Seløy Sjøfarm AS - Ny akvakulturlokalitet Sør Gåsvær - Herøy kommune - Oversendelse av søknad for offentlig utlysning og kommunal behandling

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: 16/72675 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Herøy kommune Rådhuset Silvalveien HERØY Seløy Sjøfarm AS - Ny akvakulturlokalitet Sør Gåsvær - Herøy kommune - Oversendelse av søknad for offentlig utlysning og kommunal behandling Viser til vedlagte søknad fra Seløy Sjøfarm AS datert om klarering av ny lokalitet Sør Gåsvær for 1560 tonn maksimalt tillatt biomasse for laks, ørret og regnbueørret i Herøy kommune. Nordland fylkeskommune har gjennomgått søknadens innhold med vedlegg og kommet til at søknaden er å anse som komplett. Søknaden sendes nå til kommunen for offentlig utlysning og kommunal behandling. Nordland fylkeskommune har vurdert søknaden opp mot kriteriene i Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover 3. Vi finner på dette tidspunkt ikke at tiltaket vil få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn som det ikke er gjort godt nok rede for, jf. Vedlegg III i forskriftene. Dersom berørte myndigheter, parter eller interesseorganisasjoner mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter kunngjøring. Det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Kopi av søknaden sendes dorfor også til relevante myndigheter. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere. Kommunen gjør en vurdering av om søknaden er i tråd med arealplanen og skal deretter i samarbeid med søker utlyse søknaden og legge den ut til offentlig innsyn i en måned fra kunngjøringsdato. Kommunen skal gi en skriftlig tilbakemelding til fylkeskommunen på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av dispensasjonsvedtak og har anledning til å gi en uttalelse til saken. Ved denne oversendelsen skal eventuelle innkomne innspill fra den kommunale høringen vedlegges. Kommunen gis en frist for tilbakemelding til Nordland fylkeskommune på 12 uker etter mottak av søknaden, jf. Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader. Søker må, i samarbeid med kommunen, foreta utlysning i norsk.lysningsblad.no og de 2 mest leste aviser i omsøkte område. Kunngjøring på norsk.lysningsblad.no sendes på e-post til lysningsbladet@norge.no. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Adresse: Postmottak Tlf.: Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Næring og regional utvikling 8048 Bodø Elisabeth Karlsen Tlf: Besøksadresse: Prinsensgate 100

2 Nordland fylkeskommune skal ha tilsendt kopi av kunngjøringene i avisene samt utskrift av utlysningen i Lysningsbladet. Dette for å stadfeste at kunngjøringen er gjort. Eksempel på annonsetekst er vist under: KUNNGJØRING I henhold til Lov om akvakultur av med forskrifter, legges følgende søknad ut til offentlig innsyn: Søknad om akvakultur laks, ørret og regnbueørret Herøy kommune Søker: Seløy Sjøfarm AS Søknaden gjelder: Ny lokalitet Størrelse: 1560 tonn maksimalt tillatt biomasse Lokalitet: Sør Gåsvær Koordinater midtpunkt anlegg: N 66º01,871` Ø 12º01,383` Søknaden er lagt ut til offentlig innsyn ved kommunen. Eventuelle merknader til søknaden må fremsettes skriftlig og oversendes kommunen innen 1 måned fra denne kunngjøringen. Søknaden sendes også til Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Nordland. Etter at kommunal- og sektorbehandling foreligger sluttbehandler fylkeskommunen og fatter enkeltvedtak. Med vennlig hilsen Elisabeth Karlsen Rådgiver Hovedmottakere: Herøy kommune Rådhuset 8850 HERØY Kopi til: NTNU Vitenskapsmuseet Seksjon for arkeologi og kulturhistorie 7491 TRONDHEIM Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK Seløy Sjøfarm AS Seløyvegen HERØY Vedlegg: DokID Søknad om ny lokalitet Sør-Gåsvær strøm 5m og 15m.pdf Sør-Gåsvær strøm doppler.pdf OLEX plot planlagt anlegg.pdf Kystsoneplankart Herøy.pdf kystsoneplan med anlegg.pdf

3 Vedlegg: DokID Sjøkart.pdf Internkontroll SSF rev PDF Beredskapsplan rev pdf Undervannstopografi.pdf dispensasjonssøknad Sør Gåsvær.PDF Sør-Gåsvær MOM-B juli 2015.pdf Dispensasjon Sør Gåsvær.PDF

4 Soknadsskjema for akvakultur i flytende anlegg Bokmal Seknad i henhold til lov av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven)l). S0knadsskjemaet er felles for akvakultur, mattilsyn-, miljo-, vassdrags- og kystforvaltningen. Med unntak av havbeite, som har eget skjema, gjelder skjemaet for alle typer akvakultur i landbaserte anlegg. Ferdig utfylt skjema sendes fylkeskommunen i det fylket det sokes i (Addresse se veileder) Soker har ansvar for & p^se at fullstendige opplysninger er gitt. Opplysingene kreves med hjemmel i akvakultur-, mat-, forurensnings-, naturvern-, frilufts- og vannressursog havne- og farvannsloven. Opplysninger som omfattes av forvaltningslovens 13, er unntatt fra offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Ufullstendige saknader vil forsinke soknadsprosessen, og kan bli returned til sekeren. Til rettledning ved utfylling vises til veileder. Med sikte pk k redusere bedriftenes skjemavelde, kan opplysninger som avgis i dette skjema i medhold av lov om Oppgaveregisteret ij 5 og 6, helt eller delvis bli benyttet ogss av andre offentlige organer som har hjemmel til & innhente de samme opplysningene. Opplysninger om eventuell samordning kan fas ved henvendelse til Oppgaveregisteret pk telefon , eller hos Fiskeridirektoratet pft telefon Telefonnummer Postadresse Seleyvegen 554,8850 Heroy Telefonnummer Fiskerldlrektoratets region Nordland Lokalitetsnavn Sor Gasvaer 2.2. Arealbruk - areal interesser (Hvis behov bruk pkt 5 eller pkt 6) Behovet for seknaden:lokaliteten vil muliggjore skille mellom h^st og v3r utsettet. Annen bruk/andre interesser i omrsdet: Fiske og fangst Alternativ bruk av omr^det:uplanlagt Verneinteresser ut over pkt. 2.1:Ingen 1 Generelle opplysninger Mobiltelefon E-post ad resse post(5)siofarm.no Mobiltelefon 1.3 Soknaden gjelder lokalitet i Fylke Nordland 1.1 Soker: Seloy Sjefarm AS 1.2 Ansvarlig for oppfolging av soknaden (kontaktperson): Vegar Dalen 2. Planstatus og arealbruk 2.1. Planstatus og vernetiltak: Er seknaden i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven? ^Ja? NeiD Foreligger ikke plan Er soknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter naturvernloven?? Ja ^ NeiD Foreligger ikke Er soknaden i strid med vedtatte vernetiltak etter kulturminneloven?dja 1^ Nei? Foreligger ikke 2.3. Konsekvensutredning Faks Organisasjons eller personnr E-post adresse vegar@sjofarm.no Kommune Heroy i Nordland Geografiske koordlnater: Senter anlegg: N 66 01,871 ' ,383' YtterpktNV: N 66 "01,991 ' ,578' YtterpktN0: N 66 "01,902' ,729' YtterpktS0: N 66 "01,750' ,179' Ytterpkt SV: N 66 01,839 ' ,027' Senterfiate: N 66 01,961' 012O1,183' Mener soker at seknaden trenger konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven??ja Nei 2.4. Supplerende opplysninger Seloy Sjofarm AS har over tid arbeidet med a drive produksjonen med lavt smittepress fra lakselus og onsker 3 ha muligheten til 3 skille utsettene for dermed 3 redusere smittepresset fra lakselus.

5 3.1 [^ Klarering av ny lokalitet (Nar det ikke ertillatelser til akvakultur pa lokaliteten per i dag). Soknad om ny tillatelse til akvakultur eller ny lokalitet for visse typer tillatelser, jf. veileder Omsokt storrelse: 1560 tonn MTB 3 Soknaden gjelder 3.2? Endring Lok. nr: Tillatelsesnr(e):. Tillatelsesnummer(e): dersom det/de er tildelt, jf veileder: N HR 11 OGNHR19.. Soker andre samlokalisering pi lokaliteten? D Ja^]Nei Hvis ja, oppgi navn pd saker: Seogs^pkt eller Endringen gjelder: Sett flere kryss om nodvendig D Arealbruk/utvidelse?Biomasse:0kning:(tonn) Totalt etter endring:?annen storrelse 0kning:(tonn) Totalt etter endring:?tillatelse til ny innehaver p^ lokaliteten?endring av art?annet Spesifiser: 3.3 Art M Laks, orret og regnbueorret (det m^ ogs^ krysses av for formdlet): D Annen fiskeart 3,3,3? Annen akvakulturart I^l Kommersiell matfisk D Forskning D Fiskepark?Undervisning D Visningsform^I?StamfiskD Slaktemerd Oppgi art: Latinsk navn:. Oppgi art: Latinsk navn:.?settefisk ^Matfisk?Stamfisk DSlaktemerd 3.4 Type akvakulturtillatelse (produksjonsform, sett flere kryss om nadvendig)? Tidlige livsstadier av blatdyr, kreps og pigghuder D Senere livsstadier av krepsdyr, blatdyr og pigghuder D Annet,eks.manntall,fangstbasert Spesifiser 3.5 Tilleggsopplysninger dersom soknaden gjelder matfisk av laks, orret eller regnbueorret: Disponible lokaliteter Lok.nr.: Lok.nr.: Lok.nr.: Lok.nr.: Lok.navn: Gasvasr Lok.navn: Nye Skorpa Lok.navn: Labukta Lok.navn: S0rva9ret Gjelder lokalitetsklareringen annen region enn tildelt D Ja Hvis ja, er det sakt dispensasjon i egen henvendelse? D Ja DNei Lok.nr.: Lok.navn: 3.6 Supplerende opplysninger Det er sendt Inn en soknad fra Salmo Pharma AS om to forsknlngstlllatelser. Dlsse vll ved posltivt tllsagn samlokallseres pi lokaliteten. I og med at soknaden fra Salmo Pharma AS ikke er behandlet kan dette ikke medtas i soknaden, men vl velger a opplyse om dette for i belyse et eventuelt behov som lokaliteten skal dekke.

6 4. Hensyn til folkehelse, smittevern, dyrehelse, miljo, ferdsel og sikkerhet til sjos 4.1 Hensyn til folkehelse, ekstern forurensning Avstand til utslipp fra kloakk, industri (eksisterende eller tidligere virksomhet), landbruk o.l. innenfor 5 km. Ingen utslipp eller lignende innenfor en radius pa 5 km av planlagt lokalitet. 4.2 Hensyn til smittevern og dyrehelse Akvakulturreiaterte virksomheter eller lakseferende vassdrag I naeromradet m.m. Innenfor 5 km: Stedsnavn og type virksomhet(er) i lakseforende vassdrag : Anlegget er planlagt I overkant av 5 km fra lokaliteten Nord-Gasvaer som ogsa tilhorer Seloy Sjofarm AS. Det er ingen lakseforende vassdrag innen radien av 5 km Driftsform: Tradisjonell merdbasert matfiskoppdrett Arlig planlagt produksjon: 2000 tonn Isja: B-undersokelse (Hit. NS 9410), tilstandsklasse: 1 C-undersokelse (Hit. NS 9410): D JaIS] Nei 4.3 Hensyn til miljo Miljotilstand Forventet forforbruk I tonn: 2500tonn I ferskvann: Klassifisering av miljokvalitet i ferskvann D Ja D Nei Miljeundersekelse: Undersokelse av biologisk mangfold? Ja ISI Nei Alternativ miljoundersokelse: D Ja Strommaling Nei Vannutskiftingsstram: 4,5 cm/sek Spredningsstrem; 7 cm/sek Bunnstrem: 5 cm/sek 4,3.5 Salinitet (ved utslipp til sjo): Maks:% %0 Min: Dybde: Tidspunkt: m m Dybde: Tidspunkt: Minste avstand til trafikkert farled/areal: Over 5000 meter meter Sjokabler, vann-, avlaps- og andre rarledninger: (oppgi navn pa eier) Helgelandskraft AL Stromkabel ca 580 meter 4.4 Hensyn til ferdsel og sikkerhet til sjos 4.5 Supplerende opplysninger Rutegaende traflkk i omradet: (oppgi navn pa operator) Boreal As Anleggets lokalisering i forhold til sektorer fra fyr og lykter:? Hvit I^ Rod?Gronn?Ingen Det er ikke gjennomfort salinitetsmalinger pa lokaliteten i og med at lokaliteten ligger sa vidt eksponert at sprangskikt pa grunn av salinitet ikke er relevant. Dersom det stilles krav om dette kan dette utfores og ettersendes. 5. Supplerende opplysninger Seloy Sjofarm AS har I flere 4r jobbet med & bedre baerekraften til sin aktivitet og at aktivlteten etterlater minst mulig effekter pi ytre miljo. Lokaliteten p^ Nord Gisvaer har til ni hatt svsert gode resultater i forhold til forurensing og lusetall, det er grunn til i tro at Sor Gisvaer blir en like god lokalitet som bidrar til enda bedre resultater i forhold til lus og miljoavtrykk. Seloy Sjofarm AS vil se disse lokalitetene i sammenheng og benytte lokalitetene til henholdsvis host- og virutsett samme kalenderir.

