MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 93/12 12/584 KULTURSKOLEN INN I SKOLEHVERDAGEN I ALVDAL

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 92/12 12/754 BUDSJETT /12 12/584 KULTURSKOLEN INN I SKOLEHVERDAGEN I ALVDAL 94/12 12/892 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND 95/12 12/652 ORGANISERING AV FOLKEHELSEARBEIDET I ALVDAL KOMMUNE 96/12 12/768 FRADELING AV SKOGGRUNN TIL TOMTEUTVIDELSE FRA GNR. 10 BNR. 219 I ALVDAL SØKER: HANS KRISTIAN ØVERLAND 97/12 12/806 FRADELING AV JORD TIL TILLEGGSAREAL FRA GNR. 4 BNR. 95 I ALVDAL - JORDLOVSBEHANDLING SØKER: IVAR GRÆSLI DBO, V MONA GRÆSLI 98/12 12/831 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFOND TIL ETABLERING 99/12 12/769 FRADELING AV SKOGGRUNN TIL NYDYRKING GNR. 12 BNR. 40 I ALVDAL 100/12 12/770

2 FRADELING AV FESTETOMT FRA GNR. 4 BNR. 52 I ALVDAL Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP V AP Krf Frp tirsdag kl Kommunestyresalen tirsdag kl Kammerset onsdag kl Kommunestyresalen onsdag kl Kammerset onsdag kl Kantina kommunehuset

3 Sak 92/12 Sak 92/12 BUDSJETT 2013 Møtebok for Formannskapet Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 75/12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Formannskapet / Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Rådmannens forslag til årsbudsjett Styringskort - enhetene Andre dokumenter i saken: BUDSJETT 2013 FOR KONTROLL- OG TILSYNSARBEIDET I ALVDAL KOMMUNE SØKNAD OM ØKONOMISK TILSKUDD DIALOGKONFERANSE - BUDSJETT INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNAR OG FYLKESKOMMUNAR 2013 (GRØNT HEFTE) VEDR. BUDSJETTARBEIDET FOR ALVDAL KOMMUNE Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett 2013 for Alvdal kommune for 1 gangs behandling. Det vises til vedlagt budsjettdokument som beskriver de ulike elementene for rådmannens forslag til budsjett I tillegg vises det til vedlagt styringskort som viser målsettinger for tjenesteyting i Budsjettforslaget tar utgangspunkt i statsbudsjettets føringer samt kommunens overordnede styringsverktøy som kommuneplanen, økonomiplanen for og overordnet styringskort. Det legges fram et budsjettforslag med kr i disponible midler til driftsrammer for enhetene, finansutgifter og avsetning til fond. Til disposisjonsfond foreslås det avsatt kr I enhetenes driftsrammer kompenseres det for lønns -og prisvekst, men det legges inn reduksjoner i tråd med omstillingsprosess og formannskapets møte tilsvarende 3.1 mill. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 32

4 Sak 92/12 Det legges til grunn svært betydelige investeringer for 2013, totalt kr 75 mill. Det må her bemerkes at det i denne summen ligger tidligere vedtatte men ikke gjennomførte tiltak, tiltak innen VAR området, samt investering til nytt TFF bygg. Sistnevnte investering vil strekke seg over tre år, men rådmannen har valgt å synliggjøre investeringen på 1 år. Saksvurdering: Budsjettforslaget som legges til grunn baseres på en budsjettprosess som har vært utfordrende. Det foreslås tiltak som reduserer kommunens tjenestenivå kvalitet på flere områder. Øvelsen med å redusere kommunens drift synes likevel meget påkrevd med tanke på de store investeringer det legges opp til, ikke bare i økonomiplanen men også i budsjettforslaget for Gjennom formannskapets første behandling av rådmannens forslag til årsbudsjett 2013, ønskes det føringer for endelig behandling av budsjettet til formannskapets møte 6 desember og kommunestyrets behandling 20 desember. Budsjettdokumentet vil bli ytterligere bearbeidet fram mot formannskapets behandling den 6. desember. Innstilling: Formannskapet vedtar rammene lagt til grunn i budsjettskjema 1A og 1B Formannskapet vedtar foreslåtte investeringer jf budsjettdokumentets pkt 3.3 Side 4 av 32

5 Sak 93/12 Møtebok for Formannskapet Sak 93/12 KULTURSKOLEN INN I SKOLEHVERDAGEN I ALVDAL Arkiv: A30 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Henny Brustad Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 93/12 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Andre dokumenter i saken: KOMMUNESTYRESAK 29/ KULTURSKOLEN INN I SKOLEHVERDAGEN I ALVDAL KULTURSKOLEN INN I SKOLEHVERDAGEN I ALVDAL SVAR FRA PLASSEN SKOLE KULTURSKOLEN INN I SKOLEHVERDAGEN I ALVDAL HØRINGSUTTALELSE FRA STEIGEN SKOLE Saksopplysninger: Kommunestyresak 29/11 «Organisering av enhet kultur» ble behandlet i kommunestyret 28/ Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i kommunestyret samme dato var: «Kommunestyret i Alvdal tar rapport fra komite B, Organisering av enhet kultur, til orientering». I denne rapporten skriver komitè B at de ønsker et enda mer omfattende samarbeid mellom kulturskole og grunnskole i Alvdal. Det anbefales at Alvdal kommune utreder en modell hvor kulturskolen samarbeider tettere med barnehager og grunnskole, og hvor kulturskoleundervisningen i betydelig større grad blir en del av barnehage- og skolehverdagen. Arbeidet med å utrede en modell for dette er nå blitt gjort av enhetsleder kultur og kulturskolerektor i samarbeid med rådmannen. 27/ ble notatet «Kulturskolen inn i skolehverdagen i Alvdal» sendt til rektor ved Plassen og Steigen skole. I notatet var det beskrevet et grunnlag for modellen som ønskes innført i Alvdal kommune. Modellen ble utformet i etterkant av samtaler i juni mellom enhetsleder kultur, skolesjef Bent Kvisle på Tynset og Odd Dalløkken, tidligere rektor ved Tolga skole. I tillegg forhørte enhetsleder kultur seg med Arne Olav Vårtun, kulturskolerektor i Folldal kommune, og fikk svar fra han per mail datert 11/ Tynset, Tolga, Folldal, Os, Stor Elvdal og Rendal kommuner har kulturskole på dagtid, flere av dem i mer enn 15 år. Det varierer om kulturskolen er lagt under skole eller enhet kultur som ansvarsområde. Det var på grunnlag av erfaringer med kulturskole på dagtid at vi kontaktet Tynset, Folldal og Tolga i forkant av utformingen av notatet som ble sendt 27/ Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 5 av 32

