Rødøy kommune Saksdokument side 2

Transkript

1

2 Rødøy kommune Saksdokument side 2 En har valgt å ha en desentralisert legetjeneste med høyt antall hjemler per innbygger, på grunn av demografi og geografi. Spørsmålet er om dette er hensiktsmessig, og om en faktisk oppnår en bedre tjeneste, og et godt nok arbeidsmiljø. Helse- og omsorgsetaten hadde som målsetting ikke ha behov for vikarer fra byråer fra 1. kvartal Dette har en ikke klart, som følge av beskjeden søkermasse til utlyste stillinger. Nasjonale trender viser at konkurransen om fastlegene er sterkt økende, og at selv byene sliter med å være attraktive som arbeidseller oppdragsgivere. Legetjenesten hadde et brutto forbruk på personal på kr 4 mill. per Budsjettrammen var kr 3,2 mill. Arbeidsplanen er lagt opp slik at en vil hente inn noe siste halvår ved å bemanne i to hjemler, hvor en erfaren lege jobber i samarbeid med en nyutdannet. Vi har også fått kvalitetssikret legenes arbeid med HELFOrefusjoner, så avviket vil bli vesentlig redusert i følge dagens prognose. Vedtak om organisering og legekontorstruktur vil være førende for driften resten av året, og vil kunne gi positiv effekt så det ikke vil være behov for budsjettregulering. Ellers er det høye skyssutgifter ved dagens kontorstruktur, og nødvendige oppdateringer og vedlikehold av programvare og gammelt utstyr som har belastet regnskapet hittil i år med ca. kr 100 mer enn budsjett. Fokusering og oppgraderinger på kompetanse innen IKT innad i tjenesten, vil bidra til å ta ned kostnader til bruk av leverandører fra og med siste halvår Se notat om egenrevisjon journalsystem og meldingsutveksling (vedlegg 5). Arbeidsmiljø Det er arbeidsgiver som har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig på alle måter, og at det samsvarer med arbeidsmiljøloven. Etter faktaundersøkelse om arbeidsmiljø i helsetjenesten har det vært jobbet mye med rutiner og prosedyrer, som skal være med på å sikre den enkelte arbeidstaker et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Et godt fagmiljø vil kunne gi et bedre arbeidsmiljø og bedre grunnlag for kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid. Et robust fagmiljø vil være en videre forutsetning for å kunne rekruttere og beholde kompetanse. Det har vært høyt fravær på sekretærsiden første halvår. Målsettingen er inntil 5 %. Det jobbes kontinuerlig med å bedre situasjonen for sekretærene. Det har dessverre ikke vært innleid personell ved sykefravær i år, på grunn av utfordringer med å rekruttere autoriserte helsesekretærer til kortere og lengre vikariater. Det kreves kompetanse og utdanning for å kunne utføre en tilfredsstillende jobb, i henhold til krav og dokumentasjon. Legekontorene har et høyt arbeidspress, og det må utvikles et bedre fundament for rekruttering av helsesekretærer både på kort og lang sikt. Fysiske krav til legekontor Det stilles ingen konkrete lovkrav til utformingen av lokaler til bruk i privat eller kommunal helsetjeneste. Helsepersonellovens stiller krav til forsvarlig virksomhet. Lokalene må innredes slik at pasientopplysninger ikke spres for eksempel med lydtette vegger og forsvarlighetskravet omfatter blant annet hygiene. Under planleggingen av lokaler bør man legge vekt på forhold som er av viktighet for arbeidsmiljøet til de ansatte, herunder sikkerheten til de som skal jobbe ved legekontoret. Arbeidsmiljølovens kapittel 4 regulerer krav til arbeidsmiljøet. Krav til universell følger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9. Loven omfatter utforming eller tilrettelegging, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Dette innebærer at alle pasientene skal ha lik tilgang til legekontoret, herunder adgang til toalett. Kravet stilles først og fremst for nybygg, men det kan gis pålegg også til eksisterende virksomheter. Elektronisk samhandling og informasjonssikkerhet Stor dynamikk, økt samhandling, høy grad av elektronisk registrering og bruk av IT-systemer for dokumentasjon, preger arbeidsdagen på legekontorene. Norsk Helsenett (helsenettet) er den elektroniske samhandlingsarenaen for helse- og sosialsektoren ( Nytteverdien er stor, og mange virksomheter er tilknyttet helsenettet. Dette gir en enklere og sikrere samhandling.

