Møteinnkalling. Side1. Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30

Transkript

1 Møteinnkalling Utval: Kultur- og folkehelseutvalet Møtestad: 102 Fylkeshuset, Molde Dato: Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Gunn Elin Nygård, tlf eller epost som kallar inn varamedlem. Varamedlemer møter derfor berre etter eiga innkalling. Folkevalde, både medlemer og varamedlemer, plikter å møte jf kommunelova 40 nr. 1, med mindre det ligg føre gyldig forfall. Grunn til forfallet skal derfor opplysast. Den som ønskjer å stille spørsmål om sin habilitet i ei sak jf forvaltningslova 6 og kommunelova 40 nr. 3 skal melde inn dette til utvalsekretæren eller juridisk avdeling i god tid før møtet. Dette også grunna eventuell innkalling av varamedlem jf forvaltningslova 8 3.ledd. Orientering: Kultursekken 2014 v/fagsjef kulturformidling Johild Kosberg Bredin Side1

2 Saksnr Innhald KF 27/14 Desentralisert ordning for lokale kulturbygg fordeling av spelemidlar KF 28/14 Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf Høyring KF 29/14 Oppretting av faggruppe med tema folkehelse, for politikarar i kultur- og folkehelseutvalet KF 30/14 Budsjett kulturområdet - budsjettjustering KF 31/14 Klagesak spelemidlar Anlnr Fiksdal Oppvekstsenter, aktivitetsflate KF 32/14 Klagesak Spelemidlar Anlnr Nytt lysanlegg Vestnes KF 33/14 Møteplan 2015 for kultur- og folkehelseutvalet KF 34/14 Tildeling av regionale utviklingsmidlar (551.60) til Innovasjon Norge, øyremerka etablerarstipend til kreative næringar RS 13/14 Tilskot 2014 RS 14/14 Budsjettoppfølging - KF-utvalet - Periode Godkjenning av protokoll Side2

3 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Hege Merethe Gagnat Saksnr Utval Møtedato KF 27/14 Kultur- og folkehelseutvalet Desentralisert ordning for lokale kulturbygg fordeling av spelemidlar Bakgrunn Fordeling av spelemidlar til kulturformål i 2014 er vedteken av Kongen i statsråd 6. juni mill. kroner går til fordeling til Desentralisert ordning for lokale kulturbygg (mot 128 mill. kroner i 2013). Av dette har Møre og Romsdal fått kr (mot kr i 2013). I tillegg er det kr i renter som går til fordeling. Møre og Romsdal fylkeskommune har innan fristen 1. mars d.å. motteke 10 godkjende søknader, mot 11 året før. Ein søknad er ikkje godkjend. Godkjend søknadssum er 13,53 mill. kroner (14,89 mill. kroner i 2013). Tilskota skal bidra til egna lokale, bygningar og utearena som gir rom for ulik kulturell verksemd. Tilskot kan gjevast til kulturhus, fleirbrukslokale eller spesiallokale for kunst og kultur, som bibliotek, bygg for museum eller andre kulturverntiltak, scenekunstlokale, konsertsal eller formidlingslokale for biletkunst. Midlane kan nyttast til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbygning, men ikkje til ordinært vedlikehald eller drift. Retningslinjene finn de som PDF-dokument på heimesida til fylkeskommunen: SØKNADAR MED TIDLEGARE TILDELING/BINDING Averøy kommune: Averøy bibliotek og kulturbygg anl.nr Godkjent søknadssum: 2 mill. kroner - Tildelt i 2013: kr Binding: kr Søknaden gjeld bygging av nye biblioteklokale og ein mindre kultursal i tilknyting til oppføring av nytt rådhus. Bygget er ferdigstilt og teke i bruk. Skodje kommune: Gomerhuset, kulturhusdelen anl.nr: Godkjent søknadssum: 5 mill. kroner - Tildelt i 2013: 1,5 mill. kroner - Binding: 3.5 mill. kroner Fleirbrukshuset blei teke i bruk i Kulturhusdelen inneheld; musikkrom, kultursal, kulturskule, bibliotek, ungdomslokale, kantine mm. Bygget er tildelt 8,2 mill. kroner i spelemidlar til idrettsformål for fleirbrukshallen. Side3

4 FORNYA SØKNADER Rauma kommune: Isfjorden Samfunnshus SA anl.nr: Godkjent søknadssum: kr gongssøknad Isfjorden Samfunnshus blei ferdigstilt i 1989 og er eit fleirbrukshus med samfunnssal og idrettshall. Søknaden gjeld renovering av samfunnssalen og del av pålagt oppdatering av brannteknisk anlegg. Søknad om midlar til idrettshallen vil også bli sendt. Volda kommune: Dalsfjord Fyrmuseum anl.nr: Godkjent søknadssum: 1,5 mill. kroner - 2. gongssøknad Dalsfjord Fyrmuseum opna november 2012 og er eitt av tre nasjonale fyrmuseum. Fyrmuseet er samlokalisert med Dalsfjord skule. Stiftinga Sunnmøre Museum har leigeavtale med Volda kommune for arealet, og står ansvarleg for drift av museet. Museet har status som konsolidert eining i Stiftinga Sunnmøre Museum. Volda kommune: Fyrlykta Kulturhus anl.nr: Godkjent søknadssum: 1 mill. kroner - 2. gongssøknad Fyrlykta Kulturhus er samlokalisert med Dalsfjord skule og Dalsfjord Fyrmuseum, og fungerer som lokalt grendehus. Søknaden gjeld kostnaden knytt til sal m/scene, kjøkken, HC-toalett, amfi og teknisk rom. Volda kommune har prioritert denne søknaden framfor Dalsfjord Fyrmuseum. NYE SØKNADER Averøy kommune: Kårvåghallen anl.nr: Kostnadsoverslag: 5 mill. kroner Søknadssum: 1,6 mill. kroner Godkjent søknadssum: 1,6 mill. kroner Søknaden gjeld tilbygg og oppussing av storsal/scene, samt sikre universell utforming, betre ventilasjon og akustikk. Tilbygget skal innehalde nytt inngangsparti, kjøkken, publikumsgarderobe, toalett, tekniske rom og lager. Kårvåghallen fungerer som forsamlingslokale for grenda. Giske kommune: Alnes Besøkssenter og Kulturbygg anl.nr: Kostnadsoverslag: 16,4 mill. kroner Søknadssum: 2 mill. kroner Godkjent søknadssum: 2 mill. kroner Alnes Besøkssenter og Kulturbygg skal fungere som ein samlingsstad for lokalsamfunnet og kommunen, samt fungere som servicebygg for besøkande til fyret. Bygget er planlagd brukt som utstillingslokale, utleige, kafédrift, konsertavvikling med meir. Fylkeskommunen førehandsgodkjende bygget i oktober Fylkestinget gjorde i sak T-70/13 mellom anna slikt vedtak: 3. Under føresetnad av at framtidig spelemiddelsøknad blir godkjent, vil Alnes Besøkssenter og Kulturbygg bli tilrådd løyvd 2 mill. kroner frå Desentralisert ordning for lokale kulturbygg. Side4

