Rogaland. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rogaland. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998"

Transkript

1 Mars 998 Barn og unge Aktuell statistikk L o z u +0 L Del : Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid L C d N N statistisk sentralbyrå ber )m å bli oppgitt som tilde når oppgaver fra Jette heftet blir gjengitt.

2 Barn og unge. Aktuell statistikk I Barn og unge. Aktuell statistikk publiseres statistikk på ulike emneområder, der alle tall dekker barn og unge under 8 år. Barn og unge. Aktuell statistikk kommer i to deler, med forskjellig emnemessig innhold. Del (dette heftet) dekker barn i befolkningen, familieforhold, helse, kriminalitet og fritid. Del (utkommer senere) tar for seg barn i utdanning, arbeid, økonomiske forhold og barnevern. Innhold. Barn og unge i befolkningen. Barn og unges familier. Barn og unges helse 9. Barn og unges lovbrudd 0. Barn og unges fritid Husk â oppgi kilde: Barn og unge. Aktuell statistikk/statistisk sentralbyrå. Ansvarlig seksjon: Seksjon for befolkningsog utdanningsstatistikk. Redaktør: Elisabetta Vassenden. Redaksjonsmedarbeider: Ingvild Hauge, tlf. 88, faks 88 89, e-post: inh@ssb.no. Redigering: Randi Hansen Øiseth. Priser: Pr hefte kr 0,- inkl. mva. Pakkepris (9 fylkeshefter og hefte med landstall) kr 00,- inkl. mva. Forespørsel om salg rettes til: Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, Postboks 0, 0 Kongsvinger, tlf , faks 88 9, e-post: salg- og abonnement@ssb.no. ISBN Elektronisk formidling Foruten papirutgaven finnes tabellene i elektronisk versjon under SSBs Webtjeneste på Internett. Adressen er Tabellene kan lastes ned i Excel. En diskett-versjon kan også gjøres tilgjengelig ved forespørsel. Andre tabeller Spesialtabeller kan bestilles fra Statistisk sentralbyrå. Standardtegn Innledning Barn og unge. Aktuell statistikk samler Statistisk sentralbyrås data om barn og unge og presenterer regionale tall med korte artikler, tabeller og figurer. Barn og unge. Aktuell statistikk utgis som landspublikasjon og 9 fylkespublikasjoner. Landspublikasjonen gir tall for landet som helhet og for de enkelte fylkene der det har vært mulig. Tallene i fylkespublikasjonene er på kommunenivå, eller på fylkes- og landsnivå hvis statistikken ikke kan gis på mindre geografiske enheter. Publikasjonene kommer i to deler. Del, som dette heftet inngår i, dekker barn i befolkningen, familieforhold, barns helse, deres kontakt med rettsvesenet og barns fritid. Del vil bli utgitt ved årsskiftet , med disse emnene: Barn i barnehager, barn og unge i skolen, unge i arbeidsstyrken, barn og økonomi og barn i barnevernet. Barn er i denne publikasjonen definert som personer under 8 år, dvs, under myndighetsalder. Dette er i tråd med norsk lov og FNs konvensjon om barnets rettigheter. I enkelte tilfeller vil tabellene dekke lengre eller kortere aldersspenn, avhengig av hva som er hensiktsmessig og/eller finnes om temaene. De nyeste tilgjengelige tallene er tatt med, dvs, hovedsakelig fra perioden Standardtegn i tabeller Symbol Tall kan ikke forekomme Oppgave mangler Oppgave mangler foreløpig Tall kan ikke offentliggjøres Null Mindre enn 0, av den brukte enheten 0 Mindre enn av den brukte enheten Foreløpig tall Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave Publikasjonene er tilgjengelige på SSBs webside på Internett. Webadressen er En undersøkelse gjennomført av Norsk senter for barneforskning i 99 (Arbeidsrapport nr. ) avslørte at statistikk i liten utstrekning ble tatt i bruk i ulike beslutningsprosesser. Håpet er at denne publikasjonen, som samler mye informasjon, kan gjøre statistikk om barn og unge lettere tilgjengelig og være til hjelp for alle som interesserer seg for og arbeider med barn, det være seg planleggere i kommuner og fylker, politikere, personer som har sitt daglige virke blant barn og allmennheten generelt. Barne- og familiedepartementet har finansiert utarbeidelsen av publikasjonene. Representanter fra Barneombudet og Norges forskningsråd har gitt faglige innspill til prosjektet.

3 Befolkningen. Barn og unge i befolkningen Det bor 9 00 barn og unge i. Prognoser for de neste 0 årene viser vekst i barnetallene i noen aldersgrupper, mens det forventes nedgang i andre aldersgrupper. Alder I alt 0- år - år -år -7 år I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok Eigersund I alt Tettbygd strok..... o...., Spredtbygd strok......, Uspesifisert strok.. 0 Sandnes I alt _......_ Tettbygd strok.,...,,......_ Spredtbygd strok o...., Uspesifisert strok.. 7, 0 Stavanger I alt.... _ , Tettbygd strok Spredtbygd strok..., _ Uspesifisert strok Haugesund I alt, Tettbygd strok Spredtbygdstrøk... _....,..., _ Uspesifisert strok,.....,, Sokndal I alt 9 9 Tettbygd strok Spredtbygd strok..,_ ,..., Uspesifisert strok Lund alt 87 9 Tettbygd strok... _... _...,...,,...,, Spredtbygd strok.....,..., Uspesifisert strok Bjerkreim I alt Tettbygd strok...,...,..., Spredtbygd strok... _,._ Uspesifisert strok.. 9 Flå I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok Klepp I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok 7 Time I alt 8 8 Tettbygd strok... _... _ Spredtbygd strok Uspesifisert strok,...,_..., Gjesdal I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok.....,......,... Sola I alt Tettbygd strok o _ Spredtbygd strok Uspesifisert strok..o.,....,.,....._ 7 Randaberg I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok..., Uspesifisert strok.,... Barn og unge. Aktuell statistikk

4 Befolkningen Person-er 0-7 år, etter kommune og bostedsstrøk. t jamiar 997 Alder I aft 0- år - år - år -7 år 9 Forsand I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok Strand I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok Hjelmeland I alt Tettbygd strok......,....,... 8 Spredtbygd strok Uspesifisert strok Suldal I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok - Sauda I alt Tettbygd strok 70 Spredtbygd strok 7 Uspesifisert strø<. Finnøy I alt Tettbygd strok,, Spredtbygd strok Uspesifisert strok.,..,, _. -. Rennesøy I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok, ,., Kvitsøy I alt Tettbygd strok _ Spredtbygd strok..., , Uspesifisert strok Bokn I alt 9 7 Tettbygd strok Spredtbygd strok 9 7 Uspesifisert strok Tysvær I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok 9 Karmøy I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok 7 9 Utsira I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok Vindafjord I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok Uoppgitt I alt Tettbygd strok Spredtbygd strok Uspesifisert strok Kilde. Befolkningsstatistikk, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk

5 Befolkningen 9, -,,7 -, r».:.:i:'!::;, -, Ml,7 -,8 Kildemateriale: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Statens kartverk av SSBs ttsted er i ve regelen T rnriimuin 00 personer om huse ne. hadde 9 00 bosatte i alderen 0-7 ar pr.. januar 997. I alle aldersgruppene var det flere barn og unge i tettbygde enn i spredtbygde strok. Totalt bodde 80 prosent av alle barn og unge i fylket i tettsteder. Tabell. viser fordelingen mellom tett, spredt og uoppgitt bostedsstrøk for hver av s kommuner. Bosettingsmønsteret varierer mellom de enkelte kommunene, noe som medfører lokale variasjoner i hva slags type omgivelser barna og de unge lever i og har a forholde seg til. Barn og unge. Aktuell statistikk

6 Befolkningen Figur.. Personer 0-7 år, etter -a bostedsstrok. Rogatand. t anuar 997 Antall GOO O I alt III 0- år - år Tettbygd strok Bostedsstrøk - år -7 år Spredtbygd strok Kilde: Befolkningsstatistikk, SSB: Menn Kvinner Av dette Av dette Kommune og år 0 Eigersund 0 Sandnes 0 Stavanger 0 Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Alle aldere Alle aldere , , i H Barn og unge. Aktuell statistikk

7 Befolkningen Menn Kvinner Av dette Av dette Kommune og år Alle aldere Alle aldere Klepp Time 000 T Gjesdal Sola ,. 7 Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal 000, Sauda Finney , Rennesøy , Kvitsøy , Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafjord Befolkningsstatistikk, SSE, Barn og unge. Aktuell statistikk 7

8 H-H7 Befolkningen ter nativ, er brukt i denne befol ants vingert. Alterna -tiv et (,8 barn pr. kvinne, konstant over lack framkrivingsperioden. eveal er i perioden 9,-,0 0 fra 7 til 78, ir for merit' og fra th 000 personer på andsbasis fra En befolkningsframskriving er en beregning av den framtidige sammensetningen av og utviklingen i befolkningen. Her er tre årstall plukket ut for å vise den antatte utviklingen for barn og unges vedkommende. Tallene, og dermed antakelsene om utviklingen, blir mer usikre jo lenger fram i tid man går. Framskrivingen forutsetter at tidligere trender videreføres. Trendbrudd vil altså skape avvik mellom framskriving og faktisk utvikling. Det fødes om lag prosent flere gutter enn jenter på landsbasis, slik at det for hver jente i gjennomsnitt blir født,0 gutter. Kommunen og fylket kan oppleve svingninger i forhold til dette. Fødslene i 99 gir et samlet fruktbarhetstall på landsbasis på,89, mot,88 i perioden I 990 var fruktbarhetsnivået noe høyere (,9 barn pr. For viser framskrivingstallene for 000, 00 og 00 at i aldersgruppen 0- år forventes en nedgang fulgt av en oppgang i barnetallene. --åringene blir først en mer tallrik gruppe, før de minker i antall igjen. Aldersgruppen - år viser en økning for det blir en reduksjon. Det samme gjelder for -7-åringene. 770 nyfødte i 99 Det ble født 77 levendefødte barn i 99. På landsbasis var mors gjennomsnittsalder ved forste fødsel,7 år, ved alle fødsler 9,0 år. Levendefodte Mors alder Gutter Jenter -9 ar 0 ar og over Samlet fruktbarhetstall 0 Eigersund. 0 Sandnes 0 Stavanger 0 Haugesund Sokndal Lund... Bjerkreim 9 Hå 0 Klepp Time Gjesdal Sola 7 Randaberg 9 Forsand 0 Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesoy Kvitsøy Bokn Tysvær Karmøy Utsira Vindafiord Kilde: Befolkningsstatistikk, SSB Hele landet,88,89 Østfold,7,7 Akershus,8,8 Oslo,7,7 Hedmark,7,7 Oppland,7, Buskerud,7,7 Vestfold,78,78 Telemark,77,80 Aust-Agder,89,9 Vest-Agder,0,07,, Hordaland,0,0 Sogn og Fjordane,, Møre og Romsdal,97,0 Sør-Trøndelag,90,9 Nord-Trøndelag,00, Nordland,97,98 Troms,00,9 Finnmark,0,0 ' Summen av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater -9 år. Antat barn Hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønstret i perioden varer ved og at dødsfall ikke forekommer. Kilde: Aktuelle befolkningstall /97, SSB. 8 Barn og unge. Aktuell statistikk

9 . Befolkningen Fodte i alt Antall enkeltfødsler Antall Antall flerfødsler tvillingfødsler Antall trillingfødsler et pit fodte inkluderer leven fodsier vil være lavere odes bade ett, to, tre eiter Eigersund.._._ Sandnes Stavanger Ha ugesund..." 0 Sokndal Lund..._ Bjerkreim...., Klepp Time..., 77 7 Gjesdal.._... 9 Sola '7 Randaberg _..., Forsand 0 Strand... Hjelmeland _ Suldal Sauda... Finnoy Rennesoy 9 Kvitsøy 8 Bokn..._ Karmøy Tysvær... 0 Utsira Vindafjord ' Omfatter levende- og dødfødte. Kilde: Befolkningsstatistikk, SSB, kvinne), med like mange levendefødte som i 99, fordi det dengang var færre kvinner i reproduktiv alder. Det er tendenser til økt fruktbarhet i Trøndelag, Vestlandet og i Agder. Nivået på Østlandet er derimot uendret, og det er en svak nedgang i Nord-Norge. Alle fylkene på Østlandet hadde et samlet fruktbarhetstall på,8 eller lavere, mens det i alle andre fylker var over,9. Tabell. viser antall fødte og antall enkelt- og flerfødsler i fylket og kommunene i 99. Det var enkeltfødsler og 8 flerfødsler i i 99. Fierfødsler. fødslene fordelte seg pa 8 tvillingfødsler og trilling- De yngste barna flytter mest Flyttetallene for viser at bam i alderen 0- år flyttet mer enn barn og unge i alderen -7 år gjorde i 99. Flytting er som regel foreldrenes avgjørelse, slik at barns flyttemønster avhenger av de voksnes. Utflyttingen var litt større enn innflyttingen for 0-7- åringene, med en nettoutflytting på 7 personer. er og flyttinger til q fra utlandet etter alder og kommune, 99 In Uttlyttng Ay dette Av dette Nettoinnfly-tting Alle aldere 0-7 ar 0- ar -7 ar Alle aldere 0-7 ar 0- år -7 ar 0-7 ar 0- år -7 år 7 0 ' 7 ' 7 ' ' ' Eigersund Sandnes... Stavanger Haugesund Sokndal... Lund Bjerkreim Ha Klepp Time Gjesdal... Sola... Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnoy... Rennesøy Kvitsoy... Bokn Tysvær Karmøy Utsira... Vindafjord ' Omfatter også flyttinger mellom kommunene i fylket. Kilde: Befolkningsstatistikk, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk 9

