ledere) til aktivt å benytte barometeret. Dette har bl.a. å gjøre med at foretakene har interne systemer for sine virksomhetsdata. Status i arbeidet med Samhandlingsbarometeret Se I tillegg er det publisert noen aktuelle samhandlingsindikatorer bl.a. elektroniske meldinger og avviksmeldinger - men disse må kvalitetssikres før de gjøres offentlig tilgjengelig. Konklusjon Økonomi Samhandlingsbarometeret bør fra 2016 være et spleiselag mellom partene slik det er gjort rede for i saken. Det foreslås at kommunene og UNN betaler kroner årlig hver og at en går i dialog med UiT for å dekke restbeløpet ( kroner). Siden det er snakk om relativt små beløp har en slik fordeling en viktig symbolverdi. For å unngå byråkratiske og tidskrevende rutiner for innsamling av beløpet fra kommunene, undersøkes mulighetene for økonomisk bidrag fra fylkeslegen. Det er ikke tatt høyde for faglige utviklingskostnader (nye indikatorer) fordi det tidligere er lagt opp til at partene skal dekke slike kostnader selv. Det må imidlertid være forpliktende for partene å delta i slikt utviklingsarbeid som besluttes, i all hovedsak av den faglige referansegruppen. Deltagelse fra fasteleger har vært drøftet tidligere og de prinsippene som tidligere er vedtatt må også anvendes i videre arbeid med samhandlingsbarometeret. OSO sekretariatet vil følge opp mot Helse Nord RHF med tanke på regionale løsninger/implementering. Prinsippene om kostnadsdeling bør fortsatt gjelde selv om kostnadene relativt sett vil bli betydelig lavere. Dersom en benytter offentlig tilgjengelige data vil datainnsamlingen kreve marginale ressurser, mens selve publiseringen som i noen grad er manuell, vil kreve noe mer ressurser. Det er imidlertid en forutseting at hvert OSO i regionen har et system for lokal oppfølging og deltagelse i videre utviklingsarbeid.

9 9 Faglig utviklingsarbeid Den faglige referansegruppen antas å være sammensatt slik at kommunenes behov og rolle i arbeidet med samhandlingsbarometeret blir godt ivaretatt. For å sikre anvendelse og gjensidig nytte av samhandlingsbarometeret, bør en spesielt i en innledende fase legge vesentlig innsats i å bruke barometeret i dialogen og det faglige samarbeidet mellom partene. Sekretariatet og medlemmene i den faglige referansegruppen bør ha en spesiell oppmerksomhet og et ansvar for at barometeret anvendes i tråd med forutsetningene og mulighetene som finnes og utvikles. Som styringsgruppe bør også OSO etterspørre resultater av arbeidet og bl.a. anvende barometeret i relevante saker som behandles i OSO. Følgende tiltak bør vurderes for å utnytte potensialet i barometeret: 1. Indikatorer og indikatorsett utvikles/tilpasses slik at de kan være et nyttig og vesentlig grunnlag i dialogen og oppfølgingen mellom fagmiljøene i kommunene og fagmiljøene på UNN 2. Relevante data fra Samhandlingsbarometeret benyttes og presenteres på aktuelle fagarenaer og møteplasser 3. Saker som behandles i OSO suppleres med aktuelle data fra Samhandlingsbarometeret. 4. Sekretariatet og den faglige referansegruppen er bevisst behovet for å informere kommunene og fagmiljøet på UNN om samhandlingsbarometeret. Disse miljøene trekkes også aktivt inn i det videre arbeid med barometeret. Forslag til vedtak: 1. OSO tar saken om status i arbeidet med Samhandlingsbarometeret til orientering 2. OSO ber sekretariatet følge opp anbefalte finansieringsmodell. 3. OSO ber sekretariatet videreføre kontakt med de andre OSO i regionen samt Helse Nord RHF med tanke på regional implementering. Vedlegg: Mandat for faglig referansegruppe

