SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :25 Side 1.

Transkript

1 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :25 Side 1

2 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :25 Side 2 :: Forord 2 Årsrapporteringen fra SØIR for 2010 presenteres i 2 deler. Del 1 er selskapets formelle årsmelding i henhold til de krav som regnskapsloven stiller. Hovedpunktene i årsmelding er: Virksomhetens art og hvor den drives Arbeidsmiljø og personale Likestilling Miljøpåvirkninger Forskning og utvikling Økonomi Fremtidig utvikling Finansiell risiko Fortsatt drift Forslag til resultatdisponering Årsregnskapet Del 2 av årsrapporteringen er en redegjørelse til eierne (kommunene), myndigheter, samarbeidpartnere og andre interesserte om SØIRs virksomhet, målsettinger og strategier. Her presenteres også de konkrete resultatene som er oppnådd siste år. Denne delen inneholder også statistikk og tabeller som viser utviklingen når det gjelder abonnenter, avfallsgebyrer, kostnadsfordeling, avfallsmengder, avfallssortering og gjenvinning. Årsrapporten i sin helhet er trykket opp i et begrenset opplag og distribuert til eierne, myndigheter og samarbeidspartnere. Den er også lagt ut på vår hjemmeside

3 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :25 Side 3 Del 1 :: SØIR IKS Et selskap med samfunnsansvar SØIR har i 2010 levert renovasjonstjenester til innbyggerne i Elverum, Trysil og Åmot kommuner. SØIR har sørget for at håndteringen av avfallet har skjedd på en miljømessig forsvarlig måte i henhold til nasjonale og internasjonale målsettinger. stasjoner og informasjonsarbeide. Derfor har SØIR opprettet egne selskaper for husholdningsrenovasjonen og næringsrenovasjonen. Selskapene fører separate regnskaper slik at muligheten for kryssubsidiering blir eliminert. Dette gjør regnskapsføring og revisjon oversiktlig og enkelt. få konsekvenser for utvikling og tjenesteproduksjon i kommunene. Det er selvfølgelig også et samfunnsansvar å bidra til at Hera Vekst ikke påvirker nærområdet på en måte som er til stor sjenanse. Derfor bruker SØIR mye krefter på både å redde verdiene og å få redusert luktpåvirkningen. Husholdningsrenovasjon er en lovpålagt kommunal oppgave, som Elverum, Trysil og Åmot har delegert til SØIR. At dette er en viktig oppgave er ingen i tvil om. En kan bare se på Napoli i Italia for å få skrekkeksemplet på hva som kan skje når det offentlige ikke har styring med avfallet. Renovasjonen er allikevel en felles oppgave for SØIR og husholdningene. For at vi skal få en miljøriktig håndtering av avfallet, kreves det at alle er lojale ovenfor ordningen med kildesortering, samtidlig som SØIR gjør sitt ytterste for at ordningen også er kostnadseffektiv. En god kildesortering i husholdningene fører til at vi får rene fraksjoner som har lavere kostnader enn alternativet, som er å sende avfall til forbrenning. Innføringen av plastsortering i 2010 har vært svært vellykket, og bidrar årlig til å spare hundrevis av tonn med olje. Dette er innbyggerne i SØIR-området sin fortjeneste. Et godt samarbeid mellom husholdningene og SØIR er bra for miljøet og økonomien. Husholdningsrenovasjonen skal skje til selvkost. Det vil si at innbyggerne kun skal betale for kostnadene ved avfallshåndteringen gjennom renovasjonsgebyret. Dette innbefatter også ministasjoner, gjenvinnings- SØIR Næring AS leverer renovasjonstjenester til lokalt næringsliv slik at det sikres konkurranse i markedet med gunstige priser for offentlig og privat næringsliv. SØIR sikrer også gjennom Labpartner IKS, at lokalt næringsliv, kommuner og private kan få utført analysetjenester innenfor mikrobiologi og kjemi i vann, mat, miljø og inneklima til konkurransedyktige priser. Selskapet har også en viktig backup-funksjon for selskaper og bedrifter som har egne laboratorier. Hera Vekst AS som SØIR eier 51% av, utfører også en viktig oppgave med å sørge for at viktige næringsstoffer og mineraler fra slam og matavfall holdes i kretsløpet. Kompost fra Hera Vekst går til jordforbedring i landbruket og til jordprodukter for hage og landskapsprosjekter. Det aller meste i vår nærregion. Selv om Hera Vekst i løpet av 2010 ikke har nådd tilfredsstillende resultater med hensyn på luktsjenanse for sitt nærområde, utfører bedriften et samfunnsansvarlig miljøarbeid. Siden SØIR, og dermed SØIRs eierkommuner, eier hele produksjonsanlegget som Hera Vekst leier og drifter, er det et samfunnsansvar å sørge for at disse verdiene ikke går tapt for innbyggerne. Et slikt tap vil kunne For å kunne forbedre miljøinnsatsen og økonomien har SØIR IKS i 2010 innledet et prosjekt sammen med renovasjonsselskapene på Hamar, Gjøvik og Lillehammer for å kunne utnytte avfallet regionalt. Målet er en framtidig organisering av avfallsektoren som skal holde verdiskapningen og arbeidsplassene som avfallshåndteringen genererer i innlandet. 3

