Aase var datter til Svein på Gautestad (født ~1380, nevnt i 1436) og Soleig Sunnelvsdatter (~ >1436).

Transkript

1 Født omkring Død omkring Jorunn var datter til Sunnulv Ivarsen (nevnt ) og en datter til vepneren Alv Paalsen (nevnt i 1337) og en datter til ridderen og sysselmannen Herr Guttorm Eiriksen. I litteraturen er det hevdet at Jorunn har vært gift 2 ganger som følger: At hun var gift 1. gang med Hallvard Berdorsen på Hovin, vepner og sysselmann, og 2. gang med vepner og riksråd Harnikt Henriksson, nevnt fra (Henning Sollied: «Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter - III Sudrheim-ætten», N.S.T. VIII ( ), side 400). Videre at Harnikt og Jorunn hadde følgende barn: Ca. 1410: Olav, biskop i Bergen omkring 1439, døde ca Ca. 1410: Benkt, til Skaaden, ridder, riksråd og sysselmann, gift med Magnhild Oddsdatter, døde ca Til grunn for dette ligger et diplom datert om skifte mellom biskop Olav og Benkt Hartviksen som da skifter foreldrenes store eiendommer i Gudbrandsdalen og på Hedmark (DN I 783). Sammendrag i diplomatariet: «Biskop Olaf af Bergen og Benkt Hartvikssön Ridder skifte Jordegodset efter sine Forældre Hartvik Henrikssön og Hustru Jorund Sunolfsdatter, hvorved Olaf beholdt forskjelligt Gods i Gudbrandsdalen, Hedemarken og Romerike, Hartvik ligesaa i Gudbrandsdal, Hedemarken og Thoten, og desuden beholdt Olaf en Gaard i Korskirke Sogn i Bergen, mod at Hartvik fik Olafs Lod i Ivar Flæmings Pantegods. Som Vidner medforsegle Bisperne Gotskalk af Holar og Gunnar af Hammer samt Kannikerne i Hammer Erling Erikssön og Finboge Nikulassön.» Aase var datter til Svein på Gautestad (født ~1380, nevnt i 1436) og Soleig Sunnelvsdatter (~ >1436). Per Reidar Bjørnerud Christiansen har i sin artikkel «Dyre Sevaldssons ætt, og litt om Hove- og Østby-ættene», N.S.T. XXXV (1996), side 416, en tabell som plasserer Aases far, Svein på Gaustad (Gautestad), som sønn til Sunnulv Ivarsen og Sunnulv som bror til Berdor Ivarsen på Hove (Hovin). Henning Sollied har på sin side plassert Soleig som datter til Sunnulv Ivarsen i hans andre ekteskap med en datter til «Ingerid på Hovin», en antagelse jeg inntil videre vil følge. Under en prosess angående Sundplassen ved gården Hovin i Fåberg i 1630 fremla Niels Atlungstad i Vang bl. a. et pergamentbrev med følgende innhold (Akershus lensregnskaper Pk. 39a [R.A.]): Henning Munch gjør vitterlig at han i Lom prestegård anno 1548 med sin hustru Aase Biørnsdatter, sin sønn Laurits Munch og andre barn og svigersønner skiftet med Bent Haard, lagmann i Opplandene, slik at denne av Henning fikk halve gården Hovin av skyld 4 huder mot til gjengjeld å overdra ham 1½ hud i Rolstad i Fron, 1 hud i Skaarset i Fåberg samt et sølvbelte på 26 lodd. Det opplyses at Bents hustru Karen Dyresdatter var søsterdatter til Aase Biørnsdatter og odelsberettiget til det nevnte gods. Samtidig ble det fremlagt to brev fra 1480, henholdsvis 1492, hvorav det fremgikk at Hovin dengang tilhørte Hustru Aase Svensdatter. Innholdet i brevet fra 1480 er ikke referert, men 1492-brevet forteller at Hustru Aase Sveinsdatter fikk følgebrev på Hove med alle tilliggende luter og lunder. Niklas og Aase hadde datteren Ca. 1442: Jorunn, gift med Gaute Olavsen, døde ca Henning Sollied skriver i «Nogen oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken - 2. Slektskretsen omkring gården Hovin i Fåberg»:

