Magasinet for Skanska-ansatte 2/2008. Relasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasinet for Skanska-ansatte 2/2008. Relasjon"

Transkript

1 Magasinet for Skanska-ansatte 2/2008 Relasjon

2 Produktivitet Vi har en periode bak oss med gode resultat og et godt marked. Det kan se ut om at markedet vi nå går inn i er mer usikkert, og da er vår egen produktivitet og kompetanse, om mulig, enda viktigere for å opprettholde vår konkurransekraft. Min ambisjon har vært er og kommer til å være; å skape en organisasjon som er i stand til å levere gode produkt til våre kunder og gode resultat for Skanska, uavhengig av konjunkturene. I lys av dette vil jeg sette fingeren på noe som ikke er så bra og hvor vi har et betydelig forbedringspotensiale. Inspirasjonen til denne lederen fikk jeg etter å ha besøkt et av våre større prosjekter for noen dager siden. En av våre meget dyktige og engasjerte håndverkere på prosjektet oppfordret meg til ikke bare å fokusere på det som går bra, han mente at det var en fare for at ansatte i selskapet skulle tro at ting gikk så bra at deres personlige innsats ikke betydde noe fra eller til. Fat and happy mente han preget mange håndverkere i næringen også de som jobber i Skanska! Under befaringen skjønte jeg hva han mente. På de to timene jeg var på prosjektet så jeg altfor mange som ikke produserte eller som hadde en lav produktivitet. Jeg registrerte dessverre alt for mange som stod og røykte og pratet, og jeg så flere som var mer opptatt av å komme seg i brakka minutter før arbeidsdagens slutt, enn de som svingte hammeren frem til dagens produksjon skulle avsluttes. Håndverkerne på prosjektet fortalte også at de nok ikke alltid var i gang med produksjonen klokken syv om morgenen. Det kunne nok gå opp mot minutter før alle var i gang. Hvordan kan slike vaner eller mer riktig; uvaner bli etablert? Svaret er nok nyansert, men jeg er sikker på at personlig ansvar hos den enkelte medarbeider, god planlegging og godt lederskap vil skape en bedre produktivitet enn hva jeg har sett på enkelte av våre prosjekt den siste tiden. Tenk om det var slik på alle våre prosjekt; at vi først begynte å produsere kvart over syv; produksjonen gjennom dagen var lav og vi stoppet å produsere i god tid før arbeidstiden var slutt. Da hadde det vært grunn til bekymring. Tallene blir fort store. På prosjektet jeg besøkte var det 100 håndverkere. Dersom vi mister ett kvarter hver morgen, tilsvarer det 25 timer. Skanska har tapt 25 produktive timer før klokken er blitt åtte om morgenen, og dette er bare på dette ene prosjektet. Vi har ca 500 prosjekter i Skanska Norge pr år! Dette er nok ingen ny problemstilling. Produktiviteten i byggebransjen har gått ned de siste ti-årene. Jeg husker godt den sommeren jeg jobbet på et prosjekt hvor jeg hadde en bas som gikk i front, motiverte til innsats og krevde innsats fra sine kollegaer. Alle visste hva de skulle gjøre og hva som krevdes. Resultatet var at laget leverte topp innsats og hadde stålkontroll på produksjonen Vi hadde det moro på jobb og jeg tjente masse penger. Jeg husker imidlertid også en annen sommerjobb, hvor jeg hadde betydelig roligere dager, masse pauser, for kort arbeidsdag og vi tjente lite. Dere forstår sikkert, produksjonen var lav på det prosjektet. Veldig lav. Etter noen dager prøvde jeg å ta opp dette med min bas, det var ikke så lett som ungdom på sommerjobb, og responsen kunne vært bedre. Jeg hadde en bas som ikke tok ansvar som leder, ikke involverte, ikke satte tydelige grenser og som ikke satt krav til oss som jobbet i hans team. Han var en hyggelig kar og kompis med alle, men noen motiverende og drivende leder var han ikke. Produktivitet er hovedsakelig et lederansvar, men også et personlig ansvar hos den enkelte. De som ikke tar jobben alvorlig og bidrar i produksjonen vil heretter være de mest utsatte ved eventuell nedbemanning. Det er ledernes ansvar å tilrettelegge for produksjonen og det er ledernes ansvar å ta affære når prestasjonene ikke er på akseptabelt nivå. Jeg ber deg stille krav til dine ledere, til dine kollegaer, og ikke minst til deg selv. Sørg for at du presterer og produserer gjennom hele arbeidsdagen. Det trygger din arbeidsplass og skaper et konkurransedyktig Skanska. Vi går en ny sommer i møte. Av erfaring vet vi at ulykker skjer oftere både før og etter ferien. For at du og dine nærmeste skal få en ferie som planlagt, oppfordrer jeg alle til å passe ekstra på i ukene rundt ferien; gå ikke forbi! En riktig god sommer til dere alle. Geir M. Aarstad 3

3 Sikkert og effektivt i RELASJON 2 / 2008 Stolt Pensjons og Personforsikringer Enkelte dager er jeg mer stolt over å jobbe i Skanska enn andre. Slik tror jeg kanskje de fleste har det. Mitt høydepunkt var dagen da det ble bestemt at Felles for Pensjon og vi skulle ta kostnaden Personforsikringer med å deponere forurenset masse i Fredrikstad på den mest miljøriktige måten. Ansatte i følgende selskaper i Skanska Kostnaden var konsernet stor, men er med vi i den tok omtalte den. pensjonsordningen og personforsikringen: Skanska var det samfunnsansvarlige Skanska Norge AS, selskapet Skanska Bolig AS, som i alle fall Kontaktinformasjon: jeg ønsker å jobbe i. Skanska Tekniske Entrepriser AS, Acusto AS, Skanska Asfalt AS, Entreprenørservice AS, Utleiecompagniet AS (UCO) Dagens Næringsliv og ED Knutsen offentliggjorde Maskin AS. nylig en liste over Norges 500 største Denne brosjyre selskaper. er en forkortet Skanska versjon endte opp på av pensjonsordningen og personforsikringen jaggu for Skanska ikke i Norge. mange Informasjonen selskaper som er 36. plass. Det er er gjort enkel, praktisk og oppdatert og er større enn oss i kun Norge. ment som Plasseringen en kort innføring av de gjør meg stolt, rettigheter og plikter som påhviler den men det er jo som kjent ikke bare størrelsen som ansatte. Det presiseres at innholdet ikke teller. Det er organisasjonen er fullstendig og at informasjonen og folka kan som jobber i være noe mangelfull, upresis eller Skanska, som gjør utdatert. Skanska Arbeidsgiver til forbeholder det Skanska seg jeg ønsker retten til å endre rettigheter/forpliktelser å være en del av. knyttet til disse avtalene. For mer detaljerte og oppdaterte opplysninger henvises til kontaktpersonene 0107 Oslo En av enkeltpersonene samt til Pensjons- som og Forsikringshåndboken som lagt ut på vårt intranett. virkelig bidrar til å definere Skanska er verneombud Jan Åge Vik, som jobber på Tjuvholmen-prosjektet i Fredrikstad. Jeg blir stolt når jeg møter slike fantastiske Skanska-ambassadører som han; med sitt personlige engasjement gjør Jan Åge Skanska til et enda bedre selskap. Jan Åge har sammen med noen kolleger tatt et initiativ som har fått støtte gjennom Skanskafondet. De skal gjøre avkapp om til ved, og veden skal de dele ut blant eldre i nærområdet til prosjektet. Dette skal de gjøre på dugnad. Gjennom en gruppe enkeltpersoner viser Skanska på denne måten samfunnsansvar, og vi bygger relasjoner mellom prosjektet og naboene. Skanska blir et enda stoltere selskap, og det samme blir vi som jobber her. mai 2008 Pensjonskassen Personforsikringer Mona Hegge Per Jørgensen Tlf Tlf Knut Laukvik Kari Bagley Tlf Tlf Solveig Ullevålseter Tlf Skanska Norge AS, Drammensveien 60, PB 1175 Sentrum, Telefon: Pensjon og forsikring Med dette nummeret av Relasjon følger denne folderen med til de ansatte. Dette er en kortversjon av pensjons- og forsikringsordningene i Skanska i Norge. De som omfattes av disse ordningene er Skanska Norge AS, Skanska Bolig AS, Skanska Tekniske Entrepriser AS, Skanska Asfalt AS, Acusto AS, Entreprenørservice AS, Utleiecompagniet AS (UCO) og ED Knutsen Maskin AS. Informasjonen er kun ment som en kort innføring av de rettigheter og plikter som påhviler den ansatte og det presiseres at innholdet ikke er fullstendig. høyden Stig Sårheim (t.v.) og Andreas Jansson fra Bolseth Glass mener arbeidet går kjapt og effektivt med den lette portalkrana. Geir Linge Kommunikasjonssjef For mer detaljerte og oppdaterte opplysninger henvises til kontaktpersonene (se brosjyren) samt til Pensjons- og Forsikringshåndboken som er lagt ut på vårt intranett. Alle er kjent med at arbeid i høyden er risikofylt. Skanskas prosjekt på Robsrud fant en sikker og effektiv løsning når 32 overlys skulle settes opp på taket. I stedet for seler og utbredt bruk av lift, har man tatt i bruk nett og en lett portalkran. Jermund Indrevoll forklarer Lisa Hårstad, Ståle Haakull og Kjetil Steinskog hvordan nettet monteres. Relasjon 2/2008 Redaktør: Geir Linge. Redaksjon: Sissel L. Carlsen, Geir Linge, Pål P. Syse, Annett Aamodt, Arnt Olav Hønsvik, Espen Robertsen, Per Ola Ulseth. Grafisk design/layout: Elena Akopian. Redaksjonen avsluttet: Forside: - Jeg er eldst på laget, men blir ofte drevet av de yngre, sier Rolf Pettersen. Foto av Torgeir Haugaard. Utgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60, Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo. tlf , faks Tips oss om smått og stort fra hverdagen i Skanska. Sissel L. Carlsen tar imot tips på tlf , faks eller Bedre enn sele Når overlysene på Postens nye brevsenter for Østlandet skulle settes opp, valgte man å gå til innkjøp av nett for å sikre mennesker og materialer. Nettet har vært i bruk siden 90-tallet, men leverandøren Combisafe mener dette er det første Skanska-prosjektet som tar nettet i bruk. Det er Stig Sårheim fra underentreprenør Bolseth Glass glad for. Jeg er glad for å slippe selen, det er mer behagelig å jobbe uten. I tillegg føler jeg meg tryggere og jobben går lettere, nå står jeg mer fritt til å bevege meg. Ved arbeid i høyden mister man både dybdesyn og balanse, og rekkverket på kassene er ikke høyere enn 70 cm. Nettet er i tråd med fallsikringstiltakene, forteller Sårheim. God opplæring Jermund Indrevoll er en av dem som har fått opplæring i hvordan man henger opp, knyter og fester nettene. Jeg har fått full opplæring i hvordan klypene skal sitte og hvordan nettet skal knytes. Nå tar det om lag en time hver gang vi setter opp et nett. Vi bruker lift og setter det opp nedenifra, sier Indrevoll. De ti nettene man har kjøpt inn på Robsrud koster om lag kr , en billig investering i forhold til lift og alternativt utstyr. Flere bør ta nettet i bruk og vi må gjøre folk bevisste på det, mener HMS-rådgiver Kjetil Steinskog. Han tror nettene også kunne gjort stor nytte ved elementmontasje i forbindelse med personsikring. Her på Robsrud var nettet på plass før noen andre kom opp på taket, noe som er positivt i forhold til sikkerhet, sier Steinskog. Lett portalkran Nettene er ikke den eneste innovative løsningen prosjektet på Robsrud har kommet opp med. Jermund Indrevoll og Ståle Haakull hadde merkelig nok drømt om å skaffe en lett portalkran til veie, som skulle lette arbeidet med blant annet vinduene i overlysene. Den lette portalkranen blir tradisjonelt brukt på gravstøtter, men fungerer også utmerket på byggeplasser. Kranen består av en ramme med sugekopper til å holde materialer oppe. Kranen kostet kr, med andre ord en brøkdel av hva en mobil kran ville kostet, sier Indrevoll fornøyd. Tekst og foto: Annett Aamodt 5