4 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :25 Side 4 :: ÅRSMELDING OM VIRKSOMHETEN Sør-Østerdal Interkommunale Renovasjonsselskap SØIR IKS eies av Elverum, Trysil og Åmot kommuner. SØIR`s formål i henhold til selskapsavtalens 3 er: Selskapet skal løse deltakerkommunenes lovpålagte oppgaver med avfallshåndtering og har som formål å bidra til en lavest mulig avfallsproduksjon og en forsvarlig avfallsbehandling. SØIR IKS skal herunder være et selskap med høy kompetanse og skal til en enhver tid være pådriver og utvikler av gode og samfunnsansvarlige løsninger. Kommunene har plikt til å levere alt husholdningsavfall til selskapets innsamlings- og behandlingssystem, og skal ikke videreføre eller opprette mottaksanlegg for husholdningsavfall uten etter avtale med selskapet. Selskapet skal ha det overordnede driftsansvaret for avfallshåndteringen i kommunene, og er ansvarlig for alle operative funksjoner. Dette innebærer ansvar for ordninger som sikrer effektiv kildesortering, innsamling, transport, gjenvinning og gjenbruk og forsvarlig håndtering av alle avfallsfraksjoner. SØIR skal være rådgivende for kommunene i avfallsspørsmål og være kommunenes koordinerende instans for den praktiske avfallshåndteringen. Selskapet skal arbeide for å fremme lokal verdiskapning. Selskapet kan også utføre andre oppgaver for sine eiere innenfor fagområdene renovasjon, avfallshåndtering eller beslektede områder og interkommunal kompetanse. Selskapet kan også inngå avtaler med en eller flere av deltakerkommunene med hensyn til løsning av konkrete oppgaver. SØIR skal tilby sine tjenester innenfor avfall og gjenvinning mot næringslivet innenfor de generelle rammer som gjelder. Dette innebærer bl.a. at selskapet er utsatt for normal konkurranse fra private aktører på dette området. Dette omfatter alle rutiner, tilbud og informasjonsaktiviteter overfor næringsliv og offentlig forvaltning. Selskapets oppgaver kan løses av selskapet selv, av datterselskaper, eller det kan inngås avtaler med private og/eller offentlige virksomheter. Selskapet skal herunder søke samarbeid med andre kommuner/interkommunale selskaper, myndigheter og andre offentlig/private fagmiljøer for kvalitetssikring og videreutvikling av virksomheten og oppgaveløsningen. SØIR IKS kan eie deler av selskap innenfor de generelle rammer som gjelder. SØIR har valgt å organisere sin virksomhet som et konsern. Foruten morselskapet SØIR IKS består konsernet av de heleide datterselskapene SØIR Husholdning AS og SØIR Næring AS, samt selskapene Labpartner (87 %) og Hera Vekst (51 %). SØIR har sitt forretningskontor i Elverum kommune.

5 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :25 Side 5 :: ÅRSmelding 2010 SELSKAPETS STYRENDE ORGANER OG ANSATTE Representantskapet i SØIR 2010: Ordfører Terje Røe, leder, Elverum kommune Kommunestyremedlem Ida Eggen, Elverum kommune Kommunestyremedlem Jørn Øversveen, Elverum kommune Ordfører Ole Martin Norderhaug, Trysil kommune Kommunestyremedlem Marit Nyhus, Trysil kommune Kommunestyremedlem Håkan Stengrundet, Trysil kommune Styret i SØIR 2010: Steinar Sætervadet, styreleder til Erik Engan, styreleder fom Randi Sætre, nestleder Tore Haugen, styremedlem Jan Inge Røe, styremedlem Kari B. Tøraasen Skjelstad, styremedlem Fast ansatte i SØIR 2010: Administrasjon: Nina Gudbrandsen, kundebehandler Stig Ola Johansen, driftsleder Bjørn Erik Jønsberg, daglig leder Bjørg S. Olsen, saksbehandler øk./adm. Bernt Smedstad, controller Marianne Synstad, saksbehandler Drift: Torgrim Diseth, driftsoperatør Tore Farberg, formann Ole Torstein Hubred, driftsoperatør 5 Ordfører Ole Gustav Narud, Åmot kommune Kommunestyremedlem Helene Dambuen, Åmot kommune Kommunestyremedlem Øystein Håkonsløkken, Åmot kommune Trond Lagerløv, driftsoperatør Harald Larsen, arbeidsleder Johnny Martinsen, driftsoperatør Frode Pedersen, driftsoperatør Hallvard Uthus, driftsoperatør