6 Sak 93/12 I notatet skrev enhet kultur at det var viktig at også skolene var med i utformingen av modellen, og ba derfor om tilbakemelding og konstruktive innspill til notatet, med frist 1/ Tilbakemelding i ESA fra Plassen skole ble gitt 5/9-2012, mens Steigen skolen ga tilbakemelding i ESA 18/ etter samtale mellom rektor Reidun Joten og enhetsleder kultur. I forkant av saksfremstillingen i november hadde enhetsleder kultur og kulturskolerektor nytt møte med skolesjef Bent Kvisle for å høre flere detaljer og erfaringer fra mange år rundt opplegget på Tynset. Vi reiste også til Tolga og snakket med rektor Per Sindre Killingmo og kulturskolerektor Berit Graftås, og hørte om deres erfaringer der. Enhet kultur mener at det vil tilføre både kulturskolen og barneskolene noe positivt ved å innføre kulturskole på dagtid i barneskolen. Etter å ha snakket med fagfolk i kommuner som allerede har kulturskole på dagtid, kan vi konkludere med at de klart synes de positive effektene av samarbeidet er større enn de negative. De positive effektene som i hovedsak trekkes frem er: - Flere lærere ser det samme barnet i ulike mestringssituasjoner, og kan sammen skape seg et mer helhetlig bilde av eleven. Dette kan være med å fange opp signaler tidlig, og gi grunnlag for en bedre tilrettelagt undervisning. - Elevene får en praktisk arena i løpet av skolehverdagen. - Eleven har mulighet til opplevelse av mestring i skolehverdagen også utenom faste skolefag. - Mulighet for å gi elever med særskilte behov plasser i kulturskolen som et tiltak. - Foreldre slipper kjøring. Dette kan gjøre at flere kan være med i kulturskolen. - Lærere i både skole og kulturskole ser hverandre oftere, og har lettere for å sette i gang tverrfaglige prosjekter mellom skole/kulturskole. Det utvikles en samarbeidskultur. - Kulturskolelærere kan også være lærere i skolen. Dette kan være med på å gi større stillinger og attraktive arbeidsplasser. Kommunene vi har snakket med forteller at det er viktig med godt samarbeid mellom skole og kulturskole ved innføringen av kulturskole på dagtid, spesielt i forhold til timeplanleggingen. Dette for å finne de mest gunstige tidene i timeplanen for hver enkelt elev, samt for å få kjennskap til hverandre, til fagplaner og opplegg. Det er viktig at kulturskolerektor og rektor ved skolene samarbeider når timeplanen legges, og at kulturskolelærerne også tar del i kollegiet på skolene når de arbeider der. Felles planleggingsmøter underveis gjennom skoleåret er viktig for å tilpasse opplegget til det beste for elever og lærere. Enhet kultur i Alvdal kommune er opptatt av et tett samarbeid mellom kulturskole og skole i planleggingsfasen ved en eventuell innføring, og har stor tro på at dette vil la seg gjøre. Gode rutiner for organisering av kulturskoletimene blir viktig, og det må lages en plan for dette, f. eks at kulturskolelæreren henter eleven til timer i begynnelsen. I kunnskapsløftet K-06 ble det også lagt til grunn at skoleeier kan omdisponere 25 % av inntil 25 prosent av timetallet i fag for enkeltelever, jamfør 1.2 Fag- og timefordeling. Dette kan også tas med i vurderingen. Det er viktig å presisere at det blir foreldrenes valg å vurdere om de ønsker å ha kulturskoleundervisningen på dagtid eller etter skoletid. Dette valget vil de bli stilt overfor Side 6 av 32

7 Sak 93/12 skriftlig når de søker om en kulturskoleplass for sitt barn. Det vil så bli laget en enkel, skriftlig avtale mellom foreldrene, skole og kulturskole, om at foreldrene tar ansvar for å hjelpe sitt barn med å gjøre lekser slik at de ikke mister vanlig undervisning selv om de har opptil 25 minutter med kulturskoleundervisning i løpet av en skoledag. Å ta igjen dette kan gjøres hjemme, eller med leksehjelp for elever i klasse. Kommunestyret kan vurdere om leksehjelp bør være et tilbud for elever i barneskolen også for de klassene som dette tilbudet ikke omfatter i dag. For enhet kultur er det viktig å understreke at vi mener at kulturskoleundervisningen ikke gjør at en «mister» undervisning men at en får undervisning i et annet fag med kvalifisert personell. Kulturskolerektor har satt opp et forslag til konkret opplegg for elever i kulturskolen. Dette for å vise omfang av en eventuell innføring for enkeltelever i første omgang. Hun understreker at dette er et utgangspunkt, og at det er åpent for endringer etter samarbeid mellom kulturskolerektor og klassestyrer/rektor. Fra høsten 2013 vil Alvdal kommune også bli tilført ca kr som er øremerket kulturskolen inn i skolehverdagen. «Regjeringen har med budsjettforslaget for 2013 lagt opp til at kommunene skal gi et gratis kulturskoletilbud til alle elever som ønsker det, i tilknytning til skole/sfo» (regjeringen.no) Vi ønsker å bruke disse midlene som et supplement til prosjektarbeider som allerede har vært og som er i gang i barneskolene. Eksempler på slike prosjekter er f. eks - Korpsprosjektet i 2012, som ga rekruttering til skolekorpset. - Ord + bilde i 2012 sammen med Inger H. H Hodøl, profesjonell billedkunstner. - Kjenn kultur prosjekt som også går inn i De nye midlene vil kunne brukes til å supplere og utvide tilbudet om prosjekter i barneskolene i regi av kulturskolen. Midlene vil kunne sammenfatte prosjektene som er kjørt de siste årene slik at de blir årlige prosjekter lagt til de enkelte trinnene (ala slik man planlegger DKS i Alvdal).1. og 2. trinn: dans, 2. trinn: bilde, 3. trinn: stryk og blås. Dette i 8 ukers bolker som er organisert som gruppeundervisning. Eventuelt kan en kjøre dans og bilde i kortere bolker om man har lærerkrefter som kommer utenfra (gjøres i år) Et slikt opplegg vil gi alle barn i Alvdal innblikk i hva en kan velge i kulturskolen. Kulturskole og skole vil og kunne avdekke både talent og behov. I notatet fra Plassen skole skriver rektor Janne Midttun, blant annet, at de har positiv erfaring i forhold til samarbeid med kulturskolen i Alvdal, og ønsker å fortsette dette samarbeidet. Dette gjelder samarbeid knyttet opp i mot hele klasser/grupper. Hun skriver videre at det fra ledelsens side ikke er ønskelig med nok et hensyn å ta i timeplanleggingen, og frykter at ett fag skal rammes ufordelaktig. Plassen er også redd for mer uro i klasser når elever skal til kulturskoletimer. Videre skriver hun at de har noe ledig kapasitet i forhold til rom, men da etter oppsatt plan. Hun påpeker at det gis leksehjelp til klasse i dag, og at de fleste elever i kulturskolen tilhører klasse. Skal det gis leksehjelp til eldre elever vil dette ha en bemanningsmessig og økonomisk konsekvens, noe hun skriver at det ikke er rom for i dag. Hun skriver at veldig mange elever greit klarer å ta igjen arbeidsoppgaver etter skoletid, mens andre ikke vil ha samme muligheten og følgelig kunne tape på ordningen. Steigen skole v/rektor Reidun Joten skriver blant annet i sitt notat at ansatte og ledelsen på mange områder har sammenfallende syn med Plassen skole i forhold til timeplanhensyn, faghensyn, lekser, elevgrupper og selve undervisningsbiten. Videre skriver hun at Steigen skole i dag ikke har ledige rom i dagens bygningsmasse, og at kulturskoleundervisningen Side 7 av 32

