Formannskapets møterom, Selbu rådhus. Faste medlemmer: Per Røsseth Anne Haave Nils-Even Fuglem Gro Anette Kirkhus

Transkript

1 Selbu kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 09:00 Formannskapets møterom, Selbu rådhus Faste medlemmer: Per Røsseth Anne Haave Nils-Even Fuglem Gro Anette Kirkhus Inga Johanne Balstad Jon Bakken Hågensen Tanja Fuglem Forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Hvis noen av medlemmene er inhabile i noen saker, må det gis beskjed så snart som mulig slik at varamedlem kan innkalles. Selbu Inga Johanne Balstad ordfører Gerd Fuglem sekretær Side1

2 Saksliste PS 61/13 PS 62/13 RS 45/13 RS 46/13 Innhold Godkjenning av protokoll fra møte og Referatsaker Muntlig orientering: Forprosjektarbeidet for interkommunalt samarbeid innen plan/landbruk/miljø Kostnader Signalbygg - informasjon fra sektorsjef BU og leder for Selbu Næringsforum Unntatt offentlighet Utvalgssaksnr Arkiv- Saksnr 2008/1489 RS 47/13 Høring motorferdsel i utmark - lokal forvaltning 2013/676 RS 48/13 Høring motorferdsel i - felles høringsuttalelse 2013/676 RS 49/13 RS 50/13 Protokoll fra Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag og NIVIrapporten Innkalling til felles møte i nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan og verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen 2012/ /1812 PS 63/13 Arbeidsgiverstrategi for Selbu kommune 2009/1510 PS 64/13 Rapport 1. tertial 2013 Selbu kommune 2013/715 PS 65/13 Helhetlig Risiko og sårbarhetatsanalyse (ROS) for Selbu kommune 2010/222 PS 66/13 Salg av Aksjer - SIFA 2013/570 PS 67/13 Salg av fabrikkbygg SIFA, eiendom gnr. 30, bnr 80,86 og 87 til SIFA AS 2013/570 PS 68/13 Storbrygga 2012/436 PS 69/13 Klage vedrørende avslag på søknad om startlån X 2013/338 Side2

3 Side3

4 PS61/13Godkjenningavprotokollframøte og Side4

5 PS62/13Referatsaker RS45/13Muntligorientering:Forprosjektarbeidetforinterkommunalt samarbeidinnenplan/landbruk/miljø Side5

6 Selbu kommune Arkivkode: 233 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Thomas Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 43/ Formannskapet 46/ Kostnader Signalbygg Det vises til behandling av rapport over bruken av RDA-midler i 2012 i formannskapet Formannskapet ba om å få framlagt totale kostnader for Signalbygget og en oversikt over brukte RDA-midler pr Vedlagt følger regnskap for Signalbygget som viser at netto bruk av RDA-midler til bygget er kr ,-. Dette er midlene som er benyttet fra Selbu kommune sin side i tillegg til kr ,- som var bevilget ifra Næringsfondet. Av rapporten over bruk av RDA-midler totalt i 2012, som også er vedlagt, framkommer en brutto kostnad på Signalbygget på kr ,- under samleposten Reiseliv, omdømme og profilering. Dette samsvarer med regnskapet for Signalbygget. Imidlertid er det i RDArapporten ikke mulig å se hvor mye av de totale inntektene på denne samleposten som relaterer seg til Signalbygget. Av regnskapet framgår at av de totalt kr ,60 så er kr ,- inntekter i regnskapet for bygget. Dette gjelder tilskuddet fra Næringsfondet, Blilyst, VRI mobilitet og Reiselivets kreativitetspris Thomas Engan Side6

7 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Side10

11 Side11

12 Side12 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/125904_fix.html Side 1 av Fra: Balstad Inga Johanne[Inga.Balstad@selbu.kommune.no] Dato: :12:03 Til: Saur Heidi Geving Tittel: VS: Høring motorferdsel i utmark Fra: Balstad Inga Johanne Sendt: 2. mai :10 Til: Kirkvold Erik Kulseth; Paulsby John Lidvar; Langsåvold Bård; jan.havard.refsethas@holtalen.kommune.no; erling.lenvik@midtre-gauldal.kommune.no Kopi: per.rosseth@neanett.no; Reitan Karsten Emne: SV: Høring motorferdsel i utmark For å kunne vurdere om vi skal sende felles søknad, bør vi først ha dokumentet som sendes ut på høring. Det kan vel muligens bli ulike regelverk for kommuner som grenser til Sverige og oss andre. Jeg er ikke i tvil om at forsøksordningen ikke bør videreføres / utvides, men at alle kommuner må få lokal forvaltning på dette området. Det er vel imidlertid ikke aktuelt foreløpig. I Selbu har formannskapet vedtatt at vi skal søke om å bli forsøkskommune, men avventer selvsagt høringsdokumentet. Da kan vi komme tilbake til om noen eller alle bør ha noe felles. Mvh Inga Balstad ordfører Tlf Mobil Fra: Erik Kirkvold [mailto:erik.kirkvold@gmail.com] Sendt: 1. mai :18 Til: Paulsby John Lidvar; Balstad Inga Johanne; Langsåvold Bård; jan.havard.refsethas@holtalen.kommune.no; erling.lenvik@midtre-gauldal.kommune.no Emne: Fwd: Høring motorferdsel i utmark Gratulerer med dagen litt på tampen! Noen formeninger hvordan kommunene skal forholde seg til det kommende forslaget? Ser noen kommuner velger å sende søknader før høringen og andre velger å vente. Kan det være en ide å sende noe felles? Faremomentet er at løyper over kommunegrenser er tilgodesett Nord-Troms og Finnmark slik at en felles søknad vil "ødelegge" for alle. Et argument for måtte være at behovet for antall kilometer løype vil kunne bli mindre ved et sammenhengende løypenett. Ved å bruke hverandres løyper vil behovet i hver enkelt kommune bli mindre. (Behovet må da her bestemmes av de folkevalgte med bakgrunn i svarene fra høringsrundene som pbl krever) Det er med stor frykt jeg ser det planlegges en utvidelse med noen få prøvekommuner. Det hadde faktisk vært bedre å fjerne ordningen helt. Konfliktnivået vil øke i takt med forskjellsbehandlingen. Dette er viktige punkter som jeg håper alle får med seg i sin høringsuttalelse, når den tiden kommer. Satt på spissen: Hvilke fortrinn vil en forsøkskommune ha med tanke på tilflytting/tilbakeflytting i forhold til en annen?

13 Side13 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/125904_fix.html Side 2 av Skal vi her bli nødt til å kjempe om selvråderett på bekostning av nabokommuner? Det er ille. mvh Erik Kirkvold - Tydal Snøscooterklubb Videresendt e-post Fra: Erik Kirkvold <erik.kirkvold@gmail.com> Dato: 11: april 2013 Emne: Re: Høring motorferdsel i utmark Til: Lange Torbjørn <Torbjorn.Lange@md.dep.no> Miljøvernministeren lovet at dette skulle komme senest forrige uke. Skal kommunene ha anledning til å søke og komme igang med prosjektet til vinteren bør det ikke drøye så mye lengre. Kan du si noe om kommunene bør sende søknader om deltakelse nå eller vente til forslaget er vedtatt? Mvh Erik Kirkvold tirsdag 30. april 2013 skrev Lange Torbjørn følgende: Vi arbeider med å forberede høringen. Det er imidlertid ikke mulig å si nøyaktig når forslaget sendes på høring. mvh. Torbjørn Lange Avdelingsdirektør Seksjon for friluftsliv og arealforvaltning Avdeling for naturforvaltning Mobil: E-post: tla@md.dep.no Fra: Erik Kirkvold [mailto:erik.kirkvold@gmail.com] Sendt: 30. april :16 Til: Lange Torbjørn Emne: Fwd: Høring motorferdsel i utmark Når kommer regjeringens nye forslag til lov om motorferdsel i utmark med utvidet prøveordning på høring? mvh Erik Kirkvold Den 13: april 2013 skrev Postmottak MD <Postmottak.Postmottak@md.dep.no> følgende: Vi bekrefter at din henvendelse er mottatt i Miljøverndepartementet. Med vennlig hilsen Postmottak Miljøverndepartementet Fra: Erik Kirkvold [mailto:erik.kirkvold@gmail.com] Sendt: 23. april :19

14 Side14 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/125904_fix.html Side 3 av Til: Postmottak MD Emne: Høring motorferdsel i utmark Regjeringens nye forslag til lov om motorferdsel i utmark med utvidet prøveordning skal ut på høring, når kommer dette? MIiljøvernministeren lovet dette innen 1 uke eller 2 på USS-landsmøtet. mvh Erik Kirkvold

15 Side15 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/125917_fix.html Side 1 av Fra: Balstad Inga Johanne[Inga.Balstad@selbu.kommune.no] Dato: :12:03 Til: Saur Heidi Geving Tittel: VS: Høring motorferdsel i utmark Fra: Erik Kirkvold [mailto:erik.kirkvold@gmail.com] Sendt: 1. mai :18 Til: Paulsby John Lidvar; Balstad Inga Johanne; Langsåvold Bård; jan.havard.refsethas@holtalen.kommune.no; erling.lenvik@midtre-gauldal.kommune.no Emne: Fwd: Høring motorferdsel i utmark Gratulerer med dagen litt på tampen! Noen formeninger hvordan kommunene skal forholde seg til det kommende forslaget? Ser noen kommuner velger å sende søknader før høringen og andre velger å vente. Kan det være en ide å sende noe felles? Faremomentet er at løyper over kommunegrenser er tilgodesett Nord-Troms og Finnmark slik at en felles søknad vil "ødelegge" for alle. Et argument for måtte være at behovet for antall kilometer løype vil kunne bli mindre ved et sammenhengende løypenett. Ved å bruke hverandres løyper vil behovet i hver enkelt kommune bli mindre. (Behovet må da her bestemmes av de folkevalgte med bakgrunn i svarene fra høringsrundene som pbl krever) Det er med stor frykt jeg ser det planlegges en utvidelse med noen få prøvekommuner. Det hadde faktisk vært bedre å fjerne ordningen helt. Konfliktnivået vil øke i takt med forskjellsbehandlingen. Dette er viktige punkter som jeg håper alle får med seg i sin høringsuttalelse, når den tiden kommer. Satt på spissen: Hvilke fortrinn vil en forsøkskommune ha med tanke på tilflytting/tilbakeflytting i forhold til en annen? Skal vi her bli nødt til å kjempe om selvråderett på bekostning av nabokommuner? Det er ille. mvh Erik Kirkvold - Tydal Snøscooterklubb Videresendt e-post Fra: Erik Kirkvold <erik.kirkvold@gmail.com> Dato: 11: april 2013 Emne: Re: Høring motorferdsel i utmark Til: Lange Torbjørn <Torbjorn.Lange@md.dep.no> Miljøvernministeren lovet at dette skulle komme senest forrige uke. Skal kommunene ha anledning til å søke og komme igang med prosjektet til vinteren bør det ikke drøye så mye lengre. Kan du si noe om kommunene bør sende søknader om deltakelse nå eller vente til forslaget er vedtatt? Mvh Erik Kirkvold tirsdag 30. april 2013 skrev Lange Torbjørn følgende:

16 Side16 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/125917_fix.html Side 2 av Vi arbeider med å forberede høringen. Det er imidlertid ikke mulig å si nøyaktig når forslaget sendes på høring. mvh. Torbjørn Lange Avdelingsdirektør Seksjon for friluftsliv og arealforvaltning Avdeling for naturforvaltning Mobil: E-post: tla@md.dep.no Fra: Erik Kirkvold [mailto:erik.kirkvold@gmail.com] Sendt: 30. april :16 Til: Lange Torbjørn Emne: Fwd: Høring motorferdsel i utmark Når kommer regjeringens nye forslag til lov om motorferdsel i utmark med utvidet prøveordning på høring? mvh Erik Kirkvold Den 13: april 2013 skrev Postmottak MD <Postmottak.Postmottak@md.dep.no> følgende: Vi bekrefter at din henvendelse er mottatt i Miljøverndepartementet. Med vennlig hilsen Postmottak Miljøverndepartementet Fra: Erik Kirkvold [mailto:erik.kirkvold@gmail.com] Sendt: 23. april :19 Til: Postmottak MD Emne: Høring motorferdsel i utmark Regjeringens nye forslag til lov om motorferdsel i utmark med utvidet prøveordning skal ut på høring, når kommer dette? MIiljøvernministeren lovet dette innen 1 uke eller 2 på USS-landsmøtet. mvh Erik Kirkvold

17 Side17 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/125961_fix.html Side 1 av Fra: Balstad Inga Johanne[Inga.Balstad@selbu.kommune.no] Dato: :09:03 Til: Saur Heidi Geving Tittel: VS: Protokoll fra Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag og NIVI-rapporten Fra: Eva I. Lauglo [mailto:eva.lauglo@ks.no] Sendt: 16. mai :33 Til: Are Hilstad; Arne Braut; Arnfinn Astad; Bente Molden; Berit Flåmo; Berit Solem; Bjørg Marit Sæteren; Elisabeth Paulsen; Erling Lenvik; Geir Waage; Geirmund Lykke; Gunnar Hoff Lysholm; Gunnar Krogstad; Hallgeir Grøntvedt; Hanne Moe Bjørnbet; Hans Vintervold; Henrik Kierulf; Balstad Inga Johanne; Jan H Grydeland; Jan Håvard Refsethås; Paulsby John Lidvar; Jon Gunnes; Jon P Husby; Jorid Jagtøyen; Jørn Nordmeland; Karianne Tung; Karin Bjørkhaug; Kirsti H Nilsen; Kirsti Tømmervold; Knut Fagerbakke; Knut Magne Sjøvold; Kristian Dalberg Hauge; Lars Arne Pedersen; Lillian Waaden; Morten Ellefsen; Odd Vårvik; Oddbjørn Bang; Oddvar Indergård; Ola Røtvei; Ola Torgeir Lånke; Olav Huseby; Ole Laurits Haugen; Ove Vollan; Per Kristian Skjærvik; Randi Reese; Rita-Irene Ottervik; Ronny Kjelsberg; Sigmund Gråbakk; Stig Klomsten; Ståle Vaag; Terje Bremnes Granmo; Therese Eidsaune; Tore O. Sandvik; Torhild Aarbergsbotten; Vibeke Stjern; Yngve Brox; Hallgeir Grøntvedt; Inge Storås; Jon Gunnes; Jorid Jagtøyen; Karin Bjørkhaug; Michael Momyr; Per Kristian Skjærvik; Sissel Trønsdal; Torhild Aarbergsbotten Kopi: KS Midt-Norge; Aleksander Rønningen; Arnfinn Brechan; Bente Estenstad; Berit Westrum Johansen; Bjørn Enge; Bjørn Hammer; Bjørnar Dahlberg; Christian Bonvik; Egil Hestnes; Eli Dahle; Elin M Andreassen; Erik Fenstad; Erling Foss; Geir Jarle Sirås; Gudbjørn Singstad; Gudbrand Rognes; Gunn E. Flakne; Gunn I. Stokke; Guro Angell Gimse; Hans Bernhard Meland; Hans Eide; Harald Rognes; Heidi Pawlik Carlson; Hilde Opoku; Ina Spinnangr; Jan Arne Bremnes; Jarle Martin Gundersen; John Stene; Jon Husdal; Joralf Rindli; Kai Nordseth; Kirsti Leirtrø; Knut Even Wormdal; Knut Ingolf Dragset; Knut Ring; Græsli Lars; Latifa Nasser; Lill Harriet Sandaune; Magni Svarstad; Martin Nilsen; Merete Ranum; Mona Lilleberg; Ola Bjørkøy; Per Ervik; Per Olav Hopsø; Per Røsseth; Rakel S. Trondal; Randi B Andersen; Randi Eikevik; Randi Sollie Denstad; Rune Schei; Sissel Trønsdal; Sivert Haugen Bjørnstad; Trygve Gjermstad; Birger Hellan; Dagfinn Skjølsvold; Grethe Metliaas; Berggård Gunnbjørn; John Ola Selbekk; Jon Ola Kroken; Kai Terje Dretvik; Reitan Karsten; Katrine Lereggen; Kjell-Inge Skaldebø; Knut Dukane; Kristian Rolstad; Marius Jermstad; Michael Momyr; Odd Inge Mjøen; Olaf Løberg; Per Gundersen; Roar Leirset; Roger Antonsen; Roy Fritzon; Roy Jevard; Snorre Glørstad; Stein A. Ytterdahl; Tor Langvold; Torger Aarvaag; Vigdis Bolås; Brenne Asbjørn; Harald Jensen; Jon Hoem; Sivert Dombu; Vidar Daltveit Emne: Protokoll fra Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag og NIVI-rapporten Til styret og valgte representanter KS Sør-Trøndelag m/ kopi til rådmenn og regionrådsekretariat Vedlagt oversendes protokoll fra fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag, avholdt i forbindelse med Vårkonferansen 15. mai 2013 på Britannia Hotel. Følgende uttalelser ble avgitt: - Kommunesamarbeid i Sør-Trøndelag - oppfølging av rapport fra NIVI-analyse - Bosetting av flyktninger - Arealavgift for oppdrettsnæring Rapporten fra NIVI analyse ligger også vedlagt. Presentasjonene fra Vårkonferansen finner du her; God helg! Med vennlig hilsen Eva Ingebrigtsen Lauglo Rådgiver Epost eva.lauglo@ks.no

18 Side18 file:///c:/ephorte/pdfconvprodir/ephortesel/125961_fix.html Side 2 av Telefon Phone: (+47) Mobil Cellular: (+47) KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

19 Side1

20 FYLKESMØTE I SØR-TRØNDELAG Dato: kl. 15:00 Sted: Trondheim, hotell Britannia Til stede: 26 av 57 representanter Forfall: Fra administrasjonen: Ole Gunnar Kjøsnes, Åse Aspås, Ottar Vist og Eva Lauglo Side20

21 SAKLISTE Fylkesmøte i Sør-Trøndelag kl. 15:00 Side Saksfremlegg 13/6 12/ Kommunesamarbeid i Sør-Trøndelag - oppfølging av rapport fra NIVI -analyse 3 13/7 13/ Bosetting av flyktninger 5 13/8 12/ Arealavgift for oppdrettsnæring - uttalelse fra fylkesmøte i KS Sør-Trøndelag 5 Side21

22 Saksfremlegg 13/6 Kommunesamarbeid i Sør-Trøndelag - oppfølging av rapport fra NIVI -analyse Saksfremlegg datert Vedtak Fylkesmøtet vedtar følgende uttalelse: Bevisstheten rundt behovet for kommunesamarbeid, og det faktiske antallet samarbeidsordninger, har økt betydelig fra 2009 til Det er investert store ressurser både fra kommunene og regionale aktører i å utvikle samarbeid, og det er tatt aktive samarbeidsgrep ikke minst om samhandlingsreformen og barnevernet. Det kan dokumenteres gjennomgående positive erfaringer med etablerte samarbeidsordninger. Samtidig er det ikke tvil om at kommunene erkjenner at tett og forpliktende samarbeid er krevende å realisere. Likevel er det slik at utfordringsbildet som kommunene må forholde seg til, er blitt enda mer utfordrende i 2013 sammenlignet med beskrivelsene som ble gitt i Den gang ba fylkesmøtet kommunene vurdere mer forpliktende interkommunale samarbeidsløsninger som tiltak for å møte fremtidsutfordringene på en troverdig måte. Kommunene ser at veivalget vil stå mellom enten å videreutvikle samarbeidsløsningene innenfor forpliktende rammer, eller strukturelle endringer i retning av færre og større kommuner. Når fremtidens velferdskommuner skal finne sine samarbeidspartnere, eventuelt omstruktureres, for å fylle rollen som robust tjenesteleverandør, samfunnsutvikler og tilrettelegger for næringsutvikling, kan følgende ligge til grunn som vesentlige begrunnelser for begge disse retningsvalgene: Utfordringsbildet tilsier at hensynet til å redusere sårbarhet, økt tjenestekvalitet, god rekruttering og gode fagmiljøet blir stadig viktigere. Det forventes videre at samarbeidsløsninger og eventuelle strukturendringer bør skje innenfor en helhetlig og politisk styrt ramme, ikke ut fra tilfeldige «partnerskapsdannelser». Dette gjelder spesielt for samarbeid om tjenesteproduksjon (inkl lovpålagte områder). Samarbeidsstrukturer eller større kommunedannelser må ta hensyn til både geografi, overordna samfunnsutvikling og teknologisk utvikling og nærhetsprinsippet. Næringsutvikling og fremtidige arealbehov vil også måtte tillegges vekt når nye kommunestrukturer dannes, eventuelt samarbeidskonstellasjoner etableres. Både nye kommunestrukturer og forpliktende samarbeidskonstellasjoner bør ha som overordna mål å sikre tilstrekkelig kompetanse og ressurser for at innbyggerne får kvalitet og helhet i sine velferdstjenester. Samt at samfunnsutvikling, planlegging og tilrettelegging for næring skjer i et samordna kommunalt grep der lokaldemokratiet ivaretas. Fylkesmøtet tilrår at NIVI sin rapport presentert på konferansen, samt eget notat utsendt i forkant av vårkonferansen og fylkesmøtet, særlig avsnittet om veien videre punktene 1 til og med 8, legges til grunn for videre arbeid kommunene og regionrådene drøfter hvordan de vil følge opp NIVI-rapporten, og at de arbeider for å avklare mål og prinsipper for sitt samarbeidet, hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om mv. Side22

23 regionale aktører fortsetter å samarbeide for å legge til rette for en helhetlig tilnærming til kommunesamarbeidet i fylket og på tvers av fylkene KS sine styrende organer tar en ledende rolle med å følge og understøtte den videre utviklingen Sammensetningen av den eksisterende fylkesgruppen for kommunesamarbeid og helsereformen (opprettet ved vedtak i KS fylkesmøte i november 2009) endres, slik at gruppen består av KS fylkesstyre En politisk representant for hver av fylkets 5 regionråd (Fosen, Orkdalsregionen, Værnesregionen, Fjellregionen og Trondheimsregionen) Fylkesmannen og fylkesrådmann Andre regionale aktører (NAV, St Olav Hospital etc.) inviteres når fylkesgruppa bestemmer. Sekretariatet for fylkesgruppa skal bestå av KS, Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Fylkesgruppas mandat: (basert på NIVI-rapporten og annet kunnskapsmateriale) Utvikle et innhold for et overordna fylkesgrep rundt det videre arbeidet med utvikling av interkommunale, forpliktende samarbeidsløsninger. Konkrete satsinger for å redusere sårbarhet, øke kvalitet og sikre gode fagmiljø på enkeltområde, skal forankres hos kommunene. Det skal ses spesielt på hvordan IKT kan bli en grunnleggende infrastruktur for effektivt samarbeid på de fleste kommunale tjenesteområder. Fylkesgruppa skal tilby faglige ressurser i form av veiledning og støtte inn mot arbeidet i kommunene og i regionrådene/samarbeidsgruppene Side23

24 13/7 Bosetting av flyktninger Saksfremlegg datert Vedtak Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag Oppfordrer kommunene til å vurdere å øke bosettingstallene for 2013 og 2014 Mener det er viktig med en bosettingsmodell som ivaretar frivilligheten og forutsigbarheten i arbeidet for en god integrering Mener at boligtilskuddet til Husbanken må økes fra 20% til inntil 40% for at kommunene skal kunne øke bosettingen av flyktninger Forventer at kommunene og fylkeskommunen fullt ut får dekket integreringskostnadene og tilgang på kompetanse innenfor tjenesteområdene 13/8 Arealavgift for oppdrettsnæring - uttalelse fra fylkesmøte i KS Sør-Trøndelag Saksfremlegg datert Vedtak Uttalelse fra Fylkesmøtet i KS Sør-Trøndelag: KS Sør-Trøndelag er fornøyd med at regjeringen nå åpner opp for at kommunene skal få sin del av vederlaget for nye oppdrettskonsesjoner. Vi finner det derfor naturlig at denne forskriften blir gjort gjeldende allerede fra og med den pågående konsesjonsrunden. Det vil i beste fall ta flere år før neste konsesjonsrunde kommer, og derfor må dette innføres nå. KS Sør-Trøndelag vil også gi sin støtte til den endringen av Akvakulturloven som er foreslått av Nettverket for fjord- og kystkommuner. Forslaget går i korthet ut på at det innføres en oppdrettsavgift som samordnes med inntektsskatten til staten på en slik måte at det totale skattenivået for oppdrettsnæringen ikke øker. Oppdrettsavgiften vil således framstå som kommunenes andel av verdiskapningen, på samme måten som naturressursskatten gjør i forhold til vannkraftproduksjonen Side24

25 NIVI Rapport 2013:2 Samarbeidstrender og utfordringsbilde i Sør-Trøndelag Utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Notat i samarbeid med KS Sør-Trøndelag og kommunene Av Geir Vinsand og Magne Langset Side25

26 - NIVI Analyse AS FORORD NIVI Analyse har gjennomført en kartlegging av endringer i det interkommunale samarbeidet i Sør-Trøndelag etter 2008/2009. Kartleggingen omfatter en gjennomgang av resultater og erfaringer etter omfattende prosesser med sikt på utvidet samarbeid og bedre samhandling innenfor samhandlingsreformen. Rapporten inneholder en revidert totalkartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet med vekt på lovpålagte tjenester. Rapporten inneholder også en vurdering av utfordringsbildet og veien videre for kommunene. Prosjektet er gjennomført i perioden januar-mai I prosjektperioden har NIVI gjennomført 48 lederintervjuer i fylket. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver har vært direktør Alf-Petter Tenfjord hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og daglig leder Ole Gunnar Kjøsnes i KS Sør-Trøndelag. Gis-koordinator Julia Olsson hos Fylkesmannen har vært ansvarlig for utforming av kart i samarbeid med NIVI. NIVI er ansvarlig for alle vurderinger av innsamlet materiale, inkludert løpende problematiseringer og oppsummering av intervjusamtaler. Ansvarlige konsulenter i NIVI har vært Geir Vinsand (prosjektleder) og Magne Langset. Oslo, 13. mai 2013 Side26 1

27 - NIVI Analyse AS INNHOLD HOVEDPUNKTER OG KONKLUSJONER INNLEDNING Bakgrunn Problemstillinger Metodisk tilnærming Rapportering REVIDERT SAMARBEIDSSTATUS FOR SØR-TRØNDELAG Om definisjoner og gjennomføring Omfang og geografisk nivåfordeling Antall ordninger pr kommune Endringsanalyse i forhold til Strukturtrender Styringstrender Sektorvis gjennomgang av dagens ordninger Integrasjon på tvers av fylkesgrensene REGIONVISE PROSESSER OG ERFARINGER Kraftig innholdsutvikling og styringsdiskusjon i Værnesregionen Ny tjenesteregion i Trondheimsområdet Vekstdynamikk og fare for fragmentering på Fosen Bråstopp og ny kurs i Orkdalsregionen Øyregionen i farta Rørosregionen vokser fram Oppdal og Rennebu så klart UTFORDRINGER I SAMHANDLINGSREFORMEN Fem kommuneregioner i Sør-Trøndelag Avtaler og samhandling Status for tjenesteutvikling Økonomiske erfaringer Øyeblikkelig hjelp Utfordringer i samhandlingsreformen SAMARBEIDSMØNSTER OG UTFORDRINGER I NAV Utviklingen av dagens NAV forvaltning Forekomst av interkommunalt samarbeid Ledelse Statlige samarbeidsområder Utfordringer i NAV TOLKNING AV UTFORDRINGSBILDE OG VEIEN VIDERE Stabile langsiktige trender Bred enighet om behov for mer samarbeid Langsiktig forvaltningsretning Ja til fortsatt regional samordning Bistandsbehov Side27

28 - NIVI Analyse AS Hovedpunkter og konklusjoner 100 millioner til kommunesamarbeid Kommunene i Sør-Trøndelag har vært gjennom en rekordsatsing på oppfølging av samhandlingsreformen og annet interkommunalt samarbeid. I rapporten anslås den samlede ressursbruken til interkommunale prosjekter i Sør-Trøndelag for perioden til rundt 100 mill. kr. Det er en fordobling av ressursinnsatsen sammenliknet med perioden Totalbeløpet omfatter midler fra Fylkesmannen, fylkeskommunen og andre finansieringskilder, inkludert kommunale egenandeler. NIVI antar at ingen andre fylker i landet har hatt en tilsvarende koordinert satsing på interkommunalt samarbeid. Samarbeidsinnovasjon uten sidestykke I foreliggende kartlegging dokumenteres at satsingen de siste tre-fire årene har medført store og grunnleggende endringer i det interkommunale samarbeidet i Sør-Trøndelag. Samarbeidet om lovpålagte velferdstjenester har skutt fart, særlig innenfor helse- og sosialsektoren. Nærmere analyser kan tyde på at den relative endringen i det interkommunale samarbeidet har vært større i Sør-Trøndelag enn i Nord-Trøndelag. Antall formelle samarbeidsordninger har vokst fra 143 til 212 på under fire år. Det meste av samarbeidet som fantes i 2009 er forandret. Vi finner 78 nyetablerte ordninger, som innebærer at det er etablert samarbeid på nye oppgaveområder. Til dette kommer at 49 av samarbeidsordningene som eksisterte i 2009 er reorganisert eller utvidet til å gjelde flere kommuner. Rissa på topp Omfanget på dagens samarbeid varierer fra 53 formelle ordninger i Rissa til 25 ordninger for Melhus og Oppdal. Rissa deltar i mange samarbeidsordninger under to regionråd, både Fosen Regionråd og Trondheimsregionen. Rissa har også utviklet et omfattende bilateralt samarbeid med nabokommunen Leksvik de siste årene. Ut fra NIVIs kartlegginger i fire fylker er Rissa med sine 53 ordninger norgesmester på samarbeid målt i antall ordninger, bare slått av Namsos som i 2012 hadde 56 registrerte ordninger. Aktiv oppfølging av samhandlingsreformen Kommunene har i nært samarbeid med de regionale aktørene gjennomført en meget aktiv oppfølging av samhandlingsreformen. Ingen kommuner har stått utenfor en samordnet opptreden og samhandling i forhold til staten. Samarbeidet om kommunehelsetjenester har skutt fart og så godt som samtlige kommuner i fylket deltar nå i utviklingen av interkommunale samhandlingsenheter. Regionalisering av barnevernet En fylkesdekkende reform er gjennomført innenfor barnevernet. Etter initiativ fra Fylkesmannen er samtlige småkommuner i Sør-Trøndelag blitt deltakere i mer robuste regionale barneverntjenester. I 2009 deltok ni av fylkets 25 kommuner i samarbeid om barnevern. I dag deltar 20 kommuner i formalisert samarbeid og det er det bare fem av fylkets største kommuner som ikke deltar i interkommunale barneverntjenester. Kartleggingen tyder på overvekt av positive erfaringer, men fortsatt utviklingsbehov knyttet til de interkommunale barneverntjenestene. Fastere strukturer for tjenestesamarbeid Mye av det nye samarbeidet har bidratt til framvekst av fastere strukturer for tjenestesamarbeid. Med unntak for Værnesregionen er disse enhetene mindre enn regionrådsområdene. Det interkommunale samarbeidet utvikles mot en to-delt struktur, der regionrådene får karakter av å være utviklingsregioner med vekt på samarbeid om Side28 3

29 - NIVI Analyse AS planlegging, næring, infrastruktur og interessepolitikk, mens mye av tjenestesamarbeidet utvikles i mindre subregioner som Trondheimsområdet, Øyregionen, Rørosregionen osv. Ulik framdrift i delregionene Værnesregionen, Fosen, Øyregionen, Rørosregionen og delvis Trondheimsområdet skiller seg ut med betydelige endringer i det interkommunale samarbeidet gjennom de siste årene. I Orkdalsregionen har det nok en gang vist seg vanskelig å utvikle et bredt regionalt samarbeid om IKT og andre tjenester, med unntak for visse samhandlingstjenester som det er naturlig å bygge opp ved Orkdal sykehus. En viktig erfaring er at en samarbeidsregion for kommunale tjenester bestående av 10 kommuner blir for stor. I Orkdalsregionen kan det forventes forsterket samarbeid om utviklingsoppgaver gjennom det nye regionrådet, mens mye av tjenestesamarbeidet må forventes å skje i mindre subregioner. På Fosen observeres samme tendenser til oppdeling av kommunesamarbeidet som i Orkdalsregionen. Dynamikk i samarbeidet knyttes til Fosen Helse IKS og utvikling av bilateralt samarbeid, framfor brede fellesløsninger gjennom Fosen Regionråd. Utviklingen de siste årene kan tilsi at Oppdal og Rennebu er i samme geografiske og forvaltningsmessige posisjon i forhold til sine naboer. De to kommunene kan på denne bakgrunn ha sterke felles interesser i å stå sammen i den videre forvaltningsutvikling. Fortsatt svak samordning av regionale inndelinger Kartleggingen tilsier at Sør-Trøndelag fortsatt preges av mange forskjellige regionale arenaer for kommunesamarbeid. Fylket deles bl.a. inn i fem regioner for oppfølging av samhandlingsreformen, tre utviklingsregioner i regi av fylkeskommunen, fire statlige samarbeidsområder innenfor NAV og fem statlig initierte oppvekstregioner. Ingen av disse regioninndelingene er like og ingen av dem samsvarer med verken den etablerte regionrådsstrukturen eller de framvoksende subregionene for tjenestesamarbeid. Lite relevant fylkesgrense mot Nord-Trøndelag I kartleggingen er det funnet 76 interkommunale samarbeidsordninger som krysser fylkesgrensen til Nord-Trøndelag. Kommunenes behov for samordning på tvers av fylkesgrensen er voksende og berører grunnleggende samfunnsfunksjoner. Dagens fylkesgrense bryter med funksjonelle regiongrenser for både tjenesteproduksjon og utviklingsoppgaver i Trondheimsregionen, Værnesregionen og på Fosen. Utenom Oslo og Akershus finnes det etter NIVIs vurdering ingen annen fylkesgrense i landet som på en så grunnleggende måte deler opp en funksjonell storbyregion med omkringliggende kommuneregioner. Svakere integrasjon mot Hedmark og Møre og Romsdal I kartleggingen er det funnet 23 samarbeidsordninger som krysser fylkesgrensen til Hedmark og 12 ordninger som krysser grensen til Møre og Romsdal. Fylkes- og landsdelsgrensen mot Hedmark vurderes som en betydelig utfordring i samarbeidet om tjenester og utviklingsoppgaver i Rørosregionen og Fjellregionen. Fylkesgrensen mot Møre og Romsdal berører først og fremst enkeltkommuner på Nordmøre som har tilhørighet til Orkdalsregionen. Sterkere formalisering og trend mot mer politisk styring Styringsformene er vesentlig forandret gjennom formalisering av den politiske og administrative organiseringen. Endringer i retning av sterkere formalisering observeres i flere av regionrådene, særlig i Trondheimsregionen og Orkdalsregionen. I Værnesregionen er det utviklet og implementert en ny politisk styringsmodell basert på vertskommunemodellen. Løsningen er spesiell i landssammenheng og kan være et alternativ til samkommunemodellen. Den politiske styringen av interkommunalt samarbeid er også forsterket ved at de nye samhandlingsenhetene i Orkdalsregionen og Øyregionen er underlagt folkevalgte nemnder. Side29 4

30 - NIVI Analyse AS Demokratisk underskudd Selv om det har vært en vekst i bruk av politisk nemnd etter 2009, er hoveddelen av dagens samarbeid fortsatt organisert ut fra andre hensyn enn ivaretakelse av politisk styring og kontroll. Bruk av folkevalgt nemnd er registrert for åtte prosent av de registrerte ordningene og i Sør-Trøndelag finnes foreløpig ingen samkommuner. Demokratisk underskudd vurderes som en betydelig utfordring særlig på Fosen, hvor interkommunale selskaper og administrative vertskommuner er dominerende organisasjonsformer. Fortsatt store behov for utvidet samarbeid Fra informanter i samtlige kommuner understrekes behov for utvidet samarbeid som følge av mer krevende oppgaver og mangel på robuste fagmiljøer. Mer samarbeid anses som avgjørende i det videre arbeid med å følge opp samhandlingsreformen. Fra kommunene blir det pekt på flere sårbare fagområder, både IKT, innenfor sosiale tjenester og ikke minst teknisk sektor, inkludert planlegging og byggesak. Sårbare fagmiljøer og lite samarbeid Kartleggingen tyder på stillstand eller liten bevegelse i det formaliserte samarbeidet på følgende områder: 1. Generell forvaltningskompetanse med vekt på kvalitetssystemer og internkontroll, herunder juridisk kompetanse 2. IKT, herunder samarbeid om driftsorganisasjon, fagsystemer og etjenester mot innbyggerne 3. Plankompetanse, byggesaksforvaltning, kart og oppmåling 4. Miljøvernoppgaver, herunder lokalt samarbeid om naturforvaltning, forurensning, klima og energi 5. Landbruksforvaltning og landbruksutvikling 6. Forebyggende helsetjenester, herunder kommuneoverlegefunksjon og folkehelsearbeid 7. Tjenester og forebyggende arbeid innenfor psykiatri og rus 8. Tjenester innenfor undervisningssektoren som PP-tjeneste og voksenopplæring 9. Samarbeid om brannvern og øvrige tekniske tjenester Behov for større kommuner Et flertall av lederne som er intervjuet ser på interkommunalt samarbeid som en midlertidig reparasjonsstrategi på vei mot mer robuste generalistkommuner. Et klart flertall av både de politiske og de administrative lederne mener det er behov for kommunesammenslutninger i Sør-Trøndelag. Noen argumenterer for at en ny kommunestruktur bør vokse fram gjennom frivillige løsninger, der mer interkommunalt samarbeid er et steg på veien. Et mer vanlig synspunkt er at en ny kommunestruktur krever nasjonal medvirkning og en målrettet virkemiddelbruk for å få etablert større kommuner. Åtte prioriterte innsatsområder Ut fra gjennomførte lederintervjuer og analyser av dagens samarbeid har NIVI konkretisert følgende mulige innsatsområder i det videre arbeid: 1. Oppfølging av varslet fylkesgrep for styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor planlegging, byggesak, miljø og landbruk 2. Tiltak for å styrke kommunenes forvaltningskompetanse, herunder utvidet samarbeid om kommuneadvokat og juridisk kompetanse 3. Krafttak for etjenester og bedre digital samhandling, med vekt på brede regionale fellesløsninger Side30 5

31 - NIVI Analyse AS 4. Støtte til videre omstilling innenfor samhandlingsreformen, herunder harmonisering av tilbud i etablerte samhandlingsenheter og prioritering av forebyggende helsearbeid 5. Samordning av fylkeskommunal regionalpolitikk og virkemiddelbruk mot kommuner og regionråd 6. Bedre samordning av offentlige virkemidler og utviklingstiltak på tvers av fylkes- og landsdelsgrenser. Det gjelder særlig fylkeskommunenes tjenester og regionale utviklingstiltak, men også statlige aktører som Fylkesmannen, Helseforetakene og NAV. 7. Tilrettelegging for en kommende strukturdebatt, med vekt på felles tilnærming til mål og forutsetninger, evt. også felles utredning av særskilte tema som berører nasjonale mål og den samlede offentlige forvaltning 8. Prioritering av kommunikasjonsutfordringer mot innbyggere, som krever større oppmerksomhet som følge av samhandlingsreformen og stadig flere interkommunale tjenester Kunnskapsbehov I foreliggende gjennomgang er det identifisert behov for bedre dokumentasjon på følgende områder: Resultater av interkommunalt samarbeid, herunder særlig langsiktige konsekvenser for økonomisk ressursbruk og betingelser økonomisk innsparing Evaluering av særlige viktige ordninger som de nye barnevernstjenestene, regionale IKTtjenester, felles forvaltningskontor og interkommunal arealplan i Trondheimsregionen (IKAP) Bredere dokumentasjon av lokalpolitikernes erfaringer med interkommunalt samarbeid og vurderinger av forvaltningspolitiske veivalg Nærmere kartlegging av konsekvenser av dagens fylkesinndeling med vekt på fylkesgrensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag Side31 6

32 - NIVI Analyse AS 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I Sør-Trøndelag har det nå i over 10 år vært gjennomført omfattende prosesser for å utvikle det interkommunale samarbeidet. I perioden ble det gjennomført et fylkesdekkende prosjekt hvor hovedspørsmålet var behov for mer formalisert samarbeid i faste regioner. I det nasjonale KS/KRD-prosjektet om framtidens kommuner i vedtok samtlige kommunestyrer i fylket at interkommunalt samarbeid skulle være en hovedstrategi for å møte viktige utfordringer i den kommunale oppgaveløsningen. I NIVIs kartlegging og analyse av det interkommunale samarbeidet i 2009 ble det trukket følgende hovedkonklusjon 1 : I denne rapporten konkluderes det med at dagens interkommunale samarbeid i Sør-Trøndelag ikke er utviklet til en hovedløsning som gir svar på kommunenes utfordringer for å ivareta lovpålagte tjenester med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Dagens samarbeid berører kun noen få prosent av den samlede oppgaveløsningen. Dersom utfordringene skal møtes gjennom interkommunalt samarbeid, er det behov for et vesentlig mer omfattende og mer forpliktende samarbeid. Bredden i utfordringene tilsier et samlet politisk og administrativt styringsgrep innenfor faste geografiske samarbeidsområder. Alternativet til et mer formalisert interkommunalt samarbeid er enten nedbygging av kommunenes oppgaveansvar eller en kommuneinndelingsreform. I oppfølgingen av NIVI-rapporten fattet KS fylkesmøte følgende vedtak : Fylkesmøtet slutter seg til hovedlinjene i vurderingene og anbefalingene fra styringsgruppen for prosjektet samhandling mellom kommunene. Følgende bemerkes særskilt: 1. Dagens samarbeidsformer og omfang gir ikke et tilstrekkelig svar på sentrale utfordringer kommunene står overfor. Det kreves omstilling for at kommunene over tid - reelt skal kunne ivareta samme oppgaveansvar, sikre effektive og gode tjenester og lokalt forankra demokrati og folkestyre. 2. Utviklingen forutsetter et skift fra dagens tradisjonelle samarbeid, basert på praktisk og pragmatisk samarbeid, og over til mer forpliktende og politisk styrt samarbeid. 3. For å komme videre utfordres kommunestyrene til å avklare sin samarbeidsstrategi, dvs. en strategi som angir mål og prinsipper for samarbeidet, hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om, holdning til en eventuellmyndighetsoverføring fra kommunestyrene. 4. Kommunene utfordres til å avklare sine samarbeidsstrategier fram til 1. juli 2010, i en felles prosess med opplegget KS har skissert for arbeidet med helsereformen. a. En felles fylkesgruppe med deltakelse fra KS, kommunene, fylkeskommunen, Fylkesmannen og St. Olav får et koordinerende ansvar for det videre arbeidet. Gruppa skal bidra til at hele fylket blir involvert, være en pådriver og gi støtte i forhold til prosessene. b. Fylkesgruppa avklarer hvilket grunnlagsmateriale og ressurser til veiledning/prosess som skal tilbys som støtte for prosessene lokalt og regionalt. 5. Fylkesmøtet gir sin tilslutning til at det settes i gang prosesser slik styringsgruppen skisserer, for å få på plass regionale samarbeidsløsninger for barnevern og IKT-tjenester 1 NIVI-rapport 2009 nr.2. Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag-status, utfordringer og veivalg Side32 7

33 - NIVI Analyse AS i de kommuner som ikke har etablert forpliktende samarbeid. I barnevernet begrenser mangel på kompetanse og kapasitet kommunenes muligheter for å yte likeverdige tjenester i tråd med barnevernsloven. IKT er en grunnleggende infrastruktur for effektivt samarbeid på de fleste kommunale tjenesteområder. Fylkesmøtet i KS fattet samtidig vedtak om en samordnet oppfølging av samhandlingsreformen, med vekt på støtte til omstilling i kommunene og samordnet opptreden i forhold til det statlige helseforetaket. I perioden etter 2009 har det på denne bakgrunn vært gjennomført nye og mer omfattende aktiviteter for å styrke samarbeidet mellom kommunene. Det gjelder tiltak for å utvikle generell samarbeidsstrategi og samarbeid om lovpålagte oppgaver som barnevern og IKT. Fylkesmannen har gjennomført et fylkesinitiativ for utvidet samarbeid om barnevern og gitt betydelig støtte gjennom veiledning, skjønnsmidler og prosessbistand til samarbeid om bl.a. NAV, klima/energi, omsorgsplan 2015, helsereform, barnevern og styrking av regionrådssekretariatene i fylket. De regionale aktørene dvs. KS, Fylkesmannen og fylkeskommunen har i den siste perioden opptrådt samlet gjennom en egen fylkesgruppe og det har vært gjennomført tiltak for å sørge for koordinert satsing over fylkesgrensene. Det ble tidlig utviklet en felles strategi for oppfølging av samhandlingsreformen, der KS har hatt en særskilt koordineringsrolle bl.a. ved at det er gjennomført felles forhandlinger om lovpålagte avtaler mellom den enkelte kommune og helseforetaket. Det er nedlagt et betydelig arbeid med felles utfordringsdokumenter for kommunene, sektorvise utredninger, bistand til evalueringer av styringsløsninger og utarbeidelse av intensjonserklæringer for forankring av nye samarbeidsstrategier i kommunestyrene. I tillegg til fylkesvise samlinger har det i alle delregioner vært etablert særskilte prosjektgrupper for utvikling av interkommunale samarbeidsordninger og samordning mot staten innenfor samhandlingsreformen. I NIVI-rapporten fra 2009 ble det dokumentert en omfattende ressursbruk for å utvikle samarbeid i samtlige delregioner. Tildeling av skjønnsmidler fra Fylkesmannen til samarbeidsrelaterte prosjekter beløp seg alene til over 20,6 mill. kr i perioden Den samlede ressursbruken ble anslått til over 50 mill. kr i den samme femårsperiode, når tilskudd fra andre finansieringskilder og kommunal egenandel tas med. Etter 2009 har prosesskostnadene økt betydelig utover nivået fra forrige femårsperiode. Fylkesmannen har alene bevilget i størrelsesorden mill.kr i skjønnsmidler til interkommunalt samarbeid i perioden , jf. nærmere oversikt i tabellen nedenfor. I tillegg til fylkesmannens bevilgninger kommer kommunale egenandeler, som vanligvis beregnes som 50 prosent av den samlede totalkostnad. Fra Sør-Trøndelag fylkeskommune er det gitt støtte til interkommunalt samarbeid ved at Trondheimsregionen fra 2010 har fått 2,4 mill. kr pr år til oppfølging av tiltak i strategisk næringsplan (regionalt næringsfond). Holtålen og Røros har fra 2012 fått kr pr år til regionalt næringsfond. Videre har Ørland og Bjugn fått kr til interkommunalt planlegging og Fosen Regionråd kr til synliggjøring av regionen etter kampflybasevedtaket. Det betyr at fylkeskommunen har bevilget mill. kr til konkrete interkommunale prosjekter etter I tillegg kommer en omfattende prosjektaktivitet under BliLyst og Kysten er klar. Budsjettrammen for BliLyst har vært 7 mill.kr pr år i inneværende og 3.programperiode som er , hvorav halvparten bevilges fra fylkeskommunen og halvparten kommer fra kommunene. Til sekretariat og prosjektadministrasjon i BliLyst har det vært knyttet 2,7 årsverk. Side33 8

34 - NIVI Analyse AS Kysten er klar har vært finansiert med kr pr kommune og tilsvarende samlet beløp fra fylkeskommunen, hvilket med 11 kommuner fra 2011 gir et årlig budsjett på 4,4 mill. kr. Kysten er klar har hatt et sekretariat med til sammen 2,5 årsverk, inklusiv daglig leder og prosjektmedarbeidere. I tillegg har fylkeskommunen bidratt med nær 3 mill. kr til tilleggsfinansiering av samarbeidsprosjekter mellom BliLyst og Kysten er klar (arbeidskraftmobilisering, boligutfordringer og rekruttering av utenlandsk arbeidskraft). Dette betyr at de samlede budsjetter til geografiske programsatsinger og støtte til interkommunale prosjekter fra fylkeskommunen beløper seg til i overkant av 30 mill. kr etter 2010 dvs. omtrent samme nivå som tildelingen av skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Fra KS blir det opplyst at det ikke er gitt direkte økonomisk støtte til interkommunale prosjekter i perioden etter KS har imidlertid hatt en egen stilling som spesialrådgiver med ansvar for bistand til kommunene ved oppfølging av samhandlingsreformen. Også daglig leder og andre medarbeidere i KS har brukt mye av sin til på oppfølging av kommunene og interkommunale prosesser. Det samme gjelder administrative ledere hos Fylkesmannen, i Fylkeskommunen og ved St. Olavs hospital, som alle har vært representert i fylkesgruppen for samordning av de regionale aktørene. Den samlede ressursbruken til interkommunale prosjekter for perioden anslås til rundt 100 mill. kr, når vi tar med bruk av skjønnsmidler fra Fylkesmannen og tilskudd fra fylkeskommunen, inklusiv kommunale egenandeler. Ressursbruken antas dermed å ha vært minst dobbelt så stor som den var i perioden I beregningene har vi ikke hatt oversikt over forbruk av statlige piloteringsmidler innenfor samhandlingsreformen og evt. tilskudd til interkommunale prosjekter fra andre finansieringskilder. Med bakgrunn i NIVIs kjennskap til interkommunale prosesser i andre fylker, er det grunn til å tro at den regionale og lokale ressursbruken i Sør-Trøndelag har ligget på topp i landssammenheng. Sum Region/delområde (1000 kr) Fosen 7595 Orkdalsregionen 5065 Trondheimsregionen 3500 Værnesregionen 2195 Oppdal/Rennebu 500 Kysten er klar 2440 BliLyst 700 Fjellregionen 300 Det Digitale Trøndelag (DDT) 2140 Annet inkl. implementering av vanndirektiv, støtte til regionkonsulent, innførig av FEIDE etc Totalt Tabell 1.1 Tildeling av skjønnsmidler fra Fylkesmannen til interkommunalt samarbeid i perioden Kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Side34 9