5 Haram kommune: Framtun anl.nr: Kostnadsoverslag: 3,445 mill. kroner Søknadssum: 1,148 mill. kroner Godkjent søknadssum: 1,148 mill. kroner Søknaden gjeld tilbygg til eksisterande forsamlingshus for Haramsøya og Flemsøya/Skuløya eigd av UL Fram. Planane gjeld utviding av scene, garderobe og lager samt installering av teleslynge. Herøy kommune: Fosnavåg konserthus anl.nr: Kostnadsoverslag: 94,4 mill. kroner Søknadssum: 2 mill. kroner Godkjent søknadssum: 2 mill. kroner Fosnavåg Konserthus blir bygd saman med Fosnavåg Hotell. Herøy kommune eig 52 % av konserthuset, resterande av private aksjonærar. Fylkeskommunen har førehandsgodkjend bygget. Konserthuset vil vere eit supplement til Herøy kulturhus, og sikre kommunen ei scene som stettar krav som Herøy kulturhus ikkje oppfyller. Kinoen vil få nye moderne lokale i konserthuset. Vestnes kommune: Bygdaheim anl.nr: Kostnadsoverslag: 2,435 mill. kroner Søknadssum: kr Godkjent søknadssum: kr Søknaden gjeld ombygging og modernisering av eksisterande forsamlingshus. Utbetringa gjeld akustiske tiltak, universell utforming, enøk-tiltak og sceneteknikk. IKKJE GODKJEND SØKNAD Nesset kommune: Rausand gruvemuseum anl.nr: Kostnadsoverslag: kr Søknadssum: kr Søknaden gjeld modernisering, brannsikring og utbetring av formidlingslokale og lagerplass. Søknaden er mangelfull, mellom anna manglar førehandsgodkjende teikningar. Søknaden blir ikkje godkjend grunna dette, jf. krav i retningslinjene. Vurdering Søknadene som har fått tildeling tidlegare blir følgt opp (bindingar). Fylkeskultursjefen har vidare i tilrådinga lagt vekt på vedtak i sak T-70/13 om Alnes Besøkssenter og Kulturbygg, samt kor mange gonger det enkelte bygg har søkt om tilskot. Prioriteringar frå kommunane der det er fleire søknader er også teke omsyn til. Godkjent søknadssum for dei enkelte anlegg tek utgangspunkt i tildelingar som er gjort til liknande anlegg. Tilrådinga inneber at Averøy nye rådhus får si siste tildeling i år. Fylkeskultursjefen tilrår at Isfjorden Samfunnshus og Fyrlykta Kulturhus får tildeling fullt ut då dei søkjer for 2. gong. Tilrådinga prøver i størst mogleg grad å ikkje fordele tildeling over fleire år der søknadssum er låg. Av i alt 10 søknader på 13,53 mill. kroner er det foreslått tildelt kr Rentemidlane blir fordelt etter avslutta klagehandsaming. Side5

6 Med denne tilrådinga vil det ligge an til bindingar neste år, dersom desse søkjer: Gomerhuset, Alnes besøkssenter og kulturbygg samt Fosnavåg konserthus. Forslag til vedtak: 1. Kulturhusmidlane 2014 til Møre og Romsdal, i alt kr , blir tildelt: Kommune Anlegg Beløp Averøy Averøy Nye Rådhus Skodje Gomerhuset Nye kulturbygg: Giske Alnes besøkssenter og kulturbygg Herøy Fosnavåg konserthus Rauma Isfjorden Samfunnshus Volda Fyrlykta kulturhus Sum: Fordeling av rentemidlar: Kommune Anlegg Beløp Skodje Gomerhuset Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Side6

7 DET KONGELEGE KULTURDEPARTEMENT Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Dykkar ref Var ref Dato 14/ Møre og Romsdal - tildeling spelemidlar desentralisert ordning 2014 Overskotet frå spelemidlar til kulturformål vart fastsett på generalforsamlinga til Norsk Tipping AS 8.april d.å. Den endelege summen som Kongen fordelte til kulturføremål, er 494,8 mill. kroner. Av desse midlane skal om lag 40 pst. gå til å realisere Den kulturelle skulesekken, om lag 27 pst. til kulturbygg og 30 pst. til Frifond. 1tillegg går ea. 15 mill, kroner til Den kulturelle spaserstokken. Kulturbygg er i 2014 tildelt 133 mill. kroner. Den desentraliserte tilskotsordninga for kulturhus skal tilførast 125 mill. kroner av den delen av spelemideloverskotet som skal nyttast til kulturbygg i mill. kroner vert sett av til utbetaling av tidlegare tilsegner om tilskot frå ordninga regionale møteplassar og formidlingsarenaer for kultur. Forvaltinga av den desentraliserte ordninga for kulturhus er delegert til fylkeskommunen. Departementet utbetaler midlane til fylkeskommunen etter ein fordelingsnøkkel fastsett av departementet, jamfør pkt. 5 i dei vedlagde retningslinene. Tilskotet til Møre og Romsdal fylkeskommune i 2014 er kr Beløpet vil verta overført tii Møre og Romsdal fylkeskommune. bankkontonurnmer merkt -Tilskot til kulturbygg så snart som mogeleg. Det vert elles lagt til grunn at vidare fordeling av midlar skjer i samsvar med retningslinene for den desentraliserte ordninga for tilskot til kulturbygg. Stein Sægro 17 (e.f.) avdelingsdir ktør Vedlegg: Retningsliner Mortvedt seniorrådgjevar Deue dokumentet er godkjent elektronisk og er difor wan signatur. Postadresse Kontoradresse Telefon5 Kulturvernavdelinga Saksbehandlar Postboks 8030 Dep Akersg Hilde Mortvedt NO-0030 Oslo Org. nr postmottak(cikud.dep.no http Side7

8 RETNINGSLINER FOR FORVALTINGAV DESENTRALISERT ORDNING FOR TILSKOTTIL KULTURBYGG Fastsette av Kulturdepartementet og gjeld frå 1. januar FORMÅL Tilskota skal bidra til egna lokale, bygningar og utearenaer som gjev rom for ulik kulturell verksemd. Tilskot kan gjevast til kulturhus, fleirbrukslokale eller spesiallokale for kunst og kultur, som bibliotek, bygg for museum eller andre kulturverntiltak, scenekunstlokale, konsertsal eller formidlingslokale for biletkunst. Midlane kan nyttast til nybygg, ombygging og modernisering av kulturbygning, men ikkje til vedlikehald eller drift. 2 VILKÅR FOR TILSKOT Lokala må vera planlagde ut frå definerte behov og bør vera fleksible. Kulturhusa bør lokaliserast sentralt i lokalsamfunnet eller regionen. Bygningane skal i størst mogeleg grad fungera som kulturelle møtestader for alle grupper. Lokala skal vera opne for all lovleg kulturverksemd. Ingen må stengjast ute av religiøse, sosiale eller politiske omsyn. 2.1 Utforming Bygg som mottek tilskott skal utførast i samsvar med dei til kvar tid gjeldande føresegner i plan- og bygningslova, jf. m.a. 29 i plan- og bygningslova. Fylkeskommunen må medverka til at bygga vert føremålstenlege ut frå formåla for prosjekta Kvalitetssikring av planane Planane må kvalitetssikrast med omsyn til funksjonalitet. Fylkeskommunane må i kvalitetssikringa av planane innhenta uttale frå relevant fagleg hald med mindre fylkeskommunen har slik kompetanse. Riksteatret kan kontaktast i kvalitetssikringa av planar om scenekunstlokale Universellutforming Kulturlokala eller -arenaene som mottek tilskot skal vera universelt utforma i samsvar med plan- og bygningslova og forskrifter til denne, sjå Forskrift om tekniske krav til Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Kulturavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg Telefaks Magnar Nordlug 0030 Oslo Org. nr Side8