8 Sak 93/12 derfor må foregå i de lokaler kulturskolen disponerer i dag. Hun presiserer også at Steigen skole, i likhet med Plassen skole, har positiv erfaring med kulturskolen i Alvdal, og ønsker å fortsette dette arbeidet. Dette gjelder hele klassetrinnet. Hun nevner som eksempel for inneværende år et kunst/dans prosjekt i 1. klasse, et strykeinstrumentkurs i 2. klasse, et blåseinstrumentkurs i 4. klasse og et danseprosjekt i 7. klasse. Hun skriver også at det er ønskelig med sambruk av lærerkrefter fra deres side, fordi de har utfordringer med å dekke egen fagkompetanse i musikkfaget. Enhetsleder kultur og kulturskolerektor har i samtaler med Bent Kvisle, Per Sindre Killingmo og Berit Graftås snakket om disse tingene. Deres erfaring er at hvis det samarbeides godt mellom kulturskolerektor og rektor på skolene når timeplanen legges, samt at lærere både fra kulturskole og skole møtes og samarbeider, så har timeplanleggingen løst seg på en god måte. De har også fortalt at elevene ganske raskt kommer inn i når de har time i kulturskolen, og at det ikke blir nevneverdig uro i klassene når elever går til eller kommer fra kulturskoleundervisning, selv om begge parter må regne med litt tilvenning i starten. Dette kan løses ved at f. eks kulturskolelærer henter elevene til å begynne med. Enhetsleder kultur og kulturskolerektor er opptatt av å få frem at det er opp til foreldrene om de ønsker kulturskoleundervisning på dagtid eller ikke, og at de påtar seg et ansvar sammen med barnet sitt i forhold til lekser, hvis de ønsker undervisning i kulturskole på dagtid. Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen skriver i «Kulturskolen utviklingen av de kommunal kulturskolene som gode lokale ressurssentre» at elever kan ha undervisning i skoletiden, etter avtale mellom foresatte og grunnskolene. Saksvurdering: - Kulturskolen bør inn på dagtid også i Alvdal. Rådmannens innstilling er at dette vil føre til nye muligheter og være positivt for både kulturskole og skole. - Et slikt vedtak vil være en naturlig følge av kommunestyresak 29/11 «Organisering av enhet kultur» som ble behandlet i kommunestyret 28/ Innstillingen ble enstemmig vedtatt. - Vedtak i kommunestyret samme dato var: «Kommunestyret i Alvdal tar rapport fra komite B, Organisering av enhet kultur, til orientering». - Foreldre/foresatte må velge om de ønsker undervisning i skoletiden eller ikke, og det lages skriftlige avtaler som beskrevet. - Hvis praktisk mulig, er det ønskelig med oppstart januar 2013 med elever innen messing og gitar.. - Prosjekter som omfatter hele skoleklasser videreføres, slik som «Kjenn kultur». - Høsten 2013 får alle de som ønsker undervisning i skoletiden tilbud om det. Timeplaner blir utformet i samarbeid mellom rektor og kulturskolerektor. - Høsten 2013 vil også midlene til en gratis kulturskoletime tre i kraft, dette vil gi muligheter for ytterligere prosjekter, samarbeid og utvikling. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil få konsekvenser for klima og miljø fordi det vil bli mindre kjøring for foreldre til og fra kulturskoleundervisning. Det vil ellers ikke få spesielle konsekvenser. Side 8 av 32

9 Sak 93/12 Innstilling: - Kulturskolen skal integreres i skola på dagtid, i tråd med saksframstillingen. - Foreldre/foresatte må velge om de ønsker undervisning i skoletiden eller ikke, og det lages skriftlige avtaler som beskrevet. - Det tas sikte på oppstart vårsemesteret 2013 med elever innen messing og gitar. - Prosjekter som omfatter hele skoleklasser videreføres, slik som «Kjenn kultur». - Høsten 2013 får alle enkeltelever som ønsker undervisning i skoletiden tilbud om det. Timeplaner blir utformet i samarbeid mellom rektor og kulturskolerektor. - Høsten 2013 vil også midlene til èn gratis kulturskoletime for alle tre i kraft, dette vil gi muligheter for ytterligere prosjekter, samarbeid og utvikling. Side 9 av 32

