UNIVERSELL UTFORMING Lek med Refleks nye ahus på plass

Transkript

1 Fagtidsskrift for Skilt- og dekorforeningen NR UNIVERSELL UTFORMING Lek med Refleks nye ahus på plass S

2 N R inspirasjon: s3 Folie, så god kvalitet at plattformrederen Sea Launch velger det. debatt: s4 Hva er Universell deign og hvordan skal bransjen forholde seg til det? artikkel: s6 Elevene ved Nesbru videregående leker seg med refleks! bransje: s10 Skal du levere anbud til Det offentlige, må du være villig til å sette deg inn i systemene de krever av leverandører. Da går prosjektet som regel greit. A n n o n s e r e? Ønsker du å annonsere i? Ta kontakt med Skilt- og dekorforeningen for tilbud på tlf: eller jgf@signtext.no Leder Folie. Et like anvendbart og tilpasningsdyktig materiale skal man lete lenge etter. I denne utgaven av vil du kunne lese at foliering er blitt et høyaktet kommunikasjons- og dekormiddel fordi mulighetene er mange, gjennom et enormt utvalg av kvaliteter. Det er nå mange bransjer som undersøker foliens muligheter med stor interesse. Norsk skilt- og dekorbransje gjør seg bemerket i stor grad både i lokal, offentlig sektor og helt ut i det kosmiske miljø. Folie har bemerket seg som et materiale som bringer vedlikeholdskostnader ned, og som erstatter tidligere dekorstoffer som tar mindre hensyn til miljøet. Dette har ført til at folie som produkt er med i et forskningsprosjekt i Det Norske Veritas som undersøker ny folieringsteknologi både over og under vannlinjen, på vidt forskjellige underlag. Bransjen avventer resultatene og står klare til å føre positive data ut i mange viktige markeder. Kunden kjøper kompetanse Sluttbrukeren som tar i bruk skilt- og dekorløsninger har ikke bare mange materialer å velge mellom i dagens marked. De har også en stor variasjon av kunnskap de kan ta tak i, fra helt rimelige, standardiserte skiltløsninger som kan kjøpes over nettet til skreddersydde skilt- og dekorløsninger som tar hensyn til kravene samfunnet stiller om design og reklamestøy, både lokalt og nasjonalt. Profesjonelle aktører i skilt- og dekorbransjen er alt fra håndverkere til byråkrater, selgere og prosjektledere, på grunn av kravene som stilles til bransjen om sentral godkjenning. Dette Jan Gunnar Fjeldberg har vært leder av skilt og dekorforeningen siden 2006 og er gjenvalgt for 2007 og gjør bransjen til en habil samarbeidspartner når viktige skilt- og dekorløsninger skal utarbeides. En samlet bransje vil stå bak et ønske om at alle sluttbrukere får en høyere bevissthet om prosessen rundt utvikling av skilt og dekor når deres bedrifter eller prosjekter skal lanseres. Alle som driver prosjekter eller næring er enige om at det er viktig å skaffe oppmerksomhet til sin aktivitet eller virksomhet. Det å bli sett og oppfattet på en riktig måte kan være et være eller ikke være. Med sin løsnings- og materialkunnskap kan skilt- og dekorbransjen bidra til riktige løsninger gjennom riktige valg for virksomheten. En god løsning fordrer også at sluttbruker har definert sitt behov og forstått de offentlige søkeprosessene. Det tar mer enn en uke å få en skiltløsning på plass. Ønsker krav Når det er sagt, kan vi stolt presentere en bransje i fremgang mot utdanning og fagbrev. Vi imøteser sluttbrukeren som stiller nødvendige krav til sine løsninger og prosesser og vi ser frem til å i enda sterkere grad bidra med kompetanse innen visuell og universell design og å ta grepet om hele prosessen fra tegnebord via offentlige søknader til håndverksmessige innfestingsteknikker. Ingen skal si vi ikke har allsidig kompetanse! i Forsidefoto: Helge Norli as. Moldefirmaet har gjort seg bemerket med folieløsninger offshore. Her på oppskytningsrampen Sea Launch i Stillehavet. S

3 YE MEDLEMMER NYE MEDLEMMER NYE MEDLEMMER NYE MEDL nspirasjon Østlandet Tekst: Annicken Dedekam Råge HK Skilt AS 2010 Strømmen tlf: Vestlandet Byrået Design & AS 5412 Stord tlf: IK Reklame AS 6100 Stord tlf: NordvestTrykk AS 6010 Ålesund tlf: Nord-Norge Bokstavfabrikken AS 8006 Bodø tlf: Skilt- og dekorbransjen omfatter omlag 900 bedrifter og har rundt personer sysselsatt i Norge. Behov som bransjen skal dekke er profilering av virksomheter og produkter ved benyttelse av: bygningsfasader, transportmidler, informasjonsskilt, diverse profilering. Foreningen ønsker sine nye medlemmer velkommen! Folierte løsninger i verdensrommet Med gode kontakter i det maritime miljøet og i offshore industrien, har et moldefirma satt norsk kunnskap om foliering på kartet. Man kan enes om at skiltbransjen er i utvikling. Siden i fjor har skilt- og dekorfirmaet Helge Norli as vært med i et forskningsprosjekt under ledelse av Det Norske Veritas, hvor de ønsker å dokumentere bruksområder, muligheter og begrensninger for ny folieringsteknologi. Her testes folie både over og under vannelinjen, og testene foregår i hovedsak i større skala på fartøyer på sjøen men også i laboratorier og på konstruksjoner av stål og aluminium. