Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 50/17 FT 51/17 FT 52/17 FT 17/967 Festspillene i Elverum - Endring av vedtekter 16/16451 Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyregionen 17/1405 Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan

3 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/967-2 Saksbehandler: Jørn Øversveen SAK 50/17 Festspillene i Elverum - Endring av vedtekter Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Hedmark fylkeskommune slutter seg til de foreslåtte nye vedtektene for stiftelsen Festspillene i Elverum. Vedlegg: FiE Gamle vedtekter FiE 2006 vedtekter FiE Forslag til nye vedtekter Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 Sak 50/17 Saksutredning Festspillene i Elverum - Endring av vedtekter Innledning og bakgrunn Stiftelsen Festspillene i Elverum er en stiftelse som er opprettet av Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune i fellesskap med to like andeler. Festspillene har siden 2006 hatt knutepunktstatus. Som en konsekvens av dette har staten ved Kulturdepartementet oppnevnt styreleder og ett styremedlem. Da knutepunktordningen opphørte fra og med 2016 så opphørte også ordningen med at staten oppnevner egne representanter. Stiftelsens vedtekter må derfor oppdateres. Styret for Festspillene i Elverum har utarbeidet forslag til nye vedtekter og ber om uttalelse fra Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune. Saksopplysninger fakta Stiftelsen Festspillene i Elverum må endre sine vedtekter på punktet som omhandler oppnevning av medlemmer til styret. Som stiftere er Hedmark fylkeskommune og Elverum kommune blitt bedt om å uttale seg om det nye forslaget. Vedtektsendringen er nødvendig som følge av at den statlige knutepunktordningen er avviklet. Gjeldende tekst: 3 Styret Stiftelsen ledes av et styre på fem medlemmer, hvorav to oppnevnes av Staten ved Kultur- og kirkedepartementet, to fra Elverum kommune og en fra Hedmark fylkeskommune. Staten oppnevner styreleder. Det oppnevnes varamedlemmer i det antall og med den fordeling som gjelder for styresammensetningen i henhold til 3, første avsnitt. Staten og Elverum kommune oppnevner 2 upersonlige varamedlemmer hver i prioritert rekkefølge. Hedmark fylkeskommune oppnevner ett varamedlem. Forslag ny tekst: 3. Styret Stiftelsen Festspillene i Elverum ledes av et styre på fem medlemmer, hvorav to oppnevnes av Hedmark fylkeskommune og tre fra Elverum kommune. Hedmark fylkeskommune oppnevner styreleder. Det oppnevnes varamedlemmer i det antall og med den fordeling som gjelder for styresammensetningen i henhold til 3, første avsnitt. Varamedlemmene er upersonlige og oppnevnes i prioritert rekkefølge av den enkelte stifter Vurderinger Fylkesrådet har vurdert Stiftelsen Festspillene i Elverum sine vedtekter. Rådet mener det er viktig at styret har en hensiktsmessig sammensetning og at vedtektene er i tråd med framtidens situasjon for Festspillene i Elverum. Fylkesrådet merker seg at i forslaget til nye vedtekter får Elverum kommune flertall i styret, mens fylkeskommunen oppnevner styreleder samt et styremedlem. Fylkesrådet mener det er riktig at Festspillene har en sterk forankring i Elverum og anser det som fornuftig at de oppnevner tre av fem

5 Sak 50/17 styremedlemmer. Fylkesrådet er tilfreds med at fylkeskommunen oppnevner to representanter der den ene er styreleder Konklusjon Fylkesrådet har vurdert endringene og slutter seg til forslaget til nye vedtekter for Festspillene i Elverum

6 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Eli N. Ruud-Olsen SAK 51/17 Felles areal- og transportstrategi for Mjøsbyregionen Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget i Hedmark vedtar å starte arbeid med utarbeidelse av en samordnet areal- og transportstrategi (ATP-strategi) for Mjøsregionen. 2. En samordnet ATP-strategi vil være en felles plattform for fylkeskommunene, kommuner, staten og andre aktører for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen. 3. Hovedmål for strategien bør være: a. Utvikle Mjøsregionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region b. Utvikle Mjøsregionen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked. c. Transportsystemet skal knytte den flerkjernete regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker. d. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. 4. Fylkestinget gir fylkesrådet i Hedmark fullmakt til å organisere det videre arbeidet med areal- og transportstrategi for Mjøsregionen. Herunder etablere styringsgruppe, vedta prosjektplan og finansiering, samt fastsette mandat for det videre arbeidet. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

