MER FORNØYD PUBLIKUM POLITI ENDRING MED KLART MÅL: Lagspilleren Møt Sigve Bolstad, ny leder for Politiets Fellesforbund (PF) i portrettet.

Transkript

1 TEMA: ENDRING 31 SIDER NORSK POLITI NR.3 // OKTOBER 2013 ENDRING MED KLART MÅL: MER FORNØYD PUBLIKUM Responstid Nå skal responstidog responskvalitet måles for å få vite hvor rask politiet er Lagspilleren Møt Sigve Bolstad, ny leder for Politiets Fellesforbund (PF) i portrettet NORSK POLITI

2 INNHOLD Norsk Politi nr Vil vite hvor rask politiet er 06 En ny rapport anbefaler at politiet skal måle responstid og responskvalitet for å få mer kunnskap, slik at politiet kan være tilstede for publikum når det gjelder. Endringer for publikums skyld 16 Det er lett å bli forvirret av abstrakte ord som «prosess«, «struktur» og «styring», men det hjelper at målsettingen er krystallklar: Bedre polititjenester for befolkningen. Lyttekorpset 24 Assisterende politidirektør Vidar Refvik, politidirektør Odd Reidar Humlegård og avdelingsdirektør Frede Hermansen er på tur for å høre politiansattes meninger om Politianalysen. Lagspilleren fra Lødingen 38 Politiets Fellesforbund (PF), etatens største fagforening, har fått ny leder. Møt Sigve Bolstad i portrettet. LEDER Kåre M. Hansen, redaktør Nye tider i bransjen I mange år bodde jeg i en kommune utenfor Oslo. Jeg hadde ingen planer om å flytte, men så ble det slik likevel. Jeg havnet i både Nordkapp og Lindesnes før jeg en vakker dag vendte hjem. Her var nesten alt som før. Men lensmannskontoret var stengt. Det var nedlagt som følge av en omstillingsprosess i Follo politidistrikt. Jeg stusset. Hvordan ville det gå uten politi i bygda? Hvem skulle sørge for lov og orden? Og hvem skulle utstede pass? I dag et par år senere kan jeg bare smile av denne bekymringen. Jeg savner ikke lensmannskontoret. For det første har jeg tillit til at politidistriktet fortsatt klarer å forsyne meg med trygghet. At de kommer hvis jeg ringer. Dessuten er jeg ikke avhengig av lensmannens tilbud innen sivil rettspleie og forvaltning. Viktig informasjon finner jeg på nett. Naturskadeskjønn og skjenkebevilling trenger jeg ikke, og nytt pass har jeg ytterst sjelden behov for. I Norge er lensmannsetaten en flere hundre år gammel oppfinnelse. I bygd og by har lensmennene vært respekterte samfunnsaktører. All ære til den klassiske gammellensmannen som med solid lokalkunnskap og nettverk hadde full oversikt over både skurker og ærlige borgere. Jeg vet om lensmenn som har vært sjelesørger og økonomisk rådgiver for sambygdinger i krise. De var kloke mennesker som kunne noe om livet. Det norske folk har mye å takke lensmannsetaten for. Fortsatt er den en bærebjelke i politistrukturen. De 270 lensmannsdistriktene har fremtil i dag fremstått som et nærpoliti av beste merke. Jeg har betydelig sans for Politiets Fellesforbunds påminnelse om at det trengs et politi med lokal forankring og god hverdagsberedskap. Likevel kan det ikke være i tvil om tiden er inne til å modernisere politikartet. Politianalysen navngir tjenestesteder som verken har åpningstid eller ansatte. Vi kan ikke holde oss med driftsenheter som egentlig bare er tomme lokaler og et skilt på veggen. Det er å bruke penger på produksjon av falsk trygghet. Hva skal politiet drive med og hvor skal etaten være? Bør den få en mer tydelig blålysprofil eller skal den fremdeles ivareta en mangfoldig sivil oppgaveportefølje? Hva må vi legge i definisjonen godt nærpoliti? Utvilsomt er dette spørsmål som vil bli grundig drøftet i månedene som kommer. Ingen svar er åpenbare. Både følelser og distriktspolitiske hensyn vil kunne spille inn når man skal gjøre seg opp en mening. Folk i Snåsa og Tysvær vil trolig ha andre tanker om dette enn en som bor i Oslo. Selv ønsker jeg meg sterkere driftsenheter som kan levere på kjerneoppgaver, uavhengig av tid på døgnet. Som har kontoret med i bilen og alltid er på hjul høyt og lavt. Som har ressurser og kompetanse nok til å effektivt løse et hvilket som helst oppdrag. Politiet må ta innover seg et tøffere kriminalitetsbilde, en befolkning som beveger seg mot sentrale strøk og som har andre forventninger til våre tjenester enn før. Det går dessuten mot et stadig mer døgnåpent samfunn. Det må vi forholde oss til. Fremtidens politi kan ikke slukke lyset og rusle hjem til tidlig middag og TV-kos. Heller ikke på bygda. Jeg er helt overbevist om at folk som søker politiyrket, er opptatt av å gjøre en god jobb for menneskene. SIGVE BOLSTAD, LEDER POLITIETS FELLESFORBUND 38 INTERN E-POST: Postmottak POD EKSTERN E-POST: politidirektoratet@politiet.no ANSVARLIG UTGIVER: Politidirektør Odd Reidar Humlegård REDAKTØR: Kåre M. Hansen Desk/produksjon/rådgivning: Eirik Norderud, Teft Design MEDARBEIDERE: Christina Ek Reindal (POD), Anne M. Alværn (POD) Jan P. Solberg, (frilansjournalist), Gaute Ulvik Haugan (frilansjournalist) Erik Thallaug (fotograf), John Tøsse MAGASINET NORSK POLITI Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Kolvik (fotograf), Lars Jenssen (Teft) Linn de Lange (Teft). TRYKK OG DISTRIBUSJON: Strålfors OPPLAG: All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN NORSK POLITI NORSK POLITI

3 FRA POLITIDIREKTØREN Odd Reidar Humlegård Hvorfor skal vi endres? «Politiet er i endring», sier vi. Du er kanskje en av de mange som lurer på hva alt dette endringspratet er godt for. En som lurer på hvilken retning politiet går i, hvor du skal jobbe og hva du skal jobbe med. Som ansatt i en etat har vi mange ulike måter å forholde oss til at arbeidsplassen endres. Noen blir usikre på om det er plass til en videre. Andre tenker at dette gir mulighet til å få på plass de tingene jeg synes har manglet i mange år. Atter andre tenker at dette angår nok ikke meg jeg kommer stort sett til å jobbe med det jeg alltid har gjort. Alle tre kan ha rett hver på sitt vis. Som politidirektør er jeg opptatt av at endringsprosessen vi nå er inne i skal involvere ansatte og tillitsmannsapparatet på en best mulig måte. Det er viktig at de ansattes organisasjoner blir tatt med på råd når vi diskuterer hvordan norsk politi skal utvikle seg. Hvorfor skal vi endres? Kort fortalt er det slik at vi må ha en organisasjon, tekniske hjelpemidler og kompetanse som setter oss i stand til å bekjempe kriminalitet og sikre trygghet i befolkningen. Når befolkningssammensetningen og kriminalitetsbilde er i endring, må vi også endres for å klare å gjøre vår jobb. Jeg opplever at de fleste av oss i politiog lensmannsetaten både ser dette og er enig med meg så langt. Og jeg skjønner at de fleste av dere er utålmodig etter å se endringer. Det er jeg også. Vi har tross alt snakket mye om behovet for endring de siste årene. La meg ta noen få eksempler på hvorfor vi trenger endring. Teknologiutviklingen i samfunnet ser helt annerledes ut enn for kort tid siden. Det er ikke veldig mange år siden det ble vanlig å sende SMS. Nå har en stor del av befolkningen internettilgang på mobilen. Politiets datasystemer trenger kraftig oppgradering slik at også politiet på en enklere måte får tilgang til viktige systemer mens vi er ute blant folk på gata. Befolkningssammensetningen i Norge er i endring. Mens alle de store kommunene øker i folketall, flytter flere innbyggere fra mange av de mindre kommunene. Når vi vet at det er mer kriminalitet på større steder, må vi også innrette vår organisering og ressurser for å håndtere dette. Kriminalitetsbildet er også i endring. Stadig mer kriminalitet foregår nå på tvers av regions- og landegrenser og via Internett. Vi må derfor stadig øke vår kapasitet og kompetanse på etterforskning for å møte dette utfordringsbildet. Da vi etablerte Endringsprogrammet etter Gjørvkommisjonen var det for å besvare de 203 tiltakene og forbedringspunktene som Gjørv-kommisjonen og Sønderland-rapporten pekte på. I Endringsprogrammet ser vi nå at mange av punktene er ferdigstilt, og at de aller fleste er igangsatt (se intranett for status). Selv om mye skjer, er det likevel mange punkter som har kommet kortere, eller som krever politisk beslutning for å bli ferdigstilt. At mange av oss nå kan koble oss på politiets nett via Mobiliti er et av forbedringspunktene som har kommet, og som gjør det mulig å koble seg opp direkte fra politibilen. Selv om dette systemet også har sine svakheter og begrensninger, så er det også et stort fremskritt fra den situasjonen hvor vi alle måtte innom kontoret for å koble oss på nettet. Politidistriktene og særorganene har nå også gitt tilbakemelding i høringen på politianalysen. Der er det bred tilslutning til at vi trenger en betydelig reduksjon i antall politidistrikt. Samtidig er de fleste tydelige på at vi må konsentrere oss enda mer om våre kjerneoppgaver. Dette krever en grundig utredning. Jeg har også de siste ukene besøkt ledelse og tillitsvalgte i mange politidistrikter. Her har jeg sett mye engasjement og kompetanse, noe som har gitt meg ytterligere innsikt og nyanser i forhold til Politianalysens anbefalinger. Dette tar jeg med meg inn i arbeidet med å sluttføre vår høringsuttalelse til Politianalysen. Alle organisasjoner er i endring. Det vi gjør nå er nok ikke den siste endringen vi får oppleve. Norsk politi vil stadig måtte endre seg for å møte fremtidige behov. Derfor er det viktig at hver enkelt av oss lærer oss å leve med og i de endringsprosessene som foregår. Sammen kan vi være med på å skape et bedre norsk politi. n Kort fortalt er det slik at vi må ha en organisasjon, tekniske hjelpemidler og kompetanse som setter oss i stand til å bekjempe kriminalitet og sikre trygghet i befolkningen. ODD REIDAR HUMLEGÅRD POLITIDIREKTØR TEGNING: HERMUND STORSÆTER 4 NORSK POLITI NORSK POLITI

4 Responstid VIL VITE HVOR RASK POLITIET ER En prosjektgruppe nedsatt av Politidirektoratet anbefaler at politiet begynner å måle responstid og responskvalitet. Man skjerper seg og får mer fokus når noe måles, sier lensmann Anne Margrethe Ruud, som har vært med i prosjektgruppen. TEKST: KÅRE M. HANSEN Lensmann Anne Margrethe Ruud tror det er mye å hente på måling av responstid. Men advarer mot en ordning som brukes til å finne syndebukker. Foto: Kåre M. Hansen Som lensmann i Lyngdal er Anne Margrethe Ruud (53) tett på publikum. Hun vet mye om hva som er bra og mindre bra i Politi-Norge. De siste månedene har hun vært med i arbeidsgruppen som har utredet behovet for responstid i politiet. Hun innrømmer at hun er en smule bekymret for ressurssituasjonen og kvaliteten på politiets arbeid. Nå har hun bidratt med sitt. Jeg har vært urolig i mange år: Er vi raske nok? Har vi ressurser og kompetanse nok til å levere det folk forventer? VIL OFFENTLIGGJØRE Prosjektgruppen som har vurdert behovet for måling av responstid i politiet leverte 1. oktober sin rapport til Endringsprogrammets programstyre. Den har gitt en beskrivelse av dagens responstid og responskvalitet, og vurdert ved hvilke hendelser responstiden bør måles og hvilke metoder og verktøy som er best egnet å bruke. Her er noen av hovedanbefalingene: n Både responstid og responskvalitet bør måles. Dette for å gi et best mulig kunnskapsgrunnlag. Responskvalitet beskriver i hvilken grad politiets respons innfrir samfunnets og publikums forventinger, samt politiets standarder og krav. n Politiets gjennomsnittlige responstider på distriktsnivå bør offentliggjøres. n Responstiden bør måles ved hjelp av en kombinasjon av elektroniske statusmeldinger fra politiets innsatspersonell, kombinert med automatisk loggføring av patruljenes posisjon (GPS-sporing). n Rask oppstart av lagring av GPS-spor. Dette vil gi politiet økt kunnskap om responstiden og muligheter for å videreutvikle metodikken. Det anbefales at det etableres et planleggingsprosjekt for å implementere tekniske løsninger. Prosjektet beskriver gevinstene ved målingen av responstid slik: n Bedre resultatorientert ledelse bedre dimensjonering av ressursene. n Bedre erfaringslæring riktigere beredskapstiltak. n Bedre operasjonell ledelse. n Bedre kommunikasjon med publikum og involverte. Politiet har ingen standardisert måling av responstid og har dermed ingen oversikt. Oppstart av måling av responstid, vil gi både politi og samfunn faktisk kunnskap om responstiden. Sammen med analyser av oppdragsmengder, -typer og steder, er dette nyttig og nødvendig kunnskap for dimensjoneringen av politiets ressurser og etatens bemanningsplanlegging. Prosjektet anbefaler at politiet iverksetter måling. De setter som krav at data skal være troverdige og pålitelige, at datafangsten ikke skal forsinke operative arbeidsprosesser og at målingene skal oppleves brukervennlig, meningsfullt og nyttig. FRA «GRASROTA» Dette er noe jeg virkelig brenner for. Da jeg hørte at Agder politidistrikt skulle avgi en medarbeider til prosjektet, meldte jeg meg. 6 NORSK POLITI NORSK POLITI FOTO: ISTOCK 7