10 10 Sak: 58/15 Tittel: Forslag til opprettese av KSU for felles prosedyre for 5 tidskritiske pasientgrupper Fra: Kommuneoverlege Aslak Hovda Lien, Lenvik kommune Bakgrunn Kommuneoverlegeforum er et forum i regi av fylkeslegen i Troms, der kommuneoverlegene møtes 2 ganger årlig for erfaringsutveksling og faglige innlegg fra relevante aktører (HOD, UNN direktør, Nødnett, FM, FHI osv). Oppslutningen er generelt god og kommuneoverlegeforumet er således representative for kommunehelsetjenesten spesielt i fht legesiden. Internasjonalt snakker man om de 5 tidskritiske pasientgruppene; hjertestans, akutt koronarsykdom (herunder hjerteinfarkt), akutt respirasjonssvikt, alvorlig traume og hjerneslag. For disse 5 gruppene er det særlig viktig med en velfungerende behandlingskjede som jobber i forhold til en omforent behandlingsplan. Hensikten er å spare tid slik at en kommer raskest mulig til funksjonsreddende og livreddende behandling. For å oppnå best mulig resultater må kommunehelsetjeneste, ambulansetjeneste og innhospitale tjenester jobbe ut fra samme virkelighetsforståelse og for samme måloppnåelse. Det regjeringsoppnevnte Akuttutvalget har i sin første delrapport som en av anbefalingene at det lages felles prosedyrer for sykehus og tilhørende kommuner. Det er slik vi vurderer det et utmerket forslag. Vurdering UNN HF og kommunene har i dag en utfordring i å dele felles prosedyrer; sykehuset lager prosedyrer til intern bruk og kommunene lager til egne legevakter/legetjenester, uten at disse nødvendigvis er samstemte eller kommunisert til samarbeidspartnerne. Dette er ikke i tråd med intensjonen i Tjenesteavtale nr 6; Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, samt Tjenesteavtale nr11; Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Dette er en felles utfordring og mangelen på samstemte prosedyrer øker faren for uheldige pasientforløp. Hvis en lager felles prosedyrer vil legevaktslege og sykepleier, ambulansearbeider og vakthavende lege på sykehus ha den samme behandlingsplanen, de samme tidsrammene som må overholdes for å kunne gi den beste behandlingen og være bedre rustet til i fellesskap kvalitetssikre at pasienten får best mulig behandling. For eksempel laget UNN våren 2015 prosedyren «Raskere trombolyse til hjerneslagpasienter i UNN HF». Prosedyrene er bra, den inneholder vesentlige endringer fra tidligere praksis (i fht wake-up-stroke og tidsvindu for behandling) og er viktig for å gi denne pasientgruppen best mulig behandling og sluttresultat. Imidlertid er prosedyren laget av sykehuset uten kommunal forankring eller bidrag, samt dermed heller ikke kommunisert godt nok ut til kommunene. Da får man ikke ut det potensialet som det gode arbeidet burde kunne gitt. Lager vi felles prosedyrer forplikter kommunene seg gjennom arbeidet til å implementere å følge de, vi sikrer oss mot tidstyver og kommunene kan bidra på ting vi er best på (F.eks. hva som er reisetid Finnsnes-UNN og at dette praktisk betyr at alle pasienter som skal rekke PCI for sitt hjerteinfarkt må sendes fra Finnsnes i helikopter, og at dersom det ikke går bør trombolyse vurderes).

