Møteinnkalling. Utvalg: Rissa Kommunestyre Møtested: Rissa Rådhus Storsalen Møtedato: Tid: 09:00-16:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Rissa Kommunestyre Møtested: Rissa Rådhus Storsalen Møtedato: Tid: 09:00-16:00 Forfall meldes til Servicetorget tlf som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saker til behandling PS 3/15 Budsjettkorrigering/- endring nr. 1 februar 2015 PS 4/15 Kommunereformen - Fosen Kommune PS 5/15 PlanID Reguleringsplan fylkesveg 717 Reinsgrenda - Bradden. Ny sluttbehandling PS 6/15 PlanID Endring av reguleringsplan Hårberg hyttefelt - Sluttbehandling PS 7/15 Regionalt næringsfond Fosen - vedtekter PS 8/15 Matinnovasjon i offentlig sektor- RissaMat PS 9/15 Iverksetting av forsøk med interkommunal barnevernvakt Referatsaker RS 1/15 Interpellasjon til kommunestyret - spørsmål rundt Fosenvegene AS RS 2/15 Status - oppfølging av kommunestyrevedtak - PS RS 3/15 Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa - møteprotokoll RS 4/15 Høringsuttalelse fra Rissa kommune vedr forslag om endringer i RS 5/15 privatskoleloven (ny friskolelov) Interpellasjon om manglende interesse for uttalelse i «Høringssaken om konsesjonsloven» fra posisjonen i Rissa Kommune Innslag fra kulturskolen v/sondre Vårheim, Aksel Bakken, Erlend Rennan og Marcus Dyrendahl. Drøftingssaker: Kommunereformen. Integrering av flyktninger i Rissa kommune, i fritid og arbeidsliv. Innledning v/leder NAV André Sagmo. Barnevern på Fosen. Orientering og innledning v/leder Fosen Barneverntjeneste Therese Guddingsmo. Orienteringssaker: Budsjett 2015 v/økonomisjef Kristoffer Fjeldvær. Regnskap 2014 v/økonomisjef Kristoffer Fjeldvær. Ny Åsly skole og nybygg oppfølgingstjenesten v/prosjektleder Knut Solberg. Interpellasjoner: Rissa SP v/liv Darell: -Manglende interesse for uttalelse i «Høringssaken om konsesjonsloven» fra posisjonen i Rissa kommune. Rissa FRP v/oddmund Otterstad: -Seks spørsmål om Fosenvegene AS Referatsaker Info rådmann Info ordfører Ove Vollan Ordfører Vigdis Bolås Rådmann -1-

2 Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ove Vollan Ordfører RI-HØ Anita Nesset Kristiansen Varaordfører RI-HØ Rune Schei Medlem RI-HØ Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Ken Robin Sivertsvik Medlem RI-HØ Håvard Husby Medlem RI-HØ Linda Iversen Medlem RI-HØ Geir Vidar Johansen Medlem RI-HØ Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Sverre Anders Hafeld Medlem RI-AP Olga Johanne Berg Medlem RI-AP Trond Sagmyr Medlem RI-AP Torun Skjærvø Bakken Medlem RI-AP Tor Martin Sunde Medlem RI-SP Randi Sollie Denstad Medlem RI-SP Erling Kristian Pedersen Medlem RI-SP Liv Darell Medlem RI-SP Marthe Helen Småvik Medlem RI-FRP Oddmund Otterstad Medlem RI-FRP Anne Kirkeby Medlem RI-SV Odd Arne Sakseid Medlem RI-KRF Harald Fagervold Medlem RI-PP Reidar Gullesen Medlem RI-V -2-

3 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling PS 3/15 Budsjettkorrigering/- endring nr. 1 februar 2015 PS 4/15 Kommunereformen - Fosen Kommune PS 5/15 PlanID Reguleringsplan fylkesveg 717 Reinsgrenda - Bradden. Ny sluttbehandling PS 6/15 PlanID Endring av reguleringsplan Hårberg hyttefelt - Sluttbehandling PS 7/15 Regionalt næringsfond Fosen - vedtekter PS 8/15 Matinnovasjon i offentlig sektor- RissaMat PS 9/15 Iverksetting av forsøk med interkommunal barnevernvakt RS 1/15 Referatsaker Interpellasjon til kommunestyret - spørsmål rundt Fosenvegene AS RS 2/15 Status - oppfølging av kommunestyrevedtak - PS RS 3/15 Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa - møteprotokoll RS 4/15 RS 5/15 Høringsuttalelse fra Rissa kommune vedr forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Interpellasjon om manglende interesse for uttalelse i «Høringssaken om konsesjonsloven» fra posisjonen i Rissa Kommune -3-

4 -4-

5 Sakertilbehandling -5-

6 Sakertilbehandling -6-

7 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 3/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Kristoffer Fjeldvær BUDSJETTKORRIGERING/- ENDRING NR. 1 FEBRUAR 2015 Sakens bakgrunn og innhold: På grunn av revidert statsbudsjett medio des 2014, overføring av renholdere fra Omsorg til Bygg & Eiendom, overføring av ressurser fra Servicetorget til Økonomi samt diverse andre endringer, er det behov for noen endringer i driftsbudsjettet for Målet med å ta dette så tidlig som mulig, er at enhetene skal jobbe utfra et riktig budsjett så tidlig som mulig. Vurdering: Rissa Kommune er fortsatt inne i en krevende omstillingsprosess. Grunnlaget for å gjøre en så tidlig budsjettkorrigering/-endring er utelukkende med utgangspunkt «interne endringer», og ikke med utgangspunkt i over- eller underforbruk. Dette vil/kan først bli aktuelt etter 1 tertial, når vi ser hvordan utviklingen er på de forskjellige enhetene. Korrigeringen i revidert statsbudsjett har en samlet økning på kr ,-. Påpeker her at det er en nedgang på kr ,- i rammetilskuddet, men at de oppjusterer antagelsene på skatteinngangen med kr ,-, til totalt kr 126 mill.. Når vi vet at anslått regnskap i 2014 vil ligge på ca kr 122 mill., vurderes dette å være optimistiske tall for Det foreslås derfor å avsette kr ,- av dette til margin, som pr i dag ligger inne med tilnærmet kr 0,-. -7-

8 Dette medfører følgende budsjettkorrigering: Årsak Debet Kreditt Belastes Godskrives Overføring av renholdere fra Omsorg til Bygg & Bygg & Eiendom Omsorg Eiendom Overføring av startlån fra NAV til Økonomi, personalressurs NAV Økonomi Overføring av personalressurs fra Servicetorg til Økonomi Økonomi Servicetorg Korrigering av budsjettvedtak "Dobbeltrom Stadsbygd" Omsorg Bygg & Eiendom Korrigert budsjett i TBRT Brann/Redning Revidert statsbudsjett: * redusert rammetilskudd Rammetilskudd * Økt forventet skatteinngang Skatteinngang * Økning Barnehager Barnehagene * Økning Helsestasjon/skolehelsetjenesten Helse Økt margin, fra kr , Margin Sum totalt Rådmannens innstilling: Fremlagte forslag til budsjettkorrigeringer/-endringer vedtas -8-

9 RISSA KOMMUNE Arkiv: 000 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 4/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Kristoffer Fjeldvær KOMMUNEREFORMEN - UTREDNING FOSEN KOMMUNE Vedlegg 1 Utredning Fosen kommune des Vedlegg til utredning Sakens bakgrunn og innhold: Fosen Regionråd fikk i oppgave å utrede «Fra 7 til 1 kommune på Fosen». Denne utredningen ble godkjent av styret i Fosen Regionråd den Utredningen med vedlegg er oversendt medlemskommunene for videre behandling. Vurdering: Sekretariatet i Fosen Regionråd har hatt ansvaret for utredningen, og grundig arbeid er nedlagt i utredningen som foreligger. Representanter fra de regionale faggruppene, rådmannsgruppen og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har vært viktige medspillere i arbeidet. Rissa kommune har gjennom faggruppene og rådmannsgruppen vært sterkt delaktig i utredningsarbeidet. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune godkjenner utredningen av en Fosen kommune slik den er fremlagt. 2. Rissa kommune avventer videre arbeid angående én Fosen kommune, med grunnlag i vedtak som skal fattes i kommunestyret i Leksvik Dersom Leksvik kommune sine vedtak i februar 2015 ikke samsvarer med Rissa kommune sin vedtatte fremdriftsplan, ønsker Rissa kommune å gå i front for å vurdere muligheten for én Fosen kommune. -9-

10 FOSEN REGIONRÅD Ny Fosen kommune Vi ser på mulighetene for å slå sammen de sju kommunene på Fosen til en kommune. Utredningen er gjennomført på oppdrag av styret i Fosen Regionråd og medlemskommunene. Godkjent i styret i Fosen Regionråd sak 26/14 Desember

11 INNHOLDSFORTEGNELSE 0. Hovedpunkter 3 1. Oppdraget / utredningsmandatet Bakgrunn Vår tilnærming og ambisjoner Vedtak gjort av styret i Fosen Regionråd Organisering av utredningsarbeidet Aktuelle veivalg for Fosen: 3K 2K 1 K 8 2. Kommunereformen Mål for reformen Styrke generalistkommunen Vertikal integrasjon ansvar for hele tjenesten Større og robuste kommuner grunnlag for mer rammestyring 9 3. Utviklingstrender og utfordringer Befolkning og demografi Næringsutvikling, sysselsetting og verdiskaping Arbeidspendling Sysselsetting og utdanningsnivå Sysselsetting i kommunene Oppsummering og konklusjoner Utfordringsbilder i Fosen kommunene i lys av nye nasjonale føringer Samfunnsmessige hensyn og foreslåtte kriterier Utfordringsbilder for Fosen i dag og i framtida Nåsituasjonen i kommunene og situasjonen framover hvis det ikke blir oppgaveendringer Utfordringsbilder og muligheter i en sammenslått kommune NIVI-rapport 2013:2 «Samarbeidstrender og utfordringsbilde i Sør-Trøndelag» Nye oppgaver til en sammenslått kommune Oppsummering og konklusjoner Økonomiske sammenstillinger og konsekvenser Nøkkeltall kommuner fra regnskapene for Kommentarer til nøkkeltallene og forklaringer Økonomisk støtte ved kommunesammenslåing Vurdering av innsparingspotensiale Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet mulige konsekvenser for Fosen kommunene Særskilte inntekts- og eierskapsspørsmål Differensiert arbeidsgiveravgift Oppsummering En robust bo- og arbeidsregion betydningen det har for næringsutviklingen i regionen Innbyggernes tilhørighet og vurderinger av geografisk veivalg (innbyggerundersøkelse 2014) Forutsetninger / plattform for en sammenslått Fosen kommune Hvorfor større kommuner Hvordan organisere en sammenslått kommune Intensjon om et sterkere regionsamarbeid med utvidet demokratisk styring (2009) Forutsetninger / plattform for en sammenslått Fosen kommune Begrunnelser for å tenke i retning av en Fosen kommune 36 Vedlegg: 1. Innbyggerundersøkelse om tilhørighet og veivalg for kommunene på Fosen 2. Om kommunereformen 3. Samfunnsmessige hensyn og foreslåtte 10 kriterier 4. Nøkkeltall kommunene på Fosen regnskapene Styresak FR 32/09 Intensjon om et sterkere regionsamarbeid 2-11-

12 Kommunestruktur 2014 fra sju til en Fosen kommune 0. Hovedpunkter Styret i Fosen Regionråd har påtatt seg ansvaret med å utrede alternativet med en Fosen kommune. Utredningen skal vise ambisjonene med en felles kommune og beskrive oppgaver, struktur, styring og lokal organisering. Det er forutsatt at utredningen skal ha en enkel form, men skal gi et helhetlig bilde av utfordringer og muligheter i regionen. Det er forutsatt at utredningen skal danne grunnlaget for medlemskommunene sine retningsvalg med hensyn til valg av sammenslåingsalternativ. 1. Befolkningsutvikling Befolkningsutviklinga på Fosen er negativ, og vesentlig dårligere enn i Sør-Trøndelag og landet totalt. Samla sett er det fødselsunderskudd i regionen. De siste års økning i folketall kan tilskrives tilflytting fra utlandet. Prognoser for befolkningsutviklinga fram til 2040 sier at det vil bli en økning i folketallet på 4100 personer. Nærmere 60 % av økninga vil komme i aldersgruppene over 67 år. Det er et åpent spørsmål hvilken betydning dette vil ha for kommuneøkonomien framover. Trolig vil kommunene bli sterkt utfordra særlig innenfor sektoren pleie- og omsorg både med tanke på tjenestetilbud og finansiering av disse. 2. Næringsliv og verdiskaping i regionen Verdiskapinga i regionen er lav, ca. 60 % av landsgjennomsnittet. Selv om det vil foregå betydelige aktiviteter i regionen de kommende åra, er det langt fram til målet om å komme opp på landsgjennomsnittet i verdiskaping. Sannsynligvis har regionen et næringsliv med lav inntjening. Antallet pendlere har holdt seg noenlunde stabilt og betraktes som marginalt økende. Hoved andelen av de som pendler ut av regionen drar til Trondheim. Totalt er det ca flere som pendler ut av regionen enn inn. Et spenningsmoment vil være om det skjer noe mht. pendlerbilde når etter hvert mange nye arbeidsplasser etableres på den nye kampflybasen. Utdanningsnivået til innbyggerne er forholdsvis lavt sammenligna med landet for øvrig. Dette «speiler» kompetansekravene i lokalt næringsliv. Den største andelen av innbyggerne med høyere utdanning jobber i kommunene eller i annen offentlig virksomhet. Kommunene på Fosen skiller seg ikke vesentlig ut i forhold til fordelingen av sysselsetting mellom privat og offentlig sektor. I 2013 var ca. 40 % sysselsatt i offentlig sektor på Fosen, mens landsgjennomsnittet lå på ca. 38 %. 3. Kommunene på Fosen utfordres Kompetansenivået i kommunene beskrives som forholdsvis høyt, men oppgaver fordeles på få medarbeidere. Små fagmiljø gir sårbare organisasjoner. Skal dagens kommunestruktur opprettholdes betinger det opprettholdelse og utvikling av interkommunalt samarbeid. Kommunene oppfattes som attraktive arbeidsgivere, men det er tendenser til færre søkere til enkelte fagområder. Rollen som samfunnsutvikler er under utvikling, og stiller stadig større krav til kommunene med å se saker i sammenheng. Kommunene har knappe ressurser til å drive en offensiv samfunnsutvikling og målretta generell planlegging og arealplanlegging. Det savnes en helhetlig regional strategi for infrastruktur som kan binde sammen kommunene og tettstedene. Kommunene utfordres med å utvikle en senterstruktur. 3 av 7 kommuner er i dag registrert på ROBEK-lista. Det økonomiske handlingsrommet beskrives som begrenset, med stramme økonomiske rammer. Prognosert befolkningsvekst forventes å bidra til økte inntekter og større aktivitet. Veksten vil sannsynligvis også utfordre på utgiftssida, særlig innenfor helse og pleie/omsorg. Lokaldemokratiet fungerer bra, med gode styringssystem. Man ser imidlertid tendenser til at det blir vanskeligere å rekruttere til politisk deltakelse. At innbyggerne stort sett er «tett på» både ordfører og kommunestyret kan både være en fordel og en fare for demokratiet

13 4. Mulighetene i en sammenslått kommune En sammenslått Fosen kommune (1 K alternativet) vil stå sterkere i Trøndelag enn 3 K og 2 K alternativene vil gjøre, og har bedre forutsetninger for å samhandle med Trondheim som motor i landsdelen. En storkommune på Fosen vil også være en tyngre kraft opp mot regionale og nasjonale myndigheter. I en sammenslått kommune kan det bygges opp større og mer robuste fagmiljø, som vil være med på å utvikle tjenestenes kvalitet og kvantitet. Tjenester må i utgangspunktet gis der innbyggerne bor. Det er viktig å hindre økt byråkrati i en større organisasjon. I Ørland/Bjugn prosessen var tillitsvalgte positiv til sammenslåing. Dette ble begrunnet med forventinger til kompetanseutvikling og muligheter til å jobbe i større fagmiljø. Kommunene vil framover ha et stort rekrutteringsbehov. Det antas at det vil være mer attraktivt å jobbe i en stor organisasjon med større fagmiljø enn i mindre organisasjoner. Mulighetene for å overføre oppgaver fra staten og fylkeskommunene er flere til en større kommune enn en mindre, herunder bidra til vertikal integrasjon av tjenester og helhetlige tjenestetilbud. Statens muligheter til å drive rammestyring overfor kommunene antas også å være mer aktuelt i forhold til større kommuner. Andre alternativ enn en Fosen kommune vil sannsynligvis kreve opprettholdelse av interkommunale samarbeidsordninger minst på dagens nivå. I dagens Fosen hvor interkommunale selskaper og administrative vertskommuner er dominerende organisasjonsformer oppfattes det demokratiske underskuddet som en betydelig utfordring. Å se Fosen under ett åpner for muligheter til å iverksette større utviklingsprosjekt både med tanke på kommunale tjenester, kommunal infrastruktur og generell samfunnsutvikling. Innenfor arealplanlegging og arealbruk vil det gis bedre muligheter for å se behovene i regionen i sammenheng. Nærhet mellom innbygger og kommune i en sammenslått Fosen kommune kan ivaretas både gjennom å etablere lokale servicekontor samt satsing på prosjektet «Digital døgnåpen forvaltning». Digitalisering av kommunale tjenester og digital kommunikasjon kan gjøre det mulig og «treffe» kommunen 24/7. 5. Økonomi Det er vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene av en sammenslåing av kommunene på Fosen. De er ulikt stilt i dag økonomisk. Flere kommuner har bra med formuesverdier, og det er et framtidig potensiale ift. for eksempel kampflybasen, vindkraft, laksekonsesjoner og industriutvikling. Dersom en sammenslåing skal gi økonomisk handlekraft, betinger det at det tas noen strukturelle grep som kan gir stordriftsfordeler. Samla sett har kommunene utfordringer med å levere et godt nok driftsresultat. Netto driftsresultat bør over tid ligge på 3 % av driftsinntektene. I 2013 var samla driftsresultat for kommunene på 2 %. En resultatforbedring til 3 % vil frigjøre ca. kr. 16 mill. 3 av kommunene er på ROBEK-lista. Mye tyder på at det i alle kommunene bør tas vesentlige grep for å levere tilfredsstillende driftsresultat. Gjeldssituasjonen i kommunene er utfordrende med en samla gjeld på ca. kr. 2,6 milliarder. I tillegg er det kjent at flere av kommunene planlegger betydelige investeringer, noe som vil utfordre kommuneøkonomien ytterligere. Lånegjelda er planlagt å øke med kr. 600 mill. fram til I 2013 lå netto lånegjeld pr. innbygger godt og vel kr over landsgjennomsnittet. Kommunene har til sammen avsatt ca. kr. 140 mill. til disposisjonsfond og frie investeringsfond. I Kommuneøkonomiproposisjonen for 2015 er det redegjort for økonomiske virkemidler som stilles til rådighet i fbm sammenslåing av kommuner. Dette beskrives nærmere i kapittel 5.3. Hva som vil være et reelt økonomibilde for en sammenslått kommune er enda høyst uavklart, i og med at det vil skje en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene og som gjøres gjeldende fra Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med kommunereformen

14 En sammenslått Fosen kommune vil få utbetalt engangstilskudd på kr. 75,0 mill., herav kr. 55,0 mill. til engangskostnader og kr. 20,0 mill. i reformstøtte. Legges dagens inntektssystem til grunn vil kommunene beholde inndelingstilskuddet på kr. 889 mill. (2014-tall) i 15 år, og at det deretter trappes ned med 1/5 pr. år i 5 år. Hva det trappes ned til er usikkert. Dette med bakgrunn i at det kommer et nytt inntektssystem og usikkerhet rundt hvordan strukturen i kommune Norge blir for øvrig. Inndelingstilskuddet skal sikre at sammenslåtte kommuner i en overgangsperiode på 20 år ikke skal få reduserte statlige overføringer. I kapittel 5.4 er det foretatt en enkel vurdering av mulig innsparingspotensiale i en sammenslått kommune (Mosvik/Inderøy-modellen). Denne anslår innsparingspotensialet til å være ca. kr. 71,0 mill. pr. år. Beregningen må betraktes som høyst usikker. I forbindelse med denne utredningen har det ikke vært mulig og legge fram beregninger som det kan festes lit til og som viser hvordan det framtidige rammetilskuddet utvikler seg i en sammenslått Fosen kommune. En Fosen kommune vil trolig få høyere tilskudd på sone- og nabokriteriet enn det kommunene får i dag, men hvor mye er vanskelig å si da det avhenger av ny kommuneinndeling i landet forøvrig. Det må også tas høyde for at dagens tilskudd til smådriftsulemper faller bort fra Disse to forholdene er det ikke tatt hensyn til i KS beregningsmodell. Inntektstapet som kommer fram ved å benytte KS beregningsmodell blir derved ikke ca. kr. 92 mill., men muligens et sted mellom 0 og 40 mill. kr. Kanskje bør ikke spørsmålet om sammenslåing på det nåværende stadium i prosessen ha hovedfokuset på økonomi, men mer på bedre profesjonalitet, mulighetene til å påta seg oppgaver fra overordnet nivå, større fagmiljø og større påvirkningskraft (ref. også «Rissa-Leksvik utredningen). 6. Næringslivets forventinger til en robust bo- og arbeidsmarkedsregion I følge næringslivsrepresentanter er det avgjørende at kommunene er et godt vertskap for de store investeringene som skal gjøres på Fosen. «Det er ikke rom for interne diskusjoner om snevre kommunegrenser» (sitat: Merethe Storødegård). Gode samferdselstilbud både på veg og sjø må være av en slik standard at Fosen er naturlig pendlingsregion mot Trondheim. Mer sømløs transport er nødvendig for å unngå svekket produktivitetsutvikling og verdiskaping. En moderne infrastruktur bør legge til rette for å effektivisere offentlig forvaltning og tjenesteproduksjonen. Forvaltningsstrukturen kan utgjøre barrierer mot rasjonell og helhetlig nærings- og samfunnsutvikling. For næringslivet er det avgjørende at kommunemodellen som velges bidrar til forutsigbare rammebetingelser. En mest mulig samlet region vil ha større påvirkningskraft i de «utenrikspolitiske» sakene og som vil ha stor betydning for utviklingen av næringslivet. En robust og fremtidstettet kommunestruktur har større forutsetninger for å være en mer kompetent tilrettelegger som vil være en god og attraktiv samarbeidspartner for næringslivet. 7. Hva mener innbyggerne? (Fra NIVI/Respon: Innbyggerundersøkelse Fosen 2014) Fra innbyggerundersøkelsen som omfatter 2000 spurte kan det trekkes ut minst tre viktige funn. For det første dokumenteres stor endringsvilje i befolkningen ved at to tredjedeler svarer at de i dag er for kommunesammenslutning for egen kommune. For det andre framkommer bred støtte til en tredeling av Fosen, gitt at det skal foretas endringer i dagens kommunestruktur. Det innebærer kommunesammenslutning mellom Bjugn og Ørland, mellom Rissa og Leksvik og mellom Åfjord og Roan. For det tredje tilsier undersøkelsen at det er mest naturlig at Osen kommune orienteres mot Midtre Namdal i det videre arbeid med kommunereformen (se NIVI/Respons-rapporten side 3, 1. avsnitt). I undersøkelsen oppgir 34 prosent av innbyggerne at de i dag stiller seg svært eller ganske positive til Fosen som én kommune, mens 42 prosent stiller seg negative til en slik løsning. Tatt i betraktning av at dette er en form for nullpunktmåling, der holdninger måles på bakgrunn av generell debatt og ikke konkrete utredninger, kan dette vurderes som betydelig interesse for ideen om Fosen som en framtidig regionkommune (se NIVI/Respons-rapporten side 4 og 27)

15 8. Forutsetninger / plattform for en sammenslått kommune Styret i Fosen Regionråd vedtok i sak 32/2009 INTENSJON OM ET STERKERE REGIONSAMARBEID med utvidet demokratisk styring. Samtlige kommunestyrer sluttet seg til intensjonserklæringa. På tross av forankring i kommunestyrevedtak er intensjonserklæringa ikke blitt fulgt opp. Dette antas å ha sammenheng med regionrådets organisasjonsform, og at medlemmene i en del sammenhenger ikke føler seg veldig forpliktet til å følge opp vedtak som blir gjort. Intensjonene og målsettingene som framgår av dokumentet fra 2009 er relevante også når man skal vurdere å slå sammen kommunene i regionen. Med utgangspunkt i dette dokumentet er det utarbeidet et forslag til plattform som kan danne grunnlaget for en sammenslått kommune. Det vises til kapittel 8.3. Forslag til hovedmål for utvikling av en sammenslått Fosen kommune: A. Å finne fram til ordninger som kan bidra til bedre ressursbruk og tjenesteyting og en styrking av kommunenes påvirkningskraft i samfunnsutviklingen. B. Å styrke demokratiet gjennom politisk styring. C. Å samordne samt etablere en politisk overbygning for oppgaver som løses interkommunalt. D. Å være en kommune som vil være kompetent og robust nok til å påta seg nye oppgaver, enten som følge av nasjonale reformer eller som følge av initiativ om desentralisering. 9. Begrunnelser for å tenke i retning av en Fosen kommune Utfordringsbildene som beskrives i kapitlene fra 3 til 6 tyder på at det er et endringsbehov med tanke på kommunestrukturen på Fosen. Resultatene i innbyggerundersøkelsen (kapittel 7) er også med på å understøtte dette. Dagens 7 kommuner utgjør ca innbyggere, og sammenslått vil de utgjøre et tyngdepunkt i Trøndelag. Argumentasjonen om behovet for større og robuste kommuner underbygges i kapittel 6 hvor både NHO og Næringsalliansen i Fosen understreker at en større kommune vil kunne gi grunnlag for å utvikle et felles bo- og arbeidsmarked, som i større grad enn i dag kan «stå på egne bein». Funn i dette dokumentet viser at det kan være vanskelig framover å opprettholde en struktur med 7 kommuner, kanskje også en inndeling med 2 eller 3 kommuner. Med utgangspunkt i de funn som er gjort kan det skisseres følgende hovedbegrunnelser for å slå sammen til en Fosen kommune: A. Det utvikles kompetanse og kapasitet innenfor dagens tjenester ved at det skapes effektive og robuste fagmiljø B. Nye og utvidede oppgaver fra staten eller fylkeskommuner C. Bedre og mer samordna politisk styring av oppgaver som i dag er organisert gjennom interkommunalt samarbeid. Mer enn en kommune på Fosen betyr fortsatt behov for interkommunale samarbeidsordninger D. Intern politisk mobilisering med tanke på å stå sterkere sammen i «utenrikspolitikken» og derved være en tyngre kraft opp mot regionale og nasjonale myndigheter. E. Helhetlig og samordnet samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling (næringsutvikling og innovasjon, transport og kommunikasjoner, infrastrukturtiltak, arealplanlegging og arealforvaltning m.v.) F. En større kommune vil være en mer likeverdig partner til FoU miljøene, andre regionale utviklingsaktører med Trondheim som motor 6-15-

16 1. Oppdraget / utredningsmandatet 1.1 Bakgrunn Med bakgrunn i vedtak i Stortinget, er alle landets kommuner invitert til å delta i prosesser fra med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Regjeringen har varslet to ulike løp i reformperioden: Løp 1: Kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vedtas sammenslått av Kongen i statsråd innen sommeren Sammenslåinger tres i kraft 1. januar 2018 Løp 2: Proposisjon om en helhetlig ny kommunestruktur legges fram for Stortinget våren Konkret betyr dette at det ikke er noe spørsmål om kommuner skal slås sammen eller ikke. Det er kun et spørsmål om hvilke kommuner som skal slå seg sammen og når. Kommunene gis tidsrommet fram til høsten 2015 for å gjennomføre frivillige prosesser med sikte på sammenslåing. For de kommunene som selv ikke tar initiativ til sammenslåinger eller ikke blir enige seg imellom, vil regjeringen vedta kommunesammenslåing uten nødvendigvis å forholde seg til kommunenes egne preferanser og ønsker høsten Fylkesmennene har fått ansvar med å igangsette og lage rammer rundt de lokale prosessene. Både Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag har utfordret kommunene til høsten 2014 å komme raskt i gang med arbeidet, og til å lage et konkret opplegg for å gå gjennom prosessen. I Sør-Trøndelag er kommunene utfordret til å ta stilling til geografiske retningsvalg allerede vinteren Styret i Fosen Regionråd behandlet i arbeidsseminar 31/8-2/9 temaet framtidig kommunestruktur. Høsten 2014 vil Fosen kommunene hver for seg, og sammen gjennom Fosen Regionråd, se på mulighetsrommet og vurdere flere konkrete kommuneinndelinger. 1.2 Vår tilnærming og ambisjoner Denne utredningen kan ikke betraktes som en helhetlig samfunnsanalyse eller klassisk konsekvensanalyse vedrørende sammenslåing av kommuner, men er en beskrivelse av situasjonsbildene i regionen samt at den inneholder betraktninger og vurderingen som kan legges til grunn når styret i regionrådet og kommunestyrene skal ta standpunkt til geografiske retningsvalg i forhold til framtidas kommunestruktur i regionen. Dokumentet vil ikke være uttømmende med hensyn til å belyse fordeler og ulemper ved å slå sammen kommunene på Fosen. Fosen kommunene vil arbeide for løsninger for kommunestrukturen som står seg i et langsiktig (30-50 år) perspektiv, som underbygger og videreutvikler bo-, arbeids- og servicemarkeder og som gir gode løsninger for innbyggerne. Kommunene på Fosen skal ta aktivt del i kommunereformen og finne løsninger som for innbyggerne på Fosen vil stå seg i tiår framover. Prosessen og debatten skal pågå i hver enkelt kommune, men må også tas i et Fosen/regionalt perspektiv. Fosen kommunene står foran felles samfunnsendringer som gir store muligheter for en positiv samfunnsutvikling, både gjennom nasjonalt oppdrag om kampflybase, utvikling i marin sektor, vindkraftutbygging og økende næringssamarbeid. Dette krever aktiv tilrettelegging og god samhandling mellom offentlig privat - samfunnsliv dersom Fosen kommunene skal kunne utnytte egne muligheter og nærheten til Trondheim. Fosen kommunene har vist at vi kan få til gode samarbeidsløsninger både innenfor lovpålagte tjenester, administrative fellestjenester, kommunikasjoner/samferdsel og forvaltningsområder. 1.3 Vedtak gjort av styret i Fosen Regionråd a) Styret i Fosen Regionråd vil påta seg ansvaret med å utrede alternativet med én felles Fosen kommune

17 b) Utredningen må vise ambisjonene med en felles kommune og beskrive oppgaver, struktur, styring og lokal organisering. c) Utredningen skal ha en enkel form og begrenses i omfang, men være tilstrekkelig til å holde framdrift i forhold til fylkesmannens prosjektplan vedtatt i KS Sør-Trøndelag sitt fylkesmøte. d) En Fosen kommune må kunne ivareta at det i dag er flere sentra og sørge for at det blir en balansert fordeling av oppgaver og tjenester. e) Vi vil vurdere dette alternativet opp mot regjeringens kriterier for god kommuneinndeling, og gi et helhetlig bilde av utfordringer og muligheter for regionen. f) Styret i Fosen Regionråd er prosjekteier og styringsgruppe. g) Rådmannsgruppa er prosjektgruppe, og skal foreslå et opplegg for organisering og framdrift av arbeidet. h) Fosen Regionråd gjennomfører så snart som mulig en innbyggerundersøkelse. Forslag til undersøkelse legges fram til godkjenning i styre. i) Sekretariatet for regionrådet i samarbeid med rådmannsgruppen har utredningsansvaret. Det forutsettes at det ikke skal brukes eksterne konsulenter. j) Arbeidet starter straks og resultatet skal foreligge til regionrådets styremøte i desember slik at det kan brukes i kommunenes arbeid med kommunereformen. k) Det forutsettes at kommunene selv sørger for involvering og deltakelse fra sine innbyggere, ansatte, nærings- og samfunnsliv. 1.4 Organisering av utredningsarbeidet Styringsgruppe: Prosjektgruppe: Styret i Fosen Regionråd Rådmannsgruppa (Tillitsvalgte / ansatte informeres av rådmennene) (Prosjektgruppa oppnevner arbeidsgrupper etter behov) Prosjektleder: Seniorrådgiver Harald S. Jensen Etter at styret i Fosen Regionråd har behandlet og godkjent utredningen forutsettes den sendt medlemskommunene til oppfølging og behandling. 1.5 Aktuelle veivalg for Fosen: 3K 2K 1K Fosen kommunene vil hver for seg, og sammen gjennom Fosen Regionråd, se på mulighetsrommet og vurdere flere konkrete kommuneinndelinger. Det er gjennomført en innbyggerundersøkelse på Fosen hvor følgende sammenslutningsalternativ er skissert: a) Én Fosen kommune bestående av alle 7 kommunene, det vil si Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa, og Leksvik b) To Fosen kommuner hvor den ene består av Rissa og Leksvik, og den andre av Ørland, Bjugn, Åfjord, Roan, og Osen c) Tre Fosen kommuner hvor den ene består av Rissa og Leksvik, den andre av Ørland og Bjugn, og den tredje av Åfjord, Roan og Osen Resultatet av innbyggerundersøkelsen vil bli gjennomgått og analysert i kapittel 8: Innbyggernes tilhørighet og vurderinger av geografiske veivalg for egen kommune - representativ befolkningsundersøkelse i alle de 7 Fosen kommune. Undersøkelsen kartlegger innbyggernes tilhørighet og synspunkter på geografisk retningsvalg i den pågående kommunereformen