3 Rødøy kommune Saksdokument side 3 Elektronisk formidling av ulike meldinger ved hjelp av standardiserte meldingsformater og telemedisinske løsninger, gir i en rekke sammenhenger mulighet for en mer effektiv og ressursbesparende arbeidsform for legekontorene. I stigende grad ønsker både leger og pasienter å bruke internett til å bestille timer, resepter, attester, og å stille og besvare enkle helsespørsmål. Dette er mulig å gjøre innenfor dagens teknologi, samtidig som kravet til at legen fører pasientjournal blir ivaretatt, men det stiller store krav til datasikkerhet. Legekontorene må følge lovpålagte krav til personvern og informasjonssikkerhet. Særlig når legepasientkontakten skal skje via elektroniske kommunikasjonsmedier. Dette forutsetter at forholdene medisinsk sett ligger til rette for det, og at det gjøres innenfor kravet til forsvarlig behandling. Normen (se direktoratet for e-helse) krav til informasjonssikkerhet) beskriver sikkerhetskrav og prosedyrer legekontoret må etablere som et minimum, og for arbeidet med informasjonssikkerhet. Kommunens plikter i forhold til primærhelsetjenesten Arbeidsoppgavene til legene og helsesekretærene er økende i forhold til krav som stilles fra sentrale myndigheter. Fastlegeforskriften, krever blant annet at legekontorene svarer 80 prosent av pasientene på telefonen innen to minutter. Den stiller også krav til elektronisk tilgjengelighet, og har krav til ventetid på time hos lege. Det er meget krevende å opprettholde en svartjeneste lik forskriftskravet med bare én sekretær. Fastlegeforskriften sier også at det skal gå raskere å få time hos legen, og at innbyggerne skal kunne bestille time ved hjelp av SMS eller e-post. Elektronisk timebestilling ble innført i Rødøy kommune sommeren 2017, og har til nå fungert. Tilbudet gjelder for dem som tilhører fastlegekontoret i kommunen. Fastlegene skal prioritere listeinnbyggerne ut fra en konkret medisinsk vurdering av haste- og alvorlighetsgrad, og gi dem tilbud om konsultasjon så tidlig som mulig. Normalt innen fem arbeidsdager. Legens egne listeinnbyggere prioriteres fremfor personer som ikke står på fastlegens liste. Akuttmedisinforskriften stiller kompetansekrav til lege i vakt. Fra mai 2018 stilles det absolutt krav om at alle leger i selvstendig legevakt enten er spesialister i allmennmedisin eller godkjente allmennleger. Dersom disse kriteriene ikke er oppfylt, vil legen trenge bakvakt med slik kompetanse. Bakvakt må kunne rykke ut. Disse endringene vil være kostnadsdrivende for landets kommuner, og spesielt Rødøy som har så mange legehjemler per innbygger. Det er kommunen som plikter å tilrettelegge og tilse at legene er i et spesialiseringsløp, hvilket betyr at kommunen må legge opp en kompetanseplan for legene, på lik linje med annet helsepersonell. Kompetansekravene gjør rekrutteringssituasjonen enda mer krevende. Flere av vikarene vil ikke lenger vil være kvalifiserte til å gå selvstendig legevakt, og dermed ikke aktuelle i de samme stillingene som i dag. Det vil bli tilspisset konkurranse i kommunesektoren. Kommunene og fastlegetjenesten opplever i økende grad en oppgaveoverføring fra sykehussektoren, og over på fastlegetjenesten. Oppgaver som for- og etterbehandling av tradisjonelle sykehuspasienter innenfor problemstillinger som kreft, indremedisin, nevrologi, revmatologi og muskel- og skjelettlidelser. Kommuner er allerede pålagt å ha et KAD-tilbud som omfatter somatiske og psykiatriske problemstillinger, hvor legekompetanse er en grunnleggende forutsetning. Rødøy kommune har lagt oppgavene som følger av samhandlingsreformen til Alderstun omsorgssenter og lokalisert sine KAD-plasser dit. Rødøy kommune har avtale om jordmortjeneste med Helgelandssykehuset. Det har ikke oss å få følgetjeneste for gravide i samhandlingsavtalen med Helgelandssykehuset. Det er også knapphet på jordmortjenester, selv om det har vært ønske å få flere årlige besøk. Det har nylig kommet tilbud til Rødøy fra Meløy kommune om kjøp av jordmortjenester. Ved eventuell inngåelse av avtale vil dette gi vordende mødre en bedre oppfølging som følge av hyppigere kontroller enn vi kan tilby i dag, og følgetjeneste til fødeavdeling. Meløy sokner til Nordlandssykehuset, så det ville muligens forutsette endring av foretakstilknytning også for Rødøys del.

4 Rødøy kommune Saksdokument side 4 Det er varslet ytterligere oppgaveoverføringer fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, blant annet psykologtjenester. Legevaktordning Ved vurdering av hvordan en kan organisere legevakt, selvstendig eller i samarbeid med nabokommuner, må en også se til foretakstilknytning. Forutsetninger/ samarbeid I Rødøy Rødøy med Meløy Rødøy med Lurøy Foretakstilknytning Helgelandssykehuset Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset Legevakt sannsynlig lokasjon, basert på befolkningstetthet Økonomiske effekter Fastland Værangfjord- Tjongsfjord Som i dag ved 2-3 delt vakt Ørnes Besparinger i form av vakttillegg. Økte kostnader skyss av helsepersonell. Bedre inntjening for legen. Desentralisert løsning. Besparinger i form av vakttillegg. Økte kostnader skyss av helsepersonell. Bedre inntjening for legen. Tilgjengelighet til legevaktssted for legene i Rødøy Meget god Reisevei, krever flere timer fri etter vakt. Reisevei, krever lang fri etter vakt. Mulige økte skysskostnader. Tilgjengelighet for pasientene i Rødøy Meget god Lang reisevei Avhengig av lokalisering i Rødøy eller Lurøy kommune. Nedslagsfelt 1267 personer 7648 personer 3196 personer Sårbarhet ved legens sykdom Stor Flere vaktleger Flere vaktleger Vaktordningen er for det meste todelt i dag. Vi følger nøye med på forsvarligheten, ut fra arbeidsmengden til legene på dagtid, og belastninger på legevakt. Erfaringene er at slitasje på legene først og fremst kommer som følge av mye ineffektivitet i forbindelse med reiser, og mye etterarbeid i forhold til dokumentasjon i journal, henvisninger, resepter og lignende. Det uformelle samarbeidet med Lurøy kommune har vært godt, og vi har over lang tid bistått hverandre i forskjellige situasjoner. Kommunene diskuterer ulike alternativer til formalisering av samarbeidet, i lys av våre rammebetingelser. Ved endring av foretakstilknytning vil det være naturlig også å se på et vaktsamarbeid mot Meløy. Flere norske kommuner har et interkommunalt samarbeid, hvor legevakt er lokalisert i et sentrum. Dette gir mange lang reisevei. Selv om situasjonen for pasientene blir forverret, vil et interkommunalt legevaktsamarbeid være nødvendig for bedre å ivareta legenes arbeidssituasjon. Det vil være uhensiktsmessig å utrede interkommunal legevakt fullt ut, før avklaringer rundt foretaksstruktur foreligger. Det er naturlig at Rødøy kommune først gjør sine avklaringer om struktur og lokalisering for legekontor som et grunnleggende premiss. Inntil avklaringer rundt foretaksstruktur er bestemt anbefales det å fortsette med dagens legevaktordning. Det vil si 2-3 delt vakt med egen kommunal lege i vakt, og etter avtale på enkeltvakter i samarbeid med Lurøy kommune.