5 Bør det stilles krav til responstid og responskvalitet i politiet? Hvilke krav bør i såfall stilles? Dette er kjernen i spørsmålene en prosjektgruppe har sett på i vurderingen av å innføre konkrete krav. Foto: Erik Thallaug Jeg har lenge vært opptatt av endring. Ofte har jeg tenkt at det ikke er samsvar mellom folks forventninger og det vi faktisk har mulighet til å yte, sier Ruud. Hun er glad for å kunne delta i endringsarbeidet som skal gjøre politiet bedre, og synes det er fint at Politidirektoratet henter inn folk fra «grasrota» til slike prosjekter. I prosjektgruppen sitter også Porsanger-lensmann Tarjei Leinan Mathiesen. SYNDEBUKKER Gruppen hadde sitt første møte i mars. Oppdraget har vært å vurdere innføring av konkrete krav til responstid og responstidskvalitet. I arbeidet har Anne Margrethe Ruud bidratt med sin solide politierfaring og kunnskap om polititjeneste i distriktene. I tillegg til å være lensmann i henholdsvis Hægebostad og Lyngdal på ellevte året er hun driftsenhetsleder for Lister-regionen i Vest-Agder. Etter min mening er vi tjent med å måle responstid. Man skjerper seg, får mer fokus når noe måles. Her i Agder har vi målt responstid en tid, og effekten har vært god. Men det er viktig at en slik ordning brukes til å lære og forbedre, ikke til å kritisere eller finne syndebukker. Stikkordet må være erfaringslæring, mener Ruud. SEKS VIKTIGE PUNKTER Prosjektgruppens mandat har vært å levere et beslutningsgrunnlag til Politidirektøren om responstid og -kvalitet. Rapporten er tilgjengelig på politiets intranett og på politi.no. Den belyser følgende momenter: n en beskrivelse av dagens responstid og responskvalitet n om det bør stilles krav til responstid og responskvalitet i politiet n hvilke hendelser som krav til responstid bør gjøres gjeldende for (type meldinger) n hvilke krav som bør stilles til responstid og responskvalitet, herunder drøfting av felles nasjonale krav versus differensierte krav n konsekvenser av innføring av krav til responstid og responskvalitet, herunder hvilke synergier man kan oppnå på andre områder enn beredskapsområdet n hvilke metoder og verktøy som er egnet til å måle responstid og responskvalitet DANSKE ERFARINGER Det finnes ingen standardisert definisjon, praksis og metodikk for måling av responstid og responskvalitet i politiet. Prosjektet har konkludert med at det er relativt tydelige behov for mer kunnskap om politiets nåværende responstid og responskvalitet før vi tar stilling til spesifikke krav, sier politimester Hans Vik i Endringsprogrammet. Prosjektgruppen har besøkt politiet i Sverige og Danmark for å lære av deres arbeid med responstid. I tillegg har de sett på helsetjenesten i Norge sin måling av responstid. Flere politidistrikter har iverksatt måling av responstid, og prosjektet har sett på hvordan disse målingene gjøres. Det er mange momenter som påvirker hvor raskt politiet kommer til stedet. Dersom man ønsker gode data på responstid og Etter min mening er vi tjent med å måle responstid. Man skjerper seg, får mer fokus når noe måles. Her i Agder har vi målt responstid en tid, og effekten har vært god. ANNE MARGRETHE RUUD LENSMANN I LYNGDAL responskvalitet stiller det også krav til teknologi og metode, sier Hans Vik. I Danmark måler de responstid på flere områder: røveri, promille, innbrudd pågår, slåsskamp og «annet». Det siste er en sekkepost der operasjonsleder ut fra eget skjønn finner at politiet må komme hurtig på plass. Våre danske kolleger legger ut sine gjennomsnittstall på nettet, slik at folk selv kan bedømme politiets responstid. I Sverige er de mer opptatt av synlighet. De måler responstiden, men offentliggjør den ikke. Vi i Norge må finne vår egen modell, men det er kanskje ikke så dumt å lære av andre. Jeg håper vi kan få til noe som er enkelt i bruk, og som alle ser nytten av, sier Anne Margrethe Ruud. ET BEST MULIG GRUNNLAG Prosjektet foreslår flere konseptuelle alternativer for hvordan man på kort og mellomlang sikt i praksis kan få implementert metodikk, 8 NORSK POLITI NORSK POLITI

6 MÅLING AV RESPONSTID I SKANDINAVIA NORGE I Norge finnes det ingen standardisert definisjon, praksis og metodikk for måling av responstid og responskvalitet i politiet. Prosjektet «Responstid- og responskvalitet» foreslår flere konseptuelle alternativer for hvordan man på kort og mellomlang sikt i praksis kan få implementert metodikk, teknologi og verktøy for å måling. FINLAND Finsk politi har ti minutters responstid (et land som geografisk og demografisk ikke er så ulikt Norge). Ved operasjonssentralene er det krav om maks ti sekunders responstid når noen ringer. DANMARK Har ikke fast krav til responstid for politiet. Men responstiden blir målt, og brukes som parameter for å måle politiets suksess. En nylig måling viser at politiet er fremme på åstedet innen ti minutter ved to av tre akutthendelser, mens andelen av utrykninger med responstid på over 20 minutter, er fallende. SVERIGE Har ikke fast krav til responstid for politiet. Men spørsmålet har blitt diskutert, spesielt i etterkant av 22. juli, og har da ofte blitt koplet opp mot antallet politihelikoptre. Det er også et tema i en offentlig utredning om et helhetlig, svensk politi. En utfordring er sterkt varierende geografi og befolkningstetthet. Det er mange momenter som påvirker hvor raskt politiet kommer til stedet. Dersom man ønsker gode data på responstid og responskvalitet stiller det også krav til teknologi og metode. HANS VIK, I ENDRINGSPROGRAMMET Smilet sitter løst på lensmannskontoret. Her tar lensmannen en prat med politiførstebetjent Bjørn Pedersen (til venstre) og politibetjent Bent Castberg. Foto: Kåre M. Hansen teknologi og verktøy for å måle responstid og responskvalitet. Hensikten er et best mulig grunnlag for å forbedre politiet. Nå skal programstyret lese rapporten og komme med sine innspill til anbefalingene, før Politidirektøren tar den endelige avgjørelsen om måling av responstid i norsk politi, sier Hans Vik. STØVLENE PÅ Lensmannskontoret i den trivelige sørlandsbygda Lyngdal er på mange måter typisk: en landhandel for ulike politioppgaver og sivile gjøremål. Alle på kontoret må være innstilt på å gjøre alt. Lensmann Anne Margrethe Ruud, som selv har erfaring fra både operativ tjeneste, UP, etterforskning og Økokrim, krever at medarbeiderne er fleksible. Hun mener dessuten at uniformsplikt i hverdagen er en selvfølge. Selv kjører hun gjerne blått hvis det er nødvendig. Vi må ha støvlene på, være operative når det trengs. I byene er det dedikerte patruljer som tar utrykningene. På et lensmannskontor sitter man kanskje med et avhør eller utfører sivile oppgaver idet alarmen går. Da må alle kunne snu seg fort. De siste årene har Lyngdal-lensmannen jobbet mye med endringer i eget politidistrikt. Særlig har hun vært opptatt av samlokalisering og sammenslåing av tjenestesteder for å frigjøre ressurser, bedre beredskapen, styrke samhandlingen og øke kvaliteten på politiets tjenester. I Agder konkluderte et prosjekt med at det var mye å hente på å kutte antallet politistasjoner og lensmannskontorer fra 27 til 11. Det har vært en krevende prosess over flere år. Det hjelper ikke at både lensmann og politimester går inn for å legge ned et lensmannskontor når kommunens ledelse har rett til å si nei. Jeg ønsker å levere den «politivare» samfunnet etterspør. Da er det frustrerende ikke å kunne disponere ressursene som en vil. Enkelte lokalpolitikerne kjemper hardt for å beholde sine lensmannskontorer, men glemmer å spørre om innholdet. Et tomt lokale skaper ikke trygghet. Tryggheten sitter ikke i veggene. Det er mye viktigere å ha dyktige tjenestemenn tilgjengelige døgnet rundt, slik at befolkningen får hjelp når de trenger det, sier Anne Margrethe Ruud. Så får man heller kjøre litt lenger for å få utstedt nytt pass hvert tiende år, legger hun til. n Disse har utredet responstid. Fra venstre Geir Arne Sjøhagen, Tarjei Leinan Mathiesen, Anne Margrethe Ruud, Terje Lindahl, Benedikte Lindland, Phillip Chr. Tolloczko og Nils Erik Eggen. Erling Fosse og Bjørn F. Larsen var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Kåre M. Hansen MER OG HARDERE TRENING Det bør stilles høyere krav til innsatspersonell i politiet. De må trene hardere for å holde seg i fysisk og psykisk toppform. Det er konklusjonen til en prosjektgruppe som har vurdert kompetansen hos såkalt IP-personell. Prosjektet har kartlagt nåsistuasjonen, og vurdert hvordan politiets innsatsevne i akutte og ekstraordinære hendelser kan styrkes Prosjektet har kartlagt nåsistuasjonen, og vurdert hvordan politiets innsatsevne i akutte og ekstraordinære hendelser kan styrkes gjennom kompetanseheving for innsatspersonell. gjennom kompetanseheving for innsatspersonell. Her er prosjektgruppens tre hovedanbefalinger: n Mer standardisering av treningene og treningsfasiliteter. n Økt treningsmengde med høyere kvalitet. n Det må stilles større krav til den enkelte tjenestemann/ kvinne, herunder fysisk kapasitet. I dag trener IP3 (Utrykningsenheten) 103 timer i året, mens IP4, det vil si vanlige polititjenestemenn, trener 48 timer. Spørsmålet har vært om dette er tilstrekkelig til å vedlikeholde og utvikle ferdigheter. Prosjektgruppen, som består av erfarne tjenestemenn med solid kunnskap om politihverdagen, har vurdert treningsmengden. Trener politiet nok på disse nivåene? Har treningen god nok kvalitet? Er treningen for varierende fra politidistrikt til politidistrikt? Gruppen har også sett på om det behøves flere sentrale føringer og standarder for trening. n STRENGERE PÅ OPERASJONS SENTRALENE Politiet må bli enda flinkere til å håndplukke tjenestemenn som skal bemanne operasjonssentralene. Dette er blant konklusjonene til en prosjektgruppe som har vurdert kompetansenivået på operasjonssentralene. Prosjektet har gjort en vurdering av dagens kompetanse ved operasjonssentralene, og anbefaler tiltak for å styrke kompetansen og utvikle mer standardiserte operative prosedyrer. I sitt arbeid har prosjektet funnet at de fleste medarbeiderne på operasjonssentralene har relativt god erfaring fra politiet, men relativt få har formalkompetanse gjennom kurs eller studier ved Politihøyskolen. Og flere politidistrikter har ikke formalisert opplæring av nye medarbeidere på operasjonssentralen. Her er tre hovedanbefalinger: n Det bør utvikles formaliserte kompetansekrav for alle ansatte ved operasjonssentralene tilpasset de ulike rollene. n Det bør utvikles en nasjonal operasjonell standard for å sikre en mest mulig lik prioritering og håndtering av hendelser, uavhengig av hvor de inntreffer i landet. n Det bør innføres en seleksjonsprosess for å velge de som er best egnet til arbeid ved operasjonssentralene. Operasjonssentralene er politidistriktets døgnbemannede hjerte og hjerne, her tas viktige operative beslutning, herfra styres biler og personell døgnet rundt, hit henvender publikum seg ved behov for hurtig bistand. Tradisjonelt er erfarne tjenestemenn blitt satt til å jobbe på operasjonssentralene, men per i dag kreves kun noen få sertifiseringer som gjelder bruk av datasystemer. Gruppen som har vurdert kompetansebehovet har kun sett på kompetanse, ikke struktur. Programdirektør Torodd Veiding i Politidirektoratet sier at kompetanse er lettere å utvikle med færre og større operasjonssentraler. Også i dette faget er det slik at øving gjør mester. n Det bør utvikles formaliserte kompetansekravfor alle ansatte ved operasjonssentralene tilpasset de ulike rollene. 10 NORSK POLITI NORSK POLITI

7 Responstid Namsskogan: Bak kassaapparatet sto innbruddstyven og viftet med en kniv. Nærmeste politipatrulje var en drøy time unna. TEKST OG FOTO: GAUTE ULVIK HAUGAN Heider Sæther tok innbruddstyven på fersk gjerning bak kassaapparatet, og måtte selv ty til vold for å slå en kniv ut av hendene på ham. Politiet kom ikke til unnsetning før én time senere. 12 NORSK POLITI NORSK POLITI

