«Veien tilbake til et felleskap»

Transkript

1 SLUTTRAPPORT TIL EXTRASTIFTELSEN Vestfold Døveforening «Veien tilbake til et felleskap» Søknadsid: 8591 Startdato: Sluttdato: Med støtte fra: 1

2 Forord INNHOLDET I KAPITLENE Dette er sluttrapporten for prosjektet «Tilbake til felleskap» som ble gjennomført i Vestfold av Vestfold Døveforening (VDF) med støtte fra Norges Døveforbund og ExtraStiftelsen. Prosjektet ble gjennomført i hele Prosjektet hadde som mål å dekke hele Vestfold. VDF vil takke Hørselshemmede Landsforbund Ungdom (HLFU) i Vestfold ved leder Malin Angell for et godt samarbeid. Også takk til alle (medlemmer og ikke-medlemmer) som bidro med sine nettverk og observasjoner i dette prosjektet! Og ikke minst ExtraStiftelsen og Norges Døveforbund for deres støtte til dette prosjektet! Thomas Blix Prosjektleder 2

3 Sammendrag som i webskjemaet Bakgrunn for prosjektet/målsetting Tidligere var det vanlig at døve og hørselshemmede barn går på egne skoler som er tilpasset deres hørselstap. Vi hadde døveskoler der tegnspråk ble brukt som primærspråk i undervisningen og andre aktiviteter. Det fantes også skoler som er tilpasset dem med lettere hørselstap. Egne klasser med teleslynger, tegn som støtte og andre typer tiltak.med skolene som utgangspunkt hadde døve og hørselshemmede en viss oversikt på hvor de andre «likesinnede» var. De siste årene ble det vanlig å integrere døve og hørselshemmede på nærskolen. Da mistet barna den oversikten de andre hadde før. VDF ville gjøre miljøene kjente for ikke-tegnspråklige døve og hørselshemmede i Vestfold slik at de også får valgmulighetene som andre hadde før skolene var vanlige.vi ønsket å gjøre tegnspråk tilgjengelig. Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektleder Thomas Blix ble engasjert av styret i VDF desember Arbeidet startet i januar med organisering av gjennomføringen i Det ble gjennomført et medlemsmøte der prosjektet ble presentert. Rundt en tredel av medlemmene møtte opp til presentasjonen av prosjektet. Intensjonen, planlegging av gjennomføring og hvordan målsetningen skulle oppnås ble presentert for medlemmer. Kartleggingen, oppsøkingen og etablering av kontakt skjedde i vårparten. I søknaden står det at prosjektleder vil bruke kontaktnettverk, sosiale medier og andre kanaler for å oppnå kontakt med ikke-tegnspråklige hørselshemmede.men dette viste seg å være vanskeligere enn antatt. Ikke-tegnspråklige hørselshemmede søker i mindre grad sosialt fellesskap og nettverk med andre hørselshemmede sammenlignet med tegnspråklige hørselshemmede.vi fikk god kontakt med HLFU Vestfold. Prosjektleder og leder i HLFU Vestfold, Malin Angell, samarbeidet godt for å skape naturlige arenaer hvor hørselshemmede ikke-tegnspråklige ungdommer kunne komme i kontakt med tegnspråkmiljøet gjennom samlinger høsten Arrangementene var: Døves kulturdager - tegnspråkkultur i 3 dager "Den stundeløse" av Teater Manu Samlinger Resultater og resultatvurdering VDF er fornøyde med gjennomføringen, resultats- og effektmål. Som nevnt i kap. 2 ble gjennomføringen av prosjektet noe endret, men endringene gjorde at vi oppnådde mer enn hva som ville vært tilfelle dersom vi gjennomførte mindre og lokale samlinger.men vi ser at det er en høy terskel for mange å våge seg ut i «det ukjente.» Dette er noe vi må ha fokus på, og finne måter å senke denne terskelen på. Vi har lært svært mye om dette i prosjektet. Oppsummering/konklusjon/videre planer Oppsummert kan man si at prosjektet har lykkes hvis man ser på kvaliteten. De to viktigste høydepunktene i prosjektperioden var Døves kulturdager og teaterforestillingen «Den stundeløse». Man kan kanskje ikke vise tegnspråkkultur på en bedre måte. I tillegg kom lørdagskafe og dens lavterskeltilbud som et viktig lokalt bidrag. VDF og HLFU har som mål om å samarbeide videre i 2016 med fellesarrangementer og andre sosiale tiltak for ikke- og tegnspråklige døve og hørselshemmede! 3