35 - NIVI Analyse AS 1.2 Problemstillinger Foreliggende prosjekt har omfattet følgende tre problemstillinger: 1. En revidert totalkartlegging av det formaliserte interkommunale samarbeidet for alle fylkets 25 kommuner, herunder analyse av endringer i samarbeidets omfang, innhold og organisering etter En kartlegging av resultater og erfaringer med gjennomførte omstillingsprosesser i fylkets ulike delregioner de siste årene, herunder erfaringer med de regionale aktørenes rolle 3. En vurdering av endringer i utfordringsbilde for kommunene og kommunenes syn på den videre reformprosess 1.3 Metodisk tilnærming Kartleggingen av det interkommunale samarbeidet har foregått etter NIVIs definisjoner av interkommunalt samarbeid. Det er gjennomført en omfattende sporing og informasjonsinnhenting om den enkelte samarbeidsordning. NIVI har vært i dialog med samtlige kommuner underveis i kartleggingen og ved kvalitetssikring av endelige oversikter som er utarbeidet for den enkelte kommune. Det er i hovedsak brukt samme metodikk for gjennomføring som i 2009 jf. nærmere omtale i kap.2.1. De øvrige problemstillinger er analysert ut fra dokumentstudier og en omfattende intervjurunde med nøkkelpersonell i fylket. NIVI har intervjuet ordfører og/eller rådmann i samtlige kommuner, med unntak for Trondheim hvor det kun har vært kontakt med andre administrative ledere. Medregnet samhandlingsledere og informanter fra helseforetaket, NAV, Fylkesmannen, fylkeskommunen og KS er det gjennomført til sammen 48 intervjuer, jf. intervjuoversikt nedenfor. Delregion Antall intervjuer Informanter Værnesregionen-kommuner i Sør- Trøndelag Trondheimsområdet-Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal 5 Ordfører (1), rådmenn (2), sekretariatsleder (1), samhandlingsleder (1) 4 Ordførere (3), rådmann (1) Fosen 9 Ordførere (3), rådmenn (3), regionrådets sekretariat (2), repr. for Fosen Helse IKS (1) Orkdalsregionen 14 Ordførere (8), andre politikere (2), rådmann (1), sekretariatsleder (1), SH-leder (1), annen adm.leder (1) Fjellkommunene-Oppdal, Rennebu, Holtålen, Røros 7 Ordførere (2), rådmenn (3), adm.ledere(2) Regionale aktører 9 Fylkesmannen (2), fylkeskommunen (3), KS (2), Nav (1), helseforetak (1) Sum antall informanter 48 Tabell 1.2 Oversikt over gjennomførte dybdeintervjuer i regi av NIVI Analyse Side35 10

36 - NIVI Analyse AS Intervjuene med nøkkelpersonell har foregått med utgangspunkt i intervjuguider tilpasset den enkelte informantgruppe. Foruten erfaringer med gjennomførte prosesser har vi spurt om utfordringsbilde for kommunene og veivalg i den videre forvaltningsutvikling, inkludert synspunkter på de regionale aktørenes rolle. Alle informanter har utvist stor interesse for temaene som ble tatt opp og vi har utelukkende møtt interesserte og åpne informanter. NIVI er ansvarlig for alle oppsummeringer og tolkninger av informasjon som ble hentet inn i intervjufasen. Kartleggingen av interkommunale ordninger har vært til gjennomgang ved rådmannen i den enkelte kommune. Det antas på denne bakgrunn at kartleggingen gir et oppdatert og heldekkende bilde av det formaliserte interkommunale samarbeidet i samtlige av fylkets kommuner. 1.4 Rapportering Fra prosjektet foreligger foreliggende sluttrapport som er tilgjengelig via Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og KS Sør-Trøndelag. Alle NIVIs rapporter legges også ut på etter offentliggjøring. Underveis i arbeidet har NIVI presentert resultater og hovedfunn ved to anledninger. NIVI har også presentert sluttrapporten på en KS-konferanse med bred deltakelse ved avslutningen av prosjektet. Side36 11

37 - NIVI Analyse AS 2 Revidert samarbeidsstatus for Sør-Trøndelag 2.1 Om definisjoner og gjennomføring Kartleggingen har skjedd med bruk av samme metodikk som NIVI har brukt i tidligere kartlegginger i Sør-Trøndelag i 2009, Nord-Trøndelag i 2008 og 2012, Nordland i 2010 og Møre og Romsdal i Kartleggingen har skjedd med utgangspunkt i en definisjon av interkommunalt samarbeid der følgende typer samarbeid regnes med: Alle formelle ordninger med en organisatorisk overbygning dvs. IKS, AS, styre etter kommunelovens 27 og vertskommune med felles folkevalgt nemnd etter kommunelovens 28c Alle formelle ordninger uten organisatorisk overbygning dvs. vertskommuneavtaler etter kommunelovens 28b og avtalebasert kjøp og salg av tjenester mellom kommunene En hovedregel er at kartleggingen kun omfatter samarbeid mellom kommuner dvs. der kommunene er hovedaktører. Når det gjelder selskaper, er hovedregelen at selskaper med over 50 prosent kommunal eierandel (direkte eller indirekte) regnes med. I foreliggende kartlegging er det med noen få unntak valgt å utelate selskaper med begrenset ansvar, såkalte BA, og det er heller ikke tatt med stiftelser og medlemsbaserte foreninger. Når det gjelder selskap med begrenset ansvar (BA), er det bl.a. gjort ett unntak ved at Driftsassistansen for vann og avløp i Sør-Trøndelag er tatt med i oversikten. Begrunnelsen for å utelate stiftelser og foreninger har sammenheng med at disse organisasjonsformene ofte brukes for oppgaver med en spesiell karakter. Det er også lagt vekt på at det kan være krevende å avgjøre kommunal «eierandel» i stiftelser og foreninger. Følgende typer samarbeid er i utgangspunktet ikke omfattet av foreliggende kartlegging: Selskaper med begrenset ansvar (BA) Stiftelser Medlemsbaserte foreninger Fagnettverk og diskusjonsfora Midlertidige og uformelle prosjekter og fellesaktiviteter mellom kommunene Samarbeidsordninger der staten eller private aktører er dominerende deltakere Nasjonale nettverk eller prosjekter av typen effektivitetsnettverkene, kvalitetskommuner etc. For alle interkommunale ordninger som tilfredsstiller definisjonen ble det satt som mål å registrere følgende: Navn på samarbeidstiltaket Deltakende kommuner Etableringsår Samarbeidets formål og innhold med vekt på hvilke tjenester som ytes Kjennetegn ved politisk og administrativ organisering Juridisk tilknytningsform Hvem som er leverandørkommune/vertskommune Endring i forekomst, innhold eller organisering etter 2009 I kartleggingen er det brukt en rekke kilder, herunder særlig følgende: Tidligere kartlegginger gjennomført av NIVI for Sør-Trøndelag og nabofylker Side37 12

38 - NIVI Analyse AS Opplysninger fra Brønnøysund, inkludert informasjon fra søkemotorer som purehelp.no og proff.no Eierskapsmeldinger fra enkeltkommuner Egne hjemmesider for etablerte samarbeidsordninger Personlig kontakt med regionrådssekretærer, rådmenn og annet fagpersonell i kommunene Fagpersonell i fylkeskommunal og statlig forvaltning NIVI har foretatt en omfattende sporing av innholdsinformasjon og etterkontroll av opplysninger som er innhentet fra ulike kilder. Foreliggende kartleggingsfiler har vært til etterkontroll i samtlige kommuner unntatt Trondheim. Fra tidligere kartlegginger er det erfart at innholdsmessige sammenlikninger mellom fylker, delregioner og kommuner krever nøye dokumentasjon av den enkelte ordning. Det er også svært viktig å vurdere hva som skal regnes som en egen interkommunal ordning. Det gjelder særlig i tilfeller der flere oppgaver kan ha en felles styringsmessig overbygning, f.eks. representert ved en samkommune, et regionråd, en vertskommunenemnd, et lokalmedisinsk senter eller en geografisk programsatsing i regi av fylkeskommunen som Kysten er klar. I NIVIs kartleggingsmetodikk ligger at vi teller oppgaver og samarbeidsfunksjoner i tillegg til slike styringsmessige paraplyer. Det betyr f.eks. at Samhandlingsenheten for Øyregionen teller som én samarbeidsordning, mens underliggende oppgaver som er lagt inn under den felles politiske og administrative styringsløsningen teller som selvstendige ordninger, i dette tilfellet et felles forvaltningskontor, et felles livsstils- og mestringssenter osv. Faglig skjønn kreves for å avgjøre hva som skal telle som selvstendige ordninger. I NIVIs vurdereringer er det lagt vekt på om ordningen gjelder en lovpålagt oppgave og om samarbeidet er gitt en særskilt administrativ eller politisk organisering innenfor den styringsmessige paraplyen. I vurderingene vektlegges også om oppgaven har en enhetlig karakter som tjeneste eller som fagområde, herunder om det er vanlig å organisere oppgaven som en selvstendig samarbeidsordning i andre kommuner. Det kreves også skjønn for å avgjøre skillet mellom et midlertidig prosjekt og en permanent samarbeidsordning. Under f.eks. Trondheimsregionen og Kysten er klar er det vanlig at det meste av samarbeidet omtales som løpende prosjekter, selv om samarbeidets innhold, varighet og organisering tilsier at prosjektsamarbeidet bør registreres som permanente samarbeidsordninger. Både IKAP og kystsoneplanleggingen er i tråd med dette registrert som selvstendige ordninger, i tillegg til Trondheimsregionen og Kysten er klar som styringsmessige paraplyer. Fra kartleggingen er det for øvrig høstet andre viktige erfaringer: Som i andre fylker registreres lav bevissthet om juridiske tilknytningsformer og behov for klargjøring av foreliggende regelverk om interkommunalt samarbeid. Det gjelder særlig det nye vertskommuneregelverket som kom inn i kommuneloven i 2007, samarbeid etter kommunelovens 27 og bruk av IKS på lovpålagte velferdsområder. Samhandlingsreformen og NAV reiser særskilte utfordringer knyttet til styring og regulering av interkommunalt samarbeid der også staten er en formell avtalepart Kartleggingen medfører i noen tilfeller tvil om kommunene har valgt rett hjemmelsgrunnlag for samarbeidet og om inngåtte avtaler er i tråd med kommunelovens formelle krav Det ser ut til at kommunene ikke følger kommunelovens krav om at inngåelse av vertskommunesamarbeid etter kommuneloven skal rapporteres til Fylkesmannen Bruk av eierskapsmeldinger ser ut til å ha kommet kort i Sør-Trøndelag. Inntrykket er at det er få kommuner som har oppdaterte eierskapsmeldinger og de som foreligger ser ut til å være begrenset til en omtale av kommunens engasjement i selskaper. Selskaper utgjør en Side38 13

39 - NIVI Analyse AS femtedel av det formaliserte samarbeidet og det kan reises spørsmål om kommunenes eierstrategi bør utvikles og drøftes i et bredere perspektiv. 2.2 Omfang og geografisk nivåfordeling I kartleggingen er det registrert at kommunene i Sør-Trøndelag deltar i til sammen 212 forskjellige formelle interkommunale samarbeidsordninger. Dette tallet innbefatter alle regionråd, øvrige interkommunale styrer, interkommunale selskaper, aksjeselskaper og avtalebasert samarbeid der kommunene er hovedaktører. I tabellen nedenfor er den geografiske hovedstrukturen beskrevet nærmere. Tabellen framkommer ved at ordningene er fordelt på tre hovedgrupper hhv. ordninger på lokalt/bilateralt nivå, ordninger på regionrådsnivå og ordninger på høyere geografisk nivå. Ordninger på lokalt nivå gjelder typisk kjøp og salg av tjenester mellom to kommuner, i noen tilfeller noen flere kommuner. Ordninger på regionrådsnivå dekker alle ordninger der et flertall av kommunene innenfor regionrådenes nedslagsfelt deltar. Det er utvist skjønn i vurderingen av hva som regnes som regionale ordninger. Som en hovedregel godtas avvik på +/- én kommune i forhold til deltakende kommuner i regionrådet. I tilfellet Værnesregionen regnes ordninger der minst fire kommuner deltar som regionale. Det har sammenheng med at fire av kommunene (Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal) som regel er med på alle ordninger, til forskjell fra Malvik og Frosta. Ordninger på høyere geografisk nivå er som regel ordninger med mange deltakerkommuner, ofte organisert på fylkesnivå eller på tvers av grensene for regionrådene, inkludert Midtre Namdal samkommune i Nord-Trøndelag. Av tabellen framgår at antall ordninger har vokst fra 143 i 2009 til 212 i 2013 dvs. med 69 ordninger. Det utgjør en vekst på 50 prosent på fire år. Det registreres en økning i antall samarbeidsordninger på alle geografiske nivåer. Strukturen på samarbeidet er imidlertid forandret i retning av en større andel ordninger på høyere geografisk nivå og en mindre andel lokale ordninger. Geografisk nivå Prosent Antall Prosent Antall Lokale og bilaterale ordninger Ordninger på regionrådsnivå Ordninger på høyere geografisk nivå Sum Tabell 2.1 Forekomst av formelle interkommunale samarbeidsordninger på ulike geografiske nivåer i Sør-Trøndelag i 2009 og 2013 Selv om mer av samarbeidet skjer innenfor større geografiske områder er samarbeidsstrukturen i Sør-Trøndelag fortsatt preget av en klar overvekt av lokale ordninger. En relativt lav andel ordninger på regionrådsnivå framstår som et særtrekk for Sør-Trøndelag sammenliknet med nabofylker, jf. figuren nedenfor. Det gjelder særlig i forhold til Nord- Trøndelag, hvor halvparten av alle ordningene utvikles på regionrådsnivå og innenfor de to samkommunene dvs. innenfor faste regionale samarbeidsstrukturer. Tallene for Romsdal er preget av at Romsdal regionråd består av mange deltakerkommuner og at mye av samarbeidet i Romsdal og på Nordmøre skjer på tvers av etablerte regionråd med til dels svært mange medlemskommuner. ORKidé-samarbeidet på Nordmøre omfatter hele 11 kommuner, eller 13 Side39 14

40 - NIVI AnalyseAS kommunerhvis vi tar med to Romsdalskommuner(Frænaog Nesset)som deltar i IKT - samarbeidetpånordmøre. Figur 2.1 Andel formelle samarbeidsordninger på ulike geografiske nivåer i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Romsdal inkl. Eide og Gjemnes. Prosent. Kilde: NIVI 2.3 Antall ordninger pr kommune Antall formelle ordninger pr kommunevarierer fra 25 for Oppdal og Melhus til hele 53 ordninger for Rissa. Oppdal, Melhus og Rissa er alle relativt store kommuner med innbyggertallpå for Oppdalog Rissaog nærmere16.000for Melhus.Kommuneneer likevel i en vidt forskjellig geografiskposisjon med ulike behov og ulike muligheterfor utvikling avinterkommunaltsamarbeid. Oppdalharsammekommunegrensersomi 1837og er denenestekommuneni Sør-Trøndelag somikke er medlemi regionråd.oppdaldeltari relativt mangesamarbeidsordninger på høyt geografisknivå, og dissegår i nærmestalle mulige geografiskeretninger,mot Trondheimog Sør-Trøndelag,mot Fjellregionen og kommuner i Hedmark og mot Sunndal og andre kommunerpå Nordmøre.Det formalisertesamarbeidetmot kommunei Nord-Gudbrandsdal og Opplander svakt utviklet. Som det framgårer det registrertsyv bilateraleordningerfor Oppdal,hvorav flere gjelder i forhold til nabokommunenrennebu,og ingen ordningerpå regionrådsnivå. Rissaer nærmesti enmotsattposisjonav Oppdal.Rissakommuneer medlemav to regionråd, deltari nærmere30 ordningerunderfosenregionråd,alle ordningeri Trondheimsregionenog har i tillegg utviklet et omfattendebilateraltsamarbeidmednabokommunenleksvik de siste årene. Ut fra NIVIs kartleggingeri fire fylker er Rissamedsine 53 ordningernorgesmester på samarbeidmålt i antall ordninger, bareslått av Namsossomi 2012hadde56 ordninger,jf. antalltiltak pr. kommunei Nord-Trøndelagnedenfor. Det er et interessantrekk at alle Fosen-kommuneneligger høyti antall ordninger.alle deltar i relativt mangeordningerpå regionrådsnivåog vi serat Osen skiller segut meddet høyeste antalletordningerpå høyeregeografisknivå. Tallene for Osenpregesav at kommunenhar utviklet et relativt omfattendeavtalebasertsamarbeidmed Midtre Namdal samkommune, særliginnenforhelsetjenesterog oppgaverinnenfor samhandlingsreformen. Osendeltarogsåi Side40 15

41 - NIVI Analyse AS regionalt brannvesen i Inn-Trøndelag (Steinkjer), Nord-Trøndelag 110-sentral (Namsos) og Krisesenteret i Nord-Trøndelag (Levanger). En viktig forskjell mellom Fosen-kommunene og kommunene i Midtre-Namdal er at mange av samarbeidsordningene i Midtre Namdal har en felles politisk og administrativ styringsløsning gjennom samkommunen. For Namsos og de øvrige omegnskommuner gjelder det omtrent halvparten av de registrerte ordningene. I Levanger og Verdal inngår 24 av de vel 40 registrerte ordningene i Innherred samkommune. Tilsvarende styringsmessige overbygninger finner vi ikke på Fosen eller for øvrig i Sør-Trøndelag. Nærmest kommer den nye politiske styringsstrukturen i Værnesregionen jf. nærmere omtale i kap.3. Når det gjelder Melhus, kan et relativt lavt antall ordninger forklares med at kommunestørrelsen medfører mindre behov for samarbeid ut fra kompetanse- og kapasitetsmessige begrunnelser. Til det kommer at Trondheimsregionen først og fremst er en region for samarbeid om plan- og utviklingsoppgaver, mens det mindre Trondheimsområdet (Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal) foreløpig er svakt utviklet som tjenesteregion. Utviklingen i Trondheimsområdet trekker i retning av mer samarbeid om forvaltningsoppgaver og velferdstjenester. Foreløpig skjer det meste av tjenestesamarbeidet gjennom kjøp og salg dvs. uten politisk og administrativ overbygning. Det kan for øvrig nevnes at gjennomsnittlig antall ordninger pr kommune (veid) ligger på 35 i Sør-Trøndelag (2013) mot tilsvarende 39 i Nord-Trøndelag (2012). I Nord-Trøndelag ble det registrert færrest ordninger for fylkets nest minste kommune Leka. I Sør-Trøndelag ser vi at fylkets to minste kommuner Tydal og Snillfjord ligger rundt gjennomsnittet, mens to andre kommuner med rundt innbyggere, Roan og Osen, ligger på topp i antall ordninger. Det er grunn til å merke seg at samtlige kommuner i Orkdalsregionen ligger under gjennomsnittlig antall ordninger, med unntak for Hitra og Frøya hvor det har vært stor dynamikk i samarbeidet de siste årene. Nr Kommune Høyere nivå Regionalt nivå Lokalt nivå Sum 2013 Sum Rissa Bjugn Ørland Roan Osen Åfjord Hitra Røros Frøya Malvik Tydal Selbu Holtålen Snillfjord Trondheim Orkdal Hemne Rennebu Klæbu Skaun Midtre Gauldal Agdenes Meldal Melhus Oppdal Tabell 2.2 Antall formelle samarbeidsordninger pr. kommune i Sør-Trøndelag i 2013 fordelt etter geografisk nivå. Referansetall fra Kilde: NIVI Side41 16

42 - NIVI Analyse AS Nr Kommune Høyere nivå Regionalt nivå Lokalt nivå Sum 2012 Sum Namsos Overhalla Fosnes Namdalseid Leksvik Stjørdal Verdal Levanger Grong Namsskogan Lierne Meråker Røyrvik Steinkjer Høylandet Nærøy Flatanger* 17 10* Snåsa Frosta Verran Vikna Inderøy Leka Tabell 2.3 Antall formelle samarbeidsordninger pr. kommune i Nord-Trøndelag i 2012 fordelt etter geografisk nivå. Referansetall fra Kilde: NIVI 2.4 Endringsanalyse i forhold til 2009 Nedenfor følger en analyse av endringer i samarbeidets omfang og innhold etter I kartleggingen er det registrert etableringsår for alle dagens samarbeidsordninger. Informasjonen gir grunnlag for å konkretisere antall nyetablerte ordninger det enkelte år, som mål på nyetableringstakt og historiske trender i det interkommunale samarbeidet. Tallene i den første figuren viser at det har vært to markerte topper i samarbeidet, med mange nyetableringer i perioden og ny bølge etter Figuren baserer seg på eksakte opplysninger om etableringsår for 172 av 212 ordninger dvs. vel 80 prosent av de registrerte ordningene. De 40 ordningene som ikke er tatt med gjelder dels ordninger som ble etablert før 1990 dels en del ordninger hvor samarbeidet har vart «over lenger tid» uten at det har vært mulig å tidfeste et bestemt oppstartsår. Den første perioden etter år 2000 er kalt Ernaperioden, hvor klimaet i kommunesektoren var preget av omstillingspress og krav til effektivisering. Svært mye av det etablerte samarbeidet om særlig administrative støttetjenester stammer fra denne perioden. Det gjelder bl.a. det meste av dagens samarbeid under Fosen Regionråd. I den andre fasen er det fylkesinitiativ fra de regionale aktørene og samarbeid om lovpålagte velferdstjenester som er hoveddrivkraften. Side42 17

43 - NIVI AnalyseAS Figur 2.2 Etableringsår for 172 av dagens 212 samarbeidsordninger. Antall ordninger pr.år. For å studereendringenei samarbeidetsomfangog innholdnærmere,er alle dagensordninger delt inn i fire grupper: Uforandredeordningerdvs. ordningersom var etablert i 2009 og som fortsatt eksisterer medsammeorganiseringi dag Justerte ordninger dvs. ordninger hvor geografisk nedslagsfelt(deltakelse) og/eller organiseringer endretetter2009 Nyetablerteordningerdvs. ordningersom er etablertpå nye oppgaveområder hvor det ikke foregikk formalisertsamarbeidfor aktuellekommunerfør 2009 Nyregistrerteordningersom gjelder ordningersom eksistertei 2009, men som av ulike grunnerikke ble registrerti kartleggingen Klassifiseringenbekrefter massiveendringer i samarbeidetsomfang etter Hele 60 prosentav dagenssamarbeidsordninger er entennyetablerteeller justerteordninger, jf. figuren nedenfor. Figur 2.3 Endringer i samarbeidsmønsteret etter 2009 Side43 18

44 - NIVI Analyse AS Nærmere analyse av de 78 nyetablerte ordningene viser at nesten halvparten av det nyetablerte samarbeidet har skjedd innenfor helse- og omsorgssektoren. Bak tallene skjuler det seg en meget aktiv oppfølging av samhandlingsreformen i alle delregioner og bl.a. en større reorganisering av barnevernet i nesten halvparten av fylkets kommuner. Det registreres også relativt mange nyetableringer innenfor natur, kultur og næring, hvor flere nye samarbeidsordninger har kommet til innenfor særlig naturforvaltning og det vi kan kalle bredt regionalpolitisk samarbeid, hvor næringspolitikk inngår. Sektor Antall Prosent Undervisning 4 5 Natur, kultur og næring Teknisk 8 10 Adminstrasjon Helse, omsorg og sosial Sum nyetableringer Tabell 2.4 Nyetablerte ordninger fordelt på sektor En fordeling av nyetablerte ordninger på delregionene i fylket viser at det har vært flest nyetableringer på Fosen og færrest i Orkdalsregionen og i Fjellregionen. Dynamikken på Fosen skyldes dels utvidet samarbeid om helsetjenester under Fosen Helse IKS og dels at det lokale og bilaterale samarbeidet har vært i en blomstringsfase. Også i Orkdalregionen, Fjellregionen og i Trondheimsområdet er det det lokale og bilaterale samarbeidet som har skutt fart og ikke det brede regionale samarbeidet på regionrådsnivå. Værnesregionen skiller seg ut med en entydig og sterkt vekst i samarbeidet på regionrådsnivå. Det vises til kap.3 for en nærmere konkretisering av endringer i samarbeidet i de ulike delregioner. Region Antall Prosent Værnesregionen Trondheimsområdet Fosen Øyregionen Orkdalsregionen 6 8 Oppdal/Rennebu 1 1 Rørosregionen 7 9 Fjellregionen 2 3 Andre Sum nyetableringer Tabell 2.5 Nyetablerte ordninger fordelt på delregioner Nedenfor følger en konkretisering av hvor stor andel av fylkets kommuner som i dag samarbeider på homogene oppgavefelt, inkludert referansetall fra kartleggingen i I 2009 ble det funnet fem oppgaveområder hvor tilnærmet alle kommunene i fylket samarbeidet. I dag finner vi 12 oppgaveområder hvor tilnærmet alle kommunene i fylket deltar, inkludert samarbeid om en felles samhandlingsenhet. Andelen som samarbeider om barnevern har vokst fra 36 til 80 prosent av kommunene og det har skjedd betydelige endringer i samarbeidet på flere lovpålagte oppgaveområder. Blant områder hvor det har skjedd små forandringer er det grunn til å framheve særlig IKT, landbruk, planlegging, byggesak og oppmåling. Også øvrige deler av teknisk sektor preges av lite dynamikk i samarbeidet. Videre har det også skjedd lite nytt i samarbeidet innenfor undervisningssektoren, herunder samarbeid om f.eks. grunnskoleopplæring, barnehager, voksenopplæring og PPT. Side44 19

45 - NIVI Analyse AS Nr Oppgave/funksjon Deltakerandel 2009 (Prosent) Deltakerandel 2013 (Prosent) Endring (Prosent) 1 Beredskap mot akutt forurensning Krisesenter Incestsenter Akutt forurensning sentral Arkiv Arbeidsgiverkontroll Legevakt Revisjon Kontrollutvalgssekretariat Renovasjon Samhandlingsenhet, DMS,LMS Skatteinnkreving/kemner Innkjøp Felles barnevern IKT Felles brannvern Kreftkoordinator Jordmortjeneste PP-tjeneste Lønn Felles sosialtjeneste/nav Barnevernvakt Regnskap Psykisk helse Felles kommunoverlegefunksjon Folkehelsekoordinator Kultur, museer Felles landbrukskontor Vannverk/vannforsyning Forvaltningskontor Legesamarbeid Frisklivsentral Øvrig landbrukssamarbeid Voksenopplæring Felles planadministrasjon Personalfunksjon Byggesak Grunnskoleopplæring Oppmåling Barnehagetilbud Tabell 2.6 Andel av kommunene som deltar i formalisert interkommunalt samarbeid på ulike oppgaveområder i Sør-Trøndelag i 2009 og Kilde: NIVI. Det skal nevnes at vi i kartleggingen også har kommet over nedlagte samarbeidsordninger. Det gjelder konkret 11 ordninger, hvorav de fleste er bilaterale ordninger som er erstattet med bredere regionale løsninger, typisk innenfor legevakt og brannvern. Side45 20

46 - NIVI Analyse AS 2.5 Strukturtrender I analysene av samarbeidet i 2009 ble det dokumentert to former for geografisk fragmentering av samarbeidet, dels ved at mye av det interkommunale samarbeidet var utviklet på alle mulige geografiske nivåer og dels ved at fylkeskommunen opererte med egne regioninndelinger på tvers av regionrådsstrukturen. Analyser av dagens samarbeid tilsier at mye er ved det gamle, samtidig som nye trender kan spores. Fortsatt preges mye av det interkommunale samarbeidet i Sør-Trøndelag av fragmentering. Omfanget på samarbeidet på regionrådsnivå er høyst forskjellig utviklet og det er kun i Værnesregionen hvor de fleste samarbeidsordninger utvikles på regionrådsnivå. Det gjelder med visse modifikasjoner, ettersom deltakelse i de ulike samarbeidsordningene i Værnesregionen er variabel. Videreutviklingen av samarbeidet peker samtidig i retning av en to-delt samarbeidsstruktur, der regionrådene får karakter av å være utviklingsregioner med vekt på samarbeid om planlegging, næring, infrastruktur og interessepolitikk, mens mye av tjenestesamarbeidet utvikles i mindre subregioner som Trondheimsområdet, Rørosregionen, Øyregionen, Oppdal/Rennebu, Rissa/Leksvik og Ørland/Bjugn. Dagens regionrådsstruktur i Trøndelag framgår av kartet nedenfor. Utviklingen i mye av tjenestesamarbeidet peker i retning av at fylket kan deles inn i 10 subregioner for tjenestesamarbeid, jf. egen kartfigur nedenfor. Alle de aktuelle tjenesteregionene kjennetegnes ved at det enten allerede er utviklet et omfattende samarbeid om administrasjon og lovpålagte tjenester, eller at det at det pågår prosesser for å utvikle dette. Hemne og Aure er den regionen som foreløpig har kommet kortest i å utvikle konkrete ordninger. I flere av tjenesteregionene finnes kommuner som orienterer seg i ulike retninger. Det gjelder f.eks. Osen som er fullverdig medlem i Fosen Regionråd, men som samarbeider nordover mot Midtre Namdal (Namsos) om helsetjenester og mot Inn-Trøndelag (Steinkjer) når det gjelder brannvern. Det gjelder også Frosta som er fullverdig medlem i Værnesregionen, men som har valgt å samarbeide med Levanger og Verdal (Innherred samkommune) om oppfølging av samhandlingsreformen. Osen, Snillfjord, Rindal med nabokommunene Surnadal og Halsa, samt Smøla er i kartet markert som aktuelle «vippekommuner» (skravert). I denne sammenheng kan det også pekes på Os i Hedmark, hvor en fylkes- og landsdelsgrense skiller kommunen fra Røros og Holtålen. Os har likevel utviklet et betydelig interkommunalt samarbeid med Røros og Holtålen de siste årene. Os har også kort reisetid og det er betydelig arbeidspendling (21 prosent) til Røros. Kartleggingen tilsier at Sør-Trøndelag fortsatt preges av mange forskjellige regionale arenaer for kommunesamarbeid. Det framstår som tydelig når vi ser på nedslagsfeltet for regionrådene og følgende andre regionale arenaer for kommunesamarbeid i fylket: Fem regioner for oppfølging av samhandlingsreformen, herunder Trondheimsområdet, Værnesregionen, Fosen, Orkdalsregionen og Rørosregionen Tre utviklingsregioner i regi av fylkeskommunen, herunder Trondheimsregionen for storbyutvikling, en kystregion med Kysten er klar og en innlandsregion bestående av BliLystområdet Fire statlige samarbeidsområder innenfor NAV, med gruppering av kommuner i Trondheim, Innlandet, Fosen, samt Orkladalen og kysten Fem oppvekstregioner for kompetansesamarbeid innenfor oppvekst med statlig delfinansiering fra Fylkesmannen, herunder Trondheim, Nearegionen, Gauldalsregionen, Fosen og Orkdal-/Øyregionen. Side46 21

47 - NIVI Analyse AS Ingen av disse regioninndelingene er like og ingen av dem samsvarer med hverken regionrådsstrukturen eller de framvoksende regionene for tjenestesamarbeid, jf. kartillustrasjonene nedenfor. Figur 2.4. Regionråd og samkommuner i Trøndelag pr. mai 2013 Side47 22

48 - NIVI Analyse AS Figur 2.5 Subregioner for tjenestesamarbeid under utvikling i Sør-Trøndelag 23 Side48

49 - NIVI Analyse AS Figur 2.6 Ulike regionale inndelinger i Sør-Trøndelag 24 Side49

50 - NIVI Analyse AS 2.6 Styringstrender I Sør-Trøndelag har det skjedd følgende endringer i de politiske styringsorganene på interkommunalt nivå: Kommunene i Værnesregionen har utviklet og implementert en ny politisk styringsstruktur basert på vertskommunemodell med politiske nemnder. Styringsmodellen framstår som et alternativ til samkommunemodellen og er unik i landssammenheng. Trondheimsregionen er utvidet med Leksvik og Rissa og vedtektsendringer innebærer endringer i retning av en mer formalisert politisk og administrativ organisering Orkdalsregionen framstår som et nytt regionråd for 10 kommuner, mer formalisert og nå organisert som et klassisk regionråd med vekt på samarbeid om utviklingsoppgaver og interessepolitikk, men også tjenesteproduksjon Det tidligere Samarbeidsforumet for Frøya, Hitra og Snillfjord har ikke vært i funksjon etter 2009 I Fosen Regionråd er styret utvidet med ytterligere én politiker pr kommune, samtidig som Mosvik har meldt seg ut av regionrådet etter sammenslutning med Inderøy fra Regionrådet for Fjellregionen er endret ved at Holtålen kommune meldte seg inn i Regionrådet for Fjellregionen har hatt vekslende deltakelse fra Sør-Trøndelag ved at Tydal meldte seg ut i 1995, mens Holtålen gjorde det samme i 2002 og altså inn igjen i Trøndelagsrådet, der Trondheim og Steinkjer deltar sammen med de to fylkeskommunene, ble reorganisert med nye vedtekter fra 2009 For Byer i Midt-Norge, der Trondheim, Røros og Orkdal deltar fra Sør-Trøndelag, er det ikke registrert endringer i den formelle organiseringen Når det gjelder styringen av det nye framvoksende tjenestesamarbeidet, registreres bruk av alle aktuelle juridiske tilknytningsformer, både administrative vertskommuner, vertskommune med folkevalgt nemnd, interkommunalt selskap, styre etter kommunelovens 27 og ordinært avtalebasert samarbeid. Utenom Værnesregionen finnes tre andre eksempler på bruk av vertskommune med folkevalgt nemnd. Det gjelder de nye Samhandlingsenhetene i Orkdalsregionen og Øyregionen som ble etablert i 2012 og 2013 og det gjelder den felles landbruksnemnden mellom Ørland og Bjugn som ble etablert så tidlig som i Ellers er administrative vertskommuner den mest vanlige organisasjonsformen for samarbeid om lovpålagte tjenester som f.eks. barnevern. Samtidig finner vi flere eksempler på at lovpålagte kjerneoppgaver er organisert i interkommunale selskaper. Det gjelder bl.a. det meste av helsetjenestene på Fosen (Fosen Helse IKS) og alle regionale brannvernordninger i fylket. I en nærmere analyse av dagens styringsformer kommer vi til at over halvparten av dagens registrerte ordninger mangler styringsorganer med politisk deltakelse. Rundt halvparten av ordningene er organisert uten organisatorisk overbygning dvs. som avtalebasert samarbeid og administrativt vertskommunesamarbeid. I disse tilfellene må den politiske styringen skje fra kommunestyrene. Ca. 20 prosent av de registrerte ordningene er organisert som aksjeselskaper og interkommunale selskaper. I disse tilfellene er det vanlig at politikere deltar i representantskap og evt. styre. Selskapene er imidlertid primært beregnet for oppgaver av forretningsmessig karakter og de to selskapsformene er ikke spesielt tilrettelagt for demokratisk styring og kontroll. Av de registrerte ordningene er maksimalt 30 prosent av ordningene organisert etter kommunelovens bestemmelser om interkommunalt samarbeid dvs. som vertskommune med folkevalgt nemnd ( 28c) eller med et styre hvor politikerne kan delta ( 27). Bruk av folkevalgt nemnd er registrert for 8 prosent av de registrerte ordningene. Side50 25

51 - NIVI AnalyseAS Selv om det har vært en vekst i bruk av politisk nemndetter2009,er hoveddelenav dagens samarbeidfortsatt organisertut fra andrehensynenn ivaretakelseav direkte politisk styring og kontroll meddeninterkommunalevirksomheten. 2.7 Sektorvis gjennomgangav dagensordninger Sektorfordeling I de følgendedelkapitlerskal vi studeresamarbeidetsinnholdnærmere.førstvisesforekomst av interkommunaltsamarbeidpå ulike kommunalesektorområder.dernestfølger en mer detaljertinnholdsanalyseav forekomstpåhomogeneoppgavefelt. I figuren nedenforer alle registrertesamarbeidsordninger klassifisertetter sektor,hhv. grov og fin sektorfordeling.denfine sektorinndelingener lagetav NIVI og leggestil grunnfor den mer detaljerte gjennomgangen.figureneviser hvor stor andelav ordningenesomtilhører de ulike sektorområdene,målt i prosentav alle registrerteordninger.referansetallfra tilsvarende kartleggingi Sør-Trøndelagi 2009og Nord-Trøndelagi 2012er tatt medi figurene. I Sør-Trøndelagregistreresenkraftig veksti samarbeidet innenforhelse- og omsorgstjenesten fra 2009 til Samarbeidetinnenfor helse og omsorg er nå like omfattendesom samarbeidetinnenfor administrasjonog støttetjenester,målt i antall samarbeidsordninger. Færrest samarbeidsordningerfinner vi innenfor undervisningssektorenog viktige enkeltfunksjonersomplanlegging,byggesak,kart og oppmåling,samtkulturtjenester. I Sør-Trøndelagfinner vi noemersamarbeidom sosialtjenesterog visseteknisketjenesterenn i Nord-Trøndelag,menssamarbeidetom administrasjonog kommunehelsetjenesterer utviklet på omtrentsammenivå i de to fylkene, målt i antall ordninger.innholdeti samarbeidetog ikke minst de styringsmessigeoverbygningen er vesentligforskjellig, bl.a. ved at det finnes to samkommuneri Nord-Trøndelagsamtidigsomregionrådsområdene framstårsommerfaste samarbeidsområder. Figur 2.7 Grov sektorfordeling av registrerte samarbeidsordninger i Sør- og Nord-Trøndelag. Prosent. Side51 26

52 - NIVI AnalyseAS Figur 2.8 Fin sektorfordeling av registrerte samarbeidsordninger i Sør- og Nord-Trøndelag. Prosent Samarbeidom administrasjon Innenforadministrasjonog støttetjenesterer det registrert43 samarbeidsordninger somminst én av Sør-Trøndelags25 kommunerdeltari, jf. oversikti tabellennedenfor.ordningenekan grupperesi følgende10 undergrupper,medantallregistrertesamarbeidsordninger i parentes: Arkiv (1) Revisjon(3) Kontrollutvalgssekretariat (3) Arbeidsgiverkontroll(2) Fellesskatteoppkrever/kemnerfunksjon(6) Lønnog/ellerregnskap(4) Innkjøp(2) Forvaltningskontor(2) IKT (14) Andreadministrativefunksjoner(6) Samarbeid om lovpålagt arkivfunksjon foregår gjennom IKA Trøndelag IKS, et interkommunaltselskapsom eiesav 40 kommuner, alle i Sør-Trøndelag, med tillegg av Os kommune i Hedmark og 14 kommuner i Nord-Trøndelag. I tillegg kommer Innherred samkommuneog de to fylkeskommunenesom ogsåfår løst sin arkivfunksjongjennomika Trøndelag.IKA Trøndelaghar stadigfått flere medlemskommunerde sisteåreneog dekker snartheletrøndelag. Innenfor revisjon finnes tre regionaleselskapersom dekker alle kommunenei fylket med unntak for Trondheim. Det størsteer Revisjon Midt-Norge med 15 medlemskommuner, inkludert Sør-Trøndelag fylkeskommune. Revisjon Midt-Norge dekker tilnærmet alle kommuner i Orkdalsregionen,Trondheimsområdetog de sør-trønderske kommunenei Værnesregionen,men altsåikke Trondheimkommune.FosenkommunerevisjonIKS dekker Side52 27

53 - NIVI Analyse AS alle medlemskommunene i Fosen regionråd, inklusiv Leksvik i Nord-Trøndelag og en del andre institusjoner som regionrådet, Kirkelig fellesråd etc. I Sør-Trøndelag finner vi fire kommuner som er medeiere i Revisjon Fjell IKS. Det gjelder Oppdal, Rennebu, Holtålen og Røros. Andre medeiere er Os, Tolga, Folldal og Alvdal fra Hedmark. Samarbeidet om sekretariatsfunksjon for kontrollutvalgene i kommunene dekkes av tre interkommunale selskaper med liknende navn og identisk geografisk nedslagsfelt som revisjonsselskapene. Trondheim kommune er eneste kommune som ikke deltar i samarbeid om sekretariatsfunksjon. Samarbeidet om arbeidsgiverkontroll omfatter et stort vertskommunesamarbeid med Malvik som vertskommune med tillegg av et mindre omfattende samarbeid i Fjellregionen. Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag dekker 16 kommuner hvorav 13 i Sør-Trøndelag, mens arbeidsgiverkontrollen i Fjellregionen dekker Røros og Holtålen, med tillegg av fem hedmarkskommuner (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Rendalen). Et stort flertall på 22 av 25 kommuner samarbeider om felles kemnerfunksjon. Samarbeidet fordeler seg på seks ordninger, tre regionale ordninger med mange medlemskommuner (Orkdalsregionen, Fosen og Værnesregionen) og tre lokale ordninger (Trondheim/Klæbu, Skaun/Melhus/Midtre Gauldal, Røros/Holtålen/Os). Samarbeidet om lønn og regnskap dekker overraskende få kommuner, godt under halvparten av kommunene. Felles samarbeidsløsninger er utviklet på begge områder på Fosen og i Værnesregionen, mens kommunene i Rørosregionen samarbeider om en felles lønnsfunksjon (Røros, Holtålen og Os kommune i Hedmark). Samarbeidet om innkjøp dreier seg om to ordninger, en større i regi av fylkeskommunen som dekker 20 kommuner, alle unntatt Osen, Bjugn, Ørland, Tydal og Trondheim. I tillegg kommer et organisert innkjøpssamarbeid som dekker alle medlemskommunene i Værnesregionen. I Sør-Trøndelag finnes to eksempler på samarbeid om forvaltningskontor, som er et nytt og prinsipielt viktig samarbeidsområde i lys av et voksende samarbeid om nye typer kommunehelsetjenester (samhandlingstjenester). Samarbeidet om forvaltningskontor dreier seg om at det etableres et felles kontor med ansvar for tildeling av tjenester etter sosialtjenesteloven og helselovgivningen. I Værnesregionen innebærer løsningen en samlet kooordinering av helse- og omsorgstjenester til over personer, herunder tildeling av hjemmesykepleie, omsorgslønn, rehabilitering, sykehjemsopphold, tilrettelagt fritid/støttekontakt, transporttjenester for funksjonshemmede og dagtilbud for eldre. Forvaltningskontoret har hovedkontor i Størdal og avdelingskontor i alle deltakerkommunene. Kontoret er dimensjonert med totalt 12 årsverk inkl. 1 årsverk med formell juridisk kompetanse. I Værnesregionen er forvaltningskontoret underlagt politisk nemnd for helse og omsorg. Et tilsvarende kontor er nylig etablert som del av Samhandlingsenheten i Øyregionen, som dekker Hitra og Frøya kommuner. Også her er forvaltningskontoret underlagt er en felles folkevalgt nemnd for styring av samhandlingsenheten. Samarbeidet om IKT omfatter 14 registrerte ordninger, hvorav mange av lokal og begrenset karakter. IKT-samarbeidet i Sør-Trøndelag framstår som sterkt fragmentert, som det også var i Det gjelder med unntak for to helhetlige regionale ordninger gjennom Værnesregionen IT (VARIT) og Fosen IKT. IKT-samarbeidet framstår som vesentlig svakere utviklet på regionalt nivå sammenliknet med Nord-Trøndelag, hvor samtlige kommuner deltar i brede regionale fellesløsninger, jf. kart med oversikt over helhetlig IKT-samarbeid i Trøndelag nedenfor. Under kategorien andre ordninger, finner vi flere interessante samarbeidsområder som er lite utbredt utover noen få pionerkommuner. Det gjelder samarbeidet om forsikringsordninger, Side53 28

54 - NIVI Analyse AS låneadministrasjon og inkasso på Fosen, som nå har eksistert i ca. 10 år, det gjelder et spennende samarbeid om felles personalfunksjon mellom Ørland og Bjugn (2005) og det gjelder ikke minst samarbeid om regional statistikkproduksjon i Trondheimsregionen (2008) og felles personvernombud i Værnesregionen (2012). For sistnevnte ordning er det for øvrig Tydal kommune som er vertskommune. Figur 2.9 Forekomst av helhetlig IKT-samarbeid mellom kommuner i Trøndelag Side54 29

55 - NIVI Analyse AS 1 Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS 22 Forvaltningskontoret i Værnesregionen 2 Revisjon Midt-Norge IKS 23 Interkommunalt forvaltningskontor i Øyregionen 3 Fosen kommunerevisjon IKS 24 Værnesregionen IT (VARIT) 4 Revisjon Fjell IKS 25 Fosen IKT 5 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS 26 Det Digitale Trøndelag (DDT) 6 Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS 27 Fosenportalen 7 Kontrollutvalg Fjell IKS 28 Helse- og omsorgsprogram Fosen 8 Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag 29 Sak/arkiv-system Fosen 9 Arbeidsgiverkontrollen i Fjellregionen 30 IKT-tjenester Rissa-Osen 10 Skatteoppkreveren i Værnesregionen 31 Felles IKT-tjenester Ørland-Bjugn 11 Felles kemner Trondheim-Klæbu 32 Felles elektronisk arkiv Ørland-Bjugn 12 Felles kemnerkontor Røros 33 Felles kvalitets- og avvikshåndteringssystem i VR 13 Kemneren i Orkdalsregion 34 Ny logo og felles portalløsning Værnesregionen 14 Kemnerkontoret for Fosen 35 Samarbeid IT-drift Hemne-Snillfjord 15 Kemnerkontoret for Melhus, Skaun og M.Gauldal 36 Felles sak/arkivsystem Hemne-Snillfjord 16 Lønn og regnskap i Værnesregionen 37 IKT helse i Øyregionen 17 Fosen Lønn 38 Felles personaltjeneste Bjugn-Ørland 18 Fosen Regnskap 39 Personvernombud i Værnesregionen 19 Felles lønnsavdeling Os 40 Statistikk og progoser i Trondheimsregionen 20 Innkjøpsordning med STFK 41 Fosen forsikringsordninger 21 Værnesregionen Innkjøp 42 Fosen Låneadministrasjon 43 Fosen Inkasso Tabell 2.7 Formaliserte samarbeidsordninger innenfor administrasjon og støttetjenester i Sør- Trøndelag Samarbeid om helse- og omsorgstjenester Innenfor helse- og omsorg er det registrert 42 formelle samarbeidsordninger. Her inngår først og fremst samarbeid om legevakt og forskjellige typer samhandlingstjenester, inklusiv nye institusjonsbaserte kommunehelsetjenester som vokser fram som følge av samhandlingsreformen. Strukturen på dagens interkommunale helsesamarbeid i Sør- Trøndelag kan sammenfattes i følgende oversikt, med antall ordninger og angivelse av geografisk dekningsområde i parentes: 1. Legevakt (9 ordninger, hvorav 6 regionale og 3 bilaterale, dekker samtlige kommuner unntatt Midtre Gauldal) 2. Stilling som regional samhandlingskoordinator/-leder (finnes i Værnesregionen, på Fosen og i Midtre Namdal som dekker Osen kommune, tilsvarende funksjoner finnes som del av Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen, samhandlingsenheten i Øyregionen og Fjellhelse) 3. Samhandlingsenheter inkl. lokalmedisinsk senter, distriktsmedisinsk senter og intermediærenhet (6 ordninger, enheter etablert i Værnesregionen, Fosen u/osen, Orkdalsregionen, Øyregionen, Trondheimsområdet og Røros/Holtålen) 4. Jordmorsamarbeid (5 ordninger, hvorav 3 lokale som dekker 5 kommuner med felles jordmortjenester, mens 2 ordninger gjelder samarbeid om beredskaps- og følgetjeneste) 5. Felles kommuneoverlegefunksjon (3 ordninger, dekker Fosen, Midtre Namdal-Osen og tre kommuner i Rørosregionen, til sammen 8 av 25 kommuner) 6. Samarbeid om miljørettet helsevern (2 ordninger, en på Fosen som del av Fosen Helse og en bilateral ordning der Malvik kjøper tjenester fra Miljøenheten i Trondheim kommune) 7. Regional kreftkoordinator (2 ordninger, en ordning med to koordinatorer under Fosen Helse og en ordning under Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen) 8. Folkehelsekoordinator (3 ordninger som del av samhandlingsenheten i Øyregionen, Fosen Helse og Midtre Namdal-Osen) 9. Frisklivsentraler (2 ordninger, dekker Tydal/Selbu og Hitra/Frøya) Side55 30

56 - NIVI Analyse AS 10. Pasientkoordinator (1 ordning, gjelder Midtre Namdal som dekker Osen kommune) 11. Felles legetjeneste (2 ordninger, begge bilaterale ordninger mellom Orkdal/Snillfjord og Åfjord/Roan) 12. Helsestasjoner (1 ordning, gjelder felles informasjon og felles hjemmeside i Værensregionen) 13. Tverrfaglig ambulerende demensteam (1 ordning, gjelder Midtre Namdal som dekker Osen kommune) 14. Samarbeid om funksjonshemmede (1 ordning, gjelder samarbeid mellom Røros og Os) Det vises til kap.4 for en nærmere vurdering av status og utfordringer i samhandlingsreformen. I kap.4.3 er det gitt en nærmere beskrivelse av de seks samhandlingsenhetene som er etablert i fylket Samarbeid om sosialtjenester Det registrerte samarbeidet om sosialtjenester omfatter 26 ordninger innenfor følgende områder: 3 krisesentre, ett i Trondheim, ett i Orkdal og ett i Levanger, som dekker alle kommunene i fylket 1 incestsenter i Trondheim som dekker alle kommunene 7 helhetlige barneverntjenester som dekker 20 kommuner, alle unntatt Trondheim, Malvik, Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal 6 verna bedrifter som dekker 14 av fylkets kommuner NAV-samarbeid som dekker 11 kommuner 3 samarbeid om psykisk helse, på Fosen u/osen, mellom Hitra og Frøya og mellom Holtålen, Røros og Midtre Gauldal 1 barnevernvakt i Trondheim som dekker 12 kommuner De fem barneverntjenestene er alle fullverdige regionale barneverntjenester med felles barnevernleder og myndighetsoverføring til en vertskommune. Tre av tjenestene er nyetablert etter 2009 (Fosen, Oppdal/Rennebu og Hitra/Frøya) og ytterligere én av tjenestene et utvidet med en ny kommune (Barneverntjenesten for Orkdal, Agdenes, Skaun og Meldal). I tillegg kommer at Barneverntjenesten i Værnesregionen ble utvidet med Frosta i Endringene medfører at 11 nye kommuner i Sør-Trøndelag har blitt deltakere i regionalt barnevern etter Endringene er et resultat av et fylkesinitiativ fra Fylkesmannen for utvidet samarbeid om barnevern i 2009, hvor det ble foretatt felles utredninger og kommunene fikk skjønnsmidler til omstilling til mer robuste tjenester. Værnesregionen barneverntjeneste er den eneste av de aktuelle tjenestene som er underlagt felles politisk styring, de øvrige er organisert som administrative vertskommuner. I Værnesregionen er tjenesten underlagt politisk nemnd for helse og omsorg. Samarbeidet om NAV dekker kommuner som har inngått felles samarbeidsavtale ifht. NAV fylkesforvaltning, jf. nærmere omtale av samarbeidets innhold og styringsløsninger i kap.5. Samarbeidet om psykisk helse er alle nyetablert. To av ordningene gjelder lavterskeltilbud som er organisert i tilknytning til samhandlingsenhetene på Fosen og i Øyregionen. Den tredje ordningen gjelder et nytt forsøk med kommunale døgnplasser ved Haltdalen DPS, hvor Holtålen, Røros og Midtre Gauldal skal samarbeide. Tilbudet bygges opp i forbindelse med reorganisering og flytting av tidligere DPS-tilbud til Orkdal DPS. Forsøket finansieres med midler fra St. Olavs Hospital og samhandlingsmidler. Side56 31

