MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Orientering fra Statens vegvesen om ny Steibru m.m. v/frode Bakken, prosjektleder i Statens vegvesen. Orientering om eiendomsskatt v/geir Strickert Gjennomgang av tilstandsrapport grunnskole v/kjell Dalløkken SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 78/12 12/910 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I ALVDAL 2011/ /12 12/466 ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I /12 12/253 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV KONSESJONS- OG JORDLOVSAKER 81/12 12/892 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND 82/12 12/584 KULTURSKOLEN INN I SKOLEHVERDAGEN I ALVDAL 83/12 12/652 ORGANISERING AV FOLKEHELSEARBEIDET I ALVDAL KOMMUNE 84/12 12/570 ØKT DRIFTSTILSKUDD FYSIOTERAPITJENESTEN 85/12 11/1017 FRAMTIDIG BRUK AV ERVEREVET SEKSJON AV BYGG PÅ JONSTAD OG THORESTRØA.

2 86/12 12/593 INNLØSNING AV FESTEKONTRAKTER PÅ GNR 11, BNR. 102, FESTENR. 1, 2, 3, OG 4 87/12 11/765 VALG TIL STYRER, RÅD OG UTVALG VEDR. HEIMEVERNSNEMND Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf Frp tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset onsdag kl Kommunestyresalen onsdag kl Kammerset onsdag kl Kantina kommunehuset

3 Sak 78/12 Møtebok for Kommunestyret Sak 78/12 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I ALVDAL 2011/2012 Arkiv: A20 &14 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 78/12 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune skoleåret Melding om vedtak sendes til Grunnskolene i Alvdal Fylkesmannen i Hedmark, oppvekst- og utdanningsavdelingen, Postboks 4034, 2306 HAMAR Saksopplysninger: Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) framgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen. Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 37

4 Sak 78/12 og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, inneholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Saksvurdering: De siste skolereformene har medført en desentralisering av ansvaret for at opplæringen foregår innenfor gjeldene lover og forskrifter. Den siste reformen Kunnskapsløftet (LK-06) bekrefter denne utviklingen. Det er få anvisninger om innholdet i opplæringen. Full metodefrihet er et uttrykk som er brukt om reformen Kravene til innholdet i opplæringen er knyttet til runde formuleringer om kompetansemål. I de senere årene har det vært et stort fokus på for svake resultater på nasjonale prøver og at Norge presterer for dårlig internasjonale undersøkelser, for dårlig læringstrykk og tidstyver i skolen. På øverste politisk nivå har det dermed vokst fram et ønske og behov for en sterkere nasjonal styring av skolen. Dette ser vi gjennom et stadig økende krav om rapportering og dokumentasjon. Oppfølging rundt obligatoriske kartleggingsprøver i 1-4.klasse, nasjonale prøver i og 9. klasse og elev- og foreldreundersøkelsen, er eksempler på dette. Det kommer oftere endringer i opplæringsloven som i neste omgang følges opp med rundskriv. Vi har også fått ny vurderingsforskrift der skolene skal dokumentere i hvilken grad den enkelte elev har nådd kompetansemålene i fagene ved halvårsrapporter. Dette gjelder i hele grunnskoleløpet. Videre har vi ny forskrift i forhold til et enda sterkere og forpliktende samarbeid mellom skole og hjem. Desentraliseringen har medført et større og tydeligere ansvar på kommunenivå og på Alvdal som skoleeier. Tilstandsrapporten skal være et grunnlag for at Alvdal kommune skal ha et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen. Side 4 av 37

5 Sak 78/12 Alle nivå er opptatt av kvalitet i skolen. Videre er vi opptatt av at det er samsvar mellom de ressursene som brukes og de resultatene vi får. Det er også viktig å huske på at denne tilstandsrapporten ikke viser de eneste målene på kvalitet i skolen. Skolens mandat er mer omfattende, og vi som skoleeier er forpliktet til å følge opp dette. Vi skal fange opp den enkelte elev ut fra sine forutsetninger, tilpasse opplæringen og utvikle sosiale ferdigheter. Like viktig som fagplanene er den generelle delen i Kunnskapsløftet. Her omtales utviklingen av hele mennesket gjennom overskrifter som kultur, identitet, kreativitet, sosial kompetanse, elevmedvirkning og demokrati. Dette blir ofte glemt når det legges fram resultater fra nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser i media. Denne tilstandsrapporten mener vi kan være et godt utgangspunkt for skoleeier, både administrasjonen og politikere, i drøftinger rundt kvalitetsmålene i opplæringen. Videre bør rapporten være et godt utgangspunkt for å drøfte skolens utfordringer. Vi har høye ambisjoner for læringsresultatene i Alvdalskolene. Målene bør kontinuerlig drøftes og evalueres. Tilstandsrapporten er fortsatt i tidlig utviklingsfase og kan sikkert forbedres. Det ble kommentert i fjorårets framlegg av rapporten at den var mindre lesbar enn ønskelig. Årets rapport har derfor fått en annen form der en ønsker å få resultatene fram på en tydeligere måte. Kommunestyret inviteres til å uttale seg om form, innhold og omfang virker fornuftig. Innstilling: Kommunestyret tar tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune, til orientering. Side 5 av 37

6 Sak 79/12 Møtebok for Kommunestyret Sak 79/12 ANMODNING OM MOTTAK AV FLYKTNINGER I 2013 Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 83/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: ANMODNING OM BOSETTING AV NYANKOMNE FLYKTNINGER I 2013 Andre dokumenter i saken: Bosetting av flyktninger en nasjonal utfordring. Brev fra IMDI, KS og Husbanken Samlet saksframstilling bosetting av flyktninger 2012 KS sak nr. 21/12 i møte Melding om vedtak sendes til IMDI Postboks Gjøvik Saksopplysninger: Alvdal kommune mottok , en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDI, om bosetting av 12 flyktninger i Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting, har fastsatt at det i 2013 vil være behov for bosetting av 9200 flyktninger i Norge. I tillegg til dette kommer det familiegjenforeninger, for 2012 ble dette beregnet til å være 2400 personer, og det er rimelig å tro at tallet vil være tilsvarende eller noe høyere for I anmodningen anbefales det å ta høyde for familiegjenforening i tillegg til antallet det anmodes om å bosette. Saksvurdering: I 2012 vil trolig kommunen totalt bosette ni flyktninger inkludert familiegjenforening. Det er også flyktninger som akkurat har startet prosessen rundt familiegjenforening, noe som erfaringsvis kan ta inntil ett år. Kommunen har etter omorganiseringen av flyktningetjenesten i 2010 jobbet med å utarbeide et system i forhold til mottak av flyktninger, og i 2012 har kommunen tatt i mot enslige flyktninger både fra mottak og direkteplassert fra flyktningeleir, og venter en familiegjenforening. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 6 av 37

