MØTEINNKALLING ENEBAKK KOMMUNE. Kommunestyret. Offentlig spørretid 30 min fra møtestart.

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Dato: Tid: 18:30 Offentlig spørretid 30 min fra møtestart. Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet. Side 1

2 Saksnr. PS 15/11 PS 16/11 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE TOMT FOR PLASSERING AV NY BRANNSTASJON I ENEBAKK KOMMUNE. PS 17/11 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT FOR 2010 PS 18/11 PS 19/11 PS 20/11 PS 21/11 SELSKAPSKONTROLL RAPPORT OM OPPFØLGING AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK LOVLIGHETSKONTROLL - KST-SAK 02/11 - DISPENSASJON FOR OPPFØRINGER AV BYGNINGER PÅ BØRTER GÅRD ENDRINGER I ØKONOMIREGLEMENTET FOR ENEBAKK KOMMUNE REVIDERING FINANSREGLEMENTET FOR ENEBAKK KOMMUNE 2011 PS 22/11 BARNEHAGEUTBYGGING 2007 PS 23/11 KUNSTGRESSBANER VIOTTA OG MJÆR STADION- SØKNAD OM UTBETALING AV KOMMUNALT TILSKUDD OG FORSKUTTERING AV SPILLEMIDLER PS 24/11 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLE 2010 PS 25/11 PS 26/11 EVENTUELT VIRKSOMHETSPLAN , OMRÅDE GRUNNSKOLE SØKNAD OM FRITAK FRA TILLITSVERV - ANNE-BERIT SIKKERBØL KRISTIANSEN Enebakk, 23. mars 2011 Side 2

3 Side 3

4 PS 15/11 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte / Side 4

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/34 Arkivkode: M80 Saksbehandler: Thorleif Sjølie Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 16/11 Utvalg for teknikk og utvikling /11 Kommunestyret Tomt for plassering av ny brannstasjon i Enebakk kommune. Dokument som ikke er vedlagt: Brev fra Nordre Follo Brannvesen IKS av til Enebakk Kommune om tomt for plassering av ny brannstasjon. Dokument som er vedlagt: Kart over tomt brannstasjon, Saksprotokoll for Utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Vidar Kolstad, H foreslo følgende nytt pkt. 4: Enebakk kommune skal delta i planprosessen. Utvalget foreslo at man i pkt. 3 bytter ut brannvesen med NFB. Votering: Rådmannens innstilling med endring i pkt. 3: For 7 stemmer (2H, 2FRP, 1KRF, 2AP) Mot 1 stemme (1SV) Kolstad s forslag ble enst. vedtatt. INNSTILLING: 1. Enebakk Kommune overfører en tomt på ca. 3 da fra eiendommen gnr.115 bnr.312, som vist på vedlagte kart, til Nordre Follo Brannvesen IKS for bygging av ny brannstasjon i Enebakk. 2. Tomten overdras vederlagsfritt. 3. Kostnadene ved fradeling, oppmåling og tinglysning dekkes av NFB. 4. Enebakk kommune skal delta i planprosessen. RÅDMANNENS INNSTILLING: Side 5

6 1. Enebakk Kommune overfører en tomt på ca. 3 da fra eiendommen gnr.115 bnr.312, som vist på vedlagte kart, til Nordre Follo Brannvesen IKS for bygging av ny brannstasjon i Enebakk. 2. Tomten overdras vederlagsfritt. 3. Kostnadene ved fradeling, oppmåling og tinglysning dekkes av brannvesenet. SAKSUTREDNING: Sammendrag Kommunen overfører vederlagsfritt tomt til bygging av ny brannstasjon til Nordre Follo Brannvesen. Tomten er på ca. 3 da og fradeles fra gnr.115 bnr.312 og plasseringen er vist på vedlagte kart. Kostnadene med fradeling, oppmåling og tinglysning dekkes av brannvesenet. Tomten er plassert mellom Herredshuset og fv.120. Bakgrunn Enebakk kommunestyre vedtok i sak 12/10 i møte at eksisterende brannstasjon med tilhørende tomt skulle tilbys Nordre Follo Brannvesen IKS (NFB) og at kommunen lot NFB oppføre ny brannstasjon i egen regi. Videre at de kunne overta utarbeidede anbudsdokumenter. Videre vedtok kommunestyret at NFB skulle gis anledning til å vurdere alternative plasseringer. Representantskapet i NFB behandlet saken i møte i sak 3/10 og fattet følgende vedtak: 1. Styret gis mandat til å igangsette en faglig utredning om alternativ plassering av en ny brannstasjon eller kvalitetssikre eksisterende brannstasjon i Enebakk. Et eventuelt forslag om ny plassering må inneholde en kostnadskalkyle som kan danne grunnlag for et eventuelt låneopptak. 2. Styret bes om å inngå avtale med Enebakk Kommune om å overta eksisterende brannstasjon med tomt og at anbudspapirene overtas av NFB. NFB s styre fattet i møte den i sak 13/10 likelydende vedtak som representantskapet, men utsatte å behandle punkt 2. Saksopplysninger Brannsjefen nedsatte med bakgrunn i vedtak fattet av representantskap og styre i NFB en arbeidsgruppe for å vurdere alternative plasseringer. Arbeidsgruppa vurderte 7 ulike plasseringer av ny brannstasjon, og ett av alternativene (alternativ 1) er dagens plassering av brannstasjonen. Klima- og miljømessige forhold De vurderte alternativene har ingen vesentlige forskjeller i forhold til klima- og miljømessige forhold. Virksomheten er ikke av forurensende art. Økonomiske forhold De ulike alternativenes kostnader er i hovedsak uavhengig av plassering, det vil være marginale forskjeller i kostnadene ved de ulike plasseringer, med unntak av alternativ 2 (nedenfor Ignatun) og alternativ 7 (ved Mjær). Disse to alternativene vil kreve betydelige terrengarbeider og av den grunn være betydelig mer kostnadskrevende enn de øvrige. Side 6

7 Alternative løsninger De løsninger som ble vurdert var følgende: 1. Eksisterende brannstasjon Ekebergveien 48 i Kirkebygda. 2. Skrånende jorde merket O6 på kommunedelplan Kirkebygda vest for Herredshuset. 3. Svakt skrånende jorde mellom Herredshuset og fylkesvei 120 (Lillestrømveien). 4. Eiendommen Lillestrømveien 906 i Kirkebygda (Bussgarasjen). 5. Eiendommen Lillestrømveien 892 i Kirkebygda (Norsk Epoxy AS). 6. Ubebygd eiendom ved Gjølstad Gjenvinningsstasjon. 7. Ubebygd område nord for Mjær merket O1 på kommunedelplan Ytre Enebakk. Vurderinger og begrunnelse Arbeidsgruppa nedsatt av brannsjefen i NFB har foreslått at alternativ 3 for plassering av ny brannstasjon velges, og styret vedtok i sitt møte i sak 20/10 følgende: 1. Styret henstiller til brannsjefen om å igangsette videre arbeider for å etablere en ny Brannstasjon i Enebakk i henhold til alternativ Styret ber brannsjefen om å engasjere en konsulent innenfor en ramme på kr ,- til å utarbeide en kalkyle som legges til grunn for den videre prosessen. 3. Saken forelegges representantskapet med forslag til innstillingen som punkt 1. og 2. Representantskapet vedtok i sitt møte i sak 10/10 styrets innstilling. Alternativ 3 omfatter deler av arealet mellom Herredshuset og fv.120 og er begrenset mot eiendommen gnr.115 bnr.296 og tilliggende landbrukseiendom i nord. Mot syd vil begrensningen av disponibelt areal være framtidig parkeringsplass for kommunen. Den foreslåtte tomten er på ca. 3 da. Arbeidsgruppens faglige vurderinger er basert på særlige hensyn for å ivareta bebyggelse både på Flateby og i Ytre Enebakk og kommunens pleieinstitusjoner Ignagard og Kopås med kortest mulig utrykningsvei. Videre har det vært et viktig moment at brannvesenet får en oversiktlig og rask utkjøringsmulighet ut på fv.120 ved at dette alternativet velges. Risiko- og sårbarhetsanalysene har ikke avdekket andre spesielle risikoobjekter som skulle påvirke lokaliseringsspørsmålet. Arealbehovet er ikke eksakt bestemt, men tomtens størrelse bør være ca. 3 dekar ut fra tidligere erfaring med de behov det er i forbindelse med brannstasjonen både i forhold til bygning og område rundt stasjonen. Den foreslåtte tomten ivaretar brannvesenets og kommunens behov på en tilfredsstillende måte. Det har vært kontakt med Statens vegvesen i forhold til utrykninger direkte ut på fv.120, og dette har brannvesenet fått samtykke på i e-post fra Statens vegvesen. Statens vegvesen har i e-post konkludert med at dette ikke vil kreve ekstra tiltak. Rådmannen tilrår at Enebakk Kommune overfører en tomt på ca. 3 da til NFB for bygging av ny brannstasjon. Tomtens plassering er vist på vedlagte kart. Side 7

8 (ri X , 11 rrl X JI Fli 115/-304 li 115/ /17 0/0, Tomt Brannstasjon Med forbehold om feil i kartgrunnlaget Målestokk 1:1000 Side 8

9 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2011/131 Arkivkode: 033 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 17/11 Kommunestyret Kontrollutvalgets årsrapport for 2010 Vedlegg: Særutskrift fra kontrollutvalget sak 04/11 m/vedlegg KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2010 til orientering. SAKSUTREDNING: Sammendrag Kontrollutvalget har i møte vedtatt utvalgets årsrapport for 2010 og anbefaler at kommunestyret tar rapporten til orientering. Bakgrunn Årsrapport for Saksopplysninger Det vises til vedleggene. Side 9

10 i KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE ARSRAPPORT 2010 Side 10

11 2 1. KONTROLLUTVALGETS OPPGAVER 1.1 Kommuneloven 77 Bestemmelsen om at kommunen skal ha kontrollutvalg er tatt inn i kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107 i 77 om Kontrollutvalget. Kommunal- og regionaldepartementet har med hjemmel i kommunelovens 77 nr. 11 vedtatt forskrifter om kontrollutvalg som trådte i kraft fra 1. juli 2004, jf. rundskriv H-15/04. For at kommunestyret skal være orientert om kontrollutvalgets arbeid blir det hvert år utarbeidet en årsrapport som framlegges for kommunestyret. Rapporten tar for seg de oppgaver kontrollutvalget er pålagt i henhold til forskriften og hvordan utvalget har løst sine oppgaver. 1.2 Kontrollutvalgsforskriftens bestemmelser om utvalgets oppgaver I forskriftens 4 første ledd, er kontrollutvalgets ansvar og oppgaver definert: "Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale eller fylkeskommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret eller fylkestinget, herunder påse at kommunen eller fylkeskommunen har en forsvarlig revisjonsordning." Forskriftens 5 første ledd sikrer at kontrollutvalget kan innhente alle nødvendige opplysninger: "Kontrollutvalget kan hos kommunen eller fylkeskommunen, uten hinder av taushetsplikt, kreve enhver opplysning, redegjørelse eller ethvert dokument og foreta de undersøkelser som det finner nødvendig for å gjennomføre oppgavene. For kontrollutvalgets medlemmer og dets sekretariat gjelder forvaltningslovens alminnelige bestemmelser om taushetsplikt, jf. forvaltningsloven 13 mv." Utvalgets viktigste oppgaver er: - Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap og kommunale eller fylkeskommunale foretaks årsregnskap blir revidert på en betryggende måte, herunder holde seg løpende orientert om revisjonsarbeidet og påse at dette foregår i samsvar med de bestemmelser som følger av lov og forskrift, god kommunal revisjonsskikk og kontrollutvalgets instrukser, eller avtaler med revisor, jf. 6. Regnskapsrevisjon - Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel, jf. 9 første ledd. Fontaltningsrevisjon - Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkeskommunens interesser i selskaper m.m., jf. 13 første ledd. Selskapskontroll Side 11

12 3 - Kommunestyret eller fylkestinget avgjør selv om kommunen eller fylkeskommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid om revisjon eller inngå avtale med annen revisor. Vedtaket treffes etter innstilling fra kontrollutvalget, jf. 16 første ledd. Valg av revisjonsordning. Valg av revisor 2. KONTROLLUTVALGET I 2010 Kontrollutvalget i Enebakk kommune har 5 medlemmer, og har i 2010 bestått av følgende medlemmer: Thorbjørn Nerland, leder Karen A. Hagen, nestleder Ragnfrid Rust Glenn Robert Skaug Øivind Gundersen Glenn Robert Skaug er medlem av kommunestyret og utvalget oppfyller dermed kommunelovens krav, jf. 77 nr. 1, om at minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Varamedlemmene Eva Rustbakken og Jacob J. Mysen har, etter forfall fra faste medlemmer, deltatt på ett møte hver. Kontrollutvalget har i 2010 til sammen hatt 7 møter, inkludert ett møte basert på skriftlig saksbehandling, og behandlet 45 saker. Thorbjørn Nerland og Øivind Gundersen ble valgt som deltakere på NKRFs kontrollutvalgskonferanse i februar. To medlemmer deltok på FIKS' faglige forum for kontrollutvalgene i Follo 25. august. Utvalget gjennomførte på sitt møte den 1. desember en egenevaluering av sitt arbeid. Offentlighetsloven og særlover regulerer borgernes rett til innsyn i forvaltningens dokumenter, og disse skal være offentlige så langt det ikke er gjort unntak i lov eller i medhold av lov. Blant annet er dokumenter som kontrollutvalget mottar fra revisjonen åpne for offentlig innsyn, så lenge de ikke er underlagt taushetsplikt i medhold av lov. Kontrollutvalgets innkallinger, sakspapirer og protokoller legges ut på kommunens internettsider. Forvaltningsrevisjonsrapporter som er behandlet av utvalget legges ut på FIKS' internettsider. Kontrollutvalget har vedtak om at møtene i utvalget skal holdes for åpne dører. Dørene skal lukkes dersom utvalget skal behandle saker som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Kontrollutvalget har vedtatt et eget notat som beskriver utvalgets hovedoppgaver og strategi i arbeidet. Utvalget ajourfører strateginotatet en gang per år. Til hjelp i planleggingen av arbeidet legges en rullerende aktivitetsplan fram på hvert møte i Side 12

13 4 utvalget. Planen inneholder de lovmessige sakene utvalget skal behandle, samt de forvaltningsrevisjonsprosjekter og andre saker som utvalget har vedtatt. 3. SEKRETARIATET I forskriftens 20 om Sekretariat heter det at Kommunestyret skal sørge for at kontrollutvalget har tilfredsstillende sekretariatsbistand. Sekretariatsfunksjonen kan verken legges til kommunens administrasjon eller til den som utfører revisjonsoppgaver for kommunen. Forskriftens krav er ivaretatt ved at det er etablert et interkommunalt samarbeid om sekretariatet. Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) hadde 1. desember 2010 vært i arbeid i fem år med kommunene Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og As som deltakere. Samarbeidet er hjemlet i kommunelovens 27. Kommunestyret i Nesodden vedtok den 17. juni 2010 enstemmig å søke tilslutning til FIKS. Pr. 31. desember hadde fem av kommunestyrene i de seks opprinnelige deltakerkommunene i FIKS sluttet seg til at Nesodden tas opp som deltaker i FIKS. Den siste deltakerkommunens kommunestyre vil trolig gjøre det samme primo februar Fra da av vil Nesodden formelt være deltaker i FIKS. Lederne av kontrollutvalgene utgjør styret for FIKS i forhold til driften av sekretariatet. Det enkelte kontrollutvalg fastsetter i henhold til vedtektens 7.5 for øvrig sekretariatets arbeidsoppgaver. Kontrollutvalget vedtok i sak 03/06 rammer for sekretariatets arbeidsoppgaver. FIKS utfører selskapskontrollen på vegne av kontrollutvalget. Sekretær for utvalget har i 2010 vært May-Britt Ødegård. 4. BUDSJETT FOR 2011 Kontrollutvalgsforskriften 18 slår fast at det er kontrollutvalget som skal innstille om budsjett for kontroll og tilsyn i kommunen. Utvalget avga innstilling overfor kommunestyret om budsjettet for revisjonen, sekretariatet og egne utgifter i sitt møte den 20. oktober. 5. UTVALGETS ARBEIDSOPPGAVER I Tilsyn med revisjonen Follo distriktsrevisjon (FDR) er kommunens revisor og utfører både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. FDR er etablert ved avtale om felles revisjonsordning mellom kommunene Enebakk, Frogn, Oppegård og Ski. Fram til 31. oktober 2009 var også Vestby kommune deltaker i selskapet. As kommune deltar i selskapet f.o.m. 1. juli 2010 og Nesodden kommune deltar f.o.m. 16. oktober Hjemmelen for interkommunal revisjonsordning er i kommunelovens 78. Kontrollutvalget skal i henhold til kontrollutvalgsforskriften 4 påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning, og blant annet påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte, jf. 6 i forskriften. Revisor rapporterer resultatene av sin revisjon og kontroll til kontrollutvalget. I tillegg framlegger revisjonen sin årsberetning og en halvårsrapport som orienteringssaker for kontrollutvalget. I tråd med revisjonsforskriftens krav avga oppdragsansvarlig revisor, Steinar Neby, i brev Side 13

14 5 av 3. september 2010 en skriftlig egenvurdering om uavhengighet og kontrollutvalget tok denne til orientering, jf. sak 27/ Regnskapssaker Kontrollutvalgets tilsyn med revisjonens arbeid er ivaretatt ved periodiske rapporter fra revisjonen om hvor langt man er kommet i revisjonsarbeidet. Vesentlige saker som revisjonen har tatt opp med kommunen i brev er blitt fremlagt for kontrollutvalget som referatsaker. Som kontrollorgan på vegne av kommunestyret skal kontrollutvalget behandle kommunens regnskaper og, sammen med revisjonsberetning og andre tilhørende dokumenter, avgi uttalelse til kommunestyret. Kontrollutvalgets uttalelse til kommunestyret oversendes formannskapet og følger saken videre til behandling i kommunestyret. I møtet den 26. april 2010, jf. sak 09/10, gjorde utvalget følgende vedtak om kommunens årsregnskap for 2009: "Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, revisjonsberetningen fra Follo distriktsrevisjon datert 15. april 2010 og rådmannens årsrapport. Kontrollutvalget har merket seg at det i revisjonsberetningen er presisert at investeringsregnskapet er avsluttet med udekket beløp på kr , uten at strykningsbestemmelsene er fulgt. Det udekkede beløpet er vedtatt finansiert ved bruk av lån. Ut over ovennevnte har kontrollutvalget ikke merknader til Enebakk kommunes årsregnskap for Kontrollutvalget anbefaler at kommunestyret godkjenner det framlagte regnskapet for Enebakk kommune for Vedtaket oversendes kommunestyret med kopi til formannskapet." 5.3. Forvaltningsrevisjon Revisjonens rapporter om forvaltningsrevisjon baserer seg på en handlingsplan sorr er vedtatt av kommunestyret. Gjennomføringen av forvaltningsrevisjon skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk og følge anerkjente standarder på området. Kontrollutvalget bestemmer formål og problemstillinger som skal belyses for det enkelte prosjekt. Rapportene legges fram for kontrollutvalget som i sin tur oversender de til kommunestyret. Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets vedtak med pålegg til rådmannen blir fulgt opp. Med bakgrunn i overordnet analyse og de prioriteringer som kontrollutvalget foretok i saken vedtok kontrollutvalget i sak 31/08 "Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon ". Kommunestyret sluttet seg til planen i sak 107/08. Kontrollutvalget ble gitt fullmakt til å foreta endringer i planen. Side 14

15 6 I henhold til vedtektene for Follo distriktsrevisjon skal hver kommune få utført ett forvaltningsrevisjonsprosjekt pr. år innenfor den ordinære budsjettrammen for selskapet. Kontrollutvalget behandlet i 2010 (basert på vedtak i utvalget i 2009) følgende forvaltningsrevisjonsrapport: - Distriktsrevisjonens rapport om "Offentlige anskaffelser" ble behandlet av utvalget den 1. desember, jf. sak 40/10. Formålet med prosjektet var å undersøke om Enebakk kommune har rutiner som sikrer overholdelse av Lov om offentlige anskaffelser i forbindelse med de innkjøp som gjøres. Kontrollutvalget gjorde følgende vedtak: "1. Kontrollutvalget ser alvorlig på de mange bruddene på regelverket for offentlige anskaffelser som forvaltningsrevisjonsrapporten avdekker, og tar for øvrig rapporten til orientering. 2. Rapporten oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om offentlige anskaffelser til orientering. 2. Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om dette innen seks måneder." Forvaltningsrevisjonsprosjekter vedtatt av utvalget i 2010 og for 2011 Kontrollutvalget besluttet den 26. april 2010, jf. sak 11/10, å foreta en forvaltningsrevisjon knyttet til "prosjektstyring" i Enebakk kommune. Bakgrunnen for kontrollutvalgets vedtak var kommunestyrets vedtak i sak 5/10 den 15. februar 2010, hvor kommunestyret ba kontrollutvalget om å gjennomføre en slik forvaltningsrevisjon. Formannskapet vedtok i møte den 6. september 2010 å bevilge kr for å gjennomføre dette forvaltningsrevisjonsprosjektet. I sak 32/10 vedtok utvalget å velge "Dokumentbehandling og arkiv" som tema for forvaltningsrevisjon i Administrasjonens oppfølging av rapporter: I henhold til kontrollutvalgsforskriften 12 skal kontrollutvalget påse at kommunestyrets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon blir fulgt opp og gi rapport om dette til kommunestyret. En oppfølging er viktig for bl.a. å lære av de forhold som rapportene peker på. Rådmannen meldte tilbake til kommunestyrets møte den 10. mai om sin oppfølging av anbefalingene i forvaltningsrevisjonsrapporten om bruk av ressurser o o lærin slov i skolen. Kommunestyret vedtok i sak 32/10 å ta rådmannens tilbakemelding til etterretning og videresende saken til kontrollutvalget. Da det etter kontrollutvalgsforskriften 12 er kontrollutvalget som skal påse at kommunestyrets vedtak i slike saker blir fulgt opp, besluttet kontrollutvalget i møtet 22. september å be rådmannen om en skriftlig redegjørelse for administrasjonens behandling av denne saken. Utvalget mottok rådmannens tilbakemelding ved e-post av 4. oktober. Det framgår av redegjørelsen at det på bakgrunn av denne saken er blitt utarbeidet en rutinebeskrivelse i kommunen for å sikre korrekt behandling av revisjonsrapportene Side 15

16 7 for framtiden. I vedtak 33/10 den 20. oktober sa kontrollutvalget seg fornøyd med rådmannens orientering og vedtok å ta denne til etterretning. 5.4 Oppgaver ved selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper med mer, jf. kontrollutvalgsforskriften 13. Kontrollen omfatter de interkommunale selskapene og de kommunalt heleide aksjeselskapene. Kontrollutvalget vedtok i sak 26/08 et forslag til plan for selskapskontroll for og kommunestyret sluttet seg til planen i sak 95/08. Kontrollutvalget ble gitt fullmakt til å foreta endringer i planen innenfor perioden. Enebakk kommune har eierinteresser i til sammen 7 heleide kommunale selskaper hvor det kan drives selskapskontroll. Selskapskontroll består av eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon. Forskriften sier at det skal gjennomføres eierskapskontroll, og det kan gjennomføres forvaltningsrevisjon. Selskapskontrollen i Follo-kommunene er lagt til FIKS. Kontrollutvalget vedtok i møtet 20. oktober, jf. sak 34/10, å fokusere selskapskontrollen i 2010 på i hvilken grad kommunestyrets vedtak bl.a. i forbindelse med rapportene om selskapskontroll fra 2008 og 2009 er fulgt opp. Utvalget vil få en rapport om selskapskontrollen i 2010 til behandling i begynnelsen av Andre kontrolloppgaver Kontrollutvalget skal gjennomføre et løpende tilsyn med forvaltningen, jf. kontrollutvalgsforskriften 4. Disse undersøkelsene kan gjøres på ulike måter: oppfølging av kommunestyrevedtak, oppdrag til sekretæren eller revisjonen, eller ved å be om orienteringer og redegjørelser fra ledere og ansatte i kommunen etc. - Kontrollutvalget vedtok i møtet 14. juni 2010, jf. sak 19/10, et årshjul til hjelp i planleggingen av sitt arbeid. Arshjulet gir en oversikt over aktuelle saker for utvalget og hvilke etatssjefer i kommunen som innkalles til møtene. Arshjulet er fulgt opp av utvalget gjennom høsten 2010, og utvalget har med bakgrunn i dette bl.a. behandlet følgende saker: Kontrollutvalget hadde i møtet den 20. oktober en dialog med rådmannen og kommunalsjefen for teknikk og miljø om de generelle utfordringene i teknisk avdeling i Enebakk kommune. Kontrollutvalget hadde i møtet den 1. desember en dialog med rådmannen og kommunalsjefen for helse- og omsorg om samhandlingsreformen og utfordringene for kommunen knyttet til innføringen av denne. - Rapporten om "85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane" ble behandlet i utvalgets møte den 20. oktober, jf. sak 35/10. Som en oppfølging ble rådmannen bedt om å gi en skriftlig rapport om internkontrollen i kommunen. Rapporten vil bli behandlet av kontrollutvalget våren Kontrollutvalget fikk videre i møtet 1. Side 16

17 8 desember en orientering fra revisjonssjef Steinar Neby i Follo disktriksrevisjon om selskapets revisjonsmetodikk; også dette som en oppfølging av rapporten om styrket egenkontroll i kommunene. Enebakk, 9. e 11 T orbjørn Nerland leder eidegårer sekretær Side 17

18 KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE SÆRUTSKRIFT fra kontrollutvalgets møte den 9. februar 2011: Sak 04/11 Kontrollutvalgets årsrapport for 2010 Kontrollutvalgets årsrapport for 2010 vedtas. Årsrapporten for 2010 oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: "Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport for 2010 til orientering." Vedtak: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Ås, den 17. februar 2011 sekretær Ødegår Vedlegg: kopi av kontrollutvalgets sak 04/11 med vedlegg Sekretariat: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse Postboks 195, 1431 As Besøksadresse Rådhusplassen 29 Telefon (m) E-post FIKS as.kommune.no Internett: FIKSc> Side 18

19 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/858 Arkivkode: 216 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 18/11 Kommunestyret Selskapskontroll Rapport om oppfølging av kommunestyrets vedtak Vedlegg: Kontrollutvalgets sak 03/11 m/vedlegg (Eiermeldingen vedlegges ikke, er delt ut tidligere og ligger i Kvalitetslosen) KONTROLLUTVALGETS INNSTILLING: Kommunestyret tar kontrollutvalgets gjennomgang av oppfølgingen av kommunestyrets vedtak vedrørende eierskapskontrollen i sak 29/08 og sak 108/09 til orientering. SAKSUTREDNING: Sammendrag Saken gjelder oppfølging av to kommunestyrevedtak om eierskapskontroll. Bakgrunn Kommunestyrets vedtak i sak 29/08 og 108/09, samt Kontrollutvalgets vedtak i sak 34/10. I sistnevnte sak ble opplegg for selskapskontroll 2010 godkjent. Saksopplysninger Det vises til vedlegg. Side 19

20 KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE SÆRUTSKRIFT fra kontrollutvalgets møte den 9. februar 2011: Sak 03/11 Innstilling: Selskapskontroll 2010 Rapport om oppfølgingen av kommunestyrets vedtak Kontrollutvalget finner at ordføreren og administrasjonen har fulgt opp kommunestyrets vedtak vedrørende eierskapskontrollen i sak 29/08 og i sak 108/09. Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets gjennomgang av oppfolgingen av kommunestyrets vedtak vedrorende eierskapskontrollen i sak 29/08 og i sak 108/09 til orientering. Behandling: Vedtak: Ordfører Dag Bjerke ga en utfyllende orientering om kommunestyrets utøvelse av sitt eierskap i de kommunale og interkommunale selskapene. Det har skjedd en utvikling i forhold til å bevisstgjøre kommunestyremedlemmene, og eiermeldingen har vært et viktig bidrag til økt kunnskap. Ordføreren viste til at det kunne være ønskelig at det nye kontrollutvalget holder et øye med utviklingen av Enebakk produkter AS, da dette selskapet er heleid av Enebakk kommune. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Ås, den 17. februar 2011 j(c_cqu:--)e=-6 May-Britt odegård' sekretær Vedlegg: kopi av kontrollutvalgets sak 03/11 med vedlegg Sekretariat: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse Postboks 195, 1431 As Besøksadresse Rådhusplassen 29 Telefon (m) E-post FIKS as.kommune.no Internett: FIKS Side 20

21 KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE Kontrollutvalgets møte 9. februar 2011 Sak 03/11 Sak 03/11 Selskapskontroll 2010 Rapport om oppfølgingen av kommunestyrets vedtak Saksutredning: Kontrollutvalget sluttet seg i sitt møte den 20. oktober 2010, jf. sak 34/10, til sekretariatets forslag om å fokusere selskapskontrollen i 2010 på i hvilken grad kommunestyrets vedtak bl.a. i forbindelse med rapportene om selskapskontroll fra hhv. 2007/2008 og 2009 er fulgt opp. Kommunens selska er underla selska skontroll: For Enebakk kommune gjelder selskapskontrollen følgende selskap: Alarm sentral brann øst AS, Enebakk produkter AS, Follo legevakt IKS, Romerike avfallsforedling IKS, Krisesenteret i Follo IKS, Incestsenteret i Follo IKS og Nordre Follo Brannvesen IKS. For å kartlegge hvordan kommunestyrets vedtak er fulgt opp, vedtok kontrollutvalget å stille rådmannen og ordføreren en del spørsmål. Rådmannen og ordføreren besvarte spørsmålene ved brev av hhv. 22. november og 30. november Kopi av brevene følger vedlagt. Kommunest rets vedtak o o føl in en av disse vedtakene Kommunestyret behandlet den , jf. sak 29/08, kontrollutvalgets innstilling om rapport om eierskapskontroll (datert 22. januar 2008). Kommunestyret vedtok enstemmig å ta rapportens anbefalinger til etterretning og ba rådmannen legge frem en sak om hvordan anbefalingene kunne bli fulgt opp. I møte 5. mai 2008, jf. sak 39/08, vedtok kommunestyret en eiermelding for Enebakk kommune som skal rulleres minimum hvert fjerde år. Kopi av eiermeldingen følger vedlagt. Anbefalingene som fremkommer av rapporten om eierskapskontroll er gjengitt nedenfor i kursiv og etterfulgt av sekretariatets gjemomgang av basert på informasjon fra rådmann og ordfører samt andre kilder hvordan hvert punkt er fulgt opp. 1. Ut over en tilslutning til selskapsavtalene, har ikke kommunen etablert noen eierstrategi for sine selskaper. Vi merker oss at kommunen har en eierskapsmelding under utvikling. Oppfølging: Kommunestyret vedtok en eiermelding for Enebakk kommune for den 5. mai Rådmannen skriver at det i tillegg til eiermeldingen er vedtatt en felles eiermelding kalt "Samarbeid om eierstyring i de interkommunale selskapene i Follo". Eiermeldingene etterleves i den forstand at det er lagt opp til felles opplæring av styrerepresentanter og felles representantskapsmøter i forkant av hver kommunes Sekretariat: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse Postboks 195, 1431 As Besøksadresse Rådhusplassen 29 Telefon (m) E-post FIKS as.kommune.no Internett: Side 21 FIKS

22 økonomiprosess. Dette for å sikre at selskapene styres i samsvar med den økonomiske utviklingen i eierkommunene. Utover dette er det tatt inn en tiltaksplan for interkommunale selskaper i Follorådets handlingsprogram Ordføreren skriver at eiermeldingen for Enebakk kommune skal evalueres ved neste rullering. Dette vil gi kommunen et svar på hvor godt elementene i meldingen etterleves. 2. Vi anbefaler en årlig drøfting i kommunestyret av strategien i forhold til selskapene. Det bør lages rutiner for at kommunestyrene kan påvirke planer og budsjetter i en tidlig fase. Oppfølging: I henhold til kommunens eiermelding (s. 7) skal kommunestyret behandle eierspørsmål i et årlig møte. Dette skal fortrinnsvis skje i kommunestyrets januarmøte. Det vil være eiersekretariatet som har ansvar for å forberede saker til eiermøtet. Rådmannen skriver at det i praksis har vist seg krevende å gjennomføre et slikt årlig eiermøte i kommunestyret. Kornmunestyret får likevel kjennskap til selskapene gjennom saker som behandles i kommunestyret. Den 23. mars 2010 vedtok ordførermøtet i Follo et dokument om mål for samarbeidet om eierstyring i de interkommunale selskapene i Follo ( ). I avsnitt om "Fastsettelse av budsjetter" beskrives hvordan budsjettprosessen i selskapene skal gjennomføres ved at rådmennenes budsjettforutsetninger blir kjent for dem på et tidlig tidspunkt. Videre sikres at eierne v/ordførermøtet foretar en samordnet vurdering før forslagene vedtas i de enkelte representantskap og til slutt legges inn i kommunens budsjettforslag. I dokumentet heter det også at rådmannskollegiet er eiersekretariat og skal saksbehandle spørsmål knyttet til eierrollen i selskapene. Fellesdokumentet fra ordførermøtet følger vedlagt. En modell med at alle representantskapsmøtene i selskapene holdes fortløpende og på samme sted, totalt i løpet av 1 2 dager er innført. En evaluering av samarbeidet om budsjettprosessene m.v. planlegges i Vi anbefaler at eierinnflytelsen i selskapene primært sikres via representantskapene. Kommunestyrets overordnede ansvar tilsier at det bør bli holdt løpende orientert og tatt med på råd i viktige spørsmål. Administrasjonens ansvar for oppfølging av selskapene bør bli presisert. Oppfølginw Rådmannen opplyser at oppfølgingen av eierinteresser skjer ved at kommunestyret behandler saker vedrørende selskapene (endring av organisasjonsform, budsjett, tiltredelse av nye kommuner, vedtektsendringer etc.) Rådmannen viser videre til at en regelmessig og god nok evaluering av alle selskapene som Enebakk kommune er medeier i er en utfordring av flere grunner bl.a. pga. mangel på ressurser som har dette som dedikert oppgave. Rådmannen viser endelig til at når det gjelder Enebakk produkter, ROAF, Kemneren, FDR og øyern IKT, er det etablert møtearenaer. I tillegg holdes kommunen v/ rådmannen løpende orientert fra daglig leder ved behov. Vertskommunesamarbeidet øyern IKT har etablert et samarbeidsråd bestående av alle samarbeidende rådmenn, der viktige strategiske samt økonomiske beslutninger fattes. Kopi av styrepapirer etc. sendes rådmannen. Utover dette skjer selskapsoppfølgingen stort sett i Sekretariat: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse Postboks 195, 1431 As Besøksadresse Rådhusplassen 29 Telefon (m) E-post F1KS as.kommune.no Internett: Side 22 FIKS(:).