57 - NIVI Analyse AS Figur 2.10 Forekomst av felles interkommunale barneverntjenester i Trøndelag 32 Side57

58 - NIVI Analyse AS 1 Barneverntjenesten for Hemne og Snillfjord 14 Krisesenteret i Trondheim 2 Barneverntjenesten for Oppdal Rennebu 15 Orkdal og omegn krisesenter 3 Barneverntj. for Orkdal, Agdenes, Skaun og Meldal 16 Krisesenteret i Nord-Trøndelag 4 Felles barnevern Røros Holtålen 17 Incestsenter-SMISO Sør-Trøndelag 5 Fosen Barnevern 18 Dalpro AS 6 Frøya og Hitra barne- og familietjeneste 19 Optimus AS 7 Værnesregionen Barneverntjeneste 20 Rosenvik AS 8 Felles barnevernvakt Trondheim 21 SAVA AS 9 NAV Hitra-Frøya 22 Stranda Opplæringssenter 10 NAV Røros-Holtålen 23 Svanem AS 11 NAV Hemne-Snillfjord 24 Interkommunalt psykisk helsearbeid i Øyregionen 12 NAV Nord-Fosen 25 Rask psykisk helse Fosen 13 NAV Oppdal-Rennebu 26 Psykiatrisamarbeid Røros, Holtålen, Midtre Gauldal Tabell 2.8 Formaliserte samarbeidsordninger innenfor sosialtjenester i Sør-Trøndelag Samarbeid om landbruk og naturforvaltning Samarbeidet om landbruk og naturforvaltning omfatter følgende 23 ordninger: 3 felles landbrukskontor, mellom Ørland og Bjugn, Orkdal og Meldal og Trondheim og Klæbu, dekker seks av fylkets 25 kommuner 1 samarbeid om landbruksforvaltning mellom Rissa og Leksvik 1 samarbeid i form av felles landbrukssjef mellom Røros kommune og Os kommune i Hedmark 2 skogbrukssamarbeid, mellom Røros, Holtålen Os og mellom Trondheim og Malvik 1 viltsamarbeid om felling av skadevilt mellom åtte kommuner i innlandet 4 verneområdestyrer, hvorav tre nasjonalparkstyrer og ett annet verneområdestyre 11 samarbeid om veterinærvaktdistrikter Samarbeidet om landbruk er høyst begrenset og stort sett det samme som det var i De viktigste endringene er at Klæbu nå kjøper alle sine landbrukstjenester fra Trondheim kommune og at Rissa og Leksvik har utviklet et bilateralt samarbeid om forvaltningsoppgaver. Et viltsamarbeid om felling av skadevilt og nye verneområdestyrer er kommet til, for øvrig har det skjedd lite nytt i det formaliserte samarbeidet innenfor denne sektoren. Forekomst av felles landbrukskontor i Trøndelag framgår av kartet nedenfor. Når det gjerder verneområdestyrene, ble det innført en ny forvaltningsmodell for større verneområder fra Den nye modellen innebærer representasjon fra berørte kommuner, fylkeskommuner og evt. Sametinget. Styret oppnevnes av Miljøverndepartementet. Samarbeidet er regulert med egen vedtekt og styret utøver forvaltningsmyndighet etter verneforskrifter og naturmangfoldslov. Fra styret utgår et arbeidsutvalg og det skal normalt etableres brukerråd for dialog med ulike brukergrupper. Verneområdestyrene har alle fast sekretariat som er ansatt hos en fylkesmann. I forhold til tidligere organisering innebærer den nye organiseringen mindre økonomisk ansvar og flytting av arbeidsgivermyndighet for egne ansatte til staten ved fylkesmannen. Side58 33

59 - NIVI Analyse AS Figur 2.11 Forekomst av felles landbrukskontor i Trøndelag 34 Side59

60 - NIVI Analyse AS 1 Felles landbruksforvaltning Klæbu-Trondheim 13 Felles veterinærvakt Hitra-Frøya 2 Felles landbrukskontor Bjugn-Ørland 14 Felles veterinærvakt Melhus-Skaun 3 Felles landbrukssjef Røros Os 15 Felles veterinærvakt Orkdal-Agdenes 4 Landbrukssamarbeid Rissa-Leksvik 16 Felles veterinærvakt Osen-Roan 5 Orkla landbruk 17 Felles veterinærvakt Rennebu-Meldal 6 Skogbrukssamarbeid Trondheim-Malvik 18 Felles veterinærvakt Rissa-Leksvik 7 Felles skogbrukssjef Holtålen, Røros, Os 19 Felles veterinærvakt Røros-Holtålen 8 Dovrefjell nasjonalparkstyre 20 Felles veterinærvakt Selbu-Tydal 9 Forollhogna nasjonalparkstyre 21 Felles veterinærvakt Snillfjord-Hemne 10 Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia 22 Felles veterinærvakt Trondheim, Malvik, Klæbu 11 Trollheimen verneområdestyre 23 Felles veterinærvakt Ørland-Bjugn 12 Samarbeid om felling av fredet skadevilt Tabell 2.9 Formaliserte samarbeidsordninger innenfor landbruk og naturforvaltning i Sør-Trøndelag Samarbeid om VAR-tjenester I samarbeidet om tekniske tjenester inngår her vei, vann og renovasjon, samt energi og eventuelle andre områder hvor det er funnet svært få eller ingen formaliserte samarbeidsordninger. Samarbeid om brannvern og beredskap er omtalt i kap Med unntak for renovasjon preges de klassiske oppgavene i teknisk sektor av relativt lite samarbeid. Det er funnet følgende 22 formelle ordninger i Sør-Trøndelag: 7 avfallsselskaper, hvorav seks interkommunale selskaper og ett aksjeselskap, alle er grenseoverskridende ifht. fylkesgrensene, dekker 23 av 25 kommuner, alle unntatt Trondheim og Tydal 5 vei- og fergesamarbeid som berører 18 kommuner 2 VAR-tekniske samarbeid som berører 14 kommuner 3 samarbeid om vannforsyning som berører 5 kommuner 3 energiselskaper/kraftlag der alle kommuner unntatt Røros inngår som eiere 1 nasjonalt kraftsalgsselskap, som har 126 eierkommuner, hvorav 10 i Sør-Trøndelag 1 laboratorium eid av Hitra, Frøya, Fosen regionråd, fire kommuner i Nordland og et interkommunalt selskap i Namdalen 1 ENVINA IKS 12 Barset Felleskommunale Vannverk IKS 2 Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap AS (FIAS) 13 Felles vannforsyning Trondheim-Malvik 3 Fosen Renovasjon IKS 14 MeTroVann Melhus-Trondheim 4 HAMOS Forvaltning IKS 15 VAR-teknisk samarbeid Rissa-Leksvik 5 Innherred Renovasjon IKS 16 Driftsassistenten i Sør-Trøndelag 6 Midtre Namdal Avfallsselskap IKS 17 Bomvegselskapet E39 Thamshavn-Øysand AS 7 Nordmøre interkommunale renovasjonsselskap IKS (RIR) 18 Bygg vei no! 8 Fosenkraft AS 19 Fosenvegene AS 9 Hemne Kraftlag BA 20 Samarbeid om fylkesvei Kommunekraft AS 21 Midt-Norsk Fergeallianse As 11 TrønderEnergi AS 22 PreBio AS Tabell 2.10 Formaliserte samarbeidsordninger innenfor VAR-tjenester i Sør-Trøndelag Samarbeid om undervisning og barnehage Det formaliserte samarbeidet om undervisning og barnehage fordeler seg på følgende 17 ordninger: 5 samarbeid om PP-tjeneste som dekker 11 av fylkets kommuner 1 regional PPT-ressurs knyttet til Fosensamarbeidet 4 kompetansesamarbeid innenfor oppvekst som dekker alle kommuner unntatt Trondheim Side60 35

61 - NIVI Analyse AS 3 samarbeid om kompetanseutvikling innenfor helse og omsorg som omfatter åtte kommuner, alle knyttet opp mot samhandlingsenheter 2 samarbeid om voksenopplæring som berører tre kommuner, Trondheim, Malvik og Klæbu 1 samarbeid om grunnskoleundervisning som gjelder Osen kommune som har gjesteelever fra Flatanger i Setervika 1 logopedsamarbeid mellom Trondheim og Malvik Utover samarbeid om kompetanseutvikling og PPT ser det ut til å være lite tradisjon for samarbeid innenfor undervisning og barnehage. PP-tjenestene i Sør-Trøndelag preges av enhetskommunale løsninger og dagens samarbeid om PPT skjer stort sett i rene lokale løsninger. Det gjelde med unntak for en helt ny PP-tjeneste i Værnesregionen og en regional PPT-ressurs på Fosen. Det finnes for øvrig lite formalisert samarbeid om skoleutvikling, voksenopplæring og spesialfunksjoner som logoped. 1 PPT for Holtålen og Røros 10 Oppvekstsamarbeid i Gauldalsregionen 2 PP-tjeneste i Værnesregionen 11 Oppvekstsamarbeid i Nearegionen 3 PP-tjenesten i Sør-Fosen 12 Oppvekstsamarbeid i Orkdal/Øy-regionen 4 Nord-Fosen PPT 13 Oppvekstsamarbeid på Fosen 5 Bjugn og Ørland PPT IKS 14 Voksenopplæring Trondheim-Klæbu 6 Regional PPT-ressurs Fosen 15 Voksenopplæring Trondheim-Malvik 7 EINA - Etterutdanningsnettverket i Namdalen 16 Logopedsamarbeid Trondheim-Malvik 8 Fosen Helsekompetanse 17 Grunnskolesamarbeidet Flatanger, Osen 9 Kompetanseutvikler for helse og omsorg i Øyregionen Tabell 2.11 Formaliserte samarbeidsordninger innenfor undervisning og barnehage i Sør-Trøndelag Samarbeid om brannvern og beredskap Samarbeidet om brannvern og beredskap fordeler seg på følgende 13 ordninger: 2 samarbeid om 110-sentral, Sør-Trøndelag 110-sentral som dekker 24 av fylkets kommuner og Nord-Trøndelag 110-sentral som dekker kommunene i Nord-Trøndelag med tillegg av Osen kommune 1 samarbeid om akutt forurensning gjennom IUA Sør-Trøndelag som dekker alle fylkets kommuner med tillegg av Stjørdal, Meråker, Frosta og Leksvik i Nord-Trøndelag og Os kommune i Hedmark 4 regionale brannvesen som dekker 13 av fylkets kommuner 5 mindre samarbeidsavtaler innenfor brannvern som berører ni kommuner 1 samarbeid om kriseberedskap som gjelder Trondheim og Malvik Det kommunale ansvaret for brannvern og beredskap har vært og er under restrukturering. Det gjelder 110-sentralene hvor en arbeidsgruppe under Direktoratet for sivilt beredskap nylig har foreslått nedlegging av 110-sentralen i både Namsos og i Ålesund til fordel for en større sentral for hele landsdelen i Trondheim. Den framtidige strukturen for 110-sentralene er imidlertid ikke avgjort. Det skjer også endringer i retning av at flere kommuner knytter seg til regionale brannvesen. Etter 2009 er Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS utvidet til syv kommuner. Brannregionen er svært spesiell ved at den ikke er geografisk sammenhengende. Tjenesten omfatter Trondheim, Malvik, Klæbu rundt Trondheim, Rissa og Leksvik på Fosen med tillegg av innlandskommunene Oppdal og Rennebu. De mellomliggende kommuner Melhus og Midtre Gauldal samarbeider om felles brannvesen gjennom Gauldal Brann og Redning IKS. Side61 36

62 - NIVI Analyse AS Førøvrig ble Fosen Brann- og Redningstjeneste IKS etablert i 2011, med Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan som eiere. Osen kommune er medeier i Inn-Trøndelag Brannvesen IKS, som dekker seks kommuner, Steinkjer, Inderøy, Verran, Snåsa, Namdalseid og Osen. En oversikt over regionale brannvesen i Trøndelag framgår av kartet nedenfor. Regionalt brannvern er nylig utredet i Orkdalsregionen og det er kjent at det pågår vurderinger av endringer i retning av større enheter flere steder i fylket. Det pågår også vurderinger av brannvesenets framtidige innhold og organisering på nasjonalt nivå. Det er derfor all grunn til å forvente flere endringer i dagens organisering. Figur 2.12 Forekomst av regionale brannvesen i Trøndelag Side62 37

63 - NIVI Analyse AS 1 Fosen Brann- og Redningstjeneste IKS 8 Brannforebyggende arbeid Hitra-Snillfjord 2 Gauldal Brann og Redning IKS 9 Brannsamarbeid Orkdal-Skaun 3 Inn-Trøndelag Brannvesen IKS 10 Brannvern Hemne-Aure 4 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 11 Felles brannsjef og tilsyn Røros 5 Sør-Trøndelag 110-sentral 12 Sør-Fosen interkommunale feievesen 6 Nord-Trøndelag 110-sentral 13 Samarbeid om kriseberedskap Trondheim-Malvik 7 IUA Sør-Trøndelag Tabell 2.12 Formaliserte samarbeidsordninger innenfor brannvern og beredskap i Sør-Trøndelag Samarbeid om næringsutvikling Alle kommunene i Sør-Trøndelag er engasjert i mange former for samarbeid om næringsutvikling gjennom ulike typer selskaper, nettverk, foreninger og løpende prosjektaktivitet. Næringsutvikling er ofte innbakt i andre samarbeidsordninger som regionråd, felles landbrukskontor etc. Det finnes også et stort antall utviklingsselskaper, næringshager, destinasjonsselskaper og andre typer virksomhet hvor kommunene kan være deleiere eller på annen måte være involvert i næringsutvikling. Som formalisert samarbeid om næringsutvikling, der kommunene er hovedaktører, er det registrert følgende 11 ordninger: 2 fylkeskommunale programsatsinger i form av BliLyst og Kysten er klar, hvor næringsutvikling er en del av formålet, dekker 6 kommuner i Innlandet og 11 kystkommuner 3 samarbeid om strategiske næringsplaner, i Trondheimsregionen, Værnesregionen og Fjellregionen, omfatter 13 av fylkets kommuner 3 næringsselskaper, hvorav en ny næringshagesatsing i Trondheim Sør, hvor Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal har gått sammen i et nytt utviklingsselskap. Her inngår også Snøhetta Utvikling AS og Naboer AB, sistnevnte et svensk-norsk utviklingsselskap som dekker syv kommuner i fylket. 2 interkommunale havneselskaper, der det nyetablerte Trondheim Havn IKS nå samordner havnevirksomheten i hele Trondheimsfjorden etter fusjon mellom to tidligere havneselskap. Trondheim havn IKS er eid av Trondheim, Malvik og Orkdal, med tillegg av åtte kommuner i Nord-Trøndelag. Det andre havneselskapet er Kristiansund og Nordmøre Havn IKS, hvor Hitra og Hemne inngår på eiersiden. 1 samarbeid om industriområde og deling av eiendomsskatt mellom Hemne og Aure kommuner Når det gjelder fylkeskommunens geografiske programsatsinger, har innlandsprogrammet BliLyst ekstert i 10 år, mens kystprogrammet Kysten er klar startet opp rundt BliLyst dekket tidligere 10 kommuner, men er nå redusert til 6 kommuner, Røros, Holtålen, Selbu, Midtre Gauldal, Oppdal og Rennebu. Satsingsområdene i perioden er stedsutvikling/omdømmebygging, kompetanse, næringsliv og naturbasert reiselivsutvikling. Programmet ledes av et programstyre med fem ildsjeler fra næringsliv, politikk og forvaltning. Øverste besluttende organ er Samarbeidslyst som består av ordførere og rådmenn fra deltakerkommunene med tillegg av fem representanter fra fylkeskommunen. Programmet har et eget sekretariat med daglig leder, to rådgivere og egen prosjektleder for kompetanse og næringsutvikling. Sekretariatet er lokalisert til Trondheim og er samlokalisert med administrasjonen for Kysten er klar. Kysten er klar har sin hovedvekt på prosjekt innenfor omdømmebygging og bolysttiltak, utvikling av kompetanse og teknologi som regionen etterspør, samt helhetlig regional arealforvaltning i kystsonen. Programmet dekker 11 kommuner på Fosen og kystkommunene i Orkdalsregionen. Kysten er klar har en omfattende styringsstruktur med strategigruppe hvor ordførere, rådmenn og syv representanter fra fylkeskommunen deltar, et arbeidsutvalg med Side63 38

64 - NIVI Analyse AS fire ordførere pluss fylkesordfører og et programstyre med syv representanter fra offentlig og privat virksomhet. Programmet ledes av en fast tilsatt daglig leder og daglig drift ivaretas av personell i prosjektengasjement. 1 BliLyst 7 Næringshage Trondheim Sør AS 2 Kysten er klar 8 Snøhetta Utvikling AS 3 Strategisk næringsplan for Fjellregionen 9 Naboer AB 4 Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen 10 Kristiansund og Nordmøre Havn IKS 5 Strategisk næringsplan Værnesregionen 11 Trondheim Havn IKS 6 Felles industriområde og deling av eiendomsskatt Hemne-Aure Tabell 2.13 Formaliserte samarbeidsordninger innenfor næringsutvikling inkl. regional utvikling og havnesamarbeid Samarbeid om planlegging og byggesak Det formaliserte samarbeidet om planlegging og byggesak, inklusiv kart og oppmåling, er lite utbredt i Sør-Trøndelag. Kartleggingen tyder på lite dynamikk i samarbeidet utover at par regionale planprosser, dels i storbyregionen og dels i kystsonen av fylket. I kartleggingen er det funnet følgende seks samarbeidsordninger: 2 regionale plansamarbeid gjennom IKAP-prosessen i Trondheimsregionen og kystsoneplanlegging under Kysten er klar, berører 18 av fylkets kommuner 1 felles plankontor mellom Oppdal og Rennebu 1 kompetansesamarbeid innenfor planlegging mellom Rissa og Leksvik 1 kompetansesamarbeid om byggesak mellom Rissa og Leksvik 1 kartsamarbeid på Fosen som berører seks kommuner Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) er en regional planprosess hvor det arbeides med felles mål og retningslinjer for arealutvikling i byregionen, inkludert felles utbyggingspolitikk for næringsarealer og boliger. Planarbeidet er koplet opp mot felles boligprosjekt med boligprognoser på kretsnivå og felles boligfeltbase for regionen. Planarbeidet har forløpt i faser med første planprogram og høring i 2008 (IKAP-1), melding om strategiske valg med høring i 2009, samt høring og vedtak på IKAP-1 for regionen i Nå pågår høring av planprogram for IKAP-2. Fire typer retningslinjer er vedtatt for hhv. store næringsareal, besøks- og arbeidsplassintensiv virksomhet, næringsareal for kommunenes egne behov og boligbygging. Planen er ikke juridisk bindende, men skal legges til grunn for kommuneplanens arealdel og annen oppfølging. Når det gjelder kystsoneplanleggingen under Kysten er klar, foreligger et felles planprogram for 11 kommuner. Planen vil være en veiledende interkommunal kystsoneplan og skal på høring i mai Planarbeidet styres av en styringsgruppe med 11 ordførere, 11 rådmenn og fem fylkestingsrepresentanter. En egen faggruppe med kommuneplanleggere og egne arbeidsgrupper for areal og akvakulturforvaltning er nedsatt. Sekretær for arbeidet dekkes av 50 prosent stilling. Det er grunn til å merke seg at det fortsatt finnes kun ett felles plankontor i fylket. Det gjelder Plankontoret for Rennebu og Oppdal som ble etablert så tidlig som i Rissa og Leksvik har gjennom de siste årene utviklet et kompetansebasert samarbeid om planlegging og byggesak. Ellers finner vi bare ett formalisert kartsamarbeid og ingen formaliserte samarbeidsordninger om oppmålingstjeneste. Side64 39

65 - NIVI Analyse AS Samarbeid om kulturtjenester I kartleggingen er det registrert to formaliserte samarbeid om kulturtjenester. Det ene gjelder Museene i Sør-Trøndelag AS (MiST), som er ansvarlig for drift av Kystmuseet i Sør- Trøndelag, Orkla Industrimuseum, Museet Kystens Arv, Ringve Museum Musikkhistoriske Samlinger med Rockheim, Trondheim Kunstmuseum og Trøndelag Folkemuseum/Sverresborg. MiST ble etablert i 2008 og er resultat av en nasjonal museumsreform. MiST eies av Sør-Trøndelag fylkeskommune og kommunene Trondheim, Rissa, Hitra, Meldal og Orkdal, med tillegg av en del andre eiere. Det andre gjelder Verdensarvrådet for Røros Bergstad og Circumferensen, som ble etablert i Verdensarvrådet skal arbeide for ivaretakelse av verdensarvverdiene i tråd med verdensarvkonvensjonen og intensjonserklæringen for Røros bergstad og Circumferensen. Rådet skal initiere bruk av verdensarvstatusen til beste for hele Circumferensen, som er et område på 4,5 mil ut fra det første funnstedet, Storvåla i Røros. Verdensarvverdiene knytter seg til kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap som kan vise spor etter malmleting, gruvedrift og smeltehytter etc. Rådet består av ordførerne i Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal, med tillegg av en representant for hhv. fylkeskommunene og Sametinget. Rådets virksomhet er regulert i egne vedtekter og ledes i det daglige av en statlig finansiert verdenarvkoordinator. Røros kommune er vertskommune og arbeidsgiver. 2.8 Integrasjon på tvers av fylkesgrensene Av dagens 212 kommunale samarbeidsordninger i Sør-Trøndelag er det funnet 108 ordninger som krysser fylkesgrensene (51 prosent). Nærmere analyse viser at den kommunale integrasjonen i oppgaveløsningen på tvers av dagens fylkesgrenser er økende og særlig sterk på tvers av grensen mellom Sør- og Nord-Trøndelag. Målt i antall ordninger finner vi følgende fordeling av fylkesoverskridende ordninger: 76 ordninger krysser grensen til Nord-Trøndelag, 37 på Fosen, 17 i Værnesregionen, 5 i Trondheimsregionen, pluss 19 andre større ordninger 23 ordninger krysser grensen til Hedmark, inkludert 4 som krysser flere fylkesgrenser 12 krysser grensen til Møre og Romsdal, inkludert 3 som krysser flere fylkesgrenser 3 krysser grensen til Oppland Kartleggingen tyder på økende kommunal integrasjon mellom Nord-og Sør-Trøndelag. Utbyggingen av nye samarbeidsordninger har vokst kraftig de siste tre årene og den dreier seg i økende grad om samarbeid om administrasjon, forvaltning og ikke minst lovpålagte velferdstjenester. Det gjelder særlig innenfor helse- og sosialsektoren, men også når det gjelder samarbeid om infrastruktur, næringsutvikling og regional planlegging. Mange av de fylkeskryssende ordningene dreier seg naturlig nok om nye ordninger i Værnesregionen og på Fosen som begge deles opp av dagens fylkesgrense. Regionrådenes arbeid og oppfølging av samhandlingsreformen skjer på tvers av fylkesgrensen. Dagens fylkesgrense bryter med funksjonelle regiongrenser for både tjenesteproduksjon og utviklingsoppgaver i Trondheimsregionen, Værnesregionen og på Fosen. Utenom Oslo og Akershus finnes det ingen annen fylkesgrense i landet som på en så grunnleggende måte deler opp en funksjonell storbyregion med omkringliggende kommuneregioner. Side65 40

66 - NIVI Analyse AS 1 Trøndelagsrådet 27 Samhandlingsleder Værnesregionen 53 Fosen Barnevern 2 Værnesregionen 28 Frisklivsentralen Værnesregionen DMS 54 Samhandlingskoordinator Fosen 3 Trondheimsregionen 29 Værnesregionen Barneverntjeneste 55 Folkehelsekoordinator i MNS+ 4 Fosen Regionråd 30 Lønn og regnskap i Værnesregionen 56 Miljørettet helsevern Fosen 5 Byer i Midt-Norge 31 Felles portalløsning Værnesregionen 57 Kreftkoordinatorer Fosen 6 Det Digitale Trøndelag (DDT) 32 Personvernombud i Værnesregionen 58 Rask psykisk helse Fosen 7 Interkommunalt Arkiv Trøndelag IKS 33 Værnesregionen Innkjøp 59 Folkehelsekoordinator Fosen 8 IUA Sør-Trøndelag 34 Skatteoppkreveren i Værnesregionen 60 Sak/arkiv-system Fosen 9 Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS 35 Forvaltningskontoret i Værnesregionen 61 Fosen IKT 10 Nord-Trøndelag 110-sentral 36 Værnesregionen IT (VARIT) 62 Helse- og omsorgsprogram Fosen 11 Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag 37 Kvalitetssystem Værnesregionen 63 Fosen Regnskap 12 Legevaktordningen i Namdalen (LINA) 38 PP-tjeneste i Værnesregionen 64 Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS 13 Jordmortjenestene i Midtre Namdal 39 Strategisk næringsplan for Tr.regionen 65 Fosenportalen 14 Kommuneoverlegen i MNS, Osen 40 Interkommunal arealplan for Tr.regionen 66 Fosen Lønn 15 Krisesenteret i Nord-Trøndelag 41 Statistikk og progoser i Tr.regionen 67 Fosen Låneadministrasjon 16 EINA Namdalen 42 Felles barnevernvakt Trondheim 68 Fosen Inkasso 17 Naboer AB 43 Fosenvegene AS 69 Fosen forsikringsordninger 18 Trondheim Havn IKS 44 Kartsamarbeid Fosen 70 Kemnerkontoret for Fosen 19 Innherred Renovasjon IKS 45 Fosen Renovasjon IKS, Osen 71 Fosen kommunerevisjon IKS 20 Midtre Namdal Avfallsselskap IKS 46 Inn-Trøndelag Brannvesen IKS 72 Grunnskolesamarb.Flatanger, Osen 21 Samarbeid om fylkesvei Legevakttjenesten i MNS-Osen 73 Oppvekstsamarbeid på Fosen 22 PreBio AS 48 Ambullerende demensteam MNS+ 74 Regional PPT-ressurs Fosen 23 Strategisk næringsplan Værnesregionen 49 Samfunnsmedisin Fosen 75 Fosen Helsekompetanse 24 Værnesregionen legevakt 50 Fosen Helse IKS 76 Felles veterinærvakt Rissa-Leksvik 25 Værnesregionen DMS 51 Pasientkoordinator i MNS+ 26 Felles hjemmeside helsestasjoner i VR 52 Samhandlingskoordinator MNS+ Tabell 2.14 Kommunale samarbeidsordninger som krysser dagens fylkesgrense mellom Nord- og Sør- Trøndelag. Den kommunale integrasjonen mot Møre og Romsdal er begrenset og betydelig svakere enn integrasjonen i Fjellregionen mot Hedmark. Samarbeidsordninger som involverer kommuner i Møre og Romsdal dreier seg nesten utelukkende om den nordre delen av Nordmøre. Her finner vi tre-fire kommuner som orienterer seg mot Orkdalsregionen, særlig når det gjelder samarbeid om helsetjenester. Det gjelder først og fremst Rindal kommune, dernest også Surnadal og Halsa, til en viss grad også Aure. For øvrig finnes også noen større regionale ordninger der f.eks. Oppdal er med i Nordmøre interkommunale renovasjonsselskap IKS og Hitra og Hemne er med i Kristiansund og Nordmøre Havn IKS. Det finnes også to samarbeid om store verneområder gjennom Dovrefjell nasjonalparkstyre og Trollheimen verneområdestyre som går på tvers av dagens fylkesgrenser. Ordningene mot Hedmark dreier seg om regionrådet Fjellregionen og samarbeidsordninger som utvikles under denne paraplyen. Det gjelder både kommunaladministrative funksjoner, samarbeid om helsetjenester og ikke minst næringsutvikling. Her deltar Røros og Holtålen fra Sør-Trøndelag. I tillegg kommer et lokalt tjenestesamarbeid som utvikles i Rørosregionen dvs. mellom Røros, Holtålen og Os. Også i dette området finner vi samarbeid om verneområder, både i Forollhogna og Femundsmarka/Gutulia. Fylkesgrensen mot Hedmark er spesiell ved at den samtidig er en landsdelsgrense som bl.a. skaper behov for samordning mellom to helseregioner. Fylkesgrensen kan også representere betydelige identitetsmessige forskjeller som ikke på samme måte gjør seg gjeldende mellom de to trøndelagsfylkene. Når det gjelder Oppland, er det kun Oppdal kommune som har grense mot dette fylket. For Oppdal er det ikke registrert formelle samarbeidsordninger mot kommunene i Nord- Grudbrandsdal med unntak for Dovrefjellrådet (Lesja og Dovre) og Snøhetta Utvikling (Dovre). En tredje ordning dreier seg om Kommunekraft AS som er en landsdekkende samarbeidsordning. Side66 41

67 - NIVI Analyse AS 3 Regionvise prosesser og erfaringer 3.1 Kraftig innholdsutvikling og styringsdiskusjon i Værnesregionen Værnesregionen omfatter kommunene Stjørdal, Meråker, Frosta i Nord-Trøndelag og Malvik, Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag. Samarbeidet startet opp med en intensjonsavtale i 2003 og regionrådet ble formelt etablert så sent som i Frosta kom med i samarbeidet fra 2004 etter at kommunen ikke ble med i Innherred samkommune mellom Levanger og Verdal. Kommunene i Værnesregionen kom raskt i gang med samarbeid om IKT og har på kort tid utviklet et omfattende samarbeid som i dag er blant det mest omfangsrike i hele landet. I første fase av samarbeidet ble det innført felles fagsystemer og utviklet samarbeid om bl.a. lønn og regnskap, skatteoppkreving, innkjøp og barnevern. En omfattende strategiprosess ble gjennomført i 2008/2009 og endte ut i fire strategier for det videre samarbeidet, herunder mål om å utvikle et forpliktende samarbeid om velferdstjenester (helse), administrative oppgaver, regional utvikling og interessepolitikk. I tråd med den vedtatte strategien har kommunene hatt en felles tilnærming til oppfølging av samhandlingsreformen som har medført et omfattende samarbeid om nye helsetjenester gjennom Værnesregionen DMS, jf. nærmere omtale av innhold i det helsefaglige samarbeidet i kap.4. Også samarbeidet om administrative støttefunksjoner er utvidet med bl.a. samarbeid om forvaltningskontor, felles kvalitets- og avvikshåndteringssystem og personvernombud. Til dette kommer at kommunene har utviklet en strategisk næringsplan for Værnesregionen , som nå er vedtatt i alle kommunestyrene. I det aller siste har også en felles PP-tjeneste i Værnesregionen kommet til, jf. oversikt over registrerte endringer i samarbeidet etter 2009 i tabellen nedenfor. Nr Nye samarbeidsområder etter Samhandlingsleder i Værnesregionen 2 Værnesregionen DMS 3 Frisklivsentralen i Værnesregionen 4 Forvaltningskontoret i Værnesregionen 5 Felles kvalitets- og avvikshåndteringssystem Værnesregionen 6 PP-tjeneste i Værnesregionen 7 Strategisk næringsplan Værnesregionen 8 Personvernombud i Værnesregionen 9 Felles hjemmeside og informasjon fra helsestasjonene i Værnesregionen 10 Ny logo og felles portalløsning Værnesregionen Tabell 3.1 Nye samarbeidsområder i Værnesregionen etter 2009 I 2011 forelå en utredning om felles politisk styringsløsning for det omfattende samarbeidet. En løsning med vertskommune med politisk nemnd ble utviklet og implementert som styringsløsning fra Ny politisk styringsstruktur innebærer opprettelse av tre politiske nemnder med helhetlig beslutningsmyndighet for hhv. barneverntjenesten, legevakten og helse- og omsorgsoppgaver knyttet til samhandlingsreformen, herunder forvaltningskontor, DMS og frisklivssentral. Politisk nemnd for barnevern har 15 medlemmer, nemnd for legevakt 11 medlemmer og nemnd for helse og omsorg 11 medlemmer. Malvik står utenfor den nye styringsordningen og deltar ikke i ordninger som omfattes av politisk nemnd. Frosta deltar ikke i politisk nemnd for legevakt og helse- og omsorg. Representasjonen i nemndene er basert på fem representanter fra vertskommunen (Stjørdal), med tillegg av to representanter fra hver av de øvrige deltakerkommunene. For inneværende valgperiode er det gjennomgående representasjon i nemndene. Side67 42

68 - NIVI AnalyseAS I den nye styringsmodellener vertskommunesystemet koplet sammenmed regionrådets organerfor å sikre samordningog forankring av det løpende samarbeidet. Regionrådetog arbeidsutvalgetbestårmedansvarfor interessepolitikkog felles utviklingsarbeid i samarbeid medsekretariatet, jf. organisasjonsskissenedenfor.den nye styringsløsningenfølgeevalueres av et eksterntforskningsmiljø 2 i perioden sluttrapportskal foreligge1.april 2015 medsikte på at kommuneneskal vurdereframtidig styringsstrukturfram mot kommunevalget høsten2015. Figur 3.1 Dagens styringsmodell i Værnesregionen Vertskommune med politiske nemnder og samhandling med arbeidsutvalget. Kilde: Regionrådets sekretariat Basertpå gjennomførteanalyserog intervjuer med nøkkelpersonellkan utfordringsbildeti Værnesregionensammenfattesi følgendepunkter: Stjørdalkommuneopplevessom en aktiv og rausdriver i regionbyggingeni forhold til omegnskommunersom vurderer interkommunalt samarbeid som en avgjørende forutsetningfor åbeståsomegnekommuner Samarbeidetstabiliseresi retningav fem kjernekommuner,derfire kommunertradisjonelt har utgjort en kjerne (Stjørdal, Meråker, Tydal og Selbu), mens Frosta har foretatt et geografiskretningsvalgog kommetmer med i Værnesregionen.Malvik er med på noen administrative ordninger, men er koplet av samarbeid om felles IKT-system og tjenestesamarbeid Værnesregionen. Det rapporteresom i hovedsakgodeerfaringermed etablertesamarbeidsordninger. Det gjeldersærligmht. kompetanseog kvalitet, etterhvertogsåpåkostnadssiden Kommunehelsetjenestenframstår som en fellesforvaltning og det rapporteres at kommunene har god kontroll på samhandlingsreformenmed bakgrunn i bl.a. felles samhandlingsleder, felles fagråd med etatsjefer som møtes jevnlig, felles forvaltningskontorog VærnesregionenDMS med et omfattendetjenestetilbudinkludert 2 Følgeevalueringengjennomføresav Norsk senterfor bygdeforskningi samarbeidmed Nordlandsforskningog Sentio ResearchNorgeAS. Side68 43

69 - NIVI Analyse AS øyeblikkelig hjelp tilbud på plass. En viss usikkerhet knytter seg til finansiering av reformen og det uttrykkes en viss frustrasjon over byråkratisk og tungvint avtalestyring mot helseforetak i to forskjellige fylker, jf. nærmere omtale av samhandlingsreformen i kap.4. Potensialet for utvidet samarbeid vurderes som stort, både om tjenester og utviklingsoppgaver. Nye fellesordninger er aktuelt innenfor bl.a. planlegging, byggesak og oppmåling, samarbeid om helsestasjon, helsesøster, jordmor og felles kommuneoverlegefunksjon, kommunale beredskapsoppgaver etc. Det framheves at det nye styringssystemet har blitt komplisert og at det er vanskelig å unngå hvis både politisk styring og god forankring av samarbeidet i alle deltakerkommunene skal sikres. Samkommunemodell har foreløpig ikke vært politisk ønskelig, men kan bli nærmere vurdert i lys av erfaringene. Vekst i regionale tjenester øker behovet for informasjon og kommunikasjon med innbyggerne. Aktuelle tiltak for å sikre god innbyggerdialog er også tema i ekstern evaluering. Økende integrasjon på tvers av fylkesgrensen kan aktualisere en nærmere analyse av erfaringer og utfordringer med dagens fylkesgrense. Dagens fylkesgrense deler opp tre kommunale samarbeidsregioner (Værnesregionen, Trondheimsregionen og Fosen) og stiller krav til ekstra samordning mellom to fylkeskommuner, to fylkesmenn og en rekke andre regionale statlige etater. 3.2 Ny tjenesteregion i Trondheimsområdet I omtalen skilles det mellom Trondheimsregionen, som er en storbyregion med deltakelse fra 10 kommuner, og Trondheimsområdet som består av Trondheim med fire omegnskommuner (Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal). I perioden etter 2009 er Trondheimsregionen utvidet med to nye kommuner ved at Leksvik og Rissa på Fosen kom med i Leksvik og Rissa har sluttet seg til mål og prinsipper i interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) og strategisk næringsplan for Trondheimsregionen. Trondheimsregionen fikk også nye vedtekter med endret organisering fra Vedtektsendringene betyr en mer formalisert politisk og administrativ organisering og et styrket sekretariat med ansvar for oppfølging av løpende prosjekter. Særlig interesse knytter seg til konsekvenser av IKAP-prosessen, hvor et førsteutkast til planforslag ble vedtatt i 2010 (IKAP 1). Det er knyttet ambisiøse mål om felles utbyggingspolitikk og et miljøvennlig og bærekraftig utbyggingsmønster til det interkommunale planarbeidet. Alle kommunene i Trondheimsregionen har vedtatt felles retningslinjer for store næringsareal og boligbygging som skal være forpliktende for kommuneplanenes arealdel og annen oppfølging. IKAP blir nå fulgt opp med konkret utredning og planlegging av regionen. Dette skal skje i tråd med retningslinjene i planen. Hele året 2013 skal brukes til planarbeidet og utarbeiding av et revidert planforslag (IKAP 2). Målet er at Trondheimsregionen skal behandle høringsutkast til IKAP 2 våren De nærmeste årene kan bli avgjørende for om det er mulig å få til forpliktende regional planlegging gjennom denne formen for interkommunalt samarbeid. I lys av den siste kartleggingen framstår Trondheimsområdet som en framvoksende region for utvidet samarbeid om kommunal administrasjon og tjenester. Regionen består av Trondheim med fire omegnskommuner, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal. I dette området er det etter 2009 etablert samarbeid om øyeblikkelig hjelp tilbud og legevakt. Det er også utviklet flere bilaterale samarbeidsordninger der høy kompetanse i storkommunen Trondheim kommer nabokommunene til gode. Det gjelder viktige oppgaver som kriseberedskap, logoped, landbruksforvaltning og kemnerfunksjon. Side69 44

70 - NIVI Analyse AS I regionen pågår også samarbeid om vannforsyning mellom Melhus og Trondheim (MeTroVann). Samarbeidet innebærer en etablering av reservedrikkevannkilder (Benna og Jonsvatnet), herunder sammenkopling av vannverkene, samt rensing av avløpsvann. Samarbeidet berører også Malvik ved at kommunen får Benna i Melhus som reservedrikkevannskilde. Samarbeidet om felles vannforsnyning kan på sikt lede til samordning av vann- og avløpsavgifter i de aktuelle kommunene. Videre skal det nevnes at Melhus, Klæbu og Midtre Gauldal har etablert et felles næringsselskap fra 2013 gjennom Næringshage Trondheim Sør AS. Selskapet skal drive næringsutvikling, herunder kopling mot forskning og næringsliv (triple helix), samt markedsføring av næringsarealer i Trondheim Sør. Nr Nye samarbeidsområder etter Ø-hjelp i Trondheimsområdet 2 Legevakt for Malvik, Melhus, Klæbu og Trondheim 3 Næringshage Trondheim Sør AS 4 Samarbeid om kriseberedskap Trondheim-Malvik 5 Logopedsamarbeid Trondheim-Malvik 6 Skogbrukssamarbeid Trondheim-Malvik 7 Felles landbruksforvaltning Klæbu-Trondheim 8 Felles kemner Trondheim-Klæbu 9 MeTroVann Trondheim-Melhus 10 Felles veterinærvakt Melhus-Skaun Tabell 3.2 Nye samarbeidsområder i Trondheimsområdet etter 2009 I gjennomførte informantintervjuer vektlegges at kommunene i Trondheimsområdet står overfor en rekke felles utfordringer som kan tilsi et utvidet samarbeid om administrasjon og tjenester. Trondheim kommune framheves som en meget kompetent samarbeidspartner og det vektlegges at kommunene er et funksjonelt sammenhørende bysamfunn, med et visst unntak for Midtre Gauldal. Flere av informantene peker på store muligheter for utvidet samarbeid om administrasjon og forvaltningsoppgaver, kompetansekrevende velferdstjenester og ikke minst tekniske tjenester. Intervjuene tyder samtidig på at det er for tidlig å konkludere med at Trondheimsområdet går i retning av en felles tjenesteregion på linje med f.eks. Værnesregionen. Det vektlegges at dagens samarbeid i Trondheimsområdet foreløpig er svakt utviklet og av administrativ karakter. Det pekes også på interessemotsetninger og lokal konkurranse i areal-, nærings- og transportpolitikken mellom Trondheim og omegnskommunene. Ingen av informantene viser til planer om å etablere politiske og administrative styringsorganer på linje med organiseringen Trondheimsregionen. Det forventes at kursen videre i Trondheimsområdet vil bli preget av utvidet samarbeid om administrasjon og kompetansekrevende velferdstjenester, i hovedsak av praktisk og pragmatisk karakter. 3.3 Vekstdynamikk og fare for fragmentering på Fosen Den nye kartleggingen tilsier at det har skjedd relativt store endringer i det interkommunale samarbeidet på Fosen. Endringene knyttes imidlertid ikke først og fremst til regionrådet og det brede regionale samarbeidet, som i tidligere faser har preget kommunesamarbeidet på Fosen. Dynamikken har gjennom de siste årene vært sterkt knyttet til videreutvikling av Fosen Helse IKS og det lokale og bilaterale samarbeidet, særlig mellom Rissa og Leksvik. I kartleggingen finner vi svært få nye regionale samarbeidsordninger initiert av Fosen regionråd. Det gjelder med et visst unntak for Fosen barnevern, der alle syv medlemskommunene deltar i en ny Side70 45

71 - NIVI Analyse AS regional barneverntjeneste med Rissa som vertskommune. Fosen barnevern, som ble etablert i 2012, er imidlertid et resultat av et fylkesinitiativ for utvidet samarbeid om barnevern fra Fylkesmannen. Tilsvarende har det vært en viss dynamikk i prosjekter under Kysten er klar, hvor alle Fosenkommunene deltar unntatt Leksvik. Det gjelder bl.a. samarbeid om kystsoneplanlegging. Det finnes også eksempler på prosjektaktivitet om næringsutvikling og strategisk næringsplan som drives fram gjennom et samarbeid med Trondheimsregionen. Endelig kan det pekes på et omfattende eksternt engasjement i den pågående planprosessen i Ørland kommune som følge av utbygging av ny kampflybase. Det gjelder særlig fra fylkeskommunens side. Det pågår også fusjonsutredning mellom Ørland og Bjugn kommuner. Organiseringen av utredningsarbeidet har her fått en uvanlig organisering ved at det er fylkesrådmannen som leder styringsgruppen for den pågående utredningen. Når det gjelder Fosen brann- og redningstjeneste, som ble etablert i 2011, omfatter den nye tjenesten fire av syv Fosenkommuner (Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan). Det kan nevnes at Rissa og Leksvik har gått inn som eiere i Trøndelag brann og redningstjeneste (Trondheim), mens Osen har gått inn som eier av Inn-Trøndelag brann og redningstjeneste (Steinkjer). I oversikten nedenfor er det ikke tatt med nye samarbeidsordninger som Osen kommune har utviklet mot kommunene i Midtre Namdal. Osen deltar ikke i Fosen Helse IKS og har etter 2009 inngått flere avtaler om leveranse av samhandlingstjenester fra Midtre Namdal samkommune. Det gjelder bl.a. flere koordinatorstillinger, kommuneoverlegefunksjon og legevakt. Nr Nye samarbeidsområder etter Samhandlingskoordinator Fosen 2 Samfunnsmedisin Fosen (kommuneoverlege) 3 Miljørettet helsevern Fosen 4 Folkehelsekoordinator Fosen 5 Fosen Helsekompetanse 6 Rask psykisk helse Fosen 7 Kreftkoordinatorer Fosen 8 Beredskaps- og følgetjeneste jordmor Fosen 9 Fosen Barnevern 10 Fosen Brann- og Redningstjeneste IKS 11 Åfjord og Roan legetjeneste 12 Plansamarbeid Rissa-Leksvik 13 Byggsak Rissa-Leksvik 14 VAR-teknisk samarbeid Rissa-Leksvik 15 Landbrukssamarbeid Rissa-Leksvik 16 Felles legevakt Leksvik-Rissa 17 Felles veterinærvakt Rissa-Leksvik 18 Felles veterinærvakt Osen-Roan-Åfjord 19 Felles veterinærvakt Ørland-Bjugn Tabell 3.3 Nye samarbeidsområder på Fosen etter 2009 Det skal nevnes at Fosen regionråd har gjennomført omfattende strategiprosesser for å klargjøre regionrådets rolle og oppgaver gjennom de siste årene, bl.a. i forbindelse med langsiktig plan for Fosen Et forslag til intensjonsavtale om et offensivt og reorganisert Fosensamarbeid i 2009 fikk ikke tilslutning fra kommunene. Regionrådet er de siste årene justert mht. styresammensetning, men framstår i dag i stor grad som et driftsorgan for tidligere etablerte samarbeidsordninger. I gjennomførte intervjuer pekes det på følgende utfordringer i Fosensamarbeidet: Side71 46

72 - NIVI Analyse AS Forventninger om betydelige vekstimpulser til regionen som følge av etableringen av kampflybasen. Det pekes på store muligheter for en positiv befolknings- og næringsutvikling for hele regionen, samtidig som det framkommer betydelig usikkerhet om prosjektets lokale og regionale betydning på Fosen. Bedre relasjoner til Trondheimsregionen, Kysten er klar og fylkeskommunen. Bred enighet om behov for utvidet regionalt samarbeid om bl.a. næringspolitikk, planlegging, landbruksforvaltning og landbruksutvikling, teknisk tjenester og nye digitale tjenester til innbyggerne. Kommunene prioriterer en lokalmodell for samarbeid framfor en bred regionmodell med utgangspunkt i Fosen regionråd som fellesarena. Det blir sagt at det skyldes at kommunestyrene føler at de har bedre kontroll med lokale løsninger. Strid om lokalisering og fordeling av funksjoner og posisjoner framheves som en effektiv sperre mot bredere regionale løsninger. Svak politisk og administrativ ledelse i regionrådet trekkes fram som en del av forklaringen. Det blir også pekt på lite koordinert intervensjon og spill ut fra egne interesser fra ulike regionale aktører, som fylkeskommunen, Trondheimsregionen, Trøndelag brann- og redningstjeneste og andre med interesser på Fosen. Demokratisk underskudd blir framhevet som en hovedutfordring ved dagens samarbeid. Det knyttes dels til samarbeidets omfang, som begynner å bli betydelig for flere av kommunene, dels til at mye av samarbeidet ikke er organisert med sikte på politisk deltakelse og styring av samarbeidet. Noen etterlyser en bredere diskusjon av demokratiske og styringsmessige konsekvensene av Fosen Helse IKS, som innebærer at store deler av helsetjenesten på Fosen er organisert gjennom et interkommunalt selskap Noen framhever at fusjonsutredningen mellom Ørland og Bjugn i stor grad framstår som en lokal prosess og mener det bør komme en samlet vurdering av kommunestrukturen på Fosen Dagens fylkesgrense oppleves som unaturlig og det blir sagt at evnen til samordning på tvers av grensen blir viktigere i årene framover. Det gjelder staten innenfor Nav og samhandlingsreformen og det gjelder ikke minst de to fylkeskommunenes ansvar for infrastruktur, videregående skoler og regional utvikling. 3.4 Bråstopp og ny kurs i Orkdalsregionen For andre gang på 10 år er det gjennomført omfattende utredninger av interkommunalt samarbeid i Orkdalsregionen uten at resultatene står i stil med intensjonene. Rett etter år 2000 initierte Samarbeidskomiteen for Orkdalsregionen et større pilotprosjekt om felles tjenesteutvikling. I pilotprosjektet ble det utredet og anbefalt samarbeid innenfor seks konkrete tjenesteområder, herunder IKT, regnskap, skat og lønn, byggesaksbehandling, brannvesen, kart og oppmåling, samt personal, servicetorg og sentralbord. Pilotprosjektet i 2001 ledet ikke til en eneste ny samarbeidsordning. En viktig erfaring var at det ble lagt for sterk vekt på økonomisk innsparing framfor kompetanse og tjenestekvalitet som begrunnelse for samarbeidet. Strid om lokalisering og svak forankring av omstillingsprosjektet i medlemskommunene ble også vurdert som viktige deler av forklaringen, jf. nærmere omtale i NIVI-rapport 2009 nr.2. I perioden ble en ny og enda mer omfattende utredningsprosess gjennomført. Fra Fylkesmannen, fylkeskommunen, St. Olav og KS ble det gitt klare anbefalinger om at kommunene burde klargjøre sine samarbeidsstrategier, herunder definere hvilke kommuner som skulle gå sammen for å følge opp samhandlingsreformen. Prosessen i Orkdalsregionen kan deles inn i fire områder med klare forventninger til resultater: Side72 47

