Bakgrunnen for dette prosjektet/foredraget er mengden utstyr som utrangeres hvert år, og potensialet for gjenvinning. Oppdatert estimat for mengder

Transkript

1

2

3 Bakgrunnen for dette prosjektet/foredraget er mengden utstyr som utrangeres hvert år, og potensialet for gjenvinning. Oppdatert estimat for mengder utrangert utstyr i plast fra fiskeri og havbruk for 2011 ble anslått av Mepex [1].Tallene bygger bl.a på tall fra SINTEF-rapport desember 2007 [2] og det ble påpekt at tallene var usikre. Videre ble det påpekt i sluttrapporten for forprosjektet i 2009 [3] at noen av tallene ikke er korrekte. (Utdypes under de enkelte hovedfraksjoner av avfallet). Se tabell slide 5 for bakgrunn antagelsen vår tonn utgjorde 3 % av den totale mengden plastavfall i Norge i 2011 (som var tonn i flg SSB). Forprosjekt: Behov for solide og varige returordninger som sikrer effektiv og miljøriktig ombruk, innsamling og gjenvinning Workshop: Behov hos oppdrettsnæringen er en god, varig returordning som er kostnadseffektiv. Ønske om at utstyret hentes på lokaliteten og det kreves minst mulig forberedelser i form av vask, kapping av oppdretter. De har per i dag heller betalt avfallsinnsamler for dette. De ønsker at det leveres en standarddokumentasjon om hva som skjer med avfallet, og at en uhildet tredjepart kontrollerer hva som faktisk skjer med avfallet. Oppdrettsbransjen ønsker å se på muligheten for gode returordninger for å sikre en god avfallshåndtering, en bærekraftig utvikling og for å styrke omdømmet sitt på miljøfeltet. Det vil være nødvendig å se på muligheter for

4 høy grad av gjenvinning, energiutnyttelse der materialgjenvinning ikke kan anbefales, forsvarlig håndtering av farlig avfall og dokumentasjon av avfallsstrømmene.

5

6 Mepex sitt estimat er hentet fra rapporten «Økt utnyttelse av ressursene i plastavfall», 2013 [1]. De avfallsfraksjonene som skal utredes i dette prosjektet er valgt ut av havbruksnæringen selv på grunnlag av tidligere utredninger har vist at dette er de største fraksjonene med største potensiale for materialgjenvinning. Merder: Er den største fraksjonen, med 7000 tonn generert avfall i Anslått økning på 8000 tonn innen 2015 [3]. Mengden merder som utrangeres har svingninger i takt med økonomi i oppdrettsbransjen. Fôrslanger: 800 tonn/år og mengden er stigende i følge sluttrapporten [3]. Tauverk: I følge sluttrapporten for forprosjektet [3], er mengden tauverk som utrangeres fra fiskeri og havbruk 4000 tonn per år, og økende. I følge Mepex 2013 [1], er mengden 3000 tonn fra både fiskeri og havbruk. Det er noe usikkert dette tallet, men det som er sikkert er at det er store mengder tauverk som utrangeres fra oppdrett pga kort levetid og krav til sertifiseringer, slik mengden er stor og avfallsstrømmen jevn. Vi har antatt at 1/3 av utrangert tauverk fra fiskeri og 2/3 kommer fra oppdrett. Oppdrettsnøter: Skiftes også ut regelmessig pga kort levetid og sertifiseringer, slik at avfallsstrømmen for også denne er jevn. Stål: Her har vi ingen tall, men vi antar at det er betydelige mengder. Det ble anslått at tonn ble tilført næringen i 2006 [2]. I følge Aqualine har Aqualine 55% av plastringmarkedet. Aqualinesystemene inneholder 40%

7 metall i form av bunnring, wire, klemmer (verifisert i telefonsamtale med Aqualine). På sikt vil nok stålmengdene gå ned, i og med at det ser ut til at stålanleggene er mindre i bruk enn før.

8 I følge SINTEF har utviklingen av plastmerdene de siste årene gått på økt størrelse av anleggene og økt tykkelse på rør, og dette har bakgrunn i krav satt i NS Det har vært en stor utskifting fra små til store ringer med en omkrets på opptil 160 meter[4]. En plastmerd kan veie opptil 30 tonn, inklusive bunnring, wire med mer, men eksklusive notposen. I følge tester utført i regi av Strandplast [3] godt egnet for materialgjenvinning, men krever en del forarbeide i form av slep til land, vasking, kapping eller kverning og transport før gjenvinningsprosess kan starte. Har vært tilbud ved merdekampanjen om at de kan hentes hele landet de siste to-tre år, dersom ringen er kappet, rengjort, andre materialer sortert ut, og samlet opp til et visst volum (fullt trailerlass, eller 20 tonn). Dette tilbudet baserer seg på mobil kvern. Dersom man ikke vil bruke ressurser på egeninnsats eller mellomlagre ringer til stort nok volum, må man betale noe for å bli kvitt ringen (opptil over kroner per merd inkl bunnring, klemmer, wire) Det meste av kvernet plast fra ringene kjøres i dag til utlandet pga krav som gjenvinnere har til kvalitet, som er veldig avhengig av hvilket produkt som skal produseres av råstoffet. Vi kjenner ikke til bruk av tilsatsstoffer i plasten som kan ha betydning for

9 verdikjeden for plast.