4 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet/målsetting Tidligere var det vanlig at døve og hørselshemmede barn går på egne skoler som er tilpasset deres hørselstap. Vi hadde døveskoler der tegnspråk ble brukt som primærspråk i undervisningen og andre aktiviteter. Det fantes også skoler som er tilpasset dem med lettere hørselstap. Egne klasser med teleslynger, tegn som støtte og andre typer tiltak. Med skolene som utgangspunkt hadde døve og hørselshemmede en viss oversikt på hvor de andre «likesinnede» var. De siste årene ble det vanlig å integrere døve og hørselshemmede på nærskolen. Da mistet barna den oversikten de andre hadde før. VDF ville gjøre miljøene kjente for ikke-tegnspråklige døve og hørselshemmede i Vestfold slik at de også får valgmulighetene som andre hadde før skolene var vanlige. I prosjektsøknaden kan man lese: «Vestfold Døveforening får ofte e-post fra folk som spør om de kan lære tegnspråk. Vi arrangerer dessverre ingen tegnspråkkurs. Men vi ser at mange ønsker det, og hver gang lurer vi på hvorfor. Er det noen som har døve i familien eller i nærmiljøet, eller er det noen som selv har fått så dårlig hørsel at de vurderer å lære seg tegnspråk? Og hva skjer med dem når de ikke finner noen tegnspråkkurs i Vestfold? Søker de etter å komme inn i et tegnspråklig miljø, men tror de må ha tegnspråkkurs først? På Facebook observerer vi ofte at døvblitte/sterkt hørselshemmede sier at de skulle ønske at de var en del av døvemiljøet, f.eks i gruppen "Hørselshemmet - hva så?". Ytringer som for eksempel "Jeg er så lei av å høre litt, jeg skulle ønske jeg var døv og brukte tegnspråk. Det hadde vært lettere." Mange forteller om erfaringer om å ha gått på tegnspråkkurs, men at de ikke har noen naturlig arena for å praktisere språket, og kan ikke tegnspråk godt nok til å være med i døvemiljøet. Det er en utbredt oppfatning at man må kunne tegnspråk godt på forhånd for å bli med i et tegnspråklig miljø. Noe som egentlig er en håpløs situasjon, siden man faktisk må ta del i et tegnspråklig miljø for å lære seg flytende tegnspråk. Dette er for oss et signal om at mange oppfatter tegnspråkmiljøet som lukket og "bare for døve". Vi vil senke terskelen, og skape et miljø der man ikke må kunne tegnspråk på forhånd eller være helt døv for å ta del i et visuelt orientert fellesskap. Vi trenger å skape møteplasser for de som er i «ingenmannslandet» mellom den hørende og den døve «verdenen». VDF har før prosjektperioden lurt på hvor mange det egentlig er i Vestfold som føler seg utenfor i sitt eget miljø. VDF er en gammel forening (stiftet i 1914), så mye av strukturen har vært basert på tidligere tendenser i samfunnet. Tidligere var det spesialskolene som ga døve og hørselshemmede den oversikten de trengte i tegnspråkmiljøet, og ikke minst det å faktisk kjenne til og finne et tegnspråkmiljø. Det er først nylig (sett i et lengre tidsperspektiv) det ble vanligere og vanligere å integreres i sitt eget lokalmiljø. Dette gjør at hørselshemmede i dag ikke lenger «automatisk» vet at det finnes tegnspråkmiljøet. VDF som organisasjon har ikke tilpasset seg den nye utviklingen. Det har skjedd et generasjonsskifte i styret. Den nye generasjonen er mer bevisst på den nye utviklingen og ville gjøre noe for å «åpne» tegnspråkmiljøet i Vestfold. 4

