LYSE. Internmagasin for Lyse Nr SIDER. Milepæl for Lysebotn 2

Transkript

1 Internmagasin for Lyse Nr ny sentralnettlinje Milepæl for Lysebotn 2 viktig milliard-avtale bruker retningsstyrt boring Hurtiglader for elbil til fjells hever kompetansen LYSE SIDER Endelig fiber til Hjelmeland

2 FAKTA Lyse Sentralnett AS presenterte fem alternative traséer for ny linje i fjor høst. NVE, Norges Vassdrags- og Energi direktorat valgte vekk alternativ 2.0 og 3.0 i vår. Lyse Sentralnett AS har lagt vekk alterna tiv 1.0, som innebar sjøkabel fra Strand til Mariero. Lyse Sentralnett AS har søkt om konse sjon for alternativ 4.1 og 5.0. De to alternativene er nesten like med unntak av et stykke av traséen som går gjennom Sandnes kommune. Alternativ 4.1 går øst og nord for Lutsi vassdraget, mens alternativ 5.0 går krysser vest i vassdraget.

3 INNHOLD Fiber før vei Varaordfører i Hjelmeland; Håkon Helgøy, bor på øya Helgøy i Ryfylke. Han har hatt trekkerør klare for fiber de siste tre årene. Side 4 søker konsesjon med to alternativ Lyse Sentralnett har sendt søknad om konsesjon for å bygge ny sentralnettlinje fra Lysebotn til Stølaheia. Side 10 utbygging av lysebotn Lysebotn 2 starter på deler av forarbeidet som skal gjøres før selve utbyggingen av kraftverket Side 13 ny varmesentral får park på taket Assisterende prosjektleder Hege Monsen Wiggins jobber med ny varme sentral på Forus. Side 16 «Det trengs to for å danse tango» Et velfungerende prosjekt krever både en dyktig prosjektleder og en dyktig prosjekteier. Side 24 Bedrer forsyningssikkerheten til Sandnes Strømlinjen fra Tronsholen til Skeiane trafostasjon legges nå som kabel. Side 14 TV slik bare Altibox kan Altibox teknologiutvikling vil og kan ligge et hestehode foran. Side 18 Møtte ansatte med speiderfrokost Det nærmer seg sommerens vakreste speidereventyr og hos Lyse har oppvarming allerede begynt Side 30 Design: Grafica Hundsnes Trykk: UanZ Digitaltrykk AS Opplag: 2000 eks. Forsidebilde: Nora Helgøy Foto: Lise Bjelland Redaksjonen avsluttet 12. juni 2013 Redaksjonen: Kristin Støle Kalgraff (redaktør), Herbjørn Tjeltveit, Ingvild Ween og Espen Schiager.

4 FiBer til hjelmeland TEKST: espen schiager FOTO: lise bjelland

5 fiber før vei

6 FiBer til hjelmeland Fakta om Hjelmeland Kommune Lyses 11. største eier med litt under en prosents eierandel Omtrent 2810 innbyggere i rundt 1120 husstander Rogalands nest største kommune i areal Omtrent 1000 privathytter Rundt en fjerdedel av kommunen er vernet som naturreservat i 2011 ble det skipet ut tonn med laks Kommunen har 210 gårder i drift Helgøy i Hjelmeland har 35 fastboende og ingen fastlandsforbindelse. Nå skal de få fiber. Vi gravde ned trekkerør for tre år siden, så vi har vært klare lenge, sier varaordfører Håkon Helgøy og smiler. Sara på snart fem liker seg i fanget til bestefar Håkon Helgøy. Han er opptatt av å legge til rette for den yngre generasjonen. Kristen Helgøy (til venstre) vil ikke takke nei til framtiden. Onkelen Håkon er veldig enig i det. Vi parkerer bilen ved Grønnevik kai, 20 minutters kjøretur fra Hjelmeland sentrum. Vel nede på brygga ser vi over til Helgøy, øya med 9 husstander, 25 hytter og ingen fastlandsforbindelse. Så kommer båten fra Helgøy skyssbåt AS. Kristen Helgøy sitter ved roret. Lyse er en av våre viktigste kunder, og ettersom vi frakter dem rundt i Ryfylke ved strømbrudd. Hvis vi nå kan frakte noen fiberfolk også, er det kjempebra, sier han og ler mens han manøvrerer båten de 300 meterne over til Helgøy. Jeg spør ham hvilke andre fordeler fiber til Helgøy vil ha. Det er jo klart at det ville vært for dumt å takke nei til framtiden, svarer han kjapt. Utskjemte hytteeiere Det er ikke langt over, men allikevel litt for langt til å vasse, sier Håkon Helgøy spøkefullt. Varaordføreren bor på øya med sin bror og søster. Håkons sønn og datter, og broren John Arne med to sønner og en datter samt en tilflyttet alenemor bidrar til ni familier med 35 fastboende til sammen. Vi jobber for kommunikasjonsinfrastrukturen. Nå som fiberen er sikret, er veibro det neste prosjektet, forklarer Håkon. Jeg merker etterspørselen etter et stabilt nett med god kapasitet særlig blant hytteeierne. Mange av dem er utskjemte med godt nett hjemme i byen. Nå har vi kobberkabler fra Telenor, og det er av og på hele tiden. Hjemme hos meg er det av i dag, sier Håkon mens han finner fram en flaske med hjemmepresset eplemost. Til sammen har Helgøy-familien 70 dekar med frukthage, og presser mellom ti og tolv tusen liter per år. SIDE 6