9 byggverk (Byggteknisk forskrift). Dette gjeld både tilskotttil nybygging og til ombygging Arkitektonisk u«orming Kulturbygget eller utendørsarenaen må få ei god arkitektonisk utformingl i samsvar med bygningens eller arenaens funksjon og etter reglar gjevne i plan- og bygningslova. 2.2 Tryggleik Kulturbygg som mottek tilskot skal nyttast til kulturføremål i minst 20 år etter at midlane er utbetalte. Fylkeskommunane må syta for tilstrekkeleg tryggleik for tilskotet i denne perioden. Dette kan ein gjera ved krav om at søkjarar eksplisitt plikter seg til å stilla lokala til disposisjon for kulturføremål i 20 år. Av fylkeskommunanes retningsliner kan det gå fram at bruksendring til anna enn kulturføremål ikkje kan skje utan skriftleg førehandsgodkjenning frå fylkeskommunen. 2.3 Tilskotsatser Tilskot kan utgjera inntil 1/3 av godkjende prosjektkostnader for kulturbygget. For søkjarar som har krav på refusjon av meirverdiavgift skal tilskotsdelen på 1/3 reknast ut frå prosjektkostnadene etter at meirverdiavgifta er trekt frå. Dersom kulturbygget er samlokalisert med andre verksemder, skal ein dela kostnadene til fellesareal og sambruksareal. 2.4 Vilkår fastsette av fylkeskommunane I tillegg til dei andre punkta i desse retningslinene skal den enkelte fylkeskommune fastsetja nærare vilkår for søknader om tilskot, mellom anna: opplysningar om funksjon, aktivitetar, behovsunderlag og søkjar teikningar med tilhøyrande framstilling av prosjektet prosjektbudsjett, med avsetjingar til kunst, uvisse og reserve dokumentasjon av gjennomførings- og fullfinansieringsansvar framdriftsplan finansieringsplan eigeansvar etter at tiltaket er ferdigstilt driftsfinansiering og plan for forvaltning, drift og vedlikehald. Søknadene må innehalda dei opplysningane som er naudsynte for at fylkeskommunane skal kunna oppfylla rapporteringskrava under pkt. 6 i desse retningslinene. 3 KUNNGJERING OG SOKNADSFRISTER Omgrepet «god arkitektonisk utforming» er eit samleomgrep for integrering av visuelle kvalitetar, brukbarheit, funksjonalitet og universell utforming. Omgrepet omhandlar såleis ikkje berre utsjånad, men alle element i plan- og bygningslova som skal balanserast mot kvarandre for å få ein tilfredsstillande heilskap både ved prosjektering og utføring. Side 2 Side9

10 Fylkeskommunane skal kunngjera at ein kan søkja om tilskot frå den desentraliserte ordninga for tilskot til kulturbygg. Den enkelte fylkeskommunes retningsliner for ordninga skal gjerast tilgjengelege for potensielle søkjarar. Søknadene skal fremjast gjennom den kommunen der bygget skal liggja. Fylkeskommunane fastsett frist for kommunanes innsending av prioriterte innstillingar av søknader. Kommunane fastset søknadsfrist i eigen kommune. 4 REIT TIL KLAGE Forvaltningslova 28 andre ledd gjev søkjarar rett til å klaga på enkeltvedtak. Vedtaket kan klagast til det forvaltingsorganet som er nærast overordna det forvaltingsorganet som har fatta vedtaket. Kulturdepartementet er klageinstans for vedtak fatta av fylkeskommunane i saker om forvaltninga av denne ordninga. I fylkeskommunanes underretning til søkjarane om vedtak skal det mellom anna gjevast opplysningar om høve til klage og klagefrist, jf. forvaltningslova 27 tredje ledd. 5 UTBETALING Departementet utbetaler midlane til fylkeskommunane. Dersom fylkeskommunane har sendt rapport til departementet i samsvar med pkt. 6 i desse retningslinene, vil avsetjinga av spelemidlane til den desentraliserte ordninga for tilskot til kulturbygg (heretter nemnd "totalbeløpet") bli delt mellom fylkeskommunane etter folketal (60 % av totalbeløpet), areal (5 av totalbeløpet) og ei lik fordeling til alle fylkeskommunane tilsvarande 35 %av totalbeløpet. Manglande rapportering frå året før eller rapportar utan relevant grunngjeving for inneståande beløp per 31. desember i rapporteringsåret kan vera grunnlag for omfordeling til andre fylkeskommunar. Fylkeskommunane skal setja midlane inn på rentebærande konto, og utbetala til prosjekt i samsvar med framdrift og likviditetsbehov. Sluttutbetaling skal skje etter at ferdigattest og revidert rekneskap er sende inn. Inntil revidert rekneskap ligg føre, skal fylkeskommunane halda tilbake minst 10%av tilskotet. Tilsegn om tilskot kan gjelde i inntil tre år frå underretninga om vedtaket er gjeven til søkjaren. Med mindre søkjaren har bede om utbetaling av tilskotet i samsvar med dokumentert framdrift og likviditetsbehov innan tre år etter underretninga, bortfell tilsegna. Renter og inndregne midlar skal nyttast til føremålet for tilskotsordninga. Side3 Side10