4 6 Lekeapparater ble for dyrt for Gystadmarka skole: Husker og sklier på plass Tekst og foto: Annett Aamodt Byggherren kom i knipe da kostnadene til Gystadmarka skole ble høyere enn først antatt. Det fantes ikke nok midler til utendørs lekeapparater. Prosjektet syntes dette var for ille, og søkte om støtte via Skanskafondet. Nå er husker og klatrestativ på plass. Synlig i lokalsamfunnet Prosjektleder på Gystadmarka skole, Björn Giermann, hadde akkurat fått en e-post fra fungerende DK-sjef på Romerike, Anders P. Stusdal, om at Skanska måtte bli mer synlig i lokalsamfunnet. Samtidig visste jeg at skolen og barnehagen vi bygger, kom til å åpne uten lekeapparater utendørs. Byggherren Ullensaker kommune har vært veldig opptatt av lokalene innvendig, men har sett seg nødt til å spare tusenlapper utvendig, forteller Giermann. Han kom på at Skanskafondet kanskje var villig til å sponse noen av lekeapparatene og satte kollegaene Monica Vestby Halvorsen og Ole Petter Nystad til å skrive søknad. Positivt overrasket - Jeg innrømmer at vi la en del arbeid ned i søknaden, men jeg hadde aldri trodd at vi skulle få tilslag på to av tre alternativer. Vi oppfylte ikke absolutt alle krav, men følte at vi hadde en god sak, sier Monica Vestby Halvorsen. Søknaden ble levert med tre alternativer til lekeapparater som prosjektet ønsket støtte til, og er et godt eksempel på hva slags saker Skanskafondet støtter. Hele prosjektet kan bidra med egen innsats og pengene går til et godt formål som kommer lokalsamfunnet til gode. Jeg trodde først at vi kanskje ville få tilslag på apparater til kr , men vi ble alle positivt overrasket da dommen falt og Skanskafondet bevilget kr , sier en glad Vestby Halvorsen. Hele prosjektet er glade over å kunne gi noe til barna som begynner på skolen i august. Det samme er kommende rektor på Gystadmarka skole, Kari Øgar Rastad. Godt for prosjektet Prosjektet har mange unge og relativt nyansatte kollegaer, men samarbeidet mellom funksjonærer og fagarbeidere fungerer godt. Alle vet hvem alle er, og sammen drar de lasset for at prosjektet kan avsluttes 30. juni. Forskalingssnekker Marek Rozum synes saken med lekeapparatene er bra og velfortjent. Det er også denne typen saker som bidrar til samhold og et godt miljø mellom de som jobber på prosjektet. Gode råd for gode søknader Sammen ble prosjektet utfordret på å gi gode råd til andre som ønsker å søke Skanskafondet om penger til en god sak. Det finnes retningslinjer for hvilke saker Skanskafondet støtter, men på generell basis kan man følge disse rådene: Legg en del arbeid i søknaden. Vær konkret og ærlig. Legg frem alternativer hvis de finnes. Ha en kostnadsramme. Skanska fondet Monica Vestby Halvorsen, Björn Giermann, Ole Petter Nystad og Anders P. Stusdal er alle glade for at barna på Gystadmarka skole nå får lekeapparater, takket være egeninnsats og midler fra Skanskafondet. Ved til folket Jan Åge Vik hadde tenkt på det lenge, og da han hørte om Skanskafondet så han en mulighet til å få realisert ideen. Tekst og foto: Geir Linge RELASJON 2 / 2008 Skanskafondet er på 1 million kroner. Fondet ble etablert som et alternativ til julegaver til ansatte i Skanskafondet støtter prosjekter som bygger opp om samfunnsansvaret til Skanska. Prosjekter hvor Skanskaansatte yter frivillig innsats prioriteres i tildelingen av midler. Det er en forutsetning at det finnes en kobling mellom prosjektene og Skanskas virksomhet kroner er delt ut så langt Komiteen som vurderer søknadene har til nå vurdert 18 søknader, og det er delt ut ca kroner fordelt på åtte ulike formål. Komiteen består av Siri Legernes fra ledergruppen, Sissel Carlsen fra SKAFF, Frank Heine Jensen fra HTU, samt kommunikasjonssjef Geir Linge. Det er morsomt å se at etableringen av Skanskafondet har blitt tatt godt imot av organisasjonen, forteller Geir Linge, som er leder for komiteen. Han vil imidlertid gjerne komme med en liten oppfordring til de som lurer på å sende inn en søknad. Når komiteen tildeler midler så gjøres dette med utgangspunkt i statuttene til fondet. Vi har sett at flere av våre ansatte som er engasjert som trenere eller oppmenn for idrettslag søker om støtte til fotballdrakter og lignende, og jeg vil gjerne presisere at denne formen for støtte faller utenfor statuttene. Det må finnes en tydeligere kobling mellom Skanskas virksomhet og formålet som får støtte gjennom Skanskafondet. Ideen er like enkel som den er genial. - I stedet for at prosjektet skal betale store summer for å bli kvitt avkapp, så gjør vi avkappet om til ved, og veden deler vi ut til pensjonister og trengende som bor i nærheten av prosjektet, forteller Jan Åge entusiastisk. Jan Åge har fått støtte fra Skanskafondet til å kjøpe inn vedsekker og spesialkasser som gjør at de som jobber i sagcontainerne på Tjuvholmenprosjektet i Fredrikstad kan kutte kappet og legge det rett i sekker. Større partier med kapp samles sammen og kuttes til ved og legges i sekker på dugnad på kvelden. Når vi bor på brakker på prosjektet, har vi god tid på kveldene så det vil ikke bli noe problem å få folk til å stille opp. Dette har selvsagt også en sosial side. Det å gjøre noe sammen er givende, og selvsagt skal dugnadsgjengen ut å spise pizza en kveld eller to, forteller Jan Åge. Det er viktig at slike ting som dette er frivillig. Jeg har ikke gått rundt og sagt at slik og slik skal vi gjøre det. Jeg har bare satt ut vedkassene og så har snakken blant gutta gått, og allerede har vi fått produsert over 300 sekker ved. Gleder seg til å glede andre: - Vi skal minimum sitte igjen med 500 sekker, sier Jan Åge Vik som ser frem til å dele ut all veden de har kappet på dugnad. 7

5 Lærling ble læremester i 8 førstehjelp Vet hvor skapet står: Lærlingen Martin Myhre er god å ha på arbeidsplassen. Ikke bare er han flink til å jobbe, men han vet også hva som skal gjøres når uhellet er ute. Lunsjpausen ble ikke som den pleier for lærlingen Martin Myhre (23) og hans kollegaer ved Skanskas prosjekt i Harbitz Allé. Fra brakkevinduet fikk de øye på en arbeider som var utsatt for en stygg kuttulykke under legging av fjernvarmekabler nede i veien. Heldigvis visste lærlingen nøyaktig hva han skulle gjøre. - Mens vi spiste så mine kollegaer en person fra et annet selskap nede ved veien som hadde kuttet seg stygt i håndleddet med en vinkelsliper. Jeg hørte på reaksjonene til folk at det så alvorlig ut. Det vi så gjorde at vi mistenkte pulsåreblødning, sier Myhre. Tok ansvar Før de andre hadde rukket å tenke seg om tok lærlingen affære. Han løp fra lunsjbordet og rett ned til HMS skiltet, der han fant frem en enkeltmannspakke. På vei ut grep han også med seg en skrutrekker. Illustrasjon gjengitt med tillatelse fra Laerdal Hva skulle du med en skrutrekker i den situasjonen? - Når det er snakk om en alvorlig blødning så må du finne noe hardt du kan bruke som press på såret, og da kan du for eksempel bruke håndtaket på en skrutrekker. Eller så kan du bruke en mobiltelefon eller noe annet du har for hånden, sier Myhre som i etterkant har fått bekreftet at arbeideren hadde fått et dypt kutt i håndleddet, men pulsåren var heldigvis ikke berørt. All ære til Martin Å holde hodet kaldt i slike situasjoner kan være vanskelig. Myhre mener at kunnskap og mye trening er to essensielle faktorer for å greie å holde hodet kaldt. Hvis en vet hva man skal gjøre og har trent mye på det, så er det vesentlig mye enklere å takle slike hendelser, mener han. Den uheldige danske arbeideren kan være glad for at Myhre hadde dette friskt i minne. - Jeg lærte førstehjelp mens jeg var i militærtjeneste og vi trente veldig mye på dette. Det bidro nok til at jeg greide å holde meg rolig når Behandling av blødninger Stans blødninger raskt! Hvis såret blør mye, må du trykke direkte mot det blødende stedet. Bruk gjerne hansker. Løft den blødende kroppsdelen og hold trykket til noen kan legge på en komprimerende forbinding (trykkforbinding). Det gjør du ved å legge f. eks på en enkeltmannspakke på skaden. Surr denne rundt såret et par ganger. Legg så på en hard, tørr gjenstand på bandasjen over blødningspunktet og surr stramt videre til blødningen stanser. Nå har du lagd en trykkforbinding. Ved dype flenger som blør mye, press gasskompresser eller noe annet stoff ned i såråpningen og surr noe stramt rundt slik at såret lukkes og blødningen dermed stanses. dette skjedde. Da jeg kom frem dit hadde hans kollega ringt ambulansen, som dukket opp etter kort tid. I mellomtiden la jeg på bandasje og press på såret. Deretter hevet jeg armen hans, slik at blødningen ble stoppet. Det gikk nesten av seg selv, sier Myhre som slett ikke vil fremstå som noen helt på grunn av dette. Han gjorde bare det som måtte gjøres, noe han har høstet ros for i etterkant fra kollegaene. En av dem er formann Nils-Bertil Haukeberg. - Jeg var ikke her under selve episoden, men har fått høre om dette i senere. Jeg er ikke bare imponert over måten han håndterte dette på, men også hans reaksjon i ettertid. Han sier at han ikke ble stresset av dette på grunn av all treningen, og dette er noe mange av oss kan og bør lære av. Denne hendelsen viser hvor viktig det er å ha denne type kunnskap i bunn. All ære til Martin, sier Haukeberg. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Store blodtap. Alle som får tegn på sirkulasjonssvikt (rask pust, kald, blek og klam hud, rask, svak puls), skal legges flatt på ryggen. Hvis personen er bevisstløs, er det viktigst at du passer på å holde luftveiene åpne: Hold hodet lett bakoverbøyd (trekk kjeven frem) og legg pasienten i sideleie. Kontroller pusten hele tiden! Ring Medisinsk nødtelefon 1-1-3, Redningsfolie, bobleplast eller tepper pakkes rundt hele pasienten for å hindre varmetap. Kilde: Stiftelsen Norsk Luftambulanse Fra slam til vann: Geir Olav Berg (til venstre) og Vidar Hansen ved det ferdige produktet. Det avanserte renseanlegget gir vannkvalitet de fleste vil misunne og det gjenbrukes i tunneldriften. Engervann vannbehandlingsanlegg - fra tunnelslam til drikkevann Ved Skanskas tunnelanlegg LS04 i Sandvika, er et av Norges mest moderne renseanlegg for tunnelavløpsvann lokalisert. Her blir svært forurenset prosessvann renset til bortimot drikkevannskvalitet, for så å bli gjenbrukt i tunneldriften. Renseprosessen Renseanlegget sto ferdig i fjor høst, etter tett ingeniørsamarbeid mellom Skanska Norges maskinavdeling og Skanska Teknik AB. Renseprosessen starter allerede inne i tunnelen med grovsedimentering i grøfter og bassenger. Etter ytterligere forsedimentering i renseanlegget blir syre og andre kjemikalier tilsatt. De kjemiske stoffene justerer ph og binder de minste partiklene slik at disse også felles ut. Til slutt fjernes de siste slaggstoffene i et sandfilter. Resultatet er en vannkvalitet mange anlegg med avløpsproblematikk vil misunne. En ekstra bonus er at alt vann problemfritt kan gjenbrukes i produksjonen. Nullutslipp og gjenbruk av tunnelvannet begrenser belastningen på nærmiljøet og det lokale vann- og avløpsnettet, samtidig som behovet for å kjøpe vann reduseres betraktelig, opplyser prosjektansvarlig maskiningeniør Geir Olav Berg. The Cleaner Renseanleggoperatør Vidar Hansen opplever at tidene forandrer seg. Hansen har vært i bransjen i snart 28 år og har i dag ansvaret for den daglige driften av rensingen. Renseanlegget styres med et moderne og avansert datasystem som overvåker og registrerer alle renseprosessene. Data og kjemi er ikke min spesialitet, men med tid og interesse er det utrolig hva man kan lære, opplyser Fauskeværingen beskjedent før han gladelig demonstrerer datasystemets muligheter. Vidar fremholder videre at samarbeidet med gutta LS04 - Sandvika - er den første av fire parseller i det nye dobbeltsporet mellom Skøyen og Asker. Kontrakten omfatter alle bygningsmessige arbeider opp til sviller. Strekningen er ca 1,9 km langs ny Askerbane, og ca 0,9 km langs den omlagte Drammensbanen. Entreprisen omfatter både dagsone og tunnelarbeider. Ferdigstilles Kontraktssum 498 mill. kr Prosjektleder Jan Erik Skogen Avansert system: Vidar Hansen er i utgangspunktet ingen dataekspert, men styrer i dag overvåkningen av den moderne renseprosessen med den største selvfølgelighet. på stuff er viktig. Det må være god kommunikasjon oss i mellom for at både tunneldriften og vannrensingen skal fungere optimalt. Pilotprosjekt Jernbaneverket er byggherre for prosjektet, som omfatter ytterligere tre parseller. Disse drives av NCC og Veidekke. Utslippskravene er ambisiøse og omfattende, men vi har nå bevist at vi også kan innfri slike strenge kontraktskrav. Når vi skulle gjøre dette var det naturlig for oss å ta sikte på total gjenbruk av alt vann. Ved gjenbruk er vi avhengige av å få til en vannkvalitet som ikke skader våre ansatte, fastholder Berg. Tunnelavløpsvann med høy ph er svært skadelig for hud og øyne. Moderne tunnelproduksjonsmaskiner, med etter hvert ekstreme effekter og avanserte elektroniske systemer, er også ømfintlige for vannkvaliteten, - om enn på litt andre parametere enn oss mennesker. Pilotprosjektet har gitt oss mange erfaringer som vi vil dra nytte av fremover, sier Berg. Han spår at nullutslipp og gjenbruk av tunnelvann kan bli tema for mange fremtidige tunnelanlegg, så vel i sentrale og bebodde områder som i nærheten av annen sårbar natur. Tekst: Rune Stene Foto: Arnt Olav Hønsvik 9