6 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :25 Side 6 :: ÅRSMELDING RESULTAT OG UTVIKLING Regnskapsåret 2010 er det første året SØIR avlegger konsernregnskap. Det er utarbeidet sammenligningstall for regnskapsåret Konsernets s driftsinntekter ble 76,9 millioner kroner mot 55 millioner kroner i Økningen skyldes at Hera Vekst AS er konsolidert inn pr Inntekter er i hovedsak knyttet til innhenting og håndterings av husholdnings- og næringsavfall, og inntekter for mottak og behandling av matavfall gjennom datterselskapet Hera Vekst. Resultat før skatt ble negativt med 4,4 millioner kroner i 2010 sammenlignet med 4,6 millioner kroner i Årets resultat etter skatt ble negativt med 6,2 millioner kroner. Konsernets resultat er i stor grad påvirket av underskudd i Hera Vekst og av- og nedskrivninger av goodwill Konsernets egenkapital utgjorde 7 millioner kroner, som gir en egenkapitalandel på 5,6 prosent. Bankinnskudd og kontanter per 31. desember 2010 var 14,5 millioner kroner. Morselskapet SØIR IKS har i 2010 hatt en omsetning på 22,4 mill. kr og et regnskapsmessig overskudd på 0,8 mill. kr. Overskuddet inkluderer utbytte fra SØIR Næring AS på 3 millioner kroner og nedskrivning av aksjer i Hera Vekst med 2,5 millioner kroner. I 2009 var omsetningen på 23,3 mill. kr og et regnskapsmessig overskudd på 1 mill. kr. Konsernets og morselskapets økonomi er i betydelig grad påvirket av den økonomiske situasjonen i Hera Vekst. Hera Vekst sine inntekter knyttet til komposteringsanlegget skal i hovedsak dekke SØIRs gjeldsforpliktelser knyttet til komposteringsanlegget. Det har gjennom 2010 og hittil i 2011 vært knyttet usikkerhet til Hera Vekst sin framtid ved at Fylkesmannen i Hedmark den 18. februar 2011 trakk tilbake selskapets utslippstillatelse. Fylkesmannens vedtak innebærer at selskapet kan behandle matavfall iht. konsesjonen frem til 31. mars 2012, for deretter å bruke tre måneder til opprydding og avvikling. Endelig opphør skal skje innen 30. juni Vedtaket innebærer også en reduksjon i det tillatte inntaket. Vedtaket er påklaget av både Hera og SØIR IKS og er nå hos behandling hos Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF). Både redusert inntak og en eventuell endelig avgjørelse om tilbaketrekking av tillatelsen har vesentlig betydning for konsernets inntekter og eiendeler. Styret i SØIR mener at det fortsatt er grunnlag for positiv drift i Hera Vekst AS, dersom selskapet får beholde konsesjonen etter at klagebehandling i KLIF er avsluttet. SØIR, i samarbeid med Hera Vekst, arbeider også for alternativ muligheter dersom KLIF skulle opprettholde Fylkesmannens vedtak Styret mener at en alternativ drift av anlegget er mulig, innenfor akseptable driftsmessige og økonomiske rammer. Styret og representantskapet i SØIR har våren 2011 bedt eierne, Elverum, Trysil og Åmot kommuner, om en kapital-

7 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :25 Side 7 :: ÅRSMELDING 2010 tilførsel på inntil 4,2 millioner kroner. Dette i hovedsak for å sikre drift i Hera Vekst frem til 30. juni Kapitaltilførselen gir også styret handlingsrom til å arbeide med alternative løsninger, herunder muligheter til å samarbeide med andre. Styret har med bakgrunn i at klagebehandlingen ikke er ferdig på tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet og at det er usikkerhet knyttet til fortsatt drift, valgt å nedskrive både aksjene i Hera Vekst og goodwill i konsernregnskapet til estimert verdi per utgangen av desember 2010, tilsvarende fem millioner kroner. Virksomheten knyttet til innsamling og håndtering av husholdnings- og næringsavfall drives i henhold til forutsetningene og har positive økonomiske resultater. Det arbeides også med å videreutvikle disse virksomhetene. Fra 1. januar 2010 ble det satt i gang innsamling av emballasjeplast fra husholdningene. Resultatet ble en innsamlet mengde på 183 tonn plast til gjenvinning. Dette er nesten 6 kg plast pr. innbygger, som må sies å være bra for en nyoppstartet ordning. Det ble også opprettet en egen rute til plastinnsamlingen. Det betyr at ruten på sikt kan endres til en tokammerbil, slik at det kan samles inn ytterligere en fraksjon. Det mest aktuelle er glass & metallemballasje. Styret har vurdert kostnadene ved innføring av ytterligere en fraksjon til å bli for høye ved at renovatøren bytter til tokamret bil i nåværende kontraktsperiode. En evt. ny fraksjon vil derfor sannsynligvis bli omfattet av en ny innsamlingskontrakt. Gjenvinningsstasjonen i Åmot ble bygget om og utvidet i Standarden på alle gjenvinningsstasjonene er nå meget bra, og lik i alle de tre eierkommunene. Utvidelsen av mottaket for septikslam ble påbegynt høsten Anlegget vil i løpet av høsten 2011 kunne ta i mot septikslam for avvanning fra både Elverum og Åmot. Anlegget blir utbygd slik at risikoen for lengre driftsstanser blir minimal. FORTSATT DRIFT Det er som ovenfor nevnt knyttet usikkerhet til videre drift av Hera Vekst, som følge av vedtaket fra Fylkesmannen om å trekke tilbake tillatelsen, jfr. redegjørelse under punktet resultat og utvikling. Med bakgrunn i forannevnte er årsregnskapet for 2010 satt opp under forutsetning av fortsatt drift. Etter styrets oppfatning gir regnskapet et rettvisende bilde av selskapets resultat, eiendeler, gjeld og finansielle situasjon ARBEIDSMILJØ HMS er et prioritert område og inngår som et kontinuerlig forbedringsarbeid i SØIR. Gjennom faste driftsmøter/kontormøter er det lagt til rette for at de ansatte aktivt kan være med i utviklingen med sikte på å skape en trygg og god arbeidsplass. SØIR er medlem i bedriftshelsetjenesten hos Medi3. Ansatte ved gjenvinningsstasjonene har helseundersøkelse hvert 2. år. Administrativt personale er også tilknyttet 7

