INNHOLD INNHOLD TIL HEIMEN VISJON FOR SELBU UNGDOMSSKOLE SATSNINGSOMRÅDER

Transkript

1 Informasjonshefte Selbu ungdomsskole 2017/2018

2 INNHOLD INNHOLD TIL HEIMEN VISJON FOR SELBU UNGDOMSSKOLE SATSNINGSOMRÅDER RUTINER VED SKOLEN SOM SKAL STØTTE OPP OM SKOLENS VISJON DAGER MED SPESIELT INNHOLD EKSKURSJONER FORELDREMØTER UTDANNINGSVALG SAMARBEID SKOLE LENSMANNSETAT FRAVÆR, ORDEN OG OPPFØRSEL ORDENS- OG OPPFØRSELSREGLER SKOLENS PERSONALE PPT SKOLEHELSETJENESTEN MOT SKOLEDAGEN FAG- OG TIMEFORDELING MOBILSKOLE RETNINGSLINJER FOR KLASSEKONTAKTER FORELDRERÅDETS ARBEIDSUTVALG

3 SKOLESKYSS PARKERING GRATISSKOLEPRINSIPPET SKOLEMILJØET KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK UNDERVEISVURDERING OG SLUTTVURDERING ÅRSRUTE FOR GRUNNSKOLEN I SELBU KLASSELISTER

4 TIL HEIMEN Velkommen til skoleåret 2017/2018. August er forventninger og forhåpentligvis: ny motivasjon. Det er begynnelsen på noe. Våre forventninger til året som kommer er at det blir meningsfullt og lærerikt for alle på Selbu ungdomsskole. Målet er at alle skal finne motivasjon og oppdage hvilke muligheter de har foran seg. Noe er nytt og noe er som før. Vi innfører nettbrett som læringsverktøy for elevene. Dette vil få innvirkning på måten vi underviser på og hvordan elevene lærer. Vi gleder oss til å ta i bruk mulighetene dette gir oss og utvikle undervisningen slik at elevene lærer bedre. Bedre læring er også målet med vurderingsarbeidet vi gjør. Lærerne er opptatt av og fortsetter arbeidet med vurdering for læring. Fire hovedprinsipp er spesielt viktig i læringsarbeidet: - Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. - Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. - Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. - Elevene involveres i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Gjennom dette arbeidet skal vi bli bedre til å gi veiledning og til å følge opp den enkelte elev. Vi fortsetter å formidle og lære om vår lokale historie og forsøker å se den i sammenheng med tida vi lever i nå. På 8. trinn sykler vi opp til Heggensetra ved Østrungen, hvor vi overnatter og besøker minnesmerket over Oddmund Morset som falt her under krigen. I 10. drar vi på ekskursjon med «Hvite busser til Auschwitz». Dette er avslutningen på Menneskerettigheter og demokratiforståelse, vårt 3-årige, tverrfaglige undervisningsopplegg, som mer enn noen gang aktualiseres av det som skjer rundt oss og ute i verden. De grunnleggende verdiene dette prosjektet er forankret i, settes stadig på prøve, og viser at det er viktig å holde fast ved og fortsette dette arbeidet. Nils T. Kjøsnes rektor Tove Solli undervisningsinspektør - 4 -

5 VISJON FOR SELBU UNGDOMSSKOLE Delaktighet, ansvar og tilhørighet! Dette skal prege skolen vår: Skolens ansatte jobber aktivt for at elevene skal være delaktig i læringsarbeid og skolemiljø. De skal arbeide for at elevene utvikler interesse for og engasjement i arbeidet med fagene. Dette krever klare forventninger til innsats og deltagelse i læringsarbeidet. Elevene får god faglig- og sosial opplæring tilpasset den enkelte. Skolen preges av elevdeltagelse og elevinvolvering, der dialogen er sentral både i lærings- og problemløsningsarbeidet. Engasjerte voksne og varierte læringsformer skaper et godt læringsmiljø og god læring. Det skal være godt å være elev og arbeidstaker ved Selbu ungdomsskole. SATSNINGSOMRÅDER Klasseledelse og lesing God klasseledelse er en forutsetning for å utvikle en positiv læringskultur og et godt læringsmiljø. Å ha gode arbeidsvaner og å være god til å lese er viktige forutsetninger for å kunne få et godt læringsutbytte i alle fag. En del elever har manglende leseferdigheter, og for mange elever har for dårlig holdning til læringsarbeidet og for dårlige arbeidsvaner. Dette er ei utfordring som skolen og heimen må ta tak i sammen. Skal elevene kunne prestere i tråd med sine evner og forutsetninger, er gode leseferdigheter grunnleggende for prestasjonene i alle teorifag. Det blir heller ikke optimal læring hvis ikke den enkelte elev bruker nok tid på læringsarbeidet og har gode arbeidsvaner. Det er et mål for skolen å ha god faglig kvalitet på undervisningen med et godt læringsutbytte for elevene. RUTINER VED SKOLEN SOM SKAL STØTTE OPP OM SKOLENS VISJON Tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er et grunnprinsipp både i Kunnskapsløftet og Opplæringsloven. Prinsippet om tilpasset opplæring gjelder alle elevene. Sosial trygghet i klasse- og skolemiljø er en basis i dette arbeidet. Vårt mål med tilpasset opplæring er å få bedre kvalitet på læringsarbeidet gjennom større delaktighet, ansvar og tilhørighet. Skolen organiserer undervisningen etter følgende prinsipp: Veiledning Klassene deles i grupper, og hver gruppe får en kontaktlærer. Kontaktlærer har timeplanfestet møte med veiledergruppa i starten av planperioden. Planbok brukes på alle trinn

