Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Formannskap/økonomiutval

Transkript

1 Seljord kommune Møteinnkalling Til medlemene i Formannskap/økonomiutval Det vert med dette kalla inn til / gjort kjent med møte i Formannskap/økonomiutval Møtestad: Kommunestyresalen, Kommunehuset Dato: Tid: 09:00 Dersom De ikkje kan møte, ber ein om at De melder frå til sentralbordet snarast råd.

2

3 Saksliste Utvalssaksnr PS 8/19 RS 9/19 RS 10/19 RS 11/19 Innhald Saker til handsaming Godkjenning av protokoll frå forrige møte Referatsaker Snøscooterløyve Olav Flatland Snøscooterløyve Halvor Flatland Snøscooterløyve Kristian Brekken RS 12/19 Søknad om snøscooterløyve Kopperobakken - gnr. 123 bnr Odd Gunnar Sollid RS 13/19 RS 14/19 RS 15/19 RS 16/19 RS 17/19 RS 18/19 Snøscooterløyve 2018 til Tor Johan Hynne Snøscooterløyve Henrik Folkestad Vedtak Søknad om støtte Veglaget Tresland-Sanden-Lomma Vedtak Søknad om tilskot Vest-Telemark seniorlæring Vedtak Søknad om dekt husleige Seljord songlag Sluttrapport om flaumsikringstiltak langs Bygdaråi i Seljord kommune - F 6481T RS 19/19 Svar på søknad om snøscooterløyve i perioden Hytteløyve og vedløyve - Kjell Augon Svaland RS 20/19 Søknad om støtte til å skifte spontak på Sterk-Nils stoga - Dyrsku'n Arrangement RS 21/19 Svar på snøscooterløyve Arne K. Flatland, Hjartdal kommune RS 22/19 Svar på søknad om snøscooterløyve i perioden Hytteløyve - Tore Gunnar Bratsberg, Hjartdal PS 9/19 Saker til handsaming Etablering av Eldsjelpris for Seljord PS 10/19 Eigarskapsmelding for Seljord kommune PS 11/19 Søknad om tilskot for å etablere verksemd som anleggsgartnar - Steinar Fossan PS 12/19 PS 13/19 PS 14/19 PS 15/19 PS 16/19 Søknad om støtte Stiftinga Nasjonalt Landstadsenter Endring i leigekontrakt for lokale til Seljord brannvesen Orientering Seljord vassverk Tilleggstomt - Sundbøhaugen - redusera pris Samarbeidsavtaler SK-NAV ved busetting av flyktningar i Seljord kommune PS 17/19 Tilleggsløyving til skuletur for 10. kl hausten 2019 Lukka

4 Saker til handsaming PS 8/19 Godkjenning av protokoll frå forrige møte Referatsaker RS 9/19 Snøscooterløyve Olav Flatland

5 Seljord kommune Olav Flatland Skojevegen Sauland Motorferdsel - delegera - nr. 19/18 Dykkar Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2018/1772- Knut Olav Heddejord, K knut.olav.heddejord@seljord.kommune.no Snøscooterløyve Olav Flatland Søknaden er handsama etter: LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare område i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark Retningsliner for handsaming av snøscooterløyve i Seljord kommune, fmsk.sak 93/16. Delegasjonsreglementet for Seljord kommune. Naturmangfoldslovas 8-12 Om søknaden: Det vert søkt om løyve etter: 5C jf forskrift om motorferdsel i utmark. Moment vurdert i søknaden: Trasé for køyring: Muggedalen i Hjartdal /kommunegrense Seljord kommune til Mælestaul 72/14 Natadalsvegen 668, 3841 Flatdal. Tidsrom: Går traséen inn i Brattefjell-Vindeggen: Nei. Avstand frå brøyta veg til hytte: Over 2,5 km. Formål: transport av bagasje og utstyr mellom Muggedalen i Hjartdal /kommunegrense Seljord kommune til Mælestaul 72/14 Natadalsvegen 668, 3841 Flatdal. Vedtak: Olav Flatland er gjeve dispensasjon for køyring med: Motorkjøretøy (type og reg nr): NX 8953 / NX 4449 og PA 4230 med kjelke. Sjåfør: Olav Flatland Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

6 Side 2/4 Reservesjåfør: Trasé for køyring: Grense Hjartdal kommune/ Seljord kommune til Mælestaul 72/14 Natadalsvegen 668, 3841 Flatdal. Tidsrom: Formål: transport av bagasje og utstyr mellom Muggedalen i Hjartdal /kommunegrense Seljord kommune til Mælestaul 72/14 Natadalsvegen 668, 3841 Flatdal. Løyvet gjeld berre i samanheng med Hjartdal kommune sitt løyve i sak 018/2548 Vedtaket er grunngjeve med: Det er over 2,5 km frå brøyta veg til hytta. Det er ikkje knytt spesielle vilkår til transportløyvet i området om kontinuerleg beredskap, grunna at eit slikt vilkår er urimeleg i forhold til venta inntening. Området har relativt spreidd hyttebebyggelse. Fordi søkjar dermed ikkje kan vente å få transport når han/ho treng det, vert søknaden innvilga. "Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8": - Vedtaket er basert på lokalkunnskap om området. "Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9": - Den omsøkte traséen vert ikkje rekna som spesielt sårbart område og er difor ikkje omfatta av føre-var-prinsippet. "Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10": - Transportløyve er gjeven med omsyn til den totale miljøbelastninga i området. "Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11":- Er vurdert til ikkje å ha relevans her. "Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12": - Er vurdert og innvilginga av løyvet er vurdert til å gje best mogleg samfunnsmessig resultat. Vilkår knytt til løyvet: Søkjar har lest, forstått og godteke eigenerklæringa for snøscooterløyve i Seljord kommune. Underskriven eigenerklæringa må sendast Seljord kommune. Løyve til motorferdsel gjeld ikkje utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyve bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Kopi av vedtak om løyve skal alltid vere med under transporten. NB. Løyvet gjeld berre i samanheng med Hjartdal kommune sitt løyve i sak 018/2548 Den som bryt lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, eller opptrer aktlaust, er straffeansvarlege etter 12 i motorferdsellova. Vedlegg: 1 Eigenerklæring og samtykke for snøscooterløyvet mitt. Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Du/de kan klage på vedtaket. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Send skriftleg klage til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. Med venleg helsing Knut Olav Heddejord

7 Side 3/4 Land - og skogbruksrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Næring og utvikling Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Olav Flatland, Skojevegen 174, 3692, Sauland (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

8 Side 4/4

9 Seljord kommune Sak nr: 2018/1772 Eigenerklæring og samtykke for snøscooterløyvet mitt. Alle som søkjer om løyve til bruk av snøscooter i Seljord kommune er pålagt å sette seg inn i og godta vilkåra for løyvet via denne eigenerklæringa. Eigenerklæringa vil bli journalført i kommunen og bruka som dokumentasjon på at du har forstått løyvet du har blitt tildelt. Du må signere og deretter returnere eigenerklæringa til Seljord kommune. All bruk av snøscooter i Seljord kommune skal skje etter Lov av 10. juni 1977 nr 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhøyrande forskrifter. Løyvet er gjeve jf : FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: 5. Etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for: c) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a, Eg er klar over at den som bryt lova eller opptrer aktlaust etter lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, er straffeansvarlege etter 12 i Motorferdselloven. Eg er klar over at det ikkje er lov til å bruke snøscooterløyvet til turprega aktivitetar som turkøyring, snørekøyring, isfiske og liknande. Eg er klar over at det ikkje er lov å nytte 5 c) hytteløyve til rein persontransport. T.d. ettersyn av hytta. Eg er klar over at 5 c) hytteløyve berre skal brukast til frakt av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytta når dette er over 2,5 km. Personar kan fraktast saman med bagasje og utstyr når det ikkje fører til ekstra køyring. Eg er klar over at det ein må søkje etter 5 b) funksjonshemma eller 6 unntakstilfelle om det er behov for rein persontransport. Eg er klar over at løyve til motorferdsel ikkje gjeld utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyvet bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Eg er klar over at kopi av vedtak om løyve alltid skal vere med under transporten. Eg er klar over at feilaktige opplysningar i søknaden, eller bruk som ikkje er i tråd med føresetnadene for tildeling av løyvet, kan føre til at løyvet vert trekt tilbake. Eg er klar over at ved eventuelle endringar i lovverket kan løyvet bli trekt tilbake. Eg stadfester med dette at vilkåra over er lest, fortstått og godteke. Signatur:.. Olav Flatland Postadresse: 3840 SELJORD Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: E-post: post@seljord.kommune.no

10 Seljord kommune Halvor Flatland Vangsnesvegen VANGSNES Motorferdsel - delegera - nr. 20/18 Dykkar Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2018/1690- Knut Olav Heddejord, K knut.olav.heddejord@seljord.kommune.no Snøscooterløyve Halvor Flatland Søknaden er handsama etter: LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare område i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark Retningsliner for handsaming av snøscooterløyve i Seljord kommune, fmsk.sak 93/16. Delegasjonsreglementet for Seljord kommune. Naturmangfoldslovas 8-12 Om søknaden: Det vert søkt om løyve etter: 5C jf forskrift om motorferdsel i utmark. Moment vurdert i søknaden: Trasé for køyring: Muggedalen, kommunegrense Hjartdal-Seljord til 72/15 Natadalsvegen 664/666, 3841 Flatdal Tidsrom: Avstand frå brøyta veg til hytte: Over 2,5 kilometer Formål: Transport av bagasje og utstyr mellom Muggedalen i Hjartdal /kommunegrense Seljord kommune til 72/15 Natadalsvegen 664/666, 3841 Flatdal Vedtak: Halvor Flatland er gjeve dispensasjon for køyring med: Motorkjøretøy (type og reg nr): NY 4124 / PA 4113 Sjåfør: Halvor Flatland Reservesjåfør: John Are Flatland og Reidun Flatland med kjelke Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

11 Side 2/3 Trasé for køyring: Muggedalen i Hjartdal /kommunegrense Seljord kommune til 72/15 Natadalsvegen 664/666, 3841 Flatdal Tidsrom: Formål: transport av bagasje og utstyr mellom Muggedalen i Hjartdal /kommunegrense Seljord kommune til 72/15 Natadalsvegen 664/666, 3841 Flatdal Vedtaket er grunngjeve med: Det er over 2,5 km frå brøyta veg til hytta. Det er ikkje knytt spesielle vilkår til transportløyvet i området om kontinuerleg beredskap, grunna at eit slikt vilkår er urimeleg i forhold til venta inntening. Området har relativt spreidd hyttebebyggelse. Fordi søkjar dermed ikkje kan vente å få transport når han/ho treng det, vert søknaden innvilga. "Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8": - Vedtaket er basert på lokalkunnskap om området. "Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9": - Den omsøkte traséen vert ikkje rekna som spesielt sårbart område og er difor ikkje omfatta av føre-var-prinsippet. "Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10": - Transportløyve er gjeven med omsyn til den totale miljøbelastninga i området. "Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11":- Er vurdert til ikkje å ha relevans her. "Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12": - Er vurdert og innvilginga av løyvet er vurdert til å gje best mogleg samfunnsmessig resultat. Vilkår knytt til løyvet: Søkjar har lest, forstått og godteke eigenerklæringa for snøscooterløyve i Seljord kommune. Underskriven eigenerklæring er sendt Seljord kommune. Løyve til motorferdsel gjeld ikkje utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyve bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Kopi av vedtak om løyve skal alltid vere med under transporten. NB. Løyvet gjeld berre i samanheng med Hjartdal kommune sitt løyve i sak 2018/2023 Den som bryt lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, eller opptrer aktlaust, er straffeansvarlege etter 12 i motorferdsellova. Vedlegg: 1 Eigenerklæring og samtykke for snøscooterløyvet mitt. Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Du/de kan klage på vedtaket. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Send skriftleg klage til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. Med venleg helsing Knut Olav Heddejord Land - og skogbruksrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift.

12 Side 3/3 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Næring og utvikling Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Halvor Flatland, Vangsnesvegen 880, 6894, VANGSNES (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

13 Seljord kommune Sak nr: 2018/1690 Eigenerklæring og samtykke for snøscooterløyvet mitt. Alle som søkjer om løyve til bruk av snøscooter i Seljord kommune er pålagt å sette seg inn i og godta vilkåra for løyvet via denne eigenerklæringa. Eigenerklæringa vil bli journalført i kommunen og bruka som dokumentasjon på at du har forstått løyvet du har blitt tildelt. Du må signere og deretter returnere eigenerklæringa til Seljord kommune. All bruk av snøscooter i Seljord kommune skal skje etter Lov av 10. juni 1977 nr 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhøyrande forskrifter. Løyvet er gjeve jf : FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: 5. Etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for: c) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a, Eg er klar over at den som bryt lova eller opptrer aktlaust etter lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, er straffeansvarlege etter 12 i Motorferdselloven. Eg er klar over at det ikkje er lov til å bruke snøscooterløyvet til turprega aktivitetar som turkøyring, snørekøyring, isfiske og liknande. Eg er klar over at det ikkje er lov å nytte 5 c) hytteløyve til rein persontransport. T.d. ettersyn av hytta. Eg er klar over at 5 c) hytteløyve berre skal brukast til frakt av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytta når dette er over 2,5 km. Personar kan fraktast saman med bagasje og utstyr når det ikkje fører til ekstra køyring. Eg er klar over at det ein må søkje etter 5 b) funksjonshemma eller 6 unntakstilfelle om det er behov for rein persontransport. Eg er klar over at løyve til motorferdsel ikkje gjeld utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyvet bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Eg er klar over at kopi av vedtak om løyve alltid skal vere med under transporten. Eg er klar over at feilaktige opplysningar i søknaden, eller bruk som ikkje er i tråd med føresetnadene for tildeling av løyvet, kan føre til at løyvet vert trekt tilbake. Eg er klar over at ved eventuelle endringar i lovverket kan løyvet bli trekt tilbake. Eg stadfester med dette at vilkåra over er lest, fortstått og godteke. Signatur:.. Halvor Flatland Postadresse: 3840 SELJORD Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: E-post: post@seljord.kommune.no

14 Seljord kommune Kristian Brekken Jærbubråtet Ålgård Motorferdsel - delegera - nr. 1/19 Dykkar Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2018/1862- Knut Olav Heddejord, K knut.olav.heddejord@seljord.kommune.no Snøscooterløyve Kristian Brekken Søknaden er handsama etter: LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare område i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark Retningsliner for handsaming av snøscooterløyve i Seljord kommune, fmsk.sak 93/16. Delegasjonsreglementet for Seljord kommune. Naturmangfoldslovas 8-12 Om søknaden: Det vert søkt om løyve etter: 5c jf forskrift om motorferdsel i utmark. Moment vurdert i søknaden: Trasé for køyring: (Løyve sak 2018/2023 Hjartdal kommune, Bruluten ) - grense Seljord kommune - 72/15 Muggeliane Føykjebu. Tidsrom: Avstand frå brøyta veg til hytte: over 2,5 km. Formål: transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligg minst 2,5 km frå brøyta bilveg Vedtak: Kristian Brekken er gjeve dispensasjon for køyring med: Motorkjøretøy (type og reg nr): LF 1393 / NX 7221 med kjelke Sjåfør: Kristian Brekken Reservesjåfør: Ann Kristin Flatland Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

15 Side 2/4 Trasé for køyring: (Løyve sak 2018/2023 Hjartdal kommune, Bruluten ) - Grense Seljord kommune - 72/15 Muggeliane Føykjebu. Tidsrom: Formål: transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligg minst 2,5 km frå brøyta bilveg Vedtaket er grunngjeve med: Det er over 2,5 km frå brøyta veg til hytta. Det er ikkje knytt spesielle vilkår til transportløyvet i området om kontinuerleg beredskap, grunna at eit slikt vilkår er urimeleg i forhold til venta inntening. Området har relativt spreidd hyttebebyggelse. Fordi søkjar dermed ikkje kan vente å få transport når han/ho treng det, vert søknaden innvilga. "Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8": - Vedtaket er basert på lokalkunnskap om området. "Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9": - Den omsøkte traséen vert ikkje rekna som spesielt sårbart område og er difor ikkje omfatta av føre-var-prinsippet. "Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10": - Transportløyve er gjeven med omsyn til den totale miljøbelastninga i området. "Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11":- Er vurdert til ikkje å ha relevans her. "Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12": - Er vurdert og innvilginga av løyvet er vurdert til å gje best mogleg samfunnsmessig resultat. Vilkår knytt til løyvet: Løyvet er gjeld berre saman med løyve i Hjartdal kommune si sak 2018/2023 Søkjar har lest, forstått og godteke eigenerklæringa for snøscooterløyve i Seljord kommune. Skjema sendest tilbake underskreve. Løyve til motorferdsel gjeld ikkje utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyve bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Kopi av vedtak om løyve skal alltid vere med under transporten. Den som bryt lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, eller opptrer aktlaust, er straffeansvarlege etter 12 i motorferdsellova. Vedlegg: 1 Eigenerklæring og samtykke for løyvet mitt. Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Du/de kan klage på vedtaket. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Send skriftleg klage til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. Med venleg helsing Knut Olav Heddejord Land - og skogbruksrådgjevar

16 Side 3/4 Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Næring og utvikling Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Kristian Brekken, Jærbubråtet 6, 4330, Ålgård (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

17 Side 4/4

18 Seljord kommune Sak nr: 2018/1862 Eigenerklæring og samtykke for snøscooterløyvet mitt. Alle som søkjer om løyve til bruk av snøscooter i Seljord kommune er pålagt å sette seg inn i og godta vilkåra for løyvet via denne eigenerklæringa. Eigenerklæringa vil bli journalført i kommunen og bruka som dokumentasjon på at du har forstått løyvet du har blitt tildelt. Du må signere og deretter returnere eigenerklæringa til Seljord kommune. All bruk av snøscooter i Seljord kommune skal skje etter Lov av 10. juni 1977 nr 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhøyrande forskrifter. Løyvet er gjeve jf : FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: 5. Etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for: c) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a, Eg er klar over at den som bryt lova eller opptrer aktlaust etter lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, er straffeansvarlege etter 12 i Motorferdselloven. Eg er klar over at det ikkje er lov til å bruke snøscooterløyvet til turprega aktivitetar som turkøyring, snørekøyring, isfiske og liknande. Eg er klar over at det ikkje er lov å nytte 5 c) hytteløyve til rein persontransport. T.d. ettersyn av hytta. Eg er klar over at 5 c) hytteløyve berre skal brukast til frakt av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytta når dette er over 2,5 km. Personar kan fraktast saman med bagasje og utstyr når det ikkje fører til ekstra køyring. Eg er klar over at det ein må søkje etter 5 b) funksjonshemma eller 6 unntakstilfelle om det er behov for rein persontransport. Eg er klar over at løyve til motorferdsel ikkje gjeld utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyvet bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Eg er klar over at kopi av vedtak om løyve alltid skal vere med under transporten. Eg er klar over at feilaktige opplysningar i søknaden, eller bruk som ikkje er i tråd med føresetnadene for tildeling av løyvet, kan føre til at løyvet vert trekt tilbake. Eg er klar over at ved eventuelle endringar i lovverket kan løyvet bli trekt tilbake. Eg stadfester med dette at vilkåra over er lest, fortstått og godteke. Signatur:.. Kristian Brekken Postadresse: 3840 SELJORD Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: E-post: post@seljord.kommune.no

19 Seljord kommune Odd Gunnar Sollid Selsvegen Seljord Motorferdsel - delegera - nr. 2/19 Dykkar Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2019/169- Knut Olav Heddejord, K knut.olav.heddejord@seljord.kommune.no Søknad om snøscooterløyve Kopperobakken - gnr. 123 bnr Odd Gunnar Sollid Søknaden er handsama etter: LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare område i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark Retningsliner for handsaming av snøscooterløyve i Seljord kommune, fmsk.sak 93/16. Delegasjonsreglementet for Seljord kommune. Naturmangfoldslovas 8-12 Om søknaden: Det vert søkt om løyve etter: 5c jf forskrift om motorferdsel i utmark. Moment vurdert i søknaden: Trasé for køyring: Kopperobakken hytte på gnr. 123 bnr. 22 Tidsrom: Avstand frå brøyta veg til hytte: Over 2,5 km. Formål: Transport av bagasje og utstyr frå Kopperobakken til hytte på gnr. 123 bnr. 22. Vedtak: Odd Gunnar Sollid er gjeve dispensasjon for køyring med: Motorkjøretøy (type og reg nr): PA4757 Sjåfør: Odd Gunnar Sollid Reservesjåfør: Trasé for køyring: Kopperobakken til hytte på gnr. 123 bnr. 22. Tidsrom: Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

20 Side 2/3 Formål: Transport av bagasje og utstyr frå Kopperobakken til hytte på gnr. 123 bnr. 22. Vedtaket er grunngjeve med: Det er over 2,5 km frå brøyta veg til hytta. Det er ikkje knytt spesielle vilkår til transportløyvet i området om kontinuerleg beredskap, grunna at eit slikt vilkår er urimeleg i forhold til venta inntening. Området har relativt spreidd hyttebebyggelse. Fordi søkjar dermed ikkje kan vente å få transport når han/ho treng det, vert søknaden innvilga. Legeattest. Søkjar har trong for transport av ved. Søkjar har trong for transport av materialar "Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8": - Vedtaket er basert på lokalkunnskap om området. "Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9": - Den omsøkte traséen vert ikkje rekna som spesielt sårbart område og er difor ikkje omfatta av føre-var-prinsippet. "Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10": - Transportløyve er gjeven med omsyn til den totale miljøbelastninga i området. "Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11":- Er vurdert til ikkje å ha relevans her. "Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12": - Er vurdert og innvilginga av løyvet er vurdert til å gje best mogleg samfunnsmessig resultat. Vilkår knytt til løyvet: Søkjar har lest, forstått og godteke eigenerklæringa for snøscooterløyve i Seljord kommune. Løyve til motorferdsel gjeld ikkje utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyve bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Kopi av vedtak om løyve skal alltid vere med under transporten. Den som bryt lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, eller opptrer aktlaust, er straffeansvarlege etter 12 i motorferdsellova. Vedlegg: 1 Eigenerklæring og samtykke for snøscooterløyvet mitt. Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Du/de kan klage på vedtaket. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Send skriftleg klage til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. Med venleg helsing Knut Olav Heddejord Land - og skogbruksrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift.

21 Side 3/3 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Næring og utvikling Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Odd Gunnar Sollid, Selsvegen 9, 3840, Seljord (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

22 Seljord kommune Sak nr: 2019/169 Eigenerklæring og samtykke for snøscooterløyvet mitt. Alle som søkjer om løyve til bruk av snøscooter i Seljord kommune er pålagt å sette seg inn i og godta vilkåra for løyvet via denne eigenerklæringa. Eigenerklæringa vil bli journalført i kommunen og bruka som dokumentasjon på at du har forstått løyvet du har blitt tildelt. Du må signere og deretter returnere eigenerklæringa til Seljord kommune. All bruk av snøscooter i Seljord kommune skal skje etter Lov av 10. juni 1977 nr 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhøyrande forskrifter. Løyvet er gjeve jf : FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: 3. Motorkjøretøy kan på vinterføre nyttes til: d) transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggetillatelse, e) opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter, 5. Etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for: c) eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring etter bokstav a, Eg er klar over at den som bryt lova eller opptrer aktlaust etter lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, er straffeansvarlege etter 12 i Motorferdselloven. Eg er klar over at det ikkje er lov til å bruke snøscooterløyvet til turprega aktivitetar som turkøyring, snørekøyring, isfiske og liknande. Eg er klar over at det ikkje er lov å nytte 5 c) hytteløyve til rein persontransport. T.d. ettersyn av hytta. Eg er klar over at 5 c) hytteløyve berre skal brukast til frakt av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytta når dette er over 2,5 km. Personar kan fraktast saman med bagasje og utstyr når det ikkje fører til ekstra køyring. Eg er klar over at det ein må søkje etter 5 b) funksjonshemma eller 6 unntakstilfelle om det er behov for rein persontransport. Eg er klar over at løyve til motorferdsel ikkje gjeld utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyvet bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Eg er klar over at kopi av vedtak om løyve alltid skal vere med under transporten. Eg er klar over at feilaktige opplysningar i søknaden, eller bruk som ikkje er i tråd med føresetnadene for tildeling av løyvet, kan føre til at løyvet vert trekt tilbake. Eg er klar over at ved eventuelle endringar i lovverket kan løyvet bli trekt tilbake. Eg stadfester med dette at vilkåra over er lest, fortstått og godteke. Signatur:.. Odd Gunnar Sollid Postadresse: 3840 SELJORD Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: E-post: post@seljord.kommune.no

23 Seljord kommune Tor Johan Hynne Fossheimvegen Bø I Telemark Motorferdsel - delegera - nr. 3/19 Dykkar Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2018/1837- Knut Olav Heddejord, K knut.olav.heddejord@seljord.kommune.no Snøscooterløyve Tor Johan Hynne Søknaden er handsama etter: LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare område i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark Retningsliner for handsaming av snøscooterløyve i Seljord kommune, fmsk.sak 93/16. Delegasjonsreglementet for Seljord kommune. Naturmangfoldslovas 8-12 Om søknaden: Det vert søkt om løyve etter: 5b Løyve til varig funksjonshemma. jf. forskrift om motorferdsel i utmark. Moment vurdert i søknaden: Trasé for køyring: Frå brøyta veg til hytte på gnr. 139 bnr. 1 Tidsrom: Legeattest: Søkjar har legeattest. Formål: Frakt av person og bagasje frå vinterbrøyta veg til hytte på gnr. 139 bnr. 1 Vedtak: Tor Johan Hynne er gjeve dispensasjon for køyring med: Motorkjøretøy (type og reg nr): PL4134 Sjåfør: Tor Johan Hynne Trasé for køyring: frå vinterbrøyta veg til hytte på gnr. 139 bnr. 1 Tidsrom: Formål Frakt av person og bagasje frå vinterbrøyta veg til hytte på gnr. 139 bnr. 1 Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

24 Side 2/3 Vedtaket er grunngjeve med: Legeattest. "Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8": - Vedtaket er basert på lokalkunnskap om området. "Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9": - Den omsøkte traséen vert ikkje rekna som spesielt sårbart område og er difor ikkje omfatta av føre-var-prinsippet. "Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10": - Transportløyve er gjeven med omsyn til den totale miljøbelastninga i området. "Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11":- Er vurdert til ikkje å ha relevans her. "Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12": - Er vurdert og innvilginga av løyvet er vurdert til å gje best mogleg samfunnsmessig resultat. Vilkår knytt til løyvet: Søkjar har lest, forstått og godteke eigenerklæringa for snøscooterløyve i Seljord kommune. Løyve til motorferdsel gjeld ikkje utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyve bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Kopi av vedtak om løyve skal alltid vere med under transporten. Den som bryt lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, eller opptrer aktlaust, er straffeansvarlege etter 12 i motorferdsellova. Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Du/de kan klage på vedtaket. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Send skriftleg klage til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. Med venleg helsing Knut Olav Heddejord Land - og skogbruksrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: 1 Eigenerklæring og samtykke for snøscooterløyvet mitt. - Tor Johan Hynne