7 Sak 51/17 Saksutredning Felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen Sammendrag Hedmark og Oppland fylkeskommuner har i sine regionale planstrategier for perioden vedtatt at de skal ta ansvar for samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene. Det gjennomføres nå store infrastrukturprosjekter i Mjøsregionen og det er derfor viktig å samarbeide om tilrettelegging for en positiv bolig-, nærings- og arbeidslivsutvikling rundt Mjøsa. For Mjøsregionen kan det også være aktuelt å forhandle med staten om bidrag til infrastrukturtiltak. Fylkeskommunene ønsker å starte en prosess for å utvikle en helhetlig, langsiktig og bærekraftig areal- og transportstrategi for regionen. Strategien skal ikke være en plan etter Plan- og bygningsloven, men bør legges til grunn for kommende planlegging og prioritering. En felles arealog transportstrategi bør legge til rette for en samordnet utvikling som gjør Mjøsregionen til et attraktivt, funksjonelt og klimavennlig bo- og arbeidsmarked med gode kollektivtilbud og reduserte klimautslipp. Strategiarbeidet bør tydeliggjøre Mjøsregionens utfordringer som integrert bo- og arbeidsregion, og vise hvordan mer samordnet areal- og transportutvikling kan bidra til konkurransekraft og bærekraft, i tråd med lokale, regionale og nasjonale målsettinger. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. Gjennom arbeidet med en areal og transportstrategi skal det legges vekt på forankring og kompetansearbeid hos alle parter. Strategien skal være en felles plattform som skal gi innspill til vedtak og prioriteringer i kommunenes arealplaner. Strategien skal også bidra til felles innspill til statlige og regionale aktører med hensyn til overordnet infrastrukturbygging. Det foreslås å opprette et tverretatlig prosjekt med deltagelse fra aktuelle kommuner i tillegg til Hedmark og Oppland fylkeskommuner. Prosjektet skal involvere Fylkesmennene og øvrige statlige og regionale aktører samt næringsliv. Prosjektet skal utarbeide et strategidokument som kan vedtas av fylkestingene i Hedmark og Oppland i desember Innledning og bakgrunn Hedmark og Oppland fylkeskommuner har i sine regionale planstrategier for perioden vedtatt at de skal ta et ansvar for en samordnet areal- og transportplanlegging på tvers av kommunegrensene. Det gjennomføres nå store infrastrukturprosjekter i Mjøsregionen og det er derfor viktig å samarbeide om tilrettelegging for en positiv bolig-, nærings- og arbeidslivsutvikling i regionen. For Mjøsregionen kan det også være aktuelt å forhandle med staten om bidrag til infrastrukturtiltak.

8 Sak 51/17 Fylkeskommunene ønsker å starte en prosess for å utvikle en helhetlig, langsiktig og bærekraftig areal- og transportstrategi for regionen. Strategien skal ikke være en plan etter Plan- og bygningsloven, men bør legges til grunn for kommende planlegging og prioritering. En felles arealog transportstrategi bør legge til rette for en samordnet byutvikling som gjør Mjøsregionen til et attraktivt, funksjonelt og klimavennlig bo- og arbeidsmarked med gode kollektivtilbud og reduserte klimautslipp. Utvikling av en mer samordnet areal og transportutvikling vil være sentralt for å nå nasjonale og regionale klimamål. I politiske samarbeidsmøter mellom Hedmark og Oppland fylkeskommune i oktober og november 2016 ble det enighet om å sikre oppslutning og forankring om dette i aktuelle kommuner. Med bakgrunn i dette ble det i februar 2017 avholdt møte mellom fylkeskommunene og kommunene Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker, Hamar og Stange. Deltakende kommuner stilte seg positive til å starte en prosess med sikte på å utarbeide en felles areal- og transportstrategi. Det kan bli aktuelt å involvere flere kommuner i strategiarbeidet i løpet av prosessen. Saksopplysninger fakta Arbeidet med samordnet areal og transportplanlegging er forankret i nasjonale forventninger og er formulert som ambisjoner i de regionale planstrategiene i Hedmark og Oppland, blant annet knyttet til en bærekraftig vekst og utvikling med byene som viktige satsingsområder. Mjøsområdet har potensiale for å utvikles sterkere som en felles bo og arbeidsregion, med vekt på miljøvennlige løsninger for byutvikling, transport og infrastruktur. Strategiarbeidet bør tydeliggjøre Mjøsregionens utfordringer som integrert bo- og arbeidsregion, og vise hvordan mer samordnet areal- og transportutvikling kan bidra til konkurransekraft og bærekraft, i tråd med lokale, regionale og nasjonale målsettinger. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. Momenter i en felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen Utvikling av en mer samordnet areal og transportutvikling i Mjøsregionen vil være sentralt for å nå nasjonale og regionale klimamål. Et strategiarbeidet vil gi kunnskap på tvers av kommune og fylkesgrenser, og bidra til at de ulike partene ser egen kommune og egne ressurser inn i en større sammenheng. Strategiarbeidet kan gi rom for å ta i bruk utviklingsverktøy og metoder som åpner for økt grad av kreativitet og nyskaping. Dette vil kunne gi nyttige innspill til de konkrete løsningene som kommunene skal vedta i sine arealplaner, og til statlige og regionale aktører i sine prioriteringer knyttet til den overordnede infrastrukturbyggingen. En samlet strategi for regionen vil bidra til å binde bolig og arbeidsmarkedene tettere sammen. Utbygging av vegnettet, jernbanen og gode kollektiv- og knutepunktsløsninger i regionen er svært sentralt i dette. Innovasjonsperspektivet med bruk av nye teknologiløsninger må være elementer i arbeidet. InterCity-utbyggingen og andre store nasjonale samferdselsinvesteringer på Østlandet gir unike muligheter både til utvidelse av arbeidsmarkedsregioner og utvikling av miljøvennlige og mer konkurransedyktige byer på Østlandet. For å unngå at bedre kommunikasjon kun resulterer i større innpendling til Oslo og flere lange arbeidsreiser, må Mjøsregionen bli tilstrekkelig attraktiv for arbeidsplassetablering og befolkningsvekst. En slik utvikling må understøttes av en mer helhetlig areal- og transportutvikling på tvers av forvaltningsnivåene, og i et samspill mjøsbyene imellom.

