MØTEINNKALLING SAKSLISTE 83/13 12/1724 VIDEREFØRING AV PROSJEKT HOV NORDRE TIL ORDINÆR DRIFT

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: (tirsdag) Tid: 09:00 NB! merk. dato! Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Det vil også bli en tilleggsliste. SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 83/13 12/1724 VIDEREFØRING AV PROSJEKT HOV NORDRE TIL ORDINÆR DRIFT 84/13 13/69 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE DEL 85/13 13/1189 FARTSHUMPER OG REDUSERT FART I HÅGÅN 86/13 13/1192 ORGANISERING AV FLYKTNINGARBEIDET I SØNDRE LAND 87/13 13/1178 SØKNAD OM FRITAK FOR VERV SOM FOLKEVALGT 88/13 08/2274 LEGATER VALG AV STYREMEDLEMMER 89/13 12/1237 SVAR - SØKNAD OM BIDRAG - PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL KOMMUNALT VANN OG AVLØP GNR 68/BNR 18 - HALMRASTGUTUA 1 Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 90/13 13/452 SØKNAD OM DISPENSASJON - SMÅBÅTHAVN/BRYGGE - GBNR. 40/3 91/13 13/745 DISPENSASJON - BRUKSENDRING AV EIENDOM - GBNR. 13/70 92/13 13/857 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - GBNR. 21/35 93/13 13/1005 SØKNAD OM DISPENSASJON - GBNR. 67/185 KONSTRUKSJONER I FALLSELVA 94/13 13/999 KULTURSTIEN VED ÅRS STEDET FALLSELVA TILTAK OG FINANSIERINGSPLAN 95/13 13/1013 HOVEDPROSJEKT BERTHAS BAKERI - SØKNAD TIL OPPTUR/NÆRINGSFONDET/DA-MIDLER 96/13 13/920 KJØP AV VEGGRUNN FRA GBNR 62/19 97/13 13/1076 FRADELING OG BORTFESTE AV TOMT FIRE FLUBERG NÆRINGSOMRÅDE 98/13 13/1184 REFERATSAKER FORMANNSKAPETS MØTE /13 13/398 Unntatt offentlig ofl 13 Ofl 13 KLAGE PÅ AVSLAG VEDR. SØKNAD OM STARTLÅN

3 Hov, 21.august 2013 Terje Odden ordfører Kjeld Dag Svendsen formannskapssekretær

4 Sak 83/13 VIDEREFØRING AV PROSJEKT HOV NORDRE TIL ORDINÆR DRIFT Saksbehandler: Randi Marta Berg Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 12/1724 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar å videreføre Hov Nordre i ordinær drift fra Samarbeidsavtalen mellom deltakende kommuner i tiltaket Hov Nordre, pr i dag Nordre Land kommune, Gjøvik kommune og Søndre Land kommune som vertskommune for tiltaket, godkjennes. Rådmannen gis fullmakt til å revidere samarbeidsavtalen ved behov, og utarbeide avtaler med Sykehuset Innlandet. Vedlegg (ettersendes): 1. Samarbeidsavtale. 2. Avtale mellom tilbudet Hov Nordre og Sykehuset Innlandet Gjøvik, DPS døgnenhet. 3. Avtale mellom tilbudet Hov Nordre og Sykehuset Innlandet Reinsvoll, avdeling for psykosebehandling og rehabilitering. (SI, Reinsvoll) 4. Sluttrapport Prosjekt Hov Nordre med alle vedlegg. Bakgrunn: I utgangspunktet er Prosjekt Hov Nordre et tidsbegrenset prosjekt med formål å bosette unge Rus og psykiatri (ROP)-pasienter med omfattende bistandsbehov ute i kommunen etter behandling i spesialisthelsetjenesten. Prosjektperioden utløp , men Styringsgruppa vedtok fortsatt drift til 31/ Etter denne datoen foreslås tiltaket implementert i kommunenes ordinære drift. Tiltaket er et samarbeidsprosjekt med 3 kommuner og SI, Reinsvoll som samarbeidsparter. SI, Reinsvoll, Søndre og Nordre Land kommuner er representert både i Styringsgruppe og Prosjektgruppe, mens Gjøvik kommune har betalt for tjenesten deres beboer mottar i tiltaket uten å ha en rolle i beslutningsprosessen. Side 4 av 59

5 Sak 83/13 Prosjektet startet våren 2010 med innflytting 17/6-10. Vi holder til sentralt i Hov sentrum i en stor gammel villa som egner seg godt for de 3 beboerne vi nå har. Ved en eventuell utvidelse av antall beboere, må det vurderes om huset er stort nok til det. Via Fylkesmannen i Oppland har vi fått tilskudd til personalkostnader for 3 årsverk i 2010, 11 og 12. For 2013 ble tilskuddet omgjort til rammetilskudd fra staten, men vi fikk fortsatt overført i overkant av en million kroner. SI, Reinsvoll har helt siden starten bidratt på flere måter gjennom skriftlige avtaler. Vi har fått økonomiske bidrag i form av mobile innsatsmidler til 50 % prosjektleder og en miljøarbeiderstilling i ett år, og bidrag til aktiviteter. SI, Reinsvoll har også gått inn med kompetansehevende tiltak i form av jevnlig veiledning av personalgruppa og fagdager. Men viktigst har avtalen om re-innleggelse ved behov vært. Det betyr at våre beboere slipper å gå veien om fastlege, DPS og ventelister for å få hjelp ved behov. De har en plass ved avdelingen når behovet melder seg. På den måten reduseres skadeomfanget ved eventuelle psykoseutbrudd både for pasienten selv og samfunnet generelt. Lignende avtale ble inngått med DPS Gjøvik for Gjøvik kommunes beboer. KoRus Øst, nasjonalt kompetansesenter for ROP-problematikk, har fattet interesse for tiltaket og støttet oss økonomisk sammen med SI, Reinsvoll slik at Erfaringsseminaret vi hadde i april på Spåtind kunne bli virkelighet. På dette seminaret var blant annet de nye retningslinjene for utredning, behandling og oppfølging ROP-lidelser tema og vi fikk ros for å være i forkant av anbefalingen. (Se vedlegg 5 til Sluttrapporten vedlegg nr.4.) KoRus Øst ved Atle Holstad, har også bidratt i arbeidet med sluttrapporten. Kompetansen ansatte har tilegnet seg via Prosjekt Hov Nordre har også kommet Søndre Land kommune til gode ved at ansatte ved Hov Nordre tok over ansvaret for utdeling av medisiner til LAR-pasienter når denne ordningen måtte omorganiseres høsten Vurdering: Sluttrapporten fra prosjektet konkluderer med en anbefaling om fortsatt drift der økonomi, trygghet for beboerne og samfunnet rundt, og økt livskvalitet er viktige argumenter. Behandlingsansvarlig lege, overlege Arne Raknerud, SI, Reinsvoll er klar i sin vurdering av bistandsbehov og krav til kompetanse i personalgruppa og innhold i tjenesten som ytes. Han har vært i formannskapet i begge kommuner og begrunnet dette både ut fra hensynet til beboerne og deres ve og vel og hensynet til trygghet for samfunnet rundt. Brukergruppen stiller store krav til kompetanse. Samarbeidet med SI, Reinsvoll har gitt ansatte mulighet til å tilegne seg en faglig robusthet slik at de er trygge og stabile i jobben Kompetansen i personalgruppa blir bedre utnyttet i et bofellesskap og livskvaliteten for beboerne øker. Dette som et resultat av det fellesskapet som opparbeides, både mellom beboerne og beboere og ansatte. Det ville slite mer på personalet om de skulle jobbe 1:1. Det at vi fordeler bistanden på flere, gjør at det blir større variasjon for de ansatte og sjansen for å bli utbrent og syk av jobben blir mindre. Det er ikke mange ROP-pasienter med så omfattende bistandsbehov i små kommuner, og ved å samarbeide om tiltak for denne lille gruppa blir utgiftene for den enkelte kommune redusert. Side 5 av 59

6 Sak 83/13 Behovet for trygghet innebærer at det må være bemanning tilstede i boligen hele døgnet. Alternativet kan være å bygge opp tilbud i den enkelte kommune, med de behov for bemanning og rekruttering av fagkompetanse som det ville medføre. Økonomisk vil dette bli mer kostbart, og faglig vil tilbudet bli mindre robust. I vurderingen av hvor mange beboere et slikt tiltak kan ha, er det tre viktige momenter. - For det første må kjemien mellom beboerne stemme. De må trives sammen og respektere hverandres problemer. - Utforming av bosted har også stor betydning og det må være plass til å kunne trekke seg litt unna fellesskapet, men ikke så stort at en lett kan isolere seg. - Sist, men ikke minst kommer hensynet til de ansattes sikkerhet. Det må være nok ansatte på jobb til enhver tid slik at tryggheten ivaretas, men ikke så mange at beboerne og deres integritet krenkes. Dette er hele tiden en vurdering og en utfordring. Kommunene i Gjøvik-regionen har sett på hvordan de kan samarbeide om bedre og mer kostnadseffektive tjenester til sine innbyggere og Hov Nordre har også vært tema i slike drøftinger. Fra referat fra kommunestyremøte i Søndre Land 30/01-12 er følgende sitat hentet: Denne anbefalingen er en del av en totalvurdering av mulige samhandlingsprosjekt i Gjøvik regionen. Forslag til innstilling Kommunestyret vedtar å videreføre Hov Nordre i ordinær drift fra Samarbeidsavtalen mellom deltakende kommuner i tiltaket Hov Nordre, pr i dag Nordre Land kommune, Gjøvik kommune og Søndre Land kommune som vertskommune for tiltaket, godkjennes. Rådmannen gis fullmakt til å revidere samarbeidsavtalen ved behov, og utarbeide avtaler med Sykehuset Innlandet. Side 6 av 59

7 Sak 84/13 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS LANGSIKTIGE DEL Saksbehandler: Renate Vestbakken Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 13/69 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/13 Formannskapet /13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret vedtar planprogrammet for kommuneplanens langsiktige del som det foreligger. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 50/13 Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tar saken til orientering og utsetter vedtaksbehandling av planprogrammet til møte 28.august. Samtidig utsettes vedtaksbehandling i kommunestyret til 16.september. Vedlegg: - Planprogram, kommuneplanens langsiktige del. - Innkomne høringsinnspill (utrykte vedlegg): 1. Direktoratet for Mineralforvalning med Bergmesteren for Svalbard. 2. Jernbaneverket 3. Forsvarbygg 4. Fylkesmannen i Oppland 5. Oppland Fylkeskommune, Regionalenheten og Kulturarvenheten 6. Søndre Land Senterparti 7. Forum for Natur og friluftsliv i Oppland 8. Søndre Land og Fluberg Skogeierområdev/Kristen Granum 9. Søndre Land kommunes råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Side 7 av 59