73 - NIVI Analyse AS 1. Prosjektet Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO) som omfattet 13 kommuner, 10 fra Sør-Trøndelag og tre fra Nordmøre (Rindal, Surnadal og Halsa). Prosjektet ble ledet av en regional arbeidsgruppe med støtte fra egen prosjektleder, tre rådgivere og tre ledere for delprosjekter innenfor folkehelse, pasientforløp og IKT. I prosjektet ble det planlagt et omfattende samarbeid om bl.a. IKT innenfor helsetjenesten, felles samhandlingsenhet, felles kommuneoverlege og en felles helse- og omsorgsplan for regionen. 2. Et prosjekt om utvidet tjenestesamarbeid mellom 9 kommuner, som endte ut i felles utredning av åtte tjenesteområder, herunder en regionalt IKT-løsning og en regional løsning for barnevernet, samt utredninger innenfor skatteinnkreving, kart og oppmåling, brannvern, voksenopplæring, kulturskole og PP-tjeneste. Rennebu deltok ikke i dette prosjektet. 3. Et prosjekt om framtidig styringsstruktur med vekt på politisk styringsløsning for det kommende samarbeidet. Rennebu deltok heller ikke i dette prosjektet. 4. Etablering av regionale kompetansenettverk innenfor økonomi, lønn, personal, kompetanseutvikling, sak/arkiv og innkjøp Det går for langt å redegjøre for alle utredninger og de meget omfattende prosesser er gjennomført. Ikke i noen av de øvrige delregionene i fylket ble det investert så mye i ledelse og bred deltakelse i prosessene. Det gjelder fra store deler av den offentlige forvaltning, inklusiv politikerne og de ansatte i kommunene, Fylkesmannen, KS, St. Olav, Norsk Helsenett og en lang rekke eksterne kunnskapsmiljøer. Det er grunn til å nevne at det ble iverksatt særskilte tiltak for å sørge for forankring av prosessene i kommunestyrene. Det skjedde gjennom en intensjonserklæring om et sterkere regionsamarbeid i Orkdalsregionen, som ble behandlet og vedtatt i alle de aktuelle kommunestyrene før iverksetting av utredninger. Vedtakene i kommunestyrene skjedde i løpet av 1.halvår Resultatene av denne siste prosessen er magre når det gjelder vedtak om nye samarbeidsordninger i regionen. SiO-prosjektet har medført en felles samhandlingsenhet med syv øyeblikkelig hjelp senger ved Orkdal sykehus. En regional kreftkoordinator er på plass og det er etablert en felles styringsløsning for samhandlingsenheten og legevakten (LiO). Styret for samhandlingsenheten skal arbeide videre med bl.a. en felles helseplan for regionen, en felles kommuneoverlegefunksjon og oppfølging av tidligere igangsatte prosjekter, bl.a. et stort prosjekt om bruk av emelding. Regionale løsninger for IKT, barnevern, kart og oppmåling, brannvern, voksenopplæring, kulturskole og PP-tjeneste ble ikke vedtatt i kommunestyrene. Som eneste nye løsning innenfor prosjektet om utvidet tjenestesamarbeid kan det vises til en felles kemner mellom syv kommuner. For øvrig skal det nevenes at åtte kommuner har kjøpt samme IKT-system for økonomi, lønn og regnskap. Manglende enighet om en regional IKT-løsning har medført et videre arbeid med en alternativ IKT-strategi mellom de fleste av omegnskommunene til Orkdal. Subregionale prosesser er igangsatt på flere områder og det har vært en viss aktivitet i noen av de fem fagnettverkene som ble nedsatt under tjenesteprosjektet. Det gjelder særlig nettverkene for personal og sak/arkiv. Mellom Hitra og Frøya (Øyregionen) har det parallelt med de omfattende prosessene i Orkdalsregionen skjedd store forandringer i det interkommunale samarbeidet, jf. nærmere omtale nedenfor. Når det gjelder styringsløsning, ble det vedtatt en politisk styringsløsning for samhandlingsenheten med en felles folkevalgt nemnd. Som beskrevet i kap.4 har den politiske nemnden fått hele 27 medlemmer, som kan oppfattes som et stort organ sett i forhold til oppgaver og omfang på myndighetsoverføring. Antallet medlemmer er et resultat av at kommuneloven krever en minimumsrepresentasjon på to representanter pr kommune. Med 13 deltakerkommuner, hvorav de tre største kommunene ble gitt tre representanter, blir resultatet en politisk nemnd med 27 medlemmer. Side73 48

74 - NIVI Analyse AS Det skal nevnes at prosessen i Orkdalsregionen medført en reorganisering av regionrådet, med nye vedtekter vedtatt i 10 kommunestyrer. Orkdalsregionen har fått en nye politisk og administrativ organisering, organisert som et klassisk regionråd med brede oppgaveområder og et uavhengig sekretariat. Orkdalsregionen skal lege vekt på samarbeid om utviklingsoppgaver og interessepolitikk, men også tjenesteproduksjon Nr Nye samarbeidsområder etter Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) 2 Regional kreftkoordinator i Orkdalsregionen 3 Kemneren i Orkdalsregion 4 Brannvern Hemne-Aure 5 Felles sak/arkivsystem Hemne-Snillfjord 6 Felles veterinærvakt Rennebu-Meldal Tabell 3.4 Nye samarbeidsområder i Orkdalsregionen etter Eksklusiv nye ordninger i Øyregionen. I gjennomførte intervjuer framkommer bred enighet om at SiO-prosessen i hovedsak har vært en viktig og en riktig prioritering i lys av nye oppgaver som følger med samhandlingsreformen. Det vektlegges at Orkdal sykehus er en naturlig lokalisering for en del av de tyngste og mest kompetansekrevende samhandlingstjenestene, hvor nærhet til legevakt, sykehus og et bredt helsefaglig miljø er en fordel. Det framheves at en region med 13 kommuner kan være en funksjonell samhandlingsenhet for oppgaver som naturlig kan betraktes som spesialisthelsetjenester. Samtidig stilles det også flere kritiske spørsmål til SiO-prosessen. Det gjelder ressursbruk og tendenser til vel ekspansive tanker om hva 13 kommuner kan bli enige om. Det gjelder frykt for sentralisering av forebyggende oppgaver og tjenester som krever nærhet og som derfor må løses lokalt eller i mindre subregionale enheter. Og det gjelder den politiske nemnden, som mange av informantene mener har blitt unødvendig stor i forhold til oppgavene. Når det gjelder tjenestesamarbeidet, blir det pekt på flere årsaker til at det ikke ble enighet om flere regionale løsninger. I prioritert rekkefølge kan tre hovedårsaker trekkes fram: 1. En for stor region med ni kommuner, som medførte for store forskjeller i samarbeidskultur og behov for samarbeid, herunder etablert standard på tjenester det skulle samarbeides om 2. Uenighet om organisering og fordelingskonflikter, herunder lokalisering, dimensjonering og kostnadsfordeling 3. Manglende politisk ledelse og prioritering, herunder også denne gangen for svak forankring i kommunestyrene og for lite diskusjon i de politiske miljøene Videre pekes det også på andre eller liknende årsaker som: Manglende raushet og vilje til å prioritere regionbygging fra senterkommunen Kravstore omegnskommuner med manglende forståelse for prosess- og omstillingskostnader i senterkommunen Spill og uklare motiver for samarbeid, der både omegnskommuner og senterkommunen så alternative løsninger ut fra andre kommunekonstellasjoner Press og forventninger om et bredere og mer omfattende samarbeid fra de regionale aktørene I samtalene framkommer bred enighet om at manglende IKT-samarbeid er en kritisk faktor for et bredere regionalt tjenestesamarbeid. Det blir sagt at kommunene må komme mer på linje i etablerte systemer og standard før det er grunnlag for en felles regional IKT-tjeneste. Det uttrykkes også forventninger til at det over noe tid vil komme mer regionalt Side74 49

75 - NIVI Analyse AS tjenestesamarbeid om f.eks. brannvern, kart og oppmåling, PPT og andre tjenester, men at det nå er behov for konsolidering innenfor mindre grupper av kommuner. Når det gjelder press fra de regionale aktørene, er hovedbildet fra intervjuene at det ble uttrykt klare forventinger om utvidet regionalt samarbeid i Orkdalsregionen som i andre regioner. Et klart flertall av informantene mener at presset ikke på noen måte var svakt begrunnet eller lite legitimt. Unntaket gjelder et par informanter som mener at Fylkesmannen personlig gikk for langt i å anvise konkrete løsninger. Synspunkter som gikk på at prosessen manglet forankring i kommunestyrene og de politiske miljøene, ble fulgt opp med spørsmål om ikke den innledende runden med intensjonserklæring bidro til nødvendige diskusjoner av mål og premisser. Til dette ble det svart at intensjonserklæringen ble oppfattet som et klarsignal om å starte utredninger og at den ikke ble oppfattet som en forpliktende avklaring av kommunestyrenes vilje til å inngå i samarbeid på konkrete oppgavefelt. 3.5 Øyregionen i farta Hitra og Frøya har på kort tid, parallelt med prosessene for hele Orkdalsregionen, utviklet et til dels meget omfattende bilateralt samarbeid seg i mellom. Blant nye samarbeidsområder etter 2009 registreres bl.a. en felles barne- og familietjeneste og en egen samhandlingsenhet med flere underliggende helse- og sosialtjenester og et felles forvaltningskontor. Utvidelsene av samarbeidet har klare likheter med omstillingene i Værnesregionen og bidrar til at Hitra og Frøya har vært blant de mest omstillingsvillige og innovasjonsorienterte kommunene i Sør- Trøndelag i de siste årene. Fra informanter i de to kommunene uttrykkes store forventinger til den nye samhandlingsenheten. Det blir sagt at nye oppgaver i kombinasjon med sårbare fagmiljøer tilsier en helhetlig lokal løsning for flere samhandlingstjenester, underlagt et felles politisk styre (nemd). Det forventes at det nye vertskommunesamarbeidet kan danne modell for utvidet samarbeid også på andre områder som f.eks. tekniske tjenester. Nr Nye samarbeidsområder etter Frøya og Hitra barne- og familietjeneste 2 Samhandlingsenhet i Øyregionen 3 Interkommunalt forvaltningskontor i Øyregionen 4 Folkehelesekoordinator i Øyregionen 5 Kompetanseutvikler for helse og omsorg i Øyregionen 6 Livsstil og mestringssenter inkl. frisklivsentral i Øyregionen 7 Interkommunalt psykisk helsearbeid i Øyregionen 8 IKT helse i Øyregionen 9 Felles jordmorvakt Øyregionen 10 Felles veterinærvakt Hitra-Frøya Tabell 3.5 Nye samarbeidsområder i Øyregionen etter Rørosregionen vokser fram Også mellom Røros, Holtålen og Os i Hedmark har det skjedd viktige utvidelser i tjenestesamarbeidet. En ny intermediærenhet er på plass ved Røros sykehus og kommunene samarbeider om legevakt og kommuneoverlege. Det pågår også utvikling av et kommunalt psykiatritilbud med utgangspunkt i tidligere Haltdalen DPS. Til dette kommer at en felles lønnsavdeling og en felles kemnerfunksjon har kommet til gjennom de siste årene. Selv om deltakelsen er noe variabel i etablerte samarbeidsordninger, kan det nå være grunnlag for å framheve Rørosregionen med Røros, Holtålen og Os som en egen tjenesteregion. Side75 50

76 - NIVI Analyse AS Intervjuene som er gjennomført tilsier at det det gir mening å betrakte Fjellregionen som en utviklingsregion med to underliggende subregioner for tjenestesamarbeid. I intervjuene blir det pekt på utfordringer knyttet til spill og en viss lokal konkurranse mellom omegnskommuner til Røros og Tynset, men at det på lang sikt vil være fornuftig med et mer enhetlig og avklart samarbeidsmønster i regionen. Det gjelder både det lokale tjenestesamarbeidet og det brede regionale samarbeidet i hele Fjellregionen. Fra kommunene blir det rapportert om stor personellmessig sårbarhet på en rekke oppgavefelt og store utfordringer knyttet til en negativ befolkningsutvikling. Det gjelder særlig Holtålen kommune som hvor sårbarheten i kommuneorganisasjonen kan illustreres med at kommunen nylig har vedtatt å gå fra to til én ansatt med ansvar for planlegging og en tilsvarende reduksjon innenfor landbruk. I Holtålen dekkes byggesaksbehandling for tiden med en 50 prosent stilling. Som illustrasjon på et litt spesielt samarbeidsmønster er det nedenfor vist et kart som viser nedslagsfeltet for samarbeid om revisjon og kontrollutvalgssekretariat i Fjellregionen. Det etablerte samarbeidet har karakter av en smultring, med Tynset stående utenfor en fellesløsning som er valgt av tilnærmet samtlige omegnskommuner. Nr Nye samarbeidsområder etter Intermediærenhet Røros, Holtålen 2 Legevakt Røros, Holtålen, Os 3 Psykiatrisamarbeid Holtålen, Røros, Midtre Gauldal 4 Felles kommuneoverlege Os, Røros, Holtålen 5 Felles lønnsavdeling Os, Røros, Holtålen 6 Felles kemnerkontor Røros, Holtålen, Os 7 Felles veterinærvakt Røros-Holtålen Tabell 3.6 Nye samarbeidsområder i Rørosregionen etter 2009 Figur 3.2 Geografisk nedslagsfelt for samarbeid om revisjon og kontrollutvalgssekretariat i Fjellregionen 51 Side76

77 - NIVI Analyse AS 3.7 Oppdal og Rennebu så klart Etter 2009 har det ikke skjedd store forandringer i det formaliserte samarbeidet mellom Oppdal og Rennebu. Kommunene har over lenger tid samarbeidet om bl.a. et felles plankontor, et felles Nav-kontor og en felles jordmortjeneste. I 2010 ble det etablert en felles barneverntjeneste med myndighetsoverføring til felles barnevernleder. Den nye barneverntjenesten har hovedkontor i Oppdal og bruker lokalkontor i Rennebu etter behov. Fra leder av den felles barneverntjenesten rapporteres om gjennomgående gode erfaringer. Det blir framhevet at samarbeidet har medført større robusthet, mer faglighet, større avstand og gjennomgående bedre kvalitet i oppgaveutførelsen. Oppdal er med sine ca innbyggere den enste kommunen i Sør-Trøndelag som står utenfor et fast regionsamarbeid gjennom medlemskap i regionråd. Kommunen har heller ikke tilhørt noen bestemt kommunegruppering i arbeidet med å følge opp samhandlingsreformen. Oppdal har færrest registrerte samarbeidsordninger og dagens samarbeidsmønster går i ulike geografiske retninger. Mye av dette kan forklares med en sterk lokal selvstendighetskultur, høy kompetanse og utviklingskraft i egen kommuneorganisasjon og ikke minst kommunens geografiske plassering som grensekommune mellom flere fylker og landsdeler. Rennebu med ca innbyggere er fullverdig medlem av Orkdalsregionen. Kommunen deltar i både SiO og LiO, men har ikke deltatt i utredningene av et utvidet tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen. Gjennom de siste årene er det gjort forsøk på administrativt plan på å få til et utvidet samarbeid om bl.a. IKT og økonomitjenester med Oppdal, uten at det har lykkes med å bli enige om felles løsninger. Ut fra etablert samarbeidsmønster og geografisk plassering er det neppe tvil om at Oppdal og Rennebu hører nært sammen. Kommunene har til sammen et betydelig befolkningsgrunnlag som kan danne grunnlag for et utvidet samarbeid om både velferdstjenester og utviklingsoppgaver. Både geografiske og forvaltningsmessige hensyn kan tale for en fastere og mer formalisert samarbeidsregion i denne delen av fylket. Side77 52

78 - NIVI Analyse AS 4 Utfordringer i samhandlingsreformen 4.1 Fem kommuneregioner i Sør-Trøndelag I arbeidet med å følge opp samhandlingsreformen har alle kommuner i Sør-Trøndelag deltatt i regionale samarbeidsområder. I nær dialog med KS og de andre regionale aktørene ble fylket delt inn i fem regioner som vist i kartet nedenfor. Oppdal har stått utenfor en bestemt kommunegruppering, men likevel blitt ivaretatt i samarbeidet på fylkesnivå. Som det framgår av kartet krysser alle regionene unntatt Trondheimsområdet fylkesgrensene mot hhv. Nord-Trøndelag, Hedmark og Møre og Romsdal. Værnesregionen er i praksis delt i to og Osen har etablert samarbeid nordover mot Midtre Namdal. Fjellregionen består dels av to kommuner i Rørosregionen og dels åtte kommune i hele Fjellregionen (Fjellhelsesamarbeidet). I Orkdalsregionen har Rindal, Surnadal og Halsa fra Nordmøre deltatt i utvikling av samhandlingstjenester med utgangspunkt i Orkdal sykehus. Figur 4.1 Kommunale samarbeidsregioner for oppfølging av samhandlingsreformen Side78 53

79 - NIVI Analyse AS 4.2 Avtaler og samhandling En sentral målsetting med samhandlingsreformen et at styrket samarbeid mellom kommunen og sykehus skal bidra til at pasienter og brukere opplever helhetlige og sammenhengende helsetjenester. Et virkemiddel for å sikre dette er at kommunene og helseforetakene er pålagt å inngå samarbeidsavtaler. Partene er iht. helse- og omsorgsloven 6-2 forpliktet til å inngå i alt 11 tjenesteavtaler. Loven setter minimumskrav til innholdet i avtalene. Den nasjonale veilederen fra HOD gir råd om krav til avtalenes innhold og om andre tema avtalene kan inneholde. 1. Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 2. Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester 3. Retningslinjer for innleggelse i sykehus 4. Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp etter 3-5 tredje ledd 5. Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon 6. Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering 7. Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid 8. Samarbeid om jordmortjenester 9. Samarbeid om IKT- løsninger lokalt 10. Samarbeid om forebygging 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tabell 4.1 Samarbeidsavtaler etter Helse- og omsorgsloven I Sør-Trøndelag har alle kommuner nå oppfylt lovens krav om å inngå samarbeidsavtaler med helseforetaket. Fra kommunenes side ble avtalene framforhandlet av et forhandlingsutvalg bestående av en representant fra hver kommunegruppering Fosen, Orkdalsregionen (SiO), Værnes, Trondheimsregionen og Fjellregionen. På statens side var det et tilsvarende forhandlingsutvalg med representanter fra St. Olavs Hospital HF. To kommuner, Osen og Oppdal, har ikke deltatt i disse felles forhandlingsrundene. Osen har etablert samarbeid med Midtre Namdal samkommune om kjøp av tjenester i samhandlingsreformen. Oppdal inngår ikke i et regionalt samarbeid om samhandlingsreformen og har derfor heller ikke vært representert gjennom kommunenes forhandlingsutvalg. På bakgrunn av informantsamtalene gis det et positivt bilde av avtaleprosessen i Sør- Trøndelag. En generell beskrivelse er at prosessen har blitt gjennomført i forhandlingsklima preget av likeverd og dialog. Informantene legger vekt på at man i fylket har lange tradisjoner for tett samarbeid og bruk av avtaler mellom foretak og kommuner om samhandlingen i helsevesenet. Videre framheves kommuneregionenes betydning for avtaleprosessen og at en regional tilnærming på kommunal side har lettet samhandlingen med helseforetaket. Erfaringene med de to forhandlingsutvalgene har vært så gode at de er opprettholdt og møtes ved behov når det dukker opp problemstillinger som krever avklaring mellom partene. Selv om prosessen med å få på plass avtalene bedømmes som vellykket framhever informantene på at det er en vei å gå i implementeringen og forankringen av avtalene. Det pekes på at man har kommet relativt kort i forståelsen av at det skal på plass en ny samhandlingspraksis på både statlig og kommunal side. Implementering av avtalene krever endringer i organisasjonene på flere plan, blant annet med hensyn til organisering, prosedyrer Side79 54

80 - NIVI Analyse AS og rutiner, kompetansebehov og kultur. Slike omstillinger er ikke gjort over natten og det påpekes som en utfordring at avtalene innebærer korte tidsfrister for iverksettelse, mens omstillingsarbeidet nødvendigvis har en lengre tidshorisont. Vurderingen fra informantene kan tyde på at Fosen og Værnesregionen har kommet lengst i å forankre intensjonene i avtaleverket i organisasjonene, mens dette fremstår som mer umodent i de andre regionene. Det pekes på at Sør-Trøndelag ikke ligger i front og at f.eks. Nord-Trøndelag har kommet lenger i implementeringen av avtalene. Det er forutsatt at avtalene skal evalueres årlig og revideres etter en tid. I Sør-Trøndelag er det imidlertid enighet blant aktørene at det inngåtte avtalesystemet må få virke før eventuelle justeringer. Det pekes på at man foreløpig er i startgropa for å ta i bruk avtalene og at utfordringen nå blir å få til godt samarbeid i praksis tuftet på disse. I tråd med overordnet samarbeidsavtale er det etablert samarbeidsarenaer på tre nivåer for å følge opp og ivareta samhandlingen mellom helseforetaket og kommunene på best mulig måte. Politisk samarbeidsutvalg (PSU) Samarbeidsutvalget gir partene mulighet til å drøfte strategiske og politiske spørsmål av betydning for implementering av samhandlingsreformen. Utvalget består av 8 medlemmer. De kommunale representantene oppnevnes av fylkesstyret i KS og består av 4 ordførere. Styret for St. Olavs Hospital oppnevner tilsvarende 4 representanter. Administrativt samarbeidsutvalg (ASU) Utvalget har ansvar for å følge opp og samarbeidsavtalen, drøfte og gi anbefalinger i saker av prinsipiell administrativ, faglig og økonomisk karakter. Utvalget forbereder og bistår i årlig revisjon av overordnet samarbeidsavtale. Utvalget består av en representant fra hver av de fem kommunegruppene, én fra Trondheim kommune og 6 fra St. Olavs Hospital. I tillegg kommer representanter med observatørstatus fra Fylkesmannen, KS, brukerorganisasjoner, ansatte, fastleger og Rusbehandling Midt-Norge HF. Faglig samarbeidsutvalg De faglige samarbeidsutvalgene har ansvar for å utvikle og evaluere samarbeidsprosedyrer, faglige retningslinjer samt kunnskaps- og kompetansedeling innenfor utvalgets tjenesteområder. Faglige samarbeidsutvalg oppretters av ASU etter behov. Tabell 4.2 Samarbeidsarenaer mellom helseforetak og kommunene Administrativt samarbeidsutvalg har hovedansvar for følge opp implementeringen av avtalene. Av utfordringer som har vært drøftet og behandlet i samarbeidsutvalget, kan det nevnes utfordringer knyttet til delavtale 5 om utskriving av pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester. Her er det registrert en del avvik og litt ulike oppfatninger om forståelsen og praktiseringen av forskriften om utskrivningsklare pasienter, herunder Side80 55

81 - NIVI Analyse AS praktisering av 24 timers varsel, endringer i forventet utskrivingstidspunkt og presisering av hjelpebehov Status for tjenesteutvikling Det vises til kap og for en helhetlig oversikt over dagens samarbeidsordninger innenfor helse- og sosialsektoren. Her følger en oversikt over etablerte samhandlingsenheter i Trøndelag og en nærmere beskrives de seks samhandlingsenhetene som kommuner fra Sør- Trøndelag deltar i. Befolkningsgrunnlag for dagens samhandlingsenheter framgår av egen figur. I Sør-Trøndelag finnes det altså nå seks interkommunale samhandlingsenheter som dekker alle kommunene unntatt Oppdal og Osen. Oppdal har sitt eget medisinske senter og har så langt hatt som plan å løse utfordringene i samhandlingsreformen på egenhånd, med unntak for at kommunen nylig har søkt om deltakelse i Legevaktsordningen i Orkdalsregionen (LiO). Kommunen har så vidt kjent ingen planer om å søke formell deltakelse i Samhandlingsenheten for Orkdalsregionen (SiO). Osen kommune har tilgang til legevakt i Namdalen og samtlige samhandlingstjenester gjennom tjenestekjøp fra Midtre Namdal samkommune. Kommunene i Midtre Namdal har imidlertid ikke blitt enige om felles samhandlingsenhet og Osen kommunes står også utenfor det omfattende helsesamarbeidet gjennom Fosen Helse IKS. Det er foreløpig ikke avgjort hvordan kommunen planlegger å løse krav til nye institusjonsbaserte tjenester, herunder øyeblikkelig hjelp funksjon. De seks etablerte samhandlingsenhetene dekker svært ulike tjenester og er etablert med ulike styringsløsninger og ulikt befolkningsgrunnlag. Værnesregionen DMS og Fosen Helse IKS minner om minisykehus med både desentraliserte statlige spesialisthelsetjenester og omfattende samarbeid om lovpålagte oppgaver etter den nye helse- og omsorgsloven og folkehelseloven. Samhandlingsenheten for øyregionen dekker kun Hitra og Frøya og gir en lokal helhetsløsning for flere viktige samhandlings- og folkehelseoppgaver. Samhandlingsenhetene i Orkdalsregionen, Trondheimsområdet og i Rørosregionen har alle et mindre tjenesteinnhold og er foreløpig konsentrert til drift av ulike typer sengeposter. 3 Sykehusene er nå pliktig til å gi meldinger til kommunene minst to ganger under en sykehusinnleggelse. I løpet av det første døgnet skal de gi tilbakemelding til aktuell kommune dersom pasienten har, eller kan komme til å få, behov for kommunale tjenester. Denne betegnes som varsel 1. Varsel 2 skal gå til kommunen straks man vet når pasienten er ferdigbehandlet. Kommunen må da gi svar på om man kan ta imot pasienten eller ikke. Dersom man må si nei på grunn av manglende kommunalt tilbud, blir kommunen belastet med kr. 4000,- hvert døgn pasienten ligger ferdigbehandlet på sykehuset. Side81 56

82 - NIVI Analyse AS Figur 4.2 Oversikt over etablerte samhandlingsenheter i Trøndelag 57 Side82

83 - NIVI AnalyseAS Tabell 4.3 Befolkningsgrunnlag for etablerte samhandlingsenheter i Trøndelag. Folketall pr Kilde: SSB Nedenfor følger en nærmereomtale av de seks etablerte samhandlingsenhetene i Sør- Trøndelag. Fosenkommunenehar vært pionerer i utviklingen av distriktsmedisinsksenter i Norge. Samarbeidetstartet opp allerede i Ordningen ble permanentog organisert som interkommunaltselskapfra april 2009.I 2012 endretsamarbeidetnavn til FosenHelseIKS. Samarbeideter utvidet meden rekkenye tjenesterog fagressursergjennomde sisteåreneog FosenHelsedekkeri dagfølgende hovedfunksjoner: Avdeling for øyeblikkelig hjelp (3 senger), etterbehandling (6 senger) og spesialistrehabilitering(4 plasser) Spesialistpoliklinikkinnenforni forskjelligespesialistområder Folkehelse Fosen, med felles funksjoner for samfunnsmedisin gjennom felles kommuneoverlege, fagpersonellinnenformiljørettethelsevernog folkehelse FosenHelsekompetansesominneholderet IKT-basertkompetanseprogramfor styrkingav helsearbeidereskompetansepåfosen RaskpsykiskhelseFosenmedlavterskeltilbudinnenforpsykiskhelse Øvrigetjenesterog prosjekter,herunderjordmortjeneste,to kreftkoordinatorermedansvar for hvertsitt distrikt, legevaktfor fire kommuner,og diverseandreprosjekter FosenHelseIKS har et styremedåttemedlemmer,hvoravseks rådmennfra kommunene,en fra St. Olavs Hospital og en fra HelseMidt-Norge.Representantskapet bestårav ordførerne. Selskapetomfatter50 personerog hartil sammen32,6årsverk. VærnesregionenDMS ble etablertsom interkommunaltordning for fire kommuner i 2011 (Stjørdal, Meråker, Selbu og Tydal). Senteretstartet opp i 2007 og var i startenkun en ordningfor Stjørdalsinnbyggere.I dagbestårsenteretav en stab på 30 personermedvariert helsefagligbakgrunn.senterethaddeet budsjettpå 7,2 mill. kr og disponerteca.20 årsverk i Side83 58

84 - NIVI Analyse AS Senteret har et utstrakt samarbeid med spesialistkompetanse fra Sykehuset Levanger og St. Olavs hospital. Følgende hovedfunksjoner inngår i Værnesregionen DMS: 20 døgnplasser, 12 intermediære sengeplasser, 4 korttidsplasser og 4 øyeblikkelig hjelp plasser Poliklinikker med 3 medisinske dagbehandlingsplasser, 7 dialyseplasser, røntgen og 7 ulike forskjellige poliklinikker Samlokalisert mestrings- og livsstilsenter, frisklivsentral Nær kontakt med legevakt for Værnesregionen Nær dialog med felles forvaltningskontor i Værnesregionen ved tildeling av kommunale tjenester Diverse helsefaglige prosjekter En ny politisk styringsløsning ble innført fra 1.halvår Værnesregionen DMS er i dag organisert som vertskommune med felles folkevalgt etter kommunelovens 28c. Stjørdal er vertskommune for ordningen. Senteret er underlagt politisk nemnd for helse og omsorg, som også er nemnd for interkommunalt barnevern, legevakt og alle helse- og omsorgsoppgaver knyttet til samhandlingsreformen, herunder DMS, forvaltningskontor og frisklivssentral. Politisk nemnd for helse og omsorg har 11 medlemmer, alle valgt av og blant kommunestyrene, Stjørdal har fem representanter, mens Meråker, Selbu og Tydal har to representanter hver. Følgeevaluering pågår for den nye politiske styringsløsningen i Værnesregionen. I Orkdalsregionen finner vi to samhandlingsenheter, en regional løsning gjennom Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen (SiO) som dekker 12 kommuner og en lokal samhandlingsenhet for Hitra og Frøya. SiO er et resultat av en omfattende prosess for å følge opp samhandlingsreformen i Orkdalsregionen. SiO består i dag av en felles sengepost for øyeblikkelig hjelp med syv senger som ble åpnet SiO samhandlingsenhet er dimensjonert med daglig leder, 14 sykepleiere og medisinsk faglig ansvarlig lege, alle ansatt i Orkdal kommune som er vertskommune. Til senteret er det også knyttet en kreftkoordinator. Enheten er organisert etter kommunelovens 28c, med en politisk nemnd som har hele 27 medlemmer. Fra ni av deltakerkommunene velges to politikere hver, mens de tre største kommunene Orkdal, Skaun og Surnadal har tre representanter hver. Den politiske nemnda har det overordnede ansvaret for enheten, inkludert Legevaktsordningen i Orkdalsregionen (LiO) og felles kreftkoordinator som styringsmessig også er en del av SiO. Den politiske nemnda er tillagt ansvar for å utrede sengeplasser til etterbehandling og utvikle en felles helseplan for regionen, inkludert et mulig samarbeid om kommuneoverlege. Også oppfølging av et eget pilotprosjekt om emelding hører inn under SiO. Samhandlingsenheten for Øyregionen, som dekker kommunene Hitra og Frøya, er en helt ny ordning som er vedtatt i Følgende tjenester inngår i samhandlingsenheten fra oppstart: Folkehelsekoordinator i 100 prosent stilling Livsstil og mestringssenter med 2,7 årsverk Enhet for psykisk helsearbeid Kompetanseutvikling med egen kompetanseutvikler i 100 prosent stilling Felles forvaltningskontor med 3 årsverk IKT Helse/omsorg med 2,2 årsverk Enheten er styringsmessig organisert etter kommunelovens 28c som innebærer at ansvar og myndighetsutøvelse er lagt til en felles folkevalgt nemnd. Kommunestyrene velger tre representanter hver til den politiske nemnda. Side84 59

85 - NIVI Analyse AS I Trondheimsområdet, som dekker kommunene Trondheim, Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal, ble det i 2012 inngått avtale om samarbeid om øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Avtalen innebærer at vertskommunen Trondheim i første omgang skal etablere 10 senger ved Øya Helsehus, som skal trappes opp til 25 plasser fra Egne avtaler etter kommunelovens bestemmelser om administrativt vertskommunesamarbeid ( 28b) regulerer forholdet til samarbeidende kommuner. Trondheim kommune har inngått en egen samarbeidsavtale om øyeblikkelig hjelp med St. Olavs Hospital HF. Etablering av sengeposten vil skje i 2013 som følge av utsatt finansiering fra Helsedirektoratet. Røros og Holtålen kommuner inngikk i 2012 avtale om etablering av en intermediærenhet ved Røros sykehus. Enheten er etablert med åtte senger, fordelt på to observasjonssenger og seks intermediærsenger. De seks intermediærsengene fordeles med 1,5 seng til utskrivningsklare pasienter og 4,5 senger til øvrige pasienter. Røros som vertskommune har inngått avtale med Helse Midt-Norge RHF og St. Olavs Hospital HF om drift av intermediærenheten ved nye Røros sykehus. 4.4 Økonomiske erfaringer Samhandlingsreformens økonomiske virkemidler er i stor grad knyttet opp mot to ordninger, kommunal medfinansiering (KMF) og betaling for utskrivningsklare pasienter. Kommunal medfinansiering innebærer i korthet at kommunen skal medfinansiere behandlingen av kommunens pasienter i spesialisthelsetjenesten etter et system for diagnoserelaterte grupper. Kommunen skal overføres tilstrekkelige midler til å dekke utgiftene til medfinansieringen. Midlene blir fordelt til kommunene gjennom inntektssystemet etter alderssammensetningen i befolkningen. For at aktørene skal ha oversikt over pengestrømmene publiseres Helsedirektoratet månedlig styringsinformasjon om beregnet forbruk og utbetaling og faktisk forbruk per pasientgruppe (DRG) og sykehus. Nasjonalt har det vært en god del oppmerksomhet om at det er betydelige variasjoner mellom kommunene for hvordan dette slår ut økonomisk. For kommunene i Sør-Trøndelag har dette stort sett vært et positivt regnestykke. Tallene fra 2012 viser at kun to kommuner kom i minus, mens de andre er mer eller mindre i balanse. Det påpekes at tallene viser at det er en mer positiv situasjon for kommunene i Sør-Trøndelag enn i nabofylkene Møre og Romsdal og Nord- Trøndelag. Den senere tid har det imidlertid kommet meldinger om økte utgifter for enkeltkommuner også i Sør-Trøndelag. Et annet diskusjonstema mht. KMF gjelder grunnlaget for betalingskravene til kommunen. Kommunene opplever systemet som lite transparent og det er stor grad av usikkerhet hvordan dette regnestykket gjøres. Det stilles også spørsmålstegn ved kommunenes reelle påvirkningsmulighet for å dempe aktiviteten ved sykehusene knyttet til de tilbudene som KMF omfatter. Selv om det har vært en del fokus på negative utslag av ordningen mener flere informanter at det er viktig å huske på rasjonale bak ordningen med kommunal medfinansiering, og at ordningen på mange måter har vært vellykket. En sentral målsetting har vært å styrke kommunenes interesser i egen befolknings forbruk av spesialisthelsetjenester. Nå har man fått en diskusjon om hvilke faktorer kommunene kan påvirke og hvilke tiltak som kan gjennomføres for å redusere forbruket. Dette har det vært begrenset oppmerksomhet om i kommunene tidligere. Det påpekes at dette også stiller krav til endret fokus hos sykehusene. Viktige faktorer som for etterspørselen etter spesialisthelsetjenester styres i stor grad av spesialisthelsetjenesten selv. Et annet sentralt økonomisk virkemiddel i reformen er at kommunene skal betale for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og Side85 60

86 - NIVI Analyse AS omsorgstjenestetilbud. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsordningen har som utgangspunkt at partene etterlever et sett av regler for samhandling omkring den enkelte pasient. Reglene er til dels forskriftsbestemt, og til dels definert av partene selv gjennom de lokale samarbeidsavtalene. Informantene poengterer at oppfølging av at de ulike samarbeidsreglene er etterlevd i det enkelte tilfelle, er viktig for at betalingsplikten avgjøres korrekt og for rimeligheten av ordningen sett fra kommunenes ståsted. Som nevnt har praktiseringen av ordningen vært tema for drøftinger i ASU i Sør- Trøndelag. På nasjonalt nivå oppleves ordningen å fungere godt. Statistikken viser en betydelig reduksjon i antall liggedøgn fra 2011 til Hovedbildet som avtegnes gjennom informantsamtale er at kommunene i Sør-Trøndelag i stor grad tar hjem pasienter uten at betalingsplikten inntrer. Også i Sør-Trøndelag viser tallene reduksjon i antall liggedøgn, selv om reduksjonen er mindre enn på nasjonalt nivå. Selv om ordningen fra sentralt hold oppleves å fungere godt er informantene oppmerksomme må mulige uheldige virkninger av ordningen. Det pekes særlig på at betalingsplikten kan føre til at pasienter defineres som utskrivningsklare tidligere enn før og tas hjem for tidlig i forhold til helsetilstand. En informant på kommunesiden mener at det er en tydelig trend at pasientene er dårligere enn før og at dette skaper store utfordringer i den kommunale hjemmeomsorgen. En eventuell økning i antall reinnleggelser vil i så fall bekrefte en slik bekymring. Det opplyses at noen kommuner velger å ta kostnaden ved å holde pasienter lenger på sykehus, enten i mangel av fullgodt tilbud i kommunen eller for å hindre reinnleggelser. 4.5 Øyeblikkelig hjelp I henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester vil kommunene fra 2016 ha plikt til å tilby øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Tilbudet skal fases inn fram til den lovpålagte plikten inntrer. Det er forutsatt at tilbudet som kommunene skal etablere skal være bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Kommunenes tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp skal bli til ved et tett samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten. Sykehuset kan ikke redusere sine tilbud før tilsvarende tilbud i kommunen er etablert. Kravene til kvalitet og faglig forsvarlighet vil være godkjent gjennom foretakenes signering av felles avtale mellom foretak og kommune/kommunegruppe. Kommunenes utgifter skal fullfinansieres og i innfasingsperioden vil kommunene få midlene etter hvert som tilbudene blir etablert, delvis som tilskudd fra Helsedirektoratet og delvis fra de regionale helseforetakene. Kommunene står fritt med hensyn til hvordan tilbudet om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp blir organisert. Tilbudet kan organiseres i sammenheng med andre kommunale tilbud før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Alternative organiseringer kan være å knytte tilbudet opp mot sykehjem, legevakt eller lokalmedisinsk senter, utrustet sykestue eller tilsvarende. I Sør-Trøndelag har alle regioner minus Trondheimsregionen mottatt tilskuddsmidler for utbygging av ø-hjelp tilbudet. Som vist i kap.4.3 har kommunene med enkelte unntak valgt å organisere tilbudet i regionale enheter. Fra statlig side gis det uttrykk for at det har vært større interesse og mer aktivitet for å utvikle disse tilbudene hurtigere enn muligens forventete. Kommunene i Sør-Trøndelag har vært raskt på banen og det er høstet gode erfaringer fra de etablerte tilbudene i Fosen og Fjellregionen. Det understrekes det at det har vært et svært godt samarbeid med kommunene om etableringen av disse tilbudene og at helseforetaket står inne for det faglige tilbudet som er rigget til gjennom godkjenningen av de felles avtalene som er inngått. Det poengteres at det Side86 61

87 - NIVI Analyse AS både i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag er lagt ned et betydelig arbeid i å stimulere til samarbeid i kommuneregioner for å lage robuste fagmiljø rundt denne type tilbud. Det framheves likevel som er svært viktig arbeidsfelt fremover å skape tillit til kommunens tilbud i befolkningen og blant helsepersonell. Det påpekes i den forbindelse at en viktig forutsetning for de kommunale ø-hjelps tilbudenes legitimitet er at spesialisthelsetjenesten er en aktiv og engasjert part i utviklingen av de kommunale tilbudene. Det pekes i den sammenheng også på at enkelte regioner har profitert på å være piloter i utarbeidelsen av tilbudene og at det er viktig at de øvrige regionene får samme oppmerksomhet og bistand fra helseforetaket. 4.6 Utfordringer i samhandlingsreformen I gjennomførte intervjuer blir det understreket at samhandlingsreformen langt fra er i mål. Hovedbildet er at kommunene de fleste steder har kommet godt i gang med reformen. Flere informanter framhever at utfordringene nå handler om å komme over fra en forsøksfase med vekt på prosjektorganisering til en driftsfase der utvikling av nye tilbud må skje parallelt. Med støtte i kartleggingen av pågående samarbeid kan det pekes på følgende utfordringer: Behov for videreutvikling av tjenester i de seks etablerte samhandlingsenhetene i fylket, med vekt på harmonisering av lovpålagte tjenester og utbygging av likeverdige tilbud til innbyggerne Behov for særlig prioritering av forebyggende funksjoner med vekt på utvikling av langsiktige helseplaner og felles kompetanseoppbygging innenfor samfunnsmedisin, miljørettet helsevern og folkehelse Bred enighet om trinnvis innfasing av rus og psykiatri med sikte på utprøving av nye løsninger før kommunal medfinansiering trår i kraft Behov for utvikling av en samordnet styringsløsning for lovpålagte velferdstjenester, der helse- og omsorgsoppgaver kan ses i sammenheng med andre interkommunale oppgaver Behov for videre arbeid med systemer og rutiner som er nødvendig for å sikre god informasjonsflyt og kompetanseoverføring mellom primær- og spesialisthelsetjenesten Behov for løpende samordning mellom staten og kommunene for å unngå spill om oppgavefordeling og finansiering, herunder tvil om hva som er et nødvendig og faglig forsvarlig tilbud i kommunal regi Behov for særskilt oppmerksomhet fra de regionale aktørene mot kommunale samhandlingstjenester som bygges ut på tvers av dagens fylkesgrenser og landsdelsgrenser Side87 62

88 - NIVI Analyse AS 5 Samarbeidsmønster og utfordringer i NAV 5.1 Utviklingen av dagens NAV forvaltning Etableringen av NAV-kontor gikk over tre år og fra årsskiftet 2010 var NAV på plass i alle kommuner i Sør-Trøndelag. I NAV-kontorene er tjenestene fra tidligere Aetat, trygdeetaten og kommunenes sosialtjenester samlet i et felles kontor og organisasjon. Kommunenes lovbestemte tjenester i NAV kontorene er regulert i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som trådte i kraft Det omfatter Opplysning, råd og veiledning, herunder økonomisk rådgivning Økonomisk stønad Midlertidig botilbud Individuell plan Kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad Loven regulerer også de generelle oppgavene som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen har ansvar for. Dette gjelder blant annet generell forebyggende virksomhet, informasjon til kommunens innbyggere, samarbeid med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner, og boliger til vanskeligstilte. Det er i alt 28 lokale NAV kontor i fylket som omfatter fire NAV-kontor i Trondheim (Midtbyen, Østbyen, Lerkendal og Heimdal) og et lokalkontor i hver av de øvrige kommunene. 5.2 Forekomst av interkommunalt samarbeid I NIVIs kartlegging av interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag fra ble det registrert fem interkommunale samarbeidsordninger om sosialtjenesten som del av felles NAV kontor i fylket. Antallet er det samme i dag. I tabellen under er de fem ordningene presentert med hensyn til deltakerkommuner, rettslig samarbeidsform og ledermodell. Kommuner Formalisering Ledelse Rennebu og Oppdal KL 28b Administrativ vertskommune Statlig, enhetlig Åfjord, Roan og Osen KL 27 Styre Statlig, enhetlig Hemne og Snillfjord KL 28b Administrativ vertskommune Statlig, enhetlig Hitra og Frøya KL 27 Styre Statlig, enhetlig Røros og Holtålen KL 28b Administrativ vertskommune Statlig, enhetlig Tabell 5.1 Interkommunale samarbeidsordninger om sosialtjenesten og felles NAV kontor 4 NIVI Rapport 2009:2: Interkommunalt samarbeid i Sør-Trøndelag status, utfordringer og veivalg 63 Side88

89 - NIVI Analyse AS Oppgavemenyen i disse felles kontorene varierer, men det er et fellestrekk at det er lagt inn flere tjenester i samarbeidet enn det som er lovbestemt minimum for kommunene. Det omfatter bl.a. rusfeltet, boligvirkemidler, flyktningetjenesten og gjeldsrådgivning. I tillegg til disse ordningene har Tydal og Selbu satt i gang en utredning for å vurdere etablering av felles NAV kontor mellom de to kommunene etter vertskommunemodellen i kommuneloven. Det tas i første omgang sikte på eventuelt å etablere en bilateral ordning, men på sikt kan en sterkere integrering mor Værnesregionen også for NAV være aktuelt. Det påpekes gjennom informantintervjuene at det er uheldig at fylkesgrensen utgjør en barriere for tettere samarbeid mot de øvrige kommunene i Værnesregionen for NAV samarbeid. Det pekes på at kommunene er tett integrert med hensyn til arbeidsmarkedsrelaterte forhold og at Selbu og Tydal på flere tilstøtende områder som PPT og Samhandlingsreformen deltar i fellesordninger gjennom Værnesregionen. 5.3 Ledelse Ved etableringen av NAV kontorene skal det tas stilling om kontoret skal ha enhetlig eller todelt ledelse. Enhetlig ledelse i kontoret er mulig gjennom at lovverket åpner for faglig delegasjon mellom stat og kommune, slik at kontoret kan ledes av enten en statlig eller kommunal tilsatt leder. Lederen kan ta i bruk både statlig og kommunalt tilsatte til utføring av delegerte myndighetsoppgaver og har det fulle administrative og faglige ansvaret for alle deler av kontorets virksomhet. En toledermodell på den andre side gir et tydelig faglig lederansvar for henholdsvis statlige og kommunale oppgaver og rene styrings- og rapporteringslinjer. Situasjonen i Sør-Trøndelag er at samtlige NAV kontor i fylket, med unntak av Melhus, har enhetlig ledelse. I 22 av kontorene har leder statlig tilsettingsforhold, mens det er kommunalt tilsatt ledere i 5 kontorer (Rissa, Bjugn, Tydal, Meldal og Malvik). I tillegg kommer altså Melhus med todelt ledelse. 5.4 Statlige samarbeidsområder I NIVIs kartlegging fra 2009 ble det beskrevet en inndeling av statlige samarbeidsområder med følgende regionstruktur: Samarbeidsområde Trondheim Fosen Innlandet Orkladalen og kysten Kommuner 4 bydelskontorer Ørland, Bjugn, Rissa, Åfjord, Roan, Osen Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Røros, Holtålen, Klæbu, Malvik, Selbu, Tydal Hitra, Frøya, Orkdal, Agdenes, Skaun, Hemne, Meldal, Snillfjord Tabell 5.2 Regionale statlige samarbeidsområder innenfor NAV med tilhørende kommuner Samarbeidsområdene skal legge til rette for kompetanseutvikling og bruk av personellressurser på tvers av lokalkontorene. I Orkladalen har NAV Agdenes eksempelvis felles NAV-leder med Orkdal, og får tilgang på spisskompetanse (statlig) derfra i utføring av sine oppgaver. Agdenes kommune og Orkdal kommune har imidlertid ikke inngått i et formelt interkommunalt samarbeid om sine sosialtjenester som del av denne strukturen. Kommunene har hver sin avtale med statsetaten. Fra statlig hold blir det opplyst at denne inndelingen Side89 64

90 - NIVI AnalyseAS fortsatteksisterer,menat statsetateni økendegradhar settbehovfor å grupperekommunene annerledesi samhandlingenmedkommunenepåbestemteområder. Figur 5.1 Statlige samarbeidsområder innenfor NAV i Sør-Trøndelag Tabell 5.3 Befolkningsgrunnlag pr Kilde: SSB Side90 65

91 - NIVI Analyse AS 5.5 Utfordringer i NAV Informantintervjuene på både statlig og kommunal side etterlater et inntrykk av at samhandlingen mellom stat og kommune i NAV partnerskapet har funnet sin form, men at det samtidig er en krevende modell å vedlikeholde. Et vellykket partnerskap forutsetter løpende kontakt og avklaringer mellom partene og ikke minst gjensidig respekt og forståelse for begge parters målsettinger, ambisjoner og arbeidsmåter. Det pekes fra kommunal side på en opplevelse av at staten som dominerende part og en tendens til at kommunens portefølje i NAV partnerskapet «forsvinner» fra lokalpolitikernes synsfelt. Manglende lokalpolitisk engasjement blir dels forklart med statlig dominans og dels med at ansvarsfordelingen for lokalpolitikerne kan oppleves som uklar i et felles kontor som rommer både statlige og kommunale ytelser. Disse vurderingene fra Sør-Trøndelag finner gjenklang i nasjonale evalueringer av statkommune partnerskapet i NAV. I en kunnskapsoppsummering utført av Høyskolen i Oslo sammenfattes funnene fra en rekke studier som har sett på samhandlingen mellom stat og kommune i NAV på følgende måte 5 : Resultatene fra studiene viser generelt at bildet som gis er komplekst. Oppsummert kan sies at det er mange problemer med partnerskapet i NAV, noe som i hovedsak kan forklares ved at stat og kommune lokalt har ulike agendaer og målsettinger, samt at staten er den som i hovedsak er premissleverandør, og dette bidrar til en opplevelse av ulikhet mellom stat og kommune lokalt. Erfaringer fra partnerskapet generelt varierer også fra kommune til kommune. Mindre kommuner erfarer partnerskapet annerledes enn de største kommunene. De fleste kontorene med enhetlig ledelse har leder med statlig bakgrunn. Det er særlig de større byene som har valgte todelt ledelse. Studiene viser generelt at det er krevende når ledere skal forholde seg til to systemer og være lojale mot begge. To styringslinjer bidrar til merarbeid, og vertikal og horisontal samordning og kontroll skaper problemer. Det er vanskelig å få til et likeverdig partnerskap fordi stat og kommune har ulike visjoner og agendaer. Staten er informasjonsleverandør og har mye ressurser og kompetanse. En forutsetning for et godt fungerende partnerskap er at stat og kommune er enige om mål og middel. Når det gjelder kompetanse og kapasitetssituasjonen i NAV kontorene, peker informanter på at kompetansen er god i de store og de mellomstore kontorene, men at mange mindre kontorer har utfordringer både mht. å rekruttere riktig kompetanse og sårbarhet. På statlig side har det derfor vært behov for å supplere med egne støttetiltak i form av etablering av statlige ressursteam. Det innebærer at det er trukket ut et team av medarbeidere fra de større lokalkontorene som ved behov benyttes til å ivareta oppgaveløsning i de mindre kontorene. Et utviklingstrekk de senere år er at det har skjedd en forskyvning i hvilke brukergrupper som fysisk oppsøker NAV kontorene. Stadig flere av ytelsene ved NAV kontorene er tilrettelagt digitalt og en informant poengterer at det er mer dekkende å snakke om NAV som «én nettside inn» enn som «én dør inn». Det framheves imidlertid at bruken av nettbaserte ytelser varierer mellom brukergrupper. I takt med utviklingen av digitale og/eller telefonbaserte løsninger oppsøker stadig færre brukere NAV kontoret for å avklare spørsmål knyttet til trygd, pensjon ol. Samtidig har andelen sosialhjelpsmottakere og innvandrere som oppsøker kontorene økt. 5 Kunnskapsoppsummering om partnerskap mellom stat og kommune i NAV-kontorene, Høgskolen i Oslo og Akershus, Larsen m. flere, 2012 Side91 66