8 Vertshuset Nams-Inn ligger kun et par meter fra E6 i Namsskogan i Nord-Trøndelag. Etter et par timer på en smal riksvei omgitt av skog og elg, fader NRKs radiosignaler over i skurr like før man svinger inn på parkeringsplassen ved vertshuset. De er fullstendig klare over at de bor i periferien her, men mener likevel at de har krav på trygghet. En natt på vårparten i år går alarmen hjemme hos Heider Sæther noen har tatt seg inn i vertshuset hans. Knappe tre uker tidligere hadde han våknet på samme måte. Den gangen låste han seg inn hovedinngangen bare for å se innbruddstyven forsvinne ut det ødelagte vinduet på baksiden. Denne gangen vil Heider ta kjeltringen, så han går til baksiden og tar seg inn samme rute som tyven. Ubevisst rasker han med seg en aluminiumslist fra vinduet i det han klatrer inn i restauranten. Jeg ser at tyven står og fikler ved kassaapparatet. Han forsøker å stikke ut hovedinngangen, men kommer ikke langt på grunn av gitteret vi har foran resepsjonen. Dermed Sør-Trøndelag TRONDHEIM 14 NORSK POLITI Namsos Steinkjer Nord-Trøndelag Stjørdal Levanger snur han og kommer rett imot meg, og jeg ser at han har en kniv i hånden. I ren refleks slår jeg kniven ut av hånden hans med aluminiumslista fra vinduet. Han får åpenbart vondt, og setter seg ned og ber om nåde. Heider skjønner at kjeltringen har kastet inn håndkleet. Han ringer sønnen sin og ber ham komme til vertshuset som denne natta huser tre-fire overnattingsgjester. Deretter ringer han politiet og forteller hva som har skjedd. Jeg får beskjed om at de skal sende en patrulje, men får samtidig beskjed om at jeg må belage meg på å vente litt siden patruljen er i Namsos. TOK AFFÆRE PÅ EGENHÅND Namsskogan ligger helt nord i Nord-Trøndelag, og er en del av driftsenhet Nord. Distriktet dekker to tredjedeler av fylket i areal, men holder kun en tredjedel av befolkningen. På kveld og natt hender det ofte at én patrulje alene sørger for sikkerheten i distriktet. Namsos er distriktets største by, og er 12,5 mil med fylkesvei fra Namsskogan. Nordland Distrikt Nord Namsskogan Politipatruljen kjørte først 12,5 mil fra Namsos til Namsskogan, deretter 15 mil til arresten i Steinkjer, for så å kjøre 7 mil tilbake til Namsos. Driftsenhet nord omfatter de nordligste nordtrønderkommunene, pluss en i Nordland og to i Sør-Trøndelag. Distriktet er km² og har cirka innbyggere. Til sammenligning er Oslo 454 km² og har rundt innbyggere. Jeg bruker gjerne en time og tre kvarter på strekningen, forteller Heider. Heiders sønn kommer etter hvert til vertshuset, og Heider reiser seg for å låse opp gitteret for ham. I det samme våkner kjeltringen til liv igjen. Som en røyskatt tar han sats og forsvinner ut det ødelagte vinduet. Jeg og sønnen min hopper etter, og får lagt ham i bakken midt på E6. Nå skjønner gjerningsmannen at spillet virkelig er over, og slår seg til ro i påvente av lovens langreiste arm. Stein Erik Granli er både lensmann i Namsos og Fosnes, og driftsenhetsleder for driftsenhet Nord. Han er fullstendig klar over at det tar lang tid å nå ut til publikum i utkantene av distriktet. Men nylige målinger av responstid viser likevel at nord-enheten i gjennomsnitt brukte 25 minutter på å nå fram til de 70 oppdragene de rykket ut til. Samtidig må vi ha med oss at det også var 14 oppdrag vi aldri rykket ut på. Fordi vi visste at det ville ta for lang tid å nå fram dit. Dette er oppdrag vi normalt ville ha rykket ut til, men som andre løser før vi rekker fram, som for eksempel brannvesenet på stedet, sier han. Noe han innrømmer ikke er en god løsning. Vi er helt avhengige av å ha politi i utkantene om det skulle skje noe, men jeg tror nok at noen er nødt til å avfinne seg med at det kan ta 45 til 60 minutter før vi er på plass, sier han. FØRST KAFFE, SÅ KASJOTTEN Det tok patruljen fra Namsos en drøy time å nå fram til vertshuset i Namsskogan denne vårnatta, en betjent fra Grong er tilfeldigvis nærmere og kommer til stedet litt før patruljen. På den timen fikk innbruddstyven servert både kaffe og nattmat før han ble offisielt pågrepet og kjørt til sentralarresten i Steinkjer. Ytterligere 23 mil å kjøre for patruljen fra Namsos. Som altså er den eneste på vakt i Namdalen. Det er en kjensgjerning at det er lange avstander i Namdalen, og at det kan ta litt tid før politiet er på plass. I verste fall kan det i dag ta over to timer, og det er en utfordring å tilby best mulig beredskap, sier Granli. Heider Sæther har drevet vertshuset sitt i 15 år, og minnes en del episoder i løpet av årene, spesielt var det mye den gang de hadde spilleautomater stående. Det er trasig at politiet er så langt unna oss. Bygda har flere ganger opplevd episoder hvor man hadde trengt politibistand, men hvor de rett og slett har vært så langt unna at de ha prioritert å ikke rykke ut, sier han. Skjønt, de har eget kontor i Namsskogan. Det er bemannet én dag i måneden, akkurat nok til at folk får gjort unna eventuelle kontorforretninger med øvrigheten. Vi kan ikke forlange at det skal være en Vertshuset Nams-Inn i Namsskogan er godt sikret mot innbrudd, men for langt unna til å få øyeblikkelig hjelp fra politiet. Vertshuseier Heider Sæther synes politidistriktet er for stort for én patrulje alene. politipatrulje i hver bygd, men Namdalen er for stort for én patrulje alene. Mange ville nok ha følt seg tryggere om man hadde hatt satt en maks responstid på for eksempel 30 minutter. Vaktområdene burde i alle fall ha vært mindre enn i dag, mener Heider. Stein Erik Granli jobber nå med en plan basert på den nasjonale Politianalysen, her åpner han for å endre på den lokale strukturen for å frigjøre ressurser. Kanskje må vi jobbe annerledes, med færre på jobb på dagtid for å være bedre tilgjengelig på kveld og natt. Vi skal klare å levere en vesentlig bedre tjeneste enn i dag med politianalysens mål om to politiansatte per tusen innbyggere. Men det fordrer at vi får beholde dagens ressurser og samtidig ta del i bemanningsøkningen. Men om det i stedet bygges opp en sentral organisering, vil vi ikke klare det, sier Granli, og mener man skal være på god vei mot målet om mer enn én patrulje i distriktet innen Han antyder at dette innebærer både samlokaliseringer og strukturendringer fra dagens politikart, og at publikum må regne med lengre reisevei til politikontorene. Men til gjengjeld skal vi levere kortere responstid, og kunne gjøre mer politiarbeid på Til gjengjeld skal vi levere kortere responstid, og kunne gjøre mer politiarbeid på stedet. Man skal for eksempel slippe å reise til lensmannskontoret for å levere en anmeldelse. Den tar vi på stedet. STEIN ERIK GRANLI, LENSMANN I NAMSOS OG FOSNES stedet. Man skal for eksempel slippe å reise til lensmannskontoret for å levere en anmeldelse. Den tar vi på stedet, sier Granli. BRANNVESENET RYKKER UT Rett over gata for vertshuset ligger både ambulansebase og brannstasjon. Og Heider er godt kjent med at disse ofte må løse politioppgaver i politiets fravær. Her i distriktet snakker vi om frivillige, ofte uten spesiell kompetanse utover brannbekjempelse. Man kan nesten tro at politiet noen ganger gir blaffen i å rykke ut fordi de vet at brannvesenet gjør jobben deres for dem. Vi går tross alt en E6 forbi her, og det skjer ulykker rett som det er. Han tror en bedre samorganisering med brann og ambulanse kunne ha avhjulpet politiets situasjon. Han vil likevel påpeke at han er fornøyd med politibetjentenes jobb. Stakkarene som kjører fram og tilbake gjør en god jobb. De sliter nok også med egen organisering, og får nok ofte mer pepper enn de fortjener. Det er spesielt etter hendelser som den i vertshuset at politiberedskapen blir et tema i bygda. Innbruddstyven ble sluppet løs kort tid etter innbruddet, og er nå tilbake i bygda. Men Heider tror ikke folk tenker på beredskapssituasjonen til daglig. Namsskogan er et sånt sted hvor bilene går på tomgang mens folk er på butikken, og folk låser ikke dørene sine. Kanskje er vi naive, men det er nå slik vi er vant til å leve, sier han. Om tyven hadde kommet seg unna, hadde han fått med seg en tusenlapp i vekslepenger og et par flasker sprit. Likevel kostet innbruddsforsøket Heider drøyt kroner i reparasjoner. n NORSK POLITI

9 Mål Bedre polititjenester, deriblant å være mer tilstede for publikum, er premisset for alle endringer som nå er igangsatt i politiet. Jeanett Pettersen, Dag Holme Pettersen og sønnen Sebastian synes det er trygt med synlig politi i gatene. Her i samtale med politibetjentene Sithiwong Woradateh og Kristoffer Sandvik. ENDRINGER FOR PUBLIKUMS SKYLD Politietaten er i endring. Ord som «prosess», «struktur» og «styring» svever gjennom møterommene. Det er lett å bli forvirret, men det hjelper å tenke på at målsettingen er krystallklar: Bedre polititjenester for befolkningen. TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: JOHN TØSSE KOLVIK En rekke utvalg og råd har vært på banen. Meninger er fremmet og rapporter skrevet. Mange initiativer er igangsatt. Et enormt materiale ligger på bordet hos Politidirektoratet (POD). Frede Hermansen er mannen som har som oppgave å få oversikt og sortere innspillene, koke det ned til en essens og sørge for at det omsettes til endring. Hermansen har permisjon fra sin stilling som avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet for å bistå POD med å planlegge og gjennomføre det endringsarbeidet som etaten står overfor. Han har også ansvar for å utvikle en mer langsiktig og strategisk plan- og styringsfunksjon i POD. Strategisk planlegging og styring skal være en integrert del av PODs oppgaver. MYE VILJE OG MINDRE EVNE Forsvaret har vært igjennom en storstilt omstilling, som begynte i 2000 og har vart helt til nå. Hermansen, som har vært dypt involvert i forsvarssektorens langtidsplanlegging, ser mange likhetstrekk med det som nå skjer i Politi- og lensmannsetaten. Også i Forsvaret startet det med alvorlige hendelser som belyste svakheter i organisering og struktur. Særlig konflikten på Balkan satte fingeren på alvorlige mangler. Konflikten synliggjorde at Norge hadde et forsvar som ikke var tilpasset utfordringene og tiden vi levde i, sier Hermansen. Flyene vi sendte, manglet utrustning til å kunne delta i kamphandlinger. Og det tok for lang tid før landstyrkene våre kunne være på plass. 22. juli kan på noen måter også ses som en katalysator for endringer i politietaten. Det er likevel viktig at 22. juli ikke får lov til å bli rammen for endringsarbeidet, understreker Hermansen. Å bruke én hendelse som grunnlag er farlig. Det er litt som å forberede seg til den forrige krigen. Vi må starte bredt og grundig når vi skal endre politiet, heller enn å sette i gang noen raske tiltak og håpe at det holder. For å skape et politi som kan møte fremtidens utfordringer, er det nødvendig å se på helheten. Det er ofte nødvendig å flytte om på grunnleggende forhold og rammebetingelser for å få til strategisk endring. Hva er det som hemmer eller hindrer utviklingen man ønsker? Hva kreves for at endringen vi ønsker, skal kunne skje? Dette var noen av spørsmålene vi forsøkte å besvare i Politianalysen. Hermansen har vært medlem av utvalget bak Politianalysen, som ble lagt frem i juni. Utvalgets konklusjon var først og fremst ikke at politiet er dårlig, men at det er for store variasjoner internt i politiet og i den polititjenesten som tilbys befolkningen. Er det håp for politietaten? Ja, så absolutt. Svært mye er bra. På mange områder er norsk politi blant de beste i internasjonal sammenheng. Politiet nyter generelt høy tillit. At både mediene og befolkningen viser stor interesse for det som 16 NORSK POLITI NORSK POLITI