5 Dette var bakgrunnen for prosjektet. Vi ønsket å gjøre tegnspråk tilgjengelig for alle gjennom økt kunnskap og sosiale tilbud. Kap 2. Prosjektgjennomføring/Metode Prosjektleder Thomas Blix ble engasjert av styret i VDF desember Arbeidet startet i januar med organisering av gjennomføringen i Det ble gjennomført et medlemsmøte der prosjektet ble presentert. VDF hadde cirka 95 medlemmer på det tidspunktet. Rundt en tredel av medlemmene møtte opp til presentasjonen av prosjektet. Intensjonen, planlegging av gjennomføring og hvordan målsetningen skulle oppnås ble presentert for medlemmer. Medlemmene i VDF bor spredt i fylket og hadde en viss oversikt på sitt hjemsted. Prosjektleder mottok innspill og kommentarer til prosjektets fordel. Kartleggingen, oppsøkingen og etablering av kontakt skjedde i vårparten. I søknaden står det at prosjektleder vil bruke kontaktnettverk, sosiale medier og andre kanaler for å oppnå kontakt med ikke-tegnspråklige hørselshemmede. Hvis man går ut fra statistikk, har Vestfold hørselshemmede og døve, men man regner med at en stor del av denne gruppen klarer å fungere godt nok i et talespråklig miljø til å ikke føle behov for et nettverk med andre hørselshemmede. Det var de andre de som ikke fungerer i et talespråklig miljø (og heller ikke kan tegnspråk) vi ønsket å komme i kontakt med. Men dette viste seg å være vanskeligere enn antatt. Ikke-tegnspråklige hørselshemmede søker i mindre grad sosialt fellesskap og nettverk med andre hørselshemmede sammenlignet med tegnspråklige hørselshemmede. Det ser ut som tegnspråklige hørselshemmede ser på seg selv som en del av et sosialt fellesskap, mens ikke-tegnspråklige hørselshemmede i langt mindre grad gjør det. En stor del av hørselshemmede har ikke en egen identitet og gruppetilhørighetsfølelse som hørselshemmede, og oppsøker i mindre grad f.eks grupper for hørselshemmede på sosiale medier. Men vi fikk god kontakt med HLFU Vestfold. Prosjektleder og leder i HLFU Vestfold, Malin Angell, samarbeidet godt for å skape naturlige arenaer hvor hørselshemmede ikke-tegnspråklige ungdommer kunne komme i kontakt med tegnspråkmiljøet gjennom samlinger høsten Samtidig jobbet kulturdager-komitéen i VDF med planleggingen av Døves kulturdager 2015 i Sandefjord. Døves kulturdager er det største tegnspråklige kulturarrangement som eies av Norges Døveforbund. Døves kulturdager har blitt arrangert årlig siden 1967, og gjennomføres av lokallag av NDF slik at kulturdagene gjennomføres på ulike steder i Norge hvert år. Da prosjektsøknaden ble sendt inn var det ikke planlagt at Vestfold Døveforening skulle arrangere Døves kulturdager i Dette ga oss en flott mulighet å gi ikke-tegnspråklige hørselshemmede et innblikk i «tegnspråkverdenen.» Etter dialog med ledelsen i HLFU Vestfold ble vi enige om å invitere medlemmene i HLFU og andre deltakere til Døves kulturdager på Park Hotel og Hjertnes kulturhus i Sandefjord. Arrangementet skjedde helga september med rundt 550 besøkende gjennom hele helga. Arrangementet begynte med fagdag fredag 25. september med «Fra funksjonshemming til språk, kultur og mangfold» som dagens tema. Vi hadde fem foredragsholdere: Arnfinn Muruvik Vonen: 7 år etter språkmeldingen hvor står vi nå? - Arnfinn Muruvik Vonen er lingvist og arbeider med tegnspråk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har tidligere vært professor ved Universitetet i Oslo ( ) og direktør i 5

