Mindre kisgruver. Innholdsfortegnelse

Transkript

1 Mindre kisgruver Innholdsfortegnelse 1) Gruver i Akershus 2) Gruver i Aust-Agder 3) Gruver i Buskerud 4) Gruver i Finnmark 5) Gruver i Hedmark 6) Gruver i Hordaland 7) Gruver i Nordland 7.1) Nikkel og Olivin, avrenningsdata 8) Gruver i Nord Trøndelag 8.1) Gruvedata for Nord Trøndelag 9) Gruver i Oppland 10) Gruver i Rogaland 11) Gruver i Sogn og Fjordane 12) Gruver i Sør Trøndelag 13) Gruver i Telemark 14) Gruver i Troms 15) Gruver i Vest-Agder Side 1 / 43

2 Mindre kisgruver Publisert av Miljødirektoratet På begynnelsen av 1990 tallet startet en kartlegging av forurensning fra mindre kisgruver. Avrenningen av tungmetaller fra disse gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen gruveområder er det bare tatt prøver i en omgang. For å få bedre oversikt over forurensningen har noen områder blitt ytterligere kartlagt og/eller overvåket. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder. Les mer om mindre kisgruver som har blitt undersøkt i ulike fylker: Akershus, gruver Aust-Agder, gruver Buskerud, gruver Finnmark, gruver Hedmark, gruver Hordaland, gruver Nordland, gruver Nord Trøndelag, gruver Oppland, gruver Rogaland, gruver Sogn og Fjordane, gruver Sør Trøndelag, gruver Telemark, gruver Troms, gruver Vest-Agder, gruver Side 2 / 43

3 1. Gruver i Akershus Publisert av Miljødirektoratet Tugmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder. Eidsvoll Gullverk i Eidsvoll kommune Bakgrunn Brøstadgruva var den største gruva ved Eidsvoll Gullverk. Hovedgruva er et dagbrudd, kalt Synken, som drenerer til en bekk som fører til nordre Holsjøen. Vassdraget herfra går til Vorma. Gruveselskapet gikk konkurs og driften stoppet i Avfall og avrenning Sand fra oppredningsverket er hovedsakelig deponert i flatt terreng ved tjernet Putten. I den siste halvdelen av 1930 årene ble det gjort forsøk på å vaske om igjen den finknuste steinen fra gruva. Vaskekummene ved Putten er et minne fra denne tiden. Avrenningen fra gruveområdet går til et mindre vassdrag som fører til elva Vorma ved Minnesund. I ble det gjenomført undersøkelser i området. I gruvevann fra dagbruddet ble det målt 8,3 milligram kobber per liter. I sigevann fra veltedammen ble det målt 0,9 milligram kobber per liter, og i sigevann fra avgangsmasser ble det målt 0,5 milligram kobber og 10 nanogram kvikksølv per liter. I overflatevann fra Putten, nedenfor vaskekummene, ble det målt 83 mikrogram kobber og 8 nanogram kvikksølv per liter. Alle steder der det ble gjort målinger var ph verdiene lave, og vannet surt. Årsaken er at sulfidmineraler har blitt oksidert. Forurensninger I 2002 ble det gjennomført en nærmere undersøkelse av forurensningsgraden av kvikksølv i søndre Holsjøen. Undersøkelsen viste at sedimentene i innsjøen er forurenset av kvikksølv. I forbindelse med gruvevirksomheten ble det sannsynligvis brukt kvikksølv i anrikningsprosessen. Elementært kvikksølv fra anrikningsprosessen har blitt oksidert og siden ført av sted med bekken og videre til søndre Holsjøen. Gullårer kan også være anriket med kvikksølv. Knust gruvemasse med høyere kvikksølvinnhold enn berggrunnen ellers kan ha blitt tilført søndre Holsjøen, og kan ha bidratt til fourensningen. Også atmosfæriske tilførsler av kvikksølv kan ha bidratt til de forhøyede kvikksølvkonsentrasjonene. De undersøkelsene som er gjort gir derfor ikke holdepunkter for å si at rester fra tidligere gruvevirksomhet har forurenset søndre Holsjøen nevneverdig. Konsentrasjonen av kvikksølv i det øverste sedimentlaget i innsjøen er ikke høyere enn det vi kan forvente i en skogsjø med relativt høyt innhold av organisk materiale i sedimentene. Tiltak Det er ikke funnet faglig grunnlag for å foreslå spesielle tiltak for å redusere eventuell forurensning fra Eidsvoll Gullverk. Skal det graves i området bør man utvise forsiktighet, fordi gravearbeid kan mobilisere kvikksølvforurensninger. Side 3 / 43

4 2. Gruver i Aust-Agder Publisert av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder. Bøylestad og Skytmyr Froland kommune. Bøylestad Kobberverk drev to gruver; Bøylestad Grube og Skytmyr Grube. Verket hadde også en smeltehytte ved Bøylestad Grube. Driften ved Bøylestad ble lagt ned i 1885 etter kortvarig drift. Det ble gjort enkle undersøkelser av avrenningen fra gruveområdet i 1992 og Bøylestad Grube drenerer direkte til Nidelva. Det er veltemassene som er de viktigste forurensningskildene. Selve gruva er delvis et dagbrudd og delvis en underjordsgruve. En del tippmasser er deponert utenfor gruva. Sigevannet fra tippen går gjennom grunnen ned til Nidelva. I sig fra tipp ved Bøylestad Grube ble det målt 1,9 mg kobber og 6 mg sink per liter i I Nidelva et stykke nedenfor tilførslene fra gruveområdet ble det målt 0,8 mikrogram kobber og 6,4 mikrogram sink per liter i Selv om sigevannet fra området er sterkt forurenset, er vannmengdene såpass små at tilførslene ikke har vesentlige konsekvenser for Nidelva. Skytmyr Grube er i dag vannfylt. Det er ikke synlig overløp fra den vannfylte gruva. Det er lite tippmasser igjen utenfor gruva, fordi de til dels har blitt brukt til veibygging i området. Drensvannet fra Skytmyr gruve går til et tjern like ved gruva, Solemsvatnet. Avløpet fra tjernet går videre til Nidelva. I sig fra Skytmyr Grube til Solemsvatnet ble det målt 450 µg kobber og 1,9 mg sink per liter i I utløpet fra Solemsvatnet ble det målt 12,8 µg kobber og 35,8 µg sink per liter i Vannkvaliteten er tydelig påvirket av avrenning fra gruveavfall. Det ligger noe vaskeriavgang deponert i strandsonen ved Skytmyr gruve. Selv om sigevannet fra gruveområdet er sterkt forurenset, er vannmengdene såpass små at tilførslene ikke har vesentlige konsekvenser for Nidelva. Espeland blygruve Vegårshei kommune. Det var prøvedrift på forekomsten i perioden En del avgangsmasser og konsentrat ligger igjen ved riksveien som går gjennom gruveområdet. Selv om avfallsmengdene er forholdsvis beskjedne, kan avrenningen ha lokal forurensningsmessig betydning. Bekken gjennom gruveområdet er tydelig forurenset av tilførsler fra avfallet. Det er gjort målinger i bekken nede ved broen ved Fosse, der det lå en plastslange for vannuttak. Her ble det målt 1,7 µg kadmium, 79 µg bly og 200 µg sink per liter i Elva har et tungmetallinnhold som gjør den lite egnet som vannkilde. Fløttorp Audnedal kommune. Driften ble lagt ned i Gruveområdet drenerer til et lite vassdrag som fører til Mandalselva. Det ligger noen veltemasser utenfor gruva. I drensvann under velten ble det målt 250 µg kobber per liter i Vannmengdene er beskjedne, og målingene som ble gjort i 1989 tyder ikke på at avrenningen er problematisk. Side 4 / 43