10 nå skjer, er også positivt. Oppmerksomhet skaper forventninger og bevegelse. Etaten rekrutterer dessuten godt, og politiet har et velutdannet personell. De fleste av våre nabolands politistyrker holder på med tilsvarende omstillinger, men de må gjøre det i en tid med budsjettkutt. Norsk politi har hatt en betydelig budsjettvekst. Slik Hermansen ser det, har politietaten et veldig godt utgangspunkt. Veldig mye av endringene som skal skje fremover, handler om at politiet må bli flinkere til å lære av hverandre. Slik jeg ser det, er politiet en organisasjon som vil enormt mye, men som hverken har klart eller fått anledning til å gjøre det. Det har med styring å gjøre, og det har å gjøre med hvilket handlingsrom politiet har fått. 18 NORSK POLITI En polititjenestemann i vanlig jobb trenger ikke å ha oversikt over alle prosesser som pågår i etaten, men det er viktig at alle forstår hva politiet samlet skal utvikle seg mot. Foto: Kåre M. Hansen STYRING OG KREATIVITET Forstår du at mange i etaten er forvirret over alle endringene som er på gang samtidig, uten at man ser resultater i egen hverdag? Ja, det skjønner jeg veldig godt. Jeg bruker selv mye tid på å forstå de forskjellige initiativene til endring. Store ressurser har gått med til analyser og rapporter, og det er viktig at materialet tas på alvor. For å kunne sortere, slik at det går an å følge opp og styre arbeidet helthetlig, er det nødvendig å få oversikt. Trenger en polititjenestemann i vanlig jobb å forstå alt av prosesser som pågår? Nei. Det viktige er å forstå hva det er vi ønsker å utvikle oss mot. Det er også nyttig å ha et bilde av hva det er organisasjonen sliter med, og hva det er vi prøver å forbedre. Om etaten ikke har den forståelsen, risikerer vi at folk begynner å definere utfordringene og målene selv. For å lykkes med strategisk endring må det kommuniseres tydelig hva som skal skje, og hvordan. For eksempel er det en målsetting at politiet skal gjøre mest mulig arbeid på stedet, og mindre på kontoret. Det er veldig bra. Men det hjelper ikke bare å si det. En slik omlegging må tilrettelegges. Ansatte skal ikke hver på sin måte finne ut hvordan man skal gjøre dette. Det er nettopp dette jeg oppfatter har vært noe av utfordringen for politiets utviklingsarbeid frem til nå. For stor grad av handlefrihet og for lite standardisering. Skal de oppfinnsomme knebles? Nei. Sentral styring skal og må ikke drepe lokale initiativ og innovasjon. Men det er en balansegang. Hvis alle kan velge sin løsning, så hemmer det både kvalitet og utvikling. Det er viktig å skape rom for innovasjonsarbeid, men det er også viktig at innovasjon blir knyttet til strategiske mål. Hvor er det vi ser utfordringer fremover? Hvor mangler det kunnskap og innsikt? Strategisk planlegging kan høres ut som noe fra Sovjet-tiden, et maskineri som produserer detaljstyring. Men langsiktige planer handler i bunn og grunn om å skape forutsetninger for at organisasjonen skal kunne handle riktig i nuet. EN SERVICE-ETAT En større grad av standardisering er veien videre, ifølge Hermansen. Politiet har i dag for mange valgmuligheter på områder hvor valgfriheten ikke gir bedre oppgaveløsning eller publikumstjenester, kun økte kostnader. Biler og IT-utstyr er slike eksempler. Det bør heller ikke være opp til hvert enkelt distrikt å definere hva som er forebygging, og hvordan det skal gjøres. Beste praksis bør være standard, så kan man gjerne eksperimentere med det som utgangspunkt. Noen i organisasjonen bør ha som oppgave å definere hva som er den beste praksis, og påse at organisasjonen jobber i tråd med det. På noen områder finnes det standarder, men bildet er dessverre veldig fragmentert. For eksempel overrasket det meg hvor forskjellig hendelser rapporteres og loggføres på operasjonssentralene. Ifølge Hermansen er det mange eksempler på variasjoner i standarder og kvalitet i etaten. Dessverre er denne informasjonen i liten grad blitt brukt til å gjøre ting bedre. Politiet har ikke klart å løfte frem de gode eksemplene så andre kan lære. Var det motstand mot endringene internt i Forsvaret? Ja. Men utfordringene som ble synliggjort, var i organisasjonens kjernevirksomhet, og det ga mye kraft til endringsprosessen. Det samme kan man si om politiet. 22. juli traff i hjertet av det som er politiets kjerneoppgaver, og politiet svarte ikke til forventningene. MÅLET ER KRYSTALLKLART I denne krevende fasen mener Hermansen det er viktig å skue jevnlig mot den krystallklare målsettingen for endringsarbeidet: Publikum skal få bedre polititjenester. Bedre polititjenester er premisset for alt vi gjør. Merverdiprogram, endringsprogram og alt annet er bare innspill og aktiviteter mot det ene formålet. Det overordnede målet styrer alt, og ingen deler av organisasjonen er skjermet. Har publikumsperspektivet vært litt fjernt i politiet? Jeg tror ansatte i norsk politi går på jobb med publikum som fokus. Ingen ønsker å levere dårlige publikumstjenester. Det er nok heller publikums forventninger til politiet som har endret seg. Når man kan levere selvangivelsen elektronisk, er det ikke rart at publikum forventer at man også skal kunne levere en anmeldelse eller søke om pass elektronisk. Over tid har det vært vektlagt at politiet skal ha et sivilt preg, og at publikum skal kunne møte politiet også i andre sammenhenger enn når de har gjort noe galt. Dette tror jeg er veldig viktig. Samtidig kan det være at dette har bidratt til å holde igjen arbeidet med å utvikle moderne publikumstjenester. Merverdiprogrammet, som i stor grad handler om å gjøre norsk politi mer tilgjengelig for publikum og forbedre publikumstjenestene, vil ifølge Hermansen endre dette. Et hovedpunkt i Gjørv-kommisjonen var at politiet behøver å endre holdninger og kultur. Hvordan planlegges det arbeidet? Jeg mener kultur i stor grad er en konsekvens av lederskap og organisering. Når man får lederskap og organisering på plass, så vil kulturen endre seg? Det er jeg overbevist om. Kulturen er i stor grad en refleksjon av andre faktorer. At Politi-Norge er inndelt i hele 27 distrikter, legger for eksempel klare premisser for hvordan man kan utvikle lederskap, kompetanse og prosedyrer. Forsvarssektoren var i samme situasjon for år siden. Man hadde flere brigader enn i dag, men man hadde penger og materiell til bare å drifte noen få av dem. At 40 prosent av alle tjenestestedene i politietaten har fem eller færre ansatte, viser noe av det samme. n MER SKAL GJØRES I POLITIBILEN Leder for virksomhetsutvikling og gevinstrealisering Ida Melbo Øystese svarer her om MERVERDIprogrammets betydning i utviklingen av fremtidens politi. Både Politianalysen og MERVERDIprogrammet snakker om «ett politi». Hva menes egentlig med det? Et viktig funn i Politianalysen er hvor forskjellig vi jobber i de ulike politidistriktene, også innenfor samme politidistrikt. Vi skal utvikle en ny, felles straffesaksløsning. I tillegg har vi satt kunnskapsdeling og enhetlige arbeidsprosesser på agendaen. Det vil bidra til en bedre og mer helhetlig styring, og publikum vil oppleve at vi jobber mer samstemt og enhetlig, sier Øystese. Dette er Merverdiprogrammet: Dette er Endringsprogrammet: Gjørv-kommisjonen, Sønderland-utvalget og Hareide-komiteen kom med en lang rekke forbedringstiltak for norsk politi i kjølvannet av 22. juli. Til sammen 203 konkrete tiltak. Endringsprogrammet skal i stor grad følge opp og gjennomføre disse tiltakene. De 203 tiltakene er svært ulike. Noen kan være så enkle og konkrete som å skru opp skilt. Andre tiltak handler om å endre lederkultur, og det er ikke gjort i en håndvending. Endringsprogrammet Politianalysen legger vekt på viktigheten av å styre ressursene på best mulig måte. Hvordan kan dette bedres? Den nye straffesaksløsningen vil gi politiet lettere tilgang til informasjon som til enhver tid er oppdatert. Det vil bidra til at politiet kan styre ressursene og jobbe mer målrettet enn før. Det skal ikke være tilfeldig om politibilen svinger til høyre eller venstre. Systemene vil gi god støtte for operativ ledelse i hverdagen, men også styringsinformasjon til ledelse på strategisk nivå, forklarer Øystese videre. En enorm IKT-satsing for å gi politiet den IT-understøttelsen som etaten trenger. Publikum skal kunne komme i kontakt med politiet på nye måter, og tjenestemenn skal kunne jobbe mer effektivt fordi man har informasjon på stedet og i bilene. Mer av jobben vil bli utført utenfor kontoret. For å utnytte potensialet i teknologien må man også utvikle måten man jobber på. Merverdiprogrammet handler derfor like mye om å utvikle arbeidsmetoder. Kunnskap, innsikt og informasjon som allerede fins i organisasjonen, skal være lett tilgjengelig for andre. Programmet har en estimert kostnad på 2,4 milliarder kroner, og vil pågå til ca Merverdiprogrammet er delt i flere faser. Første fase har mye vekt på å bygge opp den teknologiske grunnmuren, og det er begrenset hvor mye de ansatte merker av endringer. Men Frede Hermansen er opptatt av at man også skal klare å levere noen løsninger fort. Innen 2020 vil 4000 nye politistudenter være uteksaminert. Dette er en generasjon som har vokst opp med app-er, og finner all informasjon de trenger via mobilen. Da er det ikke bare-bare å gå inn i en organisasjon som teknologisk ligger langt bak, og måtte stå i telefonkø på operasjonssentralen for å sjekke et bilnummer. berører fem hovedområder. Beredskap og trening/øving er to av dem. Endringsprogrammet har et kortere perspektiv enn Merverdiprogrammet. Ca. halvparten av tiltakene er alt kvittert ut. Fokus på kontinuerlig forbedring og erfaringslæring er vesentlige punkter i Politianalysen. Men hvordan skal vi lære mer av hverandre? Gjennom ny, felles straffesaksløsning vil det bli enklere å dele kunnskap og informasjon internt og på tvers av distrikter. Men nye systemer er ikke nok i seg selv. For at vi skal lære mer av hverandre, må det legges til rette for struktur og kultur for kunnskapsdeling. Vi vil jo at politiet effektivt skal bekjempe kriminalitet, og da bør vår hverdag kjennetegnes av at vi alle tar ansvar for å dele kunnskap og informasjon, sier Øystese. Politianalysen mener det er viktig å utføre mer arbeid på stedet. Hvordan tilrettelegger programmet for det? For å kunne utføre mer arbeid ute blant publikum utvikler vi løsninger som gjør at vi kan gjøre flere oppgaver uten å måtte dra tilbake til kontoret. For eksempel å ta imot anmeldelser og foreta vitneavhør, og sikre flere spor. Noen oppdrag krever spesialkompetanse for å kunne løses, og vi ønsker blant annet å utvikle interaktive løsninger som gjør både fagspesialister og påtale mer tilgjengelig for patruljen, forklarer hun videre. n Norsk politi ligger etter nabolandene Utvalget bak Politianalysen besøkte politiet i fem av våre naboland Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Storbritannia for å se på struktur, organisering og kvalitet. Ifølge Frede Hermansen i POD har politiet i landene som ble besøkt, de samme diagnosene og utfordringene som norsk politi, men de har jevnt over kommet lenger i endringene. Våre naboland har ikke hatt en alvorlig hendelse som 22. juli, som har sparket i gang endringene, sier han. Derimot har de opplevd til dels svært alvorlige budsjettkutt, og det er kanskje en av de mest effektive endringskatalysatorene som fins. Nedskjæringer gjør at man blir tvunget til å tenke nytt for å få mer politikraft for pengene. Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Storbritannia har gjort store strukturelle endringer i organiseringen av politiet, og det er særlig på det feltet at Norge ligger etter. Danmark har redusert antall distrikter fra 54 til 12, og vurderer ytterligere reduksjon. Sverige har gått fra 27 distrikter og er på vei til 7. Hermansen trekker dessuten frem: Sverige har klart å standardisere og få en del sentrale systemer på plass, for eksempel innen lederutvikling. De har også kommet langt i å bygge en IT-base som støtter hele organisasjonen på en god måte. Danmark er svært langt fremme innen styring. Dansk politi setter seg klare mål, følger opp målene, og evaluerer resultatene når arbeidet er gjort. Finland er veldig god innen teknologi, og imponerende i all slags gjennomføring. Finnene har blant annet vært flinke til å systematisere og få standarder på plass. Finsk politi har ti minutters responstid (et land som geografisk og demografisk ikke er så ulikt Norge). Ved operasjonssentralene er det krav om maks ti sekunders responstid når noen ringer. Nederland har gjort store strukturelle endringer. Har kommet et stykke innen styring og standardisering. NORSK POLITI

11 Status VI ER BEDRE RUSTET I DAG Ett år etter at Politidirektoratet startet Endringsprogrammet, er lederen for snuoperasjonen overbevist om at politiets beredskap er vesentlig styrket. TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: JOHN TØSSE KOLVIK Ioktober i fjor tok Asker og Bærums politimester Torodd Veiding på seg oppgaven å lede det mye omtalte Endringsprogrammet i POD. Programmets oppgave er å styrke politiets beredskap. Riksmediene har kommet med kritikk, men du mener at beredskapen er styrket etter 22/7? Ja, definitivt, sier Veiding. Jeg sier ikke at beredskapen er bra nok, men jeg er overbevist om at norsk politi er langt bedre rustet i dag enn for to år siden til å løse en stor hendelse. Politidirektoratet, politidistrikt og særorgan har arbeidet kontinuerlig med sentrale og lokale beredskapstiltak etter 22. juli Både større og mindre grep må til for fortsatt å styrke Politi-Norges beredskap. Etter at Gjørv-kommisjonen la frem sin rapport, og Hareide-komiteen kom med sine pålegg, har POD ifølge Veiding allerede utført mange av de mindre grepene. Følgende fem tiltak mener Veiding har styrket beredskapen vesentlig: n Nytt system for riksalarm: Riksalarmen fungerte ikke 22/7, og det gjorde politiets arbeid betydelig verre. Fra 3. april i år har etaten hatt et helt nytt system for riksalarm. 20 NORSK POLITI Torodd Veiding, leder av Endringsprogrammet, sier beredskapen i norsk politi er blitt vesentlig styrket enn for to år siden. Enda bedre skal den bli når de langsiktige tiltakene er ferdig utredet og settes ut i livet. NORSK POLITI