6 Språkrådet ( ).Han vil ta for seg situasjonen for norsk tegnspråk i dag i lys av «språkmeldingen», Stortingsmelding nr. 35 ( ), som Stortinget sluttet seg til i I meldingen erklæres det at norsk tegnspråk «har ein grunnleggjande verdi i seg sjølv» og har sin plass i en helhetlig norsk språkpolitikk. Har meldingen hjulpet? Er vi på rett vei? Eli Knøsen: Nytt fokus på funksjonshemming: Marginaliserte grupper mangfold og diskriminering - Eli Knøsen jobber som seniorrådgiver hos Likestillings- og diskrimineringsombudet. Medforfatter av boken «Den tause diskrimineringen nytt fokus på funksjonshemming».hun vil snakke om mangfoldspolitikk og om diskriminering, om makt og behov for å definere og kategorisere grupper utfra en normalitetsforståelse. Diskriminerings- og tilgjengelighets loven og Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne relevant for oss? Hvorfor trenger døve og andre marginaliserte grupper et paradigmeskift og hva innebærer det? Anne Kristin Krokan: Nytt fokus på funksjonshemming: Fra en medisinsk til en sosial forståelse - Ann Kristin Krokan er cand.mag. og sosionom. Arbeider som politisk leder i Uloba SA, en ideell interessepolitisk organisasjon som kjemper for likestilling av funksjonshemmede. Medforfatter av bøkene «Den tause diskrimineringen nytt fokus på funksjonshemming» og «Med vitende og vilje funksjonshemming, diskriminering og krenkelse». Hun vil snakke om den sosiale forståelsen av funksjonshemming, og hvordan denne passer/ikke passer med synet på døve som en språklig og kulturell minoritet. Er det forskjell på døves og andre funksjonshemmedes likestillingskamp? Joseph J. Murray: Deaf Gain: Raising the Stakes for Human Diversity - Joseph J. Murray er førsteamanuensis i Department of American Sign Language and Deaf Studies ved Gallaudet University, der han har jobbet siden Han er sammen med Dirksen Bauman redaktør for Deaf Gain: Raising the Stakes for Human Diversity utgitt i Deaf Gain viser til de annerledes kognitive og språklige ferdigheter som døve mennesker innehar. Foredraget vil gi en dypere forståelse av døve som en del av mangfoldet, se hvordan begrepet er brukt i dagens samfunn, og foreslå muligheter for hvordan døve kan bruker mangfold som et argument for døves menneskerettigheter. Marko Vuoriheimo: Signmark From impossible to possible - Marko Vuoriheimo er bedre kjent som den tegnspråklige rap-artisten Signmark. Han er fra Helsinki, Finland. Signmark utga verdens første tegnspråklige hip-hop DVD i 2006 og deres tredje album «Silent Shout» ble lansert i 2014.Med sin musikk og positive tilnærming ønsker Signmark å endre samfunnets holdninger til døve. Signmark mener at samfunnet ikke burde behandle døve som funksjonshemmede, men som en språklig minoritet med sin egen kultur, samfunn, historie og kulturarv. Å verdsette mangfold er svært viktig i en stadig mer multikulturell verden. Fagdagen ga gjestene i prosjektet en innføring i et faglig perspektiv på hvorfor tegnspråk er språk, kultur og hvorfor tegnspråklige kan ses på som en kultur, et sosialt fellesskap og en minoritet og ikke en funksjonshemming. Og ikke minst et perspektiv om at tegnspråk er en ressurs og noe positivt for alle uavhengig av hørselsstatus. Vi tror at dette var en god «oppvarming» for å delta på resten av helgen, hvor man faktisk beveget seg i en tegnspråklig verden. Med over 500 tegnspråklige på Hjertnes kulturhus, viser man konkret, tydelig og direkte at det er en verden hvor man kan oppleve felleskap hvor hørselstap ikke er noen hindring. Vi vurderte det som viktig for prosjektets effektmål. 6

