Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Formannskap/økonomiutval

Transkript

1 Seljord kommune Møteinnkalling Til medlemene i Formannskap/økonomiutval Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Formannskap/økonomiutval Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tid: 09:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet snarast råd.

2

3 Saksliste Utvalssaksnr RS 91/16 PS 74/16 Innhald Referatsaker Svar på søknad om helikoptertransport av materialar til hytte på gnr 98, bnr 1 i Seljord kommune Saker til handsaming 2/3 - Manheimstrondi 61 - Seljord Camping - Grillhytte PS 75/16 Telemarksvegen Støtte - Telemarksvegen 2016 PS 76/16 PS 77/16 PS 78/16 Dyrsku`n Arrangemant AS - søknad om utvida skjenkeløyve Sjøormen Kro AS - skjenkeløyve Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark - prosjekt PS 79/16 Høyring - Kommunelovutvalet si utgreiing 2016:4 PS 80/16 Forslag til endring av vedtekter til integreringsprisen Lukka

4 Referatsaker RS 91/16 Svar på søknad om helikoptertransport av materialar til hytte på gnr 98, bnr 1 i Seljord kommune

5 Seljord kommune Frode Flatland Åmotsdalsvegen Flatdal Motorferdsel - delegera - nr. 14/16 Dykkar ref: Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/ Torunn Raftevold Rue, K torunn.rue@seljord.kommune.no Svar på søknad om helikoptertransport av materialar til hytte på gnr 98, bnr 1 i Seljord kommune Søknaden er handsama etter: LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare områder i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark Retningsliner for handsaming av snøscooterløyve i Seljord kommune. Delegasjonsreglementet for Seljord kommune. Naturmangfoldslovens 8-12 Om søknaden: Veronica Rue Flatland og Frode Flatland søkjer om løyve etter 6 i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag for å nytte helikopter til frakt av materialar til bruk på tilbygg på hytte ved nedre Tjønnstaultjønn. Dei har søkt og fått byggjeløyve av Seljord kommune i delegert sak 15/4 (eph.sak 2015/154). Søkjar ynskjer å transportere materialane mellom Bekkhus nedre, Langlimvegen 186, og til hytta som har adresse Åmotsdalsvegen 132. Grunneigar Thor Kristian Hanes er grunneigar på Bekkhus nedre. Helikopterflyginga kjem ikkje i konflikt med anna biologisk mangfald, landskapet eller kulturminne. Området ligg ikkje innanfor Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

6 Side 2/3 Etter ei samla vurdering av søknaden finn Seljord kommune grunnlag for å gje løyve til to lyft med helikopter av omsøkte materialar slik dei søkjer om. Helikopteret kjem ein gong mellom 11. og 22. juli Vedtaket er grunngjeve med: Søkar har behov for transport av materialar "Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8": - Vedtaket er basert på lokalkunnskap om området. "Føre-var-prinsippet naturmangfoldloven 9": - Den omsøkte traseen vert ikkje rekna som spesielt sårbart område og er difor ikkje omfatta av føre-var-prinsippet. "Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10": - Løyvet er gjeve med omsyn til den totale miljøbelastninga i området. "Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11":- Er vurdert til ikkje ha relevans her. "Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12": - Er vurdert og løyvet er vurdert til å gje best mogleg samfunnsmessig resultat. Vilkår knytt til løyvet: Kopi av vedtak om løyve skal alltid vere med under transporten. Den som bryt lova eller opptrer aktlaust i forhold til denne, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, er straffeansvarlege etter 12 i lova. Vedtak: Seljord kommune gjev Veronica Rue Flatland og Frode Flatland løyve til to lyft med helikopter som skal frakte materialar mellom Langlimvegen 186 og hytta med adresse Åmotsdalsvegen 132 i perioden juli Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt. De kan klage på vedtaket. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen då brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Send skriftleg klaga til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan vere uklårt for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. Med venleg helsing Torunn Raftevold Rue Natur- og Miljørådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift.

7 Side 3/3 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Næring og utvikling Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Frode Flatland, Åmotsdalsvegen 126, 3841, Flatdal (4)Klageinstans Fylkesmannen i Telemark Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

8 Saker til handsaming PS 74/16 2/3 - Manheimstrondi 61 - Seljord Camping - Grillhytte

9 Seljord kommune Arkiv: 223 Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Asbjørn Storrusten Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 74/ /3 - Manheimstrondi 61 - Seljord Camping - Grillhytte Saksdokument: 1 Søknad om stønad til grillhytte 2 Grillhytte Bjørgesanden 3 Grillhytte Saksutgreiing: Seljord Camping/ Bjørgesanden Badeplass søker Seljord kommune om støtte til å bygge ei grillhytte på/ ved Bjørgesanden badeplass. Grillhytta, med grunnarbeid er budsjettert til å koste omlag kr ,-. Seljord camping og Seljord kommune har ein løypande servituttavtale, der kommunen betalar omlag kr ,- pr. år til Seljord camping for å tilretteleggje Bjørgesanden som badeplass for ålmenta. I søknaden skriv Seljord camping m.a.; Det vert kvart år lagt ned betydelege ressursar i vedlikehald av området som har blitt eit populært tilbod til turistar og fastbuande seljordingar. Det har i dei seinare åri nærmast blitt ein tradisjon for mange lag og foreiningar å bruke Bjørgesanden til ulike arrangement som sesong-avslutnings festar, firmafestar, gebursdagar, skuleavslutningar o.l. I tillegg har Seljord Camping kvart år midtsommar/st.hans-fest her. Me har sett eit aukande behov for å ha ei type grillhytte på området for å gjere desse samankomstane litt mindre sårbare for nedbør og vind og har derfor byrja å lage dette.

10 Side 2/2 Me vonar Seljord kommune ser rom for å støtte tiltaket med nokre kroner då dette er eit tiltak som vil vera til glede for lokalbefolkninga samt støtte opp om næringa ved at turistane trivast så godt at dei blir verande lenger. Administrasjonen ser at ein slik grillhytte kan vere nyttig og eit godt tilbod for dei som besøker Seljord camping/ Bjørgesanden. Ei grillhytte vil vere med å lyfte tilbodet og gjere campingplassen meir attraktiv og vere med på å marknadsføre verksemda Seljord Camping. Vedtektene for Næringsfond/kraftfond 2.Formål; Fondet skal fortrinnsvis nyttast til næringsformål. Som etablering av nye bedrifter og vidareutvikling av eksisterande bedrifter. Fondet kan også nyttast til kommunale tiltak. Næringsfond/ kraftfond har pr 17. august disponibelt omlag kr for Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår Formannskapet gjere følgjande vedtak; Seljord kommune løyver kr ,- som støtte til Seljord camping for å bygge ei grillhytte på Bjørgesanden. Bjørgesanden er å rekne som offentleg badeplass, løyvinga føreset at grillhytta òg kan nyttast av dagbesøkande på badestranda. Løyvinga er av Næringsfond/ kraftfond. Utskrift til:

11 Fra: Seljord Camping Sendt: :15:19 Til: Post Seljord Kommune Kopi: Asbjørn Storrusten Emne: Stønad til grillhytte Bjørgesanden Vedlegg: Grillhytte Bjørgesanden.pdf;ATT00001.htm;grillhytte1.jpeg;ATT00002.htm Til Seljord Kommune Brøløs 3840 Seljord Frå Seljord Camping Manheimstrondi Seljord Søknad om stønad til grillhytte ved Bjørgesanden Bakgrunn: Seljord Camping/ Bjørgesanden Badeplass tilbyr i samarbeid med Seljord Kommune ein badeplass til bruk for ålmenta. Det vert kvart år lagt ned betydelege ressursar i vedlikehald av området som har blitt eit populært tilbod til turistar og fastbuande seljordingar. Det har i dei seinare åri nærmast blitt ein tradisjon for mange lag og foreiningar å bruke Bjørgesanden til ulike arrangement som sesong-avslutnings festar, firmafestar, gebursdagar, skuleavslutningar o.l. I tillegg har Seljord Camping kvart år midtsommar/st.hans-fest her. Me er positive til denne typen hyggelege samankomstar og stiller som einaste krav at dei enkelte gruppene ryddar opp etter seg, noko som stort sett går bra. Me har sett eit aukande behov for å ha ei type grillhytte på området for å gjere desse samankomstane litt mindre sårbare for nedbør og vind og har derfor byrja å lage dette. Plassering: Me har som kjent søkt og fått løyve av Seljord Kommune til å fylle opp Bjørgesanden med tunell-masse for å gjere det mindre flaumutsett. Denne oppfyllinga er ikkje tidfest då me ser an utviklinga i planane om tunell på Rv36 med tanke på tilgjengeleg masse. Plasseringa av grillhytta er førebels sett til området der dansegolvet låg tidlegare (sjå kartskisse) Endeleg plassering kan vurderast når oppfylling og opparbeiding av området er i gang. Konstruksjonen er flyttbar. Utforming: Konstruksjonen er eit 5m x 7m stavbygg med torvtak, bygd som to uavhengige delar sett mot kvarandre med opning i midten for at røyk skal gå opp. Stav-arbeidet er utført av Jan Barstad i Dyrlandsdalen. Det er tenkt å kle to av veggane for å dempe for vinden men i hovudsak skal det vera fritt utsyn mot vatnet så det blir ein relativt open konstruksjon. Sjå også vedlagd bilete. Budsjett: Grunnarbeid 8600 kr Tømrararbeid kr Materialar kr Interiør 9000 kr Beising 3000 kr.. Totalt kr Me vonar Seljord kommune ser rom for å støtte tiltaket med nokre kroner då dette er eit tiltak som vil vera til glede for lokalbefolkninga samt støtte opp om næringa ved at turistane trivast så godt at dei blir verande lenger. Bidraget kan setjast inn på konto Med vennleg helsing Solfrid Bjørge Seljord Camping Manheimstrondi SELJORD post@seljordcamping.no

12 grillhytte m Målestokk 1 : 750 ved A4 utskrift Utskriftsdato: GÅRDSKART /3 Tilknyttede grunneiendommer: 2/30-124/3-2/3-123/9 Erosjonsrisiko TEGNFORKLARING AREALTALL (DEKAR) Liten erosjonsrisiko 0.0 Middels erosjonsrisiko 0.0 Stor erosjonsrisiko 0.0 Svært stor erosjonsrisiko Ikke kartlagt Sum: Kartet viser en presentasjon av valgt type gårdskart for valgt eiendom. I tillegg vises bakgrunnskart for gjenkjennelse. Arealstatistikken viser arealer i dekar for alle teiger på eiendommen. Det kan forekomme avrundingsforskjeller i arealtallene. Ajourføringsbehov meldes til kommunen. Arealressursgrenser Eiendomsgrenser