5 Flåt Nikkelgruve Evje og Hornes kommune. Flåt var Norges største nikkelgruve, og var en kort periode også verdens største. Driften ble lagt ned i Det er gjort flere undersøkelser i området. Avgangen fra flotasjonsverket er deponert i to store dammer. På avgangsdeponiene har det vært mye aktivitet, og deler av den øvre avgangsdammen har kommunen lagt ut som skistadion. Store mengder gruveavfall er spredt over et stort areal ved Evje. Nikkel og kobber er de viktigste forurensningskomponentene i avrenningen fra gruveområdet. Søråna og Oddebekken, som renner inn i Otra ved Evje sentrum, er primærresipient for avrenningen. I 1991 ble det målt 28 µg kobber og 92 µg nikkel per liter i Oddebekken. ph verdien var så lav at en fiskebestand neppe kan opprettholdes. Lav ph skyldes også sur nedbør. Det er en betydelig utvasking av aluminium ikke bare fra gruveområdet, men fra hele nedbørsfeltet. I tillegg er kobber og nikkelkonsentrasjonene så høye at de kan ha negative effekter på fisk og andre organismer i bekkene. I avløpet fra den øvre avgangsdammen ble det målt 511 µg kobber og 5,2 mg nikkel per liter. Årlig materialtransport ut av området ble i 1991 beregnet til ca. 100 kg kobber og 1,5 tonn nikkel. Rundt avgangsdammene er det myrlendt, og noe avrenning vil forlate området som grunnvann. Kommunen, Norges Landbrukshøgskole og Universitetet i Leeds samarbeidet om grunnundersøkelser i Flåtområdet i Undersøkelsene viser at grunnvannsbrønner i området er sterkt påvirket av forurensning fra gruveområdet. Etter pålegg fra Statens forurensningstilsyn (nå Miljødirektoratet) utredet Bergvesenet (nå Direktoratet for mineralforvaltning) mulige tiltak for å begrense forurensningen. Flere alternativer ble vurdert: flytting av all kisholdig masse til et lukket deponi heving av vannstanden i dammen slik at kisholdig materiale legges under vann tildekking av slamdammene uten å heve vannstanden, ved å flytte Bergvelta til øvre dam og tildekke begge dammene med membran og løsmasse Det er imidlertid sannsynlig at grunnen under dammene, både løsmasser og fjell, er utett, og at det foregår transport av forurensninger i grunnvannet. Forurensning i dype brønner tyder på at forurenset vann også renner gjennom fjellet i området. Det ble derfor konkludert med at det vil bli meget vanskelig rent teknisk å utføre tetningsarbeider oppstrøms dammene. I tillegg til de tekniske problemene, var kostnadene svært høye. Det ble derfor konkluderrt med at man ikke fant det riktig å investere betydelige beløp i tiltak på Flåt, dersom det ikke permanent vil løse avrenningsproblemene. Side 5 / 43

6 3. Gruver i Buskerud Publisert av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene i Norge er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder. Konnerudfeltet Kongsberg Sølvverk Byggmesterås Eiker Kobberverk Glomsrudkollen Modum blåfarveverk Langdalsguvene Ertelien Konnerudfeltet Drammen kommune. Forekomsten ble drevet på bly, sølv og kobber i perioden , og på sink i perioden Feltet består av mange gruver. Hovedgruvene er lokalisert under Konnerudkollen, og er hovedsakelig underjordsgruver der en rekke dagåpninger er synlige i dag. Gruveområdet er omfattet av museale interesser. Mesteparten av gruveområdet drenerer til Verkenselva som er en sideelv til Bremsa, som løper ut i Sandebukta. En del av gruveområdet, i det vesentlige området rundt Kontaktstollen, drenerer til et bekkesystem som fører til Drammenselva. Gruveavfall er lokalisert langs Verkenselva. Det er dette avfallet som har størst forurensningsmessig betydning. Avfallet kommer fra en vaskeprosess som ble drevet i den første driftsperioden, og er spesielt rikt på sink, men inneholder også en del bly og kadmium. Avgangen fra vaskeanleggene ble ført på elva og ligger som banker langs elvas roligere partier. Sig fra avfallet påvirker vannkvaliteten i vassdraget med forhøyede verdier av sink, bly og kadmium. Avrenningen inneholder mye kalk, og den har høy ph. Ved utløp av Svendsedammen ble det målt 313 µg sink, 8 µg bly, 5 µg kobber og 0,6 µg kadmium per liter som middelverdier i Årlig materialtransport ble da anslått til rundt 3 tonn sink, 46 kilo bly, 32 kilo kobber og 5 kilo kadmium. Store deler av sinktransporten foregår i perioder med stor utvasking. Verkenselva er hovedsakelig belastet med sink, årstransporten av de andre tungmetallene er relativt beskjeden. Kongsberg Sølvverk Kongsberg, Flesberg og Øvre Eiker kommuner. Hovedtyngden av gruveområdene ligger i Kongsberg kommune. Kongsberg Sølvverk var i drift i perioden Det var en rekke gruver, de fleste i gruvefeltene Overberget og Underberget. I tillegg til sølvgruvene var det også noen mindre kisforekomster, der det ble tatt ut svovelkis til smelteprosessen i sølvgruvene. Kisgruva i Kisgruveåsen i Saggrenda var den viktigse av disse. Overberget gruvefelt drenerer både mot Kobberbergselva og mot Numedalslågen, mens Underberget gruvefelt drenerer mot Numedalslågen. Etter at gruvedriften ble avsluttet har gruvene blitt brukt til deponering av husholdningsavfall og gammel ammunisjon fra Forsvaret og Raufoss Ammunisjonsfabrikker. Side 6 / 43