8 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :25 Side 8 :: årsmelding bedriftshelsetjenesten. SØIR støtter medlemskap i organisert trening med med 50 % av kontingenten, begrenset oppad til 200 kr/mnd. Administrasjonen er lokalisert i moderne lokaler i St. Olavsgt. 8. Arbeidsmiljøet i SØIR vurderes som godt. Sykefraværet for SØIR IKS i 2010 var på 210 dagsverk. Dette utgjør 6,9 % av totale dagsverk.18 dagsverk er knyttet til sykemeldinger inntil 3 dagers sammenhengende fravær, slik at korttidsfraværet er på 0,6 %. Langtidsfraværet er ikke arbeidsskaderelatert. Det har ikke forekommet eller blitt rapportert alvorlige arbeidsuhell eller ulykker i løpet av 2010 som har resultert i materielle skader eller personskader. LIKESTILLING Ifølge Lov om Interkommunale Selskaper skal styre i et IKS med 5 medlemmer kjønnsmessig fordeles 2-3. Selskapets styre består av 2 kvinner og 3 menn. Etter styrets oppfatning råder det full likestilling mellom kvinner og menn i SØIR. Det forekommer ikke forskjellsbehandling grunnet kjønn i saker som for eksempel lønn, avansement, rekruttering med mer. Styret er bevisst på de samfunnsmessige forventningene om tiltak for å fremme likestilling. Det er ikke registrert spesielle saker eller problemstillinger knyttet til likestilling i YTRE MILJØ SØIR er en miljøbedrift, og bærer ansvar for å ivareta det ytre miljøet på renovasjonssiden for eierkommunene. Selskapet er en viktig bidragsyter for å opprettholde et godt ytre miljø i distriktet. I forbindelse med råvarebruk og energi tenkes det i utgangspunktet på bruk av kjemikalier og/eller energisparende tiltak, energianlegg knyttet til deponi m.m.. SØIRs slambehandlingsanlegg dekker sitt oppvarmingsbehov med varme fra Hera Vekst sitt biogassanlegg I forhold til påvirkning av det ytre miljø, er det innenfor SØIRs drift i dag ikke spesielle forbruk av råvarer eller energi som krever tiltak. Det er i lang tid gitt tilbakemeldinger om luktplager fra anlegget for behandling av matavfall på Hornmoen. Dette er hovedårsaken til at Fylkesmannen har trukket tilbake tillatelsen. En vesentlig del av lukten kommer ifølge selskapet fra et utelager. Lageret fra tidligere produksjon er i mai 2011 ferdig behandlet, og komposten kjørt vekk. Selskapet har også satt i verk en rekke andre tiltak for å bedre luktproblemene. Selskapet er av den oppfatning at eventuell lukt i fremtiden vil bli betydelig redusert. Det er ikke registrert eller gitt tilbakemeldinger om annen lukt, støv- eller støyplager fra SØIRs gjenvinningsstasjoner verken i Elverum, Trysil eller Åmot. Det er ikke registrert utslipp til vann fra SØIRs virksomhet. Alt avfall fra selskapets egen driftsaktivitet blir kildesortert. Mottak av farlig avfall fungerer tilfredsstillende ved alle gjenvinningsstasjonene. I arbeidet med vårt KS-system er det fokusert særskilt på risiko ved håndtering av farlig avfall og rutiner for mottak, rapportering, ulykker mv. SØIR IKS har konkurranseutsatt tjenestene for innsamling av husholdningsavfall. Krav til miljøvennlig transport stilles bl.a. gjennom anbudsdokumenter og kontraktsbestemmelser. RISIKO Finansiell risiko Konsernet har i 2010 vært finansiert ved egenkapital, lån fra eierkommuner og finansinstitusjoner. All ekstern finansiering foretas av morselskapet og videreføres til datterselskapene etter behov. Selskapets eksterne lån er tatt opp på markedsmessige vilkår. Eierkommunene har garantert for lån i forbindelse med anlegget på Hornmoen. SØIR har dermed ingen finansiell risiko knyttet til dette lånet. Selskapets drift for øvrig hadde i 2010 positive resultater, samtidig som likviditet har vært tilfredsstillende. Dette forventes å fortsette i 2011.

