Forskningsstrategi Sykehuset Innlandet

Transkript

1 Forskningsstrategi Sykehuset Innlandet

2 2 INNLEDNING... 4 FORSKNINGSSTRATEGIENS HENSIKT... 4 VISJON... 4 SAMMENDRAG... 5 SENTRALE BETRAKTNINGER...5 BAKGRUNN... 7 HELSEFORETAKENES FORSKNINGSANSVAR... 7 HVORFOR FORSKNING ER VIKTIG FOR SYKEHUSET INNLANDET... 7 Utdannelse... 7 Rekruttering... 7 STATUS OG ORGANISERING AV FORSKNINGEN I SYKEHUSET INNLANDET:... 8 OVERORDNEDE KRAV TIL ORGANISERING... 8 NÅVÆRENDE ORGANSIERING AV FORSKNINGEN I SYKEHUSET INNLANDET... 8 STATUS BEGREPSAVKLARINGER OG AVGRENSNINGER HELSEFORSKNING KLINISK FORSKNING EPIDEMIOLOGISK FORSKNING HELSETJENESTEFORSKNING, HERUNDER SAMHANDLINGSFORSKNING TRANSLASJONSFORSKNING FRONTFORSKNING KVALITETSUTVIKLINGSARBEID INNOVASJON MÅL OG VIRKEMIDLER I PERIODEN OVERORDNET MÅL ER Å STIMULERE TIL FORSKNING VIRKEMIDLER Styrke samarbeid med universiteter og høyskoler med akademiske stillinger, forskning og undervisning Samle forskningen i grupper...14 Forskningssamarbeid med Kunnskapssenteret Kvalitetsarbeid som grunnlag for forskning Opprettelse av databaser for strukturerte data Forskning i relasjon til samhandlingsreformen: Forskningssamarbeidet med industrien Tverrfaglig forskning stimuleres Organisering Forskningskompetanse for ledere ØKONOMISK UTVIKLING: Overordnede føringer Økonomiske rammer for forskning

3 3 Basert på arbeidsgruppe og innspill: Ledergruppen, Brumunddal den 6. september 2011 Styret, Elverum den 20 oktober 2011 Ledergruppen Gjøvik den 13. Februar Arbeidsgruppe: Ola E. Dahl dr. med. Forskningssjef SI HF, Spesialist generell kirurgi, Spesialist ortopedisk kirurgi Knut Hestad (Fagsjef, prof. dr. philos.), Geir Berg (Forskningsveileder, dr. public health, MNSc, RN) og Håvard Kydland (Assisterende divisjonsdirektør). Revidert av Fagdirektør Hans Iver Børresen. Arbeidsgruppens utkast og den reviderte utgaven er diskutert i Sykehuset Innlandets ledemøte 14.mai og 5.juni 2012 Det har vært en innspillsrunde med skriftlig tilbakemelding fra Divisjonene og medlemmene av forskningsutvalget. Strategien er diskutert i med de tillitsvalgte i TV20 møte 7 juni

4 4 Innledning Forskningsstrategiens hensikt Forskningsstrategien skal legges til grunn ved utlysning og tildeling av forskningsmidler, disponering av andre ressurser og ved utpeking av satsningsområder. Den brukes som grunnlag for planlegging og organisering av forskning på et overordnet nivå og for evaluering av forskningsinnsatsen i foretaket. Denne forskningsstrategien ses i sammenheng med Helse- og omsorgsdepartementets forskningsstrategi ( ), Forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF , Forskningsstrategi Sykehuset Innlandet HF , og andre aktørers strategier som berører helseforskning. Visjon 1 Forskningen i Sykehuset Innlandet er av høy vitenskapelig kvalitet og kommer pasientene til gode gjennom bedre diagnostikk og behandling, økt kompetanse, styrket rekruttering, bedre samarbeid og god ressursutnyttelse. Mål 1. Forskningskvalitet og produksjon - Medisinsk og helsefaglig forskning i Sykehuset Innlandet har tilstrekkelig bredde og holder et nasjonalt nivå på alle områder og er ledende i Innlandet. Innen utvalgte områder er den ledende nasjonalt og markerer seg internasjonalt. 2. Forskningens betydning for helsetjenesten - Forskningen frembringer kunnskap som skal komme pasientene til gode gjennom bedre diagnostikk og behandling (Evidence Based Clinical Practice), og bidrar til økt kompetanse, styrket rekruttering, bedre samarbeid og god ressursutnyttelse i helsevesenet. 3. Ressursbruk - Sykehuset Innlandets ressursbruk til forskning øker og er klar og forståelig, og bidraget fra eksterne midler utgjør en økende andel av forskningsmidlene. 4. Infrastruktur - Sykehuset Innlandets infrastruktur er tilrettelagt for forskning. 5. Organisering - Forskning er en integrert del av Sykehuset Innlandets virksomhet, preget av høy vitenskapelig kvalitet, og organisasjonen er vel tilrettelagt for forskning. 6. Forskningsforvaltning - Forskningsforvaltningen i Sykehuset Innlandet understøtter redelighet og god kvalitet i forskningen og omfatter enkle, gode nok, åpne og habile prosesser basert på faglig forsvarlige vurderinger. 7. Forskningsformidling - Forskning publiseres i anerkjente tidsskrifter med høyt faglig nivå presenteres i populærvitenskapelige media og gjøres kjent for beslutningstakere, brukere og publikum. 8. Innovasjon - Forskning bidrar til innovasjon. 1 Fra Forskningsstrategi Sykehuset Innlandet HF