18 2. Kommunereformen (se vedlegg nr. 2) Regjeringen og flertallet på Stortinget ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Intensjonen er å styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner mer ansvar og selvstyre. Reformen skal bidra til å redusere behovet for interkommunale løsninger, statlig detaljstyring for å sikre nasjonal behov samt sørge for at velferdstilbudet tilpasses i større grad innbyggernes behov. 2.1 Mål for reformen Målene for reformen (samfunnsmessige hensyn som skal ivaretas) er gitt av Stortinget: sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling kommuner som er bærekraftige og et styrket lokaldemokrati Kommunereformen er en nasjonal reform. Viktige samfunnsmessige hensyn er at det skal være god kvalitet i de kommunale tjenestene og effektiv ressursbruk. Kvaliteten på tjenestene skal være likeverdig over hele landet. Rettssikkerhet er et sentralt hensyn i kommunenes myndighetsutøvelse. Videre er det et viktig hensyn at ivaretakelsen av areal og transportinteresser er helhetlig og tilpasset klima og miljøhensyn. Kommunene må ha muligheter til å prioritere ressursbruken lokalt, utvikle lokalsamfunnet, ha et levende lokalt folkestyre og være en aktiv lokalpolitisk arena. 2.2 Styrke generalistkommunen Generalistkommuneprinsippet er utgangspunktet i dagens kommuneforvaltning. Dette prinsippet innebærer at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov, det samme finansieringssystemet gjelder for alle, og lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring og for statlig tilsyn og kontroll med kommunene. Generalistkommuneprinsippet vil også være utgangspunktet for den kommende reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal danne grunnlaget for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. Det er en forutsetning for overføring av nye oppgaver til kommunene at de er blitt større og mer robuste. Dersom resultatet av de lokale strukturprosessene blir en svært uensarta kommunestruktur med kommuner av svært varierende størrelse, vil spørsmål om pålagt interkommunalt samarbeid og oppgavedifferensiering hvor de største kommunene kan få nye oppgaver bli aktualisert. Dette er tema som vil inngå i stortingsmeldingen som legges fram våren 2015 om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner. 2.3 Vertikal integrasjon ansvar for hele tjenesten Et sentralt spørsmål nå er hva som vil kunne overføres av oppgaver fra staten og fylkeskommuner til kommuner dersom antall kommuner reduseres vesentlig og dermed blir betydelig større og robuste. Til en slik struktur eller kommunesamarbeid mellom større kommuner vil det være mulig å overføre store deler av den kompetansen som i dag utgjør «2. linjen» til kommunene slik at disse på en vesentlig bedre måte kan ivareta sine oppgaver både som «1. linje» og som «3.linje». 2.4 Større og robuste kommuner grunnlag for mer rammestyring Større og mer robuste kommuner forventes å bidra til styrket kapasitet og kompetanse slik at omfanget av og detaljeringen av den statlige styringen ikke vil være nødvendig. Reformen forventes derfor å bidra til: Styrket lokaldemokrati og større ansvar til kommunene Gode og likeverdige tjenester En helhetlig samfunnsplanlegging Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 9-18-

19 3. Utviklingstrender og utfordringer Mye av tallmaterialet som er brukt i dette kapittelet er hentet fra «Regional selvangivelse for Fosen 2013» og Verdiskapingsanalyse utarbeidet av SINTEF for Kysten er klar i Befolkningsutvikling og demografi Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for utviklingen i kommunene, og gir oss klare bilder på om utviklingen er positiv eller negativ. Befolkningsutviklingen består av tre komponenter; fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring. Tabell nr. 1 folketallet på Fosen (folketallet pr i året) Endring Prosentvis endr Osen ,5 % Roan ,0 % Åfjord ,7 % Bjugn ,3 % Ørland ,5 % Rissa ,2 % Leksvik ,2 % Fosen ,64 % I perioden 2000 til 2013 har befolkningsveksten i Norge vært på 12,8 % og i Sør-Trøndelag 16,4 %. Fosenregionen har i samme periode hatt en reell nedgang på 0,64 %, som betyr 165 færre innbyggere i regionen. Nedgangen i Osen og Roan har vært størst med til sammen 332 personer. Også Åfjord har hatt en forholdsvis stor nedgang, men her virker det som antall innbyggere har stabilisert seg. Utviklinga i Bjugn har variert noe i perioden, men også her ser det ut som befolkningsutviklinga er stabilisert de siste åra og med en forholdsvis stor økning fra 2012 til Utviklinga på Ørland er spesiell, hvor det var vekst de første åra. Deretter falt folketallet, men de siste 4 åra har det vært en jevn stigning igjen. I 2014 nærmer man seg folketallet i 2004 hvor det var 5169 innbyggere på Ørland. I Rissa har befolkningsutviklinga sett under et fram til 2008 vist en fallende tendens. De siste 3 til 4 åra har antall innbyggere steget forholdsvis mye fra laveste nivå i 2007/2008 med 6366 innbyggere til et folketall på 6646 pr I Leksvik har det i perioden sett under ett vært lite endring i folketallet. Tabell nr. 2: Folketallsutvikling dekomponert (endring januar 2002 til januar 2014 i prosent av folketall i starten av perioden) Rissa -3,7 % -0,6 % 7,1 % Ørland -4,9 % 2,3 % 4,2 % Bjugn -1,1 % -1,2 % 3,4 % Leksvik -3,9 % 1,0 % 3,3 % Åfjord -1,2 % -4,7 % 2,1 % Osen -10,6 % -5,1 % 2,3 % Roan -7,0 % -9,4 % 5,6 % -20,0 % -15,0 % -10,0 % -5,0 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % Fødselsoverskudd Nettoinnflytting, innenlands Nettoinnvandring

20 Perioden sett under et har Ørland og Leksvik hatt et fødselsoverskudd, i de øvrige kommunene har det vært fødselsunderskudd. Tall for innenlandsk flytting viser også at netto innflytting innenlands er negativ for alle kommunene i perioden. Det totale bilde er i ferd med å endre seg ved at det er flere som flytter inn til Fosen enn ut. Isolert sett bidro netto flytting i 2013 til 66 flere innbyggere på Fosen. Det er interessant å registrere at det er forholdsvis mange som flytter enten inn (1155 i 2013) eller ut (1089 i 2013) av kommunene. Den innenlandske flyttingen skjer i hovedsak til / fra kommuner i Midt-Norge. Tilflytting fra utlandet bidrar til økning av folketallet i alle kommunene. I 2013 var overskuddet fra utenlandsk innvandring på 119 personer. Tabell nr. 3: Demografi (befolkningsframskriving fordelt på aldersgrupper - kilde: SSB) Framskrivingsalternativ i SSB: middels. Betydningen av kampflybasen og andre store utbyggingsprosjekt er ikke spesielt hensyntatt SUM SUM SUM Samlet Rissa Ørland Bjugn Leksvik Åfjord Osen Roan Prognoserte endringer i perioden 2014 til Total økning av antall innbyggere: år: øker med år: øker med år: øker med år: øker med : øker med 1120 Befolkningsutviklinga og endringer i demografien er viktig for en kommunes økonomiske situasjon. Kommunenes inntekter er sterkt knytta til innbyggerne gjennom kriteriene til inntektssystemet, i tillegg må tjenestetilbud og infrastruktur tilrettelegges og dimensjoneres etter innbyggernes behov. Innbyggerne gir inntekter, men genererer i ulik grad utgifter som en må ta hensyn til slik at inntektssida ikke blir overvurdert. Det finnes ikke tilgjengelige prognoser som tallfester hvilke økonomiske konsekvenser (inntekter og utgifter) endringene i befolkningsutviklingen vil få, men eksempelvis viser tall fra Det Tekniske Beregningsutvalg at kommunesektorens driftsutgifter i 2014 pr. innbygger fordelt på følgende aldersgrupper er: 2-5 år år år år år og over Med utgangspunkt i prognosene for befolkningsutvikling betyr dette at kommunene vil få en betydelig økning i driftsutgiftene til disse aldersgruppene fram mot år Praksis de siste åra har vært at demografikostnadene er blitt kompensert i de frie inntektene, men uansett medfører denne økte kostnaden at kommunene må ha en effektiv tjenesteproduksjon

21 3.2 Næringsutvikling, sysselsetting og verdiskaping Tabell nr. 4: Sysselsetting fordelt på næring (antall Kilde: SSB tall pr. * og 2013) Fosen 2011* Fosen 2014* Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport 1 1 Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finans og forretningsmessig tjenesteyting Offentlig forvaltning og annen tjenesteyting Uoppgitt SUM Sysselsettingen har vært relativt stabil de siste årene, med årsverk registrert i desember I 2013 utgjorde andelen ansatte i offentlig sektor på Fosen ca. 40 %, mens landsgjennomsnittet er ca. 38 %. På tross av en betydelig økning i verdiskapinga innenfor fiskeri, havbruk og fiskeforedling har veksten i antall sysselsatte vært ubetydelig. I et litt mer langsiktig perspektiv enn tabellen ovenfor ser vi at størst økning i antall sysselsatt i privat sektor finner vi innenfor gruppen varehandel, mens vi registrerer nedgang både innenfor jordbruk og skogbruk samt industri. Tabell nr. 5: Verdiskaping etter næring til 2010 (løpende priser og i mill. kr.) Kilde: Kysten er klar SINTEF verdiskapingsanalyse Nyere tall enn de fra 2010 finnes ikke. NÆRING FOSEN Kysten er klar Økning % Økning % Offentlig tjenesteyting , ,1 Fiskeri, havbruk, fiskeforedling , ,2 Industri, kraft, vannforsyning , ,7 Bygge- og anleggsvirksomhet , ,7 Forretningsm.- og annen tjenesteyting , ,4 Finansielle tjenester, eiendomsdrift , ,6 Varehandel , ,7 Bygging av skip og oljeplattformer , ,2 Jordbruk og skogbruk , ,3 Transport og kommunikasjon , ,7 Overnatting-, servering-, reisetjenester , ,3 SUM verdiskaping , ,0 Næringenes andel av den samlede verdiskapingen og sysselsettingen er interessant for å belyse regionens næringsstruktur og økonomiske tyngdepunkt. Økningen i verdiskapinga på Fosen (+14,6 %) er mindre enn i Kysten er klar området (+24,0 %). I hovedsak skyldes det veksten innenfor fiskeri, havbruk og fiskeriforedling, som i perioden hadde en vekst på 94,2 % i Kysten er klar området. I det alt vesentligste er denne veksten skjedd på Frøya og Hitra. Offentlig tjenesteyting bidrar til høyest verdiskaping både på Fosen og Kysten er klar under et. Men, det er verdt å merke seg at i Kysten er klar området går fiskeri, havbruk og fiskeforedling forbi offentlig tjenesteyting i verdiskaping i Hoved andelen av verdiskapinga innenfor kategorien Bygging av skip og oljeplattformer skjer som tabellen viser på Fosen. Oversikten viser også at hoved andelen av verdiskapinga innenfor jordbruk og skogbruk skjer på Fosen. Verdiskapinga på Fosen har imidlertid gått tilbake med 1,4 %, mens det for hele området er en liten framgang på 3,3 %. Fosen regionen hadde i 2010 en verdiskaping på ca. NOK 5,55 mrd. Hvis regionen hadde ligget på landsgjennomsnittet for Norge (jfr. BNP) skulle tallet vært ca. NOK 9,1 mrd. I dokumentet «Regionalt

22 næringssamarbeid på Fosen strategidokument 2013» er følgende hovedmålsetting vedtatt: «Fosen regionen har som mål at andelen av BNP innen 2020 er på samme nivå som landsgjennomsnittet». 3.3 Arbeidspendling Antallet som pendler har økt i perioden 2007 til 2013, med Rissa som den største pendlerkommunen. Men, det er nesten ingen endring i netto pendling i regionen. Trondheim er det viktigste pendlermålet for Fosningene, men pendlingen internt på Fosen er også økende. Totalt pendlet 1332 personer mellom ulike kommuner på Fosen i Dette utgjør 10,7 % av bosatte arbeidstakerne i regionen. Antall pendlere på Fosen har gått opp med 148 personer de siste 5 årene, dvs at 1,2 % flere av de bosatte arbeidstakerne på Fosen nå pendler til en annen kommune på Fosen. Pendlingen er med andre ord marginalt økende. Når det gjelder begrepet felles bo- og arbeidsmarkedsregion er det vanlig å kreve minst 10 % pendling kommunene i mellom for å oppfylle dette. Mellom Ørland og Bjugn er dette kriteriet oppfylt. Fra Leksvik til Rissa er det 8,2 % utpendling. Fra Roan til Åfjord er det 7,5 % utpendling. For øvrig er man veldig langt unna vanlige kriterier for felles bo- og arbeidsmarkedsregion. 3.4 Sysselsetting og utdanningsnivå Kartlegging av utdanningsnivået til innbyggerne på Fosen ble gjort i fbm utarbeidelsen av «Regional selvangivelse for 2013». Funn viste at utdanningsnivået til innbyggerne er forholdsvis likt når en sammenligner kommunene. I snitt har ca. 36 % ikke utdanning ut over grunnskolenivå, mens landsgjennomsnittet ligger på 28,6 %. Andelen av befolkninga som ikke har utdanning ut over videregående skolenivå er ca. 5 % høyere enn landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet ligger på 42,3 % og på Fosen er andelen 46,8 %. Andelen av befolkninga som har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå (kort), ligger i snitt ca. 5 6 % under landsgjennomsnittet som er på 21,7 %. Unntatt er Roan og dels Osen som ligger 8 10 % under landsgjennomsnittet. Andelen av befolkninga på Fosen som har utdanning på høgskole- eller universitetsnivå (lang), ligger i snitt på ca. 2,2 %, mens landsgjennomsnittet er på 7,4 %. Ørland, Rissa og Leksvik ligger høyest i regionen, hvor andelen med dette utdanningsnivået er på ca. 3 %. I fbm Regional selvangivelse forklarer kommunene utdanningsnivået som blir beskrevet med at det «speiler» kompetansekravene i det lokale næringslivet. Bortsett fra offentlig virksomhet er det i dag få bedrifter som etterspør arbeidskraft i særlig grad ut over videregående skolenivå. Flere av kommunene peker på at det forholdsvis lave utdanningsnivået til innbyggerne er en utfordring i forhold til at man i regionen kan se for seg etablering av kompetansearbeidsplasser. 13 Tabell nr. 7: Tall som viser utviklingen i pendling til og fra regionen (Kilde: SSB) Utpendling Innpendling Nettopendling Utpendling Innpendling Nettopendling Utpendling Innpendling Nettopendling Osen Roan Åfjord Bjugn Ørland Rissa Leksvik Fosen

23 3.5 Sysselsetting i kommunene Tabell nr. 8: Bemanningsoversikt i kommunene på Fosen (Kilde: Fosen Lønn og Regional selvangivelse) OSEN ROAN ÅFJORD BJUGN ØRLAND RISSA LEKSVIK FOSEN SUM antall årsverk SUM antall ansatte Antall ansettelser foretatt i ? ? 30? 184 Ca. 8 % av årsverkene som er registrert i tabellen ovenfor jobber for regionale samarbeidsordninger. De største og viktigste av disse ordningene er Fosen Helse IKS, Fosen Regnskap, Fosen Lønn, Fosen IKT, Kemnerkontoret for Fosen og Fosen Barneverntjeneste. I perioden fram til 2023 vil det skje en naturlig avgang i de kommunale organisasjonene som følge av oppnådd aldersgrense på til sammen 545 årsverk. I tillegg kommer fylkeskommunale og statlige stillinger. F.eks. er det beregnet at fram til 2023 vil det skje en naturlig utskifting i de 4 videregående skolene på ca. 70 årsverk. 3.6 Oppsummering Befolkningsutviklinga på Fosen er negativ, og vesentlig dårligere enn i Sør-Trøndelag fylke og landet totalt. Samla sett er det fødselsunderskudd i regionen, og de siste års økning i folketall kan først og fremst tilskrives tilflytting fra utlandet. Prognoser for befolkningsutvikling fram til 2040 sier at det vil bli en økning i folketallet på 4100 personer. Nærmere 60 % av økninga vil komme i aldersgruppene over 67 år. Det er et åpent spørsmål hvilken betydning dette vil ha for kommuneøkonomien framover. Sannsynligvis vil kommunene bli sterkt utfordra innenfor sektoren pleie- og omsorg både med tanke på tjenestetilbud og finansiering av disse. Verdiskapinga i regionen er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet (ca. 60 % av landsgjennomsnittet). Selv om det vil foregå betydelige aktiviteter i regionen de kommende åra, er det langt fram til målet om å komme opp på landsgjennomsnittet i verdiskaping. Sannsynligvis har regionen et næringsliv med lav inntjening. Antallet pendlere har holdt seg noenlunde stabilt og betraktes som marginalt økende. Hoved andelen av de som pendler ut av regionen drar til Trondheim. Totalt er det ca flere som pendler ut av regionen enn inn. Et spenningsmoment vil være om det skjer noe mht. pendlerbilde når etter hvert mange nye arbeidsplasser etableres på den nye kampflybasen. Utdanningsnivået til innbyggerne er forholdsvis lavt sammenligna med landet for øvrig. Dette «speiler» kompetansekravene i lokalt næringsliv. Den største andel av innbyggerne med høyere utdanning jobber i kommunene eller i annen offentlig virksomhet. I «Regional selvangivelse for 2013» ble det kartlagt at det vil skje en forholdsvis stor og naturlig utskifting av ansatte i kommunene i de neste 10 åra. Totalt er den beregnet til ca. 545 stillinger. I tillegg kommer tilsvarende utskifting i fylkeskommunale (70 i videregående skole) og statlige stillinger

24 4. Utfordringsbilder for Fosen kommunene i lys av nye nasjonale føringer 4.1 Samfunnsmessige hensyn og foreslåtte kriterier Regjeringen har klare kriterier for hva som bør ligge til grunn for en utredning og valg av sammenslåingskommuner. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. Kriterier rettet mot kommunene: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Nærmere omtale av kriteriene vedlegges utredningen VEDLEGG NR. 3. Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring MYNDIGHETSUTØVELSE Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse SAMFUNNSUTVIKLING Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse DEMOKRATISK ARENA Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring

25 4.2 Utfordringsbildene for Fosen i dag og i framtida Med utgangspunkt i de 10 kriteriene og forklaringene av dem er det foretatt en kartlegging av utfordringsbilder pr. kommune. Kartleggingen har foregått i samarbeid med Rådmannsgruppa og medlemmene av regionale faggrupper (økonomigruppa, personalgruppa, lederforum helse og omsorg, oppvekstforum Fosen, kultur, kommunalteknikk) Nåsituasjonen i kommunene og situasjonen framover hvis det ikke blir oppgaveendringer SPØRSMÅL: Med utgangspunkt i kunnskapen dere har om egen kommune, gjennomgå og gi en statusvurdering for situasjonen i kommunen for hver av de 10 kriteriene. Og videre: Gitt at det ikke vil skje noen endringer i kommunestrukturen, hvordan tror dere utfordringsbilde vil «se ut» for egen kommune i et 10 til 15 års perspektiv innenfor de 10 kriteriene. Kriterier for god oppgaveløsning Kommentarer / vurderinger / betraktninger («+» plusser og «-» minuser): 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 5. Økonomisk soliditet - Mange og ulike oppgaver på få medarbeidere, små lokale fagmiljø, sårbart ved fravær. - Bekymring med tanke på kapasitet og kompetanse til å utføre nye oppgaver. Bekymringen er i første rekke knyttet til usikkerhet om økonomibilde framover. - Tjenestesamarbeid må opprettholdes. - Mangler noe spisskompetanse på enkelt områder, og som kan være vanskelig å rekruttere. + I dag oppleves det ikke å være et stort rekrutteringsproblem innenfor de fleste oppgaveområder. + Oppleves å være et forholdsvis høyt kompetansenivå innenfor de fleste sektorer. +/- Pr. i dag ikke spesielt utfordrende å rekruttere riktig kompetanse i kommunene, men innenfor en del områder kan det være utfordrende å rekruttere medarbeidere med spisskompetanse. - Ser en tendens til at det blir færre søkere innenfor en del fagområder, f.eks. helse og omsorg. - Flere av kommunene opplyser at det de neste åra vil skje en forholdsvis stor utskifting av medarbeidere pga generasjonsskifte. +/- Kan være utfordrende i små kommuner. Er derfor viktig å være bevisst sin rolle. - Kan være utfordrende å drive utviklingsarbeid i de minste enhetene. - Smådriftsulemper få saker på enkelte områder. - Valgt organisering kan i noen tilfeller få konsekvenser for effektiviteten. + Man leverer effektive tjenester innenfor rammene man har. +/- Kort «vei» mellom innbygger og tjenesteyter gir en effektiv tjenesteproduksjon, men.. +/- Det må jobbes med å finne nye måter og møte utfordringene på. - Store forskjeller mellom kommunene pr. i dag. Økonomi avhenger av styring, ikke nødvendigvis kommunens størrelse. - Små kommuner har et begrenset handlingsrom. - Generelt utfordres kommunene i forhold til stramme økonomiske rammer. - 3 av kommunene er på ROBEK-lista. - Kommunene har investert i å skape vekst, og når veksten kommer er økonomien svekket. + Forventninger om befolkningsøkning vil bidra til økte inntekter og større aktivitet. +/- Kommunene utfordres på å effektivisere tjenesteproduksjonen. 6. Valgfrihet +/- Er det mindre valgfrihet i små kommuner? Noe mener at det kanskje er det, noen ikke. + I flere av kommunene har innbyggerne f.eks. muligheter til å velge alternativ innenfor f.eks. barnehage + Kommunene ser ingen store utfordringer i nåværende valgfrihet pr. dd eller om 10 år, men kanskje er ikke valgfriheten så stor Effektiv tjenesteproduksjon -25-

26 Kriterier for god oppgaveløsning Kommentarer / vurderinger / betraktninger («+» plusser og «-» minuser): 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet - Arealplanlegging og planlegging generelt kan være utfordrende i kommunene. De fleste kommunene ser noen utfordringer rundt utviklingen av de enkelte sentra. - Vanskelig å delta samt påvirke i kommunene, gjelder både politikere og innbyggere. - Vi mangler en helhetlig regional strategi på infrastruktur som kan binde sammen tettstedene på Fosen. - Større kommuner har større påvirkningskraft oppover i systemet enn mindre har. - Rollen som samfunnsutvikler er under utvikling, og stiller stadig større krav til kommunene med å se saker og tiltak i sammenheng. +/- Lokaldemokratiet virker å fungere godt i dag. Forholdsvis høy deltakelse, men man ser tendenser til at det er problem med å rekruttere til politisk arbeid. + God fagkompetanse sikrer gode beslutningsgrunnlag. + Styringssystemene virker til å fungere bra i dag. +/- Alle er tett på ordfører og kommunestyret. I noen sammenhenger kan dette være en fare for demokratiet ved at enkeltpersoner har mulighet til å påvirke i «de lukkede rom» og ikke i de åpne politiske arenaene. + I en større kommune kan avstanden mellom innbyggerne og politikerne øke + Inntrykket generelt er at identiteten lokalt er meget bra, nesten helt ned til hver enkelt grend Utfordringsbilder og muligheter i en sammenslått kommune SPØRSMÅL: Gitt at kommunene på Fosen slås sammen til en kommune, hvordan tror dere utfordringsbilde vil «se ut» i et 10 til 15 års perspektiv innenfor de 10 kriteriene? Kommentarer / vurderinger / betraktninger («+» plusser og «-» minuser): 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse + Større fagmiljø, spisset kompetanse må ha som mål å bidra til bedre tjenestetilbud. +/- Er avhengig av økonomiske ressurser, som igjen betyr effektive strukturer innenfor de store tunge sektorene. + Mulig å etablere av hovedbaser med fremskutte baser innenfor eksempelvis skole, omsorg, lege osv. + I en sammenslått kommune må det være fokus på å forhindre økt byråkrati og tidstyveri. + Analyser i enkeltkommuner og for alle kommunene viser at det de neste årene vil skje et stort generasjonsskifte i forhold til ansatte i kommunene. Trolig vil det bli enklere å rekruttere ønsket kompetanse til en større organisasjon. + I Ørland/Bjugn prosessen kom det fram at tillitsvalgte var positive til sammenslåing av kommunene bl.a. fordi man så for seg at ansatte vil få utviklet kompetansen samt mulighet til å jobbe i større fagmiljø. Tillitsvalgte så også for seg at kommunene framover vil få store rekrutteringsutfordringer. Viktige å kunne tilby gode stillingsstørrelser. Vil også være avhengig av bolyst, reiseavstander til bosted og større fagmiljø. + Økt distanse i en større kommune vil være positivt i forhold til habilitetsproblematikken. 17 Kriterier for god oppgaveløsning -26-

27 Kriterier for god oppgaveløsning Kommentarer / vurderinger / betraktninger («+» plusser og «-» minuser): 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet + Mer effektiv og robust tjenesteproduksjon. + Administrative funksjoner kan effektiviseres + Større muligheter til rammestyring og frigjøring av tid til å drive utviklingsoppgaver + Bedre internkontrollfunksjoner / strategisk ledelse kan gi bedre effektivitet/kvalitet + Vertikal integrasjon av tjenester og helhetlig tilbud til innbyggerne (overtaking av oppgaver og tjenester fra fylkeskommunene og staten) + Utvikling av fagkompetanse og spisskompetanse hvor det også fokuseres på tverrfaglig samarbeid + Benytte seg av stordriftsfordeler. Større budsjetter gir bedre handlingsrom. Kan bidra til å sikre bedre kompetanse + Har større mulighet til å ta strukturelle grep som gir økonomiske virkninger og handlingsrom +/- Er avhengig av tydelig styring og prioriteringer - hvordan fordele ressursene "rettferdig" 6. Valgfrihet +/- Spørsmål om politiske prioriteringer + Ansattes valgfrihet i forhold til bo- og arbeidsmarked + Tilgang til flere tjenester og spesialisttjenester, større bredde i tilbudet - Sentralisering avstand til aktivitet kan øke - I stor grad avhengig av reiseavstander, og ikke av struktur - Gjennom sentralisering og strukturelle grep kan valgfrihet være avhengig av at innbygger må flytte 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring + Å se Fosen under ett må kunne gi muligheter for større utviklingsprosjekter samt se ting i sammenheng (veier, senterstruktur, infrastruktur generelt). Fosen vil fremstå som en betydelig kommune som vil stå sterkt i Trøndelag. + Arealplanlegging og arealbruk større mulighet for å se mulighetene og behovene i regionen i sammenheng + Større muligheter for påvirkning og beslutningskraft i viktige samfunnsutviklingsområder +/- Også en større kommune vil få prioriteringsutfordringer bl.a. i forhold til hvilke saker som betyr mest for flest mulig + Mer viktige politiske saker til behandling som kan skape større interesse +/- God politisk styring avhenger også i en stor kommune av gode overordna strategier og et godt politisk klima - Lokalpolitikken kan svekkes, større avstand til politikerne som kan få mindre lokalkunnskap + Gode fagfolk som leverer gode utredninger til politikerne = bedre grunnlag for å fatte beslutninger + Må etableres lokale utvalg a la bydelsutvalg som får konkret ansvar innenfor definerte områder. Gjerne med eget budsjett 10. Lokal identitet - Lokalidentiteten i grendene vil bestå, og kanskje til og med styrkes. Kan være negativt med tanke på å skape oppslutning om Fosenidentiteten + Styrking av dugnadånden og samholdet ved at innbyggerne i større grad føler ansvar for å utvikle sine lokalmiljø/nærmiljø + Fosenidentiteten er innarbeidet og må utvikles Funksjonelle samfunnsutviklingsområder -27-

28 4.3 NIVI-rapport 2013:2 «Samarbeidstrender og utfordringsbilde i Sør-Trøndelag» I følge NIVI-rapport 2013:2 «Samarbeidstrender og utfordringsbilde i Sør-Trøndelag» utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag i samarbeid med KS Sør-Trøndelag og kommunene er samarbeidsbilde på Fosen i 2013 slik (tabellen angir antall formaliserte samarbeidsordninger kommunene deltar i på ulike nivå): Kommune Høyere nivå Regionalt nivå Lokalt nivå SUM 2013 SUM 2009 Rissa Bjugn Ørland Roan Osen Åfjord Leksvik (2012- tall) (2008) Punktene nedenfor er hentet fra konklusjonene i NIVI-rapporten. Selv om de skal dekke situasjonsbilde i hele Sør-Trøndelag er de relevante med tanke på å beskrive utfordringsbildet i Fosen som region: Demokratisk underskudd Selv om det har vært en vekst i bruk av politisk nemnd etter 2009, er hoveddelen av dagens samarbeid fortsatt organisert ut fra andre hensyn enn ivaretakelse av politisk styring og kontroll. Bruk av folkevalgt nemnd er registrert for åtte prosent av de registrerte ordningene, og i Sør-Trøndelag finnes foreløpig ingen samkommuner. Demokratisk underskudd vurderes som en betydelig utfordring særlig på Fosen, hvor interkommunale selskaper og administrative vertskommuner er dominerende organisasjonsformer. Fortsatt store behov for utvidet samarbeid Fra informanter i samtlige kommuner understrekes behov for utvidet samarbeid som følge av mer krevende oppgaver og mangel på robuste fagmiljøer. Mer samarbeid anses som avgjørende i det videre arbeid med å følge opp samhandlingsreformen. Fra kommunene blir det pekt på flere sårbare fagområder, både IKT, innenfor sosiale tjenester og ikke minst teknisk sektor, inkludert planlegging og byggesak. Behov for større kommuner Et flertall av lederne som er intervjuet ser på interkommunalt samarbeid som en midlertidig reparasjonsstrategi på vei mot mer robuste generalistkommuner. Et klart flertall av både de politiske og de administrative lederne mener det er behov for kommunesammenslutninger i Sør-Trøndelag. Noen argumenterer for at en ny kommunestruktur bør vokse fram gjennom frivillige løsninger, der mer interkommunalt samarbeid er et steg på veien. Et mer vanlig synspunkt er at en ny kommunestruktur krever nasjonal medvirkning og en målrettet virkemiddelbruk for å få etablert større kommuner. Åtte prioriterte innsatsområder Ut fra gjennomførte lederintervjuer og analyser av dagens samarbeid har NIVI konkretisert følgende mulige innsatsområder i det videre arbeid: 1. Oppfølging av varslet fylkesgrep for styrking av kommunenes kompetanse og kapasitet innenfor planlegging, byggesak, miljø og landbruk 2. Tiltak for å styrke kommunenes forvaltningskompetanse, herunder utvidet samarbeid om kommuneadvokat og juridisk kompetanse 3. Krafttak for etjenester og bedre digital samhandling, med vekt på brede regionale fellesløsninger 4. Støtte til videre omstilling innenfor samhandlingsreformen, herunder harmonisering av tilbud i etablerte samhandlingsenheter og prioritering av forebyggende helsearbeid

29 5. Samordning av fylkeskommunal regionalpolitikk og virkemiddelbruk mot kommuner og regionråd 6. Bedre samordning av offentlige virkemidler og utviklingstiltak på tvers av fylkes- og landsdelsgrenser. Det gjelder særlig fylkeskommunenes tjenester og regionale utviklingstiltak, men også statlige aktører som Fylkesmannen, Helseforetakene og NAV. 7. Tilrettelegging for en kommende strukturdebatt, med vekt på felles tilnærming til mål og forutsetninger, evt. også felles utredning av særskilte tema som berører nasjonale mål og den samlede offentlige forvaltning 8. Prioritering av kommunikasjonsutfordringer mot innbyggere, som krever større oppmerksomhet som følge av samhandlingsreformen og stadig flere interkommunale tjenester 4.4 Nye oppgaver til en sammenslått kommune Det er i flere sammenhenger blitt jobba med å eksemplifisere hvilke oppgaver en større og mer robust kommune eller samarbeidsorganisasjon mellom kommuner kan påta seg av nye oppgaver fra staten og fylkeskommunene. Nedenfor en opplisting av oppgaver som er kommet fram som forslag til nye oppgaver: Fylkeskommunale: Videregående opplæring PPT Næringsutvikling og innovasjon Regionale forskingsfond Kollektivtransport og skoleskyss Fylkesveier Trafikksikkerhet Regional planlegging Statistikk og kart By- og tettstedutvikling Klima og energi Fisk og viltforvaltning Vannforvaltning Kulturformidling Kulturminneforvaltning Fylkesbibliotek Folkehelse Tannhelse Friluftsliv Idrett Statlige: Statped BUP HABU SMI-skolen BUF-etat/barnevern 2. linje BUF-etat/familievern DPS Øvrig psykisk 2. linje Rus institusjoner og forebyggende Fastleger Samhandlingstjenester Rehabilitering NAV Passkontor Våpenkort Forliksråd Trafikkregulering, skiltmyndighet Miljøvernoppgaver Landbruksoppgaver Sivile beredskapsoppgaver Kirkelig fellesråd 4.5 Oppsummering av kommuneutfordringene Kompetansenivået i kommunene beskrives som forholdsvis høyt, men oppgaver fordeles på få medarbeidere. Små fagmiljø gir sårbare organisasjoner. Skal dagens kommunestruktur opprettholdes betinger det opprettholdelse og utvikling av interkommunalt samarbeid. Kommunene oppfattes som attraktive arbeidsgivere, men det er tendenser til færre søkere til enkelte fagområder. Rollen som samfunnsutvikler er under utvikling, og stiller stadig større krav til kommunene med å se saker i sammenheng. Kommunene har knappe ressurser til å drive en offensiv samfunnsutvikling og målretta generell planlegging og arealplanlegging. Det savnes en helhetlig regional strategi for infrastruktur som kan binde sammen kommunene og tettstedene. Kommunene utfordres med å utvikle en senterstruktur. 3 av 7 kommuner er i dag registrert på ROBEK-lista. Det økonomiske handlingsrommet beskrives som begrenset, med stramme økonomiske rammer. Prognosert befolkningsvekst forventes å bidra til økte inntekter og større aktivitet. Veksten vil sannsynligvis også utfordre på utgiftssida, særlig innenfor helse og pleie/omsorg