9 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :26 Side 9 :: ÅRSMELDING 2010 Kredittrisiko Av konsernets kunder er en vesentlig del husholdninger, store bedrifter og det offentlige. Risiko for at disse kundene ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser vurderes som lav. MARKEDSRISIKO En vesentlig del av konsernets drift er innsamling og håndtering av husholdningsavfall. Dette gjøres på vegne av selskapets offentlige eiere. Innsamling og håndtering av næringsavfall er et supplement til husholdningsavfall, og gir mulighet for å utnytte selskapets kompetanse og kapasitet. Selskapet innehar imidlertid både nødvendig kompetanse, økonomiske muskler og kvalitet i leveransene til å opprettholde disse virksomhetsområdene og markedsrisikoen anses som lav Den største kunden til Hera Vekst har med virkning fra 31. mars 2012 sagt opp kontrakten for levering av matavfall. Dette utgjør en vesentlig del av selskapets inntekter. Hera Vekst har ut fra at Fylkesmannen har trukket tilbake tillatelsen, og saken er til klagebehandling, vanskelig med å delta i nye anbud og dermed skaffe kunder etter 31. mars Styret arbeider med alternativer og mener at det fortsatt er mulig med drift av anlegget. Det vurderes imidlertid å være en betydelig markedsrisiko knyttet til selskapet. RESULTATDISPONERING: Styret foreslår at overskuddet etter skatt på kroner avsettes som annen egenkapital til framtidig bruk til nye investeringer, oppdekking av eventuelle underskudd eller til andre formål. 9 Elverum, 31. mai 2011 Styret for SØIR IKS Erik Engen styreleder Randi Sætre nestleder Tore Haugen styremedlem Jan Inge Røe styremedlem Kari B. Tøraasen Skjelstad styremedlem Bjørn Erik Jønsberg daglig leder

10 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :26 Side 10 :: KONSERNregnskap 2010 Resultatregnskap Note Mottak våtorganisk avfall Mottak slam Leieinntekter Avfallsgebyr Salgsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Varekostnad Behandling av avfall Innsamling av avfall Lønnskostnad 2, Avskrivning varige driftsm. og immat. eiend. 3, Nedskrivning av varige driftsm. og immat. eiend Behandlingskostnader Annen driftskostnad Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat Herav minoritetsinteresser

11 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 11 Balanseregnskapet EIENDELER Utsatt skattefordel Goodwill Sum immaterielle eiendeler Tomter,bygninger og annen fast eiendom 3, Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l Sum varige driftsmidler Investeringer i aksjer og andeler Ansvarlig lån Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd,kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld Note EGENKAPITAL Note Selskapskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Minoritetsinteresser Sum egenkapital GJELD Pensjonsforpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 6, Ansvarlig lånekapital Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld :: KONSERNregnskap 2010 Elverum, 31. mai 2011 Erik Engen styreleder Randi Sætre nestleder Jan Inge Røe styremedlem Tore Haugen styremedlem Kari B. Tøraasen Skjelstad styremedlem Bjørn Erik Jønsberg daglig leder 11 Sum egenkapital og gjeld

12 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side :: KONTANTSTRØMOPPSTILLING KONSERN Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler 0 0 Ordinære avskrivninger Nedskrivning anleggsmidler Endring i varelager Endring i kundefordringer Endring i leverandørgjeld Endring i forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Effekt av valutakursendringer 0 0 Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld 0 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld 0 0 Netto endring i kassakreditt 0 0 Innbetalinger av egenkapital Tilbakebetalinger av egenkapital 0 0 Utbetalinger av utbytte 0 0 Innbetalinger av konsernbidrag 0 0 Utbetalinger av konsernbidrag 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 0 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 0 0 Utbetalinger ved kjøp av aksjer Og andeler i andre foretak 0 Innbetalinger ved salg av andre investeringer 0 Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr