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd, og skal ferdigstilles i Målsetningen er å dokumentere potensielle fordeler ved bruk av folie, som har flere fordeler, blant annet at ingen forbehandling er nødvendig, at filmen har høy tetthet og dermed forhindrer korrosjon og ikke har skadelige utslipp, at filmen er lett å reparere og rense, og ikke minst at det går lengre tid mellom hver gang det er nødvendig med overflatebehandling. Det er også et poeng at overflaten holder seg blank lengre. Ved foliebruk unngår lagring av store mengder maling på større skip. Reduksjon i vekt tilsvarer reduserte drivstoffutgifter. Man undersøker om bruk av folie under vannlinjen gir mindre friksjon og dermed besparelser. Sea Launch S Nå skal representanter for bedriften for annen gang over til Stillehavet for å jobbe på oppskytningsrampen Sea Launch. Ved første anledning var det sønnen Mads Norli og kollega Camilla Thomassen som reiste over for å utføre folieringsjobben med montering av stasjonens logo, i stedet for at den skulle males, som har vært vanlig tidligere. Under det første besøket ble det skapt interesse for å benytte folie i stedet for maling også på selve raketten som skytes ut i rommet, og dette skal nå utredes i forhold til de belastninger som plattformen utsettes for under oppskytning. Kostnadsreduksjoner på om lag 50 70% i vedlikeholdsarbeidet gjør folie til et svært interessant materiale for plattformrederiet. Også innvendig er folie et aktuelt materiale for dekor og vedlikehold i forskjellige kvaliteter, dette testes nå ut. Vi har tidligere erfaring fra store maritime prosjekter, sier Helge Norli, som tror at kontakten med et internasjonalt offshoremiljø har gjort dem aktuelle nettopp for den prestisjefulle Sea Launch-jobben. Nå venter de bare på å få foliere rakettene som skal ut i verdensrommet.

4 ebatt universell u Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: Damslet Skilt as Den forrige Bondevik-regjeringen igangsatte en handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne i en periode på fem år. I 2009 kommer lovene. I forordet til Plan for universell utforming innen viktige samfunnsområder, står det at samfunnsskapte hindringer kan gi dårligere vilkår for utdanning, arbeid og aktivt sosialt liv for personer med nedsatt funksjonsevne. Handlingsplanen for økt tilgjengelighet har vært ment som hjelpemiddel til å stimulere til nyskaping og praktiske løsninger. Det er også en erkjennelse at offentlige anskaffelser utgjør en stor andel av brutto nasjonalproduktet i Norge som i resten av Europa. Offentlig markedsmakt Det offentlige har dermed en betydelig markedsmakt: I 2005 kjøpte det offentlige varer og tjenester for 276 milliarder kroner, eller 14,5 % av bruttonasjonalproduktet. Å stille krav om universelt utformede produkter og tjenester i offentlige anskaffelser vil derfor være et sentralt virkemiddel for å styrke kunnskap og bevissthet på bestiller- og leverandørsiden om dette prinsippet står det på Miljøverndepartementet sine nettsider. Mange problemer kan løses lokalt, derfor er lokal handling nødvendig, sies det i planen. Handlingsplanen skal gjelde i fem år, til og med 2009, står det i dokumentet av 6. desember 2004 som er undertegnet av daværende miljøvernminister Knut Arild Hareide og arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten. - Universell utforming og samfunnsmessig likestilling er viktige prinsipper for regjeringen, sa påfølgende miljøvernminister Helen Bjørnøy i juni 2006 og utpekte 16 kommuner fra 12 fylker som piloter etter en prosess med politisk forankring lokalt. Plan- og bygningsloven gir kommunen et godt redskap for å konkretisere strategier og tiltak for universell utforming i lokalsamfunnet, står det på Miljøverndepartementet sine nettsider. Lite fokus på tross av nye lover På tross av denne massive, politiske oppslutningen om universell utforming, er Illustrasjon: Si noe det ifølge Tone A. Damsleth, daglig leder i Damslet Skilt as på Torp ved Fredrikstad, ingen dokumentert forståelse om hva universell utforming er. Hun har lang erfaring i bransjen, og nylig kommer hun fra to forskjellige møter om offentlige oppdrag. Hun synes ikke hun sporer et fokus på universell utforming, noe som skal gjenspeiles i et eventuelt tilbud hun leverer på jobber i tiden som kommer. Om bare få uker er vi i Da vil det komme to nye lover som stiller krav om tilgjengelighet for alle, også i private virksomheter. Den ene er ny plan- og bygningslov hvor reglene om tilgjengelighet til bygninger, anlegg og uteområder for allmennheten er skjerpet. Den andre er en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov, som begge relateres til prinsippet om universell utforming med en egen bestemmelse om plikt til generell tilrettelegging av all virksomhet som er rettet mot allmennheten. Hva betyr dette for skilt- og dekorbransjen, Tone Damsleth? Universell utforming er ingen endelig definisjon på hvordan noe skal se ut, sier hun S 4