9 Sak 51/17 Det er enighet at en felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen må bygge på og relateres til parallelle plan- og strategiprosesser: Bystrategier. Her er det viktig å ta opp de prinsippene som er utviklet i bystrategiene for Gjøvik og Lillehammer. En felles areal- og transportstrategi for Mjøsregionen må bygge på og eventuelt videreutvikle disse. Det kan være aktuelt å lage egne bystrategier også for andre byer, blant annet en egen bystrategi for Hamar byområde. SMAT. Samordnet miljø-, areal- og transportplan for utvalgte områder i Hamarregionen. Hamar, Stange og Løten ønsker en form for revisjon av SMAT-planen. Kommuneplaner og andre arealplaner. Flere av kommunene, bl.a. Hamar og Lillehammer er i ferd med å rullere hele eller deler av sin kommuneplan. Disse prosessene kan tilføre viktige momenter til arbeidet med en felles areal- og transportstrategi. Utbyggingsplaner infrastruktur. Både utbygging av E6 Kolomoen Moelv, Intercity Oslo Hamar Lillehammer og konseptvalgutredningen for transportløsning Jaren Mjøsbrua, vil være betydelige prosjekter som legger premisser for transport- og arealbruk i hele Mjøsregionen. Innlandsutvalgets rapport fra oktober 2015 peker på viktige satsinger i og rundt Mjøsregionen med hensyn til næringsutvikling og fremtidsrettede transportløsninger. Det vil være naturlig å bygge videre på dette i en felles areal- og transportstrategi. Gjennom arbeidet med en areal og transportstrategi vil det bli lagt vekt på bred forankring og kompetansearbeid slik at det bygges en felles plattform for vedtak og prioriteringer i de mjøsnære kommunene og de to fylkeskommunene. Første fase i arbeidet bør være å få utarbeidet et oppdatert fakta- og analysegrunnlag, som et grunnlag for å kunne vurdere utfordringene Mjøsregionen står overfor. Strategidokumentet vil gi de ulike aktørene kunnskap og forståelse for hvordan en enkelte aktør kan bidra til en samfunnsutvikling i en mer bærekraftig retning. Det er høstet gode erfaringer til lignende prosesser gjennom ATP prosjekter i flere av byene, der blant annet grundig kunnskapsbygging, forpliktende partnerskap og felles fremtidsbilde er noen viktige suksessfaktorer. Momenter som bør drøftes i en areal- og transportstrategi for Mjøsregionen er: Fremme bærekraftig vekst og utvikling i hele Mjøsregionen. Utvikle Mjøsregionen som et internt bo og arbeidsmarked. Fremme bærekraftig arealbruk, bl.a. gjennom jordvern og kulturmiljøer. Vektlegge prinsippene om rett virksomhet på rett sted. Utvikle et arealeffektivt utbyggingsmønster kombinert med miljøvennlige transportløsninger. Utvikle transportnettet med sterk fokus på jernbanen for å binde bolig og arbeidsmarkedene tettere sammen. Utvikle klimavennlige transportformer med sikte på klimanøytral region. Legge grunnlaget for en framtidig byvekstavtale for mjøsbyene med statlige midler til bl.a. infrastruktur og kollektivtransport. Utvikling av gode trafikale knutepunktsløsninger i alle mjøsbyene.