13 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 13 13

14 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 14 :: NOTER KONSERN 14 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. 1-1 Konsolidering Konsernregnskapet inkluderer SØIR IKS og selskaper som SØIR IKS har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. Tilknyttede selskaper er enheter hvor konsernet har betydelig (men ikke bestemmende) innflytelse, over den finansielle og operasjonelle styringen(normalt ved eierandel på mellom 20 % og 50 %). Konsernregnskapet inkluderer konsernets andel av resultat fra tilknyttede selskaper regnskapsført etter egenkapitalmetoden fra det tidspunktet betydelig innflytelse oppnås og inntil slik innflytelse opphører. Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet. 1-2 Bruk av estimater Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser pr under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk. 1-3 Valuta Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til kursen på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til norske kroner ved å benytte kurs pr Ikke-pengeposter som måles til historisk kurs uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til norske kroner ved å benytte valutakursen på transaksjonstidspunktet. Ikke-pengeposter som måles til virkelig verdi uttrykt i utenlandsk valuta, omregnes til valutakursen fastsatt på måletidspunktet. Valutakursendringer resultatføres løpende i regnskapsperioden under andre finansposter. 1-4 Salgsinntekter Inntekter fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Inntekter fra salg av tjenester og langsiktige tilvirkingsprosjekter resultatføres i takt med prosjektets fullføringsgrad, når utfallet av transaksjonen kan estimeres på en pålitelig måte. Fremdriften måles som påløpte timer i forhold til totalt estimerte timer. Når transaksjonens utfall ikke kan estimeres pålitelig, vil kun inntekter tilsvarende påløpte prosjektkostnader inntektsføres. I den perioden det blir identifisert at et prosjekt vil gi et negativt resultat, vil det estimerte tapet på kontrakten bli resultatført i sin helhet. 1-5 Skatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til poster ført direkte mot egenkapitalen. 1-6 Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet.

15 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 15 :: noter KONSERN 1-7 Forskning og utvikling Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immaterielle eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over økonomisk levetid. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. 1-8 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere. 1-9 Datterselskap/tilknyttet selskap Datterselskap og tilknyttede selskaper vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når verdifall skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger fra datterselskap er inntektsført samme år som det er avsatt i givers regnskap. Overstiger utbyttet / konsernbidraget andel av opptjent resultat etter anskaffelsestidspunktet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, og utdelingene er fratrukket investeringens verdi i balansen til morselskapet Varebeholdninger Varelager regnskapsføres til det laveste av anskaffelseskost og netto salgspris. Netto salgspris er estimert salgspris ved ordinær drift etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Anskaffelseskost tilordnes ved bruk av FIFO metoden og inkluderer utgifter påløpt ved anskaffelse av varene og kostnader for å bringe varene til nåværende tilstand og plassering Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap på krav Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi pr Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt Pensjoner Ytelsesbaserte pensjonsordninger, vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent pr Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi. Endring i ytelsesbaserte pensjonsforpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplaner, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Akkumulert virkning av estimatendringer og endringer i finansielle og aktuarielle forutsetninger (aktuarielle gevinster og tap) under 10 % av det som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene ved begynnelsen av året innregnes ikke. Når den akkumulerte virkningen er over 10 %-grensen ved årets begynnelse, resultatføres det overskytende over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Periodens netto pensjonskostnad klassifiseres som lønns- og personalkostnader Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. 15

16 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 16 :: NOTER KONSERN 16 Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum lønnskostnader Antall årsverk Ytelser ledende personer m.v Daglige leder morselskap Lønn daglig leder Utgifter til pensjonsforpliktelse Annen godtgjørelse Styre- og representantskapsmedlemmer Styreledere Øvrige styremedlemmer Leder av repr.skap 1) Øvrige medl. av rep.skap. 1) ) Gjelder kun SØIR og Labpartner. Styremedlemmer Utover årlig honorar mottar styremedlemmene i SØIR en møtegodtgjørelse på kr pr møte. I tillegg er det med nåværende styreleder i SØIR inngått en konsulentavtale om kjøp av tjenester innen strategiske-, organisatoriske- og økonomiske forhold. Det er i regnskapet for 2010 er ikke blitt kostnadsført noe for forannevnte konsulentavtale. Av styremedlemmene utenom styrets leder i Hera er det kun et medlem som har mottatt honorar på kr Medlemmer av representantskapet Både leder og øvrige medlemmer for representantskapet til SØIR tilstås en møtegodtgjørelse på kr 500 pr møte. Leder av representantskapet i Labpartner får kr i møtegodtgjørelse pr møte. De øvrige medlemmene av representantskapet i Labpartner mottar en møtegodtgjørelse på kr 500 pr møte. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2010 utgjør kr , herav bistand kr (begge beløp ekskl. MVA). Obligatorisk tjenestepensjon Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om Obligatorisk Tjeneste Pensjon. Selskapet har etablert pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse som oppfyller kravene etter denne loven. Note 3 - Varige driftsmidler Anskaffelseskost Tilgang kostpris driftsmidler via konsolidering av Hera Vekst Tilgang driftsmidler Anlegg under utførelse Avgang driftsmidler 0 0 Sum anskaffelseskost Tilgang akkumulert avskrivning via konsolidering av Hera Vekst Akkumulerte avskrivning Bokført verdi pr Årets avskrivning varige driftsmidler Økonomisk levetid 3-20 år 3-20 år vskrivningsplan Lineær Lineær