23 generalforsamling/representantskap. Ordføreren skriver at rådmannen ikke har noen formell rolle ved oppfølgingen av selskapene utover å utøve eierskapssekretariatsrollen og tilrettelegge for saker knyttet til selskaper som legges frem for behandling for kommunestyret. 4. Vi anbefaler at rapporter, regnskap og alle møtedokumenter fra styret og representantskapet også sendes direkte til kommunen og arkiveres på en hensiktsmessig måte. Oppfølging: Rådmannen skriver at selskapene rapporterer og holder kommunen informert om saker av betydning. Administrasjonen mener gjennom denne arbeidsformen at kommunestyret får tilstrekkelig rapportering. Saker som omhandler de interkommunale selskapene arkiveres i kommunens arkiver. Det samme gjelder for eiermeldingen. Sekretariatet stilte i e-post av 24. januar 2011 følgende oppfølgingsspørsmål til rådmannen: Blir innkallinger og referat fra hhv. styremøter og representantskapsmøter/generalforsamlingsmøter samt årsregnskap og årsmeldinger for det enkelte selskap lagt rutinemessig frem for kommunestyret? Rådmannen svarte i e-post av samme dag at dette gjøres litt forskjellig fra kommune til kommune. I Enebakk kommune er det en skriftlig redegjørelse til kommunestyret, som legges frem i første kommunestyremøte på nyåret. Redegjørelsen innehar informasjon om de selskapene kommunen er medeier 5. Vi anbefaler at kommunestyret og administrasjonen også gis regelmessig opplæring ut fra deres ståsted. Oppfølging: I ingressen til denne anbefalingen i eierskapskontrollen ble det vist til at opplæring ikke er gitt til medlemmer av styrene, men at dette var under planlegging. Rådmannen opplyser at det i dokumentet "Samarbeid om eierstyring i de interkommunale selskapene i Follo" er beskrevet at det også skal legges opp til felles opplæring av eierrepresentantene. Denne opplæringen er gjennomført både i 2009 og Ordføreren viser også til at det har vært gjennomført kurs for styremedlemmer i interkommunale selskap via Follorådet, og at dette vil bli videreført. I e-post til sekretariatet av 24. januar 2011 skriver rådmannen at administrasjonen ikke har behov for opplæring om de kommunale og interkommunale selskapene. Derimot har de ansatte som har en eller annen form for styrerepresentasjon behov for kompetanse. Dette er beskrevet i dokumentet eierstyring i Follo. 6. Vi anbefaler at arkivordningen utvides til å omfatte alle dokumenter som kommunen mottar fra selskapet, jf pkt. 4. Internett kan her gi grunnlag for effektive løsninger. Oppfølging: Jf. punkt 4 ovenfor. FIKS' rapport om selskapskontroll i 2009 viste at selskapene i overveiende grad fulgte gjeldende virksomhetslov etc. på de områdene vi undersøkte. Dette gjaldt blant annet vedtak om økonomiplan, informasjon til kommunene/eierne, opplæring av styremedlemmer mv. Sekretariat: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse Postboks 195, 1431 As Besøksadresse Rådhusplassen 29 Telefon (m) E-post FIKS as.kommune.no Internett: Side 23 FIKSic>

24 Kommunestyret gjorde den 7. desember 2009, jf. sak 108/09, og kontrollutva1gets vedtak i sak 25/09, vedtak om FIKS' rapport om selskapskontroll 2009: 1. Kommunestyret tar Rapporten om selskapskontroll 2009 til etterretning. 2. Kommunestyret slutter seg til rapportens anbefalinger og ber kommunens representanter i de aktuelle selskaper følge opp disse. Anbefalingene i rapporten som knytter an til kommunestyrets vedtak om oppfølging av selskapene er behandlet i gjennomgangen av den forrige rapporten. Vi går derfor ikke nærmere inn på anbefalingen i rapporten fra 2009 i denne saken. Vurd ering: 1. Ordførermøtets vedtak om felles mål for eierstyringen av de interkommunale selskapene i Follo vil kunne legge grunn1aget for en mer systematisk påvirkning fra eierne og bedre integrering av selskapenes budsjettforslag i den enkelte kommunes budsjettprosess. 2. Kommunestyret har gjennom eierskapsmeldingen tatt et viktig skritt for å få bedre oversikt og styring med sine eierinteresser. 3. Kommunestyrets vedtak om eierskapsmelding og krav til selskapene vil danne et viktig grunnlag for kommende selskapskontroller fra kontrollutvalgets side. 4. Generelt er det vår vurdering at ordfører og administrasjon har fulgt opp kommunestyrets vedtak i sakene om eierskapskontroll i 2008 og Innstilling: Kontrollutvalget finner at ordføreren og administrasjonen har fulgt opp kommunestyrets vedtak vedrørende eierskapskontrollen i sak 29/08 og i sak 108/09. Saken oversendes kommunestyret med følgende forslag til vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets gjennomgang av oppfølgingen av kommunestyrets vedtak vedrørende eierskapskontrollen i sak 29/08 og i sak 108/09 til orientering. 1. februar 2011 May-Britt Ødegård /s./ Sekretær Sekretariat: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse Postboks 195, 1431 Ås Besøksadresse Rådhusplassen 29 Telefon (m) E-post F1KS as.kommune.no Internett: Side 24 FITCSr->4

25 Vedlegg: - Brev til FIKS av fra rådmann Kjersti Øiseth - Brev til FIKS av fra ordfører Dag Bjerke. - Eiermelding for selskaper som Enebakk koimnune er medeier vedtatt i koimnunestyret 5. mai Vedtak i ordførermøtet i Follorådet den om samarbeid om eierstyring i de interkommunale selskapene i Follo Sekretariat: Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse Postboks 195, 1431 As Besøksadresse Rådhusplassen 29 Telefon (m) E-post FIKS as.kommune.no Internett: Side 25 FIKS

26 ENEBAKK KOMMUNE Enebakk kommune Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat - FIKS Postboks ÅS Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: Arkivkode: Dato: 2010/858/KJOI Svar på spørsmål til rådmannen vedr. oppfølging av heleide interkommunale selskap Rådmannen viser til brev datert 1. november vedrørende spørsmål knyttet til kommunens oppfølging av heleide kommunale selskap som de har eierinteresser Spørsmålene besvares som følger: 1. Hvem er eierrepresentant i selskapene? Som representanter i generalforsamling/representantskap velges som regel ordfører, med varaordfører som vararepresentant. Styresammensetningen vil være sammensatt på en slik måte at det er best mulig i stand til å ivareta selskapets oppgaver. Styremedlemmer kan hentes fra kommuneadministrasjonen, folkevalgte eller fra næringslivet generelt. 2. Hva slags kontroll fører kommunen med sine eierinteresser? a. Hva slags rutiner har kommunen etablert for oppfølging og evaluering av sine eierinteresser? Oppfølging av eierinteresser skjer ved at kommunestyret behandler saker vedrørende selskapene (endring av organisasjonsform, budsjett, tiltredelse av nye kommuner, vedtektsendringer etc.). Evaluering av selskapene blir i mindre grad gjennomført. b. Blir rutinene fulgt og gjøres evalueringer regehnessig som er gode nok? Evaluering er beskrevet i eiermeldingen, men gjennomføres mer eller mindre sporadisk. Enebakk kommune er medeier i mange interkommunaleselskaper. En regelmessig og god nok evaluering av alle disse selskapene er en utfordring av flere grunner bla.mangel på ressurser som har dette som dedikert oppgave. 3. Skjer en oppfølging av selskapene utover deltakelse på generalforsamling/representantskap? Når det gjelder Enebakk Produkter, ROAF, Kemneren, Follo distriktsrevisjon og Øyeren IKT, er det etablert møtearenaer. I tillegg holdes kommunen v/rådmannen løpende orientert fra daglig leder ved behov. Vertskommunesamarbeidet Øyeren IKT har etablert et samarbeidsråd bestående av alle samarbeidende rådmenn, der viktige strategiske samt økonomiske beslutninger fattes. Kopi av styrepapirer etc.sendes rådmannen. Utover dette skjer selskapsoppfølgingen stort sett i generalforsamling/repesentantskap. Postadresse: Besøksadresse: Organisasjonsnr.: Telefon: Prestegårdsvn. 4 Prestegårdsvn. 4 Internett: Telefaks: Enebakk 1912 Enebakk E-post: postmottak@enebakk.kommune.no Side 26

27 side 2 4. Hva slags rolle spiller rådmannen ved oppfolging av selskapene? Rådmannen har ingen juridisk formell rolle ved oppfølging av se1skapene. Rådmannen har imid1ertid det overordnede ansvaret for kommunens økonomi og for at alle saker er tilstrekkelig utredet. Ut i fra det kan det sies at rådmannen indirekte også vil ha et ansvar mot selskapene. 5. Hvordan blir kommunestyret holdt orientert om selskapene? I eiermeldingen er det beskrevet at det ska1 gjennomføres et årlig eiermøte i kommunestyret. Dette har vist seg å være krevende å gjennomføre i praksis. Kommunestyret får likevel kjennskap til selskapene gjennom at saker som behandles i kommunestyret. 6. Er kommunen tilfreds med seiskapenes rapportering til sine eiere? Beskriv hva slags rutiner som er etablert og forskjeller mellom selskapenes rapportering. Selskapene rapporterer og holder kommunen informert om saker av betydning. Administrasjonen mener gjennom denne arbeidsformen at kommunestyret får tilstrekkelig rapportering. 7. Arkiveres dokumenter fra selskapet i kommunens arkiv? Hvilke dokumenter arkiveres? Saker som omhandler de interkommunale selskapene arkiveres i kommunens arkiver. Det samme gjelder for eiermeldingen. 8. Har kommunen vedtatt en ordning med eiermelding for sine selskaper? a. I tilfelle ja, etterleves eiermeldingen? Eiermelding er vedtatt for selskapene som Enebakk kommune har eierinteresser i. I tillegg er det vedtatt en felles eiermelding kalt "Samarbeid om eierstyring i de interkommunale selskapene i Follo. Eiermeldingene etterleves i den forstand at det er lagt opp til felles opplæring av styrerepresentanter og felles representantskapsmøter i forkant av hver kommunes økonomiprosess. Dette for å sikre at selskapene styres i samsvar med den økonomiske utviklingen i eierkommunene. Utover dette er det tatt inn en tiltaksplan for interkommunale selskaper i Follorådets handlingsprogram b. I tilfelle nei, hvorfor ikke? 9. Gis eierrepresentantene regelmessig opplæring? I dokumentet "Samarbeid om eierstyring i de interkommunale selskapene i Follo" er det beskrevet at det også skal legges opp til felles opplæring av eierrepresentantene. Denne opplæringen er gjennomført både i 2009 og Hvordan behandles selskapenes budsjetter i kommunen? Selskapenes budsjetter behandles i representantskapet. Da er det på forhånd gjort et arbeid i styrene med for eksempel behov for nedskjæringer meldt inn fra eierkonamunene. Kommunen behandler ikke budsjettene for hvert selskap, men driftstilskuddet til hvert selskap fremkommer i rådmannens forslag til budsjett. Det vil derfor være viktig at det er gjort en god jobb på forhånd for å sikre at det er enighet i eierkommunene før budsjettet legges fram. Med vennlig hilsen Kjersti Øiseth rådmann Side 27

28 ENEBAKK KOMMUNE Ordføreren FIKS Postboks Ås Deres dato: Deres ref.: Vår ref.: Arkivkode: Dato: 2010/858/SONO Selskapskontroll 2010 Svar fra ordfører 1. Hvem er eierrepresentant i selskapene? Eierrepresentant er i all hovedsak ordfører i representantskap, og personer som er valgt av kommunestyret i de ulike styrene i interkommunale selskaper. 2. Hva slags kontroll fører kommunen med sine eierinteresser? a. -Hva slags rutiner har kommunen etablert for oppfølging og evaluering av sine eierinteresser? b. Blir rutinene fulgt og gjøres evalueringer regelmessig om de er gode nok? Rutinene er definert i kommunens eiermelding. Evalueringer gjøres ved at det legges frern saker som omhandler selskapene til behandling i kommunestyret. Follorådet har også vedtatt en overordnet eiermelding for felles selskaper som behandles av ordførermøtet og tatt denne inn i handlingsplanen for rådet. I den grad det er mulig, følges dette opp. Det har ikke vært utført egen evaluering. Dette vil bli gjort ifm rullering av kommunens eierskapsrnelding. 3. Skjer en oppfølging av selskapene utover deltakelse på generalforsamling/representantskap? Oppfølging av selskapene utover de faste arenaer, skjer i liten grad. Ordførermøtet behandler saker som er aktuelle for felles selskaper, før saken videresendes de enkelte kommunestyrer. Postadresse: Besøksadresse: Organisasjonsnr.: Telefon: Prestegårdsveien 4 Prestegårdsveien 4 Internett: Telefaks: Enebakk 1912 Enebakk E-post: postmottak@enebakk.kommune.no Side 28

29 side 2 4. Hva slags rolle spiller rådmannen ved oppfølgingen av selskapene? Rådmannen har ingen formell rolle utover å utøve eierskapssekretariatrollen og tilrettelegge for saker som legges frem for behandling knyttet til selskaper for kommunestyret. 5. Hvordan blir kommunestyret holdt orientert om selskapene? Dette gjøres i behandling av saker knyttet til selskapene i kommunestyret. 6. Er kommunen tilfreds med selskapenes rapportering til sine eiere? Beskriv hva slags rutiner som er etablert og forskjeller mellom selskapenes rapportering. Dagens ordning er at saker vedrørende interkommunale selskap, legges frem for behandling og vedtak i kommunestyret. 7. Arkiveres dokumenter fra selskapet i kommunens arkiv? Hvilke dokumenter arkiveres? Alle relevante dokumenter rundt behandling av saker i kommunestyret arkiveres av kommunen. 8. Har kommunen vedtatt en ordning med eiermelding for sine selskaper? -I tilfelle ja, etterleves eiermeldingen? -I tilfelle nei, hvorfor ikke? Ja, kommunen har vedtatt eiermelding. Ved neste rullering skal den evalueres. Dette vil gi oss et s-var på hvor godt elementene i meldingen etterleves. 9. Gis eierrepresentantene opplæring? Regelmessig? Det har vært gjennomført kurs for styremedlemmer i interkommunale selskap via Follorådet. Dette vil bli videreført. 10. Hvordan behandles selskapenes budsjetter i kommunen? De behandles som egne poster i budsjettet fra rådmannen som fremlegges for kommunestyret for vedtak. Med vennlig hilsen Dag Bjer 3 ordføresr 2 )1/4L. Side 29

30 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/522 Arkivkode: 117/1 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 19/11 Kommunestyret Lovlighetskontroll - KST-sak 02/11 - Dispensasjon for oppføringer av bygninger på Børter gård Vedlegg: KST-sak 02/11 Krav om lovlighetskontroll, journalført RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Kommunestyret vedtak i sak 02/11 opprettholdes. Det foreligger ingen momenter som medfører at vilkårene i kl 59 kan anses som overtrådt. 2. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus til avgjørelse. SAKSUTREDNING: Sammendrag Lovlighetskontroll skal framsettes og behandles av organ som har truffet den aktuelle avgjørelsen. Dersom vedtaket opprettholdes, oversendes saken til fylkesmannen til avgjørelse. Rådmannen anbefaler at vedtaket i KST-sak 02/11 opprettholdes. Bakgrunn Kommunestyrets vedtak i sak 02/11, jfr. vedlegg. I brev journalført er det framsatt krav om lovlighetskontroll fra representantene Geir Dal og Kristin Torgersen, SV, og Øystein Forfang, Krf. Saksopplysninger Kommunestyrets vedtak I forbindelse med ovennevnte sak, pkt 1, ble det vedtatt at Enebakk kommune ikke anser at det må utarbeides reguleringsplan iht. 23 i PBL for den omsøkte byggene. I vedtakets pkt. 2 ble det gitt dispensasjon i henhold til PBL av og kommuneplanbestemmelser til fire bygninger, Moen, Nordre Haubru, Syd Haubru og stabbur syd for Bekkenstein. Det ble ikke gitt dispensasjon for snekkerbu/hytte på Brattfoss, jfr. pkt. 4. Bygget ble pålagt revet eller flyttet til godkjent plassering innen I vedtaket pkt 3 ble behandling av dispensasjoner for tre bygninger, låve/fjøs på Furubråten, garasje på Brattfoss og uthus på Brattfoss, utsatt i påvente av avklaringer fra nedsatt ad-hoc Side 30

31 utvalg som skal utrede atkomst til marka. I vedtaket er det satt frist til for avtale om trasèer og ferdselsrett og evt. ny behandling i kommunestyret om ny dato om pålegg for riving dersom avtale ikke er på plass. Krav om lovlighetskontroll Ved behandlingen av saken i kommunestyret ble det framsatt krav om lovlighetskontroll fra SV s to representanter. Denne ble kun registrert fordi lovlighetskontroll skal framsettes av minimum tre representanter er det innkommet krav om lovlighetskontroll fra SV s to representanter, Geir Dal og Kristin Torgersen samt Krf s representant, Leif Øystein Forfang, jfr. vedlegg. Det pekes bl.a. på at tiltakene på Børter gård må oppfattes som et stort bygge- og anleggstiltak som etter representantenes mening krever en reguleringsplan for området. Det er ikke bedt om oppsettende virkning av vedtaket. Lovlighetskontroll Lovlighetskontroll kan fremsettes av minst tre medlemmer som var til stede da vedtaket ble fattet. Kravet må framsettes innen en frist på tre uker. I følge kommuneloven 59 (m/kommentarer) skal det ved lovlighetskontroll vurderes om en avgjørelse er: a) innholdsmessig lovlig I kravet om at avgjørelsen skal være innholdsmessig lovlig, ligger både et krav om at den ikke skal stride mot lov, og at den om nødvendig skal ha hjemmel i lov. b) truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse Kravet om at avgjørelsen skal være truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, gå på såkalt personellkompetanse. Kommunestyret eller fylkestinget er som et utgangspunkt rette organ, osv c) blitt til på lovlig måte om de relevante saksbehandlingsregler har vært fulgt. Kravet om at avgjørelsen skal ha blitt til på lovelig måte, refererer seg for det første til krav til den ytre saksbehandlingen; i forvaltningsloven, i særlovgivningen og basert på ulovfestede prinsipper. Det omfatter imidlertid også krav til de faktiske vurderingsmessige premissene avgjørelsen bygger på; den skal bygge på et korrekt og fullstendig faktum, den skal ha et lovlig formål, og det skal ikke være tatt utenforliggende sidehensyn. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen viser til at kravet om lovlighetskontroll er kommet inn innen fristen på tre uker fra vedtaket ble fattet. Kravet er framsatt av tre faste representanter som var til stede i møtet. Kravet om lovlighetskontroll er knyttet til om det skal kreves reguleringsplan for området, eller om dispensasjoner skal kunne innvilges. Rådmannen viser til den omfattende vurderingen som er gitt i sak 02/ av kommunestyrets medlemmer stemte for rådmannens innstilling om å gi dispensasjon. På denne bakgrunn anbefales det at kommunestyrets vedtak i sak 02/11 opprettholdes. Det foreligger, etter rådmannens vurdering, ingen momenter som medfører at vilkårene i kl 59 kan anses som overtrådt. Side 31

32 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/522 Arkivkode: 117/1 Saksbehandler: Elin Melbøe Sørensen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 09/11 Utvalg for teknikk og utvikling /11 Kommunestyret Saksfremstilling vedrørende dispensasjon for oppføring av bygninger på Børter Gård Dokumenter som er vedlagt: Søknad om dispensasjon av m/vedlegg Kart over bygningenes plassering. Kart som viser kulturminneplan nr 68 Uttalelse fra Mattilsynet av Uttalelse fra Akershus Fylkeskommune av Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus av Dokumenter som ikke er vedlagt: Øvrige saksdokumenter (herunder beskrivelse av tegninger av hver enkel bygning) Saksprotokoll for Kommunestyret Behandling: Brev av fra Bygg og messesystemer AS ble delt ut. Terje Taraldset, Frp, fremmet innstillingen fra TEK-utvalget, unntatt pkt. 6a. Tonje A. Olsen framsatte følgende forslag på vegne av H, AP og SP: Pkt. 1, 2 og 6 som rådmannens innstilling. 3, 4 og 5 i rådmannens innstilling utsettes i påvente av avklaring fra Ad-hoc utvalg om atkomst til marka, jfr. kommuneplanen, da behov for tinglyst ferdselsrett forventes å bli avklart i denne prosessen. Dersom avtale om trasèer og ferdselsrett ikke lar seg realisere innen , skal saken opp til ny behandling i kommestyret med ny dato om pålegg for riving. Pkt. 7 Det samme som pkt. 8 i TEKs vedtak med en liten endring: Enebakk kommune ser dette som en sak som kommer under landbruk pluss. Geir Dal, SV, fremmet følgende forslag: SV ønsker ikke å forskjellsbehandle bygdas innbyggere, og foreslår at det ikke gis dispensasjon i denne saken. Vi sier oss enig i Fylkesmannens uttalelse: sitat: Side 32

33 Fylkesmannen mener at det bør utarbeides reguleringsplan og vil derfor sterkt fraråde at det gis dispensasjon. Det utarbeides reguleringsplan for hele området. Votering: SVs forslag: 2 stemte for forslaget (2SV) 25 mot (9H, 6Frp, 1Krf, 6AP, 3SP) Terje Taraldseths forslag, (TEKs innstilling pkt. 1-7, unntatt pkt. 6a): 7 stemte for forslaget (6Frp, 1Krf), 20 stemte mot (9H, 6AP, 3SP, 2SV) Fellesforslaget fra H, AP og SP, pkt 1-6: 18 stemte for forslaget (9H, 6AP, 3SP). 9 stemte mot (6FRP, 1KRF, 2SV) TEKs innstilling pkt. 8: 0 stemte for forslaget. Fellesforslaget fra H, AP og SP, pkt. 7: 18 stemte for forslaget (9H, 6AP, 3SP) 9 mot (6FRP, 1KRF, 2SV) VEDTAK: 1. Enebakk kommune anser ikke at det må utarbeides reguleringsplan i henhold til pbl. 23 for de omsøkte byggene. Vilkårene i 23, 1 ledd er ikke oppfylt da tiltakene som fremkommer av søknaden ikke anses å være et større bygge- og anleggsprosjekt. Kommunen finner heller ikke grunnlag for å kreve utarbeidelse av reguleringsplan etter 23, 2 ledd. Det er lagt avgjørende vekt på at vilkår for å gi dispensasjon vil bøte tilstrekkelig på forhold som er i strid med allmenninteresser. 2. Det gis derfor dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven av til følgende bygninger: A. Moen Dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 for oppføring av Moen, kurslokale for 25 personer. B. Nordre Haubru: Dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 for oppføring av Nordre Haubru, lokale for overnatting. C. Syd Haubru: Dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 for oppføring av Syd Haubru. Bygning som skal benyttes som lager. D. Stabbur syd for Bekkenstein: Dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsen 8 for oppføring av stabbur. Side 33

34 Dispensasjonene begrunnes med at det ikke er vesentlige konflikter med naturvern eller friluftsliv, at byggene tilfører kulturlandskapet positive kvaliteter og at de ikke er plassert på en sjenerende måte i 100 meterssonen til vassdraget. 3. Behandling av dispensasjoner i henhold til rådmannens innstilling, pkt. 3 Låve/fjøs på Furubråten, pkt. 4 Garasje på Bratfoss og pkt. 5 Uthus på Bratfoss utsettes i påvente av avklaring fra Ad hoc-utvalg om atkomst til marka, jfr. kommuneplanen, da behov for tinglyst ferdselsrett forventes å bli avklart i denne prosessen. Dersom avtale om trasèer og ferdselsrett ikke lar seg realisere innen , skal saken opp til ny behandling i kommunestyret med ny dato om pålegg for riving. 4. Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse 6 og 8 for oppføring av: Snekkerbu (hytte) på Brattfoss. Bygget pålegges revet eller flyttet til godkjent plassering innen Det gis ikke dispensasjon på grunn av bygningen vil innebære etablering av ny boenhet i utmark i 100 meterssonen til vassdrag. Bygget vil fremstå som privatiserende og stenge for allmenn ferdsel. Det er dessuten lagt avgjørende vekt på kommunens praksis om å ikke godkjenne denne type tiltak i 100 meterssonen. 5. Enebakk kommune ser dette som en sak som kommer under landbruk pluss. Geir Dal, SV, fremmet følgende Lovlighetskontroll SV (2 repr.) ber om lovlighetskontroll av vedtak i sak 2/11 vedrørende dispensasjon for oppføring av bygninger på Børter gård. Begrunnelse: Vedtaket er i strid med vedtatte kommuneplan. Eiendommen ligger i LNF område. Vedtaket sikrer ikke en bred demokratisk prosess, hvor alle berørte parter og interesser kan delta. Det kreves derfor en reguleringsplan for området. Saksprotokoll for utvalg for teknikk og utvikling Behandling: Representanten Wenche Bjerke (FrP) la frem et fellesforslag fra FrP og KrF: 1. Byggene Moen, Nordre Haubru, Syd Haubru, Stabbur syd for Bekkenstein (pkt 2 A, B, C og D i Rådmannens innstilling ved Børter Gård: Det gis ikke dispensasjon fra plan- og bygningsloven av for kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 for oppføring av disse bygningene. Med utgangspunkt i høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Side 34

35 Akershus, krever Enebakk kommune at det for disse bygningene utarbeides reguleringsplan. 2. Reguleringsplanen leveres Enebakk kommune innen hvis det av særlige grunner skulle oppstå forsinkelser utenfor tiltakhavers kontroll, kan fristen forlenges etter søknad. 3. Hvis reguleringsplanen ikke mottatt av Enebakk kommune innen frist, vil det bli gitt vedtak om rivning av bygningen. 4. Låve/fjøs på Furubråten: Det gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven av fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 dersom følgende vilkår er oppfylt: a. Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtar dispensasjon fra markaloven 5. b. Det tinglyses rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan innen c. Oppfylles ikke vilkåret om tinglyst rett til ferdsel for allmennheten inne fristen vil det bli gitt pålegg om riving av bygget innen Garasje på Brattfoss: Det gis dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven av fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 dersom følgende vilkår er oppfylt: a. Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtar dispensasjon fra markaloven 5 b. Det tinglyses rett il ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan innen c. Det må ikke lagres drivstoff, eller annen forurensende væsker/stoffer, eller etableres mobile tanker i eller i tilknytning til garasjen. d. Oppfylles ikke vilkåret om tinglyst rett til ferdsel for allmennheten innen fristen vil det bli gitt pålegg om riving av bygningen innen Uthus på Brattfoss. Det gis dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven av fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 dersom følgende vilkår er oppfylt: a. Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtar dispensasjon fra markaloven 5. b. Det tinglyses rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan innen c. Oppfylles ikke vilkåret om tinglyst rett til ferdsel for allmennheten innen fristen vil det bli gitt pålegg om riving av bygget innen ( ). 7. Snekkerbu (hytte) på Brattfoss: Det gis ikke dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven av fra kommuneplan-bestemmelse 6 og 8. Bygget pålegges revet eller flyttet til godkjent plassering innen Representanten Kristin Torgersen (SV) fremsatte følgende forslag: SV ønsker ikke å forskjellsbehandle bygdas innbyggere, og foreslår at det ikke gis dispensasjon i denne saken. Vi sier oss enig i Fylkesmannens uttalelse: sitat; "Fylkesmannen mener at det bør utarbeides reguleringsplan og vil derfor sterkt fraråde at det gis dispensasjon. Side 35

36 SP, AP og H fremmet følgende nytt pkt: 8. TEK ser dette som en sak som kommer under landbruk pluss Utvalget forutsetter at tilsvarende saker i fremtiden behandles politisk før tiltak iverksettes. Votering: Torgersens forslag (SV): For 1 stemme (SV) Mot 8 stemmer (3 FrP, 1 KrF, 1AP, 2 SP, 1 H) Rådmannens forslag: 4 stemmer (2 SP, 1 AP, 1 H) KRF og FRP s forslag: 5 stemmer (3 FrP,1 KrF og 1 SV) Fellesforslag fra SP, AP og H til nytt pkt 8: For 8 stemmer (3 FrP, 1 KrF, 1 AP, 2 SP, 1 H) Mot 1 stemme (SV). TEK s VEDTAK 1. Byggene Moen, Nordre Haubru, Syd Haubru, Stabbur syd for Bekkenstein (pkt 2 A, B, C og D i Rådmannens innstilling ved Børter Gård: Det gis ikke dispensasjon fra plan- og bygningsloven av for kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 for oppføring av disse bygningene. Med utgangspunkt i høringsuttalelse fra Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus, krever Enebakk kommune at det for disse bygningene utarbeides reguleringsplan. 2. Reguleringsplanen leveres Enebakk kommune innen hvis det av særlige grunner skulle oppstå forsinkelser utenfor tiltakhavers kontroll, kan fristen forlenges etter søknad. 3. Hvis reguleringsplanen ikke mottatt av Enebakk kommune innen frist, vil det bli gitt vedtak om rivning av bygningen. 4. Låve/fjøs på Furubråten: Det gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven av fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 dersom følgende vilkår er oppfylt: a. Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtar dispensasjon fra markaloven 5. b. Det tinglyses rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan innen c. Oppfylles ikke vilkåret om tinglyst rett til ferdsel for allmennheten inne fristen vil det Bli gitt pålegg om riving av bygget innen Garasje på Brattfoss: Det gis dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven av fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 dersom følgende vilkår er oppfylt: a. Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtar dispensasjon fra markaloven 5 b. Det tinglyses rett il ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan innen c. Det må ikke lagres drivstoff, eller annen forurensende væsker/stoffer, eller etableres mobile tanker i eller i tilknytning til garasjen. Side 36

37 d. Oppfylles ikke vilkåret om tinglyst rett til ferdsel for allmennheten innen fristen vil det bli gitt pålegg om riving av bygningen innen Uthus på Brattfoss. Det gis dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven av fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 dersom følgende vilkår er oppfylt: a. Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtar dispensasjon fra markaloven 5. b. Det tinglyses rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan innen c. Oppfylles ikke vilkåret om tinglyst rett til ferdsel for allmennheten innen fristen vil det bli gitt pålegg om riving av bygget innen ( ). 7. Snekkerbu (hytte) på Brattfoss: Det gis ikke dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven av fra kommuneplanbestemmelse 6 og 8. Bygget pålegges revet eller flyttet til godkjent plassering innen TEK ser dette som en sak som kommer under landbruk pluss Utvalget forutsetter at tilsvarende saker i fremtiden behandles politisk før tiltak iverksettes. Leder foreslo å anke saken inn for kommunestyret i hht delegeringsreglementets pkt medlemmer støttet dette (2SP, 1AP,1H) Saken oversendes kommunestyret for videre behandling. Utskrift av sak vedrørende vurdering av byggene etter jordloven. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1) Enebakk kommune anser ikke at det må utarbeides reguleringsplan i henhold til pbl. 23 for de omsøkte byggene. Vilkårene i 23, 1 ledd er ikke oppfylt da tiltakene som fremkommer av søknaden ikke anses å være et større bygge- og anleggsprosjekt. Kommunen finner heller ikke grunnlag for å kreve utarbeidelse av reguleringsplan etter 23, 2 ledd. Det er lagt avgjørende vekt på at vilkår for å gi dispensasjon vil bøte tilstrekkelig på forhold som er i strid med allmenninteresser. 2) Det gis derfor dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven av til følgende bygninger: A) Moen Dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 for oppføring av Moen, kurslokale for 25 personer. B) Nordre Haubru: Dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 for oppføring av Nordre Side 37