5 5 Sammendrag Hovedmålet i planperioden er å øke forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet og at forskning blir en naturlig del av driften i sykehusets kliniske avdelinger. Forskningsavdelingen skal bli mer synlig og skape grobunn for forskningskultur og det skal stimuleres til å etablere faglig sterke grupper. Forskningskunnskapen skal spres gjennom undervisning til personalet og i forenklet form til media og befolkningen. Avvik som fremkommer ved kvalitetsregistrering må korrigeres administrativt eller gjennom videre forskning. Flere høykompetente forskningsbaserte avdelinger med gruppe I undervisningsstatus bør etableres for å synliggjøre kompetansenivået i Sykehuset Innlandet (SI). Tilknytning til Universitetet i Oslo (UiO) pågår med professorater som vil supplere lektorene. Sykehuset Innlandet er våren 2012 i dialog med Høyskolen i Gjøvik om opprettelse av kombinasjonsstillinger professor/ amanuensis innen sykepleie. Dette vil gjøre Sykehuset Innlandet akademisk attraktivt, tiltrekke seg erfarne spesialister, øke kunnskapsnivået og skape grobunn for god forskning og innovasjon, hindre utarming av kompetanse og pasientflukt. Den fremtidige ambisjonen bør være eget universitetssykehus og akademisk samarbeid med høyskolene gjennom felles stillinger og integrering av distriktene i forskningsprosjekter. Styrking av forskningsenheten anses nødvendig for å effektuere prosessen i kommende planperiode. I planperioden vil vi videreføre utbyggingen av forskningsavdelingen ved å styrke IT og statistikk, effektivisere kontorfunksjoner ved elektronisk tilrettelegging, fortsette akademisk nettverksbygging, pleie industrirelasjoner og samarbeide med ledelsen som har ansvaret for at forskningen på divisjons og avdelingsnivå stimuleres og implementeres i driften. Vi vil utvide den årlige Innlandets Helseforskningskonferanse, utvikle samarbeid med høyskolene, desentralisere og øke antall forskningssamlinger og veiledning av doktorander, samt sluttføre signerte avtaler med UiO. Sentrale betraktninger Overordnede føringer Forskning skal være en sentral og en integrert del i undervisning, kunnskap, medisinsk håndverk, diagnose og behandlingskvalitet. Økt forskningsaktivitet skaper grobunn for gode og robuste fagmiljøer, bedrer rekruttering av kompetansepersonell, stimulerer til kritisk innstilling ovenfor egen praksis, hever omdømme og skaper stolthet innad i organisasjonen. Pasientbehandlingen har alltid vært kunnskapskilden for å lære, korrigere praksis og stimulert til videre forskning. Kunnskapen om kvaliteten på pasientbehandlingen bør komme lokalt nedenfra og ikke bare sentral ovenifra. Forskning er nødvendig for å kvalifisere til gruppe I funksjon for legespesialistutdanning Antall gruppe I avdelinger bør økes for å rekruttere spesialister med forskningsambisjoner, holde på kompetanse og unngå lekkasje til mer akademiske sykehus. Det er et behov å skape rammer som øker forskningsaktiviteten i SI for at forskning og fagutvikling kan bli en mer integrert del av den kliniske hverdagen Det må skapes både et tyngre sentralt støtteapparat og mer divisjonsbaserte arenaer, for å styrke klinikk- og pasientnær forskning og utvikling, Faglige utfordringer Data om kvalitet på lokal pasientbehandling/kvalitetskontroll gir ikke forskningspoeng, og har vært nedprioritert. 5

6 6 Forskningsresultatene lokalt i SI er kvalitetsindikatorer på pasientdiagnostikk og pasientbehandling. Indikatorer for måloppnåelse gjøres i henhold til Helse Sør-Øst (HSØ). Legene i SI ønsker elektronisk tilrettelagte kvalitetsregistre for å resultatdokumentere praksis. Forskningsavdelingen har igangsatt slikt arbeid i samarbeid med IKT-avdelingen og diverse klinikere. Verdifulle parametere om vår pasientbehandling hentes nå direkte ut fra Norsk Pasientregister (NPR) av Kunnskapssenteret i Oslo. Kvaliteten på disse materialene har vært svært variable og resultater har blitt presentert ufiltrerte i media. Derfor er det viktig for SI å utvikle kompetanse for å vurdere egne forskningsaktiviteter og drive kvalitetskontroll. Forskningsavdelingen har tatt initiativ til samarbeid med Kunnskapssenteret i Oslo. Organisatoriske virkemidler Medisinske forskningsgrupper består gjerne av samarbeid mellom helsemedisinske forskere, statistiker og IT-personell, og forskningsavdelingen ønsker å ansette både statistiker og ITpersonell som kan delta aktivt i forskningsmiljøet i SI. Felles akademiske stillinger med Høyskolene er under planlegging. Forskningsavdelingen bør organiseres med forgreninger til alle divisjoner og avdelinger i SI. Forskningsavdelingen bør få navn og titler svarende til andre HF og det bør vurderes å endre stillingsbetegnelsen forskningssjef til forskningsdirektør. Dersom SI ønsker å nå universitetsstandard, vil forskningsavdelingen fremstå som en synlig markør for vårt ambisjonsnivå. SI etablerer nå et tett samarbeid med UiO gjennom felles akademiske stillinger. Opptil 6 professor II, i 20 % stillinger vil suksessivt bli ansatt og supplere lektorene. Midler til stillingene er avsatt i budsjettet fra SI bør vektlegge forskningskompetanse ved tilsetting av ledere der det er aktuelt med forskningsbaserte rollemodeller. Ledere som ønsker videreutdannelse innen forskning bør få anledning til det. Tverrfaglige, desentraliserte forskningsallianser bør stimuleres i alle divisjoner. Nasjonale og internasjonale forskningsnettverk må dyrkes og utvides. Økte økonomiske rammer skal styrke både kompetansen sentralt i SI, i divisjonene, til doktorgradstipend og andre direkte forskningsrelaterte kostnader. Helse Sør-Øst har vedtatt et langsiktig mål om opptrapping av ressursbruk til forskning i helseforetaksgruppen samlet til 5 % av totalkostnader. Ressursbruk til forskning inkluderer både interne og eksterne midler. Sykehuset Innlandet HF skal bidra til realiseringen av dette målet ved at helseforetakets ressursbruk til forskning fra 2012 øker i forhold til nivået for Målsetninger for perioden Det skal i løpet av perioden bli en registrerbar økning i pasientnær forskning som springer ut fra behov om økt epidemiologisk kunnskap som grunnlag til bedre diagnostikk og behandling både på avdelingsnivå og i regionen. Det forventes en betydelig målbar økning i antall doktorgrader, postdoktorander, karriere stipend, prosjekter, forskningspoeng, publikasjoner og presentasjoner ved nasjonale og internasjonale kongresser (tabell 1). Man forventer at SI gjennom økt forskningsaktivitet og et stadig høyere kvalitetsnivå på forskningen får en større andel av nasjonale og regionale forskningsmidler 2 Oppdrag og bestilling 2012 for Sykeshuset Innlandet 6