7 Undersøkelser fra viste at drensvannet hadde høyere nivåer av metaller, spesielt sink, kadmium, bly og kvikksølv, enn upåvirket vann. Forhøyede sulfatkonsentrasjoner ble også påvist, noe som tyder på en forvitring av kismineraler i gruveområdet. Forvitringsprosessene er imidlertid ikke så omfattende at drensvannet er surt. Bortsett fra i området ved Kisgruva ble det ikke påvist surt drensvann i området. I begge hovedstollene var ph verdiene over sju. Kilde til tungmetaller som ble påvist ved utløpet av hovedstollene er naturlige tilførsler som skyldes berggrunnens sammensetning. Det er også kjent at kvikksølv kan følge sølvmalmer i deler av gruveområdet. Avrenningen fra Kisgruva er sur og tungmetallholdig. Transporten fra området er imidlertid liten og har ingen vesentlig betydning for Kobberverkselva. Selv om tungmetallkonsentrasjonen er forhøyet i forhold til naturlige bakgrunnsnivå, er transporten liten, og påvirker ikke vannkvaliteten i Kobberbergsselva eller Numedalslågen i særlig grad. Bygmesterås Kongsberg kommune. Forekomsten har vært drevet som sinkgruve. Avfall ligger i strandsonen ved Kjennerudvatn. Utløpsbekken går til Fiskumelva som løper inn i Fiskumvatnet som hører til Drammensvassdraget. I utløp fra Kjennerudvatn ble det målt 350 µg sink, 8 µg kobber og 0,9 µg kadmium per liter i Resultatene tyder ikke på at avrenningen er problematisk. Eiker kobberverk Øvre Eiker kommune. Driften ble nedlagt i Det er flere gruver i området og Bergsgruva har den største avrenningen. Avrenningen fra to andre gruver i området, Åsgruva og Haugset gruve, er uten betydning i forurensningssammenheng. Avrenningen fra Bergsgruva fordeler seg på to vassdrag som fører til Drammenselva, Grorudbekken og Dørja Vestfosselva. Grorudbekken løper inn i Honselva som løper inn i Drammenselva ved Hokksund. Fra anleggsveien opp til Bergsgruva er det benyttet en del gruveberg som fyllmasser i veien. Selv om mesteparten av avfallet er deponert slik at det hovedsakelig drenerer til ett av vassdragene (Dørja), er innholdet av kismineraler i det avfallet som drenerer mot Grorudbekken såpass høyt at samlet tungmetalltransport fra Bergsgruva omtrent er likelig fordelt på begge dreneringsretninger. I Grorudbekken ved veibom ble det målt 0,26 mg kobber og 1,24 mg sink per liter i Samlet årlig materialtansport fra gruveområdet ble beregnet til 0,6 tonn kobber og 3 tonn sink. Det er anslått at det ligger omlag m3 gruveavfall i området. Transport av andre tungmetaller, er beskjeden. Det antas at vannmengdene er for små til at avrenningen er av betydning for vassdraget nedenfor. Glomsrudkollen Modum kommune. En sinkgruve som sannsynligvis ble drevet rundt århundreskiftet. Gruveområdet drenerer til et lite vassdrag som fører til Glitrevatn som er drikkevannskilde for Drammen og Lier kommune. Det er flere gruveåpninger med avfall deponert utenfor. Gruva er drenert med grunnstoll. De største avfallsmengdene var opprinnelig deponert utenfor grunnstollen. Dette avfallet er for en stor del benyttet til anlegging av skogsbilvei langs vassdraget. Ved utløp fra lille Vindsjø ble det målt 86 µg sink, 1 µg kobber og 0,15 µg kadmium per liter i Den nærmeste vassdragsstrekningen er påvirket av avrenning fra avfall som er brukt til veibygging i nedbørsfeltet. Avrenningen fra gruveområdet er ikke oppfattet som et problem. Modum Blåfarveverk Modum kommune. Skuterudgruvene. Driften ved verket ble nedlagt i Det er omlag 40 koboltgruver i området med betydelige mengder veltemasser. Det er museale interesser i området. I gruvevann i nedre del av området (sørgruvene) ble det målt 500 µg kobber og 110 µg kobolt per liter i Avrenningen er ikke ansett som problematisk. Side 7 / 43

8 Langdalsgruvene Modum kommune. Langdalen. Gruvene tilhørte Ertelien og ble nedlagt i Det finnes flere mindre gruver og skjerp. Avrenningen går til Langdalstjern. Vassdraget fører til Skjærdalselva og Tyrifjorden. I utløp fra Langdalstjern ble det målt 12 µg nikkel og 9 µg kobber per liter i Avrenningen er ikke ansett som problematisk. Ertelien Ringerike kommune. Ringerike Nikkelverk drev flere gruver hvorav Ertelien var den største. Driften ved Ertelien ble nedlagt i Gruva ble først drevet som kobbergruve, senere som kobber og nikkelgruve. I området ligger ulike typer avfall og råmalm. Avrenningen går til to forskjellige primærresipienter, Tjernslibekken og Åsterudtjern. Rundt Åsterudtjern ligger det en rekke større og mindre gruver. De viktigste forurensningskildene er de store veltene, ca m3, som ligger spredt over et relativt stort område. I Tjernslibekken ble det målt 3,8 mg nikkel og 677 µg kobber per liter og i utløpet fra Åsterudtjern 459 µg nikkel og 90 µg kobber per liter i Rundt Åsterudtjernet ligger det en rekke større og mindre gruver, Åsterud koppergruver 1 3, Ertelien Gruver 1 5, Presthaug gruve og flere skjerp. Av disse er Ertelien 2 den største. I Åsterudtjern er det også deponert en del vaskeriavgang over og under vannspeilet. Bekken fra utløpet av Åsterudtjern og Tjernslibekken renner sammen umiddelbart etter utløpet fra innsjøen. Like nedenfor samløpet renner bekken inn i et rør som drenerer et større jordbruksområde. Lengre nede renner bekken inn i Henoa som er en av tilløpselvene til Tyrifjorden. Veltemasser fra området har vært brukt som fyllmasser. I samlet avløp ble det målt 1,2 mg nikkel og 177 µg kobber per liter i I gruvas nærområde er det påvirkningen av Åsterudtjern som er viktig. Innsjøen er fisketom. Vannet derfra brukes til jordbruksvanning. Statens forurensningstilsyn ba den gang kommunen vurdere behov for oppfølging. Årlig materialtransport ut av området ble anslått til omlag 180 kg kobber og 730 kg nikkel per år i Ringerike Nikkelverk hadde smeltehytte/oppredningsverk ved Skjærdalselva like nedenfor Væleren. Det ligger en del råmalmsrester og slaggrester i området. Grunnen er tydelig infisert av tungmetaller. I Skjærdalselva nedenfor smelteverksområdet ble det målt 18 µg nikkel og 10 µg kobber per liter i Skjærdalselva er noe påvirket av avrenningen fra området, men avrenningen oppfattes ikke som problematisk. På 1990 tallet ble det utredet et prosjekt for å arrondere veltene og dekke til med membran og løsmasse. Tiltaket ble kostnadsberegnet til ca. 10 millioner kroner, og SFT (nå Miljødirektoratet) vurderte det som lite kostnadseffektivt i tillegg til usikkerhet om tiltakets effekt. Side 8 / 43