2 «Angående eiendomsforholdet til Hovin på 1400-tallet vet man forøvrig ikke mye. I et brev datert (DN VII 548) opplyses imidlertid på forlangende av vepneren Mogens Trulsen, at gården Imset (i Løiten) i sin tid hadde tilhørt «Sven på Gautestad» (i Romedal) og deretter hans hustru, «Hustru Soologh», at disse hadde to døtre, «Aase Svensdatter» som hadde etterlatt seg en datter «Joron Nilsdatter» og «Ragnhild Svensdatter» som likeledes hadde en datter, «Ingeborg Jonsdatter», som senere også var død uten livsarvinger. Det opplyses at Ingeborgs rette arvinger var «Maritte og Birgitte Gautesdøtre». Av brevet må nærmest sluttes at de to sistnevnte har vært døtre til Joron Nielsdatter. Sven på Gautestad omtales bl. a. i et brev datert (DN II 724) og må etter hustruens tittel ha vært håndgangen mann. Hans datter Aase kan for tidsregningens skyld, meget vel være identisk med den Hustru Aase Sveinsdatter som - som nevnt - eide Hovin i slutten av 1400-tallet. Sveins datterdatters navn, Jorunn, synes unektelig også å tyde på forbindelse med Hovin-slekten. Da det nå også vites at gården Imset omkring 1400 nettopp tilhørte den foran nevnte Sunnulf Ivarsen, far til Hustru Jorunn på Hovin, må det her i ethvert tilfelle ha vært en eller annen forbindelse mellom slektene på Gautestad og Hovin. Sammenhengen kan således meget vel være den at Hustru Aase Sveinsdatter har vært gift med den foran nevnte Nikles (Niels) Olavsen på Hovin som nevnes i Deres datter Jorunn Nielsdatter, som må være oppkalt etter Hustru Jorunn på Hovin, har så i ekteskap med en foreløpig ikke nærmere kjent Gaute, hatt døtrene Maritte og Birgitte Gautesdøtre, og en av disse kan igjen ha vært mor til Aase Bjørnsdatter og hennes søster. Av kronologiske grunner synes det i hvert fall ikke å være noe i veien for at forholdet er som her antydet, men selvsagt er det en konjektur.» Marit Gautesdatter kan godt ha vært datterdatter til Aase Sveinsdatter. Om vi regner 25 år mellom hvert kvinneledd og 30 år mellom hvert mannsledd, gir det oss denne kronologien (omtrentlige fødselsår i parantes): Michel Lauritzen (1540), Lauritz Henningsen (1510), Aase Bjørnsdatter (1485), Maritte Gautesdatter (1460), Jorunn Niklesdatter (1435), Aase Sveinsdatter (1410) og Svein på Gautestad (1380). Regner vi i stedet med 20 år for kvinnegenerasjonene og 25 år for mannsgenerasjonene, gir det et omtrentlig fødselsår 1435 for Aase Sveinsdatter og at hun da ville være rundt 57 år gammel i Det er likevel trolig at hennes fødselsår ligger nærmere 1410 enn Forhold som at hun var enke etter en vepner i 1492, at hennes far nevnes alt i 1436, og at både Aase, datteren Jorunn, søsteren Ragnhild og søsterdatteren Ingeborg døde før 1518, tyder på at Aase var en gammel kvinne i Født omkring Død omkring Jorunn var datter til Nikles Aslesen (< ~1442) og Aase Sveinsdatter (~ <1518). Da Jorunn åpenbart er oppkalt etter Hustru Jorunn Sunnulvsdatter, må hun være født etter dennes død, altså rimeligvis i 1441 eller Gaute og Jorunn hadde følgende barn (minst): Ca : Maritte, gift med Bjørn Bjarnesen, død etter Ca : Birgitte, gift 1. gang med vepneren Gunnar Finkelsen på Folberg i Nes på Romerike. gift 2. gang med vepneren Mogens Trulsen, hun døde kort tid etter Datteren Birgitte nevnes i 1507 som enke etter Gunnar Finnkjellsen - en sønn til Finnkjell Haakonsen på Folberg i Nes på Romerike. Gunnars mor, Hustru Kari Jensdatter, erklærte da med samtykke av sin annen ektemann, Per Nilsen, at hun vedsto seg de gaver Gunnar hadde gitt Birgitte på deres bryllupsdag, nemlig Folberg og Austmo i Nes på Romerike (DN I 1021).