25 Side 3/3 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Næring og utvikling Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Tor Johan Hynne, Fossheimvegen 64, 3802, Bø I Telemark (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

26 Seljord kommune Sak nr: 2018/1837 Eigenerklæring og samtykke for snøscooterløyvet mitt. Alle som søkjer om løyve til bruk av snøscooter i Seljord kommune er pålagt å sette seg inn i og godta vilkåra for løyvet via denne eigenerklæringa. Eigenerklæringa vil bli journalført i kommunen og bruka som dokumentasjon på at du har forstått løyvet du har blitt tildelt. Du må signere og deretter returnere eigenerklæringa til Seljord kommune. All bruk av snøscooter i Seljord kommune skal skje etter Lov av 10. juni 1977 nr 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhøyrande forskrifter. Løyvet er gjeve jf : FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: 5. Etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for: b) funksjonshemmede, Eg er klar over at den som bryt lova eller opptrer aktlaust etter lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, er straffeansvarlege etter 12 i Motorferdselloven. Eg er klar over at det ikkje er lov til å bruke snøscooterløyvet til turprega aktivitetar som turkøyring, snørekøyring, isfiske og liknande. Eg er klar over at løyve til motorferdsel ikkje gjeld utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyvet bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Eg er klar over at kopi av vedtak om løyve alltid skal vere med under transporten. Eg er klar over at feilaktige opplysningar i søknaden, eller bruk som ikkje er i tråd med føresetnadene for tildeling av løyvet, kan føre til at løyvet vert trekt tilbake. Eg er klar over at ved eventuelle endringar i lovverket kan løyvet bli trekt tilbake. Eg stadfester med dette at vilkåra over er lest, fortstått og godteke. Signatur:.. Tor Johan Hynne Postadresse: 3840 SELJORD Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: E-post: post@seljord.kommune.no

27 Seljord kommune Henrik Folkestad Maridalsveien 235 A 0467 Oslo Motorferdsel - delegera - nr. 4/19 Dykkar Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2018/1473- Knut Olav Heddejord, K knut.olav.heddejord@seljord.kommune.no Snøscooterløyve Henrik Folkestad Søknaden er handsama etter: LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare område i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark Retningsliner for handsaming av snøscooterløyve i Seljord kommune, fmsk.sak 93/16. Delegasjonsreglementet for Seljord kommune. Naturmangfoldslovas 8-12 Om søknaden: Det vert søkt om løyve etter: 5b jf forskrift om motorferdsel i utmark. Moment vurdert i søknaden: Trasé for køyring: Sudbøvegen 874 til Sandsetvegen 257. Tidsrom: Legeattest: Søkjar har legeattest. Formål: Frakt av person og bagasjetransport jamfør legeattest, frå Sudbøvegen 874 til hytta på Sandsetvegen 257. Vedtak: Henrik Folkestad er gjeve dispensasjon for køyring med: Motorkjøretøy (type og reg nr): Sjåfør: Henrik Folkestad Reservesjåfør: Trasé for køyring: Sudbøvegen 874 til hytta på Sandsetvegen 257. Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

28 Side 2/3 Tidsrom: Formål: Frakt av person og bagasjetransport jamfør legeattest, frå Sudbøvegen 874 til hytta på Sandsetvegen 257. Vedtaket er grunngjeve med: Legeattest. "Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8": - Vedtaket er basert på lokalkunnskap om området. "Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9": - Den omsøkte traséen vert ikkje rekna som spesielt sårbart område og er difor ikkje omfatta av føre-var-prinsippet. "Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10": - Transportløyve er gjeven med omsyn til den totale miljøbelastninga i området. "Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11":- Er vurdert til ikkje å ha relevans her. "Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12": - Er vurdert og innvilginga av løyvet er vurdert til å gje best mogleg samfunnsmessig resultat. Vilkår knytt til løyvet: Søkjar har lest, forstått og godteke eigenerklæringa for snøscooterløyve i Seljord kommune. Skjema må sendest i retur til kommunen i underskriven tilstand. Løyve til motorferdsel gjeld ikkje utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyve bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Kopi av vedtak om løyve pluss legeattest skal alltid vere med under transporten. Den som bryt lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, eller opptrer aktlaust, er straffeansvarlege etter 12 i motorferdsellova. Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Du/de kan klage på vedtaket. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Send skriftleg klage til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. Med venleg helsing Knut Olav Heddejord Land - og skogbruksrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Vedlegg: 1 Eigenerklæring og samtykke for snøscooterløyvet mitt - Henrik Folkestad

29 Side 3/3 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Næring og utvikling Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Henrik Folkestad, Maridalsveien 235 A, 0467, Oslo (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

30 Seljord kommune Sak nr: 2018/1473 Eigenerklæring og samtykke for snøscooterløyvet mitt. Alle som søkjer om løyve til bruk av snøscooter i Seljord kommune er pålagt å sette seg inn i og godta vilkåra for løyvet via denne eigenerklæringa. Eigenerklæringa vil bli journalført i kommunen og bruka som dokumentasjon på at du har forstått løyvet du har blitt tildelt. Du må signere og deretter returnere eigenerklæringa til Seljord kommune. All bruk av snøscooter i Seljord kommune skal skje etter Lov av 10. juni 1977 nr 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag med tilhøyrande forskrifter. Løyvet er gjeve jf : FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: 5. Etter skriftlig søknad kan kommunestyret gi tillatelse til bruk av snøscooter for: b) funksjonshemmede, Eg er klar over at den som bryt lova eller opptrer aktlaust etter lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, er straffeansvarlege etter 12 i Motorferdselloven. Eg er klar over at det ikkje er lov til å bruke snøscooterløyvet til turprega aktivitetar som turkøyring, snørekøyring, isfiske og liknande. Eg er klar over at løyve til motorferdsel ikkje gjeld utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyvet bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Eg er klar over at kopi av vedtak om løyve alltid skal vere med under transporten. Eg er klar over at feilaktige opplysningar i søknaden, eller bruk som ikkje er i tråd med føresetnadene for tildeling av løyvet, kan føre til at løyvet vert trekt tilbake. Eg er klar over at ved eventuelle endringar i lovverket kan løyvet bli trekt tilbake. Eg stadfester med dette at vilkåra over er lest, fortstått og godteke. Signatur:.. Henrik Folkestad Postadresse: 3840 SELJORD Telefon: Bankgiro: Telefaks: Org.nr: E-post: post@seljord.kommune.no

31 Seljord kommune Kultur og næring VEGLAGET VEGEN TRESLAND-SANDEN- LOMMA Flatdalsvegen SELJORD Att.: Jarle Venås Kultur og næring - delegera - nr. 19/2 Dykkar ref: Vår ref 2018/648-3 Sakshandsamar: Asbjørn Storrusten, Arkivkode: 223 Dato: asbjorn.storrusten@seljord.kommune.no Vedtak Søknad om støtte Veglaget Tresland-Sanden-Lomma Seljord kommune syner til søknad, Jarle Venås og purring om å få auka tilskot til sommarvedlikehald av vegen Tresland Sanden Lomma. Kommunen ber om orsaking på sein sakshandsaming av denne søknaden, men den er falt mellom fleire saksområder innan kommunen. Kommunen er kjent med at vegen Tresland-Sanden-Lomma blir svært mykje bruka av folk for å komme lett fram til gode områder for friluftsaktivitetar som fotturar på Skorve, fiske, bærplukking, jakt m.m. Seljord kommune er dessverre i ein slik økonomisk situasjon at vi har avvikla alle støtteordningar for sommarvedlikehald av private vegar. Men vi har valt å ikkje avvikle avtala om årleg støtte på kr 1.000,- til vedlikehald for vegen Tresland-Sanden-Lomma, dette på grunn av kor viktig denne vegen er for å få god tilgang til friluftsområdane Sundsbarm Skorve. Vedtak Seljord kommune kan ikkje auke det faste årlege tilskottet til sommarvedlikehald av vegen Tresland-Sanden-Lomma. Det er viktig for kommunen å ha god tilgang til gode friluftsområder i nærleiken av der folk bor. Seljord kommune har difor vedteke å løyve veglaget eit eingongstilskot på kr 5.000,-. Denne løyvinga er av kulturbudsjettet. Dette tilskottet kan utbetalast mot ein kort oppmoding om utbetaling, denne må vere påført kontonummer. Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Vedtaket kan påklagast. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Klaga skal sendast skriftleg til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

32 Side 2/3 seint at det kan være uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. For Seljord kommune Asbjørn Storrusten Kultur- og næringssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift.

33 Side 3/3 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Kultur og næring Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) VEGLAGET VEGEN TRESLAND-SANDEN- LOMMA, Flatdalsvegen 100, 3840, SELJORD (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

34 Seljord kommune Kultur og næring Vest Telemark seniorlæring Att.: Anne Marie Smeland Kultur og næring - delegera - nr. 19/3 Dykkar ref: Vår ref 2018/ Sakshandsamar: Asbjørn Storrusten, Arkivkode: 223 Dato: asbjorn.storrusten@seljord.kommune.no Vedtak; Søknad om tilskot Vest-Telemark seniorlæring Seljord kommune syner til Seljord frivilligsentral ved Anne Marie Smeland den 10.desember 2018 om søknad om støtte til Vest-Telemark seniorlæring sitt skiparmøte. Seljord kommune har handsamma søknaden og gjort følgjande vedtak; Seljord kommune løyver inntil kr 5.000,- i tilskot til skiparmøte i Vest-Telemark seniorlæring. Løyvinga er av kulturbudsjettet. Seljord kommune ynskjer lukke til med skipinga og håper at de klarar å samle mange interesserte seniorar. Tilskottet er på inntil kr 5.000,- om de har fått andre finansieringskjelder til skipingsmøte. De kan få naudsynt tilskott utbetalt ved at De sender ein kort oppmoding om det, hugs å påfør kontonummer på denne. Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Vedtaket kan påklagast. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Klaga skal sendast skriftleg til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan være uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. For Seljord kommune Asbjørn Storrusten Kultur- og næringssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

35 Side 2/2 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Kultur og næring Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Vest Telemark seniorlæring,,, (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

36 Seljord kommune Kultur og næring Seljord songlag 3840 SELJORD Att.: Randi Norskog Kultur og næring - delegera - nr. 19/4 Dykkar ref: Vår ref 2018/783-6 Sakshandsamar: Asbjørn Storrusten, Arkivkode: 223 Dato: asbjorn.storrusten@seljord.kommune.no Vedtak Søknad om dekt husleige Seljord songlag Seljord kommune syner til Seljord songlag, Randi Nordskog den «Søknad om å dekt husleie ved Granvin kulturhus». Seljord kommune har handsamma søknaden og gjort følgjande vedtak. Vedtak Seljord kommune dekker leige av lokalar for Seljord songlag på Granvin Kulturhus As for songlaget sine kurs for 2019, jamfør Lov om Vaksenopplæring. Lokala kan disponerast til øvingar på kvardagar. Dette er under føresetnad av at Songlaget ettersender kommunen godkjent søknad/ rapport om støtte frå dykkar studieforbund for kvart semesteret. Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Vedtaket kan påklagast. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Klaga skal sendast skriftleg til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan være uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. For Seljord kommune Asbjørn Storrusten Kultur- og næringssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Kopi; Granvin kulturhus Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

37 Side 2/2 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Kultur og næring Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Seljord songlag,, 3840, SELJORD (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

38 Seljord kommune Næring og utvikling Arkivkode: K54 Sakshand.: Torunn Raftevold Rue Dir.tlf.: Vår ref.: 2016/ Dato: NVE Sluttrapport om flaumsikringstiltak langs Bygdaråi i Seljord kommune - F 6481T Seljord kommune har gjort ferdig flaumsikringstiltaket langs Bygdaråi. Vi er svært fornøgde med at NVE kunne støtte dette tiltaket. Etter våre vurderingar vil det seie at Seljord kommune sender ein faktura på kr ,84 med det første. Totalt kosta tiltaket oss kr ,80 utan mva. Vi tek ikkje med eigne administrasjonskostnader, berre utgifter til konsulent og entreprenør. Bakgrunn for tilsegna var eit kostnadsoverslag på kr der fordelinga er 80 % på NVE og 20 % på Seljord kommune. Vi legg ved dokumentasjon, sjå vedlegga. Forklaringar og kommentarar som gjeld vilkåra: Tilsagnet gis på følgende vilkår: 1. Planlegging og gjennomføring av tiltaket tilfredsstiller kravene i plan- og bygningsloven og andre aktuelle lovverk når det gjelder tillatelser, krav til saksbehandling og ansvarsrett og at privatrettslige forhold knyttet til tiltaket er avklart. Svar: Dette tiltaket er ei utbetring av tidlegare sikringstiltak. Det tilfredsstiller krava i PBL. Vi har informert grunneigarar i området. Sjå vedlegg. 2. Kommunen tar ansvaret for framtidig tilsyn med og vedlikehold av anlegget. NVE Region Sør skal varsles før arbeidene settes i gang og skal ha mulighet til å følge opp tiltakene. Svar: Seljord kommune har varsla før igangsetjing og undervegs. Sjå vedlegg. 3. Prosjektet må være sluttført og sluttregnskapet oversendt NVE innen utgangen av Svar: Prosjektet var avslutta i desember Faktura er datert og betalt Sjå vedlegg. 4. Hensynet til naturmangfoldloven skal være ivaretatt. Svar: Det er teke omsyn til naturmangfaldlova. Sjå vedlagde notat. Med venleg helsing Torunn Raftevold Rue Natur- og Miljørådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

39 Side 2/2 Vedlegg: 1 Rekneskap - sikringstiltak Bygdaråi 2 Fotomontasje - sikringstiltak Bygdaråi haust Informasjon til grunneigarar langs Bygdaråi 4 Foto Bygdaråi 5 Omsynet til naturmangfaldlova i samband med flaumsikringstiltak i Bygdaråi Kopi til: Anders Skalleberg NVE Region sør Postboks TØNSBERG

40 Flaumsikringstiltak langs Bygdaråi - bokførte og betalte faktura i Seljord kommune T BA Bilagsnr Bilagsdato Periode Konto Dim1 Dim2 AV Tekst Beløp Resk.nr Resk.nr (T) Oppdatert Bruker B GL Omp. b. E Sweco Bygdaråi flaumsikring tom ,00 Sweco Norge AS HBR B GL Omp. b. GL Sweco. Flaumsikring Bygdaråi tom ,00 Sweco Norge AS HBR B E Flaumsikring Bygdaråi tom , Sweco Norge AS EPHOR B E Flaumsikring Bygdaråï tom , Sweco Norge AS EPHOR B E Flaumsikring Bygdaråi , Bergskås og Rønningen Maskin AS EPHOR ,80

41 1 Foto frå flaumsikringsarbeidet langs Bygdaråi i Seljord. Her frå området ved Rui. Ferdig flaumsikring ved Rui

42 2 Flaumsikringa ved Rui. Foto teke mot aust. Viser området som ligg vest for Vest-Telemark kraftlag sin trafostasjon. Dette var eit kritisk punkt under flaumen i 2015.

43 3 Litt foto frå anleggsperioden hausten Foto frå arbeidet ved Bergene Holm litt lenger aust langs Bygdaråi

44 Fleire foto som viser anleggsperioden ved Bergen Holm hausten

45 Fra: Torunn Raftevold Rue Sendt: :09:17 Til: Odd Vidar Rui Jan Gunnar Flatland Seljordferieland Espen Sjerve Telemark bilruter AS Svein Olav Straand Kopi: Jan Erik Bergskås; Frid Berge; Vest-Telemark kraftlag AS Emne: Informasjon om flaumsikringsarbeid langs Bygdaråi 2018 Vedlegg: image001.jpg;kostnadsoverslag for tiltak i Bygdaråi.pdf;Foto Bygdaråi.pdf;Tilsegn frå NVE 17.okt 2017 til Bygdaråi.pdf;Notat Bygdaråi flaumsikring.pdf;teikning flaumvollar Bygdaråi.pdf Informasjon til grunneigarar langs Bygdaråi Denne eposten med vedlegg vert sendt til: Odd Vidar Rui, eigedomen Rue nedre, gnr 38, bnr 3 og 6 Bergene Holm AS ved Jan Gunnar Flatland, eigedom gnr 39, bnr 3 (ikkje namn) Stian Johannessen, eigedomen Rui gnr 38, bnr 2 og 21 Telemark last og buss AS, eigedomen med gnr 39, bnr 8 (ikkje namn) og gnr 41, bnr 100 (ikkje namn) Espen Sjerve, eigedomen Skjærve, gnr 41, bnr 7 Kopi til kommunalsjef Frid Berge, Bergskås & Rønning Maskin AS ved Jan Erik Bergskås og Vest-Telemark kraftlag AS. Seljord kommune vil med dette informere om at Bergskås & Rønning Maskin AS frå Bø har, etter anbodskonkurranse, fått jobben med å utføre flaumsikringsarbeid på to stader langs Bygdaråi i Nordbygdi. Tilbodet vart sendt ut til seks entreprenørselskap (det er krav om at vi spør minst 3 firma, jf lov om offentleg anskaffing). Vi hadde synfaring, og fekk inn tilbod frå to lokale firma. Bergskås & Rønnning Maskin AS har planar om å starte på arbeidet etter ferien; i løpet av august månad. Arbeidet er planlagt ferdig innan utgangen av Det vil bli rydda ein trasé langs gamal ferdselsveg frå Nordbygdivegen mot Bygdaråi på eigedomen Rue nedre, gnr 38, bnr 6, til Odd Vidar Rui. Når det gjeld eigedomen til Bergene Holm, gnr 39, bnr 3, er det tilkomst fram til elvemuren der det vart gjort ei førebels sikring hausten 2016 pga flaumfaren. Det er fint, slik vi har nemnt tidlegare pr tlf, at Bergene Holm AS kan rydde langs planlagde område slik at Bergskås & Rønning Maskin AS får ein grei tilkomst til Bygdaråi og elvemuren. Det er mogleg dei må legge deler av elvemuren litt lenger inn på området til Bergene Holm AS for å sikre godt nok. Det er snakk om maks 1-2 meter. Dette vil bli kommunisert til Bergene Holm AS frå Bergskås & Rønning Maskin AS før dei tek til med arbeidet. Bergskås & Rønning AS vil varsle Seljord kommune og grunneigarane Odd Vidar Rui og Bergene Holm AS når dei set i gang arbeidet. Som vedlegg finn de: 1) kostnadsoverslag for tiltaket (inkl. kart) laga av Sweco AS 2) fotomontasje 3) tilsegnsbrevet til Seljord kommune frå NVE hausten ) notat Bygdaråi flaumsikring ved Sweco AS 5) teikning av flaumvollar ved Sweco AS Det kan synast rart å tenkje på flaumsikringstiltak no i denne tørkeperioden. Men som de veit, så har vi opplevd tre flaumar frå mai til oktober 2017 og fleire flaumar tidlegare der Bygdaråi aukar mykje ved kraftig regnvêr. Dersom de har spørsmål om dette flaumsikringstiltaket, så kan de ta kontakt med underteikna eller med kommunalsjef Frid Berge.

46 Ynskjer dykk alle ein riktig god sommar med von om nedbør snart! Med venleg helsing Torunn Raftevold Rue Natur- og miljørådgjevar Seljord kommune Epost: Direktetelefon: Mob.nr: Heimeside:

47 Fotomontasje Bygdaråi Seljord kommune 2016 Bygdaråi ved Bergene Holm haust Bildet teke motstraums. Bygdaråi ved Bergene Holm Bildet teke medstraums. 1

48 Bilda viser mykje stein som la seg her under flaumen i 2015 Bildet nederst på denne sida viser deler av elvemuren som vart bygt opp av NVE tidlegare. 2

49 3 Bildet til venstre viser øydeleggingar som kom under og etter flaumen hausten Vatnet i elva grov i muren og øydela flaumsikringa. Ved ny storflaum er det fare for at elva her tek nytt løp. Det vil vere fare for bygningar og verdiar nedstraums.

50 Seljord kommune Næring og utvikling Notat Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2018/ Torunn Raftevold Rue, K Til: Fra: Frid Berge Torunn Raftevold Rue Omsynet til naturmangfaldlova i samband med flaumsikringstiltak i Bygdaråi Vurdering etter naturmangfaldlova 8-12: Området ved Bygdaråi omfattar i hovudsak ein tidlegare elvemur/elvesikringstiltak og noko oppslag av tre. Det går ei høgspentlinje gjennom området lengst vest. Sjølv om tiltaket i liten grad rører ved naturmangfald, er det føreteke søk i Naturbase og Artskart. Det kjem fram at det ikkje er registrert prioriterte artar, trua eller nær trua artar, utvalde naturtypar eller nær trua naturtypar i det aktuelle området. Det er heller ikkje opplysningar som tyder på at det er funn av slike artar eller naturtypar i det aktuelle området. Vi kan ikkje sjå at det er andre registreringar av raudlisteartar i nærleiken av tiltaket. I og med at det ikkje kan påvisast effekt av tiltaket på verdifull natur, legg Seljord kommune til grunn at det ikkje er nødvendig å gjere fleire vurderingar etter naturmangfaldlova (NML) Endringa av kantvegetasjonen langs elva, kan påverke miljøet i elva. Men konsekvensane av å ikkje gjere noko sikringsarbeid, er større enn for miljøet og sikkerheita til busetnad og infrastruktur. Seljord kommune vurderer det slik at flora og fauna i og rundt vasstrengen langs Bygdaråi ved Bergene Holm AS og ved eigedomen til Odd Vidar Rui vil bli oppretthalden ved vanleg låg vassføring. Bygdaråi er ei elv som svarar raskt på nedbør og på tørke. Ved store nedbørsmengder aukar elva raskt. NML legg føringar for berekraftig bruk av norsk natur. Dette vert lagt til grunn i kommunen si vurdering. For å kunne oppfylle forvaltningsmåla i NML 4-5 er ein avhengig av godt kunnskapsgrunnlag, jf naturmangfaldlova 8. Dersom kunnskapsgrunnlaget ikkje er stort nok, skal ein bruke føre-var-prinsippet, jf NML 9. Med bakgrunn i informasjonen som vi veit om, eiga synfaring og søk i Naturbase og Artsdatabanken ( ) er det vurdert at kunnskapsgrunnlaget er godt nok for å vurdere saka. Med den tilgjengelege informasjonen som bakgrunn, kan ikkje Seljord kommune sjå at naturmangfaldet skal bli nemneverdig påverka av sikringsarbeidet langs Bygdaråi slik det er tenkt utført av Bergskås og Rønning AS. Det blir også teke omsyn til fisk og gytetid.

51 Seljord kommune Dyrsku'n Arrangement AS Att.: Yvonne Eilefstjønn Kultur og næring - delegera - nr. 19/6 Dykkar ref: Vår ref 2019/216-2 Sakshandsamar: Asbjørn Storrusten, Arkivkode: 223 Dato: asbjorn.storrusten@seljord.kommune.no Søknad om støtte til å skifte spontak på Sterk-Nils stoga - Dyrsku'n Arrangement Seljord kommune syner til søknad frå Dyrsku n Arrangement As, ved Yvonne Eilefstjønn den Seljordutstillinga Dyrsku`n/ Dyrsku n Arrangement AS eig og forvaltar Dyrskuplassen. For 20 år sida blei det flytta fleire gamle hus til plassen, desse blei rusta opp og satt i stand på tradisjonelt vis. Det syner seg at spontaket på Sterke-Nils stoga nå er så dårleg at det må bytas. Nytt spontak og undertak er kostnadsberekna til kr ,-. Det søkas om støtte på kr ,- til dette arbeidet. Seljord kommune har handsamma søknaden og gjort følgjande vedtak; Seljord kommune løyver kr ,- i støtte for å skifte tak på Sterke-Nils stoga på Dyrskuplassen. Løyvinga er av Margit Lien sitt minnefond Beløpet vil bli utbetala til kontonummer Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Vedtaket kan påklagast. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Klaga skal sendast skriftleg til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan være uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. Med venleg helsing Asbjørn Storrusten Kultur- og næringssjef Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift. Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

52 Side 2/2 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Kultur og næring Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Dyrsku'n Arrangement AS,,, (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

53 Seljord kommune Arne K Flatland Hjartdalsvegen Hjartdal Motorferdsel - delegera - nr. 6/19 Dykkar ref: Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2019/263-2 Torunn Raftevold Rue, K torunn.rue@seljord.kommune.no Svar på snøscooterløyve Arne K. Flatland, Hjartdal kommune Søknaden er handsama etter: LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare område i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark Retningsliner for handsaming av snøscooterløyve i Seljord kommune, fmsk.sak 95/16. Delegasjonsreglementet for Seljord kommune. Naturmangfoldslovas 8-12 Om søknaden: Det vert søkt om løyve etter: 5 c) jf forskrift om motorferdsel i utmark. Moment vurdert i søknaden: Trasé for køyring: Frå Train i Gvammen via Muggedalen til kommunegrensa mellom Hjartdal og Seljord og vidare til hytte (fritidseigedom) på gnr 72, bnr 38 på Mælestaul i Seljord kommune. Tidsrom: Går traséen inn i Brattefjell-Vindeggen: Nei Om ja: Villreinområdet, vinterbeite- eller kalvingsområdet? Traséen er kontrollert og godkjent opp mot temakart Motorferdsel og Villrein, verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen. Avstand frå brøyta veg til hytte: Over 2,5 km Formål: Frakt av utstyr og materiell til privat hytte på gnr 72, bnr 38 i Seljord kommune. Vedtak: Arne K. Flatland er gjeven dispensasjon for køyring med: Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

54 Side 2/3 Motorkjøretøy (type og reg nr): snøscooter NX 1605 Sjåfør: Arne K. Flatland Reservesjåfør: Trasé for køyring: Frå Train i Gvammen via Muggedalen til kommunegrensa mellom Hjartdal og Seljord og vidare til hytte (fritidseigedom) på gnr 72, bnr 38 på Mælestaul i Seljord kommune. Tidsrom: ( Seljord kommune har ny søknadsperiode frå og med hausten 2020). Formål: Frakt av utstyr og materiell til privat hytte på gnr 72, bnr 38 i Seljord kommune. Vedtaket er grunngjeve med: Det er over 2,5 km frå brøyta veg til hytta. Det er ikkje gjeve transportløyve i området. Det er ikkje knytt spesielle vilkår til transportløyvet i området om kontinuerleg beredskap, grunna at eit slikt vilkår er urimeleg i forhold til venta inntening. Området har relativt spreidd hyttebebyggelse. Fordi søkjar dermed ikkje kan vente å få transport når han/ho treng det, vert søknaden innvilga. "Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8": - Vedtaket er basert på lokalkunnskap om området. "Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9": - Den omsøkte traséen vert ikkje rekna som spesielt sårbart område og er difor ikkje omfatta av føre-var-prinsippet. "Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10": - Transportløyve er gjeven med omsyn til den totale miljøbelastninga i området. "Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11":- Er vurdert til ikkje å ha relevans her. "Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12": - Er vurdert og innvilginga av løyvet er vurdert til å gje best mogleg samfunnsmessig resultat. Vilkår knytt til løyvet: Søkjar har lest, forstått og godteke eigenerklæringa for snøscooterløyve i Seljord kommune. Løyve til motorferdsel gjeld ikkje utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyve bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Kopi av vedtak om løyve skal alltid vere med under transporten. Den som bryt lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, eller opptrer aktlaust, er straffeansvarlege etter 12 i motorferdsellova. Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt. Du/de kan klage på vedtaket. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Send skriftleg klage til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. Med venleg helsing Torunn Raftevold Rue Natur- og Miljørådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift.