92 - NIVI Analyse AS 6 Tolkning av utfordringsbilde og veien videre 6.1 Stabile langsiktige trender Gjennomførte intervjuer om utfordringsbilde tilsier at kommunene i Sør-Trøndelag står overfor flere langsiktige utviklingstrekk som er rimelig stabile. Det vektlegges at de geografiske endringene må forventes å fortsette i samme hovedspor, med næringsvekst på store deler av kysten, fortsatt urbanisering og presstendenser i de sentrale delene av fylket og utfordringer knyttet til negativ befolkningsutvikling og lav vekst i flere av de indre kommunene. Det forventes fortsatt vekst i lovpålagte oppgaver og økte forventninger til at kommunene skal løse stadig mer komplekse oppgaver. Nasjonale myndigheter produserer stadig nye innholdsreformer som vil stille krav til kommunenes kompetanse, kapasitet og evne til samordning. Det vektlegges at samhandlingsreformen er ikke i mål med bl.a. utfordringer knyttet etablering av et faglig og økonomisk forsvarlig øyeblikkelig hjelp tilbud før fristen i Det blir også pekt på behov kompetanseoppbygging og tjenesteutvikling innenfor særlig det forebyggende helsearbeidet. Det pekes på at staten i økende grad legger premisser for organisering av viktige oppgaver uten medvirkning fra kommunene. Det vises til bl.a. til pågående statlig arbeid med reorganisering av brannvesenet og 110-sentralene. Fra nesten samtlige kommuner framheves en økende personellmessig sårbarhet og mangel på fagmiljøer på sentrale tjeneste- og forvaltningsområder. Utfordringer knyttet til kapasitet og rekruttering av fagpersonell vurderes som særlig viktig i små og perifere kommuner. Men også store kommuner peker på utfordringer knyttet til sårbare fagmiljøer og rekruttering av nøkkelpersonell. Kommuneøkonomien vurderes som stram og flere kommuner rapporterer om en betydelig økonomisk sårbarhet som kan ende i behov for grunnleggende omstillinger. Det gjelder særlig dersom det kommer generelle innstramminger i kommuneøkonomien eller dersom det innføres nye insentiver for kommunesammenslutning, som bortfall av småkommunestilskuddet. Flere informanter vektlegger at teknologiske forandringer reduserer behovet for personlig oppmøte og øker mulighetene for samarbeid om offentlig forvaltning og velferdsproduksjon. Mange er opptatt av et voksende demokratisk underskudd som følge av veksten i det interkommunale samarbeidet. Det gjelder særlig informanter fra regioner med et omfattende samarbeid med mye bruk av administrative vertskommuner og interkommunale selskaper, som Fosen. 6.2 Bred enighet om behov for mer samarbeid Samtlige informanter mener utfordringsbildet vil stille krav til ytterligere samarbeid. Det gjelder både i forhold til nabokommunene og i forhold til staten. Fra alle deler av fylket fremkommer ønsker om å unngå et kortsiktig shoppingorientert samarbeid om lovpålagte velferdstjenester. De fleste ser for seg en langsiktig stabil samarbeidsstruktur mot 2-5 andre nabokommuner og flere informanter viser til at en slik stabil struktur er under utvikling. Mer samarbeid anses som nødvendig i det videre arbeid med å følge opp samhandlingsreformen, herunder videreutvikling av etablerte samhandlingsenheter og etablering av mer samarbeid om forebyggende helsetjenester, inkludert psykiatri og rus. I Side92 67

93 - NIVI Analyse AS intervjuene blir det pekt på flere sårbare fagområder og tjenester med behov for et kvalitetsløft. Det gjelder bl.a. IKT-baserte tjenester, tjenester innenfor sosialsektoren inklusiv NAV og ikke minst teknisk sektor, inkludert planlegging og byggesak. Flere tar også til orde for samarbeid om generell forvaltningskompetanse med vekt på kvalitetssystemer og internkontroll, herunder juridisk kompetanse Fra noen regioner, som Orkdalsregionen og Værnesregionen, blir det med litt ulike begrunnelser argumentert for at det er behov for pause i de interkommunale prosessene. I Orkdalsregionen koples behovet for lavere tempo til svært omfattende utredninger av et regionalt samarbeid som kommunestyrene ikke ønsket å realisere. Fra Værnesregionen blir det vektlagt at nye tunge oppgaver neppe vil bli lagt inn i samarbeidet i påvente av den pågående evalueringen av ny politisk styringsordning. Fra informanter på Fosen blir det sagt at mye av energien går til planlegging av ny kampflybase, en lokal fusjonsutredning mellom Ørland og Bjugn og kommunevise utviklingsprosjekter som vindmøllepark i Roan og andre prosjekter. 6.3 Langsiktig forvaltningsretning Fra nesten samtlige kommuneinformanter vektlegges mange positive egenskaper ved dagens kommuner, som god tjenestekvalitet, kort vei til det kommunale apparat og andre nærhetsfordeler for innbyggerne. Dagens kommuner gir også påvirkningskraft og god lokal representasjon i samfunnsstyringen. Det er likevel bred enighet om dagens kommuner ikke er robuste generalistkommuner og at det fortsatt vil være behov for utvidet samarbeid for å sikre kompetanse og kvalitet på tjenesteleveransene til innbyggerne. Ingen av kommuneinformantene anser dagens kommuner og dagens samarbeid som en tilstrekkelig løsning. Blant informantene finner vi flere som argumenterer for at det demokratiske underskuddet ved interkommunalt samarbeid tilsier innføring av mer demokratiske styringsformer som politiske nemnder og samkommuner. Fra tre forskjellige samarbeidskonstellasjoner blir det sagt at samkommune kan være en aktuell løsning. Et flertall av lederne som er intervjuet ser imidlertid på interkommunalt samarbeid som en midlertidig reparasjonsstrategi på vei mot mer robuste generalistkommuner. Et flertall av både de politiske og de administrative lederne mener det er behov for kommunesammenslutninger i Sør-Trøndelag. Noen argumenterer for at en ny kommunestruktur bør vokse fram gjennom frivillige løsninger, der mer interkommunalt samarbeid er et steg på veien. Et mer vanlig synspunkt er imidlertid at en ny kommunestruktur krever nasjonal medvirkning og en målrettet virkemiddelbruk for å få etablert større kommuner. 6.4 Ja til fortsatt regional samordning I intervjurunden gis gjennomgående gode tilbakemeldinger til de regionale aktørene for den omfattende innsatsen som er lagt ned i samordning og støtte til de interkommunale prosessene. Fylkesmannen berømmes for aktiv og klar veiledning, særlig i forbindelse med barneverninitiativet, men også i arbeidet med å utvikle de generelle samarbeidsstrategiene. Av over 40 informanter, hvorav 14 fra Orkdalsregionen, er det kun et par som mener at Fylkesmannen har gått for langt i å anvise bestemte løsninger. I intervjurunden er det også svært få som kritiserer fylkesmannens prioritering av innsatsområder eller fordeling av skjønnsmidler. KS berømmes for aktiv støtte og veiledning i forbindelse forhandlinger og avtaleinngåelse med staten. Det er også flere som framhever god faglig rådgivning ved utvikling av konkrete samarbeidsløsninger. Kritiske røster mener det over tid er utviklet for mange arenaer for Side93 68

94 - NIVI Analyse AS diskusjon av kommunale utviklingsspørsmål i Sør-Trøndelag. Det blir vist til tilfeller der KS, fylkeskommunen og Fylkesmannen har hatt seminar om omtrent samme tema på samme tid. Flere ser det som naturlig at KS tar initiativ til en samordning av seminarer og møtevirksomhet. Når det gjelder fylkeskommunen, gis gode tilbakemeldinger fra alle deler av fylket på en mer kommuneorientert fylkeskommune. Det settes i sammenheng med en mer synlig fylkeskommune som i større grad deltar på kommunale arenaer, signaler om økt satsing på regionrådene og aktive bidrag til konkrete reformprosesser som kampflybasen på Ørland. Flere presiserer at den den nye trenden kun gjelder administrative ledere og at det er høyst uklart om fylkespolitikerne og fylkestinget ønsker en mer kommuneorientert fylkeskommune. I intervjuene framkommer også kritiske røster som mener fylkeskommunen er sterkt selektiv i hvilke kommuner den prioriter i sitt regionale utviklingsarbeid. Fylkeskommunen beskrives av flere som en perifer utviklingsaktør som dyrker sine egne favorittkommuner og sine egne arenaer som BliLyst og Kysten er klar. Fylkeskommunen kritiseres av flere for tilfeldig og en lite rettferdig virkemiddelbruk som medfører strategiske prosjektallianser mellom kommuner. Det etterlyses bedre samordning og bedre samspill mellom fylkeskommunen og regionrådene, herunder samarbeid om interkommunale strategiske næringsplaner som snart er et fylkesdekkende plansystem. Flere informanter etterlyser også bedre samordning av fylkeskommunenes utviklingsplaner og utviklingspolitikk på tvers av fylkesgrensene. Det gjelder særlig i forhold til Nord-Trøndelag, men også mot Hedmark. Blant informantene fremkommer bred enighet om at fylkeskommunen bør legge ned BliLyst og Kysten er klar som egne geografiske programsatsinger. Negativ omtale rammer særlig BliLyst hvor det foreligger en kritisk ekstern evaluering og hvor flere kommuner har meldt seg ut gjennom de siste årene. Om Kysten er klar blir det sagt at flere av prosjektene er nyttige og det blir argumentert for at disse kan videreføres i samarbeid med regionrådene. Det er bred enighet om at det fortsatt bør skje en aktiv samordning av prioriteringer og utviklingstiltak mellom Fylkesmannen, fylkeskommunen, KS og St. Olav. Det kan i lys av samtalene diskuteres om det er behov for en permanent fylkesgruppe. Det gjelder særlig innenfor samhandlingsreformen hvor det er nedsatt egne utvalg som skal bidra til løpende samordning. Behovet for en permanent organisering avhenger også av hvilke felles satsinger de regionale aktørene blir enige om. 6.5 Bistandsbehov I intervjuene er alle informanter spurt om endringsbehov og forventinger til de regionale aktørene. Temaer som er tatt opp i samtalene kan konkretiseres til åtte mulige innsatsområder, her beskrevet i uprioritert rekkefølge med eksempler på viktige tiltak: 1. Oppfølging av varslet fylkesgrep for styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor planlegging, byggesak, miljø og landbruk 2. Tiltak for å styrke kommunenes forvaltningskompetanse, herunder utvidet samarbeid om kommuneadvokat og juridisk kompetanse 3. Krafttak for etjenester og bedre digital samhandling, med vekt på brede regionale fellesløsninger 4. Støtte til videre omstilling innenfor samhandlingsreformen, herunder harmonisering av tilbud i etablerte samhandlingsenheter og prioritering av forebyggende helsearbeid 5. Samordning av fylkeskommunal regionalpolitikk og virkemiddelbruk mot kommuner og regionråd Side94 69

95 - NIVI Analyse AS 6. Bedre samordning av offentlige virkemidler og utviklingstiltak på tvers av fylkes- og landsdelsgrenser. Det gjelder særlig fylkeskommunenes tjenester og regionale utviklingstiltak, men også statlige aktører som Fylkesmannen, Helseforetakene og NAV. 7. Tilrettelegging for en kommende strukturdebatt, med vekt på felles tilnærming til mål og forutsetninger, evt. også felles utredning av særskilte tema som berører nasjonale mål og den samlede offentlige forvaltning 8. Prioritering av kommunikasjonsutfordringer mot innbyggere, som krever større oppmerksomhet som følge av samhandlingsreformen og stadig flere interkommunale tjenester Side95 70

96 å 1, ' 4.1,10SEAVi YERNOMHZE Skarvan og Roltdalen nasjonalpark Sylan Iandskapsvernområde Sankkjølen naturreservat Adresselister: Nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen SAKSBEHANDLER:JANERIKANDERSEN ARKIVKODE:2013/ DATO: INNKALLING TIL FELLES MØTE I NASJONALPARKSTYRET FOR SKARVAN OG ROLTDALEN OG SYLAN OG VERNEOMRADESTYRET FOR SKARDSFJELLA OG HYLLINGSDALEN I de konstituerende møtene i verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen og nasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan ble det orientert om at det skal være en felles forvalter for de to styrene og at det derfor er hensiktsmessig at det blir et felles møte med de to styrene for å drøfte kontorsted for forvalteren. Det innkalles herved til møte torsda den 23. mai kl å Selbutunet i Selbu kommune. Møtet antas å vare til kl I utgangspunktet skal bare de ordinære medlemmene møte på dette møtet. De medlemmer som ikke kan møte, må ta kontakt med sin vara om å stille i stedet. Aktuelle saker til møtet er som følger: Valg av kontorsted for verneområdeforvalteren. Offisielle navn på styrene. Det lokale oppsynet presenterer seg. Økonomi og tiltak i områdene i Møte og arbeidsplan for 2013: Hva er viktig å ta fatt i? Innkomne saker. Referatsaker, eks. saker vedtatt av forvalter etter delegert myndighet. Eventuelt. Til sak 1, må de kommuner som ønsker å fremme sitt kandidatur som kontorsted for verneområdeforvalteren redegjøre for hvorfor dette er et godt valg. Stikkord her er faglig nettverk, tilknytningen til verneområdene, nærhet i forvaltningen, knutepunktsfunksjon for verneområdene m.m. Til de øvrige sakene vil det bli sendt ut saksdokumenter tidlig i mai. Med hilsen Jan Erik Andersen Fung. nasjonalparkforvalter Dette brevet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Side96

97 Kopi: Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Statens naturoppsyn Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Adresseliste: Bard Lan savold In a J. Balstad Joar Have John Paulsb Anne M. Mevassvik Guro An ell Gimse Laila M. Ber strøm Lars Aa e Brands 'ell Mattis Danielsen Monika Letnes Per Røsseth Jorun Lundemo Berit øian Kasen Tor Erik Jensen Sivert Berg Thomas Ka f ell Nora Brandsfell Helen B. Brandsfell Hans Vintervold Elisabeth Paulsen Knut Tørresdal Ellen Bull Jonassen Si n Thorsvoll Berit Øian Kasen Aina Kant Arnfinn Nordf'ell Selbu kommune Elveveien 16 Nord-Trøndelag fylkeskommune, ostboks 2560 Gimseve en 169 Stordalen S'øvolden Kurasen Alma Stokkanve en 54 Nord-Trøndelag fylkeskommune, ostboks 2560 Sør-Trøndelag fylkeskommune, ostboks 2350 Slu en Hø reina 6 Røros kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune, Postboks 2350 Slu en Nersko en 7530 Meraker 7580 Selbu 7520 He ra 7590 T dal 7735 Steinkjer 7224 Melhus 7530 Meraker 7370 Brekkeb d 7372 Glamos 7530 Meraker 7580 Selbu 7507 St'ørdal 7590 T dal 7735 Steinkjer 7004 Trondheim 7079 Flatasen 7530 Meraker 7370 Brekkeb d 7374 Røros 7004 Trondheim Brekkeb d Glamos Brekkeb d T dal Rennebu T dal Side97

98 Selbu kommune Arkivkode: 460 Arkivsaksnr: 2009/ Saksbehandler: Anita Røset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Administrasjonsutvalget 7/ Formannskapet 63/ Kommunestyret Arbeidsgiverstrategi for Selbu kommune Ordførers innstilling Vedlagte forslag til arbeidsgiverstrategi for Selbu kommune vedtas. Behandling i Administrasjonsutvalget Forslag fra Preben Pettersen Uthus: Tillegg, ny siste setning i første avsnitt i pkt Medarbeidere: Ansatte i Selbu kommune oppfordres til å delta i debatten i kommunen. Votering: Ordførerens innstilling vedtas. Enst. (4 stemmer) Forslag fra Preben Pettersen Uthus vedtas. Enst. Innstilling i Administrasjonsutvalget Administrasjonsutvalget vil rå Formannskapet til å fatte følgende vedtak: Vedlagte forslag til arbeidsgiverstrategi for Selbu kommune vedtas, med følgende tillegg: Ny siste setning i første avsnitt i pkt Medarbeidere: Ansatte i Selbu kommune oppfordres til å delta i debatten i kommunen. Side98

99 Saksopplysninger Kommunens innbyggere og deres behov er utgangspunktet for de tjenester organisasjonen Selbu kommune skal yte. Stort brukerfokus og høy tjenestekvalitet er en viktig målsetting. For at målsettingen skal oppfylles, er det viktig at arbeidsgiver utøver en best mulig ledelse og god personalpolitikk. Som et godt grunnlag for dette, ser Selbu kommune behovet for en arbeidsgiverstrategi med politisk forankring. Med utgangspunkt i vedtatt visjon for Selbu kommune; «Rosa i Trøndelag» og kommunens vedtatte nøkkelverdier, er forslag til arbeidsgiverstrategi utarbeidet og legges fram for administrasjonsutvalget, formannskapet og kommunestyret til behandling. Forslaget er utarbeidet i tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene i kommunen og er forankret i rådmannens ledergruppe. Vurdering Som øverste arbeidsgiver i Selbu kommune bør kommunestyret vedta et styringsdokument, en strategi for sin utøvelse av arbeidsgiverrollen. Selbu kommunes arbeidsgiverstrategi blir det grunnleggende personalpolitiske fundamentet som arbeidsgiver skal bygge sin personalpolitikk på videre. Framtidige rutiner og reglementer på personalområdet skal ta utgangspunkt i kommunens vedtatte arbeidsgiverstrategi. Forslag til arbeidsgiverstrategi for Selbu kommune legges fram til behandling i administrasjonsutvalget, formannskapet, og videre behandling i kommunestyret. Side99

100 Arbeidsgiverstrategi Selbu kommune 1. Selbu - rosa i Trøndelag Verdier 1.2 Overordnede mål 1.3 Etikk 2. Engasjement Lederskap 2.2 Medarbeidere 2.3 Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår 3. Positivitet Lederskap 3.2 Medarbeidere 3.3 Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår 4. Respekt Lederskap 4.2 Medarbeidere 4.3 Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår 5. Omtanke Lederskap 5.2 Medarbeidere 5.3 Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår 6. Åpenhet Lederskap 6.2 Medarbeidere 6.3 Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår 1 Side100

101 1. Selbu - rosa i Trøndelag Ei trygg bygd med sterke bånd til kultur og tradisjon. Ei bygd med muligheter og potensial for utvikling. Verdier Samspillet i Selbu kommune preges av Engasjement Positivitet Respekt Omtanke Åpenhet Overordnede mål Med utgangspunkt i vår visjon og våre verdier har Selbu kommune satt seg følgende mål for arbeidsgiverstrategien: *Vi skal levere tjenester av høy kvalitet og i tilstrekkelig omfang til kommunens innbyggere * Vi skal være en foretrukket arbeidsgiver med kompetente ledere * Vi skal legge vekt på både å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere * Vi skal være en foregangskommune innen likeverd og mangfold * Vi skal tilby konkurransedyktige betingelser * Vi skal ha arbeidsplasser som oppleves som trygge, meningsfylte og helsefremmende. Strategien for å nå disse målene er konkretisert i dette dokumentet Etikk Som forvaltere av samfunnets fellesmidler stilles det høye krav til at hver medarbeider utfører sine oppgaver på en etisk forsvarlig måte, også slik at demokratiets omdømme ikke skades. I Selbu kommune skal vi utvise åpenhet, redelighet og ærlighet i all vår atferd. Alle medarbeidere skal gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som gjelder for stillingen og har et personlig ansvar for å følge kommunens etiske retningslinjer. Ledere har et særskilt ansvar for implementering og oppfølging. 2 Side101

102 2. Engasjement Ei levende bygd skapes av engasjement. 2.1 Ledere Med basis i kommunens positive grunnverdier ønsker Selbu kommune ledere som bidrar til vekst og engasjement hos våre kompetente medarbeidere. Våre ledere Involverer Involvere medarbeidere og deres tillitsvalgte* i beslutningsprosessene Utfordrer Utfordre til kreativitet for å stimulere utvikling Støtter Støtte, lytte og gi tilbakemelding slik at våre medarbeidere kan mestre sine arbeidsoppgaver Er tydelige Tydeliggjør sine forventninger og krav til medarbeiderne 2.2 Medarbeidere Å ivareta og utvikle kompetente og engasjerte medarbeidere vil være av stor betydning for Selbu kommunes evne til god kvalitet på tjenestene. Det engasjerer å jobbe hos en attraktiv arbeidsgiver som tilbyr interessante og utviklende arbeidsoppgaver og som tilrettelegger for egenutvikling, medinnflytelse og karriereutvikling. Medarbeiderne i Selbu kommune er engasjert i sine arbeidsoppgaver, sin egen utvikling og i å bidra til videreutvikling av Selbu kommune. 2.3 Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår Erfaring og forskning viser at medarbeidere motiveres av ulike forhold. Dette kan ha sammenheng med verdi- og menneskesyn, alder, livsfase, helse og personlighet. Lønn er ett av flere virkemidler i kampen om arbeidskraft både i offentlige og private virksomheter. Selbu kommune har som mål å kunne tilby konkurransedyktige betingelser. Kommunens lønnspolitikk og kriterier for lønnsutvikling er synlige og kjent i hele organisasjonen. Kriterier for lønnsutvikling skal utvikles i samarbeid med tillitsvalgte og medarbeidere. Selbu kommune kan også tilby god pensjonsordning, god seniorpolitikk, fleksible arbeidstidsordninger, ulike velferdstilbud, ledere med fokus på medarbeiderutvikling, faglige utfordringer og karrieremuligheter. Det er nødvendig å ha oversikt over kommunens totale kompetansebeholdning, noe som gir grunnlag for å avdekke behov for kurs og opplæring. Medarbeidersamtaler, individuelle utviklingsplaner og kompetanseplaner for enhetene er i denne sammenhengen viktige tiltak for å utvikle kommunen. *Med tillitsvalgte menes i dette dokumentet både tillitsvalgte etter Hovedavtalen og verneombud. 3 Side102

103 3. Positivitet Ei positiv bygd med kraft og pågangsmot. 3.1 Ledere Ledere i Selbu kommune har ansvar for å skape en kultur som er positiv til utfordringer. I denne sammenhengen skal ledere bidra til å synliggjøre det unike og omfattende oppdraget kommunen er satt til å løse og kommunens posisjon som kunnskapsorganisasjon i denne forbindelse. Lederne skal sørge for god opplæring og veiledning til alle nyansatte slik at medarbeiderne får en positiv og god start på karrieren i Selbu kommune. 3.2 Medarbeidere Medarbeiderne i kommunen yter ulike tjenester til innbyggerne i en hverdag preget av en rekke meningsfulle arbeidsoppgaver. I møtet med disse oppgavene vektlegger vi humør og mulighetsorientert fokus. Medarbeiderne i kommunen bidrar til å finne gode løsninger og se muligheter. 3.3 Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår Sentrale betingelser i kommunens strategi er fokus på læring som gir mulighet for nytenkning og innovasjon, tverrfaglig samhandling og erfaringsutveksling. Kommunens arbeidsmiljø og arbeidsvilkår skal være helsefremmende og oppleves som positiv for livssituasjonen for medarbeiderne og fremtidige potensielle arbeidssøkere. Selbu kommune legger til rette for helsefremmende tiltak for sine medarbeidere gjennom tiltak av sosial, kulturell og trivselsmessig art. Overfor elever i videregående skoler, i studentmiljøer og i arbeidsmarkedet generelt ønsker vi å være aktive og synliggjøre oss som en positiv lærebedrift og praksisplass. Kommunen skal tilby opplæring innenfor flere fagområder og skal ha god faglig kvalitet og personlig oppfølging av lærlingene/ studentene. Selbu kommune tilrettelegger også for at voksne medarbeidere skal kunne ta et fagbrev. 4 Side103

104 4. Respekt Ei trygg bygd med rom for mangfold. 4.1 Ledere Som en del av det demokratiske systemet har ledere i kommunen et særskilt ansvar for å ivareta lover, forskrifter, bestemmelser og avtaler fra overordnete myndigheter. Ledere utviser respekt for andres kompetanse ved å legge arbeidsforholdene til rette slik at medarbeidere får mulighet til å ta initiativ, fatte selvstendige avgjørelser, samt utvikle sine faglige og sosiale ferdigheter. Ledere skal se sine medarbeidere og gi konstruktive og tydelige tilbakemeldinger. Ledere har ansvar for at et systematisk HMS- arbeid gjennomføres i tråd med retningslinjene i kommunens HMS- håndbok. 4.2 Medarbeidere Som medarbeider i kommunen har vi respekt for demokratiske prosesser og vedtak. Kommunens medarbeidere er selvstendige og kompetente med ulike preferanser og behov, men respekterer at andre kan gjøre andre vurderinger. Alle medarbeidere i kommunen skal i sitt møte med kommunens innbyggere og sine kolleger vise respekt for menneskets verdighet og integritet. Alle medarbeidere er forpliktet til å medvirke til et godt arbeidsmiljø. Dette innebærer blant annet å bidra til en kultur for framsnakking, opptre med vennlighet og respekt og bidra til at trivselstiltak og HMS- aktiviteter blir gjennomført. 4.3 Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår I Selbu kommune møter vi hverandre med respekt for hverandres ulikheter, roller og kompetanse. Vi tilstreber et arbeidsmiljø som bidrar til at den enkelte får ut det beste i seg selv. I Selbu kommune snakker vi med hverandre og ikke om hverandre. 5 Side104

105 5. Omtanke Ei varm bygd med tette bånd mellom mennesker 5.1 Ledere Ledere i Selbu kommune tar ansvar for et godt arbeidsmiljø. De har tette bånd til sine medarbeidere og bryr seg om dem, både som arbeidstakere og som medmenneske. Leder legger derfor opp til en arbeidshverdag som virker helsefremmende og som i størst mulig grad tar hensyn til ulike behov. Ledere følger opp i henhold til gjeldende rutiner når sykdom eller annet setter medarbeidere ut av stand til å arbeide for en kortere eller lengre periode. 5.2 Medarbeidere Alle medarbeidere i kommunen har ansvar for arbeidsmiljøet. Medarbeiderne har fokus på forebygging av skader og belastningslidelser, og er derfor bevisst ergonomiske forhold og god arbeidsteknikk hos seg selv og andre. Den enkelte har et ansvar for å bry seg, støtte og vise omtanke for andre medarbeiderne i organisasjonen og kommunens innbyggere. Ved sykdom har vi plikt til å medvirke til utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner og vi viser omtanke for alle på eget arbeidssted ved å varsle så tidlig som mulig om vi er forhindret fra å møte på jobb. Omtanke for innbyggerne og våre medarbeidere viser vi også når vi sier fra om forhold som er i strid med lov, forskrift eller etisk og faglig forsvarlig yrkesutøvelse. 5.3 Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår Selbu kommune tilrettelegger arbeidet så langt det er mulig ut fra medarbeidernes behov i ulike livssituasjoner og livsfaser. Dette er et bidrag for å beholde arbeidstakere i arbeid lengst mulig, og i størst mulig stillingstørrelse, gjennom yrkeskarrieren. I tillegg vil dette forebygge sykefravær. Kommunens rusmiddelpolitikk fokuserer på opplysning og bevisstgjøring av medarbeidere. Godt psykososialt arbeidsmiljø er grunnlag for trivsel, trygghet, god læring, kreativitet og effektivitet på den enkelte arbeidsplass. Selbu kommune tilbyr sine medarbeidere arbeidslokaler med et fysisk arbeidsmiljø som tilfredsstiller myndighetskrav. Kommunen har fokus på ergonomi og gir nødvendig veiledning og opplæring i god arbeidsteknikk, for å forebygge skader og belastningslidelser. 6 Side105

106 6. Åpenhet Ei åpen og demokratisk bygd 6.1 Ledere Gjennom sin lederstil skaper leder et trygt klima for åpenhet, dialog og konstruktiv tilbakemelding. I Selbu kommune praktiserer ledere åpenhet i alle beslutningsprosesser så fremt lovverket ikke legger spesifikke begrensinger på dette. Videre er ledere i kommunen åpne for innspill og forankrer sine beslutninger på et så bredt og korrekt beslutningsgrunnlag som mulig. Ledere praktiserer likebehandling, og er spesielt i rekrutteringsprosesser bevisst på dette i forhold til personer med minoritetsbakgrunn. 6.2 Medarbeidere Medarbeiderne er viktige bidragsytere i en åpenhetskultur. Alle medarbeidere har ansvar for å delta aktivt i utviklingen av tjenestetilbudet ved egen enhet. I dette ligger et ansvar for å ytre seg i tide og i riktig fora. Medarbeidere har rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold i Selbu kommune. Før ekstern varsling foretas bør forholdet være forsøkt tatt opp internt. I Selbu kommune er vi åpne for et rikt etnisk og kulturelt mangfold på våre arbeidsplasser Arbeidsmiljø og arbeidsvilkår Arbeidsmiljøet og arbeidsvilkårene blir til i kontinuerlig samspill mellom kommunen som arbeidsgiver og medarbeiderne. Gjennom samarbeid, medbestemmelse og medinnflytelse samarbeider arbeidsgiver og tillitsvalgte langsiktig og forpliktende, basert på tillit og gjensidig respekt for partenes ulike roller på ulike nivå. I Selbu kommune skal ingen diskrimineres på grunn av kjønn, alder, etnisk opprinnelse, nedsatt funksjonsevne, religion eller seksuell legning. Kommunen er en aktiv bidragsyter for å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn av ulike slag. Den enkelte arbeidsplass gjennomfører likebehandling, spesielt i rekrutteringsprosessen. En arbeidsplass som kjennetegnes av mangfold har konkurransefortrinn overfor en stadig mer differensiert befolkning. Selbu kommune vil arbeide for å tilby hele stillinger, noe som vil gi trygghet til medarbeidere og kvalitet i tjenestene. 7 Side106

107 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2013/715-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 64/ Kommunestyret Rapport 1. tertial 2013 Selbu kommune Vedlegg: Rapport 1. tertial 2013 Selbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rapporten for 1. tertial 2013 til etterretning. Side107

108 Saksopplysninger Rådmannen skal avlegge skriftlige rapporter til kommunestyret. Dette skjer i form av to tertialrapporter og en samlet rapportering ved årets slutt. Tertialrapporten skal omfatte en status for kommunens drift, investeringer og andre tiltak, en økonomisk vurdering for perioden og utsiktene for resten av året. Rådmannens rapporter behandles i formannskapet og kommunestyret. Hovedutvalgene behandler tertialrapport for egen sektor. Disse rapporter skal behandles før Formannskapets behandling. Rapportene fra sektorene inngår i rådmannens rapport. Vurdering I foreliggende rapport er det lagt opp til rapportering på tre-sifret ansvarsnivå. Siktemålet er å tydeliggjøre enhetsledernes budsjettansvar. I hver ansvarsrapport er også ansvarlig enhetsleder angitt. Hovedutvalgene har behandlet rapport for sine sektorer. Vedtakene følger nedenfor. Vedtak i Hovedutvalg for bygdautvikling og drift Hovedutvalget for Bygdautvikling tar rapporten for 1. tertial 2013 for sektor bygdautvikling til orientering. Vedtak i Hovedutvalg for oppvekst Hovedutvalg oppvekst tar tertialrapport for sektor oppvekst til orientering. Vedtak i Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg tar rapport 1. tertial 2013 for sektor helse og sosial til orientering. Side108

109 Selbu kommune Tertialrapport 1. tertial 2013 Side109

110 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Innholdsfortegnelse 1 Samlet oversikt Drift Investeringer Personal Sentral økonomiforvaltning Skatt på inntekt for formue Eiendomsskatt Rammetilskudd Utbytte fra aksjeselskaper Tilleggsbevilgninger Momskompensasjon fra investeringsregnskapet Sentraladministrasjonen Regnskap pr Rådmannens vurdering Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Oppvekst Regnskap pr Sektorsjefens vurdering Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Helse og sosial Regnskap pr Sektorsjefens vurdering Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor Bygdeutvikling Regnskap pr Sektorsjefens vurdering Ansvarsområdene Side 2 Side110

111 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Oversikt over ansvarsområdene Enhetsledernes vurdering Oppfølging av politiske vedtak Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Investeringsregnskapet Side 3 Side111

112 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Samlet oversikt I henhold til oppsatt plan skal tertialrapporten for 1. tertial 2013 behandles i formannskapet 4. juni og i kommunestyret 17. juni. Regnskapet for 1. tertial er avsluttet 7. mai. Dette betyr at det kan være fakturaer som gjelder 1. tertial som ennå ikke er bokført. 1.1 Drift Driftsregnskapet for 1. tertial viser totalt et midreforbruk på kr i forhold til periodisert budsjett for Sentraladministrasjonen og sektorene. Kun sektor HS har overforbruk. tall i 1000-kr Positive tall betyr overskridelse DRIFTSOVERSIKT PR Regnskap Budsjett Avvik 2013 Sentraladministrasjonen Oppvekst Helse og sosial Bygdeutvikling Alle sektorer Detaljerte forklaringer ligger i rapporten for hvert ansvarsområde. 1.2 Investeringer Pr er det totalt utgiftsført kr på ulike objekter i investeringsregnskapet. Avdrag og utlån av startlån er utgiftsført med til sammen kr Status for hvert enkelt objekt finnes i kapittel 6 i rapporten. 1.3 Personal Sammenlignet sykefraværsprosent 1. og 2. tertial, 2010 og 2011, 2012 og 1. tertial 2013: Sektor/seksjon 1/2010 2/2010 1/2011 2/2011 1/2012 2/2012 1/2013 Sentraladministrasjonen 5,8 4,9 2,4 3,9 3,5 1,5 3,3 Oppvekst 7,0 7,8 9,3 5,8 9,2 6,5 10,2 Helse og sosial 11,1 10,2 13,5 9,7 11,1 6,8 15,0 Bygdautvikling 11,4 8,7 7,3 9,1 9,1 8,6 8,7 Total % 9,1 8,8 10,4 7,8 9,7 6,7 11,5 I sykefraværet inngår egenmelding og legemeldt sykefravær. Rapporten for 1.tertial 2013 viser at sykefraværet har gått opp sammenlignet med 1.tertial 2012 og total sykefraværsprosent for 2012 (8,8 ). Mer detaljerte rapporter legges fram for arbeidsmiljøutvalget. 1.4 Sentral økonomiforvaltning Skatt på inntekt for formue For 2013 er det budsjettert med skatt på inntekt og formue på kr 75,63 mill. Pr er skatteinngangen på kr 25,93 mill. Dette er kr under periodisert budsjett. Side 4 Side112

113 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Tall i 1000 kr Andel i % Budsjett Regnskap Avvik Akk. Avvik Januar 11,30 % Februar 3,80 % Mars 15,06 % April 4,74 % Mai 15,06 % Juni 0,99 % 746 Juli 11,77 % August 0,99 % 746 September 15,06 % Oktober 3,80 % November 15,52 % Desember 1,93 % Sum 100,00 % Eiendomsskatt Det er budsjettert med kr 9,5 mill i eiendomsskatt for Regnskapet viser en inntekt på 10,42 mill Rammetilskudd Det er budsjettert med rammetilskudd på kr 121,0 mill (inkl. skjønnsmidler) og inntektsutjevnende tilskudd på kr 19,9 mill i Pr ser tallene ut som følger: tall i mill-kr Pr B-2013 Rammetilskudd/Skjønnstilskudd 48,4 121,0 Inntektsutjevnende tilskudd 1,1 19,9 Sum 49,5 140, Utbytte fra aksjeselskaper Det er budsjettert med kr 12,7 mill i utbytte fra aksjeselskaper i Det er pr mottatt utbytte på kr Tilleggsbevilgninger Under tjenesten Tilleggsbevilgninger er det avsatt kr 4,5 mill til lønnsøkninger og kr til generelle tilleggsbevilgninger. Pr er helårsvirkningen av lokalt oppgjør fra 2012 på kr 2,4 mill belastet avsetningen til lønnsøkninger Momskompensasjon fra investeringsregnskapet Det er budsjettert med kr i momskompensasjon fra investeringsregnskapet for Pr er det bokført kr i kompensasjon fra investeringsregnskapet. Minimum 80 % av kompensasjonen for 2013 skal overføres til investeringsregnskapet. Side 5 Side113

114 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sentraladministrasjonen 2.1 Regnskap pr Kolonne 1 =regnskap pr Kolonne 2= periodebudsjett jan april inkl. budsjettendringer Kolonne 3=årsbudsjett 2013 inkl. budsjettendringer Kolonne 4=opprinnelig budsjett 2013 Alle tall er i hele 1000 kr Budsjettansvarlig: Karsten Reitan 1 2 Regnskap Budsjett Avvik Just. Budsj. Oppr.budsj Utgifter Inntekter T O T A L T Ansvar: 10 RÅDMANN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 10 RÅDMANN Ansvar: 11 POLITISKE ORGAN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 11 POLITISKE ORGAN Ansvar: 12 ØKONOMIAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 12 ØKONOMIAVDELING Ansvar: 13 ADMINISTRASJON, IT OG SERVICEAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 13 ADMINISTRASJON, IT OG SERVICEAVDELING Ansvar: 17 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 17 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Ansvar: 18 FRIVILLIGHETSSENTRALEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 18 FRIVILLIGHETSSENTRALEN T O T A L T Side 6 Side114

115 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Rådmannens vurdering Budsjettet som helhet er i balanse. 2.3 Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Avvik Justert budsjett RÅDMANN Utgifter Inntekter Resultat POLITISKE ORGAN OG TILTAK Utgifter Inntekter Resultat SEKSJON ØKONOMI Utgifter Inntekter Resultat SERVICETORGET Utgifter Inntekter Resultat SEKSJON LØNN OG PERSONAL Utgifter Inntekter Resultat TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Utgifter Inntekter Resultat FRIVILLIGSENTRALEN T O T A L T Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Side 7 Side115

116 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 100 RÅDMANN Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Karsten Reitan Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Avviket skyldes i stor grad økt fast lønn som følge av avlønning i sammenheng med prosjekt Granby. Tiltak Lønnskonti og andre konti gjennomgås fram til neste tertialrapportering 110 POLITISKE ORGAN OG TILTAK Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Inga Balstad Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruk ligger i hovedsak på tapt arbeidsfortjeneste og møtegodtgjørelse Tiltak 120 SEKSJON ØKONOMI Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Kolbjørn Ballo Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Budsjett og regnskap er i tilnærmet balanse Tiltak Side 8 Side116

117 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SERVICETORGET Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Gerd Fuglem Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruket er spredt over en rekke utgifts- og inntektsposter. Tiltak Budsjettpostene gjennomgås fram til neste tertialrapportering. 170 SEKSJON LØNN OG PERSONAL Vurdering Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anita Røset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Tiltak På ansvar 170 ligger også budsjett for fellesutgifter som gjelder alle ansatte i kommunen, blant annet velferdstiltak, erkjentlighetsgaver og kurs/opplæring. Dette er utgifter som ofte kommer ujevnt fordelt i forhold til periodisering, og det er derfor brukt mindre enn budsjettert på dette hittil i TILLITSVALGTE/VERNEOMBUD Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anita Røset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Avviket mellom faktiske og budsjetterte inntekter skyldes at kommunen foreløpig ikke har mottatt refusjon for lønn til tillitsvalgt som har delvis frikjøp betalt av arbeidstakerorganisasjonen sentralt. Tiltak Side 9 Side117

118 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial FRIVILLIGSENTRALEN Vurdering Budsjettet er under kontroll. Tiltak Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Karin Galaaen Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Oppfølging av politiske vedtak Vedtak KS 50/11 Selbu kommune - rapport 2. tertial 2011 Kommunestyret ber om at rådmannen legger fram en oversikt over forholdet mellom budsjett og regnskap for sentraladministrasjonen, sektor oppvekst, sektor helse og sosial og sektor bygdautvikling for hvert år de siste 8 år. KS 70/12 Kommunestyret ber om at det i utviklingsprosjektet «Bedre styring 2012» blir satt fokus på tjenesteledernes og enhetsledernes budsjettansvar. Det må i denne sammenheng vurderes om det skal innføres et system der mer/mindreforbruk overføres til kommende budsjettår. KS 71/12, punkt 1 gjelder politiske vedtak: Gode rutiner for tilbakemelding er nødvendig for å kunne ha god politisk styring. Kommunestyret forutsetter at rutinene gjennomgås slik at vi får fullstendige tilbakemeldinger. 122/12 Budsjett og økonomiplan Status Ikke gjennomført. Viktig informasjon om sektorenes rammer vil for øvrig framkomme som en konsekvens av KOSTRA-analysene i Problemstillingen er under vurdering Det arbeides med å få til et bedre rapporteringssystem Sentraladministrasjonen: 1. Kommunestyret støtter fortsatt arbeidet med økonomiprosjektet i I tillegg til konkrete områder som rådmannen har pekt på i saksfremlegget basert på KOSTRA-tall, må alle tjenesteområdene i organisasjonen analyseres både når det gjelder oppgavefordeling, organisering og bemanning med henblikk på å oppnå bedre effekt og lavere kostnader. Det må avsettes nødvendige ressurser til dette arbeidet. Kommunestyret slutter seg til styrking av økonomiavdelingen med 1 stilling slik det er beskrevet i budsjettdokumentets Ny Controller er tilsatt fra 1. juni Side 10 Side118

119 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 del II tiltak 1 for sentraladministrasjonen. Tiltak som betinger investeringer eller strukturelle endringer må godkjennes av kommunestyret. Hovedutvalgene må følge opp innenfor sine sektorer. Oppvekst: 1. Jfr. budsjettdokumentets del II tiltak 4, Ny tilbudsstruktur i barnehager og tiltak nr 5, Nye opptaksregler i barnehager. Konsekvensen av disse tiltakene bes innarbeidet i budsjett og økonomiplan etter vedtak i egne saker. 2. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 6, omfang, organisering og innhold i spesialundervisning for barnehager Dette utredes i 2013 med sikte på kostnadsreduksjoner. Utredningsarbeidet startes opp i januar 2013 og reises som egen sak før neste økonomiplanrullering. Kr til frikjøp/ekstern bistand i forbindelse med utredningen innarbeides i budsjett Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 8, omfang, organisering og innhold i spesialundervisning for grunnskolen. Dette utredes i 2013 med sikte på kostnadsreduksjoner. Utredningsarbeidet startes opp i januar 2013 og reises som egen sak før neste økonomiplanrullering. Kr til frikjøp/ekstern bistand i forbindelse med utredningen innarbeides i budsjett Kommunestyret går inn for å fjerne tilbudet om åpen svømmehall på Selbu ungdomsskole. Innsparingen av dette tiltaket for 2013 reduserer bruken av disposisjonsfondet. Helse og sosial 1. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 9, tjenestetilbudet for Pleie- og omsorgstjenesten Dette utredes i 2013 med sikte på kostnadsreduksjoner. Utredningsarbeidet startes opp i januar 2013 og reises som egen sak før neste økonomiplanrullering. Kr til frikjøp/ekstern bistand i forbindelse med utredningen innarbeides i budsjett Arbeidet med innføring av multidose må videreføres. 3. Jfr. Budsjettdokumentets del II, tiltak nr. 10, økning av brukerbetaling for trygghetsalarmer. Det er ønskelig at utgifter til trygghetsalarmer kan inngå i gradert tiltak for praktisk bistand. Rådmannen bes undersøke muligheten for dette. Bygdautvikling: 1. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 11, fysisk planlegging, gebyrøkning (jf Økonomiplanens del II) vedtas. De økonomiske Ny sak er fremmet og behandlet Under utredning Under utredning Ingen påvist innsparing Under utredning Kostnaden ansees ikke som praktisk bistand Side 11 Side119

120 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 konsekvensene innarbeides i budsjett og økonomiplan. 2. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 13, vegvedlikehold, vedtas. De økonomiske konsekvensene innarbeides i budsjett og økonomiplan. 3. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 14, gatelys, vedtas. De økonomiske konsekvensene innarbeides i budsjett og økonomiplan. 4. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 16, BU organisasjonsendringer, vedtas. De økonomiske konsekvensene innarbeides i budsjett og økonomiplan. 5. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 12, næringsutvikling, reduksjon/endring utredes i 2013 og reises som egen sak før neste økonomiplanrullering. Også området Kultur tas med i utredningen. Det bevilges kr til frikjøp/ekstern bistand i forbindelse med utredningsarbeidet. Bevilgningen finansieres gjennom tilsvarende redusert støtte til SNF. 6. Kommunestyret støtter arbeidet med en gjennomgang av organisasjonsplanen for sektor BU, slik rådmannen har skissert. Kommunestyret forventer at både arbeidsoppgaver og bemanning blir vurdert, herunder samarbeidsavtalene med Blilyst og Selbu næringsforum. 7. Ved ledighet i stillinger ved sektoren, vurderes vakanser nøye. Kommunestyret forutsetter en innsparing tilsvarende 0,5 årsverk i Som en følge av et omfattende nedsalg av kommunale boliger, bes det om at stillingsressurs ved det kommunale boligkontoret reduseres, eventuelt at denne stillingen samordnes inn i en annen stilling. Innsparing i 2013 settes til kr ,-. 9. Selbu kommune legger til rette for lade/hurtigladestasjoner i nært samarbeid med eksisterende bedrifter. Anlegget finansieres gjennom tilskudd og i samarbeid med SEV. Investeringer: 1. Kommunestyret støtter refinansiering av lån jfr. Tiltak 3 i budsjettdokumentets del II. 2. Kommunestyret viser til punkt 3 i vedtaket i FS 85/12 Bygging av høydebasseng i Mebond innarbeides i budsjett 2013 slik at planlagt boligområde kan bygges ut Både i forhold til nevnte boligbygging og vanntilførsel til allerede eksisterende boliger og gårdsbruk, støtter kommunestyret at denne Innarbeidet i budsjett Innarbeidet i budsjett Innarbeidet i budsjett Prosjekt igangsatt Prosjekt igangsatt Vurderes Vurderes To hurtigladere montert utenfor rådhuset Under gjennomføring Det henviser til investeringsoversikten når det gjelder de enkelte prosjekter. Side 12 Side120

121 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 investeringen flyttes fra 2014 til 2013 i økonomiplanen. 3. Det gjennomføres omlegging av utløpstrasé for overflatevann ved renseanlegg på Haverneset med utløp i samme område som gråvann (ut i Nea). Beløp utover tilgodehavende på prosjektet tas fra fond kloakk og renseanlegg. 4. Digitalisering av bygdebøkene tas inn i investeringsbudsjettet for 2013 og finansieres med lånemidler. 5. I årsbudsjettet for 2013 er det ikke funnet rom for å redusere vedlikeholdsetterslepet, men i økonomiplanen er det både i 2014 og 2015 lagt inn investeringer på oppgradering av kommunale bygg. En oppgradering kan føre til at vedlikeholdsetterslepet reduseres. Derfor er det viktig at det i løpet av 2013 konkretiseres hva de foreslåtte investeringsmidlene skal brukes til. Dersom det er praktisk mulig, bør arbeidet med oppgradering settes i gang før I forbindelse med planlagte ENØK tiltak i 2014, må muligheten for etterinnstallering for vannbåren varme i kommunale bygg undersøkes. 7. I investeringsbudsjettet er det foreslått kr ,- til fysisk sperring av gangvei ved Selbu ungdomsskole. Kommunestyret ber om at trafikksikkerhetsutvalget uttaler seg til dette, og at saken kommer tilbake til formannskap og kommunestyre 8. I forbindelse med behandling av budsjett 2011 og økonomiplan for ble følgende enstemmig vedtatt i kommunestyret: «Eldresenteret som møteplass, med stor innsats fra frivillige organisasjoner, er av uvurderlig betydning i eldreomsorgen. Formannskapet er kjent med behovet for en utvidelse av senteret, og ber om at utbygging av nåværende eldresenter planlegges og innarbeides i økonomiplanen i 2014.» Ved behandling av budsjett for 2012 og økonomiplan for , ble følgende enstemmig vedtatt: «Utvidelse av eldresenteret planlegges og innarbeides i økonomiplan i 2014 ved neste rullering av økonomiplanen.» Dette er fremdeles ikke hensyntatt i rådmannens forslag til økonomiplan, og kommunestyret står fast på sine tidligere vedtak. 9. Kommunestyret ber administrasjonen gjennomføre forhandlinger med grunneier/utbygger av det regulerte boligområdet i tilknytning til Side 13 Side121

122 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Tømra boligfelt. Formålet med forhandlingene er å få fortgang på utbygging av feltet. Forhandlingene fullføres i løpet av våren I investeringsplan fra rådmann står: Utvidelse Selbu kirkegård på kr ,- for Dette forandres til: Det avsettes kr i 2013 og kr i 2014 til vedlikehold av golv og investering i ny oppvarmingskilde for Selbu kirke. Kr finansieres ved økt låneopptak i Muligheten for tilskudd gjennom enøktiltak vurderes. II. Kommunestyret ber rådmannen se på samordning av innkjøp i hele organisasjonen. III. Kommunestyret vedtar å ta opp lån på opptil (Med høydebasseng Mebond og digitalisering av bygdebøker) til investeringsformål i IV Rådmannen gis fullmakt til å iverksette de enkelte investeringstiltak innenfor vedtatt budsjettramme, finansieringsplan og i henhold til bestemmelser i kommunens økonomireglement V Rådmannens gis fullmakt til å overføre midler (justere budsjett 2013) for investeringstiltak fra revidert budsjett 2012 som ikke blir fullført i VI Eiendomsskatt for 2012 skrives ut på verker og bruk, jf eiendomsskattelovens 3 første ledd bokstav c. Eiendomsskatten skrives ut med kr 7 pr kr av takstgrunnlaget VII Skatteøret for 2013 fastsettes til høyest tillatte sats. VIII Kommunestyret viser for øvrig til vedtak fattet i hovedutvalgene i forbindelse med behandling av budsjett og økonomiplan. IX Kommunestyret gir hovedutvalg bygdautvikling fullmakt til å tilbakeføre kr ,- til «Attraksjonsutvikling i verneområder i Værnesregionen». Tilbakeføringen til næringsfondets grunnkapital reduseres med dette fra kr til kr ,- Selbu kommune inngår i innkjøpssamarbeidet i VR Overføringen er gjennomført 2.5 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Uregelmessigheter på enkelte ansvarsområder vil bli gjennomgått fram til neste tertialrapportering. Side 14 Side122