6 Kontaktlærers ansvar: - Elevens arbeidsplan og oppfølging underveis - Elevsamtaler og kontaktmøter - IOP og årsrapport - Tett samarbeid med heimen Arbeidsplan Differensierte arbeidsplaner som gir reelle valg og medansvar. Oppfølging og vurdering hver uke gjennom planbok og samtale med kontaktlærer. Faglærer sjekker elevens arbeid i slutten av hver arbeidsplanperiode. Arbeidsøkter Timer tatt fra teorifagene. Brukes i hovedsak til å arbeide med arbeidsplanen og er i stor grad elevstyrt. Enkeltelever eller grupper av elever kan få hjelp etter behov og ønsker. Organisering Alle elevene har en læringspartner som skiftes regelmessig. Spesialundervisning Foregår i klassen. Der det er hensiktsmessig får enkeltelever eller grupper av elever undervisningen utenfor klassen. Kontaktmøter og elevsamtaler Kontaktmøtene gjennomføres i september/oktober og mars og elevsamtalene (halvårsvurdering uten karakter) i november og mai. Kontaktlærerne har sammen med teamet ansvaret for gjennomføringen. Klasse og elevrådsarbeid Klasse og elevrådsarbeidet er sentralt på skolen vår for å skape elevengasjement og delaktighet i utformingen av skolemiljøet. For å få til dette, er det viktig at kontaktlærerne jobber aktivt sammen med de tillitsvalgte både i forhold til klassens time og integrering i andre fag. Mobbing Det er viktig at vi er åpen på at mobbing kan skje og skjer ved vår skole. Skolen driver et kontinuerlig forebyggende og holdningsskapende arbeid mot mobbing. Skolen har egen psykososial plan som benyttes i arbeidet mot mobbing og antisosial adferd ved skolen. Aktivt arbeid i klasseråd og elevråd. Elevansvar for skolemiljøet gjennom miljøtjenestearbeid. God kontakt mellom elev og kontaktlærer. Godt samarbeid mellom heim og skole. Elevundersøkelsen gjennomføres for 10. trinn og skolens egen miljøundersøkelse for 8. og 9. trinn i oktober. Resultatene drøftes i teama og lederteamet for oppfølging. Samarbeid med lensmannskontoret (forebyggende arbeid)

7 Miljøtjeneste Elevene har medansvar for at vi har et godt skolemiljø. Som et ledd i dette har de ulike klassetrinna ansvar for å holde orden innenfor bestemte områder gjennom hele skoleåret. I perioden mellom høstferien og 15. april, kan elevene være inne i friminuttene. Kantine Vi samarbeider med kantina ved Bell skole og har hver dag salg av bagetter, yoghurt og div. drikke. Salget foregår her på skolen i matfri og blir utført av elever ved 9.trinn. Skolemelk Vi har abonnementsordning på skolemelk. Skolemelk bestilles på Vi kan nå også tilby laktosefri melk. Idrett/friluftsliv Skolen arrangerer friidrettsdag på Sentralbanen og orientering i Haugene hver høst. Skidag avholdes før påske. I tillegg avholdes det volleyballturnering og aktivitetsdag hvert skoleår: Volleyballturnering før jul Aktivitetsdag før sommerferien 10. team har ansvaret. 9. team har ansvaret. 8. trinn gjennomfører sykkeltur med overnatting til Østrungen, og 9. trinn har fottur med overnatting i Høgfelet. Begge turene gjennomføres i august/september. Skolestart for 8. trinn For elevene som begynner ved Selbu ungdomsskole på 8. trinn, blir det lagt vekt på å skape gode rutiner for skolearbeid og læring. Det settes også av tid i første skoleuka til turer i nærmiljøet, praktiske aktiviteter og øvelser, slik at elevene kan bli kjent med hverandre og skolen. Dette tror vi skaper trygghet, trivsel og en god basis for videre læring. Temaarbeid 8. trinn: Drama. 9. trinn: Elevbedrift. Fjortis. 10. trinn: Å sette bo. Menneskerettigheter og demokratiforståelse. Det jobbes med temaet gjennom hele ungdomsskolen og avsluttes med ekskursjon til Polen og konsentrasjonsleiren Auschwitz