7 FiBer til hjelmeland «Der de yngre på øya er mest opptatt av nedlasting og fotball på tv, liker jeg best tanken på velferds teknologien Lyse utvikler.» Vi er veldig klare for å sørge for fiber til Hjelmeland nå, sier administrerende direktør i Lyse Fiber, Stian Røisland. Foto: Fredrik Ringe. Håkons sønn Geirmund driver fruktgården på øya. For oss som ønsker å følge med på fotball, blir det fort mange dekodere og tallerkener på veggen. Det hender titt og ofte at været slår ut enkelte kanaler. Altibox er hjertelig velkommen i min stue i hvert fall, sier han. Mål om flere innbyggere Krf-politiker Håkon Helgøy var ordfører i Hjelmeland for 20 år siden. Etter en pause fra politikken er han nå varaordfører. Som utkantkommune er fiber viktig for at vi ikke skal komme på etterslep. Vi har et stabilt innbyggertall, men jeg mener en kommune må ha et mål om å få flere enn 2800 innbyggere, forteller han. «Det er en glede for oss å kunne levere et produkt vi er så stolte av til enda en av våre eierkommuner.» Det er nå klart at Lyse Fiber skal bygge fibernett til kommunale bygg i Hjelmeland. Lyse investerer flere millioner kroner, og også private og næringsliv i Hjelmeland sentrum, Fister, Skiftun, Årdal og Jøsenfjord skal få tilbud om fibertilknytning. Og Helgøy. Det er en glede for oss å kunne levere et produkt vi er så stolte av til enda en av våre eierkommuner. Fiber kan gjøre det mer attraktivt for folk å bli i kommunen, og det er kjekt å kunne bidra til å modernisere Hjelmeland, sier administrerende direktør i Lyse Fiber, Stian Røisland. Det er klart det koster litt å legge fibernett ut i distriktene, men Lyse ønsker å være den regionale motoren som bidrar til næringsutvikling i Sør-Rogaland, legger han til. SIDE 7

8 FiBer til hjelmeland «En god kommunikasjons - infra struktur betyr at vi kan jobbe helt eller delvis lokalt, og slippe å dra inn til byen.» Håkon Helgøy er strålende fornøyd med at øya får fiber, og peker samtidig optimistisk bort på stedet der veibroen skal krysse sundet. Ingvill Gjertsen er opptatt av å gi sine hotell gjester det de forventer. Og de forventer et stabilt nett med god kapasitet. Gjør Hjelmeland mer attraktivt Geir Ims har som leder i Hjelmeland Vekst AS vært prosjektleder for fiberforhandlingene med Lyse. En god kommunikasjonsinfrastruktur betyr at vi kan jobbe helt eller delvis lokalt, og slippe å dra inn til byen. Kravet til internettkapasitet i dag er på fiberens nivå, forteller han. Lyse Fiber begynner å grave i høst, litt forsinket av frosten. Avtalt leveranse periode strekker seg ut I de senere år er det fisken og oppdrett som har berget oss i Hjelmeland. Fibernettet vil åpne for at flere kan gjøre mer fra kommunen, og dermed gjøre det mer attraktivt å starte opp her, sier Geir. «Hotellgjestene våre klager faktisk en del på tregt nett, sier daglig leder Ingvill Gjertsen ved hotellet.» Vi har fokus på å beholde det vi har og å utvikle ny industri. Dere må bare begynne å grave, legger han til og humrer. Hjelmeland Vekst skal tilrettelegge for næring i Hjelmeland, og noen av de mest kjente Hjelmelandsbedriftene er Marine Harvest, som allerede har fått fiber, og spa-hotellet Velvære. Hotellgjestene våre klager faktisk en del på tregt nett, sier daglig leder Ingvill Gjertsen ved hotellet. Velferdsteknologi viktig i distriktene Vi er helt avhengige av et raskt nett. 80 prosent av inntektene våre kommer fra kurs- og konferansevirksomhet. Men også vanlige hotellgjester bruker nettet aktivt. Mange har behov for å jobbe når de er her. Folk er operative i dag, og ikke bare på tur, SIDE 8