9 4. Gruver i Finnmark Publisert av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder. Repparfjord Kvalsund kommune. Feltet består av flere kobbergruver og ligger sør for Ulveryggen ved Repparfjorden. Gruvene ble drevet som dagbrudd av Folldal Verk i perioden Oppredningsverket som produserte kobberkonsentrat lå nede ved fjorden. Avgangen fra verket ble deponert på dypt vann i Repparfjorden. Driften ble nedlagt i Gruveområdet drenerer delvis til Ytre Ariselv og til Geresjohka som munner ut i indre del av Repparfjorden. Dagbruddene er drenert via en vannstoll som har avløp til en liten bekk som er lite synlig for publikum og som også fører til fjorden. I I Ytre Ariselv er det målt 3 µg kobber per liter, i Geresjohka 2 µg per liter og i bekken som mottar drensvann fra dagbruddene ble det påvist en kobberkonsentrasjon på 118 µg per liter i Analysene ble utført i forbindelse med utredning av ny gruvedrift i området. Det er ikke surt drensvann i området. Bidjovagge Kautokeino kommune. Det har vært drift på gullholdig kobberkis. Både dagbrudd og underjordsgruve. Driften ble siste gang nedlagt i Det har vært utført oppryddingsarbeider i området. Årlig materialtransport av kobber fra gruveområdet er av størrelsesorden mindre enn 100 kg årlig. Området drenerer til Altavassdraget. I overflatevann på slamdam 1 ble det målt 14 µg kobber per liter i Drensvann fra deponier og gruver er påvirket av forvitringsprodukter, men materialtransporten er såpass liten at avrenningen har mindre betydning for vannkvaliteten i vassdraget nedenfor. I en bekk fra gruveområdet er det målt 0,4 2 µg kobber per liter i i et punkt som ligger nedenfor alle tilførslene fra området. Avrenningen oppfattes ikke som problematisk. Alta Kobberverk Kåfjord i Alta kommune. Underjordsgruver. Driften ble siste gang lagt ned i Ved Kåfjorden ligger en del tipper i bratt terreng utenfor gruveåpningene. En del avgang fra kisvasking samt slagg fra smeltehytta er deponert nede ved fjorden. Det er ikke påvist spesielt høye tungmetallverdier. Avgangen er lite svovelholdig. I en bekk gjennom gruveområdet ble det målt 23 µg kobber per liter i 1992, denne avrenningen går til sjøen. Avrenningen har mindre betydning for vannkvaliteten i sjøen. Raipas Alta kommune. Gruven ved lille Raipas er et dagbrudd som drenerer mot Tverrelvdalen. Det er bare avrenning fra området i nedbørsperioder. Ved befaring i området i 1992 var det ikke synlig sigevann i området, og ingen tegn til vannforurensning. Side 9 / 43

10 5. Gruver i Hedmark Publisert av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder. Kvikne kobberverk Røstvangen Børsjøhøgruvene Klettvangen Tronslien gruvefelt Sivilvangen Baugsberget Lovise Hytte Oscar II Fossgruva Fredrik IVs gruvefelt Vingelen Rødalsgruva Nygruva i Folldalen Søndre og Nordre Geiteryggen Grimsdalsgruvene Kvikne Kobberverk Tynset kommune. Kvikne kobberverk er Norges eldste kisgruve, påbegynt i Driften ble oppgitt i 1789 etter at gruva ble fylt med vann over natten under en storflom. Etter dette har det vært forsøkt drift et par ganger uten at det ble noe særlig ut av det. Det finnes omlag m3 veltemasse i området, og disse er vurdert å være den største forurensningskilden. En stor del av veltene er lagt opp i den første driftstiden, og materialet har derfor ligget lenge og er sterkt forvitret. Gruveområdet drenerer via to bekker til Storbekken og videre til Ya som er tilløpselv til Orkla. Regulering av Falningssjøen i 1984 har ført til at Ya har mistet mye av vannføringen. Kobberkonsentrasjonen i Ya er derfor blitt så høy at den er tilnærmet fisketom på en strekning på rundt fem km. I 1993 ble det målt kobberkonsentrasjoner mellom 35 og 45 mikrogram per liter i Ya, og årlig materialtransport ut av området ble beregnet til 1 tonn kobber og 0,2 tonn sink. Materialtransport ut av området er beregnet til 1 tonn kobber og 0,2 tonn sink per år. Området er omfattet av kulturhistoriske interesser, og det er i dag ikke ønskelig å gjøre synlige tiltak på veltene i gruveområdet. Røstvangen Tynset kommune. Driften ble nedlagt i Gruveområdet består av to klart adskilte deler som begge bidrar til vannforurensningen i området. Hovedresipient for avrenningen fra hele området er Tunna, en sideelv til Glomma. I 1992 ble det gjennomført tiltak mot forurensning fra det nedre området. Velten med råmalm ved vaskeribygningen ble flyttet noen hundre meter og ble fullstendig dekket med plastfolie (over og under). I 1993 ble en del av veltene i det øvre området, Midthø, flyttet og lagt ut i det nærliggende tjern som området drenerer til. Vannspeilet ble samtidig hevet slik at det avfallet som ble deponert der ble fullstendig dekket av vann. Vannstollen i gruva ble støpt igjen slik at gruva gradvis vannfylles. Det kom overløp fra gruva i Undersøkelser i 1998 viste at årlig transport av kobber og sink fra gruveområdet var redusert med om lag femti prosent etter gjennomførte tiltak og ble beregnet til ca. 700 kg kobber og 400 kg sink. Vannkvalitetetn i Tunnavassdraget og i Stubbsjøen var klart forbedret. Side 10 / 43