7 Sak 79/12 IMDI ønsker at mottakene skjer uten betingelser, og retter forespørsel til kommunen med litt personalia å styre etter. Kommunen har lagt vekt på å ta i mot få språkgrupper for å lette kommunikasjon og opplæring. Vi erfarer at det er viktig med personer som kan tolke i hverdagssituasjoner som for eksempel ved bosettingen, men og i undervisning. Flyktningetjenesten har jobbet mye med boliger, og ser at dette fortsatt er en utfordring. Det anses fortsatt som en suksessfaktor med bosetting sentralt, noe vi har lykkes med inneværende år. Det jobbes også med en boligplan for flyktningene, der det skal synliggjøres at boligen kommunen skaffer tilveie ved bosetting er midlertidig, og at flyktningene blir gjort ansvarlige for egen bolig raskere. På denne måten håper vi å oppnå en raskere sirkulasjon i den boligmassen som er tilgjengelig, og at tjenesten kan øke mottaket av flyktninger. Type bolig som er disponibel avgjør også hvorvidt vi kan ta i mot familier eller enslige. Boliger Fra tidligere erfaringer vet man at sjansen for god integrering er størst dersom kommunen kan tilby boliger i kort gangavstand fra sentrum. Alvdal kommune disponerer per dato i alt 17 boenheter, inkl. Trygdebo, som det ikke er knyttet særskilte betingelser til iht. husleieloven, hvorav 1(Grimshaugen) leies av Aukrustsenteret. 8 av disse defineres som familieleiligheter med tre soverom eller mer. Videre er det en sokkelleilighet med ett soverom og 2 leiligheter på Mo med to soverom. De 6 enhetene i Dalseggen har alle ett soverom. Disse leilighetene er populære og etterspurt, særlig av eldre som av ulike årsaker ønsker å flytte nærmere sentrum. Det er to ledige leiligheter i Dalseggen nå. Denne har hittil vært benyttet til legevikar. Slik situasjonen er i dag, er det ikke behov for å ha en leilighet stående ledig til slik vikartjeneste. Leiligheten er ikke utleid i påvente av flyktningetjenestens behov. Leiligheten i Trygdebo er også ledig. Denne er egentlig definert som spesialbolig etter husleielovens 11.1 og disponeres av enhetsleder PRO. Behovene i enheten er imidlertid endret, og enhetsleder har signalisert at denne kan omdefineres til «ordinær bolig». Leiligheten har vært utstyrt og tilrettelagt for funksjonshemmede. Dette utstyret er nå fjernet. Flyktningetjenesten disponerer i dag 7 av kommunens boenheter. Det private markedet har over lengre tid vært stramt, og flyktningetjenesten jobber godt for å få samarbeid med private utleiere, noe de til en viss grad lykkes med. Det er behov for flere mindre enheter med ett, eventuelt to soverom. Det er få sentrumsnære ledige boliger på det private markedet. Kommunen leier tre hybler i Steigjela og har bosatt tre enslige der i høst. Disse hyblene er tenkt som «gjennomgangs» boliger, og intensjonen er at disse flyktningene på sikt ordner seg husvære på egen hånd. Det er usikkert når dette skjer, slik at disse enhetene ikke kan telles inn i bosetting for I løpet av 2013 startet arbeidet på Flåklypatoppen opp, noe som også medfører at kommunen må arbeide fram et alternativ til familien som leier der. Kort oppsummert betyr dette at det innenfor kommunens egen boligmasse nå er ledig egnet husrom for to enslige, eventuelt to par med ett lite barn i Dalseggen og en familie med to-tre barn i Trygdebo, eventuelt to-tre enslige som ønsker å bo sammen. Kommunen disponerer ikke bolig i den størrelsesorden som vil være egnet for familien på Grimshaugen. Det er ikke noe nå som tilsier at flere enheter blir ledige det første året. Rådmannen mener derfor ytterligere mottak vil være avhengig av at kommunen kjøper eller bygger en eller flere sentrumsnære enheter. Side 7 av 37

8 Sak 79/12 Organisering I forbindelse med flytting av opplæringen til Tynset, blir det viktig å se på organisering av tjenesten. Både i omfang og organisasjonsmessig plassering. Argumentet med å ha flyktningetjenesten under ungdomsskolen reduseres med voksenopplæringa plassert på Tynset. Vedrørende omfang opererer tjenesten nå med 50 % fast stilling, noe som vi erfarer er for lite med det mottaket som gjøres nå. Ved siden av dette er det fylt på noe knyttet til boveileder og vaktmestertjeneste. Trolig må stillingen økes om man følger anmodningen til IMDI vedrørende mottak av 12 flyktninger i Dette grepet bør vurderes uavhengig av antall flyktninger, da tjenesten nå ikke har ressurs til å jobbe med integreringen, men må fokusere på bosetting og formaliteter. Oppsummering Kommunen mener fortsatt at den har lykkes med integrering av flyktninger siden 2009 da de fleste fortsatt bor i kommunen. Det er viktig å fortsette med strategien om sentrumsnær plassering i bosettingen. Dette letter arbeidet med integrering, og gjør det enklere for flyktningene med tanke på skole, handel og transport. Det er også verdt å merke seg at det rapporteres fra flyktningene at de er ensomme, og at man ikke føler seg godt integrerte. Det siste skyldes blant annet mangelen på «gode» språktreningsplasser og det sosiale nettverket. På tross av føringene i IMDIs henvendelse, velger rådmannen å tilrå at Alvdal kommune tar imot fem enslige flyktninger, eller tre små familier tilpasset boligene som er disponible, i året Ønsker kommunestyret å ta imot antallet det anmodes om fra IMDI, bør det settes av investeringsmidler i budsjett 2013 til erverv av minimum 1, helst 2 bolighus. Uansett bør erverv / bygging av eneboliger til flyktninger legges inn ved utarbeidelse av økonomiplanen Innstilling: 1. Alvdal kommune vedtar å ta imot fem enslige flyktninger i løpet av Er det tre små familier på tre eller fire personer, kan dette tallet justeres opp til ti. Familiegjenforeninger er inkludert i dette tallet. Flyktningetjenesten skal videre jobbe for å skaffe boliger slik at anmodningen fra IMDI kan etterkommes i sin helhet. 2. Mottaket må sees i sammenheng med organisering og dimensjonering av flyktningetjenesten i kommunen. 3. Vedtak 51/04 hva gjelder Trygdebo oppheves, og leiligheten inngår i kommunens ordinære boligmasse. 4. Vedrørende bygging/kjøp av boliger må dette tas inn i økonomiplanen. 5. Det gjennomføres en ny utredning mht organisatorisk innplassering av flyktningetjenesten i Alvdal kommune. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 8 av 37