10 I følge SINTEF [4] har hoveddesignet for nøter i liten grad endret seg på mange år, og det er i hovedsak nylon (polyamid, PA) som benyttes. I samme rapport viser SINTEF til at det er kommet til en rekke nye notmaterialer som kan erstatte nylonnotene på kort eller lang sikt. Imidlertid er det egenskaper ved disse materialene som gjør at de ikke er helt kompatible med de anlegg som er i bruk i dag, samt at kravene i dagens standarder som gjør at denne utviklingen av nye materialer ikke går så fort. Materialer som finnes på markedet i tillegg til nylon er blant annet messing, polyetylen, UHSPE og HDPE, plastbekledt nylon, PVC bekledt polyester med mer. Det er hovedsakelig kobber som brukes som impregneringsmiddel i nøtene. Nøtene skal kasseres som farlig avfall dersom konsentrasjonen av Cu2O overstiger 0,25 vektprosent, og kan heller ikke eksporteres uten tillatelse dersom innholdet utgjør farlig avfall. Miljødirektoratet (tidligere Klif) kontrollerte tre virksomheter som mottar kasserte oppdrettsnøter vinteren 2012, og hos alle tre ble det avdekket ulovlig eksport av kasserte nøter. I følge Mepex [1] er det er gjort målinger som viser at kasserte oppdrettsnøter selv etter vask, inneholder mer enn 0,25 prosent Cu2O, opptil 10 prosent i enkelte tilfeller. I følge oppdretter går noen oppdrettere over til miljønot nå, på grunn av at det finnes krav i en bransjestandard om at kobbernøter skal utfases innen Forskjellig håndtering: Mange leverer nøter til notbøteri for kvalitetssjekk og reparasjon, og det er da notbøteriet som kaster noten for kunden dersom noten

11 ikke kan repareres. Ofte er dette vederlagsfritt, også fordi noen av notbøteriene også selger nøter til samme oppdretter. Det finnes også tilbud i dag for at nøtene kan hentes vederlagsfritt hos oppdretter. Det var også et firma som betalte for å hente noten for et års tid siden, men denne ordningen finnes for tiden ikke. En avfallsaktør oppgir at de har tillatelse til å sende dette til Sverige for destruksjon pga kobberinnhold, og sier de betaler for å levere det til destruksjon. Dette er utgift for dem, og ikke verdi. Vi antar at kunden faktureres for kostnaden med destruksjon i Sverige. Derimot selger de miljønot til gjenvinning i Shanghai. En annen avfallsaktør oppgir de har betydelige kostnader til prøvetaking, og at de betaler notbøteri for å vaske med en metode for å fjerne kobber og belegg. Kan da selge det til gjenvinning utlandet etter fjerning av kobber. En annen avfallsaktør samler inn nøter fra hele Europa, og har tillatelse til å eksporterer nøter til utlandet, hvor de har et datterselskap som bearbeider og selger det videre fra der, og de henter nøter gratis. En annen avfallsaktør henter nøter gunstig for kunden, men er i en etableringsfase, så det er litt usikkert nå hvordan tilbudet blir. I følge aktører i avfallsbransjen er det uforutsigbare rammebetingelser mhp eksport av nøtene. Noen har fått avslag på eksport pga kobberinnhold, mens andre visstnok skal ha fått «rammetillatelser» til eksport av farlig avfall. Noen mener at lang saksbehandlingstid med uvisst resultat av saksbehandlingen gjør det vanskelig å utnytte denne ressursen. Vi har ikke undersøkt dette videre.

12 Tauene består av polypropylen, men også nylon eller andre materialer. Kan også være blandinger av materialer som polyetylen og polypropylen, samt innslag av metaller med mer. Det finnes altså en rekke kvaliteter og materialer i denne fraksjonen. Tauene er stor kostnad å bli kvitt. I følge både oppdretter og mottaker har tauene ofte kvalitet tilsvarende restavfall, og det er den prisen oppdretter må betale for å kaste denne fraksjonen. Det er de mange kvalitetene, og begroing som medfører at det anses som restavfall. En oppdretter sa han hadde prøvd å vaske tauene og sortere for å se om han fikk bedre pris, men oppnådde samme resultat. En mottaker sa at han hentet tauene for litt under restavfallspris, det er all jobb med vask og sortering før videresalg som gir denne prisen. En annen mottaker sier at tau er vanskelig å sortere og at han kvalitetssjekker for fremmedlegemer. Stor utfordring med innflettet stål. Sender det i containere til oppkjøpere i forskjellige land, sist i Taiwan. Han sier det er god verdi etter sortering og vask. En annen samler inn tau, sorterer i nylon og PP i forskjellige kvalitetsklasser og selger noe som bruktau i Norge, og noe eksporteres til Europa eller Asia både som hele tau eller som kvernet. En tredje avfallsaktør samler inn på vegne av samarbeidsbedrift, sier tauverket inneholder mange forskjellige materialer som gir flere forskjellige indekser. Det er samarbeidsbedriften som avhender, så han kjenner ikke verdi eller hvilke land det går til. I følge oppdretterne går mye tau i restavfall, fordi avfallsfraksjonen oppstår

13 jevnlig, og i små mengder per gang, men at de sorterer ut hvis det er slike mengder at flere containere kan fylles. Noen mener at det er kravene til sertifisering medfører at tauverk skiftes relativt ofte, men at kvaliteten på tauene er bra. Det gjenspeiler seg også ved at noe av tauverket går til ombruk til annen bruk i Norge og til annen eller samme bruk i utlandet. Det anbefales at muligheten for potensialet i å sertifisere tauene på nytt istedenfor å kaste dem undersøkes.