7 6.1.1 G Kvittering for betalt gebyr IS] Sjdkart (M = 1 : ) Annen akvakulturrelaterte virksomheter mm Kabler, vannledninger o.l. i omr^det Terskler med mer Anlegget avmerket. IS] Anleggsskisse (ca M = 1 : 1 000) IS! Undervannstopografi G Konsekvensutredning jf veileder pkt G Samtykkeerklaering. Til alle sdknader hvor annen innehaver har tillatelse p^ lokaliteten. 6. Vedlegg i5.1 Til alle soknader (Jf pkt. 3.1 og 3.2) G Kystsoneplankart Anlegget avmerket GStrommdling Kartutsnitt og anleggsskisse (Til alle sdknader som medfdrer ny eller endret arealbruk) Annen akvakulturrelaterte virksomheter m.m. Kabler, vannledninger o.l. i omrcidet Anlegget (inkl. flfiter) Gangbroer Fortdyningssystem med festepunkter (bolt, lodd el. Flomlys/produksjonslys anker) Flytekrager Andre flytende installasjoner G Kart i N-5 serie.evt Olex, C-Map eller lignende (M = 1 : 5 000) Anlegget med fortdyningssystem og koordinatfestede ytterpunkt Oppdatert kystkontur Plassering av strdmm^ler Utslipp fra kloakk, landbruk industri og lignende Kabler, vannledninger og rdrledninger i omr^det Evt. fi^ter og landbase Markeringslys eller lyspunkt p& anlegget G Beredskapsplan (jf. Mattilsynets etableringsforskrift) G Spesielt vedlegg ved store lokaliteter G IK-system (jf. Mattilsynets etableringsforskrift^ 6.2. Nar soknaden gjelder akvakultur av fisk Miljdtilstand: Unntak : Endringer som gjelder annet enn biomasse (jf 3.2) I sje B-undersokelse G C-undersokelse D Alternativ milj^undersbkelse: G G Tilsagn om akvakulturtlllatelse ferskvann G Til noen sdknader om lokalitet hvor tillatelsesnummer ikke er tildelt Kan bare gjelde laks mv. Miljdundersekelse Undersdkelse av biologiske mangfoldet m.m G Aktivitetsbeskrivelse til soknad om stamfisk for laks, orret og regnbueorret G Dlspensasjon fra kommunens arealplan Dispensasjonssoknad Sor Gdsvasr 6.3 Andre vedlegg spesifiseres (Sdkers underskrift)

8 LetSea AS Strømundersøkelse Sør-Gåsvær Herøy kommune, Nordland fylke August og 15 meter

9 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tittel Strømundersøkelse på lokalitet Sør-Gåsvær August 2015 Oppsummering LetSea AS har avlest strømmålinger som er gjort ved Sør-Gåsvær i august Gjennomsnittlig strømhastigheten i måleperioden ligger på 4,5 og 4,6 cm/sek. på henholdsvis 5 og 15 meters dyp. De sterkeste strømtoppene ligger på 22,8 og 25,0 cm/sek. på henholdsvis 5 og 15 meters dyp. De hyppigste strømtoppene på 5 og 15 meters dyp ligger på henholdsvis 9,3 og 9,4 cm/sek. Den sterkeste strømmen er målt i en østlig retning på 5 meters dyp og i en sørvestlig retning på 15 meters dyp. Hovedtransporten av vannmassene går mot øst på 5 meters dyp. På 15 meters dyp går hovedtransporten av vannmassene mot øst-nordøst og noe sør-sørvest. Progressiv vektor viser at en partikkel over tid vil transporteres i en sørøstlig retning på 5 meters dyp. På 15 meters dyp viste progressiv vektor en samlet transport i en øst-nordøstlig retning. Retningsstabiliteten på strømmen er stabil på 5 meters dyp og middels stabil på 15 meters dyp med en Neumanns parameter på henholdsvis 0,183 og 0,120. Dato 4/9-15 Ansvarlig for rapport Kvalitetskontroll LetSea AS Jeremiah Peder Ness Biolog, miljøtjenesten ved LetSea mob jness@havforsk.com LetSea AS Ann Kristin Aaker Rådgiver kvalitetssystemer mob ann-kristin@havforsk.com 2

10 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 LetSea AS Torolv Kveldulvsons gate Sandnessjøen / Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Strømundersøkelse, lokalitet Sør-Gåsvær Oppdragsgiver: Seløy Sjøfarm AS Rapport-nummer: - Lokalitetens navn: Sør-Gåsvær Lokalitetsnummer: - Driftsleder: Jan Erik Jakobsen Fylke: Nordland Kommune: Herøy GPS-koordinater, GPS-koordinater, N - senter i anlegg: instrumentrigg: Ø Måleperiode: Dybde målested: Ca. 116m Instrumenttype: Propeller Måleintervall: 10 minutter Resultater sammendrag: Gjennomsnitt (cm/s): 4,5 4,6 Maksimalhastighet, (cm/s): 22,8 25,0 Strømstyrke 0-1 cm/sek (%): 5,7 13,1 Strømstyrke 1-3 cm/sek (%): 53,2 38,3 Neumann parameter: 0,506 0, års strøm, beregnet: 37,6 41,3 50-års strøm, beregnet: 42,2 46,3 Kommentarer strømmålinger: Dato rapport: Ansvarlig feltarbeid: 5 meter 15 meter 25 meter Bunn Det var verken fisk eller utstyr ved tidspunktet for strømmåling. Det har tidligere ikke vært produksjon på lokaliteten. Jeremiah Peder Ness Signatur: 3

11 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Innhold Innhold... 4 Tabelloversikt... 4 Figuroversikt... 5 Innledning... 6 Opplysninger om undersøkelsen... 6 Oppdragsgiver... 6 Lokalitet og posisjon... 6 Metodikk... 6 Strømmålere... 6 Oppsummering og vurdering... 7 Strømhastighet... 7 Strømretning... 8 Resultater strømdata, 5 meter... 9 Resultater strømdata, 15 meter Tabelloversikt Tabell 1. Statistisk oversikt for hele måleperioden 5 meter Tabell 2. Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene Tabell 3. Antall målinger i de ulike hastighetene Tabell 4. Antall målinger i de ulike retningene Tabell 5. Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning Tabell 6. Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke Tabell 7. Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden Tabell 8. Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden Tabell 9. Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden Tabell 10. Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde Tabell 11. Temperatur i måleperioden Tabell 12. Statistisk oversikt for hele måleperioden 15 meter Tabell 13. Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene Tabell 14. Antall målinger i de ulike hastighetene

12 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 15. Antall målinger i de ulike retningene Tabell 16. Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning Tabell 17. Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke Tabell 18. Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden Tabell 19. Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden Tabell 20. Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden Tabell 21. Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde Tabell 22. Temperatur i måleperioden Figuroversikt Figur 1. Plassering lokalitet Sør-Gåsvær Figur 2. Plassering av strømmåler (rød sirkel). Vanntransport ved punkt for strømmåling, strømroser viser transport av vann ved (fra topp) 5 og 15 m

13 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Innledning Miljøtjenesten ved LetSea AS er engasjert av Seløy Sjøfarm AS for å gjennomføre strømmålinger ved lokalitet Sør-Gåsvær. Vi anbefaler at dere studerer de vedlagte dataene nøye selv. Rådataene er oppbevart i LetSea AS sitt arkiv. Opplysninger om undersøkelsen Oppdragsgiver Oppdragsgiver Kontaktperson Ansvarlig felt Adresse Oppdrag Seløy Sjøfarm AS Jan Erik Jakobsen Jeremiah Peder Ness 8850 Herøy Strømmåling på 5 og 15m Lokalitet og posisjon Lokalitet Sør-Gåsvær Kommune Herøy Fylke Nordland Lokalitetsnummer - Posisjon på målere N, Ø Dybde på målested Ca. 116 meter Type lokalitet Kystlokalitet Metodikk To SD 6000 propellmåler ble satt på 5 og 15 meters dyp for å måle strøm på lokaliteten. Disse målerne måler strømhastighet og strømretning med intervaller hvert 10. minutt. Målerne har en terskelverdi på 2 cm/sek. Måleverdier under denne terskelen settes lik 1 cm/sek. I tidsperioden hvor målingen ble gjennomført var det verken fisk eller utstyr ved lokaliteten. Utsett av strømmålerne var gjort slik at målingen overholder de krav satt av NS 9415:2009. Strømmålere Måler Måleperiode Ant. døgn Intervall Utsetts dyp Ant. målinger Fil /7-24/8-15 >30 10 min 5 m 5746 No1539-5m- SørGåsvær /7-24/8-15 >30 10 min 15 m 5742 No m- SørGåsvær

14 Oppsummering og vurdering Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Lokalitet Sør-Gåsvær ligger nord i Herøy kommune, Nordland fylke. Lokaliteten ligger sørøst for øya Gåsvær. Figur 1. Plassering lokalitet Sør-Gåsvær. Strømhastighet Gjennomsnittlig strømhastighet i måleperioden ligger på 4,5 og 4,6 cm/sek. på henholdsvis 5 og 15 meters dyp. De sterkeste strømtoppene ligger på 22,8 og 25,0 cm/sek. på henholdsvis 5 og 15 meters dyp. De hyppigste strømtoppene på 5 og 15 meters dyp ligger på henholdsvis 9,3 og 9,4 cm/sek. Den sterkeste strømmen er målt i en østlig retning på 5 meters dyp og i en sørvestlig retning på 15 meters dyp. 7

15 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Strømretning Hovedtransporten av vannmassene går mot øst på 5 meters dyp. På 15 meters dyp går hovedtransporten av vannmassene mot øst-nordøst og noe sør-sørvest. Progressiv vektor viser at en partikkel over tid vil transporteres i en sørøstlig retning på 5 meters dyp. På 15 meters dyp viste progressiv vektor en samlet transport i en øst-nordøstlig retning. Retningsstabiliteten på strømmen er stabil på 5 meters dyp og middels stabil på 15 meters dyp med en Neumanns parameter på henholdsvis 0,183 og 0,120. Figur 2. Plassering av strømmåler (rød sirkel). Vanntransport ved punkt for strømmåling, strømroser viser transport av vann ved (fra topp) 5 og 15 m. 8

16 Resultater strømdata, 5 meter Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 1. Statistisk oversikt for hele måleperioden 5 meter. STATISTICAL SUMMARY File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1539 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5746 Data displayed from: 12:29-15.Jul-15 To: 09:59-24.Aug-15 Mean current speed (cm/s) Variance (cm/s)² Standard deviation (cm/s) Mean standard deviation Maximum current velocity Minimum current velocity Significant max velocity Significant min velocity Total East / west North / south Tabell 2. Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene. 9

17 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 3. Antall målinger i de ulike hastighetene. CURRENT SPEED BAR CHART File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1539 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5746 Data displayed from: 12:29-15.Jul-15 To: 09:59-24.Aug-15 Number of measurements cm/s Tabell 4. Antall målinger i de ulike retningene. CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1539 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5746 Data displayed from: 12:29-15.Jul-15 To: 09:59-24.Aug-15 Number of measurements Deg 10

18 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 5. Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning. CURRENT SPEED File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1539 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5746 Data displayed from: 12:29-15.Jul-15 To: 09:59-24.Aug-15 Current speed (cm/s) 24,0 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Days Tabell 6. Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke. CURRENT DIRECTION File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1539 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5746 Data displayed from: 12:29-15.Jul-15 To: 09:59-24.Aug-15 Current dir ( ) Days 11

19 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 7. Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden. PROGRESSIVE VECTOR File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1539 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5746 Data displayed from: 12:29-15.Jul-15 To: 09:59-24.Aug-15 Neumann parameter: Average speed: 4.5 cm/s km N (Skipped invalid data.) Rest speed: 2.3 cm/s Rest direction: 114 deg km E Tabell 8. Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden. STICK DIAGRAM File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1539 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5746 Data displayed from: 12:29-15.Jul-15 To: 09:59-24.Aug-15 Current speed (cm/s) 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30, Days 12

20 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 9. Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1539 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5746 Data displayed from: 12:29-15.Jul-15 To: 09:59-24.Aug-15 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Tabell 10. Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1539 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5746 Data displayed from: 12:29-15.Jul-15 To: 09:59-24.Aug-15 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector 13

21 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 11. Temperatur i måleperioden. TEMPERATURE File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1539 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5746 Data displayed from: 12:29-15.Jul-15 To: 09:59-24.Aug-15 Temperature ( C) 15,0 14,5 14,0 13,5 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10, Days 14

22 Resultater strømdata, 15 meter Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 12. Statistisk oversikt for hele måleperioden 15 meter. STATISTICAL SUMMARY File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1529 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5742 Data displayed from: 13:05-15.Jul-15 To: 09:55-24.Aug-15 Mean current speed (cm/s) Variance (cm/s)² Standard deviation (cm/s) Mean standard deviation Maximum current velocity Minimum current velocity Significant max velocity Significant min velocity Total East / west North / south Tabell 13. Fordeling av strøm i strømstyrkekategorier og fordeling av vannstrøm i de ulike retningene. 15

23 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 14. Antall målinger i de ulike hastighetene. CURRENT SPEED BAR CHART File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1529 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5742 Data displayed from: 13:05-15.Jul-15 To: 09:55-24.Aug-15 Number of measurements cm/s Tabell 15. Antall målinger i de ulike retningene. CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1529 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5742 Data displayed from: 13:05-15.Jul-15 To: 09:55-24.Aug-15 Number of measurements Deg 16

24 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 16. Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning. CURRENT SPEED File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1529 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5742 Data displayed from: 13:05-15.Jul-15 To: 09:55-24.Aug-15 Current speed (cm/s) 26,0 24,0 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Days Tabell 17. Tidsdiagram for strømretning uavhengig av styrke. CURRENT DIRECTION File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1529 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5742 Data displayed from: 13:05-15.Jul-15 To: 09:55-24.Aug-15 Current dir ( ) Days 17

25 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 18. Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden. PROGRESSIVE VECTOR File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1529 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5742 Data displayed from: 13:05-15.Jul-15 To: 09:55-24.Aug-15 Neumann parameter: Average speed: 4.6 cm/s km N (Skipped invalid data.) 6 Rest speed: 1.2 cm/s Rest direction: 85 deg km E Tabell 19. Stick-diagram: Strømretning og strømstyrke i måleperioden. STICK DIAGRAM File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1529 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5742 Data displayed from: 13:05-15.Jul-15 To: 09:55-24.Aug-15 Current speed (cm/s) 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30, Days 18

26 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 20. Venstre rose: Den maksimale strømhastighet som er målt i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser gjennomsnittsstrøm som er målt i hver 15 sektor i måleperioden. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1529 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5742 Data displayed from: 13:05-15.Jul-15 To: 09:55-24.Aug-15 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector Tabell 21. Venstre rose: Relativ vannfluks i hver 15 sektor i løpet av hele måleperioden. Høyre rose viser antall målinger i hver 15 sektor i løpet av måleperioden uavhengig av vannmengde. CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1529 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5742 Data displayed from: 13:05-15.Jul-15 To: 09:55-24.Aug-15 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector Number of measurements per 15 deg sector 19

27 Strømmåling Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 22. Temperatur i måleperioden. TEMPERATURE File name: No - m-sørgåsvær-.sd Ref. number: 1529 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 5742 Data displayed from: 13:05-15.Jul-15 To: 09:55-24.Aug-15 Temperature ( C) 13,6 13,4 13,2 13,0 12,8 12,6 12,4 12,2 12,0 11,8 11,6 11,4 11,2 11,0 10,8 10,6 10,4 10,2 10,0 9,8 9,6 9,4 9, Days 20

28 LetSea AS Strømundersøkelse Sør-Gåsvær i Herøy kommune, Nordland fylke August 2015 Sprednings- og bunnstrøm

29 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 LetSea AS Torolv Kveldulvsons gate Sandnessjøen / Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Sør-Gåsvær strøm 1508 Oppdragsgiver: Seløy Sjøfarm AS Rapport-nummer: Lokalitetens navn: Sør-Gåsvær Lokalitetsnummer: - Driftsleder: Jan Erik Jakobsen Fylke: Nordland Kommune: Herøy GPS-koordinater, senter i anlegg: - GPS-koordinater, instrumentrigg: N Ø Måleperiode: Dybde målested: Ca. 116 m Instrumenttype: Profilerende doppler Måleintervall: 10 minutter Resultater sammendrag: 5 meter 15 meter 50 meter Bunn (106 meter) Gjennomsnitt (cm/s): 7 5 Maksimalhastighet, (cm/s): Nullstrøm (%): 1,83 3,32 Nullstrøm (HH:mm): 00:20 00:20 Neumann parameter: 0,35 0,26 10-års strøm, beregnet (cm/s): 45,5 30,9 50-års strøm, beregnet (cm/s): 51,0 34,7 Kommentarer strømmålinger: Dato rapport: Ansvarlig feltarbeid: Det var verken fisk eller utstyr ved tidspunktet for strømmåling. Det har tidligere ikke vært produksjon på lokaliteten. Jeremiah P. Ness Signatur: LetSea AS Side 2