8 Sak 84/ Søndre Land kommunes råd for eldre 11. Statens vegvesen Bakgrunn: Et forslag til planprogram ble vedtatt i formannskapet og lagt ut til høring Grunnet liten kapasitet hos kommuneplanlegger og på avdeling for arealforvaltning ble arbeidet med høringsinnspillene utsatt til etter sommerferien, se vedtak i sak 50/13 i formannskap : Formannskapet tar saken til orientering og utsetter vedtaksbehandling av planprogrammet til møte 28.august. Samtidig utsettes vedtaksbehandling i kommunestyret til 16.september. Det er kommet inn en rekke innspill til planprogrammet. En del av disse er i større grad innspill til det kommende arbeid med kommuneplanen og vil tas med som innspill til dette arbeidet. Innspillene til planprogramme kan oppsumeres slik: 1. Direktoratet for Mineralforvaltningen med Bergmesteren for Svalbard ønsker at temaet mineralske ressurser og massetak skal sees på og vurderes. Det påpekes at regjeringen forventer at planleggingen synliggjør mineralressurser av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskapning og næringsutvikling. 2. Jernbaneverket minner kommunen om at det er strenge holdninger til bruk av jernbanens planoverganger. Hvis bruk at nytt areal medfører behov for kryssing av jernbanen, forutsettes det planskilt ved kryssing. Det er 30 meters byggegrense til nærmeste spormidte. 3. Forsvarbygg ønsker at hele eller deler av område Forsvarbygg eier på Trevatn oppdateres i henhold til PBL. 4. Fylkesmannen i Oppland (FM) anbefaler at kommunedelplanene innarbeidet i ny plan slik at det blir en felles arealdel for kommunen. FM ber om at kommunen tar høyde for mer enn en høringsrunde av planforslaget før sluttbehandling. FM mener at det i planbeskrivelsen bør fremkomme hvordan relevante nasjonale mål og forventninger blir ivaretatt og at det blir tatt hensyn til Nasjonale forventinger til kommunal og regional planlegging, PBL 3-1 og St.meld.nr 26( ). FM forventer også at klima og energiplanen følges opp og mener kommunen burde prioritere konsentrert utbyggingsmønster. Boligarealer: FM forventer at det legges opp til et realistisk utbyggingsnivå og ber om at planreserver og utbyggingsbehov konkretiseres. FM ber kommunen vurdere boligarealer som ikke er utbygd og eventuelt ta disse ut av planen. FM mener det bør bygges opp om tettstedene, kollektivknutepunkter og kollektivakser. FM ønsker at kommunen angir kriterier for innspill om spredt boligbygging. Side 8 av 59

9 Sak 84/13 Næringsarealer: FM anbefaler at planreserver og utbyggingsbehov konkretiseres i planprogrammet. Forventer at Rikspolitiske retningslinjer for samordna areal og transportplanlegging blir vektlagt ved lokalisering. Fritidsbebyggelse:Fylkesmannen mener planprogrammet bør innholde oversikt over status og planreserve i gjeldende plan og mener at videre utbygging bør skje i tilknytning til allerede avsatte byggeområder. Naturmangfold: FM ønsker at framtidig arealbruk som har status som utvalgt naturtype skal avklares i planen. Vassdrag/Strandsone: FM vil vurdere eventuelle utbyggingsforslag i forhold til nasjonale mål og retningslinjer for strandsonen og tar forbehold om innsigelse dersom tiltak vurderes å være i strid med disse. FM mener byggeforbudgrensen langs Randsfjorden og verna vassdrag bør være 100 meter. Valdresbanen: FM ber om at en mulig opprettholdelse av jernbanetraseen for person- eller godstransport blir en del av konsekvensutredningen. Jordvern: FM forventer at jordvernstrategien til Oppland legges til grunn for planarbeidet og presiserer at planlegging i strid med jordvernpolitikken kan gi grunnlag for innsigelse. 5. Oppland Fylkeskommune (OFK), regionalenheten og kulturarvenheten: Fylkeskommunens uttalelse inkluderer både merknader til planprogram og kommuneplan. OFK tror fremdriftsplanen er noe amisiøs og påpeker at tidsrommet planen er ment å gjelde for mangler. OFK påpeker at kompetanse og samferdsel er lite omtalt i planprogrammet, men ser det som positivt at kommunen legger opp til en god sammenheng mellom kommuneplan og økonomiske ressurser. Befolkningsutvikling og kommunetruktur: OFK mener kommunen bør se på hvilke deler av kommunen det er viktig å videreutvikle og styrke for å opprettholde bosettingen og hvordan kommunen bedre kan integrere tilflyttere med fremmedkulturell bakgrunn. Næringsliv, arbeidsliv og sysselsetting: OFK påpeker at det kan være hensiktsmessig å se næringsutvikling i sammenheng med kompetans og at kommunen kan ha nytte av å utarbeide en helhetlig strategi for næringspolitikken. Natur, miljø og energi: OFK savner en vurdering av behov for utredninger med tanke på de mål som er satt i klima og energiplanen. Folkehelse: OFK påpeker at kommunen er pålagt å utarbeide oversikt over befolkningens helse hvor også lokalkunnskap skal inngå som en del av kunnskapsgrunnlaget. Oppvekst og kultur: OFK påpeker at at kultur i liten grad er nevnt i plangrogrammet. Omsorg og velferd: OFK støtter kommunens vurderinger om å videreføre interkommunale samarbeidsprosjekter innen samhandlingsreformen og er svært positive til kommunens fokus på forebyggende helsearbeid. Næringsarealer: OFK påpeker at næringsvirksomheter som ikke faller under Landbruk pluss bør samles i egnede næringsområder og at vurdering av nye næringsområder forutsetter at eksisterende er godt utnyttet. Side 9 av 59

10 Sak 84/13 Boligtomter: OFK mener de ubebyggde avsatte områdene må vurderes på nytt og anbefaler at lite attraktive tomter tas ut og nye mer attraktive tomter settes av. Behov for utredning: OFK savner beskrivelse av hvilke temaer som vil gis spesielt fokus på i konsekvensutredninger. Videre anbefales det at nåværende delplaner tas inn i en samlet digital kommuneplan. Planprosessen: OFK savner en redegjørelse over arbeidsgruppen(e), eventuelle referansegruppe(r) og opplegg for medvirkning. OFK påpeker behovet for muligens to høringsrunder for arealdelen. Kulturarvenheten ber kommunen innarbeide kulturminneverdier og kulturlandskap som tema i planprogrammet. De ber videre om at det skal framgå i planprogrammet når forholdet til automatisk freda kulturminner i byggeområder og andre nye områder som innebærer grep skal avklares. Kulturarvenheten ønsker fremheving av verneperspektivet i planprogrammet. De oppfordrer videre kommunen til å vedta kulturminneplan som en kommunedelplan og ønsker at en kulturminneplan skal forankres i planprogrammet. 6. Søndre Land Senterparti:Ønsker at kommunen skal kunne tilby større boligtomter utenfor tettbygde strøk og at kommunen kan tilby flere hyttetomter, både langs Randsfjorden og på åsområdene. Ønsker videre åpning for et variert tilbud av næringsarealer. 7. Forum for Natur og friluftsliv i Oppland: Ønsker at kommunen skal kartlegge det biologiske mangfoldet og utarbeide handlingsplaner for enkeltarter og deres leveområder etter naturmangfoldslovens målsettinger. De ønsker også at vern etter PBL av særlige verdifulle områder for biologisk mangfold utredes. De ber også om det samme når det gjelder friluftsområder. Forumet påpeker viktigheten av samordna areal og transportplanlegging og ønsker mer konsentret utbyggingsmønster. 8. Søndre Land og Fluberg Skogeierområdev/Kristen Granum: De påpeker at områder for fritidsbebyggelse bør inn i planprogrammet og ønsker en liberalisering av bruken av strandsonen rundt Randsfjorden. 9. Søndre Land kommunes råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Ønsker at kommunen i større grad blir universelt utformet og ønsker at kommunen skal videreutvikle et aktivt kultur og fritidstilbud som også gir tilbud til barn og unge med funksjonshemming. Ønsker at de kommunale rådene skal bli samarbeidspartnere og påpeker at universell utforming er viktig under planlegging, også i strandsonen. 10. Søndre Land kommunes eldreråd: Eldrerådet påpeker at de gjerne stiller opp ifbm. et eventuelt utredningsarbeid for å få i gang ny aktivitet på Grimebakken og i byggningsmassen til Sykehuset Innlandet. Eldrerådet ber også om å få delta i utredningsarbeidet ifbm. å tilpasse sykehjemmet/helsehuset fremtidens krav. Eldrerådet ønsker også en gangsti fra Hov til Fryal langs Randsfjorden. Side 10 av 59

11 Sak 84/ Statens vegvesen (SV): SV påpeker at utbygging knyttet til tettsteder og kollektivakser bør prioriteres for å redusere transportbehov og bygge opp om kollektivtransporten. De påpeker også at det bør legges vekt på å tilrettelegge for gående og syklende og ber om at eksisterende og fremtidige gang- og sykkelveier tas inn i plankartet for å synliggjøre sammenhengen i gangog sykkelvegnettet.sv anbefaler at boligområder som ikke bygger opp om prioritert utbyggingsmønster tas ut av planen og anbefaler at områder for spredt boligbygging begrenses. SV ber kommunen innarbeide vegnummer, funksjonsklasse, byggegrenser og holdningsklasse for avkjørser i planen. Det er også kommet inn en del innspill fra privatpersoner som ønsker tomter/tomtefelt utskilt til boligformål og fritidsbebyggelse. Disse innspillene vil bli tatt med i den videre planprosessen. Vurdering: Endringene som er gjort etter høringsrunden tar i stor grad høyde for de innspill regionale myndigheter har. Det kom blant annet omfattende innspill fra Oppland Fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland. Etter høring er også planprogrammet bedre tilpasset ny plan- og byggingslov. Fritidsbebyggelse, transport- og samferdsel, grønnstruktur og massetak er blant annet lagt inn som egne temaområder. Når det gjelder Kulturarvenhetens ønsker om kulturminneplan så har kommunen begrenset kapasitet og kompetanse til å utarbeide en slik plan. Søndre Land kommune deltar imidlertid sammen med Nordre Land kommune i samarbeid med Land Museum om et prosjekt for 2013 der det skal foretas en kulturminneregistrering og plan for kulturminner, dette kan være nyttig for kommuneplanen. Når det gjelder Forum for Natur og Friluftsliv i Oppland sitt ønske vedrørende friluftsområder vil det være for liten tid og kapasitet administrativt til nærmere utredning av dette utover det arbeidet som allerede foreligger i kommunedelplanen Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ( ). Rådmannen vurderer at det ikke er nødvendig med ny høringsrunde på bakgrunnen av de endringene som er foretatt. Side 11 av 59