14 Fôrslangene byttes ofte. Mye urenheter i form av fôrrester. I følge sluttrapporten [3] er det en del problemer knyttet med fôrrestene som vanskeliggjør behandlingen. Fôrrestene kan medføre at skadedyr tiltrekkes. Det ble også erfart at det var skepsis hos myndigheten til påslipp av rensevann fra slangene. Det ble derfor anbefalt at oppdretter vasker disse slangene selv før de leverer til gjenvinning. En avfallsaktør sier at det er nok at de groveste urenhetene er fjernet før slangene kvernes og selges videre. Rengjøringen vil da foregå i neste ledd i verdikjeden. Vi tror dette kan være avhengig av hvilke avtaler man har inngått med mottaker av den kvernede materialet. Noen oppgir at fôrslanger går som restavfall.

15 For stål finnes det ingen god oversikt over mengder. Stålet må transporteres og fragmenteres. Om det blir levert eller hentet av avfallsmottaker, og om det bare grovsorteres eller fragmenteres avhenger tykkelsen på materialet med mer. En avfallsaktør sier det kvernes til shredderkvalitet, og at prisene styres av Celsa markedspris. Han sier videre at det kjøres til stålverk som oftest er en internasjonal sluttbruker. Det vil allikevel vanligvis være en positiv verdi for stål for avfallsbesitter, men dette avhenger av kvaliteten (dvs arbeidet som kreves for å gjøre stålet i god nok stand til at det kan selges videre). Noen ganger er stålet forurenset eller sitter fast i betong, og da vil stålet kunne ha en negativ verdi for avfallsbesitter.

16 Avfallsbesitter er oppdretteren som sitter nederst i verdikjeden. Noen steder må avfallsbesitter selv levere avfall et sted, og han har da rollen som også innsamler. Det finnes mange aktører i nedstrømskjeden som arrangerer nedstrømløsningen forskjellig. Noen har ikke spesialisert seg på oppdrettsutstyr, eller de materialer som dette består av, og fungerer mer som en innsamler, som da i mange tilfeller betaler for å sende et lite bearbeidet produkt videre til neste ledd i verdikjeden. Det er generelt sett lite gunstig for avfallsbesitter å benytte slike aktører. Andre innsamlere har spesialisert seg i forskjellig grad, enten mot oppdrettsbransjen eller mot enkelte av materialtypene (plast, metall). Aktører som har spesialisert seg jobber gjerne over flere ledd i verdikjeden. Det er lite marked for gjenvinning i Norge, det meste foregår utenlands, selv om det finnes noen få bedrifter som gjenvinner, er det smale krav til kvalitet per produkt, slik at markedet i Europa er mer interessant både for selger av returplast og gjenvinner.

17 I sluttrapporten for forprosjektet fra 2009 [3] er det utarbeidet en foreløpig kalkyle for innsamling, demontering og bearbeiding av flytekrager. Denne er vist som og er inkludert som en illustrasjon på hvordan kostnadene fordeler seg nedover i verdikjeden. Kostnaden er per tonn HDPE og ser ut til at kostnaden er ekskludert slep til land og fjerning av groer. Kalkylen illustrerer kostnader i trinnene 1. til 3. i den generelle verdikjeden for plast. Det er kostnader forbundet med arbeid i form av sortering, vasking, kapping, men også transport og drivstoff og administrasjon. Den største kostnaden er behandling, kapping, kverning og pressing. Avstand og type fremkomstmiddel påvirker transportkostnaden. Transportkostnaden per tonn blir mindre når merdene kan kvernes på stedet med mobil kvern kontra oppkapping i lengder på 6 meter (plass til mere på bil, og dette øker lønnsomheten). Hvorvidt det utgjør noen betydning vil avhenge av tilgangen på kvern hos mottaker i regionen oppdretter befinner seg. Mengden som håndteres om gangen vil også påvirke kostnaden, større kvanta vil gi en lavere håndteringspris per tonn, i hvert fall hvis mengdene er store nok til å fylle trailere. På samme måten er det billig å sende returplast til Kina med båt, da containere ellers ville gått tomme tilbake til Kina.