9 Sak 79/12 Vedtak i Formannskapet : 1. Alvdal kommune vedtar å ta imot fem enslige flyktninger i løpet av Er det tre små familier på tre eller fire personer, kan dette tallet justeres opp til ti. Familiegjenforeninger er inkludert i dette tallet. Flyktningetjenesten skal videre jobbe for å skaffe boliger slik at anmodningen fra IMDI kan etterkommes i sin helhet. 2. Mottaket må sees i sammenheng med organisering og dimensjonering av flyktningetjenesten i kommunen. 3. Vedtak 51/04 hva gjelder Trygdebo oppheves, og leiligheten inngår i kommunens ordinære boligmasse. 4. Vedrørende bygging/kjøp av boliger må dette tas inn i økonomiplanen. 5. Det gjennomføres en ny utredning mht organisatorisk innplassering av flyktningetjenesten i Alvdal kommune. Side 9 av 37

10 Sak 80/12 Møtebok for Kommunestyret Sak 80/12 RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV KONSESJONS- OG JORDLOVSAKER Arkiv: V02 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 13/12 Formannskapet /12 Formannskapet /12 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: 1. Diskusjonsgrunnlag til retningslinjer for saker etter jordloven 2. Diskusjonsgrunnlag til retningslinjer for saker etter konsesjonsloven 3. Brev fra landbruks- og matminister Lars P. Brekk, datert om jordvern Saksopplysninger: I forbindelse med kommunens saksbehandling som landbruksmyndighet har rådmannen et ønske om at det utarbeides retningslinjer for praktiseringen av konsesjonsloven og jordloven i Alvdal kommune. Saken ble lagt fram for behandling i Alvdal formannskap Formannskapet vedtok å utsette saken. Saken legges nå fram på nytt. Alvdal kommune vedtok i 2005 en handlingsplan for landbruket i Alvdal Denne planen er ikke rullert, men rådmannen velger å legge planens mål og tiltak til grunn ved utarbeidelsen av retningslinjer for konsesjonsloven og jordloven. Kommuneplan for Alvdal inneholder overordnede mål som også må legges til grunn ved utarbeidelse av retningslinjene. I kommuneplanen er det satt opp rammer for bærekraftig bruk og forvaltning av naturgrunnlag og ressurser i planperioden. Noe av dette angår problemstillinger knyttet til jordloven og konsesjonsloven direkte. Avgjørelser og valg som har betydning for hvordan natur- og ressursgrunnlaget i Alvdal forvaltes, skal baseres på langsiktighet, helhetstenkning og kunnskap, herunder miljø- og klimahensyn. Dyrket mark skal forvaltes på en langsiktig og bærekraftig måte. I planperioden ønskes minst mulig dyrka mark omdisponert til andre formål. En ønsker et fortsatt åpent kulturlandskap og aktive seterbruk, blant annet som grunnleggende elementer i utvikling av et reiseliv basert på opplevelsesturisme. I Alvdals arealforvaltning skal det være høy bevissthet om den geologiske historien, herunder sammenhenger mellom geologi, landskapsformer og flora. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 10 av 37

11 Sak 80/12 En tilstrekkelig andel av Alvdals totale grusressurser skal benyttes til å dekke kommunens og regionens behov for grus som nødvendig byggeråstoff. I forvaltningen av Alvdals vassdrag skal det være høy bevissthet om vassdragenes flerbruksverdi; herunder landskapselement, ressurs for rekreasjon / friluftsliv, energiproduksjon, vannforsyning, biologisk mangfold m.v. Det framlagte forslaget til retningslinjer viser til det som i gjeldene planer direkte angår de områder som konsesjonsloven og jordloven berører. Der slike «holdepunkter» mangler er forslag til retningslinjer direkte avledet fra lovverk og intensjonene bak lovbestemmelsene. Saksvurdering: Ved å utarbeide retningslinjer for behandling av konsesjons- og jordlovsaker tekkes det opp linjer for praksis, og en avklaring rundt vekting av hensyn. I retningslinjene vil den lokale politikken komme fram. Retningslinjene kan imidlertid ikke gå ut over rammene for forvaltningens frie skjønn, eller gå imot nasjonale mål, som for eksempel jordvern. Lovverket gir relativt klare regler for det skjønnet som skal utøves i disse sakene. Fylkesmannen har overprøvd lokale vedtak i enkeltsaker etter jordloven. Rådmannen mener at de korrigeringer som er gitt gjennom en slik overprøving, må vektlegges i denne sammenheng. Ved å utarbeide klare retningslinjer for slike saker vil det legges til rette for større grad av delegering av myndighet fra politisk til administrativt nivå. Dette kan forenkle saksgangen noe. En annen fordel er at kommunens behandling vil framstå som mer forutsigbar enn i dag. Retningslinjer vil være av stor verdi for kommunens forvaltning av konsesjonsloven og jordloven. Utkast til retningslinjer legges nå fram som et diskusjonsgrunnlag. Intensjonen er å åpne for en politisk diskusjon om hvor vidt det er ønskelig med retningslinjer, og for å få fram innspill til eventuelle retningslinjer. Rådmannens innstilling: 1. Framlagt utkast til retningslinjer for behandling av konsesjons- og jordlovssaker i Alvdal tas til orientering. 2. Politiske innspill til saken gis til administrasjonen innen Eventuelle retningslinjer legges fram for endelig vedtak i kommunestyret Behandling i Formannskapet : Leif Langodden Senterpartiet framsatte utsettelsesforslag. Forslaget om å utsettes saken ble satt under votering og enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Saken utsettes. Innstilling: 1. Framlagt utkast til retningslinjer for behandling av konsesjons- og jordlovssaker i Alvdal tas til orientering. 2. Politiske innspill til saken gis til administrasjonen innen Side 11 av 37