5 tforming - til nytte for alle i samfunnet! og synes hun er blitt møtt med usikkerhet i forbindelse med manglende retningslinjer i de fremlagte kravspesifikasjonene. På det siste møtet jeg var, som gjelder bygging av Kaldnes for Helse Sør-Øst, et sykehus på størrelse med Rikshospitalet i Oslo, ble det stille da jeg spurte om det var lagt ned kriterier for universell utforming. På bakgrunn av mitt spørsmål ble det der og da satt opp et eget møte med tanke på gjennomgang av dette, sier hun. Skilt- og dekorbransjen vil levere Damsleth mener tendensen er bekymringsfull, og ønsker seg klare retningslinjer for hvordan for eksempel en kommunal oppdragsgiver med generelt strenge krav definerer universell utforming. Gjennom det kan bransjen få anledning til å svare på samme nivå. Hun opplever at skilt- og dekorbransjen nå i stor grad har ryddet opp når det gjelder å produsere tiltalende design og har fulgt myndighetenes ønske om å dempe visuell støy. Men så snur behovene? Nå kan det virke som om vi skal tilbake til sterke kontraster og mange farger for å vise vei, sier hun. Hun ønsker seg et aktivt forhold til universell design, ikke at det blir fraser på et papir. Målet for universell utforming er at alle mennesker, i alle aldre, størrelser og med ulike ferdigheter skal kunne benytte de samme produktene og tjenestene uten at det skal være behov for ytterligere tilpassing, tilleggsutstyr eller særløsninger. En spennende utfordring Tone Damsleth gjør generelt mye for å holde seg orientert om lover og regler hun kanskje må følge, blant annet gjennom forskjellige e-post abonnement, slik at hun raskt kan snappe opp eventuelle endringer. Ulempen i vår bransje er at det ikke er mulig til enhver tid å holde seg oppdatert på riktige lover og regler, som det er mange av, sier hun. Damsleth mener at den nye diskrimineringsloven er en god intensjon. Men hun mener også det må være mange mulige veier å gå for å tilfredsstille kravene, bare hun og andre fagpersoner fra bransjen kan komme inn i prosessene med sine anbefalinger på et tidlig tidspunkt i prosessen. Det nytter ikke lenger å komme til en ferdig utarbeidet kravspesifikasjon, sier hun og påpeker at oppdragsgiver ikke alltid leverer kravspesifikasjon i henhold til loven, og understreker at en eventuell oppdragsgiver må gjøre forskjell på ord som kan og skal, og at det ikke eksisterer enkle løsninger og snarveier i denne sammenhengen. Når det gjelder universell utforming må hensikten veie mer enn økonomi. Kommunen har til nå bare hatt lov til å velge entreprenører på bakgrunn av pris, sier hun. Damsleth ser nå frem til at Norsk standard kommer med en endelig definisjon. Norsk standard er forsinket i forhold til formuleringen av universell standard fordi den var uklar. Den skal utkomme i løpet av dette året og sammen med den nye plan- og bygningsloven, opplyser hun. Universelt og riktig utformet: Uthevet skrift og blindeskrift. - for deg som vil merkes E-post: infoskilt@infoskilt.no - Tlf.: Fax FAKTA OM UNIVERSELL UTFORMING: Regjeringen har foreslått en ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov som forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Loven skal gjelde på alle samfunnsområder, også skole og utdanning, og barnehage. Personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere. Alle skal ha like rettigheter og så langt som mulig kunne bestemme over sitt eget liv. Loven stiller også krav til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). All ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot allmennheten skal fra 1. juli 2011 være universelt utformet. For eksisterende IKT-løsninger foreslås en endelig frist 1. januar Skole og utdanning, og barnehage Regjeringen vil på denne måten legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne og fysisk tilrettelegging som gir alle mulighet til å benytte ulike tilbud. Det gjelder også i skole: Det innføres også en plikt til rimelig individuell tilrettelegging i arbeidslivet, i skole og utdanning, barnehage og helse- og sosialtjenester i kommunene. Plikten gjelder rimelig tilrettelegging. Plikten til individuell tilrettelegging gjelder ikke hvis det medfører en uforholdsmessig byrde. Håndheving Håndheving av loven er lagt til Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda, mens Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, skal håndheve tidsfrister for krav om universell utforming av IKT. (kilde: shdir.no) S 5