5 Rødøy kommune Saksdokument side 5 Legekontorstruktur: vurderinger Her er det vurdert alternativer for struktur av legekontorer, inklusive dagens drift av legekontor om bord i ambulansebåt. Ambulerende legekontor i båt Etter vedtatt ambulanseplan fra Helgelandssykehuset opphører skyss av helsepersonell for kommunal bruk av båt i 2018, tidlig 2019, når båten flyttes fra Rødøy til Tonnes i Lurøy kommune. Kommunen betaler i dag Helgelandssykehuset ca. kr 3 mill. for inntil km hvert år til skyss av helsepersonell, hvorav ca. 1/3 av er knyttet til kontordager i båten. Når avtalen om kommunal bruk av båt til skyss av helsepersonell opphører, vil kommunen ikke kunne tilsvarende kr 3 mill. For den andelen av avtalen som gjelder legekontordager utgjør det anslagsvis kr 1 mill. i besparelser. For andelen som gjelder faktisk skyss av helsepersonell vil det bli utgifter til blant annet legeutrykninger. Det må utredes hvordan dette kan løses, og til hvilken kostnad. Kanskje en kan opprettholde slik avtale med Helgelandssykehuset. Legekontordager i båt er ment som et ekstra tilbud om desentraliserte legetjenester for befolkningen i Rødøy. Legen treffes nær der folk bor, annenhver uke. Ordningen har også noen svakheter. Kontordager i båt påvirker i stor grad legene. Oppkoblingen mot journalsystem om bord i båten har vært krevende over tid, da nettet kan være ustabilt og det kreves god datakompetanse for å søke etter feil. Allerede dagen i forveien forbereder legene reisen ved å leser og skriv ut journaler. I løpet av dagen kan det være ubehagelig for dem å jobbe med kontorarbeid på grunn av værforhold til sjøs. Etter utført kontordag i båt tilkommer det flere timers arbeid i etterkant som dokumentasjon i journal, henvisninger, resepter o.l., etter helsepersonellloven 39. Det er også slik at enkelte undersøkelser og prøvetakninger ikke kan utføres i båt på legekontordager, slik at pasientene likevel må oppsøke kontor på land for å få utført disse. Legekontoret i båten er relativt beskjedent, og det er utfordrende å opprettholde taushetsplikt, kvalitetssikring av utstyr og materiell. Med hyppige utskiftninger av leger er dette et uromoment for arbeidsmiljøet om bord, og det tar tid for den enkelte lege å sette seg inn i geografiske forhold og rutiner. Det er også utfordrende at legen som har kontordag i båt samtidig har legevakt, da det er båten som brukes for fremkomstmiddel for lege i vakt. Ved akutte utrykninger må dokumentasjonen som skulle vært utført i pasientjournalen kontordagen vente, og muligheten for at vesentlige opplysninger skal gå tapt er tilstede. Det anbefales å avslutte ordningen med legekontor i båt, men å beholde den andelen som gjelder skyss av helsepersonell inntil videre. Dette for å gi helsepersonellet en forutsigbar arbeidshverdag og redusere ineffektiv bruk av legeressurs. For å oppnå en kostnadsreduksjon så snart som mulig, anbefales det å si opp og reforhandle pris etter kontrakten på et tidligere tidspunkt enn ved innføring av ambulanseplanen. De samme utfordringer som ved bruk av dagens ambulansebåt vil gjelde dersom kommunen selv skulle drifte en dagbåt for å imøtekommekomme etterspørselen av legetjenester. Det vil innebære betydelige driftskostnader, utfordringer med arbeidsmiljø, internkontroll og økt personalbehov. Legekontor på dagbåt tilrådes derfor ikke.