10 Befolkningen,7. Flytting tit og fra utiandef, etter alcler og kommune. 9-9 Innvandring Av dette Utvandring Av dette Nettoinnvandring Alle aldere 0-7 år 0- år -7 år Alle aldere 9 7 9, 0 Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund.. 0 Sokndal Lund Bjerkreim 9 Hå Klepp.,., Time 0 0 Gjesdal 7 9 Sola 9 7 Randaberg Forsand 0 Strand _... 0 Hjelmeland Suldal 7 Sauda Finnøy 9 Rennesoy...,. Kvitsøy Bokn Tysvær 9 Karmøy... Utsira Vindafjord e år 0- år -7 år 0-7 år 0- år -7 år Omfatter både norske og utenlandske statsborgere. Befolkningsstatistikk, SSB, atist atter aile flyttinger registrert i løpet av året mellom non et. En person som flytter flere ganger i kalenderåret, re mmunene er ikke med i statistildwm Når det gjelder flytting over landegrensen, viser tallene at innvandringen var stone enn utvandringen for begge aldersgruppene. Det var m.a.o. et innvandringsoverskudd for 0-7-åringer i 99. Den unge innvandrerbefolkningen Barn og unge i Norge kan ha ulik grad av tilknytning til utlandet. Pr.. januar 997 hadde 87 prosent av 0-7- åringene i landet ingen innvandringsbakgrunn. Det vanligste innslaget av innvandringsbakgrunn var å ha én utenlandsfødt forelder (og selv være født i Norge). Om lag prosent av barna og de unge hadde denne bakgrunnen. Mange innvandrere uten noen tidligere tilknytning til Norge har etter hvert fått barn, og disse andregenerasjonsinnyandrerne (fodt i Norge av to utenlandsfodte foreldre) utgjør nå prosent av 0-7- åringene i folkemengden. Det er også en del barn som er forstegenerasjonsinnvandrere (fodt i utlandet, uten norsk bakgrunn), og disse kom ved årsskiftet opp i 900 personer, eller ca., prosent av alle barn og unge. 0 Barn og unge. Aktuell statistikk

11 Befolkningen Uten innyandringsalt bakgrunn Første- uten norsk bakgrunn generasjons- innvandrer Andre- generasjons- innvandrer Utenlandsfødt med Utenlands- en norsk adoptert forelder Norskfødt med en utenlandsk forelder Født i utlandet av norskfødte foreldre 00 Hele landet i østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland... Buskerud._... _ Vestfold Telemark Aust-Agder... Vest-Agder. Hordaland..... Sogn og Fjordane More og Romsdal._ Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag,... Nordland... Troms Kilde: Befolkningsstatistikk, SSB. I antall var det flest barn og unge med innvandringsbakgrunn i Oslo og Akershus. I forhold til barnetallet i fylket var det klart størst andel barn med innvandringsbakgrunn i Oslo. Akershus, Buskerud, Vest-Agder og Østfold - i synkende rekkefølge - fulgte deretter. Hvor kommer de fra? Ved årsskiftet 99/997 hadde barn minst en norskfødt forelder. Av de 00 barna i innvandrerbefolkningen hadde 70 prosent (selv eller via foreldrene) bakgrunn fra Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika og I alt Norge Norden Vest-Europa (unntatt Tyrkia) Europa Ost- Nord- Amerika, Osea nia Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika, Tyrkia 00 Hele østfold Akershus... 0 Oslo 0 Hedmark..._ Oppland _... 0 Buskerud Vestfold Telemark,..._.._... _... _ Aust-Agder... 0 Vest-Agder Hordaland Sogn og Fjordane..... More og Rom scial......,... Sør-Trøndelag _ 7 Nord-Trøndelag... 8 Nordland Troms... 0 Finnmark _ Personer med to utenlandsfødte foreldre. 'Ege', mors eller fars fødeland. Kilde: Befolkningsstatistikk, SSB, Barn og unge. Aktuell statistikk

12 Befolkningen Figur,, Innvandrerbarns fandbalogrunn.,. januar 997 Ost-Europa prosent Vest-Europa (unntatt Tyrkia) prosent Nord-Amerika, Oseania 8 prosent Norden 8 prosent Kilde: Befolkningsstatistikk, SSB. Asia, Afrika, Mellomog Sør-Amerika og Tyrkia prosent kan enerasjominnvandreoerasioosinnte med to utciiiandsfodte De fleste 0-7-åringene med innvandrerbakgrunn kom fra europeiske eller asiatiske land. Vietnam toppet listen over de 9 største innvandrergruppene. Tyrkia kom også ut høyt oppe på listen. Spesielt for er det at de britiske og amerikanske innslagene er sterke her. Dette skyldes i høy grad petroleumsvirksomheten. Tyrkia. Flyktningstrømmer og tidligere arbeidsmarkedsrelatert migrasjon er blant årsakene til en høy andel barn og unge med asiatisk bakgrunn, spesielt vietnamesisk og pakistansk bakgrunn. Ettersom pakistanere og vietnamesere har vært i Norge relativt lenge og ofte har giftet seg med andre med samme bakgrunn, utgjør barna deres en stor andel av andregenerasjonsinnvandrerne i den unge delen av innvandrerbefolkningen. Uroen på Balkan spiller sannsynligvis en viktig rolle forbindelse med at Ost-Europa er den nest vanligste regionsbakgrunnen (Norge ikke inkludert). 000 barn og unge hadde vest-europeisk bakgrunn, hvorav 0 prosent var fra de andre nordiske landene. Oslo,, Akershus og Hordaland hadde jevnt over de høyeste tallene for barn med utenlandsk bakgrunn. Oslo hadde flest innvandrerbarn (i antall) med bakgrunn fra Norden, Ost-Europa og Asia m.fl. skilte seg ut med et relativt høyt antall vest-europeere og nord-amerikanere, noe som langt på vei kan forklares ut fra aktivitetene pa den norske kontinentalsokkelen. Barn i alt 9 99 Norge 9 Utlandet i alt.' Vietnam 7 Tyrkia Bosnia-Hercegovina 98 Storbritannia 9 USA 90 Pakistan 7 Jugoslavia Somalia Iran Omfatter førstegenerasjonsinnvandrere (født i utlandet, av to utenlandsfodte foreldre) og andregenerasjonsinnvandrere (fodt i Norge av to utenlandsfødte foreldre). Kilde: Befolkningsstatistikk, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk

13 Familie. Barn og unges familier Det var familieenheter i Norge ved årsskiftet Noe over halvparten ( 07 00) av disse bestod av flere personer, og av familiene inkluderte barn under 8 år. I alt hjemmeboende barn 0-7 år fordelte seg på alle familieformene. Ektepar uten/med barn Familier i alt 8 Hele landet c Eigersund Sandnes Stavanger... 0 Haugesund.....,... Sokndal... Lund..., Bjerkreim 9 Hid, Klepp.... Time..._ Gjesdal _ Sola , Randaberg Forsand..., Strand Hjelmeland... Suldal Sauda.. Finn øy......_ Rennesøy Kvitsoy......,.... Bokn..., _ Tysvær Karmøy Utsira....., Vindafjord.,,...,_ I alt 0 barn barn barn barn barn barn og over Absolutte tall Prosent , Hele landet ,0, 7,, 0, 0, 0 7,8, 7,9 9,8, 0 Eigersund 0 0,7,8 9,8 0 Sandnes... 0 Stavanger... 0 Haugesund..... Sokndai Lund... Bjerkreim 9 Hå _... 0 Klepp.... Ttme Gjesdal Sola... _... 7 Randaberg.. 9 Forsand 0 Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnoy _... Rennesøy, Kvitsøy Bokn Tysvær... 9 Karmoy... Utsira Vindafjord..., ,7 0, 8,,,9 0,,8,9,,,9 9,, 7,,9 0, 8,0,,7 7,, 8,,8,,7, 0,9,,9,0,,0,7,7,7,,, 8,7 7,,8,9,7,,,,8,9,7 7, 8, 0,7,8 8,,,8 7, 0, 8, 9, 0,,9 9, 9,9 9,, 9,8,7 9,, 9,, 0,,7 9,,8 8,, 8,0 0, 8, 9,8,0 8, 8, 9,9 8,8,8,7, 8,, 9,, 9, 0,8, 8, 9,,,,,8,,9,9 8, 7,,9 7, 8,9,,7,8 7,0,,0, 7, 8,, 7 8,,, 7,0,,0,0 0, 0, 0,9,,,,,, 0,9,,,9,,,0,0,,9 0,,9,,, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,9 0, 0,7 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,9 0,,0 0, 0, 0, Barn og unge. Aktuell statistikk

14 Familie milier, otter familietype ig tallet pâ barn under 8 -, I. januar 997. Absolutte tai pros Samboerbar med felles barn Mor med barn Far med barn I alt barn barn barn og over I aft barn barn barn og over alt barn barn barn og over Enslige' Absolutte tall Hele landet Eigersund 0 Sandnes 8 0 Stavanger 0 Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim 9 Ha 0 Klepp 7 Time Gjesdal Sola 0 7 Randaberg 9 9 Forsand 0 0 Strand 0 Hjelmeland 7 Suldal Sauda... 8 Finney 8 Rennesoy Kvitsøy Bokn Tysvær 09 9 Karmoy... 9 Utsira..,.,.. Vindafjord s Prosent Hele landet,9,0, 0,,,, 0, 0,7 0, 0, 9,0,8 0 Eigersund, 0 Sandnes,8 0 Stavanger,,7 0 Haugesund,8 Sokndal,, Lund, Bjerkreim., 7 9 Ha, 0 Klepp.,...,.,, Time, Gjesdal,7 Sola,7 7 Randaberg.,0 9 Forsand, 0 Strand,8 Hjelmeland,, Suldal, Sauda.., Finnøy, Rennesoy...,, Kvitsøy,9 Bokn, Tysvær, 9 Karmøy,8 Utsira Vindafjord,,,,,,,0,,0,,0,,8,7,8,0, 0,7,, 0,9,,9,,7, 0,8,0 0,9 0,9 0,9, 0,8 0,8 0, 07,0 0,8,,,0 0,8,0 0,,, 0, 0,,, 0,9, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,8 0, 0, 0, 0,7 0, 0, 0, 0, 0,,,,,7,,7,7,,,,0,,,,8,,9,,,,9,,8,,,,,,,,,,7,7,,,,,,9,, 0,,,,7,,0,,0 7,,8,,, 0,8,0,,0 0,,8,,,, 0,,,,,9,,,,,,,0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 07 0, 0,7 0, 0, 0, 0,7 0, 0, 0, 0, 0,,0 0, 0, 0, 0, 0,7 0, 0,8 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0, 0,7 0, 0, 0,7 0, 0,8 0, 0,8 0,, 0,9 0, OA 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,7 0,7 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,,,9, 0,,9, 0,, 8,0,,,,,8 0,,0,0,, 9,, 7, 0,,,, 9,7 I denne tabellen er hjemmeboende barn på 8 Sr og over holdt utenfor ved grupperingen av familier etter antat barn. Ektepar som bare har barn i alderen 8 år og over, er derfor regnet som ektepar uten barn. Samboerpar med barn over 8 år er regnet som to enslige. Tilsvarende vil familietypen mor/far med barn, der ate barn er fylt 8 år, havne i gruppen ens/g. Tat for barn over 8 år som fortsatt bor hjemme hos mor og/eller far gis i tabet.. I tatet på ektepar er ev. registrerte partnerskap inkludert. Samboerpar med minst ett fetes barn og felles adresse.' Personer som er registrert bosatt alene. Gruppen inneholder også personer som lever samboerforhold uten barn, Likeledes vil den ene parten i samboerforhold med særkullsbarn havne i gruppen enslige, dvs. den av partene som ikke er biologisk forelder til barnet. Kilde: Familiestatistikk, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk

15 M, Familie Grunnlaget for familiestatistikken er Det sentrale folkeregister. Gruppering av personer til famiher er foretatt ved hjelp av et familienummer som er knyttet til hver enkelt person. Familienumrene blir holdt løpende à jour ved meldinger om vigsler, skilsmisser, dodsfall, flyttinger mv. Det er en forutsetning at alle i en familie er registrert bosatt på samme adresse. Samboerpar med særkullsbarn (ingen felles barn) blir regnet som to foramer (aleneforelder og ens lig), og samboerpar uten barn blir regnet som to enslige. Statistikkens tall for enslige og for enslige modre fog til dels fedre) blir derfor høyere enn i virkeligheten. For alle familietypene i familiestatistikken regnes ugifte, hjemmeboende barn som bam. Det opereres her med en aldersgrense for barn på 8 år, noe som gir premisser for tallene for de ulike familietypene. Se også note, tabell,. Barnestatistikken omfatter hjemmeboende barn i alderen 0-7 år. Barn 0-7 år som er registrert flyttet hiemmefra, har giftet seg eller fått egne barn, er utelatt. Statistikken over familier kan snus til å vinkles fra barnas ståsted. Barn, ikke familier, telles. En slik vinkling viser hvem barn bor sammen med (foreldre og søsken). Ektepar har oftest to barn Av de 00 familiene som fantes i ved inngangen til 997, var nær 8 prosent ektepar med eller uten barn. Det var litt flere ektepar med barn under 8 år enn det var ektepar uten barn i denne aldersgruppen. For de ekteparene som hadde barn, var to det vanligste antallet Mor med barn var en langt mindre vanlig familietype, med prosent. Alenemødrene hadde som oftest ett barn. Samboerpar med felles barn utgjorde om lag prosent av familiene, og også her var ett barn det vanligste. Far med barn var ingen stor gruppe; under prosent av familiene falt i denne kategorien. Far hadde sjelden mer enn ett barn boende hos seg. Med nær prosent utgjorde de enslige, eller enpersonfamiliene, mer enn fire av ti familier i. Jentene flytter ut Tabell. gir noen ekstraopplysninger om familiesituasjonen for enslige i aldersgruppen 8- ar. Det skilles mellom personer som bor alene og personer som bor sammen med en eller to av foreldrene. Generelt sett var det få 8--åringer som bodde alene ved inngangen til 997. Spesielt var tallene for 8-9- åringene lave. Dette er i og for seg ingen overraskelse, ettersom mange 8-9-åringer ikke har avsluttet videregående skole ennå og derfor bor hjemme, og fordi persofler over 8 år som bar hjemme hos ttitir og/etter far, totter kjorol og aft! utte- tall og prosent Enslige Bor hos mor/far Kommune og alder I alt Prosent Menn Prosent Kvinner Prosent I alt Prosent Menn Prosent Kvinner Prosent Hele landet 8-9._ ,7 879, ,, , 9, ,8 7 8, ,9 0 9, , 7, , 0, Eigersund , 8, 0 7 0, 9 9, , 9, , 0 9,7 0 Sandnes ,7, 0 0,, , 7 0, , 80 8, 0 Stavanger ,, 0 0 9, 0, ,7 79, 7 0 8,0 9,0 0 Hauge ,, 8 0 7,9 9 7, sund ,9 0 8, , 7, Sokndal , 8, , 7, ,0 7,0 Lund 0,0 7, ,0 7, ,, Barn og unge. Aktuell statistikk