10 Sak 51/17 Utvikle en infrastruktur knyttet til kollektivknutepunkt og vegsystemene, som støtter opp under strategien om at framtidig trafikkvekst skal tas med gange, sykkel og kollektivtrafikk. Veien videre prosess. Arbeidet med areal og transportstrategi for Mjøsregionen vil bli lagt opp som en felles strategiprosess mellom de to fylkeskommunene og aktuelle kommuner i samarbeid med regional stat og andre samfunnsaktører. En tar sikte på felles prosjektledelse og innleie av konsulentbistand til kunnskapsgrunnlag og prosjekt og utredningsarbeid. Bred forankring av arbeidet i kommunene, transportetatene, næringsliv og andre statlige og regionale aktører vil være viktig i en tidlig fase i prosjektet. Grov fremdriftsplan: Febr. 2017: Mars 2017: April 2017: Juni 2017: April 2017 april 2018: Mai/juni 2018: Juni 2018 oktober 2018: Desember 2018: Forankringsmøte med kommuner Videre forankring og drøfting av strategiarbeidet med kommunene Sak i felles fylkesting mellom Hedmark og Oppland. Vedtak om oppstart. Oppstarts- og forankringsseminar med aktuelle kommuner og andre aktører Etablere prosjektorganisasjon og utarbeide prosjektplan Kunnskapsinnhenting / Utarbeide fakta- og analysegrunnlag Utarbeiding av strategidokument Ferdigstille høringsutkast strategidokument Høring Vedtak fylkesting Økonomi Fylkeskommunene vil prioritere egne midler til strategiarbeidet, og det forventes at de ulike partene i strategiarbeidet bidrar med egne ressurser, først og fremt med kompetanse og egeninnsats. Det må settes av midler til prosjektledelse for dette arbeidet. I tillegg vil det være behov for noe kunnskapsinnhenting, konsulentbruk og midler til møter og rådslaging. Det er søkt om økonomisk støtte gjennom klimasatsmidler fra Miljødirektoratet til arbeidet. Dersom prosjektet ikke mottar omsøkte midler fra Miljødirektoratet må prosjektet tilpasses dette. Konkrete bidrag fra samarbeidspartene er ikke avklart, men det forventes at samarbeidspartnere som kommuner, Fylkesmennene, Statens vegvesen, Bane Nor og andre næringsaktører bidrar med egeninnsatsen i prosjektet, i tillegg til fylkeskommunene. Det må utarbeides et budsjett og en finansieringsplan ved oppstart av prosjektet. Vurderinger