18 Verdi på en avfallsfraksjon, sett i lys av verdikjeden vil da variere i forhold til organiseringen av verdikjeden. Verdien på nylonpellets i Europa er ikke tilsvarende verdi på det usorterte tauet som dras i land en bygd på Vestlandet. Det er fordi det er mange kostnadskrevende mellomledd mellom de forskjellige kvalitetene fra usortert materiale til pellets. Siden 2009 ble det etablert et tilbud med mobil kvern, som skal kunne hente utrangert utstyr fra hele landet. Noen har etablert ordning med sortering av tau i lavkostland Vi har inntrykk at det er mye bevegelse i avfallsbransjen, med firmaer som satser på oppdrett og andre som legger ned. Det kan også være naturlige «svingninger» med nyetableringer og nedleggelser. Optimisme kan skyldes bedre rammebetingelser (som f.eks strøm og drivstoffpriser) eller høyere verdi på returplasten, men også helt andre ting. To avfallsaktører vi har snakket med var positive innstilt til innsamling av merder etter forrige runde i dette prosjektet (forprosjektet ) og satset da på oppdrettsbransjen. Disse forteller nå at mengdene HDPE som har kommet inn etter deres satsning ikke har stått i samsvar til forventingene, slik at disse nå vurderer å legge ned deler av tilbudet sitt, eller har allerede sluttet å satse på oppdrettsbransjen (disse navnene kan oppgis). En tredje avfallsaktør solgte også sin ekstruder etter forrige runde, men sier selv det var pga dårlige rammebetingelse, og han vurderer å nå prøve på nytt. Andre avfallsaktører etablerer seg eller utvider sitt tilbud nå på Vestlandet, med det formål å hente

19 mer utrangert utstyr fra oppdrettsnæringen. En av de firmaene som etablerer seg nå og som vil satse på utrangert utstyr fra havbruksnæringen, sier de gjør det fordi de allerede tar imot offshore-fraksjoner, som er lik oppdrettsfraksjonene, og ser derfor mulighet for synergi (aktørens navn kan oppgis).

20 Det er store variasjoner i hvordan nedstrømsløsningen organiseres. De forskjellige aktørene kan lage profitt ved å utnytte kunnskapen om de forskjellige leddene. Med det så menes at det er potensiale i å presse kostnadene og i å få solgt for en best mulig pris videre til et annet ledd. Det er også besparing i å kutte i mellomleddene. Generelt ser det ut til at de som satser på avfall fra oppdrettsnæringen vil spesialisere seg (f.eks på nøter) eller være totalleverandører for hele kjeden, dvs foredle avfallsproduktet til granulat i Norge eller har synergi med andre bransjer.

21 Pris for oppdretter er laveste nivå i verdikjeden, mens mottaker forhandler på ledd lengre opp i verdikjeden (kvernet i forskjellige størrelser).

22 Det er vanlig å bruke de tyske EUWID-indeksene som utgangspunkt for forhandlinger om kvernet plast som selges til utlandet. Noen avfallsaktører sier at de europeiske prisene gjelder også ved forhandling om pris ved salg til Asia. Det brukes også andre indekser. Det finnes egne internettmarkeder, det er usikkert i hvilken grad dette benyttes. En avfallsaktør vi snakket med hadde prøvd det, men var ikke fornøyd. Priser som avfallsmottakerne i Norge oppnår anses som forretningshemmeligheter, og det norske gjenvinningsmarkedet er dermed ikke transparent. Det er viktig å være klar over at i mange tilfeller er markedsprisen i Europa pris for et mer bearbeidet produkt. Prisene er også ekskl. alt arbeid og transport, slik at prisen oppgitt blir ikke direkte sammenlignbare. For eksempel er ikke verdien på grovkvernede fôrslanger med fett på innsiden samlet inn på Vestlandet sammenlignbar med prisen oppgitt på børs i Europa. Allikevel vil prisen avfallsbesitter får antageligvis følge svingningene i de europeiske markedene. For EUWID er prisene er oppgitt i euro per metrisk tonn ekskl. arbeid, transport, pakking osv. dvs at plasten er finsortert til en bestemt plasttype, rengjort og fri for tilsetninger/forurensninger samt kvernet. Prisen gjelder kontrakter oppnådd for kommersielle kvantiteter (20 tonn). Celsa-prisen er eksl. arbeid (kapping til visse lengder og tykkelser) og levert

23 ved Celsa mottakspunkter langs kysten i Norge.

24 Det meste av HDPE kvernes i Norge, og eksporteres når kvanta er stort nok. EUWID, HDPE coloured post-industrial: (Grafen er interpolert fra 11 punkter). Dette er «regrind» altså kvernet materiale i kommersielt volum. Ligger nå 4480 NOK per tonn. Har ligget relativt stabil i pris siden begynnelsen av 2012, og hadde laveste pris under finanskrisen dvs hele 2009 på ca 3300 NOK. Prisene har økt med 2 % over hele perioden, og vokste med 14 % til juli 2011, og har falt med 11% siden da. På PIEWEB (Plastics Information Europe) er prisen oppgitt av analytikere som analyserer markedet, basert på inngåtte kontrakter og analyser. Også der er prisen oppgitt gjeldende for kommersielle volum. I følge kundeservice på PIEWEB er ikke skatter, logistikk, langtransport med i prisen, men innenlands transport i Tyskland samt transport til nærliggende land er med i prisen. På PIEWEB har gjennomsnittsprisen vokst med ca 50 % fra finanskrisen og til nå. Som figurene viser, så falt prisene under finanskrisen men har tatt seg opp siden da. Kina innførte «green fence» politikk februar 2013, som har sendt sjokkbølger gjennom det globale returmarkedet for plast. Green fence har medført at store mengder skrap-plast av dårlig kvalitet er avvist ved havnene i Kina. Det er usikkert hvor lenge denne barrieren vil bli opprettholdt. Imidlertid ser det ikke ut til at Green fence har påvirket prisen av kvernet HDPE, antageligvis fordi kvernet HDPE omsatt i Europa er av god kvalitet.