10 Sak 94/12 Møtebok for Formannskapet Sak 94/12 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV KOMMUNALE NÆRINGSFOND Arkiv: 242 U01 &00 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 94/12 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfallsfond) H-1/11 Retningslinjer for bruk og forvaltning av kommunale næringsfond (standardregler). Rundskriv H-16/98 Melding om vedtak sendes til Fylkesmannen i Hedmark Saksopplysninger: Alvdal kommune forvalter i dag to fond, kraftfond og næringsfond, der fondskapitalen skal benyttes til næringsutvikling lokalt og regionalt. Kraftfondet: Til kraftfondet tilføres det årlige inntekter fra konsesjonsavgifter etter kraftutbyggingen i Glåma. For 2012 er det gjort et anslag på at fondet tilføres om lag kr i konsesjonsinntekter og renter. Kommunal og Regionaldepartementet gir retningslinjer for forvaltning av kommunale kraftfond, sist i rundskriv H 1/11, november Saldo for kraftfondet pr er 3 mill kr. Næringsfond: Til næringsfondet tilføres det årlige beløp gjennom regionale utviklingstiltak. Midlene utstedes fra Fylkeskommunen. Bevilgningen til Alvdal kommune for 2012 er kr I tildelingsbrevet står det at kommunene forvalter de kommunale næringsfondene i tråd med kommunale planer og prioriteringer. Det åpnes for at det kan gis direkte bedriftsrettet støtte. Det er kommunene selv som vedtar sine vedtekter i tråd med overordnede føringer. Gjeldende føringer for forvaltning av næringsfond er gitt gjennom rundskriv H 16/98 Saldo for næringsfondet pr er 1.7 mill kr. Felles for begge fondene er at kommunen skal vedta egne retningslinjer. Disse skal være i tråd med overordnede retningslinjer, men kommunen står fritt til å fordele midlene innenfor disse Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 10 av 32

11 Sak 94/12 rammene. Gjeldende kommunale retningslinjer for kraft og næringsfond ble vedtatt av kommunestyret den , K sak 19. I 2011 fikk rådmannen delegert myndighet til å fatte vedtak om tildelinger inntil kr fra kraft og næringsfond. Saksvurdering: Kommunens egne retningslinjer for forvaltning av kraft og næringsfond er over 22 år gamle. Med andre ord er det på tide med en gjennomgang. Gjennom det praktiske arbeidet med håndteringen av søknader til nærings og kraftfond, ser man at behovet for en oppdatering er påkrevet. Saksvurderingene blir i altfor stor grad preget av skjønn fra saksbehandlers side. Det oppfattes som svært utfordrende, og i for stor grad tilfeldig, å skulle vurdere størrelse av tilskudd i hvert enkelt tilfelle basert på overordnede vedtekter. Skal rettferdighetsprinsippene legges til grunn, krever saksbehandlingen en inngående kjennskap til sammenlignbare saker som har vært behandlet de foregående årene. Vedtektene slik de er i dag, gir mangelfullt grunnlag for veiledning til etablerere som vurderer å søke støtte. Tilgjengelig fondskapital til næringsformål i Alvdal kommune, er slett ikke ubetydelig, og vil kunne være svært betydningsfullt for søkerne i de enkelte tilfellene. Pr i dag bindes en betydelig del opp til faste avtaler som for eksempel Destinasjon Røros ( pr år). Fondene brukes også til finansiering til kommunale tiltak som kartoppdatering, prosjekt veg og gatenavn, matrikkelregistrering og lignende. I og med at Næringsservice opphørte, fikk kommunen frigjort i overkant av årlig, som tidligere hadde vært bundet til drift av førstelinjetjenesten. Nå er det imidlertid under etablering en ny interkommunal ordning med samarbeid innen strategisk næringsutvikling. Dette vil igjen fordre tilskudd fra kommunens næringsfond, om enn i et noe redusert omfang i forhold til den opprinnelige førstelinjetjenesten. Innen næringsetablering ligger hovedtyngden på tilskudd til etablering av småbedrifter og enkeltmannsforetak. Av større tilskudd nevnes vedtak om støtte til etablering av alvdalmiv.no. Støtte til arrangementer har økt de siste årene. Av nyere saker må det nevnes søknad om tilskudd til utøvere innen kultur og idrett. Dette er nytt, men kommunen bør benytte anledningen ved gjennomgang av fondsvedtektene til en prinsippdiskusjon omkring dette spørsmålet. Rådmannen mener som nevnt at det er på høy tid med en revidering av fondsvedtektene, og at dette arbeidet bør utføres gjennom et komitearbeid. Som en veiledning for komitearbeidet, foreslår rådmannen følgende tematiske tilnærming for et komitearbeid: Revisjon av vedtekter for kommunalt kraft - og næringsfondsfond utføres innenfor rammene av KRDs rundskriv H 1/11 og H 16/98. Det utarbeides lokale vedtekter. Komiteen tar stilling til om det i størst mulig grad skal utarbeides felles eller separate vedtekter for kommunens to fond. Komiteen tar stilling til minimumsstørrelse for fondene.(kapitalbeholdning). Komiteen tar stilling til maksimumsbeløp for støtte ved enkeltsaker. Komiteen tar stilling til prinsipiell fordelingsnøkkel mellom søknader fra lokale etablerere, fellestiltak, regionale tiltak, kommunalt tiltaksarbeid, arrangementer, Side 11 av 32

12 Sak 94/12 førstelinjetjeneste, søknader fra organisasjoner, søknader fra utøvere innen kultur og idrett. Komiteen tar stilling til om det skal utarbeides kriterier for tildeling innen de enkelte søkergruppene nevnt ovenfor. Komiteen utarbeider forslag til slike kriterier der komiteen finner det formålstjenlig. Komiteen foreslår veiledende støttebeløp innenfor de ulike søkergruppene. Komiteen tar stilling til om det er skal være særskilte satsningsområder som skal vektlegges ved tildeling av fondsmidler til næringsetablerere. Komiteen foreslår plan for revidering av vedtektene, samt plan for årlig rapportering til kommunalt fondsstyre. Komiteen tar stilling til delegering av enkeltsaker til administrasjon. Komiteen supplerer / utvider sitt arbeid underveis der det er formålstjenlig. Rådmannen forslår at komiteen presenterer sitt arbeid som et forslag til nye vedtekter ovenfor formannskap / kommunestyret innen utgangen av mars 2013, samt at komiteen bistås av rådmann / organisasjonsleder / sekretær ved behov. Vedtektene skal etter å ha blitt vedtatt i kommunen, sendes fylkesmannen for godkjenning. Innstilling: Forslag til reviderte vedtekter for kommunale kraft og næringsfond utarbeides av komite B. Komiteens arbeid legges fram for vedtak i formannskap/kommunestyre innen utgangen av mars Komiteen bistås av rådmann/organisasjonsleder/sekretær ved behov. Side 12 av 32