30 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Tittel Strømundersøkelse Sør-Gåsvær August 2015 Oppsummering LetSea AS har avlest strømmålinger som er gjort på lokalitetene Sør-Gåsvær i august Den gjennomsnittlige strømfarten i måleperioden ligger på 7 og 5 cm/sek. på henholdsvis 70 meters dyp og bunn (106 m). De sterkeste strømtoppene ligger på 28 og 19 cm/sek. på henholdsvis 70 meters dyp og bunn. Nullstrøm utgjør <4 % av de totale målingene for perioden på de to gitte dyp. Den sterkeste strømmen er målt i en øst- og sørlig retning på 70 meters dyp, mens på bunn gikk den sterkeste strømmen i en nordøstlig retning. Hovedtransporten av vannmassene går hovedsakelig mot øst-nordøst på 70 meters dyp, mens på bunn går hovedtransporten av vannmassene mot nordøst og sør-sørvest. Størst vannutskiftning i forhold til retning var ved på 70 meters dyp, og og på 106 meters dyp. Neumanns parameter var middels stabil på både 70 meters dyp og bunn basert etter Rådgivende Biologer AS sin klassifisering av ulike strømforhold. Dato 10/9-15 Ansvarlig for rapport Kvalitetskontroll LetSea AS Jeremiah Peder Ness Biolog, miljøtjenesten ved LetSea mob jness@havforsk.com LetSea AS Ann Kristin Aaker Rådgiver kvalitetssystemer mob ann-kristin@havforsk.com LetSea AS Side 3

31 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Innhold Innledning... 5 Opplysninger om undersøkelsen... 5 Oppdragsgiver... 5 Lokalitet og posisjon... 5 Metodikk... 5 Oppsummering og vurdering... 6 Strømhastighet... 6 Strømretning... 7 Resultater strømdata... 8 Vurdering av datasettet... 8 Figuroversikt Figur 1. Plassering av lokalitetene Sør-Gåsvær Figur 2. Plassering av strømmåler (rød sirkel). Vanntransport ved punkt for strømmåling, strømroser viser gjennomsnittlig vannutskiftning i forhold til retning per dag ved (fra topp) 70 og 106 m... 7 Figur 3. Oversikt utsettsdyp m.m. doppler... 8 Figur 4 A og B. Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning. Alle verdier er i m/s Figur 5 A og B. Den gjennomsnittlige strømhastigheten i forhold til retning. Alle verdier er i m/s. 13 Figur 6 A og B. Maksimal strømhastighet i forhold til retning. Alle verdier er i m/s Figur 7 A og B. Antall målinger i de ulike hastighetene Figur 8 A og B. Antall målinger i de ulike retningene Figur 9 A og B. Fordellingen av ulike strømstyrkekaterorier i de ulike retningene Figur 10 A og B. Gjennomsnittlig vannutskiftning per 20 0 sektor per dag (m 3 /m 2 /d) Figur 11 A og B. Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden Figur 12 A og B. Sensorer Tabelloversikt Tabell 1 A, B, C, D og E: Detaljer om instrument, oppsett, kvalitet, etterbehandling og manuell fjerning av data... 9 Tabell 2 A og B. Statistisk oversikt for hele måleperioden Tabell 3 A og B: Strømretning mot strømhastighet. Alle verdier er i m/s LetSea AS Side 4

32 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Innledning LetSea AS har avlest strømmålinger som er gjort på lokalitetene Sør-Gåsvær i august Vi anbefaler at dere studerer de vedlagte dataene nøye selv. Rådataene er oppbevart i LetSea sitt arkiv. Opplysninger om undersøkelsen Oppdragsgiver Oppdragsgiver Kontaktperson Ansvarlig felt Adresse Oppdrag Seløy Sjøfarm AS Jan Erik Jakobsen Jeremiah Peder Ness 8850 Herøy Profilmålinger Lokalitet og posisjon Lokalitet Sør-Gåsvær Kommune Herøy Fylke Nordland Lokalitetsnummer - Posisjon på målere N, Ø Dybde på målested Ca. 116 meter Type lokalitet Kystlokalitet Metodikk En strømmåler av typen Aquadopp profiler 400 Hz ble benyttet. Måleren ble programmert til å måle strømretning og strømstyrke hver 2,5 meter gjennom vannsøylen fra ca. 110 meters dyp og opp til overflaten. Strømmen ble registrert hvert 10. minutt i måleperioden. Se tabell 1 A, B, C, D og E s. 9 for detaljer om henholdsvis instrument, oppsett, kvalitet, etterbehandling og manuelt fjernede data. LetSea AS Side 5

33 Oppsummering og vurdering Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Lokalitet Sør-Gåsvær ligger nord i Herøy kommune, Nordland fylke. Lokaliteten ligger sørøst for øya Gåsvær. Figur 1. Plassering av lokalitetene Sør-Gåsvær. Strømhastighet Gjennomsnittlig strømhastighet i måleperioden ligger på 7 og 5 cm/sek. på henholdsvis 70 meters dyp og bunn (106 m). De sterkeste strømtoppene ligger på 28 og 19 cm/sek. på henholdsvis 70 meters dyp og bunn. Nullstrøm utgjør <4 % av de totale målingene for perioden på de to gitte dyp. Den sterkeste strømmen er målt i en øst- og sørlig retning på 70 meters dyp, mens på bunn gikk den sterkeste strømmen i en nordøstlig retning. LetSea AS Side 6

34 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Strømretning Hovedtransporten av vannmassene går hovedsakelig mot øst-nordøst på 70 meters dyp, mens på bunn går hovedtransporten av vannmassene mot nordøst og sør-sørvest. Størst vannutskiftning i forhold til retning var ved på 70 meters dyp, og og på 106 meters dyp (bunn). Neumanns parameter var middels stabil på både 70 meters dyp og bunn basert etter Rådgivende Biologer AS sin klassifisering av ulike strømforhold. Figur 2. Plassering av strømmåler (rød sirkel). Vanntransport ved punkt for strømmåling, strømroser viser gjennomsnittlig vannutskiftning i forhold til retning per dag ved (fra topp) 70 og 106 m. LetSea AS Side 7

35 Resultater strømdata Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Figur 3. Oversikt utsettsdyp m.m. doppler. Vurdering av datasettet Måleren har stått på ca. 110 meters dyp, vær- og strømforhold vil alltid påvirke riggen noe (se sort pil figur 3 eller figur 12 A). Dataene er vasket (se tabell 1 C for verdier) slik at resultatet best mulig representerer faktiske forhold på lokaliteten og de er ikke vasket mer enn hva som er vanlig ved bruk av doppler. Det er noen ganger nødvendig å fjerne data manuelt for å bedre representerer de faktiske forhold. For en liste over manuelt fjernet data, se tabell 1 E. Dataprogrammet Sea Report ble brukt til reduksjon av støy, filtrering og datakompresjon. Data som er ugyldige i forhold til de verdier som er satt er tilgjengelig i LetSea AS sitt arkiv. Det ble valgt 70 meters dyp for å representere spredningsdybde midt mellom merdbunnen (25 meter) og sjøbunnen (116 meter), men ikke dypere enn 50 meter fra merdbunnen. LetSea AS Side 8

36 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 1 A, B, C, D og E: Detaljer om instrument, oppsett, kvalitet, etterbehandling og manuell fjerning av data. A. Instrument Head Id AQP 3969 Board Id AQD 6604 Frequency B. Oppsett Fil navn No3969-bunn(profil)-SørGåsvær-1508.prf Start :00 Slutt :40 Data målinger 6803 Orientation Opp Celler 20 Celle størrelse(m) 2,5 Blanking distance(m) 1 Gjennomsnitt intervall (sek.) 00:01:00 Måle intervall (sek.) 00:10:00 C. Kvalitet Low Pressure Treshold 0 HighTilt Threshold 30 Expected Orientation Opp Amplitude Spike Treshold 70 Velocity Spike Treshold 5 D. Etterbehandling Valgt start :10 Valgt slutt :10 Compass Offset 0 Pressure Offset 0 Antall valgte målinger 4477 Referanse Water Surface Spredningsstrøm (m) 70 Antall ugyldige målinger for overflatestrøm 105 Bunn (m) 106 Antall ugyldige målinger for bunn 74 E. Manuell fjerning av data Start tidspunkt Slutt tidspunkt Kommentar :31: :40:59 Interference in beams 1 and :10: :15:38 Unusual peak. Interference in beam :18: :00:34 Interference in beam :14: :30:02 Obstruction in beam 3. LetSea AS Side 9

37 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 2 A og B. Statistisk oversikt for hele måleperioden A. Strømdata spredningsstrøm [70,0m] Gjennomsnittsstrøm [m/s] 0.07 Max strømhastighet [m/s] 0.28 Min strømhastighet [m/s] 0.00 Målinger [#] 4372 / 4477 Std.avik [m/s] 0.04 Signifikant maksimums strøm [m/s] 0.12 Signifikant minimums strøm [m/s] 0.03 Returperiode på 10 år, hastighet [m/s] Returperiode på 50 år, hastighet [m/s] De 4 hyppigste forekommende retningene 90, 75, 60, 105 strømmen beveger seg mot [ ] De 4 hyppigste forekommende strømhastigheter 0.10, 0.05, 0.15, 0.20 [m/s] Mest vannutskiftning/retning/ 15 graders sektor m³ / day at Minst vannutskiftning/retning/ 15 graders sektor 87.56m³ / day at Neumann parameter 0.35 Reststrøm 0.02 m/s at 82 Nullstrøm (%) (HH:mm) 1.83% - 00:20 B. Strømdata bunnstrøm [106,0m] Gjennomsnittsstrøm [m/s] 0.05 Max strømhastighet [m/s] 0.19 Min strømhastighet [m/s] 0.00 Målinger [#] 4403 / 4477 Std.avik [m/s] 0.03 Signifikant maksimums strøm [m/s] 0.08 Signifikant minimums strøm [m/s] 0.02 Returperiode på 10 år, hastighet [m/s] Returperiode på 50 år, hastighet [m/s] De 4 hyppigste forekommende retningene 195, 210, 60, 75 strømmen beveger seg mot [ ] De 4 hyppigste forekommende strømhastigheter 0.05, 0.10, 0.15, 0.20 [m/s] Mest vannutskiftning/retning/ 15 graders sektor m³ / day at Minst vannutskiftning/retning/ 15 graders sektor 36.40m³ / day at Neumann parameter 0.26 Reststrøm 0.01 m/s at 145 Nullstrøm (%) (HH:mm) 3.32% - 00:20 LetSea AS Side 10

38 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Tabell 3 A og B: Strømretning mot strømhastighet. Alle verdier er i m/s. A. Spredningsstrøm [70,0m] Retning Gjennomsn. Maks Maks 10 år Maks 50 år 0 0,066 0,215 0,354 0, ,081 0,246 0,406 0, ,081 0,274 0,452 0, ,053 0,181 0,299 0, ,066 0,276 0,455 0, ,052 0,187 0,309 0, ,064 0,197 0,326 0, ,057 0,190 0,313 0,351 B. Bunn [106,0m] Retning Gjennomsn. Maks Maks 10 år Maks 50 år 0 0,040 0,121 0,200 0, ,056 0,188 0,309 0, ,046 0,145 0,239 0, ,042 0,128 0,212 0, ,054 0,160 0,264 0, ,054 0,137 0,226 0, ,042 0,134 0,220 0, ,034 0,107 0,176 0,198 LetSea AS Side 11

39 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Figur 4 A og B. Tidsdiagram for strømstyrken uavhengig av retning. Alle verdier er i m/s. A. Spredningsstrøm [70,0m] B. Bunn [106,0m] LetSea AS Side 12

40 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Figur 5 A og B. Den gjennomsnittlige strømhastigheten i forhold til retning. Alle verdier er i m/s. A. Spredningsstrøm [70,0m] B. Bunn [106,0m] LetSea AS Side 13

41 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Figur 6 A og B. Maksimal strømhastighet i forhold til retning. Alle verdier er i m/s. A. Spredningsstrøm [70,0m] B. Bunn [106,0m] LetSea AS Side 14

42 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Figur 7 A og B. Antall målinger i de ulike hastighetene. A. Spredningsstrøm [70,0m] B. Bunn [106,0m] LetSea AS Side 15

43 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Figur 8 A og B. Antall målinger i de ulike retningene A. Spredningsstrøm [70,0m] B. Bunn [106,0m] LetSea AS Side 16

44 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Figur 9 A og B. Fordellingen av ulike strømstyrkekaterorier i de ulike retningene. A. Spredningsstrøm [70,0m] B. Bunn [106,0m] LetSea AS Side 17

45 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Figur 10 A og B. Gjennomsnittlig vannutskiftning per 20 0 sektor per dag (m 3 /m 2 /d). A. Spredningsstrøm [70,0m] B. Bunn [106,0m] LetSea AS Side 18

46 Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 Figur 11 A og B. Progressiv vektor: Viser hvilken vei en tenkt partikkel vil drive av sted over tid for hele perioden A. Spredningsstrøm [70,0m] B. Bunn [106,0m] LetSea AS Side 19