25 Norsk mottak: Pris per tonn levert til anlegg, gratis hos en, et annet sted må man betale 1160 kroner for å levere. En avfallsaktør sier at prisen til salg på kvernet og vasket materiale må ligge under % av prisen på jomfruelig stoff, hvis ikke vil oppkjøper heller kjøpe nytt materiale. Finnes internettmarked som f.eks Alibaba.com. Her selges regrind og regranulate. Ikke inntrykk av at dette er vanlig i Norge, men muligheten er der og en avfallsaktør hadde benyttet seg av det en gang.

26 EUWID har ikke priser for polyamid. PIEWEB: Denne type teknisk plast skiller seg svært mye ut i pris, den ligger nå på over 3000 euro (ca kr/tonn). Dette skyldes blant annet at denne kvaliteten på PIEWEB er høyeste kvalitet av returråstoff i form av «pellets», og disse er laget av avkapp fra plastindustrien, og dermed ikke av returbasert plastråstoff fra forskjellige kilder/næringer. Dette er altså en uoppnåelig pris for oppdrettsnøter. Igjen er prisen oppgitt gjeldende for kommersielle volum, skatter, logistikk, langtransport ekskludert prisen, men innenlands transport i Tyskland samt transport til nærliggende land er inkludert i prisen. Plasticker: Oppsummerer i markedsrapporten pris tilbudt for gitte plastkvaliteter. Plasticker har ikke egen info om hva de legger i betegnelsene «regrind» og «regranulate», men på EUWID er regrind returbasert plast som bare er kvernet for å redusere størrelsen og ingen videre behandling i form av smelting eller annet. Regranulat hos EUWID er et returbasert plastprodukt som har blitt smeltet i en ekstruder for å lage pellets, og noen ganger er produktet i denne prosessen tilsatt additiver for å gi produktet bestemte egenskaper. Vi antar at Plasticker bruker samme kvalitetsinndeling. En mottaker sier at det er PA 6.6 europeisk indeks som er gjeldende for nøter. Også nylonprisen falt under finanskrisen, men for høyeste kvalitet har prisene økt jevnt (omtrent %) siden finanskrisen.

27 EUWID, polypropylen, farget og naturlig, post-industrial: (Grafen er interpolert fra 11 punkter). Dette er «regrind» altså kvernet materiale i kommersielt volum. Blandet fiber (copolymer) og en type fiber (homopolymer) samme verdi, det er farget/naturlig som har forskjellig verdi i hht EUWID. Også polypropylenprisene ble påvirket av finanskrisen. Prisene har økt med 10 prosent gjennom hele perioden. For polypropylen var det også en pristopp i juli 2011, og prisen har falt med 5 prosent siden da. Igjen er PIEWEB høyere i pris, men det er fordi det er et videreforedlet produkt av høyeste kvalitet. Blir dermed ikke relevant å sammenligne med, da det er mange ledd i verdikjeden før denne kvaliteten.

28 På Celsa ligger nå shredderskrap hundre kr høyere per tonn. For stål var det et priskrasj høsten Men i motsetning som for plasttypene som er presentert, var stålprisen veldig høy før krasjet. Noen mener at den sterke prisstigningen i forkant var kunstig, og at etterspørselen etter stålet ikke var der prisen lå. Etterspørselen har gått ned de siste årene, og særlig fra Tyrkia som er verdens største skrapimportør. Dette regnes som årsaken til nedgangen de siste årene. Siden finanskrisen har Celsa stålprisen økt med omtrent 50 %.

29 I følge avisartikkel om en mottaker som sender nøter til destruering i Sverige, har nøtene en veldig høy forbrenningsverdi, slik at nøtene kan brukes som brennstoff i stedet for olje, til forbrenning av andre typer farlig avfall med lavere forbrenningsverdi. Dette kan gi mottakeren lavere pris på innlevering ved disse anleggene. Prisene for forbrenning gjelder restavfall, og det er mulig det kan fremforhandles andre priser for energirikt avfall til andre energianlegg enn anlegg for restavfallsforbrenning.

30 Prisen på resirkulert plast avhenger av tilgangen til jomfruelig vare (jomfruelig vare = «opprinnelig» plast i motsetning til returplast), og prisen på jomfruelig vare. Prisen på jomfruelig varer avhenger sterkt av oljeprisen. Dette er illustrert ved figuren, som viser at pris på returplast (her foredlet plastråstoff) i hovedsak følger svingningene i prisen på oljebaserte produkter. Norske priser vil kunne påvirkes mer av de spesifikke metodene og løsningen til mottakene i Norge, men også reguleringer, strøm- og drivstoffpriser med mer.