6 10 klimaregnskap Skanska Norges - muligheter og besparelser Tekst: Rune Stene RELASJON 2 / 2008 Nå er det første klimaregnskapet til Skanska Norge på plass. Siden nyttår er tall og mengder fra ulike leverandører samlet inn for å kunne beregne Skanskas klimagassutslipp. Regnskapet viser et utslipp på omlag tonn CO2, noe som tilsvarer i underkant av personbilers årlige utslipp. CO2-fokus Klimaforandringene er for alvor satt på dagsorden. Daglig ser og hører man om truslene og utfordringene som vil prege vår fremtid. Klimaet er i forandring og menneskelig aktivitet fremholdes som hovedårsaken. Skanska ønsker med utredningen av klimaregnskapet å kartlegge sine CO2- utslipp. Ved å samle inn data fra forbruk av fossilt brensel, tjenestekjøring, flyreiser og strømforbruk er alle utslipp knyttet til driften av Skanska Norge beregnet. 75 % 12 % 13 % Drivstoff Oppvarming Reise Klimatiltak Bygg- og anleggsbransjens innsatsfaktorer er hovedsaklig energi og materialer. Denne ressursbruken har ulike miljøpåvirkninger. Problemer knyttet til avfall har lenge vært i fokus, og Skanska har over tid implementert en rekke tiltak som ivaretar disse utfordringene. De siste årene har fokus på bransjens klimapåvirkninger blitt mer sentrale. Skanska ser på hvordan vi utvikler og implementerer strategier og tiltak som reduserer vår klimapåvirkning. Utdanning og kursing er viktig for å opplyse om utfordringene og mulighetene vi som ansatte har til å bidra. Skanska vil gjennom ulike tiltak redusere sine klimagassutslipp. Redusert forbruk I regnskapet går det tydelig frem at drivstoff er den største utslippskilden. Drivstoff er en helt nødvendig og essensiell ressurs for mange av våre prosjekter. Likevel ser man at det er mulig å redusere forbruket på ulike måter. Ved anskaffelser kan man velge kjøretøy som har lavt forbruk og utslipp. I drift har man på enkeltmannsnivå muligheten til å operere etter et mønster som gir lavere utslipp. Besparelser og muligheter Klimagassutslipp er knyttet til bruk av energi, og energi koster penger. Ved å effektivisere energiforbruket vil samtidig kostnadene reduseres. En bilist kan for eksempel gjennom enkle grep redusere sitt drivstofforbruk og CO2-utslipp med prosent. Skanska ser på ulike tiltak for å redusere klimagassutslippene i driftsfasen, deriblant økokjørekurs, videokonferanse og lavenergibelysning. Videre utvikles det for tiden verktøy for å beregne klimagassutslipp også fra våre produkter, ut fra et vugge til grav prinsipp. Her blir utslipp knyttet til produksjon av materialer, transport og byggeprosess medregnet. Dette utprøves i disse dager av DK Arendal og DK Østfold/ Follo. Klimagassregnskap er med andre ord et nyttig redskap for å lokalisere kostnad- og klimabesparelser, og vil trolig introduseres innenfor flere områder i tiden som kommer. Klima i skjærgården DK Arendal har en miljøhistorie å leve opp til, og tar nå grep for å fortsatt beholde sin status i lokalmiljøet. Arendal er av statsministeren utpekt til Norges FN-by, og ledelsen på Skanskas distriktskontor har et ønske om på sikt å bli en FN-klimapartner. I den forbindelse har de satt opp et klimaregnskap for sin administrasjon. For å iverksette reduserende klimatiltak, er det viktig å kartlegge våre utslipp og påvirkning, sier DK-sjef i Arendal Finn Ljøsne. DK-sjefen ser samtidig mulighetene som åpner seg ved å vise klimaengasjement. DK-kontoret har valgt et bredt fokus i sin klimatilnærming, og vil også utforske mulighetene for klimaregnskap på prosjektnivå. Prosjektingeniør Thore-Andre Thorsen mener klimaregnskap er et nyttig verktøy for å øke forståelsen av vår klimapåvirkning, både som bedrift og ansatt. Prosessen rundt selve utarbeidelsen av regnskapet er kanskje like viktig og lærerik som resultatet, mener Thorsen, som gleder seg over klimaengasjementet ved kontoret. Solfangere i øst Flere av distriktskontorene gjør en miljøbevisst innsats. DK Østfold/Follo prosjekterer i disse dager et nytt distriktskontor, like ved Rygge i Råde kommune. Kontoret er et av de første byggene i Skanska, så vel i Norge, hvor det utarbeides et CO2 regnskap. Den nylig reviderte tekniske forskriften (TEK 07), stiller krav til det totale energiforbruket i kontorbygg med 165 kwh/m2 for oppvarmet bruttoareal. - Vi ønsker å redusere det totale energiforbruket til maksimalt 100 kwh/m2. Dette mener vi å oppnå ved blant annet å bruke energibrønner for oppvarming av det vannbårne varmeanlegget, sier prosjektingeniør Stein Skinstad. Det vurderes solfangere på taket slik at behovet for eksterne energikilder reduseres ytterligere. For å optimalisere driftstiden ser man på muligheten for energibesparende belysningsanlegg med avanserte styringssystemer. - Dette er et spennende prosjekt som vil gi oss mange nyttige erfaringer, sier regiondirektør Hans Thomas Gaarder. Videre mener Gaarder det nye kontoret vil bli et flaggskip i regionens økte fokus på klima. 11

7 12 Ved overtagelse av en leilighet forventer kunden en bolig med kvalitet og null feil. Det er både i vår og kundens interesse. - Erfaringsoverføring bruker vi aktivt, sier prosjektingeniør Marit Sve. Hun og bas Frode Kojen jobber på byggeprosjektet Nedre Bakklandet 56 i Trondheim. I mars 2009 skal 73 innflytningsklare leiligheter stå ferdig ved Nidelven. Kunnskap gull verdt - Framgangsmåten på oppstartsmøtet er blant annet gjennomgang av rutiner og retningslinjer fra grossister og underleverandører. Hvordan skal platene festes? Vi henter råd og tips fra de som leverer byggematerialene. Overføringen av kunnskap er gull verdt når vi tenker på sluttresultatet og kvaliteten på det vi skal overlevere, forteller Marit Sve. I vår arrangerte prosjektledelsen dessuten en samling med bas og prosjektleder hos fag, som jobber innendørs. Fremdrift og kvalitet var hovedfokus. Alle faggruppene fikk en forståelse for helheten, det hjelper på effektiviteten. Godt miljø med klare rutiner Samarbeidet på prosjektet er godt og det råder en fin tone folk i mellom. Vi er opptatt av å ha gode byggeplassrutiner, sier Frode Kojen. HMS generelt, brakkeforhold spesielt. Kritiske mål og tester -Vi er opptatt av å inkludere. Folk som går på aktiv sykmelding og ikke kan utføre det vanlige arbeidet, kan gjøre andre ting. De har vi nytte av i prosessen med kontroll av bygget underveis, sier Frode. -Kunden legger merke til trekk og utette vegger. Derfor trykktester vi leilighetene før overtagelse. Vi må være i forkant og gjøre dette underveis. Jeg vet jeg ville vært nøye sjøl, om det var jeg som skulle kjøpe leilighet. Vår klare ambisjon er null feil på det vi leverer fra oss, sier Frode Kojen. Overlevering mellom fag Etter hvert som jobbene gjøres i leilighetene skal fagarbeideren kvittere for seg. Det ligger permer utplassert i hver leilighet med sjekkliste. Dermed er det greit for de andre å se hva som er gjort eller ikke gjort. Mellom kritiske fag gjennomføres deloverleveringer for å sikre riktig arbeidsgrunnlag for god kvalitet. Et suksesskriterium, mener Sve og Kojen. - Dessuten må du få med at ledelsen skal være synlig på byggeplassen. Dette er nøkler til et sluttprodukt uten feil og mangler, sier Sve. Tekst og foto: Kjetil Monkvik Frode Kojen og Marit Sve diskuterer kvalitet med Terje Nygård fra Bugge AS. Målet er null feil Smart til 2010 i stil Tekst: Arnt Olav Hønsvik. Foto: Ronny Hatch. Kort tid å lage, mye tid å spare: Jørn Pisani bruker enkle virkemidler for å få gjort jobben raskere. På denne innretningen er alt nødvendig utstyr samlet på en plass, så han slipper å bruke verdifull tid på å lete etter verktøy. Effektivitet og utvikling er kjernebegrep i Skanska. Likevel dukker det fra tid til annen opp noen som legger mer vekt på disse ordene enn andre. Et bevis på det finner vi i Bodø, der Jørn Pisani (52) har tatt disse begrepene til et nytt nivå. Helt i tråd med Skanskas Smart 2010 strategi. Alle som har jobbet ute på prosjekt har opplevd at utstyr blir borte, eller at skrumaskinen ikke er på rett plass til rett tid. Irriterende og ikke minst lite effektivt. Jørn Pisani fra DK Bodø har brukt mye tid på å montere himlinger på prosjektet Bodø Panorama, som innbefatter oppføring av 68 leiligheter. Med andre ord er det store flater som skal dekkes med gipsplater og bærekonstruksjoner. Pisanis oppfinnsomme innretning gjør denne jobben til en lek. - Jeg fant ut at jeg måtte ha alle verktøy for hånden til en hver tid, som går med til både å skru fast platene og eventuelt hvis det er noe arbeid på dem før jeg setter de opp. I stedet for å gå rundt å lete etter verktøy så vet jeg hele tiden hvor jeg har ting. Det tok kort tid å lage dette og jeg har spart mye tid i etterkant, sier Pisani. - Hold det enkelt Kravet om effektivitet øker i samsvar med prosjektstørrelsen og det er det ikke mye som skal til for at ting går fortere, samtidig som at jobben blir gjort på en god måte. Enkle, smarte løsninger kan bidra til mer enn at jobben blir gjort raskere. Det hjelper også på motivasjonen. - I mange sammenhenger er det enkleste det beste, som det heter. En trenger ikke å lage så mye innviklede ting ut av lite. Hold det enkelt, samtidig som at du tilfredsstiller kravene til det som skal utføres. Jeg har fått mange tilbakemeldinger om at dette var smart, og jeg tror slike verktøy er med på å skape bedre motivasjon på en arbeidsplass, sier den kreative bergenseren som flyttet til Fauske for et par år siden. Og legger til: - Jeg prøver hele tiden å finne de beste løsningene på ting jeg skal gjennomføre, slik at arbeidet blir gjennomført på en effektiv måte. Det er jo det det handler om i en travel hverdag, slik som jeg ser det. Tilgjengelighet og effektivitet. Helsemessig gevinst? Med denne innretningen har du ikke bare alt på en plass. Man slipper å bruke trapper og bukker når man monterer og gipsplatene skrus fast fra gulvet. Skrumaskinen er festet til en forlengelse. - Den gjør arbeidsdagen min mye enklere, og jeg merker at jobben går mye raskere. Når du har alt tilgjengelig går det kjapt siden jeg slipper avbrytelser for å lete etter ting. Den gjør også at jeg slipper mange bøy i løpet av en arbeidsdag. Veldig mange. Ofte jobber folk med de samme oppgavene over lengre tid og blir slitt. Vi er jo bare mennesker. Sånn sett mener jeg at dette hjelpemiddelet også kan gi en helsegevinst, sier Pisani. Fysioterapeut i Skanska, Jeanette Løvland applauderer nytenkingen. Dette er veldig positivt og ikke minst innovativt. Det er bra at han tenker på nye måter som kan gjøre arbeidsdagen enklere og mer effektiv. Han bruker faget sitt for å få bedre effektivitet, og det er en helseeffekt i seg selv. Og sier videre: - Dette er et veldig bra tiltak, som kanskje flere kan ta i bruk, både på dette prosjektet og andre. 13