16 Familie Enslige Bor hos mor/far Kommune og alder I alt Prosent Menn Prosent Kvinner Prosent I alt Prosent Menn Prosent Kvinner Prosent Bjerkreim , 7, 7 0,, ,8 8, 0 8,9 0, 9 Ha ,,9 0 9,0 87, ,0 78, ,0 9,0 0 Klepp , 9,9 0 8, 7 8, , 09 7, ,7 0, Time ,,7 0 8, 7 7, , 8,9 0 8, 8 8, Gjesdal ,0 9 7,0 0, 08 8, , 0, ,9 0, Sola ,0 7 8,0 0, 8, ,, , 7,7 7 Randaberg , 0, 7 0 0,7 9, ,8 8, 7 0 8,7 89, 9 Forsand ,, ,7 8 8, 0 Strand ,7, 8 0,0 7, , 7,7 0 0, 90 7,9 Hjelme ,,7 land ,,9 0 8, 9,8 Suldal8-9,.. 7 0,9 7, 8 0 7,,9 0-, 0 0 8,8, 0 0 8,0 8 9,0 Sauda ,0 9 7,0 0,9, , 9 0,9 9 0, 7,9 Finnøy ,7, 9 0 7,, ,8 7, 7 0,0 7,0 Rennesoy ,7 9, ,, , 7 0,7 Kvitsøy ,, , 9, Bokn ,7 8, ,,7 9 0,,9 Tysvær , 0 7, 0,, , 9 8,8 0 0,,7 9 Karmøy ,9, ,7, , 7 8, Utsira ,, , 8, Vindafjord ,0 8, ,,9 0 7,9 87, ' Personer som er registrert bosatt alene. Gruppen inneholder også personer som lever i samboerforhold uten barn, da disse ikke fanges opp av statistikken. Likeledes vil den ene parten i et samboerforhold med særkullsbarn havne i gruppen enslig, dvs. den av partene som ikke er biologisk forelder til barnet, gitt at bare den ene parten har barn fra for. Kilde: Familiestatistikk, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk

17 Familie det er uvanlig at 89-åringer har skaffet seg egen bolig. bo sammen med mor og/eller far var altså vanligst for begge aldersgruppene. Omtrent like mange 8-9- årige gutter som jenter bodde hos foreldrene. Jentene flytter ut først. I alderen 0- år var det færre jenter enn gutter som bodde hjemme. av har gifte foreldre Barn kan fordeles etter familietype, dvs. etter hvem de bor sammen med. Enkelte familietyper er klart vanligere enn andre, men det skjer endringer i fordelingen avhengig av hvor gamle barna er. Tre av fire barn hadde foreldre som var gift med hverandre ved årsskiftet 99/97. Det nest vanligste for barn var å bo sammen med mor; omtrent prosent av barn i var registrert bosatt hos moren. Ca. prosent av barna i fylket hadde samboende (men ikke gifte) foreldre. Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ; Gifte For småbarn i alderen 0- år var det mer vanlig å bo foreldre El Samboende foreldre El med samboende foreldre enn hos mor. Jo eldre barna Mor eller far Mor/stefar el. omv. og andre var, jo vanligere ble det å bo sammen med en enslig forelder (oftest mor) eller en biologisk forelder og en Kilde: Barnestatistikk, SOB. steforelder (oftest mor/stefar). Samboende foreldre blir mindre vanlig jo eldre barna er..y.,. ".' t vo Ett sosken vanligst Pr.. januar 997 var det 9 89 hjemmeboende barn i. 7 av disse hadde ikke søsken; dette tilsvarer vel prosent. De fleste barna hadde ett søsken (ca. 0 prosent), og det var også langt vanligere å ha to søsken (nær prosent) enn å ikke ha noen. Tre søsken eller flere var til sammen mindre vanlig enn å ikke ha hjemmeboende søsken. Samboere er en underregistrert gruppe. Barnestatistikken, som er basert på data fra Det sentrale folkereg-ister, fanger kun opp samboerpar som har minst ett barn felles og som er registrert bosatt pa samme adresse_ En del. av de.enslige mødrene og fedrene vil i virkeligheten bo sammen med andre enn barnets andre biologiske forelder, slik at tallet på barn som bor sammen med en voksen, vil være noe for høyt i statistikken. Barn og unge. Aktuell statistikk 7

18 Familie I alt Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Kommune og barns alder Uten soskeni Med sosken Uten sosken Med søsken Uten sosken Med scisken Uten sosken Med sosken Hele landet år år år år år år Eigersund år år år Sandnes år år år Stavanger år år år Haugesund år år år Sokndal år år år Lund år år , år Bjerkreim år år år Flå år år år Klepp år år år Time år år år Barn og unge. Aktuell statistikk

19 Familie Far Mor/stefar Far/stemor Andre' Uten Med Med Med Med søsken sosken sosken sosken sosken Kommune og barns alder Hele landet år år år år år år 90 0 Eigersund 8 0- år 0 - år 7-7 år Sandnes år år år Stavanger år år år Haugesund år år 78-7 år 8 - Sokndal 0- år - år -7 år 0 Lund - 0- år 8 - år 8-7 år Bjerkreim 0- år - - år -7 år Flå 0 0- år år år Klepp 0 0- år 8 - år år 0 9 Time 8 0- år - år år Barn og unge. Aktuell statistikk 9

20 Familie lalt Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Kommune og barns alder Uten søsken Med sosken Uten sosken Med sosken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Gjesdal år år år Sola år år år Randaberg år år år Forsand år år år Strand...o år år år Hjelmeland år år år Suldal år år år Sauda år år år Finnøy år år.., år..._... 0 Rennesøy år år r Kvitsøy år 7 7 -år -7 år 8 Bokn år 9 7 -år år 0 0 Barn og unge. Aktuell statistikk

21 Familie Far Mor/stefar Far/stemor Andre Uten søsken Med Uten Med Uten Med Uten Med Kommune og søsken sosken sesken ses ken søs ken søs/en søsken barns alder 0 7 s 77 7 Gjesdal i 0- år - år år 0 Sola 0- år år år 8 7 Randaberg 0- år - år år Forsand 0- år - år -7 år s Strand 0- år 0 - år år 7 Hjelmeland 0- ar 0 - ar -7 år Suldal 0- år -år -7år Sauda 0- år 9 7 -år år Finnøy 0- år -år 8-7 år, Rennesøy 0- år år 9-7år Kvitsøy 0- år -år -7 ar Bokn 0- år -år -7 ar Barn og unge. Aktuell statistikk

22 Familie Barn 0-7 art etter familietype og hjemm-eboen I alt Gifte foreldre Samboende foreldre Mor Kommune og barns alder Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med søsken Uten søsken Med sosken Tysvær år år år Karmøy år år år...., _., Utsira år - år -7 år 7 Vindafjord år år år ' Barn uten sosken betyr «eneste hjemmeboende barn i familien,. Barnet kan være enebarn, eller det kan ha søsken som har flyttet ut av familien. Hjemmeboende søsken, dvs. søsken som er registrert pa samme adresse som barnet selv. Det skilles ikke mellom hel-, halv- og stesøsken. Kan være bàcie gifte foreldre og samboende foreldre (med minst ett felles barn). Barn som bor alene sammen med søsken eller sammen med bare stemor/stefar. Det kan ogsa være barnehjemsbarn eller adoptivbarn hvor adopsjonen ennå ikke er formelt i order" Kilde: Barnestatistikk, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk

23 Familie Far Mor/stefar Far/stemor Andre Uten Med Uten Med sosken søsken sosken Uten Med Uten Med Kommune og søsken søsken søsken sosken barns alder Tysvær 0- år - år 7-7 år 7 9 Karmøy 7 0- år 9 år år a - 0-, - Utsira 0- år år -7 år s - Vindafjord y y 0- år - år... Y år Barn og unge. Aktuell statistikk

24 Familie Antall søsken Kommune og barnets alder I alt 0 - Hele landet år år år år år...,..... _ år Eigersund år _..., år år Sandnes år år år Stavanger år år år Haugesund år år år Sokndal år år år Lund år år år Bjerkreim år år år Flå år år år Klepp år år år Time år år år Gjesdal år år år Sola år år år Barn og unge. Aktuell statistikk

25 . Familie Antall sosken Kommune og barnets alder I alt.' 0-7 Randaberg år år..._...._...,..._,_ år Forsand år år år Strand _... o år.,....._ år..., _ år Hjelmeland år..., år , år Suidal..._... o år..." årr år , Sauda _ år år år , Finnoy... o år _ år..., , år......,., Rennesoy år år , år Kvitsøy år år Ar..., Bokn... o år.. _..., _ år år , 8 8, Tysvær... o år år...,... _ år _...,...._ Karmøy år., , år..._, år.....,......, Utsira..._... o år 9 - år....,_...,... r_.. -7 år...,...,_ 7 7 Vindafjord år år år ' Hjemmeboende søsken, dvs. søsken som er registrert pa samme adresse som barnet selv. Det skilles ikke mellom hel-, halv- og stesosken, Barn i alt omfatter kun hjemmeboende barn 0-7 dr, Barn 0-7 ar som er registrert flyttet hjemmefra, har giftet seg eher fat/ egne barn, er utelatt, Kilde: Barnestatistikk, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk

26 Familie ettltneboarlde vasken ti Hele landet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark.... _ // // // I \\\\\\ \\\\\ \\\ Antall søsken 0 Kilde: Barnestatistikk, SSB_ Antall søsken Antall søsken Antall søsken E Antall søsken Antall søsken + Barna i de tre aldersgruppene er fra 0 til og med 7 år gamle. Søsknene deres kan i denne tabellen være i en hvilken som helst alder. Den eneste begrensningen for â bli regnet med som et sosken, er at personen er enslig og bor p'å samme adresse som barnet det gis informasjon om. Søsken som har flyttet hjemmefra for å studere og som ikke har meldt flytting, vil være registrert på samme adresse som barnet og dermed telle med som hjemmeboende søsken. 90 prosent bor med helsøsken Barn kan ha ulike slektskapsforhold til andre barn de bor sammen med. Foruten helsøsken kan barna ha halvsøsken og stesøsken, og i en familie kan det finnes kombinasjoner av disse søskenforholdene. Tabell. viser hvor mange barn som har søsken de bor sammen med og fordeler disse søsknene i de to kategoriene helsøsken og andre søskenforhold. Med,(barn uten søsken» menes barn (under 8 ar) som er registrert bosatt alene sammen med sine foreldre. Det kan være enebarn i vanlig forstand eller barnet kan ha søsken som har flyttet ut av familien., Søsken), bor på samme adresse og i samme familie som barnet selv. Begrepet kan omfatte både hel-, halv- og stesosken, uansett alder. Omtrent 8 prosent av alle barn i alderen 0-7 år hadde søsken ved inngangen til 997. Når det tas hensyn til størrelsen på aldersgruppene, var det flest --åringer som hadde søsken. Noe av forklaringen på at såpass mange barn i denne aldersgruppen har søsken i forhold til i de to andre aldersgruppene, er at i aldersgruppen 0- år er det forholdsvis mange førstefødte som foreløpig er enebarn, og i aldersgruppen -7 år er det også barn med eldre søsken som har flyttet hjemmefra. 90 prosent av barn med søsken i bodde sammen med bare helsøsken. For alle tre aldersgrupper var helsøsken den hyppigst forekommende søskentypen. Helsøsken er definert som barn med samme far og samme mor, halvsøsken som barn med samme mor, men ikke samme far - eller omvendt, mens stesøsken er barn med verken samme mor eller far. Barn og unge. Aktuell statistikk

27 Familie Soskenforhold Kommune og barns alder Barn i alt' Uten sosken ialt Med sosken Helsøsken Andre søsken' Hele landet år år år år år år Eigersund år år år Sandnes år år år Stavanger år år år Haugesund år år år Sokndal år år år 0 9 Lund år år 8 0-7år 0 Bjerkreim år år år Flå år år år Klepp år år år Time år år 0 7-7år Gjesdal år år år Sola år år år Randaberg år år år Barn og unge. Aktuell statistikk 7

28 Familie rn 0 etter SøskenforhOld og hjernmeboende sosken uansett aider.. januar Søskenforhold Kommune og barns alder Barn i alt Uten søsken i alt.' Med søsken He Andre søsken' 9 Forsand år år år...., Strand år år år....._ Fljelmeland._ _ år ,... _ år _ år..... _ Suldal år år ,......_ år _...., 0 0 Sauda år _ år år..., Finnøy år år _ Ar.._..,..._......_..., 0 8 Rennesoy år _ _ ' - år är.. i.... ii ii Kvitsøy år år......,..,, _ 8-7 år... _... _... _ Bokn _ år år ,... _, år _._.. 0 TysvEer _ _ år _ _......i.ii år.._... _... _...._....._ år..., Karmøy år år..._ _ år Utsira 7 0- år 9 -år..._...,...,..._..,.... _ -7 år 7 7 Vindafjord år år år 7 ' Barn i alt omfatter kun hjemmeboende barn 0-7 år. Barn 0-7 år som er registrert flyttet hjemmefra, har giftet seg eller fått egne barn, er utelatt 'Barn uten søsken betyr <,eneste hjemmeboende barn i familien». Barnet kan være enebarn, eller det kan ha søsken som har flyttet ut av familien. Hjemmeboende søsken, dvs. søsken som er registrert på samme adresse som barnet selv. Det skilles ikke mellom hel-, halv- og stesosken. Omfatter halvsøsken, stesosken og alle kombinasjoner av hel-, halv- og stesøsken. Kilde: Barnestatistikk, SSB. 8 Barn og unge. Aktuell statistikk

29 Helse. Barn og unges helse Én av fem utskrivinger av unge pasienter bosatt i gjaldt sykdommer i åndedrettsorganene. En type sykdommer i åndedrettsorganene er allergiske sykdommer, og av de pr. 000 barn og unge i alderen 0-7 år som mottok grunn- og/eller hjelpestønad ved utgangen av 99, hadde allergi/astma. Av de barna som skadet seg i trafikkulykker, var -7- åringene mest utsatt. Mange små pasienter Tabell. viser for hvilke hovedgrupper av sykdommer barn har hatt opphold ved somatiske sykehus i 99. Tre hovedkategorier av diagnoser går igjen i alle fylker. Barn under ett år utgjorde en forholdsvis stor del av utskrivingene av unge pasienter fra i 99. Tallene gjelder for somatiske sykehus. Statistikken omfatter kun inneliggende pasienter med gyldig bostedskommune i Norge. Sykdommene er klassifisert i samsvar med Klassifikasjon av sykdommer, skader og dødsårsaker - Norsk utgave av ICD-9. Pasientene er fordelt etter hoveddiagnosen på sykehusoppholdet. Hoveddiagnosene er her aggregert opp til hovedgrupper. Ellers var det mange pasienter mellom ett og fem år som ble behandlet og utskrevet. Sykdommer i åndedrettsorganene var den største hovedgruppen med over 00 av utskrivinger. Blant --åringene var denne hovedgruppen den vanligste. Barn under ett år fikk oftest diagnoser under «Visse tilstander i den perinatale perioden» (7 av 9), mens skader og forgiftninger var vanligste hovedgruppe for --, -- og -7-åringene (mellom 0 og 0 prosent av utskrivingene for de respektive aldersgruppene). Av vel utskrivinger av barn og unge i alderen 0-7 år på landsbasis var av disse pasientene bosatt i. Totalt sett var det flere utskrivinger av gutter enn av jenter. I forhold til landsgjennomsnittet på, liggedager pr. utskriving for barn og unge lå over med sine,9 liggedager. Tallet på liggedager pr. utskriving for barn under ett år var forholdsvis hort, sammenlignet med de andre aldersgruppene. Alder IC D-9 I alt Under år - år - år - år -7 år i 00-9 Infeksiose og parasittære sykdommer Svulster Indresekr. sykd., ernærings- og stoffskiftesykd Sykd. i blodet og de bloddannende organer Sykdom i nervesystemet og sanseorg.,,,,,,,,,..., Sykdom sirkulasjonsorganene,,,,,,, Sykdommer i åndedrettsorganene Sykdom fordøyelsesorganene Sykdom i urin- og kjønnsorganene Sykdom i svangerskap, under fødsel og i barseiseng Sykdom i hud og underhud Sykdom i skjelett-muskelsystemet og bindevevet Medfødte misdannelser Visse tilstander med begynnelse i den perinatale perioden Symptomer og ubestemte tilstander Skader og forgiftninger Andre og uoppgitte årsaker til sykehusopphold 09 7 Kilde: Pasientstatistikk, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk 9