11 11 På vegne av kommuneoverlegeforum som representerer de 25 kommunene i UNN HF sin Troms-del, foreslår vi derfor følgende: Forslag til vedtak 1. OSO ber om at det etableres et KSU for å utarbeide felles prosedyrer for UNN HF og kommunene for de 5 tidskritiske pasientgruppene: hjertestans, akutt koronarsykdom, akutt respirasjonssvikt, alvorlig traume og hjerneslag. 2. Kommuneoverlegeforum tar ansvar for å stille med kommunale representanter med medisinskfaglig kompetanse. En må også sørge for kommunal representasjon fra nordlandskommunene tilsluttet UNN Narvik. UNN tar tilsvarende ansvar for medisinskfaglig kompetanse fra spesialisthelsetjenesten. Fra UNN sin side er anestesilegene tilknyttet ambulansetjenesten i en særstilling når det gjelder både erfaring og perspektiv tilknyttet akuttmedisinske behandlingskjeder og bør være representert i lag med aktuelle grenspesialister ( hjerte, lunge, traume og nevrologi)innenfor de 5 ulike diagnosegruppene. 3. OSO ber utvalget om å vurdere hensiktsmessige samarbeidsarenaer for evaluering og oppdatering av felles prosedyrer for de 5 tidskritiske pasientgruppene. Dette for å sikre at prosedyrene implementeres og revideres, altså ivaretas og røktes over tid.

12 12 Sak: 59/15 Tittel: Forslag til endring av samarbeidsavtale mellom kommunene og UNN HF angående tilsetting av turnusleger i kommunene Fra: Rådgiver Guri Lajord, KS Sammendrag og anbefaling Etter at det ble innført ny turnuslegeordning har det vært gjennomført seks tilsettingsrunder. I tråd med inngått samarbeidsavtale ble de tre første rundene gjennomført ihht. Spesialistgodkjenningsforskriftens 12b) (kobling helseforetaket og en gruppe kommuner), og deretter overgang til 12a) (kobling helseforetaket og én bestemt kommune). Etter disse seks rundene med tilsetting etter to ulike modeller, er det noen erfaringer som tilsier at 12b)-modellen fungerer best. Etter direktekobling blir perioden fra turnuslegen har fått vite hvilken kommune han/hun skal til og fram til oppstart rundt 15 mnd. Dette er lang tid, mye kan endre seg for turnuslegens del og det er vanskelig for kommunene å følge opp så lang tid i forkant. Ved gruppekobling blir perioden fra tildelt kommuneplass til oppstart 4-5 mnd. Dette gir tettere oppfølging og bedre oversikt. Gruppekobling gir i tillegg arbeidsgiver et mye større handlingsrom når det gjelder å finne plass til turnusleger som får utsatt sin tjeneste av ulike grunner. Kommuneoverlegeforum i Troms har drøftet denne saken, og anbefaler å gå tilbake til kobling etter Spesialistgodkjenningsforskriftens 12b). Saken legges fram i OSO for diskusjon og vurdering av om samarbeidsavtalen bør endres. Bakgrunn ble det innført ny søknadsbasert turnuslegeordning i Norge. Kommuner og helseforetak har sammen ansvar for å lyse ut, tilsette og fordele turnusleger. Kommunene i UNN-området har til sammen 34 turnuslegestillinger pr. nå, foretaket har til sammen 33 fordelt på Tromsø (16), Harstad (11) og Narvik (6). Turnuslegestillingene lyses ut to ganger pr. år. Man har til sammen mottatt henimot 1000 søknader hvert halvår til stillingene i UNN- området. Mange turnusleger søker stillinger både ved UNN Harstad, UNN Narvik og UNN Tromsø. I tillegg kommer utlysning av reststillinger i kommuner. Dette skyldes permisjoner e.l., eller at turnuslegen trekker seg fra stillingen før oppstart. Antallet har variert mellom 3 7 pr. halvår. Ordningen har vært utfordrende og ressurskrevende å gjennomføre, og mange kommuner, spesielt i UNN Tromsø-området, har blitt stående uten turnusleger. Kommuneoverlegegruppen i Troms, samt representant for KS og Fylkesmannen drøftet tilsettingen av turnusleger i kommunene og problemer som har oppstått de senere år. Etter revisjon av turnuslegeordningen