7 7 Bakgrunn Helseforetakenes forskningsansvar Forskning er en av spesialisthelsetjenestens fire lovpålagte oppgaver i henhold till Lov om spesialisthelsetjenesten Forskning skal komme pasientene og befolkningen til gode gjennom etablering av ny kunnskap og økt kompetanse som skal føre til bedre helsetjeneste. På den måten legges grunnlaget for kunnskapsbasert praksis. Alle sykehus har samlet ansvar for å utvikle forskning med utgangspunkt i pasientnære kliniske problemstillinger, translasjonsforskning som bidrar til implementering i praksis, epidemiologiske prosjekter, og for helsetjenesteforskning. Dette inkluderer deltakelse i og forskningsmessig utnyttelse av behandlingskvalitetsregistrene. Hvorfor forskning er viktig for Sykehuset Innlandet Forskning er basis for all akademisk undervisning, kunnskap, medisinsk faglig kompetanse og helsefaglig virksomhet. Forskning legger grunnlaget for god kunnskapsutvikling og kompetansebygging i helsevesenet, er grunnlaget for kunnskapsbasert praksis og kommer pasientene til gode ved ny og bedre diagnostikk og behandling. Alle helseforetak har medisinsk og helsefaglig forskning som en av sine hovedoppgaver, med utgangspunkt i kliniske materialer, registerdata, lokal epidemiologi og helsetjenester for å forebygge og behandle sykelige tilstander og skader spesifikk for den lokale befolkningen. Forskning, undervisning, innovasjon, kvalitet, kompetanseheving og rekruttering henger sammen. Forskningsstrategien for Sykehuset Innlandet for bygger videre på den regionale strategien fra Helse Sør-Øst og den gjeldende forskningsstrategien for God forskning vil kunne oppdatere sykehuset mht hva som er the state of the art når det gjelder god pasientbehandling, noe som er helt nødvendig i vår informasjonsbaserte tidsalder. Utdannelse Utdanningen av legespesialister er i dag organisert i såkalte gruppe I og gruppe II avdelinger. Gruppe I undervisningsavdelingene er godkjente for hele spesialistutdannelsen av leger. Disse avdelingene må dokumentere kontinuerlig forskningsaktivitet for å opprettholde sin utdannelsesstatus. Antall gruppe I undervisningsavdelinger i SI blir et mål på god forskningsaktivitet, høyt akademisk undervisningsnivå, god kunnskap og en høy faglig kompetanse som tilbys befolkningen. Rekruttering Økt forskningsaktivitet, flere gruppe I avdelinger, tettere tilknytning til universiteter og høyskoler med opprettelse av akademiske stillinger, vil signalisere attraktive miljøer. Dette vil bedre rekrutteringen av godt kvalifiserte leger, psykologer, sykepleiere og andre personalgrupper med forskningsbakgrunn og -interesse. Mulighet til å gjennomføre større deler av spesialistutdannelsen i Sykehuset Innlandet vil virke rekrutterende 7

8 8 Status og organisering av forskningen i Sykehuset Innlandet: Overordnede krav til organisering I helseforskningsloven ligger et krav om at all medisinsk og helsefaglig forskning skal være organisert med en forskningsansvarlig og en prosjektleder, og beskrevet i en forskningsprotokoll. 3 Forskningsansvarlig har det overordnede ansvaret for forskningsprosjektet, mens prosjektleder har det daglige ansvaret. I praksis vil forskningsansvarlig være enten direktøren eller den som har et delegert overordnet ansvar for forskning på institusjonen. Prosjektleder og eventuell faglig veileder kan være eksternt ansatt (for eksempel ved universitet eller høyskole) og tilknyttet prosjektet gjennom samarbeidsavtale. Alle helseforetakene i Helse Sør-Øst (utenom sykehusapotekene) skal ha lokale forskningsutvalg. I tillegg har helseregionen et regionalt forskningsutvalg og et administrativt nettverk for de forskningsansvarlige ved helseforetakene (administrativt forskningsledernettverk). Alle helseforetakene i regionen skal tilstrebe høy kvalitet i forskningen gjennom samarbeid og deltakelse i faglige forskningsnettverk. 4 Nåværende organsiering av forskningen i Sykehuset Innlandet Forskningsavdelingen er organisert under Stab Helse. Avdelingen skal stimulere til økt klinisk forskning i Sykehuset Innlandet, i samarbeid med linjeledelsen i hver divisjon. Forskningsavdelingen ledes av forskningssjef. Forskningsavdelingen skal lede forskningen i sykehuset i henhold til sykehusets vedtatte strategi og mål for forskning og ivareta sykehusets økonomiske og juridiske interesser knyttet til prosjektene. Forskningsavdelingen har følgende hovedoppgaver: - Være en serviceenhet for forskere og bidragsytere - Ha et overordnet ansvar for tilrettelegging, kvalitetssikring, gjennomføring og oppfølging av forskning i sykehuset. - Forvalte Sykehuset Innlandets øremerkede midler til forskning i henhold til vedtatte strategiske retningslinjer. - Forvalte eksterne midler til forskning fra Helse Sør-Øst, Norges forskningsråd, Helse & Rehabilitering, ideelle og kommersielle samarbeidspartnere, og kontrollerer at de anvendes på giverens premisser. - Ha ansvar for all oppdragsforskning. Forskningsutvalget: Forskningsutvalget i SI består av forskningssjef, fagdirektør, leder for oppdragsforskning og forskningsrådgiverne. Forskningssjefen leder utvalget. Forskningsutvalgets oppgaver: Videreutvikle forskningsstrategien og arbeide for bedre rammevilkår. Påse at prioritering av ressurser til forskning er i tråd med strategisk forskningsplan og helseforetakets behov. 3 Lov om medisinsk og helsefagliug forskning 6 4 Forskningsstrategi for Helse Sør-Øst RHF