11 Tjernet Tjønegga mottar drensvann fra nedre gruveområde med det nye deponiet. I overflatevann fra Tjønegga er det målt forhøyede tungmetallnivåer og vannet egner seg ikke som drikkevann. Transport i samlet avløp fra det øvre gruveområdet År Sulfat Jern Kobber Sink Kadmium tonn per år tonn per år tonn per år tonn per år kg per år 1991/ ,3 1, ,4 0,4 3, ,7 0,4 1,6 Kilde : NIVA Børsjøhøgruvene Tynset kommune. Nord for Røstvangen ligger Børsjøhøgruvene ca moh. Gruvene ble drevet av Røstvangen gruver i perioden Området består av to gruvefelter, Børsjøhøgruva og Hamndalsgruva. Områdene drenerer til to bekker som begge fører til Gløta. I Gløta er det målt 3,9 mikrogram kobber og 6,8 mikrogram sink per liter i Avrenningen har ikke blitt oppfattet som problematisk. Klettvangen (Fådalen) Tynset kommune. Det er flere inngjerede gruveåpninger i området som ikke har synlig avrenning. Avrenningen herfra har ikke vært oppfattet som problematisk. Tronslien gruvefelt Alvdal kommune. Det er flere gruver i feltet, bl.a. Tronslien, Tronfjell, Tronshvelvet, Ny Trons og Storthåp. En mindre forekomst ligger også på den andre siden av Tronfjellet (ved Lille Tron, Tynset kommune) og drenerer til Tysla. Gruvene ved Tronsvangen er lokalisert i to områder som ligger forholdsvis nær hverandre. I øvre gruveområde ved Gruvvangen er tippene delvis dekket av vegetasjon. I nedre gruveområde, St. Knuts gruve, er gruvene vannfylte. Ved befaring har det ikke blitt observert noe synlig overløp. Grunnen nedenfor tippene i nedre gruveområde er svartbrent av surt drensvann. Samlet sig fra området samles i en dreneringsgrøft som fører til et bekkefar som igjen fører til Nordre Tronåna og videre til Storbekken som løper inn i Glomma ved Jordamoen. Ved undersøkelser i 1996 ble det målt 7,6 mg kobber og 4,2 mg sink per liter i siget fra gruveområdet. I Storbekken der den krysser under veien til Auma ble det målt 1,2 mikrogram kobber og 0,7 mikrogram sink per liter i Selv om kobberkonsentrasjonen er høy i siget, er vannmengdene for beskjedne til å ha noen betydning for Storbekken. Sivilvangen Alvdal kommune. Gruveområdet drenerer til Sivilla, en sideelv til Glomma. Avrenningen fra området er lite forurenset og har ikke blitt oppfattet som problematisk. Baugsberget Alvdal kommune. Bangsberget. Gruva er gammel og gjengrodd uten synlig avløp. Gruveområdet drenerer til Sølna. Avrenningen er ikke oppfattet som problematisk. Side 11 / 43

12 Lovise Hytte Alvdal kommune. Lovise Hytte ligger ved Hyttemoen ved nedre delen av Sølna like før den munner ut i Folla. Det har vært smeltehytte på området siden Lovise Hytte ble anlagt i Hytta ble sist drevet av Røros Kobberverk i perioden På området er det deponert en del slagg langs etter Sølna. Langs elvebredden var tidligere en tømmerforbygning som ble ødelagt av storflommen i I Sølna nedenfor gruveområdet ble det målt 0,7 mikrogram kobber 1,9 mikrogram sink per liter i Resultatene tyder ikke på at tilførslene fra hytteplassen påvirker Sølna i nevneverdig grad. Oscar II Os kommune. Mosenggruva. Driften ble siste gang nedlagt i Gruva er gjenfylt med gruveavfall. Gruveavfallet i området er sterkt syreproduserende og forårsaker en sterkt sur avrenning som gjør en del skade på vegetasjonen nedenfor. Drensvannet blir delvis tatt opp i grunnen før det når et lite bekkefar som fører til en bekk som igjen løper inn i Vangrøfta. Det er bare i perioder med mye nedbør og snøsmelting at det er noen synlig overflateavrenning som når frem til innløpsbekken til Vangrøfta. I tørre perioder kan en følge det tørrlagte bekkefaret med okerutfellinger opp til gruveområdet. I samlet sig fra området like nedenfor avfallet ble det målt 63 mg kobber og 12 mg sink per liter i En må regne med at vesentlige deler av avrenningen holdes igjen i løsmassene i grunnen nedover mot Vangrøfta. I Vangrøfta ble det målt 0,4 mikrogramkobber og 0,8 mikrogram sink per liter i Kobberkonsentrasjonen i siget er svært høy, men vannmengdene er små slik at tilførslene fra gruveområdet er av liten betydning for Vangrøfta. Fossgruva Os kommune. Driften ble nedlagt i Gruvesjakten ble gjenfylt med gruveavfall som et sikringstiltak i 1980 årene. Det ligger en del godt oksyderte veltemasser i området og forårsaker en sterkt sur avrenning som hovedsakelig sprer seg gjennom grunnen ned mot en bekk som løper inn i Vangrøfta ca 500 meter ovenfor brua ved Vangsvollen. I underkant av gruveområdet og i nærheten av bekken er det drevet inn en ny stoll. Utenfor stollen ligger tippmasser fra stollutdrivingen. Disse massene inneholder lite kismineraler. Avfallet som ligger igjen på overflaten oppe i øvre gruveområde, er største forurensningskilde. Avrenningen fra området går mot to lokale bekker som begge fører til Vangrøfta som er en sideelv til Glomma. I disse bekkene ble det målt hhv. 490 og 160 mikrogram kobber per liter i I Vangrøfta ble det målt 0,4 mikrogram kobber og 0,8 mikrogram sink per liter i Selv om bekkene fra området er betydelig forurenset, er vannmengdene såpass beskjedne at avrenningen fra Fossgruva neppe har konsekvenser for forholdene i Vangrøfta. Fredrik IVs gruvefelt Os kommune. Vangrøftgruva. Gruveområdet ligger i samme område som Oscar II og drenerer mot Vangrøfta. Feltet består av 19 gruveåpninger, blant annet Kongen og Dronninga. Ved befaring i området var Dronninga vannfylt, men uten synlig overløp. Det finnes noe veltemasser i området som ikke har synlig avrenning. Tippmassene er lite forvitret og synes ikke å inneholde vesentlige mengder kismineraler. Avrenningen fra feltet er ikke oppfattet som problematisk. Vingelen Tolga kommune. Gruveområdet består av flere mindre gruver som ligger i åsen opp fra Vingelsetra. Avrenningen drenerer mot Stormyra og Stormyrbekken som fører videre til Glåma. Det er tydelig spor etter avrenning fra den gruva som ligger nærmest veien. Det er noe avsvidd vegetasjon nedenfor den sterkt oksiderte tippen. Under befaring i området i 1996 var det ikke synlig gruvevann fra underjordsgruva. Utenfor stollen er det deponert en større tipp som er sterkt forvitret og som fortsatt produserer surt, metallholdig sigevann. Siget synes å forsvinne i grunnen nedover mot Stormyra. Forurensningstransporten til vassdraget vurderes som meget beskjeden. Avrenningen har ikke vært oppfattet som problematisk. Rødalsgruva Side 12 / 43