6 Rødøy kommune Saksdokument side 6 Alternativ 1. Legekontor fastland, Rødøy og Nordnesøy Fordeler Største del av befolkningen får dekket legebehov nær der de bor God samordning med helsesøstertjenesten Ulemper Leger/sekretær må reise ut fra fastland, ineffektiv bruk av ressurs på grunn av reisetid Mer krevende å opprettholde et godt arbeidsmiljø for leger og sekretærer Nye lokaler som må tilfredsstille krav til standard og lovverk Høy kostnad og stor arbeidsmengde knyttet til medisinsk forbruksutstyr og IKT-utstyr Utfordrende med å rekruttere kvalifisert personell, ikke attraktiv arbeidssituasjon Utfordrende med kvalitetssikring av utstyr og prosedyrer Vanskelig å kvalitetssikre tjenesten Helgelandssykehuset har ikke vært åpne for å fortsatt disponere ambulansebåten til legekontor, etter innføring av ny ambulanseplan. Det anses ikke å være realistisk å etablere et alternativ for flytende legekontor på Nesøy. Ved etablering av et fast legekontor på Nesøy ville en stor del av årsverket til helsepersonellet måtte gå til ren transport, dersom de ikke er bosatt der. De måtte benytte seg enten av eksisterende fergetilbud og hurtigbåt, eller skyssbåt. Ansatte bør dessuten ha mulighet til å reise til og fra utekontor innenfor gjeldene arbeidstid. Helsepersonellovens krav til forsvarlig virksomhet vil gjelde for alle legekontorer. Etablering av nytt kontor på Nesøya, ved nybygg eller ombygging, vil være kostnadskrevende. Det ville være lite hensiktsmessig å legge opp til at utstyr medbringes mellom kontorstedene til hver kontordag av legen og sekretæren. Alle kontorene måtte derfor være utstyrt etter normalt god standard. I tillegg må alle legekontorene utstyres, lisensieres og kobles opp med sikkert IKT-utstyr. I tillegg vil det tilkomme kostnader til innredning, utstyr, kurant varelager, og til annen drift av kontoret. Det vil også være krevende å skape av et godt fag- og arbeidsmiljø ved å opprettholde flere kontorer. For å opprettholde krav til forsvarlighet god kvalitetssikring av ville det være behov for økt sekretærressurs med en slik løsning.

7 Rødøy kommune Saksdokument side 7 Alternativ 2: Legekontor fastland og Rødøy Dette alternativet er lik dagens struktur, med unntak av ambulerende kontor på ambulansebåten. Fordeler Pasienter fra øyene rundt bruker mindre tid for å komme seg til time. Bedre reisemuligheter til Rødøy mandager. Geografisk midtpunkt i kommunen Noe bedre samordning med helsesøstertjenesten Lokaliteter etter dagens standard om en beholder dagens på Smiholmen Rimeligere lokaler om en samlokaliserer med Rødøy omsorgssenter Ulemper Leger/sekretær må reise ut fra fastland, ineffektiv bruk av ressurs på grunn av reisetid. Brukere av tjenesten utenom Rødøy må bruke båt Ambulansetjenesten flyttes til Tonnes Dyrere lokaler når ambulansetjenesten flyttes om en beholder dagens på Smiholmen Store kostnader knyttet til kjøp av IKT-systemer og medisinsk utstyr Utfordrende med å rekruttere kvalifisert personell, mindre attraktiv arbeidssituasjon Utfordrende med kvalitetssikring av utstyr og prosedyrer Vanskelig å kvalitetssikre tjenesten Mer krevende å opprettholde et godt arbeidsmiljø for leger og sekretærer For brukerne av tjenesten i øyene vil det være det enklere å bestille time og oppsøke kontoret på Rødøya enn å reise inn til fastlandet. Lokalitetene ved legekontoret der er oversiktlige og er av god standard. Det må allikevel påberegnes store utgifter til oppgraderinger av IKT-utstyr og medisinsk utstyr for å opprettholde kvaliteten ved kontoret. Reisetid mellom flere kontorer innenfor arbeidstiden gir ineffektiv bruk av helsepersonellressurs, økte reisekostnader og økt slitasje på personalet. For å drifte legekontoret er det å anbefale at to sekretærer er på samme arbeidssted for å opprettholde kvalitet på arbeidet, ha akseptable svartider på henvendelser og bare ett kontor å drifte med utstyr, varelager og kontrollrutiner. Sekretærene bør være der legen/legene befinner seg. Opprettholdelse av et godt fag- og arbeidsmiljø vil være mer krevende enn ved bare å ha ett legekontor.

8 Rødøy kommune Saksdokument side 8 Alternativ 3, ett hovedlegekontor på fastlandet Fordeler: Effektivisering av arbeidshverdagen til leger og støttepersonell Bedre kvalitet og tid til kvalitetssikring av interne lovpålagte prosedyrer Faglig fellesskap og arbeidsmiljø styrkes Utvikle en kompetansebase Kontinuitet av arbeidsoppgaver Bedre oppfølging av andre samarbeidspartnere intern og eksternt Bedre rekruttering til tjenesten Bedre økonomi Stedlig ledelse og oppfølging styrkes Ulemper: Lengre reisevei for enkelte brukere Pasientlister kan bli mindre som følge av usikkerhet hos brukere Det er svært mange effektiviseringsgevinster ved en samling av legetjenesten ved ett kontor på fastlandet. Først og fremst får en redusert reisetid for legen, som igjen gir mer tid til pasientbehandling. Videre oppnår en reduserte kostnader til reise, drift av flere kontor, bare ett medisinsk varelager, IKT-utstyr som stadig skal oppgraderes, ett sett av internkontrollrutiner, etc. Å konsentrere driften i ett kontor ville gi bedre mulighet for å bedre daglig ledelse, og gi tettere oppfølging og kontroll med tjenesten og driften. Legetjenesten har også et tydelig potensiale for økt inntjening gjennom tettere veiledning og oppfølging av legenes takstbruk. Ett hovedlegekontor ville muliggjøre etablering av et godt fagmiljø, et godt arbeidsmiljø og gi bedre grunnlag for kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid. Personalet ville få mer forutsigbar arbeidstid, med pendlermuligheter fra både øyene og fastlandet.

