I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet

Transkript

1 UNIVERSITETET I BERGEN Møteinnkalling I samsvar med møteplan holdes det møte i Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet , kl. 08:30-12:00 i Christiesgate 13, 5.etg. Innkalling er sendt til: Jarle Eid, Inger Hilde Nordhus, Gro Mjeldheim Sandal, Rune Krumsvik, Svein Larsen, Helge Nordby, Marit Therese Schmid, Arild Mellesdal, Henrik Gilde, Henriette Linnea Reigstad, Erlend Brevik Saksliste og sakspapirer følger vedlagt. Eventuelle forfall bes meldt snarest varamedlem og sekretariatet, tlf , evt. per e-post til post@psyfa.uib.no Bergen, Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

2 Saksliste Styresak Saker til behandling U.off. S 80/11 S 81/11 S 82/11 S 83/11 S 84/11 S 85/11 S 86/11 S 87/11 Godkjenning av innkalling og saksliste Godkjenning av protokoll fra forrige styremøte Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet Fullmaktssaker styret ved Det psykologiske fakultet Tildeling av opprykk til professor innen fagområdet helsefremmende arbeid Evaluering og bedømmelse av forsker som har fått tildelt stipend fra Bergens Forskningsstiftelse (BFS) - Innstilling om tilsetting som professor i biologisk psykologi uten forutgående kunngjøring (kallelse) Dimensjonering og opptak for gjennomgående studietilbud i psykologi Opptaksprosedyrer til profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen X S 88/11 Regnskapsrapport september 2011 S 89/11 S 90/11 S 91/11 S 92/11 S 93/11 S 94/11 S 95/11 Komitéoppnevning - professor i forebyggende samfunnspsykologi Komitéoppnevning - professor/førsteamanuensis i klinisk nevropsykologi Bistillingsavtale Bistillingsavtale Bistillingsavtale Bistillingsavtale Bistillingsavtale S 96/11 Tilsetting professor i pedagogikk X

3

4 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 82/ Dato: Arkivsaksnr: 2011/231 Orienterings- og referatsaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Orientering fra Universitetsstyret / Nasjonalt profesjonsråd for psykologiutdanning / Nasjonalt fagråd for utdanningsvitenskap / Nasjonalt råd for lærerutdanning. 2. Referat fra instituttrådsmøte IBMP. Sak 2011/ Referat fra instituttrådsmøte IPED. Sak 11/ Referat fra KUE møte Sak 11/ Det psykologiske fakultets kommentarer til UiB sitt høringsutkast Fagerbergutvalget. Sak 11/9656 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar de vedlagte sakene til orientering. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

5 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 83/ Dato: Arkivsaksnr: 2011/234 Fullmaktssaker styret ved Det psykologiske fakultet 1. Oppnevning av nytt komitémedlem Eirik Sørnes Jenssen. Sak 2007/ Ph.d,-grad Innstilling oppnevning av opponenter Linda Helen Munkvold. Sak 2009/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Tine Nordgreen. Sak 2006/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Evelyn-Rose Saus. Sak 2008/ Ph.d.-grad Innstilling oppnevning av opponenter Astrid Tolo. Sak 2008/ Oppnevning av nytt medlem og programstyreleder til programstyret for bachelor- og masterprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi. Sak 2009/ Midlertidig tilsetting som professor II (10 %). Sak 2011/ Utlysning to postdoktorstillinger ved Det psykologiske fakultet. Sak 2011/10752 Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar de vedlagte sakene til etterretning. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

6 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 86/ Dato: Arkivsaksnr: 2009/13558 Dimensjonering og opptak for gjennomgående studietilbud i psykologi Bakgrunn Rundt 1800 studenter (primærsøkere) søker seg årlig inn på fakultetets ulike studieprogram i psykologi, og det tas årlig opp 660 studenter i disse programmene. Gjennomføringen er imidlertid ikke optimal, og et visst antall studenter tar fag om igjen. Dette har negative konsekvenser for den enkelte student, for studieprogrammet og for institutt og fakultet. Den foreliggende saken gjennomgår enkelte sider ved fakultetets studietilbud i psykologi med sikte på å identifisere mulige strukturelle tilpasninger for å redusere gjentak, bedre gjennomføring og sikre at flere studenter kan få mulighet til gjennomgående studietilbud frem mot en bachelor- eller mastergrad i psykologi. Gjennomgangen er avgrenset til årsstudiet i psykologi, bachelorgraden i generell psykologi, bachelorgraden i arbeids- og organisasjonspsykologi, mastergraden i organisasjonspsykologi og profesjonsstudiet i psykologi. Men spørsmålene er også relevant for flere av de andre studieprogrammene ved fakultetet. Det er lagt til grunn at Universitetsledelsen vil gi fakultetet anledning til å omdisponere studieplasser på lavere grad innenfor samme finansieringskategori.

7 side 2 av 7 Fakultetets studietilbud i psykologi Tabell 1 gir en oversikt over studieplasser i psykologi, søknadstall, opptakskrav og gjenoppføring innenfor de aktuelle studieprogrammene. Det psykologiske fakultet, årstudiet og bachelorprogram i psykologi Antall tilbud gitt Primærsøkere/ studieplasser Jasvar Karakter krav første opptak Antall møtt/ registrert H 2011 Kandidater ferdig V2011 Arbeids- og organisasjonspsykologi 229/ , Generell psykologi 205/ , Psykologi, årsstudium 953/ , Samlet Tabell 1 oversikt primærsøkere, studieplasser mm Årsstudiet i psykologi Studiet har årlig opptaksramme via Samordna opptak og er med sine 500 plasser et av de største fagene ved UiB. Årsstudiet hadde 953 primærsøkere ved hovedopptaket H-2011 til 500 plasser. Karakterkravet uten tilleggspoeng var 46,3 ved første opptak. I 2010 hadde om lag en av tre studenter gjennomført emnene tidligere, men hadde søkt nytt opptak for å ta en eller flere deleksamener med sikte på å forbedre karakter for å søke opptak til profesjonsstudiet. Årsstudiet kvalifiserer for å søke lokalt opptak til profesjonsstudiet ved UiB (82 plasser). For eventuelt å kunne bli tatt opp på andre gradsgivende studium på fakultetet pr i dag må årsstudiestudenter i psykologi som har søkt og ikke fått plass på profesjonsstudiet, konkurrere om plass på andre studier via ny søknad til Samordna opptak. Bachelorgraden i generell psykologi Studiet har årlig opptak til 40 studieplasser via Samordna opptak. Årsstudiet inngår som første del av bachelorgraden i generell psykologi. Ved opptaket for H-2011 var det 205 primærsøkere til 40 studieplasser, og karakterkravet uten tilleggspoeng var 48,2. Studenter som tidligere har gjennomført årsenheten i psykologi og som i ettertid konkurrerer seg til plass på bachelorgraden i generell psykologi, vil få fritak fra første studieår, og det vil derfor reelt være færre plasser fylt opp allerede fra studiestart. Statistikk fra våren 2011 viser at en hadde 17 kandidater med avlagt bachelorgrad, dvs under 50 % gjennomføring. Etter fullført første år av bachelorprogrammene vil studentene i likhet med årsenhetsstudentene kunne konkurrere om plass på profesjonsstudiet i psykologi. Studenter med bachelorgrad i generell psykologi kan i tillegg kvalifisere seg for opptak til fakultetets masterstudier i arbeids- og organisasjonspsykologi, logopedi, og helsefremmende arbeid/health Promotion. Bachelorgraden i arbeids- og organisasjonspsykologi Studiet har årlig opptak til 40 plasser via Samordna opptak. Fra høsten 2011 inngår årsstudiet også som første del av bachelorprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi. Ved opptaket våren 2011 var det 229 primærsøkere til 40 plasser. Karakterkravet uten