er det i løpet av 3 år gjennomført tilsetting av 6 turnuslegekull. Dette gir et erfaringsgrunnlag som tilsier at det nå bør vurderes hvilken koblingsmodell som skal gjelde framover. Tilsetting i distriktplasser for de første tre kull ble gjennomført ved tilsetting etter valg i loddtrukket rekkefølge blant de aktuelle turnuslegene ( 12b i spesialistgodkjenningsforskriften) i løpet av det siste halvåret av sykehustjenesten. For de tre siste kullene ble det gjort samtidig tilsetting i sykehus og kommuner ihht. spesialistgodkjenningsforskriftens 12a. Således ble tilsetting i kommunene gjort samtidig med tilsetting i sykehus, om lag 15 mnd. før turnuslegene skal tiltre stillinger i kommunene. I løpet av så vidt lang tid som 15 mnd. fra tilsetting til tiltredelse, er det stor risiko for at turnusleger søker permisjon, blir syke eller endrer planer ellers. Kommunen vil da ikke få besatt stillingen, med mindre man lykkes i å rekruttere leger fra Helsedirektoratets turnusportal. Dette har vist seg vanskelig, spesielt når det skal skje på kort varsel. Ved 12a) er også turnuslegen og kommunen «låst» ved eventuelle utsettelser. Etter endt permisjon skal turnuslegen tilbake til den

13 13 kommunen han/hun ble tildelt ved tilsetting. Dette kan føre til opphopning på plassene, og ventetid for turnuslege for å gjennomføre distriktsturnus. Bytte er ikke lov ihht. til forskrift, selv om det skulle stå ledig plass i nabokommunen. Dersom tildeling av kommunestilling finner sted mot slutten av sykehustjenesten, eksempelvis 4 måneder forut for tiltredelse (anbefalt i Helsedirektoratets rundskriv IS-6/2015 pkt. 5.1), blir risikoen for frafall vesentlig mindre og ordningen derfor langt mer forutsigbar for kommunene. Turnuslege med utsatt tjeneste vil kunne tilbys ledig plass i annen kommune og slippe unødig ventetid. Ved 12b) tilsetting kan kobling til kommunene skje etter en trekningsbasert modell, slik som praktisert i de tre første tilsettingsrundene. Dersom turnuslegene velger i loddtrukket rekkefølge, blir ordningen enklere å administrere. Kommuneoverlegene ber på bakgrunn av de nevnte utfordringene og erfaringene OSO bidra til at samarbeidsavtalen blir endret. Forslag til vedtak: 1. OSO anbefaler at tilsetting av turnusleger til stillinger i kommunene finner sted i samsvar med Forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell og turnusstillinger for leger 12b, og at gjeldende samarbeidsavtale endres i hht. dette. 2. OSO foreslår at turnuslegene velger tjenestested i loddtrukket rekkefølge, jfr. pkt i gjeldende samarbeidsavtale. Trekning og valg gjennomføres 4 til 5 mnd. før tiltredelse i turnusstillingen i kommunen.

14 14 Sak: 60/15 Tittel: Representant fra Helsefakultetet i OSO som observatør Fra: OSO sekretariatet Bakgrunn for saken Helsefakultetet har ytret ønske om å delta i OSO som observatør, slik som Fylkesmannen. Begrunnelsen er at særlig utdanning men også forskningssaker forventes å bli gradvis mer aktuell i OSO. Vurdering I følge vedtektene for OSO 7 Endringer i vedtektene heter det at: OSO kan vedta endringer i vedtektene med 2/3 flertall av de fremmøtte deltakerne. Vedtektsendringene drøftes på et møte, og evt. vedtas i et påfølgende møte. Der vedtektene sammenfaller med Overordnet Samarbeidsavtale mellom UNN HF og kommunene, kan det ikke gjøres endringer uten at alle avtaleparter er involvert. På bakgrunn av 7 i OSO vedtektene foreslås følgende: Forslag til vedtak: 1. OSO drøfter vedtaksendring. 2. OSO vedtar vedtaksendring på OSO møtet 11.februar 2016 med følgende tilføyelse under 3 Representasjon: Helsefakultetet oppnevner en representant til OSO med møte- og talerett. Sak: 61/15 Tittel: Informasjon fra Tromsø kommune Fra: OSO sekretariatet Informasjon gis i møte.