12 Sak 80/12 Eventuelle retningslinjer legges fram for endelig vedtak i kommunestyret i løpet av våren Behandling i Formannskapet : Omforent tilleggsforslag: Forslag til retningslinjer utarbeides gjennom komiteabeid, i komite A Innstillingen og omforent forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : 1. Framlagt utkast til retningslinjer for behandling av konsesjons- og jordlovssaker i Alvdal tas til orientering. 2. Politiske innspill til saken gis til administrasjonen innen Eventuelle retningslinjer legges fram for endelig vedtak i kommunestyret i løpet av våren Forslag til retningslinjer utarbeides gjennom komiteabeid, i komite A Side 12 av 37

13 Sak 81/12 Møtebok for Kommunestyret Sak 81/12 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Arkiv: 242 U01 &00 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 94/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfallsfond) H-1/11 Retningslinjer for bruk og forvaltning av kommunale næringsfond (standardregler). Rundskriv H-16/98 Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark Saksopplysninger: Alvdal kommune forvalter i dag to fond, kraftfond og næringsfond, der fondskapitalen skal benyttes til næringsutvikling lokalt og regionalt. Kraftfondet: Til kraftfondet tilføres det årlige inntekter fra konsesjonsavgifter etter kraftutbyggingen i Glåma. For 2012 er det gjort et anslag på at fondet tilføres om lag kr i konsesjonsinntekter og renter. Kommunal og Regionaldepartementet gir retningslinjer for forvaltning av kommunale kraftfond, sist i rundskriv H 1/11, november Saldo for kraftfondet pr er 3 mill kr. Næringsfond: Til næringsfondet tilføres det årlige beløp gjennom regionale utviklingstiltak. Midlene utstedes fra Fylkeskommunen. Bevilgningen til Alvdal kommune for 2012 er kr I tildelingsbrevet står det at kommunene forvalter de kommunale næringsfondene i tråd med kommunale planer og prioriteringer. Det åpnes for at det kan gis direkte bedriftsrettet støtte. Det er kommunene selv som vedtar sine vedtekter i tråd med overordnede føringer. Gjeldende føringer for forvaltning av næringsfond er gitt gjennom rundskriv H 16/98 Saldo for næringsfondet pr er 1.7 mill kr. Felles for begge fondene er at kommunen skal vedta egne retningslinjer. Disse skal være i tråd med overordnede retningslinjer, men kommunen står fritt til å fordele midlene innenfor disse Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 13 av 37

14 Sak 81/12 rammene. Gjeldende kommunale retningslinjer for kraft og næringsfond ble vedtatt av kommunestyret den , K sak 19. I 2011 fikk rådmannen delegert myndighet til å fatte vedtak om tildelinger inntil kr fra kraft og næringsfond. Saksvurdering: Kommunens egne retningslinjer for forvaltning av kraft og næringsfond er over 22 år gamle. Med andre ord er det på tide med en gjennomgang. Gjennom det praktiske arbeidet med håndteringen av søknader til nærings og kraftfond, ser man at behovet for en oppdatering er påkrevet. Saksvurderingene blir i altfor stor grad preget av skjønn fra saksbehandlers side. Det oppfattes som svært utfordrende, og i for stor grad tilfeldig, å skulle vurdere størrelse av tilskudd i hvert enkelt tilfelle basert på overordnede vedtekter. Skal rettferdighetsprinsippene legges til grunn, krever saksbehandlingen en inngående kjennskap til sammenlignbare saker som har vært behandlet de foregående årene. Vedtektene slik de er i dag, gir mangelfullt grunnlag for veiledning til etablerere som vurderer å søke støtte. Tilgjengelig fondskapital til næringsformål i Alvdal kommune, er slett ikke ubetydelig, og vil kunne være svært betydningsfullt for søkerne i de enkelte tilfellene. Pr i dag bindes en betydelig del opp til faste avtaler som for eksempel Destinasjon Røros ( pr år). Fondene brukes også til finansiering til kommunale tiltak som kartoppdatering, prosjekt veg og gatenavn, matrikkelregistrering og lignende. I og med at Næringsservice opphørte, fikk kommunen frigjort i overkant av årlig, som tidligere hadde vært bundet til drift av førstelinjetjenesten. Nå er det imidlertid under etablering en ny interkommunal ordning med samarbeid innen strategisk næringsutvikling. Dette vil igjen fordre tilskudd fra kommunens næringsfond, om enn i et noe redusert omfang i forhold til den opprinnelige førstelinjetjenesten. Innen næringsetablering ligger hovedtyngden på tilskudd til etablering av småbedrifter og enkeltmannsforetak. Av større tilskudd nevnes vedtak om støtte til etablering av alvdalmiv.no. Støtte til arrangementer har økt de siste årene. Av nyere saker må det nevnes søknad om tilskudd til utøvere innen kultur og idrett. Dette er nytt, men kommunen bør benytte anledningen ved gjennomgang av fondsvedtektene til en prinsippdiskusjon omkring dette spørsmålet. Rådmannen mener som nevnt at det er på høy tid med en revidering av fondsvedtektene, og at dette arbeidet bør utføres gjennom et komitearbeid. Som en veiledning for komitearbeidet, foreslår rådmannen følgende tematiske tilnærming for et komitearbeid: Revisjon av vedtekter for kommunalt kraft - og næringsfondsfond utføres innenfor rammene av KRDs rundskriv H 1/11 og H 16/98. Det utarbeides lokale vedtekter. Komiteen tar stilling til om det i størst mulig grad skal utarbeides felles eller separate vedtekter for kommunens to fond. Komiteen tar stilling til minimumsstørrelse for fondene.(kapitalbeholdning). Komiteen tar stilling til maksimumsbeløp for støtte ved enkeltsaker. Side 14 av 37