31 Denne prognosen for olje fra verdensbanken (Commodity Price Forecast Update, Released: January 15, 2013, [5] (nominal US Dollars) ),forventer svakt fall i oljepris. Andre analytikere mener prisen vil stige litt: I følge Nordea vil etterspørselveksten være større enn tilveksten fra skiferolje. Dette betyr prisen på returbasert råvare vil forbli uendret med uendret oljepris. Men prisen som avfallsbesitter må betale eller få betalt vil samtidig utvikle seg negativt ved at håndteringskostander og transportkostnader vil øke. (Norske indekser for lønn og lastebiltransport ser ut til å vokse fortere enn oljeprisen). En slik prognose viser forventinger til pris dersom det er business as usual. Den tar ikke høyde for uventede hendelser.

32 Det er forventet en svak økning i GDP når den er beregnet i World Economic Outlook Database for euroområdet, GDP, constant prices [6]. Dette medfører en lav forventet prisvekst for stål. Dette betyr prisen på returbasert stål forbli relativt uendret med svak vekst i Europa. Men prisen som avfallsbesitter må betale eller få betalt vil samtidig utvikle seg negativt ved at håndteringskostander og transportkostnader vil øke. (Norske indekser for lønn og lastebiltransport ser ut til å vokse fortere enn europeisk GDP).

33 Føringer fra miljøverndepartementet: Den rødgrønne regjeringen lanserte nylig en ny avfallsstrategi. Det blir nå borgerlig regjering og det er ukjent hvordan den nye regjeringen vil forholde seg til denne. Når det gjelder sitatet over foreligger ingen utdyping av hva som menes. Avfallsstrategien har vært kritisert for å være for lite konkret. Vi forventer ikke vesentlige endringer i føringene når det gjelder temaet i denne rapporten de neste årene, fordi det generelt er konsensus blant de politiske partiene om målene for avfallspolitikken i Norge. I tillegg tar det tid fra føringer er gitt fra departementene til de er iverksatt. Nicolai Astrup (H) har likevel signalisert at han ønsker en ny avfallsmelding. Implementering av EUs rammedirektiv for avfall: Direktivet er i stor grad implementert gjennom forurensningsloven og avfallsforskriften. Avfallshierarkiet vil få en sterkere plass i lovverket med tiden. Når det gjelder gjenvinning, vil de såkalte end-of-waste-kriteriene kunne påvirke gjenvinningsmarkedet ved at det blir åpnere. Dette kan øke verdien på returbaserte råvarer. EU-forordningen om «end-of-waste-kriterier» for metallskrap (og glassgranulat)er på høring i Norge nå, og lignende kriterier for plast er under arbeid i EU. End of waste kriteriene angir når en avfallsfraksjon opphører å være avfall og gis status som produkt. Dette vil kunne påvirke materialstrømmen i form av at det ikke vil være de samme restriksjoner på import og eksport, da dette er strengere regulert for avfall enn for produkter i dag.

34 Forurensningsloven: 7: Plikt til å unngå forurensning. Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av Forbud mot forsøpling. Ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. 32. Håndtering av næringsavfall. Næringsavfall skal bringes til lovlig avfallsanlegg med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Forurensningsmyndigheten kan samtykke i annen disponering av avfallet på nærmere fastsatte vilkår. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge produsenten å levere næringsavfall til kommunalt avfallsanlegg. De endringene som er på høring vedrørende 28 og 32 forventer vi ikke at vil påvirke oppdrettsnæringen i vesentlig grad. Avfallsforskriftens kapittel 11 om farlig avfall er relevant fordi den påvirker materialstrømmen av nøter, da det kreves tillatelse fra Miljødirektoratet for eksport av farlig avfall. I følge høringsrunden i vår og det pågående arbeidet om endring av kap. 11, forventes ingen vesentlige endringer som angår oppdrettsnæringen. Avfallsforskriftens kapittel 13 regulerer eksport av avfall, og påvirker materialstrømmen og dermed prisen for returvaren, i og med at den

35 vanskeliggjør muligheten for å flytte for eksempel sorteringskostnader til lavkostland. Kjenner ikke til kommende endringer i denne.

36 1: Lovens formål: forebygge at produkter og forbrukertjenester medfører helseskade, herunder sørge for at forbrukerprodukter og forbrukertjenester er sikre,b)forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse, bl.a. i form av forstyrrelse av økosystemer, forurensning, avfall, støy og lignende, c)forebygge miljøforstyrrelse ved å fremme effektiv bruk av energi i produkter. 3: Aktsomhetsplikt m.v. Den som produserer, innfører, omsetter, bruker eller på annen måte behandler produkt som kan medføre virkning som nevnt i 1, skal vise aktsomhet og treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense slik virkning. 3a. Substitusjonsplikt: Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i 1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Vi kjenner ikke til kommende endringer i denne.

37 Akvakulturloven: Fiskeridepartementet (ved fylkeskommunene) kan etter søknad gi tillatelse til akvakultur dersom det er miljømessig forsvarlig, og det er gitt tillatelser som kreves etter blant andre lov om vern mot forurensning og om avfall. Fylkesmannen er sektormyndighet for forurensing og avfall, og stiller særskilte vilkår i tillatelsen. Akvakulturloven har en generell miljønorm i 10 : Akvakultur skal etableres, drives og avvikles på en miljømessig forsvarlig måte». NYTEK-forskriften (forskrift om krav til teknisk standard) er hjemlet i akvakulturloven. Siste endringer NYTEK-forskrift trådte i kraft 1. januar Formål med forskriften generelt er å forebygge mot rømming ved å sikre forsvarlig teknisk standard. Gjennom NYTEK stilles det krav til produktsertifisering for deler/komponenter som er relevante for rømming. Produktsertifiseringen angår levetid til produktene med mer. Akvakulturdriftsforskriften: Relevant for prosjektet er 17 om opprydding: Akvakulturanlegg skal til enhver tid være ryddige. Installasjoner kan kun oppbevares på en lokalitet i den grad det skjer som ledd i driften. Vi kjenner ikke til kommende endringer i dette regelverket som er relevante for dette prosjektet.