9 9 Bidra til å fremme forskningsaktiviteten i Sykehuset Innlandet ved bl.a. å bidra til tett samhandling mellom forskningsfunksjoner og klinisk arbeid, og legge til rette for økt kvalitet og kvantitet av forskningsarbeidet. Synliggjøre aktivitet og stimulere til nettverksbygging. Uttale seg i forskningsetiske spørsmål i helseforetaket. Strategisk vurdere søknader om SI`s forskningsmidler Ansatte i forskningsenheten: Forskningssjefen har et delegert ansvar fra adm. direktør via fagdirektør for all forskning i SI. Forskningssjefen rapporterer til fagdirektør. Enhetsleder for oppdragsforskning har et delegert ansvar for alle oppdragsforskningsprosjekter i SI. Ansvar for forskningsstøtte er inkludert i stillingen. Enhetsleder for oppdragsforskning rapporterer til forskningssjefen. Rådgiver har delegert ansvar for egenforskningsprosjektene og for drift av forskningsavdelingen, og rapporterer til forskningssjefen. Forskningsrådgivere har ansvar for å stimulere til forskning, bygge opp kontaktnett internt i sykehuset og eksternt, støtte opp under oppstart, gjennomføring og avslutning av forskningsprosjekter og gi råd til forskere i nærmere spesifiserte divisjoner og avdelinger. Stilling som forskningsrådgiver er som regel en % stilling avhengig av antall stipendiater. Studiesykepleiere skal bistå egenforskninsgprosjekter og oppdragsforskning i Sykehuset Innlandet. Fra 1. januar 2011 ble arbeidsgiveransvaret for studiesykepleierne overført fra forskningsavdelingen til divisjonene. 50 % av lønnen dekkes av forskningsavdelingen og 50 % av divisjonen der de er ansatt. Det faglige ansvaret for forskningen vil fortsatt ligge under enhet for oppdragsforskning, mens arbeidsgiveransvaret ligger på avdelingsnivå ved hver enkelt divisjon. Forskningsbibliotekar er lønnet i 20 % stilling (ansettelse i avdeling for kunnskapsstøtte) og har rapportering av publikasjoner som hovedoppgave. Status 2012 Rundt 19 millioner kroner (ca 0,18 % av brutto driftskostnader) er tildelt forskning i 2011 og styret har styrket budsjettet til forskning med 10 millioner for Anvendt pasientnær klinisk forskning på vanlige lidelser utgjør hovedtyngden av forskningen i Sykehuset Innlandet. Resultatene fra denne type forskning blir umiddelbart implementert i klinisk praksis hvis de viser at et endret tjenestetilbud er trygt, kostnadseffektivt og gir en helsegevinst. Resultatene presenteres på samlinger lokalt i sykehuset, nasjonalt og internasjonalt slik at andre kan nyttiggjøre seg kunnskapen. Det er et sterkt klinisk forskningsmiljø i divisjon Psykisk helsevern med ekspertise innen aldersog eksistensiell psykiatri. Dette miljøet har samarbeidspartnere på Karolinska sjukhuset i Stockholm, Universitetet i Nijmegen og Kings college Hospital i London. De har flere professorer knyttet til UiO og andre universiteter. SI Lillehammer har også et godt forskningsmiljø som samarbeider tett med Høyskolen. Barnelideleser og idrettsmedisin preger miljøet, men det er også gode forskningsmiljøer innen gynekologi /obstetrikk, infeksjon og laboratoriemedisin. Der har man også flere professorer som er knyttet til ulike universiteter. Man 9