47 Figur 12 A og B. Sensorer A. Trykk Strømmålinger Sør-Gåsvær August 2015 B. Tilt C. Temperatur LetSea AS Side 20

48

49 Y Y Y Y Y Y TEGNFORKLARING: KOMMUNEPLANENS AREALDEL, KP Kommuneplan-Begyggelse og anlegg (PBL NR.1) Boligbebyggelse - nåværende Boligbebyggelse - fremtidig Fritidsbebyggelse - nåværende Fritidsbebyggelse - fremtidig Forretning - nåværende Tjenesteyting - nåværende Fritids- og turistformål - fremtidig Råstoffutvinning - nåværende Næringsbebyggelse - fremtidig Andre typer bebyggelse - nåværende Kombinert bebyggelse og anleggsformål - nåværende Kombinert bebyggelse og anleggsformål - fremtidig X X Kommuneplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL NR.2) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur- nåværende Veg - nåværende Veg - fremtidig Kommuneplan-Grønnstruktur (PBL NR.3) Naturområde - nåværende Naturområde - fremtidig Kommuneplan-Landbruk-,natur- og friluftsformål samt reindrift (PBL NR.5) Landbruks-,natur- og friluftsformål samt reindrift - nåværende Landbruks-,natur- og friluftsformål samt reindrift - fremtidig LNFR-areal,Spredt bolig-,fritids-og næringsbebyggelse - nåværende LNFR-areal,Spredt bolig-,fritids-og næringsbebyggelse - fremtidig C LNFR-areal,Spredt boligbebyggelse - nåværende D LNFR-areal,Spredt fritidsbebyggelse - nåværende D LNFR-areal,Spredt fritidsbebyggelse - fremtidig Kommuneplan-Bruk og vernav sjø og vassdrag(pbl NR.6) Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone - nåværende Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone - fremtidig Småbåthavn - nåværende E Fiske - nåværende Akvakultur - nåværende Akvakultur - fremtidig Naturområde vann - nåværende Kombinerte formål sjø og vassdrag - nåværende Kombinerte formål sjø og vassdrag - fremtidig X X Kommuneplan-Hensynsoner (PBL ) Faresone - Flomfare Faresone - Høyspenningsanlegg (ink høyspentkabler) Sikringsone - Andre sikringssoner Støysone - Gul sone iht. T-1442 Angitthensynsone - Hensyn reindrift Båndlegging for regulering etter PBL - nåværende Båndlegging etter andre lover - nåværende Båndlegging for regulering etter PBL - fremtidig Detaljeringsone-Reguleringsplan skal fortsatt gjelde Kommuneplan-Linje- og punktsymboler(pbl2008) Faresone grense Sikringsonegrense Støysonegrense Angitthensyngrense Båndlegginggrense nåværende Detaljeringgrense Byggegrense Felles for kommuneplan PBL 1985 og 2008 Planområde Planens begrensning Grense for arealformål Fjernveg - nåværende Fjernveg bro - nåværende Hovedveg - nåværende Hovedveg - framtidig Hovedveg bro - nåværende Samleveg - nåværende Adkomstveg - nåværende X X Farled - nåværende Påskrift områdenavn Abc Påskrift områdenavn Abc Påskrift arealformål/arealbruk Abc Påskrift areal Abc Kommune(del)plan - påskrift Abc Basiskartet er tegnet med svak gråfarge N Kartopplysninger Kilde for basiskart: Herøy Kommune Dato for basiskart: Koordinatsystem: UTM sone 33 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 Ekvidistanse Høydegrunnlag ikke tegnet ut i kartet Kartmålestokk 1: m Nasjonal arealplan-id AREALPLAN ETTER PBL AV KP Kommuneplanens arealdel, Herøy Plantype: Kommuneplan Kommuneplanens arealdel Hele kommunen Forslagsstiller: kommune X Herøy Kommune Saksnummer: 13/722 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøringsdato for planvedtak: Dato for siste revisjon av plankart: Planvedtak: Behandlingsorgan Møtesaksnr Dato Kommunestyret 23/ gangs høring og offentlig ettersyn fra/til: gangs høring og offentlig ettersyn fra/til: Kunngjøring av oppstart av planarbeidet: Herøy kommune JIV JIV Y Y Y Y Y Y PLANEN ER UTARBEIDET AV: Sign JIV X

50 PLANLAGT PLASSERING

51

52

53 BEREDSKAPSPLANER SELØY SJØFARM AS 2016 Revisjon. 1.0

54 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS Innholdsfortegnelse 1. VIKTIGE TELEFONNUMMER BEREDSKAPSPLAN VED ALGEOPPBLOMSTRING ELLER FORURENSING BEREDSKAPSPLAN VED MISTANKE OM SYKDOMSUTBRUDD BEREDSKAPSPLAN VED HAVARI/RØMMING NOTAT OG HUSKELISTE FOR LEDER VED MISTANKE OM RØMMING GJENFANGST KART FOR UTSETT AV GJENFANGSTGARN OPPTAK OG BEHANDLING AV DØD FISK VED EKSTRAORDINÆR DØDELIGHET SKJEMA FOR MELDING AV RØMMING BEREDSKAPSPLAN VED MELDING OM EKSTREMVÆR BEREDSKAPSPLAN VED MELDING OM EKSTREM VANNSTAND BEREDSKAPSPLAN VED BRANN BEREDSKAPSPLAN VED ALVORLIG PERSONSKADE/SYKDOM ~ 2 ~

55 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS VIKTIGE TELEFONNUMMER Telefon If skadeforsikring Bedriftshelsetjeneste Veterinær LetSea (Karoline Amthor) Fylkesmannen i nordland Miljøvern avd Fiskeridirektoratets beredskapstelefon: Fiskeridirektoratet region Nordland Arbeidstilsynet Nord-Norge Mattilsynet Seløy undervannservice Typhoon b/b Veidnes b/b Havtrans Eidsvåg Vega Eidsvåg Pioner Slakteri (Svein Gustav Sinkaberg) Martin Kvarsvik (Sinkeberg Hansen) Hordafor AS Jan Erik Jakobsen Steffen Jakobsen Mørenot Øksningan AS Odd Gunnar Endresen Bra -vask AS Robert Jensen Andreas Jakobsen Bjørn Lund Vegar Dalen Arnt Jørgensen Legevakt Politi 112 Brann 110 Medisinsk nødnummer 113 ~ 3 ~

56 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS BEREDSKAPSPLAN VED ALGEOPPBLOMSTRING ELLER FORURENSING TA ØYEBLIKKELIG KONTAKT MED DAGLIG LEDER: Telefon : (kontor) (mobil) (privat) - dersom sikten i sjøen blir mindre enn 4 meter eller raskt blir dårligere - dersom sjøen blir sterkt misfarget - dersom det er store manetforekomster - i tilfeller med uforklarlig nedsatt appetitt hos fisken eller fiskedød - i tilfeller der akutt forurensing kan true eget eller nærliggende anlegg (olje og annet) Daglig leder vurderer videre tiltak ut fra tidligere erfaringer og kontakt med ekspertise. ~ 4 ~

57 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS BEREDSKAPSPLAN VED MISTANKE OM SYKDOMSUTBRUDD TA ØYEBLIKKELIG KONTAKT MED DAGLIG LEDER OG SKRIV AVVIK DERSOM DET ER MISTANKE OM SYKDOM! Sykdom kan arte seg på forskjellige vis, men følgende faktorer kan være indikatorer på sykdomsutbrudd: - I tilfeller med «uforklarlig» nedsatt appetitt hos fisken - Dersom det observeres unormalt mange svimere i anlegget - I tilfeller med økt dødelighet - Dersom det ved obduksjon av fisk oppdages symptomer som kan tyde på noe unormalt. Daglig leder tar, dersom det vurderes som relevant, kontakt med fiskehelsetjeneste og vurderer sammen med ekspertise eventuelle videre tiltak. ~ 5 ~

58 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS BEREDSKAPSPLAN VED HAVARI/RØMMING 1. Ved mistanke om rømming kontaktes daglig leder umiddelbart. 2. Identifiser eventuell skade og foreta akutte tiltak (eks. lukking av hull i notlin, opplining etc.) 3. Skriv avviksmelding og rapporter omfang og årsak til daglig leder. 4. Daglig leder varsler om rømming til aktuell myndighet jfr. IK skjema Begrens skadeomfanget ved iverksetting av gjenfangsttiltak. Det er grunn til å mistenke rømming dersom: - Det observeres laks rundt på utsiden av merdene. - Det ser ut som at anlegget har hvert utsatt for en fysisk unormal påkjenning. - Det er mistanke om at en not skadet eller svekket. - Dersom det oppdages hull i en eller flere nøter. TA ØYEBLIKKELIG KONTAKT MED DAGLIG LEDER! Telefon : (kontor) (mobil) (privat) ~ 6 ~

59 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS NOTAT OG HUSKELISTE FOR LEDER VED MISTANKE OM RØMMING Mottatt melding fra.. dato.. kl. Lokalitet:.. Hva er skjedd? Ved mistanke om rømming: Utført(x) Ring Fiskeridirektoratets beredskapstelefon: tlf Send melding til Fiskeridirektoratet elektronisk på deres hjemmeside: Kontakte fiskehelsetjeneste Ring forsikring Hva er gjort? Hvem flere er kontaktet? ~ 7 ~

60 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS GJENFANGST Det skal iverksettes tiltak for gjenfangst umiddelbart ved mistanke om rømming. Tiltakene vil være viktige i vurderingen av omfanget av situasjonen samt begrensende i forhold til skade på ytre miljø. Daglig leder tar beslutning på om gjenfangsttiltak skal iverksettes. Prosedyren for gjenfangst er som følger: 1. Garn til gjenfangst av rømt fisk er alltid tilgjengelig på forflåtene. 2. Personell som er på lokaliteten skal straks foreta skadebegrensende tiltak på lokaliteten og ikke forlate lokaliteten før gjenfangstiltak er iverksatt. 3. Garn skal så fort som mulig settes ut på steder som skissert på kart for de spesifikke lokalitetene. 4. Dersom det er mistanke om massiv rømming kontaktes i tillegg Kobbvåglaks AS som nærmeste nabo om rømmingen og anmodes om å bistå med gjenfangst. 5. Videre gjenfangst koordineres med direktoratet og de ansatte i bedriften må være forberedt til å bistå alle tiltak som iverksettes. Ledelsen i bedriften har ansvar for at garn er tilgjengelige og at dialogen mot offentlige etater fungerer. Ledelsen har også ansvaret for å kontakte eksterne for bistand til gjenfangst. I en situasjon der rømming er sannsynlig skal alle ansatte bistå frem til situasjonen er avklart. ~ 8 ~

61 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS KART FOR UTSETT AV GJENFANGSTGARN Lokalitet: Labukta Plan for utsett av beredskapsgarn på lokaliteten Garn 1: Ut fra odde sør for anlegget Garn 2: Mellom skjær nordøst for anlegg. Garn 3: Ut fra skjæret nordøst for anlegget i retning sør. Garn 4: Ut fra odde sørøst for anlegget. Garn 5: Rundt aktuell merd. ~ 9 ~

62 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS Lokalitet: Gåsvær Plan for utsett av beredskapsgarn: Garn 1: Rundt aktuell merd. Garn 2: Ved støtte i sør Garn 3: Garnskjæret Garn 4: Skarvskjæret Garn 5: Leiskjæret ~ 10 ~

63 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS Lokalitet: Skorpa Plan for utsett av beredskapsgarn: Garn 1: Fra odde sørvest av anlegget Garn 2: Fra Lissbukkholmen og sørover Garn 3: Mellom Skarvskjæran og Lissbukkholmen Garn 4: Skarvskjæran Garn 5: Rundt aktuelle merder ~ 11 ~

64 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS OPPTAK OG BEHANDLING AV DØD FISK VED EKSTRAORDINÆR DØDELIGHET Dersom en ansatt observerer massiv eller økt vedvarende dødelighet skal dette meldes til ledelsen umiddelbart. Avviket skal anføres på bedriftens eget avviksskjema. Når dødeligheten beskrives på avviksskjemaet skal enkelte faktorer spesielt dokumenteres. Røkteren skal spesielt observere om fisk har åpne sårdannelser (røde sår), mekanisk skade (slitt rist, bitemerker eller lignende) eller tydelig redusert almenntilstand. Disse observasjonene skal dokumenteres på avviksskjemaet og gjennom dialog med ledelse. Ledelsen skal etter mottak av meldingen ta kontakt med fiskehelsetjeneste og sammen med fiskehelsetjenesten utrede situasjonen med tiltak og strategi. Ved massiv dødelighet kontaktes også offentlige myndigheter umiddelbart. Ved unormalt høy dødelighet skal dødfiskhåvene trekkes så mange ganger som nødvendig for å få med all død fisk. Ved en uavklart situasjon skal det være personell på anlegget kontinuerlig inntil situasjonen er avklart og tiltak iverksatt. Dersom situasjonen eskalerer og dødeligheten kan komme ut av kontroll, tar ledelsen kontakt med eksterne aktører for opptak og destruksjon av dødfisk. ~ 12 ~

65 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS SKJEMA FOR MELDING AV RØMMING ~ 13 ~

66 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS ~ 14 ~

67 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS ~ 15 ~

68 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS BEREDSKAPSPLAN VED MELDING OM EKSTREMVÆR 1. Ved varsel om ekstremvær skal alle lokaliteter med stående biomasse kontrolleres spesielt. 2. Alle løse gjenstander skal sikres før anlegget forlates. 3. Anlegget skal besiktiges i sin helhet. 4. Sjekk av anlegget skal dokumenteres på bedriftens eget avviksskjema og overleveres daglig leder. 5. Dersom det er alvorlige avvik skal daglig leder innhente relevant bistand for utbedringer. 6. Første arbeidsdag etter ekstremvær skal anlegget kontrolleres spesielt og eventuelle avvik skal registreres. Dersom det ikke registreres avvik anføres dette på avviksskjema og overleveres daglig leder. Ansvar: Daglig leder har det overordnede ansvar for å holde seg oppdatert på værvarsel og gi beskjed til de ansatte dersom det er melding om ekstreme værforhold. Daglig leder har ansvar for å dokumentere tiltak i forbindelse med ekstremvær, dette føres på bedriftens eget avviksskjema. Lokalitetsansvarlig/røktere har ansvaret for å gå gjennom anlegget og kontrollere kritiske punkter. Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å varsle om momenter som utgjør økt risiko for havari eller skade på anlegget. ~ 16 ~

69 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS BEREDSKAPSPLAN VED MELDING OM EKSTREM VANNSTAND 1. Ved varsel om ekstremvannstand skal landbasen sikres spesielt. 2. Alle løse gjenstander skal sikres rundt landbasen. 3. På lagret inne i bygget skal utstyr som er sårbart for vann lagres i reolene og dermed sikres for vannpåvirkning. 4. I kontoravdelingen skal alt av mobilt elektronisk utstyr lagres oppe i 2. etasje i bygget. 5. Ansatte skal gå gjennom bygget og sikre at det ikke er plassert utstyr av stor verdi på gulvnivå. 6. Dersom det er varslet 50 års stormflo eller mer skal hovedbryteren slås av og forhindre fare for elektrisk støt/brann. Ansvar: Daglig leder har det overordnede ansvar for å holde seg oppdatert på værvarsel og gi beskjed til de ansatte dersom det er melding om ekstreme værforhold. Daglig leder har ansvar for å dokumentere tiltak i forbindelse med ekstremvær, dette føres på bedriftens eget avviksskjema. Administrasjonen har ansvaret for å gå gjennom bygget og kontrollere kritiske punkter. Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å varsle om momenter som utgjør økt risiko for skade på eiendommen. ~ 17 ~

70 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS BEREDSKAPSPLAN VED BRANN 1. Ved brann eller branntilløp på flåter eller båter skal slukking forsøkes først etter at personell er sikret. 2. Dersom det er fare for at brannen kan komme ut av kontroll ring brannvesen på tlf 110 umiddelbart. 3. Dersom det er fare for liv og helse skal personell evakueres umiddelbart fra den aktuelle installasjonen. 4. Etter at personell er sikret skal bedriften ledelse varsles. 5. Avviksskjema føres for hendelsen og overleveres daglig leder. Ansvar: Alle ansatte har ansvar for å varsle om brann. I alle tilfeller der liv og helse står i fare skal det varsles direkte til nødnummer før ledelsen varsles. I tilfeller der materielle verdier kan reddes skal dette forsøkes etter at personell er sikret og det ikke representerer fare å forsøke skadebegrensning. ~ 18 ~