8 Ung og ivrig møter eldre og erfaren De eldre og erfarne fagarbeiderne lærer bort det de kan til de yngre, og passer på at de unge lærer seg både skrevne og uskrevne regler. Jeg er eldst på laget, men blir ofte drevet av de yngre, sier Rolf Pettersen (62). Tekst: Annett Aamodt Foto: Torgeir Haugaard 14 Tore Hokstad (21) Gode råd til lærlinger: Vær positivt innstilt Lytt til råd Stå på Ikke forsov deg Rof Pettersen (62) Ny i faget Tore Hokstad (21) er snart ferdig som lærling i tømrerfaget og har jobbet tett med Rolf Pettersen i snart halvannet år. I august venter svenneprøven, og han stiller godt rustet. På vårt lag jobber vi alle relativt selvstendig, men jeg har lært mye både fra Rolf og de andre, forteller Tore. - Selv om mesteparten av læringen går den ene veien, fra oss til dem, lærer vi jo også noe fra den yngre garden, sier Rolf. Opp gjennom årene har han hatt med mange lærlinger å gjøre. Han husker selv godt hvordan det var å være ny i faget. Mye har skjedd i bransjen siden den gang, utstyret er i større grad på plass i dag enn før og HMS har fått en helt annen status. Blir satt på plass De to tømrerne har vært på mer enn ett prosjekt sammen og for tiden setter de opp leiligheter på Frydenberg i Oslo. Det er store forskjeller fra prosjekt til prosjekt. Ta utstyr for eksempel, på enkelte prosjekt er det lett å få tak i det man trenger og det blir i stor grad lagt til rette for oss, mens på andre er det vanskeligere, forteller de. Tore synes forskjellen fra skolebenken til arbeidslivet har vært stor på HMS området. På videregående fokuserte man lite på HMS, men da jeg begynte i Skanska var det et prioritert område. Her tar man det seriøst, sier Tore. Han trives godt i miljøet på arbeidsplassen og forteller om et godt samhold innad i laget sitt. Jeg er den eneste lærlingen på mitt lag, men det er også en del andre yngre mennesker som jobber her. Man blir selvfølgelig satt på plass dersom det er noe å sette fingeren på. Da er det også ekstra gøy hvis jeg en sjelden gang kan korrigere noen av de eldre på laget, sier han og ler. Passer på ungdommen - Vi tar vare på våre lærlinger, passer på at de trives på jobb og har det bra, forteller Rolf. Han råder alle lærlinger til å være positivt innstilt, stå på og lytte til råd fra andre arbeidskollegaer. Og sist men ikke minst: ikke forsove seg. Litt disiplin har ingen vondt av. De er jo her for å lære! Da er det viktig å være mottakelig for læring. På den andre siden må vi som har holdt på en stund være gode rollemodeller og dele vår kunnskap. Tore er et godt eksempel på en dyktig lærling, han oppfyller alle disse kriteriene, sier Rolf, som har jobbet som tømrer i over 20 år. Begge setter stor pris på å jobbe med hverandre og resten av laget, som foruten Rolf og Tore består av Stig Pettersen, Vidar Svindahl, Rune Trønningsdal og Ugur Karagöz. Null feil Sykefravær er ikke et tema på laget til de to tømrerne, men arbeidsuhell har resultert i en ødelagt menisk hos Rolf. Arbeidet de utfører er fysisk tungt og begge innrømmer at man blir sliten etter endt arbeidsdag. Likevel holder begge to på med fritidsaktiviteter som fotball og jogging ved siden av, for skal man holde ut i jobben er det viktig å holde seg selv i form. Vi står på når vi er på jobb og har interne konkurranser gående stadig vekk. På vårt lag med seks mann har vi målt en effektivitet på 85 prosent. Grunnen til det er vårt fokus på null feil, forteller Rolf. Nettopp av denne grunnen følger han med på det Tore gjør, uten at det oppfattes som negativt. Rom for forbedringer Både Tore og Rolf er enige om at Skanska er god på sikkerhet og miljø, men sier at mer kunne vært gjort når det gjelder den enkeltes helse. Vi er ikke redde for å si ifra. For eksempel har vi lenge påpekt viktigheten ved såkalte rene bygg, hvor støvet etter arbeid blir støvsugd bort. Støvet er nemlig ikke bra for lungene. Her på Frydenberg har det blitt noe bedre etter at man har begynt med det, forteller Rolf. Til tross for at de føler de ikke alltid blir hørt, trives de på jobb og mener det i seg selv er et viktig suksesskriterie. Alle lærlingene vi har hatt vil tilbake på laget og det tar jeg som en tillitserklæring, avslutter Rolf. 15

9 Innvandrere i byggfag Innvandrere i byggfag-prosjektet er initiert av Mette Eide fra Murbygg AS i Harstad. I samarbeid med Harstad kommune, NAV, Flyktningkontoret og Prout ble prosjektet startet som en prøveordning for å gi et tilbud til innvandrere som vil ut i jobb, men som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet på grunn av skepsis og fordommer. Prosjektet kontaktet bedrifter med spørsmål om å delta, ved å ta i mot hjelpearbeidere i en 3. måneders periode. Lærer av hverandre: Haider Abdulsahed har hatt en bratt læringskurve etter at han kom til Harstad og Skanska. Mye takket være fadder Stig Bertheussen, som også har lært mye om forskjellene kulturene i mellom. Fra Bagdad til Harstad brygge Løfter likt: Overgangen fra hektiske storbyer til lille Harstad har vært stor, men Haider har hatt stort utbytte av valget han tok. Han har lært mye og stortrives både i byen og sammen Stig Bertheussen og de andre arbeidskollegaene i Skanska. Kontrastene er store fra krigsherjede Bagdad i Irak til fredelige Harstad i Nord-Norge. Det vet Haider Abdulsahed alt om. Han flyktet fra krigens herjinger i hjemlandet for å starte et nytt og tryggere liv i Norge. En av mange utfordringer var å finne en god og sikker jobb. Med hjelp fra pilotprosjektet Innvandrere i byggfag og Skanska er Haider i dag fast medlem av Skanska-familien. Store utfordringer Haider har opplevd utfordringene som mange med innvandrerbakgrunn har i Norge i dag. Kulturforskjeller, mangel på godkjent utdanning, språkproblemer og som følger av dette vanskeligheter med å få de jobbene han vil ha. Men med sterk motivasjon når en til slutt dit man vil. Det er han et godt eksempel på. 31-åringen fra Bagdad har vært i Norge i drøye 2 år, og det første tilbrakte han i Oslo. På grunn av manglende norskkunnskaper og godkjent utdanning slet han med å finne seg en god jobb. Vendepunktet kom da han flyttet til Harstad for et drøyt år siden, og kom i kontakt med pilotprosjektet Innvandrere i byggfag. Ikke lenge etter hadde han fått sin første faste jobb i Norge, i Skanska. - Jeg fikk jobbe i Skanska på Harstad Brygge i tre måneder som hjelpearbeider. Dette var en slags prøvetid, der jeg gjorde mye forskjellig for å få et innblikk i byggebransjen. Etter de tre månedene fikk jeg tilbud om fast jobb, og jeg var overlykkelig da jeg skrev under kontrakten. Jeg stortrives i Harstad og i Skanska og jeg er svært takknemlig for all hjelpen jeg har fått. Jeg har hele veien hatt faddere og medarbeidere som har fulgt meg opp og som jeg har lært mye av, ikke bare om byggebransjen, men også om den norske kulturen, språket og systemet ellers i Norge, sier Haider. Fagbrev neste Han mener han har gjort et godt valg ved å flytte til Harstad, der han har fått bedre kontakt med lokalbefolkningen og arbeidskollegaer enn i Oslo. Han understreker også hvor stor pris han setter på fadderne han har hatt i Skanska, Jan- Andreas Fagerli og Stig Bertheussen. - De har lært meg mye og har hjulpet meg med masse etter at jeg kom hit. Blant annet har jeg akkurat fått bilsertifikat, og Stig hjalp meg her om dagen med å ordne alle papirer da jeg kjøpte meg bil. Jeg er ikke vant til alt papirarbeidet jeg. De har også kjøpt Tømrerteoriboka til meg, som jeg leser på kveldene. Om noen år skal jeg ha fagbrevet. Lærer av hverandre Prosjektingeniør Jan-Andreas Fagerli fungerte som Haiders fadder de tre første månedene mens bas Stig Bertheussen har vært det siden. Begge er imponert av Haiders lære- og stå på vilje. - Han gjør det veldig bra og tar ting veldig fort. Han er nysgjerrig og lærevillig. For å si det kort så er han topp motivert for læring. Han har faktisk en liten bok, som han noterer ting han lurer på for så lære seg det. Eksempler kan være byggerelaterte ting eller nordnorske kraftsalver. Men det er ikke bare han som lærer, det gjør vi også. Vi snakker ofte om forskjeller mellom kulturene våre, sier Bertheussen. Fagerli er enig i Bertheussens beskrivelse. - Han har gjort et meget godt inntrykk og har vist stor forståelse for faget. At vi sa ja til dette prosjektet har bare vært positivt. Det er viktig å kunne tilby et miljø som gir god integrering og et miljø også utenfor jobb. Det at han fikk fast jobb og trives veldig godt her er et bevis på at dette fungerer, sier Fagerli. Tekst: Arnt Olav Hønsvik Foto: Jan-Andreas Fagerli Sikkerhetsutfordringer I Skanska Norge er det ansatt mer enn 250 personer med utenlandsk statsborgerskap. Selskapets ansatte kommer fra mer enn 25 ulike nasjoner, de fleste av dem fra Sverige, Polen, Tyskland og Finland. Ansatte med annen bakgrunn bringer verdifull erfaring inn i prosjektene og bidrar til et mangfold som selskapet ser positivt på. Skadestatistikkene viser imidlertid at ansatte med bakgrunn fra andre land har betydelig høyere risiko for å bli skadet på arbeidsplassene våre. Ulikt språk og ulike kulturelle erfaringer gir utfordringer i prosjektarbeidet. - Vi søker å tilpasse oss et friere arbeidsmarked og blir stadig dyktigere i måten vi som selskap tar imot nye arbeidstakere på, både gjennom språkopplæring, dokumenter på flere språk og bruk av tolk, sier Espen Robertsen, direktør for helse, miljø og sikkerhet i Skanska Norge

10 Erik Sandnes utveksler erfaring med Thomas Kristensen og Ole Kristian Hornstuen. Formann Odd Arne Fladstad og prosjektleder Erik Sandnes er rike på kompetanse og erfaringer når det gjelder utenlandsinnkjøp. Tyske Detlef Brunzlow og Odd Arne Fladstad kommuniserer uten problemer. Tekst og foto: Annett Aamodt. Fordeler og ulemper ved utenlandsinnkjøp 18 Det kan være vanskelig å skille mellom fakta og myter ved innkjøp fra utlandet. I Agder har ledelsen valgt å sette krav om en viss andel utenlandsinnkjøp inn i strategien. Det betyr mye tilegnet kompetanse og erfaring i forhold til hva som lønner seg. Erfaringer man tjener på Erik Sandnes er prosjektleder for trafikkstasjonen som Skanska bygger i Rigedalen utenfor Kristiansand. Sammen med Sigmund Jensen fra Innkjøpsavdelingen i Skanska har han gjort seg erfaringer når det gjelder utenlandsinnkjøp. I 2003 ble reglene for utenlandsk arbeidskraft gjort om og EØS-området ble inkludert. Da startet vi for alvor med utenlandsinnkjøp og gjorde flere nyttige, forteller Sandnes. Regelen ikke unntaket Både han og Sigmund Jensen har tidligere jobbet i bransjer hvor utenlandsinnkjøp var regelen og ikke unntaket. - Her har bygg og anleggsbransjen litt å lære. I tegninger og spesifikasjoner som følger bestillingen legger man grunnlaget for leveransen. Mange ringer norske leverandører og sier at de ønsker cirka den betongen de hadde sist. De utenlandske leverandørene er vant til at folk vet hva de skal ha, sier Sandnes og rister på hodet. Uformell bransje - I denne bransjen er Sigmund Jensen alt mer uformelt, både kontrakter, det juridiske og prosjekteringen. Vi er ikke kommet ordentlig i gang med 3D tegninger, noe som kunne ha lettet arbeidet, forteller Jensen. Han mener den mentale terskelen som folk må overvinne går på risikohåndtering. Når det gjelder utenlandsinnkjøp må folk ta en annen risiko enn den de er vant med å håndtere, sier Jensen. Strenge krav til bestillinger fra utlandet En av grunnene til at utenlandsinnkjøp kan være omstendelig, er at man må kontrollere at alle krav til et produkt oppfylles. Det får mange til å tenke at det er lettere å bruke den lokale leverandøren de har brukt i 30 år. Generelt er vi mye mer nøyaktig på leveransene fra de utenlandske leverandørene enn på de norske, sier Sandnes. Ofte når det undersøkes om de lokale leverandørene oppfyller alle formelle krav, viser det seg at de ikke gjør det. Sånn sett er det ikke nødvendigvis mer sikkert å gjøre bestillinger i Norge enn fra utlandet, mener Jensen. Mange er drevet av vaner når det gjelder innkjøp. Likevel viser det seg at de innkjøpene man gjør fra det lokale markedet, ofte kommer fra utlandet. Man har bare fått et fordyrende ledd imellom. Mangler fagkunnskap - Når vi skriver kontrakter med utenlandske leverandører, legger vi ved forskrifter og krav som må oppfylles. På betong har vi eksempelvis en stor ressursperson i Steinar Helland, som er en ledende spesialist i Norge på betong. Han hjelper oss og gjør oss oppmerksomme på hva vi må passe på. Det er denne fagkunnskapen vi mangler på mange områder, noe som igjen gjør oss mer utsatt, forteller Jensen. Lønnsomt? - I mitt hode er det meningsløst at hulldekker skal koste 40 prosent mer i Norge enn i Polen. Bestanddelene er hentet fra et internasjonalt marked og det er lite arbeidskraft involvert i produksjonen, sier Sandnes. Han har en tilnærmet unik kompetanse på området utenlandsinnkjøp. Men man er nødt til å se på totalkostnadene, og deretter vurdere om det lønner seg. Det nytter ikke å spare kroner på utenlandsinnkjøp hvis totalkostnadene gjør alt kroner dyrere. På generell basis kan vi si, at produksjon utenlands som krever mange timeverk, allikevel gir økt besparelse. Produkter som gir høye transportkostnader er med å utligne disse forskjellene. Vi bør ligge på en besparelse på prosent før vi velger det utenlandske alternativet. Forankret i strategien Innkjøpsavdelingen har brukt mye tid på å finne ut hvilke produkter det lønner seg å hente fra utlandet, men man er fortsatt i støpeskjea. Vi er i startfasen på området utenlandsinnkjøp, men i Agder har man tatt noen strategiske valg. Du er forpliktet i forhold til regionstrategien til alltid å undersøke minst en utenlandsk leverandør ved innkjøp av prefabrikkerte betongkonstruksjoner, forklarer Jensen. - Videre har vi en strategi på at vi skal handle for 30 millioner kroner årlig fra utlandet. Han mener det er avgjørende for prosjektene at de som jobber med innkjøp har nok kapasitet og ressurser til å bistå prosjektene. I 90 prosent av tilfellene ved utenlandsinnkjøp oppstår det noe uforutsett. Da er det viktig at vi har mulighet til å hjelpe prosjektene. Språkproblematikken mener han ikke er noen stor barriere. Vi er vant til det fra før, sier han. Konkurransefortrinn Skal man gjøre innkjøp i utlandet, må man være tålmodig og virkelig ønske å få det til. Du må forstå og få kjennskap til forretningskulturen. Får man tilbud fra Polen, får man aldri den egentlige prisen første gang man etterspør den. Det forventes at man pruter og bearbeider de som selger, forteller Jensen. Både han og Sandnes mener det er viktig å skape gode avtaler for begge parter, selv om man bryter ned kostnadene. - Samtidig vet markedet rundt Kristiansand at vi er i stand til å hente både produkter og arbeidskraft fra utlandet. Vi vet hva ting koster og det gir oss et konkurransefortrinn. Derfor har vi også opplevd at lokale leverandører har gått ned betydelig i pris fordi de er klar over vår kunnskap og konkurransen med utenlandske leverandører, sier Erik Sandnes fornøyd. 19