13

14 Seljord kommune Arkiv: 223 Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Asbjørn Storrusten Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 75/ Telemarksvegen Støtte - Telemarksvegen 2016 Saksdokument: Vedlegg: 1 Telemarksvegen - søknad Seljord kommune Saksutgreiing: "Telemarkevegen hovedvegen til det norske eventyr" var eit interessefellesskap av kommunane langs RV41 frå Birkenes til Kviteseid. I år blei Seljord kommune medlem, nå er Telemarksvegen forlenga frå Brunkeberg til Svartdal. Telemarksvegen hadde sitt årsmøte og kommunen var representert med varaordførar Jon Svartdal. Næringssjef Asbjørn Storrusten var observatør på møte og blei valt inn i styringsgruppa. På årsmøte blei det vedteke å halde fram med det gode arbeidet som blir gjort for å gjere denne viktige vegen til Telemark synleg og å vidareutvikle det etablera bedriftsnettverket for interesserte reiselivsaktørar lang vegen frå Birkenes til Svartdal. Arbeidet vil bli delt slik at "det offentlege/ kommunane" vil arbeide med vegen og gjere denne synleg og Bedriftsnettverket som vil arbeide med å utvikle reiselivsverksemdene og samhandlinga mellom desse. Prosjekt Telemarksvegen har vore finansiert m.a. av Aust-Agder fylkeskommune, Regionalt fond Østre Agder, Telemark interkommunale næringsfond (TIN) og kommunane langs vegen. Det er m.a. utvikla eit svært godt og aktivt bedriftsnettverk mellom mange små og store aktørar langs vegen (28 stk). Aktuelle verksemder i Seljord blei på forsommaren i år invitert med i dette nettverket og i juni var Nutheim Gjestgiveri, Telespinn, Seljord camping, Garvikstrondi camping og Seljord hotell med i bedriftsnettverket.

15 Side 2/2 Bedriftsnettverket stiller krav til aktivt engasjement frå aktørane og syner dei ikkje vilje til å yte sjølv i nettverket så slippar dei å vere med. Erik Bergelihn er engasjert som prosjektleiar, han har stor erfaring som grunder/ utviklar og dei verksmedane som er med i dette nettverket har her fått tilgang til ein stor ressurs som tenker nytt og på tvers. Erik Bergelihn er svært aktiv på sosiale media og då spesielt på Facebook og han lærer nettverksaktørane å bruke FB profesjonelt i sin marknadskommunikasjon. Eit døme på aktivitet han satte igang på sparket var shopping turar til Elisabeths Mote / Bryggekafeen i Kviteseid - for kvinner buande på Seljord camping, med Kjetil tur som transportør. "Telemarksvegen" er avhengig av offentleg støtte. Bedriftsnettverket for "Telemarksvegen" er i god dialog med og vil m.a. søke Innovasjon Norge om støtte. Men på grunn av usikkerhet på organisering, kven som bør delta i kva innan Telemarkvegen og dessverre liten forståing i Telemark fylkeskommune / TIN/ og TUF om viktigheten av Telemarksvegen som bindeledd mellom Sørlandet (Danmark) og Telemark er ikkje bedriftsnettverket finansiert, for tida. Prosjektleiar har nok jobba mykje "dugnad" dei siste månadene. Kommunane i samarbeidet er difor blitt bedt om å bidra med kr for å sikre at bedriftsnettverket haldar oppe eit kontinuerleg trykk og utviklar dei svoltne næringsaktørane langs Telemarksvegen. Spesielt overfor dei nye (frå Seljord) er det viktig å sikre at dette bedriftsnettverket haldar. Seljords aktørane er jo nye i denne settinga og kontinuerleg drift / oppfølging vil vere viktig. Administrasjonen meiner at å støtte/ leggje til rette for denne typen næringsutvikling vil vere til stor nytte for reiselivsverksemdene i kommunen. Vedtektene for Næringsfond/kraftfond 2.Formål; Fondet skal fortrinnsvis nyttast til næringsformål. Som etablering av nye bedrifter og vidareutvikling av eksisterande bedrifter. Fondet kan også nyttast til kommunale tiltak. Næringsfond/ kraftfond har pr. 17. august disponibelt omlag kr for Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår Formannskapet gjere følgjande vedtak; Seljord kommune løyver kr som støtte til Telemarksvegen/ bedriftsnettverket for Løyvinga er av Næringsfond/kraftfond. Utskrift til:

16 Til Seljord kommune Søknad om midlar til «Telemarksvegen- hovedvegen til det norske eventyret» Seljord kommune er aktiv i satsinga på «Telemarksvegen - hovedvegen til det norske eventyret». Næringsaktørane langs vegen frå Birkenes til Seljord har store forventningar til eit hovudprosjekt. Det er viktig å bidra med midlar i eit spleiselag til hovudprosjektet. Reiseliv er eit viktig satsingsområde og ei vekstnæring for fylka og landet. Telemarksvegen søker Seljord kommune om kr som bidrag til satsinga på Telemarksvegen i Telemarksvegen har gjennomført ein forstudie og eit forprosjekt. Forstudien blei finansiert ved hjelp av unytta fondsmidlar. Forprosjektet fekk løyving frå Telemark Interkommunale næringsfond (TIN) og Regionalt fond Østre Agder (RNØ). Prosjektet er nå avslutta og rapport er levert. Rapporten oppsummerer resultata av prosjektet. Viser til vedlegg. Vidare arbeid med hovudprosjekt - forankring Styret i Telemarksvegen arbeider nå vidare med å søke midlar til eit hovudprosjekt. Arbeidet er forankra i Årsmøtet som gav klarsignal for arbeid med hovudprosjekt. Næringsaktørane som har deltatt aktiv i Telemarksvegen ønsker eit hovudprosjekt med fokus på marknadsføring og kompetanseheving for å auke innteninga; trygge og utvikle eksisterande og nye arbeidsplassar. Telemarksvegen er ein viktig marknadsføringskanal. Det er halde møte med fylkeskommunane i Aust-Ager og Telemark og Innovasjon Agder og Telemark for å finne løysingar på finansiering av hovudprosjekt. Dette er tidkrevande bl.a måtte ein avvente vedtak i «Handlingsprogram for Næringsutvikling -2016» i Telemark. Dette skal styre løyvingar til ulike prosjekt. Samarbeid innan større regionar er ofte ein prioritet, men kan vere krevande sidan det involverer mange instansar. Ønske om kontinuitet i arbeidet. 1

17 Næringsaktørane har store forventningar til Det vil vere svært uheldig om satsinga på Telemarksvegen stoppar opp i påvente av diverse avklaringar Reiselivsnæringa er i vekst. Det er stor interesse for opplevingar og kulturbasert reiseliv. Det syner seg at Telemarksvegen har effekt av denne trenden, og har mykje å bidra med. I vinter/vår har styret i Telemarksvegen arrangert kommunevise møte med næringsaktørane. Dei blir med vidare med eigeninnsats og eigne midlar. Det vil bli ein kontingent på kr 1500 for deltaking i brosjyre og på nettside. Elles vil dei få tilbod om 2 ulike pakker for kompetanseheving og ekstra marknadsføring. Framlegg til kostnader for desse er kr 5000 og kr Ein har ikkje presentert detaljerte pakker for næringa ennå, og har ikkje oversikt over kor mange som vil delta i dei ulike pakkene. Kompetansen blir leigd inn av firmaet Menneskelige Ressurser AS v/ Erik Berglihn. Han har også vore innleigd med konsulenthjelp i forprosjektet. Arbeidet har gitt gode resultat. Det har vore eit samarbeid med studentar ved UiA. Desse har utarbeidd case for bedrifter. Det er interesse for å iverksette nokre av desse og ev. utarbeide nye. Telemarksvegen har søkt om nye frå RNØ for å halde kontinuitet i arbeidet. Desse midla var avsett til Telemarksvegen for lenge sidan og er nå frigitt. Vedlagt budsjett viser dei midla ein nå har tilgjengeleg. Budsjettet blei vedtatt i Årsmøtet For å kome vidare med eit spleiselag inn i hovudprosjektet, då særleg med tanke på eit bedriftsnettverk og søknad til Innovasjon Norge, vil ein søke kvar medlemskommune om eit bidrag. Det er nå positiv dialog med Innovasjon Agder og Aust-Agder fylkeskommune. Årsmøtet fekk presentert vidare arbeid med hovudprosjekt som ein todelt satsing: Overordna infrastruktur - offentleg og Bedriftsnettverk av næringsaktørar. Budsjett for vidare arbeid med næringsaktørane: Inntekter Medlemskontingent kommunane Kr Kr Medlemskontingent næringsaktørane (30 stk?) Eigeninnsats kommunane Kr Styremøte, prosjektmøte, møte med næringa Eigeninnsats næringsaktørane Kr Tilskot RNØ Kr Sum inntekter Kr Utgifter 2

18 Brosjyre 2016 Kr Arbeid med nettside + avgifter/ lisens Kr Styremøte + prosjektgruppa Kr Arbeid sekretær og leiar Kr Arbeid med iverksetting og utvikling av case Kr Marknadsføring, kampanjer i vår Kr Konsulentbistand Kr Kostnader seminar/kurs Kr Sum utgifter Kr Budsjettet er sett opp med dei kjende inntektene pr i dag og dei tiltaka ein nå er i gong med og ønsker å vidareføre for å få kontinuitet i satsinga på Telemarksvegen fram til hovudprosjekt er fullfinansiert. Budsjettet vil bli lagt inn som ein del av hovudprosjektet. Mål som er skissert for hovudprosjektet: Hovudprosjektet har som mål: å auke verdiskapinga i området ved å styrke og vidareutvikle nettverket av dei 38 næringsaktørane som nå er med i samarbeidet, og å rekruttere ny aktørar. Prosjektet ønsker å utvide det geografiske nedslagsfeltet ved å få med fleire kommunar ; Seljord blei med i Hovudfokus vil vere: Marknadsføring og produktutvikling, både hos enkeltaktørar og «Telemarksvegen» som felles marknadsføringskanal. Telemarksvegens overordna funksjon: * Vi vil jobbe aktivt for å selje verksemdene langs vegen. * Vi vil bruke sosiale media og jobbe for å vere synleg der det trengs * Vi vil bidra med auka trafikk og omsetning inn i området * Vi vil gje råd og vere tilgjengelege for rettleiing, ved besøk, pr telefon og på mail. *Rådgjevinga vil innehalde :Medie-kommunikasjon-sal Korleis marknadsføre? Analysere og gje respons vedr. resultat, marknadsplan og iverksetting Krav til aktørane Lage plan for bedriften Levere bilder, historie og tekst Aktiv innsats og tilbakemelding vedr. omsetning. besøkstal, reisande m.m Viser også til «Kriterier for å delta i Telemarksvegen» (skal oppdaterast etter prøveperioden 2015) Oppsummering av forstudie og forprosjekt 3