123 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sektor Oppvekst 3.1 Regnskap pr Kolonne 1 =regnskap pr Kolonne 2= periodebudsjett jan april inkl. budsjettendringer Kolonne 3=årsbudsjett 2013 inkl. budsjettendringer Kolonne 4=opprinnelig budsjett 2013 Alle tall er i hele 1000 kr Budsjettansvarlig: Ann Kristin Geving 1 2 Regnskap Budsjett Avvik Just. Budsj. Oppr.budsj Utgifter Inntekter T O T A L T Ansvar: 20 OPPVEKSTSJEF Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 20 OPPVEKSTSJEF Ansvar: 21 GRUNNSKOLE Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 21 GRUNNSKOLE Ansvar: 24 BIBLIOTEK Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 24 BIBLIOTEK Ansvar: 27 BARNEHAGER Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 27 BARNEHAGER Ansvar: 28 PPT FOR SELBU OG TYDAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 28 PPT FOR SELBU OG TYDAL Ansvar: 29 MUSIKK- OG KULTURSKOLEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 29 MUSIKK- OG KULTURSKOLEN T O T A L T Side 15 Side123

124 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sektorsjefens vurdering Sektorsjefen er på de fleste ansvarsområdene fornøyd med den økonomiske styringen. Totalt for sektoren er det et positivt avvik på nærmere ,-. Det vil likevel være et behov for å gå gjennom periodiseringen av budsjettet og justere noen budsjettposter. Det vil også være viktig å få på plass et bedre økonomisk styringsverktøy for å få bedre budsjettstyring og kontroll. 3.3 Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Avvik Justert budsjett SEKTORSJEF OPPVEKST Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT FRITID OG SLT Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT GRUNNSKOLE Utgifter Inntekter Resultat DRAGSTEN OPPVEKSTSENTER Utgifter Inntekter Resultat SELBUSTRAND SKOLE Utgifter Inntekter Resultat BELL SKOLE Utgifter Inntekter Resultat ØVERBYGDA SKOLE Utgifter Inntekter Resultat SELBU UNGDOMSSKOLE Utgifter Inntekter Resultat Side 16 Side124

125 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SELBU FOLKEBIBLIOTEK Utgifter Inntekter Resultat KONSULENT BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat MEBOND BARNEHAGE Utgifter Inntekter Resultat VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGER Utgifter Inntekter Resultat PP-TJENESTEN SELBU OG TYDAL Utgifter Inntekter Resultat SELBU KULTURSKOLE T O T A L T Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Side 17 Side125

126 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 200 SEKTORSJEF OPPVEKST Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ann Kristin Geving Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et negativt avvik som skyldes for høye lønnsutgifter og mindre statstilskudd enn budsjettert. Tiltak Redusert stilling ved Selbu Voksenopplæring fra KONSULENT FRITID OG SLT Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Tove Storhaug Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et positivt avvik som skyldes at avsatte midler ikke er brukt enda. Vil bli brukt til planlagte aktiviteter i løpet av Tiltak Vurdere bedre periodisering av budsjettet. 210 KONSULENT GRUNNSKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Asbjørn Gaasø Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et negativt avvik som skyldes utgifter til skoleskyss. Tiltak Budsjettet avsatt til skoleskyss justeres opp og kompetansemidlene reduseres tilsvarende. Side 18 Side126

127 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Vigdis Warmdal 211 DRAGSTEN OPPVEKSTSENTER Utgifter Avvik Justert budsjett 2013 Inntekter Resultat Vurdering Et positiv avvik totalt. Ansvarsområde 211 innbefatter både barnehagen i Dragsten og kjøp av skoleplasser i Trondheim kommune, samt skoleskyss for elevene bosatt i Dragsten. Tiltak Dele ansvarsområdene knyttet til grunnskoletilbud og barnehagetilbud. Periodisere budsjettet knyttet til grunnskoletilbudet. Dette er nødvendig for å kunne ha budsjettkontroll. 212 SELBUSTRAND SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Kristin Balstad Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll så langt. Underforbruk på lønn, skyldes at det er satt av penger til en midlertidig assistentstilling skoleåret 2013/2014. De største utgiftene når det gjelder konto 1100 til 1200 vil bli i forbindelse med innkjøp til nytt skoleår. Har glemt å periodisere refusjon spesialundervisning, refusjon ordinær grunnskoleopplæring og leie Peder Morset Folkehøyskole. Tiltak Ingen, ut over å rette opp periodiseringen av refusjoner. 214 BELL SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Geir Håvard Mebust Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Overforbruk skyldes at refusjon fra fosterhjemsplassert elev ikke er mottatt enda. I tillegg er en planlagt innsparing tenkt gjennomført fra Utgifter knyttet til sosiale kostnader i forbindelse med vikar sykemeldte/fødselspermisjon blir ikke refundert. Tiltak Det er planlagt en innsparing i forbindelse med ansettelsesprosessen for neste skoleår. I tillegg blir det ikke leid inn vikarer fullt ut ved sykefravær. Men stort sett er regnskapet i balanse. Side 19 Side127

128 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial ØVERBYGDA SKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Elin Skrødal Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mener å ha god kontroll. Ingen uforutsette utgifter så langt. Budsjettering i forhold til lønn ser ut til å stemme med virkeligheten. Underforbruk på utgiftssiden skyldes at det er satt av penger til en midlertidig assistentstilling skoleåret , som vil bli ansatt fra Dessuten vil innkjøp av inventar og utstyr bli gjort til høsten. Nye lærebøker for neste skoleår er heller ikke bestilt enda. Større inntekter enn budsjettert skyldes flere SFO-brukere på større tilbud enn budsjettert. I tillegg sykepengerefusjon på som ikke er budsjettert. Tiltak Ingen spesielle. 218 SELBU UNGDOMSSKOLE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Nils T. Kjøsnes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Det er i hovedsak to store avvik i Selbu ungdomsskoles regnskap i 1. tertial. Det første gjelder et merforbruk på lønn på kr ,-. Dette blir derimot dekket inn av refusjoner sykepenger og refusjoner fødselspenger på til sammen kr ,-. Det andre avviket ligger på tjeneste 2012 Leirskole (d.v.s. tur med Hvite Busser). Dette avviket i 1. tertial skyldes feil i periodiseringa. På årsbasis ligger vi med kr ,- i pluss. Dette tilsvarer det vi vil betale i november/desember som depositum for neste års tur. Regnskapet for tjeneste 2021 vil dermed gå i balanse ved årsslutt. Tiltak For å få til en god tertialrapportering bør periodiseringa for tjeneste 2021 endre, slik at ,- av de budsjetterte utgiftene legges til 1. tertial, og de resterende ,- til 3. tertial. Samtlige inntekter i budsjettet bør ligge i 1. tertial. Side 20 Side128

129 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SELBU FOLKEBIBLIOTEK Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Oddbjørg Øiberg Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll. Ingen uforutsette utgifter i forhold til det man kjenner til. Overskridelsene på konto 1102 Abonnementer og 1197 Andre avgifter, lisenser, gebyr, skyldes at regningen for hele året belastes på januar. Når det gjelder konto 1203 Innkjøp av bøker, brukes litt mindre på våren enn på høsten da det tradisjonelt utgis mest nye bøker da. Posten med sykepenger styrer vi ikke noe med. Regnskapet for innkjøpet av MikroMarc 3 (obj. 4148), viser at ikke alle utgiftene for det er kommet med enda. Tiltak Ingen det ser ut til at det går greit i år også 270 KONSULENT BARNEHAGER Vurdering Balanse. Tiltak Ingen tiltak. Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Asbjørn Gaasø Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat TØMRA OG INNBYGDA BARNEHAGER Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Grete Lund Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et positivt avvik 1. tertial. Merforbruk fast lønn og sosiale utgifter. Dekkes delvis opp av refusjoner på sykepenger og fødselspenger. Tiltak Redusert bemanning fra og med Side 21 Side129

130 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial MEBOND BARNEHAGE Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Beathe Skogmo Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et lite overforbruk på lønn (32) og K.L.P (19). Veldig stort fravær våren 2013 har ført til reell vikarbruk på 37. Dette har vi sett som nødvendig for å ha et forsvarlig tilbud. Noe reduksjon i bemanning til høsten vil føre til at dette utjevnes. Når de siste regninger på matbudsjettet ble registrert viser det balanse i forhold til post 1621, salg av mat. Tiltak Redusert bemanning fra VIKVARVET OG ØVERBYGDA BARNEHAGER Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Cathrine Fuglem Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et lite overforbruk på lønn. Dette skyldes at det er lagt inn en reduksjon på lønn fra nytt barnehageår i august. Dermed er periodiseringen litt feil. Vil utjevnes i løpet av året. Har et underforbruk på diverse småposter. Da innkjøp er behovsstyrt. Vil utjevnes i løpet av året. Negativt avvik på brukerbetaling, som skyldes at denne konto ble justert opp for å få ramma til oppvekst til å gå opp. Dette avviket vil bli større utover året, da det fra høsten vil bli enda færre barn enn nå. Vikarlønn og sykepengerefusjoner går i balanse. God budsjettkontroll. Tiltak Konto for brukerbetaling må justeres ned i løpet av året. I tillegg vil konto for fast lønn kunne reduseres noe fra høsten, pga. ytterligere reduksjon i antall stillinger fra nytt barnehageår. Sum må vi komme tilbake til, når det er helt sikkert hvor mye reduksjonen blir. Side 22 Side130

131 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial PP-TJENESTEN SELBU OG TYDAL Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingeborg Grønseth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Et positivt avvik som skyldes refusjoner av sykepenger. Det har vært stort sykefravær i tjenesten, og det har ikke vært mulig å sette inn vikarer til å dekke opp for sykefraværet. Tydal kommune vil refundere kostnadene for kjøp av tjenester 1. halvår Disse refusjonene vil falle bort siste halvår. Tiltak Ingen. 290 SELBU KULTURSKOLE Vurdering God budsjettkontroll. Tiltak Ingen. Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Frode Fredriksen Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Oppfølging av politiske vedtak VEDTAK: Behovsbeskrivelse av ny Mebond barnehage. Økonomiplan og årsbudsjett 2011 Oppvekst punkt 3: Selbu kommune har stor gjeld, og det er ikke lenge siden vi hadde en omfattende skolestrukturdebatt. Med bakgrunn i dette og de investeringer som er foretatt og som er vedtatt gjennomført ved Øverbygda og Selbustrand skoler, mener kommunestyret at det ikke skal igangsettes en full gjennomgang av skolestrukturen nå. Flytting av kretsgrenser/fleksible kretsgrenser må vurderes slik at vi sikrer god utnytting også av Selbustrand og Øverbygda skoler. Eventuelt behov for ny STATUS: Funksjonsbeskrivelse og romprogram ferdig og oversendt til sektor BU. Videre planarbeid i samarbeid med arkitektfirma igangsatt. Avventer behandling av reguleringsplan. Sak om kretsgrenser/fleksible kretsgrenser er under utarbeidelse, men er ikke ferdigstilt på grunn av at andre mer presserende oppgaver er prioritert. Side 23 Side131

132 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 skoleplasser må hensyntas i utarbeidelse av reguleringsplaner med tilhørende rekkefølgebestemmer for ny boligfelt. I denne forbindelse må det også vurderes hva som skal skje med nye Innbygda skole. Økonomiplan og årsbudsjett 2011 Oppvekst punkt 5: Til og med 2011 fikk kommunene øremerkede overføringer fra staten til drift av barnehager på grunnlag av antall plasser i barnehagene. Fra og med 2011 er dette tilskuddet lagt inn rammetilskuddet, og beregnes etter mer objektive kriterier. Med bakgrunn i dette ser kommunestyret at det er behov for å rullere eksisterende barnehageplan innen utgangen av Kommunestyret støtter i den forbindelse rådmannens forslag om å se på barnehagestrukturen. Bygningsmessige kostnader, egnethet som barnehage, utemiljø og driftskostnader må vurderes. I dag driver kommunen barnehager i to bygg i Innbygda. Det må vurderes om et av disse byggene skal brukes som barnehage i framtida. Utredningen må legges fram for hovedutvalg oppvekst innen og må legges til grunn for rullering av barnehageplanen. Økonomiplan og årsbudsjett 2012 Oppvekst punkt 23: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har igjen påpekt at Selbu kommune bruker mye ressurser på spesialundervisning. Hovedutvalg oppvekst bes undersøke hva som er årsaken til dette og hvilke tiltak som kan iverksettes. Jfr. Behandling i kommunestyret Barnehageplan vil bli ferdigstilt i løpet av Utredning i forbindelse med utviklingsprosjektet. Oppstart Tilbudsstruktur i barnehagene. Ny tilbudsstruktur vedtatt i februar Vedtekter og reglement for Selbu kommunes Nye vedtekter og opptakskriterier vedtatt i barnehager opptakskriterier for samordna februar opptak i barnehagene Ny sak etter 1. gangs behandling i kommunestyret ang. barnehagestruktur Etablering av pedagogisk psykologisk tjeneste i Værnesregionen. Vedtak om å beholde dagens struktur. Nye utredninger på barnehageområdet i løpet av 2013, knyttet til investeringstiltak, opptak, vikarressurser, lederressurser og friluftsavdelinger. PPT Selbu fortsetter som egen enhet fra og med Overgangsordning med Tydal kommune avtalt, og vil vare ut juni Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Det vil være viktig å få på plass bedre økonomiske styringsverktøy, og å få styrket økonomiseksjonen. Oppvekstsektoren ønsker å få politisk behandlet ressursfordelingsmodeller på barnehage- og grunnskoleområdet. Det vil også være nødvendig med avklaring om hvordan vi skal håndtere utforutsette utgifter på sektoren, i fht lovpålagte oppgaver. Side 24 Side132

133 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sektor Helse og sosial 4.1 Regnskap pr Kolonne 1 =regnskap pr Kolonne 2= periodebudsjett jan april inkl. budsjettendringer Kolonne 3=årsbudsjett 2013 inkl. budsjettendringer Kolonne 4=opprinnelig budsjett 2013 Alle tall er i hele 1000 kr Budsjettansvarlig: Karsten Reitan 1 2 Regnskap Budsjett Avvik Just. Budsj. Oppr.budsj Utgifter Inntekter T O T A L T Grp. Ansvar: 30 STAB HELSE OG SOSIAL Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 30 STAB HELSE OG SOSIAL Grp. Ansvar: 31 HELSETJENESTER Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 31 HELSETJENESTER Grp. Ansvar: 32 SOS/NAV, B.VERN, AKTIVITET- OG ARB Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 32 SOS/NAV, B.VERN, AKTIVITET- O Grp. Ansvar: 33 HJEMMETJENESTEN SONE 1 OG 2 Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 33 HJEMMETJENESTEN SONE 1 OG Grp. Ansvar: 34 HJEMMETJENESTEN SONE 3 OG 4 Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 34 HJEMMETJENESTEN SONE 3 OG Grp. Ansvar: 35 SELBU SYKEHJEM INKL. KJØKKEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 35 SELBU SYKEHJEM INKL. KJØKKE T O T A L T Side 25 Side133

134 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sektorsjefens vurdering Sektor helse- og sosial har første tertial et merforbruk på totalt 561`. Det vises til de enkelte ansvarsområdene for mer detaljerte kommentarer. Organisasjonen har hatt vakanse i lederstillinger og merker naturligvis dette i det daglige arbeidet. Sykefravær totalt for sektoren 1.tertial -2013: 14,8 %. Sykefravær 1.tertial -2012: 11,2 % 4.3 Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Avvik Justert budsjett SEKTORADMINISTRASJON HS Utgifter Inntekter Resultat HELSESTASJONSVIRKSOMHET Utgifter Inntekter Resultat LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat MEDISINSK REHABILITERING Utgifter Inntekter Resultat SOSIALTJENESTEN/NAV Utgifter Inntekter Resultat BARNEVERNTJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Utgifter Inntekter Resultat FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN Utgifter Inntekter Resultat Side 26 Side134

135 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial HJEMMETJENESTEN - SONE 1 Utgifter Inntekter Resultat PERSONLIG BRUKERSTYRT ASSISTENT Utgifter Inntekter Resultat HJEMMETJENESTEN - SONE 3 Utgifter Inntekter Resultat HJEMMETJENESTEN - SONE 4 Utgifter Inntekter Resultat SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Utgifter Inntekter Resultat BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat ETG. SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat KJØKKENAVDELINGEN Utgifter Inntekter Resultat ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET Utgifter Inntekter Resultat Enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: Side 27 Side135

136 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SEKTORADMINISTRASJON HELSE- OG SOSIAL Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anne Carlsen Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Lønn oppdragsavtaler (støttekontakter)ført her, men budsjett tilsier at det skulle vært ført på ansvar 323. Budsjettert for lite på medfinansiering, mottatt brev fra helsedir om mnd.a konto beløp for Selbu 331`. Tiltak Korrigeres for neste tertial. Evt. budsjettkorrigering på medfinansiering neste tertial. 311 HELSESTASJONSVIRKSOMHET Vurdering God budsjettkontroll. Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingjerd Tuset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Mindreforbruket skyldes i hovedsak refusjon av sykepenger (konto 1710). Første tertial har vært preget av sykefravær (langtids), og derfor mindre arbeidskapasitet. Enkelte oppgaver har blitt utsatt/prioritert ned. Vi har kompensert fraværet noe, med at to av helsesøstrene har økt sine stillingsandeler innefor de rammer som har vært praktisk mulig. Fastlønn er høyere enn budsjettert beløp. Dette skyldes at arbeidsavtaler inngått i fjor var feilberegnet, slik at beregningsgrunnlaget for årets budsjett ble feil, samt at etterbetalinger for fjoråret er belastet regnskap I tillegg til refusjon av sykepenger, skyldes mindreforbruket at noen av de som har avtale med Selbu Kommune om privat avlastning, ikke har levert timelister. Vi har derfor et beløp utestående på konto Tiltak Vurdere om det kan være hensiktsmessig å søke etter eksterne vikarer ved lengre sykdom Side 28 Side136

137 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial LEGE- OG PSYKIATRITJENESTEN Vurdering God budsjettkontroll. Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingjerd Tuset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Mindreforbruket skyldes først og fremst økte inntekter i form av refusjoner (konto 1702) og egenandeler (konto 1600) tilknyttet legekonsultasjoner utført av kommunalt ansatte leger. I tillegg har det vært budsjettert med ekstra legeressurs (20 % stilling) på Selbu Sykehjem fra 1. januar Denne stillingen har ikke blitt besatt før 1. mai Driftstilskudd til privatpraktiserende leger (konto 1374) er feilkontert. Utgiftene tilknyttet denne posten, skal kun ligge under tjeneste 2410 diagnose, behandling og rehabilitering. Denne kontoen motregnes 1773 ref. driftstilskudd, og vi ser da at vi samlet har et lite mindreforbruk. Beløp på annen lønn kommunale avtaleverk (konto 1051), betaling for veiledning av turnuslege, er også feilkontert. Skal også føres under tjeneste Tiltak Rette opp feilkonteringer, slik at regnskapet blir riktig og mer oversiktlig. Vakant legestilling tilknyttet Selbu Sykehjem er besatt fra 1. mai MEDISINSK REHABILITERING Vurdering God budsjettkontroll. Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingjerd Tuset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Mindreforbruket skyldes refusjon av sykepenger (konto 1710), samt generelt et lite mindreforbruk på mange av kontoene. Tiltak Side 29 Side137

138 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SOSIALTJENESTEN/NAV Regnskap pr Budsjettansvarlig Justert budsjett pr 30/4-13 Ingunn Myhre Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering God budsjettkontroll. Har sykefravær blant kommunalt ansatte og mottatt sykepenger fra NAV. Det er ikke innleid vikar 1. halvår-13 da det er brukt overtallighet på statelige ressurser, og det er ikke avregnet utgifter på dette. Økte utgifter på økonomisk sosialhjelp i forhold til per.budsjett ca.200`. Mindreforbruk på introduksjonsstønad ca 200`færre personer inn i kvalifiseringsprogrammet i 1.tertial Tiltak Utgifter til bruk av statlige ressurser avregnes/faktureres pr.1.halvår Følge med på utviklingen av økonomisk sosialhjelp, og evt. fremme sak om økning av budsjett etter neste tertialrapportering Arbeides kontinuerlig med å få flere inn i kvalifiseringsprogrammet 322 BARNEVERNTJENESTEN Budsjettansvarlig Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Værnesregionen Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Ingen faktura mottatt 1.tertial Tiltak Vanskelig å si om det pt.er samsvar med budsjett 323 AKTIVITET- OG ARBEIDSTILBUD Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anne Slind Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Lønn oppdragsavtaler (støttekontakter)ikke ført her (men ansvar 300), men budsjett tilsier at det skulle vært ført her etter omorganisering i Vedproduksjon i regi av Selbu Trykk nedlagt etter at budsjettet ble lagt, brukere fått annet tilbud på aktivitetssenteret, så et underforbruk her. Tiltak Lønn oppdragsavtaler korrigeres for neste tertial. Side 30 Side138

139 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial FELLESUTGIFTER/INNTEKTER HJEMMETJENESTEN Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingjerd Tuset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruket skyldes i hovedsak mindre utgifter på konto 1171 og 1172, henholdsvis drivstoff og vedlikehold i forhold til leasingbilene på helse og sosial. I tillegg har vi høyere leieinntekter (konto 1630 og 1631) enn det som er lagt i budsjettet. Det er også fakturaer som ikke er kommet ennå. Tiltak Følges opp bruk av leasingbiler. 331 HJEMMETJENESTEN - SONE 1 Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk lønn tilskrives konto 1031 ekstravakt og konto 1041 overtid. Overtid kan delvis forklares med stort fravær og lite tilgang på vikarer. Det har vært foretatt noe ekstra innleie på kveldstid pga. stor arbeidsbelastning i en periode.. Noe merforbruk konto 1031 ekstravakt tilskrives vikar innleie/lønnsutgifter i fbm. kurs/ opplæring ved innføring mobil omsorg og velferdsteknologi som ble tatt i bruk like over nyttår, samt utgifter tilknyttet demensteam og «Inn på tunet». Tiltak Innleie som medfører overtid må heretter klareres med tjenesteleder, evt. koordinator. I perioder med lavere aktivitet, må det til enhver tid vurderes om det kan unngås innleie ved fravær for å kompensere for tidligere merforbruk. God ferieplanlegging og tilstrekkelig med ferievikarer tilstrebes. Fokus på rekruttering av tilkallingsvikarer. Gjennomgang av bemanningsplan og turnus etter omstillingsprosessen som ble gjort i Side 31 Side139

140 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial PERSONLIG BRUKERSTYRT ASSISTENT Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Prosjekt «Aktiv i egen hverdag» er i hovedsak lønnsutgifter tilknyttet en bruker for perioden Rapport fra tverrfaglig ansvarsgruppe vil ha innvirkning på videre tiltak. Bruker kvalifiserer for omsorgsbolig med heldøgns omsorg. Etter som det for tiden ikke finnes et slikt tilbud, vil det bli lagt til rette for en midlertidig løsning i påvente av et slikt tilbud. Det er opprettet et eget ansvar bl.a. for å synliggjøre kostnader tilknyttet tiltaket. Tiltaket anses som et prosjekt da det er av midlertidig karakter. Det er snakk om kartlegging av behov og faglige vurderinger for å finne frem til en permanent løsning. Tiltak Det er behov for å videreføre prosjektet, men med betydelig reduksjon av lønnsutgifter. Det vil derfor være behov for en budsjettjustering, og en vurdering av hvilket ansvar utgiftene skal legges til. Tjenesteleder vil legge frem en redegjørelse for dette så snart rapport fra ansvarsgruppe foreligger medio mai. 340 HJEMMETJENESTEN - SONE 3 Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anne Slind Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk skyldes bla. dobbel lønn tjenesteleder i 33,3 % og turnus avviker med 10% stilling i forhold til budsjett Tiltak Gjennomgang av bemanningsplan og turnus etter omstillingsprosessen som ble gjort i HJEMMETJENESTEN - SONE 4 Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Anne Slind Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merforbruk skyldes bla. dobbel lønn tjenesteleder i 66,67%, innleie i 10% i vernepleieres permisjon i turnus Tiltak Gjennomgang av bemanningsplan og turnus etter omstillingsprosessen som ble gjort i 2012 Side 32 Side140

141 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial SYKEHJEMSINNTEKTER FELLES Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Merinntekter i fht. til flere langtidsplasser på BRA-avd. Tiltak 351 BRA-ENHETEN SYKEHJEMMET Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Lønnsutgifter på til sammen 52 tjeneste 2540 (pleie, omsorg, hjelp i hjemmet) er ført feil, skal være tjeneste Kan muligens også være ulempelønn lærlinger som det ikke er budsjettert for. Merforbruk blir da 247 for BRA-avdelingen. Noe merforbruk lønn tilskrives konto 1031 ekstravakt og konto 1041 overtid. Det har vært foretatt noe ekstra innleie i perioder med stor arbeidsbelastning og overfylt avdeling med mange urolige og krevende pasienter. Avvik merforbruk fastlønn på 94 må ses nærmere på til neste tertialrapport, da det kan være snakk om feil budsjettering eller lønnsjusteringer det ikke er tatt høyde for. Det er ikke foretatt endring av stillinger etter at budsjettering ble foretatt. Noe merforbruk konto 1031 ekstravakt tilskrives utgifter tilknyttet demensteam. Det er kjøpt inn nye spisestuemøbler som er kontert fellespost for inventar og utstyr ansvar 300. Tiltak Innleie som medfører overtid må som tidligere klareres med tjenesteleder, evt. koordinator. Overforbruk ekstrahjelp tas inn ved at det ikke foretas innleie ved fravær dersom drift tilsier at det er mulig i perioder med mindre arbeidsbelastning. God ferieplanlegging og tilstrekkelig med ferievikarer tilstrebes. Fokus på rekruttering. Feilposteringer korrigeres til neste tertialrapport. Gjennomgang av fastlønn- bemanning og turnus. Side 33 Side141

142 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial ETG. SYKEHJEMMET Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Mindreforbruk totalt, som hovedsakelig er på lønnspostene og når en ser det i sammenheng med refusjon sykepenger. Tiltak Innleie som medfører overtid må som tidligere klareres med tjenesteleder, evt. koordinator. Gjennomgang av fastlønn- bemanning og turnus. 353 KJØKKENAVDELINGEN Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ingjerd Tuset Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Første tertial har vært preget av høyt sykefravær. Merforbruk for lønn er samlet sett ca. 20`. Trygden refunderer lønna til den sykemeldte utover arbeidsgiverperioden, men de refunderer ikke sosiale utgifter (arbeidsgiveravgift, forsikring og pensjonsutgifter). Det har skjedd en feilkontering på konto 1011, tjeneste 2530/2340. En del av fastlønna skulle vært kontert på tjeneste 2340, og noe av beløpet skulle vært kontert på vikarlønn ved sykdom. I tillegg er det budsjettert med noe for lite beløp i forhold til reelle kostnader for fastlønn. Tiltak 40 % vakants stilling er besatt fra 6.mai Fortsette å vurdere bruken av vikarer. Dette er en balansegang, da det er viktig å leie inn tilstrekkelig med arbeidshjelp for å forebygge mer sykefravær. Fortsette å jobbe med å redusere sykefraværet, i form av arbeidsmiljøtiltak. Gjennomgang av fastlønn- bemanning og turnus. Side 34 Side142

143 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial ENHET FOR DEMENTE SYKEHJEMMET Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Marit Hernes Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Budsjettkontroll. Lite sykefravær. Konto 1709 «Andre statlige refusjoner» er tilskudd pårørendeskole, der utgifter som tilskrives dette merkes med objektkode. Demensteamet vil komme med en endelig rapport som også detaljert beskriver inntekter og utgifter tilknyttet pårørendeskole samt drift demensteam. Tiltak Innleie som medfører overtid må som tidligere klareres med tjenesteleder, evt. koordinator. Videre arbeid med rapport fra demensteam til neste tertialrapport. 4.4 Oppfølging av politiske vedtak VEDTAK: K-sak 51/10 Justere helse- og sosialplan for å oppdatere datagrunnlag og sikre at den tar høyde for de utfordringer kommunen har på område. Det er viktig at helse- og sosialplanen svarer på de utfordringer som bl.a. ligger i Samhandlingsreformen. Viser også til Stortingsmelding 29- Morgendagens omsorg i dette arbeidet Rusmiddelpolitisk handlingsplan for planperioden , vedtatt KS 2012 Oppdatert Psykiatriplan for Selbu kommune behandling i KS STATUS: Arbeidet med å rullere helse- og sosialplanen skal iverksettes. Ikke prioritert ennå i 2013 pga kapasitet, igangsettes når ny H/S sjef på plass høsten 2013 Mål og tiltak skal rulleres årlig- gjøres i løpet av 2013 Følges opp jfr. vedtak fra ungdomsrådet K-sak 51/10 I tillegg til at det forhåpentligvis lar seg gjøre å redusere arbeidsbelastningen for BRA-avdelingen og hjemmetjenesten, gjennom kjøp av plasser/utvidelse av eget tilbud, ber kommunestyret om at logistikk og rutiner gjennomgås i samarbeid med ansatte, med sikte på å få en forbedring av arbeidsbelastningen. Om nødvendig må det leies inn ekstern kompetanse til dette arbeidet. Forholdene ved disse to avdeling-ene må følges opp tett, og tilbakemelding om arbeidsforhold og evt. nødvendige tiltak som må settes inn, gis i hovedutvalgets oktobermøte og til formannskapets møte i november. Innsparingstiltak som følge av Omstilling sektor HS ble iverksatt Hjemmetjenesten 1 bestående av hjemmesykepleien og BRA-avdelingen har hatt prosjektet «Strategiplan endring/omstilling». Dette må følges opp og evalueres K-sak 5/11 1) Så snart som mulig etableres det tre nye sykehjemsplasser. En plass ved dagens BRAavdeling og to plasser ved enhet for demente. Ansatte ved enhet for demente må ha sitt vaktrom på egen avdeling. 2) Økning av 3 sykehjemsplasser skjer innenfor dagens bemanning på BRA-enhet og Enhet for demente. 3) De resterende 2 plassene som er skissert i sakens alt. 3, Demensavdelingen har økt fra 6 til 7 plasser i 2011, og BRA-avdelingen har økt fra 14 til 17 plasser i 2011 og Dvs. 17 korttidsplasser til sammen i følges opp og evalueres kontinuerlig bruk av plassene i samarbeid med forvaltningskontor Side 35 Side143

144 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 tas i bruk fra 2012, og drifta innarbeides i budsjett ) Aktivitetsstua beholdes som i dag 5) En må sikre muligheten for at det fortsatt kan drives med aktivitet blant beboerne. Arbeidsstua brukes også midlertidig av hjemmesykepleien, arbeides med et oppholdsrom for hjemmebasert omsorg jfr- K sak 29/12. Jfr. RS 77/12 i hovedutvalg H/S K-sak 71/10 K-sak 51/10 K.sak 29/12 I budsjettet og økonomiplanen prioriteres bygging av flere omsorgsboliger i Før bygging settes i gang må kommune-styret få en egen sak på dette tiltaket hvor både behovet planløsningen og økonomiske forhold knyttet til bygging og drift blir belyst. Kommunestyret ber om at arbeidet med planlegging av nye omsorgs-boliger intensiveres slik at bygging kan starte tidlig i Dette på grunn av at det per i dag er mangel på plasser og for å kunne dra nytte av at regjeringen har avsatt investeringsmidler til dette formålet i Vedtak i kommunestyret Kommunestyret vil tilrå å legge Alternativ 2 til grunn for det videre arbeid med å etablere omsorgsboliger i kommunen, men vurdere å endre konseptet til utbygging av 3 x 6 leiligheter. 2. Utbygging av omsorgsboliger skal være et selvfinansiert prosjekt. 3. På bakgrunn av kommunestyrets vedtak utarbeides et detaljert byggeprosjekt som ogsåviser byggekostnader og husleie. 4. Ansatte og deres organisasjoner skal involveres i byggeprosjektet 5. Før endelig beslutning om utforming av bygg med tilhørende konsekvenser for drifta, må kommunestyre få framlagt en ny sak i det frøste kommunestyremøtet høsten Det må tas hensyn til universell utforming 7. Det ønskes fremlagt en sak ang utbygging av vaktrom på Rødbergveien. 8. Det må tas sikte på ferdigstillelse av omsorgsboliger i Rådmanen bes om å utrede muligheten for tilbygg/ombygging til sykehjemmet innen utgangen av 2013, og før renovering som vil føre til reduksjon av eksisterende sykehjemsplasser. 10. Behovet for den type boliger som vi har i Rødbergvegen og som i dag disponeres av funksjonshemmede, vil variere over tid. Evt. avhending av disse, må det legges fram som egen sak. 11. Ved ledighet i leiligheter i Nestansringen eller i andre kommunale leiligheter i sentrum kan disse tilbys beboerne i Rødbergvegen. Mulighet for utbygging i tilknytning til eksisterende leiligheter i Nestansringen må også utredes. 12. Under planlegging og utbygging av omsorgsboliger må det tas hensyn til ny velferds- og robotteknologi som kommer. Det er viktig at en knytter til seg miljøer som har kompetanse på dette feltet. Sak behandlet i k-styret 14.mai 2012 Romprogram utarbeidet av sektor H/S. Prosjekt videre i samarbeid med sektor bygdautvikling. Ble utarbeidet et forprosjekt høsten 2012 Vedtak kommunestyre des.-12, omsorgsboliger ferdig i Detaljplanlegging startet vår -13, arbeides med grunnlag til videre grunnlag anbudskonkurranse i løpet Side 36 Side144

145 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sak ang. Permanent base for hjemmesykepleien må fremmes snarest. K-sak 71/10 K-sak 51/10 Kommunestyret ønsker fortsatt at vikarpoolordningen utvikles videre og omfatter flere avdelinger/ boliger. Det brukes mye ressurser på vikarbruk i helse- og omsorg. Det oppfordres til å vurdere å ansette flere i faststillinger i stedet for innleie av vikarer. K-sak 71/10 Ordningen med langturnus /ønsketurnus må utredes for flere avdelinger/ boliger. K-sak 71/10 K-styret har vedtatt at området utenfor demensenheten skal ha en sansehage. Planlagt gjort delvis ved bruk av frivillige. K-sak 122/12 Budsjett og økonomiplan Helse og sosial 1. Jfr. Budsjettdokumentets del II tiltak 9, tjenestetilbudet for Pleie- og omsorgstjenesten Dette utredes i 2013 med sikte på kostnadsreduksjoner. Utredningsarbeidet startes opp i januar 2013 og reises som egen sak før neste økonomiplanrullering. Kr til frikjøp/ekstern bistand i forbindelse med utredningen innarbeides i budsjett Arbeidet med innføring av multidose må videreføres. 3. Jfr. Budsjettdokumentets del II, tiltak nr. 10, økning av brukerbetaling for trygghetsalarmer. Det er ønskelig at utgifter til trygghetsalarmer kan inngå i gradert tiltak for praktisk bistand. Rådmannen bes å undersøke muligheten for dette. Vikarpoolordningen lagt inn i ny turnus på enhetene. Utarbeidet og iverksatt nye turnuser ved hjemmesykepleien og BRA-avdelingen. Etter iverksettelse av ny turnus tilstrebes det for alle enheter at det til enhver tid er ansatte i alle stillinger, også vikariat. Følges opp og evalueres i 2013 Det er satt i gang ordning med langturnus på helg på Nestansringen boliger. Langtidsavdelingen 2.etg. og Enhet for demente har innført ønsketurnus i 1. h.å Ønsketurnus for BRAavdelingen, hjemmesykepleien og nattevaktene (hjemmetjenesten 1) innføres fra årsskiftet. Notus portal skal innføres på alle avdelinger. Følges opp i Etablering av sansehage er planlagt gjennomført i 2013, arbeid igangsettes vår-13. Oppstart prosjekt tjenestetilbud PLO vår 2013 jfr. Økonomiutviklingsprosjekt 2012, KOSTRA Multidose ordning lagt ut på anbud i samarbeid med bla Trondheim kommune. Det er gjort kan ikke inngås som praktisk bistand 4.5 Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Bedre oppfølging og fokus på budsjettansvar og økonomistyring kontinuerlig i sektoren. Vi merker utfordringene ved gjennomføring av Samhandlingsreformen. Kommunen har fått, som en del av rammetilskuddet et beløp til gjennomføring av reformen. Midlene er ikke øremerket, men det er gitt sterke føringer for bruken fra Statens side. Samhandlingsreformen berører alle sektorer og alle tjenesteområder. Det er et krav om at alle planer kommunen heretter utarbeider, skal ha en del som omhandler planens virkning på folkehelsa. Alle tjenesteområder i kommunen må derfor ha folkehelseperspektiv i tankene i alt vi gjør. Økonomiske midler kommunen har fått for å gjennomføre reformen er i første omgang rettet mot nye tiltak når det gjelder forebygging overfor risikogrupper og grupper som allerede har utviklet en livsstilssykdom (kols, diabetes o.a.). En stor del av midlene går med til med finansiering av sykehusinnleggelser for befolkningen i Selbu. Kommunene plikter å inngå overordnet samarbeidsavtale og tjenesteavtaler med helseforetak på spesifikke områder. Disse avtalene ble utarbeidet felles for Værnesregionen med St. Olavs Hospital HF og Helse Nord-Trøndelag HF, og ble vedtatt i kommunestyret i Selbu høsten Side 37 Side145

146 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Tjenesteavtalene skal operasjonaliseres ved at det er opprettet samarbeidsutvalg med kommuner og helseforetak. Avtalene evalueres i samarbeidsutvalg, samtidig må de forankres i den enkelte kommune. Det har vært felles tjenesteledersamling i Værnesregionen- VR hvor dette har vært tema april-13. Kommunen samhandler som kjent interkommunalt på flere etablerte områder innen helse/omsorg: VR legevakt (forlengelse av avtale vedtatt høsten 2012) VR barneverntjeneste VR DMS. Herunder VR frisklivssentral. I nov. -12 ble det opprettet fire øyeblikkelig hjelpplasser ved DMS. DMS har også funksjon som lærings- og mestringsenter i VR VR forvaltningskontor Her har vi felles utfordringer i utvikling av gode tjenester for kommunens innbyggere. I tillegg er flere interkommunale prosjekt i gang/under utredning: St Olavs Hospital Organisering av fedmebehandling for barn, ungdom og voksne Langtids mekanisk ventilasjon Vend Risk Felles kommuneoverlegefunksjon Rehabilitering/habilitering MUNT Meldingsutveksling i Nord-Trøndelag Nødnett Velferdsteknologiprosjektet Bo lengre hjemme En vesentlig del av samhandlingsreformen er styrking av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Kommunene skal se helse- og omsorgsektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgtjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. 19.april 2013 ble Stortingsmelding 19 «Morgendagens omsorg» lagt fram. Meldingen legger vekt på hvordan vi skal utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, nye faglige metoder og arbeidsformer og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Side 38 Side146

147 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Sektor Bygdeutvikling 5.1 Regnskap pr Kolonne 1 =regnskap pr Kolonne 2= periodebudsjett jan april inkl. budsjettendringer Kolonne 3=årsbudsjett 2013 inkl. budsjettendringer Kolonne 4=opprinnelig budsjett 2013 Alle tall er i hele 1000 kr Budsjettansvarlig: Thomas Engan 1 2 Regnskap Budsjett Avvik Just. Budsj. Oppr.budsj Utgifter Inntekter T O T A L T Ansvar: 40 ADMINISTRASJON Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 40 ADMINISTRASJON Ansvar: 41 NÆRINGSAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 41 NÆRINGSAVDELING Ansvar: 42 LANDBRUKSAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 42 LANDBRUKSAVDELING Ansvar: 43 KULTUR Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 43 KULTUR Ansvar: 44 DRIFTSAVDELING Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 44 DRIFTSAVDELING Ansvar: 45 BRANN- OG FEIERVESEN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 45 BRANN- OG FEIERVESEN Side 39 Side147

148 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Ansvar: 46 SEKSJON VANN Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 46 SEKSJON VANN Ansvar: 47 SEKSJON AVLØP Utgifter Inntekter Sum grp. Ansvar: 47 SEKSJON AVLØP T O T A L T Sektorsjefens vurdering Ved avslutningen av 1. tertial har sektoren et underforbruk i forhold til budsjett på kr ,-. Dersom en holder VAR-seksjonen utenom er underforbruket for sektoren på vel kr ,-. Dette tyder på at en ligger bra an i forhold til å holde budsjettet året sette under ett. I henhold til plan for kommunale boliger selges en d el boliger, og dette vil ha betydning for leieinntekt, noe som må vurderes korrigert i budsjettet. 5.3 Ansvarsområdene Oversikt over ansvarsområdene Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Avvik Justert budsjett SEKTORSJEF BYGDAUTVIKLING Utgifter Inntekter Resultat NÆRING Utgifter Inntekter Resultat LANDBRUK OG MILJØ Utgifter Inntekter Resultat PLAN, BYGG OG OPPMÅLING Utgifter Inntekter Resultat KULTUR Utgifter Inntekter Resultat Side 40 Side148

149 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial TJENESTELEDER DRIFT Utgifter Inntekter Resultat VEIER OG PLASSER/GATER Utgifter Inntekter Resultat BOLIGFORVALTNING Utgifter Inntekter Resultat LEDER BRANN -OG FEIERVESEN/BRANNSJEF Utgifter Inntekter Resultat VANNFORSYNING 470 AVLØP OG RENSING T O T A L T Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Utgifter Inntekter Resultat Enhetsledernes vurdering Nedenfor følger enhetsledernes budsjettkommentarer på sine ansvarsområder: 400 SEKTORSJEF BYGDAUTVIKLING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Thomas Engan Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering : Avviket skyldes i all hovedsak kjøp av tjenester i forbindelse med OU-prosessen på Sektor BU. Tiltak: Kostnadene utlignes med tilskudd fra KS som godskrives i 2. tertial Side 41 Side149

150 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial NÆRING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ove Mogård Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering: Avviket skyldes ulik periodisering av utgifter og inntekter for flere tjenesteområder. Tiltak: Tett oppfølging på så vel inntekter og kostnader innenfor ansvarsområdet. 420 LANDBRUK OG MILJØ Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ove Mogård Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Økte inntekter iht.budsj. skyldes periodisering av øremerkede statstilskudd Tiltak Oppfølging i kommende tertial. 425 PLAN, BYGG OG OPPMÅLING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Ove Mogård Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Svikt i inntekter (+ noe ubrukte lønnsmidler) skyldes nyansettelse av oppmålingsingeniør, ansatt pr. 1.feb. Operativ med fakturerbare inntekter først fra ca. 1.mai. Tiltak Ingen Side 42 Side150

151 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial KULTUR Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Siv Berggård Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Avviket skyldes at det ikke er utbetalt tilskudd til lag og organisasjoner 1.tertial. Tiltak Tilskuddene vil utbetales i takt med søknadsfristene. 440 TJENESTELEDER DRIFT Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Annar Bjørnbeth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Ingen store uforutsette utgifter så langt i år. Kommunen har solgt 4 boliger og dette har innvirkning på inntektene som på årsbasis vil komme ca under budsjett grunnet mindre husleie. Tiltak Budsjettjustering for nedgang i inntekter nødvendig på årsbasis. 445 VEIER OG PLASSER/GATER Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Annar Bjørnbeth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Drifta ligger innenfor budsjett og ligger bedre enn i fjor. Vinterutgiftene er ca 50% av budsjett. Tiltak Det planlegges ingen reduksjon i sommervedlikeholdet som følge av balanse på utgiftssiden. Side 43 Side151

152 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Boligforvaltning Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Bjarte Sundal Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Forbruket er i henhold til budsjett. Tiltak 450 LEDER BRANN -OG FEIERVESEN/BRANNSJEF Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Annar Bjørnbeth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Drifta er normal og innenfor budsjett. 2. tertial vil gi bedre bilde da betaling for utrykninger for første halvår da er belastet. Tiltak Ingen spesielle. 460 VANNFORSYNING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Annar Bjørnbeth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Vi har noe større periodiserte utgifter som følge av frostproblematikk i vinter. Ellers innenfor budsjett. Tiltak Aktiviteten tilpasses utover året slik at den blir innenfor budsjett. Side 44 Side152

153 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial AVLØP OG RENSING Budsjettansvarlig: Regnskap pr Justert budsjett pr 30/4-13 Annar Bjørnbeth Avvik Justert budsjett 2013 Utgifter Inntekter Resultat Vurdering Det har ikke vært uforutsette hendelser men aktiviteten og utgiftene øker mer utover våren og sommeren slik at periodiseringen vil bli utliknet. Tiltak Ingen særskilte tiltak 5.4 Oppfølging av politiske vedtak VEDTAK: Sentrumsutviklingsplan Revidering av kommunale forskrifter for vann og avløpsgebyr Innsparing vegvedlikehold STATUS: Mottatt midler fra Blilyst til Stedsutviklingsanalyse. Denne gjennomføres i 2. tertial. Reviderte forskrifter er vedtatt. I 2. tertial taes KOMTEK i bruk, dette er et webbasert konsept for kommunal tjenesteproduksjon. Overgangen til KOMTEK er et samarbeidsprosjekt innen Værnesregion. Følges opp som en del av OU prosessen på BU. Innsparing Gatelys Følges opp som en del av OU prosessen på BU. Innsparing næringsutvikling/kultur Følges opp som en del av OU prosessen på BU. Innsparing boligforvaltning Følges opp som en del av OU prosessen på BU. Tilrettelegging for lade/hurtigladestasjoner i nært samarbeid med eksisterende bedrifter Ladestasjon etablert på parkeringsplassen ved Rådhuset. Omlegging av utløpstrase for overflatevann ved Mebond renseanlegg Gjennomført. Side 45 Side153

154 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Vedlikeholdsplan Digitalisering av bygdebøkene Fysisk sperring av gangvei ved Selbu ungdomsskole Utvidelse av eldresenteret Forhandlinger med grunneier /utbygger av regulert område på Tømra Vedlikeholdsregistreringene legges inn i det webbaserte opplegget som heter IK Bygg. Er i mai i ferd med å fullføre registreringene i henhold til årshjulet i dette systemet. Digitaliseringa er påstartet, det inngås samarbeidsavtale med DIS Nea om oppdatering, gamle bygdebøker selges for å skaffe inntekter til oppdateringen. Utredes i arbeidsgruppa for trafikksikkerhet, vedtak i trafikksikkerhetsutvalget/hovedutvalget i løpet av 2. tertial. Stor dugnadsinnsats fra pensjonistforeninga høsten 2012 i forbindelse med oppussing av senteret. Styret for eldresenteret ønsker oppussing av kjøkkenet i stedet for utvidelse av salen. Ikke påstartet. Gjennomføres i løpet av Vedlikehold av golv og ny oppvarmingskilde i Selbu kirke Plan for bruk av eiendommen Flatås Ikke påstartet. Gjennomføres i løpet av Ikke påstartet. Frist for framlegging av plan må forlenges til Perspektiver og tiltak resten av budsjettåret Sektor BU gjennomfører i 2013 en stor og omfattende organisasjonsutviklingsprosess. Kartlegging og utredning i denne prosessen skal være gjennomført innen 1.10, og organisasjonsendringer skal implementeres og iverksettes så langt det er mulig innen Organisasjonsutviklingsprosessen er initiert via Utviklingsprosjektet i Selbu kommune, og det er vedtatt i gjeldende økonomiplan at sektoren skal redusere kostnader og øke inntekter allerede i 2013, jf Oppfølging av politiske vedtak. Videre skal det gjennom organisasjonstilpasninger i sektoren hentes ut besparelser på ,- i 2014 og det samme beløp i Det er satt av kr ,- til spesifikk gjennomgang av sektorens arbeid på kultur og næring, herunder samarbeidsavtalen med SNF. Side 46 Side154

155 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 I tillegg til å gjøre virksomheten som sorterer under sektoren mer kostnadseffektiv, er det et mål med prosessen at styrings- og ledelsesstrukturer skal forsterkes og tydeliggjøres, og alternative organisasjonsstrukturer vurderes. For å innfri de økonomiske kravene som er stilt er det relevant å vurdere nivået på tjenestene som ytes, og omfanget av tjenester. Det er grunn til å forvente at virksomheten på sektoren i 2. og 3. tertial vil være noe preget av prosessen. Side 47 Side155

156 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial Investeringsregnskapet Kommunestyret vedtok et investeringsbudsjett på kr , fordelt på 13 objekter, ved behandling av økonomiplan og budsjett for Det ble i samme sak delegert til rådmannen å overføre midler for investeringstiltak fra revidert budsjett 2012 som ikke ble fullført i Totalt er det overført kr fordelt på 23 objekter for ikke fullførte tiltak. Pr. 30/ er det gitt bevilgninger til følgende investeringer Brann- og ambulansestasjon Sum Totalt gir dette et justert investeringsbudsjett på kr Investeringene er vedtatt finansiert på følgende måte: Bruk av lånemidler Statstilskudd Overført fra driftsregnskapet Bruk av ubundne inv.fond Sum finansiering Pr er det totalt utgiftsført kr på ulike objekter i investeringsregnskapet. Avdrag og utlån av startlån er utgiftsført med til sammen kr Oversikt/kommentar pr investeringsobjekt: Objekt 1003 IT-investeringer Ansvarlig: Sentraladministrasjonen Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Avsatt til kommunens andel Status : av IT-investeinger i Værnesregionen Objekt 2120 Ny Mebond barnehage Ansvarlig: Oppvekst: prosjektstyring Budsjett: Bygdautvikling: gjennomføring Regnsk : 30 Overf fra Planlagt framdrift: 2013/2014 Sum disp Status : Det foreligger foreløpig romprogram for barnehagebygget. Reguleringsplan kommer til første gangs behandling i planutvalget Adkomst er hovedtema i planleggingen. Objekt 2123 Renovering ungdomsskolen Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift:videre arbeider tas fortløpende innenfor budsjett etter prioritering. Status : Første del ombygging av arbeidsrom lærere er ferdig. Side 48 Side156