17 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 17 :: NOTER KONSERN Note 4 - Immaterielle eiendeler Goodwill Sum Sum Anskaffelseskost Tilgang immatrielle eiendeler Avgang immatrielle eiendeler 0 0 Sum anskaffelseskost Akkumulert nedskriving Akkumulert avskrivning Bokført verdi pr Årets nedskrivning goodwill Årets avskrivning goodwill Økonomisk levetid: 5 år Avskrivningsplan: Lineær Note 6 - Gjeld/Fordringer Gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt: Gjeld til kredittinstitusjoner Konsernets ansvarlig lån gjelder ansvarlige lån til Hera Vekst AS fra minoritetsaksjonærene. «Øvrig langsiktig gjeld» består av tilskudd på «driftskapital» fra eierkommunene til dekning av SØIR's andel av kontantemisjonen i 2010 Hera Vekst AS. Note 5 - Aksjer og andeler i andre selskap mm. Forretnings- Eierandel Anskaffelses- Bokført Års- Balanseført- Anleggsmidler: kommune kost egenkapital resultat verdi Rekom AS 1) 4,3 % Sum anleggsmidler ) I 2010-regnskapet til REKOM der det satt av utbytte på kr Note 7 - Egenkapital og eierstruktur Innskuddshavere i SØIR pr var: Innskudds- Stemme kapital Eierandel andel Elverum Kommune % 60 % Trysil Kommune % 25 % Åmot Kommune % 15 % Sum % 100 % Endringer i egenkapitalen Innskudds- Annen Minoritets Sum kapital egenkapital interesse egenkapital Egenkapital Konsolidering av Hera Årets resultat Egenkapital Note 8 - Pantstillelser Bokført gjeld som er er sikret ved pant ol.: Gjeld til kredittinstitusjoner Bokført verdi av eiendeler stilt som sikkerhet for pantesikret gjeld: Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar Sum bokført verdi eiendeler

18 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 18 :: NOTER KONSERN 18 Note 9 - Kontanter m.m Av likvide midler er kr bundet til skyldig skattetrekk og innsatt på egen bankkonto. Note 10 - Skatt Midlertidige forskjeller: Endring Varige driftsmidler Fordringer Utbytte avsatt i datterselskap Pensjonsforpliktelser Sum Framførbart skattemessig underskudd Utsatt skattefordel/ utsatt skatt Herav utsatt skattefordel i Hera Vekst som ikke blir balanseført Balanseført utsatt skattefordel Betalbar skatt: Skattemessig resultat i de enkelte selskapene: SØIR IKS SIR Næring AS Labpartner IKS Hera Vekst Sum skattemessig resultat pr selskap Betalbar skatt på årets resultat Skattekostnad: Betalbar skatt på årets resultat Til gode skatt på underskudd Korreksjon tidligere år Endring utsatt skattefordel Korr for utsatt skattefordel Hera (blir ikke balanse/resultatført) Sum skattekostnad

19 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 19 :: NOTER KONSERN Note 11 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 23 personer. Pensjonsordningen er organisert gjennom en kollektiv pensjonsforsikring. Ordningen gir rett til en definert fremtidig ytelse. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom KLP. Note 12 - Transaksjoner med nærstående parter Konsernets datterselskap, Hera Vekst AS, har solgt mottak av våtorganisk avfall til GIR IKS. Det er fakturert MNOK 2,2. + MVA for dette. GIR IKS er minoritetsaksjonær med 17% eierandel i Hera Vekst AS. Kollektiv pensjonsordning: Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Netto pensjonskostnad Avkastning av pensjonsmidler Resultat ført estimat avvik Resultatført planendring Administrasjonskostnader Nettopensjonskostnad for arbeidsgiveravgift Periodisert arbeidsgiveravgift, usikrede ordninger Pensjonskostnad i regnskapet Opptjente pensjonsforpliktelser Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering 0 0 Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Ikke resultatført virkning av estimatavvik Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført planendring Netto pensjonsforpliktelser Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,60 % 5,40 % Forventet lønnsregulering /G-regulering 3,75 % 4,25 % Forventet pensjonsøkning 2,97 % 4,25 % Forventet avkastning på fondsmidler 5,40 % 5,70 % Forutsetninger som normalt benyttes innen forsikring er lagt inn som aktuarmessige forutsetninger ved beregningen av selskapets pensjonsforpliktelse pr

20 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 20 :: årsregnskap 2010 Resultatregnskap Note Budsjett 2009 Leieinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad 2, Avskrivning varige driftsmidler Annen driftskostnad Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Annen renteinntekt Annen finansinntekt Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Annen rentekostnad Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Ordinært resultat Årsresultat Disponering av årsresultat Overført annen egenkapital Sum disponert