9 FiBer til hjelmeland Geir Ims ved Hjelmeland Vekst håper fibernettet vil åpne for at oppdrettsnæringen vil få selskap av flere andre bedrifter. forklarer Ingvill mens vi betrakter den fantastiske utsikten fra hotellets takterrasse. Hun påpeker at de aller fleste er på Facebook og Instagram, og at det er populært å legge ut bilder mens de sitter i spabassenget og ser ut på fjorden. Passordet til det trådløse nettet er uten tvil det første gjester spør om når de ankommer hotellet, legger Ingvill til. Tilbake på Helgøy er ikke trådløst nett det de har mest av. Etter at båten har sluttet å gå klokken seks og i helgene er øya godt avskjermet fra samfunnet på fastlandet. Men nå kommer fibernettet. Grunnen til at vi kan få fiber her, er en sjøkabel som går forbi på vei mot Hjelmeland sentrum. Kabelen går i land her, for så å gå videre. Vi har fått gravd ned et trekkerør fra der fiberen kommer i land og opp til der vi bor, så vi er klare, forteller Håkon Helgøy, og tilføyer: Der de yngre på øya er mest opptatt av nedlasting og fotball på tv, liker jeg best tanken på velferds teknologien Lyse utvikler. Slik jeg ser det, blir slik teknologi viktigere og viktigere jo lengre ute i distriktene en bor. SIDE 9

10 ny sentralnettlinje FAKTA Lyse Sentralnett sendte i mai konsesjonssøknad for alternativene 4.1 og 5.0. De to alternativene er nesten like med unntak av et stykke av traséen som går gjennom Sandnes kommune. Lyse Sentralnett AS har også utredet en løsning med luftlinje til Jørpeland og sjøkabel derfra til Stavanger, kalt alternativ 1.0. Dette er valgt bort på grunn av teknisk risiko, fordi det er dobbelt så dyrt, og på bakgrunn av innspillene som kom i høringen der det vises til berøringen med Preikestolen-området som friluftslivsområde og turistmål. TEKST: herbjørn tjeltveit FOTO: ingvild ween Fungerende prosjektleder John Arild Breimo, senioringeniør dokumentasjon Lars Arne Bakken og myndighetskontakt Asbjørn Folvik nådde en ny milepæl i prosjektet da konsesjonssøknaden nylig ble sendt. SIDE 10