13 Sak 95/12 Møtebok for Formannskapet Sak 95/12 ORGANISERING AV FOLKEHELSEARBEIDET I ALVDAL KOMMUNE Arkiv: G10 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Elisabeth Hafsten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 95/12 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Illustrasjon på forskjellen mellom klinisk og folkehelse-rettet arbeid Saksopplysninger: Samhandlingsreformen trådte i kraft 1. januar Reformen har to sentrale målsettinger; bedre folkehelse og bedre og mer effektive helsetjenester. For å nå disse målene skal det blant annet satses mer på helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er et mål at satsingen gir ønskede resultater gjennom at riktige ressurser er satt inn på rett tid og på rett sted. dag. Det gjennomføres i dag en rekke gode tiltak for å vedlikeholde / bedre folkehelsa i Alvdal. Både kommunen og lag og foreninger er viktige aktører i dette arbeidet. Folkehelsearbeidet har tradisjonelt vært forankret i kommunehelsetjenesteloven og dermed vært helsetjenestens ansvar. Vi erkjenner dog at, for å nå mål om bedre helse i befolkningen, er det et langsiktig arbeid som forutsetter involvering og aktivitet fra alle enheter, lag og foreninger. Derfor er, i Lov om folkehelsearbeid ( 4, vedtatt i 2011 med virkning fra ), ansvaret for folkehelsearbeidet lagt til rådmannen. Mer konkrete bestemmelser om hvordan kommunen skal gjennomføre sitt folkehelsearbeid er fastsatt i 5 til 7. I 5. Her pålegges kommunen å ha nødvendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. I 6 presiseres blant annet at oversikten etter 5 skal inngå som grunnlag i kommunens planstrategi. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kap 11, fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. Kommunen skal etter 7 iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5., blant annet gjennom informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv, og befolkningen, kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for og å fremme befolkningens helse og trivsel blant annet gjennom å redusere faktorer som har negativ innvirkning (jf. Folkehelseloven). Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen et år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Status over befolkningens helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal danne grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. Det innebærer at kommunen i 1. året av nytt kommunestyre gjør opp status over befolkningens helseutfordringer og dens positive og negative påvirkningsfaktorer. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 32

14 Sak 95/12 For å kunne iverksette de rette tiltakene og prioritere, må vi kartlegge Alvdals befolkning og ulike grupper herunder og deres helseutfordringer. Det er et mål å sette inn ressursene mot de mest utsatte gruppene for redusert helse. Hva er folkehelsearbeid? Folkehelsearbeid er samfunnets totale innsats for å opprettholde, bedre og fremme Befolkningens helse. Det gjøres gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko og å styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeid handler om å legge til rette for å fremme befolkningens helse og trivsel, og å redusere faktorer som har negativ innvirkning (jf. Folkehelseloven). I hverdagen handler det om svært mange ulike faktorer som påvirker helsetilstanden i en befolkning og helsa til den enkelte. Alt fra fysisk aktivitet, ernæring, vannkvalitet, kultur, fritid, miljøpåvirkning som støy og luftforurensing, rusmidler og tobakksrøyking og påvirkning av kjemikalier. Men også strukturelle og sosio-økonomiske forhold i samfunnet har stor betydning for folkehelse. På denne bakgrunn, er det to perspektiver i folkehelsearbeidet: 1. Det strukturelle perspektivet som omhandler rammebetingelser i samfunnet 2. Menneskenes atferd som påvirker helsetilstanden Alle tiltak innenfor folkehelsearbeidet i kommunen ligger mellom disse to ytterpunktene. En kan tenke seg en modell som ser slik ut: Bromfenbrenner Figuren illustrerer den helhetlige påvirkning på helsa. Jo lenger ut i sirkelen en beveger seg, jo mer er en i det strukturelle perspektivet. Jo mer i sentrum, jo mer mot atferds-perspektivet. Kommunens tiltak innen folkehelsearbeidet, må omfatte alle områdene som illustreres i figuren. I den nye Folkehelseloven, vektes sosiale påvirkningsfaktorer. Det innebærer en dreining fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. Dreiningen er konsekvens av at helsevesenet påvirker helsa i bare 20 %, mens samfunnet for øvrig har 80 % betydning for helsetilstanden i befolkningen. Ottawa charteret fra 1986 er det mest anerkjente internasjonale dokumentet som beskriver overgangen fra forebyggende til helsefremmende arbeid som det mest effektive virkemidlet i folkehelsearbeidet. Side 14 av 32

15 Sak 95/12 Saksvurdering: Kommunen gjør allerede en rekke tiltak for å utvikle folkehelsa. Dette er tiltak som ikke er satt inn i en samlet og helhetlig kommunal sammenheng, men som står som enkelt-tiltak. Målet med dette dokumentet er å komme frem til en god organisering av folkehelsearbeidet. Organiseringen skal bidra til at kommunen har oversikt over folkehelseutfordringer, kjennskap til tiltak som gir positiv effekt på folkehelsen og at kommunen kan iverksette nødvendig tiltak som bedrer folkehelsen på sikt. Organiseringen skal være enklest mulig. Formålet med kommunens folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og å redusere sosiale helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og kvinner og menn. For å lykkes i dette må kommunen legge til rette for en utvikling som gir god oppvekst og gode levekår for innbyggerne. Det krever igjen to perspektiver i kommunens strategi for bedre folkehelse: 1. helsefremmende arbeid, som er en prosess som gjør at den enkelte så vel som befolkningen får mer kontroll over forhold som påvirker helsa, og som dermed gjør den enkelte i stand til å bedre sin egen helse. 2 sykdomsforebyggende arbeid som er innsats for å forhindre eller utsette sykdomsforløp (primær forebygging), alternativt forhindre forverring eller videreutvikling av sykdom (sekundær forebygging), alternativt minske følgene sykdommen får for funksjon og livskvalitet (tertiær forebygging). En rekke instanser er i dag involvert i folkehelsearbeidet: enhetene i kommunen, eldrerådet, rådet for likestilling og funksjonshemming, Alvdal friskliv, Alvdal LHL, prosjekt Sansehagen, prosjekt barn og unge, utvalg for helsefremmende og skadeforebyggende tiltak Trygge Lokalsamfunn og mange andre. Til tider vil nye grupper og instanser fases inn, mens andre trer i bakgrunn. (ad.hoc-grupper). Alvdal Frisklivsentral i samarbeid med kommunen: Alvdal Friskliv (heretter AF) er registrert som frisklivsentral. AF er kommunens kompetansesenter som arbeider individ- og grupperettet for å øke fysisk aktivitet i befolkningen og fremme helse. Etter hvert vil det også foreligge planer om røykekutt og tiltak om kost og ernæring. Dette inngår i punkt 2 under saksopplysninger, om atferd som påvirker helsetilstanden og reduserer risikofaktorer. Tilbudene er kvalitetssikret, systematiske og kunnskapsbaserte. AF har to roller: tilbud til risikogrupper som får henvisning/ frisklivresept gjennom NAV og helsetjenesten og kommunens lavterskeltilbud for fysisk aktivitet. AF samarbeider med flere kommunale enheter og frivillige organisasjoner samt fylkesmann og fylkeskommune, private bedrifter og NAV. Ansvar for AF deles mellom kommunen (faglig ansvar), fylkeskommunen (regional utviklingsaktør) og fylkesmannen (myndighet til tilsyn og veiledning). Andre frivillige organisasjoner i samarbeid med Alvdal kommune: En rekke stortingsmeldinger og nasjonale føringer understreker nødvendigheten av samarbeid med frivillige organisasjoner. Side 15 av 32