71 Beredskapsplaner Seløy Sjøfarm AS BEREDSKAPSPLAN VED ALVORLIG PERSONSKADE/SYKDOM 1. Ved alvorlige personskade/sykdom skal det umiddelbart varsles til medisinsk nødnummer Vurder skadeomfang og iverksett førstehjelp eventuelt i samråd med medisinsk kompetanse. 3. Kontakt daglig leder for assistanse dersom dette er mulig. 4. Etter at situasjonen er avklart føres hendelsen på bedriftens avviksskjema og overleveres daglig leder. Ansvar: Daglig leder har det overordnede ansvaret for sikkerhet på arbeidsplassen. Daglig leder har ansvar for å varsle arbeidstilsyn og eventuelt politi etter alvorlige arbeidsulykker. Alle ansatte har ansvar for å varsle medisinsk kompetanse om arbeidsulykker eller alvorlig skade/sykdom. ~ 19 ~

72 SELØY SJØFARM AS 2016 rev 1.0

73 INTERKONTROLL Innhold 1. Oversikt lover og forskrifter Målsetninger og planer Plan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lusepopulasjoner Seløy Sjøfarm AS Vedlikeholdsplan fortøyninger anlegg Vedlikeholdsplan notposer Renholdsplaner Organisering Om Seløy Sjøfarm AS Organisasjonskart Seløy Sjøfarm AS Oversikt over bedriftens medarbeidere Viktige telefonnummer Innleide selskap som utfører tjenester for Seløy Sjøfarm AS Kunnskaper og ferdigheter Opplæring nye ansatte Innføring i bruk av HMS og farlig arbeidsutstyr Risikokartlegging Beskrivelse av arbeidsoppgaver Risikovurdering rømming Risikovurdering dyrevelferd Risikovurdering HMS Rutiner og prosedyrer Opptak og behandling av død fisk Prosedyre for lusetelling Prosedyre for avlusing med helpresenning Prosedyre for daglig kontroll av plastmerder og nøter Prosedyre visuell kontroll av forflåter Prosedyre for daglig visuell kontroll fortøyninger på anlegg Prosedyre for ettersyn av arbeidsbåter Prosedyre ved bruk av kran og nokvinsj om bord i arbeidsbåtene Prosedyre for rapportering av avvik Påbud om hjelm og flytevest Prosedyre for bruk av medisinert fòr Prosedyre avfallshåndtering...39 Versjon Endret januar 2016 Side 1

74 INTERKONTROLL 6.13 Prosedyre ved skifte av not Prosedyre ved opptak av slaktefisk Prosedyre for oppbevaring av farlige stoffer Prosedyre for daglige registreringer Prosedyre ved ekstraordinær dødelighet Prosedyre ved mistanke om rømming/havari Prosedyre for gjenfangst etter rømming Kart for gjenfangst av rømt fisk Prosedyre ved algeoppblomstring Prosedyre ved mistanke om sykdomsutbrudd Prosedyre ved brann Prosedyre ved alvorlig personskade/sykdom Prosedyre ved mottak av levende fisk Prosedyre for håndtering av forslanger Prosedyre for bruk av åpne arbeidsbåter Prosedyre for anløp av større fartøy på lokalitet Prosedyre ved melding om ekstremvær Prosedyre for håndtering av farlig avfall Prosedyre for alenearbeid på anleggene Prosedyre for overholdelse av restkontrollforskriften Prosedyre for hold av rensefisk Prosedyre for utsett og klargjøring av not Prosedyre for heving og senkning av bunnring Prosedyre for bruk av vaskemidler og desinfeksjonsmidler Prosedyre for varsling av Mattilsynet Revisjon Prosedyre for internrevisjon i bedriften Sjekkliste internrevisjon Dokumentasjon (skjemaer med mer.) Skjema for utført opplæring Skjema for lusetelling Logg ved avlusing Månedlig sjekkliste anlegg Gåsvær Periodiske sjekklister Gåsvær Ukentlig sjekk av haneføtter og notposer Komplett sjekk av alle koblingspunkt hver 3. måned Periodiske sjekklister Labukta...76 Versjon Endret januar 2016 Side 2

75 INTERKONTROLL 8.7 Periodisk sjekkliste Skorpa Ukentlig sjekk av haneføtter og notposer Månedlig sjekkliste anlegg Skorpa Komplett sjekk av alle koblingspunkt hver 3. måned Vedlikeholdsskjema Akvamaster fòrflåte Månedlig og tremånedlig vedlikeholdsskjema fòrflåte Tremånedlig kontroll rammefortøyninger fòrflåte Innmeldingsskjema rømming del 1 og Sjekkliste Karl Senior Sjekkliste Augustson Avviksskjema Notat/sjekkliste for leder Sjekkliste kontroll silorom Mottak av levende rensefisk Opptak av slaktefisk Mottak av smolt Registrering av dødelighet rensefisk Gåsvær Registrering av dødelighet rensefisk Nye Skorpa Personal Verneombu d, avtale om annen ordning Overtredelse av hjelm og flytevestpåbud Fravær/sykemelding Beredskapsplaner Versjon Endret januar 2016 Side 3

76 LetSea AS Seløy Sjøfarm MOM-B undersøkelse Sør-Gåsvær Herøy kommune, Nordland fylke Juli 2015

77 MOM-B Sør-Gåsvær Juli 2015 Tittel MOM-B på lokalitet Sør-Gåsvær Juli 2015 Oppsummering LetSea AS har utført en MOM-B undersøkelse på lokalitet Sør-Gåsvær i juli Lokaliteten blir i juli 2015 klassifisert etter NS 9410:2007 til lokalitetstilstand 1. Det har tidligere ikke vært noen produksjon på lokaliteten. Visuelle og sensoriske parametre indikerer ingen organisk belastning ved den planlagte lokaliteten. Dato 22/7-15 Ansvarlig for rapport Kvalitetskontroll LetSea AS Jeremiah Peder Ness Biolog mob jness@havforsk.com LetSea AS Ann Kristin Aaker Rådgiver kvalitetssystemer mob ann-kristin@havforsk.com LetSea As Side 2

78 MOM-B Sør-Gåsvær Juli 2015 LetSea AS Torolv Kveldulvsons gate Sandnessjøen / MOM-B undersøkelse lokalitet Sør-Gåsvær Informasjon oppdragsgiver : Rapport tittel: Sør-Gåsvær MOM-B juli 2015 Rapport-nummer: - Lokalitetens navn: Sør-Gåsvær Lokalitetsnummer: - Kartkoordinater: 66º N 12º Ø Fylke: Nordland Kommune: Herøy MTB-tillatelse: - Driftsleder: Jan Erik Jakobsen Oppdragsgiver: Seløy Sjøfarm AS Biomasse/produksjonsstatus ved dato undersøkelse : Fiskegruppe: - Biomasse ved u.søkelse: - Utfôret mengde: - Produsert mengde: - Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: - Oppfølgende u.søkelse: - Brakklegging: - Ny lokalitet/utvidelse: x Resultater fra MOM-B/NS 9410-undersøkelse (hovedresultater) : Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. I Fauna: 0,0 Gr I Fauna: A Gr. II ph/eh: 0,00 Gr II ph/eh: 1 Gr. III Sensorikk: 0,33 Gr III Sensorikk: 1 Gr II+III: 0,17 Gr. II + III: 1 Dato feltarbeid: 15/07-15 Dato rapport: 22/07-15 Lokalitetstilstand, iht NS 9410: 1 Ansvarlig feltarbeid: Jeremiah Peder Ness Signatur: LetSea As Side 3

79 MOM-B Sør-Gåsvær Juli 2015 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Aktuelle parametere ved MOM undersøkelse Fauna ph/ E h Gassbobler Farge, lukt og konsistens til sedimentet Grabbvolum Slamtykkelse Sedimentkjemiske undersøkelser og kornfordeling ph og E h Bunntopografi Semikvalitativ faunavurdering Opplysninger om undersøkelsen... 9 Oppdragsgiver... 9 Lokalitet Lokalitet Sør-Gåsvær Bakgrunn for undersøkelsen Produksjonshistorie Sør-Gåsvær Plassering av prøvestasjoner Bunntopografiske forhold på lokalitet Sør-Gåsvær Resultater Feltundersøkelse av bunnsediment Kjemiske og sensoriske sedimentparametre Faunavurderinger MOM-skjemaer Hydrografi Oppsummering miljøtilstand lokalitet Sør-Gåsvær MOM-B undersøkelse Historikk Litteraturliste LetSea As Side 4

80 MOM-B Sør-Gåsvær Juli 2015 Tabelloversikt Tabell 1. Oppsummering av stasjonsplasseringer med bunnforhold, Sør-Gåsvær 15/ Tabell 2. Skjema for prøvetakingssteder Sør-Gåsvær 15/ Tabell 3. Prøveskjema felt Sør-Gåsvær 15/ Tabell 4: Informasjon fra MOM-B undersøkelsen (delresultater) Tabell 5: Historiske MOM-B undersøkelser ved lokaliteten: Figuroversikt Figur 1. Plassering av lokalitet Sør-Gåsvær Figur 2. Stasjoner for prøvetaking Sør-Gåsvær 15/7-15, kryss med stasjonsnavn markerer posisjoner for grabbing. Anleggstegninger er innfelt Figur 3. Bunnformasjon i området for lokalitet Sør-Gåsvær, samt oppmerkinger for Olex Figur 4. 3D bunnformasjon under lokalitet Sør-Gåsvær sett fra sørvest Figur 5. 3D bunnformasjon under lokalitet Sør-Gåsvær sett fra øst Figur 6. Oversikt tilstand ved de ulike stasjonene Figur 7. Hydrografisk profil lokalitet Sør-Gåsvær juli 2015, St LetSea As Side 5

81 MOM-B Sør-Gåsvær Juli Innledning Havbruksnæringen ønsker å sikre fisken gode miljøforhold slik at grunnlaget legges for god vekst og helse. Næringen bør unngå at anleggene påvirker miljøet unødvendig, eller at oppdrettsvirksomheten skader naturen. Overbelastning av lokaliteter og opphopning av organisk materiale i form av fôrrester og ekskrementer kan være en bakenforliggende årsak til mistrivsel, dårlig vekst og sykdom med etterfølgende spredning av smittestoffer og bruk av legemidler. Organisk materiale kan dermed ha betydning for flere typer miljøpåvirkning, selv om effekten er størst på bunnen under anleggene. NS 9410:2007 legger hovedvekt på metoder for å bestemme bunntilstanden på og omkring oppdrettslokalitetene. Utslippene fra et oppdrettsanlegg består av store partikler (spillfôr og intakte fekalier), svevepartikler (fôrstøv og knuste fekalier) og oppløste stoffer (næringssalter, organiske forbindelser o.s.v.). Disse utslippstypene har forskjellig spredningspotensiale, og påvirker vannmassene og bunnen i ulik avstand fra matfiskanlegget. Rundt et anlegg dannes det soner som påvirkes forskjellig, og der en bruker forskjellige miljøstandarder. MOM-B er en miljøundersøkelse som primært benyttes i anleggets nærsone. MOM-B undersøkelsen er en enkel trendovervåking av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. B-undersøkelsen omfatter tre grupper sedimentparametere og alle parametere gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff. Parametrene består av en kjemisk-, sensorisk- og faunaundersøkelse. Det tas minimum 10 grabbskudd fra området i og omkring lokaliteten/ matfiskanlegget. C-undersøkelsen er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærsonen) og utover i resipienten (fjernsonen). Hoveddelen er en undersøkelse av faunaen, og denne utføres primært etter NS C-undersøkelsen skal gi inngående kunnskap om miljøtilstanden i fjern- og overgangssonen og inn mot nærsonen til oppdrettsanlegg. LetSea As Side 6

82 2. Materiale og metode MOM-B Sør-Gåsvær Juli 2015 Undersøkelsen ble utført den 15. juli Feltundersøkelser er utført av Jeremiah Peder Ness. Rapportering er utført av LetSea AS ved Jeremiah Peder Ness. Miljøundersøkelsen er utført etter NS 9410:2007. For uttak av sedimentprøver ble det benyttet en Van Veen-grabb som tilfredsstiller kravene i NS 9410:2007. Alle prøver er tatt fra båt og posisjonsbestemt med GPS Aktuelle parametere ved MOM undersøkelse De aktuelle parametrene er beskrevet i NS 9410: Fauna Forekomst eller fravær av fauna større enn 1 mm ekskl. børstemarken Malacoceros fuliginosus ph/ E h Kvantitativ undersøkelse der parametrene vurderes etter en skala fra 0 til Gassbobler Forekomst eller fravær Farge, lukt og konsistens til sedimentet Kvalitativ undersøkelse der parametrene vurderes etter en skala fra Grabbvolum Graderes i skala fra Slamtykkelse Tykkelse måles og graderes i skala fra 0-2. I tillegg så benytter undersøkelsen et skjema hvor flere støtteparametere inngår, se side 12 og 13 i NS 9410:2007. LetSea As Side 7

83 MOM-B Sør-Gåsvær Juli Sedimentkjemiske undersøkelser og kornfordeling Det ble foretatt visuell og sensorisk beskrivelse av farge, bakteriebelegg, organisk lag, synlig dyreliv, lukt og gassbobler ph og E h Kjemiske undersøkelser i felt består av måling av ph og redokspotensial (E h ) og målingene blir utført med en YSI Pro Plus håndholdt multi-parameter instrument med ph-elektrode, platinaelektrode og AG/AgCl-elektrode med KCl-løsning som referanseelektrode Bunntopografi For vurdering av bunntopografi ble det benyttet Olex-system Semikvalitativ faunavurdering Miljøundersøkelsen er gjennomført i henhold til NS 9410:2007 som beskriver hvilke krav som settes til miljøundersøkelse ved oppdrettsanlegg. MOM-undersøkelsene oppfyller offentlige krav samt at oppdragsgiver får et godt bilde på bæreevnen ved sine lokaliteter og påvirkningen på miljøet. I undersøkelsene inngår faunavurdering som baserer seg på inndeling i arter hvor det spesielt fokuseres på indikatorarter som er forbundet med organiske belastninger fra akvakulturvirksomhet. Målet er at produksjonen skal tilpasses bæreevnen på de ulike lokalitetene. LetSea As Side 8

84 3. Opplysninger om undersøkelsen MOM-B Sør-Gåsvær Juli 2015 Oppdragsgiver Oppdragsgiver Kontaktperson Ansvarlig felt Adresse Oppdrag Seløy Sjøfarm AS Jan Erik Jakobsen Jeremiah Peder Ness 8850 Herøy MOM-B undersøkelse Lokalitet Lokalitet Sør-Gåsvær Kommune Herøy Fylke Nordland Lokalitetsnummer - 4. Lokalitet Sør-Gåsvær Lokalitet Sør-Gåsvær ligger nord i Herøy kommune, Nordland fylke. Lokaliteten ligger sørøst for øya Gåsvær. Figur 1. Plassering av lokalitet Sør-Gåsvær. LetSea As Side 9