11 ny sentralnettlinje SØKER KONSESJON MED TO ALTERNATIV Lyse Sentralnett AS har sendt søknad om konsesjon for ny strømlinje fra Lysebotn til Stølaheia transformatorstasjon. Søknaden er sendt til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) med to alternativ til traséløsning. De to alternativene er nesten like med unntak av et stykke av traséen som går gjennom Sandnes kommune. NVE vil nå sende saken på høring slik at kommuner, organisasjoner og privatpersoner kan komme med synspunkter. Høringsfristen er satt til 20. august Befolkningsveksten i Sør-Rogaland gjør det nødvendig å forsterke strøm - nettet. I deler av regionen går hovedforsyningen for strøm på samme masterekke, og regionen er derfor svært sårbar for feil. På kalde dager vil mange beboere i regionen være uten strøm hvis det oppstår feilsituasjoner i sentralnettet. Høsten 2012 presenterte Lyse og Statnett fem ulike alternativ til trasé for en ny 420 kv-sentralnettforbindelse fra Lysebotn til Stavanger. NVE gjennomførte en høring om hvilke konsekvenser som skulle utredes for alternativene. Basert på innspillene valgte NVE å legge vekk arbeidet med alternativ 2.0 og 3.0. Lyse Sentralnett har i samarbeid med Statnett arbeidet videre med å kartlegge konsekvenser og utarbeide teknisk løsning for de tre andre alternativene. Lyse Sentralnett søker nå om konsesjon for traséalternativene 4.1 eller 5.0. De to alternativene er nesten like med unntak av ett stykke av traséen som går gjennom Sandnes kommune, der alternativ 4.1 krysser Lutsivassdraget i øst, mens 5.0 følger dagens strømlinjer mot Sandnes sentrum og krysser lengre vest. De to alternativene skal erstatte én av de tre strømledningene som i dag går fra Lysebotn til Sandnes. Vest for Lutsivassdraget har alternativene samme trasé og går i sjøkabel over Gandsfjorden og i tunnel gjennom Stavanger til Stølaheia. «Usikkerheten knyttet til vektingen av allmenne interesser spesielt knyttet til landskap, friluftsliv og naturmiljø, gjør at Lyse velger å ikke prioritere mellom de to alternativene.» Ifølge konsekvensutredningen vil ulempene for alternativ 4.1 og 5.0 være moderate og det er ikke noen grunnleggende forskjeller mellom de to alternativene. Alternativ 4.1 vil gi en mer standardisert og robust teknisk løsning enn alternativ 5.0. Kryssing av Lutsivatnet i alternativ 5.0 har noen utfordringer knyttet til teknisk løsning og logistikk både i installasjons- og driftsfase. Estimerte kostnader er lavere i alternativ 4.1 med 2,3 milliarder kroner, enn i alternativ 5.0 som er estimert til 2,45 milliarder kroner. Begge forslagene har fordeler og ulemper. Teknisk og økonomisk kommer alternativ 4.1. noe bedre ut. Usikkerheten knyttet til vektingen av allmenne interesser spesielt knyttet til landskap, friluftsliv og naturmiljø, gjør at Lyse velger å ikke prioritere mellom de to alternativene, sier fungerende prosjektleder John Arild Breimo i Lyse. Alternativ 1 valgt bort Lyse Sentralnett har også utredet en løsning med luftlinje til Jørpeland og sjøkabel derfra til Stavanger, kalt alternativ 1.0. Vi har valgt bort alternativ 1.0 på grunn av teknisk risiko, fordi det er dobbelt så dyrt, og på bakgrunn av innspillene som kom i høringen der det vises til berøringen med Preikestolen-området som friluftslivsområde og turistmål, sier Breimo. En lang sjøkabelforbindelse på om lag 23 kilometer vil kreve etablering av store kompenseringsanlegg i hver ende av kablene. Slike anlegg har et arealbehov på om lag 20 dekar, og er nødvendig for å kompensere for økt spenning som oppstår når strøm føres gjennom lange sjøkabler. Det finnes ikke erfaring fra bygging eller drift av anlegg i denne størrelsesorden i Norden. Det er stor usikkerhet om et så stort kompenseringsanlegg kan kobles inn og driftes, spesielt ved eventuelle feil i nettet. Alternativ 1.0 er estimert til å koste 4,8 milliarder kroner. NVE vil sende saken ut på høring til aktuelle interessenter i regionen. Kommuner, organisasjoner og privat personer kan da komme med synspunkter. NVE har satt høringsfrist til 20. august NVE skal på bakgrunn av søknad, konsekvensutredning og høringsinnspill gi en innstilling i saken før endelig vedtak fattes av Olje- og energidepartementet. SIDE 11

12 finans TEKST: kristin støle kalgraff FOTO: kristin støle kalgraff låner 1,5 milliarder «Det gode med avtalen, bortsett fra størrelsen, er at vi har lykkes i å bli enige om vilkår som er tilfreds stillende for Lyse.» Som et resultat av strategi 2020-prosessen, startet finansavdelingen et arbeid for å sikre tilfredsstillende likviditet for konsernet. Dette arbeidet har resultert i signering av en avtale pålydende 1,5 milliarder som ble signert 24. mai. Konserncontroller Leiv Træet og senior finansrådgiver Olav Skartveit etter endt signering av bankavtale. Avtalen ble inngått med Skandinaviska Enskilda Banken (SEB), DNB Bank, Nordea, Svenska Handelsbanken og Danske bank. Tidligere avtale var på 700 millioner. Lånesummen har ikke til hensikt å bli brukt, men skal være til disposisjon ved behov. Selve avtalen er todelt med en trekkramme på fem år, og en på tre år. Det gode med avtalen, bortsett fra størrelsen, er at vi har lykkes i å bli enige om vilkår som er tilfredsstillende for Lyse, både med hensyn til pris og andre betingelser. Avtalen er mer enn dobbelt så stor som den Lyse tidligere hadde og vil bidra til en stabil og sikker likviditet for konsernet, forklarer finansrådgiver Olav Skartveit. Det at Lyse har greid å etablere en såpass stor avtale til gunstige betingelser er en «fjær i hatten» for konsernet og vil bli lagt merke til i finansverden. Det at vi har fått til en avtale med fem store banker, langt på vei på våre premisser, er noe vi er svært stolt av, sier Olav. Siden mars har han sammen med konserncontroller Leiv Træet, jobbet intenst med å samkjøre innholdet med de fem bankene. Stor likviditetsreserve er blitt viktigere og mer vektlagt etter finanskrisen. Avtalene som nå er inngått på tre og fem år sikrer en økonomisk fleksibilitet og forutsigbarhet som er betydelig bedre enn tidligere, sier Olav. «Det har hele tiden vært viktig for oss å sikre at avtalen ivaretar Lyses interesser på best mulig måte.» Helt fram til avtalen ble signert den 24. mai var det endringer som måtte gjøres. Juridisk avdeling har vært sterkt involvert i selve forhandlingene som hovedsakelig ble kjørt mellom Lyse og SEBs kontor i London. Det har hele tiden vært viktig for oss å sikre at avtalen ivaretar Lyses interesser på best mulig måte, og således har selve forhandlingsprosess en vært krevende, forteller Olav som i tillegg har forhandlet på engelsk. Det er jo ikke morsmålet mitt akkurat, men det har ordnet seg greit likevel, sier han lettet. SIDE 12