55 Side 3/3 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Næring og utvikling Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Arne K Flatland, Hjartdalsvegen 731, 3690, Hjartdal (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

56 Seljord kommune Tore Gunnar Bratsberg Holmsvegen Hjartdal Motorferdsel - delegera - nr. 7/19 Dykkar ref: Vår ref Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2019/253-2 Torunn Raftevold Rue, K torunn.rue@seljord.kommune.no Svar på søknad om snøscooterløyve i perioden Hytteløyve - Tore Gunnar Bratsberg, Hjartdal Søknaden er handsama etter: LOV nr 82: Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. FOR nr 356: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskrift om forbod mot motorferdsel i spesielt sårbare område i Brattefjell/Vindeggenområdet, Seljord, Hjartdal, Tinn og Vinje kommunar, Telemark Retningsliner for handsaming av snøscooterløyve i Seljord kommune, fmsk.sak 95/16. Delegasjonsreglementet for Seljord kommune. Naturmangfoldslovas 8-12 Om søknaden: Det vert søkt om løyve etter: 5) jf forskrift om motorferdsel i utmark. Moment vurdert i søknaden: Trasé for køyring: Frå Holmsvegen 155 i Hjartdal til Nonnevad og til Butjønn. Deler av traséen går innom Svartdal i Seljord kommune. Tidsrom: Går traséen inn i Brattefjell-Vindeggen: Ja, den delen av traséen som ligg i Hjartdal kommune. Om ja: Villreinområdet, vinterbeite- eller kalvingsområdet? Villreinområdet. Traséen er kontrollert og godkjent opp mot temakart Motorferdsel og Villrein, verneområdestyret for Brattefjell-Vindeggen. Avstand frå brøyta veg til hytte: Meir enn 2,5 km Formål: Frakt av utstyr og materiell til private hytter på eigedomen. Vedtak: Tore Gunnar Bratsberg er gjeven dispensasjon for køyring med: Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

57 Side 2/3 Motorkjøretøy (type og reg nr): Snøscooter NY 5760 og NY 8827 ev. med kjelke Sjåfør: Tore Gunnar Bratsberg Reservesjåfør: Ole Sigbjørn Bratsberg Trasé for køyring: Frå Holmsvegen 155 i Hjartdal til Nonnevad og til Butjønn. Deler av traséen går innom Svartdal i Seljord kommune. Tidsrom: Formål: Frakt av bagasje og utstyr til private hytter på eigedomen. Vedtaket er grunngjeve med: Det er over 2,5 km frå brøyta veg til hytta. Det er ikkje gjeve transportløyve i området. Det er ikkje knytt spesielle vilkår til transportløyvet i området om kontinuerleg beredskap, grunna at eit slikt vilkår er urimeleg i forhold til venta inntening. Området har relativt spreidd hyttebebyggelse. Fordi søkjar dermed ikkje kan vente å få transport når han/ho treng det, vert søknaden innvilga. "Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8": - Vedtaket er basert på lokalkunnskap om området, søk i Naturbase og Køyringa har eit avgrensa omfang og skal skje på snødekt mark. Deler av traséen går innom utvalde kulturlandskap i Hjartdal og Svartdal. "Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9": - Den omsøkte traséen vert ikkje rekna som spesielt sårbart område og er difor ikkje omfatta av føre-var-prinsippet. "Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10": - Transportløyve er gjeven med omsyn til den totale miljøbelastninga i området. "Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver naturmangfoldloven 11":- Er vurdert til ikkje å ha relevans her. "Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetode naturmangfoldloven 12": - Er vurdert og innvilginga av løyvet er vurdert til å gje best mogleg samfunnsmessig resultat. Vilkår knytt til løyvet: Søkjar har lest, forstått og godteke eigenerklæringa for snøscooterløyve i Seljord kommune. Løyve til motorferdsel gjeld ikkje utan løyve frå grunneigar. Innehavar av løyve bør ha dette skrifteleg ved ein eventuell tvist. Kopi av vedtak om løyve skal alltid vere med under transporten. Den som bryt lova, forskriftene eller retningslinjene i medhald av lova, eller opptrer aktlaust, er straffeansvarlege etter 12 i motorferdsellova. Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Du/de kan klage på vedtaket. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Send skriftleg klage til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan vere uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. Med venleg helsing Torunn Raftevold Rue Natur- og Miljørådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje underskrift.

58 Side 3/3 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Næring og utvikling Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Tore Gunnar Bratsberg, Holmsvegen 155, 3690, Hjartdal (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

59 Saker til handsaming PS 9/19 Etablering av Eldsjelpris for Seljord

60 Seljord kommune Kultur og næring Arkiv: 076 Saksnr.: 2019/249-1 Sakshand.: Asbjørn Storrusten Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 9/ Avvikling av inkluderingsprisen - etablering av Eldsjel pris for Seljord Saksdokument: Vedlegg: 1 Eldsjelprisen - febr Vedtekter Saksutgreiing: Seljord kommune og Seljord Røde Kors har dei siste åra delt ut inkluderingspris og før det integreringspris. Inkluderingsprisnemnda har vært representert frå Seljord kommune med Liv Grete Ekre og Hallgeir Ofte og frå Seljord Rødekors med Stein Arne Flatland (fram til juli 2018) og deretter Elisabeth Hagen. Kultursjef Asbjørn Storrusten er sekretær for nemnda. Prisnemnda har komet til at ein rein inkluderingsprisen for Seljord er komplisert og at det i Seljord kan være litt lite og kanskje for lukka miljø for å få til å dele ut prisen til den som er best på inkludering i kommunen. M.a. for mykje svært godt inkluderingsarbeid er i heimane, med få aktørar og kanskje i fortrolege settingar og dette egnar seg lite ved ein open tildeling med pris som også skal grunngjevast. Det har vore vankseleg å få fleire gode kandidatar som har kunne gitt prisen ein større relevans. Nemnda har vurdert at ordninga med ein rein inkluderingsprisen bør avviklas og at det bør etableras ein ny pris, ein pris som også kan inkludere dei som har vore i målgruppa for inkluderingsprisen ein eldsjel pris. Nemnda inviterte Seljord idrettsråd (ved leiar Tellef Solås) med i nemnda og saman har vi utarbeida eit sett med vedtekter for ein Eldsjelpris. Ein pris som skal gå til ein eller fleire personar som har gjort ein frivillig innsats utanom det vanlege, vere seg innan inkludering, idrett eller kultur.

61 Side 2/2 Eldsjelprisen er tenkt å vera eit samarbeid mellom Seljord Røde Kors, Seljord Idrettsråd og Seljord kommune, og blir tildelt årets eldsjel i Seljord. Årets eldsjel vil mottaka ein sjekk på kr ,- og ein kunstplakat. Vurdering Kulturprisen og nå den føreslåtte Eldsjelprisen kan ha litt samanfallande målgruppe, men ved at kultursjefen er sekretær for båe desse prisnemndene forventas det at ein viss tolking av formåla blir gjort på sikt og at det er plass til båe prisene i kommunen. Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår formannskapet gjere følgjande vedtak; Seljord kommune støtter framlegget om å avvikle inkluderingsprisen for å etablere ein Eldsjelpris for Seljord. Eldsjelprisen blir eit samarbeid mellom Seljord Røde kors, Seljord idrettsråd og kommunen. Vedtektene for Eldsjelprisen, dagsett 3. februar 2019, blir gjort gjeldande for prisen, mindre justeringar i vedtektene blir delegert til nemnda. Halgeir Ofte og Liv Grete Ekre haldar fram som kommunens representant i prisnemnda. Utskrift til: Seljord Røde Kors Seljord idrettsråd

62 Seljord idrettsråd Seljord kommune Seljord Røde kors ELDSJELPRISEN- ÅRETS SELJORDING VEDTEKTER FOR TILDELING Utkast av 3. februar Eldsjelprisen er eit samarbeid mellom Seljord Røde Kors, Seljord Idrettsråd og Seljord kommune, og blir tildelt årets eldsjel i Seljord. Årets eldsjel vil mottaka ein sjekk på kr ,00 og ein kunstplakat primært laga av same kunstnar som i Eldsjelprisen skal gå til ein eller fleire personar som har gjort ein frivillig innsats utanom det vanlege, vere seg innan inkludering, idrett eller kultur i Seljord. 3. Prisnemnda avgjer kven som får prisen med tre-fjerdedels fleirtal og er sett saman slik: to personar oppnemnt av Seljord kommune (formannskapet), ein person oppnemnt av Seljord Røde Kors og ein oppnemnt av Seljord Idrettsråd. Seljord kommune held sekretariat for prisnemnda. 4. Om det er fleire som gode kandidatar, kan nemnda vedta å overføre kandidatar til vurdering neste år. 5. Nemnda sine medlemmer kan innstille kandidatar til prisen. 6. Frist for utlysning er primo november med 1. desember som frist for skriftleg innsending av forslag til kandidatar. Forslag stillast til sekretæren. 7. Prisen skal primært bli overrekt av ordføraren under 20.dagsarrangementet på Granvin kulturhus. 8. Dersom det er aktuelt, vil prisvinnaren bli nominert som Seljord sin kandidat til Årets eldsjel i Telemark. 9. Kostnadane blir fordelt slik: Seljord kommune dekker 2/4, Seljord Røde Kors 1/4 og Seljord Idrettsråd 1/4 av kostnadane for prisen med eit tak på til saman kr , Endringar i vedtektene må bli godkjent av formannskapet i Seljord, styret i Seljord Røde Kors og Seljord Idrettsråd.

63 Seljord kommune Arkiv: 037 Saksnr.: 2019/250-1 Sakshand.: Asbjørn Storrusten Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 10/ Kommunestyret Eigarskapsmelding for Seljord kommune Saksdokument: Vedlegg: 1 A Eigarskapsmelding utan vedlegg 2 Vedlegg 1Godt eigarskap eigarskapsmelding pr Saksutgreiing: Kommunestyret handsama eigarskapsmelding for Seljord kommune på sitt møte den 7.april 2016 og gjorde dette vedtaket: Vedtak i Kommunestyret Kommunestyret vedtek Seljord kommune si eigarskapsmelding Del 1 og 2. Eigarstyringsprinsippa vil då ligge til grunn for utarbeiding av del 3C Eigarstrategi for dei selskap/ verksemder kommunen har vesentleg eigarinteresser i (15 % eller meir). Når del 3 C er ferdig, blir samla eigarskapsmelding lagt fram for formannskapet og kommunestyret. Det blei og gitt utrykk for at ynskje om ein kortare og meir oversiktleg eigarskapsmelding. Valnemnda har, saman med administrasjonen ved næringssjefen, arbeida med å få utvikla ein ny eigarskapsmeldinga. Det har i perioden komme fleire tilrådingar på oppsett og innhald til ein slik melding, dette har ført til ein del arbeid. Den nye eigarskapsmeldinga har fått ein ny inndeling; Del 1 Eigarskapspolitikk/-prinsipp Del 2 Eigarskap og eigarstrategiar - dette er m.a. tidlegare Del 3 C. Vedlegg 1 Godt eigarskap

64 Side 2/2 Del 1 definerer kommunens politikk og prinsipp for eigarskap, i denne delen er det gjort nokon endringar og tillegg. Del 2 har oversyn over - dei verksemdene som kommunen har eigardelar i, - eigarrepresentantar, - styrerepresentantar og - eigarstrategiar (inkl. nøkkelopplysningar) for verksemdene som kommunen eig meir enn 14 %. Tidlegare Del 3 C. Vedlegget er meir generelt om kva som defineras som godt eigarskap, motiver for eigarskap, ulike selskapsformer og roller. Denne er ikkje oppdatert i forhold til ny kommunelov, for når det gjeld kommunalt eigde verksemder så vil overgangsordningar gjelde lengre enn eigarskapsmeldinga. Når det gjeld eigarstrategiar for dei interkommunale verksemdene bør alle kommunar ha felles eigarstrategiar. Seljord kommune oppmodar rådmannsutvalet i Vest-Telemark å syte for at det blir utarbeidd eigarstrategiar for alle aktuelle interkommunale verksemder/ føretak. Det blei utvikla og godkjent felles eigarskapstrategi for Vest-Telemark kraftlag AS i Valnemnda si tilråding: Valnemnda rår formannskapet gjere følgjande vedtak; Formannskapet rår kommunestyret om å vedta Eigarskapsmelding for Seljord kommune dagsett 1. feb med vedlegg som gjeldande for 2019.

65 Seljord kommune Eigarskapsmelding for Seljord kommune 2019 utkast pr.1. februar

66 Innhald INNLEIING EIGARSKAPSPOLITIKK/-PRINSIPP EIGARSKAPSPRINSIPP FOR SELJORD KOMMUNE VALKOMITÉ OG STYREUTNEMNING SAMANSETTINGA AV STYRET STYREGODTGJERSLE HABILITET - UGILD/GILD EIGARSKAP OG EIGARSTRATEGIAR EIGARSKAP SELJORD KOMMUNE EIGARSTRATEGIAR FOR DEN EINSKILDE VERKSEMD A. EIGARSKAP - SELJORD KOMMUNE PR 1. NOVEMBER B. VALTE EIGARREPRESENTANTANTAR PR C. STYREREPRESENTANTANTAR FRÅ SELJORD KOMMUNE D. EIGARSTRATEGIAR PR D.1 GRANVIN KULTURHUS AS D.2 MØTESTAD SELJORD AS D.3 SELJORD NÆRINGSHAGE AS D.4 SN EIGEDOM AS D.5 VEST-TELEMARK TEKNOLOGIPARK AS PR ) D.6 INTERKOM. BRANNVERNSAMARBEID I VEST-TELEMARK IKS D.7 RENOVEST IKS D.8 VEST-TELEMARK PPT IKS D.9. VEST-TELEMARK KRAFTLAG AS D.10 VEST-TELEMARK NÆRINGSBYGG AS

67 Innleiing Eigarskapsmeldinga er eit overordna politisk styringsverktøy for verksemder som er lagt til eit anna rettssubjekt, eige styre eller ein vertskommune eller til eit anna interkommunalt organ. (Def. KS Eigarforum). Ei eigarskapsmelding skal gjere tydeleg kva kommunen vil med sitt eigarskap, formål og langsiktige mål og grunnleggande prinsipp som skal gjelde for selskap som kommunen vel å nytte for delar av si verksemd. Vidare skal ei eigarskapsmelding innehalde oversikt over dei føretaka og selskapa som kommunen er eigar i, og eigarstrategi for det einskilde selskapet. Seljord kommune har skilt ut kommunale oppgåver i interkommunale samarbeid, interkommunale selskap og aksjeselskap. Dei fleste av desse er eigne rettssubjekt og blir ikkje regulert av kommunelova. Eigarskapsmeldinga skal ikkje nyttast til å detaljstyre selskapa. Når kommunen vel å leggje ein del av sine verdiar inn i eit selskap, medfører det og ei overføring av styringsrett til verksemda. Kommunen set opp ei ytre ramme med prinsipp og reglar, og innanfor denne eigarstrategien må selskapet ha ein stor grad av spelerom. Rapportering og dialogform bør bli nedfelt i stiftingsdokument og vedtekter. Val av organisasjonsform legg rammene for kva høve kommunestyret har til å styre verksemdene. Fristilte selskap har eigne selskapsorgan og er regulerte av særskilt regelverk, som mellom anna regulerer tilhøvet mellom eigarane (kommunen) og selskapsorgana. Dette gjev utfordringar når det gjeld demokratisk, folkevald styring, innsyn og kontroll av verksemda. Eigarstyring og selskapskontroll er kommunen sitt verktøy for å møte desse utfordringane. Som medveten eigar må kommunen utøve sitt eigarskap gjennom generalforsamling, representantskap og eigarmøte. Om kommunen gjer dette godt nok, vil komme fram gjennom eigarskapskontroll som kommunens kontrollutval utøver som del av selskapskontrollen i kommunen. Plan for selskapskontroll for kvar fireårsperiode skal leggast fram for kommunestyret seinast innan utgangen av året etter at kommunestyret er konstituert, jf. Forskrift om kontrollutval i kommunar og fylkeskommunar. Gjennom denne planen vil kommunestyret vedta kva for selskap som skal undersøkjast, anten som eigarskapskontroll (obligatorisk) eller forvaltningsrevisjon (friviljug). Eigarskapsmeldinga kan vera eit nyttig oppslagsverk og skal ligge ope og tilgjengeleg for alle på heimesida til kommunen. Føremålet med arbeidet er å legge grunnlag for at Seljord kommune skal opptre aktivt og føreseieleg som eigar, og føre ein medviten og open eigarskapspolitikk. Hovudvekta er lagt på korleis kommunen kan styre ved å bruke ulike organisasjonsformer for å løyse samfunnsoppgåver som er knytte til eigne kjerneoppgåver, styringsliner og rolleavklaringar. For alle verksemder der kommunen er involvert bør det vere ein eigarskapsstrategi med nykelopplysningar over eigarsamansetting, føremål, organisasjonsform, eigarorgan og styresamansetting; særleg gjeld dette verksemder der kommunen har eit stort engasjement, her definert som meir enn 14 % eigarskap. Ved etablering av nye engasjement bør det alltid etablerast eigarstrategi for denne verksemda. 3

68 1 Eigarskapspolitikk/-prinsipp I omgrepet eigarskapspolitikk ligg dei overordna premissa som kommunen legg til grunn for forvaltinga av sine selskap og eigedeler. Det inneber med andre ord val av system, retningsliner og rutinar for rapportar, premiss for val av styremedlemmer, premiss for utøving av eigarskap osv. Aktuelle spørsmål er praktisering av meir offentlegheit, premiss for val av styremedlem(-er), premiss for val av selskapsorganisering og premiss for korleis eigarstyring skal gå føre seg. Det er viktig å merk seg at politiske føringar frå kommunestyret gjeld berre for kommunen sin representant(-ar) i eigarorgan, og ikkje for styremedlemmer. 1.1 Eigarskapsprinsipp for Seljord kommune 1. Føremål/utbyttekrav. Kommunen skal definere føremålet med selskapet (alle selskapsformer) og skal som eigar gje klare langsiktige mål for selskapa gjennom eigarstrategi for kvart einskilt selskap. Kommunen skal setje utbyte- og avkastingsmål for dei selskapa som er i den kommersielle marknaden. 2. Eigarrolla. Kommunens formelle eigarorgan er kommunestyret. Kommunestyret har eit tilsyns- og kontrollansvar for kommunen sitt eigarskap. Kommunestyret vedtek eigarmelding og eigarstrategiar for dei selskapa der kommunen har eigarinteresser over 14 %. Formannskapet får delegert eigaransvaret overfor verksemder der kommunen har eigarskap. Årsrapporter og tertial rapporter, saksliste til ordinære og ekstraordinære generalforsamlingar/ årsmøte/ eigarmøte skal handsammast i formannskapet. Formannskapet innstiller kommunens styrekandidatar. 3. Eigarrepresentasjon. Kommunen fremjar sine interesser gjennom generalforsamling, representantskap og eigarmøte. Kommunen føreset at styret sjølv kontrollerer leiinga av selskapet på vegner av eigarane. Det er normalt ordførar/ varaordførar som representerer kommunen som eigar i formelle eigarmøta, om ikkje kommunestyret har valt andre til å representere kommunen som eigar. I verksemder som kommunen eig saman med andre og/ eller kommunen er representert med fleire, må den kommunale delegasjonen stemme likt. Politisk representasjon skal så langt som praktisk råd avspegle den politiske samansetninga i kommunestyret. 4. Årsmelding. Kommunestyret skal få lagt fram årsmeldingar for dei verksemdene som løyser kommunale oppgåver, og skal få jamleg informasjon om desse verksemdene. I verksemder som løyser kommunale lovpålagte oppgåver eller kommunen har eit økonomisk ansvar utover innskoten aksjekapital skal det søkas å få tertialrapportar som leggjast fram for formannskapet. 5. Selskapskontroll. I starten av kvar kommunestyreperiodar skal kommunestyret vedta kva for verksemder som det ynskjast selskapskontroll av i perioden. 6. Vurdering av eigarskap I samband med kommunestyrets sin gjennomgang av eigarskapsmeldinga bør det gjerast ei vurdering om kommunen framleis har behov for eigarskap eller medeigarskap i dei aktuelle selskapa 7. Eigarstrategi. I interkommunale verksemder bør det utarbeidas felles eigarskapsstrategi og utbytepolitikk. 8. Val av styre. I verksemder med fleire eigarar bør det nyttast valnemnd for å setje saman eit godt styre. Valnemnda skal sikre at styra vert sett saman ut frå kompetanse, kapasitet, mangfald og ut frå kva behov, eigenart og føremål selskapet har. Valnemnda bør veljast på generalforsamling/ representantskapsmøte. Styra må evaluera sitt arbeid jamleg. 9. Strategisk eigarskap. I verksemder der eigarskapet til kommunen også er strategisk og inneber utvikling av verksemda, bør styremedlemmene veljast fritt etter kompetanse - eventuelt frå det politiske miljøet. 4

69 10. Kommunal tenestproduksjon. I verksemder som utfører ren kommunal tenesteproduksjon/ kommunale oppgåver er det viktig at styret har representantar som har god kunnskap til kommunalt ansvar/rammer og den kommunale tenesteproduksjon. 11. Styregodtgjering. Styremedlemmer som kommunen foreslår/ vel bør få godtgjersle for sitt styrearbeidet. Godtgjersla bør liggje på eit moderat nivå, men rimeleg ut frå styret sitt ansvar, kompetanse, tidsbruk og kompleksiteten i arbeidet. Om verksemda ikkje kan betale styregodtgjersle, skal kommunens representantar normalt få godtgjersle etter sats som for møte i adhochutval. Dette gjeld ikkje tilsette som utførar styrearbeidet som ein naturleg sine arbeidsoppgåver, innanfor den normale arbeidstida. 12. Lønsnivå. Seljord kommune ynskjer at lønsnivå i alle ansvarlege selskap (KF, IKS) skal haldast opp mot liknande stillingar i kommunen. Løn og godtgjersle i kommunalt eigde aksjeselskap som løyser kommunale tenester, skal haldast opp mot liknande selskap, offentlege og private. 13. Samfunnsansvar. Selskapa skal vere medvetne om sitt samfunnsansvar og særleg legge vekt på arbeid mot misleghald og korrupsjon, arbeide for rett og effektiv ressursbruk ved anskaffingar, høg standard på arbeidet med helse, miljø og sikkerheit (HMS), likestilling, mangfald og samfunnstryggleik. 14. Etiske retningsliner. Kommunen sine etiske retningsliner skal ligge til grunn for den verksemda som vert driven i selskap der kommunen har eigarinteresser. Selskapa bør ha eigne etiske retningsliner. 15. Opplæring. Det skal gjennomførast obligatoriske kurs og/eller eigarskapsseminar for folkevalde og kontaktpersonar/sakshandsamarar i administrasjonen. Alle styremedlemmer skal gjennomføre styrekurs i løpet av det første styreåret, enten i regi av verksemda eller gjennom kommunen. 16. Vedtekter og aksjonæravtaler (for KF og AS) og selskapsavtaler (for IKS) skal gjennomgåast og eventuelt reviderast i tråd med eigarstrategien, særleg med fokus på føremålet. Selskapet si verksemd skal tydleg gå fram av vedtektene sin føremålsparagraf. Dette for å avgrense høve til endringar i selskapet sin faktiske verksemd og risikoprofil. 17. Arbeidsgjevarorganisasjon. Alle eigarskap som er sjølvstendige rettssubjekt med eigne tilsette, bør vere medlem av ein arbeidsgivarorganisasjon og ha rutinar for å ta imot lærlingar. 18. Styrevervregisteret. Kommunen sine styrerepresentantar skal vere registrerte i styrevervregisteret. 19. Valperiode. Styremedlemmer skal veljast for periodar på to eller fire år og er eit personleg verv. Skifte av styremedlemmer skjer på årsmøte/ generalforsamling/ representantskapsmøte, også om styrerepresentant har avslutta sitt arbeidsforhold eller verv. 20. Funksjonstid. Kommunen ynskjer det blir innført funksjonstid på inntil 8 år for styremedlemmer, om ikkje vervet er ein naturleg del av tilsette oppgåve/fagstilling. 21. Eigarstrategi. For dei verksemdene det er relevant for, skal det utarbeidast eigarstrategiar med føremål, krav og rammer for verksemda. Dette gjeld verksemder der Seljord kommune eig 14 % eller meir, og alle nye verksemder som kommunen involverer seg i. Kommunen skal vera open om sin eigarstrategi og selskapa si verksemd, og informasjon skal vera tilgjengeleg for alle. 22. Målsetning. Eigarmålsetinga skal gå fram eigarstrategien. Målsettinga skal vere tydleg og operasjonalisere bare slik at graden av måloppnåing kan etterprøvast. Styret er ansvarleg overfor eigar for oppnådde resultat. 23. Styringskontroll. Eigaren sin styringskontroll er hovudsakeleg gjennomgang av årsoppgjer og rapportering av måloppnåing. I tillegg er det viktig at det for kvart selskap blir utarbeidd eit system for informasjon og kommunikasjon mellom eigar og selskap, slik at eigar har tilgang til nødvendig informasjon. Kommunen sin administrasjon skal ha god kompetanse på kontroll og oppfølging for å sikre eigarinteresser. 5