9 Rødøy kommune Saksdokument side 9 Anbefaling struktur legekontor Kriterier/kontorsteder Alt 1, 3 kontor Nesøy, Rødøy, Fastland Alt 2, 2 kontor, Rødøy, Fastland Alt 3, 1 kontor, Fastland Økonomi Krav til legekontor Økt sekretærbehov, utgifter til nybygg/leie av lokaler, innkjøp av medisinsk utstyr, Nye IKT løsninger Dyrt og krevende å holde tre legekontor til forsvarlig standard. Oppgraderinger av IKT løsninger, innkjøp av medisinsk materiell, løpende drift av kontoret. Krevende å holde to legekontor til forsvarlig standard. Reduserte kostnader til drift. Effektivisering av tjenesten som gir økte inntekter Enklere og rimeligst å holde ett legekontor til forsvarlig standard. Elektronisk samhandling og informasjonssikkerhet Kommunens plikter i forhold til primærhelsetjenesten Utfordrende Kostnadsdrivende Mest effektivt Utfordrende uten økning av personale Ingen endringer Arbeids- og fagmiljø Utfordrende Utfordrende Godt Bedre oppfølging av pasienter Samhandling med andre etater Krevende Krevende Godt Stordriftsfordeler Ingen Ingen Gode muligheter Legevaktordning Lange arbeidsdager i tillegg til vakt fører til økt slitasje og utfordrende arbeidsmiljø Lange arbeidsdager i tillegg til vakt fører til økt slitasje og utfordrende arbeidsmiljø Kan ta imot flere pasienter til konsultasjon Anbefaling Anbefales ikke som følge av ineffektiv bruk av ressurs, dårligere arbeidsmiljø og høye kostnader. Anbefales ikke som følge av ineffektiv bruk av ressurs, dårligere arbeidsmiljø og høyre kostander Anbefales som følge av bedre utnyttelse av ressurser, bedre arbeidsmiljø og bedre inntjening Ett hovedlegekontor vil dessuten gi mer tid til oppfølging av pasienter dog ikke så nær der de bor. Samlet vurdering av de tre alternativene er at ett hovedlegekontor på fastlandet vil gi best driftsøkonomi og størst muligheter for å overholde god og forsvarlig standard. Videre vil det være mest effektivt i forhold til elektronisk samhandling og driftssikkerhet. Det gir også best muligheter for å skape et godt arbeids- og fagmiljø, best muligheter for samhandling og gode muligheter for å høste stordriftsfordeler. Det er utarbeidet en ROS-analyse for alternativet om ett hovedlegekontor på fastlandet (vedlegg 6). Denne viser blant annet at akuttmedisinsk bistand og oppfølging av kronisk syke vil være innenfor akseptabel risiko i hele kommunen, og at flere vil få bedre oppfølging ut fra befolkningstetthet. Samtidig peker ROS-analysen ut viktigheten av å gjøre tiltak gjennom å utarbeide plan for blant annet akuttmedisinsk bistand ved reiseavstand utover 10 minutter, og for å ivareta oppfølging av kronisk syke som ikke kan reise selv ute i øyene.

10 Rødøy kommune Saksdokument side 10 Lokalisering for anbefalt løsning; ett hovedlegekontor på fastlandet Kalkulasjoner Alternativer som er kalkulert og utredet ved etablering av ett hovedlegekontor på fastlandet i Rødøy er listet under, med tilhørende investeringskostnad. For nærmere beskrivelse av alternativene, med kommentarer til blant annet driftskostnader, se vedlegg 4: 1) Legesenter i tilknytning til rådhuset i Vågaholmen a) Ombygging av eksisterende bygningsmasse Lokalene som Helgeland sparebank og lensmannskontoret har benyttet tidligere. Også plass til tannhelsetjenesten. Investeringskostnad ca. kr 1,5 mill. eks mva. b) Ombygging av eksisterende bygningsmasse pluss tilbygg. Lokalene som Helgeland sparebank har benyttet tidligere, pluss tilbygg dersom lensmannskontor ikke frigjøres. Investeringskostnad ca. kr 1,7 mill. eks mva. c) Legesenter i nytt tilbygg mot nordøst. Investeringskostnad ca. kr 3,7 mill. eks mva. 2) Ominnredning av eksisterende helsehus i Kila/evt. flytting av tannhelsetjenesten a) Ombygging i eksisterende bygningsmasse Hele bygget tas i bruk, tannhelsetjenesten må skaffe andre lokaler. Investeringskostnad ca. kr 2,5 mill. eks mva. b) Ombygging/rehab. eksisterende legekontor, samt utbygging (tilbygg) Ombygging av det som i dag er legekontor, med utbygging. Tannhelsetjenesten består. Investeringskostnad ca. kr 2,4 mill. 3) Legesenter i nytt bygg i Jektvik Ny trebygning på en etasje. Investeringskostnad ca. kr 4,5 mill.