30 Helse krivirtger og liggedager, etter kjortrt og alder. 99 Utskrivinger Liggedager pr. utskriving Kommune og alder Begge kjønn Gutter Jenter Begge kjønn Gutter Jenter i alt ,9,8,0 Under år , 8, 9, - år ,,,9 - år ,7,,0 - år ,8,,0-7 år ,,0, Eigersund i aft 9,,,7 Under år , 9,9, - år...., ,9,7, - år _ _ ,, 8, - år 7,,, -7 år , ,7,0,7, Sandnes i alt ,,, Under år..._ , , 9,9, - år ,,,8 - år......, ,,,7 - år._ ,......,.. 9 9,,0, -7 år ,..., ,8,, Stavanger i alt ,0,7, Under år , _ 8 9 8, 8, 8,9 - år... _ , _... _ 8 7,,0, - år ,... 90,0,, - år... _ _...., ,9,9,8-7 år...,..._._ _ 0,,, Haugesund i alt ,,,0 Under år......,.....,.....,.. 78, 7,,8 - år _...,.. 7,8,, - år 9 0 9,,0, - år......_......, ,,8, -7 år., _ ,,,9 Sokndal i alt ,7,, Under år 8,7,, - år ,,7,8 - år _......,,,8, - år... _......_,,0,0-7 år.....,......,......,, Lund i alt ,,,,,8 Under år 7,,, - år 8,,,8 - Ar 8,,0,8 - år,,0,0-7 år...,....._ ,0,0 Bjerkreim i alt,8,, Under år , _,,,0 - år 0,8,7,8 - år 8 7,,, - år,, -7 år,,,0 Hå i alt 7,0,, Under år ,0 7,7 8, - år..._ _..., ,,7, - år 8,,, - år....,.., , 9,,, -7 år, ,9,8,9 0 Barn og unge. Aktuell statistikk

31 Helse Utskrivinger Liggedager pr. utskriving Kommune og alder Begge kjønn Gutter Jenter Begge kjønn Gutter Jenter Klepp i alt 08,,, Under år,,8, - år 9 7 7,0 9,,7 - år,,9, - år 8 0 8, 7, -7 år 9 8,9,0, Time i alt 8 7,,,8 Under år , 8, 0, - år 7 9,,, - år 7,,8,0 - år 9,8,, -7 år,0,,8 Gjesdal i alt 97 8,0,,9 Under år 0 7, 9,, - år 8,0 7,,7 - år 8,8,8,7 - år,,, -7 år 9,0,0,0 Sola i alt 8 87,8,9,8 Under år 8 8 9,,9, - år ,,, - år 8 0 0,,0 - år 7,,9, -7 år 7,9,8 8, Randaberg i alt 0 9,, 7, Under år 0,7 0, 9, - år 0 7,7,, - år 9,,0, - är 9,8,8,8-7 år._...,...,.,., _...,,.,,, Forsand i alt 8,8,, Under år 8,0 8,0 - år... _..,... _... 7,0,0,7 - år,,0,0 - år,0,0,-7 år,0,0 Strand i alt 7,,8, Under år 9,, - år 7,8,,0 - år ,,7, - år 7 9 8,7,7, -7 år 7,9,7, Hjelmeland i alt 0, 7,9,0 Under år 8 0,7,0 - år 0 7,,7,0 - år 7,,,0 - år 7 9,7,0 7,0-7 år 8, 7,0,8 Suldal i alt 7,0,,9 Under år,,0, - år 8 8,,, - år 0,,, - år 8,,7, -7 Ar 8,, 7, Barn og unge. Aktuell statistikk

32 Helse Utskrivinger Liggedager pr. utskriving Kommune og alder Begge kjønngutter Jenter Begge kjønn Gutter Jenter 97 Sauda i alt ,0,, Under dr år år - år ,,0 9,0 7,9,7, 8,,,8 8,,0 8, -7 år... _... _, i i Finnøy i alt ,9,, Under år ,8,0, - år 8 7,, - år.,...,..., _ 7,9, 9, -år,,,0-7 år,7,,0 Rennesøy i alt ,9,, Under år _ ,8,7, - år , ,,, - år...,,.....,...,._....,,,0 - år._ _,, -7 år , 9,,0 Kvitsøy i alt 7,7, 7,0 Under år , 7,0 7,0 7,0 - år.._.,... -,0,0 - år _ - år... _ år.., ,0 8,0 Bokn i alt._... _ ,9,8, Under år - 9,0 9,0 - år _., _...,,, - år ,, - år, ,,,0, -7 år ,...,_...,, Tysvær i alt 0 8,,0, Under år , 7,8, 9,8 - år......, ,0,,0 - år......, _. 8,7,,8 - år...,...,.. 0,,, -7 år._ ,_...,..,....,.,0,0, Karmøy i alt ,,9, Under år......,..., 9 0,8 7,, - år.._ ,8,,9 - år ,,, - år 9 0,9,, -7 år , 7,, Utsira i alt..._...,,...,7,7 Under år år._...,.._,......,..._.....,.., -,0,0 - år,0,0 - år , -7 år _ Vindafjord i alt... Under år...,... _... - år år ,......,... - år år ,,7,0,, 7, 7,,0,,,,,7,,9,, Kilde: Pasientstatistikk, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk

33 Helse Lav spedbarnsdødelighet Tabell. viser hvor mange barn og unge som døde i 99, med tall for landet og for hvert fylke. Det var færre døde -7-åringer til sammen enn 0-åringer. Selv om antall døde under ett år var, var spedbarnsdødeligheten i 99 på rekordlavt nivå,,0 døde pr. 000 levendefødte. På landsbasis døde 7 --åringer, 8 --åringer og 00-7-åringer dette året. Tabell..inneholder tall for døde under ett år i fylkene de siste 0 årene. Tallene er hentet fra helsestatistikken. Befolkningsstatistikken (se rater for spedbarnsd0- delighet nedenfor) avviker noe i forhold til helsestatistikken. På landsbasis har antall dødsfall i første leveår gått nedover de siste 0 årene. Perioden hadde en topp i 988 med forholdsvis mange dødsfall, mens 99 var året med færrest dødsfall for barn under ett år. For fylkene er det imidlertid til dels store variasjoner, både fra fylke til fylke og fra år til år. Det er ingen entydig trend med hensyn til oppgang eller nedgang fra år til år innen de enkelte fylker. 0-7 ar O ar Hele landet 8 østfold 8 Akershus... Oslo Hedmark Oppland,.. Buskerud Vestfold 7 Telemark 9 9 Aust-Agder 0 Vest-Agder 7 Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag 8 Nord-Trøndelag Nordland Troms 0 Finnmark Befolkningsstatistikk, SSB. Alder - ar ar -7 ar I 99 døde spedbarn i første leveår. av disse dødsfallene, eller prosent, skjedde i Oslo. Akershus hadde nest flest dødsfall blant barn under ett år, fulgt av Nordland og. Færrest spedbarnsdødsfall var det i Sogn og Fjordane, med dødsfall eller prosent. Finnmark, Agderfylkene og Nord-Trøndelag hadde 7-8 dødsfall blant 0-åringer. Spedbamsdødelighet = døde under ett år pr. 000 levendefodte. Spedbarnsdødeligheten var, pr. 000 levendefødte på landsbasis i 99. I 99 og 99 sank spedbarnsdødeligheten til rekordlave,0 pr. 000 levendefødte. Antall døde under ett år pr. 000 levendefødte har sunket hvert år siden 987. I femårsperioden var gjennomsnittlig spedbarnsdødelighet, pr. 000 levendefødte. Av fylkene hadde Sogn og Fjordane og Vestfold færrest døde under ett år med henholdsvis, og,7. Finnmark, med 9,, Hele i andet Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud 7 Vestfold Telemark Aust-Agder...., 7 Vest-Agder Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 7 0 Nordland Troms Finnmark s s Kilde: Helsestatistikk, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk

34 Helse hadde flest døde under ett år. hadde en gjennomsnittlig spedbarnsdødelighet på, i femårsperioden. Tallene viser ellers ikke noe klart geografisk mønster for utviklingen i spedbarnsdødeligheten de siste tiårene (mer informasjon i Ukens statistikk nr. /9, SSB). Kreft krever barneliv Tabell. viser dødstall på landsbasis for barn 7 år i 99. Alderen er delt i tre grupper, og det gis tall for hvert kjønn. Opplysningene dekker årsaken til dødsfallet, med sykdom eller voldsomme dødsfall som hovedgrupperinger. Av totalt dødsfall blant barn i alderen til og med 7 år var det flere gutter (9) enn jenter (9) som døde. Blant guttene var det flere som døde i et «voldsomt dødsfall» enn som døde på grunn av sykdom. Blant jentene var det derimot flest som døde som følge av sykdom. Ondartede svulster, eller kreft, var den sykdommen som krevde flest barneliv. Halvparten av jentene som døde av kreft, var - år gamle. Hovedtyngden av guttene som døde av ondartede svulster, dekket et større aldersspenn (-7 år). I 99 ble det for øvrig meldt om nye tilfeller av kreft i aldersgruppen 0- ar og 9 nye tilfeller av kreft hos barn og unge under 0 år. Antall Kilde: Helsestatistikk,. Dødsfall Ulykker i alt Selvmord ay sykdom Dødsårsak EI Gutter EJenfer Medfødte misdannelser var den nest vanligste dødsårsaken i gruppen <<Dødsfall av sykdom» i 99, med flest dødsfall i den yngste aldersgruppen. Mens de voldsomme dødsfallene blant guttene i hovedsak skjedde med -7-åringer, var det --åringer som var mest utsatt blant jentene. Ulykkene, og da særlig trafikkulykkene, krevde flest barneliv i denne kategorien. I snitt druknet en gutt hver måned i 99, mot fem jenter i løpet av hele året. Gutter Jenter IC D-9 Dødsårsak I alt - år - år -7 år I alt - år - år -7 år I alt ""'" Dødsfall av sykdom _ Meningokokkinfeksjoner , 07-9 Alle andre infeksiose og parasittære sykdommer 0-09 Ondartede svulster Meningitt....., Andre sykdommer i nervesystemet og sanseorganene Sykdommer i sirkulasjonsorganene Sykdommer i åndedrettsorganene Medfødte misdannelser..., 9 8 RES Alle andre sykdommer..., E800-E999 Voldsomme dødsfall E Ulykker alt Trafikkulykker 0 E80.0, E8.0,E90 Drukning... _ E890-E899 Brann, forbrenning..... E90-E99 Selvmord RES.E800-E999 Alle andre voldsomme dødsfall Kilde Helsestatistikk,, Barn og unge. Aktuell statistikk

35 Helse Selvmord faller i kategorien «voldsomme dødsfall». For 99 viser tallene at nesten fem ganger så mange gutter som jenter begikk selvmord. Dette er i tråd med tendensen på dette feltet; det er flere menn enn kvinner som tar sitt eget liv. Tallene viser også at selvmordene stort sett forekom i den eldste aldersgruppen. I selvmordsstatistikken er det vanlig å oppgi dødsfall ved selvmord for personer som er 0 år og eldre. Dette kommer av at man beskriver selvmord som en bevisst og villet handling. Denne definisjonen innebærer at barn som ikke forstår konsekvensen av sine handlinger, f.eks. prøver ut noe som han/hun har sett på fjernsyn og dermed mister livet, ikke regnes som en person som har begått eller kan begå selvmord. Tall for dødelighet av selvmord fra 9 og framover viser at for begge kjønn er det flere selvmord i aldersgruppen -9 år enn i gruppen 0- år. Flest skadd på sykkel Tabell. tar for seg barn og unge som er skadd eller drept i trafikken i 99. Fylkestallene uttrykker stedfestingen av ulykken. Tallene for viser hvor mange barn og unge som ble skadd eller drept på ferdselsårene i. Hvorvidt disse personene også var bosatt i, sies det ingenting om. s ulykkestall for barn og unge utgjorde 8,8 prosent av landstallet i 99. Tre personer mellom og 7 år omkom i trafikken. molo drept eller trafikantgrtfppe <>g aidtar,, 99, Førere og passasjerer på I alt B H- Lett passasjerer motorsykkel Moped Sykkel Fotgjenger Akende Andre trafikanter Personer drept eller skadd i alt 0- år - år -7 år r Personer drept i alt 0- år - år -7 år Kilde: Samferdsels- og reiselivsstatistikk, SSE. rept eiter skadd, etter trafikarttgruppe. _ 99 Førere ag passasjerer på lett motorsykkel prosent Førere ag passasjerer på moped 0 prosent Bilpassasjerer prosent Andre trafikanter prosent Akende prosent Førere ag passasjerer pa sykkel prosent Fotgjengere 9 prosent Kilde: Samferdsels- og reiselivsstatistlkk, SOB. Barn og unge. Aktuell statistikk