11 Sak 51/17 Fylkesrådet mener både Hedmark og Oppland fylkeskommune bør være pådrivere i prosessen med å utvikle en felles areal- og transportstrategi i Mjøsregionen. Strategien bør ha som mål at Mjøsregionen utvikles til en bærekraftig og konkurransedyktig region. Mjøsregionen bør være et attraktivt, funksjonelt og klimavennlig bo- og arbeidsmarked med gode kollektivtilbud og reduserte klimautslipp. Transportsystemet bør knytte den flerkjernete regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker. Fylkesrådet mener at det bør legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. På sikt bør en samordnet ATP-strategi kunne bidra til å oppnå byvekstavtale med Staten vedrørende infrastrukturutbygging og bedre transporttilbud. Det anses som viktig at berørte kommuner og andre aktører deltar aktivt i arbeidet, og at prosessen legger vekt på forankring og kompetansearbeid. Strategidokumentet bør gi de ulike aktørene kunnskap og forståelse for hvordan den enkelte aktør kan bidra til en samfunnsutvikling i en mer bærekraftig retning. Strategien skal resultere i en felles plattform som bør bli styrende for vedtak og prioriteringer i kommunens planarbeid. I tillegg til å gi en mer samordnet areal- og transportutvikling vil en felles strategi også bidra til gi større gjennomslag for regionens samferdselsprioriteringer overfor staten. Transportsystemene binder bolig- og arbeidsmarkedene tettere sammen og jernbanen vil her utgjøre en ryggrad. Et samordnet strategiarbeid og felles innspill til nasjonale prosesser vil bidra til å styrke framdriften og realiseringen av de store samferdselsprosjektene innenfor veg og bane i regionen. En styrket Mjøsregion vil etter fylkesrådets mening ikke være i motstrid med å arbeidet for styrking av de øvrige regionene i Innlandet. Styrking av kommunikasjon og utvikling av bo- og arbeidsmarkedet i Mjøsregionen vil tvert om også komme andre regioner i Innlandet til gode gjennom bedrede transportløsninger, styrkede kompetansemiljø og økte muligheter for næringsutvikling. En vil i det videre arbeidet drøfte den geografiske avgrensingen av strategiarbeidet. Dette vil skje i samarbeid med de fem tidligere inviterte kommunene i Mjøsregionen. Prosjektets angitte fremdriftsplan anses fornuftig. For å sikre en god forankring hos alle berørte parter er det viktig at det brukes god tid på aktiv deltagelse og felles kompetansearbeid. Det er viktig at fylkeskommunene og involverte kommuner enes om en god prosjektorganisering for å sikre dette. En anbefaler at fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å organisere det videre arbeidet med arealog transportstrategi for Mjøsregionen. De felles drøftingene mellom fylkeskommunene i dette arbeidet vil skje i «Samarbeidsmøte Politisk ledelse» i Hedmark og Oppland, jf. FT-sak Hedmark 47/14 og Oppland FT-34/14. Konklusjon Fylkestinget i Hedmark vedtar å starte arbeid med utarbeidelse av en samordnet areal- og transportstrategi (ATP-strategi) for Mjøsregionen. En samordnet ATP-strategi vil være en felles plattform for fylkeskommunene, kommuner, staten og andre aktører for hvordan areal og transport kan samordnes bedre i regionen. Hovedmål for strategien bør være:

12 Sak 51/17 Utvikle Mjøsregionen til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region Utvikle Mjøsregionen til et mer attraktivt og funksjonelt bo- og arbeidsmarked. Transportsystemet skal knytte den flerkjernete regionen bedre sammen, til resten av landet og med grensekryssende linker. Det skal legges vekt på arealeffektiv og universell knutepunktutvikling som bidrar til enkle overganger mellom transportmidler, sykkel og gange. Fylkestinget gir fylkesrådet i Hedmark fullmakt til å organisere det videre arbeidet med arealog transportstrategi for Mjøsregionen. Herunder etablere styringsgruppe, vedta prosjektplan og finansiering, samt fastsette mandat for det videre arbeidet.

13 Sak 52/17 Saknr. 17/ Saksbehandler: Øyvind Nordstrand SAK 52/17 Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget vedtar "Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan". Handlingsplanen rulleres innenfor gjeldende planperiode sammen med de sentrale aktørene i Innlandet. Det oppnevnes en styringsgruppe med 4 representanter fra strategieierne; en fra hver av de to fylkeskommunene og en fra hver av de to fylkesmennene. Innovasjon Norge Innlandet inviteres til å delta som observatør i styringsgruppa. Styringsgruppa oppretter Bioråd med 6-8 medlemmer etter innspill fra prosjektledelsen. Det legges til grunn likelydende vedtak i fylkestinget i Oppland. Vedlegg: - Bioøkonomistrategi for Innlandet m/vedlegg - Innspill til utkast pr. nov 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