3 To år senere, i 1509, overlater Sakse og Ola Repssønner sin odelsrett i Folberg, som de hadde krav på etter sin nærskyldte frende Gunnar Finnkjellsen, til velbyrdige Hustru Birgitte Gautesdatter (DN II 1031). Gunnar Finkelsen, nedstammet gjennom flere kvinneledd fra Sudrheims-ætten. Han nevnes i et brev datert som forlenet med Herr Knut Alvsens konfiskerte gods (DN IX 463), fikk Solør i forlening av Herr Henrik Krummedike (DN IX 463) men var død da Hustru Birgitte nevnes som hans enke (DN I 1021). Hennes annen mann, vepneren Mogens Trulsen var stamfar til slekten «Handingmann». Hun levde fortsatt da eiendoms- og odelsretten til Imset i Løiten ble behandlet (DN VII 548), men må være død kort tid senere uten å etterlate barn. Mogens utsteder i 1521 tre brev fra Gautestad (Gaustad i Romedal), gården hvor Birgittes morfar Svein hadde bodd. Siden Mogens etterkommere senere førte prosesser om eiendomsretten til Nordre Gaustad, må vi ha lov til å anta at Mogens bodde her i Han var nå allerede omgift med Ingerid Asgautsdatter [Oksehode Kamp] (DN II 1069). Birgitte og Mogens har trolig hatt ett eller flere barn som overlevde og arvet Birgitte. Barnet eller barna må så være døde i ung alder uten å etterlate seg egne barn. Bare slik kan arven etter deres mor, Birgitte, ha gått til de barna deres far fikk i ekteskapet med Ingerid. Et diplom datert Gaustad i Romedal tyder på at nettopp dette kan ha vært tilfelle,. «Moenss Trulsson af vapn» makeskifter da med samtykke av sine barn (ikke nevnt ved navn) hele Gulkunrud, med unntak av ødegården, i Skaun (Stange) i Ottestad sogn, til «fornumstige mann» Bjørn Olsen mot å få igjen 1 hud i østre gården i Nordre Vi i samme sogn (DN II 1068). Siden Mogens gjør dette med samtykke av sine barn uten at noen hustru nevnes, må diplomet kunne tolket dit hen at Mogens på dette tidspunkt var enkemann. Sett på bakgrunn av den urett mann må ha følt ved at godset kom ut av ætten, er det kanskje ikke så rart at Maritte Gautesdatters arvinger flere ganger gjorde forsøk på å gjenvinne eiendommer. Selv om motparten i disse sakene, som var Mogens Trulsens arvinger, trolig har stått juridisk sterkere med arveloven på sin side, må det ha vært fristende å forsøke å overprøve tidligere rettsavgjørelser. Mye verdifullt odelsgods stod på spill. Tvister som oppstod på grunn av en inngift persons arv fra felles barn, ser ut til å ha vært en ikke uvanlig foreteelse i middelalderen. Handingmann -også med navneform Rosensværd er en norsk adelsslekt. Slektsnavnet er også skrevet som Handingman, Handingmand og Hartgenger. Sjøfar og Nils Sigurdssønner fikk 1458 adelsbrev av den avsatte Erik av Pommern, på foranledning av deres søskenbarn Gudbrand Rolfsson, kannik ved Mariakirken i Oslo. I brevet står bl.a. at de "gavs Skjold og Hjelm. Frelse og Frihed, dennem og deres aegte Börn, Afkomme og Slaegt, hver, efter anden,...,,og dermed skulle de have til Vyrdning og Navnebod, at de skulle hede og vaere Konningens Tjenere og handgaenger Maend ". ( «were konningers thienner oc handgenger mendt» ) (Bartholdys utgave). Begrepet Handgenger mendt, dvs håndgagne menn, har vært antatt å ha ført til navneformene Handingman, Handingmand og Hartgenger. Slektens medlemmer bodde og bor fortsatt særlig på Østlandet og er mest kjent fra 1400-tallet. De eide bl.a. Hafslund og Fosser gård. Slekten ble tidligere antatt å ha utdødd i 1788 med Erik Handingmand, men dette ble tilbakevist av Tore Vigerust i Aftenposten den Etterkommerne lever den dag i dag som dokumentert av Cand. Philol Kaare Bjerke. Brev i fra 1600 tallet beskriver slektsforhold og eierskap til gården Larsgaard som ligger i bygda Hovet i Hallingdal. Jeg har til dags dato ikke funnet etternavnet til Jon det eneste som er sikkert er

4 at han må komme i fra en presteslekt men hvilke( Skanke-Blix?). Jeg legger ved brevet som beskriver slektsledd. NORDRE LARSGAARD Clemet er gift med Anne Magnusdatter Nos hennes far er sønnesønn til Engelbrekt Laffranson på Nos tingskriver for Hallingdal, lagmann, og ombudsmann for Biskoper. Reinton skriver at Clemet er ein innflytter og må ha vore av fremstående ætt han er giftet inn i ætta Engelbrekt Laffranson som er innflyttar i fra Vestlandet(rettelse Gudbrandsdalen). Sønnen hans Johannes er gift med ei av lågadelig ætt i fra Vestlandet(hustru Rønnøg Olavsdatter etterkommer av Jon Guttormson og Anna Eiriksdatter Orm se brev). Johannes er lese og skrivekyndig, opplyst i en sak på Ovavoll 29/ det var særs sjeldsynt så tidlig. Eirik Ormson Orm d hans datter Anna Eiriksdtr. Orm til Helvi gift med biskop i Stavanger Jon Guttormson overtok c Gården ble overdratt til Magdalene Jonsdtr. gift med Christopher Nilsson Grøn til Heresvik ca I 1593 var Magdalene og sønnen Svale Schristopherson til Wamben (Vik i Strandvik, Fusa) eier. Han var gift med Anna Hansdtr. Onarheim fra Tysnes. Samme år overtok Clemet Eirikson (Laugesgard) halve gården. Svales's sønn Christopher Svaleson til Vik var fremdeles eier av den andre halvparten kjøpte Johannes Klemmetson Larsgard den halvparten som Svale-ætta hadde gitt faren hans Klemet, i pant i 1610 og 1625, av Christopher Svaleson til Vik og ble eneeier av gården. Det som blir slektsmessig interessant er følgende brev som ble satt opp i forbindelse med salget. BREVET 'Kiendes jeg Christopher Svalessen, boendes på Vig i Stanvigs kirkesogn udi Sundhordlen, och hermed for alle vitterliggjør udi dette mitt obnebrev, at eftersom min kjære og salieg fader Svale Christopherson til Wambenn, for noget lang tid siden, nemlig in anno 1610, haver pantsatt til salig afgangne Clemmet Erichsøn, tilforne boendes på Laugesgard i Hoffuedt i Aals prestegjeld i Hallingdalen, den halve part av ald forne Laugesgård, for tressintyve rdlr., og siden derefter anno 1624 haver forbemelte min salige faders moder, nu salig avgangne Magdalene Joensdtr.. illigemåde pantsatt, til forskrevne Clemmet Erichson ombrerørte halve part i ald Laugesgård, med ald dess herlighed for firsindtive Rixdaler, eter