36 Helse Statistikken over veitrafikkulykker omfatter bare ulykker med personskade som er meldt til politiet. Ulykkene må ha skjedd p offentlig eller privat vei, gate eller plass som er åpen for alminnelig trafikk. Dette medfører en viss underrapportering skien ikke alle ulyk-ker skjer på disse stedene. Også de mindre alvorlige ulykkene/skadene er underrepresentert i skadetallene. Totalt sett ble flest skadd som førere av eller passasjerer på sykkel. De fleste andre fylkene hadde samme år flest skadde/drepte i gruppen «bilpassasjerer». Av de rapportert skadde og drepte barna i veitrafikkulykkene i fylket var, prosent 0- år., prosent var - ar, mens, prosent var fra til og med 7 år gamle. Flere skadde uten sykkelhjelm Tabell.7 viser antall skadde/drepte syklister i alderen 0 til og med 7 år, fordelt på tre aldersgrupper og hvorvidt de har brukt sykkelhjelm eller ikke. Det oppgis også en restgruppe der hjelmbruk eller manglende sådan ikke ble oppgitt. De siste tallene blir ikke kommentert i det folgende, uansett størrelsen på tallet. Statistikken Alder I alt 0- år -år -7år Syklister i alt 8 Gutter.,,,,._ 9 Uten hjelm... Med hjelm Uoppgitt Jenter... 9 Uten Med hjelm Uoppgitt... 7 KiH-E Samferdse)s - og reiselivsstatistikk, SSB. Sykkelulykker er sterkt underrapporterte. Skadene er muligens ikke så omfattende at politiet kommer inn i bildet. For 99 ble det beregnet at bare 9 prosent av alle sykkelulykker ble fanget opp av den offisielle statistikken. Mer informasjon i NOS Veitrafikkulykker 99, SSB. sier ikke noe entydig om virkningen av hjelmbruk; den forteller kun om barna i de registrerte sykkelulykkene har brukt sykkelhjelm eller ikke. I var det flest skadde/drepte syklister i den eldste aldersgruppen. Det var forholdsvis mange skadde/drepte --åringer også. Kjønnsfordelingen var forholdsvis lik i, med prosent gutter mot prosent jenter blant de skadde. Blant jentene var det klart flere skadde uten hjelm. Guttene hadde en likere fordeling på brukere og ikkebrukere av hjelm blant de skadde syklistene, men med en liten overvekt av skadde uten hjelm. Flest skadde på besoks-/fritidsreiser Tabell.8 viser antall skadde/drepte personer i alderen 0-7 år, fordelt på tre aldersgrupper og ferdselsformål. I fikk flest barn og unge skader i forbindelse med besøks-/fritidsreiser. Av de 7 skadde/drepte var det prosent som skadet seg under slike reiser. Skoleveien kom på andreplass, med prosent. For begge kategoriene hadde den eldste aldersgruppen flest tilskadekomne. Når det gjelder skader under lek, var det flest skadde blant de yngre. Ferdselsformål I alt Til/fra arbeid' I arbeid' Til/fra skole' Til/fra butikk osv: Besøks-/ fritidsreise' Lek' Anneti uoppgitt Personer drept eller skadd i alt år år -7 år o Personer drept I alt 0- år -år år... ' Omfatter ikke passasjerer. Kilder Samferdsels- og reiselivsstatistikk, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk

37 Helse Det er viktig å merke seg at passasjerer ikke er medregnet i tallet pd drepte eller skadde i de seks hovedkategoriene for ferdselsformil. Dette bet -yr f.eks. at et barn som blir kjort til skolen og som på veien dit kommer til skade i en kollisjon, ikke regnes med blant <cskadde personer, til/fra skole,. Grunnen til at passasjerer ikke er regnet med her, er at opplysningene SSB får fra politiet ikke oppgir ferdseisformål for passasjerer. Passasjerer er derimot tatt med i kategorien «annet, uoppgitt»; dette er gjort for å kunne kontrollere at totaltallene for alle skadde/drepte i aldersgruppene er korrekte. Denne kategorien vil ikke bli kommentert videre. Når det gjelder ulykker på vei til eller fra arbeid, eller mens personen er på jobb, er det registrert skadde eller drepte kun for aldersgruppen -7 år. Tre barn ble drept i i 99, fordelt pa skolevei, besøks-/fritidsreiser og «annet/uoppgitt». Få aborter i ung alder Aborthyppigheten varierer mye fra fylke til fylke. Oslo hadde klart høyest hyppighet i aldersgruppen -9 år. Vest-Agder hadde færrest svangerskapsavbrudd blant kvinner under 0 år i 99 og 99. I alt 9 av 909 abortinngrep ble foretatt på kvinner i alderen -9 år i 99. Bostedsfylke Samlet aborttall' Svangerskapsavbrudd pr. 000 kvinner i alderen -9 ar' Hele landet , ,7 Østfold 99 0, , Akershus , ,7 Oslo 99 8, 99 87,8 Hedmark 99, ,7 99,.... 7,9 Oppland 99 9,0 99 8, Buskerud 99, 87 8, ,0 Vestfold , ,9 Telemark 99 0,8 99 7,0 Aust-Agder , , Vest-Agder 99 8, 99, , 99...,,......, 99 9, Bostedsfylke Alder I alt - -9 Hele landet Østfold 70 9 Akershus 9 Oslo 7 7 Hedmark 7 0 Oppland 09 Buskerud 7 Vestfold Telemark 8 87 Aust-Agder 9 8 Vest-Agder , , Hordaland 0 Sogn og Fjordane 8 Møre og Romsdal 0 Sør-Trøndelag 98 Nord-Trøndelag Nordland 8 9 Troms 0 Finnmark Utlandet Uo ppg itt Hordaland 99 90, , Sogn og 99, Fjordane , More og 99 7, Romsdal 99, Sør-Trøndelag 99, , Nord-Trøndelag , ,0 Nordland 99, 99,... 9, Troms 99 0, Finnmark 99 7, , ' Beregnet antall svangerskapsavbrudd som 000 kvinner kommer til å få utført i løpet av hele sin fruktbare periode, gitt kalenderårets abor/rater og at ingen kvinner dor for 0 - årsalder, Svangerskapsavbrudd blant kvinner under 0 år pr. 000 kvinner i alderen -9 år. Kildei Ukens statistikk nr. 7/9,. Kilde: Ukens statistikk nr. 7/9, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk 7

38 Helse Barn med funksjonshemminger Tabell. viser antall personer pr. 000 innbyggere under 8 år som har varige sykdommer. Når alle varige sykdommer ses under ett, går det fram at det har funnet sted en økning over tid. Av barn og unge var det gruppen -7 år som i 98 hadde den største andelen personer med varige sykdommer (ca. 0 prosent), årstall og alder sett under ett. Hudsykdommene var de hyppigst forekommende varige sykdommene for barn og unge i 98. Av 000 inn- Tallene er fra tre helseundersokelser. Det vii si at dette er beregninger fra en undersøkelse av et utvalg av befolkningen. Tallene er forholdsvis gamle, men de kan gi et inntrykk av en utvikling. Helseundersakelsene.ornfatter ikke.barn pa institusjoner.,dette.gjor at man mangler informasjon om gruppe funksjonshemmede. byggere i aldersklassen var det åringer (eller 0 prosent) som hadde hudsykdommer. Sykdommer i andedrettsorganene fulgte deretter, med sykdommer i nervesystemet og sanseorganene på tredjeplass. For alle disse sykdomstypene var det den eldste aldersgruppen som hadde flest tilfeller. I de øvrige kategoriene av varige sykdommer var det mer spredning i forhold til hva som var den mest utsatte aldersgruppen., Grunnstonad og hjelpestønad kan NrteS til den som etter å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling fortsatt har varig sykdom, skade eller lyte. Lidelsen anses som varig dersom den antas ii vare i to-tre...grunnstonad ytes når lidelsen medfører varige ekstrautgifter av betydning. Hjelpestonad ytes når lidelsen forer til et varig pleiebehov som innebærer behov for lønnet hjelp eller hjelp fra familien.»(ot. prp. nr. 9, 99-9). Se ellers folketrygdloven (lov av. februar 997 nr. 9) som trådte i kraft I. mai 997. rsonef me fnn avgjorde intervjuobjektet selv om lidelsen var kronisk. I senere undersøkelser ble kronisk - ikke-kronisk kodet av Statistisk sentralbyrå ut fra opplysninger om varighet og diagnose. Kilde: Rapporter 9/, SSB (Liv Grøtvedtog Liv Belsby: Barns helse. Heiseundersokelsene). Alder Grunnog/eller Allergiske Både Sykdom og årstall 0- år 7- år -7 år 0-7 år hjelpe- syk- grunn- og Bare stønad dommer hjelpe- hjelpepr. 000 pr, 000stønad. stønad. Alle sykdommer 98 _i barn barn Absolutte Absolutte ar 0-7 år tall tall Hudsykdommer 98...i , Sykdommer åndedrettsorganene Sykdommer i 98...i 7 0 nervesystemet 97..._ 0 0 og sanseorganene Medfødte misdannelser Skjelett-muskel , 7 sykdommer Symptomer , Ulykker ' alle undersøkelser ble det spurt om varige eller medfødte lidelser, men i 98 Hele landet, 7,7 7 8,, Eigersund,0, 0 Sandnes,, 80 Stavanger...,9,8 0 Haugesund,... 7, 7 0 Sokndal 8,, 7 Lund,0 Bjerkreim 9,. 8 Ha,9 8,0 8 Klepp...,8, Time ,,7 Gjesdal _...,0,7 9 8 Sola...,, Randaberg,0,8 0 Forsand, 7, Strand...,,7 7 0 H je lme la nd, 8 Suldal...,0,8 7 Sa ude,9 Finnoy ,,8 0 9 Rennesoy, 7 Kvitsoy...,8 Bokn Tysvær,,0 7 Karmøy... 8,9, 8 8 Utsira..... Vindafjord.. 0,8, 0 Kilde: Helsestatistikk, SSB. 8 Barn og unge. Aktuell statistikk

39 Helse av 000 er stønadsmottakere Tabell. gir en oversikt over barn og unge som mottok grunn- og/eller hjelpestønad pr Tabellen gir også en oversikt over hvor mange stonadsmottakere som hadde allergiske sykdommer som diagnose. Dette tallet vil være litt for lavt, fordi det mangler diagnose i 0 prosent av tilfellene (Styrings- og informasjonssystemet for helse- og sosialtjenesten i kommunene, 997). I mottok av 000 barn og unge i alderen 0-7 ar grunn- og/eller hjelpestønad ved utgangen av 99. Av disse var det pr. 000 barn som mottok stønad for diagnosen allergiske sykdommer. 90 barn mottok både grunn- og hjelpestønad, mens ca. 870 kun fikk hjelpestønad. Rennesøy var kommunen med lavest andel stønadsmottakere, med pr. 000 barn og unge 0-7 ar (to kommuner hadde tall som ikke kan offentliggjøres). Forsand hadde høyest andel mottakere i aldersgruppen, med av 000 barn. Når det gjelder allergiske sykdommer, hadde Forsand høyest andel stønadsmottakere med denne diagnosen (7,). Hvis en ser bort fra de seks kommunene der tall ikke kan offentliggjøres (for lave andeler), hadde Tysvær lavest andel allergikere blant stønadsmottakerne (,0). Rusmisbrukere i institusjon I 99 var det beboere i institusjoner for rusmiddelmisbrukere pa landsbasis. Av disse var 7 personer under 8 ar, med andre ord var, prosent av de misbrukerne som hadde plass på institusjon, under myndighetsalder. Det var flest menn i institusjonene, uansett alder. De unge misbrukerne bodde i en av tre typer institusjoner: kombinerte institusjoner (), bo- og arbeidskollektiv (0) og samlekategorien «andre institusjoner» (0). Det var flest jenter i bo- og arbeidskollektiv, mens guttene i størst grad bodde i andre typer institusjoner. or rusrnitideirnisbruk-ere, etter institusjonstype, kjonn o Institusjonstype Kjønn og alder! alt A-klinikker Kursteder Tilsynshjem Vernehjem Akuttinstitusjon Komblnerte institusjoner Bo- og arbeidskollektiv Andre institusjoner I alt år Menn år Kvinner..., år 7 Kilde: Ukens statistikk nr. / 99,. Barn og unge. Aktuell statistikk 9

40 Kriminalitet. Barn og unges lovbrudd Ungdom begår mindre alvorlige lovbrudd og straffes med forelegg. Simple, grove tyverier og biltyverier er den vanligste hovedforbrytelsen for -7-åringer. Siktede ungdommer Tabell. tar for seg siktede for lovbrudd. De siktede er fordelt på fylke, kjønn og alder. Lovbrudd omfatter her både forbrytelser og forseelser. Dette gir mer robuste tall for de aldersgruppene som blir trukket fram her. Men det betyr også at denne tabellen ikke er direkte sammenlignbar med de andre tabellene som dekker kriminalitet, siden de sistnevnte bare tar for seg forbrytelser. s andel av alle siktede personer i Norge i 99 er på vel prosent. Menn var i flertall blant de antatte gjerningspersonene. Blant barn og unge i alderen til og med 7 år var det 8 siktede i 99. Av disse var 80 i aldersgruppen -7 år. De siktede -7-åringene utgjorde nær 9 prosent av totalen for fylket. Siktede I aft Uoppgitt Menn Kvinner I alt år _ år år år Uoppgitt... i SSB setter en nedre grense på år i den publiserte statistikken over siktede. Hvis -åringene skulle tas ut som en egen gruppe, ville fvikestallene bli så små at man her har valgt å slå sammen -åringene med --åringene. være siktet innebærer at en person anses som a være gjerningsperson (av politiet). Det finnes ingen nedre aldersgrense for a utføre en kriminell handling, slik at siktede kan være under kriminell lavalder ( år). SikteIse sier ikke noe om en ev. reaksjon. Som for landet som helhet var det flere siktede gutter enn jenter. Det var flest siktede pr. årskull i alderen - 7 år for både gutter og jenter. Ungdom får forelegg Denne tabellen (.) viser antall reaksjoner i forbrytelsessaker, fordelt på reaksjonstype og gjerningssted (fylke). Reaksjonene her gjelder for både gutter og jenter, og det er bare -7-åringer som er presentert. Tallene gjelder for 99. Forseelser er utelatt. For landet som helhet peker forelegg seg ut som hovedreaksjonen i forbrytelsessaker der -7-åringer var involvert; av reaksjoner var forelegg. Den nest mest vanlige reaksjonen i 99 var betinget fengsel. Deretter fulgte betinget fengsel kombinert med bot. Kilde: Kriminalstatistikk, SSB. I alle fylkene utenom to, var forelegg den mest vanlige reaksjonsformen i forbrytelsessakene. I Aust-Agder forekom betinget fengsel og bot flest ganger, mens betinget fengsel (uten bot) ble idømt flest ganger i Hordaland. Av fylkene hadde Oslo flest reaksjoner (), fulgt av Hordaland,, Sør-Trøndelag og Akershus. Finnmark med sine 8 reaksjoner hadde det laveste antallet. - år - år -7 år Alder M Gutter [ Jenter Kilde: Kriminalstatistikk, SSB. Sett i forhold til innbyggertallet var det 8, reaksjoner pr. 000 innbyggere i alderen -7 år i landet i 99. Når man tar hensyn til antall innbyggere -7 år i fylket, og så ser på antall reaksjoner i forbrytelsessaker, justeres bildet av hvor utbredt kriminelle handlinger er i fylkene. Oslo med,8 reaksjoner pr. 000 innbyggere i alderen -7 år hadde flest reaksjoner. Trøndelag hadde nest flest reaksjoner, alder og innbyggertall tatt i betraktning. Vest-Agder, Telemark og Ostfold fulgte på de neste plassene. Lavest snitt hadde Oppland. 0 Barn og unge. Aktuell statistikk