19 Forstudie og forprosjekt/vidareføringsprosjekt for utvikling av Telemarksvegen er gjennomført. Viser til tidlegare søknad og «Rapport frå forprosjekt/vidareføring av Telemarksvegen». I forprosjektet har det vore ein tett dialog mot næringsaktørane langs og i tilknytning til vegen. 27 aktørar som deltok Telemarksvegen i Det er halde to nettverkssamlingar i forprosjektperioden, i tillegg er det halde kommunevise møte og møte med kvar enkelt aktør. Næringsaktørane langs vegen ser stor nytte av å delta i Telemarksvegen. Ønska resultat av forprosjektet er oppfylt: Etablert eit nettverk av næringsaktørane Næringsaktørane ser nytten av å vere med i nettverket Fleire har oppdaga «Telemarksvegen hovedvegen til det norske eventyret.» Styret i Telemarksvegen har fungert som prosjektgruppe. Hovudfokus har vore kontakten mot næringsaktørane. Ein har leigd inn kompetanse gjennom Menneskelige Ressurser v/ Erik Berglihn. I nettverksmøtet 31.januar 2015 på Frolands Verk var det følgjande ønske frå næringsaktørane: Nettside felles nettportal og facebook Felles skilting, brosjyre med oversikt og kart over aktørane Felles aktivitetshelg september Kriterier for å delta i nettverket Telemarksvegen Dette blei gjennomført. I tillegg blei det leigd inn konsulent for å auke kompetansen i kvar bedrift; marknadsføring på sosiale media, kunnskap om betre foretningsdrift osb. I oppsummeringsmøtet på Hillestad Galleri meldte næringsaktørane om auka besøkstal og omsetning. Det var eit sterkt ønske om å vidareføre satsinga på Telemarksvegen gjennom eit hovudprosjekt. Næringssaktørane ønsker spissing av satsing mot kompetanse på marknadsføring og forretningsdrift. Med helsing Styret i Telemarksvegen Kari Hagelia Olstad Sekr. Vedlegg: Rapport frå forprosjekt/vidareføring av Telemarksvegen. 4

20 Seljord kommune Arkiv: U63 Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 76/ Dyrsku`n Arrangement AS - søknad om utvida skjenkeløyve Saksdokument: Vedlegg: 1 Søknad om utvida skjenkebevilling og melding om ny styrar 2 Kart over serveringsområde 3 Skjenkeløyve - Dyrsku'n arrangement AS Saksutgreiing: Dyrsku`n Arrangement AS har skjenkeløyve for Storstogo Servering, og har i fleire år søkt om utvida skjenkeløyve for eit avgrensa område utanfor Storstoga i samband med arrangementet Dyrsku`n. Området det gjeld vert under Dyrsku`n nytta til matservering, fårikåltelt og ølsmakingstelt. Dyrsku`n Arrangement AS opplever ein auka etterspurnad om å leige heile plassen til arrangement der Storstogo står for mat og drikke. Dyrsku`n Arrangement AS søker derfor om løyve til alkoholservering på uteområdet ved Storstoga også utanom den årlege Dyrsku`n. Rådmannen rår til at det vert gjeve permant skjenkeløyve til Dyrsku'n arrangement AS for asfaltert område utanfor Storstoga. Avmerkt/ asfaltert område går fram av vedlagt skisse over området, vedlegg 2. Tilrådinga legg til grunn ei vidareføring av vilkåra for løyve som tidelgare har blitt gjeve i samband med Dyrsku`n, og som går fram av formannskapssak 43/12, vedlegg 3. Anette Lindskog Øverbø godkjennast som styrar for løyvet med Cicilie Lind som vara, begge har bestått kunnskapsprøva i alkohollova. Det er innhenta uttale frå lensmannen og koordinator for rusomsorg i Seljord kommune som ikkje har nokon merknader til saka.

21 Side 2/2 Rådmannen si tilråding: Dyrsku`n Arrangement AS/ Storstogo Servering får utvida gjeldand skjenkeområde, gjeve i formannskapssak 43/12, til å omfatte uteskjenking på det asfalterte området framom Storstogo samt eit lite område rett innafor gjerdet til Dyrsku`plassen, slik det går fram av vedlegget til søknaden. Vilkår knytt til løyvet går fram av vedtak i formannskapssak 43/12 og gjeld til anna vert bestemt. Styrar for løyvet er Anette Lindskog Øverbø med Cicilie Lind som vara. Utskrift til: Dyrsku'n arrangement AS, Nordbygdivegen 60, 3840 Seljord Telemark politidistrikt, postboks 47, 3701 Skien

22 iz JUL 2015 DYRSKU N ARRANGEMENT Seljord Kommune BrøløsvegenI3A 3640 Seljord Seljord, I0.7.20I6 SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEBEVILLING OG NY STYRER Dyrsku'n Arrangement AS har I dag en skjenkebevilling tildelt Storstogo Servering. Ved vårt arrangement Dyrsku'n så er det hvert år blitt søkt om utvidet skjenkeløyve for asfaltert område utenfor Storstogo (se kart). Dette området inneholder matservering, fårikålteltet og ølsmakingstelt. Vi ser en økende etterspørsel til å leie hele plassen til andre arrangementer hvor Storstogo vil stå for mat og drikke. Det er derfor ønskelig at det merkede området på kartet skal kunne brukes til alkoholservering også utenom det årlige arrangementet Dyrsku'n. Etter oppfordring fra Seljord Kommune så søker vi herved om permanent skjenkebevilling for området avmerket i kart. Samtidig benytter vi anledningen til å meddele nye ansvarlige for alkoholserveringen i Storstogo Servering. Ny styrer er Anette Lindskog Øverbø. Stedfortreder er Cecilie Lind. Begge har fullført prøven i regi av Seljord Kommune. Med vennlig hilsen am fié/ _ å? )7 Geir H ge Es edalen Daglig Leder Vedlegg: Kart over serveringsområde DYRSKU'N ARRANGEMENT AS - Nordbygdívegen 60, 3640 SELJORD - Tlf.: Org.Nr.: E-post; post@dyrskun.no- Nettside:

23 H U125 III Ia.l"- - "ngliuxbmnn ` parken, Arhbulanae n g C mikro 43$ Plassering av "Få rikåiteitet" _ Innklyrlng D I:stIIIar-._ D.sf _ H Plassering av Lrkermg ~ oyud af» teltfor :i a - u - I arstogo _ yap Ølsmakmg' tatillarkontor :rvering ardsmatutsal B200 {we WI fimgahlllf* _` en _` Xx " fr' mg s å' i» go å nae -u I: å å* :å Q f ` 8 Markering for å g E» o :å «utvida skjenke- " (m gêo å areal» i 3 g (uteservering) <( 51 3 Waemaxxzm WWE

24 á

25 Seljord kommune Dyrskun arrangement AS MELDING OM VEDTAK Dykkar ref: Vår ref Sakshand: Arkivkode: Dato: 2012/740-4 Per Dehli, U Skjenkeløyve - Dyrsku'n arrangement AS Seljord kommune har vedteke å gje Dyrskun arrangement AS skjenkeløyve for alkohol. Her følgjer særutskrift av Formannskapet si sak nr. 43/12 Vedtaket kan påklagast til Seljord kommune. Klagefristen er 3 veker frå den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristen sitt utløp. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, oppgje vedtaket det vert klaga over, den eller dei endringar du ønskjer, og dei grunnar du vil anføre for klaga. Dersom du klager så seint at det kan være uklart for oss om du har klaga i rett tid, må du også oppgje når denne meldinga kom fram. Med helsing Per Dehli Rådmann Brevet er ekspedert elektronisk og har ingen underskrift Kopi til: Telemark politidistrikt Postadresse: 3840 SELJORD Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: E-post: post@seljord.kommune.no

26 Seljord kommune (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Rådmannen (3)Mottakar (namn og adresse) Dyrskun arrangement AS,,, Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (4)Klageinstans Fylkesmannen i Telemark Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen

27 Seljord kommune Seljord kommune Arkiv: U63 Saksnr.: 2012/740-3 Sakshand.: Per Dehli Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 43/ Skjenkeløyve - Dyrsku'n arrangement AS Saksdokument: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetting av alkoholhaldig drikk mv. (Alkohollova) Vedlegg: 1 Skjenkebevilling - søknad Saksutgreiing: Seljord kommune har motteke ein søknad om skjenkeløyve frå Dyrsku'n arrangement AS. Kommunale løyver for sal og skjenking av alkohol i Seljord kommune gjeld til 30. juni 2012 jf. 1-6 i alkohollova. Seljord kommune har tidlegare gitt Dyrsku'n arrangement AS løyve til skjenking av alkohol jf. vedtak i formannskapet og Dyrsku'n arrangement AS har søkt Seljord kommune om nytt løyve for ein periode på 4 år. Kommunalt skjenkeløyve for alkoholholdig drikk er regulert av alkohollova kapittel 1 Generelle føresegner og kapittel 4 Kommunale skjenkeløyve. Det er særlig 1-6 og 1-7 som stiller krav til løyve. 1-6 gir kommunen heimel til å gi løyve for inntil 4 år med opphør seinast 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 1-7a gir kommunen heimel til skjønnsutøving ved handsaming av løyve. Ved vurdering om løyve bør bli gitt kan kommunen blant anna legge vekt på talet på sal- og skjenkestader, stadens karakter, stadens lokalisering, målgruppe, trafikk- og ordensmessige tilhøve, næringspolitiske omsyn og omsynet til lokalmiljøet