21 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 21 Balanseregnskapet EIENDELER Utsatt skattefordel 11, Egenkapital og gjeld :: årsregnskap 2010 Note EGENKAPITAL Note Elverum, 31. mai 2011 Selskapskapital Sum immaterielle eiendeler Tomter,bygninger og annen fast eiendom 3, Driftsløsøre, inventar, verktøy o.l. 3, Sum varige driftsmidler Investeringer i datterselskap 4, Lån til foretak i samme konsern 4, Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Fordring på foretak i samme konsern Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd,kontanter o.l Sum omløpsmidler Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital 6,7, Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Pensjonsforpliktelser 12, Sum avsetn. for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjoner 5, Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Gjeld til foretak i samme konsern Sum kortsiktig gjeld Erik Engen styreleder Randi Sætre nestleder Jan Inge Røe styremedlem Tore Haugen styremedlem Kari B. Tøraasen Skjelstad styremedlem Bjørn Erik Jønsberg daglig leder 21 Sum eiendeler Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

22 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side :: KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Gevinst/tap ved salg av anleggsmidler 0 0 Ordinære avskrivninger Nedskrivning anleggsmidler Endring i varelager 0 0 Endring i kundefordringer/fordring på foretak i samme konsern Endring i leverandørgjeld Endring i forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Effekt av valutakursendringer 0 0 Endring i andre tidsavgrensningsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 0 0 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Innbetalinger ved salg av aksjer og andeler i andre foretak 0 0 Utbetalinger ved kjøp av aksjer og andeler i andre foretak Innbetalinger ved salg av andre investeringer 0 0 Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Innbetalinger ved opptak av ny kortsiktig gjeld 0 0 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld 0 0 Netto endring i kassakreditt 0 0 Innbetalinger av egenkapital 0 0 Tilbakebetalinger av egenkapital 0 0 Utbetalinger av utbytte 0 0 Innbetalinger av konsernbidrag 0 0 Utbetalinger av konsernbidrag 0 0 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr Beholdning av kontanter og kontantekvivalenter pr

23 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 23 23

24 SØIR_A?rsmelding 2010 :A rsberetning SØIR :27 Side 24 :: NOTER 24 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet består av resultatregnskap, balanse og noteopplysninger og er avlagt i samsvar med aksjelov, regnskapslov og god regnskapsskikk for små foretak i Norge gjeldende pr. 31. desember Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. Transaksjoner regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Eiendeler/gjeld som knytter seg til varekretsløpet og poster som forfaller til betaling innen ett år etter balansedagen, er klassifisert som omløpsmidler/kortsiktig gjeld. Vurdering av omløpsmidler/kortsiktig gjeld skjer til laveste/høyeste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. For omløpsmidler er virkelig verdi salgsverdien på et fremtidig salgstidspunkt med fradrag for salgskostnader. Lånegjeld og bankinnskudd har tidligere vært presentert brutto. Det vil si at lånegjeld ihht til låneramme og forskjellen mellom faktisk gjeld og ramme har vært presentert som likvider. Prinsippet er i 2007 endret og gjeld presenteres nå ihht faktisk lånegjeld. Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost, fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes levetid. Fordringer er oppført til pålydende med fradrag for forventede tap. Ved anvendelse av regnskapsprinsipper og presentasjon av transaksjoner og andre forhold, legges det vekt på økonomiske realiteter, ikke bare juridisk form. Betingede tap som er sannsynlige og kvantifiserbare, kostnadsføres. Utsatt skatt beregnes i tråd med foreløpig regnskapsstandard for resultatskatt. Netto utsatt skattefordel balanseføres i tråd med foreløpig regnskapsstandard for små foretak. Årets skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skattefordel. Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser, lån til ansatte, pensjoner m.m Lønnskostnader mm Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre ytelser Fordelt Søir Husholdning AS og Søir Næring AS Sum lønnskostnader Antall årsverk 14,0 12,7 Ytelser ledende personer m.v. Lønn daglig leder Utgifter til pensjonsforpl Annen godtgjørelse Styrets leder Styrets leder mottar et årlig honorar på kr , samt en møtegodtgjørelse på kr pr møte. I tillegg er det med nåværende styreleder inngått en konsulentavtale om kjøp av tjenester innen strategiske-, organisatoriske- og økonomiske forhold. Det er i regnskapet for 2010 ikke blitt kostnadsført noe for forannevnte konsulentavtale. Øvrige styremedlemmer Øvrige styremedlemmer mottar et årlig honorar på kr , samt en møtegodtgjørelse på kr pr møte. Medlemmer av representantskapet Representantskapets leder mottar kr i året i honorar. Øvrige medlemmer av representantskapet mottar kr i årlig honorar. Både leder og øvrige medlemmer tilstås en møtegodtgjørelse på kr 500 pr møte. Revisor Kostnadsført revisjonshonorar for 2010 utgjør kr , herav bistand kr Obligatorisk tjenestepensjon Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om Obligatorisk Tjeneste Pensjon. Selskapet har etablert pensjonsordning i Kommunal Landspensjonskasse som oppfyller kravene etter denne loven.