41 Kriminalitet Reaksjonens art Betinget Ubetinpåtale- Sam- Bot Straffe- Betinget get og Reaksjoner unn- funns- Fore- ved utmåling Betinget fengsel Ubetinget betinget pr. 000 I alt latelse tjeneste legg dorn utsatt fengsel og bot fengsel fengsel Sikring innbyggere Absolutte tall Hele landet , Østfold , Oslo 77 8,8 Hedmark 0 9, Oppland 7 7,87 Buskerud , Vestfold ,0 Telemark 7 0, Aust-Agder,7 Vest-Agder 8 0, ,08 Hordaland ,0 Sogn og Fjordane 7 7 8, More og Romsdal 0 9 7,0 Sør-Trøndelag ,7 Nord-Trøndelag 9 7,8 Nordland 9 9 7,9 Troms 0 8 9,8 Finnmark 8 7,8 Svalbard Utlandet 8 Uoppgrtt... Prosent Hele landet 00,0,,0,8,0 8,87,,0,8 7 Ostfold... 00,7 8,,,7 7,98 7,87,9, Akershus 00,0,9 8,,0,0,,,,9 Oslo 00,, 7,8 8,07,7 9, 9,9,7,97 Hedmark 00,88,88 8,78,0,9,88, Oppland 00,7,,88,88,, Buskerud.. 00, 8,, 0,,7 0 Vestfold 00, 0,77 9,,08 0,77 7,9 7,9 9, Telemark ,7,,9 7,,8 7,9, Aust-Agder 00,8,8,8, 7,9 7,9, Vest-Agder 00,,,97,,0,7,,,0 00 0,9,77 7,7 0,9,89, 0,8,89 8,9 Hordaland 00 8,,0,89,0 0,8 7,0,00,70,8 Sogn og Fjordane 00 9, 0,8 8,9,, More og Romsdal 00,00,00,00,7,,7,7,00,7 Sør-Trøndelag 00 9,8,0,0,,0,80 9,8,09, Nord-Trøndelag 00,9,9,88,88 0,9,88,9,9 Nordland 00,, 0,87,80,,0,80,80, Troms ,89 8,87 9,0,89 9,,09,77 Finnmark 00 8,89,,,, Svalbard Utlandet 00 -,0 7,0 UoppgItt 00 9,09 7,7 9,09 9,09 9,09 9,09 7,7 Kilde: Kriminalstatistikk, MB. Den prosentvise fordelingen av reaksjonstyper i hvert fylke viser at generelt sett er det forelegg som benyttes oftest. Men det varierer fra fylke til fylke hvor stor andel av reaksjonene i fylket som er av de forskjellige typene. For eksempel lå Vestfold, Telemark, Aust-Agder, Hordaland, More og Romsdal, Sør-Trøndelag og Finnmark under landsgjennomsnittet for forelegg. Når det gjelder samfunnstjeneste, varierte de fylkesvise andelene mellom,0 og 8,87 prosent, med landsgjennomsnittet på, prosent. Tyverier på topp Tabell. gir bare tall for hele landet. Den viser straffereaksjoner etter type hovedforbrytelse, kjønn og alder. Siden barn og unge er temaet, er det aldersgruppen -7 år som er interessant. I tillegg kan kolonnen Barn og unge. Aktuell statistikk

42 Kriminalitet eaksiorter i orbryteisessaker. etter personens kjorm y alder og type hovedforbrytel Begge kjønn Alder Type hovedforbrytelse I alt Av dette menn Alder Uopp- - gitt I alt Alle typer forbrytelser , Forbrytelser mot straffeloven Forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet Forbrytelse mot Norges statsforfatning og statsoverhode Forbrytelse med hensyn til utøvelsen av statsborgerlige rettigheter... 9 Forbrytelse i den offentlige tjeneste Forbrytelse mot den offentlige myndighet Vold mot offentlig tjenestemann..., Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred Innbrudd Allmennfarlig forbrytelse , Narkotikaforbrytelse Grov narkotikaforbrytelse Falsk forklaring Falsk anklage Pengefalsk... _ Dokumentfalsk Forbrytelse mot sedeligheten... Voldtekt Utuktig omgang med barn under ar _ Forbrytelse mht. familieforhold Forbrytelse mot den personlige frihet.,, Forbrytelse mot liv, legeme og helbred Grov legernsbeskadigelse......,.. Drap Uaktsomt drab...,...., Ærekrenkelse... _... Underslag 8 9 Tyveri Simpelt tyven......, Grovt tyveri _ Brukstyveri av motorkjøretøy Utpressing og ran Ran Grovt ran Bedrageri og utroskap Forbrytelse i gjeldsforhoid Skadeverk...._._ , Ager og lykkespill ,... Forbrytelse i sjøfartsforhold Heleri og etterfølgende bistand..._ _ Forbrytelser utenfor straffeloven Narkotikaforbrytelse mot lov om legemidler 7 mv _ Forbrytelse mot ligningsloven Forbrytelse mot den militære straffelov Annen forbrytelse utenfor straffeloven Kilde: NOS Kriminalstatistikk 99, SSB. alt» brukes for å se pa ungdomsforbryternes andel av alle forbrytelsene som kom inn i rettssystemet. Tyverier, fordelt pa typene simpelt, grovt og brukstyveri av motorkjøretøy, var i flertall mht. forbrytelsestype for aldersgruppen -7 år. Som nummer to på listen over flest hovedforbrytelser var forbrytelse mot liv, legeme og helbred. Deretter fulgte skadeverk, narkotikaforbrytelse mot lov om legemidler mv. og allmennfarlige forbrytelser (narkotikaforbrytelser). Av de fem nevnte er fire brudd pa straffeloven, mens narkotikaforbrytelse mot lov om legemidler mv. ligger utenfor straffeloven. Kjønnsfordelingen viser at det i hovedsak var gutter som fikk straffereaksjoner i denne aldersgruppen. Barn og unge. Aktuell statistikk

43 Fritid. Barn og unges fritid Barn og unge har en aktiv fritid. Fritidssyslene er varierte, men det finnes klare «vinnere». Kino og bøker, idrett og musikk fenger mange. Fjernsynet har også en framtredende plass i barn og unges hverdag. Hovedvekten av tabellene i denne delen dekker kultur og massemedia. Massemedier finnes i både trykte og elektroniske varianter, og i undersøkelsene inngår aviser, tidsskrifter, ukeblad, tegneserieblad, bøker, plater/ kassetter/cd-er, video, radio, fjernsyn og hjemme-pc. Kultur favner vidt, og her er disse tilbudene tatt med: kino, teater/musikal/revy, opera/operette, ballett-/danseforestilling, konserter (klassisk og populærmusikk), kunstutstilling, museum, folkebibliotek og idrettsarrangement. Der annet ikke er angitt, er tallene hentet fra kulturog mediebruksundersokelsene som SSB gjennomforte. i :99, 99 og 99. Undersøkelsene er urvalgsundersøkelser. dvs. at en tilfeldig gruppe personer er blitt bedt om å svare pi spørsmål. I dette heftet er i tillegg svarene til personer i en viss alder valgt ut. Dette.forer til at funnene bare kan presenteres på land sniva. Barn som reisefølge Tabell. sier indirekte noe om barn. Den forteller noe om ferieforhold for barn og unge. Det skilles ikke mellom ulike aldersgrupper barn i denne sammenheng. I 99/9 var det barn med som reisefølge på en tredjedel av ferieturene som ble foretatt av nordmenn i alderen -79 år. Personer med foreldreansvar tok barn med seg på prosent av ferieturene. Det var særlig par med yngre barn som hadde barn som reisefølge på ferieturer. Landsdelene skiller seg ikke nevneverdig fra hverandre, når det gjelder hvorvidt barn var reisefølge på ferie. Det er imidlertid ett unntak; Trøndelag skilte seg ut med en andel på over 0 prosent. Kino, bøker og idrett på topp Kino, bibliotek og idrett peker seg ut som klare «vinnere» når det gjelder hvilke kulturtilbud barn og unge benytter seg av. Prosentandelene for disse tre aktivitetene ligger høyt over prosentandelene for de øvrige tilbudene. Antall ferieturer totalt Av dette sammen med barn Det er i den eller de to eldste aldersgruppene at flest har gått på kino, bibliotek, teater, opera, ballett, kunstutstilling, populærmusikkonsert, museum og idrettsarrangement. Alle 7 Kjønn Mann 0 Kvinne Alder -år -år 8 - år 787 Familiefase Enslig forsørger 77 9 Par, yngste barn 0- ar 8 8 Par, yngste barn 7-9 ar 0 7 Landsdel Akershus/Oslo 87 0 Buskerud/Oppland/Hedmark 87 ØstfoldNestfold Telemark/Agder 8 Vestlandet 708 Trøndelag 0 Nord-Norge ' Dette er et utdrag av tabellen på side i Rapport 9/. Kilde: Rapport 9/, SSB. Generelt sett benytter barn og unge seg i større grad av alle kulturtilbudene enn gjennomsnittet for befolkningen. -7-åringene har gjennomsnittlig gått på kino og vært på bibliotek en gang i måneden, mens --åringer har tilsvarende besøksfrekvens på idrettsarrangement. I det hele tatt er det kino, bibliotek og idrettsarrangement som i tillegg til å være de aktivitetene som flest benytter seg av, er de aktivitetene som også blir oppsøkt oftest. For alle aldersgruppene er biblioteket det tilbudet som gjennomgående er blitt benyttet ofte de siste månedene. Mens 9--åringene oftest har vært på biblioteket, eller vært tilskuere på et idrettsarrangement og vært på kino, i den rekkefølgen, har --åringene vært på idrettsstevne mer enn ganger, på biblioteket i underkant av ganger og ganger på kino. Ungdom -7 år har så vidt benyttet biblioteket flere ganger Barn og unge. Aktuell statistikk

44 Fritid ar benyttet alike kutttirtinuid og antall ganger og 99 e ttr b-,j'tytttrt Kino Bibliotek Teater Opera Ballett Museum Kunstutstilling Klassiskkonsert Populærkonsert Idrettsarrangement Andel for alle 9-79 år Av dette 9- år..._..., ar......, ar... _.,..., Antall for alle 9-79 år,,, 0, 0,,,0,,, Av dette 9- år,9 9,0,0 0, 0,, 0,,, - år......,0,7 0,9 0, 0, 0,9 0,9,,, -7 ar,0,,8 0, 0,9,,,0 0, Kilde: Kultur- og mediebruksundersokelsen 99 og 99, SSB \( t\o `\te\'' c)9e' sa\ \V\ <s\b\-\0,,cr\s\- \Q,ss\s?0\)\-\\'' \\!\\.\se 0 \e\\sp ai\-`çreç' Kilde: Kultur - og mediebruksundersokelsen 99 og 99, SOB. III Andel for alle 9-79 ar 9- år - år -7 år enn kinotilbudet, mens de har vært tilskuere på idrettsarrangement 0, ganger i løpet av det siste året. De andre kulturtilbudene har vesentlig lavere oppmøte; de benyttes sjelden mer enn én til to ganger i året. Opera og ballett skårer lavest på oppmøteprosenten i alle aldersgruppene. Etter «tre-pa-topp»-aktivitetene er det museumsbesøk som oftest er benyttet av 9--åringene, mens -7-åringene går på populærkonsert. Kulturbruk henger sammen med kulturtilbud; tilgjengeligheten varierer i Norge, avhengig av hva slags tilbud det er snakk om og hvor i landet man bor. Musikk som hobby Musikk er den store vinneren når det gjelder barn og unges egne aktiviteter innen kulturområdet. I forhold til gjennomsnittet for befolkningen ligger barn og unges andel klart over mht. bade å spille et instrument og a. være med i kor/orkester/sang-/musikkgruppe. Mens det i befolkningen (9-79 år) er prosent som spiller instrument, er det prosent av 9--åringene som gjør det. Blant --åringene er det 9 prosent som spiller et instrument, og blant -7-åringene er prosentandelen (dvs. av ). Selv om andelen for alle aldersgruppene ligger godt over befolkningen generelt, ser vi også at tendensen er synkende med økende alder. Barn og unge. Aktuell statistikk

45 Fritid witeter amen kutturornráðet, etter aider.99 og 99. Prose Med i teater-/ revygruppe Spiller instrument regelmessig Med i kor/orkester/ sang-/musikkgruppe Driver med kunst/kunsthåndverk på fritiden Antall spurte Alle 9-79 ar 9 00 Av dette 9- år - år år 8 Kilde: Kultur- og mediebruksundersokelsen, SSB. rtimenter'bkot dem som.c.an spille, etter alder. 99. Prtx$0 Andre Andre Andre Trekk- Trom- mes- El-orgel, tan- stren- spill, Trom- Andre Andre pet, sing- syn- gent- gein- Andre to- mer, instru- Blokk- treblå- kor- blå- thesi- instru- stru- Fiolin, stry- rader slag- men- Antall fløyte sere nett sere Pianonermenter Gitar menter fele kere o.l. verk ter spurte 9- år år Kilde: Kultur- og mediebruksundersokelsen 99, SSB, Når det gjelder å drive med kunst og kunsthåndverk pa fritiden, skiller ikke barn og unge seg fra resten av befolkningen. Ellers er det flere ungdommer, sett i forhold til befolkningen, som er med i teater-/revygruppe. Piano, blokkfløyte og gitar populære Ved å begrense seg til å se på dem som spiller et instrument, kan man få et inntrykk av hvilke instrumenter det er mest vanlig å kunne spille på. Blokkfløyte og piano peker seg ut som instrumenter som hvert tredje barn eller flere i hver aldersgruppe kan spille. To tredjedeler av alle 9--åringer spiller blokkfløyte. Dette kan ses i sammenheng med musikkundervisningen i skolen. Det er også ca. 0 prosent av -7-åringene som spiller dette instrumentet. Det er mest vanlig å spille piano i den eldste aldersgruppen, men forskjellen i forhold til blokkfløyte og gitar er ikke stor ( mot 9 og 8 prosent). Det å spille gitar ser ut til a være et klart ungdomsfenomen, 8 prosent av -7-åringene spiller gitar, mot 7 prosent av 9- -åringene. For alle mellom 9 og 79 år er andelen gitarspillere prosent (mer informasjon i Statistiske analyser /9, SSB). De typiske korpsinstrumentene er det klart færre som spiller på, sammenlignet med blokkfløyte og piano. Fiolin- og trompetspill er like utbredt blant -7-åringene (med prosent), mens trommer er noe mer populært med 0 prosent. Musikkskoler Kommunale driftsutgifter til musikkskoler varierer. Under kommenteres bare fylkestall i forhold til landstall. Driftsutgifter skoler, Kommun. e' Driftsutgifter 000 kr Hele landet 0 8,,,,, Eigersund 9 Sandnes 9 9 Stavanger Haugesund Sokndal 9 Lund...., Bjerkreim Hå 80 Klepp 9 Ame......, Gjesdal 99 Sola 8 Randaberg 90 Forsand 78 Strand 90 Hjelmeland Suldal Sauda 7 Finnøy Rennesøy Kvitsoy Bokn Tysvær Karmøy 9 Utslra,,....., Vindafjord De kommunene som mangler i oversikten, har ikke fort driftsutgifter for musikkskoler for 99. Kilde: Offentlige finanser og kredittmarkedsstatistikk, SSB. Utgiftene bor ses i sammenheng med antall barn og unge bosatt i kommunen/fylket. Barn og unge. Aktuell statistikk