11 Rødøy kommune Saksdokument side 11 Sammenstilling av alternativer Kriterier/lokalisering Samlokalisering Fagmiljø Tverrfaglig samarbeid Kila Vågaholmen Jektvik helsesøster, tannhelseklinikk, nærhet til Alderstun og fysioterapeut Betydelig bedre enn i dag Alderstun, KAD-plasser, helsesøster, tannhelsetjenesten Rådhus m/administrasjon, Psykisk helse, Nav Betydelig bedre enn i dag Nærhet helse- og omsorgsadministrasjon, Nav, barnevern, psykisk helse, teknisk etat, etc Tannhelse (dagens) Tannhelse (planlagt) Rekruttering Best Best Bra Nærhet til planlagte omsorgsboliger og fysioterapeut Tyngre samarbeidsmuligheter Tilrettelagte arbeidsplasser KAD-plasser Alderstun Umiddelbar nærhet 10 min avstand 35 min avstand Sosialt arbeidsmiljø Alene, mulig effekter med Alderstun. Inngår i et større fellesskap Alene Adkomst personal God adkomst fra fastland God adkomst fra fastland God adkomst fra fastland Tilgjengelighet for ansatte i ordinær arbeidstid Tilgjengelighet publikum til legekontor/-vakt Behov for skyss i tillegg til båttransport fra øyene Tilgjengelighet ved bil/buss for 58 % av befolkningen. God fra øyene Tilgjengelighet ved bil/buss for 58 % av befolkningen. Dårligere fra øyene Tilgjengelighet ved bil/buss for 58 % av befolkningen. Øvrig via ferge/hurtigbåt, pluss bil/buss. Øvrig via ferge pluss bil/buss eller lokal og Øvrig via ferge/lokal hurtigbåt i gangavstand regional hurtigbåt i eller regional hurtigbåt gangavstand. pluss bil/buss. Økonomi drift Få stordriftsfordeler Store stordriftsfordeler Ingen stordriftsfordeler Økonomi investeringer To alt. Begge middels investeringer. Tre alt.: Ombygging av eksisterende lokaler i rådhuset. Rimelig investering. Nybygg, ny tomt. Høyere investering. Ombygging pluss tilbygg. Rimelig investering Akutt beredskap, foretakstilknytning God adkomst bil, ikke båt uten med overgang bil. Transport videre til sykehus: kortere fergesamband nordover. Ingen av fergene er beredskapsferge. Nybygg. Høyere investering. God adkomst bil og båt. Transport videre til sykehus: kortere fergesamband, men lengre reisevei til ferge nordover. Ingen av fergene er beredskapsferge. God adkomst bil og båt. Transport videre til sykehus: lengre fergesamband sørover, lengre reise til ferge nordover. Ingen av fergene er beredskapsferge. Tabellen viser en forenklet vurdering av ulike plasseringer av ett kontor på fastlandet, som anbefalt under lekekontorstruktur.

12 Rødøy kommune Saksdokument side 12 To alternativer skiller seg ut ved å imøtekomme krav til samlokalisering, tverrfaglighet og rekruttering: Kila og Vågaholmen. Alle alternativer Kila, Vågaholmen og Jektvik vil være gode i forhold til adkomst og arbeidsreise for personal. Vågaholmen og Jektvik vil begge gi gode forhold for planlegging av akutt beredskap, etter beslutning om foretakstilknytning. Kila vil være det beste valget i forhold til oppfølging av oppgaver i følge samhandlingsreformen som er lagt til Alderstun (KAD-plasser). Behov for nyinvesteringer vil være middels høyt der. Vågaholmen vil være det beste valget i forhold til sosialt arbeidsmiljø, tilgjengelighet for publikum og økonomisk drift. Dersom en legger til grunn ombygging av lokaler i rådhuset vil også behovet for investeringer være det laveste alternativet. Jektvik ville være det dårligste valget i forhold til sosialt arbeidsmiljø, driftsutgifter og investeringsbehov. Det anbefales derfor å lokalisere et hovedlegekontor på fastlandet i Rødøy til Vågaholmen. Foreslått løsning er alternativ 1. a) som omfatter ombygging i eksisterende bygningsmasse ved rådhuset på Vågaholmen. Dette er det rimeligste alternativet, som også oppfyller kravene til drift av legekontor. Det vil eventuelt bli lagt frem byggesak om finansiering og oppstart, når kontorstruktur og vedtak om lokalisering er gjort. Organisering av legetjenesten Rammevilkår, drift og økonomi fastlegeordningen, bakgrunnsinformasjon Fastlegeordningen har som hovedformål å sikre alle innbyggere en fast lege, samordning av pasientbehandling på tvers av behandlingsnivåer og kontinuitet i befolkningens helsetilbud. Fastlegetjenesten finansieres av staten gjennom rammefinansiering til kommunen samt gjennom regningsbasert oppgjør via HELFO. Inntektene som genereres gjennom fastlegevirksomhet er tredelt: basistilskudd, egenandeler fra pasienter og oppgjør fra HELFO. En gjennomsnittlig fastlegepraksis i Norge får omtrent 30 % av sine inntekter fra basistilskuddet og de resterende 70 % som egenandeler og HELFOoppgjør. Basistilskudd er et fast beløp som overføres til fastlegekontoret basert på faktisk antall pasienter på legens liste. Egenandeler betales direkte fra pasient til lege/legekontor på grunnlag av utført konsultasjon eller prosedyre. Oppgjør fra HELFO utløses i de tilfeller hvor fastlegen for eksempel må utføre utvidede undersøkelser, kirurgiske prosedyrer eller tidkrevende arbeid. I en normalsituasjon utgjør HELFOkomponenten en mindre del av omsetningen innen fastlegedriften enn egenandeler fra pasienter. Det ligger i dag en potensiell fordel i form av økte inntekter til kommunen ved økt produksjon og høyere kvalitet på takstbruk fra legenes side. Fastlegevirksomhet kan utøves med legen enten som selvstendig næringsdrivende eller med legen som fast kommunalt ansatt. Disse to driftsformene har konsekvenser for både organisering, ansvarsforhold og økonomi. Fastlege som kommunalt ansatt er den vanligste driftsmodellen i distrikts-norge. Fastlege som selvstendig næringsdrivende er den vanligste driftsmodellen i sentrale deler av landet. Denne er avhengig av en viss mengde pasienter for at dette skal kunne bære seg økonomisk for legen. Legen vil som selvstendig næringsdrivende selv være ansvarlig for egen inntekt, egne ansatte, legekontorets driftsavtaler/juridiske avtaler og egen drift. En normal fastlegepraksis er normert til 1500 pasienter, som er tenkt å gi et forsvarlig driftsgrunnlag for fastlege som selvstendig næringsdrivende.