12 Sak 85/13 FARTSHUMPER OG REDUSERT FART I HÅGÅN Saksbehandler: Bjørn Runar Eriksen Arkiv: L13 Arkivsaksnr.: 13/1189 Saksnr.: Utvalg Møtedato 85/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar skiltplan for ny hastighetsgrense og etablering av fartshumper i Hågån i henhold til vedlagte forslag. Vedlegg: 1. Kopi av forslag til avtale fra Statens vegvesen ang avtale med vegstyre ved Arild Eidstuen, Statens vegvesen og Søndre Land kommune 2. Skiltplan for området (ettersendes) Bakgrunn: Statens vegvesen har startet arbeidet med utbedring av Stasjonsvegen fra Sentrumsvegen til Nordbergvegen. Arbeidet medfører at Stasjonsvegen i perioder av anbudstiden, mellom og oktober 2014, vil være stengt. Det vil i disse periodene være behov for å benytte en omkjøringsmulighet, dette gjøres ved at deler av jernbanetraseen mellom Hov stasjon og Lensmannsgutua omgjøres til enfelts veg og lysreguleres. Ttrafikken vil da bli sluset opp og ned Lensmannsgutua og ut og inn Hågån, til og fra Åsvegen. Lensmannsgutua nedenfor Hågån vil være stengt for gjennomkjøring. Som et resultat av forhandlinger mellom veglaget og Statens vegvesen har man kommet til enighet om at man gjør tiltakene som fremkommer av vedlagte avtale, ett av disse punktene berører kommunen ved at det er ønskelig å ettable 3 fartshumper i Hågån, samt sette ned hastighet i samme veg til 30km, fra dagens 50km/t. Vedlagte skiltplan inkluderer alle nødvendige skiltforandringer for Hågån, forandringene blir permanent. Vurdering: Rådmannen anbefaler at tiltaket gjennomføres som ett ledd i trafikksikkerheten for beboerne i Hågån, som i perioder vil få merbart større påtrykk av biler enn det man er vant til. Tiltaket har Side 12 av 59

13 Sak 85/13 ingen kostnader for Søndre Land kommune, men dekkes i sin helhet av Statens vegvesen. Ny skiltplan med fartsgrenser og fartshumper i Hågån blir permanent. Side 13 av 59

14 Sak 86/13 ORGANISERING AV FLYKTNINGARBEIDET I SØNDRE LAND Saksbehandler: Walter Draget Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 13/1192 Saksnr.: Utvalg Møtedato 86/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet ber administrasjonen arbeide videre med utredning av mulighet for å gjennomføre programmet med utgangspunkt i alternativ 1: 1) Ansvaret for bosetting, oppfølging og veiledning av flyktninger ligger fortsatt til NAVkontoret. Gjennomføring av introduksjonsprogrammet inkludert norskundervisning settes ut til ekstern leverandør. Innholdet i og oppfølgingen av programmet skal fortsatt koordineres av NAV-kontoret. NAV- kontoret vil ha en viktig rolle i arbeidsrettet oppfølging av brukere, behandle søknader om ytelser osv. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i forbindelse med behandling av handlingsplanen for å utrede muligheten for å gjennomføre introduksjonsprogrammet i sin helhet i kommunen. Kommunen har nå en avtale med Gjøvik læringssenter om gjennomføring av norskopplæring. Introduksjonsprogrammet Programmet er hjemlet i Introduksjonslovens, hvis formål ( 1): er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltagelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Personer vi bosetter har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogram på inntil 2 år med mulighet for forlengelse. Programmet skal være på heltid og tilpasses den enkeltes behov, hvilket innebærer at kommunen bør ha et fleksibelt opplærings- og kvalifiseringstilbud. Side 14 av 59

15 Sak 86/13 Innhold i introduksjonsprogrammet Av aktuelt innhold i programmet kan nevnes: Norskopplæring, samfunnskunnskap, bli kjent i lokalmiljøet, språkpraksis, samtaler med kontaktperson, kunnskap om utdanningssystem og arbeidsliv, selvstudium, realkompetansevurdering, jobbsøking, ordinær utdanning, spesielt tilrettelagte tiltak, ordinære kvalifiseringstiltak, tilrettelagte og ordinære tiltak i regi av NAV, arbeid. Språkpraksis/arbeidspraksis Språkpraksis er en viktig del av programmet. Ikke alle deltagere har til enhver tid tilgang til, eller er klar for praksis, og da er det opp til flyktningtjenesten å fylle denne dagen med innhold. Kommunen har også ansvar for å ha et opplegg i ferier (ikke sommerferie) og på planleggingsdager. Dette kan være utfordrende da deltagere er på ulikt nivå ifht norskkunnskaper, og derfor har ulike behov. Samtidig har vi begrenset antall praksisplasser i kommunen. Her har vi vært avhengige av bistand fra Gjøvik Læringssenter. De fleste av våre deltagere har praksisplass på Gjøvik, organisert av Gjøvik Læringssenter. Vi trenger et tettere samarbeid med, og er avhengig av velvilje fra ulike arbeidsgivere i Søndre Land for å kunne tilby deltagere praksisplasser i kommunen. Dette gjelder også Søndre Land Kommune som arbeidsgiver. Utfordringer Bolig Det er en hovedutfordring å finne boliger. Målsettingen om bosetting har ikke vært mulig å oppnå, hovedsakelig p.g.a. mangel på egnede boliger. En vellykket integrering forutsetter sentral bosetting og det har vist seg svært vanskelig å framskaffe egnede boliger. Det er tidkrevende å drive booppfølging med sikte på bedring av boevne med dagens løsning, p.g.a. avstand til Gjøvik, hvor andre aktiviteter foregår. Introduksjonsprogrammet generelt Det er store utfordringer mht å gjennomføre et introduksjonsprogram på full tid slik dette er organisert nå. Norskundervisning på Gjøvik medfører at mye tid går med til reising og dette begrenser mulighetene til å fylle resten av dagen med programinnhold. Oppfølging fra NAV-kontoret Flyktningmedarbeider reiser til Gjøvik 2 dager pr uke for oppfølging av programdeltakere. Dette er nødvendig for å sikre nødvendig samarbeid med læringssenteret og for å sikre god nok oppfølging av den enkelte deltaker uten at det går ut over undervisningstiden. Integrering og tilhørighet Side 15 av 59

16 Sak 86/13 En konsekvens av at en stor del av innholdet i introduksjonsprogrammet foregår på Gjøvik, vil for mange være at tilhørighet til og integrering i kommunen blir svakere enn ønsket. Det kan oppleves slik vi har lite å tilby deltageren i egen bokommune pga at mange kvalifiserende tilbud blir gitt på Gjøvik. Det er her mulighetene også er størst. Vi ser ofte at når deltageren kvalifiserer seg til videre jobb/ utdanning, flytter de også ut av kommunen. Norskundervisning Kommunen har ansvar for norskundervisning for flere grupper. Dette gjelder: Deltakere i introduksjonsprogram Beboere på Søndre Land statlige mottak med oppholdstillatelse Beboere på Søndre Land statlige mottak uten oppholdstillatelse Andre, f.eks. familiegjenforente med norske statsborgere og arbeidsinnvandrere. Flyktninger som har fullført program, men ikke har tilegnet seg tilstrekkelige norskkunnskaper. Fra 2006 har alle disse gruppene, bortsett fra beboere på mottaket uten oppholdstillatelse, fått norskundervisningen på Gjøvik læringssenter. Bakgrunnen for at man i 2006 valgte å samarbeide med læringssenteret var utfordringen med å tilpasse undervisningen til deltakernes behov. Det er stor variasjon i deltakernes forkunnskaper. Med relativt få deltakere blir det vanskelig å organisere gruppene ut fra hvilken undervisning de har behov for siden det blir for mange grupper i forhold til den lærerressursen som er til disposisjon. Læringssenteret på Gjøvik har imidlertid så mange elever at de kan sette sammen flere og større grupper slik at elevene får en undervisning tilpasset sitt behov. Ferier Flyktningtjenesten har også ansvar for å ha et opplegg i ferier (ikke sommerferie) og på planleggingsdager. Dette kan være utfordrende da deltagere er på ulikt nivå ifht norskkunnskaper, og derfor har ulike behov. Dette får vi til i svært liten grad. Mange får ekstradager i språkpraksis, men det er varierende hva som lar seg gjennomføre. Fordeler ved å gjennomføre programmet i kommunen. Lokal gjennomføring av programmet vil først og fremst øke mulighetene for lokal integrering, samt bedre mulighetene for å gi et bedre tilpasset tilbud på heltid. En begrensning i dag er at mye av dagen går bort i reisetid og det er ikke praktisk mulig for mange å delta i programmet på full tid. I tillegg vil det for mange svekke muligheten for integrering i lokalsamfunnet at mange funksjoner dekkes utenfor kommunen og at de knytter kontakter som bidrar til at de på sikt velger å flytte. Noen momenter: Side 16 av 59