46 Fritid og Hordaland har størst utgifter til drift av musikkskoler, med over prosent av totalbeløpet hver. Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal bruker hver ca. 9 prosent av «landsbudsjettet» til musikkskoler. Østfold, Aust-Agder og Finnmark har de laveste driftsutgiftene. I synkende rekkefølge plasserer de andre fylkene seg slik: Akershus, Nordland, Nord-Trøndelag, Troms, Sogn og Fjordane, Hedmark, Telemark, Oppland, Vest-Agder, Oslo, Buskerud og Vestfold. Jentene aktive biblioteksgj engere Jenter er mer aktive biblioteksgjengere enn gutter, målt i antall lånte boker fra et folkebibliotek. Alle 9--åringer og jenter i alderen -7 år har i snitt lånt mer enn en bok pr. måned det siste året (99). De yngste jentene låner flest bøker, med, bøker i året. De eldste guttene låner færrest boker, med 8 bøker de siste månedene. Det er klart flere av dem som leste en bok i går som også har vært på folkebibliotek de siste månedene. Det er mellom og 9 prosent flere som leste bøker dagen i forveien som også hadde vært på bibliotek, sammenlignet med dem som ikke hadde vært der. Forskjellen i lesing av bøker mellom dem som har og dem som ikke har vært på bibliotek er størst i den eldste aldersgruppen. I aldersgruppen 9- år er både biblioteksbesøkere og de som ikke har vært på biblioteket siste året, forholdsvis ivrige boklesere; det er uansett 7 prosent eller flere av barna i denne aldersgruppen som leste bok i løpet av en gjennomsnittsdag. Alder og kjønn Antall boker lånt Antall spurte 9- år G utter......,9 Jenter......, 9-7 år Gutter. _... _ 8,0 78 Jenter.. _...,9 8 Kilde: Kultur - og mediebruksundersokelsen 99, SSE. Alder og biblioteksbesø k 9- år Har ikke vært på folkebibliotek. Har vært på folkebibliotek _ år Har ikke vært på folkebibliotek Har vært på folkebibliotek Kilde: Kultur- og mediebruksundersokelsen 99, SSB Antall spurte 88 individuell idrett (som bl.a. inkluderer svømming og ridning) samlet 9 prosent deltakere i den yngste aldersgruppen, fulgt av friidrett og skiidrett på 7 prosent. Mye ballidrett Fotball er den idrettsgrenen som flest barn og unge utøvde sist de deltok på et idrettsarrangement. For begge aldersgruppene er det fotball og dernest håndball som fanger flest utøvere. For 9--åringene er fotball den altoverskyggende deltakersporten; hele prosent deltok i fotball sist de var med på et idrettsarrangement. Håndball følger på andreplass, med 8 prosent. Annen -7-åringene har ikke et like stort sprik mellom andelene som deltar i de tre mest populære idrettene. Fotball ligger på prosent, mens håndball har en deltakerandel ved idrettsarrangementer på 7 prosent. Lagidrettene står i det hele tatt sterkt i denne aldersgruppen. Samtidig er det i aldersgruppen -7 år forholdsvis mange som driver med annen individuell idrett. Annen Annen Annen indivi- Fotball Håndball Ishockey lagidrett Løping friidrett Skøyteløp Skiidrett duell idrett Alle 9-79 år Av dette 9- år år Kilde: Kultur- og mediebruksundersokelsen 99, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk

47 Fritid Prosent ot?, \st-\0(0 we _\ \it lat 0pgr 0000 ce Fov\e \-\ \\*\ \c Kilde: Kultur- og mediebruksundersokelsen 99, SSB. II Alle 9-79 år E Type drei/ 9- år -7 år rott sist de var på idrettsarrangement. 9. Prosent Fotball Håndball Ishockey Annen lagidrett Løping Annen friidrett Skøyteløp Skiidrett Annen individuell idrett Alle 9 Av dette 9- år -7 år 7 9 Kilde: Kultur- og mediebruksundersokelsen 99, SSB. Fotball som tilskuersport Både blant 9-- og blant -7-åringene svarer flest at de så fotball sist de var på et idrettsarrangement. Foruten fotball samler håndball tilskuere i disse aldersklassene. Totalt har 70 prosent av både 9--åringene og -7-åringene sett fotball- eller håndballkamper sist de var på et idrettsarrangement. Skiidrett tiltrekker seg også unge tilskuere, spesielt 9- -åringer. Skiidrettens tilskuerandel i 99 kan riktignok være påvirket av Lillehammer-OL. Annen friidrett (inkluderer ikke løping) har den laveste prosentandelen tilskuere for disse aldersgruppene. Medlemskap i idrettsforeninger Jenter har færre registrerte medlemskap i norske idrettskretser enn gutter har. Dette gjelder bade totaltall for landet og for hvert enkelt fylke. Jenter i alderen 0- år har flere medlemskap enn jenter i alderen - år. Førstnevnte utgjør riktignok et større aldersintervall, selv om man kan anta at de aller yngste, si 0 til år, til dels kan overses. Aust-Agder har minst sprik mellom antall medlemskap i de to aldersgruppene. Hedmark, Oppland og har opp mot 0 prosent flere medlemmer blant de yngre erm blant de eldre jentene. De yngste guttene ser også ut til å være mer aktive enn gutter i alderen - år. Finnmark har den minste forskjellen i antall medlemskap mellom aldersgruppene. I Akershus er det ca flere guttemedlemskap for 0--åringer enn --åringer. I Hedmark og er det registrert ca. dobbelt så mange medlemskap for 0--arige gutter som for --arige gutter. Barn og unge. Aktuell statistikk 7

48 Fritid raedferaskapstail etter kionn og alder pr ' Medlemmer i alt Jenter Gutter Antall lag 0- år 0- år - år 0- år - år Hele landet Østfold Idrettskrets Akershus Idrettskrets Oslo Idrettskrets Hedmark Idrettskrets Oppland Idrettskrets _ Buskerud Idrettskrets... _ Vestfold Idrettskrets _ Telemark Idrettskrets Aust-Agder Idrettskrets Vest-Agder Idrettskrets idrettskrets Hordaland Idrettskrets... _ Sogn og Fjordane Idrettskrets Møre og Romsdal Idrettskrets Sør-Trøndelag Idrettskrets Nord-Trøndelag Idrettskr ets Nordland Idrettskrets Troms Idrettskrets Finnmark Idrettskrets 'Tallene i denne tabellen vil avvike noe fra tilsvarende tabet i Statistisk Arbok. Bs statistikk inkluderer Norges Bedriftsidrettsforbund. NBIF har en nedre aldersgrense på 7 Sr for sine medlemmer og vil dermed ikke påvirke tallene for yngre aldersgrupper. Kilde: Norges Idrettsforbund og Olympiske Komite, Årsrapport 99_ Unge går på fritids-/ungdomsklubber I 99 hadde prosent blant --åringene vært på fritids-/ungdomsklubb i løpet av de siste månedene. Halvparten av alle 0--åringene benyttet seg også av dette tilbudet, mens det,blant barn 7-9 år var 9 prosent som benyttet seg av denne fritidsaktiviteten. 90 prosent ser på TV Fjernsynet er det medietilbudet som vinner kampen om barn og unges oppmerksomhet. Både på spørsmål om hvilket medium som er brukt og hvor lenge, kommer TV-en ut på topp. Opp imot 90 prosent av 9-7-åringene ser på fjernsyn en gjennomsnittsdag. spille plater/cd-er/kassetter står også høyt i kurs i begge aldersgruppene. Blant -7-åringene er det omtrent like vanlig d hore på musikk som det er å lese avisen. Figur.. Andel r$p en g)enimsiit Fjernsyn Radio Plate/kassett/CD Video Bok Tidsskrift PC Tegneseneblad Ukeblad e fne 9--åringene leser ikke aviser i samme grad som de eldre ungdommene, men de leser til gjengjeld oftere tegneserieblad. Sannsynligvis står Donald Duck&Co. for mye av denne lesingen. Som for tegneseriebladene er det den Avis E 9- år -7 år Kilde: Mediebruksundersøkelsen 99, SSB. Plate/ Tegne- Fjernsyn Radio kassett/cd Video Bok Tidsskrift PC serieblad Ukeblad Avis Antall svar 9- är år Kilde: Mediebruksundersokelsen 99, SSB. 8 Barn og unge. Aktuell statistikk

49 Fritid.. 7\ d en giennornsnittsdag, otter alder. 99. Prosent Fjernsyn Radio Plate/ kassett/cd Video Bok Tidsskrift PC Tegneserieblad Ukeblad Avis Antall svar 9- år -7 år Kilde: Mediebruksundersøkelsen 99, SSB. yngste aldersgruppen som i størst grad leser bøker. Radio er også et medium som ca. halvparten av alle - 7-åringene har benyttet en gjennomsnittsdag. En god femtedel av de spurte barna mellom 9 og 7 år har benyttet hjemme-pc en gjennomsnittsdag. Det er en betydelig andel som bruker alle de nevnte medietilbudene; mer enn prosent av barn og unge har brukt disse mediene en gjennomsnittsdag. Etermediene tar tid Barn i aldersgruppen 9- år bruker i gjennomsnitt time og 9 minutter foran fjernsynsskjermen. -7- åringene ser i gjennomsnitt på TV i timer ( minutter) på en gjennomsnittsdag. Foruten TV-en bruker unge i alderen -7 år mye tid hver dag på musikk i form av plater, CD-er og kassetter, og på radio. PC-bruken og avislesingen er begrenset til -0 minutter hver. Den yngre gruppen har også fjernsynet som det mest tidkrevende mediet, med musikklytting og tegneserieblader på de neste plassene. Bortsett fra TV-titting er det sjelden mer enn 0 minutter som brukes til noe medietilbud av barn i aldersgruppen 9- år. Barn og unge benytter etermediene oftere og bruker mer tid på disse enn på tekst-mediene en gjennomsnittsdag. Det kan imidlertid være på sin plass å påpeke at det er fullt mulig å benytte flere medier samtidig. PC-en som underholdning 9--åringene bruker i hovedsak hjemme-pc-en til spill og underholdning; hele 8 prosent av brukerne i denne aldersgruppen oppgir at de spiller og lar seg underholde av PC-en en gjennomsnittsdag. En fjerdedel av barna og de unge som bruker PC hjemme en gjennomsnittsdag sier at den brukes til skolearbeid. I den eldre aldersgruppen, dvs. blant --åringene, er det flest som bruker datamaskinen til utdanningsrelatert arbeid. Dette gjelder over halvparten av brukerne i denne gruppen. Samtidig bruker nesten like mange PC-en til spill og underholdning. 0 prosent sier at de tar PC-en i bruk som hjelpemiddel for hjem og fritid. pp' kere fortlett.p type hjemme.potbriikanglennomsnittsdag,..atter Altier..09.Pr*ent Daglig Underhold- Skolearbeid/ Tilknyttet Tilknyttet arbeid ning/spill utdanning Til hjem/fritid modem/faks CD-ROM-spiller 9- ar år 0 0 Kilde: Statistiske analyser 8, SSB. Barn og unge. Aktuell statistikk 9

50 PORTO BETALT VED INNLEVERINGA NORGE/NOREG Tillatelse nr /0 B Returadresse: Statistisk sentralbyrå Postboks 8 Dep. N-00 Oslo Publikasjonene kan bestilles fra: Statistisk sentralbyrå Salg- og abonnementservice Postboks 0 0 Kongsvinger Telefon: Telefaks: 88 9 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Akershus. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. ars 1998

Akershus. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. ars 1998 ars 1998 Barn og unge Aktuell statistikk Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid tistisk sentralbyrå ber å bli oppgitt som le når oppgaver fra te heftet blir gjengitt. Barn og unge. Aktuell

Detaljer

Nord-Trøndelag. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998

Nord-Trøndelag. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998 Mars 998 Barn og unge Aktuell statistikk Del : Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid tatistisk sentralbyrå ber m å bli oppgitt som ilde når oppgaver fra ette heftet blir gjengitt. Barn og unge.

Detaljer

Buskerud. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998

Buskerud. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998 Mars 998 Barn og unge Aktuell statistikk Del : Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid Statistisk sentralbyrå ber,m à bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. Barn og unge.

Detaljer

Vest-Agder. Barn og unge. Del 1: Befolkningen. Familie Helse Kriminalitet Fritid. Aktuell statistikk

Vest-Agder. Barn og unge. Del 1: Befolkningen. Familie Helse Kriminalitet Fritid. Aktuell statistikk Mars 998 Barn og unge Aktuell statistikk Del : Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid >tatistisk sentralbyra ber )m å bli oppgitt som

Detaljer

Oppland. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998. ;- tatistisk sentralbyrå ber

Oppland. Barn og unge. Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998. ;- tatistisk sentralbyrå ber Mars 998 Barn og unge Aktuell statistikk Del : Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid 44 ;- tatistisk sentralbyrå ber ) m å bli oppgitt som ilde når oppgaver fra ette heftet blir gjengitt. Barn

Detaljer

Aust-Agder. Barn og unge. Del 1: Befolkningen. Aktuell statistikk. Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998

Aust-Agder. Barn og unge. Del 1: Befolkningen. Aktuell statistikk. Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998 Mars 998 Barn og unge Aktuell statistikk Del : Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid ;tatistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som ilde når oppgaver fra = dette heftet blir gjengitt. Barn og

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

More og Romsdal. Barn og unge Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars itistisk sentralbyrå ber

More og Romsdal. Barn og unge Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars itistisk sentralbyrå ber Mars 998 Barn og unge Aktuell statistikk Del : Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid itistisk sentralbyrå ber å bli oppgitt som Ide når oppgaver fra tte heftet blir gjengitt. More og Romsdal Barn

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

2. Familie og samliv. Familie og samliv. Kvinner og menn i Norge 2000

2. Familie og samliv. Familie og samliv. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2 2. Økning i samboerpar med barn Fra og med 1. januar 1999 ble SSBs familiestatistikk lagt om. Konsekvensen av omleggingen er at det blir færre detaljer i statistikken, men også

Detaljer

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal

Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Endrings -prosent 4,5 4,5 4,7 4,8 5,0 4,4 1101 Eigersund 4,9 4,8 5,1 5,1 5,3 2,9 1102 Sandnes 4,6 4,7 4,8 4,8 5,2 7,2 1103 Stavanger 4,1 4,2 4,3 4,5 4,7 5,3 1106

Detaljer

Oslo. Barn og unge. Del 1: Befolkningen. Aktuell statistikk. Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998

Oslo. Barn og unge. Del 1: Befolkningen. Aktuell statistikk. Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998 Mars 998 Barn og unge Aktuell statistikk Del : Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid.crtistisk sentralbyrå ber -n å bli oppgitt som Ide når oppgaver fra tte heftet blir gjengitt. Barn og unge.