70 1.2 Valkomité og styreutnemning Ved val av styre til kommunalt eigde selskap bør ein vedtektsfeste bruk av valkomité. Representantskapet/generalforsamlinga bør velje valkomiteen. I verksemder med fleire eigarar/kommunar bør den felles valkomiteen setjast saman slik at denne reflekterer eigardelane. Ordninga med valkomité er ikkje lovregulert, og ho bør derfor vedtektsfestast, alternativt bli nedfelt i selskapsavtala. Vidare tilrår ein at det blir utarbeidd retningsliner som regulerer arbeidet til valkomiteen. Det blir likeeins tilrådd at valkomiteen har ein dialog med styret før det blir lagt fram noko framlegg, og at valkomiteen grunngiv framlegga sine. Eigaren står fritt til å endre styresamansettinga uavhengig av valperioden. For å sikre kontinuitet og vidareføring av kompetanse bør ikkje heile styret skiftast ut samtidig. Det kan derfor vere føremålstenleg med overlappande valperiode for ulike styremedlemmer. 1.3 Samansettinga av styret Det er eigaren sitt ansvar å syte for at den samla kompetansen til styret er tilpassa verksemda til det einskilde selskapet. Det blir tilrådd at kommunen sikrar opplæring av styremedlemmene. Styret har ansvar for alle sider ved verksemda, og skal vere støttespelar for dagleg leiar. Styret skal spegle og representere dei behova som selskapet har. Dei bør derfor ha ulik og supplerande kompetanse innan økonomi og organisasjon, også om den marknaden som selskapet opererer i. Vidare bør styret ha fagleg innsikt og interesse for formålet til selskapet. Det bør vera mest mogeleg lik kjønnsrepresentasjon i styra, uavhengig av selskapsform. Til grunn for valet av kvar einskild styremedlem bør det liggje eit behov for å komplettere kompetansen blant dei andre styremedlemmene. Styreverv i selskap er eit personleg verv. Medlemmer av selskapsstyre representerer berre seg sjølv, ikkje nokon av eigarane, og skal ta vare på interessene til selskapet til det beste for alle eigarane. Det betyr at ein korkje representerer noko parti, kommunen eller andre interessentar, men tek vare på selskapet sine interesser og eigarane kollektivt på best mogleg måte, ut frå føremålet til selskapet og innanfor lovlege rammer. Det må understrekast at lova ikkje er til hinder for at folkevalde kan veljast til styremedlemmer. Styremedlemmer med forståing og erfaring frå det politiske systemet i kommunane kan vere viktig å ha for verksemder der kommunen er vesentleg eigar. Når det er spørsmål om å velje folkevalde eller tilsette i kommunen til styremedlemmer i selskap som kommunen har eigardelar i, bør kommunen vurdere kor ofte vedkommande kan bli ugild. Dersom ugildskap/inhabilitet vil førekomme ofte, må det vurderast om det kan vere lite føremålstenleg å velje den aktuelle personen til styremedlem. Typisk gjeld dette der det er snakk om sentrale folkevalde eller tilsette i leiarstillingar. Om ulempene ved å velje slike personar til styremedlemmer overstig behovet for å ha den aktuelle personen i styret, er ei vurdering som kommunestyret sjølv bør gjere. Kommuneloven 80 a /Aksjeloven 20-6 Representasjon av begge kjønn i styret får følgje for alle typar verksemder med kommunen som eigar. 6

71 1.4 Styregodtgjersle Generelt bør styreleiaren godtgjerast høgare enn styremedlemmene. Lønnsnivået til styreleiaren bør vere konkurransedyktig, men ikkje lønnsleiande. Det blir tilrådd at selskapa vurderer behovet for styreforsikring for styremedlemmene. Forsikringa gjeld det økonomiske ansvaret, ikkje det strafferettslege. Styremedlemmer bør ikkje ta på seg særskilte oppgåver for det aktuelle selskapet i tillegg til styrevervet. Godtgjersla bør reflektere det økonomiske og strafferettslege ansvaret som styret har i tillegg til kompetanse, tidsbruk og kompleksiteten i verksemda. Dette inneber at i selskap som opererer i ein marknad der det er monaleg risiko, bør honoraret reflektere dette ansvaret. Aksjeloven gir generalforsamlinga ansvar for å fastsette godtgjersle til styremedlemmene. I eit IKS er det representantskapet som fastset godtgjersla til styremedlemmene, og det er kommunestyret eller fylkestinget sjølv som fastset godtgjersla til styret i føretak (KF). Når det gjeld godtgjersle til representantskapet i eit IKS, tilrår KS at deltakarkommunane fastset og utbetalar denne til medlemmene sine i representantskapet i interkommunale selskap. 1.5 Habilitet - ugild/gild Styra bør etablere faste rutinar for å handtere mogelege habilitetskonfliktar. Ordførar, rådmann eller medlemmer av formannskapet bør ikkje sitte i styret for selskap. Inhabilitet kan oppstå blant anna når det er rimeleg å meine at ein person kan ha personlege interesser i utfallet av ei sak som skal handsamast, og som det er grunn til å tru vil ha verknad på vedkommande sine vurderingar under handsaming av saka. At ein person er ugild, inneber at vedkommande ikkje kan legge til rette saksgrunnlaget for eller avgjere ei sak. Forvaltingslova slår fast blant anna at ein person er ugild når han leier eller har ei leiande stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamlinga for eit selskap som er part i saka, eller ei foreining/lag, sparebank eller stifting som er part i saka. Ingen kommunalt tilsette eller folkevalde skal handsame saker i kommunen som gjeld eit selskap der dei sjølv er styremedlem. Dette gjeld uansett om selskapet er privat eigd eller heilt eller delvis offentleg eigd. Ugildskap kan også oppstå for styremedlemmer slik at dei blir ugilde til å handsame ei sak i styret til selskapet. Dette er regulert i kvar einskild selskapslov. Ein kommunestyresrepresentant som er styremedlem i ei fristilt eining (IKS og AS) kan hamne i habilitetskonflikt mellom rolla som eigar og rolla som styremedlem når selskapet er «part» i saka, jf. forvaltningsloven 6 første ledd. Dette gjeld ikkje styremedlemmer i vertskommunesamarbeid (kl. 28), interkommunalt samarbeid (kl. 27) eller fylkeskommunale føretak (FKF kl. kap. 11) fordi desse verksemdene blir sett på som ein del av kommunen. Ugildskap finn ikkje stad ved handsaming av overordna saker så som årsbudsjett, økonomiplan, kommuneplan og fylkesplan fordi ingen blir sett på som «part» i saka. I slike overordna saker vil det som utgangspunkt ikkje gjelde det einskilde selskapet/verksemda. I tillegg til direkte ugildskap/inhabilitet etter forv.l. 6 første ledd, kan det oppstå ugildskap etter same paragrafs andre ledd når det ligg føre andre særeigne forhold som er egna til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Dersom det er ei klar, handfast og ikkje uvesentleg partsliknande interesse positiv eller negativ i saksutfallet utover det som blir rekna som ålmenn distrikts-, yrkes- eller næringsinteresse, vil det kunne leie til ugildskap. Dersom ein kommunestyrerepresentant er ugild, vil denne ikkje kunne fylle rolla si i eit eigarorgan som er overordna styret. Dette kan løysast ved at representanten fråtrer kommunestyret eller i eigarorganet i saker som kan ha med verksemda å gjere. Utstrekt bruk av slik fråtreding kan bidra til å svekke kommunestyret si rolle i saker som vedkjem selskapet. Særleg gjeld dette dersom styremedlem er sentral politikar så som ordførar eller medlem av formannskapet. Rådmannen og andre tilsette i administrasjonen har ansvar for saksførebuinga for eigarorgan, og kan komme til å møte same slags rollekonfliktar som kommunestyrerepresentantane gjer. 7

72 2 Eigarskap og eigarstrategiar 2.1 Eigarskap Seljord kommune Kommunen skal løypande føre eit oversyn over verksemder der kommune er eigar og over eigarrepresentantar og styrerepresentantar. Ved å formalisere samarbeid gjennom ulike selskapsformer, er kommunen deltakar i avtalt regionsamarbeid. Som ein liten distriktskommune er Seljord avhengig av å samarbeide tett med nabokommunane, både om tiltak knytt til samfunns- og næringsutvikling og om tenesteproduksjon. Vest- Telemarkrådet er vårt organ for koordinering av denne type tiltak. Alternativ til selskapsdanning kan vere vertskommunesamarbeid, som er ein del av kommunal tenesteproduksjon. Barnevernssamarbeidet i Vest-Telemark er eit vertskommunesamarbeid, der Kviteseid kommune har ansvaret for tenesta på vegner av Vest-Telemarkskommunane, og utgiftene vert fordelt på kommunane etter avtale. Vi er kjent med at det blir endringar i Kommunelova m.a. om samarbeidsformer, felles oppgåveløysing etc. men denne er ikkje klar pr. dato og endringar har gjerne lang innføringstid, så dette blir innarbeida ved fyrste revisjon av eigarskapsmeldinga planlagt i Eigarstrategiar for den einskilde verksemd Eigarstrategi utgjer kommunen si konkrete vurdering i høve til eigarskapet overfor den einskilde verksemda, for å sikre at verksemda tek vare på dei måla som eigarane har sett. Eigarstrategiarbeidet skal baserast på vedtatt eigarskapspolitikk. For interkommunale verksemder bør eigarstrategiane søkas utarbeida saman med dei andre eigarkommunane, eventuelt i regi av V-T Rådet. Dette for å få betre gjennomslag og eventuelt endringar på generalforsamlingar, representantskap. Sjølv om det er opp til den einskilde eigar å utarbeide og godkjenne sin strategi. Generelle tilhøve som eigaren bør vurdere for alle verksemder: Er vedtektene oppdaterte og tilpassa status for verksemda? Er det behov for ytterlegare styringsdokument i verksemda? Er storleiken på styret føremålstenleg? Er det ynskjeleg med styrerepresentasjon i alle verksemder der kommunen har eigardel? Er det grunnlag for å vurdere organisasjonsforma for verksemda? Lokale verksemder som det er utarbeida eigarstrategi for: 1. Granvin kulturhus AS 2. Møtestad Seljord AS 3. Seljord Næringshage As 4. SN Eigedom AS 5. Vest-Telemark Teknologipark AS Interkommunale verksemder der det er ynskjeleg med felles eigarstrategiar 6. Interkommunale Brannvernsamarbeid i Vest-Telemark IKS 7. Renovest IKS 8. Vest-Telemark Pedagogisk Psykologiske Teneste PPT IKS 9. Vest-Telemark Kraftlag AS Vest-Telemark Næringsbygg 8

73 2. A. Eigarskap - Seljord kommune Pr 1. november 2018 Eigardel (%) Selskaps kontroll (årstal) Motivasjon P Politisk F Finansiell Nøkkel opplys Eigar strategi Aksjeselskap E134 og Rv36 Telemark AS 2,50 P Granvin kulturhus AS 27,00 F x Lokal Haukelivegen AS 3,03 P Hjalarhornet AS 6,67 P Kommunekraft AS 0,32 P Kulturlandskapssenteret AS 2,84 P Møtestad Seljord AS 40,00 F X Lokal Norsk Bane AS 0,80 P Seljord Næringshage As 23,26 P x Lokal Rehabiliteringssenteret Air AS 0,10 P SN Eigedom AS 14,27 P x Lokal Telemark Bilruter AS 2,87 P Vest-Telemark Blad AS 7,00 P Vest-Telemark kraftlag AS 19, /2015 P X V-T Vest-Telemark Næringsbygg AS 9,10 P X V-T Vest-Telemark Teknologipark AS 24,00 P x Lokal Visit Telemark AS 0,96 P Samvirkeføretak /andelslag Biblioteksentralen SA 0,08 P Åmotsdal grendehus 21,32 P Interkommunale selskap Interkommunalt arkiv for IKA IKS 1,33 F Interkom. Brannvernsamarbeid i F V-T Vest-Telemark IKS 20,00 Renovest IKS 22,50 F V-T Telemark Kommunerevisjon IKS 1,11 F Telemark og Agder Kontrollutvalg- 1,60 F sekretariat IKS Vest-Telemark Pedagogisk F V-T Psykologiske Teneste PPT IKS 15, Andre Eigarlaget ved Seljord Lag = medlemseigd P Folkehøgskule KLP (eigenkapitalinnskot) Kunde = eigar P 7 Vest-Telemark Rådet Deltakar = eigar P Stiftingar Stiftinga Sauherad Samtun Styre = eigar Stiftinga Seljordutstillinga Dyrsku n Styre = eigar 9

74 2.B. Valte eigarrepresentantantar pr Valte representantar til eigarfora (representantskap/ generalforsamlingar/råd). Normalt er det ordførar, med varaordførar som vara som representere Seljord kommune i representantskap, generalforsamlingar og råd der ikkje andre er valt. Kommunestyret har ikkje valt andre til å representere kommunen i desse verksemdene; * Biblioteksentralen A/L * E134 Haukelivegen AS * Hjalarhornet Radio * Interkommunalt arkiv (IKA) * Interkommunalt Brannvernsamarbeid i V-T IKS * Kommunekraft AS * Konsesjonskraft styret i Telemark * Kulturlandskapssenteret AS * Midtre Telemark vannområde * Møtestad Seljord AS * Norsk Bane AS * Norsk Lyntog forum * Rehabiliteringssenteret Air AS * Seljord Folkehøgskule, Eigarlaget. * Seljord Næringshage As * SN Eigedom AS * Telemark Bilruter * Telemark Kommunerevisjon IKS * Telemark og Agder Kontrollutvalssekretariat IKS * Vegfinans Rv36 Telemark AS * Vest-Telemark Blad AS * Vest-Telemark Kraftlag AS * Vest-Telemark museum * Vest-Telemark Næringsbygg AS * V-T Pedagogisk Psykologiske Teneste PPT IKS * Vest-Telemark Teknologipark * VisitTelemark AS Kommunestyret har valt annleis til å representere i desse verksemda/råda eller utvala; VERKSEMD REPRESENTANT VARA Granvin kulturhus AS Ordførar Tone Reiten Varaordførar Guro Mæland Krisesenteret i Telemark Ordførar Liv Grete Ekre KS- Fylkesmøte Ordførar 1. Varaordførar 2. Henry Mæland 3. Lars Bjaadal Kyrkjelege fellesråd Ordførar Solveig S. Abrahamsen Gunnar Eilefstjønn Renovest IKS Ordførar Magne Skaret Varaordførar Geir Arne Lie Rådet for Stiftinga Formannskapet Seljordutstillinga Dyrskun Åmotsdal Grendehus L/L Ordførar Varaordførar Representantskap Vest-Telemark Tinget Lars Bjaadal Halfdan Haugan Solveig S. Abrahamsen Henry Mæland Henry Mæland Hanne Nordgaard Jon Svartdal Beate Dahl Eide Verneområde Brattefjell Solveig S. Abrahamsen Vindeggen Eivind Skogheim Villrein nemnda Jon Svartdal Irene Aarbakk 10

75 2.C. Styrerepresentantantar frå Seljord kommune Pr 30. januar 2019 Namn på selskap Namn på representant Type verv Tidsrom E 134 Haukelivegen AS Halfdan Haugan (Ap) Varamedlem Granvin Kulturhus AS Asbjørn Storrusten (adm.) Styremedlem Møtestad Seljord AS Asbjørn Storrusten (adm.) Styremedlem Hilde Hagen-Nielsen (upol) Styremedlem Seljord Næringshage AS Trond Johnsen (Ap) Styremedlem SN Eigedom AS Trond Johnsen (Ap) Styremedlem Telemark Bilruter AS Hilde Fjellheim (H) Styreleiar Valnemnd Vest-Telemark Blad AS Aud Jonskås (Ap) Styreleiar Valnemnd Vest-Telemark Kraftlag Liv Grete Ekre (Sp) Styremedlem AS Eivind Skogheim Vara Vegfinans RV 36 Halfdan Haugan (Ap) Styremedlem Telemark AS Vest- Telemark Henry Mæland (Sp) Vara Næringsbygg AS Vest-Telemark Eivind Skogheim Styreleiar Teknologipark AS Renovest IKS Gunnar Eilefstjønn (H) Styremedlem Interkommunalt Brannvernsamarbeid i Vest-Telemark IKS Vest-Telemark Pedagogisk Psykologiske Peter Fjågesund (MDG) Vara Gunnar Eilefstjønn (H) Styreleiar Ronde Schade (adm.) Styremedlem Teneste IKS (PPT) Stiftinga Eivind Skogheim (Ap) Styremedlem Seljordsutstillinga Liv Grete Ekre (Sp) Styremedlem Dyrsku'n Mona H. Haugan (Ap) Vara Lyntogforum Telemark Halfdan Haugan (Ap) Styreleiar Verneområdestyret for Solveig S. Abrahamsen(H) Styremedlem landskapsvernområdet Eivind Skogheim (Ap) Varamedlem Brattefjell-Vindeggen Villreinnemnda for Jon Svartdal (H) Medlem Brattefjell Irene W. Aarbakk (Sp) Vara Seljord kommune har ingen styrerepresentantar i Biblioteksentralen SA Eigarlaget ved Seljord Folkehøgskule Hjalarhornet Radio As Krisesenteret Telemark Kommunekraft AS Kulturlandskapssenteret AS Norsk Bane AS Telemark Kommunerevisjon IKS Telemark og Agder Kontrollutvalssekretariat IKS Interkommunalt arkiv for BVT IKS VisitTelemark AS 11

76 2.D. Eigarstrategiar pr D.1 Granvin Kulturhus AS Selskapsform: Aksjeselskap Organisasjonsnr.: Forretningskontor: Seljord kommune Adresse: Nyveg 16, 3840 SELJORD Telefon: Nettadresse: Kontaktperson: Dagleg leiar Geir A. Jensen Aksjekapital Kr Eigardel/ eigarar: Seljord kommune 28,6 %, (2.600 lutar Seljord idrettslag 22,5 % (2.000 lutar) Seljord ungdomslag 22,5 % (2.000 lutar) Andre eigarar 26,4 % er 60 bedrifter/lag/organisasjonar og 290 einskild personar. Representasjon: Styret i Granvin kulturhus AS har 5 medlemmer. Styrerepresentantar oppnemnd av Seljord kommune, kultursjef Asbjørn Storrusten. Vedtekter: Selskapet blei stifta som BA i mars 1996 og omgjort til AS i Eige, drive og utvikle Granvin kulturhus. Kulturhuset skal drivast på ein måte som skal medverke til å stimulere kultur- og idrettsaktivitetane, m.a. ved å tilby lag, organisasjonar, institusjonar og enkeltpersonar eit høveleg kulturanlegg med rom for møte, sosiale arrangement, kino- og teaterframsyningar, konsertar, kunstutstillingar og med særleg rom for sport og idrett med vidare. Selskapet skal ikkje betala utbyte på innskoten kapital. Bakgrunn for eigarskapet Seljord kommune gjekk inn med kr 2 mill. den gongen Granvin kulturhus blei bygd (opna i januar 1995) og har derav valt å ikkje ha eigen kommunal storstoge, med scener for kulturaktivitetar og idrettshall for skulane i sentrum. Kulturhuset er blitt ein svært viktig møteplass i Seljord, med stor aktivitet for alle interesserte i alle aldre frå seniordans til tusseleiken. Ved sida av å vere ha bygdas storstove, idrettshall, treningssenteret Sterke Nils, er det lokalar for kulturskulen, ungdomsklubben og bibliotek (2018). Kommunen overtok i (2013) Seljordutstillinga Dyrsku`n sine lutar/ aksjar (600 stk) for å vere den største eigaren, då dette er viktig for spelemiddelsøknadar (vedtekter for AS) og lånegaranti. Kommunen er ein stor leigetakar, brukar og støttespelar av kulturhuset og som medeigar sikrar kommune også deltaking utviklinga av kulturhuset. 12

77 Kommunens eigarstrategi Det er viktig og naudsynt at kommunens eigarskap Granvin kulturhus er langsiktig for å sikre ein samarbeidsmodelen mellom offentleg privat samarbeid. Kulturhuset er viktig for kommunen og det huser viktige kommunale aktivitetar, som idrettshaller, kulturskule og bibliotek. Kommunen har garantert for kulturhuset sine lån og er interessert i utviklinga i verksemda. Kommunen ynskjer årleg (på hausten) å bli orientert om kulturhusets tilstand, økonomi, likviditet, planar og moglege utfordringar. Det er ingen utbytteforventningar til verksemda og eit langsiktig eigarskap bør vidareførast. 13

78 2.D.2 Møtestad Seljord AS Selskapsform: Aksjeselskap (AS) Organisasjonsnr.: Forretningskontor: Seljord kommune Adresse: Brøløsvegen 57, 3840 SELJORD Telefon: Nettadresse: Kontaktperson: Dagleg leiar Hilde Hagen- Nielsen Aksjekapital: kr Eigardel/ eigarar: Seljord kommune: 40 % Seljord Næringslag; 40% Dyrsku`n Arrangement As 20 % Representasjon: Seljord kommune er representert med 2 styremedlemmer. Styremedlem Asbjørn Storrusten Styremedlem Hilde Hagen- Nielsen Vedtekter/ formål: Selskapet er ein ideell organisasjon og har ikkje som målsetting å gje eigarane utbytte. Møtestad Seljord AS (MSAS) skal støtte næringsverksemdene i utvikling, tilrettelegging og marknadsføring av tilboda som kommunen har til turistar, innflyttarar, næringsliv og reiseliv. Gjennom sitt arbeid skal selskapet fremje samarbeid, auka aktivitet og utvikling av eksisterande og nytt næringsliv. Målet er at auka kunnskap og omsetjing vil styrke næringslivet, og gjere Seljord til ein endå betre kommune å besøke og å bu i. Selskapet skal drive turistinformasjon på heilårsbasis. MSAS skal òg vere ein aktiv part i lokal og regional marknadsføring, og i arrangements- og reiselivsutvikling. Bakgrunn for eigarskapet Reiseliv/ turisme er ein stor og viktig næring i kommunen Det er mange arrangement og besøkande i Seljord. Ved sida av Dyrskuplassen, med besøkstal på nær pr. år, er det over 1300 fritidshytter og 6 store campingplassar ved Seljordsvatnet. Seljord kommune, saman med bransjen og næringslivet i kommunen har i mange år arbeida systematisk med å gjere kommunen attraktiv og synleg. Mange satsingar/ utviklingsprosjekt har hatt som mål å få folk til å bli i Seljord "ein dag ekstra". Med mange besøkande er kommunens vertskapsplikter/oppgåver og komplekse. I Seljord har me valt å løyse desse oppgåvene saman med Næringslaget og Dyrsku`n Arrangement As for å få ein heilskapleg satsing på tilrettelegging og synleg heit. Det er inngått ein avtale mellom Møtestad Seljord As og Seljord kommune som regulerer dei oppgåver som kommunen ynskjer MSAS skal handtere og kva kommunen årleg skal betale for dette. Kommunens eigarstrategi Kommunar har eit vertskapsansvar, spesielt i små kommunar har dei eit stort ansvar og Seljord kommune ha gitt MSAS det utførande oppdraget med dette. Møtestad Seljord er eit viktig reiskap for å utvikle Seljord innan reisemålsutvikling, drift av fellesoppgåver, gje dei besøkande kunnskap om kva som Seljord kan tilby av 14

79 besøksplassar og aktivitetar og ivareta /utvikle vertskapsrollen og arbeidet med å synleggjere Seljord og vere eit godt vertskap. Seljord kommunen var ein av initiativtakarane ved stiftinga ( i 2000) og eig 40 % av selskapet. Det er viktig å sikre at denne rolla er langsiktig, gi tryggheit for tilsette og for dei satsingane/ prosjekta som blir satt i gang. Det er ingen utbytteforventning til verksemda. Langsiktig kommunalt eigarskapet er naudsynt og bør vidareførast som i dag. 15

80 2.D.3 Seljord Næringshage AS Selskapsform: Aksjeselskap (AS), stifta 2014 Organisasjonsnr.: Forretningskontor: Seljord kommune Adresse: Brøløsvegen 57, 3840 SELJORD Telefon: Nettadresse: Kontaktperson: Dagleg leiar Olav Moen Aksjekapital: kr Eigardel/ eigarar: Seljord kommune % Telebygget Seljord As % Jos Holding AS % Seljord Rekneskaps-service AS % Astono AS % Adaptiv Arkitektur AS 4.65 % Vest-Telemark Næringsforum 2.32 % Representasjon: Seljord kommune er representert i styret med styremedlem Trond Johnsen Vedtekter/ formål: Stimulere til utvikling og vekst i næringshagebedriftene, legge til rette for etablerarar og vera ein aktiv aktør i arbeidet med å etablere og utvikle høgkompetansearbeidsplassar i regionen. Selskapet har ikkje økonomisk vinning som føremål. Selskapet skal ikkje betale ut utbytte på aksjekapitalen, og eventuelt overskot skal koma selskapet til gode og nyttast til det utviklingsarbeidet selskapet driv. Selskapet kan vera delaktig eigar i andre selskap og organisasjonar. Bakgrunn for eigarskapet Seljord kommune var ein av initiativtakarane til etableringa av Seljord næringshage. I 2014 blei denne satsinga etablering etter Fyresdalsmodellen, med eit eigedomsselskap (SN eigedom As) som eig, driftar, leig ut og utviklar næringshagebygget Telebygget og Seljord Næringshage som er utviklingsselskapet. Seljord kommunes næringsapparat er lite og for å sikre ivaretaking av mindre verksemder ynskjer kommunen å samarbeide med private verksemder å skape gode samlokaliseringsarena for leggje tilrette ved etablering og oppstart av verksemder i eit utviklingsmiljø. Næringsutvikling er gjerne ein offentleg oppgåve i Norge, i kommunen er det dei viktigaste næringsutviklarane ordførar, rådmann og næringssjef. Kommunen har i avtale ( frå juli 2014) gitt Seljord Næringshage eit i oppdrag (stort kr ,-) for å drive utviklingsarbeid overfor verksemder eksisterande og nyetablerte verksemder i næringshagen/ kommunen. Kommune har tillegg løyvd kr , og kr ,- i 2018 som støtte for næringshagens satsing i næringsarbeidet. 16

81 Kommunens eigarstrategi Seljord kommune var initiativtakar til etableringa av Seljord næringshage i Det nasjonale næringshage konseptet er vesentleg endra sida 2014 med at SIVA er har valt ut nokon bedriftsinitierte næringshagar til sitt program. I Telemark er det Telemark Næringshage, Kviteseid som er med i dette programmet. Det er nyttig med ein god samlokaliseringsarena for mindre verksemder som ynskjer å vidareutvikle seg i Seljord. Korleis dette arbeidet i Seljord bør organiseras bør nok revurderast. Kommunens eigarskap i Seljord Næringshage AS som eigen subjekt bør/ kan vurderast. Det er ingen forventningar til utbytte frå verksemda. 17

82 2.D.4 SN Eigedom AS Selskapsform: Aksjeselskap (AS) Stifta i 2016 Organisasjonsnummer: Forretningskontor: Seljord kommune Adresse: Brøløsvegen 57, 3840 SELJORD Telefon: Kontaktperson: Dagleg leiar Olav Moen Aksjekapital: kr Eigardel/ eigarar Seljord kommune sin eigardel: % Vest-Telemark Næringsbygg AS 42.85% Selaker Holding AS 29.27% Seljord Eiendom AS 4.28% Omtveit Holding AS 2.57% Gunnar Eilefstjønn 2.14% Vidar Tveiten AS 1.71% Bjørn Olav Eilefstjønn 1.43% Astono AS 1.43% Andre 0.05% Representasjon: Seljord kommune er representert i styret med eit styremedlem -Trond Johnsen. Vedtekter/ formål: Eigedomsselskap som har som målsetting å eige og drifte næringsbygg i Seljord. Og ta del i andre selskap som har økonomisk formål. Selskapet eig og drifter Telehuset, Brøløsvegen 57, i Seljord der det er lokalar til m.a. Seljord Næringshage m/ tilknytte verksemder, Seljord frivilligsentral og kommunens Avdeling for integrering/ vaksenopplæring. Bakgrunn for eigarskapet Det var viktig at kommunen var delaktig i etableringa av eigedomsselskapet og for å få etableras tilstrekkeleg eigenkapital ved stifting av næringshagebygget Telehuset. Selskapet opplever stor pågang for gode lokalar som samlar mindre, offensive verksemder. Interessa for lokalar i bygget er nå stor, at det, hausten 2018, er starta opp utbygging av huset. Kommunens eigarstrategi SN eigendom AS eig og utviklar Telehuset som næringsbygg for Seljord næringshage. Kommunen forventar utbytte/ avkasting av investert beløp på lik line med dei andre eigarane av eigedomselskap. Kommunalt eigarskap var viktig for å sikre eigenkapital ved etableringa av selskapet. Utleige av kontorlokale er i det kommersielt marknaden og kommunalt eigarskap i denne verksemda er på sikt ikkje naudsynt. 18