11 Skanska Bolig RELASJON 2 / 2008 Boligkonferansen gjør det mulig å treffe kolleger på tvers av regioner. Her (f.v.): Prosjektleder Kari Sollie fra region Midt-Norge sammen med salgsansvarlig Hanne Sjøstrøm og kundeveileder Renate Håøy fra region Vest. Kari Sollie (Trondheim), Hanne Sjøstrøm (Bergen) og Renate Håøy (Bergen). Boligkonferansen 2008 Sverre Molvik innledet med å markere de åtte medarbeiderne som har vært i Skanska Bolig siden oppstart: (øverst f.v.: Svein Ask, Jan-Christian Ruud, Borgny Helland, Knut Haaland og Lars Mathisen. Nederst f.v.: Sverre Molvik, Karin Michaelsen, Reidun Dahl og Anne Helen Jahrsengene). Administrerende direktør Sverre Molvik (t.v.) og prosjektleder Cathrine Knudsen sto for arrangementet av boligkonferansen. For de nyansatte ble konferansen et første møte med hele selskapet. (F.v.) Dak-operatør Ling Aardal, salgsansvarlig Patrik Søreide, prosjektleder Lars Furheim, kundeveileder Renate Håøy, prosjektleder Erik Robøle og kundeveileder Maryann Mjølkalid. To dager fylt med inspirerende foredragsholdere, faglig kunnskap, selskapsoppdateringer og ikke minst; sosialt samvær med kolleger, utgjorde årets boligkonferanse. Tekst: Meylin S. Loo Konferansen, som fant sted på Hurdalsjøen kurs og konferansesenter, falt på selve tiårsjubileet for eksakt ti år siden ble Skanska Bolig etablert som et heleid datterselskap. Dermed var det naturlig å innlede konferansen med å hedre de åtte medarbeiderne som har vært til stede og bidratt siden oppstart. - Vi er veldig glade for at dere har deltatt hele veien. Dere er svært viktige nøkkelpersoner for oss og sitter med verdifull, lang erfaring og kompetanse som vi håper å kunne beholde så langt det er mulig, skrøt administrerende direktør, Sverre Molvik, da han overrakte dem hver sin ti år gammel vinflaske. En årlig prioritet Molvik har bestemt seg for at han vil fortsette å prioritere en årlig boligkonferanse for alle Skanska Bolig-ansatte. - Dette er den anledningen vi har til å møtes alle sammen på ett sted. Her skal vi i fellesskap skape en felles forståelse for våre strategier, både på nordisk og nasjonalt nivå, og minne oss selv på hvordan vi jobber for å ivareta disse. Det er viktig å huske på at vi styrer skuta vår i fellesskap, påpeker Molvik. I en tid hvor boligsalget har flatet ut sammenlignet med boligsalg-utviklingen de siste årene, oppfatter flere det som enda viktigere å møtes. - Særlig nå som markedet er vanskeligere er det motiverende å møtes alle sammen. Det forsterker lagfølelsen: sammen skal vi greie dette. I tillegg er det positivt å kunne møtes og dele våre erfaringer med hverandre, noe som også er viktig i et tøffere marked, sier salgsansvarlig i region Midt-Norge, Rune Selven. Under middagen på kvelden fikk konferansedeltakerne likevel et lite avbrekk fra markedsforholdene i dagens boligmarked. Da hadde stand-up komiker Jon Schau funnet veien til Hurdalsjøen for å trimme magemusklene til deltakerne. Et første møte med hele selskapet Utfordringene i dagens boligmarked har heller ikke bidratt til mindre fokus på rekruttering av nyansatte til stillinger der det er behov. Bare det siste året er det blitt ansatt en rekke nye medarbeidere. Dermed var konferansen en unik arena hvor nyansatte fikk møte hele selskapet samlet for første gang. - Vi opplever det som veldig positivt å få muligheten til å møte kollegene våre ansikt til ansikt, og ikke bare via e-post og telefon. Vi stortrives som nyansatte i Skanska Bolig og det er mye takket være menneskene - spesielt våre nærmeste kolleger i Bergen, er kundeveileder Renate Håøy, og salgsansvarlig Patrik Søreide i Bergen enige om. Livsglede av Nordengen En av foredragsholderne som gjorde seg sterkt bemerket var Per Anders Nordengen. Den erfarne presten er i dag en av landets mest etterspurte foredragsholdere noe han tydelig beviste for konferansedeltakerne på Hurdalsjøen. Hans perspektiv på blant andre Hårek, padder og eventyrboka Hakkebakkeskogen utgjorde et inspire-rende, underholdende og ikke minst, klargjørende innlegg. Hvordan vi møter vår hverdag både på jobb og privat var hovedfokuset denne gangen. - Et av hans viktigste poeng er at en må være bevisst på hvordan vi bruker tiden vår på jobben, og skille mellom de sakene vi faktisk har mulighet til å gjøre noe med og de en bør la ligge, mener nettredaktør Alexander Zibell

12 Solskinnshistorie på svarte natta Tekst: Annett Aamodt. Foto: Bjarte Helleseth, Avinor Planlegging i forkant, god informasjon og en haug med engasjerte medarbeidere. Det var suksesskriteriene til Vassbakk & Stols prosjekt på Flesland. Sammen klarte prosjektet å sette nye rekorder for effektiv produksjon, og det på svarte natta. 22 Stort tidspress Arbeidene Vassbakk & Stol skulle utføre for Avinor gikk ut på å grave grøfter langs rullebanen for nye senterbanelys. Til sammen skulle 25 km med kabler legges, 4500 meter med kabelgrøfter graves og 178 nye lys monteres. Resultatet er en lufthavn med økt kapasitet. Alt måtte være ferdig på to knappe måneder, og arbeidene måtte utføres mellom kl Om morgenen landet de første flyene kl 06.01, og da skulle det ikke være et spor av verken maskiner eller sår i bakken. Vi visste at tiden var knapp og at vi ikke hadde noen slingringsmonn. Dette var en jobb som måtte utføres på kortest mulig tid, forteller anleggsleder Morten Ophaug. Intern konkurranse - Vi hadde topp motiverte folk, en glimrende gjeng jeg aldri har sett maken til. En intern konkurranse mellom lagene om å produsere mest ble den store drivkraften som satte fart på produksjonen, sier anleggslederen stolt. Prosjektet var nødt til å produsere minimum 120 meter med grøft hver natt. Det innebar å grave opp grøftene, sprenge fjell, montere rør og kummer og ferdigstille området plant, uten sår, før kl På det meste produserte vi 310 meter på en natt og det er helt eksepsjonelt. Vi hadde rett og slett en helt enestående gjeng på prosjektet, forteller Ophaug. God planlegging Prosjektet var organisert i tre produksjonslag og ett fjellag, i tillegg til noen funksjonærer. Til sammen var det 30 personer på prosjektet, som jevnlig hadde allmøter og hvor terskelen var lav for innspill og diskusjoner. Før oppstart var alle samlet på et todagers oppstartsmøte, slik at alle fikk informasjon om hva som skulle skje og en grunnleggende forståelse for prosjektet. Tilegnet kompetanse Hver og en måtte gjennom et sikkerhetskurs arrangert av Avinor, da arbeid på en lufthavn stiller ekstra store krav til sikkerhet. Vi har tilegnet oss mye kompetanse gjennom dette prosjektet. Grunnlaget for prosjektet ble lagt idet vi brukte lang tid på planlegging og logistikk. Alle på prosjektet syntes dette var et spennende prosjekt å jobbe på. De forstod hvorfor vi gjorde som vi gjorde og hva som skulle skje til enhver tid, sier Ophaug. Ikke minst har prosjektet tilegnet seg mye kompetanse på å drive HMS-arbeid mot en tungt trafikkert flyplass. Flesland har snart like mye trafikk som Fornebu hadde like før den ble avviklet til fordel for den nye lufthavnen på Gardermoen. I 2008 forventer Avinor rundt 5.1 millioner flypassasjerer til og fra Flesland. Fornøyd kunde Vassbakk & Stol har utført flere oppdrag for Avinor, både på Flesland, Sola og i Haugesund. Terje Saltnes fra Vassbakk & Stol har forhandlet flere kontrakter med Avinor og har mye positivt å si om samarbeidet. Vi har hele tiden hatt et godt og tett samarbeid med Avinor, noe som er avgjørende for prosjektet. Nøkkelen til suksess ligger i at begge parter spiller med åpne kort og at vi har en god dialog. Sammen har vi informert alle involverte i forkant og sørget for at alle visste hvilket ansvar vi hadde tatt på oss, forteller Saltnes. Han trekker frem at Avinor som kunde er lydhør for diskusjoner og alternative løsninger, og at de på denne måten har kommet til gode løsninger. Oppstart på slaget Hver morgen ble en time brukt på rydding av utstyr og klargjøring av alt til neste skift. Alle feil og mangler ble utbedret i løpet av dagen, slik at det ikke spiste av produksjonstiden mellom kl Fordi det er krevende og slitsomt å jobbe nattskift, hadde prosjektet en dialog og samling med tillitsmann tilstede, hvor blant annet spisepauser var tema. Vi ble enige om at man spiste når man hadde en ledig stund på 5-10 minutter og at alle skulle ha med seg matpakke ut på prosjektet, forteller anleggsleder Ophaug. Oppstart hver dag skjedde på slaget klokken tolv, og alle som skulle ut var samlet en halvtime før, slik at de var klare til innsats når flyplassen stengte og arbeidet kunne begynne. Folk stod klare, alt annet koster penger, sier Ophaug bestemt. Ingen uhell ingen skader - Suksessen i prosjektet skyldes god informasjon til alle involverte. Vi diskuterte risikoanalysene som var gjort på forhånd og hadde en briefing hver eneste kveld før oppstart. Slik var alle forberedt på farene og på det som kunne inntreffe. Dette var et krevende prosjekt, og vi diskuterte spesielt to ting: hvordan det var å jobbe under et så stort tidspress og hvordan det var å jobbe på natten, forteller HMS-leder i Vassbakk & Stol, Hans Øyvind Saltvedt. Prosjektet på Flesland hadde ingen uhell og ingen skader. Stor arbeidsglede - Beredskapen var hele tiden på topp, og vi hadde egne møter med både brann- og beredskapstroppen på Flesland. Hver uke gikk vi vernerunder med Avinor på prosjektet, men i begynnelsen gikk vi vernerunder hver eneste kveld. Alle passet på hverandre, noe vi diskuterte før oppstart. Et så godt prosjekt får man ikke uten topp motiverte folk med stor arbeidsglede og et utrolig godt kameratskap. Ledelsen var også flink til å gjøre sosiale tiltak for dem. En markering og en hyllest til arbeidsfolkene ble gjort med en båttur i skjærgården rundt Bergensområdet. 23