6 Nesbru-elever lager refleks-kampanje: BLI REFLEKS: Det skulle ikke mer enn en folieprøve til før denne mobiltelefonen ble godt reflektert. LYST: Lærer Trin og idémyldrer me SETT! Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge Elevene ved Nesbru vieregående skole i Bærum syntes det var spennende å jobbe med refleks og med oppgaven Bli sett! som var utstedt av Trygg Trafikk til Nasjonal refleksdag i høst. Refleks er et spennende materiale som også kan være kult. besøker skolen en dag i slutten av september. Trine Talgø er en aktiv lærer som ønsker å vise bransjen hva elevene kan bidra med bare de får en konkurranse mellom hendene og noen materialer å leke med. Anledningen er Trygg Trafikk - Najsonal refleksdag i midten av måneden. Når vi kommer på besøk har elevene allerede jobbet en stund med forskjellige løsninger, alt fra uroer til store skilt med slagord som Glow in the Dark!. Trine Talgø har invitert Kirsten Molander fra 3M til å undervise elevene i refleksens egenskaper. Hun kan fortelle elevene mye om viktigheten ved bruk av refleks. Utfordringen i oppgaven ligger i å få en ønsket målgruppe til å bli interessert i å begynne å bruke refleks, ikke bare fordi de skal forstå at de bør bli sett i høstmørket, men fordi de skal ønske å bli sett og i tillegg like refleks. Hvordan er det så mulig å gjøre refleks til et kult materiale som ungdommen vil ha på seg? Intet kompromiss! Molander tar elevene med på en reise gjennom en gjennomarbeidet presentasjon om materialene, og forteller litt om kvaliteter og egenskaper. Det aller kuleste hun viser frem er uten tvil folien som er sort i dagslys og som er full refleks i mørket. Hun viser elevene mange forslag til bruksområder for refleks, og store tilhengere med refleksfolie det kan printes på, vekker nok størst oppsikt. Det er når produktene vises i store størrelser at det gjør inntrykk. Elevene er også begeistret for den doble funksjonen refleksmaterialene tilbyr, som handler om at sikkerhet og dekor ikke må gå på kompromiss med hverandre, men i stedet er utfyllende funksjoner. En av elevene har allerede laget sitt eget mobilcover i refleks, en morsom gimmik som viser evne til kreativ løsningsorientering. Fra øreringer til bannere I tillegg til folie er elevene på Nesbru begeistret for refleksbånd som kan sys på klær. De har mange ideer, fra hodebånd til øreringer. Når informasjonen er gitt forsvinner elevene inn i arbeidet, som etter at og 3M har forlatt skolen, snart skal få oppmerksomhet av den lokale TV Budstikka for presentasjon av sine kreative løsninger. TV-innslaget forteller at elevene henvender seg til en særdeles S 6

7 e Talgø lyser mer enn gjerne på refleks d elevene. SYNLIG: Refleksbånd man kan se igjen på Mestas arbeidsdresser egner seg også som et hippie-inspirert hodeplagg. LYS I MØRKET: Dette foliet er helt sort når det ikke skinner lys på det. Her en mørklagt Kristen Molander fra 3M. utfordrende målgruppe, nemlig ungdommer på sin egen alder, et sted mellom 15 og 20 år. I denne målgruppa er ikke refleksbruk særlig in. Kreativitet og variasjon Med litt mer kunnskap om refleksjon av lys og hva vi egentlig ser i mørke når vi befinner oss i forskjellige aldre, kombinert med lek med lysende materialer i mørket, har elevene på sine høyst personlige måter vist at de evner å fange sine omgivelsers oppmerksomhet. Jeg har lagt veldig mye arbeid i prosjektet og jobbet mye overtid. Det har vært veldig gøy, sier Sindre Ask Sægrov Skjellestad (17). Han understreker at han selv ønsker å bruke refleks etter dette, og at refleks er tøft! De har vært utrolig flinke til å løse oppgaven, sier Talgø. Hun er stolt over at elevene har vist sterke individuelle tanker, og samtidig benyttet seg av innspill fra med-elevene til å utvikle ideene sine videre. De har laget alt fra uroer til bannere, klær og veggdekor som lyser i mørket. De har virkelig vist kreativitet og skapt varierte løsninger, sier hun. LYSENDE IDE? Kanskje er dette en måte å markedsføre seg på, med en enkel pay-off i refleks som lyser i nattemørket. TV-Budstikka dekket begivenheten på Nasjonal rekflesdag på Nesbru videregående. Her intervjues Sindre Ask Særgov Skjellestad, som er opphavsmann til løsningen på bildet over. Sommerfulg med paljetter på jakken? Refleks er definitivt kult. S 7

8 SKYSS MED ny dekor på busser NY DEKOR PÅ 180 BUSSER: Skyss er Hordaland fylkeskommunes nye driftsselskap innen kollektivtrafikk. Nå er bussene ferdig foliert. Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: Svein Ystanes/Skyss Dekoren som nå er på bussene tar utgangspunkt i en helhetlig profil for selskapet. Vi ønsker å fremstå som et enhetlig tilbud til kunden, sier markedssjef Målfrid Vik Sønstabø i Skyss, driftselskapet i Hordaland fylkeskommune. Hva har dere lagt vekt på i utviklingen av dekoren? Først og fremst renhet, enkelthet, nettverk og natur, sier hun. Dette gjenspeiler seg i linjene i den grønne dekoren på hvit bakgrunn hvor enkelte ender krøller seg ut fra linjene. De kan oppfattes som skuddet på en plante eller som elementer tatt fra kulturen i Hordaland, for eksempel en assosiasjon om detaljer fra rosemaling. Sønstabø legger også til at det var prioritert at dekoren skal formidle sterke fornemmelser av busslinjene og trafikken. Bussene var et