17 Sak 86/13 Bedre utnyttelse av ressurser ved NAV-kontoret. Bedre tilgjengelighet til kommunale tjenester. Flyktningmedarbeider vil kunne være mer tilstede i den enkeltes hverdag, gi bedre oppfølging og fange opp eventuelle utfordringer som måtte oppstå. Norskundervisning som gjennomføres lokalt vil legge til rette for et tettere samarbeid mellom lærere og NAV/flyktningarbeider. Individuell plan vil kunne følges tettere opp og eventuelt endres raskere ved behov. Tverrfaglig samarbeid vil kunne bli satt i gang tidligere. Lærevansker og/eller manglende språklig framgang kan kartlegges, og nødvendige tiltak vil kunne settes i gang. Vi vil kunne lage et fulltids introduksjonsprogram som i større grad kan tilpasses den enkelte og kombinere flere elementer enn vi får til i dag. Kortere avstand til undervisningssted vil kunne gi mindre godkjent fravær ved nødvendig kontakt mellom deltaker og eksterne parter som NAV, lege, tannlege etc. Dette vil bidra til bedre progresjon i språket siden deltaker mister færre timer. Mer strukturert samarbeid med bedrifter i kommunen (språkpraksis, arbeidspraksis). Det er viktig å få frem at NAV ikke har eneansvar for integrering. Rekruttering av lokal arbeidskraft for den enkelte bedrift på sikt, samt integrering, språktrening og relasjon til hjemsted for deltakeren er et samfunnsansvar som alle må ta del i dersom vi skal lykkes. Det kan bygges relasjoner utover det faglige, og deltaker får tettere tilknytting til kommunen. Dette vil kunne redusere fraflytting. Økonomiske konsekvenser: o Mindre utgifter til transport o Bedre utnyttelse av flyktningmedarbeiders arbeidstid o Mindre fraflytting i integreringsperioden (5 år) o Gevinst ved mer effektivt introduksjonsprogram tidligere selvhjulpne o Gevinst ved at sannsynligheten for varig bosetting øker. Organisering av tjenesten framover Flyktningarbeid består av betydelig mer enn introduksjonsprogrammet. Av oppgaver lagt til NAV-kontoret kan nevnes; Bosetting (samarbeid med IMDI, avklaring og samtaler i mottak, skaffe bolig, kartlegge behov for utstyr, møbler og inventar, innkjøp sammen med bruker, sikre at formaliteter er ivaretatt, sikre nødvendige ytelser, følge opp i bolig og avdekke evt. utfordringer m.h.t boevne, kartlegging, koordinere bistand /tjenester mv. NAV kontoret har ett årsverk knyttet til flyktningtjenesten. Bosetting, oppfølging og koordinering av bistand er viktige oppgaver i denne rollen. Det vil ikke være mulig med dagens ressurs å gå mer direkte inn i gjennomføringen av programmet. Dersom programmet skal gjennomføres i kommunen vil kommunen måtte organisere dette på en annen måte og bruke mer ressurser samlet. Alternative løsninger: 1) Ansvaret for bosetting, oppfølging og veiledning av flyktninger ligger fortsatt til NAVkontoret. Gjennomføring av introduksjonsprogrammet inkludert norskundervisning settes ut til ekstern leverandør. Innholdet i og oppfølgingen av programmet skal fortsatt koordineres av NAV-kontoret. NAV- kontoret vil ha en viktig rolle i arbeidsrettet oppfølging av brukere, behandle søknader om ytelser osv. En viktig følge av en slik organisering vil være at muligheten for et helhetlig programinnhold styrkes. Deltakeren får hovedsakelig én instans å forholde seg til i Side 17 av 59

18 Sak 86/13 forbindelse med gjennomføringen av programmet, samt oppfølging fra andre kommunale tjenester ved behov. 2) Kommunen arrangerer norskundervisning lokalt og setter ut resten av programmet til ekstern leverandør. Se ellers punktet over. Dette er en «mellomløsning» som ikke anses som aktuell å utrede nærmere. 3) Kommunen arrangerer norskundervisning lokalt og står selv ansvarlig for gjennomføring av programmet. Dette forutsetter en annen lokal organisering, med mer kommunale ressurser til dette arbeidet. Ved valg av denne løsningen vil det bli nødvendig å se på ulike modeller for organisering av arbeidet, herunder om det kan være hensiktsmessig å opprette en egen flyktningtjeneste. Vurdering: Når det skal tas beslutning om hvordan flyktningarbeidet skal organiseres framover vil det være en avgjørende forutsetning at vi klarer å skaffe tilstrekkelig antall egnede boliger. Uten en plan for hvordan vi skal klare å bosette et noenlunde forutsigbart antall personer som skal ha introduksjonsprogram, vil det være svært risikofylt å inngå avtale med ekstern leverandør. Disse forholdene må tas med inn i arbeidet med boligsosial handlingsplan. Forutsatt at dette er i varetatt vil det være klare fordeler ved å arrangere programmet i kommunen m.h.t. programgjennomføring, programinnhold og integrering i lokalsamfunnet. Det usikkert hva dette isolert sett vil bety økonomisk for kommunen, men det må uansett kunne forventes en gevinst, også økonomisk, dersom dette fører til raskere og bedre integrering. Side 18 av 59

19 Sak 87/13 SØKNAD OM FRITAK FOR VERV SOM FOLKEVALGT Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/1178 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Ine Lindalen (AP) søker i brev av om fritak fra sine verv som folkevalgt representant for resten av valgperioden. Begrunnelsen for søknaden er at hun er heltidsstudent i Oslo på et studie som krever mye tid som gjør at hun ikke klarer å utføre sine verv som folkevalgt representant på en tilfredsstillende måte. Foruten vervet som kommunestyrerepresentant, innehar Lindalen følgende andre verv som folkevalgt representant: Medlem av formannskapet/partssammensatt utvalg Medlem av komité for helse, omsorg og velferd Varamedlem for Rune Selj i arbeidsmiljøutvalget Medlem i samarbeidsutvalget for Søndre Land ungdomsskole 2. varamedlem for ordføreren i KS Hedmark/Oppland I henhold til kommunelovens bestemmelser og gjeldende delegeringsreglement, skal søknad om fritak fra vervet som folkevalgt representant avgjøres av kommunestyret. Vurdering: Side 19 av 59

20 Sak 87/13 Spørsmålet om uttreden (fritak) av politiske verv i folkevalgte organer er regulert i kommunelovens 15. Spørsmålet om i hvilken utstrekning en folkevalgt etter eget ønske kan gis fritak er omtalt i kommunelovens 15, nr. 2 hvor det heter: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Som det fremgår av ovennevnte bestemmelse, er det altså adgang til å søke om fritak både for et kortere tidsrom og resten av valgperioden. Da det søkes om fritak for resten av valgperioden, ser ikke rådmannen det som nødvendig å belyse hva en evt. søknad om fritak for et kortere tidsrom vil innebære. Når det gjelder spørsmålet om fritaksgrunn relatert til vilkåret uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, er dette i følge kommentarene til kommunelovens bestemmelser knyttet opp mot følgende: Fritaksgrunn vil i førsterekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Som det fremgår av kommuneloven med kommentarer vil avgjørelsen om å innvilge fritak måtte basere seg på en skjønnsmessig vurdering av hva som anses som uforholdsmessig vanskelighet eller belastning for å kunne utøve vervet som folkevalgt representant. Begrunnelsen for søknaden om midlertidig fritak vurderes i dette tilfelle verken å være av helsemessige årsaker eller andre velferdsgrunner, men relatert til arbeidsforholdene som følge av heltidsstudie. Videre vil den skjønnsmessige vurderingen måtte basere seg på konsekvenser for gjennomføringen av kommunens politiske arbeid da et eventuelt fritak vil medføre opprykk og nyvalg. Når det gjelder spørsmålet om opprykk og nyvalg er dette regulert i kommunelovens 16 hvor det heter: 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Side 20 av 59

21 Sak 87/13 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Dersom det innvilges midlertidig fritak, vil da normalt 1. varamedlem for gruppen rykke opp som møtende representant i kommunestyret, jfr. kommunelovens 16 nr. 2. Det vil i så fall i utgangspunktet bli Hans Olav Søreng som rykker opp som ny fast medlem av kommunestyret for Arbeiderpartiet. Da en er kjent med at han av spesielle grunner ikke har møtt som innkalt varamedlem og av den grunn kanskje ikke er aktuell som ny fast møtende medlem, vil det være Wenche B Svendstad som er neste varamedlem. Dersom opprykket faller på henne og Hans Olav Søreng fortsatt er uaktuell, vil det være Kari Nereng som blir ny første varamedlem til kommunestyret. Dette spørsmålet finner rådmannen det naturlig at det er vedkommende partigruppe som må ta stilling til. Når det gjelder evt. nytt valg som medlem i komité for helse, omsorg og velferd så kan det etter kommunelovens bestemmelser også skje opprykk fra varamedlemmene. Men i henhold til reglementet for komiteene skal medlemmer til komiteene velges blant kommunestyrets medlemmer. Dette vil da innebære at det blir den personen som rykker opp som fast medlem av kommunestyret som må velges som nytt medlem i komité for helse, omsorg og velferd. Når det gjelder evt. nytt valg som medlem av formannskapet, er det kommunelovens 16 nr. 3 som kommer til anvendelse. Slik rådmannen forstår denne bestemmelsen, skal det velges nytt medlem av formannskapet og ikke automatisk opprykk blant varamedlemmene. Videre skal en hensynta kjønnssammensettingen. Dette innebærer etter rådmannens vurdering at det bør velges et nytt kvinnelig medlem til formannskapet for å ivareta hensynet til kjønnssammensettingen. Selv om det ikke er automatisk opprykk blant varamedlemene i formannskapet, er det ikke noe til hinder for at det nye formannskapsmedlemmet kan velges Side 21 av 59

22 Sak 87/13 blant varamedlemmene. For å ivareta hensynet til kjønnssammensettingen og det ikke er noen kvinnelig varamedlem fra Arbeiderpartiet, kan det være et alternativ å legge til grunn den fremlagte felles valglisten fra Arbeiderpartiet og Høyre mht formannskapsvalget som skjedde under konstitueringen for inneværende valgperiode. Dette med bakgrunn i at formannskapet skal suppleres fra den samme gruppen som den uttredende tilhørte og at en gruppe i denne sammenheng er å forstå som felleslisten fra Arbeiderparitet og Høyre. Hvorvidt en ønsker å legge felleslisten fra gruppen til grunn eller partilisten fra Arbeiderpartiet, overlater rådmannen dette spørsmålet til gruppen selv å avgjøre, jfr. kommunelovens 16 nr. 6. Når det gjelder de andre vervene som Ine Lindalen innehar, legger rådmannen til grunn at disse vervene kan erstattes med suppleringsvalg på vanlig måte, men gjør oppmerksom på at dersom en velger opprykk fra varamedlemmene må det foretas nødvendige suppleringsvalg også av disse, jfr. kommunelovens 16 nr. 5. Rådmannen overlater til vedkommende gruppe å fremme forslag på suppleringsvalg til de øvrige vervene. Da rådmannen oppfatter at behandlingen av denne saken vil måtte basere seg på et politisk skjønn i kommunestyret som i dette tilfellet er tillagt å være det kompetansemessige organet, samt vedkommendes partigruppe mht til evt. nyvalg og opprykk, legges saken fram uten innstilling. Side 22 av 59