38 Haubru, lokale for overnatting. C) Syd Haubru: Dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 for oppføring av Syd Haubru. Bygning som skal benyttes som lager. D) Stabbur syd for Bekkenstein: Dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsen 8 for oppføring av stabbur. Dispensasjonene begrunnes med at det ikke er vesentlige konflikter med naturvern eller friluftsliv, at byggene tilfører kulturlandskapet positive kvaliteter og at de ikke er plassert på en sjenerende måte i 100 meterssonen til vassdraget. 3) Under forutsetning av at Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtar dispensasjon fra markaloven 5, og det er blitt tinglyst rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan innen gis det dispensasjon i henhold til pll. 7 fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 for låve/fjøs på Furubråtan. Dispensasjonen begrunnes med at bygget tilfører kulturlandskapet positive kvaliteter, at det plasseres i tilknytning til eksisterende bebyggelse og at allmennhetens ferdselsrett etter friluftslovens 2 sikres gjennom tinglyst vilkår. I tillegg er det lagt vekt på at byggets beskjedne størrelse, og plassering på baksiden av annen bebyggelse i forhold til vannet gjør at hensyn til 100 meters sonen til vassdraget tillegges mindre betydning. Oppfylles ikke vilkåret innen fristen vil det bli gitt pålegg om riving for bygget innen ) Garasje på Brattfoss Det gis rett til dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven av til oppføring av garasje på Brattfoss. 1. Dispensasjonen betinger at Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtar dispensasjon fra markaloven 5 2. Det må tinglyses rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan innen Det må ikke lagres drivstoff, eller andre forurensende væsker/stoffer, eller etableres mobile tanker i eller i tilknytning til garasjen. Dispensasjonen begrunnes med at bygget tilfører kulturlandskapet positive kvaliteter, at det plasseres i tilknytning til eksisterende bebyggelse og at allmennhetens ferdselsrett etter friluftslovens 2 sikres gjennom tinglyst vilkår. I tillegg er det lagt vekt på at vilkår knyttet til bruken av garasjen medfører at bygget ikke vil føre til noen økt fare for forurensing av drikkevannskilden. Side 38

39 5) Uthus på Brattfoss: Dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 for oppføring av uthus. Det stilles vilkår om tinglyst rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan innen Oppfylles ikke vilkåret innen fristen vil det bli gitt pålegg om riving av uthuset innen Dispensasjonene begrunnes med at uthuset ikke endrer kulturlandskapet kvaliteter, at allmennhetens ferdselsrett etter friluftslovens 2 sikres gjennom tinglyst vilkår og at byggenes beskjedne størrelse gjør at andre hensyn til 100 meters sonen til vassdraget tillegges mindre betydning. 6) Det gis ikke dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse 6 og 8 for oppføring av: Snekkerbu (hytte) på Brattfoss. Bygget pålegges revet eller flyttet til godkjent plassering innen Det gis ikke dispensasjon på grunn av at bygningen vil innebære etablering av ny boenhet i utmark i 100 meterssonen til vassdrag. Bygget vil fremstå som privatiserende og stenge for allmenn ferdsel. Det er dessuten lagt avgjørende vekt på kommunens praksis om å ikke godkjenne denne type tiltak i 100 meterssonen. SAKSUTREDNING: Sammendrag Det ble fattet vedtak om pålegg om riving eller søknad om dispensasjon og byggetillatelse innen for 7 bygninger på Børter Gård. Det gjaldt bygningene Moen og Nordre Haubru som er søknadspliktige og 5 andre meldepliktige bygninger. ( Syd Haubru, snekkerbu, uthus og garasje på Brattfoss samt låve/fjøs på Furubråtan) Årsaken til pålegget er at byggetiltakene er utført uten offentlig tillatelse i henhold til vilkår i plan og bygningsloven. Bakgrunn Søknad om dispensasjon og byggetillatelse innkom , men var fullstendig først Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse 6 vedrørende at det ikke tillates annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er ledd i tradisjonell landbruksdrift. Saksfremstillingen avgrenses til å omhandle hvorvidt tiltakene er i henhold til arealdelen av kommuneplanen. Det vil si om de ulike Landbruk Pluss tiltak inngår i LNF- kategorien, eller om det kan og bør gis dispensasjon. I tillegg vurderes forholdet til Markaloven for to av bygningene. Side 39

40 Saksopplysninger Historikk Saken startet i 2006 da kommunen inviterte Christian Oppegaard til samtale vedrørende ulike tiltak på Børter Gård. I februar 2008 redegjør kommunen i brev til Christian Oppegaard for planstaus, prosjektet og søknadsbehandlingen. Det bekreftes blant annet at næringsprosjektet med unntak av to bygning ligger utenfor Markaområdet, slik at det er arealdelen i kommuneplanen som er gjeldene rett. Tiltakene må i tillegg behandles etter pbl., jordloven, kulturminneloven og forurensingsloven. Det ble anbefalt å utarbeide en reguleringsplan for prosjektet gis det pålegg om fjerning eller retting av ulovlig oppførte bygninger vedrørende 7 bygninger som er oppført uten tillatelse. Dette på bakgrunn blant annet av opplysninger fra Christian Oppegaard om at det ikke vil bli fremlagt forslag til reguleringsplan mottar kommunen søknad om fristutsettelse for pålegget fra Bygg og Messesystemer AS. Det blir i vedtak av gitt utsatt frist tom samt at det vedtas tvangsmulkt dersom fristen ikke overholdes mottas søknad om tillatelse til tiltak, samt invitasjon til befaring sendes foreløpig svar hvor det fremkommer at innsendt søknad er mangelfull. Det har etter dette tidspunktet innkommet tilstrekkelig dokumentasjon i saken, senest Gjeldende rettsregler I kommuneplan av er det 6 som omhandler landbruk, natur og friluftsformål. Hovedreglen er at det ikke tillates annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er ledd i tradisjonell landbruksdrift. Ettersom søknad om dispensasjon innkom før iverksetting av ny plandel i plan og bygningsloven , skal søknad om dispensasjon eller krav om reguleringsplan behandles etter utgått pbl. av Rettsvirkningen av kommuneplanes arealdel fremkommer av Kommuneplanen skal legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging i kommunen. Tiltak må som hovedregel ikke være i strid med arealbruk eller bestemmelse fastlagt i endelig arealplan. Det må vurderes hvorvidt tiltakene på Børter Gård er i strid med kommuneplanen. Kommer en frem til at tiltakene er i strid med hovedreglen må det vurderes om det kan og bør gis dispensasjon, om bygningene skal pålegges revet, eller om det skal kreves at området reguleres i en reguleringsplan. I følge pbl. 7 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon når særlige grunner foreligger. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Naboer og gjenboere skal varsles i henhold til tredje ledd. Ved dispensasjon fra kommuneplanes arealdel skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde direkte berøres være gitt høve til å uttale seg. Tiltak som omhandles av søknaden Ansvarlig søker opplyser at alle tiltakene er ledd i et landbruk Pluss prosjekt. Bygninger som skal benyttes i prosjektet er Moen, Nordre Haubru, Syd Haubru, Syd bekkenstein og uthus på Furubråtan. I tillegg snekkerbu, uthus og garasje på Brattfoss. Moen Det søkes om dispensasjon for oppføring og bruksendring fra bolighus til kurslokale for 25 personer. Bygningen er i laftetømmer og tidligere oppført i 1855 på gården Store Side 40

41 Auen. Tidligere våningshus fra landbrukseiendom. ( SEFRAK-registrert.) Bygningen er 128 m2 i BYA, 146 m2 i BRA og har 2 etasjer. Jordloven kommer ikke til anvendelse. Nordre Haubru Det søkes om dispensasjon for oppføring av bygning samt bruksendring fra bolig til kortidsutleie for overnatting. Tidligere våningshus fra landbrukseiendom. Bygningen er SEFRAK- registrert. Tiltaket har en BYA på 71 m2 og BRA på 84 m2. Syd Haubru Laftet husmannsstue som skal være et visuelt innslag i grendemiljøet. Garasje på Brattfoss Garasjen er et tidligere uthus. Søknaden gjelder flytting av bygget og bruksendring fra uthus til garasje. Jordloven kommer ikke til anvendelse. Uthus på Brattfoss Uthus (båthus) benyttes til oppbevaring av diverse utstyr og søknaden gjelder oppføring og bruksendring. Jordloven kommer ikke til anvendelse. Snekkerbu på Brattfoss Snekkerbu søkes flyttet og bruksendret til sommerbolig. Jordloven kommer ikke til anvendelse. Syd Bekkenstein stabbur Det søkes om dispensasjon for oppføring av bygning som skal være et visuelt innslag i grendemiljøet. Stabburet er flyttet fra Fosser i Innvilget dispensasjon fra jordloven 9. Låve/fjøs på Furubråtan: Låve og fjøs fra 1800 tallet som er satt sammen som en bygning. Fremstår som husmannsplass. Bygningen skal benyttes som oppbevaring av utstyr relatert til jakt, fiske og friluftsliv. I Landbruk Pluss prosjektet skal stedet brukes som utgangspunkt for organiserte friluftsaktiviteter. Jordloven kommer ikke til anvendelse. Argumenter som fremmes i søknaden: I søknaden fremkommer det at i prosjektet hvor bygningene inngår, skal det legges vekt på kulturminneforvaltning, arv, identitet, verdiskapning og miljøvennlighet i samhandling med den ordinære jord- og skogdriften. Prosjektet skal også gi nødvendige midler til videre vedlikehold for kommende generasjoner. I begrunnelsen til dispensasjonssøknaden fremkommer det videre at formålet er å sikre kulturminner gjennom næringsmessig utnyttelse av disse. Utleievirksomheten skal innebære utleie av lokaler til kurs, konferanser, samlinger, og seminar. Det skal selges naturopplevelser, kick off samlinger, og relasjonsbygging. Videre skal det selges jakt og fiskeopplevelser for mindre grupper, og eksklusive rekreasjonstilbud tilbaketrukket og isolert for mindre grupper eller enkeltpersoner. Søker ber om at kommunen legger vekt på flere ulike faktorer ved vurderingene om det skal gis dispensasjon. Det vises til tidligere praksis om godkjenning av tiltak som ikke kan sees som ledd i tradisjonell landbruksdrift på andre gårder som Sand, Holtop, Vik og Borgen. Side 41

42 Det vises til utdrag fra diverse veiledere, og at Børter Gård bør sees i sammenheng med de lokale interessene for bevaring av stedbudne kulturminner, gamle tiders byggeskikker og historie. Det bes legges vekt på kulturminneforvaltning, videreføring av arv, identitet, verdiskapning og miljøvennlighet. Uttalelse fra annen myndighet. Tiltakene berører ansvarsområder til andre myndigheter. Saken er tilsendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Akershus Fylkeskommune, Mattilsynet, og Ytre Enebakk og Kirkebygden vannverk. Vannverket har ingen merknader. Mattilsynet Mattilsynet uttaler i brev av at det er fire tiltak som ligger i eller nær nedbørsfeltet til Børtervann. Det gjelder garasjen, uthuset og snekkerbuen på Brattfoss, samt låve/fjøs på Furubråtan. Mattilsynet fraråder at garasjen bygges i sone 2 på bakgrunn av faren for rask forurensning av vannet ved for eksempel lagring av drivstoff eller annet farlig avfall. Det anbefales at garasjen plasseres så langt vekk fra vannet som mulig, fortrinnsvis i nedstrøms utløp til Børtervann. Det blir i tilleggsuttalelse av presisert at dersom det ikke lagres drivstoff, eller etableres mobile tanker i eller ved garasjen kan plasseringen godtas. Det fremkommer ingen bemerkninger til uthuset. Mattilsynet uttaler at etablering av sommerbolig med utedo når Børtervann er betenkelig. All ny etablering må tilknyttes ordnede sanitære forhold, og avløp må ledes vekk fra området eller ledes til tette tanker. Låve/fjøs på Furubratan aksepteres så lenge det ikke lagres drivstoff eller annet farlig avfall. Det uttales videre at det ikke kan installeres sanitæranlegg, toaletter eller lignende i bygget uten at dette tilknyttes et sikkert avløpsnett. Akershus fylkeskommune Fylkesrådmannen bemerker det kan være automatisk fredete kulturminner i området i tillegg til det verdifulle kulturmiljøet. Det anbefales at bygninger prinsipielt beholdes i sin opprinnelige sammenheng. Dersom det skal tilføyes bygninger til landskapet bør det utarbeides bestemmelser som fastlegger hva som kan gjøres av endringer. Det anbefales dermed at det utarbeides en reguleringsplan. Slik at også eventuelle nye bygninger vurderes som et ledd i en reguleringsprosess, og ikke som dispensasjonsbehandling. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen uttaler det bør utarbeides reguleringsplan, og fraråder derfor sterkt at det gis dispensasjon. Bakgrunnen er at tiltakene er for omfattende til at saken kan behandles som en dispensasjonssak. Fylkesmannen mener at den foreliggende vurderingen av dispensasjonssøknaden ikke belyser de overordnende effektene av de omsøkte tiltakene blant annet om det er ønskelig med en slik etablering i området, samt forholdet til trafikk, parkering eller friluftsliv. Fylkesmannen motsetter seg at det gis dispensasjon for tiltak som er omfattet av markaloven. Det uttales imidlertid at kommunen bør sende alle sakspapirene på nytt til fylkesmannen når høringsrunden er gjennomført. Rådmannen har vært i kontakt med Fylkesmannen vedrørende hva som menes med høringsrunde. Det ble opplyst at en i dette legger at ansvarlig søker skal Side 42

43 ha anledning til å uttale seg om anbefalingen fra Fylkesmannen om at det bør utarbeides reguleringsplan. Vurderinger og begrunnelse Det må vurderes om de ulike tiltakene inngår i kommuneplanbestemmelsen 6 som ledd i tradisjonell landbruksdrift. Dersom tiltakene ikke inngår etter hovedregelen må det vurderes hvorvidt er mulig å gi dispensasjon, og om kommunen bør gi dispensasjon. Det må også vurderes om det bør kreves utarbeidelse av reguleringsplan. Det er ikke avgjørende for utfallet om tiltakene kan betegnes som Landbruk Pluss tiltak. Landbruk Pluss er en samlebetegnelse på arbeidet med modernisering og nye strategier i landbrukspolitikken. Det vil derfor være tiltak av høyst ulik karakter som faller inn under begrepet. Veilederen Landbruk pluss kan sammen med andre rettskilder benyttes som grunnlag for å vurdere hvor vidt det enkelte byggetiltak inngår i LNF- kategorien. Ledd i tradisjonell landbruksdrift, jfr. kommuneplanbestemmelse 6: I eldre tider vil tradisjonell landbruksdrift være et uttrykk for husdyr, matproduksjon og eventuelt skogdrift. I Enebakk er det ca 250 landbrukseiendommer. Av dette er det ca 100 gårdbrukere som driver med aktiv jordbruksproduksjon. Ca 40 gårder har husdyr. Det anslås at ca 20 gårder i større eller mindre grad driver med tilleggsnæringer som for eksempel dans, musikk, ridning, grønn omsorg, barnevernsomsorg og utleie av selskapslokaler. I Miljøverndepartementets (MD s) veileder til plan og bygningsloven gis det en oversikt over hvilke tiltak som normalt vil inngå i LNF-områdene i arealdelen til kommuneplan. I punkt 2.1 gis det en oversikt over hvilke tiltak som normalt vil falle inn under landbruksbegrepet i pbl. I stor grad kan begrepet tradisjonell landbruksdrift i kommuneplanen likestilles med begrepet stedsbunden næring i departementets veileder. Kommunen må utføre et skjønn innenfor den veiledningen som er gitt for å vurdere hvilke tiltak som regnes som ledd i tradisjonell landbruksdrift. I hovedsak må landbruk pluss innenfor LNF- kategorien avgrenses mot annen virksomhet som ikke er basert på gårdens eget ressursgrunnlag. Eksempel på dette er dersom hovedbruken er turistformål eller industriell virksomhet. Punkt 2.3 i MDs veileder omhandler vurderingskriterier som bør være oppfylt for at tiltaket i et Landbruk Pluss prosjekt skal inngå i LNF-kategorien: Tiltaket er knyttet til produksjon på gården, eller det behov gården har for varer og tjenester, eller det er nødvendig i forbindelse med annen næringsvirksomhet knyttet til jordbruk, skogbruk, reindrift eller liknende. Virksomheten er basert på og tilpasset gårdens eget ressursgrunnlag Ingen av tiltakene på Børter Gård kan anses å tilfredsstille første punkt. Side 43

44 Tiltakene vil i utgangspunktet heller ikke fylle kriteriene om at virksomheten skal være basert på og tilpasset gårdens eget ressursgrunnlag. Det nevnes i veilederen bruk av fòr, planter, trær, blomster, frukt, grønnsaker og andre råvarer som produseres. Rådmannen finner likevel relevant å vurdere om det kan legges vekt på at gården er særlig verneverdig og delvis fredet. Det bør vektlegges at det er opplevelsen av gamle tider som en kulturopplevelse som skal selges. Dermed vil gårdens karakter være en særlig viktig ressurs for tiltakshaver. Andre viktige vurderingskriterier som fremkommer i veilederen er: Tiltakets områdemessige virkninger for jord og skogdrift, reindrift eller annen primærnæring. Tiltakets størrelse og volum Om virksomheten kan innpasses i eksisterende bygninger eller om det kreves nybygg Om tiltaket ligger i pressområder eller fraflyttningsområder Om tiltaket er i samsvar med kommuneplanene mål for utbyggingsmønster, tettstedssavgrensing, jordvern eller andre forhold Tiltakets virkning i forhold til støy, forurensing, drikkevann, utelagring eller andre visuelle forhold Om virksomheten faller inn under reglene for konsekvensutredning Tiltaket kan ikke være i strid med viktige naturvern, kulturminne eller samfunnsinteresser Rådmannen finner at ingen av tiltakene vil ha konsekvenser for jord og skogdrift, reindrift eller annen primærnæring. ( Det vises til egen sak til formannskapet i forhold til tiltakenes relevans for jordloven). Vilkår knyttet til tiltakenes størrelse, volum, pressområder eller fraflyttingsområder anses å ha liten betydning. Alle tiltakene er av mindre karakter og området er verken pressområde eller fraflyttingstruet. Tiltakene anses heller ikke for å ha vesentlig innvirkning i forhold til støy, forurensing, drikkevann, utelagring eller andre visuelle forhold. Næringsdrift vil antagelig medfører mer støy, men ikke i den grad at dette er av betydning for utfallet i saken. Noen av tiltakene ligger i nedslagsfeltet til drikkevannskilden Børtervann, men disse anses ikke for å utgjøre noen forurensingsfare. Det foreligger ingen offentlig registrering av det biologiske mangfoldet på Børter Gård. Visuelt anses tiltakene å ha en god arkitektonisk utforming sett i sammenheng med øvrig bebyggelse. Det avgjørende vil være om det enkelte tiltaket er i strid med viktige naturvern-, frilufts eller andre samfunnsinteresser. Reguleringsplan Kommunen er pålagt å stille krav om å utarbeide reguleringsplan før det gjennomføres større bygge- og anleggsarbeider i henhold til pbl. 23. Reguleringsplan vil kunne gi rett til å gjennomføre tiltakene, samtidig som det vil sikre en samordning av ulike andre formål. Rådmannen er uenig i fylkeskommunens og fylkesmannens anbefaling om at det på nåværende tidspunkt bør gis pålegg om å utarbeide en reguleringsplan. Side 44

45 Bakgrunnen for dette er det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å definere tiltakene på Børter Gård som et større bygge- eller anleggstiltak. Det er i dispensasjonssøknaden beskrevet i 23 punkter hvorledes grunneier ser for seg at prosjektet skal utvikles. Dette fremstår som et omfattende prosjekt som det i utgangspunktet bør kreves reguleringsplan for. Imidlertid er det ved nærmere beskrivelse fra Christian Oppegaard den avgrenset til å være mer en visjon for fremtiden som avhenger av framtidige økonomiske ressurser, enn et konkret prosjekt som skal iverksettes innen rimelig tid. Rådmannen har derfor kun vurdert de omsøkte bygningene, og bruken av disse, ved vurderingen av om det er grunnlag for en reguleringsplan. Innkommer det søknader om utvidelse av prosjektet vil dette innebære en ny og selvstendig vurdering for om det skal stilles krav om reguleringsplan i henhold til 23. Jo større og mer omfattende prosjekt, jo større grunn er det for en langsiktig vurdering av de ulike hensyn og konsekvenser. Det må legges avgjørende vekt på hva som i Enebakk kommune fremstår som et større byggeog anleggsprosjekt, og det bør være det kommunale bygningsmyndighetenes skjønn som tillegges avgjørende vekt i denne vurderingen. Utgangspunktet for vurderingen er om tiltakene i seg selv eller de konsekvenser det kan gi, vil fremkalle vesentlige endringer i det bestående miljø, eller utløse behov for andre tiltak mv. som samlet kan gi større virkninger. Dette kriteriet må kombineres med hensynet til å gi offentligheten adgang til å gjøre sine synspunkter gjeldende før endelig beslutning om tiltakets gjennomføring treffes. Det kan synes som om fylkesmannen og fylkeskommunen vurderer prosjektet til å være mer omfattende enn hva som i realiteten er tilfellet. Det fremkommer ingen konkrete argumenter for hvorfor prosjektet anses til å være av en slik karakter at det må kreves reguleringsplan ut over at det ikke er relevant å legge til grunn kostnadene ved en reguleringsprosess. Det uttales videre at kommunen ikke har vurdert om det i det hele tatt er ønskelig med en slik etablering i dette området. Dette anses ikke som korrekt ettersom rådmannen har innstilt på å gi dispensasjon på grunnlag av et en finner at det er særlig grunn. Det uttales videre i saksfremstillingen at Landbruk Pluss prosjektet på Børter gård er utvilsomt en interessant form for utvikling av landbruksdriften på Børter Gård, og kommunen bør medvirke til at prosjektet kan realiseres. Det legges derfor til grunn at rådmannen har vurdert om en slik etablering er ønskelig, dog under visse betingelser. Det påpekes videre at det ikke er gjort overordende vurderinger i forhold til trafikk, parkering eller friluftsliv. Det er i hovedsak bruk av byggene for kurs- og overnattingsvirksomhet (Moen og Nordre Haugbru) som vil medføre en økt trafikkbelastning i området. Imidlertid er dette bygninger som maks kan benyttes av ca 25 personer, og dette kan på ingen måte sies å representere noen vesentlig økning av den daglige trafikkmengden. Verken forurensingsfaktorer eller tåleevne er i en slik grad at dette burde utløse krav til reguleringsplan. Det foreligger heller ingen begrensinger for hvor mye en kan belaste en privat vei på egen eiendom. Tatt i betraktning at Børter Gård er en landbrukseiendom på m2 anser ikke rådmannen et en slik mindre økning av trafikkmengden eller andre trafikale forhold å utgjøre et grunnlag for å kreve utarbeidelse av reguleringsplan i henhold til 23. Det fremkommer av kommunale retningslinjer at forretningsvirksomhet skal ha biloppstillingsplass for i bil per 50 km gulvflate. Byggene Moen og Nordre Haugbru har en Side 45

46 gulvflate på ca 200 m2 noe som tilsier krav til 4 parkeringsplasser. Øvrige bygg i søknaden for eksempel uthus, stabbur og lignende medfører ikke behov for parkering. Ettersom de kommunale retningslinjene er utarbeidet for en del år siden vil det stilles krav til mer en 4 parkeringsplasser. Det begrensede parkeringsbehovet vurderes av rådmannen til å kunne inngå i den øvrige byggesaksbehandlingen, og ikke i vurderingen av om det bør gis dispensasjon eller utarbeides reguleringsplan. Ved økt adgang til Østmarka for allmennheten vil parkeringsbehovet bli dekket på kommunal eiendom, og dette arbeidet er allerede igangsatt. Det foreligger således ikke behov for reguleringsplan for denne typen parkering. Det bør legges avgjørende vekt på at tiltakene i seg selv er av mindre karakter og at konsekvensene av den planlagte bruken, ikke vil fremkalle vesentlige endringer i det bestående miljø, eller utløse behov for andre tiltak. Det fremkommer av uttalelsen til Akershus Fylkeskommune at eiendommens høye kulturvernverdi sikres best ved at det utarbeides en reguleringsplan slik at en vedtar rammer for en gjennomtenkt og planlagt utvikling av eiendommen. Rådmannen finner det også relevant å vurdere om tiltakenes plassering i det verdifulle kulturmiljøet kan utløse reguleringsplanplikt. Børter Gård er utvilsomt et slikt område som har særlig vernekarakter. I forbindelsen med etablerings av ny råvannsledning fremkommer det i brev fra fylkeskommunen til Riksantikvaren at det ble påvist tre automatiske fredede kulturminner (kokegroper). Det opplyses at kulturminnene av denne typen er vanlige å finne i dyrket mark i Akershus. De opplyses videre å ha lav formidlingsverdi utover utgravingssituasjonen. Fylkesmannen skriver også i brev av at det kan være ukjente fornminner i området. Det stilles likevel ikke krav om at byggene må fjernes slik at arkeologiske undersøkelses skal foretas. Nye tiltak skal imidlertid varsles til fylkeskommunen. Det fremkommer videre i fylkeskommunens brev at fylkeskommunen i og for seg finner at prosjektet kan oppleves som positivt selv om det vil endre kulturlandskapet og dets innhold. Rådmannen finner at det også i denne vurderingen må kunne legges avgjørende vekt på at det i stor grad er små enheter som har lignede arkitektonisk utforming som øvrig bygningsmasse på gården, og behovet per dags dato for en reguleringsplan på dette grunnlaget ikke anses som et absolutt krav. Bakgrunnen for dette synspunktet er at det tidligere ble igangsatt et arbeid med sikte på utarbeidelse av en reguleringsplan. Det ble imidlertid avsluttet på bakgrunn av kostnader og virkningene knyttet til en forundersøkelse av kulturminner som Fylkeskommunen krevde. Kostnadene ble beregnet til fra kr til kr, avhengig av størrelsen på området som skulle reguleres. Kommunen finner også at dette er fremstår som en for stor kostnad i forhold til prosjektets størrelse. Dette ville imidlertid ikke vært et relevant moment dersom rådmannen hadde konkludert med at søknaden innebar et større bygge- og anleggstiltak. Det kan derfor være at disse kostnadene ved en videre utbygging av prosjektet ikke vil betegnes som uforholdsmessige. Side 46

47 Etter en helhetlig vurdering har rådmannen konkludert med at det ikke skal kreves utarbeidelse av reguleringsplan. Det er lagt avgjørende vekt på at kommunen kan sikre den langsiktige planlegging særlig vedrørende ferdsel ved å stille vilkår til dispensasjon. I følge pbl. av skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt være gitt mulighet til å uttale seg før dispensasjon gis. Det fremkommer ikke klart av ordlyden, slik det gjør i dagens lov, jfr 19-2, 4 ledd, at kommunen ikke bør gi dispensasjon når en statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Rådmannen finner derfor at det kommunale skjønnet i denne kompliserte saken må tillegges tyngre vekt enn uttalelsene fra annen myndighet, som i en viss grad oppleves som lite begrunnet. Det konkluderes derfor med at det ikke kreves utarbeidelse av reguleringsplan i henhold til 23 dersom de enkelte bygningene kan innpasses i kulturlandskapet på en tilfredsstillende måte og det kan stilles vilkår som kan ivareta andre hensyn. Dispensasjon For tiltak som ikke inngår i LNF-kategorien må det vurderes om det kan og bør gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 og eventuelt 8. Det er utgått pbl. av som gir hjemmel for å vurdere om det kan og bør gis dispensasjon. Vilkåret er at når særlige grunner foreligger, kan kommunen, dersom ikke annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse, etter søknad gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser i denne lov, vedtekt eller forskrift. Dette gjelder også dispensasjon fra arealdel til kommuneplan med mindre annet er bestemt i vedkommende plan. Retten til å gi dispensasjon er ikke begrenset i planen. Det er således mulig å gi dispensasjon dersom det foreligger særlige grunner. Uttrykket særlige grunner må sees i sammenheng med de offentlige hensyn som kommunen skal ivareta i forbindelse med planlovgivningen. Det må foretas en konkret avveining av de momenter som taler mot og for. Om vilkåret er oppfylt vil i stor grad bero på om de hensyn eller interesser som planen skal ivareta blir berørt av tiltaket. Det er særlig relevant å vurdere hvorvidt tiltaket er i strid med viktige naturvern-, friluftseller andre samfunnsinteresser. Det må legges betydelig vekt på formålet til loven som fremkommer i 2. Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Dette innebærer at planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Kommuneplanen er et viktig styringsredskap for å sikre at senere byggetillatelser innenfor planområdet ivaretar helheten som planen beskriver. Dette tilsier at det bør være en restriktiv holdning til å gi dispensasjoner. Side 47

48 Søker anfører at det må vektlegges at kommunen tidligere har godkjent tiltak som ikke er ledd i tradisjonell landbruksdrift på andre gårder i kommunen. Det kan synes som om det i liten grad har vært kommunal praksis å kreve søknad om dispensasjon ved endret bruk av en eksisterende bygning i LNF-området til en landbruk Pluss-aktivitet. Praksisen gjelder ikke nyoppførte bygg. Således kan ikke disse sakene likestilles med denne saken. Uavhengig av dette finner rådmannen at det ikke foreligger gode grunner til å opprettholde tidligere praksis. Praksisen bør endres slik at saksbehandlingen blir mer i tråd med vilkår fastsatt i plan og bygningsloven. Dette anses viktig for å ha en tilfredsstillende og god offentlig behandling som er mer forenelig med lovens formål. Vurdering av de enkelte bygningene. Moen Dette er et gammelt bygg som er nyoppført (2002/2003) på Børter Gård. Bygningen har en BYA på 128 m2 og skal benyttes til konferanselokale (næringsformål.) Bygningen er plassert ca 10 meter fra et sidevassdrag til Børterelva. Det avgjørende vurderingsmomentet er hvorvidt tiltaket er i samsvar med LNF- formålet og at tiltaket ikke er i strid med viktige naturvern, kulturminne eller samfunnsinteresser. Det fremkommer av veilederen Plan og bygningsloven og Landbruk pluss at nye bygg til konferansevirksomhet ikke inngår i LNF- formålet. Dette gjelder selv om det er eier av landbrukseiendommen som driver virksomheten. Det må videre legges vekt på at det er helårsdrift til annet formål og ikke utleie i begrensede perioder eller mindre del av bygningen. Prosjektet på Børter Gård retter seg i større grad mot næringslivskunder enn turister. Jakt og fiskemuligheter skal være et tilbud til mindre grupper, og de samme gjelder eksklusive rekreasjonstilbud. Bygget har etter rådmannens vurdering utvilsomt et næringsformål. Dette medfører at det ikke kan gis tillatelse til oppføring og bruk i henhold til kommuneplanen, og det må vurderes om foreligger en særlig grunn til å gi dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8. Det er søkt om dispensasjon for oppføring og bruksendring. Det er ikke nødvendig å søke om bruksendring, da omtalt bruk vil inngå i en eventuell dispensasjon til oppføring. Rådmannen finner det er relevant å vurdere bakgrunnen for oppføringen av bygningen, det vil si bakgrunnen for prosjektet på Børter. Det bør legges vekt på at prosjektet har som mål å drive med kulturminneforvaltning og videreføre kulturarven. Det må videre vektlegges at prosjektet vil gi grunnlag for bærekraftig utvikling, samt bidra til miljøvennlig drift av gården. Bygningens relativt beskjedne størrelse og volum i forhold til gårdens volum tilsier også at det kan gis dispensasjon. Det er heller ikke registrerte kulturminner i området hvor bygningen er plassert. Tiltaket fremstår som del av et prosjekt som er interessant og godt begrunnet, og det er flere grunner til at det kan gis dispensasjon. Tiltaket kommer ikke i konflikt med kjente naturverninteresser (biologisk mangfold). Det er godt plassert i kulturlandskapet. Selv om avstanden til vassdraget er under 100 meter er plasseringen ikke i særlig grad privatiserende eller sjenerende. Side 48

49 Rådmannen finner derfor etter en samlet vurdering at det kan gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8 for oppføring av tiltaket Moen. Nordre Haubru Bygningen er oppført i 2004/2005 og har en BYA på 71 m2. Den skal benyttes til overnatting, og dispensasjonen gjelder oppføring av bygningen. Bygningen er plassert ca 50 meter fra en sidebekk til Børterelva. Det er en restaurert bygning som ikke berører dyrkbar mark. Tiltakets størrelse og volum er av mindre karakter. Som for Moen er visuelle forhold tilfredsstillende, og bygget vil ikke virke særlig støyende eller forurensende. I stor grad er vurderingene like for Nordre Haubru og Moen. Tiltakene skiller seg imidlertid ved at Nordre Haubru ligger innenfor området på Børter Gård som er definert som verdifullt kulturlandskap i Follo nr 68. Området er definert som storgårdslandskap med spesiell industrihistorie. Dette knytter seg spesielt til Børterelva og Igna. Således ville et nybygg være i strid med hensynet til kulturlandskapet. Det bør være mulig å legge vekt på at dette er en restaurert SEFRAK-registrert bygning som må kunne sies i mindre grad å motvirke hensynet til kulturmiljøet. Vedrørende hensynet til allmenn ferdsel legger rådmannen til grunn at bygget er plassert i et område som i liten grad vil påvirke ferdsel for allmennheten. Rådmannen finner derfor etter en samlet vurdering at Nordre Haubru ikke er innenfor LNF- kategorien, men at det kan gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse 6 for oppføring av tiltaket. Rådmannen konkluderer videre at det bør gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse 8 for oppføring av bygning i 100 meterssonen på lik linje med tiltaket Moen. Syd Haubru Laftet husmannsstue fra 1800 tallet som skal være et visuelt innslag i grendemiljøet. Framtidig bruk er ikke fastsatt, men beskrives som uthus på 24 m2. Bygget ligger innenfor området som er vernet som kulturlandskap nr 68. Bygget ligger innenfor 100 meterssonen til en av sideelvene til Børterelva. Ettersom bruken ikke er endelig fastsatt har ikke rådmannen mulighet til å vurdere hvorvidt dette skal inngå i begrepet tradisjonell landbruksdrift. Det må derfor vurderes om det kan gis dispensasjon fra 6 og 8 på lik linje med de ovennevnte tiltakene. Ut i fra tiltakets mindre størrelse, plassering og mulige bruk finner rådmannen at tiltaket medfører et mindre avvik fra hensynene bak kommuneplanbestemmelsen. Rådmannen finner derfor etter en samlet vurdering at Syd Haubru ikke er ledd i tradisjonell landbruksdrift, men at det likevel gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse 6 for oppføring av tiltaket. Det konkluderes videre at det gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse 8 for oppføring av bygningen i 100 meterssonen på lik linje med ovennevnte tiltak. Side 49