8 side 3 av 7 tilleggspoeng var 47,5. Studenter som tidligere har gjennomført årsenheten i psykologi og som i ettertid konkurrerer seg til plass på bachelorstudier i arbeids- og organisasjonspsykologi, vil få fritak fra første semester. Det vil derfor reelt være færre plasser som er fylt opp. Statistikk fra 2011 viste at en hadde 20 kandidater med avlagt bachelorgrad våren 2011, dvs 50 % gjennomføring. Studenter med bachelorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi er kvalifisert for opptak til videre masterstudier i arbeids- og organisasjonspsykologi og kan være aktuell også for andre masterstudier ved UiB. Mastergraden i arbeids- og organisasjonspsykologi Studiet har opptak annet hvert år til 20 studieplasser. Opptaket skjer lokalt ved UiB. Søkere med fullført bachelor i arbeids- organisasjonspsykologi er kvalifisert for opptak til videre studier. Søkere med bachelorgrad i generell psykologi er søknadsberettiget dersom de tar eksamen i emnene PSYK110 Arbeids- og organisasjonspsykologi og PSYK200 Ledelsespsykologi. Masterstudiet i arbeids- og organisasjonspsykologi hadde ved siste opptak i 2010 ca 60 søkere til 20 studieplasser. Studiet har svært lite frafall, og over 90 % gjennomfører utdanningen på normert tid. Kandidatstatistikk fra de to sist uteksaminerte kullene viser at kandidatene er etterspurte og får relevante stillinger i samfunns- og næringsliv. Profesjonsstudiet i psykologi Studiet har lokalt opptak hvert semester til 41 studieplasser. Kvalifiserte søkere skal ha årsstudium fra UiB eller tilsvarende fra andre norske eller utenlandske universitet. Ved opptaket til H-2011 var det 418 søkere til 41 plasser. Karakterkravet for å bli tilbudt plass var A på samtlige delemner i årsstudiet. Det ble gjennomført loddtrekning blant de om lag 90 søkerne med A som karaktergrunnlag. Profesjonsstudiet har ikke registrert gjentaksstudenter og har høy gjennomføring der over 90 % av studentene gjennomfører studiet på normert tid. Gjennomført profesjonsstudium gir norsk autorisasjon og rett til å praktisere som psykolog. Strukturelle utfordringer og strategiske muligheter Oversikten ovenfor viser at fakultetet forvalter fem ulike studietilbud innen psykologi med til sammen 672 ( ) nye plasser på årsbasis. Søknadsstatistikk fra Samordna opptak og fakultetsinterne opptak viser at søkningen til samtlige studietilbud innenfor psykologi er meget høy. Utgangspunktet for en videre utvikling og tilpasning av aktuelle studieløp bør derfor være meget god. Følgende faktorer er lagt til grunn for en vurdering av de aktuelle studieprogrammene og vil bli nærmere omtalt nedenfor: a) Gjennomgående studieløp b) Redusert gjentak c) Bedret gjennomføring gjennom lokalt suppleringsopptak d) Balansert dimensjonering e) Årlig opptak Gjennomgående studieløp Fakultetet har om lag 580 studieplasser på lavere grad (årsenheten, bachelorprogrammene i generell psykologi og i arbeids- og organisasjonspsykologi) og 92 plasser på høyere grad (82 plasser på profesjon hvert år og 20 plasser på masterstudiet i arbeids- og organisasjonspsykologi annet hvert år). Dette gir et forholdstall på om lag 6,3:1 mellom lavere og høyere grads studieplasser i psykologi. Dette må imidlertid korrigeres for det faktum at om lag 50 % av studieplassene på profesjonsstudiet etter konkurranse fordeles til