28 Seljord kommune 1-7b stiller krav til vandel for dei som har vesentleg innverknad på verksemda. 1-7c Stiller krav til styrar og vara for løyvet. Søknaden Det er søkt om skjenkeløyve for alkoholhaldig drikk gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) i Storstogo Servering. Skjenkeområdet er inne i restaurant, møterom og i uteområdet ved restaurant og møterom. Det vil vera enkel bar i restauranten og ein flyttbar bar på dei arrangementa der det serverast i uteområdet. Tilbodet er retta mot gjester under arrangementa, til dei som leiger lokale og til kveldar med program. Det søkast om skjenking innanfor kommunen sine maksimaltidar. Vurdering Gjennom vedtak i formannskapet fekk Dyrsku'n arrangement AS sitt opphavlege skjenkeløyve med atterhald løyvet si varigheit og nokre kortare skjenketid under Dyrsku'n. Fylgjande atterhald vert tatt inn i vedtak av : Under Seljordutstillinga Dyrsku n gjeld skjenkeløyvet berre til (berre for Dyrsku n 2008) Formannskapet ber om tilbakemelding (evaluering) om korleis skjenkeløyve fungera i2008. Under Seljordutstillinga Dyrsku n gjeld skjenking av alkoholhaldig drikke med alkoholinnhald 22 volumprosent eller meir (gruppe 3) frå kl Under Seljordsfestivalen (Dansebandfestivalen) og Countryfestivalen gjeld skjenkeløyvet berre for alkoholhaldig drikke i gruppe 1 og 2, dvs. alkoholhaldig drikke med lågare alkoholinnhald enn 22 volumprosent alkohol. Ei evaluering vart lagt fram for formannskapet i møte Evalueringa konkludera med at skjenking gjekk føre seg på ein god måte. I same møte vedtok formannskapet å oppheve avgrensinga som ble innført under Dyrsku n når det gjaldt varigheit for løyvet. Avgrensinga som vart innført for tidspunkt for servering av alkohol med alkoholinnhald 22 volumprosent eller meir (gruppe 3) fungera tilfredstillande og vidareførast. Det søkast no om skjenking innafor kommunen sine maksimaltidar utan avgrensingar under Dyrsku'n og festivalane. Atterhaldet som formannskapet har vedteke i samband med Dyrsku'n bør vidareførast. Atterhaldet som gjeld festivalande bør justerast og tilpassast festivalane sitt skjenkeløyve. Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår formannskapet til å fatte fylgjande vedtak: Med heimel i alkohollova 1-7, Delegasjonsreglement for Seljord kommune og Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune får Dyrsku'n arrangement AS alminneleg skjenkeløyve for alkoholhaldig drikke gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) på fylgjande vilkår: Skjenkeløyvet gjeld Storstogo Servering i restaurant og møterom og uteområde i tilknyting til restaurant og møtelokalar. Uteområda, ca 250 m² og 150 plassar, er avgrensa

29 Seljord kommune Skjenking av alkoholhaldig drikke med alkoholinnehald lågare enn 22 volumprosent alkohol kan skje i tidsrommet: o kl. 10:00 kl. 02:00 i skjenkelokale. o kl. 10:00 kl. 03:00 i skjenkelokale ved slutta selskap. o kl. 10:00 kl. 24:00 ved uteskjenking kvardag, sundag og høgtidsdag. o kl. 10:00 kl. 02:00 ved uteskjenking fredag/laurdag og dag før høgtidsdag samt alle dager ved slutta selskap. Skjenking av alkoholhaldig drikke med 22 volumprosent alkohol eller meir kan skje i tidsrommet: o kl. 13:00 kl. 02:00 i skjenkelokale. o kl. 13:00 kl. 03:00 i skjenkelokale ved slutta selskap o kl. 13:00 kl. 24:00 ved uteskjenking kvardag, sundag og høgtidsdag o kl. 13:00 kl. 02:00 ved uteskjenking fredag/laurdag og dag før høgtidsdag samt alle dagar ved slutta selskap. Styrar for løyvet er Jarle Øverland med Dag Sveinung Moen som stedfortredar. Det skal til ei kvar tid vera godkjent styrar og stedfortredar. Løyvet gjeld til 30. juni Bevillingsgebyr ved skjenking av alkoholhaldig drikke skal betalast etter Forskrift om omsetning alkoholhaldig drikk mv., forskrift av nr Løyvehavar skal uoppfordra for kvart år sende inn oppgåve over omsetjing innan 15. februar året etter. Manglande innsending av oppgåve eller manglande innbetaling kan føre til inndraging av løyvet. Jf. pkt. 6 i Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune Under Seljordutstillinga Dyrsku n gjeld skjenking av alkoholhaldig drikke med alkoholinnhald 22 volumprosent eller meir (gruppe 3) frå kl Løyveinnehavar skal til ein kvar tid fylgje Alkohollova med forskrifter og Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune. Handsaming i Formannskap/økonomiutval Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteke

30 Seljord kommune Vedtak i Formannskap/økonomiutval Med heimel i alkohollova 1-7, Delegasjonsreglement for Seljord kommune og Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune får Dyrsku'n arrangement AS alminneleg skjenkeløyve for alkoholhaldig drikke gruppe 1, 2 og 3 (øl, vin og brennevin) på fylgjande vilkår: Skjenkeløyvet gjeld Storstogo Servering i restaurant og møterom og uteområde i tilknyting til restaurant og møtelokalar. Uteområda, ca 250 m² og 150 plassar, er avgrensa. Skjenking av alkoholhaldig drikke med alkoholinnehald lågare enn 22 volumprosent alkohol kan skje i tidsrommet: o kl. 10:00 kl. 02:00 i skjenkelokale. o kl. 10:00 kl. 03:00 i skjenkelokale ved slutta selskap. o kl. 10:00 kl. 24:00 ved uteskjenking kvardag, sundag og høgtidsdag. o kl. 10:00 kl. 02:00 ved uteskjenking fredag/laurdag og dag før høgtidsdag samt alle dager ved slutta selskap. Skjenking av alkoholhaldig drikke med 22 volumprosent alkohol eller meir kan skje i tidsrommet: o kl. 13:00 kl. 02:00 i skjenkelokale. o kl. 13:00 kl. 03:00 i skjenkelokale ved slutta selskap o kl. 13:00 kl. 24:00 ved uteskjenking kvardag, sundag og høgtidsdag o kl. 13:00 kl. 02:00 ved uteskjenking fredag/laurdag og dag før høgtidsdag samt alle dagar ved slutta selskap. Styrar for løyvet er Jarle Øverland med Dag Sveinung Moen som stedfortredar. Det skal til ei kvar tid vera godkjent styrar og stedfortredar. Løyvet gjeld til 30. juni Bevillingsgebyr ved skjenking av alkoholhaldig drikke skal betalast etter Forskrift om omsetning alkoholhaldig drikk mv., forskrift av nr Løyvehavar skal uoppfordra for kvart år sende inn oppgåve over omsetjing innan 15. februar året etter. Manglande innsending av oppgåve eller manglande innbetaling kan føre til inndraging av løyvet. Jf. pkt. 6 i Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune Under Seljordutstillinga Dyrsku n gjeld skjenking av alkoholhaldig drikke med alkoholinnhald 22 volumprosent eller meir (gruppe 3) frå kl Løyveinnehavar skal til ein kvar tid fylgje Alkohollova med forskrifter og Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune. Utskrift til: Dyrsku'n arrangement AS, Nordbygdivegen 60, 3840 Seljord Telemark politidistrikt, postboks 47, 3701 Skien - 6 -

31 Seljord kommune Arkiv: U63 Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 77/ Sjøormen Kro AS - skjenkeløyve Saksdokument: Vedlegg: 1 Søknad om skjenkeløyve - Sjøormen Kro AS Saksutgreiing: Sjøormen Kro fekk i 2012 løyve til skjenking av alkohol. I dette vedtaket står det ikkje spesifisert at løyve for skjenking av alkohol også gjeld for uteareal. Sjøormen Kro hadde for perioden skjenkeløyve som også omfatta uteareal med plass til 50 gjester. Dette var med i søknaden om fornying av løyve i 2012, men altså ikkje vurdert i saksutgreiinga eller tatt med i vedtaket. Sidan det er grunn til å tru at det er ein glipp i sakshandsaminga som er årsak til at det ikkje vart gjeve løyve i 2012 til skjenking av alkoholhaldig drikk gruppe 1 og 2 på uteareal, vart det administrativt gjeve løyve til dette Løyve til skjenking på uteareal med plass til inntil 50 gjester ved Sjøormen Kro vart gjeve mellombels fram til formelt vedtak kunne bli fatta. På bakgrunn av tidlegare søknad, rår rådmannen til at gjeldande vedtak om skjenkeløyve (vedtaket i sak 46/12 fylgjer vedlagt) vert supplert med at løyve også omfattar uteareal med plass til inntil 50 gjester ved Sjøormen Kro. På bakgrunn av endring i alkoholpolitiske retningsliner, som fylgje av endring i alkohollova, er vedtaket frå 2012 framleis gjeldane og vert ikkje tatt opp på nytt med mindre det vert endringar i driftskonseptet (formannskapssak 43/16). Rådmannen si tilråding: Formannskapet presiserer at gjeldande skjenkeløyve for Sjøormen Kro AS også omfattar uteareal med plass til inntil 50 gjester.