10 10 har forsøkt å stimulere til samarbeid på tvers av profesjonene for å styrke miljøene slik at de er attraktive på den nasjonale og internasjonale arenaen. Prosjekter som kan vise til samarbeid mellom sterke faglige miljøer, enten internt i Sykehuset Innlandet eller nasjonalt/internasjonalt, er blitt prioritert ved søknad om midler dersom kvaliteten er god. På Gjøvik er det et etablert miljø som konsentrerer seg om tarmlidelser og helsetjensesteforskning. Gruppen har tilknytning til NTNU. Et annet miljø under oppblomstring og med sterk binding til McMaster gruppen i Canada, konsentrerer seg om å formidle arbeider om tromboemboliske tilstander ved hjelp av meta-analytiske teknikker og moderne elektroniske hjelpemidler (Evidence based Medicine). På Elverum har det markert seg en gruppe som fokuserer på eldre med lårhalsbrudd og slitasjelidelser i samarbeid med Vestre Viken HF, Oslo Universitetssykehus (OUS) og leddregisteret på Haukeland sykehus. På Kongsvinger har en forskningsrådgiver og tidigere professor fedme med relaterte lidelser som sitt spesialområde. Tynset har ingen tilsvarende akademisk person eller grupper. Samarbeidet med høgskolene i regionen er videreført og nå utvidet med SI representanter fra flere fagområder og divisjoner. Innlandets Helseforskningskonferanse arrangeres årlig i samarbeid med de tre høgskolene i reigonen. I 2011 ble Helseforskningskonferansen arrangert for 5. gang på Honne, Biri, med rundt 120 deltakere. Tema var samhandling, med flere plenumsforedrag innen feltet. Det ble i tillegg presentert 44 abstrakt i fire parallelle sesjoner. Fem publikasjonspriser à kr ble delt ut. Én for hver av høgskolene, én for SI og én felles pris for den beste publikasjonen utgående fra samarbeid mellom institusjonene (med deling av kostnad, veiledning og meritter). Helseforskningskonferansen 2012 vil være av et noe annet konsept, arrangert som en 2-dagers konferanse på Scandic Hamar etter modell av internasjonale kongresser. I samarbeid med høgskolene ble det i 2011 gjennomført en idésamling med mål om å koble personer med felles forskningsinteresse i regionen. Forskningsavdelingen samarbeider med biostatistisk institutt ved OUS og representanter derfra kommer månedlig til SI og gjennomfører individuell veiledning for forskere i SI. I tillegg holder de jevnlig kurs i statistikk som en del av sitt tilbud om regional forskningsstøtte. Forskningsavdelingen har i 2011 og 2012 fortsatt å stimulere til å søke forskningsmidler både internt og eksternt. I forbindelse med den årlige utlysningen av forskingsmidler fra SI har en oppnevnt ekstern fagkomité vurdert den faglige kvaliteten på prosjektene, mens den endelige tildelingen er gjort av forskningsutvalget i Sykehuset Innlandet. Forskningsavdelingen har også bistått forskere med gjennomlesning av forskningssøknader til HSØ. Arbeidet med å stimulere den lokale interdisiplinære forskningsinteressen er igangsatt i 2011 og vil bli videreført i Man forsøker en desentralisert modell hvor forskning og forskningsbasert undervisning blir arrangementer på divisjonsnivå med støtte fra forskningsavdelingen. Håpet er at dette vil vekke nysgjerrigheten for lokale pasientbaserte kvalitetsundersøkelser og utviklingsprosjekter, og stimulere til videre tverrfaglig forskning der målsettingen er at forskningen skal kunne avleses på behandlingskvaliteten der pasienten hører hjemme. Sykehuset Innlandet driver også helsetjenesteforskning, og har forskningsprosjekter i samarbeid med primærhelsetjenesten. Per desember 2011 er det registrert 48 forskningsprosjekter som er finansiert med midler fra Sykehuset Innlandet og/eller midler fra Helse Sør-Øst, ExtraStiftelsen, Helse og Rehabilitering/Forskningsrådet o.l. Av disse er det 34 doktorgradsprosjekter og fem 10

11 11 postdoktorprosjekter. Antall artikkelpoeng (NIFU-poeng) i perioden var hhv 16.2, 8.9, 20.8 og 22. I tillegg kommer doktorgradspoengene (NIFU-poeng) som de samme årene var hhv 0, 20 (4 dr. grader), 0 og 3 (1 dr grad). Det er avlagt 4 doktorgrader i Forskningsavdelingen har siden 2006 hatt et system for honorering av egen forskning i form av utdeling av insentivmidler Dette gjelder honorering både ved publisering i tidsskrifter som gir tidsskriftspoeng og ved avlagt doktorgrad, - både til doktoranden og til hovedveileder/biveileder ansatt i Sykehuset Innlandet. Totale insentivmidler utgjorde for 2010 ~ kr kr. Innen oppdragsforskingen er det registrert ca. 120 prosjekter fordelt på avdelingene inkludert de som er under planlegging. Pr. desember 2011 var det 6,2 årsverk for studiesykepleiere og pr vil det bli redusert til 4.9 årsverk. 11

12 12 Begrepsavklaringer og avgrensninger Helseforskning 5 Helseforskning utføres med vitenskapelige metoder for å frembringe ny kunnskap og erkjennelse som på kort eller lang sikt er relevant for pasientbehandlingen. Forskning kvalitetssikres og formidles gjennom eksterne fagfellevurderte publikasjoner. Klinisk forskning 6 Uttrykket klinisk forskning brukes vanligvis om alle typer planlagte studier som utføres på mennesker. Det er ikke alltid enkelt å skille klart mellom hva som er klinisk og epidemiologisk forskning, for eksempel ved studier av mindre pasientgrupper for å avdekke årsaksforhold og komplikasjoner. Uttrykket klinisk forskning blir ofte brukt synonymt med intervensjonsstudier, som innebærer at deltakerne utsettes for en ytre påvirkning, dvs at det foretas en intervensjon. Deltakeren får for eksempel et bestemt legemiddel, gjennomgår et operativt inngrep eller følger en oppsatt diett. Forskeren observerer deltakeren og samler inn data som kan styrke eller svekke en hypotese om intervensjonens effekt. Epidemiologisk forskning Studier som beskriver forekomst og risikofaktorer for sykdom og leter etter årsakssammenhenger kan klassifiseres som epidemiologisk forskning. Helsetjenesteforskning, herunder samhandlingsforskning Samhandlingsforskning er forskning der en skal etablere ny kunnskap om hvordan faglige, organisatoriske, kulturelle, økonomiske og teknologiske forhold i tjenestene bidrar til å identifisere barrierer eller understøtte reformens målsettinger (St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen). Translasjonsforskning 7 Translasjonsforskning er helseforskning som utnytter kunnskap om sykdomsmekanismer og metodikk fra grunnforskning i utviklingen av nye metoder for forebygging, diagnostikk, behandling, pleie, omsorg og rehabilitering. Translasjonsforskning omfatter også overføring av kunnskap fra klinisk utprøving til klinisk praksis og kunnskapsbasert helseledelse, -organisering, og administrasjon (health decision making). Frontforskning Frontforskning omfatter risikovillig og reelt innovativ forskning. EU har etablert en satsing på frontforskning der tildelingskriteriet er idékvaliteten. Kvalitetsutviklingsarbeid Kvalitetsutviklingsarbeid er i seg selv ikke forskning men kvalitetsregistrering og oppfølging av lokale pasientpopulasjoner er en viktig kilde til kunnskap om epidemiologi, diagnostikk og 5 Dette begrepet erstatter begrepet medisinsk og helsefaglig forskning som ble benyttet i HSØ sin forskningsstrategi for Helse- og omsorgsdepartementet, NOU 2005: 1 7 JAMA, January 9/16, Vol 299, No.2. 12