9 side 4 av 7 søkere fra andre universiteter og at studenter med bachelorgrad i psykologi kan søke på andre masterutdanninger ved fakultetet. Reelt sett er det rimelig å anta at fakultetets egne studenter konkurrerer om ca. 50 studieplasser i psykologifaglige studier på høyere nivå noe som gir et forholdstall på 11:1 mellom lavere og høyere grads studier. Vurdering: Fakultetet forvalter etterspurte fagtilbud og rekrutterer meget godt til samtlige studieprogram på lavere grad. Søknadsstatistikk og fordelingen av studieplasser indikerer imidlertid at fakultetet har en ubalanse mellom studieplasser innenfor psykologi på lavere og høyere grad. Opptak på masterstudiet i arbeids- og organisasjonspsykologi skjer pr i dag hvert annet år, og neste opptak av 20 studenter er planlagt høsten En bedre balanse mellom lavere grad og høyere grads studieplasser vil gi studenter bedre muligheter til å fullføre en grad og styrke fakultetets rekruttering av forskerrekrutter. Fakultetet bør derfor tilstrebe å få finansiering til å opprette flere studieplasser i psykologi på høyere nivå slik at forholdet mellom studieplasser på lavere og høyere grad blir tilnærmet 3:1 for å kunne gi studentene flere muligheter for videre studier på høyere grad. Hvis en også kategoriserer masterprogrammet i helsefremmende arbeid/health Promotion under psykologiske studieprogram på høyere grad, blir forholdstallene noe bedre. Redusert gjentak Studiestatistikk fra Samordna opptak viser at en relativt stor andel (ca en av tre) studenter på årsenheten i psykologi har gjennomført og bestått samtlige eksamener tidligere, men søker seg inn på nytt (gjentak) for å få studierett med sikte på å forbedre en eller flere karakterer. Høsten 2011 omfatter dette ca 150 studenter. Dette forholdet gjelder i praksis utelukkende årsenheten og har sammenheng med dagens opptaksordning til profesjonsstudiet i psykologi ved UiB der oppnådde eksamensresultater på årsenheten er avgjørende for opptak til profesjonsprogrammet. Gjentak innebærer at en relativt stor andel av studieplassene på årsenheten ikke tildeles nye studenter/søkere, og at fakultetet ikke får økonomisk uttelling for studiepoeng for de av studentene som har avlagt eksamen tidligere. Ut fra dagens studiefinansiering representerer 150 gjentaksstudenter et årlig inntektstap på to til fire millioner kroner i studiepoengfinansiering for fakultetet. Også for de aktuelle studentene representerer gjentak en økonomisk belastning, i tillegg til at de ikke vil ha en naturlig studieprogresjon det året, og de opptar studieplasser for nye studenter. I og med at det er nasjonal konkurranse om studieplassene ved profesjonsstudiet i psykologi og antall gjentaksstudenter langt overstiger tilgjengelige studieplasser ved UiB (82) vil flertallet av gjentaksstudentene ikke ha mulighet til å gå videre med studier i psykologi ved UiB med mindre de søker seg inn på et av bachelorstudiene i psykologi. Vurdering: Gjentak av årsenheten for å forbedre karakterer er uheldig både for studentene, fakultetet og samfunnet. Andel gjentaksstudenter bør derfor reduseres til et minimum. I og med at årsenheten inngår som første år av begge bachelorgradene i psykologi vil en utvidet opptaksramme for bachelorgradene, kombinert med lokalt suppleringsopptak fra årsenheten til ledige studieplasser i 2. og 3. studieåret på bachelorgradene (se lenger nede), kunne bidra til å redusere andelen gjentaksstudenter på årsenheten. Erfaringstall fra 2010 og 2011 indikerer at antall gjentaksstudenter ligger stabilt på om lag 150. En økning i kapasiteten på bachelorstudiene gjennom økte opptaksrammer og lokalt suppleringsopptak vil sannsynligvis bidra til redusert gjentak på årsenheten og være en god mulighet for studentene til å få en gradskvalifikasjon.

10 side 5 av 7 Bedret gjennomføring med lokalt suppleringsopptak Eksamensstatistikk viser at gjennomføring på normert tid, er vesentlig svakere på lavere enn på høyere grad. Frafallet ser ut til å være særlig stort på årsenheten i psykologi. Dette har trolig sammensatte årsaker. Årsenheten i psykologi er for mange første møtet med universitetet. Blant annet gjelder at en del av studentene gir opp etter første semester, velger andre psykologifag eller innser at de ikke vil ha mulighet til å konkurrere seg til en plass på profesjonsstudiet i psykologi. Frafallet er imidlertid også relativt høyt på begge bachelorprogrammene i psykologi der en forholdsvis stor andel faller fra i løpet av første og andre studieår. En del av frafallet på bachelorgradene skyldes også at studenter konkurrerer seg til plass på profesjonsstudiet i psykologi. Vurdering: Det er naturlig at unge studenter velger å skifte studieløp ut fra interesser og behov. Fakultetet bør derfor kunne betrakte et visst frafall i bachelorprogrammene som en naturlig og ønskelig prosess som også kan åpne opp for supplerende opptak av kvalifiserte og motiverte studenter. Det kan også være at frafall i løpet av det første studieåret på de to bachelorprogrammene kan være med på å løse noe av gjentaksproblemet på årsenheten. I og med at årsenheten inngår i begge bachelorprogrammene vil et lokalt suppleringsopptak til 2. studieår på bachelorprogrammene gi årsenhetsstudenter mulighet til å fortsette kvalifiserende gradsstudier i psykologi og samtidig eventuelt ta opp igjen en fageksamen fra årsenheten dersom de ønsker dette. Et lokalt suppleringsopptak til bachelorgradene bør gjennomføres hvert semester for kvalifiserte studenter med studierett på fakultetet. Dette tilsvarer det som andre fakultet ved UiB praktiserer. Balansert dimensjonering Årsenheten i psykologi har 500 studieplasser med tillegg av studieplasser på de to bachelorprogrammene, og årsenheten kvalifiserer til å søke lokalt opptak på profesjonsstudiet i psykologi. I tillegg har andre norske universiteter og høgskoler ca 500 studieplasser som vil konkurrere med fakultetets kandidater med årsenheten i psykologi om studieplassene på profesjonsprogrammet, se tabelloversikt under. Ettersom UiO og NTNU har gått over til opptak via Samordna opptak (UiT vurderer å gjøre det samme fra 2012) vil en kunne forvente en vesentlig sterkere konkurranse om de 82 tilgjengelige studieplassene ved UiB. Søknaden til de to bachelorprogrammene i psykologi ved UiB viser i tillegg at disse er blant de mest attraktive studieplassene på lavere grad ved UiB. Opptakstallene for årsenheten i psykologi viser at dette studiet har gått fra å være et åpent studium til i dag å være et lukket studium som krever et høyt karaktersnitt fra videregående skole på 46,5.