11 6 RAPPORTERING TIL DEPARTEMENTET INNAN 1. APRIL Fylkeskommunane skal utarbeida årsrapport for 2010 og seinare år over dei enkelte tilsegnene og utbetalte summar fordelte på kvart prosjekt. Rapporten skal også innehalda oversyn over følgjande summar for rapporteringsåret: inneståande midlar per 1.januar tildelte midlar frå Kulturdepartementet renter i perioden 1.januar til 31. desember eventuelle tilbakebetalingar i rapporteringsåret summen av utbetalte tilskot inneståande midlar per 31. desember. Tala skal stadfestast av fylkesrevisjonen. Dersom inneståande midlar per 31. desember er meir enn 2 mill. kroner, skal dette grunngjevast. Relevant grunngjeving kan vera at tilskot ikkje er utbetalte fordi prosjekt som har fått tilsegn, ikkje har tilstrekkeleg framdrift eller likviditetsbehov, eller at midlar vert haldne tilbake i påvente av revidert rekneskap og sluttutbetaling. Fylkeskommunane kan setja av midlar til planlagde kulturbygg som ikkje er sette i gang. Det er derimot ikkje relevant grunngjeving at midlar vert sparte opp til framtidig uspesifisert kulturbygg. Skjema for denne delen av rapporteringa vil verta sendt i elektronisk versjon til kontaktpersonar i fylkeskommunane, jf. omtale under om elektronisk rapportering. Departementet har behov for statistikk over bruken av spelemidlane. Oversynet over dei enkelte prosjekta som har fått tilskot frå desentralisert ordning for tilskot til kulturbygg skal innehalda følgjande opplysningar: samla tilsegn utbetalt tilskot i rapporteringsåret om tiltaket gjeld a) nybygg, b) påbygg/tilbygg, c) ombygging/modernisering av eksisterande kulturbygning, d)ombygging av annen eksisterande bygning til kulturføremål eller e)utearena. om tiltaket gjeld a) allment kulturhus/fleirbrukshus eller spesielle kulturlokale som b) bibliotek, c) bygg for museum eller andre kulturverntiltak, d) teater, e) konsertsal, t)galleri, g) kino eller h)andre lokale for kulturell verksemd. Dersom tiltaket er samlokalisert med anna verksemd, skal ein opplysa om det er samlokalisert med a) sku le, b) omsorgssenter, c) hotell eller anna overnattingsverksemd, d) kommunal administrasjon eller e)anna verksemd. Opplegget for elektronisk rapportering går fram av heimesida Vår. Rapporten skal sendast i elektronisk versjon til Kulturdepartementet. Årsapporten som er stadfesta av fylkesrevisjonen skal i tillegg sendast i papirversjon. Skjema for årsrapporten er lagd på KUDs heimeside. Oversynet over dei einskilde prosjekta kan utarbeidast gjennom no eller på skjema frå KUDs heimeside. Side4 Side11

12 Rapporten skal sendast til departementet innan 1. april året etter. I tillegg skal fylkeskommunane senda inn til departementet innan 1. april kopi av eigne retningsliner for ordninga, og opplysningar om korleis retningslinene er kunngjorde for potensielle søkjarar. Side5 Side12

13 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2014 Bjørn Ringstad Saksnr Utval Møtedato KF 28/14 Kultur- og folkehelseutvalet Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf Høyring Bakgrunn Riksantikvaren har fått oppdrag frå Klima- og miljødepartementet å utarbeide retningslinjer for budsjettering og gjennomføring av arkeologiske registreringar etter kulturminneloven 9. Forslag til retningslinjer blei sendt på høyring i brev frå Riksantikvaren datert 26. juni Frist for høyringa er 15. oktober I samband med høyringa vil Riksantikvaren arrangere ei samling 3. september i samarbeid med Klima- og miljødepartementet der dei går igjennom utkast til retningslinjer. Ved handsaming av arealplanar og andre utbyggingssaker har Møre og Romsdal fylkeskommune, som regional forvaltar av kulturminne, ansvar for å kartlegge og avklare eventuelle konfliktar med automatisk freda kulturminne. Dersom det gjeld offentlege og større private tiltak er tiltakshavar pliktig til å undersøkje om tiltaket vil virke inn på automatisk freda kulturminne (undersøkingsplikta 9). I følgje kulturminneloven 10 skal kostnadane ved dette bærast av tiltakshavar. Ved mindre private tiltak er det staten og fylkeskommunen som dekkjer utgiftene. Møre og Romsdal fylkeskommune har pr. i dag årlege utgifter på om lag 5 mill. kroner som det blir kravd refusjon for av tiltakshavar. Eit tidlegare utkast til retningslinjer, som blei sendt på høyring i juli 2012, blei handsama i kultur og folkehelseutvalet 1. november 2012 (KF-54/12) og i fylkesutvalet 26. november 2012 (U-169/12). Vi hadde den gong fleire kritiske merknader til forslaget, og det blei gjort følgjande samrøystes vedtak i fylkesutvalet: «1. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner staten bør ta det heile og fulle ansvaret for arkeologiske utgravingar gjennom at det blir sett av ein post til dette føremålet i statsbudsjettet. Staten må sjølv prioritere kva for prosjekt det er naudsynt å grave ut innanfor dei gitte budsjettrammene. Vedtak om eventuelle utgravingar må gjerast innanfor rimelege tidsfristar slik at det ikkje hindrar gjennomføring av reguleringsplanar og utbyggingsprosjekt. Side13

14 2. Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar seg i dag av ein praksis med berekning av kostnader som langt på veg samsvarer med prinsippet i det forslaget som no ligg føre. Vi meiner at universitetsmusea sine kostnader med katalogisering, konservering og innlemming av funn og dokumentasjon er forhold dei sjølve må ta ansvar for og at det fortrinnsvis må inngå i deira ordinære drift og dermed dekkjast av staten. 3. Møre og Romsdal fylkeskommune ser det som svært uheldig med frist på 3 månader på sluttrapportering som ikkje inneber konflikt med det endelege planforslaget/utbyggingstiltaket. Eit slik forslag vil innebere endra personalpolitikk i forhold til tilsetting av feltpersonell, større problem med å få fagleg dyktige feltmedarbeidarar og dårlegare kvalitet på vårt feltarbeid. Dette vil redusere den faglege kvaliteten på vår rapportering, og vår service i forhold til utbyggar vil bli vesentleg dårlegare ved at vi ikkje kan stille på kort varsel. Som eit fylke som ligg perifert i forhold til dei store universitetsbyane, vil vi ha problem med å skaffe fagleg kvalifisert personell, noko som også vil skade fylkeskommunen sitt omdømme. Vi meiner at aktiviteten og fristar må sjåast innanfor eit handlingsrom av ein årsplan, og at ein held seg til fristar i plan- og bygningsloven i forhold til saksbehandling.» Vurdering Det forslag som no er på høyring er endra i samsvar med våre merknader i punkt 2 og 3, sak U-169/12. Det nye forslaget vil samtidig kunne føre til at rammer og kostnader ved arkeologiske registreringar i Møre og Romsdal fylkeskommune blir endra ein god del. Dei mest vesentlege endringane i dei nye retningslinjene i forhold til den praksis som Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar i dag er følgjande: Det skal skiljast i budsjetteringsrutinar mellom små og store saker. Små saker er definert som saker som har ein samla varighet (for-, felt- og etterarbeid) på inntil 300 timar. Her er timesats utan overnatting på kr 690 og kr 940 med overnatting (omfattar løn, sosiale utgifter, indirekte kostnader, utstyr, kost- og losji), og det skal utarbeidast eit enkelt og standardisert budsjett. I realiteten vil dette for oss seie feltarbeid på inntil 4-5 vekeverk og 2-3 veker med for- og etterarbeid. I små saker skal dei same timeprisane som i budsjett brukast for rekneskap og faktura. Timesatsane som er sett er berekna ut i frå lønsnivå i utvalde fylkeskommunar og Byantikvaren i Oslo. Sosiale utgifter er i denne samanhengen: arbeidsgivaravgift, feriepengar, pensjon og forsikring. (Sjå vedlegg med døme som samanliknar dagens satsar og dei nye satsane på det som er definert som mindre oppdrag.) I store saker (meir enn 300 timar) skal det utarbeidast detaljert budsjett. Her skal ein ta utgangspunkt i høgste aktuelle lønsnivå, inklusive indirekte kostnader for dei ulike funksjonane dersom det ikkje er avklart kven som skal gjennomføre arbeidet. Indirekte kostnader er 60 prosent av brutto lønsutgifter (lønskostnader + sosiale utgifter). Det blir stilt krav om at Riksantikvarens budsjettmalar skal nyttast, samt at før det blir gjennomført arkeologisk registrering skal det utarbeidast ei arbeidsskildring. I små saker skal det nyttast ei enkel og standardisert prosjektskildring, medan det i større saker skal utarbeidast ei detaljert prosjektskildring. Utarbeiding av denne vil inngå i kostnadane til tiltakshavar. Møre og Romsdal fylkeskommune har i dag indirekte kostnader/ «administrative kostnader» på 35 prosent av brutto lønsutgifter ved arkeologisk arbeid. Dei nye retningslinjene inneber ein auke til 60 prosent for større oppdrag. For mindre oppdrag vil dei nye satsane innebere ein auke på anslagsvis prosent for Side14