vesentlig element i utviklingen av den helhetlige, visuelle profilen. Før jobbet man mer med en logo på et tegnebord, er det nå slik at man løser kommunikasjonsbehov fra utsiden, altså med fokus på bussene i dette tilfellet? Ja, man har nok et større fokus på kjernevirksomheten i dette tilfellet, hvor busser er en viktig del av det vi ønsker å kommunisere, sier Sønstabø. Hun forteller at folieringsoppdraget ble lagt ut på anbud, SEAL varm- og kald laminator Som autorisert distributør av komplett SEAL produktprogram til storformat for grafisk- og printbransje, finner du hos oss kvalitetsservice og løsninger til: Digitale printere Fotolaboratorier Utstillingsspesialister Skilt- og dekor produsenter Print- og copyshops Map Norge AS Verkseier Furulunds vei 46 Postboks 144 Alnabru 0614 Oslo Tlf: i henhold til offentlige regler. Hun ønsker ikke på nåværende tidspunkt å kommentere hvorvidt det er tatt noen beslutning på om selskapet har besluttet å avstå fra å selge reklame på bussene, fordi det forløpende vurderes hvorvidt reklame er støy i det offentlige rom opp mot mulige inntekter for selskapet. ønskes velkommen til å få en endelig vurdering av dette når denne beslutningen er tatt. Oppdraget Selve monteringsjobben er gjort av Informativ Skilt- og Dekor as, som ble valgt etter at Skyss hadde lagt ut jobben på anbud. Anbudsrunden var grundig og grei, og det var strenge krav til dokumentasjon, sier Stein Ove Hansen. Han mener det er riktig og avgjørende at et stort kommunalt selskap leverer seriøse anbud. Gjennom en avansert kravspesifikasjon ser de hvem som står igjen i en anbudsrunde. Hansen mener det kan være naturlig å anta at mange tilbydere trakk seg i dette anbudet, nettopp på grunn av arbeidet som må nedlegges i et slikt tilbud. Men på tross av at Hansen har vært aktør i markedet siden tidlig på 90-tallet, opplever også han nye ting: Det er første gang jeg er blitt bedt om å fremlegge en helt detaljert fremdriftsplan SEAL materialer til Roll-ups, pop-ups, banner, varm- og kald laminater mm. og beskrivelse på hvordan prosjektet skulle gjennomføres, slik som dato for innlevering av originalmateriell, sier han. Likevel har ikke detaljstyringen virket avskrekkende, eller det faktum at leverandøren ville risikere dagsbøter dersom jobben ikke ble ferdigstilt til avtalt tid. Vi måtte naturligvis spre oppdraget på flere for å rekke tidsfristen. Tilsammen har vi montert folie på 180 busser, sier Hansen, som har fått hjelp av sign text as til å montere de bussene Informativ selv ikke har hatt kapasitet til å rekke over. Han uthever at foliering av busser er uhyre krevende, særlig når det gjelder krav til materialer som skal tåle vær og vind og maskinvask hver eneste dag. Driftsselskapet Skyss var naturligvis opptatt av å få garantier på foliens holdbarhet. På dette området var det 3M som skriftlig tilfredsstilte kravene om seks års holdbarhet. Dette er den lengste garantien som finnes i markedet, og det er de beste materialene som er benyttet her, forsikrer han. Respekterer tidsfrister Hansen liker utformingen av Skyss-dekoren, og sier at den enkle profilen er tiltalende. Han har lagt merke til at Skyss velger å kjøre med egen dekor fremfor å selge reklame på bussene. Det har liten betydning for ham for han har likevel en god vedlikeholdsavtale med driftsselskapet. Selve produksjonen startet i sommermånedene da rutetrafikken ikke var presset. Man har respekt for at koordineringen må stemme når et så stort prosjekt skal igangsettes og avsluttes, sier han og ramser opp de involverte, fra reklamebyrå til produsent og underleverandører. Det er jo Skyss sitt ansvar at de reisende fortsatt kommer dit de skal selv om vi står og jobber på bussene i monteringshallen. Vi har holdt tidsfristene i oppdraget, avslutter Hansen. S 8

9 Nisjeprodusent på egne (AV)veier Tore Valens behov for å drive med noe som ingen andre gjør, har ført ham inn i underholdningsbransjen. TVprogrammet Ylvis møter veggen har dermed fått 151 utskårede vegger! Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: Tore Valen Tore Valen har laget 151 EPS-plater til TVNorge-programmet Ylvis møter veggen. ble nysgjerrig på produksjonen av Ylvis-veggene, og dermed også mulighetene som befinner seg innen produksjon av tredimensjonale enheter i skilt- og dekorbransjen. Tore Valen i Skilthuset Tovaco AS, har skåret ut veggene, men er selv ikke riktig sikker på hvordan produksjonsselskapet Rubicon TV fant ham. Skilthuset Tovaco har produsert 3D-tekster og logoer i snart 15 år og Valen kan bekrefte at han trolig er den eneste i Norge som har en datastyrt varmetrådsskjærer, noe som har gjort denne spesielle kulisse-produksjonen mulig. Nå har flere oppdrag meldt seg etter at 151 Ylvis-vegger i forskjellige formasjoner er levert TV-produsenten. I programmet, som er av japansk opprinnelse, skal deltakerne som er iført skinnende futuristiske sølvdresser, enten komme