13 13 behandlingsresultater og danner således et fundament for pasientnær klinisk forskning. Det kan forskes på kvalitets og pasientsikkerhetsarbeid. Innovasjon Innovasjon er ikke forskning men er basert på at kunnskap, oppfinnelser eller ideer videreutvikles til noe som kan ha en praktisk nytteverdi. I Stortingsmelding nr. 7 ( ) defineres innovasjon som: En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomisk verdier. Innovasjon i helsesektoren er en ny eller forbedret vare, tjeneste, produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som utgjør et gjenbrukbart konsept, og som kan kommersialiseres i et marked. Eksempler kan være bedre behandlingsmetoder eller større kostnadseffektivitet i behandlingen innenfor ikke-kommersiell helsetjeneste. I innovasjonslitteraturen skilles det mellom flere typer av innovasjon. SI vil følge Helse Sør-Øst og bidra til å finansiere forskningsbasert innovasjon, men dette utelukker ikke innovasjon som har et annet utspring. SI har utarbeidet en egen innovasjonsprosedyre (Rettigheter til innovasjon i SI / ). 13

14 14 Mål og virkemidler i perioden Overordnet mål er å stimulere til forskning Det primære målet er å stimulere til forskning i lokalmiljøene, skape allianser og grupper med felles forskningsplattformer som kan samarbeide med eksterne sentra i inn og utland. Produksjonen av elementene som avspeiler forskingsaktiviteten i foregående år og slik det antas å bli i de kommende årene er angitt i tabell 1. Ambisjonsnivået på sikt er å bygge opp sykehuskompetansen i Sykehuset Innlandet til universitetsnivå. Tabell 1. Historisk og forventet utvikling av forskningsaktiviteten i SI Egenforskningsprosjekter Doktorgradsprosjekter Post.doc Disputaser Godkjente publikasjoner Publikasjonspoeng inkl doktorgrader 14,6 48,1 18,15 29,2 22, Pågående oppdrags forskningsprosjekter Incentivmidler x kr Fra registreringsoppstart i 2005 tom 2011 har det vært en to til tredobling av egenforskning og doktorgradssprosjekter mens disputaser har variert betydelig fra år til år. Tallene for 2012 vil ikke være klare før våren For perioden er de oppførte tallene basert på skjønn. Virkemidler Styrke samarbeid med universiteter og høyskoler med akademiske stillinger, forskning og undervisning For tiden arbeides det med å få ansatt akademikere med amanuensis- eller professorkompetanse på fem divisjoner i SI. Disse er pålagt å forske og det er øremerket kr pr år til egenforskning for hver person for dette formålet. Stillingene vil bli fordelt til Lillehammer, Gjøvik, Hamar/Elverum, Psykisk helsevern (Sanderud) og Kongsvinger (sistenevnte avhenger av studentundervisning som må godkjennes av UiO). I tillegg vil et professorat bli knyttet til stillingen som forskningssjef/direktør i SI HF for a legitimere veilederkompetansen som er nødvendig for stillingen og for å matche de høykompetente akademikerne vedkommende er satt til å lede faglig. Professoratene /amanuensis stillingene er bistillinger knyttet til UiO. For tiden er 3 stillinger under prosessering i UiO systemet, dvs. divisjon Lillehammer, divisjon Psykisk helsevern (Sanderud) og forskningssjefposisjonen. De resterende stillingene vil bli utlyst etter hvert som det er ledig kapasitet i UiO sekretariatet. Samarbeidet med høyskolene vil søkes utvidet med felles akademiske undervisning og forskningsstillinger. Det er våren 2012 innledet en dialog med Høyskolen i Gjøvik (HiG) om kombinasjonsstillinger HiG/SI for professor/førsteamanuensis i sykepleie. Samle forskningen i grupper Forskning er i dag er spredt på flere avdelinger i SI. Disse små faggruppene er sårbare og bør samles i allianser på personer (UiO målsetning). Slike kompetansegrupper med 14