23 Sak 88/13 LEGATER VALG AV STYREMEDLEMMER Saksbehandler: Steffen Rudsengen Arkiv: 241 Arkivsaksnr.: 08/2274 Saksnr.: Utvalg Møtedato 88/13 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Kommunestyret oppnevner følgende representanter til å sitte i legatstyrene: Styremedlem representant for Sognepresten i Søndre Land, Gitte Bergstuen. Styremedlem, Styremedlem,.. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 145/11 Behandling: Det ble fremmet omforent forslag om å oppnevne Magna Svendsen og Tom Jevnesveen. Videre ble det fremmet omforent tilleggsforslag om at de oppnevnte representantene bes om å komme tilbake med forslag til framdriftsplan for den videre prosessen. Forslagene ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet oppnevner følgende representanter til å utrede samarbeidsrutiner mellom legatene og synliggjøre legatene i kommunen: Magna Svendsen Tom Jevnesveen Side 23 av 59

24 Sak 88/13 Representantene bes om å komme tilbake med forslag til framdriftsplan. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Legatene som administreres av Søndre Land kommune hadde behov for å bli mer bekjentgjorte for kommunens innbyggere. Det var bare noen få legater som var aktive og kjente blant aktuelle søkere. De andre hadde liten aktivitet, hadde lav kapital, eller hadde formål som ikke er tilpasset dagens samfunn. Det ble derfor fremmet en sak for Formannskapet, der det ble fremmet forslag om å velge ut personer som kunne jobbe med bl.a. samarbeidsrutiner, brukervennlighet og tilgjengelighet til legatene. I Formannskapsmøte den , saksnr. 145/11, vedtok de følgende: Formannskapet oppnevner Magna Svendsen og Tom Jevnesveen til å utrede samarbeidsrutiner mellom legatene og synliggjøre legatene i kommunen. I tillegg til Magna Svendsen og Tom Jevnesveen, har Steffen Rudsengen, som er kontaktperson eller forretningsfører for alle legatene, deltatt. Det er holdt flere møter i gruppa og to fellesmøter hvor styremedlemmene i alle 13 legater ble innkalt. Møtene konkluderte med følgende forslag. Det velges ett felles styre for alle legatene bestående av tre faste representanter, ordfører, sogneprest og leder i Søndre Land Røde kors, samt to representanter hvor minst en er fra en frivillig organisasjon. Legatene grupperes i fire hovedgrupper. Gruppe A, Randerslegatene. Gruppe B, Helse, omsorg og sosiale tjenester. Gruppe C, Utdanning, utvikling. Gruppe D, Kirke og kultur. De legatene som blir sammenslått kan videreføre navnene og historikk i det nye legatet. Regnskapsansvarlig i Søndre Land kommune foreslås som forretningsfører for alle legatene. Etter behandling i de enkelte legatstyrene er det nå etter vedtak om sammenslåing følgende legater: Side 24 av 59

25 Sak 88/13 Randerslegatet til helsemessig og sosial støtte. Randerslegatet til utdanning og utvikling. Johan Øksne og hustrus legat. Strandmo og Røens legat. Hoff og Hornsliens legat. Østen Haugs, A Struksnæs og hustrus og Andreas Andersen Odnessveen sammenslåtte legater. (Navn ikke endelig bestemt.) Marie Grimes legat. Lilly Halvorsruds og Hans A Haugs legat. Vurdering: Det skal velges et legatstyre på fem personer. Av disse er tre personer i kraft av sin stilling. Dette er ordføreren i Søndre Land (styrets leder), en av sogneprestene i søndre Land, og leder i Søndre Land Røde kors. Det er kommunestyret som velger hvem av sogneprestene i Søndre Land som innehar vervet. De to siste styremedlemmene velges også av kommunestyret, og det er et krav at minst en av disse skal være fra en frivillig organisasjon. Disse styremedlemmene, og sognepresten i Søndre Land, velges for en periode på 4 år. Faste styremedlemmer som ikke skal velges er Ordføreren i Søndre Land (Terje Odden), leder i Søndre Land Røde kors (Hege Granvold). Det er to personer som har tittelen Sognepresten i søndre Land. Dette er Gitte Bergstuen og Øystein Wang. På forespørsel ønsker disse at Gitte Bergstuen velges for første periode. På de to resterende plassene, er det kommet inn tre forslag til styremedlemmer. Dette er: Roger Vestrum, leder i Fluberg Velforening, frisklivsveileder i Søndre Land kommune og Vestyre Toten kommune. Randi Pettersen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, adjunkt i Søndre Land kommune. Evara Stavem, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, pensjonist. De som velges skal sitte i styret for følgende legater: Randerslegatet til helsemessig og sosial støtte. Randerslegatet til utdanning og utvikling. Johan Øksne og hustrus legat. Strandmo og Røens legat. Hoff og Hornsliens legat. Marie Grimes legat. Side 25 av 59

26 Sak 88/13 Lilly Halvorsruds og Hans A Haugs legat. Østen Haugs legat, A Struksnæs og hustrus legat, og Andreas Andersen Odnæssveens legat har gjort vedtak om å slå seg sammen til ett legat. Tidspunkt for sammenslåing antas å bli De som velges skal også velges til dette styret med virkning fra sammenslåingstidspunktet. Side 26 av 59

27 Sak 89/13 SVAR - SØKNAD OM BIDRAG - PÅLEGG OM TILKNYTNING TIL KOMMUNALT VANN OG AVLØP GNR 68/BNR 18 - HALMRASTGUTUA 1 Saksbehandler: Maria Bagdasaryan Arkiv: GBNR 68/18 Arkivsaksnr.: 12/1237 Saksnr.: Utvalg Møtedato 89/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar at søknaden fra Oddbjørn Nordeng om støtte til ekstra kostnader knyttet til tilkobling vann og avløp innvilges med kr ,-. Vedlegg: 1. Fakturaer fra rørleggeren og graveren av (utrykt vedlegg) 2. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer i Søndre Land kommune Bakgrunn: Oddbjørn Nordeng har fått pålegg fra Søndre Land kommune om tilknytning til kommunalt nett jf. Plan og bygningsloven 27.1 og Oddbjørn Nordeng har søkt om støtte for anleggskostnader til tilknytning til kommunalt vann og avløpsnett i tråd med vedtatt forskrift for vann og avløpsgebyrer i Søndre Land kommune i sak 11/1619, se vedlegg 2. I følge forskriften for vann og avløpsgebyrer i Søndre Land kommune kan en søke om støtte hvis boliger har større avstand enn 200 m fra sitt private vann/avløpsanlegg til offentlig vann og avløpsledning, eller hvis kostnadene ved tilknytning overstiger 1G. Fram til grunnbeløp per år er kr ,-. Oddbjørn Noreng har ca.100m fra huset sitt til påkoblingspunktet, dårlig masse og vanskelig tereng gjorde at anleggskostnadene kom på kr ,-. Ideelt sett skulle søknaden komme før anlegget ble utført med minst 3 anbud fra forskjelige bedrifter, men pga anleggsarbeider i Halmrast kunne det ikke ventes med utførelse av tilkoblingen. Side 27 av 59

28 Sak 89/13 Søker har ikke fremstilt et konkret beløp han ønsker som tilskudd. Rådmannen foreslår derfor at mellomlegget mellom kr ,- og kr ,- som utgjør kr ,- deles i to og at Søndre Land kommune dekker halvparten dvs. kr Vurdering: Rådmannen anbefaler at søknaden om støtte bør innvilges selv om søknaden ikke er kommet i rett tid. Beløpet dekkes over midler avsatt til påkoblinger vann og avløp. Sum som foreslås dekket er kr ,-. Side 28 av 59

29 Sak 90/13 SØKNAD OM DISPENSASJON - SMÅBÅTHAVN/BRYGGE - GBNR. 40/3 Saksbehandler: Jørgen Stueland Arkiv: GBNR 40/3 Arkivsaksnr.: 13/452 Saksnr.: Utvalg Møtedato 90/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet gir tillatelse til tiltak i 50 meters-beltet langs strandsonen, bryggeannlegg tilknyttet Lyngstrand Camping. Det gis dispensasjon med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 til å gjennomføre tiltaket. Det gis dispensasjon fra forbud mot tiltak i 50 meters-beltet langs strandsonen. Vedlegg: Tegning over bryggeannlegget Bakgrunn: Eiendom: Flubergvegen 402, gbrn. 40/3 Søker/hjemmelshaver: Lyngstrand camping v/rune Selj Tiltak: Bryggeanlegg ved Randsfjorden Formål: Fritid Gjeldende plan: kommuneplan for Søndre Land kommune Behov for dispensasjon: Ja Lyngstrand camping ble etablert i For tiden har campingen fire campinghytter og har ca 90 faste campingvogner. I tillegg ca 30 plasser til telt/campingvogn/bobil. Campingplassen ligger rett ved Randsfjorden, og har badeplass og rekreasjonsområde tilknyttet fjorden. Det har i lang tid vært ønskelig og behov for båtplasser, hvor man tenker seg utleie av båt og også båtplasser til gjestende båter. Det er utarbeidet en reguleringsplan, hvor bryggeanlegget er inntegnet. Se vedlagte tegninger. Reguleringsplanen har vært oppe i formannskapet en gang, hvor det kom to merknader, som ikke har noe med bryggeanlegget å gjøre. Men reguleringsplanen har stoppet opp på grunn at den må digitaliseres, noe som både vil ta tid og koste mye penger. Bryggeanlegget er prekært å få på plass, fordi det vil bedre tilgangen for besøkende båtturister (komme på toalett, dusje, handle). Det ligger nå ca 25 båter spredt rundt langs strandsonen, og det er et stort behov for å organisere plasseringen av båtene. Tiltakshaver mener derfor at en dispensasjonbevilling vil være et første ledd i forbindelse med den fremtidige reguleringsplanen, men at arbeidet med reguleringsplanen tar så lang tid at en dispensasjon for i hvert fall å få på plass bryggeanlegget er ekstremt viktig. Et annet viktig moment i vurderingen av dispensasjonssøknaden er at det både fra fylkets og kommunens side er kommet ønske om at Kong Haud skal kunne anløpe bryggeanlegget. Side 29 av 59

