Oppsummeringsnotat fra fellesmøtet den 16. oktober 2014 Thon Hotel Elverum, Elverum Se vedlagte deltakerliste

Transkript

1 Til: Formannskapet i Engerdal, Trysil, Åmot, Stor-Elvdal og Elverum Hedmark fylkeskommune Fylkesmannen i Hedmark Fra: Regionrådssekretariatet Dato: Oppsummeringsnotat fra fellesmøtet den 16. oktober 2014 Sted: Til stede: Thon Hotel Elverum, Elverum Se vedlagte deltakerliste Hovedpunkter: Åpning: Regionrådsleder Espen André Kristiansen åpnet møtet med å henvise til «Meldingsdel i Kommuneproposisjonen 2015» og til brevet fra Fylkesmannen i Hedmark datert den Han sa et det er spesielt tre spørsmål som de enkelte kommunene må arbeide med framover: Hvilke muligheter og utfordringer har den enkelte kommune i dagens kommunestruktur i forhold til å løse kommunens oppgaver på kort og lang sikt? Hvilke utfordringer kan løses bedre gjennom et interkommunalt samarbeid? Hvilke fordeler og hvilke ulemper kan en eventuell endret kommunestruktur innebære for kommunene i regionen vår? Prosessleder Tove Krattebøl utfordret grupper satt sammen fra ulike kommuner til å sette navn på den «frykten» deltakerne kjenner på ved oppgaven. Noen eksempler på begrep og spørsmål som forbindes med kommunereformen: «Litt skummelt» - «Sentralstyrt reform» - «Forvitret demokrati?» - «Smaker av tvang» - «Vil tilhørigheten bli borte?» - «Vil en kommunereform motvirke fraflytting og forgubbing i de mindre kommunene?» - «Vil en kommunerform bidra til styrket lokaldemokrati?» - «Er formålet økt sentralisering?» - «Vil lengre avstand til kommunesentra føre til fremmedgjøring mellom lokalpolitikere og befolkning?»- «Vil resultatet bidra til bygdedød?» - «Er kommunereformen en storbygreie?» «Vil en kommunereform gi innbyggerne bedre kommunale tjenester?» - «Hvilke velferdsutfordringer løses gjennom en kommunereform?» -«Store avstander blir ikke mindre av færre kommuner» - «Vil en kommunereform ha negative miljøkonsekvenser? Vil bilbruken øke?» - «Er økt interkommunalt samarbeid et bedre alternativ enn kommunesammenslåing?» - «Hvilke områder er aktuelle for økt forpliktende interkommunalt samarbeid?» - «Vil økt interkommunalt samarbeid sikre innbyggerne større innflytelse på prioritering og kvaliteten av tjenestene?» Assisterende fylkesmann Anne Kathrine Fossum ga følgende orientering om grunnlaget for reformen: Dagens situasjon: 428 generalistkommuner Norske kommuner har ansvar for langt flere oppgaver enn mellom- og søreuropeiske kommuner 1

2 Over halvparten av kommunene har under innbyggere I løpet av de siste 50 år har norske kommuner stadig fått ansvar for flere og mer omfattende oppgaver. Eksempler på kommunale oppgaver som krever spesialkompetanse: o Tiårig grunnskole, kultur og musikkskoler, undervisningsansvar for barn i institusjon og forhandlingsansvar for lærere o Helsestasjon, miljørettet helsevern, samfunnsmedisin og folkehelsearbeid o Lovfestet rett til barnehageplass og SFO tilbud o Bosetting, introduksjonstilbud og integrering av flyktninger o Krisesentertilbud og forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner o Sykehjem, hjemmesykepleie, praktisk bistand og omsorg for psykisk utviklingshemmede o Fastlegeordningen, samhandlingsreformen, psykisk helsearbeid og omsorg for rusmiddelavhengige o Miljøvern, vilt- og naturforvaltning, avfall og avløp o Offentlige vannverk o Kommuneplaner, økonomiplaner og reguleringsplaner o Beredskapsplaner og øvinger Utgangspunktet Generalistkommuneprinsippet er utgangspunkt for reformen Reformen skal legge et grunnlag for at alle kommuner skal løse sine oppgaver selv Kommunereformen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning Utfordringer Dagens grenser hindrer gode løsninger Kommunene vil fortsatt få større ansvar og flere oppgaver Dette stiller krav til kapasitet og kompetanse Lokaldemokratiet er under press: o Interkommunalt samarbeid o Sterk statlig detaljstyring Dette skaper utfordringer for både store og små kommuner Mål Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse for uhildede avgjørelser Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet for innbyggerne (mulighet for second opinion) Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet

3 Kriterier rettet mot staten Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Diskusjonen Stortinget har forutsatt at alle kommuner deltar i debatten Kommunene må reise spørsmålene og besvare dem Viktig at alle innbyggerne får delta Debattene er viktige uavhengig av utfall Hva forventer innbyggerne, hva vil kreves noen år fram i tid, - hvordan møter vi forventningene? Kommunene er arenaen for debatten Kommunene må reise spørsmålene og besvare dem Viktig at alle får delta i debatten. Tenk gjennom hvordan dette bør gjøres Økonomiske virkemidler Engangskostnader standardisert modell o mill. kroner Reformstøtte o 5 30 mill. kroner Inndelingstilskuddet beholdes, jfr. Inndelingsloven. Gjennomgang av inntektssystemet Kommentarer Inndelingstilskuddet er lovfestet i lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingsloven) Inndelingstilskuddet i inntektssystemet skal sikre at sammenslåtte kommuner i en overgangsperiode ikke skal få reduserte statlige overføringer. Inndelingstilskuddet har en virkeperiode på totalt 20 år hvor de 5 siste er nedtrappingstid. Tilskuddet kompenserer for tap knyttet til basistilskuddet og netto nedgang i samlede regionalpolitisk tilskudd. Det som inngår i modellen under beregning av inndelingstilskuddet er: Basistilskuddet Småkommunetilskudd Distriktstilskudd Sør-Norge og eventuelt Sør-Norge- og Namdalstilskuddet I tillegg beregnes et beløp på «egenfinansiering» ved at basistilskuddet finansieres av alle kommuner via reduksjon av innbyggertilskuddet som beregnes med et likt beløp per innbygger Dersom to kommuner med ulik sats for differensiert arbeidsgiveravgift slå seg sammen, vil hele eller deler av den sammenslåtte kommunen måtte få ny sats for arbeidsgiveravgiften. Dersom satsen blir høyere for deler av kommunen, vil dette føre til merutgifter til arbeidsgiveravgift for kommunen. Kommuner som får høyere arbeidsgiveravgift som følge av sammenslåing, kompenseres gjennom inndelingstilskuddet for den beregnede merutgiften dette medfører ved innlemmingstidspunktet. 3

4 Det framtidige inntektssystemet hvor går det? Det er trolig at Regjeringen vil bruke inntektssystemet som en viktig del av midlene for å gjennomføre Kommunereformen. Tove Krattebøl inviterte deretter deltakerne til å drøfte: Hvorledes skal kommunene i Sør-Østerdal møte utfordringene med tjenestetilbudet til befolkningen på kort og lang sikt med tanke på: Kompetanse Kapasitet og Kvalitet Demografi, - befolkningsutviklingen i den enkelte kommune Avstander og kommunikasjon Identitet, medbestemmelse og lokaldemokrati Hva mener innbyggerne? Hva svarer innbyggerne på innbyggerundersøkelser? Hvilke tjenester er innbyggerne mest fornøyd med i de enkelte kommunene? Har innbyggerne trygghet for at kommunen kan levere nødvendige tjenester i framtiden? Sikre utvikling i kommunene Hvorledes kan kommunene skape utvikling i egen kommune Hvorledes kan regionen, fylkeskommunen og staten legge til rette for utvikling i de enkelte kommunene i regionen vår? Kan økt interkommunalt samarbeid sikre nødvendig utvikling? Noen svar fra gruppene Innbyggerundersøkelser viser at innbyggerne i mindre kommuner ofte er mer fornøyd med kommunale tjenester enn innbyggerne i de større kommunene Innbyggerne opplever nærhet som en viktig kvalitetsindikator Staten bør legge bedre til rette for rekruttering av ulike spesialister ut til mindre kommuner. Spesielle rekrutteringstilskudd for ingeniører, jurister, psykologer og annet personell spesialkompetanse bør vurderes Myter må avlives; det er ikke alltid lettere å rekruttere fagfolk i fulle stillinger til større kommuner enn i de små. Problemet er ofte at vi ikke har de samme mulighetene til å beholde fagfolk over lengre tid. Vi må satse mer på å utdanne folk med tilhørighet i kommunene Vi har et godt interkommunalt samarbeid innenfor bla. IT-teknologi. Dette gir bla nye muligheter for å dele kompetanse mellom to eller flere kommuner. Dette gjør det aktuelt med avtaler om å kjøpe spesialkompetanse fra hverandre. Utvikling og bruk av velferdsteknologi vil kunne kompensere for noen av de utfordringene som store avstander innebærer og vil kunne lette interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid bør underbygge at alle kommunene blir tilfør noe og at ikke alle arbeidsplasser blir sentralisert til en kommune