15 15 alliansepartnere står sterkt ved tildeling av midler, kan påta seg forskningsoppdrag og markere seg internasjonalt. Det bør nevnes at divisjon Psykisk helsevern allerede nå har en førsteamanuensis, og fire med professortilknytning til universiteter.. Dette har stor betydning for forskningsaktiviteten ved divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset. Det er også bistillinger knyttet til universiteter ved enkelte andre deler av SI, hvor alle er forbundet med stor forskningsaktivitet. I tillegg er det flere ansatte ved Sykehuset Innlandet som har professorkompetanse. En ser at i disse miljøene er det mange ansatser til forskning. Ved tilsetting av nye professor II stillinger vil det være viktig å ta vare på de forskningsmiljøene vi har. De nye stillingene vil integreres i den virksomheten som allerede pågår og personene vil være behjelpelig med tilrettelegging og metodisk utvikling av den lokale forskningsvirksomheten. Professorene vil særlig ha et faglig ansvar for utdannelse av medisinske studienter og bidra til spesialistutdannelsen i Sykehuset. Forskningssamarbeid med Kunnskapssenteret Helseforskning er et viktig verktøy til å fremskaffe ny kunnskap, økt kompetanse og bedre pasientbehandling. Vi blir målt med stadig nye kvalitetsmarkører. Disse bør utarbeides i samarbeid med de kliniske miljøene. Kunnskapssenteret i Oslo og Helsetilsynet kommer med pålegg og sjekklister. Dersom legene (og øvrige nøkkelpersonalet) skal ha ryggdekning for faglige meninger må det drives forskning i hverdagen ellers vil de utvikle seg til kontrollører med pålagte sjekklister i hånden. For å øke bredden i vår behandlingskunnskap har forskningsavdelingen innledet et samarbeid med Kunnskapssenteret i Oslo som har tilgang til Norsk Pasientregister (NPR) og det nasjonale dødsårsaksregisteret. Målsetningen er å få frem parametere som utfyller hverandre og avspeiler kvaliteten på den diagnostikken og behandlingen vi byr våre pasienter. Lokalmiljøene i SI og Kunnskapssenteret vil samarbeide om bearbeiding og presentasjon. Vi blir derved delaktig i prosessen. Kvalitetsarbeid som grunnlag for forskning Forskningen i SI har i lengre tid vært preget av fokus på hva som har gitt akademiske poeng. Hypotesetestende studier og doktorgrader har i dette systemet blitt merittert, mens presentasjoner av kvalitetsregistreringer ikke har gitt poeng. Rent kvalitetssikringsarbeid blir imidlertid også publisert som originalartikler i topp-profilerte tidsskrifter. Det kan være vanskelig å skille mellom forskning, utvikling og kvalitetssikring. Skillet mellom disse begrepene fremstår som kunstig. Kunnskaper om lokalbefolkningens behov for helsetjenester, diagnostiske og behandlingsmessige resultater er av stor betydning for å få kunnskaper om kvaliteten på de tjenestene vi tilbyr. Forskningssjefen arbeider med å nedtone skillet mellom begrepene forskning og kvalitetsstudier og tilrettelegger for at sistnevnte skal bli integrert i hverdagen. Kunnskaper om lokal komorbiditet og skadepanorama vil kunne danne grunnlaget for forskningsprosjekter basert på lokalbefolkningens behov. Rent virksomhetsstyrt kvalitetsarbeid er avdelingenes ansvar. Det er en direkte sammenheng mellom resultatene av den forskningen vi presterer lokalt og kvaliteten på den diagnostikken og behandlingen vi tilbyr våre pasienter (evidence based practise). Opprettelse av databaser for strukturerte data For tiden pågår det arbeider i to kliniske ekspertgrupper for å etablere kvalitetsregistre for pasienter med hjerneslag og lårhalsbrudd, som begge er basert på nasjonale registre og følger gjeldene lover. Målsetningen med disse DIPS-adjuvante registrene er at administratorer med jevne mellomrom skal kunne sjekke kvaliteten på behandlingen som utføres på avdelingene. I tillegg skal de fungere som epidemiologiske kilder til forskning. Fremskaffelse og bearbeiding av data vil bli foretatt i samarbeid med avdelingssjef, IT-ekspert, statistiker og forskningsansvarlig. Dataene vil kunne fremlegges til diskusjon på møter, publiseres eller utløse videre forskning. Populærvitenskapelige spesialversjoner bør gjøres tilgjengelig for media og pasientene. 15

16 16 For å få etablert gode databaser til kvalitetsregistreringer på de enkelte sykehus og avdelinger (etter hvert også i distriktet) må vi ta i bruk moderne IT-teknologi tilpasset vårt behov og lovverk. Databaseutvikling og oppfølging av en IT-kompetent person knyttet til forskningsavdelingen er et nøkkelvirkemiddel for å kunne få frem god pasientnær forskning. Forskningsavdelingen tilrettelegger nå for innlegging av strukturerte pasientdata i samarbeid med IT-eksperter fra IKTavdelingen. Uthenting av slik informasjon har inntil nå vært tidkrevende leting i gamle journaler. Dataene har vært mangelfulle med usikker verdi. I samarbeid med fagmiljøene vil vi nå begynne å registrere forhåndsbestemte kliniske endepunkter. Oppstart er nær forestående. Uthenting av slike data er primært et lederansvar (avdelingsleder og høyere) mtp virksomhetsstyring. Imidlertid er også slike grunndata av stor lokalepidemiologiske verdi. Uthenting og bearbeiding av dataene bør derfor foregå i samarbeid med IT-ekspert, statistiker/epidemiolog og forskningskompetent person for at de skal kunne tolkes riktig, brukes administrativt, presenteres utad og brukes videre i forskningsprosjekter Forskning i relasjon til samhandlingsreformen: Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid mellom kommunene og Sykehuset Innlandet er omtalt i egen tjenesteavtale (nr 7). Denne samarbeidsavtalen har som formål å utvikle felles tiltak for å styrke kunnskap, kompetanseoppbygging hos helse- og omsorgspersonell, og forskning og innovasjon som understøtter samhandlingsreformen. For forskning innebærer avtalen at SI og kommunene etablerer samarbeidsfora og forskningsnettverk som identifiserer felles forskningsfelt. Partene tar ansvar for å etablere en årlig forskningskonferanse hvor ny forskning blir formidlet. Utdannings- og forskningsinstitusjoner og næringsliv inviteres inn i arbeidet der det er aktuelt. Overordnet samarbeidsutvalg har ansvar for å initiere og iverksette arbeidet på alle disse punktene. Forskningssamarbeidet med industrien Den industrielle forskningsinteraksjonen har gått ned i Skandinavia pga høye kostnader og små markeder. Vi har imidlertid et likt-for alle helsevesen som er gunstig og attraktivt for kliniske studier. Derfor starter forskningsavdelingen i 2012 med å invitere 10 legemiddelbedrifter til den årlige Helseforskningskonferansen for å presentere resultater av samarbeidsstudier, etablere nye kontakter og prosjekter. Forskningsavdelingen vil i tillegg forsøke å etablere nye industrirelasjoner i forbindelse med kongresser og faglige krysningspunkter slik at antall samarbeidsprosjekter forsetter å ligge rundt 70 pr år. Tverrfaglig forskning stimuleres For å få frem dybden og bredden i den pasientnære forskningen og for å stimulere og styrke samarbeidskulturen mellom ulike faggrupper som bioingeniører, psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter, radiologer mfl. stimuleres det til tverrfaglig forskning innenfor og utenfor institusjonene (kfr. samhandling). Felles akademiske stillinger med høyskolene er under planlegging. 16