50 Dersom bygget skal brukes til andre forhold enn oppbevaring må det søkes om bruksendring i henhold til plan og bygningsloven. Garasje på Brattfoss Tidligere uthus som er ombygd til garasje på tallet. Bygningen er flyttet fra Enga til Brattfoss og plassert inntil veien. Søknaden gjelder flytting av bygget og bruksendring fra uthus til garasje. Bygget er plassert ca 60 meter fra Børtervann. Bygningen ligger utenfor fylkesdelplanen for kulturminner. Imidlertid er garasjen delvis plassert direkte på markagrensen. Det fører til at Fylkesmannen i Oslo og Akershus må avgjøre om det kan gis dispensasjon fra markaloven etter innstilling fra kommunen. Ettersom det er en mindre del av bygningen som ligger innenfor markagrensen anser kommunen at formålene bak markaloven kun tilsidesettes i mindre vesentlig grad. Enebakk Kommune innstiller derfor på at det bør gis dispensasjon fra markaloven for garasjen på Brattfoss. Det fremkommer av kommuneplanbestemmelse 6 at det kan gis tillatelse til garasjer på eksisterende bebygde boligeiendommer i LNF- området uten søknad om dispensasjon. Dette gjelder imidlertid ikke når utbyggingen kommer i konflikt med andre kommuneplanbestemmelser. Rådmannen finner at garasjen er et tiltak i strid med kommuneplanbestemmelse 8, og andre friluftsinteresser. Det må derfor vurderes dispensasjon både fra 6 og 8. Tiltaket kommer ikke i konflikt med kjente naturverninteresser, eller kulturminner. Det er tiltakets plassering innenfor 100 meterssonen som må vurderes. Det sentrale formål bak 100 meters regelen er å unngå privatisering av utmarksområder ved å unngå bebyggelse innenfor 100 metersbeltet. På denne måten skal blant annet ferdselsretten opprettholdes. Garasjen er plassert ca 60 meter fra Børtervann i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse, men på andre siden av veien. Denne bygningsgruppen sett i sammenheng med tiltakene snekkerbu og uthus på Brattfoss utgjør til sammen et alvorlig hinder for allmennhetens ferdselsrett. Christian Oppegaard har opplyst at det var behov for garasje i tilknytning til boligen på Brattfoss. Garasjen ble forsøkt plassert så langt unna vannet som mulig. Det opplyses samtidig at en trodde markagrensen gikk ved skogkanten, og at bygget dermed ble plassert utenfor. Selv om avstanden til vannet ble lagt til grunn anser rådmannen at det ikke foreligger tilstrekkelig rimelig grunn til å plassere bygget på mottatt side av veien i forhold til dagens bebyggelse. Dette skyldes at denne plasseringen gir området mer karakter av å være innmark ved at veien kan sies å gå igjennom et gårdstun. På denne måten vil rett til ferdsel for allmennheten kunne utelukkes. Dersom det hadde blitt søkt om tillatelse til oppføring av bygget, før dette ble oppført ville kommunen ikke gitt tillatelse til slik plassering. Rådmannen finner det rimelig å anta at garasjen også må sees i sammenheng med plassering av tiltakene uthus og snekkerbu på Brattfoss. Disse bygningene (i alle fall noen av byggene) Side 50

51 kan komme til å inngå i Landbruk Pluss- prosjektet i fremtiden blant annet fordi endelig bruk ikke er fastsatt noen av tiltakene. Det synes rimelig å anta at uansett om tiltakene skal inngå i prosjektet vil den samlende plasseringen av byggene føre til at allmennhetens ferdselsrett i betydelig grad hindres, om ikke utelukkes. Dette stadfestes av grunneiers uttrykte ønske om i størst mulig grad å nekte allmennheten ferdsel på gården. Ved eventuelt å gi dispensasjon vil kommunen bidra til å ekskludere ferdselsretten for allmennheten og medvirke til å opprette et hinder for utøvelsen av friluftsliv. Dette kan kommunen på ingen måte akseptere eller bidra til. Det må legges betydelig mer vekt på rettighetene i friluftsloven enn hensynet til dette enkelte tiltaket og øvrige tiltak i prosjektet. Det konkluderes med at det ikke foreligger særlige grunner til å gi dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsen 8. Dermed kan det heller ikke gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsenes 6. Følgene av denne konklusjonen er at garasjen må rives. I pbl. 7, 1 ledd siste punktum foreligger det hjemmel for kommunen å vurdere om det likevel kan gis rett til dispensasjon mot at det stilles vilkår. Det følger av forarbeidene til plan og bygningsloven at vilkår må ha saklig sammenheng med lovens formål og saklig sammenheng mellom vilkåret og dispensasjon. Det vises i tillegg til Rt 2003 s. 764 Sykkelveidommen. Høyesterett uttaler her at vilkåret må være saklig og innenfor de formål loven er ment å fremme. Det skal være en naturlig sammenheng mellom dispensasjon og vilkår. Vilkår må heller ikke være uforholdsmessig tyngende. Rådmannen finner det relevant å vurdere om det er mulig å stille vilkår som har naturlig sammenheng med at plasseringen av tiltaket er i konflikt med ferdselsretten, samt motvirke den privatiserende effekten det har å gi dispensasjon til tiltak innenfor 100 meterssonen. Ferdselsretten anses som et svært viktig offentlig gode som muliggjør retten til å utøve friluftsliv. Kommunen bør sikre seg at ingen tiltak på noen som helst måte begrenser allmennhetens rettigheter som er en del av overordnede nasjonale mål. Offentlige hensyn må klart prioriteres fremfor hensynet til grunneieren på dette punktet. Det har i mange år vært en uløst konflikt mellom grunneieren på Børter gård og kommunen vedrørende allmennhetens rett til ferdsel på eiendommen. Dette har hatt som følge at grunneier har tatt seg til rette med blant annet å fysisk stenge deler av sin eiendom på tvers av allmennhetens rettigheter hjemlet i friluftsloven. Landbruk Pluss prosjektet på Børter gård er utvilsomt en interessant form for utvikling av landbruksdriften på Børter Gård, og kommunen bør medvirke til at prosjektet kan realiseres. Dilemmaet vil imidlertid være at deler av utmarka vil fremstå privatisert på bekostning av allmennhetens rettigheter. Grunneier vil at naturopplevelsen, blant annet retten til å ferdes i området, skal begrenses til utvalgte kunder. Således vil rettigheter som er lovfestet bare komme til nytte for utvalgte grupper av folket som har bedre økonomiske ressurser enn de øvrige. Kommunen bør være svært varsom med å bidra til dette. Det er i tillegg et relevant moment at de tre bygningene ligger svært nære markagrensen, slik at en dispensasjon akkurat i dette området er særlig uønsket med tanke på de offentlige interesser. Et vilkår om ferdsel vil imøtekomme hensynene til allmenn ferdsel. Likevel vil Side 51

52 bygningene i seg selv fortsatt fremstå som privatiserende. Det kan derfor stilles spørsmål om en ferdselsrett er nok til å avbøte de negative virkningene. Rådmannen finner etter en samlet vurdering, under tvil, at vilkår knyttet til ferdsel vil være tilstrekkelig til å opprettholde hensynene som ligger bak kommuneplanbestemmelsene 6 og 8. Det synes klart at det eneste realistiske vilkåret som kan fylle denne funksjonen er en tinglyst rett til allmenn ferdsel på Børterveien. For at ferdselsretten skal kunne ha reell effekt må retten gjelde et område som utgjør en helhetlig veistrekning. Etter rådmannens skjønn må det tas utgangspunkt i nærmeste veikryss på sørsiden og forbi bebyggelsen på Furubråtan. En slik tinglyst ferdselrett på den omtalte strekningen vil klart tjene til at konflikten avsluttes i den grad det er mulig, og gjør at dispensasjonen i langt mindre grad motvirker hensynene som skal prioriteres i henhold til lovgiver. Rådmannen konkluderer derfor med at det foreligger saklig, klar og tydelig sammenheng med vilkåret om ferdselsrett i forhold til å gi dispensasjon i 100 meterssonen. I forhold til de personlige interessene i saken ser rådmannen at ferdsel kan oppleves belastende for grunneiere på gården. Det kan tenkes at ferdsel vil oppleves som forstyrrende både for næringsvirksomheten og for privatlivets fred. Likevel bør det understrekes at dersom man ser bort fra de ulovlig oppførte byggene har allmennheten allerede en lovbestemt ferdsel på denne delen av Børterveien. Slik sett vil tyngden av vilkåret ikke kunne likestilles med en sak hvor slik ferdselrett utvilsomt er urelevant. Ferdsel skal dessuten skje hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet i henhold til friluftsloven. Det må videre være relevant å legge vekt på at antall personer som vil ferdes på veien er relativt beskjedent. Ut i fra ovennevnte argumenter vurderer rådmannen at vilkåret ikke er uforholdsmessig tyngende, men akseptabelt og høyst berettiget i denne konkrete saken. Rådmannen innstiller derfor på å gi dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsene 6 og 8. Det stilles vilkår om tinglyst rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan. Dersom vilkåret ikke oppfylles innstilles det på at garasjen må rives innen Uthus på Brattfoss Eldre bygning på ca 31m2 BYA som er nyoppført like ved veien. Benyttes til uthus for oppbevaring av fiskeutstyr, ved og lignende materiell som tilhører gården. Beskrevet bruk anses for å være ledd i tradisjonell landbruksdrift, jfr kommuneplanbestemmelse 6. Byggets plassering ca 15 meter fra Børtervann medfører derimot at det må vurderes dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse 8. Tiltaket kan i stor grad sammenlignes med garasjen på Brattfoss, med unntak av forholdet til markaloven. Hensynene vil være helt like selv om dette bygget er mindre og ennå nærmere Børtervann. I tillegg er uthuset nært knyttet til Snekkerbua på andre siden av veien. Således vil en eventuell dispensasjon i ennå sterkere grad bidra til privatisering og hindre ferdselsrett i området. Rådmannen finner derfor at ovennevnte vurdering og konklusjon vedrørende garasjen kan legges til grunn for dette tiltaket. Side 52

53 Rådmannen finner at uthus på Brattfoss er ledd i tradisjonell landbruksdrift, og at det kan gis dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse 8. Det stilles vilkår om tinglyst rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan. Dersom vilkåret ikke oppfylles innstilles det på at uthuset må rives innen Snekkerbu på Brattfoss Mindre bygning på 30 m2 BYA som er flyttet internt på gården. Ominnredet til å inneholde 2 rom. Den har innlagt strøm, men vann på utsiden og utedo. Bygningen er plassert inntil veien og ca 20 meter fra vannet og tilnærmet 40 meter fra elven. Nåværende bruk er sommerbolig, men senere bruk er ikke fastsatt. Rådmannen må i forhold til dette tiltaket legge nåværende bruk til grunn for vurderingen av en eventuell dispensasjon. Snekkerbuen skiller seg vesentlig fra de andre to tiltakene på Brattfoss når det gjelder bruken, ettersom snekkerbuen skal benyttes til sommerbolig. Bygget kan ikke tillates som ledd i tradisjonell landbruksdrift. Det må derfor vurderes dispensasjon fra 6 og 8. Rådmannen finner at dette bygget i langt større grad vil fremstå som privatiserende og stenge for ferdsel enn tiltakene som brukes til oppbevaring. I tillegg må det legges betydelig vekt på at kommunen har en konsekvent praksis for å ikke godkjenne nyetablering av hytter innenfor 100 meterssonen. En ferdselsrett vil ikke avbøte de negative konsekvensene for formålene bak kommuneplanbestemmelsene 6 og 8. Rådmannen innstiller på det ikke foreligger særlige grunner til å gi dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsen 6 og 8 slik at snekkerbu på Brattfoss må rives innen Stabbur på syd Bekkenstein 1800 talls bygning på 23 m2 BYA som er restaurert og flyttet til syd Bekkenstein i Stabburet er plassert ca 17 meter fra Børterelva. Bygningen skal benyttes som uthus i landbruket og et visuelt innslag i grendemiljøet. Dette er et mindre tiltak som i utgangspunktet kan defineres som ledd i tradisjonell landbruksdrift i henhold til 6. Det må likevel vurderes hvorvidt det er i konflikt med vernsonen for kulturlandskapet og hensynene bak kommuneplanbestemmelsen om 100 meterssonen til vassdraget Børterelva. Det antas at bygget på bakgrunn av sin mindre størrelse og tilknytning til eksisterende bygg ikke innebærer noen negativ innvirkning for bevaring av kulturlandskapet. Tiltakets estetikk, volum og plassering vil heller ikke medføre noen vesentlig avvik fra formålene bak kommuneplanbestemmelsen 8. Rådmannen konkluderer med at det bør gis dispensasjon for oppføringen av stabburet i henhold til kommuneplanbestemmelsen 8. Låve/fjøs på Furubråtan Tiltaket ligger innenfor området som reguleres av Markaloven av Byggets BYA er 69 m2 og ligger ca 32 meter fra Børtervann. Side 53

54 Som hovedregel er det forbud mot bygge- og anleggstiltak i marka, med unntak av landbrukstiltak. Bygningen skal benyttes som utgangspunkt for organiserte friluftsaktiviteter i Landbruk Pluss prosjektet. Slik bruk av bygget inngår ikke i LNF- kategorien i henhold til veilederen. Det må derfor vurderes om det kan gis dispensasjon fra markaloven. Det er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som avgjør om det kan og bør gis dispensasjon på bakgrunn av innstilling fra Enebakk Kommune. På Furubråtan var det i eldre tider fra ca 1700 tallet en husmannsplass uten jord eller husdyr. Dette er blant annet dokumentert med et bilde fra En låve/fjøs ble revet tidlig på tallet. Stua er restauret tilbake til original stand og skal benyttes til jakt- og fiskehytte. Låven/fjøset ble oppført på bakgrunn av behovet for oppbevaringsplass og for at husmannsplassen skulle fremstå som mest mulig autentisk. Rådmannen finner at det bør legges vekt på at tiltaket fremstår som en naturlig restaurering/oppbygging av en gammel husmannsplass. Det er et mindre tiltak i autentisk gammel stil som resten av gården, og bygningen skal kun benyttes til oppbevaring. Det anses videre relevant å legge vekt på at dersom låven/fjøset ikke skulle brukes i forbindelse med næringsvirksomhet, ville tiltaket kunne blitt definert som ledd i tradisjonell landbruksvirksomhet. Dermed ville plasseringen blitt godtatt i forhold til markaloven. Rådmannen ønsker i tillegg å bidra til realiseringen av Landbruks Pluss prosjektet på Børter Gård og finner at plassen på Furubråtan har naturlig tilknytning til prosjektet. Tiltaket bidrar til å bevare kulturhistoriske verdier, og de negative virkningene for friluftslivet anses mindre. Tiltaket legger imidlertid opp til en organisert bruk av drikkevannskilden til friluftsliv. Slik bruk vil muligens kunne innebære en forurensingsfare for drikkevannskilden. Rådmannen finner imidlertid at beskrevet bruk som jakt og fiske bør kunne godtas. Det vises til ovennevnte momenter om blant annet tiltakets mindre størrelse, karakter og bruk. Det foreligger ingen kjente registrerte kulturminner som hindrer plasseringen av bygget, eller spesielle biologiske arter som forstyrres. Rådmannen finner at hensynene bak kommuneplanbestemmelsen 6 ikke i vesentlig grad tilsidesettes, og fordelene med å gi dispensasjon anses som klart større enn ulempene. Tiltakets plassering ligger innenfor 100 meterssonen. Rådmannen finner det relevant å vise til tidligere vurderinger når det gjelder dispensasjon fra kommuneplanbestemmelsen 8. I tillegg til disse momentene må det vurderes plasseringens konsekvenser for privatisering av 100 meterssonen og hvorvidt plasseringen hindrer den allmenne ferdselsretten. Tiltaket hindrer ferdsel i mindre grad enn tiltakene på Brattfoss. Dette skyldes i stor grad at bygget er plassert på samme side av veien som stua. Likevel finner rådmannen det rimelig å legge til grunn en samlet vurdering av tiltakene på Brattfoss og Furubråtan når det gjelder vurderingen av hindret allmenn ferdsel. Ved å stille vilkår til dispensasjonene finner rådmannen at plasseringen kan godtas. Tiltakets privatiserende effekt anses mindre med bakgrunn i at tilgjengeligheten til vannet og området for øvrig anses tilfredsstillende. Side 54

55 Enebakk Kommune innstiller derfor på at det bør gis dispensasjon fra markaloven. Forutsatt at det innvilges dispensasjon fra markaloven, innstiller rådmannen på å gi dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse 6 og 8 for oppføring av bygget. Det stilles vilkår om tinglyst rett til ferdsel for allmennheten i henhold til friluftsloven 2 fra kryss sørvest på Børterveien ved Møllerstua til passert bebyggelse på Furubråtan innen Dersom vilkåret ikke oppfylles innstilles det på at bygget må rives innen Side 55

56 LOVLIGHETSKONTROLL AV VEDTAK I SAK 2007/522 - VEDRØRENDE DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV BYGNINGER PÅ BØRTER GÅRD. Undertegnede ber med dette om lovlighetskontroll av vedtak fattet i ovennevnte sak. Vi mener vedtaket er i strid med plan- og bygningsloven. Begrunnelse: Tiltaket må oppfattes som et stort bygge- og anleggstiltak. Dette krever etter vår mening en reguleringsplan for området. Flertallsvedtaket sikrer ikke en bred og demokratisk prosess hvor blant annet berørte parter og interesser kan uttale seg. Som f.eks kommunen, østmarkas Venner, naboer og andre friluftsinteresser. Vi støtter Fylkesmannens uttalelse, sitat "Fylkesmannen mener det bør utarbeides reguleringsplan og vil derfor sterkt fraråde at det gis dispensasjon." Flertallsvedtaket er en trussel mot fri ferdsel, allemannsretten og gir grunnlag for forskjellsbehandling av kommunens innbyggere. Saken er beheftet med feil begått av tiltakshaver og kommunens administrasjon. Tiltakshaver er kjent med regelverket blant annet som tidligere medlem av kommunestyret og teknisk utvalg, og bør derfor ha et hovedansvar. Kommunens administrasjon har i mer enn 6 år vært kjent med ulovlig bygging på Børter Gård. Dette etter besøk fra diverse etatssjefer i området. I tillegg har de vært kjent med saken gjennom presse og enkelte politikere. Til tross for dette har de ikke benyttet det regelverket de er satt til å forvalte. Dette kan muligens kalles for en grov tjenesteforsømmelse. Prosessen er heller ikke politisk forankret. Vi er forundret over at flertallet Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser dette som en sak under "Landbruk Pluss". En bør vel ikke basere et "Landbruk Pluss" tiltak på en serie ulovligheter. SV SV KrF Geir Dal Kristin Torgersen Lei ø s9in Forfang 1/t (P`c"( tit Side 56

57 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/158 Arkivkode: 250 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 14/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Endringer i økonomireglementet for Enebakk kommune Dokumenter som er vedlagt: Økonomireglement for Enebakk kommune Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Korrigert reglement ble delt ut. Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til rådmannens innstilling med følgende presisering: Pkt. 3.1 d) Utvalg/avdeling for teknikk og miljø betegnes utvalg/avdeling for teknikk og utvikling. INNSTILLING: Endringer i økonomireglementet vedtas som angitt i saken med presisering i pkt 3.1 d. RÅDMANNENS INNSTILLING: Endringer i økonomireglementet vedtas som angitt i saken. SAKSUTREDNING: Sammendrag Finansreglementet tas ut av økonomireglementet i henhold til vedtak i kommunestyresak 45/10, Revidering av finansreglementet for Enebakk kommune. I kapitlet om budsjettoppfølging foreslås betegnelsene hovednivå, mellomnivå og detaljnivå endret til avdelingsnivå, enhetsnivå og ansvarsnivå. Henvisning til budsjettkapitler endres til enheter. Rådmannen foreslår en effektivisering av budsjettprosessen ved å legge om den politiske behandlingen av økonomiplan og budsjett. Omleggingen foreslås for å gi en behandling av Side 57

58 budsjettdokumenter som er konsistent i alle ledd i den politiske behandlingen, og som inneholder de reelle forutsetningene angitt i forslag til statsbudsjett. Bakgrunn Økonomireglementet legges fram til behandling en gang pr år. Saksopplysninger Finansreglementet tas ut av økonomireglementet i henhold til vedtak i kommunestyresak 45/10, Revidering av finansreglementet for Enebakk kommune. Ved revidering av økonomireglementet er det lagt inn endringer for å tilpasse reglementet til gjeldende organisering. Endringene gjelder budsjettoppfølging, hvor betegnelsene hovednivå, mellomnivå og detaljnivå foreslås endret til avdelingsnivå, enhetsnivå og ansvarsnivå. Henvisning til budsjettkapitler endres til enheter. Det foreslås også å endre ordene bør og kan til skal i forbindelse med overskridelser. Under kap I pkt 3 Økonomiplanprosessen, er kravet om at rådmannen skal legge fram et saldert budsjett som er i balanse også gjort gjeldene for formannskapet. I følge kommuneloven hviler dette kravet på formannskapet. Endring av budsjettprosessen. Rådmannen ønsker å forenkle prosessen rundt behandling av økonomiplan og årsbudsjett. Hensikten er å få en prosess hvor signaler fra staten i kommuneproposisjonen og i forslag til statsbudsjett kan innarbeides i rammene til enhetene. Når kommuneproposisjonen legges fram i mai, foreslår rådmannen at det legges fram en sak til formannskap og kommunestyre som beskriver de økonomiske rammebetingelsene for Enebakk kommune påfølgende år. Normalt vil det være mulig å beregne hva kommunen kan forvente å få i frie inntekter neste år. Signaler om satsingsområder med tilhørende lovpålagte endringer i tjenestene kommer imidlertid først i forslag til statsbudsjett i oktober. Beregning av frie inntekter endrer seg som regel også i forhold til grunnlaget i kommuneproposisjonen. Gjeldende prosess med beregning av foreløpige rammer i mai for enhetene, innebærer at konsekvensjusteringer og nye tiltak må utarbeides i april. Kunnskapen om hvilke behov enhetene har så tidlig i året er begrenset. Ingen nye signaler fra staten blir ivaretatt, og krav om tjenester endrer seg mye utover i året. Dokumentene til utvalgene blir mangelfulle og misvisende og favner ikke de reelle behovene i enhetene. Som følge av at dokumentene til utvalgene utarbeides før forslag til statsbudsjett legges fram, går rådmannen i flere sammenhenger inn for forskjellige løsninger i dokumentene til utvalgene og til formannskapet. Dette er uheldig. Rådmannen foreslår at økonomiplan og budsjett legges fram for formannskap og kommunestyre i november og desember uten forutgående behandling i utvalgene. I de fleste kommunene rundt oss er dette den politiske prosessen rundt behandling av økonomiplan og budsjett. Alternativt kan dokumentene sendes utvalgene samtidig som de deles ut i formannskapet i midten av november. Foreslått endring utelukker ikke gjennomgang av utfordringer og behov i utvalgene i forbindelse med enhetenes arbeid med økonomiplanen. Foreslått endring i budsjettprosessen vil, i tillegg til å gi kvalitativt bedre grunnlag for å utarbeide økonomiplan og budsjett, avlaste ledere i forhold til å gjøre arbeidet flere ganger. Side 58

59 De vil også bli spart for å utarbeide dokumenter som inneholder feil og mangler i forhold til kravene i statsbudsjettet og endelig tildelte rammer. Rettet/opprinnelig tekst Kap I Generelt 1.2 Kommunal- og regionalpartementets register over kommuner som har dårlig styring med sin økonomi. 1.2.a Økonomiplan eller årsbudsjett vedtas uten at alle utgifter er dekket. 1.3 Den viktigste ulempen ved oppføring i "gapestokkregisteret" er 4.1 Oktober: Avdelingenes økonomiplaninnspill legges fram for utvalgene. Kap II Økonomiplanprosessen konsekvensjusteringer av inntekter og utgifter for 2008, samt innspill om nye tiltak legges økonomiplanutkast med foreløpige rammer for avdelinger og enheter fram for vedtak i formannskap og kommunestyre. Rammene er basert på en vurdering av kommunens inntekter og utgifter (aktiviteter) Utvalgenes økonomiplaninnspill vedtas innen 1. oktober. Kommunalsjefene fremmer sak vedrørende økonomiplan for utvalgene i rådmannens navn Rådmannen plikter å fremme et realistisk og saldert budsjett som er i balanse Innstillingen til økonomiplanen har form av rådmannens økonomiplanforslag pluss formannskapets endringer Ny tekst Kommunal- og regionalpartementets register over kommuner som har dårlig styring med sin økonomi (ROBEK). Økonomiplan eller årsbudsjett vedtas av kommunestyret uten at alle utgifter er dekket. Den viktigste ulempen ved oppføring i ROBEKregisteret er Punktet utgår konsekvensjusteringer av inntekter og utgifter for neste år, samt innspill om nye tiltak. legges foreløpige rammebetingelser for Enebakk kommune fram for formannskap og kommunestyre til orientering. Punktet utgår Rådmannens forslag til budsjett skal legges fram realistisk, saldert og i balanse. Innstillingen består av rådmannens økonomiplanforslag pluss formannskapets endringer Formannskapet plikter å fremme innstilling til et Side 59

60 realistisk og saldert budsjett som er i balanse. III Årsbudsjett 1.1 kommuneloven 45 kommuneloven 46 IV Budsjettoppfølging Overskridelse på hovednivåets nettoutgift: Overskridelse på mellomnivå: Budsjettjustering bør foretas som administrativt vedtak, idet budsjettkapitlenes sum utgift, inntekt og nettoutgift ikke bør overskrides Overskridelse på detaljnivå: Ved omdisponering innenfor et budsjettkapittel. kan om ønskelig budsjettjustering foretas som administrativt vedtak. Klima- og miljømessige forhold Saken har ingen konsekvenser for klima eller miljø. Overskridelse på nettoutgift på avdelingsnivå: Overskridelse på enhetsnivå: Budsjettjustering skal foretas som administrativt vedtak. Enhetenes nettorammer skal ikke overskrides Overskridelse på ansvarsnivå: Ved omdisponering innenfor en enhet. skal budsjettjustering foretas som administrativt vedtak. Økonomiske forhold Saken påvirker kommunens forhold til egen økonomi, men vedtak i saken innebærer ingen økonomiske forpliktelser. Alternative løsninger Forslag til endringer i den politiske budsjettprosessen kan gjøres på flere måter som ikke er beskrevet i saken. Vurderinger og begrunnelse Omleggingen av den politiske behandlingen av økonomiplan og budsjett vil gi en behandling av budsjettdokumentene som er konsistent i alle ledd i den politiske behandlingen, og som inneholder de reelle forutsetningene angitt i forslag til statsbudsjett. Dette vil spare lederne for arbeid som oppfattes som frustrerende fordi de reelle utfordringene ikke er kjent når dokumentene til utvalgene utarbeides. For rådmannen gir dette en utfordring ved at de tiltakene som anbefales ved utvalgsbehandlingen ofte endres til behandlingen i formannskap og kommunestyre. Side 60

61 ENEBAKK KOMMUNE ØKONOMIREGLEMENT Vedtatt av kommunestyret XX.XX.2011 i KST-sak XX/11. Enebakk kommunes økonomireglement Side 61

62 INNHOLDSFORTEGNELSE I. GENERELT...3 II. 1. LOVVERK PRINSIPPER I ØKONOMIFORVALTNINGEN KOMMUNENS KONTOPLAN ØKONOMIFORVALTNINGENS ÅRSSYKLUS...5 ØKONOMIPLAN LOVVERK RETNINGSLINJER FOR ØKONOMIPLANARBEIDET ØKONOMIPLANPROSESSEN...7 III. ÅRSBUDSJETT LOVVERK RETNINGSLINJER FOR BUDSJETTARBEIDET VEDTAK OM ÅRSBUDSJETT...8 IV. BUDSJETTOPPFØLGING PERIODISK REGNSKAPSRAPPORTERING NÅR KREVES BUDSJETTJUSTERING HVEM VEDTAR BUDSJETTJUSTERING OVERFØRING AV BUDSJETTMIDLER TIL NESTE ÅR...11 V. REGNSKAP OG RAPPORTERING ORGANISERING AV REGNSKAPSFUNKSJONEN LØPENDE REGNSKAPSFØRING AKTIVERING OG AVSKRIVNING TAPSAVSKRIVNING UNDERSKUDD I ÅRSREGNSKAPET RAPPORTERING AV REGNSKAP OG TJENESTEYTING...14 VI. INVESTERINGSPROSJEKTER...16 VII. 1. PROSJEKTORGANISERING LØPENDE PROSJEKTOPPFØLGING SLUTTRAPPORTERING INVESTERINGSKONTROLL OG FRIGIVELSE AV INVESTERINGS-MIDLER...17 VIII. KONTANTKASSER...18 ANVISNING ALMINNELIGE BESTEMMELSER ATTESTASJON ANVISNING...19 IX. EIENDELER EIENDELSREGISTRERING KASSASJON...20 X. HUSBANKLÅN OG -TILSKUDD RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN RETNINGSLINJER FOR BOLIGTILSKUDD INNFORDRING AV STARTLÅN...24 Enebakk kommunes økonomireglement 2 Side 62

63 I.GENERELT. 1. LOVVERK 1.1. Stortinget vedtok sommeren 2000 endringer i kommunelovens kapittel 8 og 9 og innførte dermed nye økonomibestemmelser for kommunene. I medhold av kommuneloven har Kommunal- og regionaldepartementet gitt følgende økonomiforskrifter med ikrafttredelse : a. Budsjettforskrift: forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsbudsjetter, jf. kommuneloven 46 nr. 8. b. Regnskapsforskrift: forskrift om kommunale og fylkeskommunale årsregnskap og årsberetning, jf. kommuneloven 48 nr. 6. c. Rapporteringsforskrift: forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner jf. kommuneloven 49 nr. 2. d. Garantiforskrift: forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, jf. kommuneloven 51 nr. 3. e. Finansforvaltningsforskrift: forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, jf. kommuneloven Kommuneloven 59 a pålegger staten å føre betinget kontroll med kommunenes økonomi. Kontrollen begrenses til kommuner som står oppført i Kommunal- og regionalpartementets register over kommuner som har dårlig styring med sin økonomi (ROBEK). Oppføring i kontrollregisteret utløses av følgende betingelser: a. Økonomiplan eller årsbudsjett vedtas av kommunestyret uten at alle utgifter er dekket. b. Underskudd i driftsregnskap inndekkes over tre eller fire år (ved inndekning over ett eller to år havner kommunen ikke i registeret). c. Vedtatt plan for inndekning av tidligere års underskudd brytes Oppføring i kontrollregisteret medfører at tre typer vedtak skal godkjennes av fylkesmannen: kommunens årsbudsjett, opptak av lån og leie av bygninger. Oppføring i registeret begrenser dermed kommunens handlefrihet. Kommunen har videre plikt til å orientere medkontrahenter om situasjonen. Den viktigste ulempen ved oppføring i ROBEK-registeret er allikevel at kommunen stigmatiseres i mediebildet, slik at omverden får inntrykk av at kommunen er dårlig styrt Økonomireglementet gir en samlet presentasjon av de viktigste statlige økonomibestemmelser og presiserer hvilke ordninger som gjelder i Enebakk kommune Enebakk kommunes økonomireglement 3 Side 63

64 2. PRINSIPPER I ØKONOMIFORVALTNINGEN 2.1. Enebakk kommunes økonomi skal styres slik at kommunen unngår oppføring i Kommunal- og regionaldepartementets kontrollregister Økonomiforvaltningen i kommunen skal kjennetegnes av: a. Mål- og resultatstyring: De folkevalgte skal gis et godt beslutningsgrunnlag i økonomiplan- og budsjettprosessen. Kommunesammenlikning i form av KOSTRA-nøkkeltall for ressursbruk og tjenesteproduksjon står sentralt. b. Rammestyring: Kommunens økonomistyring skal preges av helhetsfokus, forutsigbarhet og budsjettdisiplin. c. Internkontroll: Store såvel som små beløp skal brukes forsvarlig og regnskapsføres korrekt De økonomiske rammer for kommunen og dens avdelinger fastsettes av kommunestyret i budsjettet. Vedtatt budsjett skal ikke overskrides uten at dekning er sikret gjennom tilleggsbevilgning eller annen budsjettjustering Alle ansatte i kommunen plikter å utvise en sunn økonomisk holdning til kommunens midler og eiendeler, slik at kommunen ikke påføres unødvendige kostnader. All bruk av kommunens penger skal være etisk forsvarlig All myndighet som i dette reglement delegeres fra kommunestyret til rådmannen, kan rådmannen delegere videre. Delegerte fullmakter kan når som helst trekkes tilbake av den som har gitt fullmakten 2.6. Samtlige ledere i Enebakk kommune plikter å gjøre seg selv og sine medarbeidere kjent med økonomireglementet. 3. KOMMUNENS KONTOPLAN 3.1. Enebakk kommunes kontostreng (kontonumre) omfatter følgende dimensjoner (ledd): a. Ansvar uttrykker hvem i kommunens organisasjon som bruker ressursene. b. Art uttrykker hvilke typer ressurser som brukes. Rapporteringsforskriftens (KOSTRAs) nasjonale artsstandard benyttes - supplert med egendefinerte underarter enkelte steder. c. Tjeneste uttrykker hva som produseres med ressursene. Tjenestene er identiske med rapporteringsforskriftens funksjoner. d. Prosjekt benyttes ved investeringsprosjekter Kommunens konti har normalt 11 sifre fordelt på dimensjonene ansvar, art og tjeneste (12 sifre ved bruk av underart) Endringer i kontoplanen, herunder opprettelse av nye budsjettposter i driftsbudsjett og investeringsbudsjett, fastsettes av rådmannen ved økonomisjefen. Enebakk kommunes økonomireglement 4 Side 64