83 2.D.5 Vest-Telemark Teknologipark AS pr ) Selskapsform: Aksjeselskap (AS) Stifta Organisasjonsnr.: Forretningskontor: Seljord kommune Adresse: c/o Flatdal Handlaft As, Sundbøvegen 2, 3841 Flatdal Telefon Nettadresse: Kontaktperson: Dagleg leiar Johan Angre Aksjekapital Kr ,- Eigardel / eigarar Vinje Industri miljø AS % Angre Invest AS % Sparebanken Din % Seljord Kommune % Andre 0.02 % Representasjon: Kommunens styrerepresentasjon i VTTP AS er Eivind Skogheim, han er også styreleiar. Vedtekter/ formål: Drive grustak og sal av steinmasse, utvikle og leige ut anleggsareal, tilretteleggjing for næringsbygg og -aktivitet og alt som høyrer naturleg til dette. Bakgrunn for eigarskapet Seljord kommune overtok 24 % av aksjane i VTTP AS i oktober 2018 ved salet av Århus Næringspark AS. Kommunens eigarstrategi Seljord kommune sitt mål med eigarskap vil bli revurdert i eit pågåande strategiarbeid, når det nå er kjent at det ikkje er realistisk og bygge ein teknologipark på Århusmoen. Seljord kommune ynskjer at verksemda realiserer sitt næringsareal på Århusmoen. Kommunen forventar utbytte på lik line med andre eigarar. Kommunalt eigarskap i verksemda er ikkje naudsynt. 19

84 2.D.6 Interkom. Brannvernsamarbeid i Vest-Telemark IKS Selskapsform: IKS Stifta i 2005 Organisasjons nr.: Forretningskontor: Tokke kommune Adresse: 3891 Høydalsmo Telefon: Nettadresse: Kontaktperson: Brannsjef Tore Metveit tore.metveit@vtbv.no Eigardel: VTBV er eit interkommunalt samarbeid. - Vinje kommune 25 % - Tokke kommune 18 % - Kviteseid kommune 18 % - Seljord kommune 20 % - Nissedal kommune 10 % - Fyresdal kommune 10 % Representasjon: Styret for selskapet skal ha seks medlemer med personlege varamedlem, som alle vert valde for to år om gongen. Alle deltakarkommunane skal vere representert i styret. Seljord kommune er representert i styret med Gunnar Eilefstjønn som òg er styreleiar. Vedtekter/ formål: Selskapets føremål er å dekke deltakarkommunane sine behov, plikter og oppgåver i medhald av Lov om brannvern, så som; - Feiing av hus og hytter i samsvar med lov/forskrift. - Tilsyn med særskilde brannobjekt i medlemskommunane. Arbeide for at deltakarkommunane sin brann/ulykkes beredskap i høve til organisering, bemanning og utrusting kan handtere lovpålagte oppgåver, både enkeltvis og samla. - Arbeide for at beredskapsavdelingane i den enkelte kommune har lovpålagt kompetanse i forhold til dei oppgåvene ein skal løyse. - Drive informasjon og førebyggande arbeid i regionen. - Andre oppgåver/tenester deltakarkommunane finn det høveleg å legge til selskapet. Selskapets verksemd skal skje i samsvar med den til ei kvar tid gjeldande Lovgjeving. Bakgrunn for eigarskapet Kommunen har lovpålagt plikt til å ha ein god brann og ulykkesberedskap. Kommunane i V-T er så små at ein samordning av ressursane/ kompetansen i eit fellesskap. 20

85 Kommunens eigarstrategi Verksemda tek i vare lovpålagte oppgåver, som kommune må organisere på ein tilfredstillande måte. Ein felles løysing i V-T verker som den beste måten å gjere dette på nå. Eigarskapet er naudsynt for å løyse lovpålagte oppgåver på ein god måte. 21

86 2.D.7 Renovest IKS Selskapsform: Interkommunalt selskap (IKS) Etablera i 1998 Organisasjons nr.: Forretningskontor: Kviteseid Adresse: Ordalsvegen 63, 3850 KVITESEID Telefon: Nettadresse: Kontaktperson: Dagleg leiar Toralf Orekåsa Eigardel /deltakarane; Renovest IKS er eit interkommunalt selskap med delt ansvar. Deltakarane heftar proratisk for selskapet sine forpliktingar i samsvar med eigardelar. Deltakarane sine eigardelar i selskapet er fordela i høve til folketalet. Vinje 29,0 % Seljord 22,5 % Kviteseid 19,5 % Tokke 19,0 % Fyresdal 10,0 % Representasjon: Styret i selskapet skal ha 5 medlemmer med personlege vara. Dei blir valde for 2 år om gongen. Alle eigarkommunane skal vera representert i styret. Seljord kommune er representert med Gunnar Eilefstjønn frå Vara er Peter Fjågesund frå Vedtekter/ føremål Føremålet til selskapet er å ta vare på alt avfall i regionen på ein miljømessig, teknisk og økonomisk forsvarleg måte ved at kommunane overfører dette ansvaret til selskapet. Selskapet skal - etablere, eige og drive anlegg for mottak, handsaming og deponering av avfall i dei fem kommunane i samsvar med forureiningslov og konsesjonsvilkår - vere ansvarleg for innsamling, transport og handsame avfallstyper etter lovverk og føresegner - ta seg av all innsamling og vidare handsaming av slam frå reinseanlegg, septiktankar og lukka anlegg - drive informasjon, samordning, rådgjeving og tilrettelegging vedkommande avfallshandtering. Selskapet kan ta på seg oppgåver for andre kundar enn eigarkommunane og kjøpe tenester knytt til drifta frå andre dersom dette er tenleg. Selskapet avgjer i kva grad drifta skal nytte eigne anlegg, utstyr og mannskap, eller ved leige-/ og/eller driftsavtaler med kommunar, verksemder eller personar. Selskapet kan handtere næringsavfall og ta på seg oppgåver frå andre kundar enn eigarkommunane så langt det ikkje er i strid med krava til eigenregi. Selskapet kan kjøpe tenester til drifta frå andre, dersom dette er tenleg. 22

87 Bakgrunn for eigarskapet Seljord kommune er lovpålagt å ha ein ordning for å ta vare på alt avfall i regionen på ein miljømessig, teknisk og økonomisk forsvarleg måte. Kommunane V-T har valt å samarbeide om å løyse denne oppgåva. Kommunens eigarstrategi Verksemda tel vare på lovpålagte oppgåver som kommune må organisere på ein god, effektiv og tilfredstillande måte. Ein felles løysing i V-T som dette verker som den beste måten å organisere denne oppgåva på. Kommunalt eigarskap i verksemda er naudsynt. 23

88 2.D.8 Vest-Telemark PPT IKS Selskapsform: IKS Organisasjons nr.: Forretningskontor: Kviteseid kommune Adresse: Mylletorget, Garveriv. 14, Kviteseid Postadresse: Postboks Kviteseid Telefon: Nettadresse: vesttelemarkppt.no Kontaktperson: Dagleg leiar Torunn Kittilsen E-post: Eigardel / eigarskap Vinje Kommune 25.00% Kviteseid Kommune 16.00% Seljord Kommune 15.00% Tokke Kommune 14.00% Telemark Fylkeskommune 12.00% Fyresdal Kommune 9.00% Nissedal Kommune 9.00% Representasjon: Seljord kommune er representert i styrer med eit styremedlem. Kommunalsjef skule og oppvekst Ronde Ingeberg Schade Vedtekter/ formål: Tilretteleggje ei pedagogisk-psykologisk teneste i samsvar med 5-6 i Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Vest-Telemark PP-teneste er ei rettleiingsteneste som skal bidra med kompetanse i barnehage, skule og lærebedrifter med tanke på å skape gode og stimulerande utviklings- og opplæringsmiljø gjennom tilpassa og inkluderande opplæringstilbod til barn, elevar, lærlingar og lærekandidatar med særlege behov. PPT skal óg sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering når lova krev det. PP-tenesta vurderer om det er behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehage eller spesialundervisning i grunnskule, vidaregåande opplæring og for vaksne med rett til spesialundervisning. Tenesta har kontorstad i Kviteseidbyen og yter tenester lokalt i alle eigarkommunane. Bakgrunn for eigarskap Seljord kommune må tilretteleggje ei pedagogisk-psykologisk teneste. Vest-Telemark PPT IKS er ei pedagogisk psykologisk teneste som blir drive som eit interkommunalt samarbeid mellom kommunane Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord, Tokke, Vinje og Telemark Fylkeskommune. Tenesta har kontorstad i Kviteseidbyen, men yter tenester lokalt i alle eigarkommunane. Kommunens eigarstrategi Verksemda tek vare på lovpålagte oppgåver som kommune må organisere på ein god, effektiv og fagleg tilfredstillande måte. Ein felles løysing i V-T som dette verker som den beste måten å organisere denne oppgåva på. Kommunalt eigarskap er naudsynt. 24

89 2.D.9. Vest-Telemark Kraftlag AS Selskapsform: Aksjeselskap (AS) Etablera i 1940 Organisasjonsnr.: Forretningskontor: Tokke Adresse: 3891 Høydalsmo Telefon: Nettadresse: Kontaktperson: Dagleg leiar Kjetil Kvaale E-post: post@vtk.no Aksjekapital: kr ,- Eigardel / eigarskap Vinje Kommune 19.00% Kviteseid Kommune 19.00% Seljord Kommune 19.00% Tokke Kommune 19.00% Fyresdal Kommune 19.00% Nissedal Kommune 5.00% Representasjon: Seljord kommune er representert i styrer med eit styremedlem. Styremedlem Liv Grete Ekre Varamedlem Eivind Skogheim Vedtekter/ formål: Utbygging og drift av energiforsyningsnett. Utbygging og drift av produksjonsanlegg for energi. Omsetning av energi. Installasjonsverksemd, teletenester o.l. Rådgjeving, konsulentverksemd, tenesteyting og anna verksemd som har tilknyting til dei nemnde føremål. Desse arbeidsområda kan organiserast som dotterselskap. Selskapet kan også vera deltakar i andre selskap innanfor desse og tilgrensande område. Bakgrunn for eigarskapet Lårdalsordførar Hans Årneshaugen og stortingsmann Olav Versto hadde ei uformell samtale under fylkestinget for Telemark i 1937, om å nytte seg av tilskotsordninga for straumtilførsel for straumlause strok. Dette var visstnok første kimen til stiftinga av Vest Telemark Kraftlag 13. september 1940 som eit selskap der deltakarane hadde avgrensa økonomisk ansvar (BA). I 1981 vart Kilen Kraftlag i Kviteseid overteke og i 2000 vart Nissedal Kommunale Elverk (NKE) innfusjonert. Nissedal kommune gjekk då inn på eigarsida i VTK i høve til dei verdiane som låg i verksemda. NKE var stifta i Som fylgje av lovendring (lov om interkommunale selskap 41) vart VTK (BA) omorganisert til aksjeselskap (VTK AS) med verknad frå Omorganiseringa skjedde ved namneendring og nye vedtekter. Aksjekapitalen på 100 mill.kr vart fordelt i same høve som andelskapitalen i BA-et. Eigarane har inngått avtale som regulerar aksjeomsetning og styrevalg m.m. Vedtaket om omorganisering vart gjort i representantskapet og var samrøystes. KOMMUNENS EIGARSTRATEGI Eigarane har utarbeida og godkjent felles eigarstrategi for Vest-Telemark Kraftlag As. Denne er i eige vedlegg. 25

90 2.D.10 Vest-Telemark Næringsbygg AS Selskapsform: Aksjeselskap (AS) Stifta i januar 1971 Organisasjonsnummer: Forretningskontor: Kviteseid kommune Adresse: Kviteseidgata 1, 3850 KVITESEID Telefon: Nettadresse: Kontaktperson: Dagleg leiar Haldor Kaasin Eigardel: Aksjekapitalen i selskapet er kr ,-. Sum anleggsmidlar i rekneskapet for 2016 var kr Eigarar: Prosent Vinje kommune 24,4 Telemark fylkeskommune 9,9 Tokke kommune 9,5 Fyresdal kommune 9,2 Seljord kommune 9, aksjar A1 og 650 aksjar i klasse A2. Hjartdal kommune 6,1 Dnb Nor Bank asa, Dalen 5,4 Drangedal kommune 4,9 Sparebanken Sør, Arendal 4,9 Kviteseid kommune 4,4 Agder-Telemark skogeigarfor. 3,4 Fokus Bank AS 2,5 Nissedal kommune 1,7 Sparebank Din 1,7 GS-Banken 1,0 Nordea 0,4 Andre 1,5 Telemark Bilruter, Tinn Telemark Fjellhotell, B. Andresen Representasjon: Selskapet har eit styre på 5 medlemer, VTN har eigen sjølvstendig valnemnd. Henry Mæland, Seljord er som valt som fast møtande vara. Vedtekter/ formål: I samarbeid med andre aktørar, å styrke og vidareutvikle næringslivet i regionen. Innafor kommunane Nissedal, Fyresdal, Tokke, Kviteseid, Seljord, Vinje, Hjartdal og Drangedal skal VTN as vere med å skape grunnlag for vekst og utvikling ved å delta i ulike typar næringsbyggprosjekt, samt andre aktuelle selskap og verksemder. I samband med dette kan det også ytast teknisk og økonomisk rådgjeving. VTN AS skal ; tilby rimelege og attraktive bygg. leggje til rette for eit allsidig næringsliv. reise nye næringsbygg og skape gode næringsmiljø. 26

91 Bakgrunn for eigarskapet Seljord kommune var blant dei som i si tid stifta selskapet. VTN AS er p.t. engasjert i fleire prosjekt i kommunen: Nordgaardbygget. Evelyns magasin. Telebygget med Seljord Næringshage AS Vest-Telemark Teknologipark AS Kommunens eigarstrategi Seljord kommune meiner VTN AS i sin framtidige strategi bør sjå på næringsbygg begrepet meir vidare enn i dag. Seljord kommune ønskjer at styret i VTN AS tek opp til drøfting om selskapet skal engasjere seg i bustadbygging, både til utleige og kjøp, samt å kunne delta i utvikling i næringseigendomar /-parker (tilsvarande) i regionen. Seljord kommune ser VTN som eit viktig lokalt verktøy i utviklingsarbeidet i regionen. VTN AS har midlar og kompetanse og bør kunne delta i å utvikle eigendomar for næring og bustadar. Eigarskapet i selskapet er strategisk og høgst aktuelt, eigarskapet bør vere ein langsiktig investering og vidareførast. 27

92 Vedlegg 1 Godt eigarskap Vedlegg til eigarskapsmelding for Seljord kommune pr Målet med å utarbeide felles prinsipp for kommunen sitt eigarskap er å medverke til god forvalting og utvikling av selskap og samarbeid i regionen ved å tydeleggjera styringssignal i samsvar med dei målsettingar kommunane har for sitt eigarskap. Prinsippa vil danne grunnlag for klarare retningsliner til selskapa og forenkle samarbeidet med dei andre eigarane. Prinsippa bør gjelde uavhengig av selskapsform og kva for målsettingar kommunen(-ane) har med selskapet eller samarbeidet, og desse prinsippa bør bli lagde til grunn for eigarskap der kommunen har vesentlege eigarinteresser. Eigarskap knytt til kommunen skal vera ope. Meiroffentlegheit skal vera eit prinsipp. Politisk vedteken eigarstrategi bind deltakarane i representantskap/generalforsamling. Det bør bli utarbeidd aksjonær-/eigaravtale som beskriv tilhøvet mellom eigarane, informasjon til eigarane utanom representantskap/generalforsamling, selskapet si verksemd og val av styre. Eigarskap bør vera føreseieleg og langsiktig. I det følgjande kjem nærmare omtale av aktuelle tema innanfor eigarskapspolitikk i tilknyting til dei ulike val, roller og situasjonar som eigaren må forholda seg til. Utgangspunktet er eigaren sin ståstad: A. Motiv/formål for eigarskap B. Val av organisasjonsform C. Roller Eigarane bør i fellesskap utforme styreinstruks som klargjer styret sitt mandat og samansetting, styremøta sin saksgang/forretningsorden og kva saker som skal handsamast av styret, sakshandsamingsreglar (lovgrunnlag), samt informasjon utanom styremøta når dette ikkje treng følgje selskapslovgjevinga. For verksemder av kommersiell karakter bør det bli utarbeidd ein klar utbytepolitikk, forankra blant alle eigarar og leiinga i verksemda. A. Motiv for eigarskap Seljord kommune har som hovudprinsipp at primæroppgåvene til kommunen skal organiserast i den ordinære kommunale administrasjonen. Kommunen kan i tillegg ha eigarskap i verksemder som samsvarar med kommunen si rolle som lokal utviklingsaktør. Kommunen bør unngå eigarskap på område der kvar og ein utøver mynde, eks. vedtak/ konsesjon. Eigarskap er eit verktøy for å nå mål og realisere strategiar. Kommunalt eigarskap må derfor forankrast i sentrale mål for kommunen. Eigarskapet kan delast i fleire motiv. Dei ulike kategoriane kan bidra til å tydeleggjera kommunen sine målsettingar med selskapa. Utgangspunkt og grunnar til at kommunen ynskjer å etablere eit føretak eller selskap, eller vil gå inn som medeigar eller deltakar saman med andre i eit selskap, kan vere ymse. Det kan vere høve til meir forretningsmessig drift eller å takle utfordrande konkurransetilhøve, ynske om meir kostnadseffektiv tenesteproduksjon og oppgåveløysing, endringar i rammevilkår og/eller lovverk, og regionalpolitiske hensyn. Ofte er det fleire grunnar, men det handlar om å ville oppnå noko.

93 Det er fleire grunnar til at kommunen kan ynskje eigarskap i verksemder som til dømes: a) Lovpålagde tenester som kommunar løyser i fellesskap med andre kommunar. (RENOVEST og PPT er døme på dette). b) Lovpålegg.(Offentleg eigde kraftselskap skal vere organisert som aksjeselskap, ev DA.) c) Ynske om ei samfunnsbyggjande utviklingsrolle. (Eigarskap i Møtestad Seljord as, Seljord næringshage As, Vest-Telemark Næringsbygg as er døme på dette.) d) Eigarskapet kan vere forretningsmessig grunngitt, dvs eit ynske om at verksemda skal gje overskot som blir pløgd tilbake til eigarane. (Eigarskapet i VTK kan delvis ha ei slik grunngjeving.) Kommunen kan ha ulik motivasjon for ulike typar eigarskap. Me skil gjerne mellom politisk og finansiell motivasjon, men dette er ikkje alltid lett å skilje då dei fleste selskapa har samansette mål, og motivasjonen kan dels vere finansiell og delis politisk. Politisk motivert eigarskap: Drifta av lovpålagde eller kommunale kjerneoppgåver Motivet for selskapsdanning kan vere ynske om å o effektivisere tenesteproduksjonen o betre samfunnsøkonomiske resultat o binde regionen tettare saman Kan i avgrensa grad vere underlagt avkastningskrav Typiske område: drift og vedlikehald, VAR, arealdisponering, samferdsel, arbeidsmarknadstiltak og kultur Finansielt motivert eigarskap: Selskap som er marknadseksponerte Motivet er at det er mogleg å få økonomisk utbyte av innskoten kapital og avgrensa økonomisk ansvar Organisert som aksjeselskap Det er likevel ikkje alltid like lett å dele inn på dette viset sidan dei fleste selskapa har samansette mål. B. Val av organisasjonsform Grunnane til å etablere eit føretak eller selskap, eller gå inn som medeigar eller deltakar saman med andre kan vera ulike. Kommunane står stort sett fritt til å velje selskapsform i dei tilfelle danning av selskap er aktuelt. I praksis finst følgjande aktuelle organisasjonsformer for fristilte einingar: Prosjekt Kommunalt føretak (KF) Interkommunalt selskap (IKS) Aksjeselskap (AS) Stifting Eit kommunalt eigarskap kan ha mange ulike former. Aksjeselskapsforma kan nyttast av ein kommune som vil starte verksemd åleine eller saman med private eller andre offentlege organ. Eit interkommunalt selskap kan berre ha kommunale eller fylkeskommunale eigarar, og har som føresetnad at fleire deltek saman om selskap. Kommunen kan ikkje etablere eller vere deltakar i ansvarlege selskap eller kommandittselskap. Skal det samarbeidast med

94 private, må derfor aksjeselskapsforma nyttast. Kommunen kan vera deltakar i samvirkeføretak eller vere stiftar av ei stifting. Dersom kommunen ynskjer ein friare organisering av eiga verksemd enn i ordinære etatar, kan me nytte kommunale føretak. Val av selskapsformer som interkommunale selskap (IKS) og interkommunalt samarbeid (jf kommunelova 27) er ofte grunngitt med oppgåveløysing ved å samarbeide, endringar i rammevilkår eller lovendringar, meir kostnadseffektiv tenesteproduksjon og regionalpolitiske omsyn. Aksjeselskap blir ofte bruka i høve til regional utvikling og i tilknyting til større prosjekt der tidshorisonten er langsiktig. Samferdsel, energi og næringsutvikling er område der det har vore mest vanleg å bruke aksjeselskap som selskapsform. Før det bli avgjort kva for selskapsform som skal veljast, bør det gjerast fleire vurderingar. Ein må vurdere om selskapsforma passar til dei oppgåvene og funksjonane selskapet er tenkt å utføre, og kva rammevilkår selskapet har behov for. Før selskapsform blir valt, skal følgjande tilhøve vere vurderte: Høve til politisk styring; høve til innretning av eigarskap, samt eigarane si reelle styring gjennom representasjonsmodellar. Økonomisk ansvar; kva for plikter tek kommunen på seg i høve til selskapet. Risikovurderingar; økonomi, marknadsutsikter, miljø og samfunnstryggleik, kvalitet og kvantitet av den kommunale tenesta og tilhøvet til sluttbrukar/inn-byggjarane. Selskapet sitt økonomiske sjølvstende; plikter i høve til eit selskap kontra å det behalde eige mynde i avgjerder som medfører prioritering av ressursbruken. Fleksibilitet endring av eigartilhøve/samarbeid med private. Skatte- og avgiftsmessige tilhøve. Reglar for anskaffingar. Arbeidsgjevarpolitisk strategi. I tillegg kan det i unntakstilfelle vere aktuelt å organisere verksemder etter særlover eller som sameige. Desse organisasjonsformene blir ikkje omtala nærmare her. For tidsavgrensa aktivitetar vel ein prosjekt. C. Ulike selskapsformer Det er i hovudsak to mogelege måtar som kommunane nyttar ved utskiljing av verksemder: Interkommunale selskap (IKS) og aksjeselskap (AS). Interkommunale selskap (IKS) Eit interkommunalt selskap etter lov om interkommunale selskap kan berre opprettast av kommunar, fylkeskommunar eller andre interkommunale selskap. Deltakarane har samla sett eit uavgrensa ansvar for selskapet sine forpliktingar og skyldnader. Eigarorgan og øvste mynde for selskapet er representantskapet. Deltakarane skal setje opp ei skriftleg selskapsavtale. Forvaltinga av selskapet ligg hjå styret og dagleg leiar. Deltakarkommunane utøver eigarstyring gjennom sine valde medlemmer i representantskapet. Kvar einskild deltakar skal ha minst ein representant i representantskapet. Kommunestyret har instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet. Representantskapet vel også styret. Styret skal ha minst tre medlemmer, og er omfatta av kravet om balansert kjønnsrepresentasjon, det vil seie minimum 40 % av kvart kjønn. Dagleg leiar eller medlemmer av representantskapet kan ikkje vere medlem av styret.

95 Representantskapet som eigarorgan utøver kontroll over styret på fleire måtar: bestemmer samansetjinga av styret kan instruere styret og gjere om vedtak kan gjennom selskapsavtala slå fast at nærmare nemnde saker må godkjennast i representantskapet Aksjeselskap (AS, AL, LL, ASA) Eit aksjeselskap kan eigast av ein kommune eller fylkeskommune aleine, saman med andre kommunar og fylkeskommunar eller saman med private rettssubjekt. I eit AS har eigarane avgrensa økonomisk risiko for selskapet sine økonomiske forpliktingar. Minimum aksjekapital skal vere kr. Generalforsamlinga er det øvste organet i selskapet, Gjennom generalforsamlinga utøver eigarane det øvste mynde i selskapet. Her kan eigarane gjennom vedtekter, instruksar og andre generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmare reglar for styret og dagleg leiar. Kommunen kan som aksjeeigar ikkje gje direkte pålegg til styret i selskapet utan å gå via generalforsamlinga. Styremedlemene skal i fyrste rekkje ivareta selskapet sine - og ikkje kommunen sine - interesser. Dersom det skulle bli interessekonflikt, bør styret innkalle til ekstraordinær generalforsamling. Det er generalforsamlinga som vel styret. Selskapet blir leia av styret og dagleg leiar. Styret har det overordna ansvaret for at selskapet blir drive i samsvar med eigarane sitt føremål og innanfor rammene av lovverket. Styret har også ein viktig funksjon for å sikre strategisk planlegging for selskapet. Dagleg leiar skal rette seg etter dei påboda og retningslinene som styret har gitt. Eit AS blir gjerne etablert der det er tenester som skal ytast i ein konkurranseutsett marknad. Selskapsforma er lite eigna til å organisere lovpålagde tenester, eller tenester der det er stor trong for/ynske om politisk styring. Eit AS er eit sjølvstendig rettssubjekt og er ikkje ein del av kommunen korkje organisatorisk eller økonomisk. Ein aksje gjev ei røyst på generalforsamlinga. Aksjedel på 34% gjev høve til å hindre ei vedtektsendring, 51% gjev fleirtal i alminnelege saker som t.d godkjenning av budsjett, 67% gjev høve til å vedta ei vedtektsendring og 90% gjev rett til å løyse inn dei andre aksjane frå andre eigarar. Eit aksjeselskap (AS) er regulert i aksjeloven 13. juni 1997 nr 44 (AS) og allmennaksjeloven av 13. juni 1997 nr 45 (ASA). Kommunane kan også velje nokre andre organisasjonsformer: Kommunalt føretak (KF) Når kommunen vil gi ei verksemd ei friare stilling enn det som gjeld i den tradisjonelle etatsmodellen, kan det etablerast eit kommunalt føretak etter kommunelovas kapittel 11. Føretaket er ikkje ein eigen juridisk person, men del av kommunen som rettssubjekt. Kommunen er part i alle avtaler og heftar for føretaket sine forpliktingar. I motsetnad til utskilling ved bruk av aksjelova og lov om interkommunale selskap, vil dei tilsette framleis ha kommunen som arbeidsgivar. Føretaket blir leia av eit styre, som er utpeika direkte av kommunestyret. Styret er underlagt kommunestyret, og ikkje den administrative leiinga i kommunen. Dagleg leiar står i linje under styret, som igjen er underlagt kommunestyret. Føretaka er på denne måten direkte underlagt kommunestyret sitt budsjettmynde. Rådmannen har ikkje instruksjons- eller omgjeringsmynde overfor dagleg leiar av føretaket, men rådmannen har likevel møterett i alle styremøte, og kan krevje at kommunestyret skal handsame bestemte saker.