13 Supportsjef Elisabeth Larsen oppfordrer til å sjekke ut det private innkjøpstilbudet, men understreker også viktigheten av datasikkerhet i hjemmet. Organisasjonsendringer Siden 2003 har det vært praksis at det skal være rotasjon blant Ledergruppens medlemmer. Ved rotasjon vil meget erfarne ledere kunne benyttes innenfor strategisk viktige deler av organisasjonen, samtidig som ny kompetanse kommer inn i selskapets toppledelse. Dette er grunnen til den endringen som nå skjer i ledergruppens sammensetning, sier Geir M. Aarstad. Han sier videre at de tre nye medlemmene i ledergruppen (de to andre ble presentert i Relasjon nr 01/08), har en variert bakgrunn og vil bidra til å styrke selskapets strategiske utvikling. De tre representerer kompetanse innen rådgiverfaget, teknologisk utvikling, produksjonsledelse og lederskap, og vil komplettere dagens ledergruppe. Den kompetansen vi gjennom de siste endringene nå har fått på plass i både ledergruppen og Støttefunksjonene, understreker vår strategiske satsning på hele verdikjeden. Ny konserndirektør i Skanska Per Ola Ulseth (42) går nå inn i ledergruppen. Per Ola er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har i tillegg en master i teknologiledelse. Karrieren startet på et tunnelprosjekt, og han har siden jobbet i både linje og stab innenfor bygg og anlegg. Han har også erfaring innen organisasjonsutvikling. Per Ola har jobbet i Skanska siden 2003, og kommer fra stillingen som leder for støtte-funksjonen Teknikk. Han har hatt en sentral rolle i arbeidet med Skanska Product Design og Slik Gjør Vi Det, samt Skanska Xchange. 24 Privat kjøp Tips til hjemmebruk Velg gode passord som er vanskelige å gjette, og bytt disse minst hver 90. dag. Bruk ikke samme passord på jobb som på privat PC eller på internett. Hvis du bruker din Skanska PC utenfor Skanskas nettverk, pass på at du har en antivirusløsning og personlig brannvegg installert og oppdatert. Dette bør du også ha på din private PC. Hvis du får e-post fra ukjente parter eller du mistenker vedlagte filer fra kjente avsendere ikke åpne dem - ettersom de kan inneholde fiendtlig programvare. Tenk godt etter før du oppgir e-post adressen din til ukjente sider/personer. Den kan brukes til spam. Opprett en egen e-post adresse til privat bruk. Unngå phishing, som er at du for eksempel blir oppfordret til å oppgi kontonummer, passord osv. i mail eller på en falsk webadresse du har fått tilsendt på mail. Seriøse bedrifter ber normalt ikke om dette elektronisk. Det er forholdsvis trygt å handle på internett, men du bør benytte et kredittkort og ikke et bankkort (debetkort) i tilfelle noe går galt. Hvis du har trådløst nettverk må du sikre dette godt med passord og kryptering så ingen kan gjøre ulovlige ting via ditt nettverk og du får skylden (f.eks. barneporno). Det er smart å jevnlig ta sikkerhetskopi av viktige data på din PC. Du kan f.eks brenne DVD-plater og lagre dem i bankboks eller hos en slektning. Bruker du USB lagringsbrikke, husk at den MÅ være kryptert hvis det er sensitiv informasjon på den. (lett å miste og rote bort.) Husk når du bestiller linje til hjemmet at du får utstyr som støtter VPN (kommunikasjon mot Skanska krever det). Adressen til privat handel er Når du kommer inn der finner du alle opplysninger du trenger. E-post: Kundesenter telefon: mellom 08:00-16:00. Husk at alt av henvendelser i forbindelse med private kjøp skal gå til Umoe IKT og ikke Skanskas IT avdeling. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik. Skanska Norge AS har nå inngått en avtale med Umoe IKT om kjøp av dataprodukter og tjenester. Avtalen innebærer blant annet at ansatte i Skanska og Skanskas datterselskaper, får handle privat til de samme prisene som Skanska har. Privat handel må betales med kredittkort, så to prosent kredittkortgebyr tilkommer kjøpesummen. For oss var det viktig å få til en avtale med noen som hadde noe å tilby ved siden av. Det at de kunne tilby en e- handel løsning for privatkjøp var i så måte positivt sier, supportsjef i Skanska Norge, Elisabeth Larsen. Gjennom e-handel løsningen, kan du velge blant cirka dataprodukter, og samtidig få råd og support om private innkjøp fra Umoe IKT. Vi oppfordrer de som benytter seg av dette, til å sjekke prisene opp mot andre utsalgssteder, siden Skanskas avtale er produkter rettet mot bedriftsmarkedet, sier Larsen. Og legger til: Husk at datasikkerhet er like viktig av dataprodukter med Skanskas avtale hjemme som på jobb, sier supportsjefen. Datasikkerhet på jobb og hjemme Skanska AB har lagt føringer for bruken av nettet, gjennom Baseline Security. Dette er et godt beskrevet sett med regler om sikkerhet, som alle Skanska selskap må følge for å kunne arbeide i samme nettverk. - Dette ser vi klart er viktig i forhold til å ha en litt mer problemfri datahverdag, sier Larsen. Skanska har et filter for å begrense hvilke eksterne websider vi kan gå inn på. Hovedregelen er at sidene skal være jobbrelaterte. Det brukes også filter som siler ut kjente virus. Dette filteret oppdateres hyppig. Noen mener at dette er strengt, men dette gjøres av hensyn til Skanska som selskap. Slipper virus eller uvedkommende inn på Skanska sitt nettverk, kan det føre til tap av informasjon og ødeleggelser for konsernet. - Vi ønsker også så langt som mulig å unngå at ulovligheter gjøres via nettverket i Skanskas navn. Vi stiller oss fullt og helt bak disse føringene, sier Larsen, som gir oss noen tips til hvordan vi kan tenke datasikkerhet også i hjemmet. E-service aktiv med Sett i gang en morsom skrittkonkurranse på din arbeidsplass - alle kan være med! Dann lag og utfordre hverandre i en skrittkonkurranse. Er du interessert så gå inn på Entreprenørservice tok utfordringen og dannet et lag bestående av Kari Bye, Grete Storhamar og Ann Karin Thoresen. Distansen var København Paris. De startet 15. januar og var i mål 9. april. Antall skritt for laget til sammen, tilsvarte en distanse på 1382 km. Laget ble nr 4 av ca 52 påmeldte. Å delta i dytt.no ble et skikkelig spark i baken til å komme i fysisk aktivitet. Utrolig inspirerende å gå med skritteller og registrere antall skritt pr dag. Gøy å konkurrere oss kollegaer imellom, det skapte et positivt fellesskap, forteller Ann Karin. Nye profilartikler Reisebag kr 186,- Ryggsekk kr 120,- T-skjorter Finnes i dame-, herre- og barnestørrelser kr 70,- Chatpower kr 120,- Ellers kan man også få bestilt: caps, sitteunderlag, hodelykt, t-skjorte, trengingsdress, genser, fleecevest, kikkert, termos, drikkeflaske, paraply, belte, Skanska-kniv, USB-minnebrikke, barometer, Leatherman, drops, badehåndkle, lommebok og kortstokk, for å nevne det meste. Alle priser er inkl. mva. og det er ikke eksp. gebyr eller frakt på privatkjøp. Bestilles enten over intranettet (Verktøy/ Kommunikasjonsog profileringsverktøy/ Profilbutikken) eller pr telefon (Borg & Bigum AS). Husk ID-nr.! 25

14 Fokus på mennesker Feiringer: Jubilanter 2008 Finstad, Kjell Arne år 1/07 Brano Kuljic 4/07 Roger Wangsbro 7/07 Helge Flateland 17/07 Jan Vidar Lie 18/07 Kjell-Harald Fjellstad 21/07 Tommy Paulsen 23/07 Bjørn Otto Berglund 24/07 Peder Ravneberg 2/08 Per Henrik Eriksen 2/08 Per Ivar Risheim 2/08 Jan Morten Svegård 3/08 Alfred Fjellheim 6/08 Odd Arne Fladstad 8/08 Gunn Karin Sandmo 13/08 Øyvind Lågeide 19/08 Tore Vidar Hylander 26/08 Kåre Berger 27/08 Jorun Tronsrud 28/08 Brede Helmsgård 31/08 Grete Oskarsen 5/09 Jan Yngve Kvammen 16/09 Atle Rosnes 21/09 Olav Pettersen 23/09 Ole Morten Årbogen 27/09 Alexander Jungmann 28/09 Frode Ingolf Jacobsen 30/09 Jan Egil Juliebø 2/10 Arnt Kåre Hansen 10/10 Bent Åge Andersen 12/10 Thor Erik Nilsen 13/10 Risto Tapani Keskitalo 20/10 Tor Morten Andresen 25/10 Arild Ingve Moen 28/10 Mats Strømsvåg 60 år 6/07 Kjell Johan Kristensen 16/07 Magne Hannisdal 21/07 Oskar Engevold 24/07 Peder Børresen 30/07 Gunn Brit Lervik 2/08 Palmer Helland 10/08 Arne Johansen 12/08 Rolf Ormstad 13/08 Kåre Haaversen 16/08 Svein Eriksen 19/08 Olav Åsheim 20/08 Johan Aamodt 10/09 Øivind Holt 17/09 Tarald Øyen 23/09 Olav Slaaen 24/09 Edvin Arntzen 24/09 Torfinn Karoliussen 25/09 Tore M. Dalby 29/09 Øyvind Damås 30/09 Geir Agrell 12/10 Reidar Rui 12/10 Svein Arne Voldset 19/10 Svein Brekke 23/10 Guttorm Kvitberg Jubilantfeiringen for årets jubilanter vil finne sted på SAS-hotellet ved Holbergs Plass i Oslo, fredag 16. januar Vet du om flere jubilanter, vennligst ta kontakt med HR ved Bjørg Sæther, tlf eller Mette Solhaug, tlf års jubilanter: Auestad, Leif Aune, Gaute Hallvar Bråten, Arnt Einar Farinetti, Robert Gausland, Tom Hagen, Jan Oluf Til sammen Hannisdal, Magne Til sammen Hansen, Kjell Tormod Haugland, Erling Haukedal, Gunnar Til sammen Johannessen, John William Lie, Jan Vidar Nilsen, Åsmund Nordahl, Bjørn Erik Ramen, Odd Hallgeir Skaget, Jan Arvid Skarsbø, Edvin Til sammen Storvoll, Ole Kristian Aas, Geir års jubilanter: Andresen, Per Kristian Askeland, Kåre Thorleif Aukan, Per Otto Bergli, Oddvar Til sammen Berntsen, Egil Til sammen Berntsen, Oddbjørn Til sammen Blikken, Oddgeir Til sammen Braaten, Harald Førde, Kjellaug Marit Haugan, Vidar Rolf Til sammen Husevåg, Ola Jermstad, Bjørn R Johansen, Jan Arne Til sammen Jørgensen, Per Karlsen, Tor Hilding Til sammen Landerud, Niri Lilleseter, Odd Ludvigsen, Kristen Myrvang, Terje Nethus, Karl Edgar Olsen, Egil Olsen, Viggo Reistadbakken, Ole Rui, Reidar Sandnes, Aud Skaufel, Johan Skog, Ole Magnus Skog, Rolf Gudmund Skoland, Lise Mari Johansen Smevik, Birger J Thorstensen, Armann Til sammen Thue, Norvald Til sammen Upsahl, Ivar Vesterhaug, Geir Til sammen Wang, Svein Wang, Torill Wehus, Petter Wernerson, Øystein Øen, Arnfinn Ingvard Øglend, Arnfinn års jubilanter: Andersen, Per Edvard Hompland, Rein Knapstad, Atle Sandnes, Odd Solberg, Tore Svardal, Amund Johan ID-kort til korttidsansatte, ferievikarer og skoleelever på utplassering Korttidsansatte og ferievikarer Korttidsansatte og ferievikarer ansettes og lønnes på ordinær måte og skal ha ID-kort. Vi minner om at det skal skrives ansettelseskontrakt og at retningslinjene i Lønn ferievikarer 2008 må følges. Dokumentet ligger også på intranettet under Jeg i Skanska>Personalspørsmål>Lønns- og arbeidsvilkår. Skoleelever Skoleelever er ikke ansatt og skal således ikke ha ID-kort. Eleven skal ha en bekreftelse fra skolen vedkommende er elev ved. Skanska bruker skjema Utplasseringselever/ praksisplasser som finnes på intranettet under Jeg i Skanska>Personalspørsmål> Skjemaer og maler>ansettelser. Skjemaet i underskrevet stand sikrer at skoleeleven er omfattet av våre aktuelle forsikringer. Skjemaet arkiveres på prosjektet eller DK. Ny Regiondirektør for Skanska Spesialprosjekt Bygg Trond Damås (58) er ny leder for Skanska Spesialprosjekt Bygg. Trond har erfaring fra ulike roller i Skanska, senest som markedsdirektør. Han vil ta med seg sine erfaringer til våre kunders, leverandørers og Skanskas fordel, slik at man kan gjennomføre store og komplekse byggeprosjekt for nøkkelkunder, uavhengig av geografi og lokal kapasitet. Trond vil fortsatt ha ansvar for de oppgaver og aktiviteter som han har hatt ansvar for som markedsdirektør. Ny Regiondirektør for Agder Med virkning fra 1. januar 2009, vil Runar Nykvist (49), nåværende prosjektleder for C4 Markens i Kristiansand, tiltre som ny regiondirektør i Agder. Det er viktig at Runar fullfører prosjektet han har ansvar for, og Tron Mikkelsen, som i dag er regiondirektør i BVT, vil derfor fungere som regiondirektør også i Agder frem til nyttår. Skanska Xchange er et felles program utviklet for Skanska i norden, for å skape effektive prosjekt- og produksjonsprosesser på tvers i de nordiske landene. Skanska Xchange er en helt sentral del av Skanskas strategi Smart2010. Magnus Hvam (31) vil ha ansvaret for å koordinere arbeidet fra norsk side. Magnus kommer fra stillingen som business controller i Skanska AB. Ny leder for STE Asle Nakken (44) overtar som leder av Skanska Tekniske Entrepriser AS fra Asle startet i selskapet i Han er utdannet ventilasjonsingeniør og har en bred erfaring fra tekniske fag gjennom prosjekter rundt i landet. Asle overtar etter Rolf Østby, som velger å overlate roret til yngre krefter. Rolf vil i fortsettelsen jobbe spesielt med PU-virksomhet og coaching. Prosjektutvikling Lasse Hågensen (46) blir leder for den nyetablerte støttefunksjonen for Prosjektutvikling. Lasse kommer fra stilling som prosjektutviklingssjef i Region Øst. Funksjonen skal støtte utviklingsarbeidet som pågår i våre byggregioner. Gunnar Irby (34) er utdannet sivilingeniør og har bl.a. jobbet på prosjektene Pilestredet Park og Frydenberg, og som kalkulatør i Oslo. Gunnar tiltrer som avdelingsleder etter Henning Hemstad. Ny DK-sjef på Romerike Henning Hemstad (40) starter 1. september som distriktssjef i DK Romerike. Henning er utdannet ingeniør og har arbeidet i Region Oslo siden Henning har vært prosjektleder for flere store boligprosjekter, bl.a. Gunnar Schjelderupsvei 11 og Frydenberg-utbyggingen, før han høsten 2006 ble avdelingsleder i DK Oslo Boligproduksjon. Ny direktør i Innkjøp Peter Kvisgaard (36) går inn i stilling som innkjøpsdirektør i selskapet. Peter er jurist og kommer fra stilling som leder for kontraktsavdelingen i Skanska Norge, hvor han har jobbet tett med innkjøpsfunksjonen både nasjonalt og internasjonalt. Nye avdelingsledere i Oslo Boligproduksjon: Ola Thon (37) tiltrer en nyopprettet stilling i samme avdeling, som følge av økt aktivitet i distriktet. Ola er utdannet sivilingeniør og har jobbet med mange prosjekter. Ola var også leder for Skanskas strategiske satsing Smart20 og i en periode leder for Oslo Håndverk. 27