13 nytt kraftanlegg i lysebotn TEKST: ingvild ween nytt kraftverk i lysebotn Lysebotn 2 kan nå starte på deler av forarbeidet som skal gjøres før selve utbyggingen av kraftverket starter neste år. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) godkjente nylig detaljplan for landskap og miljø. Dette er en viktig milepæl for prosjektet, sier prosjektleder Bjørn Roger Otterdal i Lyse Produksjon. Prosjektleder Bjørn Roger Otterdal sier at godkjennelse av detaljplan er en viktig milepæl i prosjektet. NVE har satt visse vilkår som Lyse Produksjon må oppfylle når de ga godkjennelse. Lyse må blant annet foreta en ny vurdering av rasvollen som er planlagt ved portalen til kraftverket. Det første arbeidet som starter opp er oppgradering av eksisterende vei på fjellet til Strandvatn. Dette gjøres for å bedre framkommelighet og sikkerhet i byggefasen og senere i driftsfasen. Det øvrige forarbeidet som skal foregå nede i Lysebotn vil etter planen starte opp i midten av august. Dette arbeidet omfatter: Bygging av ny adkomstvei frem til påhugg for adkomsttunnel. Bygging av midlertidig anleggsvei fra adkomsttunnel og ned til Lysefjorden for transport av tunnelmasser. Sikring av bergvegg over påhugg for adkomsttunnel. Sprenging og sikring av ca. 25 m av adkomsttunnelen for å kunne bygge første del av portalbygg og kulvert. Oppgradering/forsterking av pelekai i Lysebotn. Det gjenstår noen avklaringer fra Forsand kommune og Rogaland fylkeskommune før vi kan gå i gang med dette arbeidet, sier Otterdal. Oppstarten for selve kraftverket er planlagt til våren Før dette arbei det kan starte gjenstår det avklaring etter forurensingsloven og avklaring om reguleringsplan for sjødeponi. Disse to prosessene vil pågå utover høsten 2013, og inn i begyn nelsen av Planene for nytt kraftverk omfatter bygging av nye tunneler og ny, større kraftstasjon i fjellet. Kraftverket vil utnytte samme vann og magasiner som eksisterende kraftverk, men får økt effektivitet gjennom større fallhøyde og bedre virkningsgrad. Årsproduksjon for det nye kraftverket vil ligge på rundt GWh fornybar energi. Prosjektet har en egen nettside hvor du kan finne nyheter, rapporter, kart osv. Nettsiden finner du på Planene for nytt kraftverk omfatter bygging av nye tunneler, og ny større kraftstasjon i fjellet. SIDE 13

14 Borer for bedre forsyning TEKST: ingvild ween FOTO: ingvild ween Det brukes retningsstyrt boring under elver, E39, Hoveveien og toglinjen. I BAKKEN MED DOBBEL KAPASITET Regionen er i kraftig vekst, og gamle strømlinjer går noen steder tvers gjennom nye boligfelt. En storstilt utbygging av området Sørbø-Hove gjør at strømlinjen fra Tronsholen til Skeiane trafostasjon nå legges som kabel i bakken. Et samarbeid mellom Sandnes kommune, Hove utbyggingsselskap og Lyse Elnett gjør kabling mulig. Dagens strømlinjer går over tre boligfelt og en barnehagetomt. Uten å få strømlinjen i kabel kunne de ikke hatt samme utnyttelse av området. Denne linjen har vært diskutert med utbygger i flere år, før Lyse Elnett startet med prosjektering og utarbeid else av avtaler og godkjenninger for vel ett år siden. Komplekst Dette er et komplekst prosjekt på grunn av tidspress, koordinering av mange interne og eksterne resurser og kryssing av blant annet E39 og toglinje. Vi har også etter oppstart gjort en del endringer etter ønsker og «Det har vært en fryd å få samarbeide med så mange dyktige, løsningsorien terte og engasjerte kollegaer og eksterne ressurser.» av hensyn til interessenter i prosjektet. Det skal brukes retningsstyrt boring under E39, toglinje, Hoveveien og to elver. Det er både en raskere og rimeligere løsning enn andre alternativ, sier prosjektleder Chris Lura Kristoffersen. Retningsstyrt boring er tidligere blitt brukt på kortere strekninger. Denne gangen skal det brukes både mange ganger, og på litt lengre strekk. Det skal bores 90 meter under Hoveveien, og det er det lengste strekket Lyse noen gang har boret. Når styrt boring brukes er det kun nødvendig å grave et hull der boren går inn og ut, i stedet for å grave opp hele strekket. SIDE 14