96 Samvirkeføretak Kommunar kan også delta i samvirkeføretak. Eit samvirkeføretak er ikkje eit selskap. Samvirkeføretak har medlemmer, men ikkje eigarar, og blir styrt av dei som handlar med føretaket og som dermed har direkte nytte av verksemda. Samvirkeforma er basert på brukardeltaking og ikkje på passiv kapitalforvalting. Samvirkeføretak har ikkje fritt omset bare eigardelar og kan såleis heller ikkje kjøpast opp. På årsmøtet det øvste organet i samvirket fattar ein vedtak som hovudregel ut frå prinsippet om eitt medlem, éi stemme. Det er lov om samvirkeføretak (samvirkelova) av 29. juni 2007 nr. 81 som regulerer denne organisasjonsforma. Interkommunalt samarbeid etter kommunelova 27 (IS) Interkommunalt samarbeid etter 27 kan etablerast av ulikt slag. Samarbeidet er lite regulert i lova, og det er i stor grad opp til kommunane korleis dei vil organisere det. Det er derfor eit mindre bunde samarbeid enn eit IKS. Hovudkjenneteiknet er at det blir oppretta eit felles styre for å forvalte felles oppgåver. Det skal opprettast vedtekter for styret som minimum skal innehalde styret si samansetting og korleis det skal veljast, styret sine oppgåver, om deltakarane skal gjere innskot og om styret har avgjerdsmakt til å forplikte deltakarane økonomisk. I utgangspunktet er ikkje eit slikt selskap eit eige rettssubjekt, men samarbeidet kan organiserast som eit eige rettssubjekt. Stiftingar Kommunar og fylkeskommunar kan også opprette stiftingar. Ei stifting er eit sjølvstendig rettssubjekt og skil seg frå dei andre selskapsformene ved at ho eig seg sjølv», ho har ikkje eigarar. Som stiftar av ei stifting kan kommunen verken utøve styring over verksemda i stiftinga eller gjere krav på nokon del i overskot i stiftinga, (ta utbytte). Stiftarane kan ikkje løyse opp stiftinga. Stifting er berre føremålstenleg som organisasjonsform der det er ynske om å gjere verksemda heilt uavhengig av kommunen. Det er lov om stiftingar (stiftelsesloven) av 15. juni 2001 nr. 59 som regulerer denne organisasjonsform. Stifting vil difor i dei fleste tilfella vera ei lite eigna selskapsform for ein kommune.

97 Roller Innanfor ordinær kommunal organisering blir dei ulike styringselementa tekne i vare fullt og heilt av kommunestyret og andre politiske organ. Ved ei organisering utanfor administrasjonen blir fleire aktørar involverte med ulike roller: Rolla som eigar Rolla til styret Rolla som dagleg leiar/ adm.dir Rolla til kommuneadministrasjonen/ rådmannen Rolla til kontrollutvalet Kvar av desse må fylle rollene sine i samsvar med styringa av verksemda. For kvar aktør må ansvar, mynde og tilhøve til andre aktørar vere klart definert. Roller og styringsmåtar: Rolle Ansvar Arenaer Styringsverktøy Eigar Forvalting av formål og verdiar Signal til styret Velje styre Styret Forvalting av selskapet Følgje opp signal frå eigarorgan Strategi Økonomisk styring og kontroll Tilsette dagleg leiar Dagleg leiar Dagleg leiing Følgje opp vedtak frå styret Saksførebuing Gjennomføring Informasjon Representasjon Generalforsamling (AS) Representantskap (IKS) Eigarmøte Styremøte Styreseminar Generalforsamling Interne møte Eksterne møte Eigarstrategi, vedtekter selskapsavtale,ksjonæravtale stiftingsmøte, vedtak i generalforsamling val av styremedlemmer Bunde mandat til representant i eigarorgan Forretningsplan Strategi Budsjett og rekneskap Tilsetting og oppfølging av dagleg leiar Vedtak i styremøta Forankring i eigarorgan Strategi Budsjett og rekneskap Tilsetting og oppfølging av tilsette Vedtak i interne møte Forankring i styremøte Administrasjonen Underlag for innspel til eigarorgan Kommunestyret Saksdokument til kommunestyret Kontrollutvalet Syte for revisjon av rekneskap Sjå til at det blir ført kontroll med økonomisk forvalting og at måloppnåing, verknader mm blir vurdert Revisjon Forvaltingsrevisjon Selskapskontroll

98 Rolla som eigar Kommunen si eigarrolle blir utøvd gjennom kommunestyret og eigarorgana (generalforsamling i AS og representantskap i IKS). Eigaren er ansvarleg for at føremålet med verksemda blir tatt vare på, og at verdiane som verksemda disponerer, blir forvalta i samsvar med intensjonane. Eigarrolla blir utøvd gjennom ein kombinasjon av styredokument og vedtak i eigarorgana. Klare styringsdokument reduserer behovet for eigarstyring via eigarorgana, og gjer det lettare å halde nødvendig fråstand til den løpande styringa av selskapet. Dei viktigaste styringsdokumenta er: Vedtekter (selskapsavtale for IKS) Aksjonæravtale (eventuelt) Stiftingsdokument Eigarstrategi/forretningsplan For dei verksemdene det er relevant tilrår ein derfor det blir utarbeidd eigarstrategiar med føremål, krav og rammer for verksemda. Eigaren vel styret for dei fristilte einingane KF, IKS, AS og stiftingar. Styret blir valt i eigarorgana (generalforsamling eller representantskap). Eigaren har også ansvar for å fastsette styrehonorar og for å følgje opp kontroll av styret. Kommunestyret si rolle Eigaravgjerder kan berre takast i formelt eigarmøte i kommunestyret (el. formannskapet etter delegasjon). For kommunale føretak (KF) er kommunestyret øvste organ. Kommunestyret vedtar oppretting av føretaket, fastset vedtekter og vel styre. Styret i eit KF er direkte underlagt kommunestyret. Som ledd i handsaminga av kommunebudsjett og økonomiplan vedtar kommunestyret budsjett og økonomiplan for føretaket. Kommunestyret har også rett til når som helst å instruere føretaket i kva sak som helst. Intensjonane med å skilje ut einingar i eigne føretak tilseier likevel at kommunestyret bør vere varsame med å gjere vedtak som grip inn i leiinga og drifta av føretaket. Overfor aksjeselskap, interkommunale selskap og stiftingar har kommunestyret inga formell rolle som eigarorgan. Kommunestyre (evt. formannskapet) si hovudoppgåve overfor slike selskap er å peike ut kommunen sin(e) representant(ar) til eigarorgana (generalforsamling eller representantskap). Kommunestyret kan også utstyre representanten(-ane) i generalforsamling/ representantskap med bunde mandat, for å sikre at dei røystar i samsvar med fleirtalet i kommunestyret. Politiske organ kan ikkje binde styremedlemmer då desse skal handle på vegne av verksemda og ikkje av eigarane. Seljord kommune skal som ein del av folkevaltopplæringa gjennomføre obligatoriske kurs og/eller eigarskapsseminar knytt til eigarstyring.

99 Formelle eigarmøte Den formelle utøvinga av kommunalt eigarskap går føre seg i eigarorganet (generalforsamling eller representantskap). Rutinemessig fattar kvar ordinære generalforsamling vedtak som gjeld: Val av styre Honorar til styremedlemmer Val av revisor Årsrekneskap Utbyte Når dette er aktuelt vedtar eigarorganet: Eigarstrategi Vedtektsendringar Kapitalendring Oppløysing/avvikling Når rammene er fastlagde gjennom eigarstrategi og vedtekter, er den viktigaste oppgåva til eigarorganet å velje eit kompetent styre og evt. fastsette eit utbyttenivå som underbyggjer føremål og overordna strategi for selskapet. Eigarorganet bør vere varsam med å fatte vedtak ut over dette, sjølv om generalforsamlinga og representantskapet formelt sett har rett til å fatte vedtak i kva sak som helst. Representantskapet i et IKS er tillagt fleire oppgåver enn generalforsamlinga i eit AS. I fyrste rekke gjeld dette budsjett, økonomiplan, sal/pantsetting av fast eigedom og større kapitalinvesteringar. Dette heng saman med at deltakarane har uavgrensa økonomisk ansvar. Ut over dette bør representantskapet i eit IKS som hovudregel følgje same køyrereglar som generalforsamlinga i eit AS. Lovverket opnar for at kommunestyret eller heile formannskapet utgjer generalforsamlinga i eit heileigd AS. Dersom det blir valt ei slik løysing, må kommunestyret/formannskapet opptre som eigarorgan og følgje spelereglane i aksjelova. Kommunen bør stille med ein representant som røystar på vegner av fleirtalet i kommunestyret/formannskapet. Som tidlegare nemnt inneber dette at eventuelle debattar om standpunktet til kommunen går føre seg i kommunestyret/ formannskapet. I aksjeselskap bør innkalling og saksdokument til generalforsamling bli sendt minst tre veker før møtet skal haldast. (Aksjelova 5-10 har ein minimumsfrist på 1 veke). For interkommunale selskap skal innkalling og saksdokument til representantskapsmøte sendast minst tre veker før møtet skal haldast. Eigarmøte KS tilrår at det blir halde eigarmøte jamleg for å bidra til god eigarstyring og kommunikasjon med selskapet. Eit eigarmøte er eit møte mellom representantar frå kommunen som eigar, styret og dagleg leiar for selskapet. Nokre gonger har eigarane behov for å diskutere strategiar seg imellom utan å gjere formelle vedtak, og dette bør kunne gjerast utan å måtte kalle inn til møte i generalforsamlinga eller representantskapet etter dei formelle reglane i lova. Eit eigarmøte er ikkje lovregulert og er berre ein uformell arena der det ikkje skal vedtakast noko. I tillegg bør ein ikkje leggje føringar eller «gi signal» i eigarmøta som kan oppfattast som inngrep inn i myndigheitsområdet til styret. Eigarmøta er uforpliktande for eigarane og for selskapet.

100 Rolla til styret Ved kommunalt eigarskap Selskap med offentlege eigarar skal vera klar over samfunnsansvaret sitt. Alle eigarar må bli behandla likt og få same informasjon. Eigarane forheld seg til styret/styreleiaren av verksemda. Selskapet skal gi dekkande informasjon i god tid om saker til handsaming; saksdokumenta bør vere så utførlege at eigarane kan ta stilling til saker som skal handsamast. Styret skal på uavhengig grunnlag ha ei aktiv rolle overfor dagleg leiar når det gjeld service, kontroll, strategi og ressurssituasjon. Styret bør: Leggje til rette for god dialog på generalforsamlinga mellom eigar, styret og leiing. Fastsetje ein årleg plan for arbeidet sitt med serleg vekt på mål, strategi og gjennomføring. Evaluere arbeidet sitt. Nye styremedlemmer må bli gjort merksame på kva rolle og ansvar dei har, og bør gjennomgå styrekompetansekurs. Styret sitt ansvar Styret har samla ansvar for forvalting av selskapet, inkludert: Strategiutvikling, planar og budsjett Organisering, leiing og drift Økonomisk styring og kontroll Tilsetting og oppfølging av dagleg leiar. Representasjon av selskapet utetter. Styret er underlagt eigarorganet (kommunestyreet i eit KF, representantskapet i eit IKS og generalforsamlinga i eit AS). Styret sitt mynde er avgrensa av dei rammene som eigarorganet har sett gjennom eigarstrategi, vedtekter og enkeltvedtak i eigarorganet. Dersom styret saknar styringssignal frå eigarane, bør dei be om å få dette. Strategiske avgjerder bør vere forankra i eigarorganet. Styret har ansvar for verksemda som heilskap, og representerer alle eigarane. Dette gjeld også det enkelte styremedlemet. Eit styremedlem skal derfor utøve styrerolla si ut frå omsynet til selskapet sitt beste, og ikkje spesielt ivareta interessene til den eigaren, det partiet, den interessegruppa eller andre som har utpeika det. Dei enkelte styremedlemmene har personleg ansvar. Ansvaret gjeld handlingar eller unnlating av handlingar, og føreset forsett eller uaktsemd. Det personlege ansvaret gjeld styremedlemmer utpeika av kommunen på lik line med andre styremedlemmer. Styreleiaren har same formelle ansvar som dei andre styremedlemmene. I det praktiske styrearbeidet har likevel styreleiaren ei meir aktiv rolle enn andre styremedlemmer. Styreleiaren har ansvaret for gjennomføring av styremøta, løpande dialog med og praktisk arbeidsgivarfunksjon overfor daglag leiar og eventuell representasjon av verksemda i media. Dei viktigaste dokumenta for utøving av styreansvaret er: Forretningsplan Strategi

101 Budsjett Årsrekneskap Perioderekneskap/budsjettoppfølging Ut over dette er det viktigaste verktøyet for styret dei vedtaka som blir fatta i enkeltsaker i styremøta.vanlegvis krev utøvinga av styrerolla kontakt mellom styremøta. Særleg gjeld dette kontakt mellom styreleiaren og dagleg leiar. I nokre situasjonar vil det også vere føremålstenleg med samtaler mellom styremedlemmer. Ein føresetnad for at slik kontakt utanom styremøta ikkje skal undergrave styret si rolle som kollegium, er at det ikkje blir fatta vedtak eller at det blir gitt vikige styringssignal. Samstundes er det avgjerande at dialog utanom styremøta er prega av openheit og går føre seg i forståing med dei andre styremedlemmene. Hovudprinsipp som gjeld styret Styret skal sørge for jamleg styreopplæring om ansvar og oppgåver, Styret bør vurdere ei eigenevaluering kvart år, både når det gjeld kompetanse og arbeid internt i styret. Styret sine prioriteringar bør nedfellast i strategiske planar som eigarorgana vedtar. Styret skal gjere greie for styringa og leiinga av selskapet i årsrapporten. Det skal utarbeidast instruksar for styret og dagleg leiar. Rolla som dagleg leiar/adm. dir Ansvaret til dagleg leiar er heimla både i kommuneloven 71, lov om interkommunale selskaper 14 og aksjeloven 6-2 nokså likelydande. Dagleg leiar har ansvar for den daglege leiinga og skal følgje retningsliner og pålegg frå styret. Til dagleg leiing høyrer ikkje saker som etter tilhøva i selskapet er av uvanleg art eller er svært viktige. Slike saker kan den daglege leiaren berre avgjere når styret i kvar einskild sak har gitt dagleg leiar mynde til det, eller når ein ikkje kan vente på ei styreavgjerd utan at det er til vesentleg ulempe for verksemda til selskapet. Styret skal i så fall snarast råd bli underretta om saka. Dagleg leiar blir tilsett av og er underlagt styret. I styringssamanheng held dagleg leiar seg til styret samla evt. til styreleiar og ikkje til eigarane. Rolla til kommuneadministrasjonen / rådmannen Administrativ støtte og koordinering Rådmannen skal hjelpe dei folkevalde representantane og skal: - ha oversikt over selskapa med tilhøyrande vedtekter, selskapsavtaler, tenesteavtaler og lovverk som blir haldne à jour. - etablere kontaktrutine med administrasjonen i dei andre eigarkommunane, med vekt på selskap av stort verde for kommunen. - yte administrativ sekretariatsstøtte til dei valde representantane for å hjelpe ordføraren i høve til faglege avklaringar på førehand. I samspelet med fristilte einingar har administrasjonen i fyrste rekke ansvar for å utarbeide underlagsdokument for å utøve eigarrolla til kommunestyret og eigarorgana.

102 Administrasjonen har ingen direkte styringsfunksjon over fristilte einingar. Administrasjonen har såleis ikkje høve til å instruere dagleg leiar eller styret i ei fristilt verksemd. Dette gjeld for alle variantane av fristilte einingar, også kommunale føretak (KF). Overfor KF har likevel rådmannen høve til å instruere leiaren av føretaket om å utsetje iverksetjing av eit tiltak til det er handsama i kommunestyret. I saker som skal opp i kommunestyret har rådmannen rett til å møte og uttale seg i styremøte før styret fattar vedtak. Styret i føretaket har likevel inga formell plikt til å leggje vekt på uttala frå rådmannen. Rådmannen si rolle i selskap med avgrensa ansvar (AS og IKS) er som rådgivar og kontrollar for ordføraren før saker blir lagde fram for kommunestyret. Også i det løypande arbeidet skal rådmannen og hans administrasjon stå til rådvelde for ordføraren der ein finn det nødvendig. Særleg når kommunen sine økonomiske tilskot eller forventningar må endrast utanom dei årlege budsjetthandsamingane skal rådmannen vere med og kvalitetssikre dei økonomiske tilhøva. Rådmannen har ansvar for å leggje til rette for politiske avgjerder og setje i verk og følgje opp det som er vedtatt, inkludert hjelpe og informere dei folkevalde på best mogeleg fagleg grunnlag. Dette generelle ansvaret reiser likevel nokre særeigne utfordringar knytt til eigarskapshandtering, i og med at dei selskapa som kommunen heilt eller delvis eig, er underlagt selskapslovgiving som set grenser for eigaren si direkte styring, og for eksempel også avgrensar tilgangen til selskapsinterne dokument. Etter kommunelova 23 pkt 2. er ramma for ansvaret til rådmannen at: Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. På same vis vil intensjonar og retningsliner i forvaltingslova vere førande, ikkje minst fvl 17 om forvaltningsorganet si utgreiings- og informasjonsplikt. Administrasjonen kanaliserer som hovedregel signaler til styret gjennom eierorganene Administrasjonens hovedrolle er som rådgiver og kontroller for ordfører før saker legges frem i kommunestyret Sikre et holdbart kunnskapsgrunnlag og utrede aktuelle saksforhold på en forsvarlig måte Rådgi og tilrettelegge for beslutninger knyttet til valg av selskapsform og modell ved opprettelse av nye selskaper Sørge for rettidig behandling av saker som de respektive styrer har fremmet til behandling i eierorganene (generalforsamling eller representantskap) Bidra til aktivt eierskap ved å fange opp og presentere for folkevalgt behandling saker vedrørende eierskapet som kommunen bør fremme selv, uavhengig av initiativ fra selskapets organer (endringer i eierstruktur, kjøp/salg av selskaper eller deler av disse, vedtektsendringer, forslag til eierstrategi, forslag til aksjonæravtale etc.) Tilrettelegge for behandling av kommunens direkte forpliktelser gjennom eierskapet (berører IKS og FKF)

103 Rolla til kontrollutvalet Kontrollutvalet skal sjå til at kommunen sine rekneskap blir revidert på ein trygg måte. Kontrollutvalet skal vidare sjå til at det blir ført kontroll med at den økonomiske forvaltinga går føre seg i samsvar med gjeldande avgjerder og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, måloppnåing og verknader ut frå vedtak og føresetnader frå kommunestyret (forvaltningsrevisjon). Dette gjeld automatisk også KF, som juridisk er ein del av kommunen. Gjennom lovføresegner om selskapskontroll i kommuneloven 80 har kontrollutvalet også, i IKS eller AS der kommunen aleine eller i lag med andre kommunar eller fylkeskommunar eig alle aksjane (inkl. deira dotterselskap), rett til å krevje dei opplysningane som kjennest nødvendige for kontrollen deira. Kontrollutvalet og kommunerevisoren kan etter eiga vurdering sjølv gjere undersøkingar i selskapet. Kontrollutvalet og kommunerevisoren skal varslast og har rett til å vere til stades på generalforsamling i eit AS eller representantskap i eit IKS. I tillegg til tradisjonelle kontrolloppgåver skal kontrollutvalet sjå til at det blir ført kontroll med forvaltinga av eigarinteressene til kommunen. I dette ligg ei vurdering om kor vidt eigarinteressene blir utøvd i samsvar med kommunestyret sine vedtak og føresetnader. Denne forvaltingskontrollen bør utnyttast for å sikre at kommunen sine eigarinteresser er langsiktige og heilskaplege sett i samanheng med kommunen sin totale tenesteproduksjon. Kontrollutvalet har inga rolle i høve til stiftingar. Kontrollen med stiftingar blir utførd av stiftingstilsynet. Nærmare reglar om arbeidet til kontrollutvalet går fram av kommunelova 77 jf. forskrift om kontrollutval i kommune og fylkeskommunar (F nr 905).

104 Seljord kommune Arkiv: 223 Saksnr.: 2019/215-2 Sakshand.: Asbjørn Storrusten Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 11/ Søknad om tilskot for å etablere verksemd som anleggsgartnar - Steinar Fossan Saksdokument: Vedlegg: 1 Søknad etablering Saksutgreiing: Steinar Fossan ynskjer å starte eigen verksemd som anleggsgartnar i Seljord og søker Seljord kommune om eit etableringstilskot på kr ,-. Steinar Fossan har tidlegare vært tilsett i Skorve Anlegg / Haugo og Draugedalen maskin AS. Han vidareutdannar seg nå som anleggsgartnar (meisterbrev) og ynskjer å etablere seg i Seljord som anleggsgartnar. Steinar Fossan har satt opp eit budsjett som syner at etableringa vil koste omlag kr ,-. Vurdering Rådmannen er ikkje kjent med at det er andre anleggsgartnarar i dette området. Steinar Fossan har stor kompetanse innan anleggbransjen og han har vore føretrekt i prosjekt som har hatt krav til stor nøyaktighet og sluttresultatet. Administrasjonen vurderer det som at det er marknad for ein anleggsgartnar som Steinar Fossan i området. Vedtektene for Næringsfond/kraftfond 2.Formål; Fondet skal fortrinnsvis nyttast til næringsformål. Som etablering av nye bedrifter og vidareutvikling av eksisterande bedrifter. Fondet kan også nyttast til kommunale tiltak. Rådmannen vurderer støtte til denne etableringa som innanfor Næringsfond/ Kraftfond sitt formål. Næringsfond/Kraftfond er pr. 3. februar på ca. kr ,-..

105 Side 2/2 Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår formannskapet gjere følgande vedtak; Seljord kommune løyver Steinar Fossan kr ,- som etableringstilskot for å etablere seg som anleggsgartnar i Seljord. Løyvinga er av Næringsfond/ kraftfond. Utskrift til: Steinar Fossan, Enkegata 10, 3840 Seljord.

106 Søknad om tilskudd til etablering av bedrift. Etter å ha vært ansatt i Skorve Anlegg AS (Tidligere Haugo og Draugedal Maskin AS) siden 2001 vil jeg nå etablere egen virksomhet. Jeg har registrert ENK som Anleggsgartner Steinar Fossan. Jeg vil tilby anleggsgartnertjenester i Seljord og omegn. Dvs. trefelling, steinlegging, opparbeidelse av plen, planting, vedlikehold av grøntanlegg, flislegging, grunnarbeid og noe vaktmestertjenester. På grunn av helsemessige utfordringer har jeg måttet legge om litt på arbeidssituasjonen. Dvs. få mere varierte oppgaver og ikke kjøre så mye maskiner som jeg har gjort tidligere. Ett av tiltakene er videreutdanning (mesterbrev i anleggsgartnerfaget) for å kunne ha mere variasjon i hverdagen. Det gir også kompetanse til å starte egen bedrift og være en seriøs aktør i anleggsbransjen. Det jeg ser er en utfordring i startfasen er markedsføring og å få på plass systemer innen HMS, KS, regnskap, forsikring, kurs og sertifiseringer for å kunne opptre seriøst i markedet. I og med at NAV er involvert med arbeidsavklaringspenger, vi lønnsutgifter bare være aktuelt den tiden jeg bruker på administrative oppgaver i forbindelse med oppstart av foretaket. Budsjett for oppstartfasen: Lønn: 40000,- Markedsføring via nettet og aviser: 20000,- HMS/KS-system: 30000,- Forsikringer: 15000,- Regnskap: 10000,- Kurs og sertifiseringer: 15000,- Anleggsmidler: 20000,- Til sammen ,- Jeg vil i hovedsak søke om støtte på kr.50000,- til markedsføring og etablering av HMS- og KSsystemer. Mvh. Steinar Fossan Anleggsgartner Steinar Fossan Enkegata Seljord Tlf steinarfossan@yahoo.no

107 Seljord kommune Arkiv: 223 Saksnr.: 2018/ Sakshand.: Asbjørn Storrusten Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 12/ Søknad om støtte Stiftinga Nasjonalt Landstadsenter Saksdokument: Vedlegg Søknad om støtte til Nasjonalt Landstadsenters virksomhet i Saksutgreiing: Nasjonalt Landstadsenter søker Seljord kommune om støtte for 2019 på kr ,-. Nasjonalt Landstadsenter har som oppgåve å ivareta arven etter ein av dei store. Som i sin tid var med på å legge grunnlaget for mykje av det som framleis utfolder seg, nemleg presten og folkloristen Magnus Brostrup Landstad ( ) Nasjonalt Landstadsenter, som blei stifta i 2008 i Seljord, har sett sitt oppdrag som fylgjer: 1. Å arrangere Landstaddagar for å syne både historisk og aktuelt stoff av det som er mottatt frå M.B. Landstad. 2. Få skrevet og utgitt ein skriftserie som gjør de viktigaste av Landstads skrifter tilgjengelige for allmennheten og forsking. Stiftinga arbeider nå med det femte og siste bindet i denne serien «Landstad som hymnolog» som er planlagt utgitt i I tillegg arbeider Landstadsenteret med ein 150-årsmarkering av den første norske salmeboken i vår historie, Landstads Kirkesalmebog (1870). I denne samanhengen er m.a. kommunar Seljord kommune utfordra til å bidra til at denne jubileumsmarkeringa blir inspirerande og nyttig. Landstadsenteret nærmar seg nå avslutning på sitt formål/ oppdrag og trenger midlar for å sluttføre sitt arbeid.

108 Side 2/2 Det meste av arbeidet i stiftinga må nå gjeras som dugnadsarbeid, men det er ein del kostnadar med å drifte stiftinga, sluttføre arbeidet med utgivinga av bind 5 i 2020 og arbeid med å førebu Salmebokjubileet m.m. Dette arbeidet er berekna til kr ,- i Vurdering Magnus B. Landstad har vært viktig for Seljord og Seljord sin historie. Seljord har vore sentral i stifting og drift av Nasjonalt Landstadsenter. Dei årlege Landstaddagane har i hovudsak vore arrangert i Seljord Flatdal/ Nutheim. Rådmannen forstår at det fortsatt må skaffas mykje midlar for å realisere det 5. og siste bindet i skriftserien bindet som planleggjas utgitt i Det er også viktig at Stiftinga Nasjonalt Landstadsenter for i år blir i stand å dekke sine direkte utgifter, som rekneskap, revisjon, avgifter og reiser (omlag kr ,-). Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår formannskapet gjere følgande vedtak; Seljord kommune støtter Nasjonalt Landstadsenter med kr ,- for Løyvinga er av kulturbudsjettet. Utskrift til: Nasjonalt Landstadsenter ved Åge Haavik.