16 Sak 95/12 Skal kommunene nå sine målsettinger om god tjenesteyting, må den samarbeide med de frivillige i lokalsamfunnet. Inter sektorielt samarbeid er mantra, spesielt innen folkehelsearbeidet. Kommune, næringsliv og frivillige organisasjoner er sektorene som først og fremst skal samarbeide. I Alvdal er det registrert 83 ulike lag og foreninger (2008). Idrettsforeninger, kulturelle organisasjoner, turforening og pasientorganisasjoner (inklusive Nasjonalforeningen for folkehelse) utgjør de viktigste samarbeidspartnere i folkehelsearbeidet. Næringslivet er også viktig, men kan være vanskeligst å trekke inn. Et Inter sektorielt samarbeid er en vinn - vinn situasjon for alle parter. Det gir stor gevinst både på individ og organisasjonsnivå. Alvdal har allerede vist flere eksempler på at denne type samarbeid har frambrakt gode resultater: Sansehagen ved Solsida omsorgsheim, Alvdal Frisklivsentral, Midtsommerdager og andre kulturelle markeringer og festivaler, frivillig bistand som gir økt livskvalitet for beboere på Solsida o.s.v. I tillegg alle ad-hoc-samarbeid. Utfordringene i folkehelsearbeidet i Alvdal kan være: Ressurser til å gi arbeidet nok oppmerksomhet Å introdusere ny tenkning i alt planverk og i alle enheter Gang- og sykkelveier og turstier Statistikkgrunnlaget Drop-outs fra skolen Fysisk aktivitet i barnehage og skole Trafikk og offentlig kommunikasjon Kartlegging av kommunens helsetilstand, risikogrupper Kommunebarometeret. Kommunen mangler en strategi og helhetlig organisering og tenkning innen folkehelsearbeidet. Dette dokumentet er et forsøk på å etablere en organisering som skal sikre godt folkehelsearbeid på alle nivåer i samfunnet vårt. Det er også et forsøk på å samle tiltakene i en helhetlig strategi. Det er avgjørende at tiltakene som kommunen setter i gang for å fremme folkehelse, inngår i kommunens planer og delplaner. Viktigste premisser legges i kommunens plandokumenter. Det kan snarere være et hinder å plassere dette ansvaret i en egen folkehelseplan. Folkehelse skal ha fokus i hele organisasjonen. Fremtidig organisering av folkehelsearbeidet i kommunen er drøftet i Trygge lokalsamfunn / Utvalg for helsefremmende og skadeforebyggende tiltak Utvalget gir sin tilslutning til forlaget nedenfor. Utvalgets innspill er innlemmet i forslaget. Forsalg til organisering av Folkehelsearbeidet: Kommunestyret har overordnet ansvar for folkehelsearbeidet i kommunen. Det opprettes en folkehelsegruppe hvor Utvalg for helsefremmende og ulykkesforebyggende tiltak og Trygge lokalsamfunn integreres: Folkehelsegruppa skal fungere som fagråd innen folkehelse og ha følgende mandat: Foreslå mål og strategi for folkehelsearbeidet Koordinere folkehelsearbeidet i kommunen Skaffe til veie oversikt over befolkningens helsetilstand og helseutfordringer. Side 16 av 32

17 Sak 95/12 Påse at folkehelseperspektivet blir ivaretatt i kommunens virksomhet, gjennom planverk, styringskort og i den løpende drift. Videreføre arbeid etter de 6 kriteriene for Trygge lokalsamfunn Være et rådgivende organ for kommunens administrasjon i kommunale og interkommunale organiseringer og satsinger. Rapportere direkte til rådmannen. Fagrådet består av: Representant fra oppvekst Representant fra kommunalteknikk Enhetsleder kultur. Enhetsleder Helse leder i fagrådet 10 % stilling Enhetsleder NAV. Kommunefysioterapeut Forslag til fagrådets sammensetning er vurdert med bakgrunn i kommunal struktur, mandatets innhold, og kontakt med ulike lag og foreninger. Politiet ønsker ikke fast deltagelse, men de trekkes med, på linje med andre når det er saker hvor de involveres, eller der det opprettes undergrupper hvor de eller andre bør delta. Fagrådet vil, med ovenstående organisering, få god oversikt over aktiviteter både internt i kommunen, interkommunalt i lag og foreninger og ellers i samfunnet. Gjennom utarbeiding av helseprofil for Alvdal, vil kommunen få god oversikt over hvilke utfordringer som preger samfunnet. Fagrådet vil være støtte for administrativ ledelse i valg av satsingsområder innen folkehelsetenkningen. Det er ønskelig med sekretær i 20% stilling men av budsjettmessige hensyn er denne i forslaget redusert til 10%. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket vil bidra til økt fokus rundt klima- og miljøtiltak og deres konsekvenser for folkehelse. Innstilling: Folkehelsearbeidet i Alvdal kommune videreføres ved følgende organisering: Det opprettes en folkehelsegruppe hvor Utvalg for helsefremmende og ulykkesforebyggende tiltak og Trygge lokalsamfunn integreres: Fagrådet innen folkehelse har følgende mandat: Foreslå mål og strategi for folkehelsearbeidet Koordinere folkehelsearbeidet i kommunen Skaffe til veie oversikt over befolkningens helsetilstand og helseutfordringer. Påse at folkehelseperspektivet blir ivaretatt i kommunens virksomhet, gjennom planverk, styringskort og i den løpende drift. Videreføre arbeid etter de 6 kriteriene for Trygge lokalsamfunn Være et rådgivende organ for kommunens administrasjon i kommunale og interkommunale organiseringer og satsinger. Rapportere direkte til rådmannen Side 17 av 32