15 tiltakshavar. Samtidig vil den nye ordninga, med dei føringane den har, bety at vi får ei inndekning av indirekte kostnader vi per i dag ikkje har hatt høve til å kostnadsføre på prosjekt. Dette gjeld t.d. bevegelege helligdagar, sjukefråvær og permisjonar, samt eigenmeldingar av ulik art blant feltarkeologane og ekstra utstyr som dekker fleire prosjekt. Desse utgiftene blir ført direkte på ramma arkeologi og ikkje på prosjekt, kor inntektene blir ført. Møre og Romsdal fylkeskommune har i alle år hatt som målsetning at tiltakshavar skal ha så låge utgifter som mogleg, samstundes som ein får dekt inn dei meirkostnadane vi har til arkeologisk registrering. Dei nye retningslinjene inneber ei endring som medfører større omkostningar for tiltakshavar. Samstundes er det positivt at det blir like satsar over heile landet og at rammene blir noko romslegare enn i dag, slik at alle direkte og indirekte utgifter blir dekt. Forslag til vedtak: 1. Møre og Romsdal fylkeskommune er positivt til at det blir innført ei standardisering av berekning av utgifter ved feltarbeid i samband med undersøkingsplikta 9 i Kulturminnelova. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune er nøgd med at forslag til retningslinjene er endra i samsvar med våre merknader om tidsfrist for sluttrapport og universitetsmusea sine kostnader ved handsaming av funn og rapportar frå våre registreringar, jf. sak U-169/12 punkt 2 og Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt ei målsetting om at tiltakshavar skal ha så låge utgifter som muleg ved arkeologiske utgravingar og feltarbeid. Prinsipielt meiner vi at dette er kostnader som staten i større grad burde dekkje fullt ut, og ikkje som i dag, berre ved mindre private tiltak. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Heidi-Iren Wedlog Olsen fylkeskultursjef Vedlegg 1 Kopi: Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten ihht kulturminneloven 2 Kostnader ved mindre oppdrag utan overnatting 1 dag Side15

16 SAKSBEHANDLER Jostein Gundersen VÅR REF. 12/ DERESREF. INNVALGSTELEFON DERESDATO TELEFAKS ARK Forvaltningsarkivet VÅR DATO Se mottakerliste MORE0(...:',0OP» Høring Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf. 10 Riksantikvaren viser til tidligere høring av utkast til retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer (2012). Vi viser også til informasjon om saken gitt av Klima- og miljødepartementet på Ledermøtet for regionalforvaltningen i Oslo i 2013,Ledermøte for regionalforvaltningen på Gardemoen mai 2014 og e-post med invitasjon til deltakelse i arbeidsgruppe for det videre arbeidet, av 28. juni Utkast til Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringerog gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven 10 sendes med dette på høring til alle landets fylkeskommuner, Sametinget, sjøfartsmuseene, universitetsmuseene og NIKU. Vi ber institusjonene om å sikre at de rette avdelinger/seksjoner/enheter ved hver enkelt institusjon får anledning til å uttale seg. Når det gjelder de forvaltningsmuseene som både har ansvar for forvaltning av statens eiendomsrett til løse kulturrninner og for registrering av kulturminner under vann, er det viktig at retningslinjene blir vurdert med hensyn til begge ansvarsområdene. Om arbeidet med nytt utkast til retningslinjer Den forrige høringsrunden, i 2012, viste at det var behov for å involvere de berørte partene bedre i arbeidet med retningslinjer. Etter invitasjonen fra Riksantikvaren til å delta i arbeidet i juni 2013, meldte Troms, Sør-Trøndelag, Rogaland, Aust-Agder, Oppland og Akershus fylkeskommune, samt Byantikvaren i Oslo, seg til å delta i en arbeidsgruppe sammen med Riksantikvaren og Klima- og Miljødepartementet. Arbeidsgruppen har hatt fire fellesmøter, og i tillegg har alle bidratt med bakgrunnsmateriale og innspill på andre måter. Det foreliggende høringsutkastet er vesentlig omarbeidet i forhold til det utkastet som var på høring i Høringsrunden viste at det er et behov for å tydeliggjøre hva som ligger i begrepene dekningsplikten og i undersøkelsesplikten. Retningslinjen er derfor nå i større grad skrevet for tiltakshavere og andre aktører som ikke er en del av den daglige forvaltningen av automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn. Formålet med retningslinjene er å sikre en enhetlig og forutsigbar budsjetteringspraksis knyttet til registrering av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn. I små saker er det lagt opp til Riksantikvaren - Direktoratet for kulturrainneforvaltning A: 4968 Dronningensgate 13 Pb. 8196Dep. 0034Oslo Tlf: Side16