65 4. ØKONOMIFORVALTNINGENS ÅRSSYKLUS 4.1. Arbeidet med økonomiplan, budsjettoppfølging, regnskap og rapportering oppsummeres i følgende "høydepunkter" gjennom året: Januar a) Innen 15. januar må avdelingene søke rådmannen ved økonomisjefen om overføring av ubrukte investeringsmidler til neste år. Februar a) Årsregnskap oversendes Follo distriktsrevisjon innen 15. februar. Samme frist gjelder for rapportering av årsregnskap og tjenesteproduksjon til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA). Mars a) Kommunens årsmelding utarbeides i avdelingene og ferdigstilles av økonomisjefen. b) Årsrapport utarbeides av økonomisjefen. c) Årsmelding og årsrapport oversendes revisjonen innen 31. mars. April a) Revisjonen oversender årsmelding,årsrapport, årsregnskap og revisjonsberetning til kontrollutvalget. Mai a) Årsregnskap, årsmelding og årsrapport, samt revisjonsberetning og kontrollutvalgets innstilling, legges fram for formannskap og kommunestyre. Juni a) Regnskapsrapport 1. tertial fremmes for utvalg, formannskap og kommunestyre. b) Foreløpige rammebetingelser for neste år legges fram for formannskap og kommunestyret på bakgrunn av kommuneproposisjonen. September a) Regnskapsrapport 2. tertial fremmes for utvalg, formannskap og kommunestyre. November a) Formannskapets innstilling til økonomiplan vedtas og legges ut til 14 dagers ettersyn. Desember a) Kommunestyret vedtar økonomiplanen. Enebakk kommunes økonomireglement 5 Side 65

66 1. LOVVERK II. ØKONOMIPLAN 1.1. Arbeidet med økonomiplan i Enebakk kommune er hjemlet i kommuneloven 44 om obligatorisk økonomiplan, som lyder: a. 44. Økonomiplan 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den skal legges til grunn ved kommunens eller fylkeskommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår, og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i perioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde og garantiansvar, og over utgifter til renter og avdrag i planperioden. 3. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. 4. Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling til økonomiplan legges ut til alminnelig ettersyn minst fjorten dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. 5. Økonomiplan og endringer i denne oversendes departementet til orientering. 6. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om økonomiplanens innhold. 2. RETNINGSLINJER FOR ØKONOMIPLANARBEIDET 2.1. Enebakk kommunes økonomiplan utarbeides årlig og omfatter de påfølgende fire - år. Økonomiplanens første år er årsbudsjettet for det første året i perioden Kommuneplanen gir føringer for økonomiplanen, især når det gjelder befolkningsvekst. Sektorplaner skal integreres i økonomiplanen Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet, inneholde en driftsdel og en investeringsdel, ha en oversiktlig form, inneholde mål og premisser for ressursbruken, være realistisk og settes opp i balanse (årlig balansekrav, d.v.s. at driftsresultatet hvert år skal være tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige fondsavsetninger) Rådmannens vurderinger og formannskapet/kommunestyrets vedtak innarbeides i økonomiplandokumentet. Enebakk kommunes økonomireglement 6 Side 66

67 3. ØKONOMIPLANPROSESSEN 3.1. Økonomiplanarbeidet skjer etter følgende fremdriftsplan: 1. Økonomiplanarbeidet igangsettes ved at rådmann og økonomisjef sender ut rundskriv til kommunalsjefer og enhetsledere vedrørende konsekvensjusteringer av inntekter og utgifter for neste år, samt innspill om nye tiltak. 2. Når kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett er fremlagt (medio mai), legges foreløpige rammebetingelser for Enebakk kommune fram for formannskap og kommunestyre til orientering. 3. Rådmannens forslag til økonomiplan skal foreligge i november som et arbeidsdokument for de folkevalgte. Første år i økonomiplanen har form av utkast til budsjettdokument med fordelte rammer for drift og investering. Rådmannens forslag til budsjett skal legges fram realistisk, saldert og i balanse. Saksfremlegget redegjør for mål og premisser for kommunens ressursbruk og viktige aktivitetsendringer. 4. Formannskapets innstilling til økonomiplan vedtas minst 14 dager før kommunestyrets behandling. Planen skal legges ut til offentlig ettersyn i minst 14 dager før endelig vedtak. Innstillingen består av rådmannens forslag til økonomiplan og formannskapets endringer (hvilke partier som støtter hvilke forslag, skal fremgå; det kreves ikke flertall for et av forslagene). Formannskapet plikter å fremme innstilling til et realistisk og saldert budsjett som er i balanse. 5. Økonomiplanen vedtas av kommunestyret innen 20. desember (kommunestyret voterer over alle fremsatte forslag fra formannskapet). Økonomiplanen sendes fylkesmannen til orientering. Enebakk kommunes økonomireglement 7 Side 67

68 III. ÅRSBUDSJETT 1. LOVVERK 1.1. Årsbudsjettet er hjemlet i kommuneloven 45: 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for kommende kalenderår. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens og fylkes-kommunens inntekter i budsjettåret og anvendelsen av disse. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og vesentlige endringer i rammene for dette. Vedtak treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. 3. Formannskapets eller fylkesutvalgets innstilling skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. 4. Departementet skal føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets vedtak. Krav til årsbudsjettets innhold er hjemlet i kommuneloven 46: 1. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året og anvendelsen av disse midler. 2. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, ordinære avdrag og nødvendige avsetninger. 3. Kommunestyret og fylkestinget skal ved budsjetteringen påse at det til enhver tid er tilstrekkelige midler til å dekke løpende utbetalinger. 4. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsbudsjettets innhold og om delegasjon av myndighet i budsjettsaker. I disse bestemmelser kan det gjøres unntak fra bestemmelser i denne lov når det gjelder budsjett for kommunal eller fylkeskommunal bedrift. 2. RETNINGSLINJER FOR BUDSJETTARBEIDET 2.1. Økonomiplanens første år er årsbudsjettet for det første året i perioden. a. Driftsbudsjettet: Det er ikke lov å budsjettere med underskudd. Av formelle grunner skal det heller ikke budsjetteres med overskudd, da årsbudsjettet skal disponere inntektene i sin helhet. Et reelt driftsoverskudd budsjetteres derfor som overføring til investeringsbudsjettet eller avsetning i disposisjonsfond. b. Investeringsbudsjettet: Investeringene skal være fullfinansiert. 3. VEDTAK OM ÅRSBUDSJETT 3.1. Budsjettets vedtas i sin helhet av kommunestyret 3.2. Budsjettvedtaket skal presisere eventuelle prisendringer for kommunale avgifter og brukerbetaling (barnehagesatser, husleie o.l.). Prisendringer utover alminnelig prisstigning skal fremmes som egen sak for utvalg og kommunestyre Budsjettet vedtas på rammenivå det vil si avdelingenes nettoutgift (sum utgifter og inntekter). Enebakk kommunes økonomireglement 8 Side 68

69 IV. BUDSJETTOPPFØLGING 1. PERIODISK REGNSKAPSRAPPORTERING 1.1. Kommunen praktiserer tertialrapportering til politiske organer. Tertialrapporteringen skjer etter følgende opplegg: a. Utvalgssaker: Etter 1. og 2. tertial utarbeider kommunalsjefer regnskapsrapporter til sine utvalg. Alle større avvik skal forklares og begrunnes. Saksfremlegget skal også inneholde prognose for avdelingens avvik fra driftsbudsjettet ved årets slutt og om nødvendig forslag til innstrammingstiltak. Avdelinger som har investerings-aktiviteter, skal oppgi gjenstående investeringsmidler og vurdere faren for overskridelse av prosjektbudsjetter. Etter 2. tertial vedtar utvalgene nødvendige budsjettjusteringer innenfor sine ansvarsområder. b. Formannskaps- og kommunestyresak: På grunnlag av sakene til utvalgene utarbeider økonomisjefen regnskapsrapport for hele kommunen til formannskap og kommune-styre. Saksfremlegg for formannskap og kommunestyre skal foreligge fra rådmannen innen og 25.9., basert på den informasjon fra avdelinger og utvalg som foreligger på dette tidspunkt. Alle større avvik skal forklares og begrunnes. Saksfremlegget skal også inneholde prognose for kommunens årsresultat og om nødvendig forslag til innstrammingstiltak. Gjenstående investeringsmidler skal også oppgis og faren for overskridelse av prosjektbudsjetter vurderes. Ved rapportering for 2. tertial medtas budsjettjusteringer som krever kommunestyrevedtak Tertialrapporteringen suppleres med månedsrapport som utarbeides i egen rapporteringsmodul i kommunens regnskapssystem. Månedsrapportene legges fram for utvalg og formannskap til orientering. 2. NÅR KREVES BUDSJETTJUSTERING 2.1. Budsjettjustering vil normalt si politisk vedtatt endring i budsjettet underveis i budsjettåret. En budsjettjustering skal balansere, det vil si at sum av merutgifter og mindreinntekter er lik sum av besparelser og merinntekter Reelle besparelser og merinntekter krever ikke budsjettjustering. Besparelser og merinntekter bidrar til overskudd i kommunens årsregnskap. Dette disponeres av kommunestyret etter årets slutt. (Merinntekter fra øremerkede tilskudd krever budsjettjustering, for å oppfylle tilskuddsgivers betingelser.) a. Disponering av besparelser og merinntekter: Budsjettjusteringssak skal fremmes dersom besparelser eller merinntekter skal omdisponeres til å dekke merutgifter eller kostnader til nye tiltak. Unntak: Merinntekter på sykelønn- og svangerskapsrefusjoner kan benyttes til å lønne vikarer i den grad det er nødvendig for å kunne ivareta tjenesteproduksjonen. Dette gjelder hovedsakelig skoler, barnehager og turnusavdelinger. Enebakk kommunes økonomireglement 9 Side 69

70 2.3. Når det for året ligger an til overskridelse på driftsbudsjettet eller investeringsbudsjettet, fremmer rådmannen ved kommunalsjefene budsjettjusteringssak etter følgende retningslinjer: a. Overskridelse på nettoutgift på avdelingsnivå: Budsjettjusteringssak skal fremmes. Avdelingene plikter å holde seg innenfor sine nettorammer. Også tilleggsbevilgning til nye tiltak vedtas som budsjettjustering. b. Overskridelse på enhetsnivå: Budsjettjustering skal foretas som administrativt vedtak. Enhetenes nettorammer skal ikke overskrides. Regnskapsføring på en annen tjeneste enn den budsjetterte fordrer budsjettjustering til utvalget, når avviket fra budsjett er uttrykk for en reell omdisponering av ressurser til et nytt formål. Bokføringstekniske avvik, f.eks. regnskapsføring på en beslektet tjeneste, krever ikke budsjettjustering. c. Overskridelse på ansvarsnivå: Ved omdisponering innenfor en enhet (merforbruk ved et ansvar som oppveies av mindreforbruk et annet ansvar) skal budsjettjustering foretas som administrativt vedtak. 3. HVEM VEDTAR BUDSJETTJUSTERING 3.1. Utvalgene delegeres følgende ansvarsområder (utvalgsområder): a. Formannskap: 1 Sentraladministrasjon. b. Kultur, oppvekst og skoleutvalg: 2 Kultur, oppvekst og skoleavdelingen c. Helse og omsorgsutvalg: 3 Helse og omsorgsavdelingen, d. Utvalg for teknikk og utvikling: 4 Avdeling for teknikk og miljø Enhetsleder delegeres myndighet til budsjettjustering av midler innenfor egen resultatstyrte enhet. Budsjettjusteringssak skal allikevel fremmes for utvalget dersom justeringen innebærer en reell omdisponering av ressurser til annet formål enn forutsatt i budsjettvedtaket Utvalgene vedtar interne budsjettjusteringer i driftsbudsjettene mellom resultatenhetene og all disponering av bundne fond innenfor utvalgets område Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: a. Tilleggsbevilgninger og andre budsjettjusteringer mellom utvalgsområdene. b. Budsjettjusteringer innen finansområdet (80 Finans: rammetilskudd, skatteinntekter, renter/avdrag og folkevalgte organers reservepost). c. Disponering av ubundne fond (disposisjonsfond, ubundet investeringsfond). d. Tilleggsbevilgninger til investering - også når de finansieres ved bruk av fond Rådmannen ved økonomisjefen er ansvarlig for at vedtatte budsjettjusteringer registreres i kommunens økonomisystem, herunder føres på riktig budsjettpost når dette ikke spesifiseres i budsjettjusteringsvedtaket. Økonomikontoret arkiverer budsjettjusteringsvedtak slik at de er tilgjengelige for revisjonen. Enebakk kommunes økonomireglement 10 Side 70

71 4. OVERFØRING AV BUDSJETTMIDLER TIL NESTE ÅR 4.1. Investeringsarbeider videreføres så lenge prosjektregnskapet ikke overskrider prosjektbudsjettet (sum av bevilgninger over flere år). Så lenge prosjektet ikke er avsluttet, må avdelingene søke rådmannen ved økonomisjefen om overføring av ubrukte investeringsmidler til neste år. Søknadsfristen er 15. januar. Økonomisjefen registrerer budsjettjusteringer i årets og neste års budsjett for de aktuelle investeringsposter og tilhørende finansiering Øremerkede tilskudd fra staten eller andre til bestemte formål som ikke er benyttet i regnskapsåret, avsettes på fond. Rådmannen delegeres fullmakt til å foreta fondsavsetning i bundne fonds. Avsetning i ubundne fonds fremmes som sak for kommunestyret Avdelingenes driftsoverskudd eller driftsunderskudd overføres normalt ikke til påfølgende år. Avdelingene er m.a.o. ikke resultatenheter som drar med seg avvik fra tidligere år. Betydelige budsjettoverskridelser kan likevel belastes avdelingen i påfølgende år, dersom kommunestyret vedtar dette. Enebakk kommunes økonomireglement 11 Side 71

72 V. REGNSKAP OG RAPPORTERING 1. ORGANISERING AV REGNSKAPSFUNKSJONEN 1.1. Kommuneloven 24.2 pålegger alle kommuner å ansette en regnskapskyndig person med faglig ansvar for regnskapet. Regnskapssjefen er ansvarlig for leverandørreskontro, løpende regnskapsføring, avslutning av kommuneregnskapet og for kommunens kasseekspedisjon I Enebakk kommune er regnskapssjef en egen stilling underordnet økonomi-sjefen. Regnskapssjefen kan ikke instrueres av rådmannen eller andre i regnskapsfaglige spørsmål Skatteoppkreveren er ansvarlig for skatteregnskapet, regnskapskontroll av arbeidsgivere, fakturering og innfordring av kommunale avgifter m.v. Skatteregnskapet har sitt eget lovverk og berøres ikke i dette økonomireglement jfr. at Skattedirektoratet og Finansdepartementet har direkte instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreveren. 2. LØPENDE REGNSKAPSFØRING 2.1. Kommuneregnskapet føres etter anordningsprinsippet, det vil si at alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet uavhengig av om de er betalt eller ikke, forutsatt at varene/tjenestene er levert/utført innen årets utgang Årsregnskapet skal føres i henhold til god kommunal regnskapsskikk. Blant annet skal alle inntekter og utgifter regnskapsføres brutto (bruttoprinsippet) Regnskapsføringen skal være tilfredsstillende á jour til enhver tid. Inn- og utbetalinger av kontanter skal om mulig regnskapsføres samme dag som de finner sted. Regnskapet per månedsskifte skal være a jour innen den 12. i påfølgende måned Kommunens balansekonti skal regelmessig gjennomgås kritisk Regnskapsføringen skal innrettes i samsvar med god kommunal regnskapsskikk. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk vil kontinuerlig utvikle standarder og normer innenfor regnskapsområdet. Kommunale regnskapsstandarder gitt av foreningen har rettslig virkning for kommunens regnskapsføring. 3. AKTIVERING OG AVSKRIVNING 3.1. Eiendeler med anskaffelseskostnad over kr og en økonomisk levetid på minst tre år anses som anleggsmidler. Anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres i balanseregnskapet Anleggsmidlene aktiveres til anskaffelseskostnad (historisk kost) fratrukket tilskudd. Netto anskaffelseskostnad avskrives over levetiden med like årlige beløp (lineær modell). Avskrivning starter året etter anskaffelsesåret. Følgende levetider legges til grunn (jf. regnskapsforskriften 5): a. år: EDB-utstyr, kontormaskiner. b. 10 år: Transportmidler, maskiner, verktøy, inventar, utstyr, anleggsmaskiner. Enebakk kommunes økonomireglement 12 Side 72

73 c. 20 år: Renseanlegg, pumpestasjoner, forbrenningsanlegg, brannbiler, parkerings-plasser og traffikklys. d. 40 år: Boliger, skoler, barnehager, idrettshaller, veier, ledningsnett (vann, avløp). e. 50 år: Administrasjonsbygg, lagerbygg, institusjoner, kulturbygg, brannstasjon og tomter 4. TAPSAVSKRIVNING 4.1. For at fordringsmassen i balanseregnskapet skal være mest mulig reell, skal den gjennomgås årlig. Dersom en fordring anses uerholdelig, kan den konstateres tapt (avskrives i regnskapet) selv om kravet juridisk sett består og selv om det ikke er gjennomført tvangsinnfordring Driftsbudsjettet skal inneholde en tapspost der det budsjetteres et beløp til dekning av kommunens forventede tap på kortsiktige fordringer Kommunale krav (ikke skatt) kan konstateres tapt og avskrives i regnskapet når minst ett av følgende vilkår er oppfylt: a. Påleggstrekk er forsøkt, men lønnen er ikke større enn debitor trenger til livsopphold. b. Utleggsforretning har ikke ført frem («intet til utlegg»). c. Panteobjekter er realisert, og debitor har ikke økonomiske evne til å betjene restkravet. d. Kausjonist er krevet, men hverken kausjonist eller debitor har økonomisk evne til å betjene kravet. e. Debitors adresse er ukjent i mer enn 1 år. f. Debitor er utvandret til et land Norge ikke har avtale med. g. Videre innfordringsarbeid, som inkasso, vil med overveiende sannsynlighet gi negativt resultat. h. Kommunen har ved avtale ettergitt gjeld, f.eks. ved utenomrettslig gjeldsordning, gjeldsforhandling eller konkurs, eller gjeldsordning etter gjeldsordningsloven. Kravet er tapt i henhold til rettskraftig dom. i. Bobehandling av konkurs og gjeldsforhandling av aksjeselskap eller lignende er avsluttet. j. Skifte av insolvent dødsbo er avsluttet uten at arvingene har overtatt gjeld. k. Kravet er foreldet. l. Kravet er prekludert (bortfalt) Formannskapet delegeres fullmakt til å avskrive tap. Sak om regnskapsmessig avskrivning av konstaterte tap fremmes for formannskapet Krav som er konstatert tapt, men hvor kommunen har tvangsgrunnlag overfor debitor, overføres til langstidsovervåking med henblikk på at debitors økonomiske Enebakk kommunes økonomireglement 13 Side 73

74 situasjon kan endres over tid. Den videre innfordring av kravet vil avhenge av tvangsgrunnlaget og hvorvidt det er kostnadseffektivt å fortsette innfordringen Konstaterte tap der kommunens krav overfor debitor er bortfalt også juridisk, jf. punktene 8-13 ovenfor, slettes. Sletting innebærer at videre innfordring av kravet avsluttes. Debitor gjøres kjent med dette. 5. UNDERSKUDD I ÅRSREGNSKAPET 5.1. Dersom det ved avslutningen av driftsregnskapet for Enebakk kommune ligger an til et regnskapsmessig underskudd, skal dette reduseres ved å: a. Stryke budsjetterte overføringer til investeringsregnskapet vedtatt av kommunestyret. Eventuelle overføringer som er vedtatt av underutvalg innenfor respektive driftsrammer, skal ikke strykes selv om driftsregnskapet viser et regnskapsmessig merforbruk. b. Stryke avsetning til ubundne fond når disse har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års inntekter. c. Stryke budsjettert inndekning av tidligere års underskudd når dette har vært forutsatt finansiert av årets eller tidligere års inntekter Fullstendige strykninger delegeres rådmannen. Delvise strykninger delegeres formannskapet; vedtak fattes før regnskapet avsluttes Underskudd i driftsregnskapet kan inndekkes i de to påfølgende årene etter regnskapsåret (inndekning av underskudd over to år medfører ikke oppføring i Kommunal- og regionaldepartementets kontrollregister). Kommunestyrets regnskapsvedtak skal inneholde en budsjettjustering for inneværende år som dekker fjorårets driftsunderskudd. Bruk av disposisjonsfond er en nærliggende inndekningsmåte 5.4. Netto merutgift i investeringsregnskapet skal først reduseres ved å redusere budsjetterte avsetninger av inntekter fra salg av anleggsmidler og overføres budsjettert, ikke disponert bruk av ubundne kapitalfond til prosjekter med manglende finansiell dekning. Underskudd i investeringsregnskapet etter dette føres til dekning i budsjettåret som kommer etter regnskapsåret. 6. RAPPORTERING AV REGNSKAP OG TJENESTEYTING 6.1. Innen 15. februar skal regnskapssjefen levere ferdig avlagt årsregnskap til revisjonen og rådmannen. Årsregnskapet er offentlig fra det tidspunkt det oversendes revisjonen. Rapportering av årsregnskap og tjenesteproduksjon til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) skjer også innen 15. februar Innen 15. mars utarbeider rådmannen årsberetning. Årsberetningen skal informere om kommunens tjenesteyting og gi opplysninger som er viktige for å bedømme kommunens stilling og resultatet av virksomheten. Årsberetningen supplerer årsregnskapet og er et av kommunens viktigste dokumenter rettet mot allmennheten Innen én måned etter mottak av årsregnskapet fremmer revisjonen sak for kontrollutvalget om årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. Kontrollutvalget Enebakk kommunes økonomireglement 14 Side 74

75 kontrollerer at årsregnskapet er ført i samsvar med lover og regler og avgir uttalelse til kommunestyret Årsregnskap og årsberetning skal vedtas av kommunestyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Formannskapet innstiller til kommunestyret om årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret Formannskapets innstilling og kommunestyrets vedtak skal angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller inndekning av underskudd. Enebakk kommunes økonomireglement 15 Side 75

76 VI. INVESTERINGSPROSJEKTER 1. PROSJEKTORGANISERING 1.1. Ethvert flerårig investeringsprosjekt med eget prosjektbudsjett skal ha en prosjektleder (prosjektansvarlig), som er daglig leder for prosjektet og har et helhetlig ansvar for det. Prosjektleder oppnevnes av den kommunalsjefen som "eier" prosjektet En prosjektorganisasjon som er hensiktsmessig for det aktuelle prosjekt, skal opprettes. Rolle- og ansvarsfordeling skal defineres så entydig som mulig. 2. LØPENDE PROSJEKTOPPFØLGING 2.1. Prosjektleder skal bl.a.: a. Innhente relevante opplysninger i forbindelse med prosjektet b. Sørge for nødvendige formalia c. Koordinere kommunens enheter i forhold som vedrører prosjektet d. Foreta bestillinger og attestere innkjøp for prosjektet e. Overholde politisk vedtatte rammer for prosjektet 2.2. Alle bestillinger skal foretas i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Det skal ikke foretas bestillinger som påfører kommunen kostnader uten budsjettmessig dekning Prosjektleder skal løpende vurdere investeringsprosjektets økonomi. Dersom det oppstår forhold som fører til at prosjektet ventelig får en vesentlig budsjettoverskridelse, skal prosjektleder varsle kommunalsjefen, som varsler rådmannen. Rådmannen tar stilling til om sak skal fremmes for politisk organ og om arbeidet skal stanses inntil videre For store investeringsprosjekter - over 5,0 millioner kroner - skal prosjektleder etter hvert tertial utarbeide regnskapsrapport med prognose for prosjektet med sikte på å forutse avvik mellom prosjektbudsjett og prosjektregnskap. Prosjektrapporten sendes kommunalsjefen, som kommenterer store prosjekter i avdelingens tertialrapport til utvalget. (Også investeringsprosjekter under 5 millioner kroner kan tas med i tertialrapportene, dersom de er komplekse og krever særskilt oppfølging.) 3. SLUTTRAPPORTERING 3.1. For store investeringsprosjekter - over 5,0 mill. kr - skal særskilt sluttrapport med fullstendig prosjektregnskap fremmes som sak for formannskap og kommunestyre, samt sendes kontrollutvalget til orientering Rådmannen ved økonomisjefen avgjør når det er tid for å avslutte et investeringsprosjekt og utarbeide prosjektregnskap. At anlegget er tatt i bruk og prosjektbudsjettet oppbrukt, indikerer at tiden er inne til å avsluttet prosjektet. Mindre arbeider som gjenstår, skal ikke i månedsvis hindre prosjektavslutning. Det er avdelingenes ansvar å utarbeide prosjektregnskapet. Enebakk kommunes økonomireglement 16 Side 76

77 3.3. For store investeringsprosjekter avsettes 1,0 promille av budsjetterte byggekostnader på kommunens prosjektavslutningsfond (bundet investeringsfond). Fondsmidlene brukes til å finansiere arbeid etter ett- og treårsbefaring i diverse investeringsprosjekter. 4. INVESTERINGSKONTROLL OG FRIGIVELSE AV INVESTERINGS- MIDLER 4.1. Budsjetterte investeringer (nybygg, nyanlegg m.m.) for kommunen kan ikke settes i gang før finansieringsforutsetningene er oppfylt. Dette innebærer at eventuelle byggelån, endelig finansiering (konverteringstilsagn), salg av eiendommer og inngang av statstilskudd m.m. må være i orden og godkjent av rådmannen ved økonomisjefen. Bestemmelsen gjelder også private investerings-prosjekter hvor det er forutsatt lån fra kommunen og/eller kommunal lånegaranti og/eller hvor kommunen skal betale renter, avdrag og/eller driftsutgifter Dersom investeringer som forutsettes finansiert ved ett av følgende: a. lån hvor det gis kompensasjon for renter og/eller avdrag b. eiendomssalg c. sentralt budsjetterte driftsmidler må frigivelse av midler godkjennes av rådmannen ved økonomisjefen. Dette innebærer at det må søkes skriftlig om frigivelse av investeringsmidler i ovennevnte tilfeller. Midlene må være frigitt før budsjetterte investeringsmidler kan disponeres Søknaden om frigivelse av investeringsmidler sendes rådmannen ved økonomisjefen. Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a. Navn og evt. prosjektnummer på investeringsprosjekter hvor det søkes frigitt midler. b. Størrelsen på beløpet som søkes frigitt og finansieringen av disse midlene. c. Opplysninger om prosjektet er igangsatt og når prosjektet forventes ferdigstilt. d. Opplysninger om evt. tidligere finansiering jfr. igangsatte prosjekter 4.4. For investeringsprosjekter finansiert ved tilskudd eller av fond er det i økonomireglementet ikke stilt krav til søknad om frigivelse av investeringsmidler. Den enkelte avdeling må selv påse at finansieringsforutsetningene er oppfylt. Enebakk kommunes økonomireglement 17 Side 77

78 VII. KONTANTKASSER 1. Kontantkasser kan gis til tjenestesteder som har mange mindre utbetalinger der det ikke er naturlig å benytte faktura, samt til telle-/vekslepenger ved billettsalg. Beholdningen i kontantkassene skal holdes på et minimum - normalt kr Rådmannen behandler søknad om kontantkasse og fastsetter størrelsen på kontantkassen. (Rådmannens disposisjonskonto har en limit på kr ) 2. Kontantkassene disponeres av en navngitt enkeltperson. Den kasseansvarlige svarer personlig for eventuelle kassedifferanser. Kontantkasse skal oppbevares betryggende og alltid være nedlåst ved arbeidstidens slutt og når kontoret forlates. 3. Det skal foreligge kvitterte bilag for hvert beløp som er utbetalt fra kontantkassen. Summen av kontanter og bilag skal til enhver tid stemme med tildelt beløp i kontantkassen. Bilag attesteres og anvises før forbrukt beløp refunderes kontantkassen. 4. Kontantkassene gjøres opp og innbetales til kommunekassa når behovet opphører, kasseansvarlig person endres, avdelingen opphører eller rådmannen krever det. Enebakk kommunes økonomireglement 18 Side 78

79 VIII. ANVISNING 1. ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1.1. Ethvert krav mot kommunen som skal dekkes over kommunens budsjett, skal være attestert og anvist av rette vedkommende personer Regninger som ikke er korrekt attestert og anvist, avvises og returneres til anviser 2. ATTESTASJON 2.1. Alle utgiftsbilag skal som hovedregel attesteres av den som har bestilt og mottatt varen. Attesterer skal være en annen person enn anviser Attestasjonen er en bekreftelse på at varen eller tjenesten er levert med rett kvalitet, antall, enhetspris og sum vederlag. Fakturaen skal samsvare med bestilling, kontrakt eller tilbud. Originalfaktura med nødvendig dokumentasjon skal gå til anvisning og bokføring Kommunens anvisningsstempel skal benyttes. Det skal konteres på art og tjeneste i samsvar med regnskapsforskriftene; budsjettet benyttes som pekepinn. Det behøver m.a.o. ikke finnes en budsjettpost for utgiften, som imidlertid bør ha dekning i budsjettkapittelet og i hvert fall i avdelingsbudsjettet Faste lønninger utbetales etter stående anvisning basert på skriftlige tilsettingskontrakter. Variable lønninger attesteres og anvises på timelister Lønns- og personalkontoret sender hver måned spesifisert konteringsliste for lønn til enhetene og avdelingene. Enhetene og avdelingene skal kontrollere at lønnsutbetalingene er korrekte og umiddelbart gi tilbakemelding om feil. Enhetsleder og kommunalsjef har ansvar for at lønnskontrollen finner sted, slik at feilutbetalinger unngås. 3. ANVISNING 3.1. Generell anvisningsmyndighet tilligger rådmannen. Bare rådmannen kan delegere anvisningsmyndighet Gjennom notatet «Anvisningsmyndighet i Enebakk kommune» delegerer rådmannen anvisningsmyndighet til kommunalsjefer m.fl. Notatet ajourføres og arkiveres av regnskapssjefen. Midlertidig delegering i forbindelse med ferie og fravær skal foretas skriftlig (der anvisningsmyndighet for investeringsprosjekter avviker fra anvisning i driftsregnskapet, f.eks. at teknisk avd. anviser investeringer ved en skole, skal dette skje skriftlig) Anviser har et selvstendig ansvar for at bilaget er i orden, beløpet er korrekt og bokført på rett konto, samt at budsjettmidler til formålet foreligger. Opplysninger fra attesterer kan vanligvis legges til grunn, men anviser har likevel ansvar for å foreta de undersøkelser som er nødvendige. Foreligger ikke alle betingelser, må anvisningen nektes Unntatt fra kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet er utgifter som kommunen har en umiddelbar rettslig forpliktelse til å dekke. Dette gjelder både Enebakk kommunes økonomireglement 19 Side 79

80 privatrettslige og offentligrettslige forpliktelser som følger av kontrakt, arbeidsrett, erstatningsrett, rettighetsbestemmelse i lov el.l. Rådmannen skal orienteres før det anvises uten at det er budsjettdekning og budsjettjusteringssak fremmes Den som har anvisningsmyndighet, kan ikke anvise utbetalinger hvor vedkommende ikke er habil etter forvaltningsloven. I slike tilfeller skal utbetalingsanmodningen oversendes til overordnet for eventuell anvisning. IX. EIENDELER 1. EIENDELSREGISTRERING 1.1. Eiendeler (inventar, utstyr, maskiner, transportmidler, bygninger m.m.) med anskaffelseskostnad over kr skal registreres i avdelingsvise eiendelslister (inventarlister). Ansvar for eiendelsregistreringen påhviler enhetsleder og kommunalsjef. Eiendelslisten arkiveres i avdelingens arkiv Eiendelslisten benevner eiendelene utfra gjenstandens type og plassering (f.eks. "Printer på fellesrom"). For hver eiendel gis opplysninger om: a. Kjennetegn: serienr., form el.l.; for kunstverk oppgis verkets art og tittel og kunstnerens navn b. Anskaffelsesdato og -beløp c. Ansvarshavende person 1.3. Avdelingens eiendelsliste ajourføres ved hvert årsskifte. Oversikt over utstyr som er bortkommet, kassert eller solgt i løpet av året, bør inngå som eget punkt 2. KASSASJON 2.1. Kassasjon vil si beslutning om at en eiendel skal tas ut av bruk og selges eller kastes For eiendeler med en antatt verdi under kr, bestemmer rådmannen om eiendelen skal kasseres. Ved verdi over kr treffes avgjørelsen av utvalg eller formannskap. For eiendeler utlånt til ordfører og rådmann bestemmes kassasjon alltid av formannskap Kassasjon skal skje på den måte som er økonomisk best for kommunen. Normalt vil dette si salg. Innbytte, bortgiving, kasting eller lignende benyttes kun når dette er gunstigst for kommunen Ved salg av kassert materiell skal høyest mulig pris tilstrebes. Salg skal normalt skje etter anbudskonkurranse eller på auksjon. Ved salg som ikke er av helt triviell karakter, skal det alltid tas kontakt med flere mulige kjøpere hvor slike finnes. Det skal føres salgsprotokoll over alle salg Når salgsinntekter ikke vil dekke salgskostnader, kan kassert materiell gis bort istedenfor å skrapes. Enhver beslutning om å gi bort materiell, skal dokumenteres skriftlig. Hvis flere er interessert i å få kassert materiell, fattes avgjørelsen ved loddtrekning eller vedtak i utvalg eller formannskap. Enebakk kommunes økonomireglement 20 Side 80