13 Rødalsgruva Folldal kommune. Rødalen. Gruva er nærmest et dagbrudd som ble drevet av Folldal verk, og ligger ved Gruvkletten. Veltene er fylt tilbake i bruddet som et sikringstiltak i Denne operasjonen medførte et støtutslipp av forurenset gruvevann fra bruddet med påfølgende fiskedød i Marsjøåi. Gruveområdet drenerer via to bekker til Marsjøåi og Einunna. Einunna er regulert og overført til Savalen, men har periodevis overløp til Folla. I bekkene ble det målt hhv og 50 mikrogram kobber samt 180 og 30 mikrogram sink per liter i I Marsjøåi der den krysser under veien ca 500 meter før samløp med Einunna ble det målt 2,6 mikrogram kobber og 1,1 mikrogram sink i Tungmetallkonsentrasjonene i bekkene er høye, men vannmengdene er for beskjedne til å ha noen konsekvenser for vassdraget nedenfor. Nygruva i Folldal Folldal kommune. Grev Moltke. Gruva omfattes av tiltak ved Folldal Verk. Det gjør også Heimtjønnhø. Avrenningen er ikke oppfattet som problematisk. Søndre og Nordre Geiteryggen Folldal kommune. All avrenning i området ved Søndre Geiteryggen drenerer via en bekk til Folla. Det ligger en del forvitret avfallsberg i området og det er noe skader på vegetasjonen. En tipp produserer sur avrenning med høye tungmetallkonsentrasjoner. I gruvevannet fra Rørosstollen ble det målt 1,16 mg kobber per liter i Gruva er gjennomgått i forbindelse med tiltak ved Folldal Verk. Avrenningen er ikke ansett som problematisk. Gruveområdet ved Nordre Geiteryggen er gjennomgått i forbindelse med tiltak ved Folldal Verk. Gruva er vannfylt og har avrenning gjennom et myrområde som drenerer til Svensbekken, som renner inn i Folla ved Grimsmoen. I Svensbekken ble det målt 24 mikrogram kobber per liter i I gruvevannet ble det måtlt 19 mikrogram kobber per liter i Avrenningen inneholder lite kobber og tilførslene fra området har liten betydning for Folla. Grimsdalsgruvene Folldal kommune og Dovre kommune. Feltet består av flere mindre gruver, blant annet Grimsdal, som ble drevet av Folldal verk. Flere dagbrudd drenerer mot Grimsa. Ved befaring i 1992 ble det observert sur avrenning som forsvant i grunnen nedover mot Grimsa. I Grimsa ble det målt 0,3 mikrogram kobber per liter i Det er også et par gruver på den andre siden av høydedraget. Det står igjen deler av heishuset over gruvesjakten med en sterkt forvitret tipp på noen hundre kubikkmeter utenfor. Ved befaring i 1996 var det ikke synlig sigevann fra gruva eller tippen, men drensvannet sprer seg i grunnen mot Veslgåsåi ved nedbør og snøsmelting. I Veslgåsåi nedstrøms gruveområdet ble det målt 18 mikrogram sink per liter i Avrenningen er ikke oppfattet som problematisk. Side 13 / 43

14 6. Gruver i Hordaland Publisert av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder. Stordø Varaldsøy gruvefelt Ølve Hosanger gruvefelt Gravdals gruve Stordø Stord kommune. Driften ved Stordø Kisgruber foregikk i perioden 1907 til nedleggelsen i 1968, og i 1975 ble gruvene overtatt av kommunen. Malmen er relativt ren med lite tungmetaller. Det er flere gruver i området, blant annet Litlabø (Lillebø), Sadalen og Bjørnevad. Det meste av vaskeriavgangen som er deponert i strandsonen ved Litlabø er i dag utjevnet, overdekket med jord og tilsådd. Gruvene er vannfylte og har overløp som føres via Kiselvo til Storavatn, som er en fiskebærende innsjø. I Kiselvo ble det målt fem mikrogram kobber og 50 mikrogram sink per liter i Kiselvo nedenfor fylkesveien er stilleflytende, uten noe markert utløp. Langs vaskerifyllingen er det markerte utfellinger av oker i vassrenner fra fyllingen. Det foreligger ingen anslag for hvor mye disse tilførslene utgjør. Det er vist at reservoaret av metallholdige masser i Storavatn er langt større enn den synlige fyllingen. I overflaten av Storavatnet er nivået av jern og mangan forhøyet i forhold til antatt naturtilstand, det samme gjelder for svovel. Det er lave konsentrasjoner av andre metaller. På enkelte områder i Storavatnet er bunnvannet stagnerende og oksygenfritt, og uten bunndyrproduksjon. Ved utløpet av Storavatn er det målt 1 mikrogram kobber og 6,5 mikrogram sink per liter i Bortsett fra jern er det lite tungmetaller i avrenningen. Varaldsøy gruvefelt Kvinnherad kommune. På øya finnes en rekke gruver og skjerp, men det vesentligste av aktiviteten var knyttet til Valaheien. Ved Nygruva, Sandvikfjell skjerp, Svinlands gruve, Haukanes gruve, Kvitsand gruve, Seltevikfjell gruve, Storhilder gruve og Hisdalen gruve har det bare vært ubetydelig drift. Ved Valaheiens øvre område, Gammelgruva, ligger en del avfall med relativt høyt kisinnhold som produserer surt drensvann. Samlet avrenning fra hele Valaheien gruveområde omfatter avrenning fra øvre område, gruvevann og avrenning fra tipp. Det ble målt 430 mikrogram kobber, 320 mikrogram sink og 8 mg jern per liter i en bekk før innløp til Vatjern i Denne bekken representerer samlet avrenning fra området. Avrenningen går til sjø. Årlig materialtransport ble anslått til 70 kg kobber og 50 kg sink. Resultatene antyder at avrenningen ikke har vesentlige konsekvenser for sjøen. Ølve Side 14 / 43

15 Kvinnherad kommune. I Ølveområdet finnes det flere mindre kisgruver, som Christiansgaves Verk, Abrahamsdalen og Dyråsen. Det finnes noe kisholdig avfall som produserer surt sigevann. Avrenningen samles i en bekk som fører til Daleelvi og Hardangerfjorden. I bekken ble det målt under 50 mikrogram kobber per liter i Resultatene tyder ikke på at avrenningen er problematisk. Lenger inn i fjorden ligger Mølen Gruber. Avrenningen er ikke oppfattet som et problem. Hosanger gruvefelt Osterøy kommune. Hosanger Nikkelverk. Svovelkis med lav kobberinnhold. Det har vært drevet på tre forekomster, Nonås, Litland og Lien. I gruvefeltet finnes det også flere skjerp. Gruvene er lokalisert i to områder, Nonås (Nunnås) og Litlandsvatn. Begge områdene drenerer til Lonevågen. Nonåsfeltet omfatter Bratlien, Storbotten, Claudets gruve og Barrys gruve. Etter 1917 har det ikke vært drift i Nonåsfeltet. I Litlandsfeltet startet driften i Produksjonen ved Lien I og II (Smith Meyers gruve) kom i gang i Produksjonen ved de andre gruvene i Litlandsfeltet, Barrats gruve, Barrys gruve og gruve nr. 17 var relativt beskjeden. I 1945 ble all drift ved Hosanger gruver innstilt da all malm var utdrevet. Det er lite gruveavfall/tippmasser i dagen. Det meste er sannsynligvis benyttet til oppfylling og veiformål i distriktet. Under befaringen i 1994 var det bare synlig overløpsvann ved Nordgruva som ligger nærmest Litlandsvatn. Avgangen fra oppredningsverket ble trolig deponert i Litlandsvatn. Bekken som fører samlet avrenning fra Nonåsområdet er noe påvirket av tungmetaller, og egner seg ikke som vannkilde. I bekken fra Nonåsområdet ble det målt 213 mikrogram nikkel og 54 mikrogram kobber per liter i Tungmetalltransporten er forholdsvis beskjeden og har neppe konsekvenser for Lonevågen. Gravdals gruve Kvam kommune. Bergedals gruve. Forekomsten har vært drevet på svovelkis, og kobberinnholdet er lavt. Driften ble nedlagt i Avfallsmengdene er beskjedne, men produserer surt drensvann. Området ser noe grisete ut med tykke okeravsetninger. Det finnes en del stygge gruveåpninger i området. Området drenerer til Svartatjørna som har avløp til et lite vassdrag ned til Gravdal og Hardangerfjorden. Gruvevannet går direkte til sjøen. I avløp fra Svartatjørna ble det målt 140 mikrogram kobber per liter i Vannmengdene er små slik at tungmetalltransporten blir beskjeden. Måleresultatene tyder ikke på at avrenningen er problematisk. Side 15 / 43