15 Borer for bedre forsyning Prosjektleder Chris Kristoffersen roser alle som har deltatt i prosjektet og sier det er en fryd å jobbe med så mange dyktige, løsningsorienterte og engasjerte kollegaer. Bedre forsyningssikkerhet I dag går det en strømlinje fra Tronsholen trafostasjon til Skeiane trafostasjon. Nå legges det dobbelt sett med kabler. Kablene som legges skal driftes på 132 kv. Når vi først graver, så legger vi en ekstra kabel på samme strekket. Dette gjør vi for å styrke forsyningssikkerheten til sentrale deler av Sandnes. Kommunen er i vekst, og da er det viktig at Lyse Elnett tenker langsiktig, og sørger for at vi har nok kapasitet til å dekke strømbehovet på de kaldeste dagene når det er forbrukstopper, sier avdelingsleder Åshild Helland i Lyse Elnett. «prosjektet har vært krevende, men også svært lærerikt og givende.» Godt samarbeid Det har vært behov for mange ressurser og folk med ulik fagkompetanse for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet har vært krevende, men også svært lærerikt og givende. Det har vært en fryd å få samarbeide med så mange dyktige, løsningsorienterte og engasjerte kollegaer og eksterne ressurser, sier Kristoffersen. Han roser alle som har deltatt i forbindelse med forprosjekt, anskaffelse, prosjektering, bygg- og anleggsledelse, graving, montasje og dokumentasjon. SIDE 15

16 utbygging av fjernvarme FAKTA Fjernvarme er varmt vann som distribueres gjennom isolerte rør Fjernvarmenettet til Lyse Neo kan bruke ulike energikilder som spillvarme fra søppelforbrenning, bioenergi, gass, varmepumper eller elektrisitet Vannet holder grader. Bruksområde: Oppvarming gjennom vannbåren gulvvarme eller radiatorer samt til tappevann. For offentlige bygg og næringsbygg skjer oppvarming også gjennom ventilasjonsluft og strålevarme. I tillegg brukes det noe fjernvarme til industri, typisk til oppvarming av vann som brukes til spyling/vasking. TEKST: ingvild ween FOTO: ingvild ween Den nye varme sentralen på Forus med tilhørende park på taket vil se ut når alt står ferdig i NY VARMESENTRAL FÅR PARK PÅ TAKET Lyse Neo skal bygge ny varmesentral på Forus. Sentralen vil for det meste være nedgravd foruten den ene siden der inngangen er samt pipen som er på 45 meter. På taket er det planlagt grønt areal med gang- og sykkelvei og benker. - Varmesentralen blir bygget for å sikre forsyningen, slik at Lyse alltid kan levere nok varme for eksempel på kalde vinterdager. I tillegg vil den nye varmesentralen fungere som reservesentral hvis noe skulle skje med Forus Energisentral, som produserer energi fra restavfall, sier assisterende prosjektleder Hege Monsen-Wiggins i Lyse Neo. Hvor stor produksjon det vil være ved anlegget vil kunne variere fra år til år. Sentralen er beregnet å koste rundt 70 millioner kroner. Søknad Planen er å sende konsesjonssøknad til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) før sommeren, og starte bygging i begynnelsen av Konsesjonssøknaden skal så ut på høring før NVE gir sitt svar. Selve anlegget vil være mellom 600 og 700 kvadratmeter stort, men vil være veldig lite synlig. Anlegget vil bruke naturgass/biogass, som kommer fra Lyse sitt nedgravde gassnett, for å produsere varme. Det er kun en side som vil være synlig i dagen. I begynnelsen var planen at energisentralen skulle ligge vest på Forus, men vi så at det stedet ikke var så egnet likevel. I dialog med Forus Næringspark kom vi fram til denne plasseringen under gang- og sykkelveien som går over Motorveien. Å få implementert sentralen i et parkområde stiller spesielle krav til utforming og integrering i terrenget, sier prosjekteier Johnny Fredvik i Lyse Neo. Pipen blir stående midt i et grønt areal, og blir godt synlig. Det blir derfor jobbet for å få en mer estetisk SIDE 16