17 en budsjetterings- og regnskapspraksis med felles fast timepris. Timeprisen er beregnet ut i fra aktuelt lønnsnivå blant fylkene, og Byantikvaren i Oslo, som har deltatt i arbeidsgruppen. I tillegg til selve grunnlønnen er det lagt til gjennomsnittlige sosiale kostnader ved de samme institusjonene på 45,95 %, indirekte kostnader på 60 %, og et påslag på 10 % til utstyr. Sosiale utgifter er i denne sammenheng: arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og forsikring (jf. retningslinjene punkt 2.7). Ikrafttredelse Det tas sikte på at innspillene vil bli bearbeidet slik at Klima- og Miljødepartementet kan iverksette retningslinjene fra og med 1.januar Der det åpnes for et faglig skjønn, vil retningslinjene bli fulgt opp med en veileder som utdyper disse forholdene nærmere. Fristfor høringen er 15. oktober 2014.Vi ber om at høringssvar sendes Riksantikvaren elektronisk, til postmottak@ra.no, med referanse «RA-sak 12/00980, Høringssvar retningslinjer 9» i tittelfeltet, for å sikre at alle høringssvar blir registrert på riktig sak og person. I forbindelse med høringen vil det bli arrangerten samling hos Riksantikvaren onsdag 3. september, kl ,for gjennomgang av utkastet til retningslinjer. Påmelding til samlingen sendes på e-post til jog@ra.no innen fredag 15. august. Vennlig hilsen Isa Trøim (e.f.) seksjonssjef ein Gundersen Vedlegg: Utkast til retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer. Kopi til: Klima- og miljødepartementet, Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo Riksantikvaren - Direktoratet tor kulturminnetorvaltning A: 4968 Dronningensgate 13 Ob.8196 Dep Oslo Tlf: Side17

18 3 Mottaker Akershus f Ikeskommune Arkeologisk museum - Universitetet i Stavan er Aust-Agder f Ikeskommune Buskerud f lkeskommune Finnmark f lkeskommune Hedmark f lkeskornmune Hordaland f lkeskommune Kulturhistorisk museum - Universitetet i Oslo Museum Stavanger AS - Stavanger maritime museum Møre og Romsdal f lkeskommune Nordland f lkeskommune Nord-Trøndelag f lkeskommune Norsk Maritimt Museum NTNU - Vitenska smuseet Oppland f lkeskommune Oslo kommune - B antikvaren RogaIand f lkeskommune Sametinget - Såmedi i Sogn og Fjordane f lkeskommune Stiftelsen Bergens Sjøfartsmuseum Sør-Trøndelag f Ikeskommune Telemark f lkeskommune Troms Kontak erson Adresse Postboks 1200 Sentrum Postboks 788 Stoa Postboks 3563 Fylkeshuset Pb, 4404 Bedrirtssenter Postboks 7900 Postboks 6762 St. Olays plass Muse Fylkeshuset, jirilsundveien Evlkeshuset Posthoks 2560 Postbol HeaknnSheteligs nlass - -15Postboks Postboks 7330, Slupben Postboks 28. eien Post'ne 094 GrUnerløkka Postboks -r30 - Sentrum Avjovårge Lnu 30 Post 0107 OSLO 4036 Stavanger 4809 ARENDAL 3007 DRAMMEN 9815 VADSØ 2325 HAMAR 5020 Bergen 0130 OSLO 4010 Stavanger 6404 MOLDE 8048 Bodø 7735 Steinkjer 0286 OSLO 7491 TRONDHEIM 2626 Lillehammer 0505 Oslo 4001 STAVANGER 9730 KARASJOK/ KÅRAJOHKA 6863 LEIKANGER 5020 Bergen 7004 Trondheim 3702 SKIEN 9296 Tromsø Riksantikvaren - Direktoratet for kulturrninneforvaltning A: 4968 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: Side18

19 4 f lkeskommune Tromsø museum - Urilvers itetet i 9037 Tromsø Universitetsmuseet Tromsø UIB - Posthoks Bergen Universitetsmuseet i Ber en, SFYK Vest-Agder Postboks Kristiansand f Ikeskommune Lund Vestfold Svend 3126 TØNSBERG f lkeskommune 9 Østfold Postboks SARPSBORG f lkeskommune NIKU Oslo - Norsk Pb 730 Sentrum 0105 OSLO institutt for kulturminneforskning - Hovedkontor Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 4968 Drormingensgate 13 Pb Dep Oslo T1P Side19

20 Retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer og gjennomføring av undersøkelsesplikten i henhold til kulturminneloven 9, jf. kulturminneloven 10 Innholdsfortegnelse DEL1: Generelt 3 Virkeområde Saksbehandling Arkeologisk registrering Arkeologisk registrering på land - små og store saker Arkeologisk registrering under vann 4 Tiltakshavers undersøkelses- og dekningsplikt Utarbeidelse av budsjett Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse og prosjektplan Forarbeid Feltarbeid Ettera rbeid Dykketillegg Sosiale utgifter Indirekte kostnader 6 DEL2: Kostnadselementer ved budsjettering 7 Lønnskostnader 7 Indirekte kostnader 7 Driftskostnader Reise, kost og losji 7 Bruk av tjenestebil Forbruksmateriell og utstyr 7 Kjøp av tjenester Gravemaskin 7 1 Side20

21 6.2. Naturvitenskapelige ana lyser Andre konsulenttjenester 8 DEL3: Budsjett, regnskap, betaling og frister 9 Arkeologiske registreringer på land budsjett, regnskap og faktura i små saker Budsjett ved arkeologiske registreringer på land, i små saker Regnskap og faktura ved arkeologiske registreringer på land, i små saker 9 Arkeologiske registreringer på land - budsjett, regnskap og faktura i store saker Budsjett i store saker Regnskap og faktura i store saker 9 Arkeologiske registreringer under vann budsjett, regnskap og faktura Budsjett ved arkeologiske registreringer under vann Regnskap og faktura ved arkeologiske registreringer under vann 10 Betaling 10 2 Side21

22 DEL 1: Generelt 1. Virkeområde Ved offentlige og større private tiltak skal tiltakshaver som hovedregel dekke alle utgifter til særskilt gransking av automatisk fredete kulturminner og skipsfunn, jf. kulturminneloven 10 og 14. Særskilt gransking omfatter både arkeologiske registreringer som gjennomføres for å påvise og avgrense automatisk fredete kulturminner og skipsfunn i et område og arkeologiske utgravninger av påviste kulturminner. Disse retningslinjene gjelder for arkeologiske registreringer som gjennomføres for å påvise og avgrense automatisk fredete kulturminner og skipsfunn i et område. Retningslinjene skal sikre en enhetlig og forutsigbar budsjetteringspraksis knyttet til slike registreringer. Tiltakshaver er den som har det overordnete juridiske ansvaret for gjennomføring av et tiltak. Ved utarbeidelsen av arealplaner er kommunen alltid å regne som tiltakshaver nåren plen er lagt ut til offentlig ettersyn. Når særlige grunner foreligger kan Riksantikvaren, etter søknad fra tiltakshaver, fastsette at utgiftene helt eller delvis skal dekkes av staten, jf. kulturminneloven 10. Arkeologiske registreringer er offentlig myndighetsutøvelse, og derfor ikke tillagt merverdiavgift. Dette gjelder imidlertid ikke for kjøp av tjenester Saksbehandling Tiltakshaver kan ikke belastes for utgifter tit saksbehandling Saksbehandling omfatter regional kulturminneforvaltnings utarbeiding av uttalelse til søknader etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven, herunder forholdet til kjente, automatisk fredete kulturminner og vurdering av eventuelt behov for arkeologisk registrering. Saksbehandlingen omfatter også arkivsøk og befaringer som er nødvendig for å avgi slik uttalelse eller vurdere behovet for slike registreringer. Utarbeiding av eventuelle krav om registreringer, samt utarbeiding av standardisert prosjektbeskrivetse og budsjett i små saker, regnes også som saksbehandling Arkeologisk registrering Som hovedregel gjennomføres en arkeologisk registrering for å avklare om det finnes automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn som man tidligere ikke har kjent til. På samme måte kan det også gjennomføres registreringer for å kartlegge vernestatus, utstrekning eller omfanget av et allerede kjent automatisk fredet kulturminne eller skipsfunn. En registrering omfatter for-, felt- og etterarbeid. 1.3 Arkeologisk registrering på land - små og store saker Innenfor denne retningslinjens virkeområde gjelder følgende for registreringer på land: 3 Side22