81 2.6. Tjenestemann eller folkevalgt som treffer beslutning om salg eller deltar i arbeidet med salget, har normalt ikke adgang til å opptre som kjøper. Tjenestemann eller folkevalgt kan ikke opptre som mellommann, agent, kommisjonær o.l., og må ikke ta imot godtgjørelse eller andre fordeler i forbindelse med salget. Enebakk kommunes økonomireglement 21 Side 81

82 X. HUSBANKLÅN OG -TILSKUDD 1. RETNINGSLINJER FOR STARTLÅN 1.1. Kommunen gir tilbud om startlån etter husbankens retningslinjer Kommunen yter startlån på grunnlag av behovsprøving. Lånemidlene forbeholdes personer/familier som ikke kan oppnå nødvendig egenkapital eller har behov for lån på rimeligere vilkår enn det som er vanlig fra private finansinstitusjoner. Husstander med lav inntekt - unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, eldre, funksjonshemmede, flyktninger m.v. - skal gis høy prioritet ved fordeling av midlene. Husstandens samlede inntekt legges til grunn Det forutsettes at lånesøker har økonomisk evne til å betjene lånet. Betjeningsevnen må kunne dokumenteres Startlån til utbedring gis til husstander med minst ett medlem som er over 60 år, uføretrygdet eller funksjonshemmet. Husstander med spesielle sosiale behov kan også komme i betraktning Søknad om startlån skrives på kommunens søknadsskjema. Som vedlegg er følgende dokumentasjon aktuell: a. Siste ligningsattest eller lønnsoppgave b. Oppgave over antall personer som forsørges c. Dokumentasjon for oppgitt lånebehov d. Samlet finansieringsplan med lånetilsagn fra andre finansinstitusjoner e. Budsjett for husstanden som viser betjeningsevne 1.6. Låntaker må gi sikkerhet for lånet gjennom pant i eiendommen med prioritet som godkjennes av kommunen. Lån til leilighet i boligbyggelag gis mot pant i leilighetens adkomstdokumenter Lånene avdras og forrentes etter samme satser som Husbankens lån til kommunen (dersom kunden ikke har akseptert tilbud om fastrente). Tidspunkt for betaling av renter og avdrag fastsettes av kommunen Ved refinansiering har kommunen rett til å forhandle med berørte finansinstitusjoner med tanke på å få redusert låntakers boutgifter Ved sikkerhet for lån gjennom pant i eiendommen kreves at eiendommen er fullverdiforsikret. Enebakk kommunes økonomireglement 22 Side 82

83 2. RETNINGSLINJER FOR BOLIGTILSKUDD 2.1. Kommunen gir tilbud om boligtilskudd etter husbankens retningslinjer Boligtilskudd inntil kr (mindre utbedring/spesialtilpasning) gis til husstander med minst ett medlem som er funksjonshemmet eller over 60 år. Kommunens behovsprøving vektlegger søkers spesielle behov for tilpasning og husstandens samlede økonomi. Hvis husstandens inntekt er høy nok til å betjene alternativ finansiering eller den har oppsparte midler til å dekke kostnadene, kan tilskuddet reduseres eller søknaden avslås Boligtilskudd over kr (etablering og større utbedring/tilpasning) gis til fysisk og psykisk utviklingshemmede, unge i etableringsfasen og særlig vanskeligstilte husstander. Tilskudd gis ved etablering, ved reetablering etter institusjonsopphold eller ved annet dokumentert behov for å skifte bolig eller foreta større tilpasninger av egen bolig. Tilskuddet gis etter streng behovsprøving der husstandens samlede situasjon og økonomi legges til grunn. Søkere som er varig økonomisk vanskeligstilt som følge av funksjonshemning, prioriteres Boligtilskudd over kr per boenhet kan også gis til selskaper, stiftelser o.l. for etablering av utleieboliger Som tilskuddsgrunnlag legges følgende kostnader til grunn: a. Godkjente anleggskostnader ved oppføring/tilpasning av ny bolig b. Godkjente utbedringskostnader ved utbedring/tilpasning av bolig c. Innskudd/kjøpesum inkl. omkostninger og leilighetens fellesgjeld ved kjøp av leilighet i borettslag. Enebakk kommunes økonomireglement 23 Side 83

84 2.6. Boligtilskudd over kr kan kreves tilbakebetalt eller omgjort til rente- og avdragspliktig lån hvis boligen overdras, disponeres av annen person/husstand eller tas i bruk til annet formål enn forutsatt. Bindingstiden er 10 år fra utbetalingsdatoen. Tilskuddet avskrives med 10 % per fullført år fra utbetalingsdatoen. Tilskudd inntil kr kreves ikke tilbakebetalt Boligtilskudd over kr sikres med tinglyst pant i eiendommen/atkomstdokumentene. Tilskuddet skal ha prioritet etter lånefinansieringen på eiendommen. Tinglysingsgebyr trekkes fra tilskuddsbeløpet. 3. INNFORDRING AV STARTLÅN 3.1. Kommunens startlån forvaltes for kommunen av en bank. Forfalte renter og avdrag innkreves etter følgende opptrappingsrutine ved vedvarende mislighold: a. Terminvarsel utsendes av banken slik at fakturaen når skyldneren senest 14 dager før forfall. b. Varsel (purring) utsendes av banken tidligst 17 dager etter terminforfall. c. Inkassovarsel utsendes av banken tidligst 34 dager etter terminforfall. Brev vedlegges hvor låntaker informeres om at han kan kontakte banken for nærmere avtale om forfalt beløp. Banken har fullmakt fra kommunen til å inngå nedbetalingsavtale med låntaker slik at denne blir á jour med lånet innen ett år fra forfalt termin, forlenge lånet med inntil ett år ved å gi avdragsfrie terminer, samt etablere månedlige trekk fra låntakers bankkonto. d. Påkrav sendes tidligst 51 dager etter terminforfall fra banken til kommunens økonomikontor, som nå overtar saken. Økonomikontoret vil forsøke å nå låntaker telefonisk for å gi ham en siste sjanse til å gjøre opp for seg, om nødvendig ved frivillig salg av boligen. Rådmannen bestemmer om påkravet, det vil si oppsigelse av lånet med krav om full innfrielse, skal sendes til låntaker. e. Begjæring om tvangssalg av boligen sendes av kommunen tidligst 70 dager etter terminforfall. Etter 10 ukers mislighold kan kommunen m.a.o. sende saken til skifteretten for tvangssalg av boligen Enebakk kommunes økonomireglement 24 Side 84

85 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/130 Arkivkode: 200 Saksbehandler: Anne Helene Duvier Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 15/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Revidering finansreglementet for Enebakk kommune 2011 Dokumenter som er vedlagt: Revidert finansreglement for Enebakk kommune 2011 Dokumenter som ikke er vedlagt: Finansreglement for Enebakk kommune, vedtatt Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til rådmannens innstilling. INNSTILLING: Rådmannens forslag til endringer vedtas. RÅDMANNENS INNSTILLING: Rådmannens forslag til endringer vedtas. SAKSUTREDNING: Sammendrag Rådmannens foreslår å endre beløpsbegrensningen i samlet motpartsrisiko pr motpart for rentesikringsinstrumenter til andel av samlet verdi av rentesikring. Dette innebærer at kreditvurdering og motpartsrisiko kan beregnes før avtalen er inngått. Gjeldende bestemmelse innebærer at renteforskjellen i Enebakk kommunes favør ikke kan overstige 10 mill kroner. Det er ikke mulig å beregne dette før i etterkant av en avregningsperiode. Bakgrunn Saken fremmes en gang pr år i henhold til vedtak i sak 45/10, Revidering av finansreglement for Enebakk kommune. Side 85

86 Saksopplysninger Rådmannen foreslår kun en endring i finansreglementet. Det gjelder begrensning i verdien av instrumenter benyttet til rentesikring. I gjeldende reglement er maksimal eksponering pr motpart begrenset til 10 mill kroner. Dette innebærer at i de tilfellene hvor avtalt fast rente er høyere enn flytende rente slik at motparten skal betale mellomlegget til Enebakk kommune, skal ikke dette beløpet overstige 10 mill kroner. Hvor stor eksponeringen er vil ikke vises før i ettertid. Forskjellen mellom fast og flytende rente kan ikke beregnes på forhånd. Rådmannen foreslår at det settes krav til vurdering av de selskapene som det inngås avtaler med for å kontrollere risikoen for at de ikke kan møte sine forpliktelser overfor kommunen. Kravene til hvem Enebakk kommune kan inngå avtaler om rentesikring med, foreslås knyttet til samme krav som stilles ved valg av motpart ved plasseringer av midler i rentebærende papirer. Kap 8, Motpartsrisiko og anvendelse av rating Opprinnelig tekst Samlet eksponering (motpartsrisiko) pr. motpart for disse instrumentene skal maksimalt utgjøre + 10 mill. kr. Ny tekst For motpartsrisiko for rentesikring gjelder samme vurdering av motpart som for plassering av midler i rentebærende papirer. Klima- og miljømessige forhold Saken har ingen konsekvenser for klima eller miljø. Økonomiske forhold Saken påvirker kommunens mulighet til å inngå swap-avtaler som alternativ til lån med fastrente. Alternative løsninger Det foreslås ingen alternativ løsning. Vurderinger og begrunnelse Rådmannens forslag om å endre beløpsbegrensningen i samlet motpartsrisiko pr motpart for rentesikringsinstrumenter til andel av samlet verdi av rentesikring, innebærer at kreditvurdering og motpartsrisiko kan beregnes før avtalen er inngått. Gjeldende bestemmelse innebærer at renteforskjellen i Enebakk kommunes favør ikke kan overstige 10 mill kroner. Det er ikke mulig å beregne dette før i etterkant av en avregningsperiode. Side 86

87 FINANSREGLEMENT FOR ENEBAKK KOMMUNE 2011 Vedtatt i kommunestyret XX.XX.2011, sak nr XX/11 Side 87

88 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Målsetning ANSVARSDELING OG FULLMAKTER ETISKE RETNINGSLINJER INVESTERING - LEDIG LIKVIDITET Analyse av kjente kontantstrømmer Risiko og risikoprofil for ledig likviditet INVESTERINGSRAMMER OG BEGRENSNINGER Hovedgruppering av porteføljen Gruppebegrensninger overskuddslikviditet Gruppebegrensninger langsiktige finansielle aktiva Plasseringsbegrensninger INVESTERING - LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA Målsetting Plasseringsinstrumenter Aktivaklassen rentebærende instrumenter LÅNEOPPTAK Innledning Lånekilde Låneprofil MOTPARTSRISIKO OG ANVENDELSE AV RATING KOMMUNALE GARANTIER ORDLISTE Side 88 2

89 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning Innenfor de overordnede rammer for forsvarlig sikkerhet, risikospredning og likviditet skal kommunen tilstrebe best mulig avkastning til lavest mulig risiko av de forvaltede midler. Forvaltningen skal følge gjeldende lover, regelverk og god forretningsskikk. Tilsvarende skal kommunen tilstrebe en best mulig sammensetning av låneporteføljen. Porteføljen skal både ivareta kommunens krav til lavest mulig netto renteutgifter og kommunens krav til forutsigbarhet av renteutgiftene. Man skal så langt som mulig tilstrebe å se forvaltning av overskuddslikviditet sammen med låneporteføljen. Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva skal skje uavhengig av utviklingen i den kortsiktige likviditeten og kommunens låneopptak. 2. ANSVARSDELING OG FULLMAKTER Kommunestyret delegerer til rådmannen forvaltning og avtaler om forvaltning av kommunens midler og låneavtaler innenfor de rammer og vilkår som er nevnt i dette dokument. Investeringer skal behandles i kommunens investeringsutvalg. Finansforvaltingen skal alltid være i overensstemmelse med finansreglementets bestemmelser. Kommunens egen finanskompetanse skal til en hver tid være tilstrekkelig til å vurdere om finansreglementet overholdes. 3. ETISKE RETNINGSLINJER Ved vurdering av selskap eller fond som det investeres i, legges hovedaktivitetene i selskapet eller de underliggende selskapene i fondet til grunn. Det skal ikke investeres i selskaper eller fond hvor en vesentlig andel av virksomheten er innen produksjon av våpen, alkohol, tobakk og pornografi eller som strider mot generelle oppfatninger av menneskerettigheter. 4. INVESTERING - LEDIG LIKVIDITET 4.1. Analyse av kjente kontantstrømmer For å kunne forvalte ledig likviditet (ledig kortsiktig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål) på best mulig måte skal det utarbeides en oversikt over kontantstrømmene/utviklingen i likviditet for det nærmeste året. Prognosen skal gjøres rullerende og minimum vise forventet likviditetsbehov per måned. Ved forvaltning av kommunens overskuddslikviditet skal man ta hensyn til den kjente likviditetsutviklingen for kommunen. Ved planlegging og opptak av nye lån/refinansiering av eksisterende lån skal det tas hensyn til den kjente utviklingen i likviditeten det nærmeste året samt kommunens fireårige økonomiplan. Med langsiktige finansielle aktiva menes overskudd av likvide midler utover den nødvendige likviditetsreserven. Midler avsatt til langsiktig forvaltning skal konkretiseres ved et eget vedtak av kommunestyret før forvaltning kan ta til. Side 89 3

90 4.2. Risiko og risikoprofil for ledig likviditet Følgende former for risiko kan defineres: Kredittrisiko: Risiko for tap dersom debitor ikke kan oppfylle sine forpliktelser eller risiko for kurstap som følge av selskapsspesifikke forhold. Kredittrisikoen skal for enhver plassering av overskuddslikviditet være lav. Samtlige plasseringer skal foretas i henhold til vedtatte rammer. Vedtak om rammer og endringer av disse gjøres av kommunestyret. Likviditetsrisiko: Risiko for ikke å kunne realisere fordringer på ønsket tidspunkt. Plasseringer av overskuddslikviditet skal skje i lett omsettelige verdipapirer slik at likviditetsrisikoen er lav og tilpasset kommunens til enhver tid faktiske likviditetssituasjon og behov for å realisere fordringer før forfall. Markedsrisiko: Risiko for endringer av markedsverdi på grunnlag av en generell endring av rentenivået. Markedsrisikoen vil variere mellom produktgruppene. Gjennomsnittlig varighet for sum plassert under gruppe 1 og 2 (se nedenfor) skal ikke være over 1 år (gjelder overskuddslikviditeten til kommunen). Renterisiko: Risiko ved at kostnaden/verdien av hhv. lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Dersom rentenivået går opp, vil verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer reduseres, og motsatt dersom rentenivået går ned. Porteføljen skal ikke ha en durasjon (gjenstående løpetid) på mer enn 1 år. Oppgjørsrisiko: Risiko for tap under gjennomføring av handelen. Risikoen skal være minimal gjennom å benytte forvalteroppgjør ved handler. 5. INVESTERINGSRAMMER OG BEGRENSNINGER 5.1. Hovedgruppering av porteføljen Kommunen kan plassere midler i hovedgrupper og verdipapirer som følger nedenfor. Gruppe 1 - renteplasseringer under 1 år: Bankinnskudd Sertifikater Obligasjoner med gjenværende tid til forfall under 1 år Pengemarkedsfond Gruppe 2 - renteplasseringer over 1 år: Obligasjoner Obligasjonsfond Pengemarkedsfond Side 90 4

91 med gjenværende løpetid <1 år Andre sertifikater/obligasjoner med gjenværende løpetid < 1 år Pengemarkedsfond Gruppe 2 Obligasjoner med gjenværende løpetid 1-3 år Obligasjonsfond med gjennomsnittlig løpetid < 3 år Pengemarkedsfond ingen, AAA. Lav/moderat rating AAA til BBB Lav/moderat Min. rating BBB- Lav/moderat Rating AAA til BBB. Lav/moderat Min. rating BBB- Lav. Rating AAA til A- ingen Lav Vurdert risiko for de enkelte gruppene skal være som følger: Kredittrisiko Likviditetsrisiko Gruppe 1 Bankinnskudd Lav. Rating Tilnærmet AAA til A- ingen Statssertifikater/-obligasjoner Tilnærmet Tilnærmet Markedsrisiko Tilnærmet ingen Lav Lav Lav Samlet risiko Lav/moderat Lav/moderat Lav Lav Lav Lav/moderat Lav Lav Lav/moderat Lav/moderat Lav/moderat Lav Lav/moderat Lav 5.2. Gruppebegrensninger overskuddslikviditet Plasseringer av overskuddslikviditet innen de forskjellige gruppene skal til enhver tid ligge innenfor følgende grenser i forhold til total portefølje av overskuddslikviditet: Gruppe Minimum Maksimum Gruppe 1 70 % 100 % Gruppe 2 0 % 30 % 5.3. Gruppebegrensninger langsiktige finansielle aktiva Plasseringer av langsiktig finansiell aktiva innen de forskjellige gruppene skal til enhver tid ligge innenfor følgende grenser i forhold til totalporteføljen: Gruppe Minimum Maksimum Gruppe 1 0 % 20 % Gruppe 2 0 % 100 % 5.4. Plasseringsbegrensninger Begrensninger i plassering av overskuddslikviditet for å redusere kredittrisiko: 1. Statssikkerhet: ubegrenset beløp og andel av plasserte midler. 2. De store norske hovedbankene: inntil NOK 50 mill., 3. Andre banker med minimum NOK 3 milliarder i forvaltningskapital og minimum egenkapital 250 millioner kroner: inntil NOK 25 mill. 5 Side 91

92 4. Kommuner/ fylkeskommuner/ garantert av samme: inntil NOK 25 mill. 5. Kredittforetak: inntil NOK 25 mill. 6. Pengemarkeds-/obligasjonsfond: ubegrenset se dog neste avsnitt pkt Det skal ikke investeres i strukturerte obligasjoner eller obligasjonsfond som inneholder strukturerte obligasjoner (d.v.s. obligasjoner som gir aksjeavkastning, valutaavkastning eller lignende). Begrensningene gjelder ikke kommunens hovedbankforbindelse. Plasseringsalternativer 1. Plasseringene skal være gjennom innskudd, sertifikater eller obligasjoner. 2. Plasseringer kan foretas innen rentefond og/eller obligasjonsfond, dog ikke utover 10 prosent av vedkommende fonds størrelse. Hvert enkelt rentefond og/eller obligasjonsfond skal ikke utgjøre mer enn 50 % av porteføljen. 6. INVESTERING - LANGSIKTIGE FINANSIELLE AKTIVA Langsiktige finansielle aktiva er midler som ikke er beregnet for driftsformål. Det kan f. eks. være midler i forbindelse med systemendringer, som staten har vedtatt at kommunene ikke skal kunne benytte, men som kommunen rår over likviditets- og regnskapsmessig. 6.1.Målsetting Ved forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva skal det legges avgjørende vekt på at midlene plasseres på en måte som ivaretar hensynet til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet. Innenfor rammen av forsvarlig sikkerhets- og risikospredning, skal man søke å oppnå så god og stabil avkastning av de forvaltede midler som mulig. Avkastning på kommunens langsiktige finansielle aktiva i form av renteinntekt, verdistigning eller utbytte skal disponeres av kommunestyret i årsbudsjettet. Av hensyn til formuesbevaringsprinsippet skal 4,0 % avkastning akkumuleres fondet (for å oppveie inflasjon og avsette en liten risikopremie). Dette beregnes av bokført verdi av langsiktige finansielle aktiva i kommunens siste årsregnskap. Avkastning utover 4,0 % kan benyttes i kommunens drift. 6.2.Plasseringsinstrumenter Plasseringene kan kun skje innenfor de rammer kommunestyret har vedtatt, både når det gjelder maksimal eksponering pr. sektor og maksimal eksponering pr. utsteder. 6.3.Aktivaklassen rentebærende instrumenter Det kan plasseres i instrumentene bankinnskudd, obligasjoner og sertifikater. Det kan kun investeres i norske verdipapirer utstedt i norske kroner. Side 92 6

93 7. LÅNEOPPTAK 7.1. Innledning Kommunen kan oppta lån til investeringer i realkapital (bygninger o.l.). Det er ikke tillatt å låne penger til drift eller finansinvesteringer (aksjer, egenkapitalinnskudd). Opptak av nytt lån vedtas av kommunestyret, primært i årsbudsjettet. Iverksetting av låneopptak utsettes til rådmannen finner det nødvendig av hensyn til likviditeten. Rådmannen delegeres myndighet til å refinansiere innenfor gjeldende nedbetalingsplaner. Formidlingslån, det vil si at kommunen låner penger for utlån til innbyggere (f.eks. etableringslån fra Husbanken) eller foreninger, skal gå til investeringer. Mottaker kan ikke drive kommersiell næringsvirksomhet. Innfridde formidlingslån skal ikke inngå i kommunens drift, men betales tilbake til Husbanken eller disponeres til nytt utlån (debitorskifte) Lånekilde Kommunen skal til enhver tid velge den lånekilden den finner mest hensiktsmessig, både med hensyn til det nært forestående låneopptaket/refinansieringen og kjente fremtidige låneopptak/refinansieringer. Låneopptakene kan skje gjennom følgende kilder: Bank (lån direkte i statlige og private banker) Forsikringsselskap/ kredittforetak/ andre finansinstitusjoner Sertifikater og obligasjoner (sertifikats- og obligasjonslån) Lånefond (kommunen kan bygge opp et internt lånefond) 7.3. Låneprofil Formålet med forvaltningen av låneporteføljen er å sikre lavest mulig finansieringskostnad, stabil finansiering og god likviditet. Ved opptak av nye lån eller ved refinansiering av løpende lån, skal også kjente fremtidige låneopptak tas hensyn til. Renterisiko Låneporteføljen skal bestå av lån med forskjellig løpetid til forfall og/eller renteregulering, samt en hensiktsmessig fordeling av fast og flytende rentebinding. Rentebinding Gjennomsnittlig rentebindingstid Maksimalt 3,0 år Samlet rentebindingstid til gjeldsporteføljen skal være kortere enn maksimalt. Enkelt-rentebindinger kan være over det maksimale. Til rentesikring kan "fremtidige renteavtaler" (FRA) og "rentebytteavtaler" (SWAP) benyttes. Bruk av andre ikke-rentebærende instrumenter tillates ikke. Lånene og rentesikringene skal vurderes som en samlet portefølje. Likviditetsrisiko/refinansieringsrisiko Gjeldsporteføljen skal settes sammen på en slik måte at likviditetsrisiko og refinansieringsrisiko begrenses. Enkeltlån skal ikke utgjøre mer enn 50 % av den samlede gjeldsportefølje. Lån kan tas opp som avdragsfrie lån Gjennomsnittlig løpetid for lånene bør være mer enn ett år. Lånene må være sammensatt på en slik måte at årlige avdrag blir betalt. Side 93 7

94 8. MOTPARTSRISIKO OG ANVENDELSE AV RATING Kommunen kan slutte avtaler om inngåelse av renteinstrumenter som nevnt i pkt. 7.3 med motparter som på handelstidspunktet har en kredittrating minimum fire notch (nivåer) over laveste nivå for investment grade (tilsvarende A og A2 fra hhv. Standard & Poor og Moody s). Kommunen kan handle sertifikater, obligasjoner og fond med den kredittkvalitet som er fastsatt i pkt Ved nedgradering kan kommunen fullføre avtaler med motparter med en kredittkvalitet ned til laveste nivå for investment grade (tilsvarende BBB- og Baa3 fra hhv. Standard & Poor og Moody s), men kontrakter med positiv eksponering mot motparter med lavere kredittkvalitet må termineres. For vurdering av kredittkvalitet skal følgende gjelde: Motpartenes kredittkvalitet skal bedømmes basert på en kredittvurdering gjort av ett eller flere av følgende selskap: i) Moody s, Standard & Poors og Fitch Ratings (ved offisiell rating) ii) DnBNOR, Nordea og First Securities (ved shadow rating). Offisiell rating skal legges til grunn der slik foreligger. Ved kredittvurderinger av ulik kvalitet skal den nest høyeste benyttes. Ved bedømming av kredittkvalitet for fondsplasseringer skal fondets vedtekter legges til grunn. For vurdering av motpartsrisiko skal følgende gjelde: Kommunens samlede motpartsrisiko (eksponering) i renteinstrumenter som nevnt under 7.3 skal beregnes som netto markedsverdi målt i norske kroner. For motpartsrisiko for rentesikring gjelder samme vurdering av motpart som for plassering av midler i rentebærende papirer. Side 94 8

95 KOMMUNESTYRETS VURDERING OG KONTROLL Rådmannen skal minst to ganger i året legge fram rapporter for kommunestyret som viser status for finansforvaltningen. Rapporten legges fram som en del av tertialrapportene. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge fram en rapport for kommunestyret som viser status og utviklingen gjennom året. Slik rapportering skal omhandle hele kommunens "finansbalanse", dvs. forvaltningen av midler beregnet for driftsformål, forvaltningen av langsiktige finansielle aktiva og forvaltningen av gjeldsporteføljen (inkl. renteinstrumenter). Rådmannen skal utarbeide månedlige rapporter til internt bruk som kan danne grunnlag for operativ oppfølging. Slike rapporter skal inneholde tall som viser utvikling sist måned og utvikling hittil i år. Rapporteringen for aktiva og passiva skal inneholde en beskrivelse og vurdering av: Sammensetningen av aktiva og passiva Markedsverdi, samlet og fordelt på de ulike typer aktiva og passiva Løpetid på passiva og plasseringer Vesentlige markedsendringer Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finansreglementet; herunder tiltak for oppretting av avvik Endringer i risikoeksponering Markedsrenter og egne rentebetingelser Graden av risiko i porteføljene; målt som Value at Risk ved 3 standardavvik. Stresstest; i samsvar med Finanstilsynets forenklede krav ovenfor pensjonskasser. Avkastningsreferanser Pengemarked Obligasjonsmarked Indeks ST1X (statssertifikatindeks med rentebinding lik 0,25 år) ST4X (statsobligasjonsindeks med rentebinding lik 3 år) 9 Side 95

96 10. KOMMUNALE GARANTIER 1. Kommunen kan stille garanti for andres økonomiske forpliktelser når det foreligger en særlig kommunal interesse. Det kan ikke stilles garanti for næringsvirksomhet med kommersielt formål (jf. kommuneloven 51.2). 2. Kommunen stiller normalt garanti som simpel kausjon, det vil si at kreditor ved et eventuelt mislighold først må søke dekning hos hoveddebitor, slik at kommunens ansvar blir begrenset til det som ikke kan inndrives der. 3. Kommunal garanti vedtas av kommunestyret. Vedtaket skal alltid angi garantiens varighet. 4. Garantier er forbundet med betydelig risiko. Det er ikke krav til avsetning i tapsfond, men alle vedtak om kommunale garantier som overstiger kr skal godkjennes av fylkesmannen. Fylkesmannen legger vekt på at garantiansvaret står i rimelig forhold til kommunes økonomiske evne. Side 96 10

97 11. ORDLISTE ORD OG UTTRYKK Aktiva, finansiell Debitor Eksponering Fond Fremtidig renteavtale (FRA) Investment grade Kontantstrøm Likviditet Likviditet, kortsiktig Likviditet, langsiktig Likviditet, overskudds- Likviditetsreserve Løpetid Markedsverdi Motpartsrisiko NOK Obligasjoner Passiva Pengemarked Portefølje Rating Realkapital Rentebytteavtale (SWAP) Rentebærende instrumenter Risikospredning FORKLARING Likvide midler, dvs penger,bankinnskudd og plasserte midler i kortsiktige papirer, som kommunen rår over En som har lånt penger I hvilken grad kommunen er utsatt for endringer i forbindelse med plasseringer og lån En portefølje av rentepapirer satt sammen til ett produkt. Avtalt rente på et lån eller utlån som skal tre i kraft på et bestemt tidspunkt under spesielt avtalte forutsetninger. Investeringsprodukter klassifisert som investment grade er vurdert som lavrisiko-produkter. Pengestrømmen inn i og ut av banken. Betalingsevne. Kommunens evne til å møte sin kortsiktige betalingsforpliktelser Midler beregnet til å møte kommunens løpende betalingsforpliktelser. Midler som ikke er beregnet til driftsformål. Inntekter overstiger utgiftene i en periode, dvs at ikke alle tilgjengelige midler benyttes til å betale utgifter. Overskytende midler etter at betalingsforpliktelsene er innfridd. Gjenstående tid til forfall. Verdien et produkt (lån eller plassering) kan selges for i markedet på et gitt tidspunkt Risikoen for at en kommunen har inngått finansiell avtale med ikke kan gjøre opp for seg. Forkortelse for norske kroner Et standardisert lån som kan omsettes i markedet. Opprinnelig løpetid skal være mer enn ett år. Kommunens samlede lån Tilbud og etterspørsel etter penger gir et marked for kjøp og salg av penger til en pris som betales i form av renter En samling av verdipapirer. F.eks. en gruppe av investeringer, egne eller et fonds plasseringer, eller lån sett under ett. Risikovurdering av selskaper eller investeringsprodukter etter spesielle kriterier. Verdien av kommunens bygninger, maskiner og andre eiendeler Avtale om å betale en fast avtalt rente på et bestemt beløp mot å få en flytende rente, som fastsettes ut fra avtalte kriterier. Differansen mellom fast og flytende rente avgjør om kommunen får en renteutgift eller en renteinntekt på avtalen. Lånepapirer som gir avkastning i form av renter. Fordeling av lån og plasseringer på forskjellige aktører, bransjer og produkter for å redusere risiko. Risikotyper Former for økonomisk risiko i finansforvaltningen. Se pkt 4.2 for forklaring på forskjellige risikotyper. Side 97 11

98 ORD OG UTTRYKK Sertifikat Standardavvik Statsobligasjonsindeks Statssertifikatindeks Stresstest Value at Risk FORKLARING Et standardisert lån som kan omsettes i markedet. Løpetid skal være maks ett år. Hvor mye en verdi kan vente å svinge i den ene eller den andre retningen. Angir gjennomsnittlig avkastning for de obligasjonene som inngår i indeksen. Angir gjennomsnittlig avkastning for de sertifikatene som inngår i indeksen. Beregner hvor mye verdien av en plassering eller lån vil svinge med endringer i marked, renter etc Beregnet verdi dersom det verste som kan skje inntreffer (worst case scenario) innenfor en tidsperiode og med bestemt grad av sikkerhet. 12 Side 98

99 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/163 Arkivkode: 614 Saksbehandler: Arnt Waaler/Thorleif Sjølie Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/11 Byggekomitèen /11 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Barnehageutbygging 2007 Dokumenter som er vedlagt: Særutskrift av Byggekomitesak 3/07. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til innstillingen. INNSTILLING: 1. Foreløpig sluttregnskap godkjennes. 2. Det bevilges kr ,- i tillegg til tidligere låneopptak. 3. Tilleggsbevilgningen dekkes ved låneopptak. Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Ordfører Bjerke foreslo at saken utsettes. Votering: Utsettelsesforslaget enst. vedtatt. VEDTAK: Saken utsettes. Saksprotokoll for Byggekomitèen Behandling: Side 99

100 Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1) Foreløpige sluttregnskap godkjennes. 2) Det avsettes til sammen kr ,- til avslutning av prosjektene. Herav kr ,- til Ytre Enebakk barnehage og kr ,- til Flateby barnehage. RÅDMANNENS 1. INNSTILLING: 3) Foreløpige sluttregnskap godkjennes. 4) Det avsettes til sammen kr ,- til avslutning av prosjektene. Herav kr ,- til Ytre Enebakk barnehage og kr ,- til Flateby barnehage. RÅDMANNENS NYE INNSTILLING: 4. Foreløpig sluttregnskap godkjennes. 5. Det bevilges kr ,- i tillegg til tidligere låneopptak. 6. Tilleggsbevilgningen dekkes ved låneopptak. SAMMENDRAG: De nye barnehageavdelingene i Ytre Enebakk og på Flateby er ferdige og tatt i bruk. Pga en kommende rettssak er regnskapene ikke endelige. Samlet budsjett pr : kr ,-. Samlet budsjett etter tilleggsbevilgning : kr ,- Nybygget ved Ytre Enebakk barnehage ble tatt i bruk primo august Beregnet budsjett for nybygget var pr : kr ,- inkl. MVA. Samlede kostnader for nybygget er pr : kr ,62 inkl. MVA. Det foreslås avsatt ca. kr ,- inkl. MVA til utbedringsarbeider i påvente av garanti. Nybygget ved Flateby barnehage ble tatt i bruk primo august Beregnet budsjett for nybygget var pr : kr ,- inkl. MVA. Beregnet budsjett for nybygget var pr : kr ,- - inkl. MVA. Samlede kostnader for nybygget er pr : kr ,- inkl. MVA. Det foreslås avsatt ca ,- inkl. MVA til oppfølgende tilleggsarbeider og innbetaling av tilbakeholdt garanti. Kostnader for juridisk bistand i forbindelse med kommende rettssak er, bortsett fra mindre beløp, ført på eget prosjektnummer. Side 100