15 15 Sak: 62/15 Tittel: Forenkling av avvikssystemet og hvordan bedre følge opp innmeldte avvik Oppfølging av sak 41/15, punkt 4 Fra: Rådgiver Robert Strand, Samhandlingsavdelingen UNN Bakgrunn OSO vedtok i sak 41/15 pkt.4 følgende: Det lages en egen sak til neste møte i OSO, med forslag til forenkling av avvikssystemet samt hvordan man bedre kan følge opp innmeldte avvik. Det har i etterkant av tilsyn fra Fylkesmannen i Troms og orientering i OSO i september (41/15) vært jobbet med hvordan avvikssystemet kan forenkles. En flaskehals i behandling av samhandlingsavvik og fakturainnsigelser har vært saksbehandlingstiden, hovedsakelig internt på UNN. Eksternt har utfordringen vært at det oppleves som for tungvint å finne fram for å melde avvik, skjemaet er ikke tilpasset nok (fakturainnsigelser), og utfylling er til tider mangelfull, fylles ut for hånd, eller inneholder sensitive data som gjør at det må sendes per post. Vurdering En vesentlig forbedring vil være å ha en løsning som kun muliggjør elektronisk forsendelse, og hvor svar også kan sendes ut elektronisk på en sikker måte. Vi foreslår at følgende alternativer utredes: Etablering av en web basert skjemaløsning for en velger avvikstype, leder, ansvarlig avdeling og NPR id med mer. Det vil være obligatoriske felt som må fylles ut for å komme videre i skjemaet. Det vil være kontrollspørsmål på slutten om man har tatt med sensitive data. Melder skal få en elektronisk kvittering hvor det også kan fremgå forventet saksbehandlingstid. Ett kontaktpunkt inn på sykehuset hvor kommuner får NPRid i bytte med fødselsnummer. Hvorvidt denne funksjonen skal være døgnbasert eller innenfor ordinær arbeidstid er ikke avklart. Volum av innmeldte avvik etter vanlig arbeidstid er svært begrenset En sikker e-postløsning som muliggjør elektronisk forsendelse inn og ut av sykehuset. Samhandlingsavdelinga orienterer seg nå om hvilke muligheter som finnes for å sikre at hensynet til sikkerhet blir ivaretatt Leaning av intern saksgang på UNN for å forenkle saksgangen i meldingsflyten. Samhandlingsavdelinga har vært med på et Helse-Nord initiert oppstartsmøte for å se på forenkling av avvikshåndtering, og eventuelle muligheter for en felles geografisk løsning. En web basert skjemaløsning vil fint kunne håndtere flere foretak, hvor undervalg blir styrt av hvilket foretak som velges. Forslag til vedtak: Samhandlingsavdelinga jobber videre med avklaring av mulige sikre e-post løsninger og eventuelle kostnader forbundet med dette Samhandlingsavdelinga bidrar aktivt inn i det Helse-Nord initierte arbeidet med å jobbe for felles løsninger for avvikshåndtering.