18 Sak 95/12 Fagrådet består av: Representant fra oppvekst Representant fra kommunalteknikk Enhetsleder kultur. Enhetsleder Helse leder i fagrådet 10 % stilling Enhetsleder NAV. Kommunefysioterapeut. Side 18 av 32

19 Sak 96/12 Møtebok for Formannskapet Sak 96/12 FRADELING AV SKOGGRUNN TIL TOMTEUTVIDELSE FRA GNR. 10 BNR. 219 I ALVDAL SØKER: HANS KRISTIAN ØVERLAND Arkiv: GARD 10/219 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 96/12 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Kart som viser omsøkt deling Andre dokumenter i saken: Søknad om fradeling av skoggrunn til tomteutvidelse fra gnr. 10 bnr. 219 i Alvdal Melding om vedtak sendes til Hans Kristian Øverland, 2560 ALVDAL Inge Espeland, 560 ALVDAL Saksopplysninger: Hans K. Øverland søker om å få dele fra skoggrunn til fritidsformål fra sin eiendom Randmæl nedre gnr. 10 bnr. 50 og 71 i Alvdal. Formålet med delingen er salg av skogareal for utvidelse av fritidseiendom Piperud, gnr. 10 bnr. 129 i Alvdal. Eier av gnr. 10 bnr. 129, og dermed kjøper av tilleggsarealet, er Inge Espeland. Ut fra opplysninger i matrikkelen har gnr. 10 bnr. 129, som ble registrert i januar 2011, i dag et areal på 782 m2. Denne tomta framgår av gul strek i kartvedlegget. I sitt vedtak i jordlovssaken den gang tomta/piperud ble fradelt ga Alvdal formannskap tillatelse til fradeling av 1 dekar ( 1000 m2) På forespørsel fra saksbehandler har Espeland i brev datert redegjort for søknaden. Det ønskes fradelt areal slik at tomta totalt blir på 1,5 dekar. Han viser til at tomta ligger på en haug som gjør det naturlig med en utvidelse til 1,5 dekar, svart linje på kartvedlegget. Dette innebærer at det nå søkes om fradeling etter jordloven av et tomtetillegg på 500 m2. Enhet for plan, bygg og geodata har gitt tillatelse til oppføring av bebyggelse. Disse tillatelsene er lagt inn i kart som viser at to av tre bygninger er plassert slik at de ligger utenfor tomtegrensa til gnr. 10 bnr. 219, henholdsvis ca 3,5 og 5 meter. Se vedlegg. Eiendommen Randmæl nedre, gnr 10 bnr 50 og 71 har, i følge gardskart og landbruksregister, et dyrket areal på 95 daa, 1967 daa produktiv skog og 1140 daa annen skog og utmark. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 19 av 32

20 Sak 96/12 Eiendommen har seter i Einunndalen, i Folldal statsallmenning. Driftsformen er sauehold, potetproduksjon og vedproduksjon. I følge kommuneplanens arealdel vedtatt 25. juni 2009 ligger omsøkte parsell i byggeområde for fritidsbebyggelse benevnt som S2, hvor jordloven gjelder inntil reguleringsplan foreligger. Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for området. Saksvurdering: I jordloven 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning som eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for mange personer. Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe av personer, går inn under regelen. Rent personlige eller private interesser, det være seg økonomiske eller andre, faller normalt utenfor. Dersom det oppnås en god bruksrasjonalisering, kan dette anses som en samfunnsinteresse av stor vekt slik at delingssamtykke kan gis på et slikt grunnlag. Sjøl om et eller begge vilkårene er oppfylt gir ikke dette noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelsen skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Bestemmelsen må tolkes i lys av jordlovens formål, jf 1. Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessig gode løsninger. En viser til landbruksdepartementets rundskriv M-34/95. Delingsforbudet er blant annet et virkemiddel for å oppnå jordlovens mål om at driftsenhetene bør styrkes. Forbudet tar sikte på å hindre reduksjon av ressursgrunnlaget som er uforenlig med hensynet til den avkastningen driftsenheten kan gi. I vurderingen er det eiendommen som sådan vurdert i et langsiktig perspektiv som er det sentrale. Ressursgrunnlaget i forhold til jordloven 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at bruk stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Formålet med delingen er tillegg til fritidseiendom. Ut fra topografiske forhold ser rådmannen at dagens tomtestørrelse kan være i knappeste laget. Ressursgrunnlaget på selgers eiendom Randmæl nedre er i dag såpass stort at en fradeling vurderes til ikke å ha negative konsekvenser for den avkastningsevnen som eiendommen kan gi. Størrelsen og beskaffenheten på parsellen er slik at det ikke kan påregnes særlig avkastning i fremtiden for dette arealet. Deling medfører heller ikke endring i bruk, da arealet er tillegg til allerede eksisterende fritidseiendom. Eventuelle negative følger knyttet til landbruksdrift i området vil Side 20 av 32

21 Sak 96/12 ikke være påregnelig. Tiltaket med tomtetillegg vil heller ikke endre kulturlandskapet. Alle disse momentene taler for fradeling. Rådmannen minner om at søker må ta høyde for at eieren av fritidseiendommen kan ha ønske om en bedre adkomst til området enn dagens traktorveg. Søker må i tilfelle sørge for at atkomstveg blir løst på en skogbruksmessig forsvarlig måte og avklares i forhold til andre rettighetshavere og myndigheter. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Omsøkt deling gjelder tilleggsareal til allerede eksisterende fritidseiendom. Fradelingen vil ikke medføre ny bruk av området og det er ikke registrert forekomster av sårbare eller truede arter i dette området. Ut fra dette vil et positivt vedtak i denne saken ikke gi konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, innvilger søknad fra Hans Kristian Øverland, 2560 Alvdal om fradeling og omdisponering av 500 m2 skoggrunn fra gnr 10 bnr 50 og 71 i Alvdal som omsøkt. 2. Det er et vilkår for delingen at arealet legges til fritidseiendommen Piperud gnr. 10 bnr. 129 i Alvdal. Totalt areal på fritidseiendommen Piperud skal etter utvidelse med omsøkt tilleggsareal være 1,5 dekar. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordlovens 9 og 12, og begrunnes med at en fradeling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne og at det ikke vil føre til negative konsekvenser for landbruksinteressene i området. Side 21 av 32