seg gjennom veggen med utskårede figurer som skyves mot et basseng. De får poeng dersom de klarer det, eller de blir skjøvet i vannet som tapere. Det er ingen vei forbi veggen. Rubicon TV mottok veggene flatpakket for at det skulle være mulig å transportere platene. De limte sammen veggene og malte dem, ferdig mål ble da 30 x 240 x 400 cm, opplyser Valen. Han forteller at det er beregnet en vegg per sekvens i programmene og at ingen av platene skal brukes om igjen. Programmet som går på TV Norge, har fått mye oppmerksomhet, og det kan virke som om Valens produksjon nå er satt på kartet også utenfor skilt- og dekorbransjen. Valen, som har investert i en mer avansert maskin, forklarer at den kan fremstille til dels kompliserte figurer. Men fortsatt er det slik at dobbeltkrumme flater må formes for hånd. Så langt har teknologien ikke rukket å utvikle seg. EPS til bruk ute og inne Det er allerede kommet inn to-tre jobber fra helt andre bransjer etter dette, sier Valen og nevner at han har skåret ut bokstaver i forbindelse med at en fotograf ønsket å markedsføre seg på en ny og annerledes måte. Også et ridesenter har ytret ønske om Ylvis-vegger til et show. Rubicon TV har satt Valen på leverandørlista si, til eventuelle nye oppdrag. Jeg er også blitt forespurt om å lage bokstaver til et alpintsenter som ser for seg å sette logoen sin ut i terrenget, sier han. Sånn som i Hollywood? Ja, men dette har bydd på noen utfordringer med hensyn til overflatebehandling av produktet, så jeg jobber med å finne en løsning innenfor en økonomisk ramme, sier figurskjæreren som opplyser at det finnes mange kvaliteter innen Expandable Polystyrene, (EPS), som er den rette fellesbenevnelsen for materialet. Merkevaren Isopor er kanskje det navnet, innenfor denne produktgruppen vi kjenner best. De hardeste kvalitetene kan sammenlignes med balsatre i fasthet, sier Valen. Det er mange spennende måter å overflatebehandle slike materialer på, som like gjerne kan brukes ute som inne. Underleverandør Når snakker med Tore Valen har han nettopp gjort ferdig en jobb for profileringsselskapet Text-let i Oslo. 10 sett med store XXL-logoer i EPS-materiale er på vei til et kjøpesenter i Trondheim. Valen har for det meste levert sine spesialløsninger til videreforhandlere. Her er Valen fotografert med programlederne, f.v Kjersti Idem og Kjetil André Aamot S 9

10 ransje En viktig del av det skilt- og dekorbransjen arbeider med er informasjonsstruktur i offentlige bygg. Når det nye Akershus universitetssykehus nå står ferdig, ligger det et omfattende arbeid bak skiltstrukturen som viser brukerne vei i det moderne bygget. Prosjektstyring, en stor del av skiltjobben Tekst: Annicken Dedekam Råge Foto: Jon Mathisen/Ahus I slike store prosjekter er det viktig å ha orden, sier daglig leder Jon Mathisen i Profflex as, tidligere Modulex Norge as. Han har mange års erfaring i å utføre skiltarbeider for offentlige og store private virksomheter. Når det nye Ahus nå står ferdig, flikkes det fortsatt på skiltene, men Mathisen er meget fornøyd med det profesjonelle prosjektleder-arbeidet som har vært nedlagt i forbindelse med utviklingen av informasjonsflyten i og utenfor bygget. Det er selskapet Advansia som har vært prosjektledere for utbyggingen. Mathisen synes det har vært moro å jobbe med så dyktige folk. Omfattende dokumentasjon Det har vært krevende å sette seg inn i den omfattende dokumentasjonen som ble utlevert i forbindelse med anbudsrunden. Noen ganger vinner man, andre ganger taper man. Da henger man med hodet en stund, og så går man på igjen med krum nakke. Denne gangen vant vi. Mathisen viser frem permene med informasjon som alle leverandører har måttet sette seg inn for å levere tilbud til offentlig virksomhet. Det tar tid å sette seg inn i alt fra A-Å for å forstå hva en slik kravspesifikasjon går ut på. Dette har helt klart ikke vært en enkel skiltjobb. Prosjektet har gått over to år og to tredeler av leveransen har vært prosjektledelse, koordinering og logistikk. Selve designarbeidet og produksjonen har dermed tatt forholdsvis liten tid selv om det også har vært omfattende. Prosjektet har involvert hele organisasjonen. For eksempel har regnskapsavdelingen måttet sette seg inn i når og hvordan man kunne fakturere underveis, sier han og understreker at sterk struktur må til for å få et prosjekt som Ahus opp og stå. Når man byr på jobber i denne størrelsesorden, må man akseptere å være en del av et større system i den tiden prosjektet pågår. Mathisen synes det er meget oversiktlig når man bare kommer inn i prosessen. Systematisk prosess Arkitektene har jobbet svært systematisk. De etablerte tidlig i prosessen et romprogram med geografiske nummer og bruksnummer. På bakgrunn av dette utviklet Mathisen et eget, detaljert dokument, noe som var svært nytting når om lag 7000 dører skulle merkes og skiltes. Vi etablerte en skiltfamilie for hele