16 16 Sak: 63/15 Tittel: Innstilling fra KSU ; Felles prosedyrer for felles nødnett Fra: Prosjektleder Nødnett Helse, Tor Andrè Skjelbakken, Akuttmedisinsk klinikk, UNN Bakgrunn Nødnett bygges ut i Nord-Norge høsten AMK Tromsø vil etter de siste planer gå «Live» i uke (23. februar) Det er forventet at nødnettet skal kunne bidra til å forbedre det akuttmedisinske samarbeidet mellom sykehus og kommuner. Dette forutsetter at de akuttmedisinske rutiner, prosedyrer og avtaler er omforente og oppdaterte i henhold til nødnetts nye muligheter og evt. begrensninger. OSO vedtok å opprette et klinisk samarbeidsutvalg (KSU) for planlegging av innføringen av digitalt nødnett i lokalsykehusområdet 18. september 2014 (sak 35/14). Forslag til mandat ble vedtatt i OSO møte 5. februar 2015 (sak 7/15). Basert på tjenesteavtale 11 pkt 5; Samarbeid innfor krise- og katastrofeberedskap og pkt 6; Samarbeid om planer og samarbeid i den akuttmedisinske kjede, og «Operative prosedyrer Nødnett Helse» ble følgende mandat vedtatt: KSU skal bidra til: at planer, prosedyrer og rutiner for bruk av nødnett helse er koordinerte og omforente sørge for så langt det er mulig at kommunene har likelydende prosedyrer for samme type hendelser og oppdrag avstemme prosedyrer i vårt HF med de andre HF i regionen ivareta hensynet til den samisk språklige kompetansen Utvalget har gjennomført fire møter, og har tatt utgangspunkt i Helse Vest «Operative prosedyrer Nødnett Helse» 1 Utvalget har bestått av medlemmer som beskrevet i vedlagt liste Prosedyrene er rettet inn mot operatører i AMK og i legevaktssentraler, leger i vakt og ambulansepersonell. De er delt inn i ti seksjoner: A- J. Dette er: A. Mottak av melding B. Ressurshåndtering C. Aksjonsovervåking D. Avklaring av behandlingssted, Innmelding E. Sambandsprosedyrer F. Operative støttefunksjoner, nødnett G. Avvikshåndtering, Nødnett H. Kommunikasjonsprosedyrer, sambandssvikt I. Samhandlingsprosedyrer J. Ressurshåndtering

17 17 Vurdering Prosessen med å vurdere prosedyrene har vært nyttig for å få en omforent forståelse av nødnettet og dets muligheter og begrensninger. Basert på lange og gode diskusjoner har vi etter beste evne prøvd å beskrive hvordan samarbeid mellom kommuner og UNN vil bli med nødnett. Vi har nå en omforent plattform som vi kan benytte. Så fort vi får egne erfaringer i hvilke prosedyrer som er gode, som mangler eller som ikke virker må vi evaluere arbeidet som er gjort og vurdere endringer i prosedyrene. Dette arbeidet bør kanskje gjøres i løpet av Forslag til vedtak: 1. OSO gir sin tilslutning til at «Operative prosedyrer - nødnett helse» skal være gjeldende prosedyrer ved oppstart av nødnett i UNNs område, vinteren OSO ber om at «Operative prosedyrer - nødnett helse» implementeres i UNN og i kommunene. 3. OSO ber om at de enkelte prosedyrer evalueres undervegs og så snart man har egen praktisk erfaring med bruken av nødnettet og prosedyrene. 4. OSO ber om at prosedyresamlingen evalueres og revideres innen ett år etter Go-Live for AMK-Tromsø. Vedlegg Nødnett prosedyrer

18 18 Sak: 64/15 Tittel: Tilbakemelding fra Lærings og mestringssenteret Oppfølging av sak 45/13 Fra: Senterleder Tone Vangen Fagerheim, LMS UNN Viser til OSO Sak: 45/13 Forankring av fagnettverk og Lærings- og mestringssenter og vil med dette orientere om status for nettverket. I mandatet er arbeidsområde for fagnettverket beskrevet med følgende punkter: Det skal arbeides med etablering, forankring og videreutvikling av fagnettverket for UNN HF og de 30 kommuner i UNN s nedslagsfelt. Fagnettverket skal fremme utviklingsarbeid på systemnivå med fokus på lærings- og mestringstjenester. Fagnettverket skal ha fokus på helhetlige pasientforløp i utvikling av lærings- og mestringstjenester. Fagnettverket skal jobbe med å forankre bruk av Standard metode i utvikling av ulike lærings- og mestringstjenester i UNN og kommunene. Fagnettverket skal samarbeide om å fremme helsepedagogikk blant fagfolk og brukerrepresentanter. Nettverket har siden saken var behandlet i OSO, hatt 6 møter. Tre fysiske møter og tre via telestudio. Det har konkret vært arbeidet med intern struktur i fagnettverket, og