7 I fojaen på Hjertnes kulturhus var det stands. De fleste institusjonene som jobber delvis eller helt med tegnspråk hadde stand der. Noen eksempler er: Statped, Norges Døveforbund Ungdom, Teater Manu, NAV tolketjenesten, NRK Tegnspråk og Døves Media for å nevne noen. Nesten hele tegnspråkmiljøet i Norge er samlet på ett og oversiktlig sted. Fredag kveld var det offisiell åpning av Døves Kulturdager med besøk og taler fra blant annet Kulturdepartementet, fylkesordføreren og leder i Norges Døveforbund, med fremvisning av film, visuell musikk og konsert med den verdenskjente artisten Signmark. Dette var i hovedkinosalen på Hjertnes kulturhus med plass til 700 deltakere, og var en storslått audiovisuell forestilling som skapte inntrykk. På dagtid lørdag hadde vi kulturelle aktiviteter som teaterforestillinger, filmfremvisninger, workshops, foredrag etc. På lørdagskvelden var det festmiddag i den ærverdige festsalen på Park Hotel der det ble servert treretters «Vestfold-menyen». Etter festmiddagen hadde vi konsert med Signmark nede i «Tre lykter». Det var en utrolig flott konsert med både tegnspråk og ordinær musikk. Sjeldent vi har en så flott kombinasjonsforestilling i Vestfold. Gjennom hele helga fikk vi vist hva tegnspråkkultur er for noe. Enkelte hadde sine tanker før de deltok. I ettertid så flere at tegnspråk er mer enn en «språkerstatning». Døves kulturdager var høydepunktet i prosjektet, men prosjektet fortsatt utover høsten med enklere samlinger som for eksempel lørdagskafe og en teaterforestilling «Den stundeløse» av Teater Manu på Bakketeigen kulturhus i Horten 7. november. Vi valgte å endret litt på gjennomføringen i forhold til opprinnelige planen som var: Vi legger opp til minst 1 arrangement pr måned, med den første i august og den siste i slutten av november/desember som kanskje kan være et julebord (med egenandel). Arrangementene bør skje i ulike deler av Vestfold, slik at vi jevner ut reisebyrden for deltakerne. (Hentet fra prosjektsøknaden 2014) Årsaken til at vi valgte å endret litt på gjennomføringen var at deltakerne i prosjektet ville få en større og bedre forståelse av tegnspråk på Døves kulturdager og teaterforestilling av Norges eneste profesjonelle tegnspråkteater. Istedenfor å bare ha 5 enkle arrangementer, benyttet vi Døves Kulturdager som et mer omfattende «dypdykk» inn i tegnspråkverdenen som varte i 3 dager. Å oppleve Teater Manu var også en stor opplevelse for flere deltakere. Døves Kulturdager er også et mer omfattende «dypdykk» i tegnspråkverdenen som varer i 3 dager. Noen var litt bekymret for at dette kunne være litt for overveldende, men ut fra tilbakemeldingene vi fikk i ettertid så vi at vi valgte riktig. For å dempe «kultursjokket» for deltakerne noe, hadde vi også et stort team med tegnspråktolker til rådighet. Vi avtalte på forhånd at de ikke bare skulle være tolker, men også kulturelle «veivisere» eller «lokalkjente» som kunne følge deltakerne ved behov hvis de ikke helt fikk med seg det som skjedde på tegnspråk, hadde de en tospråklig «veileder» ved sin side. Antall personer som ble kjent med tegnspråkmiljøet gjennom prosjektet er 22 personer. Alle deltok kostnadsfritt. Dette var en vesentlig årsak til at vi fikk med dem på arrangementene. Det er ikke et stort antall når man ser på statistikken, men vi opplevde at de hadde nytte av prosjektet. Prosjektet ga dem kunnskap om tegnspråk og dets miljøet. Tegnspråkmiljøet ble mer åpent for dem enn hva som var tilfelle før prosjektperioden. 7