101 BAKGRUNN: Plan for full barnehageutbygging i Enebakk ble vedtatt i KST Prosjektarbeidet startet i uke 24/06 med planlegging av nybygg i Ytre Enebakk og på Flateby. Anbudskonkurransen for barnehageutbygging ble kunngjort i DOFFIN uke 05/07. Reguleringssak for tomt til nybygg på Flateby ble annonsert i uke 06/07. Ved anbudsfristens utløp var innkommet 4 anbud. Ved evalueringen kom anbud nr. 4, levert av Grøn Entreprenør AS i Larvik, ut som det mest fordelaktige anbud. Samlede byggekostnader for de 2 nybyggene ble beregnet til kr ,- inkl. MVA. Dette beløp oversteg opprinnelig beregnet kostnad. KST behandlet og vedtok sak nr 41/07 om øket bevilgning Sak 3/07 om kontrakt for bygging ble behandlet og vedtatt av PBK KST behandlet og vedtok sak nr 44/09 om tilleggsbevilgning til Ytre Enebakk barnehage på kr ,- Ytre Enebakk barnehage: Nybygget ved Ytre Enebakk barnehage ble tatt i bruk primo august Grøn Entreprenør AS har framsatt en rekke krav om tillegg som Enebakk kommune anser å ikke være reelle, da de omfatter arbeider som i følge kontrakten inngår i de prisede ytelser. I ettertid er det framkommet behov for utbedringsarbeider som under normale forhold er garantiarbeider. Garantisten, Handelsbanken, motsetter seg for å innfri garantien. Disse utbedringsarbeider er delvis utført og vil bli videreført i nær framtid da dette er nødvendig for å opprettholde drift av barnehagen. Utbedringsarbeidene omfatter delvis brannforebyggende arbeider og delvis byggefeil. Flateby barnehage: Reguleringsplan for tomten på Flateby ble endelig stadfestet i brev av fra Fylkesmannen, og entreprenøren ble da anmodet om snarest å starte arbeidet med å framskaffe byggemelding og igangsettingstillatelse og så i sin tur igangsette byggearbeidet. Søknader om rammetillatelse og igangsettingstillatelse gikk svært tregt. Da disse formalitetene var ordnet kom ikke arbeidene på tomten i gang. Prosjektledelsen i Enebakk forhørte seg med prosjektledelsen for barnehage prosjekter i Frogn og Oslo der samme entreprenør var kontrahert. Prosjektledelsen i Enebakk varslet entreprenøren i brev av om at kontrakten ville bli hevet pga mislighold. Frist for retting av forholdet ble satt til Tilfredsstillende svar ble ikke mottatt innen fristens utløp, og sendte Enebakk kommune brev med erklæring om heving av kontrakten innløp opplysninger om at Grøn Entreprenør AS var gått konkurs. Prosjektet var havnet i sterk tidsnød, og ulike løsninger for fullføring av prosjektet ble utredet, og vurdert med bistand fra innhentede jurister. Den beste løsning ble vurdert å være gjennomføring av byggingen ved kontrahering av de underentreprenører som var planlagt benyttet av Grøn Entreprenør AS. Disse var allerede gitt ansvarsrett ved igangsettingstillatelsen. Denne løsning ble behandlet av PBK i møte Prosjektledelsen ble her gitt fullmakt til å framforhandle kontrakter med disse underentreprenørene. Ny bygget ble tatt i bruk primo august Side 101

102 Rettssak: Rettssak mot Handelsbanken og konkursboet er berammet å komme opp primo mai 2011 etter flere utsettelser fra motparten. Kostnader for juridisk bistand til sakførsel er, bortsett fra mindre beløp (til sammen ca ,- inkl. MVA som er ført i prosjektregnskapene), ført på eget prosjektnummer. Det vil bli lagt fram eget sluttregnskap for midlertidig barnehage i Ytre Enebakk. SAKSOPPLYSNINGER: Nybygg for Ytre Enebakk barnehage. Budsjettet for nybygget ble beregnet til kr ,- inkl. MVA. Vanskeligere grunnforhold enn antatt medført store masseutskiftninger. Samlede kostnader for nybygget er pr : kr ,62 inkl. MVA. Tilleggene utgjøres i hovedsak av (summer inkl. MVA): Grunnarbeider: ca. kr ,- Masseutskiftninger. Utomhusarbeider: ca. kr ,- Terrengarbeider og parkeringsplasser. Fast innredning: ca. kr ,- Kjøkkener i alle avdelinger. Opprettingsarbeider: ca. kr ,- Garantiarbeider. Det foreslås avsatt ca. kr ,- inkl. MVA til utbedringsarbeider i påvente av garanti. Nybygg for Flateby barnehage. Budsjettet for nybygget ble beregnet til: kr ,- inkl. MVA. Budsjettet ble beregnet til: kr ,- inkl. MVA. Samlede kostnader for nybygget er pr : kr ,- inkl. MVA. Det gjenstår, tilbakeholdt garanti, til utbetaling ca.: kr ,- inkl. MVA Tilleggene utgjøres i hovedsak av (summer inkl. MVA): Utomhusarbeider: ca. kr ,- Terrengarbeider og parkeringsplasser. Bygningsmessige arbeider: ca. kr ,- Endringer pga erfaringer fra Ytre Enebakk Fast innredning: ca. kr ,- Kjøkkener i begge avdelinger. Det foreslås avsatt ca ,- inkl. MVA oppfølgende tilleggsarbeider Vurderinger og begrunnelse De nye barnehageavdelingene ved Ytre Enebakk barnehage og Flateby barnehage har nå vært i drift i henholdsvis 2,5 og 1,5 år. På grunn av rettssak etter konkurs for Grøn Entreprenør AS, som hadde kontrakten for bygging av avdelingene, kan prosjektet ikke avsluttes. For Ytre Enebakk barnehage er det avdekket en rekke forhold som delvis angår liv og helse (brann) og delvis gjelder byggskader. Dette er normalt reklamasjonssaker som utførende entreprenør må rette opp. Siden garantisten, Handelsbanken AS, motsetter seg å innfri sitt garantiansvar er det nødvendig å utføre en del arbeider snarest for å unngå at skader utvikles videre. Dette er kostnader som det vil kreves regress for under rettssaken. På grunn av de oppdagede mangler og derved usikkerhet rundt utførelsen av arbeidene ved Ytre Enebakk barnehage er det nødvendig med en relativt stor reserve for å sikre bygget. For Flateby barnehage vil noen kompletterende arbeider være nødvendig Side 102

103 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/163 Arkivkode: 614 Saksbehandler: Arnt Waaler Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 3/07 Byggekomitèen Barnehageutbygging 2007 Dokumenter som er vedlagt: Anbudssammenligning. Prosjektregnskap. Saksprotokoll for Byggekomitèen Behandling: Felles forslag til vedtak: 1. Det opprettes kontrakt med den entreprenør som har levert det gunstigste anbud. Arbeidene med Ytre Enebakk barnehage igangsettes umiddelbart. 2. For Flateby barnehage skrives kontrakt med forbehold om godkjenning av byggesak. Eventuelt bortfall av Flateby barnehage skal ikke medføre ekstra kostnader. Votering: fellesforslaget ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Det opprettes kontrakt med den entreprenør som har levert det gunstigste anbud. Arbeidene med Ytre Enebakk barnehage igangsettes umiddelbart. 2. For Flateby barnehage skrives kontrakt med forbehold om godkjenning av byggesak. Eventuelt bortfall av Flateby barnehage skal ikke medføre ekstra kostnader. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Det opprettes kontrakt om utførelse med den entreprenør som har levert det gunstigste anbud. Side 103

104 SAKSUTREDNING: Sammendrag Det er arrangert en anbudskonkurranse om komplett leveranse (totalentreprise) av bygg over grunnmur for nye avdelinger til Flateby og Ytre Enebakk barnehager. Fire entreprenører leverte anbud. Ett anbud måtte avvises pga store mangler i forhold til. De tre andre tilbudene er evaluert. Tilbudet fra Grønn Entreprenør as er kommet ut av valueringen som det gunstigste. Bakgrunn Regjeringen har som mål å oppnå full behovsdekning for barnehager innen utgangen av Enebakk kommune har på bakgrunn av dette gjennomført en utredning om behovet for etablering av nye barnehageplasser, og hvordan dette kan dekkes. Saksopplysninger Plan for å oppnå full barnehagedekning fra årsskifte 2007/2008 ble vedtatt i Enebakk kommunestyre (Sak 77/06). Prosjektarbeidet startet i uke 24/07. Oppgaven var å bygge et bygg for tre avdelinger i tilknytning til eksisterende Ytre Enebakk barnehage (Fjellveien 8, 1914 Ytre Enebakk) på samme tomt, og et bygg for to avdelinger i tilknytning til eksisterende Flateby barnehage (Skaugveien 18, 1911 Flateby) på den tidligere barneparkens arealer (Skaugveien 9). Anbudskonkurranse for barnehageutbyggingen ble kunngjort i DOFFIN uke 05/07. Reguleringssaken for Flateby barnehage ble annonsert i uke 06/07. Reguleringsarbeidet pågår parallelt med innhenting og evaluering av anbud. Anbudsfrist var i kunngjøringen satt til På grunn av liten respons på kunngjøringen ble det nødvendig å utsette anbudsfristen til Ved anbudsfristens utløp var innlevert 4 anbud. Et anbud er avvist på grunn av store mangler ved besvarelsen. Det tre øvrige anbud er evaluert. Etter evalueringen er anbud nr. 4 kommet ut som det mest fordelaktige tilbud. Anbud nr. 4 er gitt av Grøn Entreprenør AS, Larvik. Samlede byggekostnader beregnes til kr ,-. Denne sum overstiger den budsjettsum som opprinnelig var fastlagt. Sak om økning av bevilgning er framlagt for Formannskapet i møte Innstilling om øket bevilgning ble vedtatt av Formannskapet, og skal behandles av Kommunestyret Vurderinger Forutsatt at Kommunestyret godkjenner den økede bevilgning bør kontrakt avklares og sluttes. Utbygging i Ytre Enebakk kan starte umiddelbart, mens utbygging på Flate må avvente igangværende reguleringsprosess. Side 104

105 BH-KALK ENEBAKK KOMMUNE TEKNISK ETAT PROSJEKTREGNSKAP FOR PROSJEKT: BARNEHAGER 2007 MERKNADER: Finansierings- og tomtekostnader er ikke medtatt. Enebakk, side 1 Side 105

106 TEKNISK AVDELING EIENDOMDENHETEN BARNEHAGER 2007 Oppgitt anbudssum Korrigering for mangler Korrigering for sammenlikning Oppgitt anbudssum Korrigering for mangler Korrigerin for sammenliknin Sum Flateby Ytre Enebakk Tilbyder nr. 1: Tilbyder nr. 2: Ingen korrigeringer utført. Korrigering for mangler: Mindre rom for opphold/lek og lek/sov enn grunnlaget. Noen WC for barn mangler. Tilbyder nr. 3: Det innleverte prosjekt har så store mangler tilbudet må avvises. Skatteattester og HMS bekreftelse mangler. Det innleverte prosjekt har svært store mangler mht arealer og planløsning. Manglene er for store til å kunne prisberegnes. Tilbyder nr. 4: Korrigering for sammenlikning: Tilbyder har inkludert grunnarbeider i sin anbudssum. AnbSamLiknl Side 106

107 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/676 Arkivkode: 243 Saksbehandler: Per Sandvik Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 13/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Kunstgressbaner Vidotta og Mjær stadion- søknad om utbetaling av kommunalt tilskudd og forskuttering av spillemidler Dokumenter som ikke er vedlagt: Søknad fra IL Driv Søknad fra Enebakk IF Saksprotokoll for Formannskapet Behandling: Jostein Årre, H, framsatte følgende forslag: Pkt. 1. Siste setning utgår. 2. Utgår. Votering: Formannskapet sluttet seg enst. til forslaget fra Jostein Årre. INNSTILLING: Foreliggende søknader fra IL Driv og Enebakk IF om utbetaling av innvilget kommunalt tilskudd, kr 1,5 mill. til kunstgressbane til hvert av lagene, og forskuttering av spillemidler, kr 2,5 mill til IL Driv og 2,011 mill til Enebakk IF imøtekommes. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Foreliggende søknader fra IL Driv og Enebakk IF om utbetaling av innvilget kommunalt tilskudd, kr 1,5 mill. til kunstgressbane til hvert av lagene, og forskuttering av spillemidler, kr 2,5 mill til IL Driv og 2,011 mill til Enebakk IF imøtekommes. Det forutsettes at søknadene godkjennes for tilskudd fra spillemidlene. 2. Alternativt kan Enebakk kommune stille lånegaranti for omsøkte spillemiddelbeløp Side 107

108 SAKSUTREDNING: Sammendrag IL Driv og Enebakk idrettsforening søker om utbetaling av innvilget kommunalt tilskudd på kr 1,5 mill (til hver), samt forskuttering av omsøkt spillemiddeltilskudd, IL Driv 2,5 mill, og Enebakk IF 2,011 mill. Vedtak om kommunalt tilskudd og innsending av spillemiddelsøknadene ble fattet i kst sak 98/ , og søknader er sendt Akershus fylkeskommune innen fristen 15. januar. Tilbakemelding på om spillemidler er innvilget vil foreligge i juni. Begge prosjektene er inne i fylkets handlingsplaner, og begge søknadene svarer til krav for godkjenning. Rådmannen innstiller på å imøtekomme søknadene om utbetaling av kommunalt tilskudd og forskuttering av spillemidler, alternativt garanti for lån. Bakgrunn Saken fremmes med bakgrunn i mottatte søknader fra IL Driv og Enebakk IF om utbetaling av innvilget tilskudd og forskuttering av spillemidler. Saksopplysninger IL Driv og Enebakk idrettsforening søker om utbetaling av innvilget kommunalt tilskudd på kr 1,5 mill (til hver), samt forskuttering av omsøkt spillemiddeltilskudd, IL Driv 2,5 mill. og Enebakk IF mill. Vedtak om kommunalt tilskudd og innsending av spillemiddelsøknadene ble fattet i kst sak 98/ , og søknader er sendt innen fristen 15. januar. Tilbakemelding på om spillemidler er innvilget vil foreligge i juni. Begge prosjektene er inne i fylkets handlingsplaner, og begge søknadene svarer til krav for godkjenning Bakgrunnen for søknadene er for IL Drivs vedkommende behov for likviditet under etableringen av kunstgressbanen. Driv starter byggingen om kort tid, og for at ikke byggingen skal gå ut over den daglige driften av laget, har de behov for utbetaling før tilsagn om midler foreligger. Bakgrunnen for Enebakk idrettsforenings søknad er at de er avhengig av en utbetaling av kommunalt tilskudd og forskuttering av spillemidler for å komme i gang med byggingen av kunstgressbanen på Vidotta. Alternative løsninger Et alternativ til forskuttering av omsøkte spillemidler er at kommunen garanterer for lån tilsvarende omsøkte beløp. Vurderinger og begrunnelse Begge idrettslagene har allerede lagt ned et stort arbeid og mange dugnadstimer for å få kunstgressbanene på plass. Enebakk er en av få kommuner i Akershus hvor slike baner ikke finnes. Det står folk klare til å sette spaden i jorda hos begge lagene. Det er nå det er mulig å få det til. Det ville være synd om to så gode prosjekter ikke skulle bli realisert på grunn av manglende likvider. De vedtatte kommunale tilskuddene er satt av i inneværende års budsjett, kunstgressbanene er inne i fylkets handlingsplaner, som er en forutsetning, spillemiddelsøknadene er godkjent i fylket, og videresendt departementet 15.mars. Det er derfor etter rådmannens vurdering liten risiko ved en forskuttering av midlene, selv om det kan drøye noe med tildeling av spillemidlene. Enebakk kommune har ikke en etablert praksis på forskuttering av spillemidler til idrettsanlegg, men dette er en vanlig praksis i noen kommuner, ut fra en erkjennelse av at det kan være nødvendig for å få realisert et prosjekt Side 108

109 innen rimelig tid. Ikke minst gjelder dette der hvor dugnad er en vesentlig del av finansieringen. Rådmannen innstiller derfor på en utbetaling av det kommunale tilskuddet på 1,5 millioner til IL Driv og til Enebakk IF, og en forskuttering av omsøkte spillemidler til kunstgressbane til hvert av lagene. Side 109

110 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2010/369 Arkivkode: B10 Saksbehandler: Grethe Sofie Keller Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 11/11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /11 Kommunestyret Tilstandsrapport grunnskole 2010 Dokumenter som er vedlagt: Tilstandsrapport kommunenivå Delrapporter fra skolene Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enst. vedtatt. VEDTAK: 1. Tilstandsrapport for grunnskolen i Enebakk 2010 og skolenes delrapporter tas til etterretning. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Tilstandsrapport for grunnskolen i Enebakk 2010 og skolenes delrapporter tas til etterretning. SAKSUTREDNING: Bakgrunn Ved en tilføyelse i opplæringslovens 13-10, annet ledd fra 2009 skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen knyttet til læringsresultater, læringsmiljø og frafall. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Saksopplysninger Utdanningsdirektoratet har definert en rekke obligatoriske og noen anbefalte kvalitetsindikatorer som rapporten skal/ bør behandle. Administrasjonen har valgt å følge Utdanningsdirektoratets føringer uten tillegg. (se rapporten, s. 1 og 2). Side 110

111 Alle data som presenteres i hovedrapporten er hentet fra Utdanningsdirektoratets rapporteringsportal Skoleporten og presenteres på kommunenivå. Rapportens kapittel 1 er et sammendrag med henvisninger til kapitlene i rapporten som gir mer utførlige opplysninger på hvert tema. Som sammenligningsgrunnlag for egne/ kommunale resultater er det brukt resultater fra kommunegruppe 7 (KOSTRA), Akershus fylke og nasjonalt. I tråd med kommunestyrets vedtak i sak 10/817 (utvalgssak 91/10) presenteres resultater på læringsutbytte og læringsmiljø på skolenivå i egne delrapporter med rektors kommentarer. Disse legges som vedlegg til hovedrapporten. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen vurderer rapporten med vedlegg som tilfredsstillende i forhold til de sentrale krav og føringer som er definert fra departement og direktorat, samt i kommunestyrets vedtak, og anbefaler at rapporten med delrapporter tas til etterretning. Side 111

112 Saksnr: 2010/369 Arkivkode: B10 Tilstandsrapport Hauglia skole 2010 Kartlegging Lesing 1. trinn: GJENNOMSNITT - SKOLER LESING - 1. TRINN POE TOTALT SNITT 92 HAUGLIA KIRKEBYGDA YES ENEBAKK SKOLE Enhetsleders kommentar: En elev som skårer veldig lavt er henvist til PPT for utredning. Ellers har elever som skårer under bekymringsgrensen på delprøver fått tilpasset opplæring. Mål for opplæringen i lesing i Kunnskapsløftet er satt opp etter 2 år så det er først da en kan måle at elevene er der de skal være. Lesing 2. trinn: GJENNOMSNITT POE HAUGLIA KIRKEBYGDA YES ENEBAKK TOTALT SNITT SKOLER Enhetsleders kommentar: Elevene skårer jamt bra, og behersker den tekniske lesingen bra. De aller fleste elevene har nådd målene som er satt opp i Kunnskapsløftet. Regning 2. trinn: GJENNOMSNITT TOTALT SNITT 10 0 SKOLER Enhetsleders kommentar: Skolen har flere elever som skårer under bekymringsgrensen. Skolen har satt fokus Side 112

113 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83087.doc Side 2 av 2 Generell mal på å bedre ferdighetene til elevene i regning, ved å gi tilpasset opplæring i mindre gruppe for disse elevene. Regning er satt opp som eget satsingsområde i Virksomhetsplanen for Lesing 3. trinn: GJENNOMSNITT - SKOLER TOTALT SNITT HAUGLIA KIRKEBYGDA YES ENEBAKK SKOLER Enhetsleders kommentar: Selv om elevene er flinke til å lese teknisk, skårer de for dårlig på den delen av prøven som handler om leseforståelse. Leseforståelse og læringsstrategier er et område skolen jobber med for å utvikle elevenes leseferdigheter. God leseforståelse er en viktig forutsetning for å mestre nasjonal prøve på 5. trinnet. Viser ellers til det som er satt opp i skolens virksomhetsplanen for Ressurser Hauglia skole Enebakk kommune Akershus fylke Nasjonalt Antall elever per beregnede årsverk til undervisning» Undervisningstimer totalt per elev 16,6 15,9 14,6 12, Lærertetthet trinn 15,9 17,0 15,3 13,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 18,4 20,8 18,7 16,9 Enhetsleders kommentar: Antall elever per årsverk ligger noe over snittet i kommunen, mens lærertetthet ligger noe under. Det største ressursbehovet for skolen er timer til tilpasset opplæring og timer til lesekurs. Dette vil bli bedre dersom leseveilederen som er under utdanning, får en tilfredsstillende ressurs. Side 113

114 Saksnr: 2010/369 Arkivkode: B10 Tilstandsrapport Stranden skole 2010 Nasjonale prøver 5. trinn Enhetsleders kommentar: Gjennomsnittet for engelsk er godt over landsgjennomsnittet. Dette gir et godt utgangspunkt for videre arbeid I regning ligger gjennomsnittet på det kommunale, som dessverre er langt under landsgjennomsnittet. Bedre de grunnleggende ferdighetene i regning ser dermed ut til å være ett av de fokusområdene skolen bør ha framover. Lesing 5. trinn 2010 Snitt lesing 5. trinn er ikke registrert i PAS, men ut fra beregningsmodellen som brukes av Utdanningsdirektoratet for beregning av gjennomsnitt er gjennomsnittet 2,0 Enhetsleders kommentar: På grunn av kommunikasjonssvikt internt på skolen, ble ikke resultatene for lesing registrert inn i PAS. Dette er beklagelig. Resultatet ligger på gjennomsnittet for kommunen og landet for øvrig. Det fokuset på leseferdigheter og leseforståelse som har vært, bør holdes oppe slik at utviklingen fortsetter også på mellomtrinnet. Side 114

115 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83088.doc Side 2 av 2 Generell mal Læringsmiljø 7. trinn Enhetsleders kommentar: Elevundersøkelsen 2010 viser gode resultater for Stranden skole. Elevtrivsel har vært fokusert gjennom flere år. Skolen har et godt samarbeid med FAU, bl.a med tanke på å tilrettelegge for positive aktiviteter i skolegården. Skolen er opptatt av å fange opp uønsket adferd før de blir for store, bl.a gjennom månedlige trivselsundersøkelser og involvering av hele personalet. Mestring, faglig utfordring og veiledning peker seg ut som naturlige innsatsområder. Ressurser Skoleåret Stranden skole Enebakk kommune Akershus fylke Nasjonalt Antall elever per beregnede årsverk til undervisning» Undervisningstimer totalt per elev 17,0 15,9 14,6 12, Lærertetthet trinn 17,7 17,0 15,3 13,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 24,4 20,8 18,7 16,9 Enhetsleders kommentar: Disse tallene viser at skolen har til dels store klasser Det er også en indikasjon på at skolen har forholdsvis få timer til deling og gruppeundervisning, ut over spesialundervisningen Side 115

116 Saksnr: 2010/369 Arkivkode: B10 Tilstandsrapport Kirkebygden skole 2010 Kartlegging Lesing 1. trinn: GJENNOMSNITT - SKOLER LESING - 1. TRINN 2010 PO TOTALT SNITT 92 HAUGLIA KIRKEBYGDA YES ENEBAKK SKOLE Enhetsleders kommentar: Enheten er tilfreds med kartlegging i lesing på 1. trinn. Ingen elever under kritisk grense. Enheten har et svært godt resultat. Av en max poengsum på 105, er klassens gjennomsnitt på 103,3 Lesing 2. trinn: GJENNOM SNITT POE HAUGLIA KIRKEBYGDA YES ENEBAKK TOTALT SNITT SKOLER Enhetsleders kommentar: Enheten har ingen elever under kritisk grense i lesing på 2. trinn. Av maksimum poengsum på 117, er gjennomsnittet på klassen 94,6. Enhetsleder ser at den største utfordringen er tekstforståelse. Enheten arbeider med tilpassede lesebøker med tekster på ulike nivå. Tekstforståelse er et prioritert område på alle trinn og i alle fag. Regning 2. trinn: GJENNOMSNITT TOTALT SNITT 10 0 SKOLER Enhetsleders kommentar: I regning har enheten tre elever under kritisk grense. Ved å la disse elever ta prøven en gang til uten tidspress, hevet to av elevene seg over kritisk grense. Av max poeng sum på 74, ble gjennomsnitt for klassen 56,6. Det er nødvendig å ha ekstra fokus på regning. Enheten har fokus på å øke motivasjon hos elevene i regning for å forbedre resultatene i faget. Side 116

117 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83089.doc Side 2 av 3 Generell mal Lesing 3. trinn: GJENNOMSNITT - SKOLER TOTALT SNITT HAUGLIA KIRKEBYGDA YES ENEBAKK SKOLER Enhetsleders kommentar: Enheten har en elev under kritisk grense. Maksimum poengsum er 102, mens kritisk grense er 33. Enhetens gjennomsnitt er 52,6. Det er første gang 3. trinn har denne type oppgave. Bekymringsgrense ble satt av direktoratet etter at prøven ble scoret. Det er svært stor avstand på max poeng,102, og bekymringsgrense,33.dette gjør det noe komplisert å tolke resultatet av leseprøven på 3. trinn Nasjonale prøver 5.trinn Enhetsleders kommentar: Enheten er på nasjonalt nivå i engelsk. Dette har vanligvis vært enhetens nivå. Har som mål å forbedre resultatet til fylkesnivå. I lesing er enheten tilfreds. Her har vi i flere år ligget over landsgjennomsnitt. Årets resultat i regning er utilfreds. Her vil vi øke fokus på samme måte som nevnt under 3. trinns regneresultat. Læringsmiljø 7. trinn Side 117

118 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83089.doc Side 3 av 3 Generell mal Enhetsleders kommentar: Enhetsleder gjør oppmerksom på at brukerundersøkelsen er gjennomført på 5, 6,og 7. trinn. Tabellen viser resultater kun fra 7. trinn Enheten har knyttet til seg miljøarbeider inneværende skoleår. Ressursen er tilknyttet enkeltvedtak. Miljøarbeider arbeider forebyggende i forhold til enkeltelever og grupper av elever. Enheten har 3 utdannede ART instruktører. En miljøarbeider, en lærer og en barne og ungdomsarbeider.. 7. trinn gir varierende besvarelser vedr. trivsel på skolen og trivsel med lærer. De føler imidlertid at de opplever mestring og får faglige utfordringer. 5. og 6. trinn uttrykker at de i betraktelig større grad trives på skolen. Med sine medelever og sine lærere. Motivasjon er lavere enn det vi finner i 5. og 6. klasse. Her har enheten en utfordring i å holde motivasjonen oppe også på vårt høyeste klassetrinn. Vedr. vurdering og veiledning ser enheten at elevene på alle trinn ikke føler dette er tilstrekkelig i alle fag, men de befinner seg på områdene alle fag, mange fag og noen fag. Elevene opplever også jevnt over at vurderingssamtaler med lærere er nyttige. Vedr. mobbing uttrykker eleven på alle trinn at de ikke i det hele tatt blir mobbet. Enheten har en fortsatt utfordring vedr elevmedvirkning.her har vi lavere score enn tidligere år. Eleven svarer at de i for liten grad får delta i beslutninger om hvordan de skal arbeide med fagene. Dette samsvarer med lærernes besvarelser. Ressurser Skoleåret Kirkebygden skole Enebakk kommune Akershus fylke Nasjonalt Antall elever per beregnede årsverk til undervisning» Undervisningstimer totalt per elev 16,4 15,9 14,6 12, Lærertetthet trinn 16,4 17,0 15,3 13,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 20,2 20,8 18,7 16,9 Enhetsleders kommentar: Lærertetthet på 1-7 trinn omfatter lærere, assistenter og merkantilt personale. Enhetens drift er lovlig i henhold til opplæringsloven. Enheten har i skoleåret 2010 redusert driften/tilbudet. Delingstimer i praktiske fag er avviklet, med unntak av kunst og håndverk på 7. trinn. Side 118

119 Saksnr: 2010/369 Arkivkode: B10 Tilstandsrapport Ytre Enebakk skole 2010 Kartlegging Lesing 1. trinn: GJENNOMSNITT - SKOLER LESING - 1. TRINN PO TOTALT SNITT 92 HAUGLIA KIRKEBYGDA YES ENEBAKK SKOLE Enhetsleders kommentar: Den grafiske framstillingen over er noe misvisende. Gjennomsnittet på YES var 101 av 104 mulige, noe som er virkelig bra. Lærerne på trinnet har høy kompetanse og arbeider tett sammen i team. Dette gjør at målene blir tydelige og forutsigbare for elever og foresatte, og at samarbeid mellom hjem og skole blir godt. Lesing 2. trinn: GJENNOMSNITT POE HAUGLIA KIRKEBYGDA YES ENEBAKK TOTALT SNITT SKOLER Enhetsleders kommentar: Et gjennomsnitt på 91,5 av 117 poeng, må kunne regnes som godkjent. Men 11 elever er under bekymringsgrensen på enkelte delprøver, og det er for mye. Disse elevene har i løpet av året blitt fulgt opp med bl.a. tilbud om lesekurs. Regning 2. trinn: GJENNOMSNITT TOTALT SNITT 10 0 SKOLER Enhetsleders kommentar: YES hadde et snitt på 87% riktige, noe som må regnes som bra Lesing 3. trinn: Side 119

120 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83090.doc Side 2 av 3 Generell mal GJENNOMSNITT - SKOLER TOTALT SNITT HAUGLIA KIRKEBYGDA YES ENEBAKK SKOLER Enhetsleders kommentar: Skolen skårer under godkjent på denne prøven. På ordkjeder har kun 12 av 58 elever mer enn halvparten riktig. I vårt læreverk, Zeppelin, er ikke ordkjeder et tema før på 5. trinn, og elevene var ikke tilstrekkelig forberedt på dette. Det er imidlertid ting som tyder på at prøven var vanskelig, siden det gir det samme utslag på alle skolene. Nasjonale prøver 5.trinn Enhetsleders kommentar: Skolen skårer svakt i engelsk. Dette kan skyldes at skolen har lav kompetanse i faget på småskoletrinnet. Trinnet har fra dette skoleåret hatt faglærer med god kompetanse i engelsk. Leseresultatet og regneresultatet er nesten oppe på landsgjennomsnittet, noe som er en markert framgang fra i fjor. Læringsmiljø 7. trinn Side 120

121 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83090.doc Side 3 av 3 Generell mal Enhetsleders kommentar: YES ligger i hovedsak på landsgjennomsnittet. Resultatet kan være noe misvisende, da en god del av elevene hadde tekniske problemer med gjennomføringen. Nesten samtlige resultater er en forbedring fra Ressurser Ytre Enebakk skole Enebakk kommune Akershus fylke Nasjonalt Antall elever per beregnede årsverk til undervisning» Undervisningstimer totalt per elev 17,6 15,9 14,6 12, Lærertetthet trinn 17,5 17,0 15,3 13,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 20,6 20,8 18,7 16,9 Enhetsleders kommentar: Når det gjelder lærertetthet pr. elev, ligger skolen på nesten samme snitt som resten av Enebakk kommune. Det er verdt å merke seg hvordan dette ligger an i forhold til resten av Akershus fylke. Side 121

122 Saksnr: 2010/369 Arkivkode: B10 Tilstandsrapport Mjær ungdomsskole 2010 Eksamen Standpunkt 2010 sammenliknet med andre Enhetsleders kommentar: For Mjær ungdomsskole er det mest relevant å sammenligne egne resultater med landsgjennomsnittet fordi det er et mer riktig sammenligningsgrunnlag i forhold til kommunegruppe 7. Kommunegruppe 7 er en samling kommuner som er mest mulig like hverandre i forhold til. I kjernefagene Norsk og Engelsk ligger Mjær over eller likt med landsgjennomsnittet. I matematikk ligger Mjær noe under landsgjennomsnittet. Det er ikke signifikante forskjeller i Engelsk og Norsk (+/- 0,2) I Norsk er det signifikante forskjeller i positiv retning. Mjær ligger signifikant lavere i fremmedspråk, med unntak av Fransk. Ser man alle fagene under ett, ligger Mjær over landsgjennomsnittet i standpunktkarakter i Side 122

123 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83091.doc Side 2 av 4 Generell mal Eksamen 2010 sammenliknet med andre Enhetsleders kommentar: Skolen har hatt oppe 3 grupper i skriftlig eksamen i alle de tre kjernefagene (Norsk, Engelsk og Matematikk) Hver gruppe har bestått av 20 elever med jevn blanding av kjønn. Matematikkresultatene er signifikant bedre enn landsgjennomsnittet, mens det i norsk og engelsk var en signifikant negativ forskjell i forhold til landsgjennomsnittet. Det er viktig å merke seg at det er et svært lite utvalg (20 elever) i hver av gruppene som kan gi store utslag på resultatene når man ser på gjennomsnittsresultater. Grunnskolepoeng sammenliknet med andre ÅR MJÆR ENEBAKK AKERSHUS NASJONALT ,3 39,7 40,7 39, ,1 39,3 40,6 39, ,9 42,7 40,8 39,6 Enhetsleders kommentar: Mjær kommer bra ut når man sammenligner seg med landsgjennomsnittet. Det er spesielt hyggelig å se at trenden har vært slik over de tre siste år. Lærere har lagt ned masse arbeid i implementering av Kunnskapsløftet og hatt et høyt læringstrykk i denne perioden. Side 123