32 Utskrift til: Sjøormen Kro AS, Ingrid Slettens veg 20, 3840 Seljord Telemark politidistrikt, postboks 47, 3701 Skien Side 2/2

33 Seljord kommune Sjøormen kro AS MELDING OM VEDTAK Dykkar ref: Vår ref Sakshand: Arkivkode: Dato: 2012/497-5 Per Dehli, U Søknad om skjenkeløyve - Sjøormen kro AS Seljord kommune har vedteke å gje Sjøormen kro AS skjenkeløyve for alkohol. Her følgjer særutskrift av Formannskapet si sak nr. 46/12 Vedtaket kan påklagast til Seljord kommune. Klagefristen er 3 veker frå den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkeleg at klaga er postlagt innan fristen sitt utløp. Klaga skal sendast skriftleg til den som har fatta vedtaket, oppgje vedtaket det vert klaga over, den eller dei endringar du ønskjer, og dei grunnar du vil anføre for klaga. Dersom du klager så seint at det kan være uklart for oss om du har klaga i rett tid, må du også oppgje når denne meldinga kom fram. Med helsing Per Dehli Rådmann Brevet er ekspedert elektronisk og har ingen underskrift Kopi til: Telemark politidistrikt Postadresse: 3840 SELJORD Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: E-post: post@seljord.kommune.no

34 Seljord kommune (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Rådmannen (3)Mottakar (namn og adresse) Sjøormen kro AS,,, Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (4)Klageinstans Fylkesmannen i Telemark Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen

35 Seljord kommune Seljord kommune Arkiv: U63 Saksnr.: 2012/497-4 Sakshand.: Per Dehli Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 46/ Søknad om skjenkeløyve - Sjøormen kro AS Saksdokument: Lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetting av alkoholhaldig drikk mv. (Alkohollova) Vedlegg: 1 Søknad skjenkebevilling - Sjøormen Kro AS Saksutgreiing: Seljord kommune har motteke ein søknad om skjenkeløyve frå Sjøormen kro AS. Kommunale løyver for sal og skjenking av alkohol i Seljord kommune gjeld til 30. juni 2012 jf. 1-6 i alkohollova. Seljord kommune har tidlegare gitt Sjøormen kro AS løyve til skjenking av alkohol jf. vedtak i formannskapet Sjøormen kro AS har søkt Seljord kommune om nytt løyve for ein periode på 4 år. Kommunalt skjenkeløyve for alkoholholdig drikk er regulert av alkohollova kapittel 1 Generelle føresegner og kapittel 4 Kommunale skjenkeløyve. Det er særlig 1-6 og 1-7 som stiller krav til løyve. 1-6 gir kommunen heimel til å gi løyve for inntil 4 år med opphør seinast 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 1-7a gir kommunen heimel til skjønnsutøving ved handsaming av løyve. Ved vurdering om løyve bør bli gitt kan kommunen blant anna legge vekt på talet på sal- og skjenkestader, stadens karakter, stadens lokalisering, målgruppe, trafikk- og ordensmessige tilhøve, næringspolitiske omsyn og omsynet til lokalmiljøet. 1-7b stiller krav til vandel for dei som har vesentleg innverknad på verksemda

36 Seljord kommune 1-7c Stiller krav til styrar og vara for løyvet. Søknaden Sjøormen kro AS søker om skjenkeløyve for alkoholholdig drikke gruppe 1 og gruppe 2 (øl og vin) i kafe og spiserestaurant. Vurdering Politiet og sosialtenesta har ingen merknader til søknaden. Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår formannskapet til å fatte fylgjande vedtak: Med heimel i alkohollova 1-7, Delegasjonsreglement for Seljord kommune og Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune får Sjøormen kro AS alminneleg skjenkeløyve for alkoholhaldig drikke gruppe 1 og 2 (øl og vin) på fylgjande vilkår: Skjenkeløyvet gjeld i serveringslokala til Sjøormen kro AS Skjenking av alkoholhaldig drikke med alkoholinnehald lågare enn 22 volumprosent alkohol kan skje i tidsrommet: o kl. 08:00 kl. 02:00 i skjenkelokale. o kl. 08:00 kl. 03:00 i skjenkelokale ved slutta selskap. Styrar for løyvet er Ole Kristian Ingelstad med Gunn Anita Stenstad som stedfortredar. Det skal til ei kvar tid vera godkjent styrar og stedfortredar. Løyvet gjeld til 30. juni Bevillingsgebyr ved skjenking av alkoholhaldig drikke skal betalast etter Forskrift om omsetning alkoholhaldig drikk mv., forskrift av nr Løyvehavar skal uoppfordra for kvart år sende inn oppgåve over omsetjing innan 15. februar året etter. Manglande innsending av oppgåve eller manglande innbetaling kan føre til inndraging av løyvet. Jf. pkt. 6 i Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune Løyveinnehavar skal til ein kvar tid fylgje Alkohollova med forskrifter og Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune. Handsaming i Formannskap/økonomiutval Arvid Vala (Frp) stilte spørsmål om skjenkestart kl. 08:00 er innafor kommunen si vedtekne skjenketid. Rådmannen opplyste om at det ikkje er det og at rett tid for start på skjenketid er kl. 10:00 jf. Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune. Rådmannen si tilråding justerast slik at start på skjenketid er kl. 10:00. Rådmannen si tilråding med korrigering av skjenketida vart samrøystes vedteke

37 Seljord kommune Vedtak i Formannskap/økonomiutval Med heimel i alkohollova 1-7, Delegasjonsreglement for Seljord kommune og Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune får Sjøormen kro AS alminneleg skjenkeløyve for alkoholhaldig drikke gruppe 1 og 2 (øl og vin) på fylgjande vilkår: Skjenkeløyvet gjeld i serveringslokala til Sjøormen kro AS Skjenking av alkoholhaldig drikke med alkoholinnehald lågare enn 22 volumprosent alkohol kan skje i tidsrommet: o kl. 10:00 kl. 02:00 i skjenkelokale. o kl. 10:00 kl. 03:00 i skjenkelokale ved slutta selskap. Styrar for løyvet er Ole Kristian Ingelstad med Gunn Anita Stenstad som stedfortredar. Det skal til ei kvar tid vera godkjent styrar og stedfortredar. Løyvet gjeld til 30. juni Bevillingsgebyr ved skjenking av alkoholhaldig drikke skal betalast etter Forskrift om omsetning alkoholhaldig drikk mv., forskrift av nr Løyvehavar skal uoppfordra for kvart år sende inn oppgåve over omsetjing innan 15. februar året etter. Manglande innsending av oppgåve eller manglande innbetaling kan føre til inndraging av løyvet. Jf. pkt. 6 i Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune Løyveinnehavar skal til ein kvar tid fylgje Alkohollova med forskrifter og Alkoholpolitiske retningsliner for Seljord kommune. Utskrift til: Sjøormen kro AS, Ingrid Slettens veg 20, 3840 Seljord Telemark politidistrikt, postboks 47, 3701 Skien - 5 -

38 Seljord kommune Arkiv: 000 Saksnr.: 2016/ Sakshand.: Kari Gro Espeland Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 78/ Kommunestyret Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark - prosjekt Saksdokument: Vedlegg: 1 Oppsummering interkommunalt - Vest-Telemark (261015) Oversikt over interkommunalt samarbeid, vedlegg til rapport frå Telemarksforsking 3 Prosjektspesifikasjon_ Saksutgreiing: I samband med arbeidet med kommunereforma vart det gjennomført eit forprosjekt, der også behovet for utvida interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark vart vurdert. Arbeidet blei gjennomført i regi av Vest- Telemarkrådet, med Telemarksforsking som ekstern utgreier og prosessrettleiar. Som ein del av forprosjektet gjennomførte Telemarksforsking ei spørjeundersøking om synet på interkommunalt samarbeid i dei seks kommunane, resultatet av denne undersøkinga fylgjer vedlagt denne saka (vedlegg 1). I samband med forprosjektet vart det også utarbeid ein oversikt over alt interkommunalt samarbeid der Vest-Telemarkkommunane deltek. Denne oversikten fylgjer vedlagt denne saka (vedlegg 2), og er henta frå Telemarksforsking sin rapport "Kommunestruktur i Vest-Telemark Utgreiing av aktuelle alternativ. TFrapport nr. 374." For å få ei fagleg og administrativ utgreiing av spørsmål relatert til utvida interkommunalt samarbeid, vart det sette ned fem interkommunale arbeidsgrupper med representantar frå tilsette, tillitsvalde og hovudverneombod i dei seks Vest-Telemarkkommunane. Desse arbeidsgruppene vart delt i fem ulike fokusområde: Økonomi Samfunnsutvikling Mynde og overordna styring

39 Side 2/5 Tenester Demokrati I rapporten gjer Telemarkforsking denne oppsummeringa av arbeidet som er gjort i dei interkommunale arbeidsgruppene: "Økonomi Frå arbeidsgruppa som tok for seg økonomi blei det føreslått at ein kan ha samarbeid på skatt og arbeidsgjevarkontroll. Allereie i dag inngår Seljord, Vinje og Fyresdal i samarbeid om arbeidsgjevarkontroll, og Nissedal og Fyresdal har samarbeid om skatt. Vidare forslår økonomigruppa at det kan samarbeidast om kommunal skatteinnkrevjing. Dette er ei oppgåve regjeringa i fleire omgangar har freista å gjere statleg, men seinast i samband med statsbudsjettet for 2016 sa Stortinget nei til dette. Eit tredje potensielt samarbeid er løn og refusjonar. Kviteseid og Nissedal har allereie samarbeid om løn i dag. Vidare vart det peikt på høve for samarbeid på rekneskap, kommunal fakturering, spørsmål knytt til kraft, konsesjonskraft og eigedomsskatt, og dessutan i ytste konsekvens, felles økonomiavdeling. Det siste er det delte meiningar om. Gruppa hadde òg diskutert samarbeid om budsjett, men meinte dette var mindre føremålstenleg enn rekneskap. Det er viktig å ha kontroll på budsjettarbeidet som ein del av økonomistyringa. Samfunnsutvikling Arbeidsgruppa for samfunnsutvikling føreslo samarbeid på ei rekkje nye område. For det fyrste føreslår gruppa samarbeid om folkehelsearbeid. Gruppa meiner vidare at samarbeidet på landbruk kan utvidast. I dag har Nissedal og Kviteseid felles landbrukskontor. Innanfor landbruk kan kommunane ha felles kontrollmynde og samarbeid om forvalting og rådgjeving. I tillegg kan samarbeid føre til auka fokus på kulturlandskapsverdien og utmarksforvaltinga. Gruppa føreslår òg at det blir etablert eit felles planforum for Vest-Telemark med vedtaksmynde. Neste område dei føreslår samarbeid om er attføring, rehabilitering og integrering. Som vi såg under delkapittel 8.3, så er det tre ulike attføringsbedrifter i Vest-Telemark. Medan Seljord og Fyresdal har kvar sin, så samarbeider dei andre kommunane om ein. Samfunnsutviklingsgruppa meiner vidare at det vil vere gode synergiar å hente ved å samarbeide tettare om integrering, spesielt no som kommunane er bede om å busetja fleire flyktningar. Dette kan vere samarbeid om tolketenesta, trafikk-kurs og ein «praksis-pool» som gjev oversyn over mangfaldet av tilgjengelege praksisplassar i området. Eit fjerde område for samarbeid er plan, byggesak, kart og oppmåling. I dag har Nissedal og Kviteseid felles interkommunalt plankontor. Vidare meiner gruppa at det er behov for tettare samarbeid om næringsutvikling og reiseliv, kultur, fritid og omdømme og beredskap. Mellom anna kan kommunane tene på å felles leggje til rette for høgkompetansearbeidsplassar, stimulere til investering i ny teknologi, destinasjonsutvikling med fokus på vertskapsrolla, regionale og lokale anlegg til idrett, kultursamarbeid for å dele på kompetanse og arenaer, samarbeid for å unngå dobbeltbookingar og intern konkurranse samt felles brannsamarbeid, beredskapskoordinator, trafikkovervaking og beredskap knytt til E134. Vest-Telemarkkommunane har allereie i dag felles brannsjef og førebyggjande brannvern. Mynde og overordna styring Arbeidsgruppa som har arbeidd med utøving av mynde og overordna styring valde å definere utøving av mynde til «område der kommunane utøver forvaltingsoppgåver i medhald av særlov (enkeltvedtak)». Innanfor denne definisjonen føreslår gruppa at ein kan etablere samarbeid om tenestekontor for sakshandsaming innan helse og omsorg, utvide nokre av samarbeida mellom Nissedal og Kviteseid, felles sakshandsaming av sosialstønad, bustønad og startlån og fleire funksjonar knytt til kommunelegen. Tenester Tenestegruppa har både sett på kva for oppgåver som kommunane har i dag som det kan samarbeidast om, samt oppgåver som er føreslått overført til kommunane i samband med kommunereforma. Frå 2020 blir det innført ei plikt for norske kommunar om å tilby dagaktivitetstilbod for demente. Tenestegruppa føreslår at det kan samarbeidast både om dagtilbod, men òg om forsterka demensavdeling. Det vil sikre eit fagleg og økonomisk forsvarleg tilbod. Gruppa meiner òg at kommunane kan samarbeide om rehabiliteringssenger dersom ytterlegare ansvar vart overført til kommunane.