14 Sak 52/17 Saksutredning Bioøkonomistrategi for Innlandet En næringsstrategi med handlingsplan. Innledning og bakgrunn Denne saken gjelder forslag til en felles bioøkonomistrategi for Hedmark og Oppland. Det vises til fylkestingsvedtak i sak 21/15 angående «Utvikling og gjennomføring av en Bioøkonomistrategi for Innlandet» hvor det blant annet heter: «Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland ønsker å utarbeide en felles regional strategi for en kunnskapsbasert bioøkonomi i Innlandet for å styrke det biobaserte næringslivet i Innlandet. Gjennom strategien skal det jobbes for at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomi-region. Strategien skal bidra til økt konkurransekraft og verdiskaping i Innlandet, og til det grønne skiftet i den nasjonale økonomien. Utviklingen skal skje på en måte som sikrer fremtidig tilgang på ressursene og utvikling av et bærekraftig næringsliv. Gjennom arbeidet skal man koble satsingen mot relevante og komplementerende fag- og utviklingsmiljøer i andre regioner, i og utenfor Norge. Arbeidet skal bidra til å posisjonere Innlandet for et mulig regionalt forskningsløft og økt deltagelse i internasjonale forskningsprogram.» Vedlagt følger forslag til Bioøkonomistrategi mot 2024 med tilhørende handlingsplan, samt innspill fra offentlige og private aktører til utkastet som forelå november OECD forventer at bioøkonomien vil være et bærende element i Europas økonomi innen Innlandet vil kunne ta en helt sentral plass i det kommende skiftet fra sorte mot grønne karboner eller det som blir kalt den nye industrielle revolusjonen. Grønn økonomi og det grønne skiftet er to andre begreper som blir mye brukt. Disse er begge videre begreper, men hvor bioøkonomien spiller en viktig rolle. I tillegg vil bioteknologi bli mye nevnt da dette kan betraktes som kunnskapsnavet i bioøkonomien. I en bioøkonomi vil primærnæringenes betydning øke markant ved at råvaren blir utgangspunkt for langt flere produkter enn i dag. Utviklingen drives av to hovedtrender: Fremveksten av ny muliggjørende teknologi samt et markedsdrevet behov for å erstatte fossilt karbon med fornybare råvarer. Sentralt i bioøkonomien er derfor integrasjon av tradisjonelle produkter fra jordbruk, skogbruk og havbruk med parallell raffinering til et bredt spekter av produkter som ingredienser, helseprodukter, tekstiler, kjemikalier, komposittmaterialer og energi. Bedrifter innen jordbruk, skogbruk og marin sektor trenger mer robust lønnsomhet. Helhetlig og bærekraftig utnyttelse av råvaren vil øke verdiskapingen i eksisterende bedrifter og skape grunnlag for nye. Bioøkonomien er en viktig brikke for å få til dette. Det er et mål å utnytte råvaren nærmest mulig produksjonsstedet, på den måten vil bioøkonomien også åpne for nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser i distriktene. Totalutnyttelse forutsetter en omstilling

15 Sak 52/17 av primærproduksjonen knyttet til faktorer som råvarens egenskaper, kvalitet, volum og sesongvariasjoner. Fremveksten av bioøkonomien vil derfor innebære en endring av etablerte verdikjeder gjennom nye typer råvarer og ny bruk av råvarer, innhøstingsmetoder, bearbeiding og oppbevaring. Helhetlig raffinering vil endre næringsstrukturen gjennom nye samarbeidsformer og leverandør-kundeforhold. Norge har gode forutsetninger for å bli en ledende nasjon innen avansert raffinering av fornybare råvarer med utgangspunkt i eksisterende fagmiljøer innen bioteknologi, internasjonalt ledende industribedrifter og en unik struktur i primærprodusentleddet. Saksopplysninger fakta Østlandsforskning har gjort den innledende jobben med å avholde møter med ulike interesser, klynger/nettverk, FoU-miljø, høgskolen i Hedmark og Lillehammer, NTNU Gjøvik, bedrifter og andre. Det har også blitt avholdt en workshop med utvalgte aktører på Honne for å gi konkrete innspill på det da foreliggende utkastet til bioøkonomistrategi. Aktivitetsoversikt over kontaktmøter og lignende finnes i vedlegg B i bioøkonomistrategien. Arbeidet har blitt styrt av en styringsgruppe bestående av følgende personer: Thomas Breen (Ap) Aud Hove (Sp) Kari-Anne Jønnes (H) Rune Øygarden (H) Trond Carlson Birgit Aasgaard Jenssen Bente Odlo Haavard Elstrand Christian Hedløv Engh (observatør) Fylkesråd med ansvar for (blant annet) næring, Hedmark fylkeskommune. Leder i styringsgruppa. Leder av komite for næring, miljø og klima, Oppland fylkeskommune. Nestleder i styringsgruppa. Opposisjonsleder. Oppland fylkeskommune. Opposisjonsleder, Hedmark fylkeskommune. Teamleder næring og samfunn, Oppland fylkeskommune. Fylkessjef næring og nyskaping, Hedmark fylkeskommune. Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Oppland. Landbruksdirektør, Fylkesmannen i Hedmark. Direktør, Innovasjon Norge Innlandet Styringsgruppa har gjennomført mange møter siden første styringsgruppemøte i desember 2015, hvor flere av møtene har vært lagt til miljøer innen bioøkonomi i Innlandet hvor disse har fått informere styringsgruppa om sitt arbeid. Fylkesmennene i Hedmark og Oppland ønsket tidlig å delta i utarbeidelsen av bioøkonomistrategien og har gått inn som strategieiere og deltatt i arbeidet på lik linje med fylkeskommunene. Den nasjonale bioøkonomistrategien Den nasjonale bioøkonomistrategien, «Kjente ressurser uante muligheter», ble