13 Rødøy kommune Saksdokument side 13 Driftstilskudd til fastlege Flere kommuner har leger med avtale om driftstilskudd, enten som et helt privatpraktiserende legekontor, eller som kombinasjon med fast ansatte kommuneleger. Driftstilskudd kan være en mulighet til å få faste leger til å drifte et kontor som selvstendig næringsdrivende fastleger. Det kan være en privatpraktiserende legepraksis som kunne ha påtatt seg en slik oppgave, men en ville være i stor konkurranse med byene. Sannsynligheten vil være høy for at driftstilskuddet måtte økes i forhold til standardavtalene, i og med at pasientlistene og pasienttilgangen i Rødøy kommune er relativt beskjedne. Kommuner kan som oppdragsgivere velge å legge økonomiske fordeler som gratis lokaler, helsesekretærer, forbruksmateriell, etc. inn i avtalen for å bli mer attraktive. Det måtte i så fall vurderes om sekretærer og renholdere skulle være kommunalt ansatt, eller om ansvaret også skulle overtas av virksomheten. Suksesskriterier for denne driftsvarianten er om vi klarer å rekruttere og beholde en tilflyttende legegruppe. Å ha flere arbeidsgivere i en og samme bedrift kan by på utfordringer, blant annet hvis konflikter eller andre uoverensstemmelser skulle oppstå. Det må etableres klare retningslinjer dersom man skulle velge en slik kombinasjon. Økonomisk ansvar for utstyr og forbruksmateriell må også fremkomme. Ved driftstilskudd til et større firma med flere leger vil det kunne være det risiko for at pasientene ikke vil få kontinuitet med en fastlege. Samtidig ville det kunne være ønskelig med en rotasjon av leger i et lite miljø fra kommunens side. En kombinasjon av leger på fastlønn og leger på driftstilskudd risikerer å gi negativ effekt på arbeidsmiljøet. Begge vil måtte levere de kommunale tjenestene som tilsynslege, etc. Hos en lege som er fast lønnet og ikke baserer sin inntekt på refusjoner, er sannsynligheten for et lavere arbeidstempo større, mens en lege som har sin inntjening basert på tilskudd og refusjoner arbeider erfaringsvis mer rasjonelt og i et høyere tempo ved å ta inn flere pasienter og rekvirere flere prøver. I Rødøy vil det ikke være tilstrekkelig antall pasienter til å sikre en sunn og rettferdig konkurranse eller fordeling av pasientlister. Å legge til rette for leger med svært variabel praksis, basert på forskjeller tilknytningsavtaler, vil kunne oppleves som uheldig og uoversiktlig for sekretærer. Kommunalt ansatte leger Kommunen baserer i dag sin helsetjeneste på fast ansatte leger. Det har vist seg utfordrende med å få besatt hjemlene da det er lite søkermasse til de utlyste stillingene, og legetjenesten har derfor vært basert på vikarbruk og korttidsengasjementer. Fastlegeordningen har vært mye omtalt i media den senere tid, hvor det fremkommer at kommuner over hele landet sliter med å rekruttere fastleger. Rekrutteringsutfordringen innen fastlegetjenesten er ikke noe bare distriktene sliter med, men distriktene er mere sårbare og utfordringene er langt mer synlige. Det er et kommunalt ansvar å få rekruttert leger til ledige hjemler. I følge innhentete opplysninger fra kommuner rundt i landet foretrekker leger i økende grad å være fast ansatt fremfor å drive for egen regning mot driftstilskudd. Slik kan de oppnå trygghet for fast inntekt og tilgang til gode velferdsordninger som andre kommunalt ansatte. Det kan være en større terskel for en lege å flytte sin praksis til distrikts-norge enn til en by, da ofte familiære betraktninger som arbeid til ektefelle og påbegynt skolegang for barn veier tungt. En bør derfor så langt det er mulig forsøke å rekruttere leger med lokal tilknytning. For at leger skal finne det interessent å søke på stilling i en liten kommune, må vi som arbeidsgiver kunne tilby noe som er av interesse for dem. Erfaringen etter ett år som HO-sjef, og med et økende kontaktnett med leger fra hele landet, er at det som etterspørres er økonomiske betingelser, arbeids- og fagmiljø, og tilpassede arbeidsturnuser. Mye arbeid har blitt lagt ned inneværende år, men vi har enda en vei å gå for å tilrettelegge for et godt og fruktbart arbeidsmiljø for våre ansatte.