12 Politiinspektør Olav Unnestad etterlyser en modernisering av dagens målstruktur. Han er ikke alene om å mene at politiets telleregime er problematisk. Etter 22. juli har Politidirektoratet, politidistrikt og særorgan arbeidet kontinuerlig med beredskapstiltak. Foto: Grete Waltoft, Kripos KRITISK TIL TELLEREGIME Politiet må bli flinkere til å måle kvalitet, sier politiinspektør Olav Unnestad (49) i Follo. Veiding sier tilbakemeldingene fra politidistriktene er at det nye systemet fungerer glimrende. Man kan både sende ut alarm til hele landet, og distrikts-alarm til bilene i eget politidistrikt. n Mer trening: Politiets operative mannskaper er pålagt å trene mer, og Politihøgskolen skal utdanne 400 ekstra mannskaper i Utrykningsenheten. n Pansrede biler i alle politidistrikt: Gjørv-kommisjonen påpekte at det 22/7 var distrikter som manglet slike biler. Pansrede biler er viktig for å løse en del operative oppdrag, og er også et viktig HMS-tiltak for mannskaper i farlige situasjoner. I løpet av høsten disponerer alle distrikter et pansret kjøretøy. n Omfattende stabsopplæring: I løpet av høsten skal samtlige politidistrikter ha gjennomført en ukes stabsopplæring ved Politihøgskolens avdeling i Stavern. Veiding beskriver opplæringen som et kvantesprang i forhold til den kompetansen som fantes. Programdirektøren forteller at mange stabsmedlemmer har manglet opplæringen, og at det kan medføre utrygghet i rollen. Etter kurset har flere uttrykt at de føler de har trygghet til å håndtere det som måtte skje. n Fremskutt lagring av våpen: Praksis har variert fra distrikt til distrikt, men ordningen blir nå ensartet. Til nå har det ikke vært adgang til å oppbevare våpen i bilene under reservetjeneste, men den regelen blir endret. Bare dette ene tiltaket er et stort sprang for å bedre beredskapsnivået, sier Veiding. I tillegg skal flere UP-biler kjøre med våpen i bilene. UP vil være en svært viktig ressurs den dagen det smeller i et grissgrendt strøk. VIKTIGE ANALYSER PÅ GANG Endringsprogrammet ble opprettet for å være hjelpemotor i POD, som behøvde ekstra kompetanse og mannskap i tiden etter 22/7. Åtte stykker er ansatt i programmet, men langt flere folk er involvert i arbeidet. På lik linje med alt endringsarbeidet i Politidirektoratet og etaten blir Endringsprogrammet et viktig bidrag i oppfølgingen av Politianalysen for å bygge et mer handlekraftig og effektivt politi. Endringsprogrammet er foreløpig satt til å gå ut Etter den tid skal «linjen» i POD (Beredskapsavdelingen etc.) ha alt ansvar for disse aktivitetene. Vi jobber både langsiktig og kortsiktig, forklarer Veiding. Vi har opprettet prosjekter med egne prosjektgrupper og har hentet inn folk fra hele Politi-Norge til å være med. Dette er svært viktige bidrag. Å gjøre norsk politi bedre er en dugnadsinnsats. Politidirektøren vil bruke prosjektene og analysene som underlag for å ta beslutninger på en rekke områder. n Samarbeid om trening Endringsprogrammet samarbeider i tillegg med Universitetet i Bergen og Sjøkrigsskolen om å etablere et forskningsprosjekt i Hordaland politidistrikt som ser på effektene av ulike typer trening. Forskningsmiljøet er det fremste i landet på feltet, og samarbeider allerede med Beredskapstroppen og andre lands spesialstyrker. TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN Han er en av deltakerne i en fersk undersøkelse av hvordan driftsenhetsledere håndterer forholdet mellom politiets samfunnsoppdrag og måltall. Undersøkelsen viser at mange synes det er vanskelig å prioritere, de slites mellom det de er pålagt å gjøre og andre viktige oppgaver. Jeg etterlyser en modernisering av dagens målstruktur. Måleparametrene må være mer i tråd med samfunnsoppdraget som er definert i politiloven, sier Unnestad, leder for fellesoperativ enhet i Follo politidistrikt. PROBLEMATISK Mange har i årenes løp stilt spørsmål ved politiets telleregime. Å telle antall og tid gir nødvendigvis ikke en sikker pekepinn på kvalitet, og kan nok i noen sammenhenger være til hinder for at publikum for en bedre polititjeneste. En prosjektoppgave innen ledelse og utvikling på Politihøgskolen viser at respondentene ikke opplever at måltallene i styringsverktøyet PSV fullt ut måler det som er viktig sett fra hva de definerer som sitt samfunnsoppdrag. De opplever at dagens måltall i alt for stor grad blir utarbeidet sentralt med for lite fokus på politidistriktenes lokale utfordringer. Våre funn viser også at respondentene opplever det tosporede systemet som problematisk opp mot å løse samfunnsoppdraget. Samtlige respondenter har en opplevelse av at fokuset på saksbehandlingstid og oppklaringsprosent i PSV har ført til en målforskyvning mot etterforskning, som har gått på bekostning av forebygging og beredskap, heter det. FRISTENDE I politihuset i Ski utenfor Oslo kjenner Olav Unnestad seg godt igjen i denne beskrivelsen, og gir et eksempel: Når en måleindikator bestemmer at det skal kontrolleres et visst antall kjøretøyer per år, kan det være fristende for politiet å stå langs en trafikkert vei hvor det skjer få ulykker. Det er effektivt, og gir raskere utslag på statistikken enn hvis man setter opp stoppost på en vei med liten trafikk og stor ulykkesbelastning. Spørsmålet er om publikum er tjent med en slik løsning. BLINKER RØDT - Vi må være flinkere til å gå inn i statistikken i ettertid. Hva oppnådde vi med å kontrollere noen tusen kjøretøyer? Det viktigste er at vi leverer en god tjeneste til beste for samfunnet, sier politiinspektøren. Han mener at politimestrene må være modige nok til å kunne leve med et og annet rødblinkende måltall. Det er også viktig at tjenestemennene opplever at de settes til å gjøre de riktige tingene. - Det er oppegående mennesker vi er satt til å lede. Det hender jeg får kritiske spørsmål om oppdrag som fremstår som noe vi gjør bare for å levere tall. Da kan det være en pedagogisk utfordring å forklare hvorfor vi gjør dette, innrømmer Unnestad. Prosjektoppgaven ved Politihøgskolen er laget av Gry Lene Sem, Ida Melbo Øystese, Dag Rune Omland, Leif Ole Topnes, John Kristian Thoresen og Frode G. Larsen. n 22 NORSK POLITI NORSK POLITI

13 Innspill LYTTEKORPSET Den sterke endringsviljen i politiet imponerer meg, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik (63). Med Politianalysen i ryggsekken har han besøkt storparten av landets polidistrikter for å høre politiansattes meninger. TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN 24 NORSK POLITI NORSK POLITI

14 De siste ukene har Refvik fartet på kryss og tvers i Norge. Veteranen er med i det tre manns sterke «lyttekorpset» som besøker storparten av landets politidistrikter for å høre hva politiansatte mener om analysen. De andre på laget er politidirektør Odd Reidar Humlegård og avdelingsdirektør Frede Hermansen. LANG FARTSTID Refvik har en justisbakgrunn som kan ta pusten fra de fleste. Han har vært politikonstabel, politimester, lærer på Politihøgskolen, dommerfullmektig og ekspedisjonssjef i Justisdepartementet for å nevne det viktigste. Siden 2004 har han vært assisterende politidirektør. I årenes løp har han vært med på flere endringer av politiet. Nå er han klar for en ny. Nye tider krever nye løsninger. Det er viktig at vi får en bred diskusjon om hva politiet faktisk skal drive med, hva som skal være kjerneoppgavene våre. Politianalysen gir et godt grunnlag for å mene noe om det, fastslår Refvik. PØLSER OG COLA En tirsdagskveld i september sitter han på toget. Han er på hjemtur etter å ha besøkt politidistriktene i Gudbrandsdalen og Vestoppland, og korter reisetiden med litt kontorjobbing og en bunke aviser. Dagens middag besto av pølser og cola fra en Narvesen-kiosk på Hamar. Men det går greit. Sånn er det for gutta på tur. Det betyr mye for meg å komme ut i politidistriktene. For oss sentrale ledere er det viktig å ha kontakt med de mange dyktige medarbeiderne som døgnet rundt gjør en kjempeinnsats i Politi-Norge. Jeg har lært meg at den virkelighetsforståelsen vi har i Oslo, ikke alltid er den samme som de har på andre kanter av landet. Når det gjelder Politianalysen, opplever jeg likevel at vi som arbeider i politiet, står sammen om et felles syn: Vi trenger endring. Vi behøver sterkere fagmiljøer og et bedre og mer helhetlig politi, sier Vidar Refvik. KOKOSBOLLER Tidligere på dagen: En mørkeblå Volvo, pen i lakken men slett ikke av siste modell, svinger inn foran politistasjonen på Gjøvik. Ut stiger Refvik, Humlegård og Hermansen. De er en drøy halvtime forsinket, og blir fort geleidet inn i politihusets kantine, som for anledningen er rigget om til møterom. Her venter ledelse og tillitsvalgte i Vestoppland politidistrikt. De mottar den vesle delegasjonen med lefse, kokosboller og kaffe. Politimester Johan Martin Welhaven ønsker velkommen. Han innleder med å si at han ikke skal fremføre noen klagesang. Likevel kan han 26 NORSK POLITI Jeg frykter at jeg tilhører en utdøende rase, sier lensmann Arnstein Alund. Han advarer mot å fjerne for mange sivile oppgaver fra politiet. Etter møtet på Gjøvik var det god kjemi mellom ham og politidirektør Odd Reidar Humlegård. ikke dy seg helt i møtet med sine sjefer. Han forteller om en hverdag med de samme utfordringene man finner i andre politidistrikter: manglende politikraft, sårbare fagmiljøer, sårbare tjenestelister, ansettelsesstopp, for mye overtid og en skrantende utstyrspark. Men samtidig er Vestoppland i full gang med å tilpasse seg de nye tidene. OU-prosessen har pågått lenge. I høst er et nytt organisasjonskart på plass. FALSK TRYGGHET Odd Reidar Humlegård griper ordet. Han gir forsamlingen et innblikk i sitt liv den siste tiden mil etter mil på landeveien. Han kaller det «signingsferd for Politianalysen». Hittil har jeg vært i ti politidistrikter. Jeg har fått mange nyttige tilbakemeldinger og innspill, og det tar jeg med meg. Jeg gleder meg dessuten over at høringsrunden viser at det er overraskende stor tilslutning til Politianalysens hovedanbefalinger, sier politidirektøren. Vi går i samme retning, har samme mål. Samtidig ser jeg at det er mange meninger om hva et nærpoliti skal være. Min definisjon er at det er et politi som kommer når du trenger det, som har ressurser til å løse politioppgaver og drive forebyggende arbeid, sier Humlegård. Og sukker: Noen steder er det lys på lensmannskontoret, men ingen på jobb. De gikk hjem klokka tre, avspaserer eller er opptatt på annet hold. Det kan ikke være slik at det eneste som minner om politi er skiltet på veggen. Det er falsk trygghet. SNAKKESALIG Etter politidirektørens innledning er ordet fritt i politihusets kantine. Verken ledere eller tillitsvalgte nøler da politidirektøren ber dem synse om Politianalysen. De har forberedt seg godt. Alle har noe på hjertet. Diskusjonen går i mer enn fire timer uten pause. Temaene er mange: robuste operasjonssentraler, administrative fellesfunksjoner, ATB, regioner og sivile oppgaver. Vi trenger en nasjonal standard for påtalefunksjonen i politiet, sier påtaleansvarlig Linn Hilde Fosso. Det er viktig å definere rollen til hver enkelt lensmann, mener tillitsvalgt Finn Arne Hvalbye i Politiets Fellesforbund. Hvorfor skal vi ha dårligere biler enn brann og ambulanse, spør administrasjonssjef Ruth Eva Føll Løkken. GAMMELLENSMANNEN Tydeligst i talen er Arnstein Alund, lensmann i Øystre Slidre og svært opptatt av at det fortsatt skal være synlig politi på bygdene. Det er viktig at lensmannsetaten beholder de sivile gjøremålene som sikrer god kontakt med publikum, sier han. Han flyttet til Øystre Slidre tidlig på åttitallet, og har vært lensmann her siden Hjemme på Heggenes er han på hils med folk flest. Alund tar seg gjerne tid til en prat eller en kaffetår når noen byr på det. Til gjengjeld får han lokalkunnskap og personkunnskap som plutselig kan komme til nytte i andre situasjoner. Jeg er enig i at naturskadeskjønn kanskje ikke er noe politiet skal drive med. Jeg forstår at vi må fornye oss, og ser at det finnes oppgaver man kan fjerne. Men det er viktig at vi ikke svekker nærpolitiet i den prosessen vi er inne i nå. Det må ikke bli for mye kuler og krutt, advarer 58-åringen. Disse tre har fartet land og strand rundt for å snakke analyse. Fra venstre: Vidar Refvik, Odd Reidar Humlegård og Frede Hermansen. Temaet er alvorlig nok, men smilet er likevel på plass når Politianalysen diskuteres på Gjøvik. Fra venstre: Johan Martin Welhaven, Linn Hilde Fosso, Tor Ove Mediås og Terje Ottersen. GIVENDE Møtet er ferdig ved 18-tiden. Politidirektøren ser på klokken og takker for seg. Så tar han igjen plass i bilen. Han ligger en halvtime etter skjemaet idet han setter kurs for E6 og den andre siden av Mjøsa. På Hamar venter politimester Tormod Bakke og hans ledergruppe i Hedmark politidistrikt. Disse møtene gir meg svært mye. Det er ingen som sitter med svarene på alt. Derfor er det viktig at vi snakker sammen, konstaterer Humlegård. Assisterende politidirektør Vidar Refvik hopper av på Hamar. Han tar toget hjem til Oslo, og unner seg en billett til NSBs komfortvogn. Noen dager senere er han på farten igjen, denne gang i Vestfold. I den svarte ryggsekken har han sitt velbrukte eksemplar av Politianalysen. Den skal under lupen i dag også. n NORSK POLITI