16 Sak 52/17 offentliggjort 29. november. Den nasjonale bioøkonomistrategien er ikke i konflikt med bioøkonomistrategien for Innlandet på noe område, men strategiene er med på å bygge opp under hverandres mål og strategier. Det benyttes noe ulike definisjoner på bioøkonomi i Innlandets og den nasjonale bioøkonomistrategien, men det vil i praksis ikke ha noe å si for forståelsen av bioøkonomibegrepet. Styringsgruppa har valgt å bruke EUs definisjon for bioøkonomi fordi den er åpen og inneholde de relevante faktorene for Innlandet, og det er viktig for å bygge opp under et felles mål om flere internasjonale prosjekter hvor Innlandet deltar. Det er også viktig å få med seg en annen viktig grunntanke i bioøkonomien: Ressursens potensial skal utnyttes til sitt ytterste, biomassen må gjøre lengst mulig tjeneste i samfunnet før den forbrennes til energi. Fornybare råvarer, totalutnyttelse og livsløpsanalyse er tre hovedelementer i et mer bærekraftig bioøkonomisk samfunn. Bioøkonomistrategi for Innlandet Bioøkonomistrategien har 5 hovedinnsatsiområder: Kunnskap og kompetanse Marked og konkurransekraft Biologiske ressurser og returstrømmer Samarbeid Synliggjøring og kommunikasjon Til hvert hovedinnsatsområde er det utviklet strategier som skal svare opp hver innsatsområde. I handlingsplanen (vedlegg A) er innsatsområdene og strategiene svart opp med tiltaksområde, tiltak og ansvarsfordeling/samarbeidspartnere. Innspillsrunde 25. november ble bioøkonomistrategien for Innlandet lagt ut for å få innspill. Det kom inn 44 ulike innspill på utkastet til bioøkonomistrategi. Av disse var 23 av innspillene fra offentlige aktører (kommuner, fylkeskommuner, regionråd), 8 innspill fra næringsaktører, 8 innspill fra kunnskapsinstitusjoner og 5 fra andre aktører. Her kunne man ønsket flere innspill fra næringslivet, men siden det gjennom prosessen har vært en god forankring mot næringslivet under utarbeidelsen av strategien, er strategieierne trygge på at næringslivets stemme er blitt hørt. Innspillene var nyttige og ga klare tilbakemeldinger med forslag til endringer. En god del av disse er tatt inn i det endelige forslaget til bioøkonomistrategi. Innspillene bifalt i hovedsak selve strategien, mens de fleste endringsforslagene gikk på selve handlingsplanen. Handlingsplan I tillegg til bioøkonomistrategien, er det utarbeidet tilhørende handlingsplan. Også denne er utarbeidet etter innspill og i tett samarbeid med næringslivet, kunnskaps- og kompetansemiljøene, regionene og andre deler av virkemiddelapparatet. Innspillsrunden ga viktige bidrag til det endelige forslaget. Handlingsplanen skal rulleres og evalueres innenfor planperioden og vil være styrende for eierne av strategien.

17 Sak 52/17 Utviklingen innen bioøkonomi går raskt, så det vil måtte være åpning for dynamikken på området. Det vil kunne dukke opp gode tiltak som faller utenfor handlingsplanen og bioøkonomistrategien. Det må likevel være åpning for å støtte gode tiltak som er forenelig med definisjonene av bioøkonomi, men som på grunn av den raske utviklingen har falt utenfor den gjeldende bioøkonomistrategi med handlingsplan. Styringsgruppe, Bioråd og prosjektledelse Det overordnede ansvaret for gjennomføring av strategien vil ligge til styringsgruppen som består av de fire strategieierne. Innovasjon Norge vil være observatør. Styringsgruppa skal sikre en god dialog og samordning av virkemiddelbruken mellom virkemiddelaktørene. Fylkesmannen oppnevner en representant fra Oppland og en fra Hedmark, og fylkeskommunene oppnevner hver sin representant. Styringsgruppen skal blant annet: - Sikre kontinuerlig dialog og samarbeid med næringslivet og kompetansemiljøene i Innlandet. - Løfte frem og sikre offentlig dialog og oppmerksomhet knyttet til utvikling av bioøkonomien - Forankring i kommunene - Oppfølging av handlingsplan og rapportering til fylkestingene - I henhold til handlingsplanen utforme egen kommunikasjonsplan for gjennomføringen - Gi anbefalinger vedrørende politikkutforming Den daglige oppfølging og interne koordineringen knyttet til en bioøkonomistrategi vil bli et ansvar for strategieierne. Det skal være knyttet en egen prosjektledelse til arbeidet, med tett tilknytning til de fire strategieierne. Det etableres et Råd for bioøkonomisk vekst i Innlandet (BioRåd). Dette rådet skal bestå av 6-8 nasjonalt ledende personer med høy kompetanse innen ulike deler av bioøkonomien. Disse skal representere både forsknings- og kompetansemiljø og næringsliv. Rådet konstituerer seg selv. Rådet skal være en lyttepost, tilføre kompetanse og bidra til å målrette strategiutviklingen. Rådet skal spille inn til styringsgruppen og prosjektledelsen vil bistå rådet administrativt. Rådet skal møtes to til tre ganger i året. Rådet vil ha følgende fokusområder: - Gi anbefalinger og råd vedrørende tiltak og gjennomføring - Bidra til koordinert påvirkningsarbeid fra det offentlige, næringslivet og virkemiddelsaktører overfor nasjonale og internasjonale aktører - Være en aktiv lyttepost for utviklingen innen bioøkonomien nasjonalt og internasjonalt - Være en arena for å bidra til videreutviklingen av strategien - Ha faste møtepunkter med Styringsgruppen Det understrekes at Biorådet skal være et uavhengig råd som ikke er knyttet opp mot spesielle miljø eller næringer, men er et fritt og uavhengig råd som skal tilføre regionen impulser og kunnskap samt nettverk. Rådet vil også bidra til å sette arbeidet i Innlandet inn i