møtefrekvensen er endret fra fire til to møter per år på bakgrunn av at nettverket har vært i drift en tid. Flere kommuner samarbeider om lærings-og mestringstjenester, og det er til sammen 14 kommuner representert i nettverket. Noen av disse kommunene har en aktiv læring og mestringstjeneste, noen har frisklivssentraler mens andre ikke har slike tilbud. Dette er uendret fra oppstarten i I mars 2015 ble det sendt et informasjonsbrev til de øvrige kommuner i UNN sitt lokalsykehusområde. (Se vedlegg) I brevet ble det informert om nettverket og invitert til deltagelse. Det er, så vidt vi kjenner til, ikke flere kommuner i området som har startet opp med lærings-og mestringstjenester, og ingen har tatt kontakt på bakgrunn av brevet. I Narvik og Tromsø har vi fått til et tett samarbeid mellom sykehus og kommunalt tilbud, og prøvd ut ulike modeller for samarbeid innen læring-og mestringstilbud. Det er enighet innen fagmiljøet at spesialisthelsetjenesten i stor grad skal gi diagnosespesifikke tilbud av kort varighet, mens kommunene gir tilbud over lengre tid, mindre diagnosespesifikke og mer type «å leve med- kurs». Fagnettverket har tatt initiativ til kontakt og samarbeid med frisklivssentraler. I desember 2013 ble der avholdt et møte med deltagere fra Fylkesmannen i Troms og Troms fylkeskommune der formålet var informasjonsutveksling og kompetansedeling. Løkta arrangerte i juni 2015 en fagdag for ansatte i frisklivssentraler og brukerrepresentanter i Midt-Troms kommunene. Representanter fra fagnettverket, Narvik kommune og UNN deltok her med forelesninger i helsepedagogikk og om standard metode. OSO ba i sitt vedtak om at brukermedvirkning sikres i fagnettverket, og man vi ba derfor Brukerutvalget om å oppnevne en representant. Greta Altermark (Narvik) og Remi Hoholm (Tromsø) har begge deltatt som i nettverket siden desember 2013.

19 19 Honorering av brukerrepresentantene har vært en utfordring fordi nettverket ikke har noen egen økonomi. Hvert enkelt arbeidssted dekker utgifter for deltakelse i nettverket, og kommunene har ikke satt av midler til brukerhonorar. Dermed har brukerhonorering i sin helhet vært dekket av LMS UNN og hentes fra budsjett for brukermedvirkning i pasientkurs. Medlemmene av fagnettverket har arbeidet aktivt med kompetansedeling i ulike sammenhenger: Narvik kommune bidro med innlegg om Hva gjøres for å få til lærings- og mestringstilbud i pasientforløp fra hjem til hjem? da Fagnettverk for Læring og mestringssentrene i spesialisthelsetjenesten (Helse Nord) arrangerte åpen fagdag på Sortland i juni Fra Fagnettverket er Cathrine Kristoffersen (Tromsø kommune) representant i kommunikasjonsnettverk ved Nasjonalt Kompetansesenter for læring og mestring innen helse (NKLMH). Arbeidet i kommunikasjonsnettverket består i å kartlegge, utvikle og markedsføre sentral aktivitet innenfor fagområdet læring og mestring. Lars Ivarsson Elverum (Narvik kommune) er i perioden prosjektmedarbeider i NKLMH sitt prosjekt «Kommunale lærings- og mestringstjenester - samhandling, mangfold og anbefalinger» I forlengelsen av dette prosjektet er han også i en 20 % stilling som regional nettverkskontakt (region nord) hvor oppgaven er å inspirere til etablering av lærings og mestringstilbud i regionen. Nettverket fungerer godt som forum for informasjonsutveksling og bygger kompetanse hos deltagerne via debatter om innhold og utføring av tilbud innen læring og mestring. Det er en god arena for å bedre kunne samhandle og vite om hverandre. Det er en utfordring å nå ut til kommuner som ikke har en læring og mestringstjeneste med kunnskap om at vi finnes som et nettverk. Årsaken kan være at kommunene har ulik struktur, og at selve fagområdet læring og mestring er forholdsvis nytt som kommunalt satsningsområde. Nettverket ønsker at representanter fra OSO kan videreformidle nettverkets eksistens og arbeid ut i egne kommuner, og gjerne benytte vedlagt informasjonsskriv om nettverket. Forslag til vedtak: 1. OSO tar informasjonen om status for fagnettverk for lærings- og mestringstjenester til orientering. 2. OSO oppfordrer de kommunene som ikke deltar i nettverket til å oppnevne deltakere.