30 Lokaldemokratiet fungerer bra, med gode styringssystem. Man ser imidlertid tendenser til at det blir vanskeligere å rekruttere til politisk deltakelse. At innbyggerne stort sett er «tett på» både ordfører og kommunestyret kan både være en fordel og en fare for demokratiet. I en sammenslått kommune kan det bygges opp større og mer robuste fagmiljø, som vil være med på å utvikle tjenestenes kvalitet og kvantitet. Tjenester må i utgangspunktet gis der innbyggerne bor. Det er viktig å hindre økt byråkrati i en større organisasjon. I Ørland/Bjugn prosessen var tillitsvalgte positiv til sammenslåing. Dette ble begrunnet med forventinger til kompetanseutvikling og muligheter til å jobbe i større fagmiljø. Kommunene vil framover ha et stort rekrutteringsbehov. Det antas at det vil være mer attraktivt å jobbe i en stor organisasjon med større fagmiljø enn i mindre organisasjoner. Mulighetene for å overføre oppgaver fra staten og fylkeskommunene er flere til en større kommune enn en mindre, herunder bidra til vertikal integrasjon av tjenester og helhetlige tjenestetilbud. Statens muligheter til å drive rammestyring overfor kommunene antas også å være mer aktuelt i forhold til større kommuner. Andre alternativ enn en Fosen kommune vil sannsynligvis kreve opprettholdelse av interkommunale samarbeidsordninger minst på dagens nivå. I dagens Fosen hvor interkommunale selskaper og administrative vertskommuner er dominerende organisasjonsformer oppfattes det demokratiske underskuddet som en betydelig utfordring. Å se Fosen under ett åpner for muligheter til å iverksette større utviklingsprosjekt både med tanke på kommunale tjenester samt kommunal infrastruktur. Innenfor arealplanlegging og arealbruk vil det gis bedre muligheter for å se behovene i regionen i sammenheng. Nærhet mellom innbygger og kommune i en sammenslått Fosen kommune kan ivaretas både gjennom å etablere lokale servicekontor samt satsing på prosjektet «Digital døgnåpen forvaltning». Digitalisering av kommunale tjenester og digital kommunikasjon kan gjøre det mulig og «treffe» kommunen 24/

31 5. Økonomiske sammenligninger og konsekvenser Medlemmene av regional faggruppe Økonomi har bidratt med å gi innhold i kapittelet. 5.1 Nøkkeltall kommuner regnskapet for 2013 (Kilde: kommuneregnskapene + KOSTRA) I tabellene nedenfor kolonnen «landet utenom Oslo» er inntatt ureviderte nøkkeltall og grunnlagsdata for regnskapsåret Tall og data for øvrig er kommunenes egne regnskapstall. Se for øvrig vedlegg nr. 4 Nøkkeltall kommuner fra regnskapet Tabell nr. 11: utvalgte nøkkeltall fra regnskapene 2013 Finansielle nøkkeltall 1633 Osen 1632 Roan 1718 Leksvik 1624 Rissa 1621 Ørland 1627 Bjugn 1630 Åfjord Fosen Landet uten Oslo Driftsresultat og egenkapital 1. Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,8-2,0 0,5 2,3 4,7 0,7 1,9 2,0 2,4 2. Akkumulert regnskapsresultat i % av bto driftsinnt. 2,1-4,2-3,4 0,3-2,2-2,6 0-1,4 0,3 3. Eiendomsskatt i % av bto driftsinntekter 0 3,3 0 0,6 0 0,6 0,8 0,5 2,8 4. Disposisjonsfond i % av bto driftsinntekter 4, ,3 0,6 0,1 6,8 2,8 5,1 5. Netto finansutgifter i % av bto driftsutgifter 3,6 7,2 4,8 2,9 5,9 3,4 5,9 4,5 3,2 Lånegjeld og finansutgifter 6. SUM lånegjeld (1000 kr) Netto lånegjeld i kr pr innbygger Netto lånegjeld i % av bto driftsinntekter 39, ,5 76,7 110,4 108,6 85,8 86,3 75,9 5.2 Kommentarer til nøkkeltallene og forklaringer 1. Netto driftsresultat Hoved indikator på økonomisk balanse. Et mål på hvor mye kommunene sitter igjen med av driftsinntektene etter at driftsutgifter, netto renter og avdrag er betalt. Målt i prosent av driftsinntektene uttrykker netto driftsresultat hvor stor del av de tilgjengelige driftsinntektene kommunene kan bruke til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. TBU har gjort beregninger som indikerer at netto driftsresultat over tid bør ligge på ca. 3 % av driftsinntektene. Kommentarer: Tallene viser at i 2013 er det er kun Osen og Ørland som ligger over landsgjennomsnittet på 2,4 %. Sammenstilt netto driftsresultat i prosent av brutto driftsutgifter for de 7 kommunene er på 2 %. Dersom resultatet forbedres til 3 % vil det bety en frigjøring av ca. kr. 16 mill. samla for de 7 kommunene. 2. Akkumulert regnskapsresultat i % av brutto driftsinntekter Viser akkumulerte mer- eller mindreforbruk i kommunene pr Kommentarer: Tallene viser at kommunene Roan, Leksvik, Ørland og Bjugn har et udekket merforbruk ved utgangen av Dersom det oppstår et merforbruk, og dette ikke dekkes inn i løpet av to år, blir kommunene tatt inn på Fylkesmannens Robek-liste. Pr i dag er Roan, Leksvik og Bjugn på Robek-lista. 3. Eiendomsskatt i % av bto driftsinntekter Eiendomsskatt kan legges på boliger, bymessig bebyggelse og "verker og bruk"

32 Kommentarer: Eiendomsskatt på verker og bruk er innført i Roan, Rissa, Bjugn og Åfjord. I 2013 utgjør dette samlet kun kr. 10,6 mill. i skatteinntekter. Dette utgjør et lite beløp i forhold til de totale frie inntektene til kommunene, men for Roan utgjør dette 3,3 % av brutto driftsinntekter. 4. Disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter Kommunene sine fondsverdier fordeler seg på disposisjonsfond, bundne driftsfond, ubundne investeringsfond og bundne investeringsfond. Fondene er kommunene sine økonomiske reserver som er bygde opp ved driftsoverskuddet, kraftinntekter eller ved salg av eiendom, osv. Fondsbeholdninga varierer i stor grad mellom kommunene. Dette kan ha sammenheng med i hvilken grad kommunene lånefinansierer eller bruker av fondsmidler til investeringsformål. Det er bare midler fra disposisjonsfond som kan benyttes fritt til drift eller investeringer. Størrelsen på disposisjonsfond vil dermed si noe om kommunen sin handlefrihet, f.eks. til å gjøre nye investeringer uten å binde drifta i framtida ved låneopptak. Kommentarer: Disposisjonsfondet kan brukes til dekning av driftskostnader. De fire kommunene som har udekket merforbruk ved utgangen av 2013, har heller ikke reserver i disposisjonsfond. Gjennomsnittlig fondsbeholdning i landet er på 5,1 % av brutto driftsinntekter. Det er kun Åfjord (6,8 %) og Rissa (6,3 %) som ligger over landsgjennomsnittet. 5. Netto finansutgifter i % av brutto driftsutgifter Viser hvor stor andel av driftsinntektene som er bundet opp til nedbetaling av lån. Indikatoren viser summen av netto renter (finansinntekter og renteutgifter) og avdrag i prosent av driftsinntektene. Kommuner med lave inntekter må i større grad lånefinansiere investeringene, og får derved en større andel av tilgjengelige midler bundet opp i rente- og avdragsutgifter. Kommentarer: Med unntak av Rissa (2,9 %) bruker alle kommunene på Fosen mer til netto finansutgifter enn landsgjennomsnittet på 3,2 %. Roan, Ørland og Åfjord bruker størst andel av sine inntekter til å betjene gjeld. 6. SUM lånegjeld (1000 kr) Høy eller lav lånegjeld gir ikke nødvendigvis et godt bilde på den økonomiske situasjonen i en kommune. Lav lånegjeld kan også bety at en kommune har utsatt nødvendige investeringer, og står foran store utfordringer knyttet til finansiering av nye investeringer. Kommentarer: Total lånegjeld for alle kommunene på Fosen er på kr 2,65 mrd., og dette utgjør ca. 200 % av totale frie inntekter. Oppgitt lånegjeld omfatter også gjeld knytta til kommunale selvkostområder slik som vann, avløp mv. Noen av kommunene har gjort betydelige investeringer innenfor disse områdene. Osen og Leksvik har vesentlig mindre gjeld enn de andre når en ser i forhold til frie inntekter. Som det framgår av vedlegg nr. 3 planlegger flere av kommunene større investeringer i perioden fram til 2017, og kalkulert nye låneopptak i perioden oppgis til ca. kr. 600 mill. 7. Netto lånegjeld pr. innbygger (konsern-tall) Netto lånegjeld er sum gjeld, fratrukket ubrukte lån og videreutlån (f.eks. startlån). For å få med kommunens totale gjeldsbelastning må også tall fra kommunale foretak være med. Derfor brukes tallene fra "konsern" i Kostra. Kommentarer: Netto lånegjeld pr innbygger varierer fra kr i Osen til kr i Roan. Her er landsgjennomsnittet på kr

33 8. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Kommentarer: Tallene viser at det er kun Osen og Leksvik som ligger under landsgjennomsnittet. 5.3 Økonomisk støtte ved kommunesammenslåing I den fremlagte Kommuneproposisjon for 2015 er det lagt inn økonomiske virkemidler knytta til kommunereformen. En sammenslåing av Fosen kommunene vil gi følgende økonomiske virkemidler: Inndelingstilskuddet: En ny kommune vil i 15 år etter sammenslåingen beholde inndelingstilskuddet (dagens basistilskudd samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd) som om den fortsatt var 7 kommuner. Deretter vil dette trappes ned over 5 år. Hva det trappes ned til er p.t. usikkert. Dette med bakgrunn i at det kommer et nytt inntektssystem og usikkerhet rundt hvordan strukturen i kommune Norge blir for øvrig. Inndelingstilskuddet skal sikre at sammenslåtte kommuner i en overgangsperiode (virkeperiode 20 år) ikke skal få reduserte statlige overføringer. Pressemelding fra KMD : Fjerner usikkerhet rundt inndelingstilskuddet Regjeringen endrer praksis for beregning av inndelingstilskudd for å sikre kommunene forutsigbarhet i kommunereformen. «Regjeringen har bestemt at inndelingstilskuddet for kommuner som slår seg sammen i kommunereformen, skal ta utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i Dette styrker den økonomiske forutsigbarheten for kommuner som nå planlegger å slå seg sammen», sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Grunnlaget for beregning av inndelingstilskudd har til nå vært inntektssystemet som gjelder på det tidspunktet kommunene faktisk slår seg sammen. I kommunereformen er det lagt opp til sammenslåinger i årene 2018 til Regjeringen har varslet endringer i inntektssystemet med virkning fra 2017, noe som kan føre til at størrelsen på inndelingstilskuddet blir endret i perioden fra kommunene vedtar at de ønsker å slå seg sammen, til de faktisk blir slått sammen. For å ha sikre rammebetingelser i kommunereformen, legger regjeringen opp til at alle sammenslåingene blir behandlet likt. «Mange kommuner er allerede i gang med nabopraten. Denne endringen vil gi et ytterligere økonomisk insitament til å delta i kommunereformen», sier statsråden. Støtte til engangskostnader: Denne beregnes etter antall kommuner og antall innbyggere. Modell for dekning av engangskostnader: Antall kommuner og innbyggere i Over sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere kommuner 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. Reformstøtte: Kommuner som slår seg sammen får reformstøtte. Denne blir gradert etter antall innbyggere i sammenslåingen. Modell for reformstøtte: Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill

34 OPPSUMMERING ØKONOMISK STØTTE VED SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE: 1. Inndelingstilskuddet: En ny kommune vil i 15 år etter sammenslåingen beholde inndelingstilskuddet som om den fortsatt var 7 kommuner. Deretter vil dette trappes ned over 5 år. Ref. det som er sagt foran vedr. usikkerhet om nedtrappingen. Etter reformperioden vil ordningen med inndelingstilskudd bli strammet inn. Omfang og innretning på ordningen, herunder perioden for inndelingstilskuddet, vil bli vurdert. 2. Støtte til engangskostnader: For Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland vil dette utgjøre kr 55,0 mill. 3. Reformstøtte: For Osen, Roan, Åfjord, Leksvik, Rissa, Bjugn og Ørland vil dette utgjøre kr 20,0 mill. 5.4 Vurdering av innsparingspotensialet Det er vanskelig å gi en nøyaktig beregning av hvilke besparelser en sammenslåing av de 7 Fosen kommunene kan gi uten å ta stilling til hvordan en ny kommune skal organiseres, hva som skal gjøres med bemanningen innenfor det enkelte fagfelt osv. For å få en formening om hvilket potensiale som kan ligge i en sammenslåing, kan vi se på erfaringer fra andre kommuner. Telemarksforskning vurderte dette da de utredet kommunesammenslåingen mellom Mosvik og Inderøy. Ser vi på folketallet i Mosvik og Inderøy opp mot folketallet i Osen, Roan, Åfjord, Rissa, Leksvik, Bjugn og Ørland, kan dette gi en pekepinn på innsparingspotensiale ved en sammenslåing av disse kommunene. Dette er en veldig enkel tilnærming som langt ifra blir 100 % riktig, men beregningen gir et relevant inntrykk av potensialet. Vi kan heller ikke se at det finnes bedre beregningsmodeller med utgangspunkt i dagens ståsted. Administrativt kan det kanskje tas ut en besparelse på ca. kr 19 mill. (etter modellen Mosvik/Inderøy). Mosvik og Inderøy kalkulerte med kr 5,0 mill. I følge Trønderavisa 19. mars 2014 hadde de spart inn 4 mill. allerede etter knapt 2 år, og drar da nytte av dette i den resterende perioden som inndelingstilskuddet beholdes. Tjenesteproduksjon er vanskelig å fastsette uansett forarbeid, men en antatt besparelse kan være bortimot ca. kr 52 mill. I rapporten for Mosvik og Inderøy ble det kalkulert med kr 14,2 mill. Totalt utgjør dette som vi kan omtale som vurdert innsparingspotensial ca. kr 71 mill. pr. år. 5.5 Helhetlig gjennomgang av inntektssystemet mulige konsekvenser for Fosen kommunene I Kommuneproposisjonen for 2015 står det følgende om «Inntektssystemet for kommunene og kommunereform: «Regjeringen legger opp til en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene i løpet av perioden. Gjennomgangen av inntektssystemet vil ses i sammenheng med kommunereformen. Dagens inntektssystem legger til grunn at smådriftsulemper er en ufrivillig kostnad for kommunene, og at denne kostnaden kompenseres fullt ut. Om dette er en rimelig forutsetning, eller om kommunestørrelse i noen grad kan ses på som en frivillig kostnad for kommunene, er et spørsmål som har vært diskutert flere ganger, blant annet i Borgeutvalgets utredning (NOU 2005:18). Borgeutvalget peker blant annet på at smådriftsulemper i noen grad kan ses på som noe den enkelte kommune selv kan påvirke ved å slå seg sammen med andre kommuner eller gjennom interkommunalt samarbeid. Kommunene behandles imidlertid ulikt avhengig av hvordan de søker å begrense smådriftsulemper i tjenesteproduksjonen. Kommuner som begrenser smådriftsulemper gjennom kommunesammenslåinger får reduserte overføringer etter en overgangsperiode, mens interkommunalt samarbeid ikke påvirker overføringene fra staten. Borgeutvalget viste også til at full kompensasjon for smådriftsulemper svekker insentivene til frivillige kommunesammenslutninger. Behandlingen av smådriftsulemper vil bli vurdert som ett av flere elementer i den samlede gjennomgangen av inntektssystemet i lys av kommunereformen. I tillegg til at kommunene kompenseres for kostnadsforskjeller i tjenesteproduksjonen, inneholder inntektssystemet tilskudd som er begrunnet med regionalpolitiske målsetninger. Dette omfatter Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd,

35 distriktstilskudd Sør-Norge og storbytilskudd. Utformingen og omfang av de regionalpolitiske tilskuddene vil også bli vurdert som en del av gjennomgangen av inntektssystemet. Regjeringen ønsker at kommunene skal beholde mer av skatteinntektene enn i dag. Det tilsier at også skatteelementene i inntektssystemet og systemet for inntektsutjevning vurderes i gjennomgangen av inntektssystemet.» Kommentarer: Beregninger av framtidig rammetilskudd (og skatt) er vanskelig å prognosere, spesielt nå ettersom det er varslet en gjennomgang av inntektssystemet (IS) og hvor denne vil sees i sammenheng med kommunereformen. Hvis mange kommuner inngår i en større reform, må hele IS sees på inklusive kostnadsnøklene med vekter og kriterier. Flere elementer i IS er basert på omfordelinger mellom kommuner, og hvordan strukturen vil bli er usikkert enda. Det som så langt er sagt er at pengene ikke skal bli trukket ut som følge av reformen, men i stedet omfordelt og sannsynligvis trolig brukt til å styrke innbyggertilskuddet. Inndelingstilskuddet dekker en hel del, men det er også andre områder hvor det kan kommer endringer. Inndelingstilskuddet kompenserer for tap av basistilskuddet, og som er et gitt beløp pr kommune samt eventuelle tap av regionalpolitiske tilskudd. I forbindelse med varsla nytt IS fra er det påpekt i Kommuneproposisjonen for 2015 at kommunestørrelse vil bli vurdert. I tillegg vil en eventuell gjeninnføring av selskapsskatt påvirke og innvirke ulikt for kommunene. Selskapsskatten skal utredes i 2015 og det er litt uavklart hvordan et slikt mulig opplegg vil bli. Tidligere ordning var negativt for Fosen kommunene. KS beregningsmodell: Modellen viser at en sammenslått Fosen kommune i utgangspunktet vil motta ca. 92 mill. kr. mindre i rammetilskudd pr. år etter 20 år. I beregningsmodellen er imidlertid noen mulige rammetilskuddsinntekter ikke medtatt. I utgiftsutjevningen er det ikke lagt inn tall knyttet til sone- og nabokriteriet. Her vil trolig en sammenslått Fosen kommune kunne bli kompensert betydelig. Alle kommuner på Fosen blir i dag kompensert i forhold til disse to kriteriene. Det er beregnet at i 2015 utgjør dette samlet ca. kr. 44 mill. Basiskriteriet fanger opp variasjon i kommunenes utgifter til bla. administrasjon, grunnskole og helsetjenester. Basiskriteriet er utformet slik at det fordeles et like stort tilskudd pr kommune, for slik å fange opp at små kommuner kan ha smådriftsulemper. Målt i kroner pr innbygger blir dermed basistilskuddet for den enkelte kommune større jo færre innbyggere kommunen har. Som det framgår ovenfor vil smådriftsulemper bli vurdert som ett av flere elementer i den samlede gjennomgangen av inntektssystemet i lys av kommunereformen. Hva utfallet av dette blir er uvisst. Oppsummering kap. 5.4 og 5.5: Totalt er det beregnet et innsparingspotensiale pr. år på ca. kr 71 mill. (etter Mosvik/Inderøy modellen). I forbindelse med denne utredningen har det ikke vært mulig å legge fram beregninger som det kan festes lit til og som viser hvordan det framtidige rammetilskuddet vil utvikle seg i en sammenslått Fosen kommune. I de første 15 åra etter sammenslåing vil man beholde rammetilskuddet på minst samme nivå som det kommunene mottar før sammenslåing. Deretter trappes inndelingstilskuddet ned. En Fosen kommune vil trolig få høyere tilskudd på sonekriteriet og nabokriteriet, men hvor mye er vanskelig å si da det avhenger av ny kommuneinndeling i landet forøvrig. Det må også tas høyde for at dagens tilskudd til smådriftsulemper faller bort fra Inntektstapet som kommer fram ved å bruke KS beregningsmodell blir derved ikke ca. kr. 92 mill. pr. år, men muligens et sted mellom 0 og 40 mill. kr. pr. år. 5.6 Særskilte inntekts- og eierskapsspørsmål Dette vil f.eks. dreie seg om: Kommunale eiendommer og rettigheter, eierskapet i kraftselskap, formuesinntekter fra vindkraft, andre særskilte inntekter i kommunene, eiendomsskatt o.s.v. Inndelingslovens kapittel V. omhandler det økonomiske oppgjøret ved grensejustering og deling av

36 kommuner og fylke. Paragraf 18 redegjør nærmere for framgangsmåten i forbindelse med økonomisk oppgjør i slike saker: Inndelingsloven - 18.Avtale om økonomisk oppgjer: Ved grensejustering og deling av kommunar og fylke skal det gjennomførast økonomisk oppgjer mellom kommunane og fylkeskommunane, dersom dei ikkje finn det unødvendig. Kommunane kan be Fylkesmannen om hjelp til å forhandle fram ein avtale om det økonomiske oppgjeret. Dersom partane ikkje blir samde om det økonomiske oppgjeret, skal det gjennomførast ved skjønn. Ved skjønnet skal reglane i leggjast til grunn. Med henvisning til bestemmelsene i Inndelingsloven vil det være å gå forlangt hvis man i denne utredningen skal gå nærmere inn på å vurdere særskilte inntekst- og eierskapsspørsmål. Dette vil være tema det må arbeides nærmere med etter at inndelingsspørsmålene på Fosen er avklart. 5.7 Differensiert arbeidsgiveravgift I 2014 er kommunene på Fosen inndelt i følgende arbeidsgiveravgiftssoner: Avgiftssone Ordinære næringer Landbruk og fiske Osen 4 5,1 % 5,1 % Roan 4 5,1 % 5,1 % Åfjord 4 5,1 % 5,1 % Bjugn 3 6,4 % 6,4 % Ørland 2 10,6 % 10,6 % Rissa 1 a * 14,1 % 14,1 % Leksvik 1 a * 14,1 % 14,1 % * I sone 1a skal det betales arbeidsgiveravgift med en sats på 10,6 prosent inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i arbeidsgiveravgift, og det foretaket ville ha betalt i arbeidsgiveravgift med en sats på 14,1 prosent, er lik fribeløpet. For 2014 er fribeløpet kroner per foretak. For veitransportforetak i sone 1 a er fribeløpet kroner. Kommentarer: Vi slår fast at kommunene på Fosen er inndelt i 4 forskjellige soner. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har stilt spørsmål til KMD hva som vil skje hvis kommuner som tilhører forskjellige soner slår seg sammen. Departementet har gitt følgende svar: «Det har til nå ikke vært en problemstilling hvor vi har vært nødt til å ta stilling til om kommunene vil få kompensert dette. Men KMD ser nå at en slik kompensasjon i inndelingstilskuddet vil være vanskelig å gjennomføre i praksis på grunn av statsstøtteregelverket. Gjeldende praksis for sammenslåing av kommuner er dermed Inderøy-modellen. Kommuner som slår seg sammen blir vurdert som om den er to (ev. flere) fram til ny revisjon av ordningen. ESA må underrettes om ordninger som gjelder statsstøttereglene. I Inderøy ble det videreført ulike satser som fulgte de gamle kommunegrensene frem til siste revisjon. Etter den nye revisjonen fikk hele Inderøy den laveste satsen». 5.8 Oppsummering Det er særdeles vanskelig å anslå de økonomiske konsekvensene av en sammenslåing av kommunene på Fosen. De er ulikt stilt i dag ift. den økonomiske situasjon. Netto driftsresultat er lavere enn landsgjennomsnittet, og samlet har kommunene høyere gjeld enn landsgjennomsnittet. Lånegjelda er planlagt å øke med kr. 600 mill. de nærmeste åra. Flere kommuner har bra med formuesverdier i dag, samt at andre har fremtidige potensiale ift for eksempel kampflybasen, vindkraft, laksekonsesjoner og industriutvikling. Vi føler vel at dersom en sammenslåing skal gi «Fosen» litt handlekraft økonomisk, betinger det at det tas noen strukturelle grep som kan medføre stordriftsfordeler. En forbedring av netto driftsresultat fra dagens 2 % til 3 % vil frigjøre ca. kr. 16 mill. Vurdert innsparingspotensiale på ca. kr. 71 mill. pr. år er en høyst usikker beregning. Videre er det også knyttet usikkerhet til hvordan inntektssystemet blir etter I forbindelse med denne utredningen har det ikke vært mulig å legge fram beregninger som det kan festes lit til og som viser hvordan det framtidige rammetilskuddet vil utvikle seg i en sammenslått Fosen kommune. I de første 15 åra etter sammenslåing vil man beholde rammetilskuddet på minst samme nivå som det kommunene mottar før sammenslåing

37 Deretter trappes inndelingstilskuddet ned. En Fosen kommune vil trolig få høyere tilskudd på sonekriteriet og nabokriteriet, men hvor mye er vanskelig å si da det avhenger av ny kommuneinndeling i landet forøvrig. Det må også tas høyde for at dagens tilskudd til smådriftsulemper faller bort fra Inntektstapet som kommer fram ved å benytte KS beregningsmodell blir derved ikke ca. kr. 92 mill., men muligens et sted mellom 0 og 40 mill. kr. Kanskje bør ikke spørsmålet om sammenslåing på det nåværende stadium i prosessen ha hovedfokuset på økonomi, men mer på bedre profesjonalitet, mulighetene til å påta seg oppgaver fra overordnet nivå, større fagmiljø og større påvirkningskraft

38 6. En robust bo- og arbeidsregion betydningen det har for næringsutviklingen Kapittelet er skrevet av regiondirektør i NHO Trøndelag Merethe Storødegård, og avslutningsvis er det også tatt inn en tilleggskommentar fra lederen av Næringsalliansen i Fosen Bjørn Damhaug. For Fosen kommunene er det avgjørende at man er et godt vertskap for de store investeringene som gjøres på Fosen. Det er ikke rom for interne diskusjoner om snevre kommunegrenser. Gode samferdselstilbud både på veg og sjø må være av en slik standard at Fosen er naturlig pendlingsregion mot Trondheim. En bevisst strategi for kobling av kompetansemiljøene i Trondheim og næringslivet på Fosen i dag og i fremtiden må utvikles. Norge i endring: Befolkningsøkning på 1,5 mill. de siste 50 år. Vi vil vokse 1 million de neste 20 årene. Det er raskest vekst i et Europa, som ellers preges av stagnasjon og aldring. 2/3 av veksten kommer i de 10 største byregionene. Voksesmerter og konkurransekraft: Urbanisering vil være positivt for konkurransekraften og vekstkraften i økonomien. Bedriftene kan øke sin produktivitet og husholdningene kan velge i bredere jobbmarked og tjenestetilbud = økt konkurransekraft. I byområder kan et samlet utbyggingsmønster og transportsystem legge til rette for næringsutvikling. Kompetansekrevende kommunale tjenester fornyes og utvikles. Norge har "voksesmerter" som må løses. Tydelig tegn til regionale pressutfordringer flere steder. Politiske prioriteringer og samfunnsstrukturene har ikke holdt tritt med samfunnsutviklingen for øvrig. For og lykkes må vi: Satse på samferdsel Få en ny organisering av offentlig forvaltning som sikrer effektivitet og miljø Bærekraftig byutvikling - Norge ligger etter andre land med kollektivsystemer i byer/bynære områder og energieffektivisering i eksisterende bygg. Stort potensiale ved en tettere bosetting To tredjedeler av befolkningsveksten har skjedd i de ti største arbeidsmarkedsregionene i Norge. Alle disse arbeidsmarkedsregionene er konsentrert rundt byer. Resten av landet har stort sett hatt stagnasjon, samtidig som det har vært god vekst i enkelte mindre regioner som først og fremst kjennetegnes ved et vellykket lokalt næringsliv. Det er to drivere bak sentraliseringen: innvandring og innenlandske flyttestrømmer. Det blir hevdet at hovedårsaken bak sentraliseringen er den sterke arbeidsinnvandringen som flytter til "regionale vekstsentra". Det er viktig å påpeke at det ikke kun er det sentrale Østlandet som har vekst. Områdene i og rundt Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø, Tromsø og Alta har hatt innenlandsk vekst. Dette er områder med tilflytting, og kan pekes ut som regionale vekstsentra. Det er altså to parallelle flyttestrømmer som skjer. Den ene er fra hele landet til Østlandsområdet. Den andre er fra mindre sentrale områder til mer sentrale områder. Dette skjer i alle regionene i Norge. Norge har en krevende geografi og topografi. Byene er sentrale logistikknutepunkter for all samferdsel (både gods og personer), og har en rolle som strekker seg utover den geografiske avgrensningen til selve byen isolert sett. Mer sømløs transport er nødvendig for å unngå svekket produktivitetsutvikling og verdiskaping. Samtidig må samferdselsløsningene samhandle langt bedre med arealplanleggingen og boligpolitikken, f.eks. ved at det er registrert flere eksempler på manglende vilje og evne til å prioritere utbygging rundt kollektivknutepunkt. Ulike investeringer i samferdselssektorene må ses i sammenheng. Økt satsing på samferdsel vil etterhvert bety nye veier og jernbanestrekninger som utvider og knytter ulike regioner tettere

39 sammen, med kortere reisetid og økt pålitelighet som resultat. Det må få konsekvenser for hvilke prioriteringer som gjøres i andre deler i samferdselssektoren. Tiltak som utvider og integrerer regioner må få konsekvenser for annen offentlig infrastruktur, som sykehus, utdanningsinstitusjoner og statlige kontorer. En moderne infrastruktur bør legge til rette for å effektivisere offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon samtidig som offentlige arbeidsgivere vil nyte godt av et større arbeidsmarked. Forvaltningsstrukturen utgjør barrierer mot rasjonell og helhetlig nærings- og samfunnsutvikling, bl.a. knyttet til: I storbyområdene finnes det ingen formell forvaltningsmyndighet som kan se ulike delregioner og økt samlede tjenester i sammenheng. I flere byområder er det sentrale tettstedet splittet opp av flere generalistkommuner med selvstendige tjenesteansvar og full arealmyndighet. Behov for forutsigbare rammebetingelser og en effektiv offentlig forvaltning Flere mindre tettsteder deles opp av kommunegrenser. Små kommuner i folketall er uten forankring i avstandsbegrunnelse som følge av utbygging av bedre infrastruktur. For næringslivet er det avgjørende at kommunemodellen som velges bidrar til forutsigbare rammebetingelser og en effektiv offentlig forvaltning og som påfører næringslivet færrest mulig tids- og kostnadsbyrder. Det innebærer at oppgavefordelingen må håndteres på det mest egnede nivået ut fra effektivitetshensyn, sett hen til det kommunale, regionale og statlige (inkl den regionale stat) nivået. Myndighetene bør med denne bakgrunn forta en gjennomgang av oppgavefordelingen, som legger vekt på effektivitetshensyn og som inkluderer alle de tre forvaltningsnivåene, inkludert det regionale statlige nivået. For Fosen kommunene er det avgjørende at man er et godt vertskap for de store investeringene som gjøres på Fosen. Det er ikke rom for interne diskusjoner om snevre kommunegrenser. Gode samferdselstilbud både på veg og sjø må være av en slik standard at Fosen er naturlig pendlingsregion mot Trondheim. En bevisst strategi for kobling av kompetansemiljøene i Trondheim og næringslivet på Fosen i dag og i fremtiden må utvikles. Næringsalliansen i Fosen ved leder Bjørn Damhaug tilføyer følgende til ovenstående uttalelse: For næringslivet er det i mange henseende avgjørende at det skapes en robust Fosen region. En mest mulig samlet region vil ha større påvirkningskraft i de «utenrikspolitiske» sakene som vil ha stor betydning for utviklingen av næringslivet. Eksempel på det vil være samferdsel og kommunikasjoner, men også næringslivets rammevilkår generelt. En robust og fremtidstettet kommunestruktur har større forutsetninger for å være en mer kompetent bestiller og tilrettelegger for næringslivet gjennom at man har muligheten for å utvikle større og mer kompetente og robuste fagmiljø hvor man effektivt tar ut stordriftsfordeler. En større kommune vil styrke forutsetningene for en mer helhetlig og samordnet samfunnsutvikling herunder også, skole/ utdanningsstrukturer og næringsutvikling. Oppsummering: Regjeringens ekspertutvalg har foreslått at naturlige bo- og arbeidsmarkedsområder skal være grunnlaget for en framtidig kommunestruktur. En større Fosen kommune vil kunne gi grunnlag for å utvikle et felles bo- og arbeidsmarked som i større grad enn i dag kan «stå på egne bein». På Fosen finnes det f.eks. pr. i dag ingen handelssenter som har funksjoner ut over egen kommune og nabokommunen. Fosen kommune vil være en vesentlig mer robust kommune enn dagens kommuner. I en slik kommune kan det bygges opp en sterkere og mer kompetent nærings- og samfunnsutviklingsenhet, som kan være en god og attraktiv samarbeidspartner for næringslivet. En slik enhet vil også ha betydelig mer påvirkningskraft i forhold til spørsmål som f.eks. har med næringslivets rammevilkår å gjøre