14 Rødøy kommune Saksdokument side 14 Flere av vikarlegene har fulgt med i utviklingen av vår tjeneste siste år, og gitt sine innspill. Flere har også gitt tilbakemeldinger på økt trivsel og bedring av arbeidsvilkår med bedret struktur og organisasjon internt etter samlokalisering i Kila. De vektlegger også tilfredsstillende boforhold. Samtidig har de gitt uttrykk for at den desentraliserte strukturen med omfattende reising likevel oppleves som belastende. Anbefaling om organisering En kombinasjon av avtaleformer mellom fast ansatte og leger med driftstilskudd i Rødøy kommune, er ikke er tilrådelig. Det anbefales å fremdeles organisere legene under helse- og omsorgssjef som faste kommunalt ansatte, og å bruke innleide vikarer ved vakanser. Dette i motsetning til å ha leger med avtale om driftstilskudd. Dette vil være lik dagens organisering, både administrativt, budsjettmessig og økonomisk. Turnuskandidater vil bli dyrt, på grunn av krav i forskrift om bakvakt av spesialist i allmennmedisin vil koste mer enn legen som har vakt. Det anbefales derfor ikke å planlegge med turnuskandidat. Konklusjon Det anbefales å avslutte ordningen med ambulerende legekontor i båt per omgående. Samtidig anbefales det å si opp kontrakten om skyss av helsepersonell med Helgelandssykehuset for å oppnå reduksjon i prisen knyttet til legekontordager på et tidligere tidspunkt enn ved innføring av ambulanseplanen. Det er ønskelig å få til en overgangsordning på den andelen som gjelder skyss av helsepersonell. Det anses at ett hovedlegekontor på fastlandet vil gi best driftsøkonomi og størst muligheter for å overholde god og forsvarlig standard på legetjenesten. Videre vil dette være mest effektivt i forhold til elektronisk samhandling og driftssikkerhet. Ett kontor vil dessuten gi bedre tid til oppfølging av pasienter dog ikke så nær der de bor. Det gir også best muligheter for å skape et godt arbeids- og fagmiljø, best muligheter for samhandling med andre etater og enheter, og gode muligheter for å høste stordriftsfordeler. Det anbefales å lokalisere et hovedlegekontor på fastlandet i Rødøy til Vågaholmen. Foreslått løsning er alternativ 1. a) som omfatter ombygging i eksisterende bygningsmasse ved rådhuset på Vågaholmen. Dette er det rimeligste alternativet, som også oppfyller kravene til drift av legekontor. Inntil ferdigstillelse av nytt kontor, opprettholdes Kila som eneste legekontor i kommunen. Avtale om leie av kontorer på Rødøy bør sies opp fra omgående. Det anbefales å fremdeles organisere legene under helse- og omsorgssjef som faste kommunalt ansatte som jobber i rotasjon, og å bruke innleide vikarer ved vakanser. Dette i motsetning til å ha leger med avtale om driftstilskudd. Dagens legekapasitet anbefales opprettholdt med tre hjemler, hvor en av stillingene tillegges 40 % administrative oppgaver som kommuneoverlege. Renholdstilling bør økes med 0,15 årsverk til totalt 40 % stilling for å etterkomme krav til hygiene ved drift av ett kontor. Fastlegelistene i kommunen er relativt beskjedne, så ordningen krever ingen endringer på sekretær ressurs, forutsatt ett legekontor. Dette vil være nær dagens organisering, både administrativt, budsjettmessig og økonomisk. Ansettelsesvilkår og arbeidsordninger må være attraktive. For å sikre en god rotasjonsordning bør lønnsrammen for legene muligens høynes i forhold til dagens med ca kr 200. For å sikre en vellykket organisering, må legekontorstruktur og lokalisering på plass. Dette for å sikre bærekraftig økonomi, godt arbeidsmiljø, gode fysiske kontorlokaler, muligheter for elektronisk samhandling og informasjonssikkerhet. Dette vil sammen bidra til at Rødøy kommune vil kunne tilby en god primærhelsetjeneste, og samhandle godt med helseforetakene og nabokommuner om legevakt og andre oppgaver som forventes av kommunehelsetjenesten. Når kontorstruktur og lokalisering er vedtatt, vurderer helse- og omsorgssjefen det dithen at det igjen vil bli attraktivt å jobbe som lege i Rødøy, og dermed mulig å rekruttere fast ansatte leger. Omstillingen til å drive ett kontor i kommunen fordrer imidlertid god involvering av ansatte i nært samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten, parallelt med at informasjon går ut til brukerne av tjenesten.

15 Rødøy kommune Saksdokument side 15 Vedleggsliste 1. K-sak 074/2016 Driftsbudsjett 2017, utdrag 2. KOSTRA, nøkkeltall helse 3. Teknisk etat: Legesenter fastland, kalkulasjon, etablering/drift.alternativer, Helse nord og Helgelandssykehuset, div. korrespondanse 5. Helse- og omsorgssjef: Egen revisjon av journalsystem og meldingsutveksler, Risiko og sårbarhetsanalyse hovedlegekontor fastland 7. Aktuelle lover og forskrifter (utdrag) - Helsepersonell loven utdrag - Forskrift om fastlegeordningen i kommunene - Forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen - Pasient- og brukerrettighetsloven - Akuttmedisinforskrift - Diskriminerings og tilgjengelighetsloven - Helse- og omsorgstjenesteloven - Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorg

16

17

18