11 side 6 av 7 Tabell 2. Oversikt over lærestedenes studieplasser etter Samordna opptak. Lærested Studieplasser/samordna opptak Studieplasser Totalt kvalifiserende studieplasser Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo NTNU Universitet i Tromsø Høgskolen på Lillehammer Høgskolen Ansgarskolen Årsstudiet i psykologi Bachelor i generell psykologi Bachelor i arbeids- og org.psyk. Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Folkeuniversitetene ---- * ---- Bjørknes Høgskole ----* ---- Utenlandske læresteder ---- * ---- Samlet antall kvalifiserende Studieplasser: 1570 * Studiet er under etablering/ usikre tall Vurdering: Omleggingen av opptaksordningen ved de øvrige universitetene kan føre til at UiB fra 2012 blir eneste studiested der søkere fra hele Norge og søkere med tilsvarende utenlandsk utdanning kan søke opptak på profesjonsstudiet i psykologi. Søknaden til profesjonsstudiet våren 2011 viste at det var nødvendig med loddtrekning blant 90 kandidater med karakteren A. Når rekrutteringen i fremtiden ser ut til å bli enda sterkere, tilsier dette at en bør vurdere om det er behov for å opprettholde 500 studieplasser på årsenheten i psykologi. Samtidig, sett i forhold til at årsenheten inngår i begge bachelorgradene, og at det er en rekke gode søkere som ikke får plass på de to bachelorprogrammene, bør det vurderes om fakultetet bør foreta en gradvis omfordeling av studieplasser fra årsenheten til de to bachelorprogrammene i psykologi. Årlig opptak til profesjonsstudiet i psykologi Profesjonsprogrammet i psykologi ved UiB har i dag som eneste studiested lokalt opptak hvert semester (ved opptak ved UiO og NTNU er det ett opptak og der en fordeler studiestart til august og januar). Gitt en forventet økning i antall søkere til profesjonsstudiet og behovet for å vurdere stadig flere søkere med utenlandsk utdanning, er opptaksarbeidet svært tidkrevende. Det er årlige opptak, eller annethvert år, til de andre masterprogrammene ved fakultetet. Et årlig opptak i mai/juni der en fordeler samtlige 82 studieplasser til profesjonsutdanningen i psykologi vil være mer ressursbesparende, rettferdig og mer forutsigbar for studentene.

12 side 7 av 7 Vurdering: Opptaket til profesjonsstudiet i psykologi er blitt svært arbeidskrevende. Søknadsmassen er økende med en voksende gruppe søkere som ber om vurdering basert på utdanning fra utenlandske universiteter. Kvalitetssikring av opptaket, herunder verifisering av vitnemål og karakterutskrifter, stiller store krav til korrekt saksbehandling og oppfølging av klagesaker i etterkant av opptaket. UiB må påregne en økning i søkere til lokalt opptak fremover. I en situasjon der endelig rangering av søkere avgjøres på grunnlag av loddtrekning tilsier også at ett årlig opptak med tildeling av studieplasser for oppstart høst og vår vil gi større forutsigbarhet og oppleves som mer rettferdig enn et opptak med eventuelt ny loddtrekning hvert semester. Oppsummering Fakultetet bør anmode Universitetsstyret om en gradvis overføring/omfordeling i 2012 og 2013 av samlet inntil om lag 120 studieplasser fra årsenheten til de to bachelorprogrammene i psykologi med sikte på å tilby flere studenter mulighet til å fullføre en gradsgivende utdanning ved fakultetet. Fakultetet bør legge opp til en gradvis overføring av studieplasser fra årsenheten til de to bachelorprogrammene i psykologi med virkning fra våren 2012 og med sikte på å tilby flere studenter mulighet til å fullføre en gradsgivende utdanning ved fakultetet. Fakultetet bør søke å få tilført flere fullfinansierte studieplasser på høyere grads studier i psykologi fra 2012/2013, med sikte på å tilrettelegge for årlige opptak til masterstudier i psykologi fra begge de to bachelorgradene i psykologi. Fakultetet bør etablere lokale suppleringsopptak med sikte på å kunne tilby kvalifiserte søkere fra årsenheten overgang til ledige studieplasser på fakultetets bachelorprogrammer. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret gir sin tilslutning til arbeidet med å tilrettelegge for at flere studenter kan få tilbud om gjennomgående studieløp på lavere grad og at fakultetet søker å tilrettelegge for årlige opptak til masterstudier i psykologi iht saksframlegget og de momenter som fremkommer i drøftingen i styret. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

13 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 87/ Dato: Arkivsaksnr: 11/10275 Opptaksprosedyrer til profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen Bakgrunn Fakultetsledelsen har mottatt henvendelse fra styremedlem professor Gro M. Sandal og professor Svein Larsen vedrørende opptaksprosedyrer til profesjonsstudiet i psykologi (vedlagt). På siste fakultetsstyremøte redegjorde Sandal og Larsen kort for bakgrunn for saken, og fakultetsledelsen orienterte om videre saksforberedelser. Fakultetsstyret inviteres med dette til å drøfte opptaksprosedyrer på bakgrunn av de endringer som har skjedd ved de øvrige lærestedene og erfaringene fra fakultetets opptak til profesjonsstudiet ved UiB våren Dagens opptaksordning/prosedyrer for opptak til profesjonsstudiet ved UiB I perioden ble opptaksordningen inngående drøftet i fakultetets ulike organer, og fakultetsstyret vedtok høsten 2010 at karakterer fra lavere grads studier (60 sp) i psykologi fortsatt skulle utgjøre opptaksgrunnlaget for profesjonsstudiet (jfr. styresak 44/2010). Opptaksreglementet for profesjonsstudiet i Bergen er forankret i Nasjonalt profesjonsråd for psykologutdanning og er vedtatt av Universitetsstyret i 2004, jfr Universitetsstyresak 04/1722. Dette vedtaket avløste den tidligere opptaksordningen der en karaktergrense på 2,5 fra psykologi grunnfag (tilsvarende årsstudiet) utløste en studierett i form av plass på venteliste for opptak til studiet. Ved opptaket til profesjonsstudiet ved UiB høsten 2011 innkom 491 søknader. Etter administrativ og faglig gjennomgang var det ca 280 kvalifiserte søkere til de 41 studieplassene. Av disse hadde over 90 søkere karakteren A i samtlige tellende delemner. Opptaket ble derfor avgjort ved loddtrekning, og 45 av søkerne fikk tilsendt tilbud om studieplass. De resterende med A-kvalifisering som ikke ble trukket ut, ble plassert på en suppleringsliste som ble benyttet for å etterfylle ledige studieplasser frem til ca en uke etter studiestart. Høsten 2011 var det opptak til de 32 plassene ved UiT, og det var siste gang NTNU gjennomførte opptak basert på årsstudiet. Opptaksordningen i et nasjonalt perspektiv Universitetet i Bergen har 82 studieplasser på profesjonsstudiet i psykologi. Opptaket til 82 studieplasser gjennomføres med 41 plasser i juni og 41 plasser i november. Ved UiO og NTNU gjennomføres opptak til profesjonsstudiet i sin helhet via samordna opptak. Ved UiT er det lokalt opptak til 32 studieplasser en gang pr år. Nordnorske søkere har prioritet til 75 % av studieplassene (8 plasser er dermed frie plasser). De som gjennomfører årsstudiet og tilsvarende første året i sin bachelorutdanning i psykologi, er søknadsberettiget til profesjonsstudiet i psykologi ved UiB og UiT. De som ble tatt opp sommeren 2011, vil kunne være søknadsberettiget sommeren Tabell 1 viser oversikten over disse studieplassene