40 7. Innbyggernes tilhørighet og vurderinger av geografiske veivalg for egen kommune - representativ befolkningsundersøkelse i alle de 7 Fosen kommune Vedlegg nr. 1 Innbyggerundersøkelse Fosen Undersøkelsen kartlegger innbyggernes tilhørighet og synspunkter på geografisk retningsvalg i den pågående kommunereformen. Nedenfor er inntatt hovedpunktene i undersøkelsen: Hovedpunkter Fra innbyggerundersøkelsen som omfatter 2000 spurte kan det trekkes ut minst tre viktige funn. For det første dokumenteres stor endringsvilje i befolkningen ved at to tredjedeler svarer at de i dag er for kommunesammenslutning for egen kommune. For det andre framkommer bred støtte til en tredeling av Fosen, gitt at det skal foretas endringer i dagens kommunestruktur. Det innebærer kommunesammenslutning mellom Bjugn og Ørland, mellom Rissa og Leksvik og mellom Åfjord og Roan. For det tredje tilsier undersøkelsen at det er mest naturlig at Osen kommune orienteres mot Midtre Namdal i det videre arbeid med kommunereformen. Undersøkelsen kan for øvrig sammenfattes i følgende hovedpunkter: 1. Sterk stedsidentitet over hele Fosen Som forventet har innbyggerne størst tilhørighet til det lokale bostedsområdet. Av alle spurte oppgir 81 prosent at de har stor tilhørighet til det lokale bostedsområdet. Tall for 18 forskjellige lokalsamfunn tyder på at stedsidentiteten står sterkt over hele Fosen. Det gjelder særlig på steder som Strand i Osen kommune, Stokksund i Åfjord og Stjørna i Rissa, der nær samtlige svarer at har stor tilhørighet til lokalt bostedsområde. 2. Varierende kommunetilhørighet Tilhørigheten til kommunen er lavest i Roan, der 55 prosent svarer at de har stor tilhørighet til hjemkommunen, høyest i nabokommunene Åfjord og Osen der hele 80 og 83 prosent svarer det samme. Sammenliknet med andre kommuner er tallene for Åfjord og Osen den høyeste kommunetilhørigheten som er målt, mens Roan ligger under gjennomsnittet. Det observeres også sterk kommunetilhørighet i Ørland (74 prosent) som ligger noe høyere enn nabokommunen Bjugn (67 prosent). Rissa og Leksvik ligger på samme nivå (67 prosent). 3. Fire kjernekommuner på Fosen I undersøkelsen svarer 35 prosent av alle spurte at de har stor tilhørighet til Fosen som nærregion. Tilhørigheten til Fosen ligger høyest i Bjugn, Åfjord, Rissa og Ørland, som alle framstår som kjernekommuner på Fosen. Tilhørigheten til Fosen ligger lavere særlig i Osen, men også i Roan og Leksvik. 4. Trondheim er byen og «alle» er trøndere Tilhørigheten til Trondheim er betydelig over hele Fosen, størst i de to nærmeste kommunene Rissa og Leksvik, men betydelig også i Osen lengst nord på Fosen. Nær halvparten av innbyggerne i Rissa, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan gir uttrykk for stort tilhørighet til Sør-Trøndelag, mens en like stor andel av innbyggerne i Leksvik og Osen svarer at de har stor tilhørighet til Nord-Trøndelag. 5. Leksvik framstår som en delt kommune Ser vi nærmere på tallene for de to lokalområdene i Leksvik, framstår Leksvik som en delt kommune. Innbyggerne i kommunesenteret Leksvik har en meget sterk steds- og kommunetilhørighet og en regional tilhørighet som preges av nær tilknytning til Nord-Trøndelag. Bildet for Vanvikan lenger sør i kommunen er til dels sterkt avvikende, dels gjennom en betydelig lavere kommunetilhørighet og dels gjennom en klar regional tilhørighet mot Fosen, Trondheim og Sør-Trøndelag. Innbyggerne i Vanvikan har like sterk tilhørighet til nabokommunen Rissa som til hjemkommunen Leksvik. 6. Ingen sterke sentra med regional servicefunksjon I undersøkelsen er det kartlagt hvor innbyggerne orienterer seg når det gjelder ulike typer innkjøp og bruk av kulturtilbud som ikke finnes i egen kommune. Svarene gjenspeiler at Fosen mangler sterke sentra med regionale servicefunksjoner. Et klart flertall av innbyggerne forholder seg til hjemkommunen når det

41 gjelder større innkjøp av dagligvarer, rundt halvparten forholder seg til hjemkommunen når det gjelder andre typer innkjøp, mens Trondheim er byen for de fleste når det gjelder kulturtilbud som ikke finnes i egen kommune. Svarene tyder på at Åfjord har en viss handelsfunksjon i forhold til deler av Roan. Rissa har tilsvarende en viss handelsfunksjon i forhold til deler av Leksvik (Vanvikan), mens Ørland har en kulturfunksjon i forhold til innbyggerne i Bjugn. 7. En tredjedel av innbyggerne stiller seg positive til Fosen som én kommune I undersøkelsen oppgir 34 prosent av innbyggerne at de i dag stiller seg svært eller ganske positive til Fosen som én kommune, mens 42 prosent stiller seg negative til en slik løsning. Andelen positive varierer fra 17 prosent i Osen til 40 prosent i Bjugn, Åfjord og Roan. Tatt i betraktning av at dette er en form for nullpunktmåling, der holdninger måles på bakgrunn av generell debatt og ikke konkrete utredninger, kan dette vurderes som betydelig interesse for ideen om Fosen som en framtidig regionkommune. 8. Bredest støtte til tredeling av Fosen På spørsmål om prioritering mellom én, to eller tre kommuner på Fosen, svarer 47 prosent av alle spurte at de ser for seg en tredeling av Fosen, altså et konsolideringsalternativ der to og to kommuner går sammen, gitt at Osen holdes utenfor. Det nest mest aktuelle alternativet er én Fosen kommune, som får støtte fra 24 prosent av de spurte. En løsning med to Fosen kommuner prioriteres av 16 prosent av de spurte. 9. Innbyggerne i Osen peker mot Nord-Trøndelag I undersøkelsen er det flere innbyggere i Osen som ser for seg at kommune orienteres nordover og østover mot Midtre Namdal enn sørover mot Fosen. Også ut fra andre indikatorer som innbyggernes tilhørighet og serviceadferd virker det naturlig at Osen kommune orienteres mot Nord-Trøndelag. 10. Leksvik heller mot Rissa I Leksvik er det til tross for interne forskjeller i oppfatninger relativt bred støtte til en framtidig inndelingsløsning på Fosen og da i første rekke sammen med Rissa. Et mindretall på 30 prosent av alle spurte i Leksvik, mener det finnes andre og bedre alternativer. En nærmere analyse tyder på at 23 prosent av innbyggerne i hele kommunen ønsker en løsning nordover mot Inderøy og/eller Steinkjer. Kun et fåtall personer peker på andre kommuner som Trondheim eller Verran. 11. Grenseregulering er lite aktuelt Et klart flertall på 86 prosent av alle spurte mener at hele kommunen bør inngå i en evt. sammenslutning, mens bare seks prosent ser behov for grenseregulering eller deling av noen av dagens kommuner på Fosen. Andelen som mener det er behov for grenseregulering eller deling er størst i Setervika nord i Osen kommune og i Vanvikan i Leksvik kommune. 12. To tredjedeler er for kommunesammenslutning I undersøkelsen svarer 67 prosent av alle spurte på hele Fosen at de i dag er for kommunesammenslutning. Det er overraskende stor tilslutning og må tolkes som betydelig endringsvilje blant innbyggerne. I undersøkelsen er det flertall for kommunesammenslutning i seks av syv kommuner, alle unntatt Osen hvor 50 prosent er mot og 40 prosent er for kommunesammenslutning. I Roan svarer hele 81 prosent av de spurte at de i dag er for kommunesammenslutning og i Ørland og Bjugn ligger tilsvarende tall på hhv. 78 og 70 prosent av innbyggerne. Det er også klare flertall for kommunesammenslutning i Rissa (66 prosent) og Leksvik (61 prosent), mens tallene Åfjord er litt lavere (54 prosent), men også der er det flertall for kommunesammenslutning

42 8. Forutsetninger / plattform for en sammenslått Fosen kommune 8.1 Hvorfor større kommuner Kommunereformen er en nasjonal reform. Viktige samfunnsmessige hensyn er at det skal være god kvalitet i de kommunale tjenestene og effektiv ressursbruk. Kvaliteten på tjenestene skal være likeverdig over hele landet. Rettssikkerhet er et sentralt hensyn i kommunenes myndighetsutøvelse. Videre er det et viktig hensyn at ivaretakelsen av areal og transportinteresser er helhetlig og tilpasset klima og miljøhensyn. Kommunene må ha muligheter til å prioritere ressursbruken lokalt, utvikle lokalsamfunnet, ha et levende lokalt folkestyre og være en aktiv lokalpolitisk arena. Større og mer robuste kommuner med styrket kapasitet og kompetanse forventes å bidra til: Styrket lokaldemokrati og større ansvar til kommunene Gode og likeverdige tjenester En helhetlig samfunnsplanlegging Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 8.2 Hvordan organisere en sammenslått Fosen kommune En sammenslått Fosen kommune vil være utfordrende når en tenker på den spredte bosettingen som er, samt at det er flere senter og likeverdige grender. Dette vil kreve særskilte tilpasninger av den kommunale administrasjon og den politiske organiseringen. En sammenslått Fosen kommune vil aktualisere en arbeidsdelingsmodell mellom dagens kommunesenter hvor man avtaler nærmere plasseringen av de ulike funksjoner i den nye kommunen. Et viktig spørsmål i forbindelse med å etablere en større kommune er ivaretakelse av demokratiutfordringene, herunder nærhet og avstand i ombudsrollen, nærdemokrati, valgdeltakelse, politisk engasjement mellom valgene o.s.v. Det vil også aktualisere spørsmålet om etablering av politiske underutvalg/lokalutvalg med beslutningsmyndighet i typiske lokale saker. Satsinga på prosjektet «Digital døgnåpen forvaltning» vil bidra til å gjøre kommunen tilgjengelig for innbyggerne. Et annet tiltak for å gjøre seg tilgjengelig vil være at det tenkes i retning av å etablere kommunale service kontor i flere deler av kommunen. Saksbehandlingsregler og framgangsmåte i forbindelse med sammenslåing av kommuner nærmere bestemt i Inndelingslovens kapittel VI «Gjennomføring av vedtak om samanslåing og vedtak der ein kommune eller eit fylke blir delt, og dei einskilde delane blir lagde til andre kommunar eller fylke». Det vises spesielt i denne sammenhengen til paragraf 26 hvor det blant annet står følgende om etablering av felles nemd og mandatet til denne: «Ved samanslåing av kommunar eller fylkeskommunar og ved deling som nemnt i 3 andre ledd bokstav b skal det opprettast ei fellesnemnd til å samordne og ta seg av førebuinga av samanslåinga eller delinga». På dette stadiet av arbeidet med å vurdere sammenslåingsalternativ på Fosen vil det være å gå for langt hvis utredningen også skal omfatte skisser til hvordan en ny kommune skal organiseres. 8.3 INTENSJON OM ET STERKERE REGIONSAMARBEID med utvidet demokratisk styring Styret i Fosen Regionråd vedtok i sak 32/2009 INTENSJON OM ET STERKERE REGIONSAMARBEID med utvidet demokratisk styring. Vedlegg nr. 5. Samtlige kommunestyrer i regionen sluttet seg til intensjonserklæringa. På tross av forankring i kommunestyrevedtak er intensjonserklæringa ikke blitt fulgt opp. Dette antas å ha sammenheng med regionrådets organisasjonsform, og at medlemmene i en del sammenhenger ikke føler seg veldig forpliktet til å følge opp vedtak som blir gjort. 8.4 Forutsetninger / plattform for en sammenslått Fosen kommune Intensjonene og målsettingene som framgår av dokumentet fra 2009 er relevante også når man skal vurdere å gå steget videre fra regionsamarbeid til sammenslåing av kommunene i regionen. Med utgangspunkt i dette dokumentet er det utarbeidet et forslag til forutsetninger / plattform som kan

43 danne grunnlaget for en sammenslått Fosen kommune. 1. Behov for et sterkere og formalisert regionsamarbeid Sterke samfunnstrender gir kommunene utfordringer som de i dag enkeltvis ikke uten videre har kapasitet, kompetanse og ressurser til å møte. Utfordringene forutsetter felles mobilisering for å skape gode tjenester og attraktive lokalsamfunn. Mest kritisk er folketallsutviklingen og demografiske endringer, men krav til sterkere kompetanse og fagmiljø (for næringsliv og det offentlige) er også utfordringer som må løses. Behovet for sterkere samarbeid berører eksisterende samarbeidsordninger mellom kommunene på Fosen, samt oppgaver som i dag løses av den enkelte kommune uten formalisert samarbeid og nye oppgaver som følger av nasjonale reformer. Det framtidige reformbildet for kommunene tilsier at Fosen vil være en robust og framtidsretta region for utvikling av en sterkere og sammenslått kommune, som kan være med på å nå målsettingene om og: sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling kommuner som er bærekraftige og et styrket lokaldemokrati 2. Hovedmål for utvikling av en sammenslått Fosen kommune a) Å finne fram til ordninger som kan bidra til bedre ressursbruk og tjenesteyting og en styrking av kommunenes påvirkningskraft i samfunnsutviklingen. b) Å styrke demokratiet gjennom politisk styring c) Å samordne samt etablere en politisk overbygning for oppgaver som løses interkommunalt d) Å være en kommune som vil være kompetent og robust nok til å påta seg nye oppgaver, enten som følge av nasjonale reformer eller som følge av initiativ om desentralisering 3. Delmål for en sammenslått Fosen kommune En sammenslått Fosen kommune skal bidra til følgende: - Bedre kvalitet på service og saksbehandling til innbyggerne - Ordninger som gir kommunene økt påvirkningskraft i næringspolitikken i forhold til fylkesnivået og staten - Bedre intern tilgjengelighet i regionen - Ordninger som bidrar til bedre ressursbruk ved stordriftsfordeler innenfor kommunal administrasjon og tjenesteyting som forutsetter tilgang på spesialkompetanse - Ordninger som bidrar til en bedre organisering av regionens kompetanseressurser med sikte på bevaring og videreutvikling av dagens kompetanse og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. - Ordningene skal tilby en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de tilsatte - Ordninger som bidrar til at kommunen etablerer et konkurransedyktig og attraktivt mottaksapparat for nye oppgaver som det er aktuelt å desentralisere til kommunene - God samhandling med andre forvaltningsnivåer 4. Retningsgivende prinsipper for den sammenslåtte Fosen kommune a) Det er like mye snakk om å etablere en ny kommune som å slå sammen kommuner. Den nye kommunen bygger på forutsetningen om at det skal utvikles en bred generalistkommune. b) Organiseringen og styringen av den sammenslåtte kommunen skal tilpasses ordinære prinsipper som gjelder for kommunene og lovfestede styringsmodeller. Styringen skal skje gjennom politiske styringsorgan. c) Den sammenslåtte kommunen skal gis et innhold og en organisering som bidrar til interessante roller for politikere og ansatte. Det er viktig med økt samhandling mellom politikk, administrasjon og fagkompetanse i den løpende oppgaveløsningen. Politikerne skal prioritere å fremme regionens interesser utad overfor private aktører, staten og

44 fylkeskommunen. d) Nærdemokratiet skal utvikles ved å etablere lokale politiske nemder / styrer. e) Den nye kommunen skal helt fra starten av ha et bredt samfunnsutviklingsperspektiv, blant annet med fokus på næringsutvikling og innovasjon. f) Det er viktig å gi innbyggere og næringsliv en positiv innstilling ved oppstarten av en ny Fosen kommune. I utgangspunktet skal dagens institusjonsmønster og tjenestenivå opprettholdes. g) Digital førstevalg er den nye tjenesteplattformen for innbyggere og næringsliv. h) Senterstrukturen i den nye kommunen skal profileres både i forhold til næring, stedsutvikling og oppgavefordeling. Det skal utvikles lokale servicekontor slik at innbyggerne kan møte kommunen der de bor. Det er viktig for den nye kommunen å ivareta veilednings- og informasjonsplikten man har i forhold til innbyggerne. i) I den sammenslåtte kommunen skal det prioriteres å bidra til fordeling av kompetanse og arbeidsplasser til alle de opprinnelige kommunene på Fosen. j) Det skal utarbeides Arbeidsgiverpolitiske retningslinjer og prinsipper som skal legges til grunn i fbm over føring av arbeidsgiveransvar til en sammenslått Fosen kommune. k) Det er viktig å satse på styrking og videreutvikling av da ansattes kompetanse gjennom bred kompetansemobilisering. l) Det skal utvikles i nært samarbeid med fylkeskommunene, fylkesmennene, det statlige helseforetaket, NAV, Innovasjon Norge, KS og andre regionale aktører. 5. Finansiering Dagens rammefinansiering legges til grunn, men det må tas høyde for framtidige reformer i finansieringssystemet. 6. Organisering Saksbehandlingsregler og framgangsmåte i forbindelse med sammenslåing av kommuner er nærmere bestemt i Inndelingsloven. 7. Særskilte inntekst- og eierskapsspørsmål Inndelingslovens Kapittel V. omhandler det økonomiske oppgjøret ved grensejustering og deling av kommuner og fylke. Dette vil være tema det må arbeides nærmere med etter at inndelingsspørsmålene på Fosen er avklart. 8. Utviklingen av en sammenslått Fosen kommune - forutsetninger Utvikling av en sammenslått Fosen kommune bygger på politisk vilje i kommunene til å investere i en felles utviklingsprosess og inngå i et tillitsbasert partnerskap. 9. En proaktiv kommune Den sammenslåtte kommunen skal jobbe proaktivt med hensyn til å påta seg forsøk med desentralisering av oppgaver og virkemidler. Det skal arbeides for å få i gang prosesser som kan bidra til økt prioritering av infrastrukturtiltak for å bedre avstandsulemper i regionen

45 9. Begrunnelser for å tenke i retning av en Fosen kommune Utfordringsbildene som beskrives i kapitlene fra 3 til 6 tyder på at det er et endringsbehov med tanke på kommunestrukturen på Fosen. Resultatene i innbyggerundersøkelsen (kapittel 7) er også med på å understøtte dette. Dette innebærer en kommune med ca innbyggere. 34 % av innbyggerne på Fosen er i dag positive til en regionkommune bestående av 7 kommuner. 42 % er negative til en slik løsning. Tatt i betraktning at dette er en form for nullpunktmåling, der holdninger måles på bakgrunn av generell debatt og ikke konkrete utredninger, kan dette betraktes som betydelig støtte til ideen om en regionkommune bestående av hele Fosen. Argumentasjonen om behovet for større og robuste kommuner underbygges i kapittel 6 hvor både NHO og Næringsalliansen i Fosen understreker at en større kommune vil kunne gi grunnlag for å utvikle et felles bo- og arbeidsmarked, som i større grad enn i dag kan «stå på egne bein». Fosen kommune vil være en vesentlig mer robust kommune enn dagens kommuner. I en slik kommune kan det bygges opp en sterkere og mer kompetent nærings- og samfunnsutviklingsenhet, som kan være en god og attraktiv samarbeidspartner for næringslivet. Funn i dette dokumentet viser at det kan være vanskelig å opprettholde en struktur med 7 kommuner, kanskje også en inndeling med 2 eller 3 kommuner. Med utgangspunkt i de funn som er gjort kan det muligens skisseres følgende hovedbegrunnelser for å slå sammen til en Fosen kommune: A. Det utvikles kompetanse og kapasitet innenfor dagens tjenester ved at det skapes effektive og robuste fagmiljø. B. Nye og utvidede oppgaver fra staten eller fylkeskommuner. C. Bedre og mer samordna politisk styring av oppgaver som i dag er organisert gjennom interkommunalt samarbeid. Mer enn en kommune på Fosen betyr fortsatt behov for interkommunale samarbeidsordninger. D. Intern politisk mobilisering med tanke på å stå sterkere sammen i «utenrikspolitikken» og derved være en tyngre kraft opp mot regionale og nasjonale myndigheter. E. Helhetlig og samordnet samfunnsplanlegging og samfunnsutvikling (næringsutvikling og innovasjon, transport og kommunikasjoner, infrastrukturtiltak, arealplanlegging og arealforvaltning m.v.). F. En større kommune vil være en mer likeverdig partner til FoU miljøene, andre regionale utviklingsaktører med Trondheim som motor

46 Vedlegg 4, styresak 26/14 Vedleggene 2-5 FOSEN REGIONRÅD Ny Fosen kommune Vi ser på mulighetene for å slå sammen de sju kommunene på Fosen til en kommune. VEDLEGG TIL UTREDNINGEN Desember 2014 Vedlegg: 1. Innbyggerundersøkelse om tilhørighet og veivalg for kommunene på Fosen (legges ved som separat dokument) 2. Om kommunereformen 3. Samfunnsmessige hensyn og foreslåtte 10 kriterier 4. Nøkkeltall kommunene på Fosen regnskapene Styresak FR 32/09 Intensjon om et sterkere regionsamarbeid 1-46-

47 Vedlegg nr. 2: Om kommunereformen Kommunereformen Regjeringen ønsker å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner. Kommunene må ha kraft til å møte de utfordringene som venter. Intensjonen er å styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner mer ansvar og selvstyre. Reformen skal bidra til å redusere behovet for interkommunale løsninger, statlig detaljstyring for å sikre nasjonal behov samt sørge for at velferdstilbudet tilpasses i større grad innbyggernes behov. Mål for reformen Målene for reformen (samfunnsmessige hensyn som skal ivaretas) er gitt av Stortinget: sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling kommuner som er bærekraftige og et styrket lokaldemokrati Kommunereformen er en nasjonal reform som skal ivareta mange og ulike hensyn. Viktige samfunnsmessige hensyn er at det skal være god kvalitet i de kommunale tjenestene, og at ressursbruken i sektoren er effektiv. Kvaliteten på tjenestene skal være likeverdig over hele landet. Rettssikkerhet er et sentralt hensyn i kommunenes myndighetsutøvelse. Videre er det et viktig hensyn at ivaretakelsen av areal og transportinteresser er helhetlig og tilpasset klima og miljøhensyn, og at det legges til rette for en positiv utvikling både i lokalsamfunnet og storsamfunnet. At kommunene har ansvar for betydningsfulle oppgaver og at staten legger til rette for rammestyring er sentralt for et godt lokaldemokrati og for at kommunene skal kunne ivareta sine oppgaver på en mest mulig effektiv måte. Kommunene må ha muligheter til å prioritere ressursbruken lokalt, utvikle lokalsamfunnet, ha et levende lokalt folkestyre og være en aktiv lokalpolitisk arena. Med utgangspunkt i målsettingene / de samfunnsmessige hensyn er det utviklet 10 kriterier knyttet til hver av de fire rollene som kommunene forutsettes å ivareta: rollen som tjenesteyter rollen som myndighetsutøver rollen som samfunnsutvikler rollen som demokratisk arena Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. De 10 kriteriene vil bli nærmere gjennomgått og vurdert i kapittel 5: Utfordringsbilde i et 10- årsperspektiv for Fosenkommunene i lys av nye nasjonale føringer. Nye oppgaver til større og mer robuste kommuner I Sundvolden-erklæringen heter det at «Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.» Departementet har derfor satt i gang et arbeid med å vurdere oppgaver som nå ligger hos fylkeskommunen, fylkesmannen og staten for øvrig. Mer makt og myndighet til mer robuste kommuner vil bidra til et styrket lokaldemokrati. Flere oppgaver vil gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til brukerne, samtidig som det vil bidra til å skape større interesse for lokalpolitikken. Det tas sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner i en melding til Stortinget 2-47-

48 våren Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Det tas deretter sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur». Styrke generalistkommunen Generalistkommuneprinsippet er utgangspunktet i dagens kommuneforvaltning. Dette prinsippet innebærer at alle kommuner er pålagt de samme oppgavene gjennom lov, det samme finansieringssystemet gjelder for alle, og lovgivningen gir de samme rammene for organisering og styring og for statlig tilsyn og kontroll med kommunene. Generalistkommuneprinsippet vil også være utgangspunktet for den kommende reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal legge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning. Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse forventes å gi gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Større fagmiljø vil også legge til rette for en bedre kvalitetsutvikling i de store tjenestene. Kommunene har i dag ansvar for et omfattende og til dels spesialisert tjenestetilbud og kompliserte forvaltningsoppgaver. Det kreves betydelig kompetanse og kapasitet for å kunne planlegge å utvikle store kjerneoppgaver som skole, barnehage og eldreomsorg, i tillegg til å ivareta spesialiserte oppgaver som psykiske helsetjenester og barnevern, herunder også ivareta rettsikkerheten til den enkelte. Det er et viktig prinsipp at beslutningene fattes så nær dem det gjelder som mulig. Kommunene bør derfor også ha forutsetninger for å kunne ta på seg flere oppgaver enn de har i dag. Målet med å desentralisere flere oppgaver er å gi kommunene mulighet til å utvikle et mer helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud til brukerne, noe som særlig vil kunne bedre hverdagen til brukere med størst behov. Reformen vil gi muligheter for en mer profesjonell administrasjon og ledelse og kan gi bedre forutsetninger for å være innovative både i fornyelse av tjenester og i arbeidsformer. Generalistkommunesystemet bidrar til et likeverdig lokalt folkestyre i alle deler av landet gjennom en enhetlig oppgavefordeling. Den enhetlige oppgavefordelingen innebærer at alle innbyggere har like muligheter til å utøve demokratisk kontroll av den lokale oppgaveløsningen gjennom kommunevalgene. Et system med oppgavedifferensiering hvor kommunene har ulik oppgaveportefølje vil innebære at innbyggernes stemme ved lokalvalg får ulik vekt og at det lokale selvstyret kan få ulik tyngde i ulike deler av landet. Kommuner med færre oppgaver enn andre gir innbyggerne mindre innflytelse og motsatt i kommuner med større oppgaver. Det brede oppgaveansvaret i kommunene legger også til rette for en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser gjennom tilpasning og prioritering av oppgaveløsning i tråd med lokale behov og preferanser. Samtidig kan generalistkommunesystemet kombinert med en svært uensartet kommunestruktur innebære at det oppstår ujevn kvalitet på offentlige tjenester som følge av store ulikheter i kompetanse og lokale ressurser. Det kan også oppstå lav kostnadseffektivitet grunnet dårlig utnyttelse av mulige stordriftsfordeler og på grunn av høye geografiske betingede kostnader. Det er en forutsetning for overføring av nye oppgaver til kommunene at kommunene har blitt større og mer robuste. Dersom resultatet av de lokale strukturprosessene blir en svært uensarta kommunestruktur med kommuner av svært varierende størrelse, vil spørsmål om pålagt interkommunalt samarbeid og oppgavedifferensiering hvor de største kommunene kan få nye 3-48-

49 oppgaver bli aktualisert. Dette er tema som vil inngå i stortingsmeldingen om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner. Vertikal integrasjon ansvar for hele tjenesten Målsettingen er mest mulig velferd og vekst for befolkningen innenfor den til enhver tid tilgjengelige ressursramme. Et sentralt spørsmål nå er hva som vil kunne overføres av oppgaver fra staten og fylkeskommuner til kommuner dersom antall kommuner reduseres vesentlig og dermed blir betydelig større. Norge har i dag økonomi nok til å holde seg med over 428 kommuner. Økonomi er derfor ikke isolert sett en overbevisende grunn til å slå sammen kommuner. I alle fall i et kortsiktig perspektiv med verdensøkonomien rimelig på plass. Samtidig er det slik at dagens oppgavefordeling mellom staten, fylkeskommunene og kommunene ikke er optimal med tanke på å få kvalitet for innbyggerne. Personrettede tjenester Enten det handler om pedagogiske tjenester, barnevernstjenester, helsetjenester eller velferdstjenester for øvrig har vi i Norge innrettet oss slik at vi har: 1. linjen. kommunal 2. linjen. statlig 3. linjen. delvis kommunal, delvis statlig 1. linjen handler om de tjenestene som enten gis til alle eller til alle som trenger dem innenfor normale rammer. 2. linjen er spesialisttjenester eller spesialiserte tjenester til dem som 1. linjen ikke har kompetanse til å hjelpe. 3. linjen er på pedagogisk side statlig i form av statlige kompetansesenter. Disse statlige kompetansesentrene har høy formell kompetanse, men er i lite inngrep med det daglige arbeidet i kommuner og fylkeskommuner. For øvrig er det slik at tjenester som er for komplekse og krevende til at 2. linjen klarer å løse utfordringene, blir overført til kommunene som en slags «3. linje». For eksempel innenfor rus / psykiatrifeltet opplever kommunene jevnlig å få overført brukere som «ikke responderer på behandling», og trenger et døgnbasert tilbud på ubestemt tid. Et klassisk eksempel på slike kommunale «3. linjeoppgaver» er ungdommer mellom 15 og 20 år som etter å ha bodd hjemme hos foreldrene blir lagt inn i barne og ungdomspsykiatrien for behandling. Når det viser seg at behandlingen ikke gir resultater som setter ungdommene i stand til å leve rimelig normalt, blir de overført kommunene ettersom foreldrene ikke makter å ta dem hjem igjen. Kommunen må da stille opp med bolig og bistand i tillegg til skole m.v. Og ansvaret for disse ungdommenes liv videre blir en kommunal oppgave. Spesialisthelsetjenesten stiller normalt opp med råd og veiledning, men kommunale vernepleiere, sykepleiere, omsorgsarbeidere og assistenter har de daglige utfordringene sammen med skolen som stiller opp etter beste evne med tilpasset undervisning. Slik dette fungerer i dag hvor kommunene både er små og svakt finansiert, blir kompetansen både i den kommunale 1. og den kommunale «3. linjen» svakere enn det som trengs for å levere tilstrekkelig tjenestekvalitet. Og kompetansen i 2. linjen kommer i for liten grad til sin rett. Hvis vi tar utgangspunkt i en vesentlig reduksjon i antall kommuner i landet vil det være mulig å overføre store deler av den kompetansen som i dag utgjør «2. linjen» til kommunene slik at disse på en vesentlig bedre måte kan ivareta sine oppgaver både som «1. linje» og som «3.linje»

50 Retningslinjer for oppgavefordeling Oppgavefordelingsutvalget la i NOU 2000: 22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune fram følgende retningslinjer for oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene: 1. Oppgaver bør legges på lavest mulige effektive nivå 2. Oppgaver som krever utøvelse av lokalpolitisk skjønn og vurdering bør legges til lokale folkevalgte organer 3. Oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske oppfatninger og lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar 4. Staten bør ha ansvar for oppgaver som gjør krav på sentrale beslutninger og som forutsetter et nasjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning 5. Oppgaver som krever stor grad av koordinering, og/eller oppgaver som har store kontaktflater med hverandre, bør legges til samme forvaltningsorgan 6. Oppgaver som krever stor grad av samordning overfor brukerne legges til samme forvaltningsorgan 7. Det myndighetsorgan som er tillagt ansvar og beslutningskompetanse for en oppgave skal også ha ansvaret for å finansiere utgiftene til oppgaveløsningen. I følge Kommuneproposisjonen 2015 vurderer departementet at disse retningslinjene har holdt seg over tid og fortsatt har gyldighet. Retningslinjene legges derfor til grunn i arbeidet med overføring av oppgaver til større og mer robuste kommuner. Retningslinjene er generelt utformet og vil i mange tilfeller ikke gi entydige svar på plassering av konkrete oppgaver, men vil være utgangspunktet og danne rammene for de vurderingene som skal gjøres. Større og robuste kommuner grunnlag for mer rammestyring Økt statlig styring de siste åra begrunnes med manglende kapasitet og kompetanse i gjennomsnittskommunen. Større og mer robuste kommuner forventes å bidra til styrket kapasitet og kompetanse slik at omfanget av og detaljeringen av den statlige styringen ikke vil være nødvendig. Målsettingen med reformen er derfor å flytte makt og ansvar til større og mer robuste kommuner som må ha kraft nok til å møte de utfordringene som kommer. Reformen forventes derfor å bidra til: Styrket lokaldemokrati og større ansvar til kommunene Gode og likeverdige tjenester En helhetlig samfunnsplanlegging Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner 5-50-

51 Vedlegg nr. 3: Samfunnsmessige hensyn og foreslåtte kriterier- nærmere om den 10 kriteriene (se for øvrig kap. 4.1 foran) Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller og oppgaveløsningen knyttet til disse. Kriteriene ivaretar samfunnsmessige hensyn som strekker seg ut over den enkelte kommunegrense, og anbefales som grunnlag for å vurdere kommunenes oppgaveløsning i dag og for å vurdere en framtidig kommunestruktur. 1. Tilstrekkelig kapasitet Kommunene må ha en tilstrekkelig kapasitet både faglig og administrativt for å kunne løse oppgavene på en effektiv og god måte. Tilstrekkelig kapasitet henger nært sammen med tilgang til relevant kompetanse. Å få én stilling med god fagkompetanse vil ikke gi grunnlaget for et godt fagmiljø. Til det trenger man også kapasitet til å behandle en viss mengde saker, ha god kontroll og oversikt, og til å utvikle fagområdene. 2. Relevant kompetanse I tillegg til tilstrekkelig kapasitet, er også relevant kompetanse avgjørende for å sikre sterke fagmiljøer og en god administrasjon. Dette innebærer også at det må være en bredde i kompetansen. Manglende kapasitet og kompetanse er også fremhevet som utfordringer for at kommunen skal ivareta sine roller som samfunnsutvikler og myndighetsutvikler. Innenfor kommunens rolle som demokratisk arena kan en kommunal administrasjon med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte bedre den politiske styringen og utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet. Av hensyn til lokaldemokratisk styring er det avgjørende at kommunen selv kan sikre tilstrekkelig kapasitet og kompetanse og ikke er avhengig av samarbeid eller hjelp fra andre. 3. Tilstrekkelig distanse Kommunene må ha en slik størrelse at det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggerne. Dette for å sikre likebehandling og at det ikke tas utenforliggende hensyn i myndighetsutøvelsen, samt at innbyggerne sikres de rettigheter de har etter loven. I tillegg skal habilitetsreglene sikre tilliten til kommunene og beskytte den enkelte saksbehandler mot utidig press. 4. Effektiv tjenesteproduksjon Større kommuner vil legge bedre til rette for økt rammestyring fra statens side og dermed økt mulighet for å tilpasse tjenestetilbudet til lokale forhold. Større kommuner kan gi bedre utnyttelse av potensielle stordriftsfordeler. Bosettingsmønsteret i kommunen og hensynet til innbyggernes ønske om nærhet til tjenestene kan gjøre det vanskelig å hente ut stordriftsfordeler på alle tjenester i kommunen. Men det vil trolig være effektiviseringsgevinster på enkelte områder slik som i den overordnede styringen og planleggingen i sektoren. 5. Økonomisk soliditet En viktig forutsetning for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere gode velferdstjenester er at kommunene har god kontroll på økonomien og kan håndtere uforutsette hendelser. Kommuner med sunn økonomi, som sørger for å ha et økonomisk handlingsrom, kan i større grad håndtere uforutsette hendelser uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet til innbyggerne. Små kommuner er mer sårbare enn større kommuner i slike situasjoner, fordi de har et mindre budsjett å omdisponere innenfor. 6. Valgfrihet 6-51-