17 utbygging av fjernvarme Assisterende prosjektleder Hege Monsen- Wiggins og prosjekteier Johnny Fredvik i Lyse Neo står i det som blir parken oppå taket til den nye varme sentralen som skal bygges på Forus. utforming på pipen, slik det også er blitt gjort ved konserthuset i Bjergsted. Rambøll er engasjert for å designe pipen, og det er også tenkt at den skal lyssettes. Sikkerhet i høysete Den synlige røyken som kommer ut av pipen når anlegget er i drift består i all hovedsak av vanndamp, i tillegg til noe mindre utslipp av CO 2 og NOx (nitrogenoksider). Det er gjort beregninger som viser hvor høy pipen må være for at luftkvaliteten nede ved bakken ikke skal bli forringet som følge av anlegget. I beregningen av NOx ved bakken er det tatt høyde for de verst tenkelige meteorologiske forhold, og «Anlegget vil bruke naturgass/ biogass, som kommer fra Lyse sitt nedgravde gassnett, for å produsere varme.» anlegget er dimensjonert i henhold til det. Disse beregningene viser at konsentrasjonen av NOx maksimalt vil være langt under en tredjedel (37 µg/ m3) av det som er satt som nasjonalt mål (150 µg/m3 mer enn 8 timer pr år). Det er også gjort beregninger av støy, og de viser at det ikke blir noen merkbar økning av støy i området. Sikkerheten står i høysete, og alle beregninger og rapporter gjør en vurdering ut i fra verst tenkelige tilfelle. Anlegget bygges så i henhold til de krav som da bør være oppfylt for at både helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt på en god måte, sier Johnny. SIDE 17

18 TV-trend og teknologi TEKST: espen schiager FOTO: espen schiager TV SLIK BARE ALTIBOX KAN FAKTA Dette er hva en ny tv-kunde hos Altibox får med neste generasjons tv: Den vanlige hjemmesentralen blir byttet ut med en mindre omformer der fiberkabelen kommer inn i boligen. Signalet føres videre med en elek trisk gigabitkabel opp til stua eller annet opp holdsrom der den kombinerte hjemmesentralen og PVR-dekoderen står. Denne vil fungere som en kraftig trådløs ruter for internett, samtidig som den overfører trådløse tv-signaler til andre små zapperbokser for tv-er andre steder i boligen. Opptak kan gjøres og spilles av på alle tv-er, nett brett og smarttelefoner i boligen. Og en kan spole tilbake på alle kanaler, uavhengig av hvor lenge en har sett på kanalen. Innhold fra internett og tradisjonell tv vil smelte sammen til en helhetlig opplevelse på den skjermen kunden ønsker. Det har skjedd mer innen tv-teknologiutvikling de siste tre årene enn det gjorde i de tretti foregående årene til sammen. Jarle Johnsen og Peder Helle står på for stadig å holde Altibox et hestehode foran. Det skjer en enorm utvikling på tv-siden, og neste generasjons tv fra Altibox er det vi må gjøre for å alltid holde oss relevante i en moderne medieforbrukers hverdag. Det handler også om neste hardwareplattform for sluttbrukeren, samt oppdatering av sentrale systemer for å tilby nye tjenester, sier Jarle Johnsen, leder for tjenesteplattform i Altibox. Peder Helle (t.v.) og Jarle Johnsen viser at det ligger mye teknisk bak kundens tv-opplevelse. Jarle understreker at utskiftingen skal tas gradvis: Det er ikke sånn at vi skal bytte ut dekodere i ett stort jafs. Vi begynner med nye kunder, og så kan eksisterende kunder som vil ha det nye systemet bestille det. Men det er viktig å understreke at vi også vil gjøre markante oppdateringer i både tjenester og brukergrensesnitt for også å gi eksisterende tv-kunder et løft. En omfattende utvikling Altibox Chill er viktig, og eksisterende kunder vil fortsatt ha verdens beste tv-tjeneste. Forventningsstyring Neste generasjons tv i Altibox blir mer og mer konkret jo flere avtaler som landes. En prosjektgruppe under ledelse av en gruppe fra CapGemini er nå i ferd med å sluttforhandle den største avtalen med leverandør av dekodere og systemer i bakkant. SIDE 18