15 Sak 81/12 Komiteen tar stilling til prinsipiell fordelingsnøkkel mellom søknader fra lokale etablerere, fellestiltak, regionale tiltak, kommunalt tiltaksarbeid, arrangementer, førstelinjetjeneste, søknader fra organisasjoner, søknader fra utøvere innen kultur og idrett. Komiteen tar stilling til om det skal utarbeides kriterier for tildeling innen de enkelte søkergruppene nevnt ovenfor. Komiteen utarbeider forslag til slike kriterier der komiteen finner det formålstjenlig. Komiteen foreslår veiledende støttebeløp innenfor de ulike søkergruppene. Komiteen tar stilling til om det er skal være særskilte satsningsområder som skal vektlegges ved tildeling av fondsmidler til næringsetablerere. Komiteen foreslår plan for revidering av vedtektene, samt plan for årlig rapportering til kommunalt fondsstyre. Komiteen tar stilling til delegering av enkeltsaker til administrasjon. Komiteen supplerer / utvider sitt arbeid underveis der det er formålstjenlig. Rådmannen forslår at komiteen presenterer sitt arbeid som et forslag til nye vedtekter ovenfor formannskap / kommunestyret innen utgangen av mars 2013, samt at komiteen bistås av rådmann / organisasjonsleder / sekretær ved behov. Vedtektene skal etter å ha blitt vedtatt i kommunen, sendes fylkesmannen for godkjenning. Innstilling: Forslag til reviderte vedtekter for kommunale kraft og næringsfond utarbeides av komite B. Komiteens arbeid legges fram for vedtak i formannskap/kommunestyre innen utgangen av mars Komiteen bistås av rådmann/organisasjonsleder/sekretær ved behov. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Forslag til reviderte vedtekter for kommunale kraft og næringsfond utarbeides av komite B. Komiteens arbeid legges fram for vedtak i formannskap/kommunestyre innen utgangen av mars Komiteen bistås av rådmann/organisasjonsleder/sekretær ved behov. Side 15 av 37

16 Sak 82/12 Møtebok for Kommunestyret Sak 82/12 KULTURSKOLEN INN I SKOLEHVERDAGEN I ALVDAL Arkiv: A30 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Henny Brustad Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 93/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: KOMMUNESTYRESAK 29/ KULTURSKOLEN INN I SKOLEHVERDAGEN I ALVDAL KULTURSKOLEN INN I SKOLEHVERDAGEN I ALVDAL SVAR FRA PLASSEN SKOLE KULTURSKOLEN INN I SKOLEHVERDAGEN I ALVDAL HØRINGSUTTALELSE FRA STEIGEN SKOLE Saksopplysninger: Kommunestyresak 29/11 «Organisering av enhet kultur» ble behandlet i kommunestyret 28/ Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i kommunestyret samme dato var: «Kommunestyret i Alvdal tar rapport fra komite B, Organisering av enhet kultur, til orientering». I denne rapporten skriver komitè B at de ønsker et enda mer omfattende samarbeid mellom kulturskole og grunnskole i Alvdal. Det anbefales at Alvdal kommune utreder en modell hvor kulturskolen samarbeider tettere med barnehager og grunnskole, og hvor kulturskoleundervisningen i betydelig større grad blir en del av barnehage- og skolehverdagen. Arbeidet med å utrede en modell for dette er nå blitt gjort av enhetsleder kultur og kulturskolerektor i samarbeid med rådmannen. 27/ ble notatet «Kulturskolen inn i skolehverdagen i Alvdal» sendt til rektor ved Plassen og Steigen skole. I notatet var det beskrevet et grunnlag for modellen som ønskes innført i Alvdal kommune. Modellen ble utformet i etterkant av samtaler i juni mellom enhetsleder kultur, skolesjef Bent Kvisle på Tynset og Odd Dalløkken, tidligere rektor ved Tolga skole. I tillegg forhørte enhetsleder kultur seg med Arne Olav Vårtun, kulturskolerektor i Folldal kommune, og fikk svar fra han per mail datert 11/ Tynset, Tolga, Folldal, Os, Stor Elvdal og Rendal kommuner har kulturskole på dagtid, flere av dem i mer enn 15 år. Det varierer om kulturskolen er lagt under skole eller enhet kultur som ansvarsområde. Det var på grunnlag av erfaringer med kulturskole på dagtid at vi kontaktet Tynset, Folldal og Tolga i forkant av utformingen av notatet som ble sendt 27/ Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 37