52 Innbyggerne vil i større grad kreve flere valgalternativer innenfor tjenestene. Større kommuner kan tilby en større bredde i tilbudet til sine innbyggere, som vil være vanskelig å tilby i små kommuner. 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunene må ha en inndeling som er mest mulig funksjonell for de områder det er nødvendig å se i sammenheng for å sikre helhetlige løsninger, særlig på areal- og transportområdet. De siste tiårene har det vært en vedvarende regional integrasjon gjennom pendling og tettstedsutvikling, slik at kommunene i stadig mindre grad utgjør en funksjonell enhet. Denne utviklingen vil fortsette. Særlig i byområder gjør behovet for mer funksjonelle samfunnsutviklingsområder at kommunene bør vurdere sammenslåing. Erfaring tilsier at kommunene hver for seg har sterke insentiver for å ivareta egne behov og at de felles løsningene ikke blir optimale, verken i planleggingen eller i implementeringen av planene. I mindre sentrale strøk vil kriterier som kapasitet og kompetanse om samfunnsutvikling være viktigere når kommunesammenslåing skal vurderes. 8. Høy politisk deltakelse Det er viktig å ha et aktivt lokaldemokrati med valgmuligheter både i forbindelse med stemmegivningen og at innbyggerne har mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene. Større kommuner legger i dag i større grad tilrette for deltakelse mellom valgene, og de har oftere ulike former for medvirkningsorgan. På noen indikatorer scorer de minste kommunene høyest valgdeltakelsen ved lokalvalg er størst i de minste kommunene og flere innbyggere i små kommuner har vært i kontakt med ordfører enn i større kommuner. Men analyser viser at for noen av disse indikatorene har resultatet mer å gjøre med kjennetegn ved innbyggerne enn at kommunen er liten. 9. Lokal politisk styring Det er avgjørende for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Kommunene bør ha mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering, og ikke være nødt til å organisere sin tjenesteproduksjon i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. 10. Lokal identitet Det er etter utvalgts vurdering to dimensjoner som spiller inn på dette området, og som kommunene bør vurdere i spørsmålet om sammenslåing: opplevd tilknytning til et område felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner, enten det gjelder til kommunehuset, lokalpolitikerne eller tjenester, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger. Resultatet vil kunne bli et svekket lokalt demokrati. Utvalget tar også som utgangspunkt at det vil være lettere å gjennomføre sammenslåinger med kommuner som i stor grad opplever å ha interkommunal identitet, enn mellom kommuner som ikke har det

53 Vedlegg nr. 3: Nøkkeltall kommuner regnskapet for 2013 Oversikt økonomi - kommunene på Fosen pr Ørland Bjugn Åfjord Osen Roan Rissa Leksvik Fosen Rammetilskudd Skatt Eiendomsskatt verker og bruk Eiendomsskatt boliger fritid Andre inntekter Andre generelle statstilskudd (rentekomp) Sum frie inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter og utgifter Beregnet minimumsavdrag Balanse 0 0 Egenkapital - pr sum mindreforbruk Sum merforbruk Disposisjonsfond Sum fri egenkapital akkumulert premieavvik Sum egenkapital - hensyntatt premieavvik Aksjer Fosenkraft - pålydende aksjeutbytte i utbetalt i utlån Fosenkraft renteinntekter i Aksjer Trønderenergi - pålydende eierandel 2,79 5,73 4,27 1,02 1,05 8,87 23,7 aksjeutbytte i utbetalt i Utlån obligasjonslån Trønderenergi renteinntekter i Egenkapital innskudd KLP ubundne investeringsfond Langsiktig gjeld Kommunal gjeld Formidlingslån Budsjettert nye låneopptak Kommunal gjeld Formidlingslån Større investeringer barnehage barnehage omsorgsboliger Ny skole 0 tomtekjøp VAR badeanlegg Pu-boliger 0 var-sektoren var-sektoren var sektor 0 0 Anleggsaksjer og utlån 0-53-

54 Andre større anleggsaksjer? 0 Waade eiendom AS Andre inntekter? 0 0 konsesjonskraft? Vindmøller havbruk Frie inntekter: - totalt ca 1,4 mrd i frie inntekter på Fosen - stor forskjell mellom kommunene i forhold til frie inntekter pr innbygger. Ørland får minst med pr innbygger, mens Osen får mest med pr innbygger - (se kostratall) - Eiendomsskatt utgjør i 2013 samlet kun 10,6 mill - og utgjør et veldig lite beløp i forhold til de totale frie inntektene Finansinntekter og utgifter - Noen kommuner betaler større avdrag enn minimumsavdrag - noe som påvirker resultatet i kommunene - noen kommuner har vesentlig større finansinntekter enn andre Fri egenkapital - drift - Åfjord, Rissa og Osen har fri egenkapital, mens de andre fire kommuner har fremførbart underskudd - når en hensyntar akkumulert premieavvik er det kun Rissa som har positiv fri egenkapital Fri egenkapital - investering - totalt for hele Fosen - 82,7 mill - her har Rissa et fond på 54,5 mill - mens Åfjord har tilnærmet null. Langsiktig gjeld - totalt 2,65 mrd for alle kommunene samlet - dette utgjør ca 200 % av frie inntekter - Osen og Leksvik har vesentlig mindre gjeld enn de andre når en ser i forhold til frie inntekter - netto lånegjeld pr innbygger er fra i Osen til i Roan (se kostra) - (Når det gjelder Kostra og langsiktig gjeld så må det brukes tall fra "konsern" - ettersom tall fra kommunale foretak må være med. - Dette bør gjøres om i vedlegget) Aksjer og utlån - her har Leksvik ingen større poster - de seks Sør-Trønderkommunene eier tilsammen 23,7 % av Trønderenergi

55 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: Vedlegg nr. 4 Behandlet av: Saksnr.datobeh.: Møte- Saks- Navn på saken Rådmannsgruppa 29/ HSJ INTENSJON OM ET STERKERE Arbeidsutvalget 32/ REGIONSAMARBEID med utvidet demokratisk Styret 32/ styring! Vedlegg: 1. INTENSJON OM ET STERKERE REGIONSAMARBEID med utvidet demokratisk styring! Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Fylkesmøte i KS Sør-Trøndelag sak 09/09 Prosjekt Samhandling mellom kommunene Saksfremstilling til de regionale organer: Regionsamarbeid står ikke i et konkurranseforhold til kommunene. Vår egen erfaring og generelle samfunnstrekk er med på å understreke at en god del oppgaver med fordel kan utføres i samhandling mellom flere kommuner. Det breie spekteret av oppgaver som Fosen Regionråd i løpet av 20 år har samarbeida om viser at det i regionen er vilje og evne til samt nytte av å ha et formalisert samarbeid kommunene i mellom. Kartlegging viser at Fosen Regionråd er den region i Sør-Trøndelag som per i dag har etablert fleste samarbeidsordninger. Samarbeidet utgjør ca 2,2 % av samla brutto driftsutgifter i de åtte medlemskommunene. Årsverksinnsatsen i regionrådet og alle regionale samarbeidsordninger utgjør 72,58 årsverk i Det tilsvarer 3,7 prosent av den samlede sysselsettingen i medlemskommunene (kommuneorganisasjonen). Gjennom samarbeidet har vi oppnådd breiere og mindre sårbare kompetansemiljøer, som oppfyller lovpålagte krav og yter tjenester med høyere kvalitet til innbyggerne. Større enheter kan også medføre bedre ressursbruk og over tid økonomisk innsparing. Potensialet for bedre tjenester gjennom å utvikle flere og bedre samarbeidsløsninger er stort, men dagens samarbeid (form og innhold) er ikke en hovedløsning på framtidens samhandlingsbehov. Styret i Fosen Regionråd har startet opp en prosess for å klarlegge hvordan kommunene på Fosen, gjennom samarbeid og hver for seg, i framtiden kan evne og utføre de kommunale oppgavene godt og effektivt til det beste for innbyggerne. For å skape et grunnlag for denne diskusjonen oppnevnte styret i regionrådet tre arbeidsgrupper, som fikk til oppgave å beskrive framtidsbilder for kommunestruktur og samarbeid på Fosen. Arbeidsgruppene ga klart uttrykk for at kommunene må plassere seg i førersete, og selv legge premissene for hvordan framtidens Fosen-kommuner skal formes. Det framstår som viktig for å komme videre i retning av mer samhold og mer forpliktende samhandling om oppgaver de nærmeste 1 2 årene at regionrådet trenger en klargjøring av den institusjonelle plattformen, ansvarsområder og prinsipper for samarbeid. I langsiktig plan for Fosen er det vedtatt følgende overordna målsetting for regionsamarbeidet: Medlemmene av Fosen Regionråd har som sitt overordnede mål å medvirke til utvikling av en robust Fosenregion gjennom samhandling og samarbeid, deling av kompetanse samt utvikle leveringsdyktigheten av tjenester. Gjennom kontinuerlig og målretta arbeid skal vi løfte fram regionale utviklingsområder og tiltak som bidrar til nyskaping, identitet og tilhørighet for innbyggerne på Fosen

56 .. Styret i Fosen Regionråd vedtok i sak 10/09 DIT SKAL VI framtidsbilder for kommunesamarbeidet på Fosen å gi Rådmannsgruppa i mandat å utrede organiseringen av regionsamarbeidet som Fosen Samkommune. Rådmannsgruppa har i sak 15/09 til styret meldt tilbake at de vil utrede hovedmål og prinsipper som skal ligge til grunn for et forpliktende strategisk samarbeid på Fosen og den styringsmodellen som naturlig følger av det. Fosen har gode forutsetninger for å forsterke og skape et helhetlig kommunesamarbeid for og løse sentrale utfordringer i velferdspolitikken og regionalpolitikken. Forslaget til Intensjonsavtale trekker opp rammene for at Fosen kan utvikle kommunesamarbeidet, gjerne med den ambisjonen å bli en nasjonal forsøksregion for kommunesamarbeid. En slik satsing krever at styret i Fosen Regionråd og kommunestyrene i medlemskommunene tar stilling til mål og prinsipper for satsingen, herunder innholdsmessig utvikling og hvordan samarbeidet skal organiseres politisk, administrativt og faglig. Vurdering: Utfordringer og muligheter på Fosen: 1) En ren videreføring av dagens kommuneinndeling og dagens samarbeidsformer gir ikke et tilstrekkelig svar på sentrale utfordringer knyttet til å sikre effektive og gode tjenester, god styringsevne og lokalt forankra demokrati og folkestyre. 2) Skal generalistkommunesystemet videreføres vil det kreve omstilling for at alle kommunene - over tid - reelt skal kunne ivareta samme oppgaveansvar og være en drivende kraft i tjenesteproduksjon og i utvikling av velferdssamfunnet. 3) Dersom kommunene ønsker at interkommunalt samarbeid skal kunne bli en troverdig og selvstendig strategi for oppgaveløsning, må det skje et skifte i omfang og organisering av det interkommunale samarbeidet. Alternativet til et interkommunalt styringsgrep er at utfordringene kommunene står overfor løses gjennom kommunesammenslutninger 4) For å komme videre må kommunestyrene avklare sin samarbeidsstrategi, dvs. en strategi som angir mål og prinsipper for samarbeidet, hvilke type oppgaver det er aktuelt å samarbeide om, holdning til myndighetsoverføring fra kommunestyrene mv. Viktige spørsmål som det må tas stilling til: A. Hvilken rolle skal Fosen Regionråd ha framover? i innenrikspolitikken? i utenrikspolitikken? driftsoperatør eller utvikler? B. Hva er samarbeidsstrategiene (mål og prinsipper for samarbeidet)? To mulige samarbeidsstrategier hvilken skal vi velge? Praktisk pragmatisk samarbeid Forpliktende strategisk samarbeid C. Hvilke type oppgaver er det aktuelt å samarbeide om? D. Hva er holdningene til myndighetsoverføring?

57 Intensjon om videre fremdrift: 1. Rådmannsgruppa behandler forslag til Intensjonserklæring den 4. desember Arbeidsutvalget behandler forslag til Intensjonserklæring 8. desember Styret får presentert og behandler forslag til Intensjonserklæring i styremøte 18. desember Saken presenteres i felles møte, for hovedtillitsvalgte i kommunene (januar 2010) 5. Saken presenteres i felles kommunestyremøte med orientering og eksempler (januar 2010). 6. Saken behandles i kommunestyrene i deltakerkommunene i løpet av 1. kvartal Rådmannsgruppa tar stilling til videre framdrift i saken etter at kommunestyrebehandlinga er ferdig (i starten av 2. kvartal 2010). Rådmannsgruppas enstemmige innstilling: Rådmannsgruppen anbefaler styret i Fosen Regionråd å slutte seg til fremlagte intensjonserklæring. Arbeidsutvalgets innstilling: 1. Styret i Fosen Regionråd vedtar fremlagte intensjonserklæring. 2. Saken oversendes kommunene for videre behandling i henhold til beskrevet fremdriftsplan Styrets vedtak: 1. Styret i Fosen Regionråd vedtar fremlagte intensjonserklæring. 2. Saken oversendes kommunene for videre behandling i henhold til beskrevet fremdriftsplan oooooooooooooooo INTENSJON OM ET STERKERE REGIONSAMARBEID med utvidet demokratisk styring! (1) Behov for et sterkere og formalisert regionsamarbeid Sterke samfunnstrender gir kommunene utfordringer som de i dag enkeltvis ikke uten videre har kapasitet, kompetanse og ressurser til å møte. Utfordringene forutsetter felles mobilisering for å skape gode tjenester og attraktive lokalsamfunn. Mest kritisk er folketallsutviklingen og demografiske endringer, men krav til sterkere kompetanse og fagmiljø (for næringsliv og det offentlige) er også utfordringer som må løses. Behovet for sterkere samarbeid berører eksisterende samarbeidsordninger mellom kommunene på Fosen, samt oppgaver som i dag løses av den enkelte kommune uten formalisert samarbeid og nye oppgaver som følger av nasjonale reformer. Fosen er ut fra geografi og demografi en hensiktsmessig samarbeidsregion. Det framtidige reformbildet for kommunene tilsier at Fosen vil være en robust og framtidsretta region for utvikling av et sterkere kommunesamarbeid. For å styrke den kommunale virksomhet i alle medlemskommunene på Fosen er det behov for et tettere og mer forpliktende samarbeid på regionnivå, som løser de styringsmessige og demokratiske utfordringene med dagens interkommunale samarbeid. (2) Hovedmål for utvikling av regionsamarbeidet Målet er i løpet av en 2-årsperiode å utvikle Fosen til en nasjonal forsøksregion for kommunesamarbeid. Etter kommunevalget i 2011 skal det med utgangspunkt i at

58 medlemskommunene skal bestå som egne kommuner - være etablert et helhetlig og forpliktende samarbeid om administrative støttefunksjoner, kompetansekrevende tjenester og plan- og utviklingsoppgaver som best kan løses på Fosen-nivå. Et sterkere og mer helhetlig Fosen-samarbeid er nødvendig: a) For å få en politisk overbygning på allerede etablerte samarbeidsordninger b) For å få til et utvidet samarbeid om oppgaver som i dag er kommunale eller løses bilateralt c) For å få til et utvidet samarbeid om nye oppgaver, enten som følge av nasjonale reformer eller som følge av initiativ om desentralisering For å komme i mål med prosjekter som allerede er satt i gang og for å videreutvikle Fosensamarbeidet (pkt. b og c over), gjennomføres det snarlige prosesser som avklarer om følgende høyt prioriterte oppgaveområder skal legges inn i samarbeidet: Mer offensiv og systematisk bruk av IKT i utviklingen av kommuneorganisasjonene, herunder samordne kompetanseutvikling og annen viktig infrastruktur Sterkere 1.linje for næringsutvikling og aktiv samhandling mot fylkeskommunene og andre regionale utviklingsaktører, inkl. samarbeid om landbruksforvaltning og landbruksutvikling. Satsinger som i dag er prosjektorganisert utenfor regionsamarbeidet, slik som eksempelvis Kysten er klar, legges inn og styres som en ordinær del av næringssamarbeidet på Fosen. Samarbeid om lovpålagte kommunale velferdstjenester, med vekt på helse- og sosialtjenester, inklusive barnevern samt forpliktende samhandling mellom kommunene og hhv helseforetaket og statlig del av NAV Samordnet planlegging og utbygging av veier og annen infrastruktur på Fosen Samordning av kommunenes plan- og byggtekniske kompetanse Samordnet personalforvaltning og personalfaglig kompetanse Samarbeid om brannvern og kommunal beredskap Utviklingskompetanse i oppvekstområdet (3) Delmål for regionsamarbeidet Den fremste oppgaven er å finne fram til samarbeidsordninger som kan bidra til bedre ressursbruk og tjenesteyting og en styrking av kommunenes påvirkningskraft i samfunnsutviklingen. Samarbeidsordninger skal bidra til følgende: Bedre kvalitet på service til innbyggerne Ordninger som gir kommunene økt påvirkningskraft i næringspolitikken i forhold til fylkesnivået og staten Bedre intern tilgjengelighet i regionen, og ordninger som gir kommunene bedre forutsetninger for regional samhandling Ordninger som bidrar til en bedre organisering av regionens kompetanseressurser med sikte på bevaring og videreutvikling av dagens kompetanse og et bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Ordningene skal tilby en utviklende og attraktiv arbeidsplass for de tilsatte 13 Ordninger som bidrar til bedre ressursbruk og at kommunene kan høste stordriftsfordeler innenfor kommunal administrasjon og tjenesteyting som forutsetter tilgang på spesialkompetanse -58-

59 Ordninger som bidrar til at kommunene etablerer et konkurransedyktig og attraktivt mottaksapparat for nye oppgaver som er aktuelle å desentralisere til kommunene (4) Retningsgivende prinsipper for helhetlig regionalt samarbeid Et helhetlig regionsamarbeid baseres på følgende retningsgivende prinsipper: a) Interkommunalt samarbeid betraktes som en selvstendig strategi for oppgaveløsning der utgangspunktet er at medlemskommunene skal bestå som egne kommuner. Det betyr at samarbeidet på Fosen-nivå skal kunne ivareta totalansvar for kompetansekrevende tjenester, inkludert beslutningsansvar og offentlig myndighetsutøvelse dersom det er nødvendig: for å sikre et effektivt samarbeid en kompetent saksbehandling en god samhandling med andre forvaltningsnivåer Det betyr at målet ikke er etablering av Fosen som en regionkommune, men videreutvikle et regionsamarbeid med handlekraft og handlingsrom. Prinsippet om samarbeid som strategi for å videreføre eksisterende kommuner er samtidig ikke til hinder for at den enkelte kommune selv kan ta opp spørsmål om kommunesammenslutning. b) Organiseringen og styringen av det regionale samarbeidet skal i størst mulig grad tilpasses ordinære prinsipper som gjelder for kommunene og lovfestede styringsmodeller for interkommunalt samarbeid. Alle viktige interkommunale samarbeidsordninger skal være underlagt politisk styring. Styringen skal skje gjennom et felles politisk styringsorgan, som opptrer med delegert myndighet fra hver enkelt medlemskommune. Eierrollene og eierstyringen i medlemskommunene må utvikles. c) Samarbeidet gis et innhold og en organisering som bidrar til interessante roller for politikere og ansatte, både i det regionale samarbeidet og i medlemskommunene. Det er viktig med økt samhandling mellom politikk, administrasjon og fagkompetanse i den løpende oppgaveløsningen. Politikerne skal prioritere å fatte beslutninger på regionale saksfelt, ivareta samordning mot kommunestyrene og fremme regionens interesser utad overfor private aktører, staten og fylkeskommunen. Rådsmannsgruppen videreføres som strategisk ressurs og bindeledd mot kommunene. d) Samarbeidet forutsettes å bidra til fordeling av kompetanse og arbeidsplasser til alle kommunene på Fosen. Det bør utredes nærmere å legge tjenester til Osen og Roan kommune. Disse kommunene utfordres til å komme med innspill på hvilke tjenester de kan tilby fellesskapet. Innbyggerne skal som en hovedregel forholde seg til sine hjemkommuner som i dag. Det gjelder også for tjenester som leveres av kommunenes fellesforvaltning

60 e) Regionsamarbeidet skal utvikles i nært samarbeid med fylkeskommunene, fylkesmennene, det statlige helseforetaket, NAV, Innovasjon Norge, KS og andre regionale aktører. (5) Utviklingen av helhetlig og forpliktende regionsamarbeid - forutsetninger Utvikling av helhetlig og forpliktende samarbeid på Fosen bygger på politisk vilje i kommunene til å investere i en felles utviklingsprosess og inngå i et tillitsbasert partnerskap. Det må være enighet om at Fosen er kommunenes primære samarbeidsregion. Utviklings- og omstillingsarbeidet fram mot 2011 ledes av dagens regionråd. Regionrådet skal være i løpende dialog med kommunestyrene om strategiske veivalg og konkrete forslag til nye regionale samarbeidsordninger. Både kommunestyrene og regionrådet kan ta initiativ til drøfting av viktige spørsmål i felles formannskapsmøte eller andre breie politiske fora. Regionrådet forutsettes å samarbeide nært med de ansatte og ta initiativ til aktiv informasjon overfor innbyggerne i det videre utviklingsarbeid. (6) Dialog med overordna nivå Det forutsettes at Regionrådet innleder dialog med fylkesmennene, fylkeskommunene og andre relevante aktører for å avklare økonomiske rammer for nødvendige utredninger og videre samhandling i utviklingsfasen fram mot Det innledes også samtaler om forsøk med desentralisering av oppgaver og virkemidler til regionstyret på Fosen. Det skal arbeides for å få i gang prosesser som kan bidra til å harmonisere statlige regiongrenser med kommunegrensene og økt prioritering av infrastrukturtiltak for å bedre avstandsulemper i regionen. Rissa Steinar Storhaug Michael Momyr Kjell Inge Skaldebø Osen kommune Roan kommune Åfjord kommune Tor Langvold Gunn A. Røstad Oddbjørn Ressem Bjugn kommune Ørland kommune Rissa kommune Erlend Myking Leksvik kommune Lars Daling Mosvik kommune

61 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Siri Vannebo PLANID REGULERINGSPLAN FYLKESVEG 717 REINSGRENDA - BRADDEN. NY SLUTTBEHANDLING Sakens bakgrunn og innhold: Det vises til kommunestyrets behandling av denne saken den sak 82/14 der det ble gjort følgende vedtak: Reguleringsplan for fv 717 Reinsgrenda Bradden med tilhørende reguleringsbestemmelser utsettes inntil vi får økonomi til gjennomføring. Vurdering: Dette vurderes å være et uheldig vedtak. Selv om reguleringsplanen ikke vedtas, kan både grunneiere, kommune og andre måtte ta hensyn til arealbruken man er kommet fram til i reguleringsprosessen som er gjennomført. Grunneierne kan oppleve restriksjoner og mer omfattende saksbehandling enn nødvendig når de skal gjennomføre tiltak på eiendommen sin. Så lenge reguleringsplanen ikke er vedtatt, har ikke grunneiere eller andre med rettslig klageinteresse mulighet til å klage på arealbruken. Grunneiere har heller ikke rett til å be om erstatning eller innløsning. Kommunestyret har disse mulighetene: - Kommunestyret er uenig i arealbruken man har kommet fram til i planforslaget. Det er ikke ønskelig å vedta planen slik den foreligger. Kommunestyret avviser planen. Planforslaget kan sendes tilbake til administrasjonen med anvisninger om hvordan man skal jobbe videre for å forbedre planen, eller kommunestyret vedtar at man stopper arbeidet med planen. Dersom kommunestyret stopper arbeidet med planen, vil administrasjonen følge opp dette ved å orientere alle parter i planarbeidet (inkl. grunneiere). Dersom kommunestyret vil ta opp planarbeidet på et senere tidspunkt, må man starte planprosessen på nytt (varsling, høring osv.). - Kommunestyret er enig i arealbruken man har kommet fram til i planforslaget. Reguleringsplanen vedtas. Administrasjonen følger opp planvedtaket på vanlig måte med kunngjøring og varsling. Begge utfallene avklarer forholdene for grunneierne, kommunen og andre parter i saken. -61-

62 I og med at utsettelsesvedtaket kommunestyret gjorde er begrunnet med manglende økonomi til gjennomføring, og ikke med uenighet om arealbruken, så anbefaler rådmannen at kommunestyret vedtar planen. Oppsummering: Utsettelse av reguleringsvedtaket på ubestemt tid, gjør at planforslaget vil være førende for arealbruken innen for planområdet, men uten at grunneiere eller andre får rettigheter som følger en vedtatt reguleringsplan. For å få en avklart situasjon for alle parter har kommunestyret disse mulighetene: 1. Vedta planforslaget. 2. Sende det tilbake til administrasjonen med anvisninger for videre arbeid. 3. Vedta at reguleringsplanen ikke stadfestes. Utsettelsesvedtaket er begrunnet i manglede økonomi til gjennomføring av reguleringsplanen, ikke i uenighet i arealbruken. Rådmannen anbefaler derfor at kommunestyret vedtar foreliggende planforslag. Rådmannens innstilling: 1. Reguleringsplan for fv 717 Reinsgrenda - Bradden med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. -62-

63 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 18/15 Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa /15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Siri Vannebo PLANID ENDRING AV REGULERINGSPLAN HÅRBERG HYTTEFELT - SLUTTBEHANDLING Vedlegg 1 Planbeskrivelse 2 Plankart 3 Bestemmelser Sakens bakgrunn og innhold: Saken gjelder endring av reguleringsplan for Hårberg hyttefelt med den hensikt å regulere inn én boligtomt på gbnr 138/1. I tillegg er plankart og bestemmelser oppdatert iht nye, tekniske krav til reguleringsplaner. Videre er tiltak innen planområdet som er godkjent med dispensasjon inkludert i reguleringsendringen. Forslagsstiller er advokat Hestbek pva. grunneier Monica Hårberg og Fred Myhre. Forslag til endring av reguleringsplanen har vært på høring og offentlig ettersyn i novemberjanuar. Det kom inn seks høringsuttalelser. Disse gås gjennom under «vurderinger». Det vises til hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø sak 146/14 for ytterligere informasjon om planendringen. Vurdering: Virkningene av planendringen er vurdert i forhold til: - Planlagt byggs forhold til omgivelsene - Trafikksikkerhet - Landbruk - Friluftsliv Tiltakshaver har jobbet med byggets volum og og gjort nødvendige endringer for å tilpasse det bedre til landskapet og mulig synlighet fra sjøen. Reguleringsbestemmelsene er fastsatt for å sikre dette. -63-

64 Det er ingen trafikksikkerhetsmessige følger av endringen. Området der boligtomta reguleres inn, er regulert til landbruksformål i dag. Det er ikke kommet fram kunnskap om at det er spesielle landbruksinteresser der (grunnlendt mark, krattskog). Sjøsiden av området har friluftskvaliteter. Planendringen berører ikke dette området. Det går en sti fra Brettingsveien (parkeringsplass) over haugen til Hårberg hyttefelt. Verken sti eller p-plass berøres av planendringen. Sammendrag av høringsuttalelser med administrasjonens kommentarer: Avsender. Sammendrag av innhold i uttalelse Sør-Trøndelag fylkeskommune Ingen merknad. Trafikksikkerhetsutvalget i Rissa Ingen merknad. NVE Ingen merknad. Statens vegvesen Ingen merknad Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ROS-analysen er mangelfull. Ellers ingen merknad. Fosen Naturvernforening Mener de offentlige interessene innenfor planområdet veier tyngre enn de private interessene reguleringsendringen er begrunnet i. Planendringen må ikke vedtas. Matnest velforening Velforeningen har merknader til kommunens beskrivelse av status vedr. vei/sti fra naustområdet opp til hyttene, og status for vei fra Brettingsveien til naustområdet. Kommentar Tas til etterretning. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Tiltakshaver må utarbeide tilfredsstillende ROS-analyse senest ved søknad om fradeling/tiltak vedr boligtomta. Planarbeidet inkl. høring har ikke frambrakt informasjon om spesielle offentlige interesser i området for boligtomta. Uttalelsen tas til orientering. Planen endres ikke. Merknadene har ingen betydning for denne reguelringsendringen. Administrasjonen vil vurdere merknadene, og følge opp gjennom kontakt med velforeningen og grunneiere. Det er ikke varslet innsigelse til planen fra regionale eller statlige myndigheter. Kommunestyret kan dermed vedta planendringen. Oppsummering: Planforslaget er i hovedsak tilstrekkelig utarbeidet og ivaretar nødvendige hensyn. ROSanalysen vurderes til å være noe mangelfull mht. hvordan klima kan påvirke tiltaket. Tiltakshaver må gjøre denne vurderingen og sende kommunen senest ved søknad om tiltak eller fradeling av den nye tomta. Planendringen kan vedtas. Hjemmel for vedtaket er plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling: 1. Endring av reguleringsplan for Hårberg hyttefelt med tilhørende reguleringsbestemmelser vedtas. 2. Det må utarbeides tilfredsstillende ROS-analyse og sende kommunen senest ved søknad om tiltak/fradeling vedr. den nye tomta. Saksprotokoll i Hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø i Rissa

65 Behandling: Ingen Endelig vedtak: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. -65-

66 Advokat Carl Fredrik Hestbek Hårberg hyttefelt reguleringsendring/planforslag, planbestemmelser. Planbeskrivelse Planid: R307B3 Forslag til reguleringsendring er utarbeidet av advokat Carl Fredrik Hestbek, Trondheim 1. Om gjeldende reguleringsplan Beliggenhet Dagens situasjon Beskrivelse av tiltaket/begrunnelse Konsekvenser og avbøtende tiltak... 3 a) Landbruk... 3 b) Samfunnssikkerhet og beredskap... 3 c) Miljø Fylkesmannen og planendring Oppstartsmøte, annonsering, høring Vedlegg... 6 ooooo000ooooo Monica Haarberg og Fred Erik Myhre har hjemmel til landbrukseiendommen gnr 138 bnr 1 i Rissa kommune. 1. Om gjeldende reguleringsplan. På en avgrenset del av denne eiendommen godkjente kommunestyret en reguleringsplan R307B3. Reguleringsvedtaket ble påklaget av bl.a. Naturvernforbundet i Rissa hvoretter Fylkesmannen i Sør Trøndelag i vedtak ikke tok klagen til følge, men stadfestet kommunens vedtak. I henhold til gjeldende planbestemmelser pkt I B er planområdet regulert til formålene 1. Byggeområder 2. Landbruksområder 3. Spesialområder 4. Fellesområder Byggeområder er bestemt for: a. Hytter b. Naust c. Gjerder Tlf hestbek@online.no postadresse: Smørblomstveien 44, 7050 Trondheim Org.nr: NO mva -66-

67 Fra advokat Carl Fredrik Hestbek planprosess Haarberg/Myhre 2. Beliggenhet. Gjeldende plankart med inntegnet ny bolig: Gjeldende plan inneholder 6 hyttetomter og tillatt oppført 8 naust. 3. Dagens situasjon. Det er oppført 5 hytter og 3 naust, samt atkomstvei med bom. 4. Beskrivelse av tiltaket/begrunnelse. Monica Haarberg og Fred Erik Myhre eier og driver landbrukseiendommen gnr 138 bnr 1. En del av eiendommen ligger innenfor planområdet. De har i flere omganger søkt om oppføring av nytt bolighus som det ble gitt rammetillatelse for. Rammetillatelsen ble hver gang påklaget av Fosen Naturvernforening, og fylkesmannen tok hver gang klagen tilfølge og opphevet byggetillatelsen, siste gang i sitt vedtak Fylkesmannens oppsummerte til slutt i sin begrunnelse: Fylkesmannen har forståelse for tiltakshavers ønske om å etablere seg på gården. Vi kan imidlertid vanskelig se at et bolighus kan oppføres på omsøkte plassering uten at det foreligger en dispensasjon fra gjeldende planformål på dette.. Ved tidligere anledninger har fylkesmannen avslått å ville gi dispensasjon. HLTM vedtok i sitt vedtak : HLTM stiller seg positivt til en ny søknad hvor mønehøyden legges 1 m lavere enn opprinnelig planlagt. Monica Haarberg og Fred Erik Myhre søkte deretter på nytt hvor mønehøyden var senket med 1 m slik HLTM hadde anvist. HLTM vedtok da rammetillatelse for revidert bygg vedtak Fylkesmannen opphevet vedtaket begrunnet med rettsanvendelsesfeil. Side 2 av 6-67-