15 Nye oppdrag Her finner du de fleste nye oppdrag (over 5 mill. kroner) som Skanska har fått siden siste nummer av Relasjon. Redaksjonen v/sissel L. Carlsen tar gjerne imot informasjon og bilder fra nye prosjekter. RELASJON 2 / 2008 Ny Jøssingfjord Kraftverk: Titania AS har engasjert Skanska til å drive 780 meter tunnel ca 12 m2, 210 meter sjakt Ø1080 og bygge kraftstasjon i dagen. Entreprisen omfatter også levering av rør, luker m.m. Kontraktssum ca 24,5 mill ekskl. mva. Prosjektet er beregnet ferdig i desember Anleggsleder Robert Vatland forteller at utfordringen med dette prosjektet er å borre hull i eksisterende dam for å få koblet på rørene. BIR linje 2, Rådal ved Bergen: For BIR AS skal det utføres Entreprise B1 med bygningsmessige arbeider ved ny forbrenningslinje til eksisterende energigjenvinningsanlegg, som omfatter; rivingsarbeider, grunnarbeider, VAarbeider, plasstøpte og prefabrikkerte betongkonstruksjoner, stålkonstruksjoner, fasade- og takarbeider tømrer- og malerarbeider m.m. til en kontraktssum på ca 146 mill ekskl. mva. Arbeidene skal utføres i tidsrommet mars 2008 til mars Energigjenvinningsanlegget BIR 1 er i full drift, og anleggsleder Torodd Langeland sier at en av de største utfordringene med utbygging av BIR 2, er å holde er høyt sikkerhetsnivå i forhold til drift av BIR 1, og aktører som ikke ligger inn under vår kontrakt, men som vi skal arbeide parallelt med under utbyggingen. 28 Havlimyra Oppvekstsenter, Kristiansand For Kristiansand kommune starter første byggetrinn av et nærmiljøsenter på Justneshalvøya ca 7 km nord for Kristiansand sentrum. Første byggetrinn omfatter; Ungdomstrinn for 250 elever, flerbrukshall, kunstgressbane og barnehage for 100 barn. Det legges også til rette for videre utbygging. Kontraktssum ca 130 mill eks mva. Byggeperiode fra juni 2008 til mai. Prosjektleder Erik Sandnes Kongsvinger Kraftverk: For Eidsiva Vannkraft AS skal Skanska utvide eksisterende kraftverk som ble satt i drift i Kraftverket er knyttet opp til Glommavassdraget. Det skal installeres nytt rørturbinaggregat med slukeevne på 240 m3/2, hvilket gir en ytelse på nye 19,1 MW. Entreprisen omfatter etablering av fangdam, uttak av byggegrop, bygningsmessige arbeider med ny kraftstasjon og noe arbeider med eksisterende anlegg. Kontraktssum 123 mill eks mva. Byggetid fra aug 2008 til juni Prosjektsjef: Anders Geirsta/Eilev Lilleland Stange skole fasader: Rehabilitere og bygge ny barneskole for Stange kommune. Eksisterende arealer ca 1500 m2, med tilbygg ca 485 m2. Totalentreprise med tiltransport heisleveranse.kontraktssum 21,5 mill ekskl. mva. Arbeidene skal være ferdige i mai Anleggsleder Halvor Finstad. Messanin, Drammen: Ombygging av eksist. lagerhall med et 4600 m2 stort messanindekke for Filtbygg AS. Kontraktssum 12,3 mill eks mva. og byggeperioden er fra april til nov Anleggsleder Harry Seim. Sveberg Industriområde, Malvik ved Trondheim: Skanska har siden 2007 sprengt ut ca m3 fjell for internveier og tomter for nye næringsbygg på området. For Spis Grilstad AS skal Skanska nå bygge nytt slakteribygg (totalt areal m2). Planlagt byggestart er mai 2008 og prosjektet er planlagt ferdigstilt i juli Kontrakten inkluderer bygging av fjøs, slakteri, kjølelager, skjæreri, ekspedisjon, diverse kontorer og utomhus arbeider. Det er også signert kontrakt for utvidelse av fryselageret til Malvik Fryselager AS, hvor det skal bygges et tilbygg til dagens fryselager på totalt 2300 m2, med planlagt ferdigstillelse i oktober Kontraktsum til sammen ca 286 mill ekskl. mva. Dette er en totalentreprise og arbeidene ventes utført innen juli Prosjektsjef Morten Engesvold. Haukabøen, Molde: Statens vegvesen Region Midt har engasjert Skanska til driving av to tunneler, totalt 1120 meter ( m3). Nakketunnelen er 275 meter lang og tunnelen drives fra Djupedalen mot Haukabødalen. Den 850 m lange Haukabøtunnelen skal drives fra vest. Det går med 6300 bolter, 2330 m3 sprøytebetong og utføres vann- og frostsikring over m2. Det bygges 4 portaler og legges 2300 tonn asfalt. Det bygges også tilførselsveger. Kontraktssum 85 mill eks mva. Byggetid beregnet fra mai 2008 til juni Anleggsleder Sigvard Bolli. Berja Senter, Kongsberg Det bygges nytt kjøpesenter i tilknytning til eksisterende bebyggelse for Kongsberg Utvikling AS. Bygget får en sentral plassering i Kongsberg sentrum, med nær tilknytning til jernbane og bussterminal. Prosjektet omfatter p-arealer i plan U, kjøpesenter i plan 1, kontorer i plan 2 samt boliger. Kontraktssum er 134 mill eks mva og bygget er beregnet ferdig i januar Prosjektleder Helge Strømsheim Hovseterhallen, Oslo: For Undervisningsbygg Oslo KF skal Skanska totalrehabilitere eksist. idrettshall. I entreprisen ligger også utvidelse med nødvendige tilleggsarealer og tilleggsfunksjoner for å tilfredsstille dagens krav i henhold til Kirke og Kulturdepartementet sin veileder for flerbrukshaller. Kontraktssum 54,8 mill eks mva og en byggetid på 10 måneder. Anleggsleder Fredrik Norén. Ewos, Florø: Det skal bygges nytt blanderi- og prosessbygg ( m2) for Ewos Florø AS. Kontraktssum ca 97 mill ekskl. mva med byggeperiode fra mars 08 til mai 09. Anleggsleder Lars E. Osland. Hydro Driftsbygning, Lysaker: Skanska skal utføre rehabilitering av loft og deler av 1. etasje på driftsbygningen i tilknytning til Vækerø Hovedgård for Hydro. Bygget er fra Det skal bygges nytt teknisk rom. Ytterfasaden er fredet av by-antikvaren. Kontraktssum ca 6 mill ekskl. mva i Åpen bokentreprise. Byggeperiode fra feb 08 til juni 08. Anleggsleder Dina Bråthen. NAV, Mo i Rana: Et påbygg i én etasje på eksisterende kontorbygg. Bæresystemet var allerede forberedt for den nye etasjen. Påbygget er i forbindelse med den pålagte samlokaliseringen av NAV. Pr i dag har de tilhold på to steder i Mo i Rana. Byggherre er Jakobsen og Jakobsen Eiendom AS. Kontraktssum ca 10 mill eks mva og bygget skal være ferdig i desember Anleggsleder Espen Nygård. Roseby vest, Molde innredningsarbeider: Skanska skal oppføre et kombinert forretningsbygg/kontorbygg for Amfi Bygg Roseby. Dette er et frittstående bygg tilknyttet eksisterende kjøpesenter Roseby og er en utvidelse av tidligere råbygg-kontrakt på ca 51 mill. Totalt ca 151 mill ekskl mva. Byggeperiode fra juli 2008 til april Anleggsleder Stein Uwe Hiim. Panorama Drøbak: For Kjeldsberg Bolig Sør AS skal det settes opp ny boligblokk med 11 leiligheter samt felles parkering i kjeller. Leilighetene er fordelt på tre og fire etasjer. Kontraktssum ca 36 mill ekskl. mva og byggeperioden er fra april 08 til mai 09. Anleggsleder Tore Karlsen. Marché Lier Nord, veikro i Lier For Veikroner Eiendom AS skal Skanska bygge ny Marché kro beliggende langs E18 i Lier v/kjelstad. Bygget settes opp i stål og kles med store åpne glassfasader mot øst og vest. Fasaden mot syd og E18 båndtekkes med forpatinert grønn kobberkledning. Vegger og gesimser heller utover og innover og skaper et spennende uttrykk av moderne stil. Kontraktssum er ca 18 mill eks mva og skal stå ferdig i desember. Anleggsleder Nils Erik Låven Borregaard, Sarpsborg Skanska er engasjert til å bygge om eksisterende låve ved Borregaard Hovedgård til hotell/konferansesenter, inkludert 18 nye hotellrom. Store deler av låven er allerede tatt i bruk til dette. Låven er verneverdig utvendig. Det skal bygges «nytt» bygg innenfor eksist. konstruksjon. Kontrakten er en samspillavtale basert på åpen bok med Orkla AS. Kontraktssum er ca 30 mill eks mva og beregnet ferdigstilt juli Prosjektleder Jon Dam Tarlebø, Bergen: Rehabilitering av dam med støping av ny damplate for Bergen kommune.; Areal 1700 m2, lengde brystning 140 meter samt nytt overløp 40 meter. Kontraktssum ca 19 mill ekskl. mva, byggeperiode fra mars 08 til jan 09. Anleggsleder Kåre Moe. Kai Fjellstrand, Omastrand: Skanska skal bygge ny utrustningskai for Fjellstrand Verft (Eiendom) i Hardanger. Kaifront på 110 meter og 2400 m2 areal kaiplate. Kontraktssum ca 41 mill ekskl. mva med byggeperiode fra mars til okt Anleggsleder Jan Vidar Lie. Aura, sikringstiltak - tunneler 2008: I perioden mars til juli 2008 skal Skanska utføre arbeider ved Aura, Grytten, Trollheim og Svorka Kraftverk for Statkraft Energi AS, Region Midt-Norge i omfanget; 900 m2 steinsprangnett, 770 bolter, 80 m3 spunt og 200 timer rensk. Kontraktssum ca 9,3 mill ekskl. mva. Anleggsleder Sigvard Bolli Adm.bygg Kystverket, Kabelvåg: For Statsbygg skal det utføres ombygging av eksist. kontorbygg, riving og demontering av 22 brakker i to etasjers brakkerigg samt bygge ny kontordel. Kontraktssum ca 30 mill eks mva. Arbeidene avslutte i des Anleggsleder Bjørnar Bjøri. Kvartsveien BL, Tromsø: Kvartsveien Borettslag AS har bestilt utvendig rehab av 111 enheter i rekkehus; Rive altaner, vindfang, boder og kledning på tre vegger i inngangspartier. Veggene etterisoleres og det byttes kledning. Det bygges nye og større vindfang og boder. Kontraktssum ca 32 mill ekskl. mva. Byggeperiode fra mars 08 til juli 09. Anleggsleder Roger A. Hansen. Marienborgtunnelen, Trondheim: For Statens vegvesen, Vegdirektoratet skal Skanska i totalentreprise prosjektere, drive og sikre 1300 meter tunnel, støpe 70 meter portal, anlegge 700 meter hovedvei, 500 meter lokalvei en rundkjøring og 250 meter sykkel-/ gangvei. Det skal også gjøres ferdig 100 meter av tunnelen som ble råsprengt i en tidligere entreprise. Tunnelen går mellom Ilsvika og Marienborg. Kontraktssum ca 283 mill ekskl. mva. Byggeperiode fra april 2008 til april Prosjektsjef Roar Sve. 29