17 Sak 82/12 I notatet skrev enhet kultur at det var viktig at også skolene var med i utformingen av modellen, og ba derfor om tilbakemelding og konstruktive innspill til notatet, med frist 1/ Tilbakemelding i ESA fra Plassen skole ble gitt 5/9-2012, mens Steigen skolen ga tilbakemelding i ESA 18/ etter samtale mellom rektor Reidun Joten og enhetsleder kultur. I forkant av saksfremstillingen i november hadde enhetsleder kultur og kulturskolerektor nytt møte med skolesjef Bent Kvisle for å høre flere detaljer og erfaringer fra mange år rundt opplegget på Tynset. Vi reiste også til Tolga og snakket med rektor Per Sindre Killingmo og kulturskolerektor Berit Graftås, og hørte om deres erfaringer der. Enhet kultur mener at det vil tilføre både kulturskolen og barneskolene noe positivt ved å innføre kulturskole på dagtid i barneskolen. Etter å ha snakket med fagfolk i kommuner som allerede har kulturskole på dagtid, kan vi konkludere med at de klart synes de positive effektene av samarbeidet er større enn de negative. De positive effektene som i hovedsak trekkes frem er: - Flere lærere ser det samme barnet i ulike mestringssituasjoner, og kan sammen skape seg et mer helhetlig bilde av eleven. Dette kan være med å fange opp signaler tidlig, og gi grunnlag for en bedre tilrettelagt undervisning. - Elevene får en praktisk arena i løpet av skolehverdagen. - Eleven har mulighet til opplevelse av mestring i skolehverdagen også utenom faste skolefag. - Mulighet for å gi elever med særskilte behov plasser i kulturskolen som et tiltak. - Foreldre slipper kjøring. Dette kan gjøre at flere kan være med i kulturskolen. - Lærere i både skole og kulturskole ser hverandre oftere, og har lettere for å sette i gang tverrfaglige prosjekter mellom skole/kulturskole. Det utvikles en samarbeidskultur. - Kulturskolelærere kan også være lærere i skolen. Dette kan være med på å gi større stillinger og attraktive arbeidsplasser. Kommunene vi har snakket med forteller at det er viktig med godt samarbeid mellom skole og kulturskole ved innføringen av kulturskole på dagtid, spesielt i forhold til timeplanleggingen. Dette for å finne de mest gunstige tidene i timeplanen for hver enkelt elev, samt for å få kjennskap til hverandre, til fagplaner og opplegg. Det er viktig at kulturskolerektor og rektor ved skolene samarbeider når timeplanen legges, og at kulturskolelærerne også tar del i kollegiet på skolene når de arbeider der. Felles planleggingsmøter underveis gjennom skoleåret er viktig for å tilpasse opplegget til det beste for elever og lærere. Enhet kultur i Alvdal kommune er opptatt av et tett samarbeid mellom kulturskole og skole i planleggingsfasen ved en eventuell innføring, og har stor tro på at dette vil la seg gjøre. Gode rutiner for organisering av kulturskoletimene blir viktig, og det må lages en plan for dette, f. eks at kulturskolelæreren henter eleven til timer i begynnelsen. I kunnskapsløftet K-06 ble det også lagt til grunn at skoleeier kan omdisponere 25 % av inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever, jamfør 1.2 Fag- og timefordeling. Dette kan også tas med i vurderingen. Det er viktig å presisere at det blir foreldrenes valg å vurdere om de ønsker å ha kulturskoleundervisningen på dagtid eller etter skoletid. Dette valget vil de bli stilt overfor Side 17 av 37

18 Sak 82/12 skriftlig når de søker om en kulturskoleplass for sitt barn. Det vil så bli laget en enkel, skriftlig avtale mellom foreldrene, skole og kulturskole, om at foreldrene tar ansvar for å hjelpe sitt barn med å gjøre lekser slik at de ikke mister vanlig undervisning selv om de har opptil 25 minutter med kulturskoleundervisning i løpet av en skoledag. Å ta igjen dette kan gjøres hjemme, eller med leksehjelp for elever i klasse. Kommunestyret kan vurdere om leksehjelp bør være et tilbud for elever i barneskolen også for de klassene som dette tilbudet ikke omfatter i dag. For enhet kultur er det viktig å understreke at vi mener at kulturskoleundervisningen ikke gjør at en «mister» undervisning men at en får undervisning i et annet fag med kvalifisert personell. Kulturskolerektor har satt opp et forslag til konkret opplegg for elever i kulturskolen. Dette for å vise omfang av en eventuell innføring for enkeltelever i første omgang. Hun understreker at dette er et utgangspunkt, og at det er åpent for endringer etter samarbeid mellom kulturskolerektor og klassestyrer/rektor. Fra høsten 2013 vil Alvdal kommune også bli tilført ca kr som er øremerket kulturskolen inn i skolehverdagen. «Regjeringen har med budsjettforslaget for 2013 lagt opp til at kommunene skal gi et gratis kulturskoletilbud til alle elever som ønsker det, i tilknytning til skole/sfo» (regjeringen.no) Vi ønsker å bruke disse midlene som et supplement til prosjektarbeider som allerede har vært og som er i gang i barneskolene. Eksempler på slike prosjekter er f. eks - Korpsprosjektet i 2012, som ga rekruttering til skolekorpset. - Ord + bilde i 2012 sammen med Inger H. H Hodøl, profesjonell billedkunstner. - Kjenn kultur prosjekt som også går inn i De nye midlene vil kunne brukes til å supplere og utvide tilbudet om prosjekter i barneskolene i regi av kulturskolen. Midlene vil kunne sammenfatte prosjektene som er kjørt de siste årene slik at de blir årlige prosjekter lagt til de enkelte trinnene (ala slik man planlegger DKS i Alvdal).1. og 2. trinn: dans, 2. trinn: bilde, 3. trinn: stryk og blås. Dette i 8 ukers bolker som er organisert som gruppeundervisning. Eventuelt kan en kjøre dans og bilde i kortere bolker om man har lærerkrefter som kommer utenfra (gjøres i år) Et slikt opplegg vil gi alle barn i Alvdal innblikk i hva en kan velge i kulturskolen. Kulturskole og skole vil og kunne avdekke både talent og behov. I notatet fra Plassen skole skriver rektor Janne Midttun, blant annet, at de har positiv erfaring i forhold til samarbeid med kulturskolen i Alvdal, og ønsker å fortsette dette samarbeidet. Dette gjelder samarbeid knyttet opp i mot hele klasser/grupper. Hun skriver videre at det fra ledelsens side ikke er ønskelig med nok et hensyn å ta i timeplanleggingen, og frykter at ett fag skal rammes ufordelaktig. Plassen er også redd for mer uro i klasser når elever skal til kulturskoletimer. Videre skriver hun at de har noe ledig kapasitet i forhold til rom, men da etter oppsatt plan. Hun påpeker at det gis leksehjelp til klasse i dag, og at de fleste elever i kulturskolen tilhører klasse. Skal det gis leksehjelp til eldre elever vil dette ha en bemanningsmessig og økonomisk konsekvens, noe hun skriver at det ikke er rom for i dag. Hun skriver at veldig mange elever greit klarer å ta igjen arbeidsoppgaver etter skoletid, mens andre ikke vil ha samme muligheten og følgelig kunne tape på ordningen. Steigen skole v/rektor Reidun Joten skriver blant annet i sitt notat at ansatte og ledelsen på mange områder har sammenfallende syn med Plassen skole i forhold til timeplanhensyn, faghensyn, lekser, elevgrupper og selve undervisningsbiten. Videre skriver hun at Steigen skole i dag ikke har ledige rom i dagens bygningsmasse, og at kulturskoleundervisningen Side 18 av 37