68 Fra advokat Carl Fredrik Hestbek planprosess Haarberg/Myhre Etter ny søknad fra Monica Haarberg og Fred Erik Myhre vedtar HLTM pånytt å gi rammetillatelse. Vedtaket blir på nytt påklaget av Fosen Naturvernforening og fylkesmannen opphever vedtaket med sin begrunnelse om at tiltaket krever en dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan. En dispensasjon som fylkesmannen tidligere har avslått å ville gi. Det er derfor nødvendig med en planendring som tillater oppføring av ett bolighus. En ny byggesøknad om oppføring vil deretter være i samsvar med reguleringsplanen og det vil derfor ikke være aktuelt med noen dispensasjon. Fra rammetillatelse for tidligere omsøkt bygg gjengis fra kommunens vurdering: I henhold til kommunens krav har tiltakshaver tilpasset det nye bygget for at det best mulig skal stå i forhold til omgivelsene og unngå silhuettvirkning fra sjøen. Det anses at de tilpasninger som er gjort er akseptert og avklart gjennom tidligere saksbehandling. Mønehøyde for som tidligere er vurdert og godkjent i rammetillatelsen har vært ca 8,5 m og som derfor foreslås som en planbestemmelse. Planbestemmelsen pkt II, 1. foreslås nå gitt nytt pkt d: d. Bolig Det tillates en tomt på ca 2 daa for oppføring av en bolig, uthus og garasje, samt atkomstvei. Mønehøyde skal ikke overstige 8,5 m fra eksisterende terreng. Takvinkel skal være Konsekvenser og avbøtende tiltak a) Landbruk Ingen spesielle konsekvenser. Arealet er verken dyrkbar jord eller egnet for beite. b) Samfunnssikkerhet og beredskap Ingen spesielle konsekvenser. Gjeldende reguleringsplan inneholder allerede bebyggelse og ytterligere en boligtomt som bebygges vil ikke ha noen virkning i denne relasjon. c) Miljø Ingen spesielle konsekvenser. Landskap: Byggehøyde er angitt og tilpasset terreng, slik tidligere byggesaksbehandling har godtatt. Bolig som oppføres vil bli plassert inntil en bergknaus og således få redusert silhuettvirkning. Utslipp: Utslippsforhold vil ikke avvike vesentlig fra tidligere regulering. Naturmangfoldsloven: Detter er allerede et regulert område. Ved at ca 2 dekar tas i bruk til bolig anses ikke å ville ha noen virkning i denne relasjon. Barn og unges interesser. Ingen spesielle konsekvenser. Friluftsliv: Ingen spesielle konsekvenser Side 3 av 6-68-

69 Fra advokat Carl Fredrik Hestbek planprosess Haarberg/Myhre Kulturminner: Ingen spesielle konsekvenser Trafikksikkerhet: Statens vegvesen har gitt tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel fra Fv 718, til ett bolighus på gnr 138 bnr i Rissa. Ellers ingen konsekvenser. Folkehelse: Ingen spesielle konsekvenser Forurensing: Ingen spesielle konsekvenser Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse): Ingen spesielle konsekvenser 6. Fylkesmannen og planendring. Tiltakshaver v/advokat Carl Fredrik Hestbek forela fylkesmannen følgende spørsmål vedrørende planendring og deretter byggesøknad: Fylkesmannen har inngående kjennskap til saksforholdet og derfor ber jeg om fylkesmannens veiledning: 1. Ser fylkesmannen for seg noen hjemmel for som skal hindre slik planendring vedtas som endelig. 2. Ser fylkesmannen for seg at rammetillatelse etter planendring kan oppheves av fylkesmannen. For unngå at en langvarig prosess ytterligere unødig forlenges ber jeg om fylkesmannens veiledning. Gjerne som generell orientering dersom fylkesmannen ser problemer i forhold til sin rolle som klageinstans. Fylkesmannen svarte slik: Fylkesmannen vil som du påpeker være klageinstans dersom et planvedtak påklages. Vi vil derfor kun gi noen generelle betraktninger i sakens anledning. Hva angår en endring av reguleringsplan står kommunestyret like fritt til dette (samt oppheving) som til å vedta en ny plan, men vedtaket må selvfølgelig være saklig begrunnet i reguleringsmessige hensyn. Det fremgår videre av pbl første ledd at de alminnelige regler for utarbeiding av reguleringsplaner også kommer til anvendelse ved endring av plan. Det følger videre av bestemmelsens annet ledd første punktum at kommunestyret kan delegere kompetansen til å foreta «mindre endringer» til et underutvalg. Hva som er å anse som en mindre endring må avgjøres ut fra en konkret og skjønnsmessig vurdering, hvor det blant må tas stilling til om endringen «har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser», jfr. Ot. prp. nr. 32 ( ) side Det understrekes at det har vært et tvilsomt spørsmål om endring av reguleringsformålet er å anse som en mindre endring. I henhold til pbl. 1-9 annet ledd kan det i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende plan, og hvor klagefristen for dette vedtaket er utløpt. Når det gjelder omfanget av begrensningen i klageadgangen, må bestemmelsen forstås slik at et senere vedtak ikke kan påklages på det grunnlag at klager er uenig i de rammer for utnytting, plassering, utforming eller tomteinndeling som fremgår av planen. Side 4 av 6-69-

70 Fra advokat Carl Fredrik Hestbek planprosess Haarberg/Myhre Fylkesmannens svar kan ikke forstås annerledes enn at en ny byggesøknad for bolig som er i samsvar med en endret plan, i begrenset grad kan påklages. En planendring er nødvendig for å tillate oppføring av bolig. Ved utforming og lokalisering av fritidsbebyggelse er det et nasjonalt mål å vektlegge landskap, miljøverdier, ressursbruk, estetikk, hvor byggets synlighet og silhuettvirkning i landskapet inngår. Boligen som etter reguleringsendring vil bli omsøkt, er allerede justert og tilpasset terrenget i samsvar med anvisning fra HLTM Dette er også vurdert og godkjent gjennom kommunens rammetillatelser, og Boligtomten er plassert inntil en bergvegg som vil gjøre bygget lite synlig og med begrenset silhuettvirkning. Boligen plasseres på uproduktiv mark og hensynet til landskap, miljøverdier, ressursbruk synes godt ivaretatt. 7. Oppstartsmøte, annonsering, høring. Oppstartsmøte ble avholdt Varsel om oppstart av planarbeid ble annonsert i Fosnafolket, og lagt ut på Varselbrev ble sendt naboer og offentlige organer i henhold til varslingsliste. Det innkom to høringsuttalelser: Sør-Trøndelag fylkeskommune Sammendrag av innspill Kommentar Hensyn til hyttegangsti, obs på mulige Ingen kommentar kulturminner, prinsippene om universell utforming Fosen Naturvernforening Sammendrag av innspill Kommentar Problematisk å regulere inn boligtomt, Planendring er nødvendig fordi relativt ny reguleringsplan, viser til fylkesmannen i tidligere byggesaker med lang og grundig byggesaksbehandling har omgjort klagebehandling, nødvendig å vurdere kommunens rammetillatelser, mye alternativ plassering begrunnet i at oppføring av bolig ikke er i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Etter planendring vil oppføring av bolig være i samsvar med planen. Innsigelse mot silhuettvirkning er hensyntatt ved bestemmelse om maks mønehøyde. Side 5 av 6-70-

71 Fra advokat Carl Fredrik Hestbek planprosess Haarberg/Myhre 8. Vedlegg 8.1. Plankart 8.2. Planbestemmelse, ny pkt II,1 D 8.3. Kopi av merknader Merknad fra fylkeskommunen Merknad fra Fosen naturvernforening 8.4. Kopi av varslingsbrev 8.5. Kopi av varslingsliste Trondheim Carl Fredrik Hestbek Side 6 av 6-71-

72 g {g?o a E EFe EFE s8e E E g *! ya atfr O c d LLo06-46; G-ilue\= $ 13 o(ff.f L- -t- du ol +! Efi a-b -te*9 q5l s E ag fi " g#,,eefe sg Fp.EoFF E 3l Fg$ $J a F: g, s g i f; E : r.)$ F$:EE F*#EE E +e -Ee rtl f I I b:,f e::,o rf;e E r S 4 g BfsFi;$*EEFeE.g: df 5$ te mt a g+r a? i: 3F Fs s 5 s s ge fig fi q4 F3 ge f- =F 3{r \\ r, \ / \ E'(U IE EI F-r a0 le\\\\((\ Vedlegg 8.1. I d a o fl c o c -! t I? tl co F (t a N c o Gi N t!'5 e & e d a e F q () d c i(.e : fic c h * c) o E c0 x G lr a{ tt) q! si o q rf o o E o ^i N E id z o n s fi 6o cl! t { I (i c c { C Io c c T c c.!i c 6o I * ta E rt, d, tt c ( t p &i Ef Fo E Eg (!{ c Ec u (5 a. t *r E F H EsE ; 6 8Er P'?l clsa g "e. t\ io{r} { ro cai q(' =''..D E!t q lrl i gf -ej rfl p$ 5s li t i ee ei ie cc

73 Vedlegg 8.2 Hårberg hyttefelt Ny reguleringsbestemmelse i reguleringsplan R307B3 Planbestemmelsen pkt II,1. foreslås nå gitt nytt planformål i pkt d: d. Bolig Det tillates en tomt på ca 2 daa for oppføring av en bolig, uthus og garasje, samt atkomstvei. Mønehøyde skal ikke overstige 8,5 m fra eksisterende terreng. Takvinkel skal være

74 -74-

75 FospN NarunvBRNFoRENrNG Adr. : Ytre fungvei 32,7100 Rissa TlL : foreningcn for et bredt- helhellig og aktivt natunern på Foset, Vår ref.: A.7.8mø Deres ref.: Dato ADVOKAT CARL FREDRIK HESTBEK SMØRBLOMSTVEIEN 44 7O5O TRONDHEIM Hårbers hytteområde - Innresulerine av en bolistomt i hyttefeltet. Det vises til oppstart av planarbeid lor innregulering av en stk boligtomt i eksisterende hytteområde. Etter våft syn vil det være problematisk å regulere inn en boligtomt i det eksisterende Hårberg hyttefelt. Reguleringsplanen er relativt ny, og det skjedde gjennom en lang og gnurdig saksbehandling hos kommunen og hos fylkesmannen. I tillegg viser den lange og grundige klagebehandlingen, i forbindelse med nettopp det å plassere et bolighus på dette stedet i hyttefeltet, at fylkesmannen også har en rekke vektige innvendinger. På denne bakgrunn synes det nødvendig å lurdere plassering av ny bolig på et a.lternati\,t sted på eiendommen. Med hilsen Fosen Naturvernforenins '[/sepffi,,;s Kopi: Fylkesmannen Kommunen -75-

76 Advokat Carl Fredrik Hestbek Fylkesmannen i Sør-Trøndelag NVE Region Midt-Norge Statens vegvesen Region Midt Sør-Trøndelag Fylkeskommune Råd for funksjonshemmede Barnas representant i plansaker Rissa ungdomsråd Eldrerådet Rissa Kraftlag BA Trafikksikkerhetsutvalget i Rissa Fosen Renovasjon Trondheim Varsel om igangsetting av arbeid med detaljregulering for Hårberg hyttefelt, Rissa. Med hjemmel i plan og bygningslovens 12-8 varsles det at advokat Carl Fredrik Hestbek, Trondheim, på vegne av Monica Haarberg/Fred Erik Myhre Monik starter arbeidet med endring av reguleringsplan for Hårberg hyttefelt. Planen har PLANID R307B3 Planområdet og beliggenhet er vist på oversiktskart og varslingskart som angir henholdsvis planområdets beliggenhet og avgrensning. Beliggenhet Tlf hestbek@online.no postadresse: Smørblomstveien 44, 7050 Trondheim Org.nr: NO mva -76-

77 Fra advokat Carl Fredrik Hestbek Gjeldende plankart med avgrensning av planområdet. En omtrentlig plassering av tomten Det gjelder ingen utvidelse av planområdet, men kun en innregulering av en stk boligtomt med atkomstvei. Formål med planarbeidet. Gjeldende reguleringsplan ble godkjent i kommunestyret I planbestemmelser er planområdet i pkt I B, 1 regulert til formålet Byggeområder (generelle bestemmelser). I pkt II Arealbruk, 1. Byggeområder ønskes med denne planendringen tilføyd ny bestemmelse med Byggeområder til også å gjelde en stk boligtomt. Gjeldende planstatus. Kommuneplanens arealdel. I Kommuneplanens arealdel anger planområdet avsatt til LNF. Side 2 av 3-77-

78 Fra advokat Carl Fredrik Hestbek Gjeldende reguleringsplan R307B3: Planområdet reguleres til formålene: 1. Byggeområder 2. Landbruksområder 3. Spesialområder 4. Fellesområder Tomteplassering. Boligen skal plasseres på ikke produktiv landbruksmark. Medvirkning: Dette brevet sendes til alle berørte naboer og offentlige høringsinstanser slik at de som ønsker det kan komme med innspill til planarbeidet. Merknader til planoppstart som kan ha innvirkning på planarbeidet bør komme frem så tidlig som mulig. Planarbeidet er også varslet på advokat Carl Fredrik Hestbeks nettsider Eventuelle spørsmål til planarbeidet kan rettes til advokat Carl Fredrik Hestbek på telefon eller ved e-post til Synspunkter eller opplysninger som anses å kunne ha betydning for planarbeidet sendes til Smørblomstveien 44, 7050 Trondheim eller som e-post til Frist for tilbakemeldinger : Hvis du har mottatt denne varslingen ved brev men ønsker at framtidig kommunikasjon skal skje via e-post ber vi om beskjed om dette hestbek@online.no Vennlig hilsen Carl Fredrik Hestbek Side 3 av 3-78-

79 VARSLINGSLISTE - OFFENTLIGE ORGANER M.M. Mottaker postadresse postnr/poststed Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks TRONDHEIM postmottak@fmst.no NVE Region Midt-Norge Vestre Rosten TILLER rm@nve.no Statens vegvesen Region Midt 6404 MOLDE firmapost-midt@vegvesen.no Sør-Trøndelag Fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM postmottak@stfk.no Råd for funksjonshemmede 7100 RISSA anne.karin.storsve@rissa.kommune.no Barnas representant i plansaker Finn Yngvar Benestad 7100 RISSA finn.yngvar.benestad@rissa.kommune.no Rissa ungdomsråd Magnus Galguften 7100 RISSA magnus.galguften@gmail.com Eldrerådet 7100 RISSA anne.karin.storsve@rissa.kommune.no Rissa Kraftlag BA Per Arne Sæter Postboks RISSA post@rissakraftlag.no Trafikksikkerhetsutvalget i Rissa 7100 RISSA postmottak@rissa.kommune.no Fosen Renovasjon Pb RISSA post@fosen.renovasjon.no VARSLINGSLISTE - NABOER Gbnr Navn postadresse postnr/poststed Gnr Bnr Eiers navn Eiers rolle Eiers gateadreeiers poststed HAARBERG MONICA Hjemmelshaver 7112 HASSELVIKA MYHRE FRED ERIK Hjemmelshaver 7112 HASSELVIKA HÅRBERG ARNE OLAV Hjemmelshaver 7112 HASSELVIKA ROSENHAUG ROALD Hjemmelshaver 7112 HASSELVIKA HÅRBERG JOHN (død) Hjemmelshaver KLEPPE ERLING JARL Hjemmelshaver 7112 HASSELVIKA SPAKMO PER INGE Hjemmelshaver WALDEMAR A7027 TRONDHEIM SANNAN SIGURD Hjemmelshaver SKOGSTIEN HUNDHAMAREN GILBOE HENRIK Hjemmelshaver 7112 HASSELVIKA WOLD HEIDI Hjemmelshaver 7112 HASSELVIKA SKJEFSTAD TROND EIVIN Hjemmelshaver DOKKGATA 2 B7014 TRONDHEIM TORGERSEN SYNNØVE Hjemmelshaver DOKKGATA 2 B7014 TRONDHEIM ERSØY ANN-ELI Hjemmelshaver SIGURD MUNN7046 TRONDHEIM ERSØY MAX Hjemmelshaver SIGURD MUNN7046 TRONDHEIM CHEN DUAN Hjemmelshaver LADE ALLE TRONDHEIM -79-

80 ZHAO CHUN MEI Hjemmelshaver LADE ALLE TRONDHEIM HAARBERG IVAR Hjemmelshaver O.J. AALMOS V7023 TRONDHEIM HAARBERG MARY ODDRUHjemmelshaver O.J. AALMOS V7023 TRONDHEIM HÅRBERG ARNE OLAV Hjemmelshaver 7112 HASSELVIKA -80-

81 Y Y Y Y Y Y Y TEGNFORKLARING X X Bolig/tjenesteyting Y Plandata BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR.1) B BFR BKB Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR.2) Veg Parkeringsplasser med bestemmelser LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (PBL 12-5 NR.5) Landbruksformål BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (PBL 12-5 NR.6) Friluftsområde i sjø og vassdrag X X HENSYNSSONER (PBL 12-6) H570 Angitthensynsone - Bevaring kulturmiljø SV SPP LL VFV H730 Båndlegging etter lov om kulturminner Juridiske linjer og punkt Planens begrensning Formålsgrense Angitthensyngrense Båndlegginggrense nåværende Regulert tomtegrense X X Bebyggelse som inngår i planen Regulert senterlinje / kjerreveg / gangsti Vegstengning / fysisk kjøresperre (bom) Påskrift Abc Påskrift feltnavn Abc Påskrift reguleringsformål/arealformål Abc Påskrift areal Abc Påskrift utnytting X Abc Påskrift plantilbehør X Abc Regulerings- og bebyggelsesplan - påskrift AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Nasjonal plan-id: Områderegulering av X Saksnummer: X Rissa Hårberg hytteområde 2008/1068 kommune SAKSBEHANDLING ETTER PBL Dato Sign Oppstartsmøte Kunngjøring av oppstart av planarbeidet gangs behandling Offentlig ettersyn fra til 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra til Ny 2. gangs behandling Kommunestyrets vedtak Planen er utarbeidet av: Rissa kommune Forslagsstiller: Adv. Carl Fredrik Hestbek Y Y Y Y Y Y Y Basiskartet er tegnet med svak gråfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Ekvidistanse: 1 m Dato for basiskart: Kartmålestokk: 1:2000 Koordinatsystem: UTM sone 32/Euref89 Høydegrunnlag: NN m Y N

82 PlanID Hårberg hytteområde Reguleringsbestemmelser 1. Generelle bestemmelser Bestemmelsene gjelder innenfor planområdet som er vist på kart i målestokk 1: Planområdet reguleres til formålene. 2.1 Bebyggelse og anlegg (pbl 12-5 nr. 1) Boligbebyggelse Fritidsbebyggelse Bolig/tjenesteyting 2.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5 nr. 2) Veg Parkeringsplass 2.3 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (pbl 12-5 nr. 5) Landbruksformål 2.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag (pbl 12-5 nr. 6) Friluftsområde i sjø og vassdrag 2.5 Hensynssoner etter pbl 12-6 Båndlegging etter lov om kulturminner Bevaring kulturmiljø 3. Bebyggelse og anlegg 3.1 Boligbebyggelse B Det tillates oppføring av bolig og uthus. Tillatt utnyttingsgrad er %BYA=25%. Mønehøyde skal ikke overstige 8,5 meter fra eksisterende terreng. Takvinkel skal være mellom grader. Søknad om byggetillatelse skal vise plassering på situasjonskart og ved snitt/profiler angi høyde over bakken. Plassering og utforming skal godkjennes før byggearbeidet starter. 3.2 Fritidsbebyggelse Bfr 1-3 Bebyggelsen skal plasseres innenfor tomten slik at nedsatt pæl kommer innenfor bygningen. Tillatt bebygd areal pr tomt er 100 m2 (BYA) hvorav inntil 20 m2 kan brukes til uthus. Hyttene kan ha veranda/terrasse inntil 20 m2 som gis utforming tilpasset hytta. Hyttene skal plasseres lavest mulig i terrenget med største tillatte mut-/pilarhøyde 100 cm. Mur/pilarhøyde gjelder også terrasser. Hulrom under terrasser skal kles igjen slik at dyr ikke kommer inn. Hyttene skal gis middel mørke til mørke naturvennlige farger som etter bygningsmyndighetens skjønn ikke står i for stor kontrast til omgivelser og landskap. Skjemmende farger tillates ikke. Blanke/skinnende fasader og /eller taktekking er ikke tillatt. Mønehøyde skal ikke overstige 5,5 meter. Takform skal være saltak eller pulttak. Tillatt gesimshøyde er 3,5 meter. Tillatt takvinkel er grader. Søknad om byggetillatelse skal vise plassering på situasjonskart og ved snitt/profiler angi høyde over bakken. Plassering og utforming skal godkjennes før byggearbeidet starter. Det tillates ikke gjerder rundt hyttene. 3.3 Fritidsbebyggelse Bfr 4 Det tillates oppført inntil 2 naust for eget bruk og 6 naust for utleie innenfor angitt område. Vegetasjonen rundt naustene skal bevares. Naustene skal gis lik utforming og farge. Bredde inntil 4 meter og lengde inntil 8 meter, vegghøyde inntil 2,5 meter, og takvinkel grader. -82-

83 Naustene skal oppføres i enkel konstruksjon og er ikke tillatt innredet for beboelse. Det tillates ikke innsatt vinduer mot sjøen i naustene. 3.4 Bolig/tjenesteyting Bkb Det tillates oppført bygning for kombinert formål bolig og privat tjenesteyting samt uthus. Tillatt utnyttingsgrad er %BYA=30%. 4. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Veg SV1 Vegen er privat. 4.1 Veg SV2 Vegen er privat veg til boligområde B. 4.2 Parkeringsplass f_spp Parkeringsplassen er privat og kan brukes av Bfr1 og Bfr2. 5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift 5.1 Landbruk Innenfor området er det ikke tillatt å fjerne skog og annen vegetasjon annet enn vindfall, tynning og for å anlegge planlagte veier, boliger og hytter. Eksisterende traktorveg gjennom området fram til Geitskjæret følger samme trasé som tidligere. Eksisterende gangsti fra parkeringsplass f_ssp over haugen til 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.1 Friluftsområde i sjø og vassdrag Området kan brukes til friluftsaktiviteter. 7. Hensynssoner 7.1 Bevaring kulturmiljø H570 Innen området må det ikke skje noen form for inngrep eller tiltak uten at det godkjennes av kulturminnemyndighetene. Tradisjonell bruk av eksisterende landbruksområder kan fortsette, men det kan ikke pløyes dypere enn tidligere. Kjøring med traktor må skje lengst mulig unna gravfeltet, og fortrinnsvis på tele. 7.2 Båndlegging etter kulturminneloven H730 Kulturminnene innen området er fredet etter kulturminneloven. Det samme gjelder for en sikringssone i et fem meter bredt belte fra kulturminnenes ytterkant. Innenfor området må det ikke skje noen form for inngrep eller tiltak. Eventuelle nødvendige, mindre tiltak må godkjennes av kulturminnemyndigheten. -83-

84 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 7/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Vigdis Bolås REGIONALT NÆRINGSFOND FOSEN - VEDTEKTER Vedlegg 1 Vedlegg Regionalt næringsfond Fosen, vedtekter Sakens bakgrunn og innhold: Det vises til kommunestyrets behandling i sak 1/14 der det bl.a. ble vedtatt at «midler, tilsvarende det som årlig t.o.m er bevilget til Kysten er klar, omdisponeres og stilles til rådighet for Næringsalliansen i Fosen for bruk i arbeidet med å iverksette tiltak i hht Regionalt næringssamarbeid på Fosen Strategidokument 2013.» Resultatet av behandlingene i kommunestyrene på Fosen i denne saken ble et samlet beløp på kr Det har vært en dialog med Sør-Trøndelag fylkeskommune om fylkeskommunen også kan bidra til finansiering til samme formål. Det konkluderes med at dersom de kommunale midlene som er bevilget til Næringsalliansen legges inn i et eventuelt regionalt næringsfond, kan Sør-Trøndelag fylkeskommune gi et ekstra bidrag (stimuleringsmidler) til de kommunale næringsfondene på kr pr kommune. En forutsetning for å få disse ekstra midlene er at det etableres et regionalt næringsfond med egne vedtekter. Videre må kommunene forplikte seg til å overføre den ekstra tildelingen fra fylkeskommunen på kr pr kommune til det regionale fondet. Fosen Regionråd har utarbeidet forslag til vedtekter for et regionalt næringsfond på Fosen. Som det fremgår av dette forslaget skal fondet forvalte økonomiske virkemidler til næringsutvikling tildelt fra Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune på nærmere angitte vilkår samt midler som er bevilget til fondet (næringsalliansen for Fosen) av medlemskommunene. Det vises også til vedtak i styremøte i Fosen Regionråd i sak 23/14, : 1. Styret i Fosen Regionråd vedtar at det etableres et regionalt næringsfond for Fosen, slik det fremgår av forslag til vedtekter. 2. Medlemskommunenes midler til Næringsalliansen i Fosen, kr (styresak 23/14), overføres til fondet. -84-

85 3. Medlemskommunene forplikter seg til å overføre eventuelt ekstra bidrag (stimuleringsmidler) fra Fylkeskommunene til kommunale næringsfond til Regionalt næringsfond Fosen. 4. Styret i Fosen Regionråd anbefaler den enkelte kommune å vedta det foreliggende forslag til vedtekter i kommunestyret innen 15. februar Vurdering: Målet med fondet er å styrke Næringsalliansen i Fosen sitt arbeid på vegne av kommunene med regional næringsutvikling med utgangspunkt i de forutsetninger og muligheter som finnes her. Fondet skal benyttes til å finansiere Næringsalliansen i Fosen sitt arbeid med å utrede samt iverksette tiltak i den til en hver tid gjeldene strategiske næringsplan for regionen samt finansiering og oppfølging av tiltak i tråd med fylkeskommunenes satsningsområder. Det forutsettes at styret i Fosen Regionråd er fondets styre. Før fondet kan etableres må vedtektene godkjennes i kommunestyrene hos deltagerkommunene. Oppsummering: På bakgrunn av behandlingen i Fosen Regionråd, anbefales det at vedlagte vedtekter for Regionalt næringsfond for Fosen vedtas. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar vedtekter for Regionalt næringsfond for Fosen, som fremlagt. -85-

86 -86-

87 -87-

88 RISSA KOMMUNE Arkiv: 233 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 8/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Eva Støbakk MATINNOVASJON I OFFENTLIG SEKTOR RISSAMAT - EGENINNSATS Vedlegg 1 Organisering av prosjektet RissaMat 2 Bevilgning - hovedprosjekt RFF Midt-Norge - prosjekt: Innovasjon i offentlig sektor - RissaMat Sakens bakgrunn og innhold: Mat i utdanningsløpet er ved flere anledninger drøftet i kommunestyret, bla gjennom en interpellasjon framsatt av Rissa KRF høsten Rissa kommune søkte om forskningsmidler gjennom Regionalt forskningsfond Midt-Norge til gjennomføring av FoU-prosjektet Innovasjon i offentlig sektor (RissaMat). Bevilgningen pålydende kr 6 mill. gitt forutsatte at prosjektet blir gjennomført som beskrevet i søknaden og at det blir utarbeidet samarbeidsavtale med samarbeidspartnerne i prosjektet. Prosjektperioden er på tre år. Rissa kommune er prosjekteier, og det er utarbeidet samarbeidsavtale mellom Rissa kommune og samarbeidspartnerne: Nofima AS, NTNU fakultet for samfunnsvitenskap, SINTEF teknologi og samfunn avd Trondheim og KS Sør-Trøndelag. Oppgavene til samarbeidspartnerne: Nofima AS: Prosjektadministrasjon og kompetanseleverandør på mat og barn NTNU: Kompetansepartner på innovasjonsprosesser i organisasjoner SINTEF: Følgeforskning på Nofima sitt arbeide i prosjektet KS: Bidra til videreformidling av erfaringer fra modellkommunen Rissa Rissa kommune i samarbeid med Nofima hadde en av de beste søknadene da alle landets sju fondsregioner gikk sammen om tildeling av rundt 18 mill. kroner til tjenesteinnovasjon i offentlig sektor. Totalt ble det innsendt 16 søknader for nærmere 70 mill. kroner. I tillegg til Rissa kommune fikk kommunene Trondheim, Arendal og Kvinnherad bevilgning. Rissa kommune var eneste søker som fikk bevilgning som omsøkt. Hensikten med prosjektet er å identifisere og teste ut situasjoner/ steder i en modellkommune hvor riktig bruk av mat (matglede og helse) kan optimaliseres i et målrettet arbeid. Målet er å fremme bevisst bruk av råvarer og mat for bedre helse i befolkningen og derigjennom optimalisere bruk av ressursknappe offentlige tjenester. -88-

89 Rissa kommune vil bla bruke Trøndersk Matmanifest for å fremme matglede og helse i befolkningen gjennom å bruke råvarer og produkter fra regionen. En viktig prioritering i arbeidet er utdanningsløpet fra barnehage og ut videregående skole. Kommunen vil være foregangsmodell for utviklingen av kommuner som et levende laboratorium gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid. Det unike med prosjektet er at organisasjonsutvikling dras inn som et viktig element i prosjektet. Rådmannen har orientert om prosjektet i kommunestyret i Rissa i løpet av høsten Prosjektleder Einar Risvik orienterte kommunestyret i et møte på Dragvoll i Trondheim Det er kjent at feil mat, eller mangel på mat, bidrar til konsentrasjonsvansker, atferdsvansker, økt konfliktnivå og sykdomsbilder som overvekt, diabetes II og spiseforstyrrelser. Man mener at riktig bruk av mat skaper økt trivsel som igjen gir en spiraleffekt i form av mestring og bedre resultater på skolen. I prosjektet vil det settes fokus på tradisjonelt godt norsk kosthold der lokale, ferske råvarer nyttes i kostholdet. Finansieringsplan for 3-årsperioden: Budsjett totalt: Bidrag fra RFF- regionalt forskningsfond: Egeninnsats i form av arbeidsinnsats fra Rissa kommune og KS Sør- Trøndelag kr 10 mill kr 6 mill kr 3,5 mill kr 0,5 mill ( KS ) Egeninnsats er ikke friske penger, men den tiden som vil gå med til arbeidet med prosjektet fra ulike aktører i Rissa kommune og KS Sør-Trøndelag. Arbeidet vil bestå av planlegging, organisering, prosjektgruppemøter, informasjonsmøter/ andre møter, kartlegginger og diverse målinger, motivasjon, aktiviteter og praktiske gjennomføringer, opplæring v/ kurs og studieturer, og i tillegg noen reisekostnader og diverse mindre utgifter. Ressursinnsats i 3 årsperioden for Rissa kommune: Aktivitet Personalressurser / andre ressursbehov Sum Administrering: Planlegging, organisering, prosjektgruppemøter Politikere Prosjektledelsen 500 Aktiviteter med inspirerende, eksterne fagpersoner Prosjektledelse Ansatte Brukere 250 Informasjonsmøter/ andre møter Kartlegging/ diverse målinger Motivasjon, praktiske gjennomføringer Kurs og studieturer Ansatte Brukere Ansatte Brukere Ansatte Brukere Ansatte Brukere

90 Reisekostnader og Alle involverte 250 diverse mindre utgifter Totalt 3500 Oversikten omhandler i hovedsak barnehage- og skolesektoren, enhet helse og deres brukere. Vurdering: Kommunene har i de senere årene blitt utfordra på, og gitt muligheter til å søke på aktuelle virkemidler og gjennomføre forskningsprosjekt. Generelt er det pr i dag lite kultur for å drive forskning i kommunene. Ved at det er bevilget ressurser og derved gitt mulighet til dette prosjektet i vår kommune, er kommunen gitt en unik mulighet til å gå foran med å fremme barns helse og oppvekstmiljø. Prosjektet har som målsetting å skape endring som vil gi positive ringvirkninger langt utover prosjektperioden. Rådmannen mener at satsing på mat, ernæring og helse i kommunen gir helsefremmende effekter, og metoden vil få overføringsverdi regionalt og nasjonalt. En bedre helsetilstand i befolkningen vil igjen redusere behovet for behandling. Dette vil virke positivt på de ressursknappe offentlige midlene i kommunen. Kommunen vil også oppfylle folkehelselovens formål med å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Forskning på området skal gi interessante svar på hypotesen om at kosthold har betydning for mestring og trivsel i utdanningsløpet. Endringsprosessene som vil foregå i Rissa kommune gjennom RissaMat, og kunnskaper/ferdigheter tilknyttet endringer, kan få overføringsverdi bla til gjennomføring av kommunereformen. Prosjektet har allerede bidratt til, og vil framover ha stor mulighet for å bidra til godt omdømme av Rissa kommune. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar at Rissa kommune bidrar med 3,5 mill. kroner i form av tidsforbruk som egeninnsats i forsknings- og utviklingsprosjektet Matinnovasjon i offentlig sektor RissaMat, iht oppsatt oversikt over ressursinnsats. -90-

91 RISSA KOMMUNE ORGANISERING AV FORSKNINGSPROSJEKTET RISSAMAT Prosjekteier Rissa kommune Prosjektansvarlig Rissa kommune v/ rådmann Rådmannens utvidede ledergruppe Prosjektleder Einar Risvik Vigdis Bolås Valerie Lengard Almli Kristine S.Myhrer Håkon Finne Endre Sjøvold Øyvind M.Jakobsen Ole G.Kjøsnes Liv Heide Eva Støbakk Prosjektgruppe Nofima Rådmann Nofima Nofima SINTEF NTNU Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS KS Sør-Trøndelag Rissa Utvikling Folkehelsekoordinator Samarbeidspartnere/ referansegruppe Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør- Trøndelag KS Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trondheim helseklynge Folkehelse Fosen Hysnes Helsefort Fosen folkehøgskole Arbeidsgrupper Representanter fra diverse kommunale tjenester i Rissa kommune Tannhelsetjenesten Rissa Utvikling KF Rissa videregående skole -91-