22 Sak 97/12 Møtebok for Formannskapet Sak 97/12 FRADELING AV JORD TIL TILLEGGSAREAL FRA GNR. 4 BNR. 95 I ALVDAL - JORDLOVSBEHANDLING SØKER: IVAR GRÆSLI DBO, V MONA GRÆSLI Arkiv: GARD 4/95 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 97/12 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Kartutsnitt som viser omsøkt deling. Andre dokumenter i saken: Søknad om fradeling av jord til tilleggsareal fra gnr.4 bnr. 95 i Alvdal Brev til søker ang forhold i delingssøknaden Svar fra Eli S. Lie på kommunens brev datert Melding om vedtak sendes til Ivar Græsli dødsbo, v/ Mona Græsli, Engerdalsvegen 3443, 2443 DREVSJØ Eli Strømshoved Lie, 2560 ALVDAL Saksopplysninger: Mona Græsli søker på vegne av Ivar Græsli dødsbo om fradeling av totalt 1 dekar jordbruksareal fra eiendommen, gnr. 4 bnr 95, i Alvdal. Formålet er formalisering av gammel avtale inngått for om lag 10 år siden. Omsøkte areal ble kjøpt som tillegg til eiendommen gnr. 4 bnr. 94 og 298, for å få en bedre utforming av eiendommene. Gjerdet ble i følge kjøperen flyttet den gangen, men avtalen ble ikke formalisert. Kjøperen ønsker nå å få dette i orden. Søkerens eiendom gnr. 4 bnr. 95 har i følge gardskart og landbruksregister et arealgrunnlag som består av 7,3 dekar jord og 3,3 dekar annet areal. Eiendommen er en svært beskjeden landbrukseiendom, men arealet som søks fradelt er jordbruksareal og saken må derfor behandles i henhold til jordlovens bestemmelser om deling av dyrka eller dyrkbar jord. Saksvurdering: Jordlovens formålsparagraf, 1: Formålet med jordloven er å legge forholdene slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som hører til (arealressursene) kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet og for de som har yrket sitt i landbruket. Arealressursene bør disponeres på en måte som gir en tjenlig, variert bruksstruktur ut fra samfunnsutviklingen i området, og med hovedvekt på hensynet til bosetting, arbeid og driftsmessige gode løsninger. Det vises til landbruks- og matdepartementets Rundskriv M-34/95. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 22 av 32

23 Sak 97/12 I jordlovens 12 er det et generelt forbud mot å dele eiendommer som er nytta eller som kan nyttes til jord eller skogbruk. Det kan gjøres unntak fra dette forbudet dersom delingen er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, eller dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det. For at det skal være samfunnsinteresser av stor vekt i delingssammenheng, må delinga være til fordel for flere. Tiltak som har stor verdi for allmennheten, går inn under regelen. Personlige eller private interesser, økonomisk eller andre, faller normalt utenom. En god bruksrasjonalisering er en samfunnsinteresse av stor vekt som kan gi delingssamtykke. Selv om et eller begge vilkårene er oppfylt gir det ikke noen ubetinget rett til å få delingssamtykke. Ved avgjørelse skal det blant annet tas hensyn til om deling kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også legges vekt på godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og til kulturlandskapet. Ressursgrunnlaget i forhold til jordlovens 12 er eiendommens ressurser i form av areal og bygninger som er benyttet eller kan benyttes til jordbruk eller skogbruk. Delingsforbudet i 12 skal blant annet hindre at enheter stykkes opp eller på annen måte får redusert ressursgrunnlaget. Den omsøkte delingen er en formalisering av et tidligere avtalt forhold. Søkers eiendom er så liten i utgangspunktet at en fradeling dermed isolert sett neppe er forsvarlig ut fra den avkastningen som eiendommen kan gi. Rådmannen ser imidlertid at avtalen har gitt en vesentlig bedret eiendomsutforming, som i sin tur blant annet har lettet de driftsmessige forhold på kjøperens jordbruksareal. Dette er et formål som rådmannen mener kan komme inn under begrepet samfunnsnytte og taler for å gi delingssamtykke. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Den omsøkte delingen vil ikke endre bruken av jordbruksarealet i forhold til i dag og tiltaket anses derfor ikke å medføre negative konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til klima og miljø. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Ivar Græsli dødsbo v/mona Græsli, samtykke til fradeling av 1,0 dekar jordbruksareal fra eiendommen, gnr. 4 bnr. 95, i Alvdal. 2. Det er et vilkår for delingen at arealet legges til eiendommen, gnr. 4 bnr. 94 og 298, i Alvdal. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i jordloven 12 og begrunnes med at det foreligger samfunnsinteresser av en viss betydning i saken. Side 23 av 32

24 Sak 98/12 Møtebok for Formannskapet Sak 98/12 SØKNAD OM TILSKUDD FRA NÆRINGSFOND TIL ETABLERING Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 12/ Saksbehandler: Erland Horten Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 98/12 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: 1. Søknad om støtte fra næringsfond, dat U.Off.Ofl.l Tillegg til søknad, dat U.Off.Ofl.l Forretningside - U.Off.Ofl.l 13 Andre dokumenter i saken: TILLEGG TIL SØKNAD OM STØTTE TIL ETABLERING SØKNAD OM STØTTE TIL ETABLERING Melding om vedtak sendes til Siv Kristin Bjørnvåg c/o Olav Odden, Bergrønningen, 2560 Alvdal Saksopplysninger: Siv Kristin Bjørnvåg søker Alvdal kommune om støtte til etablering av «Oline-bua» på Steia. «Oline-bua» i ny drakt er tenkt som en landhandel/bakeri i fra ca Etableringen er tenkt i huset som ligger ved siden av Steien Hotell. (Annekset) Både utvendig og innvendig skal lokalene framstå som et miljø fra denne tidsepoken. Forretningsideen er gjort rede for i vedlegg til søknaden, men i korte trekk går den ut på å tilby lokal og til dels egenprodusert mat og noen andre varer i et miljø fra tida rundt forrige århundreskifte. Kundegruppen vil være både tilreisende og lokalbefolkning. I tillegg ser søker for seg et mulig samarbeid med skolene, der «Oline-bua» kan være et alternativ for elever som trenger alternative læringsarenaer En annen del av konseptet innebærer sosiale tilstelninger, håndverksaktiviteter og overnatting og utleie/ forpleining i ulike sammenhenger.(sjå vedlegg) Prosjektet har bistand fra Kvinnovasjon Fjellregionen og Interreg-prosjektet Scandinavian Heartland. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 24 av 32