19 Sak 82/12 derfor må foregå i de lokaler kulturskolen disponerer i dag. Hun presiserer også at Steigen skole, i likhet med Plassen skole, har positiv erfaring med kulturskolen i Alvdal, og ønsker å fortsette dette arbeidet. Dette gjelder hele klassetrinnet. Hun nevner som eksempel for inneværende år et kunst/dans prosjekt i 1. klasse, et strykeinstrumentkurs i 2. klasse, et blåseinstrumentkurs i 4. klasse og et danseprosjekt i 7. klasse. Hun skriver også at det er ønskelig med sambruk av lærerkrefter fra deres side, fordi de har utfordringer med å dekke egen fagkompetanse i musikkfaget. Enhetsleder kultur og kulturskolerektor har i samtaler med Bent Kvisle, Per Sindre Killingmo og Berit Graftås snakket om disse tingene. Deres erfaring er at hvis det samarbeides godt mellom kulturskolerektor og rektor på skolene når timeplanen legges, samt at lærere både fra kulturskole og skole møtes og samarbeider, så har timeplanleggingen løst seg på en god måte. De har også fortalt at elevene ganske raskt kommer inn i når de har time i kulturskolen, og at det ikke blir nevneverdig uro i klassene når elever går til eller kommer fra kulturskoleundervisning, selv om begge parter må regne med litt tilvenning i starten. Dette kan løses ved at f. eks kulturskolelærer henter elevene til å begynne med. Enhetsleder kultur og kulturskolerektor er opptatt av å få frem at det er opp til foreldrene om de ønsker kulturskoleundervisning på dagtid eller ikke, og at de påtar seg et ansvar sammen med barnet sitt i forhold til lekser, hvis de ønsker undervisning i kulturskole på dagtid. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen skriver i «Kulturskolen utviklingen av de kommunal kulturskolene som gode lokale ressurssentre» at elever kan ha undervisning i skoletiden, etter avtale mellom foresatte og grunnskolene. Saksvurdering: - Kulturskolen bør inn på dagtid også i Alvdal. Rådmannens innstilling er at dette vil føre til nye muligheter og være positivt for både kulturskole og skole. - Et slikt vedtak vil være en naturlig følge av kommunestyresak 29/11 «Organisering av enhet kultur» som ble behandlet i kommunestyret 28/ Innstillingen ble enstemmig vedtatt. - Vedtak i kommunestyret samme dato var: «Kommunestyret i Alvdal tar rapport fra komite B, Organisering av enhet kultur, til orientering». - Foreldre/foresatte må velge om de ønsker undervisning i skoletiden eller ikke, og det lages skriftlige avtaler som beskrevet. - Hvis praktisk mulig, er det ønskelig med oppstart januar 2013 med elever innen messing og gitar.. - Prosjekter som omfatter hele skoleklasser videreføres, slik som «Kjenn kultur». - Høsten 2013 får alle de som ønsker undervisning i skoletiden tilbud om det. Timeplaner blir utformet i samarbeid mellom rektor og kulturskolerektor. - Høsten 2013 vil også midlene til en gratis kulturskoletime tre i kraft, dette vil gi muligheter for ytterligere prosjekter, samarbeid og utvikling. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil få konsekvenser for klima og miljø fordi det vil bli mindre kjøring for foreldre til og fra kulturskoleundervisning. Det vil ellers ikke få spesielle konsekvenser. Innstilling: - Kulturskolen skal integreres i skola på dagtid, i tråd med saksframstillingen. Side 19 av 37

20 Sak 82/12 - Foreldre/foresatte må velge om de ønsker undervisning i skoletiden eller ikke, og det lages skriftlige avtaler som beskrevet. - Det tas sikte på oppstart vårsemesteret 2013 med elever innen messing og gitar. - Prosjekter som omfatter hele skoleklasser videreføres, slik som «Kjenn kultur». - Høsten 2013 får alle enkeltelever som ønsker undervisning i skoletiden tilbud om det. Timeplaner blir utformet i samarbeid mellom rektor og kulturskolerektor. - Høsten 2013 vil også midlene til èn gratis kulturskoletime for alle tre i kraft, dette vil gi muligheter for ytterligere prosjekter, samarbeid og utvikling. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : - Kulturskolen skal integreres i skola på dagtid, i tråd med saksframstillingen. - Foreldre/foresatte må velge om de ønsker undervisning i skoletiden eller ikke, og det lages skriftlige avtaler som beskrevet. - Det tas sikte på oppstart vårsemesteret 2013 med elever innen messing og gitar. - Prosjekter som omfatter hele skoleklasser videreføres, slik som «Kjenn kultur». - Høsten 2013 får alle enkeltelever som ønsker undervisning i skoletiden tilbud om det. Timeplaner blir utformet i samarbeid mellom rektor og kulturskolerektor. - Høsten 2013 vil også midlene til èn gratis kulturskoletime for alle tre i kraft, dette vil gi muligheter for ytterligere prosjekter, samarbeid og utvikling. Side 20 av 37

21 Sak 83/12 Møtebok for Kommunestyret Sak 83/12 ORGANISERING AV FOLKEHELSEARBEIDET I ALVDAL KOMMUNE Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Elisabeth Hafsten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 95/12 Formannskapet /12 Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Illustrasjon på forskjellen mellom klinisk og folkehelse-rettet arbeid Saksopplysninger: Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar Reformen har to sentrale målsettinger; bedre folkehelse og bedre og mer effektive helsetjenester. For å nå disse målene skal det blant annet satses mer på helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er et mål at satsingen gir ønskede resultater gjennom at riktige ressurser er satt inn på rett tid og på rett sted. dag. Det gjennomføres i dag en rekke gode tiltak for å vedlikeholde / bedre folkehelsa i Alvdal. Både kommunen og lag og foreninger er viktige aktører i dette arbeidet. Folkehelsearbeidet har tradisjonelt vært forankret i kommunehelsetjenesteloven og dermed vært helsetjenestens ansvar. Vi erkjenner dog at, for å nå mål om bedre helse i befolkningen, er det et langsiktig arbeid som forutsetter involvering og aktivitet fra alle enheter, lag og foreninger. Derfor er, i Lov om folkehelsearbeid ( 4, vedtatt i 2011 med virkning fra ), ansvaret for folkehelsearbeidet lagt til rådmannen. Mer konkrete bestemmelser om hvordan kommunen skal gjennomføre sitt folkehelsearbeid er fastsatt i 5 til 7. I 5. Her pålegges kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. I 6 presiseres blant annet at oversikten etter 5 skal inngå som grunnlag i kommunens planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kap 11, fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. Kommunen skal etter 7 iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5., blant annet gjennom informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv, og befolkningen, kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for og å fremme befolkningens helse og trivsel blant annet gjennom å redusere faktorer som har negativ innvirkning (jf. Folkehelseloven). Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen et år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Status over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal danne grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Det innebærer at kommunen i 1. året av nytt kommunestyre gjør opp status over befolkningens helseutfordringer og dens positive og negative påvirkningsfaktorer. Alvdal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 21 av 37