92 ' Vårdato Vår referanse æ R ISS \ K().\1\1l.'.\'F. M MOTTATAT 19 SEPT201/; 21.SEPT 2011» fig,/k/g Z9c8~/ RISSA KOMMUNE att: Vigdis Bolàs Rådhusveien RISSA Trondheim, Bevilgning - hovedprosjekt RFF Midt-Norge Prosjekt:Innovasjon i offentlig sektor (RISSAMAT) Prosjektnummer: Prosjektleder: Einar Risvik e-søknad ref nr: ES Vi visertil søknad mottatt om tildeling av midler til dette prosjektet. Søknaden er behandlet av styret for Regionalt forskningsfond Midt-Norge, som har vedtatt à innvilge søknaden. Dette brevet er sendt prosjektansvarlig for søknaden. Det er mottakers ansvar å informere prosjektleder og eventuelt andre som er knyttet til søknaden om vedtaket. Bevilgningen forutsetter at prosjektet gjennomføres som beskrevet i søknaden og at dere utarbeider en samarbeidsavtale mellom partnerne i prosjektet. (Eksemplerpå samarbeidsavtalerz Vi ber om at ett signert eksemplar av "Avtaledokument for FoU-prosjekt" returneres til Regionalt forskningsfond Midt-Norge sammen med signert samarbeidsavtale(r). Dokumentene returneres til følgende adresse: Regionalt forskningsfond Midt-Norge Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350Sluppen 7004Trondheim Vi ber om at prosjektnummeret benyttes ved alle henvendelser til RFF Midt-Norge. Regionalt forskningsfond Midt-Norge Sør-Trøndelag Fylkeskommune Postboks 2375 Sluooer* 7004 Trondheim side 1 RFF Midt-Norge har gitt en bevilgning til prosjektet med kr

93 r ( l x4 Vår dato Vår referanse RFC-'O"J:\ E -Q «S<\ xncs'rc~\j Utbetaling og rapportering RFF Midt-Norges bevilgning forutsetter at prosjektansvarlig oppfyller sine forpliktelser med de presiseringer som fremgår nedenfor: - Signertavtaledokumentog signertsamarbeidsavtalemellompartnerne returneressekretariateti RFF Midt-Norgeinnen3 månederetter dato på dette tilsagnsbrevet. - Ved manglende retur av signerte avtaler innen denne fristen, anses prosjektet som ikke startet og tilsagnet frafalles. - Når alle avtalerer inngåttkan prosjektansvarligfakturererff Midt-Norge.For utbetalingskal prosjektansvarligsendefakturatil: RegionaltforskningsfondMidt- Norge, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fakturamottak, Pb 2375 S/uppen, 7004 Trondheim. - Ved fleràrigekontrakterutbetales50% av bevilgetbeløpfor år 1 når kontrakter inngått.ved senere år utbetalesresterende50% av forrigeår, samt 50% av det aktuelle årets støttebeløp. Siste år utbetales resterende støttebeløp når alle rapporteringskrav er oppfylt. - Prosjektet skal sende følgende rapporter til RFF: Framdriftsrapporter, regnskapsrapporter og sluttrapport, inkl populærvitenskapelig framstilling. Rapportene skal sendes inn elektronisk til Mitt nettsted. - Vi oppfordrer prosjektleder og samarbeidspartnere til å formidle resultater fra prosjektet i vitenskapelig og populærvitenskapelig fora, på nettsider etc. Generelle vilkår Oppdatert informasjon om Forskningsrådets «Generelle vilkår for FoU-prosjekter» finnes på Forskningsrådetsnettsidewww.forskningsradetno/kontrakt. Retningslinjene for støtte fra regionale forskningsfond framgår av retningslinjer gitt av Kunnskapsdepartementet 23. oktober Revidert ( Støtte er gitt under forutsetning av at forskrift om unntak fra notifikasjonspliktfor offentlig støtte 1,jf. EØS-avtalensvedleggXV nr. 1j og artikkel30-31 og i forordning(ef nr. 800/2008), overholdes. Dersom tilskuddsmottaker er utdannings- eller forskningsinstitusjon som også driver økonomisk aktivitet, for eksempel Oppdragsforskning, må tilskuddet ikke benyttes til å kryssubsidiereslikøkonomiskaktivitet. RegionaltforskningsfondMidt-Norge SønTrøndeIagFylkeskommune Postboks 2375 Slupper 7004 Trondheim side 2 regler/retningslinier[2009/retningslinier-forregionale forskningsfond.html?id=593488). -93-

94 V ` ' Vår dato Vår referanse CN \._1 " Ved publisering og omtale av prosjektet skal det opplyses at prosjektet har mottatt støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Regionalt forskningsfond Midt-Norge kan omtale prosjektet etter nærmere avtale med prosjektleder. Klageadgang I følge "Retningslinjerfor regionaleforskningsfond fastsattav Kunnskapsdepartementet23. oktober2009pkt. 10 er vedtaki styretfor RegionaleforskningsfondMidt-Norgeunntattfra forvaltningslovens regler om klage til overordnet organ. Det er etablert en egen klageordning for de tilfeller hvor en søker mener seg utsatt for saksbehandlingsfeil eller myndighetsmisbruk i samband med søknadsbehandlingen. Kunnskapsdepartementet har delegert sin myndighet som klageorgan til Norges forskningsråd. Klage sendes fondsstyret innen 3 uker etter at klageren mottok avgjørelsen. Fondsstyret forbereder saken og oversender den til Norges forskningsråd som tar endelig stilling til klagen. Kun den prosjektansvarlige kan påklage vedtaket. Klagen skal henvise til avgjørelsen det klages pà og de endringene som ønskes i avgjørelsen. Klagen bør redegjøre for de feilene som klageren mener gir grunnlag for å oppheve avgjørelsen. Vi ønsker lykke til med prosjektet! Med vennlighilsen Kari Merete Andersen Sekretariats/eder Regionalt Forskningsfond Midt-Norge kari.merete.andersen@stfk.no tlf , so 00 (sentralbord) httd :// RegionaltlorskningslondMidt-Norge Sør-TrøndelagFylkeskommune Postboks2375 Sluppen.7004 Trondheim side 3-94-

95 RISSA KOMMUNE Arkiv: F47 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 9/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Therese Guddingsmo IVERKSETTING AV FORSØK MED INTERKOMMUNAL BARNEVERNVAKT Vedlegg 1 Utredningsrapport fra TFoU 2 Brev fra departementet om akuttberedskapen i kommunalt barnevern 3 Søknad om skjønnsmidler til Fylkesmannen 4 Fordeling skjønnsmidler 2015 Sakens bakgrunn og innhold: I utredningsrapporten av Fosen barneverntjeneste (FBVTJ) legges det tydelige føringer på at det er en organisatorisk forutsetning at «Barnevernvakt overlates til den nye organisasjonen å utrede». I høringsrunden kom det også innspill om at en felles barnevernvakt var ønsket opprettholdt så snart som mulig. Frem til nå har leder i FBVTJ vært tilgjengelig ut over ordinær arbeidstid, inklusive helger og høytider for henvendelser som har gått via politiet, barnevernvakta i Trondheim og alarmtelefonen for barn og unge. Ordningen krever at leder for FBVTJ er tilgjengelig til en hver tid, og er således svært sårbar samtidig som den gir store utfordringer i fht å skille mellom fritid og jobbrolle. Ordningen tilfredsstiller ikke tjenestens ønske om direkte tilgjengelig kompetanse for brukerne på Fosen ut over ordinær arbeidstid, ønske om alltid å kunne være to ved vurderingen i akutte hendelser, ei heller ikke tjenesten ønske om en tilstrekkelig profesjonell ordning. Det er i dag stor variasjon i akuttberedskapen i Norges kommuner og bildet er lite endret siden I 2013 er 135 av 428 kommuner dekket av en form for barnevernvakt. Disse befinner seg stort sett i sentrale strøk. De øvrige kommunene har ulike former for bakvaktordninger der ansatte i barnevernet er tilgjengelige for andre tjenester som legevakt og politi etc. Rådmannsgruppen på Fosen har vært opptatt av å få på plass beredskap for situasjoner som oppstår utenfor ordinær arbeidstid, der barn, ungdom og familier trenger akutt bistand eller støtte/veiledning for å forhindre/forebygge/bistå i akutte/alvorlige situasjoner. Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har utredet mulige løsninger for barnevern beredskap på Fosen, og har kommet frem til ulike modeller. Rapporten ble sendt rådmennene i uke 44 (2014) og drøftet i rådmannsgruppen De anbefalte at den foretrukne -95-

96 modellen er at FBVTJ kjøper tjenester av barnevernvakta i Trondheim. Denne tjenesten vil årlig koste ca kr 25 pr innbygger. Det er 15 nærliggende kommuner som i dag kjøper tjenester fra barnevernvakta i Trondheim. Vurdering: Det er i dag ingen klare retningslinjer i loven om hvordan barneverntjenesten skal organisere beredskap ut over ordinær arbeidstid. I mange kommuner baserer man seg på at man kan ringe barnevernleder ut over arbeidstid. Lov om barneverntjenester krever ikke at kommunene har beredskap i form av barnevernvakt, men loven stiller krav om at kommunene skal sikre en akutt beredskap i barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet understreker følgende: «For at barn som er i krise skal får hjelp så tidlig som mulig, må kommunene ha tilstrekkelig beredskap slik at de også er tilgjengelig utenfor kontortid. Kommunene må sørge for å organisere denne hjelpen slik at behovet for akuttilbud blir ivaretatt til barnets beste» Rapporten fra TFoU konkluderer med at kjøp av tjenester fra Trondheim kommune, barnevernvakta vil være det beste alternativet ut i fra en vurdering av kvalitet på tjenesten, faglighet og pris. Kostnader: Kostnadene er regnet ut i fra en fast sum, 25 kr pr innbygger. Rissa kommune som vertskommune, søkte skjønnsmidler fra Fylkesmannen og fikk for første år (2015) tildelt kr til ettårig prosjekt for utprøving av modell for beredskap barnevern Fosen. Kr utgjør ca kr 17 pr innbygger. Prosjektet forutsetter en samlet innstilling fra de syv kommunene og budsjettmessig styrking jfr oversikt kostnad. Prosjektet varer i ett år fra oppstartsdato og evalueres i god tid før denne datoen. I Rissa kommunes budsjett 2015 ble det lagt inn kr 25 pr innbygger i kommunen. Tildelte skjønnsmidler for 2015 gir en reduksjon på kr 8 pr innbygger. Dette tas inn i budsjettkorrigering i løpet av første halvår. For kommunene i barnevernssamarbeidet vil dette føre til følgende utgift i 2015: Ant. innbyggere (pr ) Sum: 25 kr pr innbygger Rest kostnad pr kommune 2015 Osen Roan Åfjord Bjugn Ørland Leksvik Rissa Totalt Skjønnsmidler tildeles for ett år av gangen, og kommunene må ta høyde for ved en eventuell videreføring at vi i 2016 og videre må dekke kostnaden på 25 kr pr innbygger selv. Rådmannens innstilling: 1. Det blir etablert et prosjekt for felles barnevernvakt for Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Leksvik og Rissa i form av kjøp av tjenester fra Trondheim kommune. 2. Vertskommunen (Rissa) får fullmakt til å inngå avtale med Trondheim kommune. 3. Ordningen trer i kraft så snart avtale med Trondheim kommune er inngått og tidligst fra

97 -97-

98 Arbeidsnotat 2014:14 Vaktberedskap Fosen barnevern Utredning som grunnlag for politiske beslutninger Inger Marie Bakken Berit Skauge Arbeidsnotat 2014:14 Postboks 2501, 7729 Steinkjer Tlf.: (+47) E-post: ISSN: Kongensgt. 42. Postboks 2501, 7729 Steinkjer Telefon: E-post:

99 ii Tittel Forfattere Arbeidsnotat: : 2014:14 ISSN : Prosjektnummer : 2550 Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider Layout/redigering Referat Sammendrag Emneord : VAKTBEREDSKAP FOSEN BARNEVERN Utredning som grunnlag for politiske beslutninger : Inger Marie Bakken og Berit Skauge : Vaktberedskap Fosen barnevern : Fosen barnevern : Inger Marie Bakken : Berit Skauge : Gunnar Nossum : Ulike måter å organisere vaktberedskap for Fosen barnevern er belyst. : Norsk Dato : August 2014 Antall sider : 33 Pris : 50, Utgiver : Barnevern, barnevernvakt, vaktberedskap, vertskommunesamarbeid : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon

100 iii FORORD På oppdrag av Fosen barneverntjeneste har vi utredet ulike sider ved barnevernvakt. Utredningen har som formål å kunne brukes som grunnlag for beslutninger om framtidig organisering av barnevernvakt for tjenesten. Prosjektet er gjennomført i hovedsak våren 2014, med avslutning i august Leder av Fosen barneverntjeneste Therese Guddingsmo har vært kontaktperson. Vi deltok innledningsvis på ett arbeidsmøte hvor samtlige medarbeidere var invitert til å gi innspill i forhold til ulike sider relatert til henvendelser utenfor kontortid, 13 medarbeidere ved Fosen barnevern inklusive barnevernleder var til stede. Dette var et meget nyttig og spennende møte i en relativt nystartet organisatorisk enhet, hvor mange ulike synspunkter kom fram, avhengig av den enkeltes ståsted og erfaring. Fra TFoU har Berit Skauge og Inger Marie Bakken utført utredningen. Vi takker for oppdraget. Steinkjer, august 2014 Inger Marie Bakken Prosjektleder

101 iv INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG iii iv vi vi vii 1. BAKGRUNN Oppdraget Fosen barneverntjeneste et vertskommunesamarbeid Barnevernvakt 1 2. BARNEVERN - NØDVENDIG HJELP TIL RETT TID Barnevernvakt nasjonalt - kort oversikt Nødnummer Barnevernvakt i praksis Kjerneoppgave Ressursmessige konsekvenser Andre arbeidsoppgaver Om vedtaksmyndighet Motivasjon til beredskapsarbeid Endringer i akuttbehov 8 3. FOSEN BARNEVERN I DAG Organisering Finansiering Tilgjengelighet utenom ordinær arbeidstid Oppdrag utover normal arbeidstid Fosen barnevern ulike løsninger på tilgjengelighet Behovet Egen løsning eller samarbeid? Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet (hjemmevakt) som aktiviseres ved behov Generelt To medarbeidere på aktiv vakt Kostnader hjemmevakt Kostnader aktivisert hjemmevakt Å være i akuttmodus Barnevern i turnus Kostnader med turnus 18

102 v 4.5 Barnevernvakt i helg Generelt Kostnader Beredskap på ukedager med barnevernvakt i helger Barnevernleder er tilgjengelig i helger Samarbeid med andre Barnevernvakta i Trondheim Generelt Kjøp av tjenester - kostnad Oppsummering og anbefaling 22 LITTERATURLISTE 24

103 vi FIGURLISTE Figur side 3.1: Fosen. 120 km Rissa - Roan og Rissa Osen. 10 TABELLER side 3.1: Antall barn og unge i aldersgruppen 0-19 år i den enkelte kommune pr 1. januar 2014 (Kilde: Fosen barnevern) : Aktiviteter utenfor ordinær arbeidstid Fosen barneverntjeneste (Kilde: Fosen barnevern) : Oppsummering av økonomiske forhold ulike ordninger 22

104 vii SAMMENDRAG Barneverntjenesten skal ivareta barn og unge og er ansvarlig for at disse får nødvendige hjelp og omsorg til rett tid, også utenfor kontortid. Fosen barnevern er en nokså ny tjeneste, hvor 7 kommuner på Fosen har funnet det formålstjenlig å jobbe i lag for å styrke og utvikle barneverntjenesten i regionen. Hvordan dette arbeidet skal foregå utenfor kontortiden, har kommunene overlatt til den nye organisasjonen å finne ut. Hittil har barnevernleder i praksis vært tilgjengelig 24/7 utenom ferier, gjennom at samarbeidspartnere har hatt tilgang til vedkommende telefonnummer og at hun har svart på telefonhenvendelsene. For å utvikle barneverntjenesten i regionen, må Fosen barnevern aktivt velge en mer bærekraftig beredskap utenfor kontortid. Rapporten peker på ulike måter å løse dette på. Etter vår vurdering er det ikke mulig å få til vaktberedskap for Fosen barnevern uten ekstra kostnader. Alle beredskapsformer koster, og for Fosen barnevern vil det være en avveining av fordeler med ulike måter å utføre arbeidet på sammenholdt med kostnadene og øvrige ulemper. Fosen barnevern betjener innbyggere pr 1. januar Grunnkostnadene ved å ha et vaktsystem er den samme enten barneverntjenesten har eller innbyggere i sin region. Avveiningen blir derfor om en vektlegger større nærhet så høyt at en renonserer noe på kravet til innhold i barnevernvakttjenesten. Det blir derfor en avveining om en vil samarbeide med nabobarnevernvakt eller om en vil ha en ordning på Fosen som gir en noe bedre direkte tilgjengelighet, men som etter vår vurdering - innenfor en rimelig økonomisk ramme - ikke gir en barnevernvakttjeneste som i samme grad har tilstrekkelige muligheter til å utvikle seg i takt med behovene. Vår vurdering er at barnevernvakt krever spisskompetanse på håndtering av krisesituasjoner og erfaring fra slike situasjoner, i tillegg til god barnevernfaglig kompetanse. Og øvelse gjør mester, også i akutte situasjoner for barn og unge. Den faglige sett beste løsningen vil være at Fosen barnevern inngår et samarbeid med Barnevernvakta i Trondheim om vaktberedskap og håndtering av akutte situasjoner alle dager i året utenfor kontortid og at en eller flere medarbeidere i Fosen barnevern søker seg inn i Barnevernvakta i Trondheim slik at det blir enklest mulig å utveksle kunnskap og erfaring om akuttarbeid mellom Barnevernvakta og Fosen barnevern.

105

106 1 1. BAKGRUNN 1.1 Oppdraget Fosen barneverntjeneste har bedt TFoU om bistand til å utrede ulike sider ved barnevernvakt «som kan brukes som grunnlag for beslutninger hvor det fremkommer ulike forslag på løsninger, både faglig, økonomisk og praktisk». 1.2 Fosen barneverntjeneste et vertskommunesamarbeid Fosen barneverntjeneste ble startet 1. mars 2012 gjennom at barneverntjenestene i Osen, Roan, Åfjord, Ørland, Bjugn, Leksvik og Rissa kommuner gikk sammen i en felles interkommunal barneverntjeneste etter kommunelovens paragraf 28-1b, med Rissa kommune som vertskommune. Den administrative vertskommune-modellen som er valgt, regulerer at rådmannen i hver av de andre kommunene - etter politiske vedtak har delegert avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell betydning til rådmann i Rissa. Videre har rådmann i Rissa delegert myndigheten til leder av Fosen barneverntjeneste, slik som forutsatt i Vertskommuneavtalen. I utredningen (Fosen Regionråd 2010) som er grunnlag for de beslutninger som er tatt, går det fram at målsettingen med tjenesten er å «Beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk eller psykisk overlast. Bidra til at barn kan vokse opp hos sine foreldre» (s 32). Formål med samarbeidet er å prøve ut en felles organisasjon og interkommunalt ansvar for tjenestetilbudet for å styrke og utvikle barneverntjenesten i regionen. Et større og mer robust fagmiljø skal bidra til en åpen og tilgjengelig tjeneste for brukerne, aktiv forebyggende innsats i alle kommunene, bedre kompetanse og samarbeid med andre hjelpeinstanser, habilitet og rettssikkerhet i saksbehandlingen, og en rask og effektiv saksbehandling (Ibid, s 32). 1.3 Barnevernvakt I utredningen er det en organisatorisk forutsetning at «Barnevernvakt overlates til den nye organisasjonen å utrede» (Ibid, s 33). Under høringsrunden ble det spilt inn fra Rissa kommune at «felles barnevernvakt bør opprettes så snart som mulig» (Ibid, s 36). Det samme kom fram i behandlingen i kommunestyret i Rissa ( /Sak 2/11) hvor kommunestyret kom med et signal «i tillegg til rådmannens innstilling: Det er ønskelig

107 2 at en tilgjengelig tjeneste på natt/helg og høytider iverksettes snarest mulig etter at felles interkommunal tjeneste er opprettet». I møte for ansatte og tillitsvalgte 15. september 2010 ble det uttalt at det er ulike behov for felles barnevernvakt i de samarbeidende kommunene (Ibid, s 38).

108 2. BARNEVERN - NØDVENDIG HJELP TIL RETT TID 3 Den enkelte kommune har ansvaret for at barn og unge «får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid» (Barnevernloven 1-1, jfr. 2-1). I hver kommune skal det være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter denne loven. Hvordan den kommunale tjenesten ellers skal organiseres, er opp til den enkelte kommune å løse så lenge tilbudet er forsvarlig. Fra 1. januar 2014 er barnevernets plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak lovfestet (Barnevernlovens 1-4). Fylkesmannen er tilsynsmyndighet innen barnevern og påser at kommunene utfører oppgavene etter barnevernloven. Helsetilsynet har det overordnede faglig tilsyn med tjenesten. Helsetilsynet beslutter årlig ett eller flere felles områder eller tema som alle fylkesmennene skal føre tilsyn med, slik at det blir gjennomført landsomfattende tilsyn. I er det bl.a. kommunenes arbeid med barn i fosterhjem som er tema, i var det bl.a. kommunens barneverntjeneste som var tema uten at evnen til å yte tjenester om nødvendig også utenfor kontortid, var emne (Helsetilsynet 2012). Sommeren 2013 sendte statsråden (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2013) ut et brev som oppfordret kommunene til å sørge for gode vaktløsninger etter arbeidstid. «For at barn som er i krise skal få hjelp så tidlig som mulig, må kommunene ha tilstrekkelig beredskap slik at de også er tilgjengelige utenfor kontortid. Kommunene må sørge for å organisere denne hjelpen slik at behovet for akuttilbud blir ivaretatt til barnets beste.» Statsråden i sittende regjering gjentok oppfordringen sommeren 2014 (Barnelikestillings- og inkluderingsdepartementet 2014 b). For å motvirke store forskjeller i barn og ungdoms muligheter til å få barnevernfaglig hjelp når de trenger den, er det sannsynlig at det vil komme retningslinjer for organisering, oppfølging og kontroll med akuttberedskapen i barnevernet etter kontortid. Utenom ordinær kontortid, vil politi, legevakt og sykehus oftest være de enheter som på ulike måter blir kontaktet om situasjoner hvor barn og unge ikke har den nødvendige omsorgen eller er i konflikt med foreldre eller storsamfunn som er så store at det er nødvendig med ulike former for hjelp eller omsorg.

109 2.1 Barnevernvakt nasjonalt - kort oversikt 4 En rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) (Falck og Vorland 2009), viser hvordan kommunene i Norge har møtt behovet for nødvendig omsorg og hjelp etter arbeidstid på ulik måte. Den følgende beskrivelse er hentet fra rapporten. I 2008 var det barnevernvakter, avhengig av definisjonen på barnevernvakt. Barnevernvaktene dekket over en fjerdedel av landets kommuner. I tillegg hadde 12 % av kommunene organisert bakvakt hvor barneverntjenesten kunne nås på telefon og 5 % hadde helgeberedskap eller varianter av lokale ordninger. Det var ingen organisert beredskap i 57 % av kommunene etter barneverntjenestens kontortid. I mer enn halvparten av landets kommuner var det for fem-seks år siden formelt sett ikke mulig å få kontakt med barnevernet etter ordinær arbeidstid. Barnevernvaktene var lokalisert i befolkningstette områder, slik at alt i alt var tre fjerdedeler av landets befolkning på ulike måter var dekket av akuttberedskap etter kontortid. Oslo barnevernvakt var den første som ble startet opp for 30 år siden, og den ble fast etablert i I perioden for den nasjonale handlingsplanen i barnevernet ( ), ble det gitt finansiering til 24 barnevernvakter, i hovedsak i større byer. Etter programperioden ble finansieringen overført til kommunen. Antallet barnevernvakter har således holdt seg relativt stabilt, noen har gått inn og andre har blitt etablert. Rapporten fra NOVA) viser at modellen barnevernvaktene arbeider etter skiller seg fra hverandre på sentrale variabler; lokalisering, personell, åpningstid, organisatorisk tilknytning og kommunal eller interkommunal tilknytting. NOVA har valgt å dele inn i fire typer barnevernvakter: 1) «Storbymodellen». 2) Interkommunale barnevernvakter, 3) Del av barneverntjenester og 4) Del av barneverninstitusjon og sier at Ulikhetene kan ses som en styrke med tilpasning til ulike geografiske forhold, befolkningsgrunnlag og behov. De ansatte ved barnevernvaktene blir «eksperter» på å takle akutt intervensjon. Samtlige beskrev vaktene som en veksling mellom nokså stille perioder og hektiske akter med utrykkinger til kriser som kunne kreve alle deres ressurser. Behovet for å finne tilleggsoppgaver å fylle «dødtid» med, varierte med organisering av barnevernvakten og påtrykk av akutte saker i området barnevernvakten dekket. (Ibid, s 10)

110 5 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utarbeidet en rapport om akuttarbeid i kommunalt barnevern våren 2014 (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet 2014), hvor bl.a. akuttberedskapen i norske kommuner er beskrevet. Rapportens hovedfunn er at: Det er stor variasjon i akuttberedskapen i Norges kommuner og bildet er ikke særlig endret siden 2008 I 2013 er 135 av 428 kommuner er dekket av en form for barnevernvakt, disse befinner seg stort sett i sentrale strøk De øvrige kommunene har ulike former for bakvaktordninger der ansatte i barnevernet er tilgjengelig for andre tjenester som legevakt, politi etc. (Ibid, s 6). I rapporten går det fram at det fra 1. april 2014 er 16 barnevernvakter 1. Vaktene dekker et befolkningsgrunnlag fra i Follo barnevernvakt, som dekker 7 kommuner, til i Oslo barnevernvakt, som dekker hele hovedstaden. I tillegg til barnevernvaktene er mange ulike former for beredskap/bakvaktordninger i kommunene (Ibid, s 45) Nødnummer Alarmtelefonen for Barn og Unge er en gratis nasjonal nødtelefon for barn og unge, finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Telefonen er åpen når barneverntjenestenes kontorer er stengt. Alarmtelefonen er et tillegg til eksisterende akuttberedskap for barn og unge. De 16 barnevernvaktene i Norge, som dekker 135 kommuner, 3 svarer i sitt geografiske område på alarmtelefonen i sin egen åpningstid. Utover den enkeltes åpningstid er det Alarmtelefonen i Kristiansand, som Kristiansand kommune har fått et nasjonalt driftsansvar for, som svarer. Telefonnummer benyttes hittil i 16 andre land i Europa som nødnummer for barn og unge. 1 Disse er organisert i Tromsø, Trondheim, Bergen, Ålesund, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Grenland, Vestfold, Drammen, Asker og Bærum, Oslo, Romerike, Indre Østfold, Follo og Midt-Hedmark Gjelder fra 1. april Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014), s 45

111 2.2 Barnevernvakt i praksis Kjerneoppgave 6 Barnevernvakta sin kjerneoppgave er å vurdere barn og familiers akutte behov utenom kontortid, og ut ifra denne vurderingen iverksette tiltak som ivaretar barn og unge på best mulig måte. Det er viktig å ha drevne medarbeidere i barnevernvakta som kan forstå situasjonen ut ifra den informasjonen vedkommende greier å skaffe fram telefonisk. Dette er også viktig for å begrense antall utrykninger til de situasjonene hvor det er nødvendig. Behovet for spisskompetanse på håndtering av krisesituasjoner og erfaring fra slike situasjoner, i tillegg til god barnevernfaglig kompetanse, er helt nødvendige kvalifikasjoner for å takle barnevernvaktas kjerneoppgaver. Barnevernvakter som har et visst volum på sine henvendelser, får bedre mulighet til å trene på akuttsituasjoner enn barnevern (-vakter) som har svært få henvendelser i løpet av et år. Innenfor dette området gjelder det, som på så mange andre områder, at trening gir mulighet for bedre løsninger enn om situasjonen skal tas på sparket Ressursmessige konsekvenser Vaktordninger som barnevernvakt er ressurskrevende. Lønnskostnadene utgjør % av kostnadene, avhengig av størrelsen på husleie. For å ha en fullverdig beredskap, bør det være to på jobb samtidig. Dette både ut fra tilstrekkelig robust kompetanse til å ta beslutninger og sikkerhet i utrykningssituasjoner. Barnevernvaktordninger innebærer jobb på kveld, natt og i helgene. Et ukeverk i turnus med nattarbeid utgjør 35,5 timer, og arbeid utover dette vil normalt utløse overtid. I tillegg må det beregnes natt- og helgetillegg Andre arbeidsoppgaver Beredskapsarbeid innebærer at man i perioder har restarbeidstid som kan benyttes til arbeidsoppgaver som lar seg kombinere med akuttberedskap. Denne tiden kan brukes til arbeid som kan utsettes, avsluttes eller legges til side når akuttsituasjon meldes inn. De fleste vaktene utfører uanmeldte tilsyn/kontrollbesøk etter avtale med familien og på bestilling fra barneverntjenesten. Her kan en da til dels bruke barnevernvakta i stedet for innleie, og til dels i stedet for egne ansatte som kan prioriteres til annet nødvendig barnevernarbeid. Geografiske forhold vil spille inn, i noen tilfelle vil det være rimeligere å leie inn barnevernfaglig

112 7 kompetanse til tilsynet/kontrollbesøk enn at barnevernvakta skal kjøre svært mange mil. Men dette er avveininger som må foretas i hvert enkelt tilfelle, og som vil kunne endres over tid. Det er også mulig å utføre normalt saksbehandlingsarbeid i restarbeidstid. Dette vil være saksbehandling som ikke innebærer kontakt pr telefon med samarbeidsparter, men skriving, sending av epost, vurderinger etc. Barnevernvakter som betjener flere barnevernsenheter, vil oppleve praktiske utfordringer knyttet til å kunne utføre saksbehandling på flere kommuners saksbehandlingssystem. Systemene vil også kunne være forskjellige, noe som gir ekstra utfordringer. I tilfellet med Fosen barnevern, som er én interkommunal barnevernenhet, forutsettes uansett ett datasystem for hele enheten. Dette gir reelle muligheter til å utnytte restarbeidstid til saksbehandling på en god måte Om vedtaksmyndighet Det er to instanser som kan fatte vedtak om akuttplassering utenfor hjemmet, barnevernleder i en kommune og påtalemyndigheten. Dette betyr at enten må barnevernvakta på Fosen ta kontakt med barnevernleder de gangene det er aktuelt å fatte tvangsvedtak eller så må barnevernvakta på Fosen være saksforbereder for påtalemyndigheten og vakthavende politijurist fatter vedtaket. Vakthavende politijurist i de to politidistriktene som er involvert, er på vakt uansett. Barnevernleder må eventuelt bli tilkalt i aktuelle saker, og får på den måten aldri helt fri. Det siste er ikke meningen med barnevernvakt. Alle de barnevernvaktene vi har sett nærmere på (Bakken et al 2011) har valgt løsningen med å bruke påtalemyndigheten og har fått dette til å fungere godt Motivasjon til beredskapsarbeid Å møte familier i krise gir unik mulighet til å starte både bearbeiding og endringsarbeid. Dette er et arbeid som gir bedre og raskere hjelp med færre ressurser. Bedre fordi hjelpen kommer når behovet er der, raskere fordi hjelpen begynner umiddelbart enten det gjelder kartlegging, bearbeiding, støtte eller iverksetting av hjelpetiltak. Færre resurser fordi mye av det innledende arbeidet i en barnevernssak iverksettes umiddelbart og gjennomføres i det akutte. Akuttarbeid bygger på kunnskap og kompetanse med barnevernfaglig arbeid og er samtidig en spisskompetanse. Arbeid med beredskap gir derfor en faglig utvikling og spesialisering av kompetanse. Barnevern er et felt som favner vidt. God kompetanse krever spesialisering på noen områder. Akuttarbeid er et av dem.

113 2.2.6 Endringer i akuttbehov 8 Veksten i akuttplasseringer i perioden er større enn den øvrige veksten i barnevernet (antall undersøkelser, antall barn med tiltak og antall nye barn i barnevernet) i samme periode (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2014). Økningen i plassering av barn utenfor hjemmet uten samtykke (Barnevernlovens 4-6, 2. ledd) gjelder først og fremst barn i aldersgruppen 0-12 år (Ibid, s 25). Over femårsperioden har veksten for alle barn vært på 63 % (Ibid, s 22), men for de yngste barna er den større. Gruppen 3-5 år har hatt størst vekst med 95 % (Ibid, s 25). Tallene er korrigert for økt barnebefolkning, slik at vi snakker om antall barn per 1000 i aldersgruppen. Det er vanskelig å si sikkert hva som er forklaringen til den store økningen i akuttplasseringer. Kategoriene «Vold i hjemmet» og «Fysisk mishandling», som umiddelbare årsaker til akuttplassering, har økt med 145 % (Ibid, s 31). Hva de bakenforliggende årsaker til økningene er, er det ikke entydig kunnskap om. Mulige forklaringer kan være at det er flere «tyngre» saker og at barnevernet og andre samarbeidspartnere spesielt politiet har blitt flinkere til å oppdage slike saker (Ibid, s 34). Veksten betyr også at andelen forberedte plasseringer har gått ned. Akuttplasseringer har hele perioden vært den vanligste måten å komme inn i det statlige barnevernet på, men andelen har økt fra 71 prosent i 2008 til 85 prosent i 2012 (Ibid, s 31.) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet poengterer at avverginger av akuttplasseringer er en viktig del av det kommunale barnevernets akuttarbeid, men at det ikke finnes tilgjengelig statistikk for dette. En «indikasjon på antallet avvergede akuttplaserringer (kan) være å se på antallet henvendelser opp mot antallet plasseringer etter en akutthjemmel barnevernvaktene gjør» siden de som henvender seg til barnevernvakt trolig vil oppfatte at det er en akuttsituasjon, ellers hadde de ikke henvendt seg. I rapporten brukes statistikk fra Oslo barnevernvakt og barnevernvakta i Trondheim for året Statistikkene viser at henholdsvis 11 % og 4 % av de barna det kom inn henvendelse om til de to barnevernvaktene, ble plassert akutt (Ibid, s 19).