14 side 2 av 5 på ulike utdanningsinstitusjoner. Oversikten viser at det våren 2012 kan være om lag 1570 kandidater som er søknadsberettiget til de 114 studieplassene ved UiB og UiT. Lærested Studieplasser/samordna opptak Studieplasser Totalt kvalifiserende studieplasser Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo NTNU Universitet i Tromsø Høgskolen på Lillehammer Høgskolen Ansgarskolen Årsstudiet i psykologi Bachelor i generell psykologi Bachelor i arbeids- og org.psyk. Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Bachelorgrad i psykologi Årsstudiet i psykologi Folkeuniversitetene ---- * ---- Bjørknes Høgskole ----* ---- Utenlandske læresteder ---- * ---- Samlet antall kvalifiserende Studieplasser: 1570 Tabell 1. Studieplasser via Samordna opptak våren 2011 som kan kvalifisere for søknad til profesjonsstudiet ved UiB våren Erfaringer og framtidsutsikter - økende konkurranse om opptak ved UiB Dagens studiestruktur på lavere grads studier i psykologi er blant annet begrunnet i historiske forhold. Det ene er at det ved etablering av profesjonsstudiet i psykologi i Bergen på 1970-tallet var behov for å sikre en god og stabil rekruttering ved å ta opp en stor gruppe studenter til psykologi grunnfag og la de beste av disse (dvs. laud garanti eller konkurransekarakter) bli tatt opp på profesjonsstudiet i psykologi. Det andre momentet er at det ved kvalitetsreformen og Bologna-prosessene på 2000 tallet ble mulig å bygge ut bachelorstudier, og i noen grad masterstudier, i psykologi, pedagogikk, helsefremmende arbeid, barnevern osv. Søkertallene over flere år bekrefter at psykologstudiet er svært attraktivt, og at kandidater er sikret jobb etter studiet. Den markerte økningen i studenter som reiser til de øvrige nordiske eller europeiske land for å studere psykologi, kan tyde på at det totalt sett er en underdekning av studieplasser i psykologi i Norge.

15 side 3 av 5 Ettersom NTNU ikke tar opp kandidater fra årsstudiet i psykologi vil det i praksis kun være de 82 studieplassene ved UiB og de 8 frie studieplassene ved UiT, dvs. 90 studieplasser som er åpne for samtlige av de vel 1500 kandidatene i kvalifiserende studieløp. Dette gir et forholdstall mellom potensielle søkere og studieplasser på 17:1. Det er derfor sannsynlig at karakterkravet vil ligge på A i årene fremover. En gjennomgang av karakterstatistikk fra UiB viser at under 10 % av kandidatene oppnår å få beste karakter A i alle tellende delemner på første forsøk. De fleste må derfor ha ett eller flere forsøk på å forbedre karakterer. Denne gruppen av gjentaksstudenter må søke seg inn på årstudiet på nytt via samordna opptak og vil dermed fortrenge nye studenter, samtidig som fakultetet taper inntekter i form av manglende studiepoengproduksjon. Antallet gjentaksstudenter ved UiB har de siste to årene ligget stabilt på om lag studenter. Hvis disse studieplassene i stedet hadde gått til nye studenter, ville dette både gitt flere nye studenter studiemuligheter og gitt fakultetet en betydelig resultatfinansiering på to til fire mill kr fra disse, forutsatt gjennomføring av emnene/studieprogram. Det hefter stor usikkerhet mht hvor mange studenter som i fremtiden vil kunne være kvalifisert med karakter A i alle tellende delemner. Hvis andelen gjentaksstudenter ved UiB reflekterer studenter som er i ferd med å oppnå toppkarakter A og en tilsvarende andel studenter ved de andre lærestedene (jfr. tabell 1) også er i ferd med å oppnå beste karakter som kvalifiseringsgrunnlag, kan det være kandidater pr år som oppnår beste karakter A som kvalifiseringsgrunnlag til de 90 åpne studieplassene ved UiB og UIT. Vurdering: Gjennomgangen av studiestatistikk og søkertall viser at samtlige studieprogram har meget god søkning og blir ansett å tilby en attraktiv forskningsbasert utdanning av høy kvalitet. Imidlertid fører frafallet av studenter på de to bachelorgradene og en forholdsvis stor andel av årsstudentene som ikke fullfører utdanningen, til at fakultetet taper relativt sett betydelige studiepoenginntekter som kunne vært benyttet til å styrke den faglige virksomheten i programmene. Det er ytterligere problematisk at inntil om lag 1/3 av studentene på årsstudiet er gjentaksstudenter som opptar studieplasser for nye studenter og gir mindre muligheter for fremtidige studenter. Fakultetet får heller ikke studiepoengsinntekter fra disse, men det påløper utgifter til undervisning og eksamen. Venteliste eller plassgarantier Det er høyst forståelig at søkere som kan ha brukt flere år på å oppnå topp karakterer, er frustrerte og skuffet over å ikke nå opp i en loddtrekning om studieplass på profesjonsstudiet. Hver enkelt kandidat har nedlagt et betydelig arbeid og kostnader for å oppnå beste karaktergrunnlag. Det paradoksale er at dagens opptaksordning i sin tid ble innført som et virkemiddel for å avvikle ordningen med ventelister og plassgaranti. Etter hvert som laudgarantien hadde virket over en 15 års periode, hadde ventelisten til profesjonsstudiet i psykologi vokst til hele fire år. Den lange ventetiden førte i mange tilfeller til at studenter brukte opp retten til studiefinansiering, etablerte familie og måtte ha deltidsarbeid utenom studiene for å klare seg økonomisk. En nasjonal komite ble nedsatt, og saken ble ved flere anledninger drøftet i Stortingets utdanningskomite. Det var bred enighet i fagmiljøene og på Stortinget om at ordningen med ventelister var uheldig og måtte avskaffes. Et forslag som ble fremmet, gikk blant annet ut på å redusere omfanget av psykologutdanningen slik at flere studenter kunne tas opp på studiet og dermed bidra til å redusere køene. Det hele endte imidlertid med at studiet ved NTNU ble opprettet for å ta unna ventelistene, og at universitetene måtte kjøpe studieplasser i utlandet. I løpet av en periode på ca 5 år lot det seg gjøre å bygge ned ventelistene etter å ha lagt om opptaksordningen til dagens modell.