22 Sak 83/12 For å kunne iverksette de rette tiltakene og prioritere, må vi kartlegge Alvdals befolkning og ulike grupper herunder og deres helseutfordringer. Det er et mål å sette inn ressursene mot de mest utsatte gruppene for redusert helse. Hva er folkehelsearbeid? Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme Befolkningens helse. Det gjøres gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og å styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for å fremme befolkningens helse og trivsel, og å redusere faktorer som har negativ innvirkning (jf. Folkehelseloven). I hverdagen handler det om svært mange ulike faktorer som påvirker helsetilstanden i en befolkning og helsa til den enkelte. Alt fra fysisk aktivitet, ernæring, vannkvalitet, kultur, fritid, miljøpåvirkning som støy og luftforurensing, rusmidler og tobakksrøyking og påvirkning av kjemikalier. Men også strukturelle og sosio-økonomiske forhold i samfunnet har stor betydning for folkehelse. På denne bakgrunn, er det to perspektiver i folkehelsearbeidet: 1. Det strukturelle perspektivet som omhandler rammebetingelser i samfunnet 2. Menneskenes atferd som påvirker helsetilstanden Alle tiltak innenfor folkehelsearbeidet i kommunen ligger mellom disse to ytterpunktene. En kan tenke seg en modell som ser slik ut: Bromfenbrenner Figuren illustrerer den helhetlige påvirkning på helsa. Jo lenger ut i sirkelen en beveger seg, jo mer er en i det strukturelle perspektivet. Jo mer i sentrum, jo mer mot atferds-perspektivet. Kommunens tiltak innen folkehelsearbeidet, må omfatte alle områdene som illustreres i figuren. I den nye Folkehelseloven, vektes sosiale påvirkningsfaktorer. Det innebærer en dreining fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Dreiningen er konsekvens av at helsevesenet påvirker helsa i bare 20 %, mens samfunnet for øvrig har 80 % betydning for helsetilstanden i befolkningen. Ottawa charteret fra 1986 er det mest anerkjente internasjonale dokumentet som beskriver overgangen fra forebyggende til helsefremmende arbeid som det mest effektive virkemidlet i folkehelsearbeidet. Side 22 av 37

23 Sak 83/12 Saksvurdering: Kommunen gjør allerede en rekke tiltak for å utvikle folkehelsa. Dette er tiltak som ikke er satt inn i en samlet og helhetlig kommunal sammenheng, men som står som enkelt-tiltak. Målet med dette dokumentet er å komme frem til en god organisering av folkehelsearbeidet. Organiseringen skal bidra til at kommunen har oversikt over folkehelseutfordringer, kjennskap til tiltak som gir positiv effekt på folkehelsen og at kommunen kan iverksette nødvendig tiltak som bedrer folkehelsen på sikt. Organiseringen skal være enklest mulig. Formålet med kommunens folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og å redusere sosiale helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og kvinner og menn. For å lykkes i dette må kommunen legge til rette for en utvikling som gir god oppvekst og gode levekår for innbyggerne. Det krever igjen to perspektiver i kommunens strategi for bedre folkehelse: 1. helsefremmende arbeid, som er en prosess som gjør at den enkelte så vel som befolkningen får mer kontroll over forhold som påvirker helsa, og som dermed gjør den enkelte i stand til å bedre sin egen helse. 2 sykdomsforebyggende arbeid som er innsats for å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær forebygging), alternativt forhindre forverring eller videreutvikling av sykdom (sekundær forebygging), alternativt minske følgene sykdommen får for funksjon og livskvalitet (tertiær forebygging). En rekke instanser er i dag involvert i folkehelsearbeidet: enhetene i kommunen, eldrerådet, rådet for likestilling og funksjonshemming, Alvdal friskliv, Alvdal LHL, prosjekt Sansehagen, prosjekt barn og unge, utvalg for helsefremmende og skadeforebyggende tiltak Trygge Lokalsamfunn og mange andre. Til tider vil nye grupper og instanser fases inn, mens andre trer i bakgrunn. (ad.hoc-grupper). Alvdal Frisklivsentral i samarbeid med kommunen: Alvdal Friskliv (heretter AF) er registrert som frisklivsentral. AF er kommunens kompetansesenter som arbeider individ- og grupperettet for å øke fysisk aktivitet i befolkningen og fremme helse. Etter hvert vil det også foreligge planer om røykekutt og tiltak om kost og ernæring. Dette inngår i punkt 2 under saksopplysninger, om atferd som påvirker helsetilstanden og reduserer risikofaktorer. Tilbudene er kvalitetssikret, systematiske og kunnskapsbaserte. AF har to roller: tilbud til risikogrupper som får henvisning/ frisklivresept gjennom NAV og helsetjenesten og kommunens lavterskeltilbud for fysisk aktivitet. AF samarbeider med flere kommunale enheter og frivillige organisasjoner samt fylkesmann og fylkeskommune, private bedrifter og NAV. Ansvar for AF deles mellom kommunen (faglig ansvar), fylkeskommunen (regional utviklingsaktør) og fylkesmannen (myndighet til tilsyn og veiledning). Andre frivillige organisasjoner i samarbeid med Alvdal kommune: En rekke stortingsmeldinger og nasjonale føringer understreker nødvendigheten av samarbeid med frivillige organisasjoner. Side 23 av 37