38 Oppdrettsnæringen har behov for solide og varige returordninger som sikrer effektiv og miljøriktig ombruk, innsamling og gjenvinning. Oppdrettsbransjen ønsker å styrke omdømmet sitt på miljøfeltet. Ser man på avfallshierarkiet, vil avfallsforebygging, ombruk der det er forsvarlig, økning av graden av gjenvinning, energiutnyttelse der materialgjenvinning ikke kan anbefales og forsvarlig håndtering av farlig avfall være ønskelig, og oppdrettsbransjen har behov for dokumentasjon for avfallsstrømmene. I følge Sintef rapport om utrangert utstyr [2] kunne det være et opprydningsbehov i oppdrettsbransjen. Dette skal være grunnet at utrangert utstyr kommer på avveie, da noe er gått til ombruk og noe «slenger» i strandkanten. Hvis man skal samle avfall for å få høyt nok volum til at det blir gunstig å levere dette, må noe av dette mellomlagres. Det er viktig å mellomlagre på en slik måte at det ser ryddig ut. Videre ser det ut til at ombruk blir sett på som en dårlig løsning fordi det kan gå utover havbruksnæringens omdømme hvis dette kommer på avveie, men også fordi det er en forventing om at ombruksmarkedet kan bli mettet. Ser man på avfallshierarkiet (som er styrende for norsk og europeisk avfallspolitikk), så er ombruk å foretrekke fremfor gjenvinning, og så lenge HDPE-rør er uten forurensninger og tilfredsstiller riktig kvalitet til den bruk den skal ha i ombruket bør det anses som en god løsning for oppdretter å levere dette til direkte ombruk. Dette er også fullt tillatt etter 32 i forurensningsloven. Det

39 vil i så tilfelle være en forutsetning at denne overdragningen formaliseres. For bygg- og anlegg fantes det tidligere et egenerklæringsskjema for avfallsdisponering i byggesaker, og oppdrettsbransjen kan selv utvikle et skjema som tilfredsstiller deres behov for formalisering ved ombruk av oppdrettsutstyr. Dersom markedet ivaretar selve materialstrømmen godt, men oppdrettsnæringen mangler god nok dokumentasjon på avfallshåndteringen, kan dette forbedres ved for eksempel anbudsspesifikasjon. Det er også viktig at oppdretter benytter seg av seriøse aktører i nedstrømssløsningen. Oppdrettsnæringen er desentralisert med store variasjoner i anlegg og organisering, og avfallsmengdene blir relativt små (det er noe usikkerhet i de anslåtte mengdene av plast, og det finnes ikke gode tall for metall) fra hver lokalitet. Håndtering av det utrangerte utstyret er omfattende og kostnadene høye.

40 Prisene mellom de forskjellige leddene i verdikjeden er lite transparente. Det skyldes at inntjeningen nettopp går på profitten fra et ledd til et annet. Imidlertid krever returvaren noe kostnader i form av sortering, håndtering, bearbeiding, transport med mer før varen kan bli «verdifull». Vi har inntrykk av at det bare er mottakere som spesialiserer seg på enkelte fraksjoner, som kan gripe over flere ledd i verdikjeden eller som kan bruke andre synergieffekter som overlever i avfallsbransjen, og dette sier noe om hvor «verdifullt» det utrangerte oppdrettsutstyret er når det forlater oppdretteren. Det er forskjell på potensialet i de forskjellige fraksjonene per i dag. Nøter har de vært økende «kamp» om i og med at flere henter gratis (til gjenvinning i utlandet), og noen prøvde å betale for disse (for innblanding i forbrenningsanlegg i Sverige). Det er allikevel ikke til å komme unna at kobberinnholdet er problematisk i forhold til eksport og flyten i nedstrømsløsningen. I følge noen aktører er det en god positiv verdi ved avhending av miljønøter, som eksporteres sammenpresset til Asia. I følge enkelte bransjestandarder skal kobbernøtene byttes ut innen 2017, så noen oppdrettere er i ferd med å bytte ut disse. Når det gjelder merder, har det funnes et rimelig godt tilbud i dag, men dette kan bortfalle. Det vil da bli forskjellige avfallsaktører som baseres seg på annen løsning eller lignende løsning og logistikk. Dette kan medføre både dyrere og billigere pris, det avhenger av nedstrømsløsningen og andre

41 faktorer som prisen på returbasert råvare. Det er klart at priser på returbaserte råvarer følger prisen på jomfruelige råvarer og at prognoser for oljebaserte materialer vil normalt følge oljeprisene. Prisen for andre materialer som returstål er mer dominert av svingninger i etterspørsel, og følger dermed endringer i brutto nasjonalprodukt. Erfaring har vist at nedgang på verdensbasis har hatt betydning for etterspørselen og dramatisk betydning for råvareprisene. Med tanke på at lønn og transportkostnader i Norge har økt fortere enn prosentvis vekst i oljepris og europeisk GDP, tror vi ikke oppdretterne kan forvente å totalt sett få positiv verdi for sitt avfall heller de nærmeste årene, selv om noen får det for enkelte fraksjoner som metaller i dag.