40 Side 3/5 Eit anna lovpålagt krav som kjem, er at alle kommunar frå 2020 skal ha tilbod om psykolog. Kommunane i Vest-Telemark har tidlegare hatt felles psykolog, men det er utfordrande med så store avstandar. Gruppa føreslår derfor at ein tek sikte på to kommunepsykologar i Vest-Telemark. Dei kan til dømes knytast til DPS i Seljord og helsemiljøet knytt til attføringssenteret i Rauland. Frå 2017 blir det og lovpålagt med akutt hjelp-plassar for rus/psykiatri. Det kan vere aktuelt for alle kommunane å samarbeide om slike plassar. I dag deltek alle kommunane i legevaktsamarbeid, men i tre forskjellige. Frå kjem det ny forskrift om kompetanse i denne tenesta som kommunane må innfri. Det kan vere aktuelt å sjå på endring av samarbeida på legevakt i den samanhengen. Dersom kommunane får overført ansvaret for tannhelsetenesta, så kan det vere aktuelt med felles tannhelseteneste i Vest-Telemark. Av andre oppgåver på helseområde kan det vere aktuelt med utvida samarbeid om jordmor, psykiatri/rus og kommuneoverlege. På omsorgsområdet kan det vere aktuelt med samarbeid om diabetessjukepleiar, felles butilbod for psykisk utviklingshemma og felles vikarbank for pleie- og omsorg, reinhald og fagarbeidarar. Det siste gjeld altså fleire område enn omsorg. Av andre tenester gruppa meiner ein kan utvikle eit samarbeid på, er merkantile tenester som løn, rekneskap og arkiv, felles satsing for førebyggjande arbeid i skule, barnehage og frisklivssentral, tekniske tenester som byggesakshandsaming, plan og oppmåling og vaktsamarbeid på vatn og avløp. Eit siste område som vart diskutert er IKT-samarbeid. Til dømes vart det nemnd velferdsteknologi, medan andre ynskjer eit meir omfattande IKT-samarbeid. Det finst døme andre stader i landet på samarbeid som er veldig omfattande, som IKT ORKidé.27 Til saman er 13 kommunar på Nordmøre og to i Romsdal med i samarbeidet. Det er organisert som eit 27-samarbeid, men har vore ynske frå fleire om å gjere det om til eit vertskommunesamarbeid. Døme på prosjekt som er gjennomført er felles innkjøp av maskin og programvare, felles opplæring, felles drift av kommunane sitt sentrale nettverk, felles e-post og tryggleiksløysingar, felles kommunikasjonsløysning (breiband), felles internett- og intranettløysing for kommunane og felles sak-/arkivsystem. Demokrati Lokaldemokratigruppa korta ned sitt mandat til å «vurdere/minimere ulempene for lokalpolitisk styring og kontroll ved interkommunalt samarbeid». Nokre av konklusjonane er at rådmannen er viktig for god politisk styring og kontroll, særleg i samarbeida som gjeld tenesteproduksjon. Vidare har kommunerevisjonen ei viktig rolle. Kvart samarbeid har sine særlege sider som tilseier at styringsmekanismane bør vurderast for kvart samarbeid. Det er altså vanskeleg å seie at ein skal organisere alle samarbeid mellom kommunane på same måte. Vidare peiker gruppa på at utfordringa med for mykje styring og kontroll frå den eine sida, er byråkrati og rapporteringsvelde på den andre sida. Konklusjonane frå gruppa var at ein generelt er nøgd med styring og kontroll slik den er i dag, men den kan forbetrast. Gruppa meiner det er rom for å auke talet på samarbeid noko utan vesentlege nye grep. Om talet på samarbeid aukar kan det bli tenleg å samle tenester (til dømes Vest- Telemark Helse IKS), men slike grep må kome som resultat av behov og nærare vurdering. Nokre forbetringspunkt ein må ta med seg vidare kan vere eigarskapsmeldingar, valnemnd eller andre ordningar for å sikre god styresamansetning, utvide representasjonen i ulike samarbeid med rådmennene, samandrag av årsmeldingane til samarbeidsordningane kan/bør leggjast fram for politisk nivå i kommunane og Vest-Telemarkrådet/tinget kan få ein funksjon der alle interkommunale ordningar blir vurdert i samanheng ein gong per år slik at strategien blir vurdert jamleg. Dette er forslag som må drøftast vidare dersom kommunane går for å oppretthalde dagens struktur i kombinasjon med ei auke av det interkommunale samarbeidet. I samband med kartlegginga av interkommunalt samarbeid og overordna styring som kommunane i Vest-Telemark sjølv har hatt ansvar for, kjem det fram at ikkje alle kommunane har eigarskapsmelding. Statusen for eigarskapsmeldingane som eksisterer er usikker." I rapporten har Telemarksforsking mellom anna gjort fylgjande vurdering: "Dersom kommunane vel å halde fram med dagens struktur, er det mange område som det kan vere aktuelt å handtere gjennom interkommunalt samarbeid. Arbeidsgruppene har peika på ei rekkje aktuelle samarbeidsområde, spesielt knytt til økonomi, tenesteproduksjon og samfunnsutvikling.

41 Side 4/5 Mesteparten av desse omfattar eksisterande oppgåver, men òg aktuelle nye oppgåver er inkludert. I sum kan ein komme opp i nye interkommunale samarbeidsområde. Grovt sett vil motiva for samarbeid vere knytt til etablering av større og sterkare fagmiljø og kompetanse, og det å utvikle betre og meir effektive tenester. Eit av dei sentrale måla med kommunereforma er å sikre auka lokal politisk styring. Lokal politisk styring blir òg utfordra av det aukande behovet for interkommunalt samarbeid knytt til dagens oppgåveportefølje. Omfanget som interkommunalt samarbeid har fått, må tolkast som eit teikn på at dagens kommunestruktur ikkje er tilpassa alle dei oppgåvene som etter kvart har vorte lagt til kommunane. Ei sentral vurdering er i kva grad omfanget av interkommunalt samarbeid utgjer ei demokratisk utfordring. Dei demokratiske innvendingane mot interkommunalt samarbeid vil ha større vekt jo fleire område kommunane vel å samarbeide om. For at eit interkommunalt samarbeid skal fungere effektivt, må kommunane gje frå seg ei viss styring og kontroll. Nyare undersøkingar indikerer at det i mange kommunar er eit medvit om at selskapsorganisering og interkommunale samarbeid inneber at ein gjev slepp på den tradisjonelle forma for forvaltningsstyring, men at det ikkje i same grad er medvit om kva den nye rolla skal innebere. Manglande oversyn og kunnskap om selskapsorganiseringa og det interkommunale samarbeidet ser ut til å resultere i ein passiv eigarrolle. Det viser seg at det har vore lite fokus på utvikling av politiske styringssignal ut over rammevilkåra knytt til vedtektene for selskapa. Det har vore gjort fleire forsøk på kartleggje omfanget av interkommunalt samarbeid på landsbasis dei seinare åra. Desse har ofte vore mislukka, m.a. fordi kommunane sjølve har manglande oversyn over samarbeid og selskap dei deltek i. Ei undersøking av Econ frå 2006 synte at interkommunalt samarbeid har veikskapar knytt til politisk styring, kontroll og oversiktlegheit. Dei tolka situasjonen slik at samarbeid kunne svekke lokaldemokratisk styring av grunnleggjande velferdstenester, og meinte at tiltak for å styrke oversyn, kunnskap og medvitet om interkommunalt samarbeid burde setjast i verk. KS har seinare sett auka fokus på rolla til kommunane som samfunnsansvarlege eigarar. I ei tid prega av auka fokus på selskapsorganisering og interkommunalt samarbeid, og uklarheit rundt rolla til kommunane når det gjeld demokratisk styring, har utarbeiding av eigarskapsmeldingar og eigarstrategiar som eit aktuelt styringsverkty vore fremma for å sikre styring og kontroll i samsvar med politiske prioriteringar. Førebels er det ikkje alle kommunar som har slike meldingar, og mange av meldingane som er utarbeida, er ikkje utforma som eit styringsverkty. Gruppa som hadde ansvar for kartlegginga konkluderte med at det er klart behov for betre eigarskapsutøving, både gjennom representasjon i styrande organ og gjennom eigarskapsmeldingar. Dette er noko som blir spesielt viktig dersom ein legg opp til ei omfattande auke av det interkommunale samarbeidet." Heile rapporten er tilgjengeleg på heimesida til Vest-Telemarkrådet ( under fana "Kommunestruktur i Vest-Telemark".) Vest-Telemarkrådet søkte Fylkesmannen om støtte, og fekk 1 mill. kr i skjønsmidlar til eit prosjekt med fokus på endringsprosessar og samarbeid knytt til auka interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark. Rådmannsutvalet i Vest-Telemark er definert som styringsgruppe for prosjektet og har utarbeidd ein prosjektspesifikasjon "Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark endringsprosessar, styring og eigarskap", som fylgjer vedlagt denne saka (vedlegg 3). Rådmennene legg til grunn at ingen kommunar skal tape på ei utviding av det interkommunale samarbeidet og at samarbeid blir fordelt mellom kommunane. Rådmennene legg vidare til grunn at det ikkje skal vere ei forplikting til å delta i eit interkommunalt samarbeid og at det ikkje skal vere naudsynt at alle seks kommunane skal samarbeide, men at det og kan finnast gode løysingar der to eller fleire kommunar samarbeider.