85 MOM-B Sør-Gåsvær Juli Bakgrunn for undersøkelsen Miljøundersøkelsen er en lokalitetsvurdering for Seløy Sjøfarm AS Produksjonshistorie Sør-Gåsvær Det har tidligere ikke vært noen produksjon på lokaliteten Plassering av prøvestasjoner Prøvetakingsstasjonene er gjort ut i fra retningslinjer i NS Stasjonene dekket hele det eventuelt planlagte anlegget og dets ytterpunkter. Figur 2. Stasjoner for prøvetaking Sør-Gåsvær 15/7-15, kryss med stasjonsnavn markerer posisjoner for grabbing. Anleggstegninger er innfelt. Det ble foretatt 10 grabbskudd på lokaliteten hvorav 10 skudd hadde prøveinnhold som egnet seg for ph/e h -målinger. LetSea As Side 10

86 MOM-B Sør-Gåsvær Juli 2015 St Beskrivelse Dyp Nord Min Sek Øst Min Sek Sand og skjellsand. 5 pigghuder (slangestjerner), >10 krepsdyr (Amphipoda), >10 skjell (Gastropoda og Scaphopoda), og > børstemarker (Onuphidae, Oweniidae, og Pectinariidae. Sand og skjellsand med innslag av grus. 2 pigghuder (Spatangidae), 2 krepsdyr (Pagurus berhardus ), 1 skjell, og 4 børstemarker (Onuphidae og Oweniidae). Sand og skjellsand. 3 pigghuder (Spatangidae), >10 krepsdyr (Amphipoda), 5 skjell, og >10 børstemarker (Nephtyidae, Pectinariidae, Glyceridae, Onuphidae, og Oweniidae). Sand og skjellsand med innslag av grus. 4 pigghuder (slangestjerner og Spatangidae), 1 krepsdyr (Amphipoda), 8 skjell (Scaphopoda og andre), og >20 børstemarker (Glyceridae, Oweniidae, Pectinariidae, og Onuphidae). Sand og skjellsand. 6 pigghuder (slangestjerner og Spatangidae), 3 krepsdyr (Amphipoda), >10 skjell (Scaphopoda og andre), og > børstemarker (Pectinariidae og Onuphidae). Sand og skjellsand med innslag av grus. 1 pigghud (Spatangidae), 5 krepsdyr (Amphipoda), 2 skjell (Astartidae) og >10 børstemarker (Onuphidae, Glyceridae,og Pectinariidae). Mudder og sand med innslag av sand. 4 pigghuder (slangestjerner), >10 krepsdyr (Amphipoda), >10 skjell, og >20 børstemarker (Scoloplos armiger, Pectinariidae og Maldanidae) Mudder og sand med innslag av skjellsand. 8 pigghuder (slangestjerner og Spatangidae), >10 krepsdyr (Amphipoda), >20 skjell (Thyasiridae, Gastropoda, og andre), og >20 børstemarker (Ampharetidae, Pectinariidae, Onuphidae, Oweniidae, og Glyceridae). Mudder og sand med innslag av skjellsand. 9 pigghuder (slangestjerner og Spatangidae), >10 krepsdyr (Amphipoda), >20 skjell, og >30 børstemarker (Maldanidae, Pectinariidae, Nephtyidae, Oweniidae og Onuphidae). Mudder og sand med innslag av skjellsand og grus. 7 pigghuder (slangestjerner og Spatangidae), >10 krepsdyr (Amphipoda og 1 Decapoda), >10 skjell, og >20 børstemarker (Maldanidae, Pectinariidae, Nephtyidae, Oweniidae og Onuphidae) Tabell 1. Oppsummering av stasjonsplasseringer med bunnforhold, Sør-Gåsvær 15/7-15. LetSea As Side 11

87 MOM-B Sør-Gåsvær Juli Bunntopografiske forhold på lokalitet Sør-Gåsvær Dybden i området av det planlagte anlegget er på ca meters dyp. Ca. 7 km mot både sørvest og øst for anlegget ligger dype områder (> 300 meters dyp). Figur 3. Bunnformasjon i området for lokalitet Sør-Gåsvær, samt oppmerkinger for Olex. LetSea As Side 12

88 MOM-B Sør-Gåsvær Juli 2015 Figur 4. 3D bunnformasjon under lokalitet Sør-Gåsvær sett fra sørvest. Figur 5. 3D bunnformasjon under lokalitet Sør-Gåsvær sett fra øst. LetSea As Side 13

89 MOM-B Sør-Gåsvær Juli Resultater 5.1. Feltundersøkelse av bunnsediment Kjemiske og sensoriske sedimentparametre Bunnsedimentet under lokalitet Sør-Gåsvær varierte lite og bestod hovedsakelig av mudder, sand, og skjellsand med innslag av grus. Det ble ikke registrert bobling eller misfarging av sedimentet ved noen av prøvestasjonene. Det ble heller ikke registrert H 2 S lukt eller slamlag ved noen av prøvestasjonene. Konsistensen på bunnsedimentet var fast ved alle stasjonene, bortsett fra de to nordligste stasjonene (4 og 5), som hadde myk konsistens. Feltmålinger av ph og redoks fikk poengscore 1 (beste score) etter veiledende tabell i NS 9410: Faunavurderinger I NS 9410:2007 settes skillet mellom akseptabel og uakseptabel sedimenttilstand til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Det var forekomster av gravende bunndyr ved alle stasjoner under anlegget. Faunaen besto av en rekke dyr fra flere taksonomiske grupper inkludert pigghuder, krepsdyr, bløtdyr, og børstemarker, som indikerer et normalt økosystem uten høy organisk belastning. LetSea As Side 14

90 Sand og skjellsand. 5 pigghuder (slangestjerner), >10 krepsdyr (Amphipoda), >10 skjell (Gastropoda og Scaphopoda), og >20 børstemarker (Onuphidae, Oweniidae, og Pectinariidae. Sand og skjellsand med innslag av grus. 2 pigghuder (Spatangidae), 2 krepsdyr (Pagurus berhardus), 1 skjell, og 4 børstemarker (Onuphidae og Oweniidae). Sand og skjellsand. 3 pigghuder (Spatangidae), >10 krepsdyr (Amphipoda), 5 skjell, og >10 børstemarker (Nephtyidae, Pectinariidae, Glyceridae, Onuphidae, og Oweniidae). Sand og skjellsand med innslag av grus. 4 pigghuder (slangestjerner og Spatangidae), 1 krepsdyr (Amphipoda), 8 skjell (Scaphopoda og andre), og >20 børstemarker (Glyceridae, Oweniidae, Pectinariidae, og Onuphidae). Sand og skjellsand. 6 pigghuder (slangestjerner og Spatangidae), 3 krepsdyr (Amphipoda), >10 skjell (Scaphopoda og andre), og >20 børstemarker (Pectinariidae og Onuphidae). Sand og skjellsand med innslag av grus. 1 pigghud (Spatangidae), 5 krepsdyr (Amphipoda), 2 skjell (Astartidae) og >10 børstemarker (Onuphidae, Glyceridae,og Pectinariidae). Mudder og sand med innslag av sand. 4 pigghuder (slangestjerner), >10 krepsdyr (Amphipoda), >10 skjell, og >20 børstemarker (Scoloplos armiger, Pectinariidae og Maldanidae). Mudder og sand med innslag av skjellsand. 8 pigghuder (slangestjerner og Spatangidae), >10 krepsdyr (Amphipoda), >20 skjell (Thyasiridae, Gastropoda, og andre), og >20 børstemarker (Ampharetidae, Pectinariidae, Onuphidae, Oweniidae, Mudder og sand med innslag av skjellsand. 9 pigghuder (slangestjerner og Spatangidae), >10 krepsdyr (Amphipoda), >20 skjell, og >30 børstemarker (Maldanidae, Pectinariidae, Nephtyidae, Oweniidae og Onuphidae). Mudder og sand med innslag av skjellsand og grus. 7 pigghuder (slangestjerner og Spatangidae), >10 krepsdyr (Amphipoda og 1 Decapoda), >10 skjell, og >20 børstemarker (Maldanidae, Pectinariidae, Nephtyidae, Oweniidae og Onuphidae) MOM-skjemaer Prøvetakingssted (nr) Dyp (m) Antall forsøk Bobling ( i prøve) Primærsediment Fjellbunn Steinbunn Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr Malacoceros fuliginosa Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer MOM-B Sør-Gåsvær Juli Grus (x) (x) (x) (x) Skjellsand x x x x x x (x) (x) (x) (x) Sand x x x x x x x x x x Mudder x x x x Silt Leire >10 1 > >10 >10 >10 >10 > >10 2 >10 >20 >20 >10 >20 4 >10 >20 >20 >10 >20 >20 >30 >20 Tabell 2. Skjema for prøvetakingssteder Sør-Gåsvær 15/7-15. LetSea As Side 15

91 MOM-B Sør-Gåsvær Juli 2015 Gr Prøvenumm Parameter Poeng Ind I Dyr > 1mm Ja (0) Nei (1) Tilstand gr.i A II ph målt verdi 7,8 7,8 7,8 7,8 7,7 7,7 7,6 7,7 7,6 7,7 Eh (mv) målt verdi ref.pot ph/eh Poeng, tillegg D ,00 Tilstand (prøve) Tilstand gr. II 1 Buffertemp 11,5 Sjøvannstemp 11,5 Sedimenttemp 9,2 Ph sjø: 8,1 Eh sjø: 93 Referanseelektrode 240 III Gass bobler Ja (4) Nei (0) Farge Lys/grå (0) Brun/sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (o) Konsistens Myk (2) 2 2 Løs (4) v < 1/4 (0) 0 0 Grabb- 1/4 < v < 3/4 (1) volum (v) v > 3/4 (2) 2 1 t < 2 cm (0) Slam- 2 < t < 8 cm (1) 1 1 tykkelse (v) t > 8 cm (2) Sum Korr sum 0,22 0 0,22 0,44 0,66 0,44 0,44 0,22 0,44 0,22 0,33 Tilstand (prøve) Tilstand gr.iii 1 Middelverdi gruppe II og III Tilstand gr. II og III 0,11 0 0,11 0,22 0,33 0,22 0,22 0,11 0,22 0,11 0,17 1 ph/eh Korr.sum Tilstand Index Middelverdi < 1,1 1 1,1 -< 2,1 2 2,1 -< 3,1 3 -> 3,1 4 Gruppe 1 A 4 4 Tilstand Gruppe II og III 1,2,3,4 1,2,3 4 Lokalitetstilstand 1,2,3,4 1,2,3 4 LOKALITETSTILSTAND 1 Tabell 3. Prøveskjema felt Sør-Gåsvær 15/7-15. LetSea As Side 16

92 MOM-B Sør-Gåsvær Juli 2015 Figur 6. Oversikt tilstand ved de ulike stasjonene. LetSea As Side 17

93 MOM-B Sør-Gåsvær Juli Hydrografi Det ble gjennomført hydrografiske registreringer av temperatur, oksygen, tetthet og ledningsevne på tre prøvestasjoner i tilknytning til B-undersøkelsen på Sør-Gåsvær. Forholdene varierte lite fra stasjon til stasjon. De hydrografiske målingene påviste ingen sprangsjikt eller terskler som kan tenkes å ha negativ innvirkning på oppdrettet. Det ble heller ikke påvist ugunstige hydrografiske forhold i resipienten. Oksygennivåene var gode i hele vannsøylen. Verdiene var gunstige for merdbasert oppdrett, og oksygenmetningen over bunnen karakteriseres som meget god. Hydrografiregistreringene påviste ingen oksygenkritiske nivåer ved målinger i juli Temp mg/l Sal. 8,0 10,0 Ox % 7,8 8,0 8,2 8,4 Density 0 db 33,0 34,0 85,0 90,0 26,0 27, Up-cast selected Figur 7. Hydrografisk profil lokalitet Sør-Gåsvær juli 2015, St. 6. LetSea As Side 18

94 MOM-B Sør-Gåsvær Juli 2015 Oppsummering miljøtilstand lokalitet Sør-Gåsvær 5.4. MOM-B undersøkelse 2015 Oppsummering av resultater er gitt i Tabell 4. Lokaliteten blir i juli 2015 klassifisert etter NS 9410:2007 til lokalitetstilstand 1. Det har tidligere ikke vært produksjon på lokaliteten. Visuelle og sensoriske parametre indikerer ingen organisk belastning ved den planlagte lokaliteten. Tabell 4: Informasjon fra MOM-B undersøkelsen (delresultater). Resultater fra MOM-B/NS 9410-undersøkelse (delresultater): Ant. grabbstasjoner: 10 Ant. grabbhugg 10 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Sand Mudder og skjellsand Grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B2) : Tilstand 1 10 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks og MOMB-tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert Historikk Det har tidligere ikke vært gjennomført MOM-undersøkelser på denne lokaliteten. Tabell 5: Historiske MOM-B undersøkelser ved lokaliteten: Dato feltarbeid Gen.: Lokalitetstilstand (iht NS 9410) Biomasse ved u.søk. Utforet mengde: Produsert mengde: LetSea As Side 19

95 MOM-B Sør-Gåsvær Juli Litteraturliste Fjord standard; metode for gjennomføring av miljøundersøkelse i Fjord Seafood og Fjord Marin. Molvær, J. & J. Knutzen, J. Magnusson, B. Rygg, J. Skei, J. Sørensen Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT veiledning 97: s. Norsk Standard Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. NS 9410, 28 s. Norsk standard Vannundersøkelse. Retningslinjer for kvantitative undersøkelser av sublitoral bløtbunnsfauna i marint miljø. NS 9423, 16 s. LetSea As Side 20

96 Seløy Sjøfarm AS Seløyvegen Herøy Herøy kommune 8850 Herøy SØKNAD OM DISPESASJON FRA KOMMUNEDELPLANEN Planlagt plassering av lokaliteten Lokaliteten er planlagt ved Sør Gåsvær. Behovet for søknaden er at Seløy Sjøfarm AS vurderer at det er behov for å skille høst- og vårutsettene av smolt. Bakgrunnen for dette er at luseproblematikk og dyrevelferd fokuseres på i stadig større grad og Seløy Sjøfarm AS ønsker å kunne være i forkant av utviklingen. Lokaliteten på Sør Gåsvær vil også muliggjøre lengre brakkeleggingsperioder på eksisterende lokaliteter. Det er ikke gjennomført strøm- eller MOM prover på lokaliteten i og med at arealavklaringen ikke enda er klar. Det er imidlertid klart at dette er en eksponert lokalitet med en sannsynlig stor bærekraft i forhold til miljømessige parametere. Det er også grunn til å tro at lokaliteten er gunstig i forhold til lakselus, dette med bakgrunn i erfaringer på Nord Gåsvær og studier av bunntopografi. Plasseringen vil ikke etter det vi kan vurdere ha negativ effekt på andre lokaliteter i forhold til lakselus eller smitte av patogene bakterier. Den eneste lokaliteten som bør tas hensyn til er Nord Gåsvær som også driftes av Seløy Sjøfarm AS. Produksjonen på lokalitetene vil følgelig planlegges i forhold til hverandre og dermed ikke være til hinder for bærekraftighet eller dyrevelferd. Lokaliteten er delvis planlagt i et område som i den kommunale reguleringsplanen er regulert til fiskeri. Dette fordrer følgelig at det gis en dispensasjon fra kommunal plan. Området er imidlertid ikke merket som et fiskeriområde i Fiskeridirektoratets kartdatabase. Dette understøttes ved at det ved ikke er registrert vesentlig aktivitet med fiskeri på AIS plot i de siste årene. Plasseringen av anlegget vil i hovedsak være som skissert på kartutsnittet og de koordinater som er skissert vil gi et bilde av planlagt plassering. Det vil etter all sannsynlighet være grunn til små justeringer av plasseringen som en konsekvens av strømmålinger og lignende. Koordinatene til anlegget målt i hjørnene vil være: N Ø N Ø N Ø N Ø Forflåten vil ligge på koordinat N Ø Fortøyningene legges i hovedsak slik det fremkommer på anleggsskissen.