16 side 4 av 5 En eventuell innføring av venteliste eller plassgaranti ved opptaket til UIB vil derfor kunne gi juridiske bindinger og få økonomiske konsekvenser for fakultetet og universitetet. Et eventuelt vedtak om innføring av venteliste må forelegges U-styret til endelig avgjørelse. Et annet moment å ta hensyn til, er at en venteliste som årlig øker med for eksempel 50 studenter pr år, raskt vil kunne føre til et press om å legge ned studieplasser på årsenheten for å dempe tilveksten av nye kandidater. Videre vil det trolig også oppleves som demotiverende dersom kandidater som etter flere forsøk og gjentak av eksamener får topp karakter og deretter må vente i lengre tid før de kan påbegynne et femårig studieløp. Mulige tilpasninger i dagens ordning En ordning med ett årlig opptak vil gi bedre forutsigbarhet for de studentene som søker i opptak for profesjon. Fakultetet har autonomi til å gjøre tilpasninger i sine lokale opptaksordninger innenfor gjeldende reglement og forskrifter. Gitt at det lokale opptaket til profesjonsstudiet administrativt og faglig også er meget arbeidskrevende, og at samtlige av de øvrige universitetene nå har lagt om til ett opptak i året, vil det være naturlig at også vårt fakultet vurderer ett årlig opptak fra Et årlig opptak vil være ressursbesparende og kan i tillegg samordnes med lokale suppleringsopptak til bachelorgradene i psykologi og tilgrensende fagområder. En fordel med å legge det årlige opptaket til høstsemesteret (fra 2012) vil være at en da kan ta opp kandidater til samtlige 82 studieplasser fordelt på 41 med oppstart i august og 41 med oppstart påfølgende januar. I tillegg til de 82 plassene vil det være naturlig å operere med en suppleringsliste som blir stående frem til neste hovedopptak slik at en er sikker på å få fylt opp plassene dersom noen skulle trekke seg. Samordna opptak Etter at fakultetsstyret drøftet dette spørsmålet høsten 2010 (sak 44/10) vedtok NTNU å gå over til samme opptaksordning som UiO. Til tross for at NTNU og UiT våren 2011 fortsatt tok opp søkere fra årsstudiet, var det nødvendig å foreta loddtrekning blant A kandidater ved UiB. Når NTNU ikke tar opp kandidater fra 2012 og UiT kun har et begrenset antall åpne studieplasser, vil søkningen til UiB ventelig bli enda sterkere fra Ny studiestatistikk og endringene i de nasjonale opptaksordningene tilsier at fakultetet bør åpent vurdere ulike løsninger fremover. En eventuell overgang til samordna opptak forutsetter at fakultetsstyret gir anbefaling om dette, og at Universitetsstyret går inn for ordningen. NTNU gjennomførte en opptaksprosess der de både tok opp til andre året på profesjonsstudiet slik de pleide og at de også tok opp søkere via samordna opptak til første semester. Dersom UiB for eksempel skulle innføre samordna opptak våren 2012, ville en da kunne ha et lokalt opptak til 82 studieplasser på andre studieåret og i tillegg 82 studieplasser via samordna opptak til det første året. En eventuell overgang vil være en fordel for de studentene som er tatt opp ved fakultetet og som ønsker å søke opptak på profesjon, i og med at en det året en ville legge om opptaksordningen samlet sett vil tilby 164 studieplasser på profesjonsstudiet mot dagens 82 plasser (både til første år og andre år av profesjonsstudiet). Beregninger gjort høsten 2010 ifm styresak 44/10 viste at fakultetet samlet sett ville få en positiv økonomisk uttelling ved en eventuell omlegging til samordna opptak.

17 side 5 av 5 Samlet vurdering: Ett årlig opptak til profesjonsstudiet, med fordeling av oppstart, vil gi søkere bedre forutsigbarhet og vil sammen med mulighet for lokale suppleringsopptak på bachelorprogrammene (se andre styresak om dimensjonering) kunne gi et tilbud om bedre gradsgivende utdanningsløp for fakultetets studenter. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret anbefaler ett årlig opptak til profesjonsprogrammet i psykologi og at en forbereder videre saksbehandling i henhold til diskusjonen i styret. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg

18 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 88/ Dato: Arkivsaksnr: 2011/5561 Regnskapsrapport september Innledning Regnskapsrapport for september 2011 for Det psykologiske fakultet legges med dette frem for fakultetsstyret. Universitetets virksomhet er delt inn grunnbevilgningsfinansiert virksomhet (GB-midler fordelt fra Universitetsstyret) og bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA), som består av forskningsrådsfinansierte prosjekter, EU-prosjekter og prosjekter finansiert av andre oppdragsgivere og bidragsytere. Rapportering til fakultetsstyret følger denne inndelingen. 2. Virksomhet finansiert av grunnbevilgning Tabell 1: Grunnbevilgning alle tall i hele tusen Budsjett og regnskap september inkludert bevilgningsfinansierte prosjekter Årsbudsjett Budsjett sept Regnskap sept Avvik sep.2010 Inntekter Inntekter Sum Kostnader Investeringer Lønnskostnad Driftskostnader Annet Sum Driftsresultat ( neg. viser overskudd) Overføringer Overføring fra i fjor Overføring til neste periode Tabellen viser en oversikt over departementsfinansiert virksomhet/ grunnbevilgning (GB) for fakultetet, sammenlignet med års- og periodebudsjett samt regnskapstall for samme periode i Inntekter har negativt fortegn. Fakultetet overførte 2,6 mill i ubrukte midler fra 2010.