16 7. Gruver i Nordland Publisert av Miljødirektoratet Tungmetallavrenningen fra de mindre gruveområdene er ikke like systematisk undersøkt som ved de store gruvene. I noen områder er det bare tatt prøver en gang. Andre områder har vært gjenstand for kartlegging og/eller overvåking av varierende omfang. Det er også gjennomført tiltak ved noen mindre gruveområder. Bleikvassli Gruber Nikkel og Olivin Bjørkåsen Tårstad Bossmo Malmhaug Raudfjellet kisgruver Bindal gruve Bleikvassli Gruber Hemnes kommune. Prøvedriften startet i 1947, og gruvedriften ble lagt ned i august Den siste tiden ble det hovedsakelig produsert konsentrater av bly og sink. Fram til 1984 ble avgangen deponert i Lille Bleikvatn. Senere ble avgangen deponert i Kjøkkenbukta, en vik som er naturlig "avstengt" med grunne terskler i Store Bleikvatn. Avgangen, som inneholder store mengder sulfidmineraler, ble blandet med gruvevannet før det ble sluppet ut. Gruvevannet er surt og inneholder høye metallkonsentrasjoner. Utslippene fra Bleikvassli Gruber har påvirket to helt adskilte primærresipienter. Fra det gamle avgangsdeponiet og fra spill og avfall som ellers er spredt i gruveområdet, går avrenningen til Lille Bleikvatn og Bleikvasselva/Moldåga som renner inn i Røssåga ved Bleikvasslia 3 4 kilometer nedenfor gruveområdet. Store Bleikvatn, som har vært resipient for gruvevann og flotasjonsavgang, er en relativt stor innsjø med en lengde på 7 8 kilometer. Den er sterkt regulert og vannet herfra overføres til Røssvatnet. Fra Røssvatnet renner Røssåga, som er hovedresipient for all avrenning fra Bleikvasslia. Følgende tiltak er gjennomført i området: overføring av avgangsdeponering og gruvevannsutslipp til Kjøkkenbukta (1984) fullstendig vanndekking av all avgang i Lille Bleikvatn (1990) generell opprydding og tildekking i området ( ) Vannkvaliteten i Store Bleikvatn er svakt påvirket av avgangsdeponeringen (2008). Påvirkningen er størst inne i deponiområdet i Kjøkkenbukta. Utenfor deponiområdet, det vil si utenfor Smalsundet, er tungmetallkonsentrasjonene lavere. Men fortsatt kan noe høyere konsentrasjoner av sink og bly enn antatt naturlig bakgrunnsnivå påvises. Tungmetalltilførslene til Moldåga har vist en avtagende tendens i tiden etter at deponering i Lille Bleikvatn opphørte og forurensningsbegrensende tiltak ble satt i verk. Vannfylling av gruva Høsten 1997 ble det vanninntrengning i gruva på grunn av utglidninger i terrenget og ras i gruva. Produksjonen stanset og all deponering i Kjøkkenbukta opphørte. Raset medførte lekkasje under dammen i Kjøkkenbukta og vannstanden i Bleikvatn måtte senkes til et nivå under damfoten. Nedtappingsperioden varte til årskiftet. Situasjonen medførte betydelig økning i vannføringen ut av Lille Bleikvatn. Nedtappingen førte ikke til noen økning i tungmetallkonsentrasjonene, men metalltransporten økte vesentlig i en periode. Det ble gjort forsøk på å pumpe ut vannet fra gruva for om mulig å fortsette gruvedrift, men i august 1998 ble det besluttet å avvikle gruvedriften. Side 16 / 43

17 Etter at det ble gjennomført oppryddingsarbeider i gruveområdet tidlig på 1990 tallet er det hovedsakelig gruvevann og deponiet i Lille Bleikvatn som fremstår som forurensningskilder. I et gruveområde vil det likevel alltid være noe diffus avrenning fra rester av spill og avfall. I Kjøkkenbukta vil de deponerte avgangsmassene kunne avgi tungmetaller i en tid fremover. Men denne utfellingen forventes å avta etter hvert som massene tildekkes av slam. Tiltak i forbindelse med avvikling Deponiet i Lille Bleikvatn inneholder betydelige mengder avgangsmasser som til dels er svært reaktive. Det foregår noe oksydasjon også under vannspeilet. Massenes høye kalkinnhold bidrar med buffereffekt. Avgangsdeponiet er en stor potensiell forurensningskilde. Det derfor svært viktig å sørge for at deponiet er fullstendig dekket med vann. For å redusere lufttilgang og hindre overflatevann i å drenere til gruva er dagåpninger støpt igjen. Redusert tilgang på luft og vann hemmer oksydasjon av kisholdige malmflater og derav utløsning av tungmetaller. For å kunne følge forurensningssituasjonen ble det fram til 2002 gjennomført oppfølgende kontrollundersøkelser i resipientene, med hovedvekt på vassdraget. Avrenningsdata fra Bleikvassli Nikkel & Olivin Ballangen kommune. Gruvedriften ble avviklet i Gruveområdet ligger ved Ballangsfjorden som er en mindre fjordarm til Ofotfjorden. Gruvedrift etter nikkel ble først startet i Gruvedriften foregikk delvis som dagbrudd og delvis som underjordsgruve. All overflateavrenning fra selve gruveområdet går til Arneselva og Ballangsfjorden. Oppfølgende undersøkelser i fem år etter avsluttet drift viste at forurensningstilførslene fra gruveområdet avtar. Avrenningen fra Nikkel & Olivin er av en helt annen art enn den som er vanlig ved de øvrige sulfidmalmgruvene her i landet. På grunn av malmens høye innhold av olivin, er vannet basisk. Innholdet av andre metallsulfider enn nikkel er dessuten lavt. Det er først og fremst nikkel og arsen som påvises i forhøyede konsentrasjoner i avrenningen fra området. Arneselva er merkbart påvirket av forurensningstilførsler fra gruveområdet, i hovedsak nikkel (2007). Så lenge det var gruvedrift ble vassdraget regulert, noe som ga store variasjoner i vannføringen og i metalltransporten. I november 1995 ble gruvevannet overført til deponiet på Fornes for avslamming og en del av tilførslene til Arneselva ble derved fjernet. Den første deponidammen på Fornesodden ble full etter et par år da man ikke fikk avsatt olivin. Dette deponiet er avsluttet, og en ny dam lenger inne i fjorden ble anlagt på Ballangsleira. Deponiene ligger i strandsonen, men er bygget med tette damvegger. Store deler av indre Ballangsfjorden er dekket av avgangsmasser fra Bjørkåsen gruver som frem til 1965 lot avgangen fra oppredningsverket gå på elva (Tverrelva). Deponiene til Nikkel & Olivin dekker store deler av disse massene i dag. Avrenningsdata for Nikkel & Olivin Bjørkåsen Ballangen kommune. Driften ble nedlagt i Gruva er omfattet av museale interesser. Gruva var en svovelkisgruve med lite kobber i malmen. Avgangen ble ført i den 2 km lange Kisbekken (Tverrelva) og ned til fjorden og dekker i dag bunnen innerst i Ballangsfjorden. Avgangsmasser ligger også i og langs Kisbekkens elvebredder. Bekken har i dag mye mindre vannføring etter regulering i området. Gruva er vannfylt. Området har flere sig med en del okerutfelling. Det er lite kobber i avrenningen, men relativt høye jernverdier. I overløpsvannet ut av gruva ble det målt 2,6 mg kobber og 263 mg jern per liter i I Kisbekken under E6 var kobberkonsentrasjon under 10 µg per liter, mens jern ble målt til 0,23 mg per liter. Kisbekken er påvirket av forurensningen, men tungmetalltransporten er av mindre betydning for Ballangsfjorden. Tårstad kisgruver Evenes kommune. Tørrestad Kobberværk. Gruva ble åpnet førte gang i 1636, og nedlagt siste gang i Det var størst aktivitet i Gruveområdet drenerer til Tårstadelva/Lavangseidet. Det er noe forvitring i området, men lite kobber. I et sig fra en synk er det målt 5 µg kobber per liter i Resultatene tyder ikke på noen tungmetallavrenning av betydning. Side 17 / 43