30 Sak 90/13 Dispensasjonen: Det følger av pbl 19-2, første ledd at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av pbl. Det følger av pbl 19-2, andre ledd at dispensasjon ikke skal gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Den aktuelle bestemmelsen det søkes om dispensasjon fra i dette tilfellet er pbl 1-8, 1 ledd, jf 3 ledd, hvor det fremkommer: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Og i 3 ledd: Forbudet etter andre ledd gjelder så langt ikke annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan, jf nr. 5 og 12-7 nr. 2. Vurdering: Det fremkommer i Ot.prp. nr. 32 ( ) at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. Det kan ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak lovens formålsparagraf eller bestemmelser det dispenseres fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Å dispensere fra planer reiser noen særlige spørsmål. Planer er arbeidet frem gjennom en omfattende beslutningsprosess, og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte forhold knyttet til arealutnyttelsen innenfor et bestemt område, og det skal derfor ikke være kurant å fravike disse. Dispensasjoner vil lett kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer av planene ikke skjer gjennom enkeltdispensasjoner. På den annen side er planen som gjelder i dette område kommuneplanen, som er forholdsvis gammel, den ble vedtatt den Den er også generell, og gir ikke så mange føringer i forhold til enkeltsaker. Det søkes altså om å bygge i 50 meters belte. Formålet bak forbudet mot å bygge i dette belter, er å bevare strandsonen for almennheten, og at strandsonen er særlig vernet mot omfattende bryggeanlegg og generelle sår i naturmiljøet. Etter administrasjonens mening vil bryggeanlegget styrke almennhetens tilgang til strandsonen, da båtene nå er spredt rundt i området, og således legger større bånd på strandsonen. Side 30 av 59

31 Sak 90/13 Men tiltak i strandsonen er først og fremst et problem i pressområder, særlig ved kysten på Østlandet og Sørlandet, hvor det har skapt problemer for almennheten at det bygges så mye i strandsonen. Dette er også her i Oppland særlig gjeldende ved Mjøsa. Lands Randsfjorden er det generelt få hytter, og lite aktivitet som skaper de problemene 50-meters belte søker å skjerme. Lyngstrand Camping er et stort pluss for Søndre Land kommune, da det generelt er lite aktivitet langs Randsfjorden, og det er den eneste campingplassen i kommunen. Det er et uttalt og viktig mål for kommunen at det blir økt aktivitet og således mer inntekter for handelsstanden i kommunen. Administrasjonen mener således at man må være spesielt opptatt av å stimulere til at campingplassen utvikler seg i positiv retning, og i den anledning vil et bryggeannlegg være et viktig moment, da båtturister og besøkende på campingplassen da kan i økt grad gjøre bruk av Randsfjorden til rekreasjon. Det er også et viktig moment at dette tiltaket ikke er et enkelt bryggeanlegg, som bare noen fåtall personer får glede av. Det vil være til glede for mange familier og turister, noe som både kommunen og fylket har lagt vekt på i dispensasjonssaker. Det vil således, etter administrasjonens mening være klart større fordeler enn ulemper å gi dispensasjon. Side 31 av 59

32 Sak 91/13 DISPENSASJON - BRUKSENDRING AV EIENDOM - GBNR. 13/70 Saksbehandler: Jørgen Stueland Arkiv: GBNR 13/70 Arkivsaksnr.: 13/745 Saksnr.: Utvalg Møtedato 91/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet gir tillatelse til bruksendring fra boligformål til kombinert bolig og næringsformål. Det gis dispensasjon med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 til å gjennomføre tiltaket. Det gis dispensasjon fra kommuneplanen, hvor det fremgår at eiendommen ligger i et boligområde, og således må omreguleres til kombinert bolig/næring. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Eiendom: Øvre Presthagan 2, 2862 Fluberg, gbrnr 13/70 Søker/hjemmelshaver: Andre T. Bratterud Tiltak: Bruksendring fra boligformål til kombinert bolig/næringsformål Formål: Bolig/Næring Gjeldende plan: Kommuneplan for Søndre Land Formål: Bolig Behov for dispensasjon: Ja I søknaden står å lese: Det søkes om å omregulere bolig til kombinert bolig og næring, et bilverksted. Eiendommen ligger i ytterkanten av et boligområde, hvor det finnes flere andre næringsbygg. Det er positivt for kommunen med økt næringsvirksomhet. I utgangspunktet strider tiltaket med formålet, nemlig bolig. Men i og med at eiendommen ligger i utkanten av annen næringsvirksomhet, vil den gli inn i resten av området på en naturlig måte. Ingen naboer protesterer mot tiltaket. Totalt sett vil det være klart større fordeler enn ulemper ved å gi dispensasjon. Dispensasjonen: Side 32 av 59

33 Sak 91/13 Eiendommen har i dag i følge kommuneplanen formålet bolig.. Det følger av pbl 19-2, første ledd at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av pbl. Det følger av pbl 19-2, andre ledd at dispensasjon ikke skal gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurdering: Det fremkommer i Ot.prp. nr. 32 ( ) at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. Det kan ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak lovens formålsparagraf eller bestemmelser det dispenseres fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Å dispensere fra planer reiser noen særlige spørsmål. Planer er arbeidet frem gjennom en omfattende beslutningsprosess, og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte forhold knyttet til arealutnyttelsen innenfor et bestemt område, og det skal derfor ikke være kurant å fravike disse. Dispensasjoner vil lett kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer av planene ikke skjer gjennom enkeltdispensasjoner. På den annen side er dette en gammel plan, og endog en overordnet kommuneplan. Å dispensere fra gamle planer er mindre problematisk, da området stadig utvikler seg, og nye løsninger tvinger seg frem. Administrasjonen mener at det i dette tilfellet ikke vil være i vesentlig strid med formålet bak bestemmelsen å gi dispensasjon. Tiltaket vil ikke føre til noen utpreget økt trafikk, for naboer, da disse for en stor del har egne innkjørsler til sine eiendommen, og den aktuelle eiendom ligger helt i utkanten av boligområdet, nær annen næringsvirksomhet. Naboene har ingen innvendinger mot tiltaket, og ser det ikke som belastende med bruksendringen. Søndre Land kommune har en negativ befolkningstuvikling, og et lite bilverksted vil kunne føre til økte inntekter også for kommunen. Administrasjonen anser det som usannsynlig at det vil medføre noen trafikale problemer, da det allerede går trafikk på vegen paralellt med eiendommen. Det vil således, etter administrasjonens mening være klart større fordeler enn ulemper å gi dispensasjon. Side 33 av 59

34 Sak 91/13 Situasjonskart, hvor den aktuelle eiendommen er innrammet i grønt. Side 34 av 59

35 Sak 92/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVEN - GBNR. 21/35 Saksbehandler: Jørgen Stueland Arkiv: GBNR 21/35 Arkivsaksnr.: 13/857 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet gir tillatelse til bruksendring fra boligformål til kombinert bolig og næringsformål. Det gis dispensasjon med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 til å gjennomføre tiltaket. Det gis dispensasjon fra kommuneplan for Søndre Land kommune, hvor den aktuelle eiendommen har formål bolig. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Eiendom: Gamlevegen 101, 2879 Odnes, gbnr 21/35 Søker/hjemmelshaver: Harold Andre Nordmo og Pratumtong C Tiltak: Bruksendring fra boligformål til kombinert bolig/næringsformål Formål: Bolig/Næring Gjeldende plan: Reguleringsplan for Odnes skole Formål: Bolig Behov for dispensasjon: Ja Tiltakshaver ønsker å starte matservering (Take away) på eiendommen. Han har samtidig søkt om å få kjøpt og fradelt gbnr 21/45 av kommunen, hvor matserveringen skal foregår fra. Det er en campingvogn som i utgangspunktet er flyttbar. Tiltakshaver mener eiendommen har en skjermet beliggenhet i forhold til resten av boligfeltet, i starten av feltet. Innkjørsel til eiendommen deles kun av en annen nabo. Naboene vil ikke oppleve økt trafikk i de innkjørselene de bruker, etter tiltakshavers mening. Side 35 av 59

36 Sak 92/13 Dispensasjonen: Eiendommen har i dag i følge reguleringsplanen formålet bolig.. Det følger av pbl 19-2, første ledd at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av pbl. Det følger av pbl 19-2, andre ledd at dispensasjon ikke skal gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Side 36 av 59

37 Sak 92/13 Vurdering: Det fremkommer i Ot.prp. nr. 32 ( ) at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. Det kan ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak lovens formålsparagraf eller bestemmelser det dispenseres fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Å dispensere fra planer reiser noen særlige spørsmål. Planer er arbeidet frem gjennom en omfattende beslutningsprosess, og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. De omhandler konkret vurderte forhold knyttet til arealutnyttelsen innenfor et bestemt område, og det skal derfor ikke være kurant å fravike disse. Dispensasjoner vil lett kunne undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensyn til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen er det viktig at endringer av planene ikke skjer gjennom enkeltdispensasjoner. På den annen side er dette en gammel plan, vedtatt Å dispensere fra gamle planer er mindre problematisk, da området stadig utvikler seg, og nye løsninger tvinger seg frem. Administrasjonen mener at det i dette tilfellet allikevel vil være i i vesentlig strid med formålet bak bestemmelsen, kommuneplanens regulering til boligformål, å gi dispensasjon. En omregulering til næringsvirksomhet i et slikt boligområde bør eventuelt være en del av en mer langsiktig plan, kommuneplanen, hvor alle sider av saken blir mer belyst. Fordelen ved å gi dispensasjon er at Søndre Land kommune har en negativ befolkningstuvikling, og et lite take-away serveringssted vil kunne føre til økte inntekter også for kommunen. Odnes er også nær Dokka, og en slik virksomhet vil kunne føre til positive innekter fra hele området. Tiltakshaver har gitt uttrykk for at det er en fordel for hans kone, som skal drive serveringen ved å selge fra eiendommen samtitid kan ta seg av mindreårige barn. Departementet har uttalt at personlige fordeler ikke skal ha stor betydning til forhold til dispensasjonssøknader. Ulempene er at området er et boligområde, hvor beboerne skal føle seg trygge trafikalt og ikke oppleve støy over tålegrensen. Matserveringen vil foregå særlig i helger og på kveldstid. Det vil kunne føre til økt trafikk og økt støy i boligområdet. I tillegg til fare for forsøpling. Det bor barn i området, som leker og oppholder seg i nærheten av eiendommen. En økt trafikk vil skape større fare for trafikkuhell, selv om tiltakshaver mener naboene ikke vil oppleve økt trafikk, da de har andre innkjørsler. Det vil således, etter administrasjonens mening ikke være klart større fordeler enn ulemper å gi dispensasjon. Side 37 av 59