42 Side 5/5 Rådmannen meiner at Seljord kommune bør slutte seg til prosjektet i regi av Vest-Telemarkrådet for på den måten å fremje det interkommunale samarbeidet i Vest-Telemark. Rådmannen si tilråding: Seljord kommune deltek i interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark og legg prosjektspesifikasjonen datert 7. juni 2016 til grunn for arbeidet. Utskrift til:

43 Oppsummering interkommunalt samarbeid Oppsummering av spørreundersøkinga i Vest-Telemark 1

44 Kort om undersøkelsen Ved hjelp av det internettbaserte spørre- og rapporteringssystemet SurveyXact er det gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med utredningen i Vest-Telemark, for å innhente synspunkter fra politikere (kommunestyret), administrativ ledelse og tillitsvalgte. Spørsmålene har berørt synspunkt på blant annet organisering/bemanning, fagmiljø, rekruttering, tjenestekvalitet, økonomi og lokaldemokrati, samt sammenslåingsalternativ. Undersøkelsen ble sendt ut til 298 respondenter i de seks kommunene, og den ble gjennomført i perioden Det ble sendt tre purringer (29.09, og 16.10). Av de 298 som mottok undersøkelsen kom 8 i retur grunnet feil e-post, e- postfilter, langvarig permisjon eller lignende. Det reelle utvalget utgjør dermed 290 personer. Blant disse er det 175 som (helt eller delvis) har gjennomført undersøkelsen. 150 har status som gjennomført, det vil si en svarprosent på 52 prosent. Resultatene er oppsummert ved hjelp av gjennomsnitt. Respondentene er bedt om å vurdere ulike påstander fra en skala 1-6, det vil si at et gjennomsnitt under 3,5 ikke gir støtte til påstanden. Et gjennomsnitt over 3,5 gir støtte til påstanden. Vi redegjør her for svaret på fem påstander om interkommunalt samarbeid, samt hvilke oppgaver fra den enkelte kommune det foreslås at en kan samarbeide om.

45 Interkommunalt samarbeid - styring Figuren under viser svaret på påstanden om at «dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i høve til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll». Kviteseid, Nissedal, Seljord og Tokke er litt/noe enig at dette er uproblematisk, mens Vinje og spesielt Fyresdal mener at dette ikke er utfordrende. 3

46 Interkommunalt samarbeid vs. sammenslåing Figuren under viser svaret på påstanden om at «auka interkommunalt samarbeid er langt å føretrekkje framfor ei kommunesamanslåing». Fyresdal gir en svært tydelig tilbakemelding på at en foretrekker interkommunalt samarbeid. Det samme gjør Vinje, og også respondentene i Nissedal og Seljord er tydelig positive til dette. I Tokke er respondentene noe enig, mens respondentene i Kviteseid er omtrent nøytrale. 4

47 Interkommunalt samarbeid fordeler vs. ulemper Figuren under viser svaret på påstanden om at «det interkommunale samarbeidet er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å verta større enn fordelane». Alle kommunene mener det er større fordeler med samarbeid enn ulemper. 5

48 Interkommunalt samarbeid grense for samarbeid Figuren under viser svaret på påstanden om at «det går ei grense for kor omfattende det interkommunale samarbeidet kan vera før ei kommunesamanslåing vert meir tenleg». I Vinje og Fyresdal mener respondentene at det ikkje er noen grense, mens i Nissedal er de nøytrale til påstanden. I Seljord, Tokke og til dels Kviteseid mener de at det er en slik grense. 6

49 Interkommunalt samarbeid nye oppgaver Figuren under viser svaret på påstanden om at «Mesteparten av dei nye oppgåvene som regjeringa ynskjer å overføre til kommunane må løysast gjennom interkommunalt samarbeid». I alle kommunene er en enig i denne påstanden, men i variende grad. Fyresdal, Vinje og Tokke mener tydelig at det vil være behov for meir samarbeid, mens Kviteseid, Nissedal og Seljord er noe enig i dette. 7

50 Åpne svar interkommunalt samarbeid I undersøkelsen ble det stilt følgende åpne spørsmål «Dersom din kommune skal inngå fleire interkommunale samarbeid, kva for område ser du som aktuelle å samarbeide om?». På de følgende sidene har vi redegjort for hvilke tjenesteområder som er nevnt fra de ulike kommunene, samt hvor mange respondenter som har nevnt samme område. 8

51 Åpne svar Fyresdal Oppgaver Nevnt av antall respondenter Landbruk/skogbruk 5 Plan 6 Byggesak 1 Kommunelege 1 5 Tannhelse 1 Økonomi/regnskap/lønn 6 Sentralbord 2 Psykiatri 8 Rus 4 Helsesøster/skolehelsetjeneste 2 Kulturtilbud 2 Jordmor 1 Arbeidsformidling 1 Logoped 1 Skatteinnkreving 3 IKT 1 Beredskap 1 Omsorgsboliger utnytte ledig kapasitet regionalt 1 Miljø, utmark og viltforvaltning 2 Administrasjon 1 Rehabilitering 1 Teknisk drift av tekniske anlegg 2 9

52 Åpne svar Nissedal Oppgaver Nevnt av antall respondenter Vann og avløp 1 Plan 1 Byggeledelse 1 Legetjeneste 3 Økonomi/regnskap/lønn 4 Psykiatri 1 Helsetjenester 3 Helsesøster 1 Jordmor 1 Tjeneste for funksjonshemma 1 Aktivitetstilbud til utsatte grupper 1 IKT 1 Beredskap 1 NAV 1 Skole 1 Kompetanse/opplæring 1 10

53 Åpne svar Kviteseid Oppgaver Nevnt av antall respondenter Plan 2 Byggesak 1 Legetjenester 3 Tjenestekontor tildeling av tjenester pleie og omsorg 1 Koordinerende enhet 1 Økonomi/regnskap/lønn 6 Kirke 1 Sentralbord/kommunikasjon 1 Psykiatri 1 Flyktningetjenester 1 Helsetjenester 11 Folkehelsekoordinator/folkehelsearbeid 1 Oppvekst skole og barnehage 5 Boenheter for ungdom/unge voksen med sammensatte problemer 1 Skatteinnkreving 2 IKT 3 Omsorg 1 Miljørådgiver 1 Administrasjon/saksbehandling/personal/internkontroll/HMS 4 Teknisk 3 11

54 Åpne svar Seljord Oppgaver Nevnt av antall respondenter Tjenestekontor tildeling av tjenester pleie og omsorg 1 Plan 5 Næringsutvikling 4 Landbruk og skogbruk 2 Legetjeneste/legevakt 3 Infrastruktur 1 Økonomi/regnskap/lønn 2 Sentralbord/arkiv 1 Psykiatri 2 Rus 3 Helsetjenester 4 Kulturtilbud/kulturskole 2 Svangerskapsomsorgen/jordmor 2 Voksenopplæring 1 NAV 2 Kommuneadvokat/juridisk bistand 1 IKT og innkjøp 2 Beredskap overordna planer 2 Oppvekst skole felles administrasjon 2 Demensomsorg 2 Flyktningstjeneste 1 Rehabilitering 2 12

55 Oppgaver Dfsadg Åpne svar Tokke Nevnt av antall respondenter Landbruk/skogbruk 9 Vann og avløp 3 Plan 4 Næringsutvikling/reiseliv 6 Byggesak 3 Teknisk: Eiendomsforvaltning, kart og oppmåling 4 Tjenestekontor tildeling av tjenester pleie og omsorg 1 Økonomi/regnskap/lønn 5 Sentralbord/arkiv 2 Psykiatri 4 Rus 4 Helse og omsorg/legevakt/ø-hjepsplasser/samhandlingsreformen 6 Kulturtilbud 4 Tilrettelagt arbeid/arbeidstrening 1 Folkehelse 1 Oppvekst skole og barnehage 2 Arbeidsgiverkontroll 1 IKT 3 Brannvern 2 Salg- og skjenkeløyver 1 Barnevern 2 Administrasjon/personal 1 13

56 Åpne svar Vinje Oppgaver Nevnt av antall respondenter Landbruk/skogbruk 1 Plan 2 Byggesak/bygningskontroll 1 Næringsutvikling 3 Samferdsel 2 Helsetjenester/legevakt 6 Tannhelse 1 Økonomi/regnskap/lønn 2 Psykiatri 1 Rus 1 Pleie og omsorg 1 Kultursamarbeid (tilbud og kulturskole) 2 Logoped 1 IKT 2 Beredskap/brann 1 Demensomsorg 1 Oppvekst samarbeid på tvers av kommunegrensene i grenseområder 1 Administrasjon/personal 1 Rehabilitering 1 Tekniske tjenester/renhold 3 14

57

58

59

60

61 PROSJEKTSPESIFIKASJON Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark -endringsprosessar, styring og eigarskap Dato: 07. juni 2016 Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 1 av 17

62 Innhald 1. Mål og rammer Prosjektmål Effektmål Resultatmål Bakgrunn / Nosituasjon Prosjektskildring Organisering Modell prosjektorganisering Ressursbruk Framdriftsplan og milepelar Framdriftsplan med fristar og ansvarsfordeling for hovudaktivitetane i prosjektet Risikoanalyse og kvalitetssikring Kritiske suksessfaktorar Kvalitetssikring Fakta om PLP-metoden Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 2 av 17