15 10 spørsmål Politiet har fått en historisk sjanse til å endre seg, sier Paul Moxnes. Vi har fått organisasjonspsykologen til å synse om politiets endringsprosess. P aul Moxnes er Dr.philos., spesialist i organisasjonspsykologi, tidligere professor ved Universitetet i Oslo og BI. Han har utgitt flere bøker, blant annet om angst og arbeidsmiljø, personlighet og læring, og ressursutvikling i arbeidsmiljøet. Hvorfor sier du at politiet nå har en 1 unik sjanse til endring? Det er ikke tilfeldig at mange store oppdagelser er gjort under krise- og krigssituasjoner. Kriser er utrolig bra utgangspunkt for innovasjon, kreativitet og endring. De ansatte i politietaten opplevde 22/7 og tiden etter noe uønsket, og motivasjonen for endring er nå til stede. Organisasjonen får dessuten ekstra ressurser. Etter kriser må ofte noen ledere gå, og det vil også lette endringsprosessen. Noen enkel vei mot endring finnes likevel ikke. For å endre en organisasjons kultur, må man endre mennesker. De ansatte må lære å tenke, føle og handle på andre måter enn de har gjort før. Hva tenker du om ansatte i politiet 2 som ønsker å jobbe bedre og mer effektivt, men opplever at endringene i etaten skjer veldig sakte? Er det lett å bli frustrert i det vakuumet? Vi må huske på én ting: Det vil alltid være motstandere av endring. Ikke alle liker forandringer. Grovt sett kan man dele ansatte inn i to grupper: de som liker stramme rammer og streng struktur, og de som liker friere tøyler. Dette er en nyttig analyse når man står foran en endringsprosess. Jeg har selv gjort et studium av endringer ved et sykehus. Organisasjonen ble endret fra å være nokså ustrukturert til en organisasjon med tydelig styring. Etter at endringene ble gjennomført, og rammene ble strammere, sluttet en tredjedel av medarbeiderne og fant seg jobb ved sykehus som var strukturert på samme måte som de var vant til. Etterpå intervjuet jeg dem som ble værende i jobben, og fant ut at de var veldig fornøyde med at det endelig var slutt på rotet, usikkerheten og kaoset. Nå var det orden som gjaldt. De ønsket å bli fortalt hva de skulle gjøre. De som skiftet jobb, derimot, ønsket heller å føle at de kunne utvikle seg selv på arbeidsplassen og være kreative 28 NORSK POLITI Hvilken type ansatt er mest verdifull? 3 Enhver organisasjon trenger begge typer, de utfyller hverandre og har hver sine funksjoner. De som vil ha struktur, sørger for at rammeverket fungerer. De som vil ha mindre struktur, kan være med på å prøve ut nye ting og utvikle løsninger. Kunsten er å finne en balanse og lage en organisasjon som er strukturert nok til å ivareta tryggheten, og som samtidig gir rom for kreativitet og utvikling. Du er kjent for dine lederkurs. 4 Hvordan lærer du ledere å takle endringer? Jeg forsøker hovedsakelig å lære ledere å bli åpne for endringer. Det gjør jeg blant annet ved å endre og reorganisere rammene på hver samling, slik at deltakerne aldri møter det samme når vi samles. Kursdeltakerne må stadig forholde seg til nye mennesker, nye strukturer, nye situasjoner, nye typer oppgaver. På den måten lærer de at endring ikke er så farlig som de trodde. Og de lærer å mestre endring. Må det nødvendigvis store grep til 5 for å få store endringer i en organisasjon? Nei. Noen ganger skal det lite til. Det er som når man skal tenne på peisen på hytta, og ikke får det til å brenne. Ved å vri litt på en kubbe, kommer det luft til, og flammene får næring. Å finne små endringer som kan gjøre store forskjeller i en organisasjon, er en kunst. Kan man være sikker på effekten av 6 endringer? Nei. Endringsprosesser er en psykologisk risikosport. Man kan sette seg et mål, slik Gorbatsjov gjorde med «glasnost», men endringene ble helt annerledes enn han hadde forutsett. Du har forsket i angst, og sier at 7 angst kan være en positiv kraft på arbeidsplassen? Jeg skiller mellom frisk og syk angst; det er den friske angsten jeg har forsket på. Og den kan vi bruke som en kraft. Frisk angst er når min sønn, fallskjermhopperen, kaster seg fra toppen av et fjell. Han sier at han ikke hadde giddet å hoppe om han ikke hadde vært redd. Slik angst finner man på jobben også, i utfordringer og endringer. Alle er redde for endringer, også folk som er glad i forandringer, men de blir samtidig stimulert. Er det viktig at ledelsen er flink til å 8 kommunisere hvorfor man foretar endringer? Masse forskning viser at endringsprosesser er mye lettere når man har folk med seg i forberedelsene. Hvis endringen skjer som et fossefall, er det lett å mislykkes. Medbestemmelse og meddeltakelse er viktige stikkord for å lykkes. Å træ endringer ned over hodene på folk, går ikke, verken i barneoppdragelse eller i arbeidslivet, uten at det blir skrik og hyl. Man må være smartere enn som så. Det er også nødvendig å formidle at man ikke gjør endringer for endringenes skyld, men for å oppnå noe ønsket. Må man i dagens arbeidsliv være 9 mer forberedt på endring enn tidligere? Ja. For år siden var samfunnet mye roligere og mer forutsigbart. Man gikk på jobb, man visste hva man skulle gjøre ved pulten sin; det var sjelden snakk om å lære eller å utvikle seg. På 80-tallet speedet arbeidslivet opp endringstakten. Lederne skulle plutselig lære seg å endre. Det kom også en ny type rekrutteringspolitikk; man trengte ansatte som ikke ble vettskremte av forandring. Et par råd på veien til politiet i 10 endringsprosessen? Endringene må ikke være plastiske og utvendige, men ektefølte om de skal ha noen effekt. Det blir ingen forandring om man bare gjør som sjefen vil, de ansatte må føle og ville det selv. I en endringsprosess må man dessuten ha løpende tilbakemeldinger og evalueringer av lederne, ellers blir ikke lederne bedre. Som leder må man våge å la seg måle. n TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: JOHN TØSSE KOLVIK Paul Moxnes er pensjonert professor ved UiO og BI, men driver i dag selvstendig praksis, foreleser ved Administrativt Forskningsfond (AFF) og er gjesteprofessor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han har inngående kunnskap om endingsprosesser og hvordan disse påvirker oss. NORSK POLITI

16 Kjerneoppgaver KAMPEN MOT VANNET Da Jan Erik Rundsveen (58) utdannet seg til politi, ante han lite om at flom skulle bli hans hovedfiende. Den tyngste jobben begynner når vannet har trukket seg tilbake, og skadene skal takseres. TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: ERIK THALLAUG På lensmannens kontorpult er det saksmapper med flomskader som dominerer. Fotografier viser ødelagte jorder, raserte gårdsveier og krater etter «villbekker». Å taksere naturskader er en av lensmannens sivile oppgaver. Forsikringsbransjen tar seg av skadetakst på hus og hjem, mens lensmannen har ansvar for eiendom over fem dekar. Taksering av naturskade er vanligvis ingen omfattende aktivitet for lensmenn. Om man da ikke er lensmann i Midt-Gudbrandsdal eller lignende steder. Både i 2011 og i vår var det storflom i dalen. Uttrykket «femtiårsflom» ble brukt begge ganger. Ødeleggelsene har vært formidable, ifølge Jan Erik Rundsveen. Siden mai for to år siden har taksering av flomskader nærmest vært en heltidsbeskjeftigelse for lensmannen. Til å hjelpe seg har han bygd opp fire team med åtte takstmenn. Ifølge Rundsveen er det om å gjøre å få takseringen unna fort og effektivt, ellers blir lensmannskontoret en propp i systemet. Og det ønsker man ikke å være i en bygd som nettopp har vært rammet av katastrofe. Folk ønsker å komme i gang med gjenreisning og reparasjoner. Jeg må innrømme at dette er en tøff oppgave, sier Rundsveen. Da vannet trakk seg tilbake i år, og lensmannskontoret ble ringt ned av folk som meldte om skader, lurte jeg virkelig på om jeg orket en runde til. MASSIVE FLOMSKADER: Lensmann Jan Erik Rundsveen i boligfeltet i Kvam sentrum, som fikk svært hard medfart under flommen både i år og i Mens flomsikring nå utredes, må folk vente med å gjenoppbygge hjemmene sine. 30 NORSK POLITI ETTER KATASTROFEN I slutten av mai flimret flombilder over landets tv-skjermer. Gudbrandsdalslågen og sideelvene herjet vilt. I Sør-Fron ble E6 og jernbanen ødelagt og lammet. Folk måtte flykte fra hjemmene sine. Statsminister Stoltenberg fløy inn med helikopter og møtte ofre. NORSK POLITI

17 Lensmannen var sentral i krisearbeidet, både som innsatsleder og medlem av kommunens stab. Blant annet tok Rundsveen avgjørelsen om å evakuere 300 beboere i Kvam, hvor Storåa gikk løs på et boligfelt. Ikke alle ønsket å forlate sine hjem, de siste måtte hentes ut med helikopter og hjullaster. I akuttfasen handler det om å berge liv og eiendom, og da står lensmannskontoret på døgnet rundt, forklarer Rundsveen. Samtidig fikk kontoret et voldsomt trykk fra folk som ønsket å melde om naturskader. De første ukene etter 22. mai i år, hadde sentralbord og kontoransatte fullt opp med å ta imot og sortere informasjon, forteller Rundsveen. Etter fem-seks dager trakk vannet seg tilbake. Folk pustet lettet ut; tross alt hadde det ikke gått menneskeliv, men det var nære på. Gravemaskinførerne som forsøkte å temme Storåa, gjorde en heltemodig og risikofylt innsats, ifølge Rundsveen. En traktor som ble tatt av vannmassene, ble aldri funnet igjen. Det forteller litt om kreftene som var i sving. Til sammen ble 600 naturskader meldt, hovedsakelig på vei og jordbruksareal. Etter flommen har det vært veldig lange arbeidsdager, ifølge lensmannen. Hele lensmannskontoret har stått voldsomt på, og det går selvsagt ut over familielivet. Rundsveen forteller at tankene hans fortsetter å kverne etter at han har kommet hjem. Det er ikke så rart, han er lensmann i et bygdesamfunn, og mange av flomofrene er folk han kjenner. Bak ødeleggelsene ligger det mange tunge historier, forteller han. I Kvam var beboerne i 32 NORSK POLITI boligfeltet knapt ferdige med gjenoppbyggingen etter 2011-flommen da årets vannmasser kom og ødela hjemmene. Også lensmannen ble rammet av årets flom, men det snakker han ikke så mye om. En sving i gårdsveien raste ut, og kona, han og de 100 sauene var veiløse en ukes tid. I akuttfasen handler det om å berge liv og eiendom, og da står lensmannskontoret på døgnet rundt. JAN ERIK RUNDSVEEN, LENSMANNEN I MIDT-GUDBRANDSDAL Lensmannen i samtale med Knut Bay, niende generasjons bonde på gården i Sør-Fron. Bay har 2,3 kilometer med flomvern mot elva. Under storflommen i mai gikk det hull i flomsikringen, og vannet forårsaket store skader på jordene. TRE STORFLOMMER Da Rundsveen utdannet seg til politi, var det ingen fokus på taksering av naturskader. Så vidt han husker, var det ingen som helst opplærling i de såkalte sivile politioppgavene. Dette på tross av at det er de sivile politioppgavene som tar mesteparten av lensmannens tid. På grunn av flomskadene har de siste par årene vært eksepsjonelle. De første årene i politiyrket jobbet Rundsveen i Oslo. Midt på 80-tallet flyttet han hjem til Sør-Fron for å ta over foreldrenes gård, og begynte som lensmannsbetjent i Ringebu. I 1995 rammet en voldsom vårflom Østlandet, og Ringebu ble heller ikke spart. Rundsveen var tungt involvert i det omfattende arbeidet med å taksere 200 naturskader. Flommen gikk særlig ut over veier og dyrket mark. I 2011 kom flomvannet med full kraft igjen. Rundsveen var nå lensmann i Midt-Gudbrandsdal, og fikk ansvaret for å registrere og taksere 425 naturskader. Hele 300 skjønn ble holdt. Årets flom er likevel den verste han har opplevd hittil. Hele 600 naturskader skal takseres av lensmannskontoret. SPØKELSESBY Vi blir med lensmannen til Kvam, som ligger ti kilometer nord for lensmannskontoret på Vinstra. Rundsveen peker ut gjennom vinduene mens vi kjører. I liene ser vi mange spor etter ras. Flere steder stoppet jordmassene ved husveggene til folk. Boligfeltet som elva Storåa herjet vilt med, er i dag en slags spøkelsesby. Vannet har gått rett igjennom hus, grunnmurer er revet vekk, halve hus henger i luften. Mange beboere har forbud mot å bo i husene sine. Vi møter samboerparet Sissel Tangen og Harald Berglund, som nå bor i et hus et par kilometer unna, men er hjemom daglig for å mate katten. Pus nektet nemlig å forlate huset i boligfeltet. Paret sier det er tungt å oppleve flom nok en gang. Flomsikring blir nå utredet, men samboerparet er usikre på om de noen gang flytter hjem igjen. Jeg vet ikke om jeg tør legge meg til å sove her når det regner, sier Harald Berglund. Plutselig er elva stor og vill igjen. Denne gangen hadde jeg pakket kofferten og satt klar da politiet var utenfor med blålys og ba oss evakuere. Skade på hus og hjem er ikke lensmannens ansvar å taksere. Men Rundsveen sier han prøver så godt han kan å assistere folk som strever med papirer og skjemaer som skal fylles ut etter ødeleggelsene. Og selv om kommunen har hatt kriseteam, har lensmannen vært opptatt av at det skal være åpen dør til lensmannskontoret. Alle skal kunne komme og snakke. Det er lensmannens jobb å hjelpe, sier han. Hele lokalsamfunnet har vært sterkt preget av flommen. Hvor man enn snudde seg, var det skader å se. Etterpå har angsten bitt seg fast i mange, forteller lensmannen. Selv om flomsikring utredes i Kvam, er mange usikre på om de tør å flytte hjem. Det er ingen lett situasjon, sier Rundsveen. Jeg har møtt folk som har hatt lyst til å gi opp. Men de kan ikke selge og flytte andre steder heller; det er ingen som vil kjøpe husene. STORGÅRD UNDER VANN Knut Bay er av de hardest rammede bøndene. 500 dekar kornjord stod i mai under vann, og årets avling ser ut til å bli redusert med 75 prosent. På Jan Erik Rundsveens kontorpult er det naturskadesaker som dominerer. Etter årets flom, har lensmannen i Midt-Gudbrandsdal ansvaret for å taksere hele 600 saker. Heldigvis rakk vi å berge maskiner og redskap ute på jordene denne gangen, forteller kona Anne Marit. Det rakk vi ikke for to år siden. Gården har bygd flomsikring mot Gudbrandsdalslågen, en 2,3 kilometer lang voll. Under storflommen i 2011 gikk det hull i vollen på to steder. I år gikk det hull ett sted. Skadene på avlingene er det landbrukskontoret som beregner, mens lensmannen har ansvar for å taksere ødelagte jorder, driftsveier og ødelagt flomverk. Knut Bay er en smilende bonde med mye galgenhumor. Han innrømmer likevel at flommene tærer både på humør, krefter og driftsbudsjett. Vi er takknemlige for at lensmannen har dyktige og hyggelige takstfolk. Medfølelse og varme har mye å si når man rammes av slike katastrofer. Det er også fint med en lensmann som selv har jordbruksbakgrunn; det gjør at han skjønner sakene lettere. Når lensmannskontoret har taksert skadene, oversendes saken til Statens landbruksforvaltning, som er sekretariat for Naturskadefondet. Taksten beregnes ut fra hva det vil koste å reparere skaden. Om en gårdsvei har rast ut, må man finne ut hva det vil koste å kjøpe grovmasse, leie lastebil og gravemaskin etc. Om det er et jorde som har fått skader, må takstmennene vite hva det koster å pløye og harve et dekar. Lensmannskontoret har utviklet et system med faste priser. Eieren får dekket 85 prosent av skadebeløpet, og har tre år på seg til å utbedre skaden. Det er lensmannens oppgave kontrollere at jobben er gjort. Om skadene er store, kan det trengs mellomfinansiering, og da må lensmannen følge opp og gi anbefalinger til utbetaling av forskudd. MANNSKAP PÅ PLASS Lensmannskontoret har nesten fått rutine i storflom. Oppi alt det triste har det sine fordeler. Den største utfordringen i 2011 var at lensmannskontoret manglet folk og kompetanse på naturskade. Å hyre eksterne som kunne jobbe i flere måneder viste seg å være svært vanskelig. Det er Tingretten som etter regelverket oppnevner skjønnsmenn. Statens Landbruksforvaltning lønner taksering og skjønn, og satsene er kun kroner dagen. Å få noen til å stå på over lang tid for så dårlig lønn bød på problemer, forklarer lensmannen. Lensmannskontoret har leid inn ekstra mannskaper for å få unna takstarbeidet etter storflommen i mai. F. v.: Hilde Eggen, Jan Erik Rundsveen, Jan Langvik og Ole Kristian Nybakken. Bak: Åse Brit Kappelslåen. Etter mange telefoner, møter og dialog med politidistriktet og berørte offentlige instanser, fikk Rundsveen til en spesialordning slik at ekstra-mannskapene kunne lønnes på ordentlig vis. Da årets flom kom, hadde lensmannen fire team på hånden, til sammen åtte personer med teknisk kompetanse eller landbruksfaglig bakgrunn, som kunne begynne takseringsarbeidet på kort varsel. En ekstra konsulent ble midlertidig ansatt til papirarbeid. Selv om kontoret har fått tilført ekstra ressurser, og en førstebetjent har overtatt mange av lensmannens ordinære oppgaver, mener Rundsveen at de normale lensmannsaktivitetene lider under det omfattende takseringsarbeidet. Politianalysen anbefaler at takst av naturskader og andre sivile oppgaver fases ut til andre offentlige instanser, slik at politiet kan konsentrere seg om kjerneoppgavene. Rundsveen, som har studert rapporten, er delvis enig i vurderingen. Samtidig spør han seg: Hvilken annen instans som skal kunne gjøre jobben? Hvem har kapasitet og kvalifikasjoner? Han er dessuten bekymret for at politiet får mindre kontaktflate mot publikum om etaten strippes for sivile oppgaver. n NORSK POLITI