20 20 Sak: 65/15 Tittel: Mandat og sammensetting av KSU :Samkjøring av beredskapsplan for pandemi mellom UNN og kommunene Fra: v/ klinikksjef Jon Mathisen UNN Bakgrunn Det henvises til sak (47/15) i OSO møte 17. september vedrørende beredskapsplan for pandemi. Følgende ble vedtatt: 1. OSO ber om at det opprettes et KSU med mandat til å utarbeide forslag til felles rutiner og prosedyrer mellom UNN og alle kommunene i UNNS ansvarsområde der dette anses nødvendig. 2. OSO ber om at mandat og sammensetning forelegges OSO i neste møte 3. desember 2015 Forslag til mandat for KSU KSUet skal vurdere hvilke felles retningslinjer det er behov for å utarbeide for å kunne håndtere utbrudd av pandemisk influensa best mulig i tråd med Nasjonal beredskapsplan pandemisk influensa (2014) i vårt område. Planen skal være basert på veileder for pandemiplanlegging i kommunehelsetjenesten og veileder for pandemiplanlegging i spesialisthelsetjenesten. Det vil være naturlig å vurdere følgende områder: Informasjonsflyt og ledelse/kommunikasjonsstrategi (inkl. rapportering) Hvordan sikre felles situasjonsbilde i hele området (både primær- og spesialisthelsetjenesten), hvem rapporterer hva i hvilke kanaler? Innleggelseskriterier i sykehus/behandlingsnivå for ulike pasientgrupper Hvordan skal vi prioritere pasienter for innleggelse på sykehus, hvilke andre provisoriske alternativer til sykehusinnleggelse kan opprettes i kommunene? Vaksinasjon - kriterier for vaksinasjon og fordeling av vaksiner mellom UNN og primærhelsetjenesten i tråd med veileder for massevaksinasjon (høring 2015) Diagnostikk hvilken diagnostikk skal prioriteres, hvordan skal bestilling av diagnostikk gjøres, osv. KSUet utarbeider i neste omgang de nødvendige retningslinjene som skal implementeres og legges til grunn i utarbeidelse av beredskapsplaner i UNN og kommunene. Forslag til sammensetting av KSU Det foreslås at KSUet består av deltagere fra UNN HF og deltager(e) fra hvert regionråd. UNN HF ønsker å stille med følgende deltagelse: Beredskapsrådgiver, Akuttmedisinsk klinikk Smittevernoverlege UNN HF, Overlege mikrobiologi, Medisinsk klinikk, Overlege indremedisin, Medisinsk klinikk

21 21 Forslag til vedtak: 1. OSO nedsetter et klinisk samarbeidsutvalg som benevnes KSU ; Samkjøring av beredskapsplan for pandemi mellom UNN og kommunene. 2. KSU får i oppdrag å utarbeide forslag til løsninger i henhold til mandat. 3. Innstillingen legges frem for OSO for godkjenning xxx tidsperspektiv? 4. hvem skal lede utvalget, eller skal utvalget konstituere seg med valg av leder på første møte?

22 22 Sak: 66/15 Tittel: Eventuelt Fra: OSO - sekretariatet Sak: 67/15 Tittel: Neste møte Fra: OSO - sekretariatet Neste møte: Torsdag 11. februar 2016 kl. 11:00-15:30 Sted: Auditoriet i 1. etasje ved UNN Harstad Formøter: Fra kl. 10:00-10:50 UNN sine representanter i: Adm. møterom 6. etasje. Kommunerepresentantene: Auditoriet 1. etasje.