63 1.1 Prosjektmål 1. Mål og rammer Effektmål Gjennom samhandling over kommunegrenser er regionen attraktiv for busetnad, arbeid og oppleving. Ein vil ha fokus på å ivareta kommunanes og innbyggaranes interesser med tanke på tenestenivå, lokalstyring og sterke fagmiljø gjennom interkommunalt samarbeid Resultatmål Det er fastsett fem målområde: Økonomi, samfunnsutvikling, demokrati, myndighetsutøving og tenester, og fylgjer områda som er arbeidd med i kommunereformen i Vest- Telemark. Ein skal også vurdere samarbeid mellom færre enn seks-kommunar. Økonomi Resultatmål: Identifisere dei områda som ein har både økonomisk og fagleg grunnlag til å etablere meir samarbeid. Samarbeidet må føre til betre ressursutnytting på tvers av kommunegrensene. Samfunnsutvikling Resultatmål: Ein skal identifisere felles organisatorisk infrastruktur mellom to eller fleire kommunar i Vest-Telemark. Det er ei målsetting å etablere lokaliseringsplan og at det vert lokalisert interkommunalt samarbeid i kvar kommune. Myndighetsutøving Resultatmål: Ferdigstilt forslag til styring og rapportering med eksisterande og nye interkommunale samarbeid. Etablere oversikt på "område der kommunane utøver forvaltningsoppgåver i medhald av særlov" (enkeltvedtak) og det er aktuelt å etablere interkommunale samarbeid. Ein skal også vurdere samarbeid mellom færre enn seks-kommunar" Tenester Resultatmål: Identifisere og prioritere dei områda som har både økonomisk og fagleg grunnlag til å etablere meir samarbeid. Ein skal ha særleg fokus på område som krev spesialistkompetanse. Samarbeidet må føre til betre ressursutnytting. Demokrati Resultatmål: Sikre overordna politisk styring av dei interkommunale samarbeida, regionalt og kommunevis. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 3 av 17

64 1.2 Bakgrunn / Nosituasjon Kommunane i Vest-Telemark har gjennomført eit forprosjekt knytt til kommunereformen. Arbeidet blei gjennomført i regi av Vest-Telemarkrådet, med Telemarksforsking som ekstern utgreiar og prosessrettleiar. Forprosjektet hadde fokus på utgreiing av fordelar og ulemper ved gitte endringar i kommunestrukturen i regionen, herunder arbeide fram intensjonsavtaler som grunnlag for innbyggjarhøyring og seinare politisk handsaming. I tillegg omfatta forprosjektet drøfting av fordelar og ulemper ved ei vidareføring av dagens kommunestruktur med forplikting om meir interkommunalt samarbeid. Arbeidsgrupper på ulike område og tema (økonomi, samfunnsutvikling, tenester og demokrati samt mynde og overordna styring) ved interkommunalt samarbeid, var i sving under gjennomføringa av forprosjektet. Arbeidsgruppene var samansett av fagleiing, hovudverneombod og hovudtillitsvald frå alle kommunane. Dette har aktualisert gjennomføring av eit vidare arbeid spesifikt på interkommunalt samarbeid i regionen. Rådmennene som styringsgruppe har utarbeidd prosjektmandat som dannar grunnlag for det vidare arbeidet. Fylkesmannen har løyvd 1 mill kr til arbeidet gjennom skjønnsmidlar til fornyings- og utviklingsprosjektet. Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 4 av 17

65 2. Prosjektskildring Det er ein klar intensjon at prosjektet derfor også skal munne ut i konkrete etableringar av nye, formelle interkommunale samarbeidstiltak blant kommunane i Vest-Telemark. Utgreiingsarbeidet i prosjektet skal i denne samanheng mellom anna drøfte kva som synes å vere mest føremålsteneleg organisering av dei enkelte samarbeidstiltaka. Arbeidet fylgjer målsettinga med prosjektet i tråd med dei fem målområda: økonomi, demokrati, samfunnsutvikling, myndighetsutøving og tenester, og fylgjer områda som er arbeidd med i kommunereformen i Vest-Telemark. Arbeidet frå dei interkommunale arbeidsgruppene i forprosjektet med kommunereformen ligg til grunn. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 5 av 17

66 A - Økonomi Resultatmål: Identifisere dei områda som ein har både økonomisk og faglege grunnlag til å etablere meir samarbeid. Legge til rette for felles ressursutnytting på tvers av kommunegrensene. Tiltak: Standardisere så mykje som råd på systemnivå på tvers av alle kommunane. Prioritert liste over område ein har økonomisk og fagleg grunnlag for samarbeid: o Løn o Skatt o Rekneskap o Kraftspørsmål konsesjonskraft og eigedomsskatt Metodikk: Ein skal utgreie fordeler og ulemper med for dei aktuelle områda, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 6 av 17

67 B - Samfunnsutvikling Resultatmål: Ein skal identifisere felles organisatorisk infrastruktur mellom to eller fleire kommunar i Vest-Telemark. Det er ei målsetting å etablere lokaliseringsplan for interkommunalt samarbeid. Det vert lokalisert interkommunalt samarbeid i kvar kommune. Tiltak: Lokaliseringsplan for interkommunale samarbeid. Det skal arbeidast med planen i eit lokaliseringsutval. Praktiske ordningar for lokalisering skal arbeidast med - ein treng ikkje samlokalisere for ein kvar pris. Utvida samarbeid/større fagmiljø kan redusere konsulentbruk. Liste over område ein har økonomisk og fagleg grunnlag for samarbeid: o Integrering o Attføring o Beredskap / brann o Reiseliv o Næring o Landbruk o Plan o Arbeid knytt til ByR-programmet med særleg fokus på felles samfunnsutvikling o Folkehelse Metodikk: Ein skal utgreie fordeler og ulemper med for dei aktuelle områda, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 7 av 17

68 C - Myndighetsutøving Resultatmål: Etablere oversikt på "område der kommunane utøver forvaltningsoppgåver i medhald av særlov" (enkeltvedtak) og det er aktuelt å etablere interkommunale samarbeid. Ein skal også vurdere samarbeid som er " færre enn seks-kommunar". Tiltak: Arbeidet frå den interkommunale arbeidsgruppa ligg til grunn. Liste over område ein har økonomisk og fagleg grunnlag for samarbeid: Tenestekontor Miljø og naturforvaltning Sakshandsaming av sosialstønad, bustønad og Startlån Kommuneoverlege Metodikk: Ein skal utgreie fordeler og ulemper med for dei aktuelle områda, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 8 av 17

69 D - Tenester Resultatmål: Identifisere og prioritere dei områda som ein har både økonomisk og faglege grunnlag til å etablere meir samarbeid. Ein skal ha særleg fokus på område som krev spesialistkompetanse. Samarbeidet må føre til betre ressursutnytting. Det skal resultere i god oversikt med forslag til samhandling for å sikre politisk styring av dei interkommunale samarbeida i regionen. Tiltak: Liste over område ein har økonomisk og fagleg grunnlag for samarbeid: o IKT o Rus & psykiatri o Byggesak o Dagsenter for demente - Forsterka demensavd. o Rehabilitering o Felles kommunepsykolog o Psykiatri ØHD plasser/rus o Samarbeid om legevakt o Jordmorsamarbeid o Folkehelse o Felles vikarbank PLO/renhold/fagarbeider o Felles botilbud PU o Vatn og avløp o IKT - Velferdsteknologi Metodikk: Ein skal utgreie fordeler og ulemper med for dei aktuelle områda, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 9 av 17

70 E - Demokrati Demokrati Resultatmål: Sikre overordna politisk styring av dei interkommunale samarbeida, regionalt og kommunevis. Metodikk: Ein skal utgreie fordeler og ulemper, og gjennomføre konsekvensutgreiing for deltaking. Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 10 av 17

71 3. Organisering Arbeidet er organisert etter PLP-metoden. Fakta kring denne metoden er skildra i slutten av dette dokumentet. Det er kommunane i Vest-Telemark som står som eigarar av prosjektet. Vest-Telemarkrådet har i oppdrag å finansiere og gjennomføre dette, og rådmann Ketil Kiland er prosjektansvarleg (PA). Det er etablert ei styringsgruppe beståande av rådmennene, og ei referansegruppe beståande av hovudtillitsvald og hovudverneombod i kvar kommune. Oppdragsgjevar skal peike ut prosjektansvarleg. I dette prosjektet er det ei samla rådmannsgruppe som har fastsett prosjektansvarleg for prosjektarbeidet. Start: Rådmennene utarbeider prosjektspesifikasjon 18. april 2016 Slutt: Implementering Prosjekteigerar: Kommunane i Vest-Telemark Styringsgruppe: Rådmannsutvalet i VT. Rådmennene involverer politisk nivå i sin kommune. PA: Ketil Kiland PL: Kjell Gunnar Heggenes Referansegruppe: Hovudtillitsvald og hovudverneombod frå kvar kommune. PA og PL har dialog med referansegruppa i prosessen. Lokaliseringsutval: Er samansett av ordførarane og rådmennene i kommunane. Utvalet er knytt til arbeidet med lokaliseringsplan for interkommunale samarbeid. Eksterne ressursar 1 : Nyttast til praktisk framdriftsbistand og aktuelle utgreiingsarbeid. 1 Ein vil først søkje ekstern bistand i eige nettverk gjennom å kontakte andre regionråd og samarbeid vi kan hente erfaring frå. Ein vil også nytte inngåtte eksisterande rammeavtaler og mini-konkurranse for ekstern bistand der ein ser at desse kan nyttast. Prosjektspesifikasjon - Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 11 av 17

72 3.1.1 Modell prosjektorganisering Prosjekteigar: Kommunane i Vest-Telemark Lokaliseringsutval: Ordførerar og rådmenn Styringsgruppe: Rådmennene i Vest- Telemark, ein hovudtillitsvald og eitt hovedvernombod Prosjektansvarleg: Ketil Kiland Prosjektleiar: Referansegruppe: Hovudtillitsvald og hovudvernombod frå kvar kommune. Kjell Gunnar Heggenes Arbeidsgrupper: Fastsettast etter trong Eksterne utgreiingar og prosess: Leigast inn etter behov Figur 1: Oversikt over prosjektorganisering. Prosjektspesifikasjon Interkommunalt samarbeid i Vest-Telemark Side 12 av 17