18 Sak 52/17 en nasjonal og internasjonal sammenheng. Medlemmene er personlig oppnevnt i kraft av sin kompetanse. Det bør tilstrebes en likevekt mellom akademia og næringsliv i Biorådet. Det ble i fylkestingsvedtaket (sak 21/15) satt av en del midler fra de to fylkeskommunene til gjennomføring av strategien. Strategieierne vil se på hvordan en videre kan sikre ytterligere ressurser fra strategieierne for å sikre gjennomføring av strategien med handlingsplan. Vurderinger Innlandet som region har med sine naturressurser, næringsstruktur, sterke yrkes- og kompetansemiljøer og komplette verdikjeder de beste forutsetninger for å ta en ledende posisjon som en nasjonal bioøkonomiregion og slik kunne påvirke fremtiden på Innlandets premisser. Skal en lykkes med å posisjonere Innlandet som bioøkomiregion er det viktig å koordinere satsinger og tiltak i en helhetlig og bredt forankret strategi for en kunnskapsbasert bioøkonomi i Innlandet. Strategien må sees som en langsiktig satsing hvor det er nødvendig å prioritere ressurser til arbeidet for å sikre en god måloppnåelse. Hedmark og Oppland står foran mye av de samme utfordringene framover og strategien viser tydelig veien videre for satsningen på bioøkonomi hvor fylkene kan utvikle seg til en sterk region. Gjennom strategien skal det jobbes for at Innlandet kan ta en nasjonal posisjon som bioøkonomi-region. Etablering av forpliktende partnerskap og strategiske samarbeidsallianser mellom næringslivet i regionen, relevante kunnskapsmiljøer nasjonalt og internasjonalt, utviklingsmiljøer og offentlige myndigheter, er en sentral suksessfaktor i arbeidet. Som bakgrunnsmateriale vil verdiskapingsanalysen for Hedmark vil bli delt ut før fylkestinget. Den gir informasjon om primærnæringene og den tilhørende industriens størrelse i Hedmark. Tilsvarende er utarbeidet for Oppland. Konklusjon Fylkesrådet ser behovet og ønsket om en bioøkonomistrategi hvor både Oppland og Hedmark har et felles mål om å bli en ledende region i landet innen bioøkonomi. Felles bioøkonomistrategi for Innlandet er et godt verktøy for å oppnå dette felles målet. Bioøkonomistrategien bygger opp under regionale, nasjonale og internasjonale mål om å gå fra sorte til grønne karboner i et grønt skifte for en mer bærekraftig fremtid for alle. Regionen har sterke fortrinn innen flere viktige områder i bioøkonomien og strategien legger opp til å styrke disse videre, samt utvikle og skaffe kunnskap på områder hvor det er behov for å styrke regionen. Gjennom strategien ønsker fylkesrådet å legge til rette for økt samarbeid innen sektorer og på tvers av næringer og sektorer for å få ut synergier for økt utvikling. Fylkesrådet mener strategien dekker godt de områdene hvor Innlandet har styrker og potensial for videre utvikling innen bioøkonomi, og mener visjon, mål og strategier er dekkende. På denne bakgrunn anbefaler fylkesrådet av strategien med handlingsplan vedtas.