157 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Objekt 3002 Omsorgsboliger/eldresenter Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Eldresenteret ble med stor dugnadsinnsats fra Pensjonistforeninga pusset opp med nytt golvbelegg og nymalte vegger høsten Det ble også kjøpt inn nye stoler der Pensjonistforeninga tar halvparten av kostnadene. Det planlegges oppussing av kjøkkenet i løpet av Styret for eldresenteret anbefaler nå ikke utvidelse av senteret. Objekt byggetrinn omsorgsboliger Ansvarlig: Helse og sosial (for romprogr.) Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Anbudskonkurranse på ettersommeren 2013, ferdigstillelse i løpet av 2014, i samsvar med politisk vedtak fra mai Status : Det arbeides med forprosjekt/detaljeringsprosjekt som skal dann grunnlag for anbudskonkurranse. Objekt 4001 Grunnvannsanlegg Flora Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Avsluttes i Objekt 4054 Ny adkomstveg med bru Moslet boligfelt Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift:. Status : Ferdig høsten Byggeregnskap er ikke fremlagt. Objekt 4058 Utvidelse Selbustrand kirkegård Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Reguleringsplanarbeidet i gang, videre fremdrift avhenger av når plan blir ferdig godkjent. Objekt 4077 Høydebasseng Espet - Mogrenda Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren Status : Ferdig og satt i drift. Innmåling og kjøp av tomter for basseng og p.stasjon gjenstår, samt noe mindre istandsetting til våren Objekt 4078 Rehabilitering avløp Nesta - Hårstadbakkene Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren Status : Ferdig og satt i drift, noe mindre istandsetting til våren og byggeregnskap gjenstår. Objekt 4089 Planlegging Innbygda renseanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 12 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status : Nytt anlegg plasseres i steinbruddet ved Garbergselva. Dimensjoneringsgrunnlag er satt opp og utslippssøknad er under utarbeidelse. Høsten 2012 ble det gjennomført resipientundersøkelser etter krav fra Fylkesmannen. Side 49 Side157

158 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Objekt 4090 Utslippsledning Haverneset Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 325 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren Status : Ny ledning lagt og tatt i drift. Fjerning av gammel ledning gjenstår.. Byggeregnskap gjenstår. Objekt 4095 Ferdigstille tomter i kommunale boligfelt Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Sommeren Status : Både Molia og Fuglem ferdige. Noe supplerende arbeider vedr rekkverk Fuglem gjenstår og byggeregnskap er ikke lagt frem. Objekt 4096 Infrastruktur Mebond - Tømra Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Gjennomføres i Status : Arbeidet taes inn i utarbeidelse av områdereguleringsplan for areal avsatt til boligformål Tømra- Innbygda. Objekt 4097 Flisfyrt fjernvarmeanlegg Bellområdet Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av 2011 Status : Det utarbeides avtale om varmeleveranse til SVGS i løpet av 1. halvår Objekt 4101 Selbuhallen nytt tak Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Snøsikring og tak over gangvei gjenstår. Objekt 4102 Selbuhallen - varmtvannsberedere Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Nytt grunnlag lages og legges ut på nytt da forrige tilbudsrunde ikke førte frem med akseptabelt tilbud. Ferdig høsten Objekt 4104 kommunale veger - asfaltering Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: I løpet av Status: Sak om prioritering av midler lagt fram for HUBU Side 50 Side158

159 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Objekt 4111 Ombygging vaskeri Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Ferdig Objekt 4114 Mottakssilo for kalk, Dragsjø vannbehandlingsanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: 2013 Regnsk : 6 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Sommeren 2013 Status: Silo montert og tatt i bruk. Montering av noe tilleggsutstyr, samt istandsetting utomhus gjenstår. Objekt 4115 Moheim kloakkpumpestasjon Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: 2013 Regnsk : 496 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren Status: Ferdig, sluttfakturaer og byggeregnskap gjenstår. Objekt 4116 Overvik renseanlegg Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: 2013 Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status:Det planlegges å bygge overføringsledning til Mebonden RA. Avhenger av fylkesmannens stilling til revidert utslippssøknad og evt nye krav. Objekt 4117 Renseanlegg Innbygda Ansvarlig: Bygdautvikling Regnsk : 10 Overf fra Planlagt framdrift: Sum disp Status: Ved gjennomgang av dimensjoneringsgrunnlag og skisser for renseprosess fremkommer en stipulert kostnad betydelig over avsatt beløp. Objekt 4118 Vannledning, kryssning Nea ved Gjelbakken Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 443 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Vinteren 2013 Status: Ferdig. Sluttfaktura og byggeregnskap gjenstår. Objekt 4143 Vedlikehold gulv/oppvarming, Selbu kirke Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Objekt 4141 Digitalisering av bygdebøker Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: 2013 Status:. Det etableres samarbeidsavtale med DIS Nea. Gjenværende lager av bygdebøker legges ut for salg for å bidra til finansiering av digitaliseringsprosjektet. Side 51 Side159

160 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Objekt xxxx Oppfølging av vernerunder Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Høsten 2013 Status: Innhenting av data er igangsatt. Prioritering tas når tilbakemeldinger er mottatt. Objekt 4146 Forsystem regnskap, oppdat. fra matrikkel Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift Status: System bestilt. Samarbeide gjennom Værnesregionen vedrørende løsning. Konvertering av data er i gang. Objekt 4147 Fysisk sperring gangvei Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: 2013 Status: Under utredning. Objekt 4148 Micromark 3, biblioteksystem Ansvarlig: Oppvekst Budsjett: Regnsk : 47 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift Status:.Systemet er kjøpt inn. Objekt 4145 Ventilasjonssystem sykehjem Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Sommeren Status:.Entreprenør antatt. Forventet oppstart juni Objekt 2124 Mebond barnehage, adkomst Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: 2013/2014 Status:. Se objekt 2120 Objekt 4103 Omsorgsboliger Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: 2013/2014 Status:. Se objekt 3011 Objekt 4125 Høydebasseng Mebonden Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Innhenting av grunnlagsdata er i gang. Objekt 4133 Utbedring av kurve FV. 967 Flønes Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Overf fra Regnsk : 0 Sum disp Planlagt framdrift: 2013 Status: Sak om tilleggfinansiering behandles i KS Side 52 Side160

161 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Objekt 4134 Utv komm parkplass v/selbu vgs Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Våren 2013 Status: Ferdig, men noen utbedringer gjenstår. Entreprenør er kontaktet. Objekt 4135 Høydebasseng Flora Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Overf fra Regnsk : 4 Sum disp Planlagt framdrift: Sommeren 2013 Status: Ferdig og satt i drift oktober Byggeregnskap gjenstår. Objekt 4138 Oppussing Nestaringen 22 Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 329 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: Status: Arbeidet ble ferdig februar Objekt 4139 Adkomstvei næringsområdet Kvello Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 6 Overf fra Planlagt framdrift: Status: Ferdig, sluttfakturaer og byggeregnskap gjenstår. Objekt 9474 Vikaengene statlig sikring Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : 0 Overf fra Sum disp Planlagt framdrift: 2013 Status: Objekt 9910 Brann- og ambulansestasjon Ansvarlig: Bygdautvikling Budsjett: Regnsk : KS-sak Overf fra Planlagt framdrift: Ferdig vinteren 2013/14. Sum disp Status: Arbeidene er i gangsatt med grunnarbeider og fundamentering. Side 53 Side161

162 Selbu Kommune Tertialrapport 1. tertial 2012 Regnskapsrapport investeringer pr Rapporten viser utgifter for de enkelte tiltak (1 000 kr). Regnskap 2013 Just. Budsjett 2013 Budsjett 2013 Objektnr Tekst 1003 IT-INVESTERINGER STARTLÅN Investeringer år 2-4 i økonomiplanen MEBOND BARNEHAGE NY MEBOND BARNEHAGE RENOVERING UNGDOMSSKOLEN MEBONDEN BARNEHAGE, ADKOMST OMSORGSBOLIGER/ELDRESENTER BYGGETR. OMSORGSBOLIGER GRUNNVANNSANLEGG FLORA UTVIDELSE SELBUSTRAND KIRKEGÅRD HØYDEBASSENG ESPET-MOGRENDA OPPRUSTING KULSET BRU PLANLEGGING INNBYGDA RENSEANLEGG UTSLIPPSLEDNING HAVERNESET FERDIGSTILTE TOMTER I KOM. BOLIGFELT INFRASTRUKTUR MEBOND - TØMRA FLISFYRT FJERNVARMEANLEGG BELLOMRÅDET KJØP AV EIENDOM FLATÅS GNR 064 BNR SELBUHALLEN - NYTT TAK SELBUHALLEN - VARMTVANNSBEREDERE OMSORGSBOLIGER - BYGGING KOMMUNALE VEGER - ASFALTERING OMBYGGING VASKERI MOTTAKSSILO FOR KALK, DRAGSJØ VANNBEH.ANLEGG MOHEIM KLOAKKPUMPESTASKJON OVERVIK RENSEANLEGG RENSEANLEGG INNBYGDA VANNLEDNING, KRYSSING NEA VED GJELBAKKEN HØYDEBASSENG, MEBONDEN UTBEDRING FARLIG KURVE FV.967 FLØNES UTVIDELSE KOMMUNAL P-PLASS V/SELBU VG.SKOLE HØYDEBASSENG FLORA OPPUSSING NESTARINGEN ADKOMSTVEG NÆRINGSOMRÅDET KVELLO SALG RØDBERGVEIEN VENTILASJONSANLEGG SYKEHJEM MICROMARK 3, BIBLIOTEKSYSTEM BRANN- OG AMBULANSESTASJON T O T A L T Side 54 Side162

163 Selbu kommune Arkivkode: X20 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Ingrid Rolseth Holt Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 65/ Kommunestyret Helhetlig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for Selbu kommune Vedlegg: Helhetlig ROS-analyse for Selbu kommune fremlagt politisk juni 2013 Oppsummering etter kartleggingen av kriser/hendelser som kom frem på møtet 19.mars 2010 Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS analyse) gjeldende skoleturer til utlandet ROS analyse - Skoleturer til utlandet med beskrivelse av risikogradene ROS-Trøndelag Oppsummeringsrapport_Fagdag FM 14. nov12 Rådmannens innstilling Helhetlig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for Selbu kommune vedtas. Øvrige kommunale planer må oppdateres ved behov i henhold til vedtatt Helhetlig Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) for Selbu kommune. Side163

164 Saksopplysninger Administrasjonen i Selbu kommune har nå utarbeidet en helhetlig ROS-analyse for Selbu kommune. Dette stilles det også krav om lovmessig, ref.; «Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Kapittel V. Kommunal beredskapsplikt 14. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet». Forskrift om kommunal beredskapsplikt (lov fastsatt ) 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Selbu kommune hadde allerede den en tverrfaglig samling med både interne og eksterne aktører der vi kom frem til 47 små og store hendelser som kunne oppstå i Selbu. Fylkesmannens Beredskapsavdeling bisto oss/ledet dette møtet. Notat fra dette møtet er vedlagt. Oppsummeringen ble sendt ut til kommunens ledere for videre vurdering og etterretning. I september 2012 startet arbeidet med å få på plass en helhetlig ROS-analyse for Selbu kommune. Arbeidsgruppen har bestått av en gruppe på 3 personer; Kommuneoverlege Elin Mikalsen, tjenesteleder Drift/brannsjef Annar Bjørnbeth og beredskapskoordinator/konsulent i rådmannens stab Ingrid Rolseth Holt. ROS-analysen har også blitt gjennomgått med kommuneplanlegger Åse Winther og fremlagt for ledergruppen i Selbu kommune. Beredskapskoordinator har også hatt møte med NAV-leder. Kommunen skal i følge Forskrift om kommunal beredskapsplikt også påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen; Møte med lensmann i Selbu; Morten Kulseth Beredskapskoordinator deltatt på ROS-Trøndelag samling Flere møter med Selbu e-verk i anl. diskusjon om aggregat der historiske hendelser og sannsynlighet ble diskutert rundt strømstans I følge forskriften skal det også der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak. Forespørsel er sendt til relevante leverandører av drivstoff, mat og media om aggregat. Side164

165 Selbu kommune v/beredskapskoordinator har deltatt på fagdag ROS-Trøndelag i regi av Fylkesmennene i Trøndelag. Gruppearbeidets scenarioer på denne fagdagen tok utgangspunkt i det nasjonale trusselbildet slik beskrevet i DSBs rapport Nasjonalt risikobilde Disse hendelsene er vurdert og tatt med hvis de er relevante for Selbu kommune. Oppsummering fra Fagdagen er vedlagt. Prosjektet Klimaendringer og konsekvenser for Norge - NORKLIMA Forskningsprosjektet «The geography of social vulnerability,environmental hazards and climate change» (VULCLIM)er utført ved NTNU Samfunnsforskning og Geografisk Institutt har lagd et kart som viser hvor sårbare norske kommuner er for ekstreme naturhendelser både fysisk og sosialt. En nettversjon av sårbarhetskartet finner du her. Forskningen er finansiert av Norges forskningsråd gjennom NORKLIMA-programmet. Forskerne har vurdert hvor utsatt bygninger er for storm, flom og skred. De har også kartlagt forhold som kan ha betydning for lokalsamfunnets kapasitet til å takle ekstreme situasjoner. Utsatthet for storm, flom og skred er beregnet ved å telle andelen bygg der folk enten bor eller arbeider, som er innenfor særlig utsatte områder. Lokalsamfunnets evne til å takle en katastrofe er også beregnet, den vises i en sosial sårbarhetsindeks. Selbu kom dårlig ut i denne kartleggingen. Den viste at Selbu hadde stor fysisk sårbarhet både i forhold til flom, ras og storm. Administrasjonen i Selbu kommune stilte spørsmål ved hvordan de hadde kommet frem til dette, og ba om et møte med for de som har vært ansvarlig ved NTNU Samfunnsforskning og Geografisk Institutt. Møte ble gjennomført med stor deltakelse av forskere den 27. mai på Dragvoll. Deltakere fra Selbu kommune var Ingrid Holt, beredskapskoordinator, Åse Winther, kommuneplanlegger og Jim Willy Reitan (GIS (Geografisk Informasjonssystem)-ansvarlig. På møtet fikk vi lagt frem at forskerne ikke hadde tatt hensyn til de tiltak Selbu kommune har utført/utfører for å hindre større skader. For skred har forskerne tatt utgangspunkt i den nasjonale skreddatabasen som viser skred som har skjedd etter Det gikk mange ras på -50 tallet rundt Selbusjøen pga av for lav vannstand. Det er få ras som er reg. etter 1950 i Selbu kommune. Forskerne hadde i denne kartleggingen ikke tatt hensyn til konsesjonsbestemmelsene i forhold til nedtapping av Selbusjøen. Flom: Årsaken til at forskerne la fram at vi hadde svært høy risiko ved flom (200-års flom, ikke dambrudd), var at de hadde brukt adressepunkt i fra matrikkelen som inneholder både boder, løer, båthus, hytter o.l. Til sammenligning så har kommuner med offisielle adresser (gateadr. o.l) et mye bedre grunnlag for å gi et riktig bilde i en statstikk med tanke på at det er bolighus som blir berørt. Storm: Området rundt Rensfjellet og Østerungen/Bringen er sterkt utsatt for vind ifølge modellert data fra Kjeller vindteknikk. Forskerne har her heller ikke hensyntatt til at i dette området er det hytter og ikke fast bolig. Adressepunkt fra matrikkelen er brukt her også. Forskerne satte stor pris på tilbakemelding der vi dokumenterte våre synspunkt, og Selbu kommunes tilbakemeldinger vil blir rapportert til Forskningsrådet bl.a. for å forbedre kvaliteten på slike kartlegginger i fremtiden. Vurdering: Side165

166 Selbu kommune presenterer her en helhetlig ROS-analyse på et overordnet nivå. Denne analysen er ikke en erstatning for de analysene som må foretas i de enkelte tjenesteområder. Hensikten med en ROS-analyse er todelt. Den første er å avdekke de områdene i kommunen som kan medføre risiko. Den andre er å se på hvilke konsekvenser forskjellige hendelser vil få, og hvor sannsynlig det er for at de inntreffer. En ROS-analyse kan aldri bli helt eksakt, men mer en vurdering hvor en ut fra egne og andres erfaringer samt historikk prøver å se inn i fremtiden. Like viktig som å kartlegge uønskede hendelser er å øke bevisstheten om at en er sårbare for ulykker, og å være forberedt på at det kan skje. En klarer ikke å beskytte seg mot alt, noen farer må en leve med. Men, gjennom en ROS-analyse kan en foreta en vurdering av hvilke områder det er viktig å iverksette tiltak mot, og hvor konsekvensene eller sannsynligheten er så liten at det ikke er nødvendig med tiltak. ROS-analysen inneholder følgende hendelser (i tilfeldig rekkefølge): Hendelsestype: 1.0 Storulykke * Det kan være flere ulykker som må håndteres som storulykke: f.eks.flystyrt. Uønsket hendelse: 1.1 Bussulykke 1.2 Sammenrasing av bygg/anlegg, store telt der mange er samlet. 2.0 Brann 2.1 Brann i sykehjem, skoler, rådhus og lignende som fører til at det blir en utfordring å utføre våre kommunale tjenester 2.2 Brann store arrangement/bedrifter Brann/-eksplosjon 3.0. Alvorlig kriminalitet 3 Terror Alvorlig ran Grov vold 4.0. Ekstremvær 4.1 Snøfall 4.2 Ekstrem kuldeperiode 4.3 Regn 4.4 Vind 4.5 Tørke 5.0 Brudd/ svikt i dataforbindelser over lengre tid 5 Brudd/ svikt i dataforbindelser over lengre tid 6.0 Info.-/omdømmekrise 6 Informasjon på avveie/uansvarlig opptreden i media 7.0. Strømbrudd 7 Svikt i strøm-leveranse i 14 dager 8.0 Atomulykke spredning av atomavfall 8.1. Lekkasje fra atomkraftverk 8.2. Spredning av avfall i forb. med utforkjørsel/kollisjon Side166

167 9.0. RAS 9 Ras i bolig-/veiområder 10. Epidemier og sykdom 10 Pandemi 11. Forurensning av drikkevann/- bortfall av drikkevann 11 Forurensning av drikkevann/-bortfall av drikkevann 12. Leveransesvikt av mat, medisiner, drivstoff 12 Leveransesvikt av mat, medisiner, drivstoff 13. Krig 13 Krig/krigshandlinger 14. Større ulykke utenfor Selbu der ansatte/elever/brukere/politikere i Selbu er berørt 14 Transportulykke: Buss, båt, tog, fly. Brann Terror/krig 15. Dambrudd/Storflom 200 års 1000 års flom Risikomatrisen angir følgende rangerte etter risikograden (konsekvens x sannsynlighet): Storulykke; Bussulykke Større hendelse/ulykke utenfor Selbu der ansatte/elever/brukere/politikere i Selbu er berørt Storulykke: Sammenrasing av bygg/anlegg, store telt der mange er samlet Terror, Alvorlig ran, Grov vold Pandemi Selbu kommunes helhetlige ROS-analyse kan ha konsekvenser for følgende planer: Beredskapsplanen Plan for Informasjonsberedskap Evakueringsplan Samt planer som omhandler: Smittevern Helse- og sosialberedskap Pandemi Klima og energi Arealplanlegging Trafikksikkerhet IT-sikkerhet Planlegging og byggesaksbehandling (kommunedelplaner) Samt øvrige planer som berøres ved innhold i Selbu kommunes ROS-analyse Side167

168 Tabell: Viser hendelsene rangert etter sannsynlighet og konsekvens En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig 6, , 9 1.2, 3, , 14 Lite Sannsynlig 4,5, 5 2.1, 2.2, 4.2, 4.3, 4.4, 7.0, 8.2, 12, , 13, Side168

169 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 1 RISIKOGRADER Risiko er konsekvens x sannsynlighet: KONSEKVENS: En viss fare, vekting: 1 Mindre førstehjelpstiltak/behandling Ubetydelige miljøskader Ubetydelige skader på materiell Kritisk, vekting: 2 Sykehusopphold Miljøskader som krever tiltak Materiellskader som krever tiltak Farlig, vekting: 3 Større antall skadde Langt sykehusopphold/invaliditet Omfattende og langvarig miljøskade Omfattende skader på materiell Katastrofalt, vekting: 4 Død Varig skade på miljøet Total ødeleggelse av materiell Dette gjelder som skadebegrensende tiltak i alle hendelsestyper: SANNSYNLIGHET Lite sannsynlig, vekting: 1 Mindre enn en gang hvert 50. år Mindre sannsynlig, vekting: 2 Mellom en gang hvert 10. år og engang hvert 50. år Sannsynlig, vekting: 3 Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Meget sannsynlig, vekting: 4 En gang hvert år Kommunens beredskapsplanverk må være oppdatert, kjent og inneholde plan for Informasjonshåndtering, pårørendesenter og evakueringsansvar. Også Plan for Helsemessig og sosial beredskap som bl.a. omhandler Psykososialt kriseteam må være kjent Øvelser trene hendelser. Side169

170 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 2 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 1.Storulykke (Det kan være flere ulykker som må håndteres om storulykke. For eksempel Flystyrt) 1.1 Bussulykke Menneskelig svikt, teknisk svikt, natur- /dyrefenomen, vær- og veiforhold En større mengde mennesker blir alvorlig skadd/nedkjølt og/eller drept samtidig. Redusert infrastruktur, materielle skader, miljøskader, press på helsetjenester, brann/eksplosjon, stort informasjonsbehov, evakuering Trafikksikkerhetsarbeid. Oppdatert Trafikksikkerhetsplan Sørge for og påvirke at det opprettholdes forsvarlig standard og vedlikehold på veier i Selbu. Selbu kommune må sørge for at skoleskyss og transport i regi av kommunen foregår sikkert; at belter skal være montert i transportmidlet. 1.2 Sammenrasing av bygg/anlegg, store telt der mange er samlet. Ekstreme værforhold; vind, snø, nedbør Flom Teknisk svikt Manglende vedlikehold Overbelastning En større mengde mennesker blir alvorlig skadd og/eller drept samtidig. Materielle skader, press på brann- /helsetjenester, stort informasjons- behov, evakuering, pårørendesenter må opprettes Internkontroll/vedlikehold av kommunale bygg. Side170

171 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 3 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 2. Brann 2.1. Brann i sykehjem, skoler, rådhus og lignende som fører til at det blir en utfordring å utføre våre kommunale tjenester Påsatt Tekniske feil Menneskelige feil Lynnedslag Feil på el-anlegg Selvantennelse Varme arbeider Økonomi og samfunnsmessige kostnader. Liv og helse Evakuering Redusert/ manglende tjenestetilbud Materielle skader Det skal foreligge egen branninstruks og brannbok for alle kommunale bygg, de skal også ha egen brannvernleder. Særskilte brannobjekt ihht Brannlovens 13 er lovpålagt dette. Brannvernleder må skoleres jevnlig. Varslings- og sprinkelanlegg, seksjonering, evakueringsalternativ reservelokaler. Bruk av lokalradio for informasjon 2.2 BRANN STORE ARRANGEMENT / BEDRIFTER Brann/- eksplosjon Påsatte branner Tekniske feil Menneskelige feil Lynnedslag Feil på el-anlegg Selvantennelse Varme arbeider Økonomi og samfunnsmessige kostnader. - Liv og helse - Evakuering - Redusert fremkommelighet. - Materielle skader - Økonomi Miljøskader Informasjonsbehov Ved store arrangement: Få i gang dialog med aktuelle utleiere for veiledning. Bruk av lokalradio for informasjon Side171

172 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 4 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 3. Alvorlig kriminalitet Terror Alvorlig ran Mennesker i psykisk ubalanse. Liv og helse. Redsel i befolkningen Forebyggende arbeid startes i/ved helsestasjon, bhg og skole. Ved terror: Sentral samordning: Skjerpet beredskap, innkalling av Grov vold Mennesker med økonomiske, politiske, etniske eller religiøse konflikter. Sint på kommunens/no rges behandling av dem. Driftsstans. Foreldreveiledning Variert tilbud til ungdom/risikoutsatte grupper. personell til informasjonstiltak, holdningsskapende arbeide, evakuering, økt etterretning, generell sikring/adgangskontroll, øvelser Bruk av lokalradio for informasjon Side172

173 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 5 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 4 Ekstremvær Unormal forekomst av snø, kulde, regn, vind eller tørke Snøfall Ekstremvær, klimatiske endringer, naturlig Isolasjon, rasfare, bygningsskader ledningsnett, skogskader, liv og helse Rutiner for taksnømåking av kommunale bygg. Info til hus-/hytteeiere i Selbu v store snømengder. Godkjenning av nye bygg i henhold til lovverket Ekstrem kuldeperiode Ekstremvær, klimatiske endringer, naturlig Liv og helse, ledningsnett, vannforsyning, mangel på brensel, arbeidsstans Aggregat tilgjengelig (husk drivstoff). Se også punkt 7.0 Strømbrudd. Redusert /manglende tjenestetilbud Regn (Flom) Ekstremvær, klimatiske endringer, naturlig Flom, jord- og leirras, isolasjon, oversvømmelse, økonomiske utfordringer Registreringen av ras og flomutsatte områder må være hensyntatt i kommunens arealplan. Bygge over flomnivå, gjennomtenkt plassering av bygg/boliger. Konsesjonsbestemmelser ved nedtapping av Selbusjøen. Arealplan, flomsonekart Flom: NVE må fremlegge varslingsrutiner samt forbedre rutiner for tapping i Neavassdraget. I følge lensmann så er det politiet som har ansvar - og kan beordre evakuering når det står om liv. Side173

174 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 6 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 4.4. Vind Ekstremvær, klimatiske endringer, naturlig Isolasjon, skade på kraftnett, liv og helse, brudd i kommunikasjon, arbeidsstans Godkjenning av nye bygg i henhold til lovverket Tørke Ekstremvær, klimatiske endringer, naturlig årsak. Skog og landbruksskader Ved skogbrann kan brannvesenet i Selbu rekvirere skogbrannhelikopter fra Hovedredningssentralen og rekvirere bistand fra sivilforsvaret. Samarbeidsavtale med nabobrannvesen. Side174

175 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 7 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 5.0. Brudd/ svikt i dataforbindelser over lengre tid Brudd/ svikt i dataforbindelser over lengre tid Sabotasje, brann, virus, hacking, uhell, strømbrudd Liv og helse: Pasientjournaler ikke tilgjengelig: Pasienter kan bli skadelidende Driftsstans Informasjonskrise IT Værnesregionens plan for ITsikkerhet og beredskap IT Værnesregionens plan for ITsikkerhet og beredskap. Etaten må selv ha rutiner for å sikre brukere og pasienter. Bruk av lokalradio for informasjon Manglende backup 6.0 Info.-/ omdømme krise 6.1 Informasjon på avveie/ uansvarlig opptreden i media Kommunalt ansatte/politike re opptrer uansvarlig i media. Mister/ frastjåles dokumenter, PC, minnepenner, telefon etc. som innehold er sensitive personopplysnin ger. Kommunens omdømme svekkes. Kaos blant befolkningen Redsel/usikkerhet blant befolkningen Trene på å håndtere media. Kjenne til offentlighetsloven, samt hvordan man behandler sensitive personopplysninger. Opplæring i hvilke dokumenter man kan oppbevare utenfor sikker sone i nettverket/elektronisk. Ansatte må signere dataavtale ved ansettelse. Gode sikkerhetsrutiner hos IT- Værnesregionen. Personvernombud i VR informerer ansatte om plikter og rettigheter. Servicekontoret skal være godt trent på informasjonshåndtering; Ledere må sørge for opplæring av ansatte. Ledere må sørge for at ansatte har fått dataavtale. Side175

176 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 8 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 7.0. Strømbrudd Svikt i strømleveranse i 14 dager Ekstremvær, terror, flom Trussel for liv og helse (medisinskteknisk utstyr virker ikke), lammet landbruk, bortfall av telefon, datatjenester, infokanalaer(media) Liv og helse; Mangel på slukke- vann. Pasientdata ikke tilgjengelig, innbyggere fryser, evakuering av beboere i komm. leiligheter som ikke har aggregat/ vedfyring. Redusert tjenestetilbud Selbu energiverk bør har alternative forsyningslinjer. AGGREGAT MÅ VÆRE TILGJENGELIG. I tillegg må sektor Helse og Sosial ha batteriaggregat el.l.tilgjengelig for brukere som har øyeblikkelig behov for strømtilførsel på medisinskteknisk utstyr. Det må ikke være tvil om hvem som har ansvar for å skaffe til veie aggregat eller om hvem sørger for vedlikehold/oppstart hvis hendelsen er ute. Oppdatert avklaring med Selbu e- verk vedr. større aggregat må oppdateres årlig. Bruk av lokalradio for informasjon Side176

177 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/222 9 Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 8.0 Atomulykke spredning av atomavfall 8.1 Lekkasje fra atomkraftverk Personskader, langtidseffekter på miljø, økonomiske ringvirkninger Ta oss av innbyggere; god informasjon Normalisere situasjonen - Evakuering - Ha god kjennskap til Plangrunnlag for kommunal atomberedskap, Statens strålevern, Atrev. Okt Etterfølge råd og føringer fra sentrale myndigheter 8.2. Spredning av avfall i forb. med utforkjørsel/ kollisjon Lastebil som frakter atomavfall kjører av veien el. inkludert i trafikkulykke Personskader Brannvesenet: Aksjonsplan for IUA (Interkommunalt utvalg for akutt beredskap ) iverksettes. Side177

178 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/ Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 9.0. RAS Ras i bolig- /veiområder Naturlig geologisk prosess Erosjon og flom: Ekstrem- vær, dambrudd, rotvelt, oppsamling av overflatevann. Menneskelige inngrep: Belastning, oppfylling, utgraving, avskoging, regulering, oppdemming, oppfylling på eksisterende terreng, bygging i rasutsatte områder. Ødelagt infrastruktur, økonomisk tap, erosjon, liv og helse, oppdemning, jordbruksskader, dambrudd, forurensning. Innbyggere blir uten bolig over lengre tid. Uframkommelige og ødelagte veier Registreringen av ras og flomutsatte områder må være hensyntatt i kommunens arealplan. Bygge over flomnivå, gjennomtenkt plassering av bygg/boliger. Konsesjonsvilkår vedr. tapping av Selbusjøen må ivareta faren for ras. (NVE har til nå ikke prioritert å kartlegge kvikkleireforekomster i Selbu). Bruk av lokalradio for informasjon Forekomster av kvikkleire (ikke kartlagt av NVE). Side178

179 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/ Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 10. Epidemier og sykdom Pandemi VIRUS (influensa/bakteri er/ukjent smittekilde) Matvarer/drikkev ann, tekniske installasjoner, dyr etc. Sykdom/død. Økonomisk tap; redusert produksjon. Press på helsetjenesten. Engstelse Stort informasjonsbehov Vaksine da særlig influensavaksinasjon Informasjon Oppdatert Smittvernplan (under arbeid) Plan for helsemessig og sosial beredskap (Godkjent) Bruk av lokalradio for informasjon Terror Globalisering/smi tteprosess: Økt reisevirksomhet, økt handel, endret livsstil Side179

180 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/ Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 11. Forurensning av drikkevann/- bortfall av drikkevann 11.1 Forurensning av drikkevann/- bortfall av drikkevann Biologiske hendelser, Flom, Smittestoffer, Sabotasje, smågnagerår Skjulte uhell? Åpent uhell? Brudd i vannforsyningen til befolkningen. Vannmangel Områdesikring av vannkilder. Samarbeidsavtale med Mattilsynet for rask oppklaring av smittekilde. Godt utbygd teknisk reservesystem (tilstrekkelig med høydebasseng, gode samkjøringsmuligheter) Oppdatert ledningskart. Nød-desinfiseringsanlegg. Ukjent smittekilde: Matvarer Drikkevann Bruk av lokalradio m.m. for informasjon fort ut til befolkningen. Informasjon via skolene og barnehagene, bedrifter. Tekniske installasjoner Dyr Personer Side180

181 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/ Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: 12. Leveransesvikt av mat, medisiner, drivstoff 12 Leveransesvikt av mat, medisiner, drivstoff Krig (i andre land)/konflikt, ekstremvær, natur-katastrofe, miljøkatastrofe, sykdom/ epidemier Sult, sykdom, svikt i infrastrukturen. Økonomi, hamstring, økt kriminalitet, Bruk av lokalradio for informasjon Rasjonering 13. Krig 13 Krig/krigshan dlinger Konflikter: Økonomiske, politiske, etniske eller religiøse konflikter Bruk av lokalradio for informasjon 14. Større ulykker utenfor Selbu der ansatte/elever/ brukere/politik ere i Selbu er berørt 14 Transportulykker: Brann Buss Båt Tog Fly Terror/krig Personskader, redsel, informasjonskrise Se også bussulykke, pkt. 1.1 ROS analyse for turer i regi av Selbu Ungdomsskole med Hvite busser til Polen er utarbeidet og gjennomgås med skolens lærere før tur. Lignende bør også utarbeides ved behov ved arr. av tilsvarende turer. Ansvarsforhold med turarrangør avklares før reise. - Bruk av lokalradio for Side181

182 Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse Selbu kommune, arkivsaksnr. 2010/ Hendelsestype: Uønsket hendelse: Årsak: Konsekvens: Konse kvensgrad: Sannsynlighetsgrad: Risiko Skadeforebyggende tiltak: Skadebegrensende tiltak: informasjon. Kommunen kan vurdere å tilby veiledning av frivillige org. ved planlegging av turer med tanke på ROS analyse. 15. Dambrudd/ Storflom 200 års 1000 års flom Forvitring Stor påkjenning Terror Flystyrt Materielle skader på bygninger, eiendommer og landbruksareal, fare for liv og helse Registreringen av ras og flomutsatte områder må være hensyntatt i kommunens arealplan. Konsesjonsbestemmelser ved nedtapping av Selbusjøen. Bygge over flomnivå, gjennomtenkt plassering av bygg/boliger. Arealplan, flomsonekart Flom: NVE må fremlegge varslingsrutiner. I følge lensmann så er det politiet som har ansvar - og kan beordre evakuering når det står om liv. Side182

183 Selbu kommune Rådmann Notat Til: Thomas Engan, Karsten Reitan, Stein Gunnar Espe, Elin Mikalsen, Ove Mogård, Annar Bjørnbeth, Gerd Fuglem, Ann Kristin Geving Fra: Ingrid Rolseth Holt Sak nr: Dato: 2010/222-4/X20/INGHOL Dok:3720/ Oppsummering etter kartleggingen av kriser/hendelser som kom frem på møtet 19.mars 2010 Grunnlag for gjennomføring av sektorovergripende ROS analyser (Risiko- og Sårbarhets analyser) Deltakere på møtet 19. Mars 2010: Politikere: Ordfører Inga Balstad, Karin Galåen, Håkon Vetlesen (fra Ungdomsrådet) Eksterne: Buaas fra Fylkesmannen, Jon Paulsby fra Selbu Lensmannskontor, Nils Arne Husdal fra Selbu E- verk (deltok på siste del av møtet) Ansatte i Selbu kommune: Etat bygdautvikling: Thomas Engan, Ove Mogård, Annar Bjørnbeth, Bengt Ødegård Service, informasjon og arkiv: Gerd Fuglem Etat Oppvekst: Ann Kristin Geving, Nils Kjøsnes, Grete Lund Etat Helse og Sosial: Kommuneoverlege Elin Mikalsen Sentraladm.: Rådmann Karsten Reitan, Ingrid Rolseth Holt Ikke møtt: Stein Gunnar Espet, leder etat Helse og Sosial Arbeidsmøte for å foreta ROS analyser vil bli tirsdag 4. Mai kl Innkalling er sendt. Side183

184 Saksnr. 2010/222-4 Kartlagte hendelser/kriser: 1. Hendelser/kriser 2. Ulykker/skade i skole barnehage 3. Uregistrert lagring av gass/ eksplosiver og lignende 4. Storulykke - Mange innbyggere som blir drept/skadet samtidig 5. Eksplosjon eller brann i kraftanlegg 6. Hendelser som gjør det nødvendig med krisebistand til nabokommuner 7. Rusmisbruk unge/voksne /foreldre 8. Frykt/ryktespredning (bl.a. i skolen) pga. Lokale hendelser, Nasjonale hendelser (bl.a. pga av for lite informasjon) 9. Akutte psykoser 10. Kriminalitet innenbygds/utenbygds 11. Vold i hjemmet 12. Incest 13. Omsorgssvikt 14. Ran 15. Hærverk 16. Svikt i vannforsyning (privat/kommunal) 17. Ekstremvær: Hetebølger, Kuldeperiode, Orkan, Regn (avløp) 18. Leteaksjoner 19. Dataangrep/hacking 20. Brudd i dataforbindelser 21. Strømbrudd langvarig og kortvarig, NB! Medisinsk utstyr, respiratorer hjemme osv. 22. Selvmordshendelser 23. Epidemier: Gjennom mat, person til person 24. Innbyggere fra Selbu skades/dør utenfor kommunen/utenlands 25. Dyresykdommer (husk konsekvenser med isolering) 26. Leveransesvikt: mat, medisin, drivstoff 27. Dambrudd Nesjøen + i mindre dammer 28. Flom Selbusjøen 29. Båtulykke (Jøvra, fritidsbåter/kano) 30. Isgang (Garbergselva, Mølnåa, Rotla) 31. Drukningsulykker på islagte vann, i forbindelse med utvasking 32. Ulykke med farlig gods 33. Forurensning: Drikkevann, radioaktivt nedfall, Akutt forurensning fra landbruket (gjødselkjeller, silo) 34. Terror/trusler: Skole, offentlige kontorer, barnehage, store tilstelninger, damanlegg 35. Mobbing 36. Rasisme 37. Ras: Kvikkleire, utrasing pga regulering/oppdemming (Vikaengene, Selbustrand), Snøras i for eksempel Roltdalen, i veiskjæringer Tømmerdalen/Flora, issvuller på Selbuskogen, jordras (Mølnåa, Garbergselva m.fl.), ras i bratte snauhogstterreng 38. Krig/krigshandlinger 39. Akutt sykdom/hjertestans under store arrangement/tilstelninger 40. Brann på store arrangement + i samfunnshus, Selbuhallen 41. Sensitiv info kommer på avveie (mister minnebrikke, PC blir stjålet NB! Gjelder kommunalt ansatte) 42. Sammenrasing av store offentlige bygninger der det er mennesker samlet 43. Gasslekkasje/eksplosjon i industri 44. Ulykke med skolebuss Kriser/hendelser Side 2 av 3 Side184

185 Saksnr. 2010/ Hendelser/kriser 45. Manglende samband ved redning 46. Ulykke turbuss 47. Flystyrt 48. Brann: Sykehjem, skole, barnehage, omsorgsboliger, seniorboliger, industri, landbruk Kriser/hendelser Side 3 av 3 Side185

186 Selbu kommune Rådmann Notat Til: Nils Kjøsnes Fra: Ingrid Rolseth Holt Sak nr: Dato: 2010/222-3/X20/INGHOL Dok:2906/ Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS analyse) gjeldende skoleturer til utlandet Vedlagt følger ROS analyse som er gjennomført vedr. skoleturer til utlandet. Det er de større hendelser vi har kartlagt her. I tillegg vil det selvfølgelig kunne oppstå hendelser som man ikke har kartlagt på forhånd. Vi håper allikevel at dette bidrar til at man tenker igjennom sitt ansvar på forhånd vedr. evt. hendelser som kan skje på turer i regi av skolen. ROS analysen er et resultat av møte 4.mars 2010 der rektor ved Selbu Ungdomsskole Nils Kjøsnes, oppvekstsjef Ann Kristin Geving, ordfører Inga Balstad og undertegnede deltok. Møtet ble initiert på grunnlag av turene som blir arrangert til Polen med Hvite busser. Rektor har det videre ansvar med å gjennomføre/informere om de tiltak som kom frem i ROS analysen. Evt. behov for revidering av skolens beredskapsplan må vurderes av rektor. Mvh Ingrid Rolseth Holt konsulent Selbu kommune Tel Vedlegg: ROS analyse - Skoleturer til utlandet med beskrivelse av risikogradene Kopi til: Ann Kristin Geving Karsten Reitan Inga Johanne Balstad Tor Bitustøyl Asbjørn Gaasø Kristin Balstad Geir Håvard Mebust Elin Skrødal Side186

187 Saksnr. 2010/222-3 Side187 Side 2 av 2

188 Side 1 av 5, inghol Risiko- og Sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Klassetur til utlandet HENDELSE ÅRSAK KONSEKVENS SANNSYNLIGH ET Bussulykke Kollisjon el.l. En viss fare - Katastrofal Ferjeulykke Grunnstøting, motorhavari Katastrofal Mindre sannsynlig Mindre sannsynlig Skadeforebyggende tiltak Bruke et velrenommert busselskap. SKADEBEGRENSENDE - TILTAK Oppfordre passasjer til å bruke bilbelte under turen, ikke gå/stå i bussen. Utarbeide gode retningslinjer og gi opplæring av turens ledere hvordan de skal forholde seg v en ulykke og hvem de skal kontakte. Ledere må ha tlf.lister med SOS nr, til ambassaden, reiseselskapet, døgnkontakt skolen, mob nr til elevene. Oversende liste over reisende m/fødselsdato til reiseselskapet (som ved et evt. uhell da informerer ambassaden) ha god Informasjonsberedskapsplan (håndtering av pårørende, media, publikum osv) Informere om hvor redningsvester, og redningsbåt befinner seg ANSVAR Reiseledere (både reiseselskapetsog skolens reiseledere) Skolens ledelse Kommunens ledelse Reiseledere (både reiseselskapetsog skolens reiseledere) Elev(er) forsvinner Gått seg bort, kidnappet, utsatt for noe kriminelt, utsatt for ulykke, sykdom m.m. Ufarlig - katastrofal Sannsynlig Gi beskjed om at elevene alltid skal gå to og to. Påminnelser om viktigheten av å overholde møtetider, ha Utarbeide gode retningslinjer og gi opplæring av turens ledere hvordan de skal forholde seg v en ulykke og hvem de skal kontakte. Ledere må ha tlf.lister med SOS nr, til ambassaden, reiseselskapet, døgnkontakt skolen, mob nr til elevene. Oversende liste over reisende m/fødselsdato Reiseledere (både reiseselskapetsog skolens reiseledere) Side188

189 Side 2 av 5, inghol HENDELSE ÅRSAK KONSEKVENS SANNSYNLIGH ET Vold mellom elever Narkotika/sprit blant elevene Brann på overnattingsstedet Gamle uenigheter kommer til overflaten, rus, mobbing Billig, avhengig, skal tøffe seg Feil med det elektriske anlegget, påtenning En viss fare - katastrofalt Ufarlig - kritisk En viss fare - Katastrofalt Sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Skadeforebyggende tiltak mob.tel liste til alle elevene Gi elevene skriftlig informasjon om ordensregler på forhånd og de sanksjoner som vil bli igangsatt ved regelbrudd. Gi elevene skriftlig informasjon på forhånd og de sanksjoner som vil bli igangsatt, informer om streng grensekontroll Informere om at de skal være forsiktig med ild, unngå tildekking av ovner og lamper. SKADEBEGRENSENDE - TILTAK til reiseselskapet (som ved et evt. uhell da informerer ambassaden) ha god Informasjonsberedskapsplan (håndtering av pårørende, media, publikum osv) Grip fort inn i situasjonen, prøv å roe ned personene det gjelder. Løs konflikten på lavest mulig nivå. Ved skader kontakt legekontor. Følge nøye med, ta tak i det umiddelbart Informer om nødutganger, brannslukkingsutstyr, samlingsplass. ANSVAR Reiseledere (både reiseselskapetsog skolens reiseledere) Reiseledere (både reiseselskapetsog skolens reiseledere) Reiseledere (både reiseselskapetsog skolens reiseledere) Side189

190 Side 3 av 5, inghol HENDELSE ÅRSAK KONSEKVENS SANNSYNLIGH ET Psykisk sammenbrudd, Normalt dødsfall blant deltakerne på turen Sterke opplevelser, glemt medisin Skadeforebyggende tiltak Kritisk Sannsynlig Sørge for på forhånd å ha innhentet info om elevers spesielle sykdommer/medis inbruk, ha voksen kontakt/oppfølgin g etter spesielle opplevelser på turen. Katastrofalt Mindre sannsynlig SKADEBEGRENSENDE - TILTAK Kontakt lege, beskytt personen fra tilskuere, gi eleven oppfølging av de som kjenner personen best, få oversikt over evt medisinbehov Utarbeide gode retningslinjer og gi opplæring av turens ledere hvordan de skal forholde seg v en ulykke og hvem de skal kontakte. Ledere må ha tlf.lister med SOS nr, til ambassaden, reiseselskapet, døgnkontakt skolen, mob nr til elevene. Oversende liste over reisende m/fødselsdato til reiseselskapet (som ved et evt. uhell da informerer ambassaden) ha god Informasjonsberedskapsplan (håndtering av pårørende, media, publikum osv) ANSVAR Reiseledere (både reiseselskapetsog skolens reiseledere) Reiseledere (både reiseselskapetsog skolens reiseledere) Side190

191 Side 4 av 5, inghol Beskrivelse av RISIKOGRADER KONSEKVENS: Ufarlig Ingen/små personskader Ingen skader på miljø En viss fare Mindre førstehjelpstiltak/behandling Ubetydelige miljøskader Kritisk Sykehusopphold Miljøskader som krever tiltak Farlig Langt sykehusopphold/invaliditet Omfattende og langvarig miljøskade Katastrofalt Død Varig skade på miljøet Side191

192 Side 5 av 5, inghol SANNSYNLIGHET Lite sannsynlig Mindre enn en gang hvert 50. år Mindre sannsynlig Mellom en gang hvert 10. år og engang hvert 50. år Sannsynlig Mellom en gang hvert år og en gang hvert 10. år Meget sannsynlig En gang hvert år Side192

193 TRØNDELAG i Trøndelag HOVEDRAPPORT av fagdag Dokument nr.: Side193

194 OPPSUMMERING Prosjekt: Tittel: ROS Trøndelag Oppsummering av fagdag Kunde: Fylkesmennene i Trøndelag Dokument nr.: ST Fil-referanse: ST _Oppsummeringsrapport_Fagdag FM 14. nov Forfatter(e): Fride Lindseth Oppsummering: Som en del av det kontinuerlige ROS-arbeidet til fylkesmennene i Trøndelag, og som en innledning til prosessen frem mot ROS Trøndelag 2014 inviterte fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag (FM) regionens kommuner og relevante etater og virksomheter til en fagdag 14. november Fagdagens tema var risiko- og sårbarhetsbildet i Trøndelagsfylkene. En grov kartlegging av sårbarheten til Trøndelagsfylkene ble utført gjennom et arbeidsseminar siste halvdel av fagdagen. Arbeidet tok utgangspunkt i DSBs nasjonale risikobilde for På grunnlag av kartleggingen anbefales det i denne rapporten noen områder/scenarioer som det bør rettes spesielt oppmerksomhet rundt i det videre arbeidet med ROS Trøndelag. Nøkkelord: Distribusjon: Begrenset Fri distribusjon Referanse tillatt Intern SAFETEC NORDIC AS: SAFETEC UK LTD: AP SAFETEC SDN. BHD: Trondheim Oslo Stavanger Aberdeen Bergen London Kuala Lumpur Side194

195 OPPSUMMERING Referanse til deler/utdrag av denne rapporten som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt. Rev. nr. Dato Grunn for revisjon Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Sendt for kommentar F. Lindseth M. N. Fagerland G. Aastorp SAFETEC NORDIC AS: SAFETEC UK LTD: AP SAFETEC SDN. BHD: Trondheim Oslo Stavanger Aberdeen Bergen London Kuala Lumpur Side195

196 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side i Rev..0/ HOVEDRAPPORT Innhold 1 INNLEDNING PROGRAM METODE OPPSUMMERING AV SÅRBARHETSKARTLEGGINGEN Ekstremvær Bortfall av strøm Naturkatastrofer Influensapandemi - spredning av smitte Store ulykker på land og til havs Tilsiktede hendelser Sjeldne, men alvorlige hendelser Andre avdekkede sårbarheter og scenarioer KONKLUSJON VEDLEGG...16 Side196

197 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 2 Rev..0/ HOVEDRAPPORT 1 INNLEDNING Som en del av det kontinuerlige ROS-arbeidet til fylkesmennene i Trøndelag, og som en innledning til prosessen frem mot ROS Trøndelag 2014 inviterte fylkesmennene i Nord- og Sør-Trøndelag (FM) regionens kommuner og relevante etater og virksomheter til en fagdag 14. november Fagdagens tema var risiko- og sårbarhetsbildet i Trøndelagsfylkene. Målgruppe Ansatte som har ansvar for risikostyring og beredskap i kommunene i Trøndelag. Deltakere på fagdagen fremgår av vedlegg C. Formål med innlegg og gruppearbeid: For kommunene: Fagdagen skulle bidra til kunnskap og refleksjon om hvordan kommunene kan sette i gang, eller fortsette å jobbe, med egne helhetlige ROS-analyser. Det skulle legges særlig vekt på sårbarhetsbegrepet. Gruppearbeidets scenarioer tok utgangspunkt i det nasjonale trusselbildet slik beskrevet i DSBs rapport Nasjonalt risikobilde For fylkesmennene (FM): FM skulle få en grov oversikt over kommunenes egenvurdering knyttet til de ulike risikoområdene som trekkes fram i nasjonalt risikobilde. Hvilke sårbarheter er fremtredende i regionen? Hva bør prioriteres for en videre utvikling av det regionale risikobildet? Prosessen skulle gi innspill til videre arbeid med risiko- og sårbarhet. Safetec var ansvarlige for gruppearbeidet og for å utarbeide en oppsummerende rapport på aktuelle sårbarheter i kommunene som bør tas med videre i det regionalet arbeidet med ROS Trøndelag. 2 PROGRAM Nasjonalt og regionalt risikobilde 9.00 Åpning ved fylkesmann Jørn Krog (FMST) 9.10 Nasjonalt risikobilde Janniche Cramer (DSB) 9.40 Regionalt risikobilde ved assisterende fylkesmann Oddbjørn Nordset (FMNT) Side197