38 Sak 93/13 SØKNAD OM DISPENSASJON - GBNR. 67/185 KONSTRUKSJONER I FALLSELVA Saksbehandler: Jørgen Stueland Arkiv: GBNR 67/185 Arkivsaksnr.: 13/1005 Saksnr.: Utvalg Møtedato 93/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet gir tillatelse til kontstruksjoner og bålhus langs Falllselva. Det gis dispensasjon med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2 til å gjennomføre tiltaket. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens forbud mot tiltak i 50-metersbeltet langs elva. Vedlegg: Situasjonskart Bakgrunn: Eiendom: Gbnr. 67/185 Søker/hjemmelshaver: Søndre Land kommunale skoger, her Tiltak: Konstruksjoner i og ved Fallselva til bruk for almennheten. Formål: LNF Gjeldende plan: Kommuneplan for Søndre Land Formål: LNF Behov for dispensasjon: Ja Det søkes om å sette opp et bålhus på ca 10 m2, se situasjonskart. Bålhuset skal ha informasjonsplakater som vil virke som innvendige vegger på 3-4 sider. På plakatene vil det stå informasjon om elvemuslingen og Fallselva, og vise videre til observasjonsplassene i elva. Videre søkes det om å sette opp en klopp og en observasjonsflåte på ca 7,5 m2, med et pleksiglassvindu for å observere elvemuslingen. Det søkes i tillegg om å rive overbygningen på en brygge som ligger ute i elva, som står på påler. Det bygges da en ny overbygning som har samme størrelse som dagens overbygning. Side 38 av 59

39 Sak 93/13 Dispensasjonssøknaden grunngis på følgende måte: Søndre Land kommune har en kultursti, også kalt 1000-årsstien som går fra Holmen Mølle langs Fallselva opp forbi Skrankefoss og videre til Trevatn. Stien tar for seg historien som er knyttet til elva og treindustrien som fantes her for bare 50 år siden. I forbindelse med denne kulturstien ligger friluftsområde ved Skrankefoss, som er en badeplass tilrettelagt med toalett og handikapbrygge. Ønsket er å tilrettelegge enda bedre for bruk av 1000-årsstien ved å tilføre flere opplevelser, og lage en hvileplass eller to. Gruppen som samordner tiltakene langs 1000-årsstien består av Tonje Berland fra Dokkadelta Nasjonale våtmarkssenter i samarbeid med kommunale skoger (grunneier), kulturkontoret, og opptur i kommunen og Bjørn Edvardsen (ildsjel). Elvemuslingen er en sjelden art som vi har et spesielt ansvar for i Søndre Land kommune. For å tilrettelegge for at allmenheten kontrollert kan observere muslingen søkes det om å få legge en platting/flåte med tittehull ut i Fallselva. Det søkes også om å få sette opp et bålhus med informasjon om elvemuslingen like i nærheten av lokaliteten i elva. Bålhuset vil kombinere rasteplass og informasjon om elvemuslingen for allmenheten. Søknad om dispensasjon for byggeforbud i 50-meter sonen mot vassdrag for bålus og muslingflåte begrunnes med at tiltakene som skal utføres er til nytte og bruk for allmenheten. Tiltaket vil ikke sperre allmenheten ute fra 50- meters beltet, men legge til rette for økt ferdsel og opplevelse for allmenheten i nettopp dette beltet. Dispensasjonen: Eiendommen har i dag i følge kommuneplanen formålet LNF. Tiltaket det søkes om er i og langs vassdrag. Det følger av pbl 1-8, 5 ledd: For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter nr. 5 fastsette grense på inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt. Søndre Land kommune har i kommuneplanen fastsatt et forbud mot byggetiltak i 50- metersbeltet langs vassdrag. Det omsøkte tiltaket krever således en dispensasjon fra byggeforbudet langs 50-metersbeltet langs vassdrag. Det følger av pbl 19-2, første ledd at kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av pbl. Det følger av pbl 19-2, andre ledd at dispensasjon ikke skal gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene bak lovens formålsbestemmelse, blir Side 39 av 59

40 Sak 93/13 vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurdering: Det fremkommer i Ot.prp. nr. 32 ( ) at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. Det kan ikke gis dispensasjon dersom hensynene bak lovens formålsparagraf eller bestemmelser det dispenseres fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Med hjemmel i pbl er det gitt forskrifter for Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen. Det er ikke gitt tilsvarende retningslinjer for vassdrag. Men tankegangen i forskriften kan brukes på tilsvarende saker langs vassdrag der det kan spørres om hvilke områder som er pressområder. Etter administrasjonens mening er ikke Fallselva et pressområde i forhold til andre steder i landet. Det er lite aktivitet, og det er snarere slik at kommunen ønsker større aktivitet langs vassdraget, slik at kommunen får økte inntekter og besøk fra både lokale naturinteresserte og besøkende turister. Dette vil også være viktig for hele Oppland. I forhold til Mjøsa er områdene rundt Randsfjorden lite utbygd, og området vil tåle mye mer utbygging og aktivitet før formålet om vern av natur slår inn med tyngde. Formålet bak forbud mot tiltak i 50-metersbeltet er flerdelt, blant annet miljøhensyn og bevaring av natur, men også allmenhetens tilgjengelighet til strandsonen. I dette tilfellet vil ikke viktige naturtyper bli berørt. Elvemuslingen vil ikke bli utsatt for fare, da tiltaket ikke innebærer noe arbeid som påvirker den. Tiltaket berører ikke noe statlig eller lokalt sikret friluftsområde eller annet viktig friluftsområde på en negativ måte, da friluftsområdet vil bli mer tilgjengelig for allmenheten, og det vil skapes en mulighet for folk til å observere elvemuslingen, jf ovenfor.. Tiltaket vil således ikke virke privatiserende for omgivelsene og/eller begrensende for ferdselen i utmark som stier, naturlige ferdselsdrag o.l. Administrasjonen mener således at formålet bak forbudet mot tiltak i 50-metersbeltet langs vassdrag ikke blir vesentlig satt til side ved å gi dispensasjon. For å gi dispensasjon må i tillegg fordelene ved en dispensasjon være klart større enn ulempene. Det er tydelig uttalt i lovens forarbeider at det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon i den enkelte sak. Side 40 av 59

41 Sak 93/13 Det er i utgangspunktet fordeler og ulemper for de allmenne interessene som skal avveies. I en dispensasjonsvurdering er det ikke tilstrekkelig at situasjonen for de allmenne interessene ikke forverres. Sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn har normalt ikke avgjørende vekt i dispensasjonssaker. Vektleggingen av personlige forhold er en videreføring av tidligere praksis. Administrasjonen mener det i dette tilfellet er klart større fordeler enn ulemper å gi dispensasjon. Ulempene vil bli minimale, da det ikke vil medføre store står i naturen. Fordelene for almenheten er, som vist ovenfor, store, og vil være en viktig faktor i å utvikle Fallselva til glede for almenheten. Side 41 av 59

42 Sak 94/13 KULTURSTIEN VED ÅRS STEDET FALLSELVA TILTAK OG FINANSIERINGSPLAN Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 67/2 Arkivsaksnr.: 13/999 Saksnr.: Utvalg Møtedato 94/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet gjør følgende vedtak om forhold som berører kulturstien langs Fallselva: Det lages en tiltaksplan for Fallselva kultursti for perioden med fordelt ansvar. Tiltaksplanen legges fram for formannskapet som en referatsak når den er ferdig. Kultursjefen reforhandler avtalen med Holmen Vel. Det åpnes for at andre foreninger kan inngå avtale om vedlikehold på samme vilkår som den nye avtalen for Holmen Vel. Rådmannen gis myndighet til å gjøre en avtale med Bjørn Edvardsen om kompensasjon for hans bidrag til stien. Kompensasjonen belastes fortrinnsvis fondet som tilhører kulturstien ved Fallselva kroner (Grafika pluss materialkostnad) av kostnadene til istandsetting av kultursti ved Fallselva belastes fond for Fallselva kultursti. Siden ble belastet fondet i 2012 reduseres saldoen nå fra kroner til kroner. Kommunens andel av DnV sin satsing på Skrankefoss samt restaurering av brygge; kroner belastes fra fond til avsetning vilt, fiske og friluftsliv. Saldo på konto reduseres til kroner. Vedlegg: Bakgrunn: Det er satt ned en arbeidsgruppe for å koordinere arbeidet rundt kulturstien ved 1000 årstedet; Fallselva. På vegne av arbeidsgruppa og i samarbeid med kultursjefen skrives dette saksframlegget av kommuneskogbestyrer/ fagkonsulent. Arbeidet som skal koordineres er som følger: Nye plakater er laget og skal settes opp i stien til erstatning for de gamle plakatene. Vedlikehold av plakatholdere, tillaging av noen nye plakatholdere og flytting av plakatholdere. Oppgradering av stien noen steder i samarbeid med grunneiere. Dokkadelta nasjonale våtmarkssenter vil informere om elvemuslingen i Fallselva ved å sette opp bålhus og plakater på Skrankefoss. I tillegg vil DNV sette opp plakater som informerer om flora og fauna og lage en hvileplass langs elva. I forbindelse med DNV sine planer bør overbygningen på handikappbrygga på Skrankefløyta rives og bygges opp igjen, slik at den kan benyttes. Noe bør gjøres med Garveriet nede ved Holmen mølle. Side 42 av 59