16 Knausensenteret Molde Prosjektet: Ombygging og nybygg. Knausensenteret vil bestå av et distriktspsykiatrisk senter (DPS Molde) og et tilbud innen psykisk helsevern for barn og unge. Byggeperiode: Mai 07- oktober 08 Kontraktssum: 101 mill Rehabilitering: 4000 m² Nybygg: ca 4000 m² Prosjektleder: Inge-Arild Otherhals - Vi skal ha det rent: Roger Eide er en av dem som bidrar til at fokuset på HMS blir opprettholdt gjennom arbeidsdagene. Vi bruker så mye tid her at vi må ha det ryddig. Det er viktig for trivselen, mener Eide. Great boss: Prosjektleder Inge-Arild Oterhals tenker ikke bare på at bygget skal stå ferdig i tide, men også på at medarbeiderne skal glede seg til å komme på jobb. God kommunikasjon er viktig, mener han. REN drivkraft på Knausensenteret Trivsel i brakka: Fagarbeiderne på Knausensenteret kan boltre seg i store og rene fasiliteter, og det merker man på humøret og arbeidslysten. Fra venstre: Arne Lothe, Lillian Gribbestad, Lars Kjetil Moen, Bjørge Sørvik, Tor Henrik Sveen, Arvils Vilumons (Adecco), Sermontis Modestas (Adecco), Roger Eide, fremst: lærling Ola Sandblåst Hei, du får ta på deg skoposer ved inngangen. Dette er vanligvis ikke det første du får høre når du kommer inn i en anleggsbrakke. Men det gjør du når du kommer til Knausensenteret i Molde. Her legges det ned betydelige ressurser på renhold og ryddighet på arbeidsplassen. De bruker dette aktivt for å skape trivsel, motivasjon og ikke minst drivkraft i prosjektet. Tekst og foto: Arnt Olav Hønsvik Strøkent På oppdrag fra Helse Nordmøre og Romsdal HF bygger Skanska om gamle Hotell Knausen i Molde til distriktspsykiatrisk senter. Det bygges også nye fløyer ut fra den gamle hotellbygningen. I tillegg settes det opp familieleiligheter øst for senteret. Det i seg selv er ikke så bemerkelsesverdig. Det som er spesielt er måten det gjøres på. Vi legger ned store ressurser på å holde orden både ute og inne, det får vi igjen for på flere felt, sier prosjektleder ved Knausensenteret, Inge- Arild Oterhals. De rundt 20 arbeiderne ved prosjektet i Molde har misunnelsesverdige fasiliteter å boltre seg i. Et stort hus som tidligere tilhørte den lokale indremisjonen er gjort om til anleggsbrakke, og det ligger et slapt steinkast fra byggeprosjektet. Kantinen er strøken, garderoben skinner ikke, men den er ren og lukter såpe. Renholderen er storfornøyd, og sier dette er den reneste brakkeriggen hun har jobbet på. Ved hver inngang ligger det bunter med skoposer. - Alle har skoposer eller går uten sko inne på anleggsbrakka. Når vi innførte dette var det ikke alltid like stor forståelse, men nå går det så det suser. Alle er innkjørte i dette nå, og så vidt jeg vet er alle fornøyde med ordningen, sier Oterhals. God planlegging Planlegging og organisering er to av suksessfaktorene til prosjektet. Oterhals mener det største scoopet de har gjort er samhandlingen med byggherren tidlig i planleggingsfasen. Det var opprinnelig lagt opp til spredte bygg, men Skanska bidro til å få slått de sammen, noe som gjør bygget mer brukervennlig, billigere og raskere å bygge som resultat av mindre grunnarbeid. HMS- tiltak har hele tiden stått sentralt i planleggingen, både av riggplanen og selve byggeprosjektet. - I anleggsbrakken har vi felles spisefasiliteter. Brakka er meget ren på grunn av skoposer og gode holdninger hos de ansatte. At det er rent betyr mye for miljøet og stemningen her. At vi har felles spisefasiliteter er viktig i forhold til at de ansatte får se og prate med hverandre i en annen setting enn i arbeidssituasjonen. Vi har en del forskjellige nasjonaliteter her og disse fasilitetene gjør at vi blir mer sammensveiset og naturligvis mer motiverte. Dette er noen av tingene som har vært vektlagt gjennom hele prosessen, sier Oterhals. Ligger i toppen Selve byggeprosjektet er delt inn i arbeidssoner. Åpninger og dører er dekket til med plastikk og skiller sonene fra hverandre. Når de kommer til et visst nivå støvsuges og ryddes området og det flyttes til neste sone. Slik holdes bygget rent og man unngår støvdriv, og det forbedrer arbeidsforholdene betraktelig. Motiverte arbeidere er en forutsetning for god drivkraft i prosjektet. Det brukes mye ressurser på dette, noe som også kan bidra positivt i konkurransen om fremtidige oppdrag. - I vårt DK-område mener jeg vi ligger helt i toppen på rene bygg. Vi har hatt Veritas her for ISO-sertifisering, HMS-sjefen i helsebygg Midt-Norge har vært her og flere fra miljøavdelingen i Skanska har vært innom. Tilbakemeldingene har utelukkende vært positive. Det er motiverende for alle som jobber her, sier Oterhals som understreker at det må ligge et godt og gjennomtenkt opplegg bak for at retningslinjene for rene bygg skal fungere. Og retningslinjene må følges opp. En av dem som bidrar til dette er fagarbeider og riggmann Roger Eide. - Smeller av og til - Det viktigste for å ha god fremdrift er å ha flinke folk på prosjektet. Vi har en veldig god driv, og jeg vil strekke meg til å si at de beste fagarbeiderne er her på Knausensenteret. Det er også svært viktig å ha det ryddig og oversiktlig rundt oss. Folk er flinke til å holde orden, men det er viktig å ta tak når ting begynner å skli ut. Det må ligge et opplegg bak for å hindre tull, sier Eide som innrømmer at det ikke alltid er idyll på prosjektet. - Det smeller av og til, men søppel skal vekk og vi skal ha det fint her som vi tilbringer så mye tid. Han skryter også av ledelsen som hele tiden ser til at HMS blir tatt på alvor, og at kommunikasjonen er god begge veier. Eide understreker også at dette ikke bare er viktig for trivselen og gleden av å komme på jobb, men også for fremdriften i prosjektet. - Etter det vi har hørt så ligger vi godt an i forhold til overleveringen som skal skje 15. oktober. God organisering og planlegging, flinke medarbeidere som gleder seg til å komme på jobb er viktige grunner til at vi ligger i forkant. 31

17 RELASJON Returadresse: Skanska Norge AS P.b Sentrum 0107 Oslo Med omtanke for miljøet I den globale Skanska-familien er vi nærmere medarbeidere. Våre valg kan bidra positivt til å spare miljøet.

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Tilbake på riktig hylle

Tilbake på riktig hylle Tilbake på riktig hylle På IKEA Slependen får mange mennesker en omstart i arbeidslivet. Til gjengjeld får møbelgiganten motiverte medarbeidere og et rikere arbeidsmiljø. Tekst og foto: Ole Alvik 26 Hvor

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 U T V E L G E L S E U T V I K L I N G L E D E R S K A P H O G A N U T V I K L I N G K A R R I E R E Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling Rapport for: Jane Doe ID: HB290672 Dato: August

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

La mæ få klar det sjøl!

La mæ få klar det sjøl! Arbeidsmiljøenheten La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Innhold Selvhjulpne barn gir færre belastninger for de voksne 3 Styr

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet

NAV Arbeidslivssenter. Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet NAV Arbeidslivssenter Hjelp til å redusere sykefraværet, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet Din samarbeidspartner for et inkluderende arbeidsliv NAV Arbeidslivssenter finnes i alle fylker og er

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge

SVANEMERKET BOLIG. Miljømerking Norge SVANEMERKET BOLIG Miljømerking Norge Et nytt hjem er på mange måter en ny start. En mulighet til å se fremover. Frem mot en hverdag full av muligheter. Og du vil ha en bolig som er en trygg ramme rundt

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Lærdom er langt mer verdt enn gull

Lærdom er langt mer verdt enn gull Lærdom er langt mer verdt enn gull Kinesisk ordtak know how to be your best Kjære leder. Kunnskapsutvikling er avgjørende for at din virksomhet lykkes. Samtidig tar det ofte unødig mye tid, penger og ressurser

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Forprosjekt. Bygglogistikk. Utarbeidet av: Thomas Nordenhaug Jan Inge Nordenhaug Tor Andreas Fossum Trond Sletner

Forprosjekt. Bygglogistikk. Utarbeidet av: Thomas Nordenhaug Jan Inge Nordenhaug Tor Andreas Fossum Trond Sletner Forprosjekt Bygglogistikk Utarbeidet av: Thomas Nordenhaug Jan Inge Nordenhaug Tor Andreas Fossum Trond Sletner 1 Forord Dette prosjektet er et hovedprosjekt ved Høgskolen i Østfold, avdeling for ingeniørfag.

Detaljer

JATAK KONSTRUKSJONSPAKKER FRA KJELLER TIL LOFT

JATAK KONSTRUKSJONSPAKKER FRA KJELLER TIL LOFT NORGES STØRSTE LEVERANDØR AV KVALITETSKONSTRUKSJONER I TRE Konstruksjonspakker for tak, vegger og gulv Én kontaktperson på prosjektering og produksjon Rådgiver på konstruksjonsløsninger Høy kvalitetssikring

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden. Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon

Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden. Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon Skanska Bolig En del av Skanska Boligutvikling Norden Trygghet og verdiskapning gjennom samarbeid og innovasjon Hvem er vi? Skanska Bolig AS er en del av Skanska AB et av verdens ledende entreprenør- og

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe

REKRUTTERINGSDOKUMENT. Prosjektleder og anleggsleder. til. AS Ingeniør Gunnar M. Backe REKRUTTERINGSDOKUMENT Prosjektleder og anleggsleder til AS Ingeniør Gunnar M. Backe Utarbeidet av: Arne J. Halvorsen Virksomheten AS Ingeniør Gunnar M. Backe (GMB) er et av 10 selvstendige entreprenørselskaper

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Sammen bygger vi Svevia.

Sammen bygger vi Svevia. Sammen bygger vi Svevia. For deg som jobber på oppdrag fra oss i Svevia. Hvor vil Svevia? 2 Bli med oss på veien. Dette heftet er ment for deg som jobber sammen oss i Svevia. Du kan være en tilfeldig leverandør,

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

LØSNINGER FINNES 2 3

LØSNINGER FINNES 2 3 BLI KJENT MED OSS LØSNINGER FINNES 2 3 BLI EN AV OSS NÅR DU SKAL VELGE ARBEIDSSTED, ER DET MYE SOM ER VIKTIG. Advokatfirmaet Haavind er ett av Norges ledende advokatfirmaer, og vi er stadig i vekst. Vi

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN Maria Mork (38) har en visjon om å skape en ny trend: at par investerer i forholdet mens de har det godt sammen. Målet er å påvirke samlivsstatistikken til det bedre. TEKST/ MAI-LINN STRAND FOTO/ GRO MIKKELSEN

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Acusto er en ledende leverandør. av bygginnredning til offentlige og private næringsbygg

Acusto er en ledende leverandør. av bygginnredning til offentlige og private næringsbygg Acusto er en ledende leverandør av bygginnredning til offentlige og private næringsbygg Miljø Vi planlegger fremtidens bygg Resultatet er miljøvennlige og effektive bygginnredninger i alle typer bygg.

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

taksering fra Upptec Assure

taksering fra Upptec Assure rask enkel rettferdig lønnsom taksering fra Upptec Assure Taksering Vi snakker ikke med kunden din. Vi avgjør ikke om kunden din har krav på erstatning eller ikke. Vi holder ikke rede på hvilke forsikringer

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

1. Hvordan trives du her hos oss?

1. Hvordan trives du her hos oss? wydfroismk medarbeiderundersøkelse Standardrapport. Hvordan trives du her hos oss? = meget dårlig, = meget godt Generert.. av . Vet jeg hva som forventes av meg i jobben? = i liten grad, = i stor grad.

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Få et profesjonelt nettverk i ryggen

Få et profesjonelt nettverk i ryggen Få et profesjonelt nettverk i ryggen En livline i hverdagen Som leder står man ofte alene når viktige strategiske beslutninger skal treffes. Det kan derfor være en fordel å være med i et nettverk av likesinnede

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016

DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 KURS PROFUNDO MASTERCLASS: DEN GENIALE IDEEN 14-17 03 2016 Hvordan skape og realisere den geniale ideen som engasjerer hele organisasjonen, rekrutterer nye givere og gjør det mulig å hjelpe flere? Bli

Detaljer

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Vi bygger bedre boliger for de mange

Vi bygger bedre boliger for de mange Vi bygger bedre boliger for de mange Mer hus for pengene! BoKlok er et annerledes boligkonsept som er utviklet av Skanska og IKEA. Sammen bygger vi kloke boliger leiligheter og rekkehus for mennesker som

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Jakten på det perfekte

Jakten på det perfekte Jakten på det perfekte Livet lærer oss at ting sjelden går helt som planlagt. Ikke minst gjelder det for byggeprosjekter med detaljer som endres, tekniske løsninger som må tilpasses og alternative materialer

Detaljer

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER KART HVEM ER RÆLINGEN? Ca 18.000 innbyggere Om lag 20 skoler og barnehager 3 svømmehaller og 2 idrettshaller Om lag 85.000 m2 offentlige bygg Knappe 200

Detaljer

Delårsrapport for SimpEl UB

Delårsrapport for SimpEl UB Delårsrapport for SimpEl UB Malakoff videregående skole 2010/2011 Ansvarlig lærer: Marianne Gurrik Andreas Hole: Produkt- og Økonomiansvarlig Benjamin Dyhre Bjønnes: Daglig Leder Eivind Gulaker Lunde:

Detaljer

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT

DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT DE SJU FORUTSETNINGENE FOR GOD DRIFT informasjon mannskap plass forutgående arbeider AKTIVITET påfølgende arbeider ytre forhold materialer utstyr Hvorfor denne brosjyren? Feil og mangler i prosjektering

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse

Medarbeiderundersøkelse Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil

Detaljer