23 Små saker er definert som saker som har en samlet varighet (for-, felt- og etterarbeid) på inntil 300 timer. Små saker budsjetteres og regnskapsføres etter reglene i punkt 7. Store saker er definert som saker som har en samlet varighet (for-, felt- og etterarbeid) på mer enn 300 timer. Store saker budsjetteres og regnskapsføres etter reglene i punkt Arkeologisk registrering under vann Registreringer under vann krever særskilte metoder og utstyr. Slike registreringer skal derfor budsjetteres og regnskapsføres etter reglene i punkt Tiltakshavers undersøkelses- og dekningsplikt Tiltakshavers undersøkelsesplikt følger av kulturminneloven 9 og er avgrenset til offentlige og større, private tiltak. Undersøkelsen foregår ved at rette myndighet uttaler seg om hvorvidt tiltaket berører automatisk fredete kulturminner. Undersøkelsen kan innebære en arkeologisk registrering. Registreringene er tredelt; for-, felt- og etterarbeid. Dekningsplikten følger av kulturminneloven 10 og er begrenset til det omfang som er nødvendig for å kunne uttale seg om og på hvilken måte et tiltak berører et automatisk fredet kulturminne. Dekningsplikten omfatter ikke saksbehandling, det vil si regional kulturminneforvaltnings utarbeiding av uttalelse til søknader etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven, herunder forholdet til kjente, automatisk fredete kulturminner og vurdering av eventuelt behov for arkeologisk registrering. Dekningsplikten omfatter heller ikke arkivsøk og befaringer som er nødvendig for å avgi slik uttalelse eller vurdere behovet for slike registreringer. Følgende omfattes av tiltakshavers undersøkelses- og dekningsplikt: 2.1. Utarbeidelse av budsjett Før det gjennomføres en arkeologisk registrering skal det utarbeides et budsjett for arbeidet. Riksantikvarens budsjettmal(er) skal benyttes. Tiltakshaver skal ha godkjent budsjettet før registreringen igangsettes. I små saker skal det utarbeides et enkelt og standardisert budsjett. I store saker skal det utarbeides detaljert budsjett. Budsjettet er et maksimumsbudsjett. Vesentlige uforutsette forhold kan gi grunnlag for utarbeidelse av nytt budsjett. Kulturminnemyndighetens avgjørelse om behov for og omfang av arkeologiske registreringer, er prosessledende saksforberedelse. Dette innebærer at krav om dekning av utgifter til registreringer ikke er et enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Kravet kan derfor ikke påklages til overordnet myndighet. Riksantikvaren kan på selvstendig grunnlag vurdere budsjett for registreringene ved direkte henvendelse fra tiltakshaver, og uttale seg til rimeligheten i dette Utarbeidelse av prosjektbeskrivelse og prosjektplan Før en arkeologisk registrering gjennomføres skal det utarbeides en arbeidsbeskrivelse. 4 Side23

24 I små saker skal det utarbeides en enkel og standardisert prosjektbeskrivelse som beskriver metodebruk og behov for kjøp av naturvitenskapelige tjenester. Kostnadene til dette inngår som en del av saksbehandlingen. I store saker skal det utarbeides en detaljert prosjektplan. Kostnadene til dette dekkes av tiltakshaver. 2.3 Forarbeid Forarbeid omfatter i hovedsak: Klargjøring og pakking av utstyr Avtaler om nødvendig adkomst til et område Nødvendige kart og arkivstudier Dialog med tiltakshaver, og/ eller grunneier, eksterne konsulenter odeiler andre b rørte parter Avtaler om maskinbruk for eksempel ved sjakting Introduksjon til saken for feltansatte 2.4 Feltarbeid Feltarbeid omfatter i hovedsak: Innhenting av lokal kunnskap Overflatesøk Prøvestikking Sjakting Overvåking Uttak av nødvendige naturvitenskapelige prøver (for eksempel C14, makrofossil, fosfat) Metallsøk Dokumentasjon (innmåling, foto, tegning m.m.) Tildekking og gjenfylling Det skal som hovedregel benyttes velkjente metoder ved gjennomføring av feltarbeidet. Etter avtale med tiltakshaver kandet være aktuelt å bruke ulike former for fjernmålinger (for eksempel flyfotografering, laserskanning, m.v.) eller inngrepsfrie geofysiske målemetoder (for eksempel georadar, magnetometer) i forbindelse med feltarbeidet. Bruk av slike metoder skal begrunnes med henvisning til faglige og/eller praktiske vurderinger. Gjennomfør ngen av de arkeologiske registreringene skal ikke brukes til metodeutvikling. 2.5 Etterarbeid Etterarbeid omfatter i hovedsak: Utarbeidelse av faglig rapport Utarbeidelse av kart som viser avgrensing av kulturminner Overlevering av kartfiler til tiltakshaver og/ eller kommune for overføring til plankart Bearbeiding og innsending av naturvitenskaplige prøver, og innarbeiding av disse i rapport Innlegging av alle relevante registreringsdata i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, inklusive avgrensing, kartfesting og beskrivelse av kulturminner 5 Side24

25 Overlevering av eventuelle funn, dokumentasjon og faglig rapport til gjeldende forvaltningsmuseum Ivaretakelse og systematisering av data fra registreringer hvor det ikke gjøres funn av automatisk fredete kulturminner og/ eller skipsfunn 2.6 Dykketillegg Dykketillegg er et daglig lønnstillegg som kompensasjon for særlige arbeidsforhold Tillegget tilkjennes dykker, standbydykker og dykkeleder. ved dykking. 2.7 Sosiale utgifter Sosiale utgifter omfatter: Feriepenger Arbeidsgiveravgift til folketrygden Arbeidsgivers andel, for den enkelte ansatte, til institusjonens pensjonsordning Forsikring av den enkelte arbeidstaker (for eksempel yrkesskade, gruppetiv ogtjenestereise) 2.8 Indirekte kostnader Indirekte kostnader er institusjonens utgifter til: administrasjon arealkostnader teknisk infrastruktur nødvendige møter, kurs og opplæring (for eksempel HMS) sykefravær bevegelige hellig- og høytidsdager Indirekte kostnader beregnes som en prosentandel av direkte lønnsutgifter tillagt sosiale utgifter. Kurs og konferanser som anses som faglig egenutvikling skal ikke regnes som indirekte utgifter innenfor denne retningslinjens virkeområde. 6 Side25