18 Helsingfors Mannen er så full at han knapt kan gjøre rede for seg, men det viser seg raskt at han ikke alltid har vært til å spøke med. Denne gangen slipper han bråk med politiet. EN STILLE REVOLUSJON Det er et rutineoppdrag: En full mann er funnet på en trikkeholdeplass. Men takket være en rask bakgrunnsjekk og effektiv informasjonsflyt, oppdager den finske politibetjenten at mannen potensielt kan være farlig. TEKST OG FOTO: KÅRE M. HANSEN Politibetjent Pasi Kilpivaara (47) snur bilen og setter kurs for stedet. Han har kart på skjermen på dashbordet, og trenger ikke bruke tid på å lete etter riktig adresse. Sammen med makker, politibetjent Timo Lindblad (37), er han på plass etter noen minutter. På trikkeholdeplassen finner de den sovende mannen. TATT MED VÅPEN Han er i elendig forfatning, med opptrukket T-skjorte og magen hengende ut. 34 NORSK POLITI Muligens har han fått i seg for mye av den billige vodkaen som selges på gaten av russiske spritlangere. Han er så full at han virker harmløs, men Kilpivaara tar ingen sjanser. Den erfarne politimannen sjekker straks hva slags person han står overfor. I mannens lommer finner han et ID-kort med personnummer. Det taster han inn på bilens dataskjerm. Straks kommer svaret. Mannen er tidligere straffedømt flere ganger. For noen år siden ble han pågrepet med en.22-kalibers pistol skjult på kroppen. Han er altså, eller i det minste har vært, potensielt farlig. I dag er han imidlertid ikke etterlyst, og Kilpivaara vurderer situasjonen som udramatisk. Han bestemmer seg for å kjøre mannen til et rusmottak. RASK SJEKK I Norge er målet at hver politibil skal være en liten politistasjon som kan løse de fleste oppdrag. Slik har det vært i Finland siden Her er alle patruljer utstyrt med mobile høyhastighetsterminaler med online tilgang til både operasjonssentralen og sentrale registre. Lett og effektivt deles informasjon. Bilene har også printer. For politibetjent Pasi Kilpivaara betyr det mye at han kjapt kan sjekke bakgrunnen til personer han står overfor, enten det gjelder en trafikkforseelse eller pågripelse av en kriminell. Det gjør det enklere for meg å bedømme situasjonen. Jeg vet hvilke forholdsregler jeg eventuelt bør ta, sier han. De fleste politibiler i Finland har i dag mobile dataterminaler som gjør at «alle» til enhver tid kan lese hva som skjer i eget eller andre politidistrikter. I finsk politis hovedkvarter i bydelen Pasila i Helsingfors, forteller politiførstebetjent Antti Jeronen stolt om kommu- nikasjonssystemet POKE, som bokstavlig talt har betydd en stille revolusjon. BLINKER RØDT Patruljene ute har tilgang til aktivitetslogg, måltavle, kartverk og andre hjelpemidler. Både de og operasjonsleder inne har full oversikt over kjøretøyenes posisjon, hvem som bemanner dem, og hvilke oppdrag de er ute på. Alle kan legge inn informasjon eller søke i databaser, sier Jeronen. Han peker på at det er mange fordeler med skriftlig informasjonsdeling. Tjenesten er blitt mer effektiv fordi politifolk på vakt er oppdatert på hva som skjer. Det er lettere å unngå misforståelser når samtlige enheter har et felles situasjonsbilde. Sikkerheten øker på alle vis. Se her, sier Jeronen, og taster inn noen tall på tastaturet foran seg. Sekundet senere blinker det rødt på skjermen. Vi får et dystert innblikk i rullebladet til en kjenning av politiet. Kvinnen er multikriminell, og registrert med 65 straffbare forhold. De siste årene har hun vært etterlyst en rekke ganger. Hvis en av patruljene våre ser henne, vet de hva de bør gjøre. De trenger ikke kalle opp Vi har et godt riksdekkende radiosamband, men trenger heldigvis ikke bruke det så ofte, sier politibetjent Pasi Kilpivaara. Her på patrulje i en av byens mange parker. Politibetjent Tomi Kuoppala har tre dataterminaler i bilen sin. De fleste kjøretøyene har imidlertid bare en eller to skjermer. Langt på vei er de rullende politistasjoner. en travel operasjonsleder for å få instruks, sier Jeronen. HJERTESUKK Finske politibiler er utstyrt med en mobil bredbåndsruter. Systemet kan koble seg opp mot flere nett. Politiet i Finland har også et velutbygd, riksdekkende radiosamband med Tetra-standard, men det brukes i stadig mindre grad. Det får vi bekreftet når vi slår følge med de to betjentene Tommi Tammisto (27) og Tom Saastamoinen (35) på noen timers bilpatrulje i Helsingfors sentrum. Selv om arbeidsdagen er normalt travel, er det forbausende stille i politiradioen. Det synes Saastamoinen er en fordel. Vi slipper å måtte bruke mye tid på å besvare oppkall over radioen, for eksempel stadige spørsmål om posisjon, sier han. Og tar sjansen på et lite hjertesukk. Jobben min har endret seg mye de siste årene. I dag sitter jeg mest og stirrer på en skjerm når vi er ute og patruljerer. Jeg får ikke fulgt med på hva som skjer utenfor bilvinduet. Og hva synes du om det? Det er vel både fordeler og ulemper med det, svarer Saastamoinen. n Norsk interesse I mars var utvalget bak Politianalysen på besøk i Helsingfors for å se hvordan finsk politi arbeider. I analysen heter det at finnene har økt kvaliteten og effektiviteten i patruljenes respons på hendelser. De fleste finske patruljebiler har mobile dataterminaler. Terminalene gjør det mulig å se posisjonen til egen og andre patruljebiler og mannvskap til fots. Det sikrer informasjon i sanntid, som legger til rette for rask og effektiv respons ved oppdrag. Gjennom en applikasjon på dataterminalen kalt POKE kan patruljeenhetene motta og sende skriftlige elektroniske meldinger og bilder til og fra operasjonssentralen. Kommunikasjonen mellom patruljene og operasjonssentralen blir mer effektiv, og tiden brukt på talekommunikasjon over samband reduseres. På de mobile dataterminalene har politiet tilgang til søk i databaser, for eksempel straffesakssystemer og bilregistre. Det gjør at patruljeenhetene selv kan skaffe informasjon direkte uten å måtte gå via operasjonssentralen, heter det. Steinalder Kommunikasjonssystemet POKE (Police Field Command System) er i stadig utvikling. Om alt går etter planen, vil finsk politi snart kunne sende direkte videoopptak fra politibiler på åsteder og i leteområder. Testing pågår. I dag kan vi enkelt få ut kart og fotografier til patruljene. Men vi vil videre, og i løpet av neste år er vi sannsynligvis i gang med overføring av levende bilder. Ikke minst kan det være til hjelp for dem som skal ta beslutninger i hovedkvarteret, forteller politibetjent Tomi Kuoppala, som både kjører patrulje og jobber med utvikling av nytt utstyr. Hans kollega, politibetjent Pekka Nilsson, operasjonsleder i hovedkvarteret, er sterk og klar da vi spør om finsk politi hadde klart seg uten POKE. Det hadde vi selvfølgelig. Tross alt har vi et godt radiosamband. Men det ville vært som å gå tilbake til steinalderen, humrer han. NORSK POLITI