8 «Jeg syns det var veldig lærerikt, blant annet på grunn av foredragsholderne. De hadde mye interessant å si og forklare. Det var også veldig varierende personer som holdt foredrag noe som var veldig bra. Jeg lærte mye om det å være døv, men også mer om meg selv. Resten av helga var også veldig bra. Var med på litt forskjellig og møtte nye mennesker. Middagen på lørdag var veldig koselig og fin. Konserten med Signmark var veldig bra og jeg fikk sansen for Signmark.» Malin Angell Leder HLFU Vestfold Kap 3. Resultater og resultatvurdering VDF er fornøyde med gjennomføringen, resultats- og effektmål. Som nevnt i kap. 2 ble gjennomføringen av prosjektet noe endret, men endringene gjorde at vi oppnådde mer enn hva som ville vært tilfelle dersom vi gjennomførte mindre og lokale samlinger. Det var heldig at vi hadde større tegnspråklige arrangementer akkurat i Vestfold i prosjektperioden. Det gjorde utslag for større forståelse av tegnspråk som eget språk og som kultur. Ser man bort fra gjennomføringen, resultats- og effektmål så er VDF ikke så fornøyde med det totale antallet. Ifølge den nasjonale statistikken, så er det jo mange flere hørselshemmede i Vestfold. Vi skulle ønske at enda flere ønsket å bli med på arrangementet. Prosjektleder har tatt kontakt med langt flere enn antall deltakere som var med i løpet av prosjektperioden. Men vi ser at det er en høy terskel for mange å våge seg ut i «det ukjente.» Dette er noe vi må ha fokus på, og finne måter å senke denne terskelen på. Vi har lært svært mye om dette i prosjektet. VDF og HLFU har som mål om å samarbeide videre i 2016 og utveksle erfaring mellom organisasjonene. Det planlegges også fellesarrangementer på tvers av organisasjonene med egne midler. Dette skal synliggjøres vesentlig slik at aktivitetene nås bredt ut. Prosjektleder har jobbet med Extraprosjekter tidligere for Norges Døveforbund var første året det ble igangsatt Extraprosjekter i Vestfold gjennom VDF. Som forening fikk VDF stor nytte av prosjektene. Medlemmene i VDF forstod mer hva det innebærer å ha Extraprosjekter og hvilke helseresultater man kan oppnå med midler fra ExtraStiftelsen. Dette var en viktig erfaring for VDF som ønsker å satse videre på ExtraStiftelsen som kilde for gode formål i Vestfold! Kap 4. Oppsummering/Konklusjon/Videre planer Oppsummert kan man si at prosjektet har lykkes hvis man ser på kvaliteten. De to viktigste høydepunktene i prosjektperioden var Døves kulturdager og teaterforestillingen «Den stundeløse». Man kan kanskje ikke vise tegnspråkkultur på en bedre måte. I tillegg kom lørdagskafe og dens lavterskeltilbud som et viktig lokalt bidrag. På den andre siden, så skal man aldri «være fornøyd» og hvile på laurbærene. Kvaliteten var vi fornøyde med, men skulle ønske at enda flere ble med. Men vi har nå en bedre forståelse av hvor utfordringene ligger og har fått mye verdifull erfaring. Dette er veldig viktig for døveforeningens fremtidige eksistens. Skal VDF eksistere, må vi lære å rekruttere medlemmer uten den «gratis» rekrutteringen som døveskolene før stod for. Prosjektet har lært oss mye som vi skal ta med videre her. 8

9 Vi skal fortsette å strebe etter prosjektets målsetning i 2016 og årene fremover i samarbeid med de som deltok i prosjektet. Døves kulturdager 2016 skjer i Stavanger. Vi håper på å få samlet en gjeng bestående av både ikke-tegnspråklige og tegnspråklige som reiser vestover slik at vi kan gjenta «kulturdykket» vi fikk til i 2015, og arrangere flere lokale tiltak som kan inkludere ikke-tegnspråklige i vårt tegnspråklige fellesskap. 9