109 Stiftinga Nasjonalt Landstadsenter (Etablert 2008 Org.nr ) c/o Markalleen Stabekk Strand 31/ Til Seljord kommune Kulturetaten v/asbjørn Storrusten Søknad om støtte til Nasjonalt Landstadsenters virksomhet i 2019 Med dette søker vi Seljord kommune om tilskudd til årets drift av Stiftinga Nasjonalt Landstadsenter stort NOK Vi viser til nedenstående budsjett. Seljord har stadig et usedvanlig rikt og blomstrende kulturliv. Her er mye som trenger midler. Stiftinga Nasjonalt Landstadsenter har som oppgave å ivareta arven etter en av de store som i sin tid var med på å legge grunnlaget for mye av det som fremdeles utfolder seg, presten og folkloristen Magnus Brostrup Landstad ( ). Om Magnus Brostrup Landstads kulturinnsats kan det sies at den er solid lokalt forankret med dype røtter i den rike Telemarkskulturen, men fruktene av den fremstår som fremragende bidrag til vår nasjonale kultur og historie. I 1982 skrev professor Ingard Hauge i Norges Litteraturhistorie: «M.B. Landstad var ansvarlig for to av de viktigste litterære verker som utkom i Norge i forrige århundre, Norske Folkeviser 1853 og Kirkesalmebog i 1870.» Nasjonalt Landstadsenter har siden 2008 forsøkt å ivareta sitt formål og oppdrag ved for det første å arrangere Landstaddagar til belysning både historisk og aktuelt av det vi har mottatt fra Landstad. For det andre har vi utgitt en gedigen skriftserie som gjør de viktigste av Landstads skrifter tilgjengelige for allmennheten og forskningen. Vi arbeider nå med det femte og siste bindet i denne serien. I tillegg arbeider vi med en 150-årsmarkering av den første norske salmeboken i vår historie, Landstads Kirkesalmebog (1870). Dette kommer vi selv til å markere, men vi prøver å motivere flest mulig instanser til å belyse dette fra ulike synsvinkler. Skriftserien krever betydelige midler til trykkestøtte. Dette søker vi om fra ulike kilder. Vi har en søknad om dette inne hos Telemark fylkeskommune. Når det gjelder seminaret Landstaddagane, er vi i den situasjonen at vi ikke har midler til å arrangere det i inneværende år, men vi håper å kunne få det til i 2020, kanskje sammen med en annen aktør. Det trengs imidlertid også midler til å holde driften i gang gjennom et år. Mens situasjonen frem til 2012 var slik at vi kunne ha ansatte, både daglig leder og kontormedarbeider, har vi siden da ikke hatt noen ansatte. Det innebærer at det kreves en stor innsats av styret. Den daglige administrasjon er dermed et arbeid som siden 2012 ikke har vært betalt, men ydet som

110 frivillig innsats. Dette gjelder også arbeidet med skriftserien. I de fire første bindene har vi uten utgifter kunnet nyte godt av kunnskapen og innsatsen til en av landets fremste folklorister, Ørnulf Hodne. Bind 5 fremstilles uten kostnader av en komité på fire kjennere av 1800-tallets kulturliv, tre av dem med doktorgrad: Anders Aschim, Per Kristian Aschim og Ernst Baasland. Å beregne hva dette innebærer i kroner er ikke lett, men her er det satt inn et forsiktig anslått tall på 100 timer. Vår søknad nå gjelder de midler som kreves for et års eksistens. Denne søknaden erstatter søknad sendt før årsskiftet. Med vennlig hilsen, Åge Haavik styreleder (sign.)

111 Budsjett 2019 Utgifter Arbeid for å få på plass finansiering av driften i 2019/ Forberede styrevalg 6000 Arbeid med utgivelsen av bind 5 Landstad som hymnolog Arbeid for en bredere presentasjon av bokserien 3000 Forberede Salmebokjubileet Årsavgift for domenet 900 Ordning av Hjemmesiden Årsavgift til Stiftelsestilsynet 650 Regnskap Revisjon Avholde 5 styremøter (reise 2000 x 5) Diverse 4700 SUM

112 Inntekter Støtte fra Seljord kommune Støtte fra andre «Landstadkommuner» og instanser med søkbare kulturmidler Egeninnsats 100 timer à NOK SUM

113 Seljord kommune Arkiv: 009 Saksnr.: 2019/266-3 Sakshand.: Frid Berge Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 13/ Endring i leigekontrakt for lokale til Seljord brannvesen Saksdokument: Vedlegg: 1 Innspill til ombygging Brannstasjon seljord kommune Gantt-prosjektplan Seljord Brannstasjon Gantt-prosjektplan Seljord Brannstasjon 2019 rev (1) Saksutgreiing: I samband med sak 83/18 «Kommuneplan med handlingsprogram - Budsjett 2019 og økonomiplan for Seljord kommune» der GUL BOK vert vedteken, kjem det fram fylgjande om korleis administrasjonen skal handtere lokale for brannstasjon og teknisk eining: «Når det gjeld lokale for brannstasjon og teknisk drift legg ein opp til at det fram forhandlast ny leigekontrakt med dagens utleigar for ein periode på 5 år, der huseigar tek kostnader for å oppgradere bygget slik at avvik kan lukkast. Husleiga vil nok stige til ein ,- kr årleg som fylgje av dette. Ein må nytte alle lokalitetane kommunen leiger for å få plass, det inneberer at garasjen som politiet no nyttar må kommunen sjølv ha frå og med » Administrasjonen har jobba med å finne gode løysningar som betre ivaretek krav frå Arbeidstilsynet og som gjer at dagens lokale kan utnyttast på best mogleg måte. Vedlagt i saka er oversikt over korleis ein no ser for seg å løyse rein/urein sone, samt dei ombyggingane som er naudsynte for å få dette på plass.

114 Side 2/2 Prosjektkostanden er estimert til å vere omlag ,- kr. Dette beløpet har utleigar i sitt tilbod tenkt å legge på husleiga med eit rentepåslag på 4% pr. år på investert beløp. Dersom kommunen skal handtere dette innafor vedteken Gul BOK så vil husleigekostnad bli på i overkant av ,- årleg dei neste 5 åra. Alternativt så kan ein forhandle fram ein ny kontrakt over ti år som gjer at budsjettvedtaket med ei husleige på omlag årleg er tilstrekkeleg. Seljord kommune har lagt inn ein ordre på barrierevaskemaskin og saneringsdisk for å få på plass ein meir optimal handtering av klede og utstyr til brannmannskapet. Desse er ikkje venta fyre i mars/april grunna lang bestillingstid. Vaskemaskina har ein gjort vedtak om skal takast som investering, mens ein vurdera at saneringsdisken kunne takast på drift (oppsparte midlar frå PO5) i Denne kostnaden bør ein sjå på i samband med rekneskapsavslutninga, då bestillinga blei gjort i 2018, men grunna leveringstid så fekk ein ikkje gjennomført kjøpet innafor driftsåret Midlane er difor ikkje nytta som planlagt i Vurdering: Utleigar har i samråd med formann for driftsavdelinga kome fram til nye og betre løysningar for å ivareta krav frå Arbeidstilsynet om rein/urein sone for Seljord brannvesen. Løysinga er så god at ein kan tilrå å gå inn for ein leigeavtale som har ein tidshorisont på 10 år. Det gjer at kommunes fastsette budsjettramme vil bli forsøkt overheldt på dette området. Alternativet er å utvide ramma med omlag årleg i 5 år for å handtere den nye leigekostnaden innafor den vedtekne perioden på 5 år. Grunna den økonomiske stoda til kommunen rår rådmannen til at ein nyttar moglegheita for å forlenge leigeperioden frå 5 til 10 slik at budsjett og økonomiplan ligg fast. Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår formannskapet til å fatte fylgjande vedtak: Formannskapet gir rådmannen fullmakt til å forhandle fram ny leigeavtale basert på dei økonomiske rammene som ligg i vedteken budsjett og økonomiplan. Det gis vidare fullmakt til å forhandle fram ein ny leigekontrakt på inntil 10 år for lokale til Seljord brannvesen og teknisk eining. Utskrift til: Hauglid Eiendom AS

115 e-post: Nettside: www:hauglid.com Seljord den: TIL Seljord Kommune v/frid Berge 3840 SELJORD Deres ref: Vår ref/telefonnummer: AHH/ Ordre nr: INNSPILL TIL NY LEIEKONTRAKT FOR TEKNSIK DRIFT OG SELJORD BRANNVESEN I ARNESTAD 1. Viser til flere samtaler, vedlagte tegninger og synfaring rundt krav om ny rein og sort sone når branntjenestemenn kommer inn, etter endt utrykning. Status dagens leieavtale: Dagens leieavtale løper til Areal som leies i dag: 709m2 Leiepris ca kr ,- pr år. En investering for å tilfredsstille krav fra Arbeidstilsynet rundt sort og rein sone for branntjenestemenn, krever innredning av soner i eksiterende lokaler og noe ombygging. Det er meget vanskelig å prise denne ombygging på nåværende tidspunkt, for å finne en riktig leiepris pr m2, i en ny leieavtale. Innledning: Arealet dere leier i dag fungerer bra som verksted og garasjeanlegg for brannbiler og tatt i betraktning den lave leiepris, er dette rimelige lokaler med høy takhøyde og åpen løsning, som igjen gir stor fleksibilitet og tilpasningsmuligheter. Det er i tillegg gjort flere oppgraderinger og investering fra huseiers side gjennom de siste årene med garderobe, spiserom osv, hvor man fortsatt har klart å holde en lav leiepris. Vi mener disse lokaler er attraktive lokaler med store og gode utvidelses- og utviklingsmuligheter for deres behov, i årene som kommer. Forslag til ny leieavtale - løsning; Basis leie for arealet fortsetter med en grunnleie som i dagens leieavtale på ca kr 400,- pr m2. Videre legges det inn en leiepris oppå dette, for de endringer som utføres, der utleier utfører og koster all ombygging som kreves for å tilfredsstille Arbeidstilsynet krav og Seljord kommune / Seljord Brannvesen sine ønsker rundt sort og rein sone til branntjenestemenn, nytt balansert ventilasjonsanlegg, som er tilpasses med overtrykk og undertrykk for sonene. Denne utbyggingskostnad settes opp i et prosjektregnskap, der kostnadene fordeles med en lik del, anten over 5 år eller 10 år, med et rentepåslag av investert beløp på 4% pr år. POSTADRESSE: BESØKSADRESSE: TELEFON: BANKFORBINDELSE: FORETAKSNUMMER: Nordgardsvn 28 Nordgarden Sparebanken SØR, Kviteseid M.V.A 3850 KVITESEID 3850 KVITESEID Kontonr:

116 e-post: Nettside: www:hauglid.com Det nye totale leieareal blir på ca 730 m2, ut fra de tegninger som ligger. Å prise total kostnaden for ombygging er vanskelig, men vi har et estimat på ca kr 1 million, for nybygging i eksisterende garasje til sort og rein sone, installasjon av tilpasset ventilasjonsanlegg, noe tilpassing av eksisterende garderobe og ombygging og tilpassing av elektrotavle - utstyr for å dekke et økt effekt behovet til noen av de Branntekniske installasjoner, som skal gjøres i sort og rein sone. Det er det nærmeste og beste estimat vi kan klare nå, ut fra tegninger, priser mottatt og krav spesifikasjon. Estimert prosjekt kost bør man vurdere å budsjettere med en mulig 20% økning i kostnadene som usikkerhet, selv om utleier og tekniske drift i kommunen vil jobbe tett sammen for å holde kostnadene nede, er det pr nå noe usikkerhet ift total kost. Utleie vil selvfølgelig kjøre et åpent prosjektregnskap her, der vi ønsker inkludering fra kommunens representant, både for å påse kostnader, men og bidra inn i fremdriftsplanlegging og diskusjon rundt løsninger og tilpasninger. For å holde fokus og få til kost effektive løsninger, ønsker utleier å jobbe tett sammen med kommunen og utførende leverandører for å få en effektiv byggeprosess og holde kostnader nede og fremdrift oppe. Videre meiner vi at en leieavtale på 10 år er mer hensiktsmessig leieperiode for kommunen, tatt i betraktning investeringene og det at man her nå også vil få en framtidsretta løsning for denne delen av kommunale tjenester, som og er positiv for kommunen selv. En samlokalisering av brann, feie tjeneste og teknisk drift som i dag er her, og en videre mulig samlokalisering med beredskap på et gitt tidspunkt, er fornuftige tanker. Det vil være ei fremtidsretta og effektiv løsning, når man ser på Arnestadbygga under ett, eller om man kun ser på Arnestad 1, som lokasjon. Det er gode muligheter å få det til her, med god utnyttelse av total arealet vha mesanin, logistikk seksjoner og ikke minst mulighetene som er her med nye garasjer / lager plass på dagens tomteareal, for å dekke opp eventuelle mer behov som kommer. Byggets / Byggas plassering og «alt på en flate», bør være en meget god og fremtidsrettet lokalisering for disse etater i Seljord sentrum. Med en løsning som beskrevet over, leieperiode på 10 år og utvidelses mulighetene som ligger her i både dagens areal og tilhørende arealer-tomt, tror vi det vil gi kommunen en løsning de kan leve godt med i mange år fremover, uten at det skaper uforutsigbare kostander inn i driftsbudsjettet til kommunen. Med vennlig hilsen for Hauglid Eiendom as Arnt Helge Hauglid POSTADRESSE: BESØKSADRESSE: TELEFON: BANKFORBINDELSE: FORETAKSNUMMER: Nordgardsvn 28 Nordgarden Sparebanken SØR, Kviteseid M.V.A 3850 KVITESEID 3850 KVITESEID Kontonr:

117 Prosjektplan ombygging Seljord Brannstasjon Velg en periode som skal utheves, til høyre. En forklaring beskriver følgende diagram. Periodeutheving: 1 Planlagt varighet Faktisk start % fullført Faktisk (utover planen) % fullført (utover planen) AKTIVITET PLANLAGT START PLANLAGT VARIGHET Prosjektering - Plantegninger 2 7 Godkjent tegning av kommunen off. etater 7 4 Teknisk krav detaljeres ut 8 5 Innkjøp av teknisk utstyr 1 16 Betongskjering V&A 14 2 Byggningsmessige tilpassninger Hulltaking og betongskjæring vegg og vent Ventilasjonanlegg 16 7 Vann og Avløp, golv - vegger -tak 15 9 Støping av betongdekke 15 3 Elektro installasjon Innredning av svart sone - dusj - WC 22 7 Montering av teknisk utstyr i "svart sone" 20 6 Montere VVS utstyr 25 3 Montering av teknisk utstyr i "ren sone" 23 3 Innjustering av vent anlegg 28 1 Ombygging av garderobe 23 5 Maling og tapensering Ferdigstillelse nye rom 32 1 FAKTISK START FAKTISK VARIGHET PROSENT FULLFØRT PERIODER / UKE nr % 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0%

118 Prosjektplan ombygging Seljord Brannstasjon Velg en periode som skal utheves, til høyre. En forklaring beskriver følgende diagram. Periodeutheving: 1 Planlagt varighet Faktisk start % fullført Faktisk (utover planen) % fullført (utover planen) AKTIVITET PLANLAGT START PLANLAGT VARIGHET FAKTISK START FAKTISK VARIGHET PROSENT FULLFØRT PERIODER / UKE nr Prosjektering - Plantegninger 2 7 Godkjent tegning av kommunen off. etater % 0 % Teknisk krav detaljeres ut % Innkjøp av teknisk utstyr % Betongskjering V&A % Byggningsmessige tilpassninger Hulltaking og betongskjæring vegg og vent % 0 % Ventilasjonanlegg % Vann og Avløp, golv - vegger -tak % Støping av betongdekke % Elektro installasjon % Innredning av svart sone - dusj - WC 22 7 Montering av teknisk utstyr i "svart sone" % 0 % Montere VVS utstyr 25 3 Montering av teknisk utstyr i "ren sone" % 0 % Innjustering av vent anlegg % Ombygging av garderobe % Maling og tapensering % Ferdigstillelse nye rom % 0 %

119 1 2 C D D B B REIN SONE 17.6 m² DUSJ 2.6 m² V.M. KJ. KONTOR 12.0 m² Room 46.7 m² WC 3.6 m² DUSJ 2.6 m² MATROM 19.0 m² GARDEROBE 24.3 m² LAGER 41.3 m² DUSJ 2.6 m² UP DUSJ 2.6 m² WC 2.0 m² SANERING UREIN SONE 25.1 m² A A VASKEHALL 47.7 m² VERKSTAD m² BRANNSTASJON Redundant Room GARASJE m² VERKSTAD 61.9 m² 5000 E E Plan : Oppdragsgiver: HAUGLID EIENDOM AS Prosjekt Brannstasjon Seljord C Vekanvegen 8c 3840 SELJORD TLF: post@3d-arkitekter.no Tegningsnavn Dato: Tegnet av: Kontrollert av: PLANTEGNING GARDEROBE UREN/REN SAA - Rev. dato: Rev Dato Tekst Tegn. Kontr. Tegningsstatus Prosjektnr.: Målestokk: Tegningsnr.: Rev.: SKISSE :

120 1 B B REIN SONE 17.6 m² DUSJ 2.6 m² DUSJ 2.6 m² V.M. KJ. 2 Oppdragsgiver: Prosjekt DUSJ 2.6 m² WC 2.0 m² UREIN SONE 25.1 m² Vekanvegen 8c 3840 SELJORD Tegningsstatus SKISSE TLF: post@3d-arkitekter.no HAUGLID EIENDOM AS Brannstasjon Seljord Tegningsnavn Dato: Tegnet av: Kontrollert av: Rev. dato: PLANTEGNING GARDEROBE UREN/REN SAA - Prosjektnr.: Målestokk: Tegningsnr.: Rev.: :50 SANERING A A Rev Dato Tekst Tegn. Kontr.

121 Seljord kommune Arkiv: M12 Saksnr.: 2013/ Sakshand.: Tor-Aage Dale Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 14/ Orientering Seljord vassverk Saksdokument: Saksutgreiing: Rådmann har fått i oppdrag å gje formannskapet ein orientering om status for Seljord vassverk. Historikk: Seljord vassverk forsyner ca 2000 personer, og dagens vassverk er bygd i Fram til 2016 var vassverket lokalisera på Eventyrøy, der ein henta råvatn frå grunnvassbrønnar. Desse vart etterkvart så dårlege at ein måtte sjå etter ei ny vasskjelde. Det vart undersøkt fleire alternativ, alt frå grunnvassbrønnar i Seljord og på Århus, forsyning frå Flatdal vv. og å kjøpe vatn frå Bø vv. Til slutt enda ein opp med å nytte vatn frå Seljordsvatnet, og å bygge eit nytt renseanlegg for dette. Eit forprosjekt i 2014, utarbeida av konsulentfirmaet Sweco, la grunnlaget for prosjekteringa av dagens vassverk. Konsulentfirmaet Swco blei valgt til å ferdigprosjektere vassverket. Bygginga av vassverksbygg og distribusjonsnett starta opp. Råvassinntaket er lokalisera til ei djupde på 40 meter utanfor Bjørgesanden. Råvatnet vert ført i røyr, delvis på land og delvis sjøleidning, opp til Vallar der vassbehandlingsanlegget er bygd. Reintvatn vert deretter ført i leidning, inn i det eksisterande distribusjonsnettet, og ut til abonnentane, via 2 høgdebasseng. Renseanlegget er eit såkalla membranfilteranlegg, med marmorfilter og UV-desinfeksjon. Vassverket vart satt i produksjon hausten 2016, med nokre utfordringar i oppstart og drift. Utfordringane og problema har ein greid å avdekka undervegs, og mange av dei er eliminera. Men i ein periode på over 7 månadar frå oppstart så greide ein ikkje å ha kontinuerleg stabil drift på minst 98% regularitet over ein periode på 3 månadar. Dette vart tatt opp med prosjekterande

122 Side 2/3 firma, som tok dette vidare med leverandør. Og Seljord kommune avsto frå å halde overtakingsforetning inntil kriteriane med 98% regularitet vart oppfylgt. Årsaken til problemet med å oppnå god nok drift er leverandør av prosessteknologien. Seljord kommune valgte å ilegge leverandør dagmulkt for manglande oppfylging av leveranse. Det har og vore diverse manglar i utføringa som har fått konsekvensar, manglar som ein kan utbetre og som ein må ta høgde for i høgare driftskostnadar. Ein av faktorane som vil medføre høgare driftsutgifter er kvaliteten på råvatnet. Dette medfører meir reingjering av membranfiltra, og dermed høgare forbruk av kjemikalar. Det har og vore diverse manglar under prosjektutføringa, som ein har greid å elminere, men og der ein jobbar med løysingar. Dette er bla: - Diverse ventilar, som er pneumatisk styrt. Dette er no i stort sett grad elminera, ved at ventilar er bytta ut. Ein har framleis ein ventil som står for tur til utskifting. Desse utskiftingane er ført som reklamasjon mot leverandør. - Diverse lekkasjar inne i produksjonshallen (bassengveggar). Desse er no utbetra. - Ein oppdaga raskt at røyra som går under Vallarbrui flaut opp, pga feil i utførelsen. Ein er her i dialog med utførande og prosjekterande firma. Ein ser for seg ei løysing på dette i løpet av fyrste halvår av Årsaken til at røyra flaut opp, er at forprosjekteringa la til grunn for boring i lausmasser, noko som visa seg å ikkje vera gjennomførbart. Ein måtte gå for ei løysing der røyra vart gravd ned i elvebotn. Denne løysinga var diverre ikkje heilt vellukka utført, og er årsaken til at røyra flyt opp. - Seljord kommune inngjekk i 2018 ei supportavtale med underleverandør av prosessanlegget. Denne avtala går ut på 24/7 teknisk bistand via telefon, skype eller overstyring via nett. Underleverandøren er lokalisera i Nederland, noko som medførte ein del språkproblem i starten.. Dette har ein i stor grad eliminera ved bruk av 24/7 avtala. - I oppstartsperioden var ein avhengig av bistand frå personar som var involvera i prosjekteringa og prosjektgjennomføringa. Dette er det no stort sett slutt ved at ein har lært opp eigne mannskap til å drifte anlegget. For å ha ein back-up i oppstartsfasen for det nye vassverket så har ein valgt å ha grunnvasspumpene på Eventyrøy i stand-by beredskap. Sommaren 2018 var nokså spesiell med tanke på turke og lite nedbør. Ein avdekka 3 store vasslekkasjar på distribusjonsnettet, som etter utbetring resultera i betre kapasitet og mindre produksjon på vassverket. Status: Seljord vassverk er i dag eit stabilt vassverk, som leverar godt og stabilt vatn til abonnentane. Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår formannskapet til å taka orienteringa om Seljord vassverk til vitande.

123 Utskrift til: Side 3/3

124 Seljord kommune Arkiv: L33 Saksnr.: 2013/ Sakshand.: Kåre Groven Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 15/ Tilleggstomt - Sundbøhaugen - redusera pris. Saksdokument: Vedlegg: 1 Søknad om kjøp av tomt 63/85 i Sunbøhaugen 2 Situasjonskart Svar søknad om kjøp av tilleggstomt i Sundbøhaugen. 4 Søknad om redusera pris på kjøp av tilleggstomt Saksutgreiing: Søkjar kjøpte i 2006 ei tilleggstomt (tomt 16) i Sundbøhaugen, der han førte opp ein garasje. For denne betala han ordinær tomtepris, kr ,-. Pga vanskar med innkøyring til garasjen søkte han i brev dat om å få kjøpe ei tomt til i Sundbøhaugen, utan byggeklausul, og til same pris som den fyrste tilleggstomta. Søknaden vart drøfta i Planutvalet den , der utvalet var positive til søknaden, men til prisen for tilleggsareal som kommunestyret vedtok i 2013, kr. 50,- pr. m². Dette gjev ein tomtepris på kr ,- + omkostn. Kjøpar er uenig i denne prisen, han skriv at i alle år har tomter i Sundbøhaugen kosta kr ,-, og begge tomtene han har kjøpt tidlegare har kosta dette. Rådmannen meinar at når det ikkje skal byggast noko på tomta, er det å reikne som eit ordinært kjøp av tilleggsareal. Prisen for tilleggsareal i Flatdal er bestemt av kommunestyret til å vera kr. 50,- pr m². Rådmannen meinar difor at dette er prisen for omsøkte areal.

125 Side 2/2 Rådmannen si tilråding: Rådmannen rår Formannskap/økonomiutval til å gjera fylgjande vedtak: Formannskap/økonomiutval vedtek å selja tilleggsareal ( tomt 17 ) i Sundbøhaugen til Ove Gribowski som omsøkt. Prisen er kr. 50,- pr m² + omkostningar. Utskrift til

126

127

128 Seljord kommune Uwe Gribowski Bjørkesvingen Flatdal. Byggesak - delegera - nr. 18/66 Dykkar ref: Vår ref 2013/ Sakshandsamar: Kåre Groven, Arkivkode: L33 Dato: kare.groven@seljord.kommune.no Søknad om kjøp av tilleggstomt i Sundbøhaugen. Saksdokument: Søknad dat Sit.kart Kopi av reg.plan. Saksutgreiing: Søkjar har tidlegare kjøpt tilleggstomt der han har bygd garasje/lager. Pga trong innkøyring til garasjen er det no søkt om å kjøpe enda ei tomt, for å få betre plass ved garasjen. Det er ikkje tenkt å bygge å bygge på tomta, dvs. at det vert søkt om dispensasjon frå reg.planen, denne visar området regulera til bustad. Den delen av tomta som ikkje vert bruka til snuplass/innkøyring er tenkt opparbeida til hage. Naboane har ikkje merknad til søknaden. Saka vart drøfta i Planutvalet den , utvalet var positive til søknaden.. Vedtak: Rådmannen gjev dispensasjon frå reg.planen for Sundbøhaugen og godkjenner at eigedomen 63/85 kan nyttast som innkøyring til garasje og hage, og ikkje som bustadtomt. Vidare godkjenner rådmannen at søkjar får kjøpe 63/85 som tilleggstomt utan byggeklausul. Pris for tomta vert sett til kr. 50,- / m² + omkostningar. Med venleg helsing Kåre Groven Teknisk sjef Vedtaket er gjort etter delegert fullmakt Vedtaket kan påklagast. Klagefristen er 3 veker rekna frå den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Klaga skal sendast skriftleg til den som har gjort vedtaket, skriv kva for vedtak det klagast over, den eller dei endringar som er ynskjeleg, og dei årsaker du vil gje for klaga. Dersom du klager så seint at det kan være uklart for oss om du har klaga i rett tid, blir du beden om å gje opp dato då denne meldinga kom fram. Postadresse: Brøløsvegen 13 A Telefon: Bankgiro: E-post: post@seljord.kommune.no Telefaks: Heimeside: seljord.kommune.no Org.nr:

129 Side 2/2 (1) Sendar (stemplet til forvaltningsorganet) Seljord kommune Teknisk avdeling Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak. (Forvaltningslova 27 tredje leddet) (2) Dato (3)Mottakar (namn og adresse) Uwe Gribowski, Bjørkesvingen 5, 3841, Flatdal. (4)Klageinstans Seljord kommune Denne meldinga gjev viktige opplysningar dersom De vil klage på eit vedtak De er gjort kjend med. Klagerett Kven kan De klage til? Klagefrist Rett til å krevje grunngjeving Innhaldet i klaga Utsetjing av gjennomføring av vedtaket Rett til å sjå saksdokumenta og til å krevje rettleiing Kostnadene med klagesaka Klage til Sivilombodsmannen Særlege opplysningar De har rett til å klage på vedtaket. Klaga sender De til oss, dvs. det organet som er ført opp i rubrikk (1). Dersom vi ikkje endrar vedtaket vårt som følgje av klaga, sender vi klaga over til klageinstansen, jf. rubrikk (4). Klagefristen er tre tre veker frå den dagen dette brevet kom fram. Det er nok at klaga er postlagt før fristen går ut. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklart for oss om De har klaga i rett tid, bør De gjeva opp datoen for når De fekk dette brevet. Dersom De klagar for seint, kan vi sjå bort frå klaga. De kan søkje om å få lengre klagefrist, og då må De nemne grunnen til at De ønskjer det. Dersom De meiner at vi ikkje har grunngjeve vedtaket, kan De krevje ei slik grunngjeving før fristen går ut. Ny klagefrist blir då rekna frå den dagen De får grunngjevinga. De må presisere - kva for eit vedtak De klagar på - årsaka til at De klagar - den eller dei endringar De ynskjer - eventuelt andre opplysningar som kan ha noko å seie for vurderinga av klaga. - Klaga må underskrivast. Jamvel om De har klagerett, kan vedtaket til vanleg setjast i verk med det same. De kan søkje om å få utsett gjennomføringa av vedtaket til klagefristen er ute eller til klaga er avgjort. Med visse unntak har De rett til å sjå dokumenta i saka. Reglane om dette finst i 18 og 19 i forvaltningslova. De må i tilfelle ta kontakt med oss, jf. rubrikk (1). De vil då få nærmare rettleiing om retten til å klage, om framgangsmåten og om reglane for saksgangen. De kan søkje om å få dekt utgifter til den advokathjelpa De treng, etter reglane om fritt rettsråd. Her gjeld det visse grenser for inntekt og eige. Fylkesmannen eller advokaten Dykkar kan gjeva nærare opplysningar om dette. Det er også høve til å krevje dekning for store kostnader som har med klagesaka å gjere. Normalt er det då ein føresetnad at det organet som gjorde det opphavlege vedtaket, har gjort ein feil slik at vedtaket blir endra. Klageinstansen (jf. rubrikk (4) vil orientere Dykk om retten til å krevje slik dekning. Stortingsombodet for forvaltninga (Sivilombodsmannen) har ikkje høve til å ta opp saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom De no får klaga Dykkar avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De såleis ikkje seinare føre saka inn for Sivilombodsmannen.