19 TV-trend og teknologi TEKST: espen schiager FOTO: marie von krogh Tv for neste generasjon kan for noen høres revolusjonært og litt voldsomt ut. Jeg mener det er viktig å holde forventingene i tøylene her. Altibox-kundene skal forvente at vi alltid strekker oss langt for å levere dem den aller beste tv-opplevelsen, og neste generasjons tv skal gjøre nettopp det. Det er allikevel ikke noen ut-av-denne-verden-teknologi som vil revolusjonere alt vi trodde vi kunne om tv, sier Jarle. Fra to meter til en konfekteske Peder Helle, sjefsarkitekt i avdelingen for nettverks- og tjenesteteknologi, har stått i spissen for innføringen av en ny plattform for video on demand (VOD), altså filmportalen og annet forespørselbasert innhold. På grunn av generell teknologiutvikling og et behov for kapasitetsutvidelse av VOD begynte vi et løp mot ny plattform våren Her var Altibox Chill en bidragsyter til økt kapasitetsbruk. Høsten 2012 fikk vi utfordringer med den tidligere plattformen, og tok en raskere beslutning enn planlagt, sier Peder. Resultatet er en dramatisk mye bedre VOD-plattform som gir oss mye større spillerom for å endre oss raskt, legger han til. Størrelsen på det tekniske utstyret i kjelleren på Mariero er også redusert. Det som før utgjorde et to meter høyt tårn med datautstyr er nå redusert til en maskin på størrelse med en konfekteske. Vi har flere slike for å ha økt kapasitet og for å skape redundans. Det letter driften betraktelig, forteller sjefsarkitekten. Made in Altibox Alt arbeidet går inn i et felles ønske på tvers av Altibox om å gi kundene det beste multimedie- og underholdningstilbudet på markedet. Her er det ikke én ekstern leveran dør, en server eller en cd som skaper kundeopplevelsen, men produkt, marked, drift og hele resten av Altibox. Samtidig er det viktig å påpeke at det ikke er tre teknologer i et hjørne i tredje etasje som utvikler det de tror er best. Vi henter inn mye ekstern ekspertkompetanse for å gi produktene våre den ekstra piffen, avslutter Jarle. Feiljegeren Kristin Dahle Larsen jobber for at kundene skal få en feilfri tv-opplevelse. Altibox-kunder skal ikke oppleve feil i tv-tjenesten. Derfor bruker Kristin Dahle Larsen all sin tid på å finne feil og løse dem. Å levere tv i dag er ikke helt rett fram. For det første finnes hundrevis av ulike tv-modeller samt lydanlegg, alle med ulik funksjonalitet. For det andre hjemmesnekrer mange sine egne hjemmenettverk, og bare et fåtall kobler dekoderen direkte i hjemmesentralen, forklarer Kristin, senioringeniør innen IP-TV i Altibox. Stor oppdatering i sommer Nettopp på grunn av diversiteten i produktoppsettet hjemme hos kunden, er det vanskelig å forhindre alle feil. Noen av de viktigste feilene nå er at enkelte kunder med ADBdekodere opplever at opptak, tekst-tv og teksting på HD-kanaler feiler samt at lyset på tv-bildet dimmes ned. Noen kunder med Motorola-dekodere får feil start- og sluttidspunkt under opptak i tidsforskjøvet visning, og opptak av regionale sendinger på NRK1 kan feile for begge dekodertyper, sier Kristin. Alle disse feilene skal rettes i en stor programvareoppdatering i sommer. Det er mange aktører involvert, og en oppdatering tar tre til fire måneder i planlegging og testing. Samtidig ønsker vi å restarte kundens dekoder så sjelden som mulig. Derfor «Å levere tv i dag er ikke helt rett fram. For det første finnes hundrevis av ulike tv-modeller samt lydanlegg, alle med ulik funksjonalitet.» samler vi så mange feil som mulig i samme oppdatering framfor å ta en og en feil fortløpende, legger senioringeniøren til. SIDE 19

20 smartly h j em t i l de g bli en del av et nytt kapittel Smartly står på trappene til Sør-Rogalands befolkning, men Lyse-ansatte er først i køen. Nå går tilbud om lysog varmestyring til en svært gunstig pris ut til deg som er ansatt i Lyse og som betaler nettleie til Lyse Elnett. vju Over sommeren lanserer vi Smartly! Spar 2000,- Nå har vi et kjempetilbud til Lyse-ansatte som vil bli pilotkunde i Smartly og dermed være blant de første i landet som får et smartere hjem! Smartly Lysstyring Med Smartly Lysstyring kan du via mobil eller nettbrett enkelt styre lyset i boligen din. Teknologien er trådløs, usynlig og kan lett installeres i nye så vel som i eldre boliger. Din pris kr 5900,- (veil. pris kr 7900,-) I tillegg kommer månedlig abonnementsavgift på kr 39,- Spar 2000,- Smartly Varmestyring Med Smartly Varmestyring bruker du mindre strøm, og du reduserer nettleien din. Besparelsen gjør at varmestyring fra Smartly betaler seg selv i løpet av to til fire år. Løsningen kvalifiserer til søknad om støtte fra Enova. Din pris kr 4900,- (veil. pris kr 6900,-) Med Enova-støtte får du ytterligere inntil 20 % av kjøpssummen tilbakebetalt. I tillegg kommer månedlig abonnementsavgift på kr 29,- Du kan betale hele beløpet i en éngang, eller via rentefritt trekk i lønn over 12 måneder. For mer informasjon eller registrering som pilotkunde, send en mail med navn og telefonnummer til smartsalg@lyse.no så tar vi kontakt med deg. SIDE 20