97 Dispensasjonssøknad Sør-Gåsvær Konfliktvurdering Bedriften har foretatt en konfliktvurdering med bakgrunn i alternativ bruk, næringsmessige konflikter og friluftsliv. Det er ikke fast bosetning på øyene rundt lokaliteten, anlegget vil i så måte ikke være forstyrrende for fastboende. Det er noe fritidsbebyggelse i området, de nærmeste fritidsboligene vil etter det vi forstår på Flatøya. Anlegget vil i så måte være til relativt lite til sjenanse for fritidsboere i og rundt Gåsvær. Det er ikke identifisert brukskonflikter i henhold til havne- og farvannsloven. Anlegget vil ikke komme i konflikt med trafikkerte leder eller annen vesentlig båttrafikk. Det går en mindre led ut fra Gåsværøyene i området, men anlegget vil ikke etter vår vurdering blokkere adkomsten til denne leden. Anlegget ligger delvis inne i et område som er regulert til fiske. Dette er ikke optimalt, men området er ikke registrert i fiskeridirektoratets baser som fiskeplass, låssettingsplass eller gyteområde. Heller ikke gjennom søk etter satelittregistrert fiskeriaktivitet er det registrert stor aktivitet i det omsøkte området. Det er følgelig feilkilder i disse søkene, men det gir en indikasjon på aktivitetsnivået i området. Bedriften har vurdert lokaliseringen ut Utsnittet viser fiskeplasser, gyteområder og låssettingsplasser fra fysiske egenskaper som hentet fra fiskeridirektoratets kartverktøy dybdeforhold, antatt/observert strøm og bærekraft i henhold til forurensningsloven, fiskesykdomsloven, havne, farvannsloven og ikke identifisert konflikter ved lokaliseringen. Etableringen vil etter bedriftens syn være et positivt miljøtiltak som bedrer situasjonen i henhold til spesielt forurensningsloven og fiskesykdomsloven i og med at de utslipp av næringssalter som en oppdrettsvirksomhet genererer spres bedre og fører til mindre grad av lokal overgjødsling av det umiddelbare nærområdet rundt lokaliteten. Det er ikke identifisert konflikter med reindrift i området. Lokaliteten er ikke i følge reindriftskartet disponert til reinbeite og har følgelig ikke trekkleier eller flyttleier som kan komme i konflikt med etableringen. Det er ikke etablert kontakt med reinbeitedistriktet i saken anledning i og med at ingenting tyder på at etableringen kommer i konflikt med reinbeitedistriktets interesser. Dersom det likevel kommer innsigelser fra Røssåga/Toven reinbeitedistrikt, vil det etableres kontakt for å belyse eventuelle konflikter. Det er ikke identifisert åpenbare konflikter i henhold til naturmangfoldsloven. Selv om denne loven er svært omfattende og omfangsrik i henhold til virkeområde og tolkning er det ikke identifisert konflikter med lovgivningen. I følge artsdatabanken er det blant annet observert arter som alke, storspove og fiskemåke. Observasjonene er imidlertid ikke gjort i umiddelbar nærhet av anlegget og vil etter all sannsynlighet ikke komme i konflikt med driften av anlegget. Side 2

98 Dispensasjonssøknad Sør-Gåsvær Det er tydelig signalisert fra myndighetene på både nasjonalt og fylkeskommunalt nivå at oppdrett er en prioritert næring. Signalene gir tydelige krav om bærekraft både i henhold til dyrevelferd og forurensning. Etableringen av lokaliteten er fra bedriftens side et forsøk på å følge signalene fra myndighetene samtidig som det for bedriften er viktig å bedre driftsvilkårene for bedriften. I denne sammenheng har bedriften analysert eventuelle effekter av en eventuell brakklegging av soner i Herøy kommune. Etablering av lokaliteten i Sør Gåsvær vil i denne sammenheng være med på å sikre kontinuerlig drift hos Seløy Sjøfarm AS også dersom sone inndelingen slår uheldig ut for bedriften. Påvirkning ytre miljø Etter søkers oppfatning vil lokaliteten bidra til å redusere miljøbelastningen ved bedre spredning av næringsstoffer over et større område enn dagens situasjon. I tillegg er det sannsynlig at påslag av lakselus vil være begrenset på lokaliteten og i så måte være med på å drive næringen lokalt i retning av mer bærekraftig drift. Foreløpige vurderinger for plassering av lokaliteten tyder på at lokaliteten vil ha relativt stor biologisk bæreevne. Dette vil bli nøye analysert ved strøm og miljøundersøkelser før eventuell søknad om etablering. Det er imidlertid viktig å tilpasse reguleringsplanen til å omfatte anlegget før prosessen med undersøkelser påbegynnes. Det er også avgjørende at Seløy Sjøfarm AS kan møte en eventuell soneforskrift på en god måte. Hensynet til dyrevelferd og rutinemessig brakklegging av lokaliteter vil etter all sannsynlighet bli enda viktigere i fremtiden enn det er i dag. Etableringen av lokaliteten vil være et fremskritt i henhold til dette og bidra til at driftsstrukturen til selskapet er fremtidsrettet og i tråd med overordnede visjoner om bærekraft og dyrevelferd. Med vennlig hilsen Seløy Sjøfarm AS Jan Erik Jakobsen daglig leder Side 3

99 Dispensasjonssøknad Sør-Gåsvær Vedlegg soversikt Vedlegg 1: Kartskisser anlegg med fortøyninger. Side 4

100 Seloy Sjofarm AS Seloyvegen 554 Heroy kommune Admini strasj onsenheten SaksbehtJonny Ivorsen 8850 Heroy Vir ref. 15/109-12/ItV Arkivkode L12 Deres ref Dato MELDING OM DELEGERT VEDTAK Saken er behandlet som saksnr etter delegert myndighet fra Formannskap. De underrettes herved om at det er fattet fslgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven $19-2 innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, slik at arealet i nodvendig utstrekning i henhold til dispensasjonssoknaden kan benyttes til omrdde for oppdrett. Det presiseres at dispensasjon som her gis kun gjor det mulig a etablere en oppdrettslokalitet, men at det fortsatt er nodvendig 6 sske om etablering av slik iokalitet i medhold av akvakulturloven fsr lokalitet kan etablereres. Det tiliates justeringer av plassering for merder og fortoyninger i henhold til en eventuell senere innvilget oppdrettslokalitet. Vedtaket kan paklages innen 3 uker fra mottak av denne forsendelsen. Eventuell klage sendes til Heroy kommune, 8850 Heroy, og bor inneholde klagebegrunnelse oel andre opplvsninser som kan ha J Kopi: Etter adresseliste Vedlegg: Saksfremlegg Brev, sakskorrespondanse og e-post til Lleroy kommune, Komnunehuset, bes ikke adtessert til avdelins eller enkeltderson Postadrcssc Silvalveien I 8850 fleroy Besoksadresse Silvalveien I 8850 Horoy Telefon E-posfadrcsse post@heroy-no kommune no Telefak Hjemmeside Bankkontonr Organisasjonsnr.

101 Srde 2 av 2 Adresseliste: Fylkesmamen i Nordland, Molovn. 10, 8002 BODO Nordland Fylkeskommune, Kultur- og miljoavd, prinsens gt. 10, g005 BODO Statens Vegvesen, Postboks 1403, 8002 BOD6 Kystverket i Nordland, Postboks 1502, 6025 Alesund Norges vassdrags- og energidirektorat, Region Midtnorge, vestre rosten g1, 7075 Tiller Fiskeridirektoratets regionkontor NORDLAND, 9005 BODO Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, postboks 2014,3103 Tonsberg Mattilsynet, Distriktskontoret for Sor-Helgeland og Distriktskontoret for ytre Helgelaad, Felles Postmottak, Postboks 383, 238 i Brumunddal Fiskarlaget i Heroy, v/ Gunnvald pettersen, postboks 92, gg5l Hersv Nordland Fylkes Fiskarlag, Tollbugata 8, 8006 Bods Seloy Sjofarm AS, Seloyvegen 554, 8850 Heroy Kystplan Helgeland, v/mona Gilstad, sendt pr. e-post mgilstad@gmail.com

102 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: Jonny Iversen 15/r09 HEROYKOMMUNE SAKSFRAMLEGG Arkiv: L12 SOKNAD OM DISPENSASJON F'OR AKVAKULTURLOKALITET G SELOY SJOF'ARM,lDR- Saksbehandlers innstilling: Med {emmel i Plan- og bygningsloven $19-2 innvilges dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, slik at arealet i nodvendig utstrekning i henhold til dispensasj onssoknaden kan benyttes ti1 omrfide for oppdrett. Det presiseres at dispensasjon som her gis kun gjor det mulig i etablere en oppdrettslokalitet, men at det foftsatt er nodvendig A soke om etablering av slik loka.litet i medhold av akvakulturloven fsr lokalitet kan etablereres. Det tillates justeringer av plassering for merder og fortoyninger i henhold til en eventuell senere innvilget oppdrettslokalitet. Saksutredning: Det er sokt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for 6 kunne etabiere akvakulturlokalitet ved Sor-GAsver i Heroy kommune. Anlegget vi1 bli liggende i areal utlagt til naturomr6de i sjo og vil bersre et omr6de avsatt ti1 fiskeri i samme plan. Dispensasjonssoknaden var ute til horing og uttalelse i 4 uker fra mottak av oversendelse sendt fra kommunen den Innen horingsfristens utlop er det imkommet uttalelser fra: Mattilsynet, Avdeling Helgeland, ved brev d atert Statens vegvesen, Region Nord, ved brev daterl Fiskeridirektoratet, ved brev daterl Kystverket Nordland, ved brev daterl Fyikesmannen i Nordland, ved brev datert Seloy Sjofarm AS, ved brev datert Det er ikke innkommet utta"lelser fra Fiskarlaget i Heroy eller fra Nordland Fylkes Fiskarlag pr Jf. Plan- og bygningsloven $19-2 er det et krav for 6 kunne innvilge dispensasjon den ikke setter planer eller Plan- og bygningsloven vesentlig til side samt at fordeler for i innvilge dispensasjon mi vrere klarl stone enn ulemper ved en samlet vurdering. Det fbrste kravet om at en dispensasjon ikke vesentlig ma sette til side planer eller plan- og bygningsloven er en kompetansebegrensning for om-kommunen har vedtaksmyndighet til 6 innvilge dispensasjon eller ikke. Gjeldende kommuneplanens arealdel ble vedtatt den Denne er saledes helt fersk, men i forbindelse med utarbeidelsen av deme ble ikke sjoareal serlig vurdert og sjoarealene ble i all hovedsak viderefort fra eldre plan med unntak for dispensasjoner gitt til denne hva ang6r oppdrettslokaliteter som b1e utlagt med n}tt formil for akvakultur. Gmnnen for at sioareal ikke ble

103 vurdert var at det pa tidspunkt for utarbeidelse av arealplanen var igangsatt et regionalt samarbeide med i fa utarbeidet en kystsoneplan. Denne kystsoneplanen er enda urder arbeid og det kan ta en stund for denne blir vedtatt. Arealplanen i sjo er sdledes 6 betrakte som en eldre plan selv om vedtakelsen av planen vat Hovedformfllet for sjoarealene var 6 f6 en digital plan fl forholde seg til i annet planarbeid og i den kommunale saksbehandlingen I planbeskivelsen til kommunepianens arealdel, vedtatt , fremkommer fslgende p6 side 6: 4.,(ystsonetr F/onlegges ogsd I gp der def r oktue/t, Egen lt/stsoneptronfil. sjqoffir.ddene yjj btri utorbeidet safiere ndr grunnlagsarbeldet I interkafiimunal regt er ferdlg.rfr'jr, /for.fiotrd r defte legges derfar ndvarende tystsonepldn rnnboff / ored lplanen. Det forventes ot ingen konsekvensvurdering er nqdvendig der gjetdende bruk viderefares. Fordelen s at komnunen vil ffr en digitolplan d forholde seg til ags6 for sjoareol. omradet som det er sokt dispensasjon for er utlagt til naturomride i sjo. Hensikten med naturomrider i sjo kan vrere i markere at et omr6de har spesielle naturkvaliteter for eksempel: Omrdder med spesielt fugleliv omrsder med bunnvegetasjon som bidrar til i hindre erosjon av spesielt sirbar og verdifl l strandsone Omrflde med vemeverdige marine biotoper som for eksempel tareskog og koraller. I plan som er viderfsrt et det ikke gitt noen konkret begrunnelse for hvorfor omr6det er utlagt til naturomr6de i sjo. I hovedsak er naturomradet viderefort fra planen fra kystsoneplanen vedtatt i 1993, men i planen fra 1993 var omridene kun en bandlegging anbefalt av Fylkesmannen i pivente av vemeavklaring. Senere kom vemeavklaring for flere sjoomrider og landomrader i Heroy og ble forskriftsfestet i 2002 for eksempel for Indreholmen/Ll,ngveret naturreservat som befirurer seg reu vest for GAsver. Slikt vern ble ikke lagt rundt GAsver og hadde dette omridet veft vurdert som verneverdig ville det ha blitt innlemmet i det vemeomradet som ble vemet. Begrunnelsen for 6 legge arealet ut til naturomrade (bandleggingee i sjo den gangen var begrunnet i forholdet til sjofugl og vatmarksfugler mv. i pavente av avklaring av omr6der som skulle bli vemet. I forrige kommuneplan b1e naturomrfldene som egentlig var en bandlegging viderefort som naturomr6der uten noen diskusjon ogs6 dette i pavente av samme vem skulle bli vedtatt. Det er derfor grunnlag for i trekke i tvil om arealformilet naturomrade er korrekt og det kan s1,nes som at dette-da er en feilfiart arealform6lskategori. I Planen fra 1993 ble det sagt at n6r bindliggingsperioden var over skulle omridet legges ut til ftiluftsomrader. Jf. nylig gjenaomfort kartlegging og verdsetting av friluftsomr6der er ikke dette et verdifult friluftsomride. Ogsi 6 avsette omradetlil friluftsomrade synes derfor i vaere begrunnet pi et manglende fakta grunnlag i Det ble likevel sagt om slike friiuftsomr6der for GAsvrer og SkibbAtsver at det kunne gis tillatelse til utvidelse, forbedlnng av eksistrende bebyggelse som er tilkny.ttet fiskeri, havbruk og reiseliv. I brev fra Fylkesmannen til planutkast fra 1993 fremgflr: <Omrider avsatt til friluftsomrider av lokal verdi>r og <omrider avsatt til tradisjonelt fiske> bor samles til en storre kategori med betegnelsen <Fiske-, natur- og friluftsomrade>. I brev fra Fylkesmannen, Miljovemavdelinga mai, 1991 fremkommer om bindlagte areal: Disse er bandlagt for 6 sike verneinteresser. Det kan ikke tiliates etablert bygg eller anleg-g for nrerings-, bolig eller fritidsformil i sonen.