130

131 Seljord kommune Arkiv: Saksnr.: 2019/158-3 Sakshand.: Ronde Schade Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 16/ Samarbeidsavtaler SK-NAV ved busetting av flyktningar i Seljord kommune Vedlegg: 1 Samarbeidsavtale NAV-Seljord kommune revidert Retningslinjer ved busetting av flyktningar Seljord kommune 2019 Saksutgreiing: Den enkelte kommune har plikt til å legge til rette introduksjonsprogram for nykomne innvandrarar som etter introduksjonsloven 2 har rett og plikt til å delta i slikt program. Lova si målsetting om at introduksjonsordninga skal føre til at nykomne innvandrarar får en raskare overgang til ordinært arbeid, tilseier at Arbeids- og velferdsetaten skal ha ei sentral rolle i utarbeiding og gjennomføring av introduksjonsprogram for den enkelte deltakar. Arbeidet med oppfølging av deltakarar i introduksjonsordninga må samordnast mellom den instansen i kommunen som koordinerer introduksjonsordninga, og aktiviteten og prioriteringane i NAV Fylke og NAV-kontoret lokalt. Arbeids- og velferdsetaten og kommunane har felles lokale NAV-kontor som er regulert gjennom lokale samarbeidsavtaler. I NAV-kontoret er Arbeids- og velferdsetaten representert med sine tenester, og kommunane er som minimum representert med tenester regulert i lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtenesteloven). Når introduksjonsordninga ikkje inngår i dei kommunale tenestene ved NAV-kontoret, skal dei lokale avtalene regulere forholdet til kommunen sine andre tenester, jf. lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) 14 første ledd.

132 Side 2/2 Slik avtale er utarbeidd i samarbeid med NAV Seljord. Avtalen blir revidert årleg og siste revisjon var Det har samstundes vore ei gjennomgang av retningslinjene for busetting av nykomne flyktningar til Seljord. Nykomne flyktningar manglar det meste ved busetting og retningslinjene regulerer omfanget av ressursinnsatsen og ansvaret for sjølve etableringa. Retningslinjene er og revidert i møte med NAV Revidert avtale og retningslinjene er lagt med som vedlegg til dette saksframlegget. Rådmannen si tilråding: Formannskapet tek samarbeidsavtale NAV-Seljord kommune, samt retningslinjer ved busetting av nykomne flyktningar, til vitande. Utskrift til: Flyktningetenesta Seljord kommune

133 Samarbeidsavtale NAV Seljord og Seljord kommune om deltakarar i introduksjonsprogram Grunnlaget for avtalen er Rundskriv G-27/2017 frå Arbeidsdepartementet som er ei oppfølging av Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nykomne innvandrarar (introduksjonsloven) kapittel 17. Målsetting Introduksjonslovens målsetting er å styrkje nykomne innvandrarar sine føresetnadar for deltaking i yrkes- og samfunnslivet, samt auka økonomiske sjølvstende. 1. Målgruppe: Rett og plikt til deltaking i introduksjonsprogrammet gjeld for nykomne utlendingar mellom 18 og 55 år, som har behov for grunnleggande kvalifisering og oppfyller vilkåra for opphald og busetting iht. Introduksjonsloven 2. Samarbeidsavtala gjeld personar som innvilgast vedtak om introduksjonsprogram. Ansvar og forpliktingar i høve til introduksjonsordninga: Kommunen skal: Ha ansvar for å organisere eit heildags og heilårig introduksjonsprogram i tråd med lovas intensjonar og bestemmelsar for nykomne innvandrerar med behov for grunnleggande kvalifisering. Så snart som mogleg og innan tre månadar etter busetting, tilretteleggje for introduksjonsprogram iht. lova 3 for personar som er i målgruppa, jf. 2.1 og 2.2. Ha ansvar for at kartlegging og utarbeiding av individuelle planar blir gjennomført. Kartleggingsskjema og individuell plan skal oppdaterast og sendast NAV når dei er samarbeidspartnar. Ha ansvaret for å koordinere ulike tiltak i introduksjonsprogrammet. Ha ansvar for opplæring i norsk og samfunnsfag, og grunnskuletilbod til rettighetselevar opp til 2400 timar ved behov. Ha ansvar for etablering og faglig oppfølging i språktreningsplass (språkpraksis). NAV skal: Delta i informasjonsprogrammet for deltakerar på introduksjonsprogram for å informere om arbeidslivet, arbeidsmarknaden og de tenester NAV kan formidle den enkelte, etter kommunens/flyktningetenesta si bestilling. Ha faste kontaktpersonar som deltek på samarbeidsmøter med flyktningetenesta og VO. Samarbeide med Flyktningetenesta om oppfølging av deltakerar som har behov for tiltak etter avslutta program.

134 2. Ansvarsfordeling Oppgåve Ansvarlege tid 1 Leiarane har ansvar for årlig revisjon av samarbeidsavtala. Kommunalsjef PO 2 og leiar NAV Seljord. K-sjef PO2 kallar inn til møte. Haust kvart år 2 Faste kontaktpersonar møter til samarbeidsmøte, informasjonsmøter og trekantsamtaler. 3 Informasjonsmøter for alle introdeltakarar om NAV sitt ansvar og oppgåver 4 Trekantsamtaler mellom flyktning, flyktningetenesta og NAV der det er behov for rettleiing i høve til arbeid og aktivitet Flyktningekonsulent, leiar av avdeling for integrering og vaksenopplæring, NAVleiar og NAV-tilsette er med. Flyktningekonsulent Per Atle Einan, Tore Dag Lid og Elisabeth Nordgarden, NAV NAV-tilsette etter avtale med Flyktningetenesta og Vaksenopplæringa. Tilsette i NAV og Flyktningetenesten Fortløpande Fortløpande Oppstart seinast 6 mnd før avslutta introprogram. Seljord 8. januar 2019 Even Fossum Svendsen Kommunalsjef PO2 Solbjørg Frantzen Leiar NAV Seljord

135 SELJORD KOMMUNE Retningslinjer for mottak og busetting av flyktningar i Seljord kommune. Seljord kommune legg fylgjande til grunn ved etablering av flyktningar: Etableringspakke Skal vere til dekning av innbu/utstyr til bustad sjå spesifisert liste for innhald. Det skal i kvart enkelt tilfelle vere ei skjønnsmessig vurdering av omfang. For einsleg: Kr ,- (inntil) For ektepar/sambuar/vaksen slektning: Kr ,- (inntil) Per person i familie: Kr ,- Per person einsleg: Kr ,- SERTIFIKAT (etter søknad) Kr ,- Depositum bustad Flyktningetenesta har ansvar for depositum uansett om det er kommunal eller privat leigd bustad. Depositumet er avgrensa til maksimalt tre månadar husleige. Flyktningen kan behalde depositumet, med fråtrekk for eventuelt trekk i depositum grunna skade på husvære, etter avslutta leigeperiode. Overføringsflyktning Dersom flyktningen kjem direkte frå heimlandet skal dei, som eingongsstønad, få kroner per person til klede i løpet av første året. Fordeling på vinter/sommarklede kan justerast alt ettersom tidspunktet dei kjem til landet. Summen skal delast i to. Sommarklede: Kr. 3000,- Vinterklede: Kr. 4000,- Eventuelle andre økonomiske behov deltakar måtte ha blir forvalta og handtert av NAV Seljord. Lov om sosiale tenester i NAV NAV Seljord har ansvaret for flyktningane etter lov om sosiale tenester i NAV. Økonomisk sosialhjelp til denne gruppa vurderast etter Lov om sosiale tenester 18 og 19 på lik linje med andre søkjarar. Det er ei konkret og individuell vurdering i kvart enkelt tilfelle. NAV skal utbetale livsopphald etter fastsette satsar til nye flyktningar før dei startar introduksjonsprogrammet. NAV kan utbetale inntil tre månader og legg til grunn kortidssatsar for utrekninga. Deretter skal vedkommande over på Introduksjonsprogrammet, jamfør Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nykomne innvandrar kap.2, 3. Vedkommande får da utbetalt introduksjonsstønad, jamfør intro.loven kap.3, 8 Flyktningekonsulent Seljord kommune og NAV Seljord, kontaktperson, hjelper nye flyktningar med det praktiske rundt søknadsprosess. Søknaden blir handsama av NAV Seljord. Side 1

136 SELJORD KOMMUNE Husbanken Straks flyktningane får personnummer skal det søkast om bustøtte hos husbanken. Det er viktig at den det gjeld får tydeleg beskjed om at dette er noko man bør søke om. NAV hjelper flyktningen i søknadsprosessen rundt bustøttesøknad til husbanken. Flyktningkoordinator kan bistå i dette arbeidet dersom det kan søkast elektronisk. Kontaktpersonar: Leiar NAV Seljord, Solbjørg Frantzen, Solbjorg.Frantzen@nav.no NAV Seljord, Dag Tore Lid, dag.tore.lid@nav.no NAV Seljord, Elisabeth Nordgarden, Elisabeth.Nordgarden@nav.no Flyktningetenesta Seljord kommune, per.atle.einan@seljord.kommune.no Avdelingsleiar avdeling for integrering og vaksenopplæring, Ronde Ingeberg Schade, ronde.schade@seljord.kommune.no Kommunalsjef skule og oppvekst, Even Fossum Svendsen, even.fossum.svendsen@seljord.kommune.no Revidert Side 2

137 Seljord kommune Arkiv: A00 Saksnr.: 2018/ Sakshand.: Finn-Arild Bystrøm Direkte tlf.: Dato: Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskap/økonomiutval 17/ Tilleggsløyving til skuletur for 10. klasse hausten 2019 Saksdokument: Vedlegg: 1 Brev frå Polenturkomiteen elevar Svar til Polenturkomiteen elevar 2004 Saksutgreiing: Kommunestyre vedtok den 13. desember 2018 i sak 71/18 - Gratisprinsipp i grunnskulen følgande: 1. Kommunestyret i Seljord ser positivt på at "Det er lang tradisjon med gjennomføring av tur til Polen for 10. klasse i Seljord kvar haust" og ynskjer at dette skal halde fram i Seljord. Kommunestyret ser på opplegget som ei del av opplæringa på ungdomstrinnet og i skulen si regi, jf. momenta i Udir sitt rundskriv. Kommunestyret ser det ikkje tenleg å fullfinansiere turane og ser det heller ikkje ynskjeleg. Derfor må turen vedakast og planleggast for kvart kull og det må vere ei blanda finansiering med midlar frå kommunen sine budsjett og gjennom at elevar og foreldre kan gå saman om å finansiere turar ved f.eks. frivillige gåver, dugnader og loddsal osb. Dersom elevar eller foreldre gir pengar, skal dette skje anonymt. Skulane kan og ta imot pengegåver, tilskot til klasekasser, utstyr e.l. frå andre enn foreldre. Dei som gir gåver eller tilskot kan ikkje stille krav om motyting, for eksempel i form av reklame for næringslivet. Det er også ein klar føresetnad at pengane ikkje er øyremerket ein elev, men skal komme heile elevgruppa til gode, og at ingen blir pressa til å gi eller bidra.

138 Side 2/3 2. For år 2019 løyver kommunestyret totalt , det vil sei ei tilleggsløyving på i høve til framlagte budsjett og legg dette beløpet inn i planperioden kvart år under føresetnad av at turen til Polen vert gjennomført. 3. Skulen og skuleeigar har ansvar for at turen i skulens regi, til ei kvar tid vert gjennomført og finansiert i tråd med gratisprinsippet. 4. Kommunestyret ber rådmannen om å søke midlar frå ordninga med tilskot til haldningsskapande dokumentasjonsreiser/toleransereiser for å redusere kostnadane ved gjennomføring av framtidige turar. Vedtaket gjev nokre utfordringar. Det er i prinsippet ikkje satt av nok pengar i kommunestyrevedtaket til å oppfylle kravet om å få til ein polentur i regi av skulen, og at den samstundes skal vera innanfor gratisprinsippet i opplæringslova som seier; 2-15.Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa. Polenturen er i regi av Seljord kommune og Seljord kommune har dermed ansvaret for turen. Det er fult lovleg for foreldre å arbeide dugnad og samle inn pengar til tur, men det skal ikkje våre noko press eller rekneskap på kor myke kvar enkelt har bidrege med i dugnaden. Og pengar som kjem inn ifm sparing og dugnad skal gå til ein felles pott som fordelas ut på alle som skal delta på turen. Ordninga rundt innsamling av pengar og korleis dugnad har vert organisert i Seljord utfordrar gratisprisnippet. At ordninga har vert organisera slik i mange år betyr ikkje at den kan fortsette, no som vi vet at den strider i mot gratisprinsippet for grunnskulen. Seljord kommune kunne ha våre mykje tydligare og tidligare ute med å klargjøre desse forholda. Det er beklageleg at dette har gjeve frustrasjon og uklarheiter i turplanlegginga. Når ein no gjer om korleis pengar må bli fordelt for å vera innanfor gratisprisnippet oppstår det utilsikta økonomiske skeivheiter for heile gruppa som skal på tur hausten Ein kompenserande løysing kan vera at Seljord kommune bidreg til å rette opp disse utilsikta økonomiske skeivheitene. Framtidas skuleturar må justere sine rutinar slik at dei følgjer dei lovkrav som til ein kvar tid gjeld. Seljord kommune må fullt innsyn i dei økonomiske midlar til turen (inntekter og utgiftar), slik at totalbilde blir klart for turansvarleg, Seljord kommune. Tilbakemeldingane so langt er at turen ikkje er fullfinansiert. Innanfor arbeidstid skal ikkje tilsette i Seljord kommune bidra til dugnad.

139 Side 3/3 Rådmannen si tilråding: Det gjev ein tilleggsløyving på kr for skuletur for 10. klasse hausten Løyvinga er eit eingongsbidrag for å kompensere for utilsikta økonomiske skeivheiter som oppstår ved omlegging av praksis ved innsamling av pengar til skuletur. Av dette går kr til å dekkje nokre av dei auke utgiftene skulen har ved å sende tilsette på skuleturen. Dekning for tilleggsløyvinga på kr takas via disposisjonsfond. Pr 11.februar Seljord kommune må få innsyn i dei inntekter og utgifter som så langt finns ifm planlegging av tur. Framtidige skuleturar må tilpasse sine innsamlingar og dugnadsarbeid slik at dei fylgjer gratisprinsippet for grunnskulen. Utskrift til:

140 Seljord kommune v/rådmann og ordførar Seljord, 24. januar 2019 POLENTUR 2019 Kommunestyret fatta 13. desember 2018 eit vedtak der ein løyvde kr i tillegg til tidlegare løyving kr til elevar ved 10. trinn hausten 2019 (elevar fødd 2004), for å sikre at Polenturen vart gjennomført som planlagt. Dette etter at administrasjonen hadde lagt fram ei sak som belyste utfordringar knytta til gratisprinsippet. Polenturkomiteen vart kalla inn til møte med kommunalsjef Even Fossum Svendsen 15. januar 2019 med følgjande saksliste: 1. Informasjon ved rektor og kommunalsjef om vedtak frå kommunestyret Planlegging og gjennomføring av Polenturen 2019 jf gratisprinsippet i skulen 3. Eventuelt Vi vart møtt med ein kommunalsjef som la fram saka med tre alternativ for gjennomføring av turen: 1. Skulen har ansvaret: Skulen må ha hovudansvaret for all planlegging. 2. Føresette har ansvaret: Gjennomføre turen utenom undervisning. Flytte avspaseringsveke fra slutten av skuleåret 2020 til veke 39/ Avlyse turen. Polenturkomiteen hadde innspel om at kommunalsjefen sender søknad til fylkesmannen om dispensasjon til å gjennomføre turen. Kommunalsjefen opplyste om at det ikkje gjekk an å søke om dispensasjon for dette, men det vart referatført at han «kunne høre». Kommunalsjef meinte at det beste alternativet var å gjennomføre turen i privat regi. For komiteen var ikkje dette noko alternativ, då turen var initiert av skulen i Kommunalsjef meinte at komiteen dreiv med ulovleg arbeid, medan komiteen presiserte at dette er ein skuletur, og at ansvaret for eventuelle brudd på lova ligg hos kommunen. Kommunalsjefen truga med at offentleg myndighet kunne komme til å kreve innsyn i kontoopplysningar og andre opplysningar gruppa satt på knytt til dugnadsarbeid. Vi oppfatta at kommunalsjefens intensjon var å «skremme» for å få turen avlyst. Han meinte at om skulen skulle ta ansvar for turen, ville av dei løyvde midlane gå til å dekke lønn til lærarar. Det at det ikkje er sett av budsjettmidlar til meirkostnad lærarlønn til turen, er med på å underbygge at turen ikkje skulle gjennomførast. Kommunalsjef og komiteen sto langt frå kvarandre i saka og ein vart i møtet enige om at saka måtte arbeidast meir med. Det vart avtalt nytt møte 24. januar I møtet 24. januar møtte ikkje kommunalsjefen, men rektor hadde fått i oppgåve å legge fram tre alternativ og eit formular som skulle gå til foreldre. I tillegg var det lagt føringar på at det skulle gjennomførast eit foreldremøte der dei tre alternativa skulle drøftast. Vi opplever at rektor er blitt pålagt å løyse saka slik den no ligg, trass i at kommunalsjef er øvste leiar. Vi motsa oss framgangsmåten og meiner at kommunalsjefen sjølv må følgje saka. Dei tre alternativa var:

141 1. Føresette har ansvar for turen: Turen må skje utanfor skuletid. Lærarar er ikkje med. Føresette har ansvar for elevane. 2. Skulen har ansvaret for turen: Heile turen må vera gratis. Lærarar er med på turen. Sikre at innbetalingar er anonyme gåver og at dugnadar er frivillige. I tillegg må dei innsamla pengane gå til heile elevgruppa. 3. Avlyse turen. Dei tre presenterte alternativa vil i plenumsdiskusjon i foreldregruppa truleg skape stor uro, og i verste fall kan ei avstemming skape så stor dissens i gruppa at ein ikkje klarer å gjennomføre turen. I alle tilfelle er saka svært uheldig for turen og dei skadelidande er ungane som i to år har sett fram til tur. Ungane har også vore med å jobbe dugnad for å få tur. Polenturgruppa tok på seg vervet i eit foreldremøte i Etter dette første møtet med foreldra vart det sendt ut eit skriv til alle foreldre med påmelding til tur. 41 av 43 elevar er påmeldte. Vi har på eige initiativ undersøkt med andre skular korleis turen blir planlagt gjennomført, og det er etter samme mal som det har blitt praktisert ved Seljord ungdomsskule i mange år og som vi har vidareført. Vi stiller oss difor undrande til at lovverket blir praktisert så ulikt. Vi er sjokkert over korleis kommuneadministrasjonen har gått fram i saka. Vi oppfattar dette som lite profesjonelt og lite løsningsorientert, og i tillegg meiner vi at eit lovleg fatta politisk vedtak blir motarbeid av administrasjonen. Vi forventar at dette raskt vert teke tak i politisk og administativt og at ein sikrar at turen vært gjennomført, helst utan meir støy og i samsvar med vedtak fatta i kommunestyret Polenturkomiteen føler at vi er pålagt eit meirarbeid som følgje av korleis saka er handtert og at vi er gjort ansvarleg for ein prosess som kommunen er eigar av. Det presiserast at dette brevet kun er på vegne av polenturkomiteen og at foreldregruppa ikkje er gjort kjent med utfordringane vi står i. Vi imøteser ei skriftlig tilbakemelding. Med helsing Polenturkomiteen elevar 2004 Kopi: Kommunalsjef for skule og oppvekst Rektor ved Seljord ungdomsskule FAU-leiar Jorunn Hegni Polenturkomiteen

142 SELJORD KOMMUNE Rådmann Polenturkomiteen elevar 2004 v. Iselin Stundal, Bjørn Olav Eilefstjønn, Roar Slinde og Kariann Mannheim E-post: Deres ref: Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2019/224-2 Finn-Arild Bystrøm Angåande gjennomføring av polentur for elevar i Seljord våren 2019 Eg visar til brev frå Polenturkomiteen elevar 2004, datera 24. januar Det er synd at saka tek denne vendinga som den har gjort. Ynskje om ein tur for våre elvar delar vi alle. Seljord kommune skal ta si del av ansvaret ved ikkje å ha våre tydeleg nok på kva som ligg i gratisprinsippet i frå starten av. Vi beklagar at vi ikkje har gjeve god nok informasjon i starten av innsamlinga til denne turen, eller ifm føregåande turar. Viten og kunnskapen om krava rundt gratisprinsippet har blitt klarare for oss undervegs, ettersom saka har fått auka fokus og vi betre har forstått korleis pengar har blitt samla inn. Utfordringa til Seljord kommune er at no som vi har blitt meir oppmerksame på regelverket og krava rundt innsamling av pengar, og måten dugnadsarbeid er organisert på. Når vi no veit meir om dette meina vi at dette bryt med lovkravet for gratisprinsippet i skulen. I samtale med lovavdelinga hos Fylkesmann i Vestfold og Telemark slår dei fast at det ikkje gis dispensasjon frå krava til gratisprisnippet for å få arrangert denne skuleturen. Det er blitt tatt tre slike samtalar med Fylkesmannen sida november 2018, seinast i dag 25. januar Som rådmann kan eg ikkje tillate at tilsette i Seljord kommune skal bryte norsk lov. Skal Seljord kommune arrangere turen, må den bli gjennomført iht til gjeldande lovverk. At det har blitt gjort feil før, betyr ikkje det at rådmannen vil tillate at vi skal fortsette å gjere dette framover. Snarare tvert om. Vi får alle ta lærdom av at vi nå står i ein situasjon som ingen av oss ynskjer å stå i, og i stade forsøke å komme seg ut av den på ein høveleg måte saman. Eg legg til grunn at den munnlege informasjonen vi har fått frå foreldregruppa stemmer. Slik vi har fått presentert informasjonen om korleis pengar er samla inn så er pengar blitt øyremerka enkeltelevar, og det er moglig å identifisere kor mykje enkelte har jobba dugnad. Metoden som er brukt i innsamlinga er eit brot til krava i gratisprinsippet. Denne oppfatninga blir også støtta av fylkesmannen, seinast i samtalen 25. januar

143 SELJORD KOMMUNE Rådmann At andre skuler får til slike turar, hjelp lite når denne turen har blitt organisera på denne måten den her er blitt gjort. Den munnlege informasjonen rundt rekneskap, summar og innsats er ikkje offisielt delt eller utlevert til Seljord kommune. Den er blitt etterspurt, men førebels har vi ikkje fått innsyn i den. Når Seljord kommune er ansvarleg for denne skuleturen må vi ha innsyn i dette. Får vi ikkje innsyn, blir turen avlyst på bakgrunn av manglande innsyn og kontroll for noko vi står ansvarleg for. Eg oppmodar foreldregruppa for 2004 elevane til å søke løysingar innanfor gjeldande lovverk, og dei økonomiske rammar som er gjeve for turen saman med Seljord kommune. Å fortsette på nåverande retning er lite formålstenleg, for alle partar. Skal skulen fortsatt stå som ansvarleg for turen må fylgjande krav innfrias og verte godteke av foreldra: Pengar som er betalt inn blir returnert til givarane. Så kan dei som ynskjer, gje ein anonym økonomisk gåve tilbake til turen. Det skal ikkje krevjast noko form for betaling. Gåver skal vera utan heftingar og øyremerking til enkeltelevar. Totalsummen blir delt solidarisk på alle elevane som skal på tur. Dugnad som har blitt, og skal bli utført skal ikkje bli linka til enkeltpersonar. Det skal ikkje vera noko form for press for å utføre dugnad korkje i form av krav på timetal eller å kjøpe seg fri. Det skal ikkje gjerast rekneskap over kor mange timar enkeltpersonar har utført, som igjen kan opplevast som eit press for den einskilde. Pengar frå dugnad skal fylgje dei same prinsipp som ved økonomiske gåver. Dei skal vera til fellesskapet og utan link til enkeltpersonar. Blir ikkje turen løyst innanfor reglane for gratisprinsippet kan ikkje rådmann tillata at denne turen finner stad. Kommunestyre den 14. desember 2018 var også tydelege i sin handsaming på at dei ønskte truen, men at den måtte bli arrangert innanfor lovverket. Eg oppmodar partane igjen til å søke høvelege løysingar innanfor gjeldane lovverk. Vh Finn-Arild Bystrøm Rådmann Seljord kommune Dokumentet har elektronisk signering 2