114 3. FOSEN BARNEVERN I DAG Organisering Ved forarbeidet til etableringen ble det tatt utgangspunkt i 18,9 fagstillinger og 1,8 merkantile i Fosen barnevern (Fosen Regionråd 2011a, Vedlegg 2). Ved oppstart hadde Fosen barnevern i alt 23,3 stillinger, fordelt på 20,8 fagstillinger, 1,5 merkantil og barnevernleder. Økningen var muliggjort bl.a. ved ekstratildeling fra Fylkesmannen. Ledelsen ved Fosen barnevern består av barnevernleder og to fagledere. Faglederne har fagansvar for henholdsvis tre (Rissa, Leksvik, Åfjord) og fire kommuner (Ørland, Bjugn, Osen og Roan). Hovedkontoret ligger i vertskommunen Rissa, men det er forutsatt at tjenesten skal være representert i hver av deltakerkommunene (Fosen Regionråd 2013, s 4). Fosen barnevernvakt avholder fellesmøter to ganger i måneden for å utvikle innholdet tjenesten, gi felles forståelse for utfordringene og for å ha en arena hvor medarbeiderne kan ha et fellesskap. Barnevernleder ønsker å være ute på distriktskontorene i deltakerkommunene med jevne mellomrom, både for å øke egen forståelse for hva som skjer i den enkelte kommune, kunne legge til rette for overføring av kunnskap mellom medarbeiderne i den felles tjenesten og drive personaloppfølging samt ellers å være en synlig leder for alle medarbeidere uansett arbeidssted. Ved behandling i samtlige kommunestyrer av forslaget om opprettelse av interkommunalt barnevern, uttaler kommunestyrene at det bør opprettes et samarbeidsutvalg hvor rådmann/stedfortreder ev kommunalsjef i den enkelte kommune og barnevernleder kan drøfte prinsipielle spørsmål og driftsutfordringer på systemnivå. Innholdsmessig er uttalelsene identiske, selv om formuleringen varierer på detaljnivået. (Fosen Regionråd 2011b, Vedlegg «Oppsummering av vedtakene i kommunene») I saksframlegg til styret i Fosen regionråd pekes det på at innenfor tidligere etablerte tjenestesamarbeid (økonomi, IKT, kart, saksbehandlersystem m.v.) er det etablert faggrupper knyttet til ordningen, hvor den enkelte rådmann peker ut den som skal representere den enkelte samarbeidskommune, og hvor det er utarbeidet instruks for den enkelte faggruppe. Styret vedtok at det skulle etableres tilsvarende Faggruppe for felles barneverntjeneste og hvordan instruksen skulle utarbeides og vedtas. (Ibid, første side.) Barnevernleder opplyser på forespørsel at faggruppen har ikke vært aktiv etter at Fosen barnevern ble etablert, muligens på grunn av uavklart rolle.

115 3.2 Finansiering 10 Barneverntjenesten finansieres ved at administrasjonskostnader fordeles mellom samarbeidskommunene etter antallet barn og unge i aldersgruppen fra 0 til og med 19 år. Kostnaden knyttet opp til det enkelte tiltak dekkes av den enkelte kommune barnet/ungdommen hører hjemme i. Tabell 3.1: Antall barn og unge i aldersgruppen 0-19 år i den enkelte kommune pr 1. januar 2014 (Kilde: Fosen barnevern) Osen Roan Åfjord Bjugn Ørland Rissa Leksvik Totalt Figur 3.1: Fosen. 120 km Rissa - Roan og Rissa Osen. 3.3 Tilgjengelighet utenom ordinær arbeidstid I årsrapport 2012 går det fram at ett telefonnummer alltid er bemannet på dagtid, og at det er et mål med større tilgjengelighet på kveld, natt, helg og helligdager. Pr i dag er det barnevernleder som er tilgjengelig 24/7, ved leders fravær delegeres denne oppgaven til fagledere. Begge politidistriktene er til enhver tid oppdatert på tjenestens tilgjengelig (Utdrag av rapport 2012).

116 11 Andre samarbeidspartnere vet også hvem som er barnevernleder og kontakter henne ved behov. Daglig leder har på denne måten vært den som har hatt vakt i helgene. Etter arbeidstid på ukedagene har gjerne den som eventuelt har kjent til barnet/ungdommen fra før, blitt satt på akuttsaken sammen med fagleder for det geografiske området. 3.4 Oppdrag utover normal arbeidstid Det er svært vanskelig å anslå volumet på framtidige henvendelser utover ordinær arbeidstid. Det er videre vanskelig å anslå når i uka og på døgnet henvendelsene vil komme. Det ligger i sakens natur at akutthenvendelser kommer når hendelser skjer, selv om det over mange år muligens kan være mulig å se et mønster. Erfaring fra Barnevernvakta i Trondheim er at antall henvendelser øker når kjennskapen til at barnevernvakta finnes, sprer seg. Det vil også kunne være naturlig underrapportering av behov fra politiet, siden Fosen barnevern formelt sett ikke har en organisasjon for å fange opp hendelser etter ordinær kontortid. Fosen barnevern har satt opp en oversikt over oppdrag i 2013 og de to første månedene i Tabell 3.2: Aktiviteter utenfor ordinær arbeidstid Fosen barneverntjeneste (Kilde: Fosen barnevern) Type oppdrag 2013 hele året måneder Oppdrag påstartet på dag Oppdrag påstartet på kveld/natt/helg Telefoner utenom ordinær arbeidstid Tilsyn utover vanlig arbeidstid 41 hvor minimum to ansatte har vært med (hvorav 2-3 av oppdragene har 4 ansatte vært involvert) 19 3 Tall foreligger ikke, anslag vanskelig Ca 6 saker, med enkelttilsyn og tilsyn over 3 mnd periode 8 (hvorav i en sak har 6 ansatte vært involvert -1 sak har gått over 2 døgn på helg - 1 sak har vi vært i beredskap og tlf kontakt over 2 helger.) Ca 57 telefoner, -oppfølging ei hel helg i fht 2 ulike saker -oppfølging to hele kvelder i fht avklaring 1 helg 1 em/kveld pr uke

117 12 Vi ser at de fleste oppdragene i 2013 var oppdrag som var påstartet i ordinær arbeidstid, men som det også ble arbeidet med utover ettermiddag og kveld. Dels kan dette være oppdrag som er av en slik karakter at løsning må finnes av hensyn til forsvarlighet. Dels kan det være foretatt en vurdering på at det er ønskelig å gjøre ferdig oppdraget før arbeidsdagen avsluttes siden det vil ta mere tid totalt sett å fortsette på saken neste virkedag. I oversikten er det et stort mørketall siden Fosen barnevern ikke har kunnet anslå hvor mange telefonhenvendelser det var utenfor arbeidstid i I 2014 har det i løpet av de to første månedene vært bortimot 60 telefonhenvendelser, her er det naturlig at det kan være flere telefoner om samme hendelse, slik at tallet gir ingen pekepinn på hvor mange barn/unge dette gjelder.

118 13 4. FOSEN BARNEVERN ULIKE LØSNINGER PÅ TILGJENGELIGHET 4.1 Behovet Barnevernvakt for Fosen skal dimensjoneres for et ukjent volum, siden denne tjenesten ikke har vært tilgjengelig tidligere. Det er barnevernlovens krav til den enkelte kommune om å gi barn og unge «nødvendig hjelp og omsorg til rett tid» (Barnevernloven 1-1, jfr. 2-1) som styrer volum. Oversikten i tabell 3.2 gir oss noe informasjon om antall oppdrag som har vært i 2013 og de to første månedene i Erfaring fra barnevernvaktene er at en vesentlig del av arbeidet foregår på telefon, med «å snakke ned» saken der det er barnevernfaglig forsvarlig. Fosen lensmannsdistrikt som dekker fire av kommunene som omfattes av Fosen barnevern (Bjugn, Rissa, Ørland og Åfjord) sier på vår forespørsel at det fra deres ståsted er vanskelig å ha noe formening om hvor stort behovet for barnevernvakt er. Politiet tenker umiddelbart på at det er tilkallinger til private hjem for støy, ofte kalt husbråk, som i noen tilfeller vil kunne ha et innhold som gjør at det er ønskelig å koble inn barnevernet. Men andre situasjoner kan sikkert også være relevante. 4 Operasjonssentralen i Sør-Trøndelag politidistrikt sier på vår forespørsel at det er bra med et kontaktpunkt mot barnevernet, i dag ringes ressurspersoner som står oppført på politiets liste Egen løsning eller samarbeid? Det er ulike måter å løse behovet for tilgjengelighet av barnevern for innbyggerne på Fosen utenfor kontortid. De har alle sine fordeler og ulemper. Innbyggertallet i de kommunene som skal betjenes på Fosen er i overkant av , og arbeidskraft i vaktordning har som kjent sin pris. Å finne den optimale løsningen innenfor en kostnad som kommunene kan bære, som har god kvalitet på tjenesten og som administrativt ikke er for krevende, innebærer avveininger av mange hensyn. Fosen barnevern kan løse oppgaven selv eller det er mulig å samarbeide med nærmeste eksisterende barnevernvakt som er Barnevernvakta i Trondheim. Barnevernvakt i Nord-Trøndelag med Steinkjer som vertskommune er nå 4 Telefonsamtale med Fosen lensmannsdistrikt 2. juli Skriftlig tilbakemelding fra Operasjonssentralen, Sør-Trøndelag politidistrikt 26. august 2014.

119 14 under oppbygging, i et kompetansesamarbeid med Barnevernvakta i Trondheim. 6 Dersom Fosen barnevern løser oppgaven selv, kan dette også gjøres på ulike måter fra at barnevernleder/faglederne er de som har ansvaret i helgene til fullt utviklet barnevernvakt basert på aktiv vakt i den tiden det er mest sannsynlig at akutte behov oppstår, kombinert med bakvakt i antatt roligere perioder. Uansett hvordan vaktberedskap i egen regi løses i enheter som er av det omfanget som Fosen barnevern er, vil det alltid være en viss sårbarhet i forhold til sykdom, og behov for å skaffe medarbeidere til å ta ikke-planlagte vakter. Uansett modell som velges for egen løsning, vil det være nødvendig med drøfting med ansattes organisasjoner på noen tema og forhandlinger på andre tema. Løsningene som er valgt i ulike kommuner, viser et stort mangfold i innholdet i de avtalene arbeidsgiver og ansatte har inngått. 4.3 Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet (hjemmevakt) som aktiviseres ved behov Generelt Ett mye brukt alternativ i kommunal sektor f.eks. i forhold til snøbrøyting i egen regi, er hjemmevakt som aktiveres når behovet for å utføre arbeid er til stede. Når behovet oppstår, tilkalles nødvendig bemanning som på forhånd vet at en kan bli utkalt 7. Fosen barnevern må drøfte behovet for og omfanget av hjemmevakt med arbeidstakernes tillitsvalgte 8. Vår vurdering er at det i praksis er vanskelig å få til en hjemmevaktordning dersom ikke ordningen er frivillig blant ansatte i Fosen barnevern. Samtidig må medarbeiderne forplikte seg på å være med i ordningen for en lengre periode, f.eks. minst ett år. Detaljer om hvordan hjemmevaktordningen skal være, må videre avtales mellom arbeidsgiver og fagforeninger, der det forhandles om kompensasjon for hjemmevakt, utrykning og hviletid når hjemmevakt blir aktivisert. Ansatte går i utgangspunktet i ordinært dagarbeid, men etter eventuelt flere timer Hjemmevakt faller verken inn under lovens arbeidstids- eller fritidsdefinisjoner. Arbeidstilsynet: Hjemmevakt, punkt 1. 8 Hovedtariffavtalen 4.3.

120 15 sammenhengende aktivisert hjemmevakt vil det kunne være både behov for og krav om avspasering. Generelt er det ikke mulig å jobbe «hele helgen» for så å gå over på ordinært dagarbeid mandag morgen. Ordningen vil måtte rullere med for eksempel en uke hver. Hvor mange uker pr år avhenger av hvor ofte hjemmevakt blir utløst og ansattes motivasjon. Blir hjemmevakt ofte utløst, vil det være en grense for i hvilken grad arbeidsgiver, fagforening og arbeidstilsyn godtar ordningen. To ansatte på hjemmevakt en uke i gangen pr måned krever f.eks. 8 motiverte medarbeidere To medarbeidere på aktiv vakt Skal hjemmevakt gi fullverdig beredskap og ha tilstrekkelig robust kompetanse til å foreta valg i en akuttsituasjon, forutsettes det at det er to medarbeidere som sammen kan vurdere henvendelser og foreta valg. Vi vil sterkt advare mot at en person alene skal ha ansvaret i en akutt situasjon. Behovet for to medarbeidere kan i prinsippet løses på to måter: a) to medarbeidere på hjemmevakt eller b) en på hjemmevakt og at vedkommende kan beordre en kollega som i utgangspunktet ikke har vakt, til å komme på jobb. Siste alternativet er tidkrevende og sårbart i forhold til om det er ansatte å få tak i når det er behov for aktivitet, enten det er aktivitet i form av telefoner og nedsnakking eller utrykning. Ordningen gir dermed noe uforutsigbarhet og kan medføre en del belastninger på barnevernlederleder, alternativt fagledere, dersom det for den som har hjemmevakt ikke er mulig å få med seg en annen person på aktiv jobb Kostnader hjemmevakt I vårt anslag har vi valgt å ta utgangspunkt i brutto årslønn på Med feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader blir dette over pr år 9. Hjemmevakt lønnes som hovedregel 1/5 av ordinær lønn. Vi har valgt å ta utgangspunkt i at hjemmevakt på hverdager er fra , 5 dager pr uke samt helg. Dette gir 16,5 time i hver av de fem ukedagene og 24 timer på hver av lørdag og søndag pr uke. Med feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader vil én person på hjemmevakt i vel 130 timer pr 9 Jfr at totalutgift pr årsverk av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet er satt til knapt for Vi har forutsatt her at medarbeiderne deltar på kurs og annen opplæring som en del av sin ordinære jobb i Fosen barnevern. Videre har vi valgt å ikke legge inn kostnader med ferievikarer/sykevikarer eller til opplæring. I forhold til reell budsjettering må derfor denne typen kostnader legges til.

121 16 uke året rundt, og avlønnet med 1/5 ordinær lønn, være beregnet til pr år. Det er selvsagt mulig å ha hjemmevakt bare på senkveld og natt på hverdager, og tilsvarende på helg. Med feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonskostnader vil én person på hjemmevakt i f.eks. 80 timer pr uke året rundt kunne koste pr år. Vi velger å ta utgangspunkt i hjemmevakt også på ettermiddager på hverdager og på dagtid i helgene i den videre beskrivelse/drøfting Kostnader aktivisert hjemmevakt Det er naturlig nok vanskelig å anslå hvor ofte hjemmevakta blir kontaktet og må påbegynne arbeid - av varierende vanskelighetsgrad, med andre ord hvor stor andel av passiv hjemmevakt som blir aktivisert, siden vi ikke har erfaringstall å bygge på. Kriser som oppstår vil i noen sammenhenger være i familier som allerede er kjent for barnevernet på Fosen. De som har hjemmevakt vil kunne ha forkunnskap som kan bidra til gode løsninger i det akutte. Aktivisert hjemmevakt lønnes som overtid 10, vi har brukt 200 % lønn i våre anslag, siden dette er satsen som brukes både på lørdager/søndager og natt. 11 Dersom hjemmevakta blir aktivisert 3 % av den totale tiden, har vi anslått at det vil koste pr år for to personer i tillegg til kostnadene med å ha hjemmevakt. Tilsvarende vil 5 % av den totale vakttid som aktiv vakt gir en kostnad pr år for aktiv tid for to medarbeidere med kr og 10 % av tiden gir en kostnad pr år for aktiv tid for to medarbeidere på kr % er et like godt estimat som 3 %, fordi ingen kjenner til behovet. Én medarbeider som har aktiv arbeidstid, koster halvparten av de nevnte summene, men vi understreker nok en gang at kvaliteten på barnevernvakt blir lite tilfredsstillende dersom ikke to medarbeidere gis mulighet til å vurdere og drøfte henvendelser i lag. Kompetanse og erfaring er viktigste «verktøy» tjenesten barnevernvakt har. 10 Hovedtariffavtalen , jfr Hovedtariffavtalen 6.5, og kommer i tillegg til1/5 lønn som hjemmevakt. 11 «Helge- og høytidsdager» har 233,3 %, mens hverdager utenom natt har 150 %.

122 17 I det videre velger vi å legge vi til grunn at 3 % av vakttiden blir aktivisert og at to medarbeidere jobber sammen. 12 Hjemmevaktordning for Fosen barnevern vil da koste kr pr år utenom transportkostnader, og med de forbehold vi har tatt om opplæring, ferie og sykefravær Å være i akuttmodus Hjemmevakt er en lite tilfredsstillende ordning i forhold til å være i akuttmodus når telefonen ringer. Medarbeiderne vil være i sin dagligsituasjon, hva nå det til en hver tid måtte være og må meget kjapt endre fokus til krisehåndtering. En slik ordning er bedre enn ikke å ha en vaktordning, men er, etter vår vurdering, ikke en barnevernvaktordning som utvikler tjenesten i tilstrekkelig grad. 4.4 Barnevern i turnus Ett alternativ er at Fosen barnevern innfører turnusarbeid hvor arbeid utover normal arbeidstid og på helg inngår. Dette medfører at medarbeiderne i Fosen barnevern må veksle mellom å jobbe dagtid, ettermiddag og helg. Det er trolig ikke helt enkelt å få til i praksis siden medarbeidere som er tilsatt for - i hovedsak - å jobbe i ordinær kontortid, kan oppleve turnus som lite attraktivt. I tilfelle må arbeidstidsbestemmelser for skiftarbeid/turnus følges. Samtlige medarbeidere med turnus går da ned til 35,5 timer arbeidsuke. Turnus utløser krav om hviletid etter vakt. Og fri før helgevakt samt nokså mange andre detaljerte krav og forbud, men her kan det inngår egne avtaler, innen visse rammer. For arbeidsgiver betyr dette at om en skal ta av den arbeidsstokken som er i dag, vil det totalt sett bli færre arbeidstimer til de oppgaver som gjøres pr i dag. Ettermiddag og helg kan også tas som hjemmevakt. Og det er mulig å forhandle seg fram til at hjemmevakt legges utenfor turnusberegningene av arbeidstid. 12 Om medarbeiderne sitter i hvert sitt hjem med videokontakt på program som Skype/Lync/Facetime, eller om det er mulig å møtes på nærmeste barnevernkontor for å jobbe i lag, vil sikkert variere. Det er også mulig at nr to som aktiveres, kan bruke noe mindre aktiv tid enn den som har hjemmevakt og som kan tilrettelegge noe før nr to tilslutter seg.

123 18 Hjemmevakt i turnus gir større grad av forutsigbarhet og kontinuitet enn alternativet med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet med beordring av nummer to dersom en henvendelse kommer. Samtidig krever ordningen flere ansatte for å kunne tilfredsstille lovverket som regulerer turnusarbeid. F.eks. har barnevernvakta i Stavanger og i Asker og Bærum hjemmevakt i turnus Kostnader med turnus Vi anslår at Fosen barnevern må tilsette to medarbeidere til for å få turnusen til å gå opp. Samtidig vil ansatte få lavere utbetalt lønn siden hjemmevakt bare betales med 1:5, men teller 100 % som arbeidstid når det er turnusreglene som gjelder. Vi anslår at lavere lønnsutbetaling vil tilsvare 0,5 årsverk, dvs. en netto økning i lønnskostnader tilsvarende 1,5 årsverk. Dette betyr økte lønnskostnader på , eller bortimot dersom vi tar utgangspunkt i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets mal for totalutgift pr årsverk som inkluderer opplæringskostnader, ferie- og sykevikar. Det siste vil muligens være mest korrekt her siden det er snakk om å tilsette flere medarbeidere. 4.5 Barnevernvakt i helg Generelt TFoU har tidligere for KS Nord-Trøndelag beregnet at en interkommunal barnevernvaktordning for helg og høytidsdager minimum har en driftsutgift i størrelsesorden 2,2 millioner (i 2013-kroner). Dette tilsvarer ca. 2,3 millioner i 2014-kroner. Grunnbemanningen vil måtet være på om lag to årsverk 13 fordelt på seks personer som jobber ca. 30 % stilling og en lederressurs på ca. 10 timer pr uke i tillegg. Det forutsettes at en av de seks er leder, slik at denne personen har % stilling på barnevernvakta (Bakken og Skauge 2013, jfr. Bakken et al 2011) 13 I rundskriv Q 31/2012 fra Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet datert til fylkesmennene angående retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern for 2013, legger departementet til grunn en totalutgift per årsverk for ansatte i barnevernet på kroner. Tilsvarende i Q 31/2014 datert er totalutgift pr årsverk satt til kroner (Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet 2014 a). Utgift per årsverk i barnevernvakt vil koste noe mere siden det er arbeid som utføres på natt, i helger og høytider og ansatte vil måtte ha relativt høy ansiennitet og erfaring fra barnevernfaglig arbeid. I våre anslag har vi lagt til grunn i 2013, for 2014 legger vi pr årsverk til grunn.

124 19 Lederressursen vil i tilfellet en barnevernvakt internt i Fosen barnevern kunne være noe mindre enn 10 %, ettersom barnevernvakta dekker kommuner som allerede har en felles barneverntjeneste og grunnleggende strukturer i en hver organisasjon som bl.a. ivaretakelse av personal- og økonomiansvar vil allerede være på plass. Denne formen for barnevernvakt vil gi medarbeidere som, i tidsrommene hvor det er mest sannsynlig at det kommer inn henvendelser, er i krisemodus og er forberedt til å takle vanskelige situasjoner. De er forberedt på å takle akutte situasjoner, og slipper «å snu om» fra hverdagssituasjoner. På natt/tidlig morgen når det forventes få henvendelser, har de koblet seg noe av krisemodus i bakvakt, men er likevel inne i en «vakthelg» Kostnader Kostnadene på 2,3 millioner er grunnkostnader ved å drifte en interkommunal vaktordning i helger og høytidsdager med to på vakt hele tiden i de valgte tidsrommene. Dersom Fosen barnevern skulle velge å satse på fult utviklet barnevernvakt i helger- og høytidsdager, ville det koste 90 kroner pr innbygger pr 1. januar 2014 ( innbyggere). Denne barnevernvakta på helg og høytidsdager, må for Fosen barnevern sitt vedkommende suppleres med beredskap i ukedagene som kostnadsberegnes separat. 4.6 Beredskap på ukedager med barnevernvakt i helger Tilgjengelighet på ukedagene kan enten være etter samme modell som for helg, med aktiv vakt på ettermiddag/kveld og passiv vakt på natt/tidlig morgen, eller det kan være hjemmevakt som aktiviseres ved henvendelser. Den første varianten medfører så store kostnader at det ikke er uten grunn at de 16 barnevernvaktene som er utviklet, er større byer med betydelig befolkningsgrunnlag. Den andre varianten med beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet (hjemmevakt), vil koste kr for én person i hjemmevakt i ukedagene. Dersom 3 % av tiden blir til aktiv vakt samt at vedkommende beordrer med en kollega slik at det blir to til å jobbe med den akutte situasjonen, vil kostnadene for aktiv vakt bli på kr I alt kr for å dekke opp hverdagene. Barnevernvakt i helgene supplert med hjemmevakt som gjøres aktiv ved behov, vil totalt sett ha en kostnad på over 2,6 million.

125 Barnevernleder er tilgjengelig i helger Vår oppfatning er at det ikke er faglig forsvarlig at barnevernleder skal være tilgjengelig alle helger, selv om vedkommende skulle få en økonomisk kompensasjon for det. Å skulle steppe inn i en arbeidssituasjon når som helst betyr at rollen som barnevernvakt oppfattes å være forenlig med samtidig å ha rollen som gjest i et familieselskap, forelder på hytta, deltaker på kulturell aktivitet for å ta noen kombinasjoner. Vår oppfatning er at en profesjonell barneverntjeneste, inkludert barnevernvakt, må skille mellom fritidsroller og jobbrolle. Det kan innvendes at også ved beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet (hjemmevakt), er det vanskelig å skille mellom jobbrolle og fritidsrolle. Men i slike tilfeller, et det i alle fall et skille om det er hjemmevakt eller fullstendig fritid. I tilfelle hvor barnevernleder har helgeberedskap, vil barnevernleder aldri ha dette skillet. Like viktig er at det er helt uakseptabel personalpolitikk å basere seg på at en kommunalt ansatt medarbeider ikke trenger hvile i en ellers hektisk hverdag. En mulig variant av at barnevernleder har helgevakt, er at faglederne og barnevernleder tar hver sin helg med vakt. Selv med kompensasjon for helgevakt, er vår vurdering at det er en mindre god løsning. Både av personalpolitiske hensyn, helsemessige hensyn og at det bør være to til en hver tid for å takle henvendelser som måtte komme om akutte situasjoner. 4.8 Samarbeid med andre Barnevernvakta i Trondheim Generelt Vi har tidligere vært tydelige på at grunnkostnadene ved å ha en form for barnevernvakt er betydelig. Dette gjelder om en har fullt utbygd barnevernvakt med aktiv vakt hele eller deler av tiden, eller om en har hjemmevakt. Jo flere innbyggere grunnkostnadene kan deles på, jo mer gunstig kostnadsmessig er ordningen. Og dette gjelder i prinsippet uansett om barnevernvakta betjener 2 000, eller innbyggere. Rett nok inntil ei viss grense. Kostnader pr innbygger må veies opp mot bla geografiske forhold og ambisjoner om å utvikle egen fagkompetanse på krisehåndtering. Barnevernvakta i Trondheim har vært i drift i flere år og samarbeider med mange kommuner.

126 21 Barnevernvakta i Nord-Trøndelag er under oppbygging, i kompetansesamarbeid med Barnevernvakta i Trondheim. Kommunene Steinkjer, Levanger, Verdal, Inderøy og Verran har fått statlige midler til sammen å utvikle en barnevernvakt for Nord-Trøndelag hvor øvrige kommuner kan slutte seg til etter hvert. Dette prosjektet er ett av fire større prosjekter innen barnevern som har fått midler fra den statlige satsingen på barnevern i Steinkjer skal være vertskommune for barnevernvakt i Nord-Trøndelag og i første omgang er det barnevernvakt i helger som skal iverksettes. Først når Barnevernvakta i Nord-Trøndelag kan tilby beredskapstjenester hver dag utenfor kontortiden, vil det kunne være interessant for Fosen barnevern å vurdere hvilken av nabobarnevernvaktene det er mest gunstig å samarbeide med Kjøp av tjenester - kostnad Barnevernvakta i Trondheim operer med 25 kroner pr innbygger for sin tjeneste som er barnevernvakt alle dager i uka etter arbeidstid. For Fosen barnevern vil dette utgjøre kr på årsbasis. Dersom Fosen barnevern skulle finne det formålstjenlig å samarbeide med Trondheim, vil prisen muligens kunne bli noen få kroner lavere da Barnevernvakta i Trondheim vil måtte jobbe noe forskjellig i samarbeidet med Fosen enn generelt grunnet andre transportmuligheter. Det kan skje at Barnevernvakta i Trondheim eventuelt vil vurdere at det er behov for uttrykning til Fosen på slike tidspunkt at ferja ikke går. Det skal svært mye til for å få beordret ekstra ferjeavgang, og det er såpass langt å kjøre rundt Trondheimsfjorden nordover at det kan være aktuelt å vurdere alternative måter å løse oppdraget på. Slike alternativer kan være at Barnevernvakta i Trondheim kontakter kjent sosialfaglig personell på Fosen etter å ha foretatt en vurdering av behov og løsninger og slik får bistand til å utføre det Barnevernvakta i Trondheim tar det faglige ansvaret for. Politiet kan også bistå i å utføre Barnevernvaktas faglige beslutning. Etter hvert kan det også være aktuelt å få bistand fra barnevernvakta på Steinkjer, siden den ligger nærmere deler av det geografiske området Fosen barnevern betjener. For å sette tall på hvor ofte dette vil kunne forekomme, vurderer vi dette til anslagsvis fem ganger i året

127 5. OPPSUMMERING OG ANBEFALING 22 Vi antar den politiske og administrative ledelse i Fosen-kommunene, i tillegg til den barnevernfaglige siden, i betydelig grad er opptatt av den økonomiske siden av de ulike former for vaktberedskap for barnevern. Vi velger derfor å sette inn en del nøkkeltall i tabellform for å lette lesingen av rapporten. Vi vil imidlertid sterkt understreke at tabellen kun gir et forenklet bilde av de ulike mulighetene, forhold som går på kvalitet i beredskapen kommer fram i den beskrivende teksten av hver mulighet. Tabell 5.1: Oppsummering av økonomiske forhold ulike ordninger Type Kostnader - anslag Barnevernvakt helg Barnevernvakt helg + hjemmevakt i uka for én hvor 3 % av vakttiden aktiviseres og i tillegg beordres én medarbeider ut Én hjemmevakt som aktiviseres 3 % (pluss budsjett for av vakttiden og i tillegg én opplæring, ferie/sykevikar) medarbeider som beordres ut i samme aktive periode Alternativt (pluss budsjett for hjemmevakt i begrenset omfang, dvs. opplæring, ferie/sykevikar) bare på sen kveld og natt. Hjemmevakt aktiviseres i like stort omfang som tidligere og i tillegg beordres én medarbeider i samme aktive periode, slik at det blir to medarbeidere i den aktive perioden Turnus inkludert beredskap avhengig av om kostnader som opplæring, ferie/sykevikarer o.l. inkluderes i anslaget slik Barne-, likestillingsog inkluderingsdepartementets mal Barnevernleder og fagledere får betalt for helgeberedskap. Tredje hver helg på den enkelte. Samarbeid med Barnevernvakta i Trondheim for totalutgift pr årsverk Avhengig av hvilke avtaler som gjøres (kr 25 pr. innbygger) Fosen barnevern dekker et betydelig geografisk område, som er bebodd av innbyggere. Dette gir utfordringer både i forhold til mulig nærhet og til robusthet på tjenesten. Og ikke minst i forhold til kostnadsbildet. Vår vurdering er at det er et krav at to medarbeidere må jobbe sammen i kritiske situasjoner og at det å være i akuttmodus gir en bedre tjeneste enn om en til en hver tid må snu om tankene og energien sin fra hverdagssituasjoner

128 23 til krisehåndtering. Dette er ikke mulig å få til internt på Fosen til en akseptabel kostnad. Avveiningen blir derfor om vektlegger større nærhet så høyt at en renonserer noe på kravet til innhold i barnevernvakttjenesten. Det blir derfor en politisk avveining om en vil samarbeide med nabobarnevernvakt eller om en vil ha en ordning på Fosen som gir kontaktmuligheter og tilgjengelighet, men som ikke gir en barnevernvakttjeneste som etter vår vurdering har muligheter til å utvikle seg i takt med behovene. Eller kanskje er det mulig å få til en kombinasjon. Denne kan være basert på samarbeid med nabobarnevernvakta med kjøp av barnevernvakt alle dager utenfor kontortid og at en eller flere medarbeidere i Fosen barnevern søker seg inn i Barnevernvakta i Trondheim i en liten stillingsandel, eventuelt mot noe redusert stilling i Fosen barnevern, slik at det blir enklest mulig å utveksle kunnskap og erfaring om akuttarbeid mellom Barnevernvakta og Fosen barnevern.

129 24 LITTERATURLISTE Alarmtelefonen for barn og unge (2014): Statistikk 1. kvartal 2014 Arbeidstilsynet: Arbeidstid. Udatert. Arbeidstilsynet Hjemmevakt. Oppdatert etter 1. januar Bakken, I.M., B. Skauge & S. Hynne (2011): Felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommuner i Nord-Trøndelag unntatt Værnesregionen. Notat 2011:11. Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. Bakken, I.M. og B. Skauge (2013): Iverksetting av felles interkommunal barnevernvakt i helgene for kommuner i Nord-Trøndelag. Notat Steinkjer: Trøndelag Forskning og Utvikling. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2013): «Akuttberedskapen i kommunalt barnevern». Brev fra statsråden 4. juni Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014 a): Q-31/2014 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2014 b): «Akuttberedskapen i kommunalt barnevern». Brev fra statsråden 20. juni Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2014): Akuttarbeid i kommunalt barnevern. Rapport. Digital utgave, Falck, S og N. Vorland (2009): Problemer har ikke kontortid. Akuttberedskapen i barnevernet. NOVA Rapport nr. 5/09. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Fosen Regionråd (2013): Årsrapport 2013 KS (1992): B-rundskriv nr. 59/92, KS. KS (2014): Hovedtariffavtalen. Tariffperioden Helsetilsynet (2012): Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 med kommunalt barnevern undersøkelse og evaluering. Rapport 2/12. Langset, M. og G.Vinsand (2010): Fylkesinitiativ for økt samarbeid om barnevern i Sør-Trøndelag. NIVI-rapport 2010:1. Oslo: NIVI. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (LOV ) Lov om barneverntjenester (LOV ) Lov om kommuner og fylkeskommuner (LOV )

130 25 Interne dokumenter Fosen barneverntjeneste: Utdrag av rapport 2012 (udatert) Enhet: Fosen barneverntjeneste Fosen Regionråd (2010): Utredning om interkommunalt barnevernsamarbeid mellom Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik. Oppdatert 12. juli 2010 Fosen Regionråd (2011 a): Sak 02/11 Felles barneverntjeneste mellom kommunene Osen, Roan, Åfjord, Bjugn, Ørland, Rissa og Leksvik. Fosen Regionråd (2011 b): Sak 05/11 Vedtak om etablering av interkommunal barneverntjeneste for Fosen informasjon om og oppfølging av vedtak i kommunene. Handlingsplan Fosen barneverntjeneste Utkast. Vertskommuneavtale. Rammeavtale om felles barneverntjeneste på Fosen, datert

131 -131-

132 -132-

133 -133-