derom derses riktige utstedte pantebrevers videre formelding. Så er jeg nu kommen udi en venlig forening og forligning med min kjære frende og slegt: forne sl: Clemmet Laugesgårds sønn: ærlig og velfornuftig mann Johannes Klemmetson, nu boendes på bemelte Laugesgård, således, at eftersom end og hans kjære hustru Ronnau Oluffsdatter, er min slegt udi fjerde led, og ret odelsbåren til bemelte Laugesgård, da have forskrevne Johannes Clemmetsen nu givet meg udi odelsløsen, stadfestelse og adgangspenger åtte (uleselig ord) Rixdalerrede penger-----hvorfore jeg af egen fri vilje og velberåd hu, så og med min hustrus berådføring, ja og samtykke, haver aldeles skjødt og avhendt --- og fullkommelig tilstår forgedagte min kjære frende og slegt Johannes Clemmetsen, hans kjære hustru, barn og deres arvinger omberørte halvepart av ald Laugesgård.' datert Vik, men tinglest på Hol annex tingstue Professor Lars Reinton og hans bror Sigurd Reinton som gjengir dette brevet i Hol IV konkluderer med følgende:'etterdi Rønnaug Olsdtr.., kona til Johannes Klemmetson Larsgard, var Christopher Svalesons 'slegt udi fjerde led, og ret odelsbåren til bemelte Laugesgård', må ho ha vore ein etterkommer av Jon Guttormson og Anna Eiriksdatter Orm. Engelbret Lavransson av Torstein Seim Hvor kom tingskriveren Engelbret Lavransson i fra?. Mor til Engelbret med namnet Gudrun Ansgarsdatter tente for Hustru Jorun på storgarden Hove(Hovin) på Fåberg i 11 år og storgarden Glømen høyrde lenge inn under same jordegodset Hove på Fåberg slik det står i diplom frå året 1491 nedanfor.

5 Slik var det kanskje rimeleg at sonen til lagrettemannen Lavrans ( nemnt i diplomet)med namnet Engelbret fekk arbeid hjå biskopen Finboge i Bergen sidan mor hans tente på garden Hove i Fåberg. Det kunne då også stemme med det som står i diplomet og det biskopen skriv i eitt skussmål i 1478 at biskopen hadde kjent Engelbret sidan barndommen. GARDEN GLØMEN PÅ FÅBERG I GUDBRANDSDALEN Historiebøkene fortell at biskop Finnboge hadde vore erkedegn og kannik i Hamar før han vart biskop i Bergen. Slik kan ein nok ganske sikkert slå fast at biskop Finboge kom frå same stad i landet som Engelbret Lafranson sidan Engelbret fortel at han vaks opp på Hove i Gudbrandsdalen. Som diploma syner hadde biskop Finboge tilknytnad til garden Glømen på Fåberg i Gudbrandsdalen som låg under Hove(Hovin)godset der også Engelbret Lafranson vaks opp. Olaf Nilsson var biskop i Bergen nokre år føre Finboge. Yngvar Nilsson skriv i ei bok fra 1877 at også biskop Olaf Nilsson kom frå garden Glømen i Gudbrandsdalen. Mor til Engelbret heitte som ser Gudrun Asgeirsdotter og i diplom frå 1491 står det at ho hadde tjent Hustru Joran i 11 år. Engelbrekt seier i sitt vitneutsagn at han har budd på garden saman med faren i seks år etter han vart gift. Han kjøpte garden Aslaksgard/Nos i Ål i Hallingdal i 1493 og flutte dit så då lyt det vera kring 1487 han vart gift og budde fyrste 6 åra på Hove i Fåberg og dreiv garden saman med faren Lavrans.