19 Forventninger Kjerneoppgaver som god hverdagsberedskap og tilstedeværelse for publikum går igjen når ulike lederskikkelser ytrer sine forventninger til hvordan politiet skal se ut fremover. HVA FOR VENTER DU AV FREMTIDENS POLITI? ANDERS SCHRØDER AMUNDSEN Fung. leder Politijuristene I fremtidens politi oppklares straffesakene effektivt i en digital straffesakskjede, som ledes av politiadvokater med god kompetanse i etterforskingsledelse og påtalearbeid. Dette medfører riktige prioriteringer og saksavgjørelser av høy kvalitet. I fremtidens politi satser politiet på å beholde politijuristene i en livslang karriere ved å bruke de vide lønnsspennene. En god straffeprosesslov og et utmerket videreutdanningstilbud på Politihøgskolen brukes til gunst for politiet og politijuristene. I fremtidens politi utøves styring og ledelse slik at fellesskapets ressurser brukes på en optimal måte. Politijuristene bidrar til at lederne lykkes med samfunnsoppdraget. Mer robust politi som tilfredsstiller publikums behov. JONNY NAUSTE Leder i Norges Politilederlag Vi forventer en politi- og lensmannsetat med god beredskap og et nærpoliti som er inkludert i forbyggende arbeid i lokalsamfunnet. En etat som er organisert hensiktsmessig og med et sivilt preg. Politiet må komme når folk trenger det, og løse den kriminaliteten som er kjent i dag, men samtidig være godt rustet til å ta hånd om ny kriminalitet. Vi har også forventning til at ledere i politiet har de nødvendige fullmakter og handlingsrom til å styre og lede norsk politi. Færre og mer overordnede rapporteringspunkt og mindre detaljstyring fra politiske myndigheter er nødvendig. Politiet må ha et godt og funksjonelt IKT-system og minst to polititjenestemenn/kvinner per 1000 innbyggere. En kunnskapsbasert etat, fortsatt høy tillit hos publikum, og et godt arbeidsmiljø er også en forutsetning for fremtidens politi. 36 NORSK POLITI JOHN LEIRVAAG Forbundsleder NTL Vi må satse på nye løsninger. Sivilt ansatte er en for dårlig utnyttet ressurs. Deres kompetanse må utnyttes bedre. Sivilt ansatte kan utføre blant annet etterforskning og bemanne operasjonssentralene. Polititjenestemenn må gis større mulighet til å utføre det arbeidet de er utdannet til. Politiet skal tilby trygghet til befolkningen over hele landet. Da må geografiske utfordringer ivaretas i organiseringen. En bred kontaktflate mot publikum vil gi etaten gode forutsetninger for forebygging av kriminalitet. IT-systemene må være funksjonelle, og oppdateres kontinuerlig. Måle- og rapporteringsregimet må reduseres ytterligere. Samfunnsoppdraget og rettssikkerheten må tillegges avgjørende vekt. Vi har også forventning til at ledere i politiet har de nødvendige fullmakter og handlingsrom til å styre og lede norsk politi. JONNY NAUSTE, LEDER I NORGES POLITILEDERLAG SIGVE BOLSTAD Leder i Politiets Fellesforbund I tida fremover skal løpet legges for hvilket politi Norge skal ha. Politiets Fellesforbund mener det viktigste resultatet av endringsprosessene er et lokalt forankret politi med god hverdagsberedskap. Vi må få et robust politi, der helheten tas vare på fra de sentrale politifaglige oppgavene som forebygging og etterforskning til viktige sivile oppgaver. Samtidig må vi holde fokus på god ledelse. Bruk av personalpolitiske tiltak for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere er også en del av dette. Bare hvis vi lykkes med å skape et slikt robust politi får publikum polititjenester på det nivået de bør kunne forvente. Politiets Fellesforbunds mål er at politidirektøren skal lykkes med å endre politiet. Vi skal delta aktivt i arbeidet med å skape et mer robust politi som tilfredsstiller publikums behov. HANS-ERIK SKJÆGGERUD Leder i Parat Jeg forventer et tilstedeværende og publikumsnært politi som har høy tillit i befolkningen. Tillit kommer ved forebyggende arbeid, synlighet, rask responstid, gode resultater og effektiv utførelse av øvrige oppgaver. Dette betinger nødvendige ressurser og en organisering som gjør at disse utnyttes best mulig. Norge må ha et politi som har tid til forebyggende arbeid i egen regi og i samarbeid med offentlige etater. Forebyggingen skjer gjennom kontakt mellom politi og publikum. Både ved oppsøkende virksomhet og ved at publikum kontakter politiet for å få utført ulike tjenester. Akkurat som innenfor helseområdet forventer befolkningen rask bistand fra politiet ved store og små akutte hendelser. Et politi som klarer å kombinere dette med gode resultater på områder som krever mer langsiktig arbeid og gode tjenester til publikum vil ha høy grad av tillit. som tilfredsstiller publikums behov. Vi er til for brukerne, derfor må deres behov stå i sentrum, forklarer PDMTs supportsjef Elin Wold, her avbildet sammen med Lars Fredrik Njøsen ved Majorstua politistasjon ENHETLIG BRUKERSTØTTE: MED BLANKE ARK Med få føringer fra POD, gir utredningen av enhetlig brukerstøtte i etaten en følelse av reell involvering og et godt samarbeidsklima mellom PDMT og IKT-stabsledd. Høy prioritet og forankring i politiets øverste ledelse, er også en viktige suksessfaktorer. 27. mai mottok PDMT oppdragsbrevet fra POD der de ble bedt om å utrede enhetlig brukerstøtte i etaten. Kort tid etter gikk det ut en invitasjon til alle IKT-stabsledd i distrikt og særorgan om å delta på workshop for å kartlegge dagens situasjon. Gjennom fire store arbeidsmøter har hele IKT-støtteapparatet i etaten, fra bestillerne i POD, produktstøtte, servicedesk og drift i PDMT, og til IKTstabsledd i distriktene, samlet seg til et felles krafttak for å identifisere nåsituasjonen av politiets brukerstøtte. Og IKT-støtten fra tjuefire distrikt, seks særorgan og fem sentrale interessenter har talt. Oppslutningen og engasjementet har vært enestående. Responsen var entydig positiv da vi sendte ut invitasjoner, og de avholdte arbeidsmøtene har vært preget av stort engasjement, ærlighet og holdningen «dette tror vi på, dette skal vi få til», forklarer Elin engasjert. PRIORITET, INVOLVERING OG SAMARBEID I sitt oppdragsbrev til PDMT la POD få føringer, men gjorde det klart at arbeidet med å etablere enhetlig brukerstøtte gjøres i tett samarbeid mellom PDMT og IKT-stabsledd. Oppdragsbrevet innebærer i seg selv en endret holdning til samarbeid og fokus på politiets behov. Det at vi i felleskap kan jobbe ut anbefalinger for enhetlig brukerstøtte med utgangspunkt i blanke ark, tror jeg har gitt alle en følelse av reell involvering og skapt et godt samarbeidsklima, mener Elin. Den eneste føringen som har ligget til grunn for alle diskusjoner, er at brukerens behov skal stå i sentrum. 1. september ble nåsituasjonsrapporten levert, og arbeidet med de fremtidige løsningene er allerede i gang. Dette arbeidet går frem til 1. november, og tar inn over seg de utfordringene som er identifisert. SAMARBEID OG REDNING I SOGNEFJORDEN Politidirektoratet gjennomfører årleg ei nasjonal samhandlingsøving, Øvelse Tyr. Ho er i år lagt til Sogn og Fjordane politidistrikt (SFPD) og finn stad 30. oktober. Det er ressurskrevande for eit lite distrikt å gjennomføre ei nasjonal øving med 33 aktørar, og SFPD får difor hjelp frå Sunnmøre PD, Vestoppland og Hordaland. Politidistriktet leier planlegginga med hjelp frå Politidirektoratet. POD er øvingsleiar og er med i spelstab. Politihøgskolen har ansvaret for å evaluere Øvelse Tyr. Det er tre hovudscenario som blir øvd kvar for seg i årlege øvingar. Det er redningsteneste og redning, terror og anna alvorleg kriminalitet, og naturkatastrofar. Scenariet i år er redning til sjøs, og samarbeidet mellom Hovudredningssentralen (HRS), politiet og andre redningsetatar står sentralt. Redningsarbeidet vil involvere tre små kommunar i Ytre Sognefjord: Høyanger, Hyllestad og Gulen. Sidan Gulen ligg under Hordaland politidistrikt blir også det involvert i redningsarbeidet. Målet med øvinga er å trene handtering i samhandling, gi deltakarane god rolleforståing og styrke handteringsevna til dei som er med. KRISEKOMMUNIKASJON 2.0 Kva er beste døme internasjonalt for bruk av sosiale medier i samband med større ikkje varsla hendingar? Og kva kan danske beredskapsstyresmakter lære av andre? Dette er nokre av spørsmåla dansk politi stilte på konferansen Krisekommunikation 2.0 som blei arrangert i København 18.september. På konferanse fekk vi m.a. sjå korleis sosiale medier blei brukt under terrorbombinga av Boston Maraton og Pukkelpopfestivalen i Belgia i 2011 der ein storm førte til at ei scene kollapsa og 5 personar omkom. Under festivalen blei det lagt ut twittermeldingar på 4 timar, utfordringa var å analysere data. Under havnebrannen i Halmstad i Sverige i 2012 brann 3000 tonn kunsgjødsel. Då brukte kommunen Facebook og nettsida til å informere, men opplevde at nettsida gjekk ned på grunn av stor pågang. Facebook blei då eit viktig supplement. Kommunikasjonssjef i Rigspolitiet, Jens Gregersen, gav oss fire grunnar til at dansk politi brukar sosiale medier: 1) Dei unge er der. 2) Dialog med innbyggarane. 3) Innbyggarinvolvering til oppklaring. 4) Styrke krisekommunikasjon. I Danmark tok alle politikretsar ibruk twitter i Neste år skal alle bruke Facebook. Sjølv om våre naboland har kome langt i å bruke sosiale medier, er det framleis norsk politi som er på twittertoppen; Operasjonssentralen til Oslo PD har over følgarar, og politiet samla har følgarar. NORSK POLITI

20 PORTRETTET Sigve Bolstad Lagspilleren fra Lødingen Politiets Fellesforbund (PF) har fått ny leder, og nye toner høres fra etatens største fagforening: Sigve Bolstad kaller seg selv en lagspiller, og han er allerede på fornavn med politidirektøren. TEKST: JAN P. SOLBERG FOTO: JOHN TØSSE KOLVIK Odd Reidar, sier han flere ganger under intervjuet. Så du og politidirektøren er på fornavn? Ja, svarer Bolstad. Jeg har ikke lyst til å «briefe med» hvor godt jeg kjenner politidirektøren. Men det er slik at jeg presenterer meg som Sigve når jeg ringer ham, og han sier Odd Reidar når han ringer meg. Dere har en god tone? Jeg oppfatter det slik, ja. Og det er jeg glad for; politidirektøren er svært viktig for oss. Om PF skal lykkes, er vi nødt til å ha en god relasjon til ham. Hva legger du i «lykkes»? PF er en fagforening, og lønn og arbeidsvilkår er naturligvis vår første prioritet. Men vi må heller ikke glemme at politiet har et svært viktig samfunnsoppdrag. Utfordringene som er skissert i politianalysen, er også av stor betydning for oss. For å klare å bli et bedre politi, er de ulike aktørene nødt til å spille på lag. MEDINNFLYTELSE ER NØKKELEN Politiets Fellesforbund har lyse, fine lokaler i fjerde etasje i Møllergata 39 i Oslo. Politidirektoratet ligger et par steinkast unna, og regjeringskvartalet er enda nærmere. Her jobber 24 heltidsansatte og heltidtillitsvalgte under målsettingen om å være den beste fagforeningen for etatens ansatte. Staben er i ferd med å benke seg rundt langbordet i kjøkkenkroken for å spise lunsj da vi ankommer. Stemningen virker fredelig. Ingen tegn etter det riksmediene har beskrevet som krig om ledervervet. Vindusrutene er hele; stoler og pulter står på beina. Bolstad tar imot oss på kontoret sitt. Han fortsetter å snakke pent om politidirektøren, en mann som ifølge den nye PF-lederen har fått gode attester fra alle som har truffet ham. Ikke bare har Humlegård bygd opp UP til et nivå som det står stor respekt av, han har også vært en dyktig Kripos-sjef. Føler du at politidirektøren er en mann som vil mye? Ja, svarer Bolstad, og han nøler et lite sekund. Akkurat nå kan det være en fare at prosessene går i raskeste laget. Vi skjønner at politidirektøren lever med et stort press på seg. Men for å lykkes med endringene må vi an- SIGVE BOLSTAD ALDER: 48 STILLING: Leder av Politiets Fellesforbund ( medlemmer) BAKGRUNN: Oppvokst i Lødingen i Nordland. Ferdigutdannet ved Politihøgskolen i Aspirantår i Vadsø, pliktår i Vardø. Ansatt ved Grønland politistasjon i Oslo siden Har blant annet jobbet med orden, etterforskning, narkotikasaker, etterretning, bevillingssaker, eiendom og sikkerhet. Var daglig leder for politiposten ved Oslo sentralstasjon i fire år. Ble styremedlem i Oslo politiforening i Heltidstillitsvalgt fagforeningsleder siden Overtok roret i PF i mai i år. Tidligere volleyballspiller (193 cm på sokkelesten), nå ivrig syklist. Gift med Liv, to barn, bosatt på Nordstrand i Oslo. satte føle at vi er med. Man kan ikke bare vedta at folk skal endre seg. Medinnflytelse er nøkkelen. VEIEN TIL TOPPS Som ung politimann hadde Sigve Bolstad ingen ambisjoner om å drive med fagforeningsarbeid. Etter pliktåret fikk han jobb ved Grønland politistasjon i Oslo. Men der ble hans talent oppdaget etter bare noen uker. Under en morgenparole rakte Bolstad opp hånda og sa: «Faen døtte, dette må vi få gjort noe med, dette kan vi ikke akseptere.» «Han der skal vi ha, han stemmer jeg for!» var det noen som utbrøt i møterommet. Bolstad husker ikke hva de diskuterte. Men ikke mange ukene etter ble han tillitsvalg for første divisjon ved Grønland politistasjon. Jeg tror de så meg som sterk, klar og uredd. Og litt stor i kjeften. Ikke lenge etter ble han valgt til hovedtillitsvalgt på Grønland, og før han visste ordet av det, satt han som styremedlem i Oslo politiforening, som teller 2500 medlemmer. I 1992, bare tre år etter at Bolstad fikk jobb som politimann i Oslo, satt han som andre nesteleder i Oslo politiforening. I 2005 ble han heltidsansatt leder, og han har siden viet seg til fagforeningsarbeid på full tid. Bolstad overtok sjefskontoret i mai, men har ennå ikke fått opp alt han ønsker seg på veggene. Et innrammet bilde med ti-tolv papirlapper inni har han imidlertid hengt opp. På hver lapp står det fra ett til tre håndskrevne ord. Omsorgsfull. Engasjert. Inkluderende. Familiemann. Kosete. Godt medmenneske. Leder med hjerte. Glimt i øyet. Skikkelig. Lappene ble skrevet på en samling med forbundsstyret, forklarer Bolstad. Styremedlemmene hadde en øvelse og skulle si positive ting om resten av styret for å skape gode relasjoner. Bolstad tok vare på lappene han fikk. Inkluderende, står det på flere av dem. Det har vi hørt også fra andre hold. Sigve Bolstad går for å være en leder som involverer folk rundt seg. Han virker trygg, der har sitter i stolen, men innrømmer at han har vært usikker i sin nye rolle. Noen dager etter at han ble valgt til PF-leder, luftet han sin uro for Det tok ikke lange tiden fra Sigve Bolstad åpnet munnen til han ble tillitsvalgt som ung politimann ved Grønland politistasjon i Oslo. Ikke lenge etter ble han hovedtillitsvalgt. Tillit er en gjenganger i Bolstads karriere, og det er kanskje ingen overraskelse at han nå sitter som ny leder for Politiets Fellesforbund (PF). Jeg tror de så meg som sterk, klar og uredd. Og litt stor i kjeften, sier Bolstad om sitt første tillitsverv. 38 NORSK POLITI NORSK POLITI