26 DEL2: Kostnadselementer ved buds'etterin Lønnskostnader Det skal regnes med lønnskostnader som er nødvendige for å gjennomføre den arkeologiske registreringen i hver enkelt sak. Lønnskostnadene omfatter for-, felt- og etterarbeid, inkludert reisetid, samt felt- og dykketillegg i saker hvor dette er aktuelt. Indirekte kostnader Indirekte kostnader er 60 % av brutto lønnsutgifter (lønnskostnader + sosiale utgifter). Driftskostnader 5.1 Reise, kost og losji Utgifter til reise, kost og losji beregnes i henhold til Særavtale for reiser innenlands for statens regning, eller tilsvarende. Som utgangspunkt for reisen skal kontoradressen til kulturminnemyndigheten brukes. Bruk av tjenestebil Ved bruk av institusjonens tjenestebil kan det beregnes en døgnpris i stedet for kilometerberegning. Døgnprisen skal dekke institusjonens direkte kostnader til innkjøp med nedskriving/ leasing/ leie. 5.2 Forbruksmateriell og utstyr Forbruksmateriell og ordinært feltutstyr som spader, krafser, kamera, digitalt innmålingsutstyr, sikkerhetsutstyr, arbeidsklær etc., kan belastes tiltakshaver som en fast prosentandel av direkte lønnskostnader tillagt sosiale utgifter og indirekte kostnader. For ordinære arkeologiske registreringer på land er satsen 10 %. For registreringer som krever dykking og/ eller bruk av institusjonens egen båt, er satsen 15 %. I særlige tilfeller, og etter avtale med tiltakshaver, kan det kjøpes inn utstyr ut over dette. Ved innkjøp tilfaller utstyret tiltakshaver. Kjøpav tjenester 6.1. Gravemaskin Kostnader knyttet til bruk av gravemaskin for å gjennomføre den arkeologiske registreringen skal fremgå av budsjett og regnskap. Det kan gjøres unntak for dette i tilfeller der tiltakshaver selv ønsker å skaffe gravemaskin. Dette skal da avtales særskilt med tiltakshaver. Tiltakshaver kan ikke pålegges å skaffe til veie gravemaskin eller andre tjenester selv, men kan velge å bruke annen entreprenør enn den som er foreslått av kulturminnemyndigheten, dersom denne tilfredsstiller kravene som institusjonen stiller. Dersom tiltakshaver ønsker det, kan kjøp av tjenester faktureres tiltakshaver direkte. 7 Side26

27 6.2. Naturvitenskapelige analyser Ved kjøp av naturvitenskapelige analyser, for eksempel dateringer, makrofossil- eller fosfatanalyser, skal behov for, og omfang av, disse redegjøres for i prosjektplanen. Det kan budsjetteres med et begrenset omfang slike analyser Andre konsulenttjenester Dersom det benyttes kjøp av konsulenttjenester for å utføre arkeologifaglig arbeid som kulturminnemyndigheten normalt kunne utført selv, skal dette avtales med tiltakshaver. Tiltakshaver skal gjøres oppmerksom på om dette eventuelt er fordyrende i forhold til om kulturminnemyndigheten selv utfører arbeidet. Det er kulturminnemyndigheten som er faglig og juridisk ansvarlig for registreringen, og s al kvalitetssikre denne, selv om den gjennomføres av eksterne konsulenter. 8 Side27

28 DEL3: Buds'ett re nska betalin o frister 7. Arkeologiske registreringer på land - budsjett, regnskap og faktura i små saker 7.1. Budsjettved arkeologiskeregistreringerpå land,i små saker Ismå saker skal det budsjetteres med en felles fast timepris som omfatter lønn, sosiale utgifter, indirekte kostnader, utstyr, kost- og losji. Følgende timepriser skal benyttes: For- og etterarbeid, samt feltarbeid uten overnatting: kr 690,- Feltarbeid med overnatting: kr 940,- I tillegg skal det budsjetteres med utgifter til reise mellom kontorsted og sted for registrering, gravemaskin og kjøp av tjenester i saker hvor det er aktuelt. Timeprisen justeres årlig i tråd med lønnsveksten. 7.2 Regnskapog fakturaved arkeologiske registreringerpå land,i små saker I små saker skal de samme timepriser som i budsjett brukes for regnskap og faktura. Det skal kun faktureres for reelt medgått tid til hhv for-, felt- og etterarbeid, og reelt medgåtte kostnader til reise mellom kontorsted og sted for feltarbeid. Kopi av faktura for innleide tjenester skal vedlegges regnskap og faktura dersom disse tjenestene ikke faktureres tiltakshaver direkte. 8. Arkeologiske registreringer på land - budsjett, regnskap og faktura i store saker 8.1. Budsjetti store saker I store saker skal det budsjetteres med høyeste aktuelle lønnsnivå, inklusive indirekte kostnader, for de ulike funksjonene dersom det ikke er avklart hvem som skal gjennomføre arbeidet. Driftskostnader i henhold til punkt 5, samt kjøp av tjenester i punkt 6, kommer i tillegg, jf. Riksantikvarens budsjettmal Regnskapog fakturai store saker I store saker skal reelt benyttet lønnsnivå, samt indirekte kostnader og reelle utgifter til reise, kost og losji, brukes for regnskap og faktura. Det skal kun faktureres for reelt medgått tid til hhv for-, felt- og etterarbeid, og reelt medgåtte kostnader til reise mellom kontorsted og sted for feltarbeid, samt kost og losji. Kopi av faktura for innleide tjenester skal vedlegges regnskap og faktura dersom disse tjenestene ikke faktureres tiltakshaver direkte. 9 Side28

29 Arkeologiske registreringer under vann- budsjett, regnskap og faktura 9.1. Budsjett ved arkeologiske registreringer under vann For registreringer under vann skal det budsjetteres som for store saker ved registreringer på land. I tillegg kan det budsjetteres med leie av institusjonens båt med utstyr Regnskap og faktura ved arkeologiske registreringer under vann Ved registeringer under vann skal reelt benyttet lønnsnivå, samt indirekte kostnader og reelle utgifter til reise, kost og losji, brukes for regnskap og faktura. Det skal kun faktureres for reelt medgått tid til hhv for-, felt- og etterarbeid, og reelt medgåtte kostnader til reise mellom kontorsted og sted for feltarbeid, samt kost og losji. Kopi av faktura for innleide tjenester skal vedlegges regnskap og faktura ders m disse tjenestene ikke faktureres tiltakshaver direkte. Betaling A-konto beløp/forskuddsbetaling for inntil 50 % av totalkostnadene kan innkreves fra tiltakshaver for de arkeologiske registreringene. Bankgaranti kan erstatte forskuddsbetaling. Faktura med sluttregnskap skal som hovedregel sendes sammen med ferdigstilt registreringsrapport. 10 Side29