198 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 3 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Helhetlig ROS i kommunen Innlegg fra Stjørdal og Tydal Klima - Konsekvenser av endret klima, i dag og fremover Seniorrådgiver Erling Kvernevik (Det nasjonale klimasekretariatet i DSB) Ta tempen på risiko og sårbarhet i Trøndelag Innledning til workshop (Safetec) Lunsj Arbeidsseminar (Safetec) Kartlegging av lokal sårbarhet Plenumsgjennomgang Avslutning (FMST) 3 METODE FOR WORKSHOPEN Workshopen ble organisert som styrt gruppearbeid etter metodikken Verdenskafé. Det var 7 kafébord med til sammen 13 hendelser. Hvert kafébord hadde én eller to kaféverter. Deltakerne ble fordelt på 7 grupper og benyttet ca. 18 minutter på hvert bord. Kart over fylkene lå på bordene og ble benyttet som verktøy for å markere sårbarhet innen de enkelte scenarioer. Deltakerne ble i forkant av fagdagen bedt om å forberede seg ved å lese gjennom nasjonalt risikobilde 2012 og å ta med egne ROS-analyser. Deltakerne fikk utlevert et hefte med innledning til gruppearbeidet, samt stikkord, spørsmål og notatplass for de enkelte scenarioene. Gruppeoppgavene er vedlagt rapporten (vedlegg A). Side198

199 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 4 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Vurderingskriterier for markering av sårbarhet i kart: Grønn Lav sårbarhet / Beredskapen er tilpasset risiko og sårbarhet / Ingen bekymring i vår kommune Gul Middels sårbarhet / Beredskapen håndterer hendelsen for en kort periode / Noe bekymring i vår kommune Rød (rosa) Høy sårbarhet / Beredskapen er per i dag ikke i samsvar med sårbarheten / Bekymringsområde i vår kommune Arbeidsseminaret ble avsluttet med plenumsdrøfting, der gode grep og idéer også ble delt. 4 OPPSUMMERING AV SÅRBARHETSKARTLEGGINGEN Fokus for gruppediskusjonene var hvor kommunene er mest sårbare dersom det beskrevne scenario inntreffer: Hvor sårbar er kommunen dersom hendelsen inntreffer? (For hvilke scenarioer ville kommunen være minst robust / bli mest slått ut )? Ville kommunen kunne håndtert scenarioet dersom det oppsto i dag? Hva er kommunenes bekymringer knyttet til fremtidige hendelser? En stikkordmessig oppsummering fra kartleggingen av sårbarhet gis i kapitlene Grunnlag for dette er innsamlede kart fra kafébordene og oppsummering fra kafévertene i plenumsgjennomgangen og etter fagdagen. Kartene som viser kommunenes egenvurdering av sårbarhet for de ulike scenarioene er vedlagt denne rapporten (vedlegg B). En oversikt over de mest sentrale avdekkede sårbarheter gis i kap. 5 - Konklusjon. 4.1 Ekstremvær A. Orkan, springflo Side199

200 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 5 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Orkan er relevant scenario både i innland og ved kyst. Orkan oppleves ikke som den store utfordringen : gul sårbarhet. Kommunene er vant til å ta hensyn til sterk vind, og gjøre tiltak. Springflo: rød sårbarhet der infrastruktur, kraft og telefoni kan rammes. Usikkerhet hos en del kommuner i om de vil greie seg selv, eller vil trenge bistand. Ekstremvær er inkludert i kommunenes planverk. B. Flom Gaula er spesielt utsatt (ikke regulert -oppstuving i elva ved flom). Gjennomgående gul sårbarhet ved flom i kommunene. Dambrudd ble i tillegg tatt opp som mulig hendelse her ble sårbarheten vurdert til å være rød. 4.2 Bortfall av strøm Kommunene generelt opptatt av strømbrudd. De er forberedt, men har kun tatt høyde for ett par døgn i sine planverk. Bortfall av strøm over mange dager (har sett på bortfall i 14 dager i scenarioet), vil innebære en stor utfordring pga. alle systemene kommunene er blitt avhengige av. Sårbarhet: o Rødt i Nord-Trøndelag o Gult (mot rødt) i Sør-Trøndelag De fleste har planer for rasjonering med roterende utkobling av strøm. Kommunene anser følgende områder som spesielt sårbart/ kritisk: o Samarbeid med lokale e-verk. o Kritiske IT-system. o Telefon og avhengighet ved varsling av for eksempel lege. o Vurdere behov for satellitt-telefon. Side200

201 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 6 Rev..0/ HOVEDRAPPORT o Alders- og sykehjem bør ha nødaggregat. o Plan for evakuering for kritiske boliger. o Kommunene bør ha oversikt over sårbare beboere. o Pumpe for å gjøre drivstoff tilgjengelig. o Medisinskteknisk utstyr som ikke virker. o Vannmangel Mye av de samme bekymringene i kommunene. Samfunnet vil stoppe opp, butikker stenger. Sosial uro: hamstring Landbruk: aggregat er bondens ansvar, men kommunen bør gjøre bøndene oppmerksomme på dette. Håndtering av scenarioet vil være mer krevende på vinter. Være forberedt på samtidige hendelser: flom, vann, strøm (se på Dagmar-orkanen, lære av dette). Informasjonskrise Økonomisk tap for industri. Småsamfunn vil tåle mer. Det var gjennomgående ikke planlagt for bortfall av strøm utover 2 dager i kommunene. Sårbarheten ved en hendelse utover 2 dager er stor. Side201

202 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 7 Rev..0/ HOVEDRAPPORT 4.3 Naturkatastrofer A: Fjellskred, kvikkleire Kvikkleire spesielt relevant i Trøndelag, ikke kun fjellskred. Sårbarhet for jordskred og snøskred ble også diskutert i gruppene. Sårbarhet ved kvikkleireskred: Rød, med innslag av gul. Kommuner med høy sårbarhet ved fjellskred (Snillfjord og Hemne), rødt. Økt byggeaktivitet og påvirkning av risikoen for kvikkleireskred. Det ble henvist til Kattmarkahendelsen (Namsos) kommunen vil være sårbar mht. tilsvarende hendelser uansett hvor godt forberedt de er, siden boligområder etc. ligger på leire. B: Skogbrann Mange kommuner anså scenarioet som lite sannsynlig i sin kommune (voldsomme, samtidige skogbranner, kraftig vind, 4-5 dager før under kontroll). Sårbarhet grønn, innslag av gult. Torvbrann/lyngbrann like relevant hendelse som skogbrann, bl.a. for øykommuner. Sårbarhet mht. lite ressurser ved store branner over mange dager (særlig små kommuner). Branner som går over flere kommuner: sårbarhet mht. samhandling Interkommunale brannvesen. Stoler vi for mye på brannvesenet? mange kommuner henviste til at brannvesenet vet, og brannvesenet kan er det i dag gråsoner mht. ansvar og roller som gir økt sårbarhet ved en hendelse? Spesielle verdier som krever spesielle tiltak? For eksempel Nasjonalparker (Midtre Gauldal), kulturminner etc. Side202

203 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 8 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Det ble også diskutert hva kommunene forventer vil skje med deres sårbarhet ved klimaendringer. De fleste mente at sårbarheten overfor skogbrann ikke vil endres, men at sårbarheten mht. ulike typer ras kan øke. Ras der sentral infrastruktur (veier, jernbane) kan rammes var gjennomgående tema i gruppediskusjonene. Er kommunene tilstrekkelig forberedt på en stor naturbrann, eller er forberedelsene preget av at scenarioet anses som lite sannsynlig? 4.4 Influensapandemi - spredning av smitte. A: Influensapandemi Ressursknapphet på nøkkelpersonell gir rød sårbarhet for mange kommuner, særlig de små. Store kommuner anser seg som mer robuste (Trondheim). Det samme er tilfelle for Ørlandet. Gul sårbarhet. Mye planverk er etablert i kommunene, og helsemyndighetene vil ha en sentral rolle i håndteringen av hendelsen. Innholdet i planene er imidlertid ikke godt kjent for alle. Mange kommuner klassifiserte sårbarheten umiddelbart som rød. Sosial uro, angst, frykt. St.Olavs Hospital vil ha høy sårbarhet ved stor pågang. Kommuner som ennå ikke har etablert øyeblikkelig hjelp-plasser vil være spesielt sårbare. Scenarioet innebærer en kommunikasjonsmessig utfordring. Kontinuitetsplanlegging viktig. Side203

204 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 9 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Kommunevis oppsummering fra kafévertene er gitt nedenfor: TRONDHEIM, SKAUN, MELHUS, MALVIK. Sårbarhet: Se farge på kart. Håndterer dette relativt greit. Nærhet til St. Olavs hospital og nyter godt av dette. Volumet stort i Trondheim. Håndhygiene forbedret, derfor redusert sårbarhet. ORKDAL, MIDTRE GAULDAL. RØD FARGE. Har erfaring med pandemi. Er med i dagens plan. Sykehus som også vil bli rammet. St. Olavs hospital på Orkanger er nærsykehus. Tett befolkning i regionen. Lokalt helsevesen ikke dimensjonert for et slikt scenario. Kommunikasjon med befolkningen vil bli en utfordring. Omdømmesak i og med at 12 kommuner vil peke inn mot Orkdal. HOLTÅLEN, TYDAL, MELDAL, RØROS. Også sykdom blant ansatte. Blir uro i befolkningen. Har smittevernplaner. Skal drifte eks. vannverk også. Helsepersonell-pensjonister vil være en ressurs, sanitetskvinner likeså. HEMNE, ØRLAND, HITRA, SNILLFJORD. Sårbar i høyeste grad. Bedre stilt ved spredning av befolkningen. Tette sentra vil medføre utfordringer. Eget helsevesen utsatt. Konsekvenser som ikke er tenkt på. Planer for rydding av mottakskapasitet på sykehjemmet. Problemer med å fylle vitale funksjoner. SELBU, MERÅKER, GRONG, MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE. Det blir begrensning på arbeidsfolk. Har en del planlegging fra svineinfluensaen. Er sårbar i forhold til et slikt scenario. Frivillige organisasjoner en ressurs. MERÅKER USIKKER PÅ GRADEN AV SÅRBARHET. RØYRVIK, VIKNA, LEKA, NAMSOS, NÆRØY. Ble laget nye planer i forbindelse med svineinfluensaen. Nøkkelpersoner blir syke. Smittevernplan finnes. God legedekning. Sårbarheten ligger i at nøkkelpersonell smittes. Rødt i mindre kommuner. Klarer ikke å beskytte seg mot det. Eldre del av befolkningen er bedre beskyttet. Info til nye landsmenn blir en utfordring. LEVANGER, STEINKJER, NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Utarbeidet planer for de enkelte samfunnsområder. Klarte å håndtere situasjonen for det scenario som ble tegnet av svine-influensaen. Kan innføre restriksjoner på persontrafikk. Håndhygiene. Anmodninger om hvordan folk skal opptre. Sosial uro. Pandemi en alvorlig hendelse. Side204

205 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 10 Rev..0/ HOVEDRAPPORT B: Smittespredning mellom dyr Forekomst av store besetninger i noen områder. Oppdrett av fjærkre: Generelt gul sårbarhet. Rødt Orkdal (fjærkre) og kommuner med oppdrettsanlegg for fisk. Kommunevis oppsummering fra kafévertene er gitt nedenfor: TRONDHEIM, SKAUN, MELHUS, MALVIK. Middels sårbar. Mye trafikk av dyr gjennom slakteriet i Malvik. Stor trafikk over grensene. Villdyrvandring. ORKDAL, MIDTRE GAULDAL. Sannsynlig, rødt og krevende scenario. Ville dyr vil være en utfordring. HOLTÅLEN, TYDAL, MELDAL, RØROS. Ikke de helt store utfordringene med dette. Har ikke planer. HEMNE, ØRLAND, HITRA, SNILLFJORD. Opplevd dette i forbindelse med fugleinfluensa. Sårbar pga. trekkfuglkonsentrasjon. Spredte dyrebesetninger i Snillfjord. Nesten utelukkende storfe. Hitra: landbruk ok, men fisk kan være en utfordring. Rutiner gode. Sannsynlighet er liten. Har forekommet nedslakting av fiskebesetninger. SELBU, MERÅKER, GRONG, MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE. En tragedie for næringen. Frustrerte bønder. RØYRVIK, VIKNA, LEKA, NAMSOS, NÆRØY. Besetninger som det er litt avstand mellom, minsker sjansen for spredning. Mattilsynet har retningslinjer for oppdretts-næringen. Stor avstand mellom fiskeoppdrettsanleggene. LEVANGER, STEINKJER, NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE. Hel besetning i Levanger ble slaktet ned i forbindelse med svineinfluensaen. En tragedie for de som ble berørt. Kommunen håndterte dette. Side205

206 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 11 Rev..0/ HOVEDRAPPORT 4.5 Store ulykker på land og til havs. A: Industribrann, samferdselsulykke Samferdselsutfordringer: gul sårbarhet. Det er stor oppmerksomhet på samferdselsårer med høy trafikkbelastning, dårlig vei, og farlig last. Tunneler var en gjenganger i gruppediskusjonene. Kommunene er ikke helt komfortable med dagens planer og øvelser. Oppmerksomme på områder der flere veier krysser jernbane og flere/mange samferdselsårer kan omfattes ved en hendelse. Tunneler, strekninger med høy belastning, sammenfallende strekninger (for eksempel både vei og jernbane), farlig gods (jernbane, vei osv.): ikke god nok kobling med Jernbaneverket og Statens Vegvesen. o Registrerer for de fleste at de bør koordinere med Jernbaneverket og Statens Vegvesen hva angår ROS-analyser og beredskapsplaner. Storindustri: Generelt stor tillit til industrivernet på bedriftene men svært få som har koordinert planverket med disse virksomhetene. Spredning i kommunenes sårbarhet: Grønn- rød, avhengig av type infrastruktur og industri i kommunene. Planlagt, men for lav kapasitet. Nevnte virksomheter/områder som krever særskilt oppmerksomhet: o Statoil tankanlegg Steinkjer o Omlasting av gass i nærheten av boligområde Hommelvik o Norske Skog o Evakueringsplaner Side206

207 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 12 Rev..0/ HOVEDRAPPORT B: Kollisjon til havs Alle kommunene unntatt Trondheim mener å ha kapasitetsutfordringer mht. eventuelle hendelser til havs. Høy trafikktetthet og mye trafikk ble vektlagt, og områdene med mye fiskeoppdrett er bekymret over utilstrekkelig beredskap overfor (olje)forurensing. Svært få har koordinert med IUA, og man er kanskje litt lite bevisst på den rollen kommunen har eller trolig vil få når noe dramatisk skjer. Generelt sårbarhetsnivå er gult-rødt. Oppmerksomme på områder med mye trafikk, trange sund (Leka, Vikna, Hitra). Konsekvenser av en hendelse for lokal industri og lokalsamfunnet. Ikke god nok koordinering med IUA. Planer i IUA skal revideres. Oljeberedskap i øykommunene er nødvendig. Kapasitetsproblemer både ved evakuering av passasjerer og mht.oljeberedskap. 4.6 Tilsiktede hendelser Kommunene ble ved dette bordet bedt om å vurdere om det er virksomhet eller verdier i kommunen som kan påvirke trusselbildet. Omdiskuterte miljøer/ foreninger/ personer? o Nei, kun enkeltpersoner mot offentlig/helse, psykiatri (mer normale trusler) Forvalter kommunen store verdier? o Trondheim kommune o Kystkommuner (fiskeoppdrett) Har kommunen kulturminner eller annet av stor symbolsk eller historisk verdi? o Kirker, kulturminner, Østråt, Stiklestad, museumsbygg, kystmiljø, Trondheim i særstilling. Er tatt vare på i planene. Spesielle konferanser som holdes i kommunen? o Få politiske arrangement, men mange ansamlinger av mennesker, festivaler. Ørlandet har store militære øvelser. Asylmottak med særlig belastede miljøer? o Nei, det har i liten grad vært problemer Industri (spionasje, sabotasje med mer). o Nei, med unntak av Ørlandet, og evt Tjeldbergodden. Sabotasje av infrastruktur o Sårbar vannforsyning, veianlegg, bruanlegg som har stor betydning for samfunnet. Side207

208 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 13 Rev..0/ HOVEDRAPPORT o Drivstofforsyning store tankanlegg er delvis bygd ned. Drivstoff fraktes med bil/tog. o Kraftforsyning mot Hitra/Frøya, stor betydning. o Rødt på veianlegg og infrastruktur og kraftproduksjon. Dersom det under en konferanse oppstår en situasjon med gisseltaking, med påfølgende skyting og flere døde (5-10 stk) hvordan er kommunen forberedt på å håndtere en slik hendelse? o Små kommuner har svak politidekning, usikkerhet mht planverk ifht evakuering. Konklusjon fra kafévert (politiet) er at det er viktig å ta med økt industrispionasje i det videre arbeidet. Sårbarheten knyttet til tilsiktede hendelser ble kartlagt som gul, med innslag av rødt. 4.7 Sjeldne, men alvorlige hendelser. A: Solstorm Scenarioet var ikke tidligere diskutert i kommunene, men de var klar over konsekvensene. Skipstrafikk og flytrafikk: rød sårbarhet. Nærøy og Vikna spesielt utsatt som følge av at skipstrafikken er avhengig av navigasjonssystemer. Strømforsyningen er en bekymring. Bortfall av internett, IP-telefon, GPS, eller bare tekniske problemer. Kommune med lang avstand til sykehus: trenger aggregat til helsehus og IKT. Rød sårbarhet. Enighet om at hendelsen vil kreve beredskap. B: Askesky Luftambulanse: kommuner med lang avstand til sykehus er mest sårbare Ørlandet er sårbart (redningshelikopter). C: Atomulykke Side208

209 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 14 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Forventer sentrale føringer mht. håndtering (Kommunene må vurdere om de skal ha beredskap for å kunne gjennomføre rensing /sanering). Reindrift og husdyr kan rammes over lang tid. Trondheim, storby: evakuering vil være svært krevende. Malvik: sårbar dersom vann/avløp ikke fungerer. Mangel på redundans på vannforsyning, dersom vannkildene ikke kan brukes over lang tid. Sikring av kriseledelsen i fjell? Etablering av et risikobilde mht. hva som transporteres til havs bør være et eget tema i videre arbeid med ROS Trøndelag. Dette gjelder særlig radioaktivt avfall. Skal det være lokal beredskap, eller skal dette håndteres på fylkesnivå? Bør be om bidrag fra Statens strålevern angående realistiske tiltak for å kunne beskytte befolkningen i tilfelle uhell. 4.8 Andre avdekkede sårbarheter og scenarioer A: Sårbarheter IKT-sikkerhet Større evakuering Informasjon/mediahåndtering Securityaspektet generelt Samarbeid: offentlige aktører privat - næring kommune Samhandling mellom kommunen og nødetatene Ikke-fungerende kriseledelse B: Scenarioer Stor brann der kommunale helsetun må evakueres/fraflyttes Stor brann i sykehus Bybrann i Trondheim Flyulykker Tunnelulykker Dambrudd Kvikkleireskred Torvbrann, lyngbrann Side209

210 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 15 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Sårbarhet knyttet til samhandling var et gjennomgående tema (mellom kommuner og kommune/regionalt/nasjonalt). 5 KONKLUSJON Ikke alle kommunene i Trøndelag deltok i arbeidsseminaret, men kartleggingen indikerer likevel hvilke hendelser regionen samlet sett er mest sårbar for, da kommuner fra ulike deler av Trøndelag og av ulik størrelse var representert. I tillegg til at fylkesmennene mottok innspill til sin kartlegging av sårbarhet for Trøndelagsfylkene, hadde deltakerne en egen gevinst av erfaringsutveksling og diskusjoner under gruppearbeidet. Resultatet fra kartleggingen viser høy sårbarhet i Trøndelagsfylkene innen følgende scenarioer/områder (listen er ikke uttømmende): Langvarig strømstans o Hele regionen sårbar. o Kritiske systemer bør kartlegges. Uhell i skipstrafikk o Omfatter kystkommunene o Etablere risikobilde for hva som transporteres (olje, type radioaktivt avfall etc.) o Oljeberedskap bør inn i kommunenes planverk o Kapasitetsproblemer ved evakuering av passasjerer o Radioaktivt utslipp: Lokal beredskap eller på fylkesnivå? Bidrag fra Statens Strålevern mht. hva kommunene evt. kan gjøre lokalt. Kvikkleireskred o Aktuelt for store deler av Trøndelag. o Det bør gis innspill til DSB om å vurdere dette scenarioet inkludert i det nasjonale trusselbildet. Fjellskred o Snillfjord, Hemne Solstorm o Beredskap kreves Side210

211 TRØNDELAG i Trøndelag AV FAGDAG Side 16 Rev..0/ HOVEDRAPPORT Naturhendelser der det er spesiell sårbar infrastruktur eller sammenfallende linjer o Kartlegge sårbare steder Tilsiktede handlinger o Sårbarhet ved industrispionasje o Sabotasje/terroranslag mot steder/virksomhet med historisk/ symbolsk verdi Sårbarhet mht. kritiske IKT-systemer Samhandling mellom kommuner og etater/virksomheter ved en hendelse Informasjon/mediahåndtering Det anbefales at ovennevnte scenarioer hensyntas særskilt i det videre ROS- arbeidet i Trøndelag. Det vises til kapitlene for mer detaljer. Den kartlagte sårbarheten for Trøndelagsfylkene fremgår av bildene som ble tatt av fylkeskartene ved de enkelte gruppebord (vedlegg B). For en tydeligere visuell fremstilling av sårbarheten, bør informasjonen bearbeides og inkluderes i ett eller to kart. 6 VEDLEGG A. Gruppeoppgaver i arbeidsseminar, grovkartlegging av sårbarhet B. Sårbarhetskart for Trøndelagsfylkene C. Deltakerliste Side211

212 Selbu kommune Arkivkode: 600 Arkivsaksnr: 2013/570-5 Saksbehandler: Thomas Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 66/ Salg av Aksjer - SIFA Vedlegg: Eivind Aune - Brev til Selbu kommune vedr bygg og aksjer Regnskap SIFA 2011 Aksjonærer i SIFA VEDTEKTER Rådmannens innstilling Selbu kommune sine 5000 aksjer i SIFA AS selges til Eivind Aune for kr 250,- pr aksje. Salgssummen tilføres næringsfond. Side212

213 Saksopplysninger Selbu kommune eier 44,17% av aksjene i SIFA. Daglig leder i SIFA har i brev av satt fram et bud på kommunens aksjer med kr 230 pr aksje. Dersom en beslutter å selge aksjene til daglig leder Eivind Aune så vil han etter det kjøpet sitte med ca 70% av antallet aksjer i bedriften. Vurdering Selbu kommunes eierstrategi i forhold til SIFA er primært av strategisk karakter og eierskapet er ikke i utgangspunktet finansielt betinget. Det viktige for Selbu kommune er å bidra til å bevare arbeidsplasser og næringsvirksomhet i kommunen. Eivind Aune begrunner sitt kjøpsønske med at aktivt eierskap er en forutsetning for sikring og videreutvikling av forretningsmessig drift på SIFA. Han mener at han selv har den nødvendige motivasjon og kompetanse for å drive bedriften i årene framover og dermed også sikre arbeidsplassene. Når Eierskapsmelding for SIFA AS ble behandlet politisk i kommunen i 2012 ble det gjort vedtak om at kommunen skal selge seg ned på eiersida og at tilbudet skal gå til aktører med lokal forankring. Et salg til Eivind Aune vil således passe godt inn i forhold til kommunens vedtak og planer. Det er grunn til å vurdere hensiktsmessigheten av å samle så mye makt og ansvar på en person, som i tillegg er ansatt som daglig leder i firmaet. Selbu kommune har godt inntrykk av det lederskapet Aune har utvist de årene han har vært daglig leder. Han har satt fokus på viktige områder innenfor driften av selskapet, og viser en sterk vilje til å lykkes med å videreføre en livskraftig bedrift. I sum vurderer administrasjonen det slik at det er fordelaktig sett ifra Selbu kommune sin side med et salg til Aune. Daglig leder har diskutert sitt kjøpsforslag med styret i SIFA, som gir sin tilslutning til hans opplegg. I henhold til vedtektenes 5 så skal erverv av aksjer alltid godkjennes av styret. Aune har tilbudt kr 230,- pr aksje. 270,- pr aksje. Tidligere salg har blitt gjort i intervallet mellom kr 100,- og Aune har siden ansettelsen som daglig leder for 4 år siden jevnlig gjort kjøp av mindre aksjeposter, og har nå en samlet eierandel på 25%. Styret og daglig leder har de siste årene forsøkt å få andre ansatte, og også eksterne partnere inn på eiersiden, uten at det har blitt utvist interesse. Dette gir noen signaler i forhold til markedsverdi på aksjene. Ligningsverdi på aksjene er på 750,- pr aksje. En del av egenkapitalen framkommer av verdien på lageret, og ubearbeidede råvarer på SIFA vil ha relativt liten realisasjonsverdi. Etter en totalvurdering vil administrasjon tilrå at Selbu kommunes aksjer selges til Eivind Aune for kr 250,- pr aksje. Side213

214 Side214

215 Side215

216 Side216

217 Side217

218 Årsregnskap 2011 for SIFA AS Foretaksnr Side218

219 SIFA AS Resultatregnskap rsre nska for SIFA AS Or anisas'onsnr Side219

220 SIFA AS Balanse pr rsre nska for SIFA AS Or anisas'onsnr Side220

221 SIFA AS Balanse pr ( S einar Fur n Hans Chris ' n Jiiul Styreleder Styremeel (3\--Ly2c6ti, Elisabeth Kvello Håbrekke Styremedlem Odd Kj s es Styremedlem rsre nska for SIFA AS Or anisas'onsnr Side221

222 SIFA AS Noter 2011 Regnskapsprinsipper: Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Selskapet har videre fulgt relevante bestemmelser i Norsk Regnskaps Standard utarbeidet av Norsk Regnskaps Stiftelse. De unntaksregler som gjelder for små foretak er anvendt der annet ikke er angitt i regnskapsprinsipper. Omlopsmidler og kortsiktig gjeld Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen ett år etter siste dag i regnskapsåret, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og antatt virkelig verdi (Laveste verdis prinsipp). Anleggsmidler og langsiktig gjeld Anleggsmidler omfatter eiendeler bestemt til varig eie og bruk for virksomheten. Varige driftsmidler føres opp i balansen og avskrives over driftsmidlets forventede økonomiske levetid. Varige driftsmidler nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være av forbigående art. Nedskrivinger blir reversert når grunnlaget for nedskrivingen ikke lenger finnes å være til stede. Varer Varer er vurdert til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og netto salgsverdi (laveste verdis prinsipp) Egentilvirkede ferdigvarer og varer i arbeid Anskaffelseskost for disse varene er direkte tilvirkningskostnader. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer føres opp i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til påregnelig tap. Avsetning til påregnelig tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Andre fordringer er også gjenstand for en tilsvarende vurdering. Skatt Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter periodens betalbare skatt som blir utlignet og forfaller til betaling i neste regnskapsår i tillegg til endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med skattesatsen ved utgangen av regnskapsåret (28%) på grunnlag av skattereduserende og skatteøkende midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. I beregningen er det også medtatt ligningsmessig framførbart underskudd ved regnskapsårets utgang. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet og nettoført. Noter for SIFA AS Or anisas'onsnr Side222

223 SIFA AS Noter 2011 Note 1 - Lønnskostnad, ansatte og ytelser til ledelse og styre Ytelser til ledende personer og revisor Ytelser til daglig leder: kr ,-. Honorar til styret: kr ,-. Honorar til revisor er kostnadsført med kr hvorav konsulenthonorar utgjør kr ,-. Pensjonsforpliktelse for samtlige fast ansatte er dekket ved en kollektiv pensjonsforsikring. Forpliktelsen er ikke balanseført og den årlige pensjonspremien samt eventuelle tilleggsinnbetalinger til pensjonspremiefondet anses som årets pensjonskostnad. Pensjonspremiefondet er ikke balanseført. Selskapet er pliktig å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i loven. Note 2 - Avskrivning på varige driftsmidler Avskrivningstablå for varige driftsmidler Maskiner og anleg Driftsløsøre inv verktøy kontorm Sum Anskaffelseskost pr. 1/ Tilgang Avgang Anskaffelseskost pr. 31/ Akk. av/nedskr. pr 1/ Ordinære avskrivninger Avskr. på oppskrivning Tilbakeført avskrivning Ekstraord nedskrivninger Akk. av/nedskr. pr. 31/ Balanseført verdi pr 31/ Prosentsats for ord.avskr Noter for SIFA AS Or anisas'onsnr Side223

224 SIFA AS Noter 2011 Noter for SIFA AS Or anisas'onsnr Side224

225 SIFA AS Noter 2011 Note 4 - Gjeld, pantsettelser og garantiansvar Gjeldspost med forfall senere enn 5 år fra balansedagen utgjør pr i år kr ,- og pr i fjor kr 0,-. Note 5 - Bundne bankinnskudd Bundne bankinnskudd utgjør pr i år kr og utgjorde pr i fjor kr Skyldig forskuddstrekk pr er kr Note 6 - Aksjekapital og aksjonærer Selskapet har aksjer hver pålydende kr 100, samlet aksjekapital utgjør kr Selskapet har kun en aksjeklasse. Selskapets aksjeeiere som eier mer enn 1% av aksjekapitalen er: Aksjonærens navn Antall aksjer Selbu Kommune Intra Property AS E.A.Smith og Metall AS Eivind Aune Velo Eiendom Idar Størset Reidar Kulset Jan H. Overvik Arnt I.Guldseth Jo Oddbjørn Mosleth Rune Størseth Rolf J. Kulset Egne aksjer 5000 aksjer 1000 aksjer 700 aksjer aksjer 380 aksjer 144 aksjer 135 aksjer 135 aksjer 131 aksjer 130 aksjer 130 aksjer 126 aksjer 219 aksjer Noter for SIFA AS Or anisas'onsnr Side225

226 SIFA AS Noter 2011 Note 7 - Annen egenkapital Aksjekapital / Annen, Sum selskapskapital egenkapital egenkapital Noter for SIFA AS Or anisas'onsnr Side226

227 AKSJEEIERE SIFA A.S Per 3. desember 2012 ANT. AKSJER % NAVN ADRESSE POSTNR./STED ,17 % Selbu Kommune 7580 Selbu ,06 % Eivind Aune 7580 Selbu ,83 % Intra Property AS Storsand 7563 Malvik 700 6,18 % E. A. Smith Stål og Metall ASc/o E.A. Smith AS 7493 Trondheim 380 3,36 % Velo Galvaniske Anlegg Postboks Trondheim 144 1,27 % Størseth Idar 7584 Selbustrand 135 1,19 % Kulset Reidar 7580 Selbu 135 1,19 % Overvik Jan Helge 7580 Selbu 131 1,16 % Guldseth Arnt Ivar 7580 Selbu 130 1,15 % Mosleth Jo Oddbjørn 7580 Selbu 130 1,15 % Størseth Rune 7584 Selbustrand 126 1,11 % Kulseth Rolf Johan 7580 Selbu 100 0,88 % Haldor Kjeldstad Trollahaugen Trondheim 100 0,88 % Stamnes Berit 7584 Selbustrand 50 0,44 % Grøtte Per B. Tiurveien Stjørdal 50 0,44 % Karlsen Stein Holbergsgt Trondheim 50 0,44 % Selbu Sparebank 7580 Selbu 40 0,35 % Melan Maj Kristin 7580 Selbu 32 0,28 % Korsvold Kari Berit 7580 Selbu 20 0,18 % Balstad Per 7584 Selbustrand 20 0,18 % Sørflakne Leif 7596 Flaknan 10 0,09 % Flakne Per 7596 Flaknan Side227

228 Selbu, VEDTEKTER FOR SIFA A.S ******************************************** 1. SelskapetsnavnskalværeSIFA A.S. 2. Selskapetsforretningslokalerer i Selbu 3. Selskapetsformål skalværemekaniskproduksjon,handelog utvikling, samtdrift av serviceverksted.selskapetskal vedaksjetegningeller påannenmåtekunnegjøreseg interesserti andreselskaper. 4. Selskapetsaksjekapital er kr , - fordelt på aksjera kr. 100,- fullt innbetalt og pålydendenavn. 5. Ervervav aksjervedoverdragelseer betingetav styretsgodkjenning.godkjennelsenskal alltid kunnenekteshvis overdragelseførertil at erververenblir eier av merenn20% av aksjekapitalen. 6. Selskapetsstyre skalhafra 3-7 medlemmerettergeneralforsamlingensnærmere beslutning. Styremedlemmenevelgesfor 2 år om gangen.ved førstegangspraktisering av dissereglenevelgeshalvpartenav medlemmenefor henholdsvis2 og 1 år etter loddtrekning. 1 styremedlemvelgesav deansattefor 2 år om gangen. I tillegg velgerdeansatteen observatørfor 1 år om gangen,sommøterutenstemmerett. Hvis daglig lederikke er aksjonærvalgtstyremedlem, har hanrett/plikt til å deltai styremøtene,dogutenstemmerett. Styret meddelerprokura.selskapetegnesav 2 av styretsmedlemmer. Styrets medlemmerhartaushetspliktomsakersom behandlesi styret dersomstyret bestemmerdet. Selskapetsvalgkomitébestårav 3 medlemmer.generalforsamlingenskalvelge2 medlemmerog de ansatteskalvelge1 medlem.funksjonstidener 1 år. 7. Ordinærgeneralforsamlingledesav styretsformann.innkalling skjervedat styrets formannvedskriftlig henvendelsetil alle aksjeeieremedkjent oppholdsstedmed7- syvdagersskriftlig varsel. Side228

229 8. Denordinæregeneralforsamlingenskalbehandleog avgjøre: 1. Årsoppgjør for foregåendeår, herunderfastsettelseav resultatregnskapog balanse. 2. Anvendelseav årsoverskuddeller dekningav underskuddi henhold til denfastsatte balanse,samtutdelingav utbytte. 3. Nødvendigvalg av styre, herundervalg av styretsformann,samt fastsettelseav styrets godtgjørelse. 4. Valg av2 medlemmertil valgkomiteen. 5. Valg av revisorog fastsettelseav dennesgodtgjørelse 6. Øvrige sakernevnti innkallelsen 9. Ekstraordinærgeneralforsamlingkaninnkallesmed8 dagersskriftlig varselnår majoriteteni styret finner detnødvendig,eller ¼ av aksjonæreneforlangerdet. I innkallingentil ekstraordinærgeneralforsamlingskaldetbestemtangishvasom skal behandles. Til behandlingav bestemtangittemneskal innkallelseav ekstraordinærgeneralforsamling ogsåskjeetterskriftlig krav fra revisor.innkallelseetterkrav fra aksjonærereller revisor skalsendesut innen2 to ukeretterat kraveter fremsatt. Innkallelsenskalskjeved1 ukesskriftlig varsel. 10. Hva angårandrespørsmålsom ikke er spesieltnevnti dissevedtekterskalreglenetil enhvertid gjeldendeaksjelovgivning følges. Aksjerskaltegnestil pari kurs,kr. 100,- pr. aksje Denkonstituerendegeneralforsamlingskalholdesumiddelbartetterstiftelsesmøte. Stifterneforbeholder segå få dekketomkostningenemedstiftelsenav selskapet.beløpet antasikke å ville overstige kr ,-. Side229

230 Selbu kommune Arkivkode: 600 Arkivsaksnr: 2013/570-6 Saksbehandler: Thomas Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 67/ Kommunestyret Salg av fabrikkbygg SIFA, eiendom gnr. 30, bnr 80,86 og 87 til SIFA AS Vedlegg: 030/ og Takst over eiendommen Rådmannens innstilling Eiendommen gnr 30, bnr 80,86 og 87 tilbys for salg til SIFA AS for kr ,-. Salgssummen tilføres næringsfond. Side230

231 Saksopplysninger Daglig leder i SIFA AS Eivind Aune har i brev av tatt opp forhold knyttet til det kommunale næringsbygget som SIFA AS i dag leier av Selbu kommune. Det skisseres to alternativ; Selbu kommune tar ansvar for nødvendig oppgradering og vedlikehold Bygget overføres vederlagsfritt til SIFA AS, som da tar ansvaret for nødvendig oppgradering og vedlikehold Som følge av at avhendelse av bygget er aktuell problemstilling ble Ingeniør Geir Husebø MNTF engasjert til å gjennomføre takst på eiendommen. Taksten som ble gjennomført i april 2013 ga som konklusjon en salgsverdi på ,-. Verdien er i taksten redusert ned til 3,8 mill. med kr ,- som følge av manglende vedlikehold. Vurdering I forbindelse med den politiske behandlingen av Eierskapsmeldinga for SIFA i 2012 ble det bedt om at det skulle legges fram en sak om eierskap til bygget. Via kommunens utviklingsprosjekt for å bedre driftsøkonomien er det en målsetting å redusere antall og areal kommunale bygg. Med bakgrunn i det som her er nevnt er en avhendelse av SIFA-bygget på Tømra aktuell problemstilling. Det er reelt at bygget står framfor en umiddelbar oppgradering, spesielt i forhold til brannsikkerhet. For å ivareta brannsikkerhetskravene er det påkrevet med sprinkleranlegg, og grovt anslag for kostnad med det er kr ,-. Den gjennomførte taksten er et utgangspunkt for prissetting. Tomta er totalt på 10,4 da og bygget har et brutto golvareal på m2. Ikke minst tomtas størrelse gjør sitt til at alternativet med vederlagsfri overdragelse synes uaktuelt. Administrasjonens vurdering er at en med bakgrunn i det manglende vedlikehold og opprustingsarbeid som har vært de siste årene kan gå ytterligere ned på verdi i forhold til taksten, og at manglende sprinkleranlegg også taes med i denne vurderingen. Det vektlegges også at salg til bedriften vil være et godt bidrag i forhold til å sikre viktige arbeidsplasser i årene som kommer. Administrasjonen tilrår at eiendommen tilbys til SIFA AS for kr ,-. Det er imidlertid en kjensgjerning at en i dialog med ledelsen i SIFA AS har fått tilbakemelding om at dette er et beløp langt utover det som bedriften er villig til å betale. Administrasjonen har vurdert alternativet med å overdra kun bygget og at kommunen fortsatt sitter som eier av tomtearealet. En måtte da i så fall inngå en festekontrakt på bruk av arealet. Ledelsen i SIFA AS har imidlertid avvist dette alternativet med begrunnelsen om at det gir best fleksibilitet i forhold til videreutvikling av bedriften å overta hele eiendommen, tomten inkludert. Side231

232 Side232

233 Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2012/ Saksbehandler: Thomas Engan Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 68/ Storbrygga Rådmannens innstilling Midlertidig sikring av Storbrygga gjennomføres sommeren Arbeidet styres og ledes av Sør-Trøndelag Fylkeskommune v/hauke Haupts. Selbu kommune bistår med innkjøp av nødvendig materiell til sikringsarbeidet samt leie av lift. Kostnadene med dekkes innenfor sektor BU sitt driftsbudsjett. Side233

234 Saksopplysninger I mars i år vedtok formannskap og kommunestyre at administrasjonen i samarbeid med Granbyprosjektet skulle sette i gang et arbeid mot Sør-Trøndelag Fylkeskommune med målsetting å få flyttet Storbrygga til Granby. Avklaring på om hvorvidt det er mulig skal foreligge innen utgangen av mai. Det er i anledning saken gjort skriftlig henvendelse til STFK og det er avholdt møte med fylkeskommunen der sektorsjef for BU og prosjektleder på Granby Arnt Frøseth deltok. I brev av gir Fylkeskommunen tilbakemelding på at flytting av Storbrygga ikke aksepteres. Det er også kommet tilbakemelding fra Kulturminnefondet om at søknaden om midler til å ta vare på Storbrygga ikke er imøtekommet. Vurdering Det er som signalisert i saksframlegg til formannskap og kommunestyre i mars svært liten politisk vilje til å ta en stor økonomisk påkostning på brygga der den står i dag. Det er i dialog med Fylkeskommunen i etterkant av at brevet datert ble mottatt signalisert at flytting av brygga ikke er 100% utelukket, men at en da i så fall må ha langt mer konkrete planer enn det som foreligger i dag. Administrasjonen tilrår nå at det midlertidige sikringsarbeidet som er etterspurt fra Fylkeskommunens side lenge påstartes umiddelbart. Fylkeskommunen har tidligere signalisert at de har midler til enkelt sikringsarbeid, og det foreslås nå at STFK v/prosjektlederen for prosjekt «Husnyckeln»; Hauke Haupts, styrer arbeidet med sikringsarbeidet. Kommunen kan bistå med lift og innkjøp av presenning, plank mv. Disse kostnadene dekkes over drifts/kulturbudsjettet for inneværende år. Opplegget med at fylkeskommunen v/haupts styrer og leder sikringsarbeidet er klarert med Haupts selv og fagsjef Amundsen hos STFK. Side234

235 Mail sendt til STFK v/amundsen Hallo! Jeg viser til møte som jeg og Arnt Frøseth hadde med deg om mulighetene for en flytting av Storbrygga i Selbu. Historikken i denne saken er kjent for oss begge så jeg bruker ikke tid på å utbrodere noe om det. Det Selbu kommune er interessert i, er å få en tilbakemelding fra STFK som regionalkulturminnemyndighet om det er en mulighet for at brygga kan flyttes. Forutsetningen for å flytte vil være at brygga blir ivaretatt og ikke minst benyttet i kulturhistorisk sammenheng der den i så fall blir plassert. Dette spørsmålet har aktualisert seg gjennom at Selbu kommune nå gjennomfører et forprosjekt med Arnt Frøseth som prosjektleder, for å utrede mulighetene for helårs drift på Granby Gård. En avklaring mhp Granbykonseptet vil nødvendigvis ta noe tid. I mellomtiden må Storbrygga sikres. Dersom resultatet etter 2 år blir flytting så er det litt uheldig å foreta en altfor omfattende sikring der den står i dag. Tak over tak konstruksjonen som var beregnet til ca kr ,- vil da fortone seg som litt uheldig bruk av midler. Selbu kommune forespør med dette om det er i orden for STFK at en nå i sommer foretar en enkel sikring, ev. med presenning og plank, slik at brygga er sikret mot fukttilførsel inntil en avklaring på Granbyprosjektet er kommet. Dersom konklusjonen blir at brygga ikke skal flyttes må det umiddelbart gjennomføres en mer permanent sikring. Vi ser for oss at den nevnte avklaring må være på plass innen utgangen av Den enkle midlertidige sikringen er derfor ment å vare i kun 2 år. Med hilsen SELBU KOMMUNE Thomas Engan sektorsjef bygdautvikling mob mail thomas.engan@selbu.kommune.no Side235

236 Selbu kommune Gjelbakken SELBU Vår referanse Deres referanse Dato Vedrørende spørsmålet om flytting av 63/38 Storbrygga på Haverneset i Selbu kommune Vi viser til møte på fylkeshuset og henvendelse på epost 6. mai. Selbu kommune har bedt om en tilbakemelding fra regional kulturminnemyndighet om mulighetene for at Storbrygga på Haverneset flyttes til et annet sted i kommunen for å bevares og tas i bruk i en kulturhistorisk sammenheng. Kommunen ønsker å utrede Granby Gård som en mulig ny lokalisering. Dersom flytting blir aktuelt ser kommunen for seg at en mindre omfattende sikring enn tak-over-tak løsningen som ble foreslått av Husnyckln-prosjektet. Perspektivet for å avklare Granby som mulig ny lokalisering er forespeilet til omkring 2 år. Den kulturminnefaglige holdningen er at verneverdige bygninger bevares på stedet, i sin opprinnelige fysiske og kulturhistoriske sammenheng. Det kan i spesielle tilfeller argumenteres for å flytte bygninger for å berge de kulturhistoriske verdiene de representerer. Dette er imidlertid unntakvis at vi tilråder flytting, og det skal da være vektige grunner for dette, for eksempel at bevaring på stedet er i direkte konflikt med andre regionale eller nasjonale interesser der flytting er eneste løsning. En annen begrunnelse kan være at det fysiske miljøet rundt bygningen er så permanent endret og ødelagte, og brukspotensialet så begrenset, at flytting fremstår som eneste alternativ til riving. Flytting bør da skje lokalt. Storbrygga er tidligere flyttet, men har stått på sitt nåværende sted på Haverneset siden Den ble først oppført på Hyttbakken i 1835, tømmeret ble hugget vinteren Den vesentlige miljømessige og historiske sammenhengen til Storbrygga er Haverneset. Bruken som lager for kvernsteinsdriften i Selbu knyttes til bryggas lokalisering på Haverneset, og bygningen har stått her i mesteparten av sin levetid. Dens tilknytning til kvernsteinsdriften er en av flere momenter som gjør den kulturhistorisk interessant. Vi har tidligere uttalt at bygningen bør bevares på stedet. Storbrygga er regulert til bevaring. En flytting vil være i strid med reguleringsplanens formål, som er vern av en historisk bygning. Vi er som vernemyndighet sammen med Selbu kommune som forvalter gjeldende reguleringsplan forpliktet til å følge opp verneformålet. Dispensasjon for dette tiltaket vil ikke være mulig. For dette punktet gjelder plan-og bygningslovens Endring og oppheving av reguleringsplan. Argumentene som er lagt frem for flytting er mulighetene for å gi den en bruk, og veien forbi Storbrygga, som med tiden er fylt opp i retning av Storbrygga og er et potensielt problem med hensyn til drenering og rystelser. Saksbehandler: Mette Bye, mette.bye@stfk.no, Postadresse: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Postboks 2350 sluppen 7004 TRONDHEIM Fylkeshuset Erling Skakkesgt TRONDHEIM Bankkonto: Org.nr.: Side Postmottak@stfk.no Internett:

237 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Regional Utvikling - Areal og Miljø Veiføringen forbi Storbrygga er ikke et akutt problem, og kan løses med grøfting og drenering. På sikt kan veien med fordel legges om med noe større avstand fra bygningen. Kommunen eier tomt til dette formålet. Det er positivt at Selbu kommune søker å finne en løsning der Storbrygga kan sikres, bevares og tas i bruk. Dette bør imidlertid skje på dagens lokalitet, som er bygningens historiske miljøsammenheng knyttet til dens viktigste kulturhistorisk betydning. Ved demontering og/eller flytting vil en bygning alltid tape autentisitet. En flytting vil med desimere bygnings kulturhistoriske lesbarhet, dens antikvariske verdier og, i et bevaringsperspektiv, dens miljømessige verdier. Beliggenheten i dag, nær Selbusjøen, hotellet og friluftsområdet i bukta og rundt odden, er et svært godt utgangspunkt for aktivitet og bruk, selv om dette ikke lar seg realisere umiddelbart. Det er ingen presserende arealmessige grunner som fremtvinger en flytting. Fra et ressursperspektiv er flytting ingen kostnadseffektiv løsning. Flytting er i seg selv vil utgjøre en vesentlig merkostnad som kommer i tillegg til sikring og restaurering. Dersom det finnes midler til flytting, kan disse nyttegjøres bedre til istandsetting og brukstilpasning. En flytting vil også diskvalifisere bygningen fra fremtidige tilskudd fra for eksempel Kulturminnefondet. Vi holder fast ved at bygningen må bevares der den står i dag. Vi kan ikke se at det er vesentlige samfunnsmessige interesser som taler for at dette kulturminnet fjernes fra sin kulturhistoriske riktige beliggenhet. Taket bør sikres umiddelbart, men gjerne med en rimeligere løsning. Vi vil bistå med rådgivning gjennom Husnyckln, og midler så langt vi kan innenfor årets budsjetter. Vi vil på det sterkeste anbefaler at man søker Kulturminnefondet om tilskudd i neste søknadsrunde. Vi vil også anbefale at kommunen utreder alternative eierformer for Storbrygga. Vi har tidligere uttalt at bygningen har høy regional kulturminneinteresse, og mener den på grunn av sine samlede kulturhistoriske verdier, herunder tilknytning til kvernsteinsdriften i Selbu, kan vurderes å være i fredningsklasse. En eierform som stiftelse vil kunne kvalifisere denne bygningen for nasjonale tilskuddsmidler. Vi imøteser en nærmere dialog om dette. Med hilsen Stig Roald Amundsen Fagsjef Mette Bye Rådgiver Dokumentnr.: side 2 av 2 Side237

238 Selbu Selbu kommune. V/ Rådmann karsten Reitan. Gjelbakken Selbu. Selbusjøen Grunneierlag er kjent med vedtak i Selbu kommune og dialogen med Sør-Trøndelag Fylkeskommune angående Storbrygga og en eventuell flytting av denne. Selbusjøen Grunneierlag ønsker å bli orientert om utfallet av denne saken da vi kan tenke oss å utrede en fremtidig bruk av Storbrygga på et nytt sted. For Selbusjøen Grunneierlag. Arnt Frøseth. Side238

239 Selbukommune Gjelbakken Selbu Norsk Kulturminne fond, Deresref.: Vårref AvslagpåsøknadomtilskuddfraNorskKulturminnefond i 2013 Prosjekt:130228Storbrygga, Selbukommune, Sør-Trøndelag Detvisestil Deressøknadav omtilskuddfra NorskKulturminnefond (Kulturminnefondet). I styremøte fattetstyreti Deressak,følgendevedtak: Søknadfra Selbukommuneomtilskuddtil prosjektetstorbryggaavslås. Klageadgang, dokumentinnsynm.v. Kulturminnefondets virksomheter regulerti ForskriftforNorskKulturminnefondav Vedtaketkan påklagestil Miljøverndepartementet. Klagemåværeinnsendtinnen3 ukeretterat dettebrever mottatt. Klagensendestil Kulturminnefondet. Klagerharkravpåinnsyni sakensdokumenter, jf. Forvaltningslovens 28femteledd. Medhilsen Jon direktør Eli Heirung underdirektør Vedlegg:Saksbehandlingsskjema Kopi: Sør-Trøndelag fylkeskommune NorskKulturminnefondBesøksadresse: I Telefon: E-post:post@kulturminnefondet.no Postboks Raros Bergmannsgaten 17 I Telefaks: Org.nummer: Internett: Side239