19 side 2 av Budsjettsituasjonen Budsjettet for 2011 er for første gang på flere år preget av en vekst i disponible inntekter, knyttet til vekst i både forskningsaktivitet og avlagte studiepoeng. En forbedring i inntektssituasjonen har muliggjort nye tilsettinger. Fakultetstyret har lagt vekt på å ikke binde opp hele inntektsveksten i langsiktige tiltak og har god kontroll på utgiftssiden. Generelt er alle driftsposter budsjettert nøkternt, likevel må det presiseres at overføringene på instituttnivå etter hvert utgjør en stor budsjettpost. Fra regnskapsrapporten for 2010-regnskapet er fakultetsstyret kjent med at overføringene på instituttnivå var på vel 5,5 mill kr. Vel en million av dette er knyttet opp til øremerkede bevilgninger, resten er frie midler som disponeres av instituttene, programstyrene og forskningsgruppene. Dette innebærer at en større del enn tidligere av budsjettet er bundet opp i overføringer av frie midler på instituttnivå. Årsaken til veksten i overføringene er at majoriteten av forskningsgruppene ikke brukte opp bevilgningen i fjor, samtidig som man overførte fjorårets ubrukte bevilgning uforkortet. Stillingsbudsjettet for 2011 er realbudsjettert for faste stillinger. Det vil si at det er budsjettert med reelle lønnskostnader for den enkelte stilling, og at det er tatt høyde for kjent avgang og permisjoner. Det vises også til behandling av budsjettfordeling internt på fakultetet, sist 16. mars 2011, der det fremgikk at fakultetet har 4 mill. kr. i ufordelte midler. Det ble i samme møtet vedtatt å utlyse to ekstra postdoktorstipend, men disse har ikke hatt effekt på kostnadssiden i regnskapet hittil i år grunnet tiltredelsestidspunkt. Ytterligere to tilsvarende stipend er også lyst ut i høst. 2.2 Inntekter Fakultetets inntekter er 5,8 mill kr lavere enn budsjettet for samme periode. Budsjettavviket skriver seg til postdoktor- og stipendiatprosjektet, der aktiviteten er lavere enn måltall. Inntektene i stipendiatprosjektet er knyttet til at fakultetet oppfyller måltall for antall ansatte stipendiater hver måned. Antallet stipendiater vil øke fra august, og det er i tillegg utlyst seks nye stipendiatstillinger. Manglende inntekter kompenseres av tilsvarende reduksjon i kostnader i stipendiatprosjektet. Dette forholdet vil bedre seg etter hvert som stipendiattilsettingene effektueres. Fakultetet regner med å ha balanse i måltallet i første kvartal av Andre frie inntekter er omtrent som budsjettert. 2.3 Kostnader Totale kostnader pr september er på 108 mill kr mot 126 mill kr i budsjett. Forbruket pr september ligger på samme nivå som i Avviket i forhold til periodebudsjettet er på 18,7 mill kr i mindreforbruk i forhold til budsjett. Avviket fordeler seg med: 2,5 mill kr Hovedbevilgningen (ordinær drift, ref ufordelte midler) 9,5 mill kr - Stipendiatprosjektet (oppveies delvis av inntektstap og kostnader som skal føres) 0,4 mill kr Postdoktorprosjektet (oppveies av inntektstap) 2,4 mill kr Øremerkede midler til praksis i lærerutdanning 2,5 mill kr Øvrige øremerkede avsetninger

20 side 3 av 5 Hovedbevilgning Avviket i forhold til budsjett skriver seg i hovedsak til et mindreforbruk ved instituttene med tilhørende forskningsgrupper og programstyrer. Fakultetets fellesfunksjoner har pr september et negativt avvik på 0,7 mill kr. Dette vil korrigeres av overføringer av bl.a. husleie og administrative kostnader knyttet til stipendiatprosjektet. Instituttene rapporterer at de i stor grad vil bruke tildelte driftsmidler som disponeres av instituttet, mens det er mer komplisert å estimere forbruket i forskningsgruppene. De siste årene er det overført relativt store beløp på forskningsgruppene, en praksis som binder opp stadig større andel av den disponible budsjettbevilgningen. Praksis med overføring vil videreføres til 2012, men det er ikke vurdert i styret om bevilgningene til underenhetene i 2012 vil være i samme størrelse som for Overføringer og nye tildelinger vil legges frem for styret til en samlet vurdering ved årsskiftet. Stipendiatprosjektet og postdoktorprosjektet: Et mindreforbruk på til sammen 9,5 mill kr i forhold til kostnadsbudsjett virker svært høyt. Vi må ta i betraktning at vi pga manglende måltallsoppnåelse i stipendiat/postdoktor prosjektet har et inntektsavvik på 4,3 mill kr. Det reelle mindreforbruket er dermed 5,2 mill kr. Ettersom flere stipendiater nå er tiltrådt i stillinger, er avviket stabilisert på omtrent samme nivå som i sommer. Kostnader som husleie for stipendiater og postdoktorer, felleskostnader og annuum er ikke bokført her ennå. Dette vil utgjøre en betydelig kostnad, som vil balansere regnskapet. Men det må bemerkes at når disse kostnadene belastes stipendiatprosjektet, økes de interne inntektene til fakultetets felleskapittel tilsvarende. Praksis lærerutdanningen Fra 2010 har kostnadene knyttet til praksis i PPU/lærerutdanning vært dekket av en øremerket budsjettavsetning på nesen 5,5 mill kr. I tillegg ble det overført ubrukte midler fra i fjor på om lag 2 mill kr. Vi har fortsatt ikke mottatt faktura fra Hordaland Fylkeskommune, som er den største tilbyderen av praksisplasser. Det er også en rekke skoler i Bergen Kommune som ikke hadde fakturert oss for vårsemesterets praksisplasser. Fakultetet vil purre Fylkeskommunen og de aktuelle kommunale praksisskolene for å sikre at kostnad kan føres i inneværende regnskapsår. Øvrige øremerkede avsetninger Denne samleposten omfatter øremerkede universitetsfinansierte prosjektavsetninger som ikke bokføres i prosjektsystemet, samt øremerkede avsetninger som f.eks. likestillingstiltak, PEK- midler og stiftelsesmidler. Mindreforbruket i forhold til budsjett er på ca 2,5 mill kr. Tidligere år har disse avsetningene utgjort relativt stor andel av fakultetets overføringer til nytt regnskapsår. I år ser det ut til at bevilgningene i stor grad blir nyttet i tråd med budsjett. Overheadkostnader, inntekter og egenandeler i bidragsprosjekter bidrar samlet positivt til fakultetets regnskap og reduserer samlede driftskostnader tilsvarende. Netto overheadinntekter fra bidrags- og oppdragsvirksomhet for hele fakultetet er på vel 4 mill kr, omtrent tilsvarende årsbudsjettet. Inntektene fordeles mellom instituttet som eier prosjektet og fakultetet, i henhold til modell for fordeling av overheadinntekter, vedtatt i budsjettbehandlingen for Av instituttenes andel dekkes også felles administrative kostnader ved UiB.