18 Bossmo Rana kommune. Båsmo. Gruveområdet ligger ved bunnen av Ranafjorden i Båsmofjellet rett over fjorden fra Mo. Den har vært drevet som dagbrudd i skrått terreng, og ble nedlagt i Kisvaskeriet lå nede ved sjøen hvor avfall også er deponert. Det finnes også avfallsmasser i selve gruveområdet. I området rundt hoppbakken er det bekker med kraftige okerutfellinger. Kommunen står som eier av området og har foretatt planering av tippmasser for bygging av idrettsanlegg. Etter dette har kommunen gjennomført noe overdekking og tilsåing i området. I en bekk som går gjennom et boligområde og direkte til fjorden, ble det målt 2 mg kobber per liter og en ph verdi på 3. NIVA anslo i 1990 at avrenningen ut av området var omlag 1,3 tonn kobber årlig. Analyser fra 1992 og 1993 antyder at forurensningssituasjonen ikke er vesentlig forandret siden Prøver NIVA jevnlig har tatt ved utløpet av røret i strandsonen viser relativt høye tungmetallnivåer også her, omlag 1 mg kobber per liter. Malmhaug Rana kommune. Både Malmhaugen og Rødfjell ligger i området ved Raudvatnet. Malmhaug gruve ble drevet som et appendiks til Båsmo og av Båsmos eiere. Malmen ble kjørt til Båsmo for oppredning. Driften har foregått i perioden Gruveområdet drenerer til Plura, som er en sideelv til Ranaelva. Det ligger en del tippmasser utenfor gruvestollene. Avfallet forvitrer sterkt. Vegetasjonen rundt er påvirket. I siget fra gruva ble det målt 48 mg jern, 1280 mikrogram sink og 170 mikrogram kobber pr. liter i I Plura, som mottar avrenningen, ble det målt 61 mikrogram jern, 1 mikrogram sink og 0,8 mikrogram kobber per liter i Resultatene viser at malmen var en forholdsvis ren svovelkis med beskjedent innhold av andre kismineraler. Tilførslene fra gruveområdet synes ikke å ha noen merkbar effekt på vannkvaliteten i Plura. Raudfjellet kisgruver Rana kommune. Rødfjell. Produksjonsdriften i Mossgruven startet i All drift ble lagt ned i Kisen var en relativt ren svovelkis, noe avrenningen fra gruveområdet også viser. Mesteparten av gruveavfallet er fylt tilbake i gruva som sikring. Noe kisholdig avfall forvitrer sterkt og avgir sur avrenning. Noe gods er benyttet i veien opp til området. Bekken fra gruveområdet er sur, men inneholder relativt beskjedne mengder av andre tungmetaller enn jern. Det ble målt 120 mikrogram kobber, 60 mikrogram sink og 5100 mikrogram jern per liter og ph verdi på 3,9 i Bekken omfatter nær samlet avrenning fra hele gruveområdet. Området drenerer til Raudvatnet, som er et fiskevann, og Tverråga som er en sideelv til Ranaelva. I Tverråga ved Kvannlia nedstrøms gruveområdet ble det målt 1,8 mikrogram kobber, 1,5 mikrogram sink og 51 mikrogram jern per liter i Selv om avrenningen er sur, er vannmengden og kobberkonsentrasjonene for beskjedne til å forårsake giftvirkninger i vassdraget nedenfor. Bindal gullgruve Bindal kommune. Det har vært prøvedrift i gammel tid. Gruveområdet drenerer til Bogelva. I forbindelse med eventuell ny drift foretok Norsk Hydro en undersøkelse i Bogelvvassdraget i Det er mye arsenkis i området. I gruvevann fra stollen ble det målt 1 mg arsen per liter. I sigevann fra tipp ble det målt 60 mikrogram arsen per liter. I Bogelva er det målt 0,7 mikrogram arsen per liter i Resultatene tyder ikke på noen tungmetallavrenning av betydning Nikkel og Olivin, avrenningsdata Publisert av Miljødirektoratet Årlige middelverdier i Arneselva Side 18 / 43

19 År ph Konduk-tivitet Sulfat Arsen Kobber Nikkel Jern ms/m mg/liter iter iter iter iter ,86 10,73 37,3 23,5 7, ,92 9,7 24,6 34,4 7, ,84 14, ,5 25, ,82 10,4 23,1 29, ,79 9,2 25,4 12,1 9, ,75 11,12 30,9 10 8, ,76 9, ,3 4, ,84 9,14 26, ,73 9, , ,91 14,57 43,7 10,1 5, ,91 13,30 41,3 17,3 9, ,74 10,3 21,2 17,7 7, ,89 11,15 26,5 18,37 6, ,76 11,81 38,2 3,91 1, ,86 11,62 39,2 3,57 1, Kilde: NIVA Årlige middelverdier overløp deponi Ballangsleira (deponering avsluttet i 2002) Side 19 / 43