104 Fiskeridirektoratet har i sin uttalelse, daterl , at det ser ut til at omsskt lokalitet ikke vi1 komme i konflikt med registrefie fiskeriinteresser i omr6det. Ut fra ovenstiende er det l'rdert at en dispensasjon ikke vil sette plan og/eller plan- og bygningsloven vesentlig tilside, og kommunen har derfor kompetanse tif 6 kunne gi dispensasjon i saken. Det er under lurderingen om fordelene vil vaere klart storre enn ulempene at horingsinstansers innspill i hovedsak vil b1i lurdert. Innspillene vurderes i samme rekkefolge,o- gitt i oversikt over innspill ovenfor. Mattilsynet, Avdeling Helgeland, ved brev datert Innspill Mattllsynet har ut tia inlbrmasjonen gitt i soknaden ingen innvendinger mot at det gis dispensasjon som det sskes om. Uttalelsen m6 ikke ses pa som noen forhandsgodkj enning av en event. lokalitetssoknad. Vurdering Svaret tas til etterretning. Det vi1 bli presisert om dispensasjon innvilges at denne kun angar at det kan gis tillatelse til oppretting av en lokalitet, men at soknad om etablering av lokalitet ma folge de vanlige regler etter lov om akvakultur. Statens vegvesen, Region Nord, ved brev datert Stens vegvesen har ingen merknader til saken. Det forutsettes derfor at det i dette omradet ikke vil komme farleder for bilfsrende fergetrafikk. Fiskeridirektoratet, ved brev datert s Irurspill Ut fra kartvedlegg, hvor anlegget og fortayninger er gitt en <forelopig> plassering, ser det ut for at dette ikke vil komme i konflikt med registrerte fis\eriinteresser i omrddet. Vi stiller oss derfor noe undrende til at Seloy Sjolarm AS ikke har klart A fremme sine arealinteresser gjennom den revisjon av kommuneplanen for Heroy som har pagitt frem til revidert plan ble vedtatt for knapt et ar siden. Vi har ingen motforestillinger til at det gis dispensasjon for etablering av anlegg pa omsokt lokalitet, men er generelt skeptisk til at det fremmes dispensasjonssoknad i forhold til planer som er vedtatt for <korb tid siden. Vurdering Ut fra dette er det ikke konflikt eller ulemoer for fiskerinrringen. Begrunnelse for hvorfor det ikke er fremmet innspill er gitt over, ved at n6vrerende bruk skulle viderefsres. Det konstateres at i forhold til de interesser frskeridirektoratet forvalter at det ikke er noen ulemper knlttet ti1 at det innvilges dispensasjon. Det om kort tid siden er kommenterr over.

105 Kystverket Nordland, ved brev datert Kystverket slutter seg til Fiskeridirektoratets uttalelse og har ingen kommentarer utover defie. Fylkesmannen i Nordland, ved brev datert Innspill Den omsskte lokaliteten er i kommuneplanens arealdel av hovedsakelig avsatt som naturomr6de i sjo, men hvor et lite sjoareal i ost inngar i et fiskeomride. Heroy kommune har gjennom nylig revideringen av kommuneplanens arealdel foretatt en helhetlig lurdering av kommunens areal, herunder hvilke sjoarealer kommunen har onsket A planlegge og hvilke sjoarealer det ikke er knytet planbehov til og hvor en har benyttet seg av ururtaket fra planlegging i g pbl I den nye arealdelen tii kommuneplanen har kommunen avsatt betydelige areal for akvakultur. Samtidig har kommunen identifisert omrider med serlige verdier for fiske og naturverdier og hvor disse eksplisitt skal vore gitt fonalg. For resterende sjoarealer er det ikke tatt stilling til arealbruken, og disse md ansees som uplanlagte. Ofte er det ikke hensiktsmessig at akvakultur inngar i kombinasjon med andre form6l, da akvakultur, i motsetning tii de ovrige formalene under pbl. $11-7 nr. 6, representerer en til dels eksklusiv bmk. Dette vil spesielt gjelde for omrider med hoyt konfliktpotensial. Den nd omsakte lokaliteten inngar i et omrade hvor svrige formil (b6de naturformal og fiske) gir grumlag for konflikt. BAde Nord- og Sorgisver er viktige hekke- og neringsomrader for sjofugler og gragis. Dispensasjon for etablering av akvakultur i dette omradet anses som lite hensiktsmessig og lite onskelig. Det burde i denne prosessen v@rt sett pa alternative lokaliteter for etablering av det omsokte anlegg. Ordvalget i pbl. $ 19-2 innebaerer at det normalt ikke vil vere anledning til 6 gi dispensasjon n6r hensynene bak bestemmelsen det sokes dispensasjon fra foflsatt gjar seg gjeldende med styrke. Etablering av akvakulturanlegg vi1 kurure virke negativt inn bade pa naturverdiene og allmennhetens bruk av sjoomradet. Etter v6r vurderins vil hensynene bak arealformilskategorien bli sapass skadilidende at dispensasjon vanskelig vil kunne gis, jfr. pbl. g 19-2 annet ledd forste nunktum. Fylkesmannen stiller seg kitisk til ssknaden om etablerins av akvaku lturanlegg ved Sandskjeret. og vi ber om 6 bli underrettet om vedtak i saken. Vurdering Hva angar utlegging som naturomride i sjo. vises det til lurderingen om plan- og/el1er Plan- og bygningsloven blir vesentlig tilsidesatt> Hva angar planlegging av sjoareal vises det til samme som angitt over. Det pigar avklaring om konsekvens for arealformal der akvakultur inngar i fl erbruksomr6der. Sjoareal kan legges ut som uplanlagte omrader og samme virkning oppn6s slik at akvakultur ikke blir utestengl. Fiskeriinteresser er avklart av Fi skeridirektoratet og der er det ikke konflikt. Hva angar naturomradet er arealform6let samsl,nligvis feil jf. hva som fremkommer over. Av hva som fremkommer over er det vurdefi at en dispensasjon ikke setter plan- og/eller Plan og bygningsloven vesentlig til side. I hva som fremkommer over er det hoyst sannsynlig at omrader som er utlagl som naturofirade i plan er blitt dette ved en feil. Det er forstselig at Fylkesmannen ti1

106 slike omrflder er kritisk til omdisponering som er sskt. Naturomridet ble utlagt i forbindelse med i fa etablert vemeomrider, men omr6det rundt Gisvrer ble ikke vemet og skulle derfor blitt lagt ut som fri I ufl somrdde. Nyl i g kanlegging viser at dette ikke er et friluft somride. Vurdering i forholdet til fuglelivet i forhold til omsokt lokalisering senere i dette dokumentet. Seloy Sjofarm AS, ved brev datert Selay Sjofarm har kommentert uttalelse fra Fiskeridirektoratet os Fvlkesmannen Innspill Vi stiller oss helt uforstaende til at begge instanser hevder at kystsoneplanen er reviderl og at akvakulturomr6der burde vrert innarbeidet i gieldende plan. Vi ber Heroy kommune informere de aktuelle sektoretatene om arbeidet med regional kystsoneplan og at Seloy Sjofarm AS har kommet med innspill til omrider i denne planen. Videre er det et faktum at rulleringen som ble foretatt i j:ur:ri 2014 ikke omfattet endringer av foregiende plan og ordinere prosesser ikke ble giennomfort i forhotd til rullerinsen. Oppdrettsneringen har behov for i tilpasse lokaliteter til de utfordringer som oppst6r, eksempelvis er gmnne omr6der som var attraktive i rene i dag ikke brerekraftige. De vurderingene som ligger til grunn for gieldende arealplan er for en stor grad ikke gjeldende i dag og nye omrader ma stilles til disposisjon for oppdrettsnreringen. I dag er de kun dispensasjonsmuligheten som er aktuell for 6 utvikle nye lokaliteter til oppdrettsnreringen. For 6 utvikle nreringen i retning av mer berekraftighet mi mer eksponerte lokaliteter benyttes. I forhold ti1 Fylkesmannens uttalelse er hensynet til fugl fremsatt som et vesentlig moment. Vi har forstielse for at fug1 skal tas hensyn til og at spesielt hekkende fugl er sarbare. Heroy kommune har over 25 kvadratkilometer som er b6ndlast som Vurdering Se kommentarer over. Kystsoneplanen som er under utarbeidelse vil avklare forholdet til eldre akvakulturomrider. Det kan veere at de eldre akvakuituromridene har en betydning i forhold til teknologisk utvikling, selv om situasjonen er slik i dag at mye av disse eldre omr6dene lrrrderes som <ubrukbare>. Det er riktig at det er store omrdder som er bandlagt. I alt er det mye mer enn 25 kvadratkilometer som er vemet. I sjo stemmer det at det er noe over 25 kvadratkilometer som er vemet.

107 fuglereservat. Dette er en betydelig andel av kommunens areal og dette viser etter var oppfatning at kommunen har omrader som er Nord- og Sor-G6svar, vi er ikke kjent med at grdgas er en lokalt, regionalt eller nasjonalt truet art som skal tas hensyn til spesielt. Dessuten er det sannsynligvis i hovedsak landomrader som er aktuelle hekkeomr6der og anlegget vil ligge et stykke fra strandsonen. Det er heller ikke planlagt landfasiliteter som fsrer til okt ferdsel pa syene. Sjofugl er ogsi nevnt, i og med at det ikke er nevnt spesifikke arter er det vanskelig 6 bedomme om dette berorer lokalt, regionalt eller nasj onalt truede bestander. I b ve intensjonen for dagens regulering ikke er tilgjengelig. Vi vurderer pa det n6verende stadium at den planlagte lokaliteten har sverl hoy brrrekraft og at etableringen vi1 ha relativt sm6 effekter pa det marine miljo. Dette kan underbygges med driften pa Nord-Gisvrer fra 2009 til dags dato der det ikke til dags dato er foretatt kjemisk avlusing av fisk og MOM B prsvene som er tatt ikke viser tegn pi biologisk fomrensning. Seloy Sjo larm AS benytter hovedsakeiig leppefisk og rognkjeks som lusebegrensende verktoy, dette fsrer etter a.ll Kommunen r,urderer forholdet til fugl senere i dokumentet. Naturomridet ble kun innfort pga. p6vente av vem pga. avklaring av om et vem var nodvendig pga. fuglelivet. Andre mulige verneinteresser gjorde seg ikke gjeldene for Gisvrer. Komunen r,urdere ut fia det som her skives at dette er oppdrettslokaliteter med en hoy brreevne og som har god egnethet. I lbrhold til allmenhetens bruk av omridet kan vi ikke se at etableringen vi1 fsre til redusert bruk av omr6det. Omridet er relati\,t apent hav og antall fritidsbrukere av omrader er besrenset. Tilstedeverelsen av oppdrertsneringen v-il imidlertid kunne bidra til skt sikkerhet pi havet" dette kan underbygges med al selskapets ansatte ved flere konkrete tilfeller har opp daget fafioy og personer i havsnsd, deltatt i redninesarbeid og utfofl livreddende forstehjelp pa foiulykkede i omradet rundt oppdrettsanlegget. I fbrhold til nreringskonflikter er det en mulis konflikt iforhold ril krabbefiske. Omr6dene rundt G6svrr er benjttet blant armet til nreringsfiske av krabbe. Anlegget vil samsynligvis ligge i et omride der det fangstes Se over. Fiskeridirektoratet har avklart at det ikke er konfl ikt med fi skeriinteresser.

108 krabbe og siledes fore til ulempe for nreringsaktivitet. Graden av ulempe vi1 vi ikke spekulere i, men vi anser det som mulis i benyte andre omrider som erstatnins ior det omrider som anlegget vil beslaglegge. parametere. Summen av disse vil utgjore graden av borekraft for en lokalitet, rned berekraft menes at lokaliteten ikke skal fsre til akkumulering av neringssalter og medfore lokal forurensing, at fisk som settes ut pa lokaliteten har gode vilk6r i forhold til vannkvalitet, temperaturer og smittepress fra eksempelvis lakselus. Det er i dag svrert begrensede muligheter for 6 finne slike lokaliteter i omr6dene i og rundt Heroy kommune. Som neringsaktor bestreber Seloy Sjofarm AS seg for stadig 3 bli bedre pa produksjon og fla som et Heroy kommune arbeider med i finne eenede oppdrettslokaliteter i kommunen. Det eiikj.e enkelt A finne lokaliteter som egner seg og som ikke er i konflikt med andre interesser. I dette omr6det fremstar konfliktene som smi i forhold til mange andre omrider. Det er ikke bare arealinteresser som skai avklares. Lokaliteter mi ogs6 vrere egnet slik at smittespredning, lakselusproblematikk mv. ikke blir uaksentable og forholdet til muligheter vedr. forankring. vurdering av konsekvens for sjofugler i forhold til oppdrettsanlegg jf. dispensasjonsssknad: Det er fsrst og frem i forhold til sjofugler et oppdrettsanlegg kan komme i konflikt tiljf. hva som er kommet frem over. Folgende sjofugler er registrert i GAsveret i Artskart: Kritisk truet: Ingen Sterkt truet: Ingen Ner Truet: Tyvjo, Fiskemake, Storspove Sarbar: Teist, Alke, Polarlomvi Nrermeste registrering er ca. 800 meter fra omsokt lokalisering. Ingen av disse arlene er kjent for 6 fi problem i tilknyning ti1 oppdrettsanlegg. Det l'urderes derfor at etablering av anlegg i omsskt omr6de ikke vi1 medvirke til negativ pivirkiring p6 fuglebestanden. Gragis er ikke en art som er p6 liste over truede arler og rurderes ikke 6 fa noe serlig negativ pdvirkning pa grunn av etablering av oppdrettsanlegg som omsokt.

109 Konklusjon Ut fra ovenst6ende vurderinger er konklusjonen at fordelene er klart stsrre enn ulempene og derfor anbefales det at dispensasjon som omsskt innvilges. I forhold til at en ssknad om lokalitet ihenhold til akvakulturloven kan fsre til en noe endret plassering mfl det ogsi tas hoyde for slike justeringer i en dispensasjonsinnvilgelse. I dette omradet det er sokt vurderes det slike justeringer ikke endrer de r,rrrderinger som er gitt over. Til orientering: ' Gebyr for behandling av dispensasjonssoknaden er jf. geblnregulativet for 2015 kr. 758s,-