17 17 Organisering For å oppfylle de samarbeidsforventningene som ligger i avtalene mellom HSØ, SI og UiO, er det nødvendig med en styrking av forskningsorganisasjonen sentralt og perifert. Forskningsavdelingen må styrkes med fulltidsansatte fagfolk som inngår i det daglige mobile teamet. De akademiske stillingene som professor/amanuensis vil tillegges et ansvar for å introdusere forskningsmetodikk, veilede og viderehenvise til fagekspert, være ansvarlig for akademisk undervisning (evt. i samarbeid med lektor), ha veilederansvar innen sitt forskningsområde for hele SI, utføre konkrete arbeidsoppgaver for forskningsavdelingen og være dets forlengede arm. Forskning, forskningsbasert undervisning, kunnskapsutvikling og innovasjon i SI organiseres med en sentral mobil sterk faglig gruppe bestående av følgende fagekspertise: 1) En leder med høy akademisk kompetanse (helst professorkompetent) med administrativt ansvar 2) En akademisk sekretær med ansvar for koordinering av studentundervisningen (i samarbeid med kollega på UiO), gode kunnskaper i engelsk skriftlig forutsettes så vedkommende kan skrive engelskmedisinske manuskripter (professional medical writer), foreta språkvasking og formattere til journaler og i tillegg være en personlig administrative assistent (PA) 3) En IT-ekspert 4) En biostatistiker/ epidemiolog 5) En enhetsleder for oppdragsforskning med fullmakter for industriell forskningsinteraksjon, samt ansvar for forskningsstøtte 6) En rådgiver med fullmakter for akademisk forskningsrelaterte oppgaver inkludert utvikling av forskningsavdelingens internettsider. Fig 1. Reorganisering og plassering av forskningen med tilhørende fagområder i SI angitt med internasjonale betegnelser. 17

18 18 Kontorelektronisk tilrettelegging bedres For å rasjonalisere arbeidet i forskningsavdelingen er vi i gang med opprettelse av elektronisk administrasjonssystem for å reduserer mengden manuelt kontorarbeid. Forskningsavdelingens internettsider blir regelmessig oppdatert og videreutviklet. Publiserte forskningsresultater vil lagt ut i kortversjoner på våre nettsider slik at interesserte kan holde seg oppdatert. Kvalitetsregistreringer vil etter hvert også bli lagt ut i bearbeidet form. Forskningskompetanse for ledere Ved ansettelse av fremtidige ledere av klinisk virksomhet i Sykehuset Innlandet bør forskningskompetanse og interesse vektlegges. Dette vil tydeliggjøre vektleggingen av forskning og bidra til gode rollemodeller. Nåværende ledere som ønsker å styrke sin forskningskompetanse bør få anledning til det. Flere kombinerte stillinger som klinikere/forskere vil også ha stimulerende effekt på forskning. 18

19 19 Økonomisk utvikling: Overordnede føringer Fra oppdrag og bestilling for Sykehuset Innlandet 2012: Helse Sør-Øst har vedtatt et langsiktig mål om opptrapping av ressursbruk til forskning i helseforetaksgruppen samlet til 5% av totalkostnader. Ressursbruk til forskning inkluderer både interne og eksterne midler. Sykehuset Innlandet HF skal bidra til realiseringen av dette målet ved at helseforetakets ressursbruk til forskning for 2012 øker i forhold til nivået for Sykehuset Innlandet HF skal i løpet av 2012 legge fram en langsiktig plan for opptrapping av helseforetakets ressursbruk til forskning, inkludert eksternt finansierte midler. Målsetningen innen 10 år for HSØ er til 5% av driftsbudsjettet (Regional strategi for forskning og innovasjon HSØ : mål 3) Økonomiske rammer for forskning Budsjettet i 2011 var ca. 19 mil (0.18% av SI driftsbudsjettet). Styret vedtok i sak nr Mål og budsjett 2012 å styrke forskning med 10 mill kr. I Økonomisk langtidsplan (sak ) er denne styrkingen videreført, slik at det årlige budsjettet er på ca 30 millioner. I økonomisk langtidsplan er det ikke funnet grunnlag for ytterligere økning i perioden tatt foretakets økonomiske utfordring i betraktning. I tillegg til rammeoverføringer i budsjettet kommer ekstern finansiering av forskning i Sykehuset Innlandet I en helhetlig betraktning må det tas med at det brukes ressurser til forskning som dekkes over divisjonenes driftsbudsjetter og som således ikke fremkommer som spesifikke forskningsmidler i budsjett og regnskap. En nøyaktig kvantitering av dette er vanskelig. Stipendkontraktene er på 3 år, men forlenges til 4 år ved begrunnet søknad. Forplikteleser inngått et år vil derfor belaste budsjettet 3 4 år fremover. Midler til professor- /amanuensisstillingene ble avsatt i budsjettet til forskningsavdelingen i Dette videreføres og suppleres i I perioden var det grovt en dobling av egenforskningsprosjekter (27 48) og nesten en tredobling av doktorgradsprosjekter (13 34). Det forventes en betydelig økning i målbare forskningsaktiviteter (tabell 1) i den kommende perioden. I tabell 1 er det redegjort for en estimert utvikling av forskningsaktiviteten i SI for perioden frem mot 2016 DIPS-adjuvante databaser dekker både et virksomhetsbehov, deltakelse i nasjonale registre og lokal forskning. I oppstarten dekkes utgiftene til selve databasene av de medvirkende avdelingene, mens ekspertise til forskningsprogrammering, videreutvikling av databasedesign og tilrettelegging for statistisk bearbeiding og resultattolking, dekkes av forskningsenheten. 19