Detaljer

Aktuelle befolkningstall. Familier og barn 1. januar desember 2000

Aktuelle befolkningstall. Familier og barn 1. januar desember 2000 8. desember 000 Aktuelle befolkningstall Familier og barn. januar 000 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 000 Aktuelle befolkningstall I "Aktuelle

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999

Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand. 1. januar 1999 3. mai 999 Aktuelle befolkningstall Folkemengd etter kjønn, alder og sivilstand.. januar 999 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 7 99 Aktuelle

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5

Detaljer

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017 Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer

Detaljer

Hedmark. Barn og unge Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998

Hedmark. Barn og unge Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Mars 1998 Mars 998 Barn og unge Aktuell statistikk Del : Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid atistisk sentralbyrå ber m å bli oppgitt som de når oppgaver fra ette heftet blir gjengitt. Barn og unge. Aktuell

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Befolkning. Tanja Seland Forgaard

Befolkning. Tanja Seland Forgaard Befolkning Ved inngangen til 2004 bodde det 4 577 457 personer i Norge vel 25 200 flere enn ved forrige årsskifte. I 2003 døde det færre enn på mange år, og de som lever forventes å leve lenger enn noen

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

Aktuell utdanningsstatistikk

Aktuell utdanningsstatistikk 14. mai 1999 Aktuell utdanningsstatistikk Lærlinger og elever under lov om videregående opplæring 1. oktober 1998 Foreløpige tall Publisert i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

KOSTRA-rapportering for 2015

KOSTRA-rapportering for 2015 KOSTRA-rapportering for 2015 SSB foreløpige KOSTRA-tall pr 15. mars Alle har rapportert rekneskapstal Rettefrist 15.4 Endeleg publisering onsdag 15.6 Kvalitetssikring! Ressursbruk på rapportering Viktig

Detaljer

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig

5. Inntekt. Inntekt. Innvandring og innvandrere større når vi sammenlikner gjennomsnittlig Innvandring og innvandrere 2000 Inntekt 5. Inntekt Ÿ Yrkesinntekt var den viktigste kilde til livsopphold for de fleste innvandrergrupper i Norge i 1997. For innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land utgjorde

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar?

Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar? Har du en utenlandsfødt bestemor eller bestefar? Innvandrerbefolkningen i Norge består av 330 000 personer med to utenlandsfødte foreldre, og utgjør 7,3 prosent av befolkningen. Denne gruppen er svært

Detaljer

1. Ungdom og unge voksne, demografi

1. Ungdom og unge voksne, demografi Ungdoms levekår Ungdom og unge voksne, demografi Minja Tea Dzamarija 1. Ungdom og unge voksne, demografi Ungdom og unge voksne utgjorde 19 prosent av hele befolkningen ved forrige årsskifte. Oslo var det

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Om tabellene. Januar - februar 2019

Om tabellene. Januar - februar 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2019

Om tabellene. Januar - mars 2019 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - mars 2018 Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt

Detaljer

Om tabellene. Januar - desember 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018 Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer

Detaljer

Døde Aktuelle befolkningstall. 13. august 1999

Døde Aktuelle befolkningstall. 13. august 1999 3. august 999 Aktuelle befolkningstall Døde 998 Statistisk sentralbyrå ber om å bli oppgitt som kilde når oppgaver fra dette heftet blir gjengitt. 0 99 Aktuelle befolkningstall I "Aktuelle befolkningstall"

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 705 2,3 928 19 Delvis ledige 1 704 0,7 115 7 Arbeidssøkere på tiltak 433 0,2-258 -37 Kvinner av Helt

Detaljer

l om arbeidsmarkedet. Rogaland. En måned

l om arbeidsmarkedet. Rogaland. En måned l om arbeidsmarkedet.. En måned 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 806 2,3 885 18 Delvis ledige 1 776 0,7 126 8 Arbeidssøkere på tiltak 615 0,2-214 -26 Kvinner av

Detaljer

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 25 til 225 Det er forventet store er innen den del av befolkningen i Norge de neste 2 årene. Det er også forventet forskyvninger av bosettingen fra

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 7 848 3,1-3 514-31 Delvis ledige 3 495 1,4-1 173-25 Arbeidssøkere på tiltak 2 322 0,9-404 -15 Kvinner Helt ledige 2 946 2,5-932 -24 Delvis

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av arbeidsstyrken Helt ledige 11 617 4,5 662 6 Delvis ledige 4 617 1,8 832 22 Arbeidssøkere på tiltak 2 355 0,9 906

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 9 535 3,7-1 753-16 Delvis ledige 4 271 1,7-163 -4 Arbeidssøkere på tiltak 2 309 0,9 767 50 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 9 590 3,8-2 158-18 Delvis ledige 3 534 1,4-444 -11 Arbeidssøkere på tiltak 2 008 0,8 378 23 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 7 991 3,1-3 714-32 Delvis ledige 3 582 1,4-944 -21 Arbeidssøkere på tiltak 2 381 0,9 166 7 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 12 779 4,9 158 1 Delvis ledige 4 491 1,7 730 19 Arbeidssøkere på tiltak 2 208 0,8 720 48 Kvinner av

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarknaden i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 11 950 4,6 3 027 34 Delvis ledige 3 502 1,3 1 531 78 Arbeidssøkere på tiltak 1 462 0,6 767 110 Kvinner

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 6 386 2,5-1 633-20 Delvis ledige 2 751 1,1-716 -21 Arbeidssøkere på tiltak 1 665 0,7-816 -33 Kvinner Helt ledige 2 779 2,4-205 -7 Delvis

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 5 652 2,2-920 -14 Delvis ledige 2 501 1,0-480 -16 Arbeidssøkere på tiltak 1 344 0,5-864 -39 Kvinner Helt ledige 2 582 2,2-117 -4 Delvis

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 5 693 2,2-900 -14 Delvis ledige 2 455 1,0-646 -21 Arbeidssøkere på tiltak 1 028 0,4-740 -42 Kvinner Helt ledige 2 661 2,3-217 -8 Delvis

Detaljer

Nordland. Barn og unge Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Vlars 1998

Nordland. Barn og unge Aktuell statistikk. Del 1: Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid. Vlars 1998 Vlars 998 Barn og unge Aktuell statistikk Del : Befolkningen Familie Helse Kriminalitet Fritid tatistisk sentralbyrå ber m å bli oppgitt som ilde når oppgaver fra ette heftet blir gjengitt, Barn og unge.

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 6 135 2,4-1 305-18 Delvis ledige 1 848 0,7-513 -22 Arbeidssøkere på tiltak 823 0,3-515 -38 Kvinner Helt ledige 3 006 2,6-436 -13 Delvis

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarknaden i Rogaland 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt Helt ledige 6 669 2,7-1 816-21 Delvis ledige 2 686 1,1-686 -20 Arbeidssøkere på tiltak 1 669 0,7-678 -29 Kvinner Helt ledige 2 881 2,5-243 -8 Delvis

Detaljer

1. Befolkning. kvinner har lengre gjennomsnittlig levealder

1. Befolkning. kvinner har lengre gjennomsnittlig levealder og menn i Norge 2000 Befolkning 1. Befolkning I den norske befolkningen er det litt flere kvinner enn menn: I 1999 var ca. 50,5 prosent av befolkningen kvinner. Dette forholdet er imidlertid ikke likt

Detaljer

Utdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning

Utdanning. Innvandring og innvandrere Utdanning 3. Ved utgangen av 2000 var det i underkant av 9 000 minoritetsspråklige barn i barnehage. Tallet har holdt seg stabilt de siste årene. Det har vært en nedgang i andelen som får morsmålstrening. 44 prosent

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Rogaland JANUAR / NAV Rogaland

Arbeidsmarkedet i Rogaland JANUAR / NAV Rogaland Arbeidsmarkedet i Rogaland JANUAR 2016 12.11.2016/ NAV Rogaland Rogaland. Antall varsler juni 2014 januar 2017 Varsler om permitteringer i september 16 og oktober 16 som følge av streiken er ikke tatt

Detaljer

Befolkningsutviklingen 1

Befolkningsutviklingen 1 Økonomiske analyser 1/22 Befolkningsutviklingen 1 Våre anslag viser at ved årsskiftet var om lag 4 524 personer bosatt i Norge. Befolkningsøkningen ble dermed på 2 4 i 21, 4 5 mindre enn året før. Tilveksten

Detaljer

KRAFTTAK FOR EIT BETRE FYSISK MILJØ VED SKULENE I ROGALAND

KRAFTTAK FOR EIT BETRE FYSISK MILJØ VED SKULENE I ROGALAND KRAFTTAK FOR EIT BETRE FYSISK MILJØ VED SKULENE I ROGALAND Egil Bjørløw Ass. fylkeslege 14.10.2015 1 Kartlegging 2013 - Hdir Kartlegging av skolenes godkjenningsstatus og kommunenes tilsynspraksis etter

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Om tabellene. Periode:

Om tabellene. Periode: Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned Om tabellene "Om statistikken - Mottakere av arbeidsavklaringspenger" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP)". Fylke. Antall

Detaljer

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførepensjon, 30. september 2011 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 3.11.2011. // NOTAT Formålet med uførepensjon er

Detaljer

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19 STATISTIKK SIST ENDRET: 13.12.2018 Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2018 er tilgjengelige på gsi.udir.no fra og med 13. desember 2018.

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede

6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede 6. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede innvandrerne ved stortingsvalget i 2001 enn i 1997. 52 prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten ved stortingsvalget

Detaljer

Befolkningsutviklingen

Befolkningsutviklingen Økonomiske analyser 1/ Befolkningsutviklingen Befolkningsveksten i Norge har økt betydelig siden 198-tallet. Dette skyldes først og fremst økende nettoinnvandring, men også høye fødselsoverskudd. I 24

Detaljer

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Utviklingen i uførediagnoser per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av Marianne.Lindbøl@nav.no, 20.03.2012. // NOTAT Fra 2001-2010 har antall

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Rogaland m/kommuner Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS Dataene i rapporten er hentet fra VSOP-databasen som inneholder virkesdata med tilhørende innbetalinger til skogfond. Den 01.06.2015 tok Landbruksdirektoratet

Detaljer

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell

Uførepensjon pr. 31. mars 2010 Notatet er skrevet av Therese Sundell ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 31. mars 21 Notatet er skrevet av Therese Sundell..21. // NOTAT Svak økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning

Detaljer

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser året 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser året 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 19.3.29. // NOTAT Flere uføre Økningen i antall uføremottakere fortsetter.

Detaljer

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl

Uførepensjon pr. 30. juni 2010 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uførepensjon pr. 3. juni 21 Notatet er skrevet av Marianne Lindbøl 26.8.21. // NOTAT Økning i antall uførepensjonister Det er en svak økning i

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2017 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2017 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2017 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 2001 2001 31.12 2012

Detaljer

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall

Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år Antall. Selvmord etter kjønn og årstall Antall 1969 Selvmord etter kjønn og årstall. Utvalgte år -. Antall Hvert 5. år er valgt ut for å vise tallene over en lengre periode I var det totalt 593 selvmord, som inkluderte 403 selvmord blant menn og 190

Detaljer

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004

Figur 1. Utviklingen i legemeldt sykefravær i alt og etter kjønn, 2. kvartal kvartal Prosent. 3. kv. 2004 Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2006 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no. Uendret

Detaljer

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Uføreytelser pr. 3. september 28 Notatet er skrevet av Nina Viten, nina.viten@nav.no, 22.1.28. // NOTAT Antall uføre øker svakt Økningen i antall

Detaljer

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland

Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland Statistikk - Innvandringsbefolkningen i Nordland 1 Innholdsfortegnelse Del 1 Begreper og definisjoner... 4 Del 2 Demografiske kjennetegn ved innvandrerbefolkningen i Nordland/Norge... 4 Tabell 2.1 Tabell

Detaljer

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av

Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / SEKSJON FOR STATISTIKK Statistikk uførepensjon per 31. desember 2010 Notatet er skrevet av jostein.ellingsen@nav.no, 15.4.2011. // NOTAT I dette notatet omtaler vi statistikk

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019 Statsråden Stortingets president Ekspedisjonskontoret Stortinget 0026 OSLO Deres ref Vår ref 19/539-2 Dato 26. februar 2019 Svar på spørsmål til skriftlig besvarelse fra representant Arild Grande nr. 999/2019

Detaljer

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017

Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Anders Falnes-Dalheim og Tove Irene Slaastad. Befolkning Færre unge flere eldre

Anders Falnes-Dalheim og Tove Irene Slaastad. Befolkning Færre unge flere eldre Færre unge flere eldre Norges befolkning har økt kraftig i løpet av 3 år, fra 4, millioner i 1977 til 4,7 millioner i 27. Befolkningsveksten, som var rekordstor i 26, skyldes at flere flytter til enn fra

Detaljer

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå

Norges befolkning i 2040. Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå Norges befolkning i 2040 Marianne Tønnessen, Statistisk sentralbyrå 1 Befolkningsutviklingen hittil fire tunge trender Befolkningsvekst Sentralisering Innvandring Aldring 2 Befolkningsveksten Folkemengde

Detaljer

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene?

Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Bosetting og integrering av flyktninger hvordan utfordres kommunene? Fredagsmøte Vestfold 19.02.2016 Oppsummering: Bosetting og integrering av flyktninger og andre innvandrere må synliggjøres i fylkeskommunale

Detaljer

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp

Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid. Redusere langtidsmottak av sosialhjelp Målene med KVP Stavanger 16. november 2016 Bekjempe fattigdom Elisabeth Munch-Ellingsen Arbeids- og velferdsdirektoratet Bidra til at personer som står langt fra arbeidslivet kommer i arbeid Redusere langtidsmottak

Detaljer