prosjektet. Ett og annet avvik finnes, men totalt sett er den fullstendige skiltløsningen helhetlig. En brukergruppe bestående av representanter for sykehusets ansatte kom med sine tilbakemeldinger og korrektur ble utført. I prosjektperioden hadde vi faste møter annenhver uke, sier Mathisen. Generelt er det viktig å spørre seg hvordan skiltingen skal systematiseres. Mathisen forklarer hvordan det ble etablert et informasjonshierarki. Dette fungerer som en tydelig veileder for brukeren, fra ankomst fra veien i bil, til videre henvisninger via hovedinngang og dypere inn i strukturen ned mot avdelinger og ansatte. Mathisen mener det er essensielt at et hierarki fungerer på denne måten og at underordnede informasjonsbehov settes inn i en logisk sammenheng. Alle avdelinger ved et sykehus mener de er like viktige, men det er i hovedsak ikke dem vi lager skiltsystemet for. Skilting skal fungere som om en usynlig hånd som fører deg frem til målet, sier Mathisen og er opptatt av at abstrakte verdier som det å finne veien er basert på konkret kunnskap som leseavstander, grafisk arbeid og til sist innfestingsteknikker. God merkevare Brukere i samfunnet vil være positive til steder som har tatt deres behov på alvor. Mathisen har nok observert at enkelte Helhetstankegang preger skiltløsningen på nye Ahus, som enkelt kan vedlikeholdes. S 10

11 Nye Akershus universitetssykehus vil være et moderne bygg i mange år fremover, takket være innovativ tankegang i alle ledd. Illustrasjon: Akershus universitetssykehus folk aldri orienterer seg selv om det er satt opp aldri så store skilter og uansett ender ved skranken i en resepsjon. Men merkevarebygging handler blant annet om at virksomheten er konsekvent med hensyn til skiltløsningen sin, og at de rydder vekk gamle skiltløsninger når nye kommer på plass. I denne løsningen har også universell utforming vært et kriterium. Det betyr at organisasjoner som Blindeforbundet har vært deltagende i utformingen av henvisningsskilt og orienteringsskilt i henhold til lesbarhet og kontrastverdi. Helt til slutt nevner Mathisen at leveransen også er godt dokumentert (FDV) slik at driftspersonalet ved sykehuset kan foreta eventuelle endringer dersom det er behov for det når bygget har vært i bruk en stund. Kunden har fått et praktbygg levert til tid og avtalt pris. Som skiltleverandør har det vært arbeidskrevende, men ikke stressende. Prosjektet har hele veien vært styrt profesjonelt med klare milepæler og roller. Det er gode erfaringer som vi vil ta med oss videre til nye prosjekter, sier Mathisen. Skilting skal fungere som om en usynlig hånd som fører deg frem til målet. Jon Mathisen Universell utforming går igjen på det nye sykehuset. Utheving og blindeskrift. sdesign attraktivt i skolen En utdanning som sdesigner vil skaffe deg fagbrev. Det er også utgangspunktet for NHO håndverk og Skilt- og dekorforeningen sitt arbeid med å etablere offentlig utdanning med svennebrev og mesterutdanning. Dette har lenge vært et nødvendig tiltak, særlig i forbindelse med etterutdanning av aktive yrkesutøvere slik at man skal få tilbake bygningsteknisk godkjenning i bransjen. Prosessen er i positiv utvikling. De stadig økende kravene til bransjen om å holde orden på oppgaver som spenner fra utvikling av visuell kommunikasjon til byråkratiske søkeprosesser og håndverkskunnskap om innfestingsteknikker, har ført til at bransjen nå går mer offensivt ut i forhold til å ta kontroll over egen kunnskap. Utdanning og rekruttering av nye mennesker med fagbrev til bransjen vil være viktig for bransjen i årene som kommer. Det er stor enighet i bransjen om at det ligger et stort potensial i å øke det generelle kunnskapsnivået, blant annet fordi man i større grad deltar i hele prosessen fra ide til ferdig produsert profileringsløsning og ikke bare produserer skilt og bildekor, sier leder i SDF, Jan Gunnar Fjeldberg. Han opplever at kundene er blitt mer krevende og forventer at profesjonelle aktører i bransjen behersker alle de fagområder som er nødvendig for å kunne lage en riktig kommunikasjonsløsning basert på faglig kunnskap. Denne fagkunnskapen må kunne dokumenteres blant annet gjennom formell utdannelse. Samarbeidende faggrupper som designere, arkitekter og ingeniører forventer at skilt- og dekorvirksomheter er i stand til å kommunisere på et faglig høyt nivå, sier han. Lærere positive I dag er det i hovedsak læringsløp som interiør og eksponeringsdesign som er utgangspunkt for utdanning i profileringsdesign Men det ligger mange kryssløp i skolen, for eksempel kan Medier og kommunikasjon være en naturlig inngang til profileringdesign. Vi kan vel ikke akkurat implementere linja inn i Medier og kommunikasjon, men jeg føler at det er et kunstig skille mellom Design og håndverk og Medier og kommunikasjon i dag. Dette merkes spesielt av de lærerne som har en utdanning som før hadde passet på de yrkesretta linjene Reklame, illustrasjon