124 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83091.doc Side 3 av 4 Generell mal Samsvar eksamen/ standpunkt Skriftlig ENG MATEMATIKK NO- hovedmål NO- sidemål Eksamen 3,5 4,3 3,3 2,9 Standpunkt 3,8 3,5 4,2 4,0 Avvik S ->E - 0,3 + 0,8-0,9-1,1 Enhetsleders kommentar: Som tidligere nevnt under eksamensresultatene er det så vidt små grupper som er oppe til eksamen sammenlignet med hele årskullet som utgjør grunnlaget for standpunktkarakter. Det er derfor vanskelig å trekke klare konklusjoner mellom avvik eksamen og standpunkt skiller seg ut fra alle tidligere år hva gjelder matematikk. Her ble eksamensresultatet ekstremt bra. Denne gruppa hadde sannsynligvis hatt et tilsvarende resultat dersom de hadde vært oppe i ett av de andre fagene. Resultatene i Norsk var dårligere enn hva Mjær har hatt tidligere. Når jeg har sjekket opp dette mot tidligere år er ikke dette en trend for skolen. Norsk sidemål er derimot et fag vi har gjort det dårligere enn landsgjennomsnittet tidligere også. Dette må prioriteres fremover for å bedre resultatene for elevene. Muntlig NAT NORSK RLE SAMF MATEMATIKK Eksamen 4,2 4,4 3,5 4,6 5,2 Standpunkt 3,7 4,6 4,2 4,1 3,5 Avvik S ->E + 0,5-0,2-0,7 + 0,5 + 1,7 Enhetsleders kommentar: Eksamen i muntlig har Mjær tradisjonelt klart seg godt. Det har egentlig lite verdi å sammenligne eksamen mot standpunkt fordi her er gruppene så små (ca 10 elever pr gruppe) så grunnlaget er lite, og gruppas sammensetning får stor innvirkning på resultatet. Noen grupper kan være faglig jevne, mens det i andre grupper kan være store faglige sprik. Gruppene er trukket ut fra klasselister i alfabetisk rekkefølge. Nasjonale prøver 8. trinn: 9. trinn: Side 124

125 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83091.doc Side 4 av 4 Generell mal Enhetsleders kommentar: For 8.trinn ser vi av tabellen at elevene på Mjær ligger noe over landsgjennomsnittet (0,1) i engelsk. I lesing ligger elevene noe under landsgjennomsnittet (0,1) mens det i regning er signifikant under (0,3) landsgjennomsnittet. Mjær har hatt framgang i lesing på 9.trinn. Vi har sett at det er færre elever på laveste nivå, mens det har blitt flere elever på høyeste nivå. Når det gjelder regning har det vært framgang fra 8. til 9.trinn, men fortsatt ligger elevene under landsgjennomsnitt. Det bør derfor være et satsingsområde for skolen fremover når vi ser på resultatene både for 8.og 9.trinn. Læringsmiljø Enhetsleders kommentar: Dette er hyggelig lesing for Mjær ungdomsskole. Skolens ansatte har over lengre tid hatt fokus på elevenes læringsmiljø, både faglig og sosialt. En rekke tiltak gjennom skoleåret bidrar til at vi får dette til. Hardtarbeidende lærere og et felles elevsyn er en av suksessfaktorene! Ressurser Mjær ungdomsskole Enebakk kommune Akershus fylke Nasjonalt Antall elever per beregnede årsverk til undervisning» Undervisningstimer totalt per elev 12,0 15,9 14,6 12, Lærertetthet trinn 15,5 17,6 16,7 14,8 Lærertetthet i ordinær undervisning 19,7 20,8 18,7 16,9 Enhetsleders kommentar: Mjær ungdomsskole har i 09/10 hatt 8.klasser. Trinnstørrelsen har ligger på rett i overkant av 60 elever på to av trinnene, mens det på ett trinn har ligget på 55 elever. Opplæringslovas tidligere delingstall på 30 skal fremdeles legges til grunn for ressurstildeling. For Mjær vil det da bli større lærertetthet enn om skolen hadde trinnstørrelse opp mot 90. Lønnskostnaden den samme for en skole om det er 61 elever på trinnet eller 90 elever på trinnet. Side 125

126 Saksnr: 2010/369 Arkivkode: B10 Tilstandsrapport Enebakk ungdomsskole 2010 Eksamen Standpunkt 2010 sammenliknet med andre Enhetsleders kommentar: Engelsk skriftlig: Skolen ligger over landsgjennomsnittet og likt med Akershus fylke. Engelsk muntlig: Skolen ligger på nasjonalt nivå og omtrent på fylkesnivå. Engelsk fordypning: Noe under lands- og fylkesgjennomsnittet. Dette er en konsekvens av at elever som ikke ønsker språkfag ikke har annet valg. Skolen mangler et praktisk rettet fag. Matematikk: Skårer lavt. Skolen har satt inn tiltak for å styrke faget. Dette i form av økt lærertetthet og forsøk med ulike organisasjonsmodeller. Generelt skårer vi lavt i standpunkt men høyt til eksamen. Side 126

127 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83092.doc Side 2 av 4 Generell mal Eksamen 2010 sammenliknet med andre Enhetsleders kommentar: Skolen ligger omtrent på lands- og fylkesgjennomsnittet. Avvikene er små og derfor ikke signifikante. De store unntakene er engelsk og matematikk. Skolen gjør det riktig godt i engelsk men har en stor utfordring i matematikk. Deler av resultatet kan forklares med denne gruppens generelle faglige svakhet uansett fag. Trinnets standpunkt lå mer enn en hel karakter høyere. Grunnskolepoeng sammenliknet med andre ÅR EU ENEBAKK AKERSHUS NASJONALT ,5 39,7 40,7 39, ,7 39,3 40,6 39, ,4 42,7 40,8 39,6 Enhetsleders kommentar: I 2008 lå skolen over både fylkes- og nasjonalnivå, men under begge nivåene de neste to årene. Skolens ressurser har gått ned i takt med dårligere resultater. Samtidig med dette må resultatene sees over flere år. Ingen normalfordeling har relevans på så lite utvalg. Det må også fokuseres på at elevene går 10 år på skole hvorav kun 3 år er i ungdomsskolen. Akershus ligger høyt, her er Bærum og Asker med. Enebakk ligger lavt. Det er uten tvil store kulturelle og sosiale forskjeller mellom disse tre kommunene. I tillegg kommer at vi mottar elever med lav kompetanse Samsvar eksamen/ standpunkt 2010 Skriftlig ENG MATEMATIKK NO- hovedmål NO- sidemål Eksamen 4,5 2,3 3,4 3,3 Standpunkt 4,0 3,4 3,7 3,7 Avvik S ->E +0,5-0,9-0,3-0,4 Enhetsleders kommentar: Det var stort sprik mellom nivåene i de tre avgangsklassene i Gjennomsnittskarakteren er regnet ut for alle tre klassene. Dersom en ser på samsvar mellom alle 4 fagene under ett blir avviket + 0,3 i favør av standpunkt. Dette er akseptabelt etter som standpunkt måler en bredere vurdering i faget enn eksamen. Side 127

128 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83092.doc Side 3 av 4 Generell mal Muntlig ENG NAT NORSK RLE SAMF MATEMATIKK Eksamen 4,1 4,6 3,9 3,5 4,4 4,6 Standpunkt 4,1 3,9 3,9 3,9 3,9 3,4 Avvik S ->E 0 + 0,7 0-0,4 + 0,5 + 1,2 Enhetsleders kommentar: Denne målingen er ikke aktuell å kommentere. Elevgruppen som er oppe til muntlig eksamen består av maksimum 10 elever. Gjennomsnittlig standpunkt er regnet ut på ca. 80 elever. Nasjonale prøver Enhetsleders kommentar: Elevene har hatt god læring. Utfordringen er matematikk men dette er kommentert tidligere. Det ser ut for at vi mottar elever med lav kompetanse i norsk og engelsk men fører ut elever med kompetanse på landsgjennomsnittet eller høyere. 8. trinn: Enhetsleders kommentar: Dette punktet burde kommenteres av barneskolenes rektorer etter som elevenes kunnskap tidlig på 8. trinn er barnetrinnets fortjeneste. 9. trinn: Side 128

129 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83092.doc Side 4 av 4 Generell mal Enhetsleders kommentar: Sammenligner vi 8. i fjor med 9. i år viser det seg at elevene har økt sin kunnskap med 8 % i matematikk og 20 % i lesing. Vi mottar svake elever og fører ut elever med god kunnskap. Læringsmiljø Enhetsleders kommentar: Skolens læringsmiljø er stort sett godt. Det skåres for lavt i motivasjon, faglig veiledning, medbestemmelse og karriereveiledning. Dette er områder skolen jobber med nå og områder det fokuseres på videre mot neste skoleår. Ressurser Enebakk ungdomsskole Enebakk kommune Akershus fylke Nasjonalt Antall elever per beregnede årsverk til undervisning 15,3 15,9 14,6 12,6» Undervisningstimer totalt per elev Lærertetthet trinn 19,6 17,6 16,7 14,8 Lærertetthet i ordinær undervisning 22,6 20,8 18,7 16,9 Enhetsleders kommentar: Skolen ligger langt under både fylkes- og landsgjennomsnittet i ressurstilgang. At lærertettheten er høy skyldes det store antall spesialundervisningstimetall. Skolen har over 20 % spesialundervisning som utgjør 4 stillinger. Dette går igjen ut over den vanlige elev. Denne målingen er derfor irrelevant. Side 129

130 Saksnr: 2010/369 Arkivkode: B10 Tilstandsrapport for grunnskolen i Enebakk 2010 Side 130

131 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 2 av19 Generell mal Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet og undervisningstimer Antall elever og lærerårsverk Ressursbruk Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...19 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 131

132 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 3 av19 Generell mal 1. Sammendrag Data i denne rapporten dekker områdene ressurser, læringsmiljø og læringsutbytte. Rapporten viser resultatene på kommunenivå, med skolenes delrapporter som vedlegg. Som sammenligningsgrupper er det brukt kommunegruppe 7 i Kostrasystemet, Akershus fylke og nasjonalt nivå. Det er vist resultater for 2010 og for perioden Dette er gjort for å kunne se på utviklingen og måloppnåelsen i forhold til Virksomhetsplan for området grunnskole. I tråd med kommunestyrets vedtak i sak 10/817 (utvalgssak91/10) om skoleeierrollen er det utarbeidet delrapporter for hver skole som ligger som vedlegg til rapporten. Ressurser (kap. 2.1): Lærertehheten i ordinær undervisning (vanlig klasseromsundervisning) og antall undervisningstimer totalt per elev er lavere enn i sammenligningsgruppene. Dette viser at antall timer som brukes til lovpålagt spesialundervisning, særskilt språkopplæring o.l. fører til reduksjon av styrkingstiltak i den ordinære opplæringen. Vi har imidlertid nærmet oss sammenlikningsgruppene noe i antall undervisningstimer per elev. Elevtallet i kommunen er fremdeles relativt stabilt, mens antall årsverk til undervisning er mer variabelt. Tallene viser at det ikke er samsvar mellom svingninger i elevtall og antall årsverk. Når det gjelder totale driftsutgifter per elev har disse gått ned i Enebakk, mens de har steget i sammenlikningsgruppene. Lønnsutgiftene har steget noe, men ikke på linje med de andre gruppene. Derimot framgår det at det har vært en satsning på inventar, utstyr og undervisningsmateriell, men dette har hovedsaklig sammenheng med etableringen av forsterket avdeling på Ytre Enebakk skole. Læringsmiljø (kap. 2.2): Sett i forhold til de gruppene det sammenliknes med viser resultatene at elevene i Enebakk trives på skolen. Opplevelsen av faglig veiledning og mestring er også god, men kan bli bedre. Det er færre elever i Enebakk som opplever mobbing enn i sammenlikningsgruppene, hvilket er positivt. Det er imidlertid alikevel et område vi må ha kontinuerlig fokus på. Totalt sett mener vi at målet for perioden om å skåre bedre enn landsgjennomsnittet målt med Elevundersøkelsen i stor grad er nådd. Læringsresultater (kap. 2.3): Nasjonale prøver: Resultatene viser en positiv utvikling i engelsk og lesing på alle trinn, og ligger nå likt med det nasjonale snittet. Når det gjelder regning er det imidlertid fremdeles et stykke igjen til vi når det nasjonale snittet. Dette betyr at målet for perioden, å ligge over det nasjonale snittet i alle fag, ikke er nådd, og at dette fremdelses må være et satsingsområde i neste periode. Det er ikke tatt med diagrammer som viser fordelingen på mestringsnivåer i denne rapporten, da disse er store og plasskrevende. Disse viser imidlertid at hovedtendensen er at vi har færre elever på de laveste nivåene for hvert år, mens fordelingen på de øverste nivåene varierer mer fra år til år. Både 5. og 8. trinn har flere elever på høyeste nivå i lesing og engelsk i 2010 enn tidligere år. I regning er variasjonen i resultatene mye større, og det er desverre ikke samme tendensen i dette faget som i de to andre. Karakterer: Her må det presiseres at snitt standpunktkarakter er beregnet ut fra hele trinnet, men eksamenskarakter kun gjelder de elevene som avla eksamen i faget, hvilket vil si en klasse. Det er derfor normalt at det ikke er samsvar mellom disse. Forskjeller på +/- 0,5 gir imidlertid grunn til å se på vurderingspraksisen ved skolene. Forrige rapport viste at dette var tilfelle i noen av fagene. Det siste året har det blitt jobbet mye med vurdering ved begge skolene, og Side 132

133 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 4 av19 Generell mal det er derfor gledelig å se at samsvaret nå, bortsett fra i norsk hovedmål, er innenfor normalen på kommunalt nivå. Det er imidlertid forskjell mellom skolene, hvilket kommer fram i deres delrapporter. Nasjonale prøver og eksamen: Det er ikke relevant å sammenlikne resultatene på Nasjonale prøver og eksamen, da disse måler ulike ferdigheter. Nasjonale prøver i lesing måler f.eks. elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing i alle fag, mens standpunkt- og eksamenskaraterer i Norsk måler elevenes kompetanse opp mot kompetansemålene i læreplanens fagplan for dette faget. Grunnskolepoeng: Det har vært en nedgang i grunnskolepoeng over de tre siste årene. Dette har antakelig sammenheng med at samsvaret mellom standpunkt- og eksamenskarakterer har blitt bedre på grunn av at skolene har jobbet mye med de nye vurderingsforskriftene. Sånn sett kan det ses som et positivt tegn på at elevene får en mer realistisk vurdering, og ikke nødvendigvis at elevenes prestasjoner har blitt dårligere Overgang grunnskole VGO (kap. 2.4): I 2008 var tallet for Enebakk 95,3, og nasjonalt 96,1. Tabellen for 2009 viser at Enebakk ligger på 96,6, og det nasjonale snittet er 96,8. Det betyr at økningen i antall Elever som går direkte over i VGO var større i Enebakk enn gjennomsnittlig nasjonalt, hvilket må anses som en positiv utvikling. Særlig sett i forhold til at tallene ikke omfatter elever som går i VGO utenfor hjemfylket eller i private skoler. I tillegg er det fremdeles slik at tallene for Enebakk registreres av oppfølgingstjenesten i Folloregionen, mens flere av våre elever går på skoler i Romeriksregionen. Altså må det legges inn en liten feilmargin på grunn av dette. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1 Elever og undervisningspersonale Lærertetthet og undervisningstimer Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Side 133

134 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 5 av19 Generell mal Enebakk K- gr. 7 Akershus Nasjonalt Antall elever per beregnet årsverk til undervisning 15,9 13,3 14,6 12,6 Undervisningstimer totalt per elev Lærertetthet i ordinær undervisning 20,8 17,6 18,7 16,9 Vurdering I diagrammet er alle typer undervisning regnet inn. Det viser at lærertettheten i Enebakkskolen er lavere enn i de gruppene det er sammenlignet med. Den andre tabellen viser at også lærertehheten i ordinær undervisning (vanlig klasseromsundervisning) er lavere enn i sammenligningsgruppene. Det framgår også at antall undervisningstimer totalt per elev er betydelig lavere i Enebakk. Dette viser at antall timer som brukes til lovpålagt spesialundervisning, særskilt språkopplæring o.l. fører til reduksjon av den ordinære opplæringen. Dette resulterer bl.a. i reduksjon i generelle styrkingstiltak for å gi tilpasset opplæring til elevene og redusert tilbud i praktisk/ estetiske fag som krever delingstimer. Sammenliknet med fjorårets tall har antall elever per beregnet årsverk til undervisning steget fra 12,2 til 15,9, lærertettheten i ordinær undervisning gått ned fra 21,1 til 20,8 og antall undervisningstimer per elev har steget fra 41,5 til 45. Det betyr at vi har nærmet oss sammenlikningsgruppene i antall undervisningstimer per elev, men ikke i lærertetthet/ antall elever per årsverk Antall elever og lærerårsverk Tallet på elever som var registrert ved kommunens grunnskoler per 1. oktober 2010, og totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet, inklusive undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Enebakk kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elevtall Årsverk for undervisningspersonale Vurdering Tabellen viser at elevtallet i kommunen har vært relativt stabilt i perioden. Antall årsverk til undervisning har imidlertid vært mer variabelt. Tallene viser at det ikke er samsvar mellom svingninger i elevtall og antall årsverk. Da variasjonen i elevtallet ikke er stor nok til at det fører til variasjon i antall klasser totalt i kommunen, kan dette tyde på at antall årsverk i skolen ikke styres av antall elever og klasser, men av skolenes budsjettrammer. Dette området må sees i sammenheng med det foregående, kap Side 134

135 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 6 av19 Generell mal Ressursbruk Driftsutgifter per elev hentet fra Skoleporten Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Driftsutgifter per elev - Enebakk kommune Driftsutgifter per elev - Kommunegruppe Driftsutgifter per elev - Akershus fylke Driftsutgifter per elev - Nasjonalt Lønnsutgifter per elev - Enebakk kommune Lønnsutgifter per elev - Kommunegruppe Lønnsutgifter per elev - Akershus fylke Lønnsutgifter per elev - Nasjonalt Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Enebakk kommune Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Kommunegruppe 07 74,8 74,4 76,2 79,0 79,3 79,5 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Akershus fylke 74,3 75,4 76,6 Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter - Nasjonalt 76,5 77,1 77,9 Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Enebakk kommune Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Kommunegruppe Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Akershus fylke Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev - Nasjonalt Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - Enebakk kommune Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - Kommunegruppe 07 Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - Akershus fylke Driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev - Nasjonalt Vurdering Når det gjelder totale driftsutgifter per elev har disse gått ned i Enebakk, mens de har steget i sammenlikningsgruppene, som allerede i utgangspunktet lå høyere. Lønnsutgiftene har steget noe, men ikke på linje med de andre gruppene. Det henger sammen med at prosentvis andel av totale utgifter som går til lønn også er lavere i Enebakk. Derimot framgår det at det har vært en satsning på inventar, utstyr og undervisningsmateriell. Dette har delvis sammenheng Side 135

136 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 7 av19 Generell mal med innkjøp av elektroniske tavler og nye lærebøker, men hovedsaklig med etableringen av forsterket avdeling på Ytre Enebakk skole. 2.2 Læringsmiljø I den kommunale tilstandsrapporten er kun de obligatoriske læringsmiljøindeksene tatt med. De enkelte skolenes tilstandsrapporter (se vedlegg) viser et bredere spekter. Lokalt mål: Målet for perioden har vært at grunnskolen i Enebakk skal ha en lavere skåre enn nasjonalt snitt målt med Elevundersøkelsen Trivsel med lærerne Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Side 136

137 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 8 av19 Generell mal Vurdering Diagrammene viser at resultatet på dette området har variert i perioden, men at både 7. og 10. trinn nå skårer over det nasjonale snittet. Særlig har det vært en positiv utvikling på 10. trinn. Dette tolker vi som en indikator på at det har vært jobbet målbevist i skolene for å heve resultatet på området Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering På 7. trinn har skåren vært stabil i hele perioden, og den har hele tiden vært bedre enn det nasjonale snittet. På 10. trinn har det vært mer variasjon, men den ligger nå under det nasjonale snittet. Dette betyr imidlertid ikke at vi kan si at målet er nådd, og dette vil videreføres som et satsingsområde i den neste fireårsperioden. På dette området kan vi ikke si oss fornøyd så lenge det fremdeles forekommer tilfeller av mobbing i våre skoler. Side 137

138 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 9 av19 Generell mal Faglig veiledning I hvilken grad føler elevene at de får god veiledning, inkludert i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering På dette området har resultatet variert i perioden på begge trinn, og variasjonene har vært størst på 7. trinn. Siste året viser at begge trinn ligger på det nasjonale snittet. Dette er imidlertid lavere enn året før, og siden målet var å ligge over det nasjonale snittet er dette et mål som må videreføres i neste planperiode Mestring Elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Side 138

139 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 10 av19 Generell mal Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering På dette området vises ikke utviklingen i planperioden. Resultatene på begge trinn ligger imidlertid over det nasjonale snittet, og det velger vi å se som et tegn på at dette området jobbes det seriøst med på våre skoler Faglig utfordring Elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 139

140 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 11 av19 Generell mal Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering På dette området vises ikke utviklingen i planperioden. Resultatet på 7. trinn ligger over, mens det på 10. trinn er likt med det nasjonale snittet. Det velger vi å se som et tegn på at også dette området jobbes det seriøst med på våre skoler. 2.3 Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet Nasjonale prøver Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i Side 140

141 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 12 av19 Generell mal læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene på 5. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper. Lokalt mål: Målet for perioden var at grunnskolen i Enebakk skal skåre bedre enn landsgjennomsnittet på Nasjonale prøver i alle fag Nasjonale prøver 5. trinn Side 141

142 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 13 av19 Generell mal Resultater på 5. trinn 2010 Resultater på 5. trinn i perioden Vurdering For å kunne snakke om signifikante forskjeller må variasjonen være +/- 0,3. Resultatene i perioden viser en variasjon, men ingen signifikante. For engelsk og lesing er utviklingen totalt sett positiv, mens den for regning er mer ustabil, og går mest i negativ retning. Resultatene for 2010 viser at Enebakk ligger på det nasjonale snittet i engelsk og lesing, mens vi i regning ligger 0,2 under. Dette tolkes som at satsingen på lesing som grunnleggende fedighet gir utslag på resultatene, mens vi må øke satsingen på regning ytterligere. Side 142

143 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 14 av19 Generell mal Nasjonale prøver 8. trinn Resultater på 8. trinn 2010 Resultater på 8. trinn i perioden Vurdering Resultatene i perioden viser samme tendens som på 5. trinn. Når det gjelder regning er det en signifikant positiv utvikling fra 2009 til 2010, men da 2009 var signifkant dårligere enn de to foregående årene er ikke dette udelt positivt. Resultatene for 2010 viser imidlertid at vi ligger over det nasjonale snittet i engelsk, likt med i lesing og 0,2 under i regning. Side 143

144 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 15 av19 Generell mal Nasjonale prøver 9. trinn Resultater 9. trinn 2010 Enebakk kommune skoleeier Fordelt på trinn Offentlig Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Elevene på 9. trinn gjennomførte Nasjonale Prøver for første gang i Det er derfor for første gang mulig å se på utviklingen fra 8. til 9. trinn. Det må imidlertid bemerkes at de hadde samme prøver som elevene på 8. trinn. Resultatene viser at elevene har hatt en signifikant positiv utvikling i lesing, men i regning er resultaten de samme. Elevene holder seg på det nasjonale snittet i lesing, men i regning ligger de signifikant under. Dette er bekymringsverdig, og tyder på at regning som grunnleggende ferdighet trenger å styrkes både i barne- og ungdomsskolen. Totalvurdering alle trinn Resultatene viser en positiv utvikling i engelsk og lesing på alle trinn, og ligger nå likt med det nasjonale snittet. Når det gjelder regning er det imidlertid fremdeles et stykke igjen til vi når det nasjonale snittet. Dette betyr at målet for perioden, å ligge over det nasjonale snittet i alle fag ikke er nådd, og at dette fremdelses må være et satsingsområde i neste periode. Det er Side 144

145 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 16 av19 Generell mal ikke tatt med diagrammer som viser fordelingen på mestringsnivåer i denne rapporten, da disse er store og plasskrevende. Disse viser imidlertid at hovedtendensen er at vi har færre elever på de laveste nivåene for hvert år, mens fordelingen på de øverste nivåene varierer mer fra år til år. Både 5. og 8. trinn har flere elever på høyeste nivå i lesing og engelsk i 2010 enn tidligere år. I regning er variasjonen i resultatene mye større, og det er desverre ikke samme tendensen i dette faget som i de to andre Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen, og gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Skalaen er 1-6, hvorav 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget og 6 at eleven har svært god kompetanse i faget Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode Grunnskole Enebakk kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Side 145

146 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 17 av19 Generell mal Vurdering Her må det presiseres at snitt standpunktkarakter er beregnet ut fra hele trinnet, men eksamenskarakter kun gjelder de elevene som avla eksamen i faget, hvilket vil si en klasse. Det er derfor normalt at det ikke er samsvar mellom disse. Forskjeller på +/- 0,5 gir imidlertid grunn til å se på vurderingspraksisen ved skolene. Forrige rapport viste at dette var tilfelle i noen av fagene. Det siste året har det blitt jobbet mye med vurdering ved begge skolene, og det er derfor gledelig å se at samsvaret nå, bortsett fra i norsk hovedmål, er innenfor normalen på kommunalt nivå. Det er imidlertid forskjell mellom skolene, hvilket kommer fram i deres delrapporter Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Vurdering Det har vært en nedgang i grunnskolepoeng over de tre siste årene. Dette har antakelig sammenheng med at samsvaret mellom standpunkt- og eksamenskaraktere har blitt bedre på grunn av at skolene har jobbet mye med de nye vurderingsforskriftene. Sånn sett er det et positivt tegn på at elevene får en mer realistisk vurdering og betyr ikke nødvendigvis at elevenes prestasjoner har blitt dårligere 2.4 Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Side 146

147 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 18 av19 Generell mal Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Enebakk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Enebakk kommune skoleeier Kommunegruppe 07 Akershus fylke 96,6 97,3 97,5 96,8 Nasjonalt Vurdering I 2008 var tallet for Enebakk 95,3, og nasjonalt 96,1. Tabellen for 2009 viser at Enebakk nå ligger på 96,6, og det nasjonale snittet er 96,8. Det betyr at økningen i antall Elever som går direkte over i VGO var større i Enebakk enn gjennomsnittlig nasjonalt, hvilket må anses som en positiv utvikling. Særlig sett i forhold til at tallene ikke omfatter elever som går i VGO utenfor hjemfylket eller i private skoler. I tillegg er det fremdeles slik at tallene for Enebakk registreres av oppfølgingstjenesten i Folloregionen, mens flere av våre elever går på skoler i Romeriksregionen. Altså må det legges inn en liten feilmargin på grunn av dette. 3. System for oppfølging (internkontroll) I samsvar med opplæringslovens er det utarbeidet et system for styring og kvalitetssikring av grunnskoleopplæringen i Enebakk. Systemet forholder seg til kvalitet på områdene ressurser, prosesser og resultater. Ressurskvalitet handler om rammebetingelser i forhold til budsjett, årsverk, årstimer, inventar, utstyr og læremidler. Budsjettprosessen følger egen fordelingsmodell for grunnskolen vedtatt i Årstimer og årsverk rapporteres i GSI (Grunnskolestatisikken) og kontrolleres av fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet. Satsing på inventat, utstyr og læremidler framkommer i årsregnskapet og i KOSTRA. Prosesskvaliteten beskrives i kommunens og skolenes virksomhetsplaner. Disse evalueres hvert år. Et annet mål for prosesskvalitet er Utdanningsdirektoratets brukerundersøkelser som måler læringsmiljøet og som gjennomføres på 5. til og med 10. trinn hvert år. Egen sjekkliste for lovoppfyllelse skal bidra til å sikre den forvaltningsmessige siden av driften. Plan for virksomhetsbasert vurdering er nå under omarbeiding som et resultat av deltakelse i Utdanningsdirektoratets veiledningsprosjekt på organisasjonsutvikling. Resultatkvaliteten måles med kartleggingsprøver, Nasjonale prøver og eksamen. Det gjennomføres halvårige vurderingssamtaler mellom skoleeier, representert ved kommunalsjef og skolefaglig rådgiver og skolene. I disse samtalene er hovedfokuset på prosess- og resultatkvalitet. Side 147

148 \\adm-ep02\pdfprodir$\lios\83139.doc Side 19 av19 Generell mal 4. Konklusjon Rapporten presenterer de data som Utdanningsdirektoratet har definert som obligatoriske og anbefalte. Det som presenteres er de data som er tilgjengelig for skoleeier for 2010 i Skoleporten. Rapporten er utarbeidet på kommunenivå, men som en følge av kommunestyrets vedtak i sak 10/817 (utvalgssak91/10) om skoleeierrollen er det utarbeidet delrapporter for hver enkelt skole. Disse ligger som vedlegg og presenterer noen flere data enn de som ligger i Skoleporten. Rapporten viser at ressursbruken i Enebakk enn de gruppene det sammenlignes med. Selv om det ikke er noen automatisk sammenheng mellom ressursbruk og kvaliteten på opplæringstilbudet, er det alikevel en faktor som må tas med i betraktning når man skal vurdere resultatene for læringsmiljø og læringsutbytte. At store, kostnadseffektive kommuner har samme ressursbruk betyr ikke nødvendigvis at det blir et likeverdig tilbud. Resultatene på Elevundersøkelsen viser at elevene i Enebakk har en positiv opplevelse av eget læringsmiljø. Dette viser også skolenes delrapporter. Det er imidlertid alltid mulig å gjøre det bedre. Selv om resultatene viser at det totalt sett er liten forekomst av mobbing er fremdeles ett tilfelle ett for mye. Resultatene på Nasjonale prøver i lesing og engelsk har hatt en positiv utvikling og ligger på det nasjonale snittet på alle trinn. Det framgår imidlertid av skolenes delrapporter at resultatene varierer fra skole til skole. Når det gjelder regning er kommunens samlede resultat fremdeles under det nasjonale snittet, og dette er også gjennomgående for alle skolene. Når det gjelder standpunt- og eksamenskarakterer er det kun i matematikk at det er et signifikant avvik i forhold til sammenligningsgruppene, og det er desverre negativt. Dette tilsier at både regning som grunnleggende ferdighet og matematikk som fag må defineres som satsningsområder framover. Snitt grunnskolepoeng sammenlignet med andre kan tyde på at arbeidet som er nedlagt i forhold til ny vurderingsforskrift har ført til at det nå er bedre samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterer, men det er fremdeles litt for stort avvik i norsk hovedmål. Det er også her forskjeller mellom skolene. Det bør påpekes at det ikke er relevant å sammenligne resultatene på Nasjonale prøver og standpunkt- og eksamenskarakterer, da disse måler ulike ferdigheter. For eksempel måler Nasjonale prøver i lesing elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing i alle fag, mens standpunkt- og eksamenskaraterer i Norsk måler elevenes kompetanse opp mot kompetansemålene i læreplanens fagplan for dette faget. Totalt sett tyder resultatene som legges fram i rapporten på at læringsmiljøet i Enebakkskolene er godt, og at den satsingen som er gjort for å bedre elevenes læringsresultater har gitt resultater. Det er alikevel behov for å videreføre arbeidet med lesing og engelsk for å sikre at den positive utviklingen fortsetter. Regning som grunnleggende ferdighet og matematikk som fag er de to områdene som peker seg ut som svakest, og hvor det må legges inn økt satsing. Per Sandvik Kommunalsjef Grethe Sofie Keller Skolefaglig rådgiver Side 148

149 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2006/170 Arkivkode: 146 Saksbehandler: Grethe Sofie Keller Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 12/11 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /11 Kommunestyret Virksomhetsplan , område grunnskole Dokumenter som er vedlagt: Virksomhetsplan og kommunal årsplan 2011 Saksprotokoll for Utvalg for kultur, oppvekst og skole Behandling: Votering: Rådmannens innstilling enst. vedtatt. VEDTAK: 1. Virksomhetsplan , område grunnskole vedtas 2. Eventuelle endringer i planen i løpet av perioden legges fram til godkjenning i kommunestyret. 3. Administrasjonens delplan for 2011 tas til etterretning. RÅDMANNENS INNSTILLING: 4. Virksomhetsplan , område grunnskole vedtas 5. Eventuelle endringer i planen i løpet av perioden legges fram til godkjenning i kommunestyret. 6. Administrasjonens delplan for 2011 tas til etterretning. SAKSUTREDNING: Sammendrag Administrasjonen har, i samarbeid med skolelederne, utarbeidet forslag til virksomhetsplan for perioden Dokumentet bygger i hovedsak på Kunnskapsløftet og andre statlige styringsdokumenter. Planen er et overordnet strategidokument som gir føringer for arbeidet som nedlegges i skolen de neste fire årene. Gjennom politisk vedtak i kommunestyret blir dette skoleeiers oppdrag til administrasjonen og skolene. Administrasjonens og skolenes Side 149

150 planer for de enkelte årene i planperioden legges fram for utvalg for kultur, oppvekst og skole i dialogmøte. Bakgrunn Virksomhetsplan for området grunnskole ble første gang utarbeidet i 2007 for perioden , og ble vedtatt i kommunestyret Denne planen er nå evaluert og forslag til ny plan for neste fireårsperiode er utarbeidet. Saksopplysninger Evalueringen av den første fireårsplanen har i all hovedsak vært positiv i forhold til måloppnåelse. Evalueringen konkluderte imidlertid med at planen var for detaljert, hvilket gjorde den lite fleksibel, samt gjorde det vanskelig å prioritere satsningsområder og utarbeide planer for de enkelte årene. I tillegg ble det lite oversiktlig med to separate plandokumenter. Plandokumentet er derfor endret slik at fireårsplanen og årsplanen er ett og samme dokument. Forslag til fireårsplan og årsplan for 2011som legges fram her er utarbeidet i samarbeid med skolelederne. Ut fra dette dokumentet videreutvikler den enkelte skole sin årsplan. Administrasjonens og den enkelte skoles plan for hvert år i planperioden presenteres, i tråd med kommunestyrets vedtak i sak 10/ 817 (utvalgssak 91/10) om skoleeierrollen i Enebakk, i dialogmøte med utvalg for kultur, oppvekst og skole. Vurderinger og begrunnelse Planen framstår som et gjennomarbeidet strategidokument som ivaretar sentrale føringer i forhold til utvikling av skolen. rådmannen anbefaler at planen vedtas, og at administrasjonens delplan for 2011 tas til etterretning. Side 150

151 Saksnr: 2006/170 Arkivkode: 146 ENEBAKK KOMMUNE VIRKSOMHETSPLAN og kommunal årsplan 2011 Område grunnskole Side 151