5 I vår region er det ikke opplagt hvilke kommuner som bør inngå interkommunalt samarbeid. F.eks. har Trysil et viktig samarbeid med kommuner i Sverige. Vi må tenke muligheter og helhet på tvers av kommuner og land. God plankompetanse er viktig. Det er behov for å analysere utviklingstrender og hvilke utfordringer kommunene vil stå overfor i framtida og planlegge for det Vi må våge å stille spørsmålet: Hvem er vi? Hva kan vi «tilby» fellesskapet? Hva kan andre tilby oss? Vi må bygge videre på det som er bra og samarbeide med andre der vi ser at de har bedre kompetanse enn vi har selv. Ta i bruk den bedrede kommunikasjonsteknologien for å løse oppgavene mer rasjonelt Vi må bli mer bevisste på at bygge vi skal bygge robuste lokalsamfunn som befolkningen kjenner tilhørighet til og der de har mulighet til å ta et medansvar for utviklingen uavhengig av kommunegrenser I tillegg til et godt planarbeid er det viktig med gjennomføringsevne. Når planer er vedtatt må de gjennomføres før vi satser på noe nytt og annet Lokale aktører er viktige byggesteiner i robuste lokalsamfunn. La dyktige lokale aktører slippe til framfor å satse på innleide konsulenter og «eksperter» som ser det hele utenfra og som ikke tar ansvar for å gjennomføre de forslag de kommer med Sikre en god og framtidsrettet infrastruktur Ta vare på dugnadsånden og legge til rette for frivillig innsats Robuste lokalsamfunn er avhengig av god økonomistyring. Ofte har de store kommuner større økonomiske problem enn de små kommunene. Vi må bli mer bevisste på de naturgitte ressursene vi har og må være flinkere til å utvikle og utnytte være egne særpreg. Viktig å ta vare på og videreutvikle den lokale kulturen Turisme er viktig for flere av kommunene våre og vi må bli flinkere til å samarbeide om tilrettelegging og om markedsføring Det er fortsatt behov for industrivekst og næringsutvikling i regionen. En aktiv næringspolitikk er viktig både på kort og lang sikt. Her er det viktig å søke samarbeid både innad og ut av Sør-Østerdal som region Vi må våge å utnytte de mulighetene som en bedret kommunikasjon mellom regionen vår og Oslo gryta og utenlandsmarkedene byr på Kommunen ønsker å legge til rette for en innbyggervekst. Dette stiller krav til reguleringsplaner og en aktiv boligpolitikk Forsvaret, Sykehus Innlandet og Høgskolen i Hedmark er viktige kompetansevirksomheter i regionen vår. Utviklingen innenfor disse tre store statlige virksomhetene er viktige både for arbeidsplasser, kompetanse og for utviklingen av lokalt næringsliv Internasjonalt engasjement har betydd mye for kommuner i regionen gjennom mange år og inspirasjon fra dette engasjementet er viktig for kulturen vår. Kultur, idrett, friluftsliv, skoler og barnehagetilbud er viktige elementer i rekrutteringspolitikken i kommunen 5

6 Dette er Re kommune v/ordfører Thorvald Hillestad (SP) Re kommune ble opprettet i 2002 ved sammenslåing av Våle og Ramnes kommuner. Revetal er kommunesentrum i den nye kommunen Re kommune ligger sentralt i Vestfold kommune med korte avstander til byer, til flyplass og til ferjeterminaler med kommunikasjon til det europeiske kontinentet. Ca innbyggere, 800 ansatte fordelt på 540 årsverk. Budsjettet for 2014 er på 630 millioner. Re kommune har opplevd en rivende utvikling etter kommunesammenslutningen Suksesskriteriet var at det var en sammenslåing av to relativt like store kommuner og at sammenslåingen foregikk frivillig. Roy Heine Olsen Referent