43 Sak 94/13 I tillegg til de praktiske arbeidsoppgavene må man finne ut hva det bundne fondet til Fallselva kultursti videre skal brukes til, og gjøre et vedtak på bruk av midler til nye plakater i etterkant. Fondet blir årlig tilført kroner fra VOKKS. I tillegg blir gitt til årlig vedlikehold, og går i dag i sin helhet til Homen Vel. Avtalen som kommunen ved kultursjef har inngått med Holmen Vel om vedlikehold av stien bør reforhandles, slik at avtalen blir mer konkret og setter krav til dokumentasjon av hva som gjøres for de kronene som årlig utbetales. Det må lages en tiltaksplan for stien der ansvar for vedlikehold blir fastsatt. Målet i 2013 må være å få satt opp de nye plakatene og reåpne stien i løpet av høsten. Bjørn Edvardsen bør få godtgjort for det åndsverket han har skapt, og som er bakgrunnen for hele stien. Formannskapet må gjøre vedtak om finansiering av istandsettingen, hva skal gå fra fondet som tilhører kulturstien ved Fallselva, og hva skal tas fra andre finansieringskilder. Budsjett og finansiering - fordeling Dokkadeltaet nasjonale våtmarkssenter AS finansierer: 4 skilt inkl. skiltfot, betongsokkel og forsendelse ,- Bålhus (delfinansiering mellom DNV og kommunen) ,- I tillegg finansierer våtmarkssenteret: 1 stort informasjonsskilt til bålhuset elvemuslingbrygge m/div. byggtiltak for tilrettelegging for opplevelse av elvemusling,etc. ca ,- Totalt ca ,- Søndre Land kommune finansierer: Andel av DnV AS sin satsing og handicapbrygge ved Skrankefoss langs Fallselva: 2 x alminnelig sittebenk m/bord á ca. 2000,- fra Felleskjøpet e.l ,- Bålhus (delfinansiering mellom DNV og kommunen) ,- Istandsetting av handicapbrygge ,- Andel av istandsetting av kultursti ved Fallselva: Egeninnsats kommunale skoger m fl; plakatholdere ,- Diverse materiell til istandsetting plakatholdere 3 000,- Trykk av plakater, plakatutforming m.m. Grafika (allerede betalt fra fond ) Totalt Side 43 av 59

44 Sak 94/13 Vurdering: Det overlates til arbeidsgruppa å lage en tiltaksplan for med fordelt ansvar. Tiltaksplanen legges fram for formannskapet som en referatsak når den er ferdig. Kultursjefen reforhandler avtalen med Holmen Vel. Den nye avtalen bør kreve dokumentasjon av innsats med timeliste før utbetaling av tilskudd. Tilskuddet bør være avhengig av innsatsen. Andre foreninger bør også gis mulighet til å inngå vedlikeholdsavtaler f eks for forskjellige deler av stien på samme vilkår som den nye avtalen gir Holmen Vel. Rådmannen gis myndighet til å gjøre en avtale med Bjørn Edvardsen om kompensasjon for hans bidrag til stien. Kompensasjonen belastes fondet som tilhører kulturstien ved Fallselva. Fond for Fallselva kultursti hadde pr en saldo på kroner. Forskudd på er da belastet fondet i 2012, slik at kroner gjenstår å belaste i Rådmannen foreslår at (Grafika pluss materialkostnad) kroner av kostnadene til istandsetting av kultursti ved Fallselva belastes fond for Fallselva. Kommunens andel av DnV sin satsing er foreslått til kroner. Det er ikke nok midler på fond til å imøtekomme hele beløpet. Det foreslås at kommunen yter kroner som andel av DnV sin satsing. Beløpet belastes fra fond til friluftsliv og fiske. Med dette forslaget til finansiering gis et signal om at fondet til Fallselva kun skal brukes til arbeid med den opprinnelige kulturstien, og ikke til tileggsprosjekter tilknyttet kulturstien. I tillegg får man gjort et lovlig vedtak på bruk av fondsmidler. Side 44 av 59

45 Sak 95/13 HOVEDPROSJEKT BERTHAS BAKERI - SØKNAD TIL OPPTUR/NÆRINGSFONDET/DA-MIDLER Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 13/1013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 95/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar: Å innvilge søknaden om tilskudd på kroner fra Berthas Bakerier kroner belastes post og finansieres fra Søndre Land kommunes næringsfond. Saldo på næringsfondet reduseres til ,45 kr. Utbetaling av støtten skjer mot dokumentasjon av totale kostnader inkludert timer medgått til egeninnsats. Tilskuddet kan kreves tilbakebetalt helt eller delvis, dersom det oppstår forhold som er i strid med forutsetninger for innvilgning av tilskudd. Vedlegg: Bakgrunn: Berthas Bakerier har fått ny eier, Bisca. Stadige endringer i eierskap gjør at bedriten har utfordringer med å legge langsiktige planer og strategier for drift og produksjon. Bedriften er opptatt av å beholde arbeidsplasser i kommunen, og dette er en utfordring. Produksjon av pepperkaker er flyttet ut av anlegget, og denne produksjonen bidro til en stor del av omsetningen hos Berthas. Omsetningen har derfor gått ned og resultatet i 2013 likeså. Det forventes ikke at ny eier bidrar med kapitalforhøyelse, eller midler til utvikling av Berthas. En anstrengt økonomi og et ønske om å beholde arbeidsplasser i Søndre Land er grunnen til at Berthas nå søker om støtte fra næringsfon og / eller Opptur - midler. Berthas Bakerier har deltatt i Opptur sitt tilbud for små og mellomstore bedrifter (SMBUtvikling) Dette har ført til utforming av et hovedprosjekt som har som mål å finne nye lønnsomme forretningsområder innenfor næringsmiddelproduksjon som kan passe itl anleggets muligheter og kapasitet. At Berthas Bakerier lykkes med prosjektet vil være avgjørende for å kunne fortsette dagens virksomhet i Søndre Land kommune. Side 45 av 59

46 Sak 95/13 Det er satt opp følgende budsjett i søknaden: Vurdering: Søknaden med budsjett og finansieringsplan er av kommunen sendt til Innovasjon Norge for vurdering av bedriftsrettede DA midler, siden dette er den tilskuddsordningen som treffer søknaden best. Tilbakemeldingen fra Innovasjon er at Berthas Bakerier har fått innvilget kroner i april 13 og i nov 12 fra DA midler til bedriftsutvikling. Det står kun igjen kroner på Innovasjon sin DA konto for Søndre Land kommune. Innovasjon Norge mener søknaden er verdig å støtte, men synes saldoen på DA konto bør reserveres til bedrifter som ikke nylig har fått så mye tilskudd som Berthas. Søknaden er rettet til Opptur, og næringsfond. Siden Innovasjon Norge har igjen så lite DA - midler, mener rådmannen det er riktig å vurdere søknaden fra næringsfond direkte, og ikke om prosjektet Opptur. Side 46 av 59

47 Sak 95/13 Støtte fra næringsfond kan gis til: Bedriftsutvikling, for eksempel etablererstipend, opplæring, produktutvikling, markedsføring, markedsundersøkelser og planlegging. Samlet støtte fra næringsfondet til bedriftsutvikling, investeringer i bedrifter og utbygging av private vannverk skal ikke overstige 50 % av et prosjekts kapitalbehov. Det søkes om kroner i støtte, og egeninnsatsen fra Berthas Bakerier ligger på tilsvarende beløp. Dette er altså innenfor det næringsfondet gir rom for. Opptur sin forretningsplan med tilhørende handlingsplaner er retningsgivende for hva Søndre Land kommune skal prioritere å gi støtte til. Et av delmålene for Opptur er å bidra til å øke antall arbeidsplasser gjennom flere gode nyetableringer, samt å styrke eksisterende næringsliv gjennom økt fokus på lønnsomhet og økt nyskaping i bedriftene. Søknaden fra Berthas Bakerier har som mål å styrke og ta vare på eksisterende næringsliv gjennom økt fokus på lønnsomhet og nyskapning. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at søknad om kroner fra Berthas Bakerier innvilges fra næringsfond. Side 47 av 59

48 Sak 96/13 KJØP AV VEGGRUNN FRA GBNR 62/19 Saksbehandler: Anette Sand Arkiv: GBNR 59/50 Arkivsaksnr.: 13/920 Saksnr.: Utvalg Møtedato 96/13 Formannskapet Innstilling: Formannskapet vedtar vedlagte forslag til kjøpekontrakt med eier av GBNR 62/19, som innebærer at kommunen kjøper ca 260 kvadratmeter til en pris av 30 kroner pr kvadratmeter pluss kostnader til fradelings-, oppmålings- og kjøpsomkostninger. Kostnadene til kjøp av areal tas fra drift på ansvarsområdet (tomtefelt) Vedlegg: Forslag til kjøpekontrakt Bakgrunn: Eiendom : GBNR 62/19 eid av Ragnvald Einbu. Beliggenhet : Sør for Hovland i Hov sentrum. (se kart i saksframlegget) Formannskapet skal ta stilling til følgende: Skal kommunen erverve veggrunn fra GBNR 62/19 som legges til kommunens eiendom GBNR 59/50 Hovlandsvegen med formål å løse adkomst for fire boenheter? Historie: Da rv/fv 34 ble lagt om en gang på 1980 tallet, fikk beboere på oversiden av Hov Møbel ny adkomst via Hovlandsvegen (GBNR 59/50) Eiendommen GBNR 62/19 utløste adkomst til GBNR 62/17, 18, 19 og 59 den gang, og denne løsningen har fungert fram til nå. I 2008 ble den gang eier av GBNR 62/19 Per Einbu, eier av GBNR 62/17 Ole Kristian Lindbekk og eier av GBNR 62/59 Ingar Hagen forlikt om å bruke del av eiendommen GBNR 62/19 eid av Einbu som fellesareal for adkomst og parkering. Det ble inngått en enkel avtale om dette forliket. GBNR 62/18, eid av Søndre Land kommune har også adkomst via dette arealet, men var ikke med på avtalen. Side 48 av 59

49 Sak 96/13 Sommeren 2013 utvidet nåværende eier av GBNR 62/19 Ragnvald Einbu det inngjerdede arealet på sin eiendom, slik at gjerdet nå står inne på det som ble avtalt som fellesareal i De to andre avtalepartene oppfatter dette som brudd på avtalen, og en part opplever det som innskrenking av adgang til sin eiendom. Kommunen ved oppmålingsingeniør Svein Andreassen og Anette C. Sand har deltatt på møter og befaring vedrørende problemet med adkomst. Einbu ønsker at kommunen overtar veggrunnen som vist på vedlagte kart. Selve veglegemet vil fortsatt være brukt og vedlikeholdt av GBNR 62/19, 18, 17 og 59. Kommunen har godtatt dette som et løsningsforslag, med forbehold om politisk godkjenning. Dagens situasjon. Inntegnet veg (vist med svart linje) er det området som det er laget avtale på som fellesareal. Vurdering: Kommunens Tomtepris vedtatt av KST i 2010 blir brukt veiledende. Side 49 av 59