og design og Mediedesign. Derfor tror jeg at mange som nå underviser i design på Medier og kommunikasjon vil se mulighetene i den nye profileringsdesignlinja. Både elevenes muligheter til utvikling og til å få jobb, og til å utvikle og bruke sin egen designkompetanse ligger der, sier Torun Mørkeset Karlsen, designlærer ved Nannestad videregående skole. Selv om utsiktene er svært positive, er det mye arbeid som gjenstår for å få organisert en utdanning som kan gi uttelling i bransjen. Bransjen må være med SDF vil om ikke lenge gjøre et informasjonsfremstøt overfor bedrifter i bransjen for å involvere disse i den planlagte utdanningen. Dette handler om at bedrifter kan og bør bli klare til å ta inn lærlinger allerede til neste år. S 11

12 Medlemmer Østlandet Damslet Skilt AS 1659 Torp (Fredrikstad) tlf: Delta Reklame 1711 Sarpsborg tlf: EG Produkter AS 2071 Råholt tlf: Expressdekor 3612 Kongsberg tlf: HK Skilt AS 2010 Strømmen tlf: Infomedia AS 3740 Skien tlf: Image Reklame 2321 Hamar tlf: Jømo AS 0701 Oslo tlf: Kraftex AS 1501 Moss tlf: Logo Trykk AS 1430 Ås tlf: MAP Norge AS 0614 Oslo tlf: Marco Reklame AS 0664 Oslo tlf: Nelstrøm Dekorbyrå AS 3003 Drammen tlf: Opp & Ned AS 2016 Frogner tlf: PePe Reklame AS 1662 Rolvsøy tlf: Plenum Guppen AS Oslo tlf: Preg skilt & design AS 1365 Blommenholm tlf: Pro Shop AS 1458 Fjellstrand tlf: Profilhuset Skilt AS 2847 Kolbu tlf: Profflex AS 0115 Oslo tlf: Proma AS 0978 Oslo tlf: Sign Text AS 2151 Årnes tlf: Skangraf AS 3262 Larvik tlf: Skilt & Fasadehjelpen 1760 Halden tlf: Skilt design as 3036 Drammen tlf: Skiltforum AS 1411 Kolbotn tlf: Skiltmakeren AS 0668 Oslo tlf: Skilt-nett BA 0614 Oslo tlf: Skilt Senteret Larvik AS 3255 Larvik tlf: Solheim Reklame AS 1403 Langhus tlf: Studio 5 Dekor AS 1338 Sandvika tlf: post@studio5dekor.no Sætren & Wramann AS 1401 Ski tlf: othar@swtrykk.no Text & Design AS 3301Hokksund tlf: post@textdesign.no Text-let 0612 Oslo tlf: hbn@text-let.no 3M Norge AS 2013 Skjetten tlf: lars.hov@mmm.com Tretex AS 2715 Lunner tlf: tretex@tretex.no TypoForm AS 0661 Oslo tlf: post@typoform.no Vikingfjord Reklame & Dekor 3261 Larvik tlf: leiabr@online.no Vink Norge AS 1411 Kolbotn tlf: ar@vink.no Visius AS 0401 Oslo tlf: post@visius.no Vestlandet Alvøen AS 5179 Godvik tlf: hendrikjr@alvoen.no Byrået Design og AS 5412 Stord tlf: olav@byraet.no Blick Marketing & Display AS 5914 Isdalstø tlf: firmapost@blick.no Forus Industri AS avd. Skiltfabrikken 4064 Stavanger tlf: rosch@forus-industri.no Ibox AS 5402 Stord tlf: ole.arthur@ibox.no IK Reklame AS 6100 Stord tlf: post@ik-reklame.no Informativ Skilt & Dekor AS 5871 Bergen tlf: skiltogdekor@informativ.no Info Skilt AS 5355 Knarrevik tlf: terje.haugland@infoskilt.no J.Johnsen & Sønner AS 4016 Stavanger tlf: waula@jjs.no M&A Tjemsland 4362 Vigrestad tlf: magne@tjemsland.no Multi Reklame AS 5059 Bergen tlf: post@multireklame.no Nordvest Trykk AS 6010 Ålesund tlf: nordvesttrykk@ntrykk.no Omnico AS 4095 Stavanger tlf: an@omnico.no Positiv Reklame AS 5068 Bergen tlf: positiv@online.no Skilthuset Tovaco AS 4014 Stavanger tlf: post@skilthuset.no Visafo AS 5863 Bergen tlf: visafo@visafo.no Gravør Pettersen AS 5106 Øvre Ervik tlf: kjm@gravorpettersen.no S 12 Sørlandet Informedia AS 3740 Skien tlf: ek@informedia.no Lys Idé AS 3995 Stathelle tlf: lars@lyside.no Profil Reklame AS 3916 Porsgrunn tlf: bjorn@profil-reklame.com Reklamestasjonen AS 4636 Kristiansand tlf: bente@reklamestasjonen.no Skiltmaker Haugen AS 3916 Porsgrunn tlf: skiltmaker.haugen@online.no Midt-Norge GV Reklame AS 7650 Verdal tlf: firmapost@gv.no Helge Norli AS 6415 Molde tlf: post@helgenorli.no Møre og Romsdal Reklametrykk AS 6422 Molde Tlf: E-post: firmapost@mr-reklametrykk.no Neontex as Heimdal tlf.: neontex@neontex.no Reklamehuset Stjørdal AS 7501 Stjørdal Tlf: E-post: arild@reklamehuset.nt.no Reklameservice AS (Molde) 6422 Molde tlf: post@reklameservice.no Skiltsystemer AS 7031 Trondheim Tlf: firmapost@skiltsystemer.no Skilt og Reklame Trondheim AS 7041 Trondheim tlf: olav@skiltogreklame.no Trio Media Dekor AS 7801 Namsos Tlf: dekor@triomedia.no Vikan Skilt og Dekor Bente Songe Paulsen 6517 Kristiansund N tlf: vikanskilt@c2i.net Nord-Norge Bokstavfabrikken AS 8006 Bodø tlf: post@bokstavfabrikken.no Chili Harstad AS 9407 Harstad tlf: post@chiligroup.no Sverige 4sign Norden ab Bromma Sverige tlf: jens@4sign.se Annonsere? Ønsker du å annonsere i? Ta kontakt med Skilt og dekorforeningen for tilbud. Ansvarlig utgiver: Skilt- og dekorforeningen v/jan Gunnar Fjeldberg. Pb 180, 2151 Årnes tlf: post@sdforeningen.no Redaktør/design/lay-out: Annicken Dedekam Råge, tlf.: , adr@ during.no Artikler og bilder i kan ikke uten videre benyttes ved salgsvirksomhet. Utlån og utleie i ervervsmessig øyemed er forbudt. Redaksjonen påtar seg intet ansvar for stoff som sendes uoppfordret. Innlegg står for skribentens regning og er ikke nødvendigvis SDFs syn. Utgave