21 side 4 av 5 3. Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Tabell 3: Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet alle tall i hele tusen Budsjett og regnskap 2011 Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Budsjett Periodebudsjett Regnskap september Avvik sep.2010 Innt. 1. Oppdragsaktivitet NFR - bidragsaktivitet EU - bidragsaktivitet Annen bidragsaktivitet Sum Kostn. 1. Oppdragsaktivitet NFR - bidragsaktivitet EU - bidragsaktivitet Annen bidragsaktivitet Sum Resultat Bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet Overf. NFR - saldo NFR -overført fra Overføres til neste periode Samlet omsetning i bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet er 25,4 mill kr. Dette er nesten en mill kr mer enn budsjettert. Det gjøres oppmerksom på at bidrags- og oppdragsregnskapet for september ikke var endelig da rapporten ble laget. Avvik i fht endelig månedsregnskap kan derfor forekomme. 3.1 Forskningsrådsfinansiert virksomhet Inntektene fra forskningsrådsfinansiert virksomhet (FFV) er 8,3 mill kr, mens forbruket er på 10,5 mill kr. Differansen skyldes at en stor del av NFR-prosjektene er noe forsinket, samtidig som innbetalingene fra Forskningsrådet følger opprinnelig plan. Differansen dekkes av overført saldo av NFR-innbetalinger fra Omsetningen i forhold til periodebudsjett har tatt seg opp, slik at det pr september bare er en liten differanse mellom budsjett og regnskap Forventede inntekter resten av året ligger i overkant av 4 mill kr, noe som skulle gi en årsinntekt på rundt 12,5 mill kr. Det betyr at budsjettanslaget på 15 mill kr for NFR-inntekter er satt for høyt. Estimat for årsforbruket i NFR-prosjektene ligger rundt 15 mill kr. Fakultetet har overført ubrukte NFR-midler fra tidligere år på til sammen 5,2 mill kr, slik at kostnadene dekkes av overføringene som er øremerket til de enkelte prosjektene. Totalt kan det se ut til at omfanget av NFR-finansierte prosjekter har sunket noe siden 2010.

22 side 5 av EU-prosjekter Fakultetets EU-finansierte omsetning har økt betydelig, fra vel 1 mill kr i 2009 til 3,5 mill kr i I 2011 er planlagt omsetning i fakultetets EU-prosjekter 7 mill kr. Omsetning foreløpig ligger noe under periodens budsjett, men også her ser vi at kostnadene har økt noe, slik at avviket mot periodebudsjettet nå er på vel 0,6 mill kr. Et foreløpig estimat tilsier at årets omsetning trolig vil ligge noe under budsjett, men ettersom inntektene og kostnadene balanseres mot hverandre, har ikke dette betydning for årsresultatet. 3.3 Annen bidragsaktivitet I 2010 omsatte fakultetet for kr 13,5 mill kr innen eksternfinansiert virksomhet (EFV). Tidligere år hadde fakultetet en relativt stor omsetning knyttet til prosjekter som var finansiert over helseforetakenes bevilgninger. Helseforetakene forutsetter nå at de prosjekter de finansierer bokføres i egen institusjon eller i Innovest, noe som vi har antatt at ville gi en framtidig omsetningssvikt innen annen bidragsaktivitet. På denne bakgrunn, ble årsbudsjettet justert ned til 12 millioner for Imidlertid ligger omsetningen på 11 mill kr etter september måned, 2,5 mill kr over periodebudsjettet. Et forsiktig estimat gir 15 mill kr i årsomsetning, noe som veier opp for inntektsbortfallet i NFR-prosjektene. 4. Konklusjon Regnskapet for den bevilgningsfinansierte delen av driften ligger betydelig lavere enn budsjettert. Avvikene er knyttet til en betydelig bevilgningsøkning, manglende måltallsoppnåelse i stipendiatprosjektet og postdoktorprosjektet, samt forsinkelser i fakturering av praksisplasser i PPU/lærerutdanningen. I tillegg er det lavere forbruk i forskningsgrupper enn budsjettert og overvekt av kostnader i høstsemesteret ved instituttene. Inntektene ligger 5,8 mill kr under budsjett, også dette knyttet til stipendiat- og postdoktorprosjektet. Omsetningen innen bidrags og oppdragsfinansiert virksomhet ligger 0,9 mill kr over budsjett. Inntektene fra NFR viser en synkende tendens i forhold til tidligere år, mens prosjektinntektene fra andre finansieringskilder er i vekst. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret tar regnskapsrapport pr september 2011 med kommentarer til orientering. Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør

23 UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Fakultetsstyret ved Det psykologiske fakultet 89/ Dato: Arkivsaksnr: 2011/5247 Komitéoppnevning professor/ førsteamanuensis i forebyggende samfunnspsykologi. Bakgrunn Det vises til styresak 24/11, der det ble besluttet å lyse ut stilling som professor i forebyggende samfunnspsykologi (community psychology) ved HEMIL-senteret. Det ble lyst ut stilling som professor/ førsteamanuensis, og det innkom fire søknader innen søknadsfristen 21. august 2011: 1. Rehan Adil, Karachi 2. Reidar Jakobsen, Bergen 3. Timo Lajunen, ANkara 4. Simon Øverland, Bergen HEMIL-senteret v/ instituttleder Maurice Mittelmark har i brev den 13. september foreslått følgende komité: Professor Ted Reichborn Kjennerud, Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for psykisk helse Professor Jon Martin Sundet, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Professor Bente Wold, HEMIL-senteret Det foreslås at Bente Wold leder komiteens arbeid. Det konstateres at komiteen er i samsvar med de bestemmelser som gjelder for sakkyndige komiteer på dette nivå. Forslag til vedtak: Fakultetsstyret oppnevner etter forslag til fra HEMIL- senteret følgende sakkyndige komité for bedømmelse av søkere til stillingen som professor/førsteamanuensis i forebyggende samfunnspsykologi (community psychology): Professor Ted Reichborn Kjennerud, Nasjonalt Folkehelseinstitutt Professor Jon Martin Sundet, Psykologisk institutt, UiO Professor Bente Wold, UiB, HEMIL-senteret (leder)

24 side 2 av 2 Jarle Eid dekan Ragna Valen fakultetsdirektør Vedlegg: 1. Offentlig søkerliste 2. Forslag til komité