42 Det er noe uklart hva slags føringer den nye borgerlige regjerningen vil gi mhp produsentansvarsordningen som ble signalisert i avfallsstrategien i år. Det kan tenkes at de opprettholder at produsentansvarsordningen skal innføres. Det kan også tenkes at de ikke vil innføre dette, dersom det viser seg at markedet selv løser dette på en god og kostnadseffektiv måte. En egen vederlagsfinansiert bransjeordning kan innebære økte kostnader for oppdrettsbransjen. Sentrale problemstillinger i denne forbindelse er gratispassasjerer, historisk avfall, hvem skal være vederlagsbetaler og på hvilket grunnlag. Prisen på returbaserte materialer vil bidra positivt for avfallsbesitter/oppdretters kostnader, men det er avfallsaktørene som har de beste forutsetninger til å finne gode behandlingsløsninger og salgskanaler. Markedet ser i dag umodent ut, men det er i modning og selv de som har dette som profesjon ser ut til å ha utfordringer. Oppdrettsbransjen er tjent med å samarbeide kollektivt (gjennom bransjeorganisasjon) med de aktørene som satser på dette feltet. Denne del av avfallsfeltet har mer eller mindre godt etablerte tilbud som kan forbedres. Per i dag har det vært et relativt godt tilbud for oppdretter, i og med at det har vært tilbud om å hente alle fraksjoner av utrangert utstyr gratis gjennom NOFIR og merdekampanjen. Dette har forutsatt at oppdretter har mulighet til å mellomlagre avfall og/eller ressurser til klargjøre dette i form av vask og kapping. I følge telefonsamtale med

43 NOFIR september 2013, vurderer NOFIR å legge ned merdekampanjen på grunn av at mengdene utrangert plastring som kommer til dem er for små. Andre aktører som Stena Recycling vil etablere seg opp mot oppdrettsbransjen, de oppgir at det er pga av synergi med offshore-næringen. De forskjellige selskapene som etablerer seg har forskjellig fokus og forretningside, slik at tilbudet kan bli annerledes enn nå. En eventuell bransjeordning må ha støtte i næringen og hos myndighetene for at den skal fungere. Ved etablering av en bransjeordning bør man vurdere om materialstrømmen er god nok, og om alle aktørene i oppdrettsnæringen er innstilt på å få den til å fungere. To avfallsaktører sier de får tak for lite HDPE-plast fra havbruksnæringen til at man kan tjene penger på det. Det kan være et tegn på at dette også vil bli dyrt å lage en bransjeordning da dette ikke er lønnsomt, men det kan også være en fordel å lage en bransjeordning fordi man kan oppnå å få samlet avfallet til færre avfallsaktører. Det er også gunstig å ha bransjeordning hvis det er fare for at ressurser går tapt eller farlige stoffer kommer på avveie. Det er mye farlig avfall i avfallsstrømmen med tanke på nøtene, men det ser ut til at denne strømmen håndteres godt, antageligvis på grunn av den høye nylonprisen. I forhold til bevaring av ressurser, er det i følge Mepex-rapporten fra 2013 [1] potensiale for å øke gjenvinningen for tonn plast. En bransjeordning vil neppe føre til lavere kostnader for bransjen, men vil kunne være positivt i forhold til dokumentasjon av avfallshåndteringen og dermed være et positivt bidrag til omdømme bygging. Et alternativ til vederlagsfinansiert ordning kan være at bransjeorganisasjonen utvikler noen kvalitetskriterier for avfallshåndtering i næringen. Dette kan også omfatte felles tilbudshenting (dersom det er praktisk gjennomførbart), standardiserte krav til dokumentasjon og mekanismer for prisreguleringer. Gode rutiner for håndtering, sortering, rengjøring av tau og forminsket innhold av kobber i nøter øke gjenvinningsverdien og verdien i nedstrømsløsningen, og det vil kunne komme oppdretterne til gode på sikt.

44 Referanser [1]: Stortingsmelding om avfallspolitikken. Økt utnyttelse av ressursene i plastavfall. TA-2956/2012. Mepex [2]:Resirkulering av utrangert utstyr fra oppdrettsvirksomhet et forprosjekt. SINTEF 2007 [3]: Innsamling av utrangert utstyr fra oppdrettsbransjen, akvarena, Mepex Consult 2009 [4]:Oppdrett av laks og ørret i lukkede anlegg forprosjekt. SINTEF 2011 [5]: Commodity Price Forecast Update, Released: January 15, 2013, [6]: World Economic Outlook Database 8&pr.y=3&sy=2011&ey=2018&scsm=1&ssd=1&sort=country&ds=.&br=1&c= 163%2C998&s=NGDP_RPCH&grp=1&a=1) Kilder benyttet i telefonsamtaler oppgis ikke.