8 DAGER MED SPESIELT INNHOLD Friidrettsdag Uke 36 Orienteringsdager Uke Nasjonale prøver september Internasjonal dag 2. november Operasjon Dagsverk 3. november Temakveld (grunnskolens uke) 7. november Hospitering vgs. 10. trinn november Dans Januar Skidag Mars/april Åpen dag vgs. 9. trinn 22. mars Skriftlig eksamen 10. trinn mai EKSKURSJONER 8. trinn: Sykkeltur med overnatting Østrungen Elektronikkindustri Norbit/SIFA Kultur og historie Bygdamuseet 9. trinn: Fottur med overnatting Høgfelet Trebasert industri Kjeldstad/Selbuhus Menneskerettigheter og demokratiforståelse Falstad 10. trinn: Kraftforsyning Selbu E-verk Servicenæringen (Å sette bo på skolen) Selbu sparebank Kultur og historie Selbu strikkemuseum og kirka Primærnæringen Skogdag Menneskerettigheter og demokratiforståelse Hvite busser til Auschwitz - 8 -

9 FORELDREMØTER 8. trinn 19. september Fellesmøte 8AB kl Uke 43/44 Kontaktmøte høst 8AB Uke 11/12 Kontaktmøte vår 9AB 9. trinn 12. september Fellesmøte 9AB kl. 18 Uke 43/44 Kontaktmøte høst 9AB Uke 11/12 Kontaktmøte vår 9AB 10. trinn 14. september Fellesmøte 10AB kl. 18 Uke 42/43 Kontaktmøte høst 10AB Uke 09/10 Kontaktmøte vår 10AB Det er fint hvis foreldre tar kontakt med klassekontaktene og foreslår tema/saker som kan tas opp på foreldremøtene. UTDANNINGSVALG Faget utdanningsvalg har én time per uke på timeplanen i 9. og 10. I tillegg til disse timene skal elevene i 9. besøke Selbu videregående skole på åpen dag. I år blir dette 22. mars. Videre skal de på slutten av skoleåret utplasseres i en bedrift i ei uke. Eleven skal selv skaffe seg arbeidsplass, og hensikten med utplasseringa er at de skal bli litt bedre kjent med et yrke de er nysgjerrige på. I 10. skal elevene hospitere på et valgt utdanningsprogram én dag. Denne dagen blir november (elevene fordeles på disse dagene). SAMARBEID SKOLE LENSMANNSETAT Selbu ungdomsskole har etablert et godt samarbeid med lensmannsetaten i bygda. Dette arbeidet er en del av politiets forebyggende arbeid blant barn og unge. Vi vil videreføre dette arbeidet også kommende skoleåret. Tilbudet som blir gitt, er i utgangspunktet følgende: 8. trinn: Nettvett 9. trinn: Rusmidler 10. trinn: Trafikk (bil)/rusmidler - 9 -

10 FRAVÆR, ORDEN OG OPPFØRSEL Fravær Vi operer med to typer fravær. Disse er gyldig og ugyldig. Alt fravær som ikke er skulk, er gyldig fravær. Fravær på grunn av sykdom må bekreftes av foreldre eller lege. Vi fører fravær dersom en elev ikke er tilstede i undervisningssituasjonen. Unntaket fra dette er aktiviteter som faller inn under etat Oppvekst sitt tjenesteområde eller når elever er hos helsesøster. Alt fravær blir ført på vitnemålet (både gyldig og ugyldig). Elevene kan få strøket fravær. De kan få strøket inntil 10 dager pr. skoleår dersom fraværet skyldes innvilget permisjon eller dokumentert sykdom. For innvilget permisjon må søknad om permisjon være levert senest dagen før fraværet for at dette skal kunne strykes. For sykdom må fraværet vare minimum 4 dager, og kun fravær fra og med den fjerde dagen strykes. Timefravær kan ikke konverteres til dager for stryking. Vi har valgt å stryke alt fravær som kan strykes. Det vil si at kontaktlærer velger «Ikke tellende fravær» som fraværstype for det fraværet som faller inn under denne definisjonen for samtlige av sine elever. Orden og oppførsel Forskriften til Opplæringslova 3-5 er ganske tydelig på hva som er orden og hva som er oppførsel. God orden handler om å møte forberedt til undervisninga, ha gode arbeidsvaner og ha god arbeidsinnsats. God oppførsel handler om å oppføre seg godt og å vise hensyn og respekt overfor medelever, ansatte og andre. Det finnes likevel noen gråsoner. For å avklare noen av dem, sier vi at hærverk og andre ødeleggelser som er bevisste handlinger handler om oppførsel. Det samme gjelder forstyrrelser som går utover undervisningssituasjonen, lærerens undervisning og medelevers opplæring. Ugyldig fravær handler om orden. Det samme gjelder når eleven ikke utfører pålagte oppgaver

11 ORDENS- OG OPPFØRSELSREGLER Vi viser GOD ORDEN ved å: Ha med og ta godt vare på bøker og annet utstyr Holde orden ute og inne. Komme tidsnok til time, yte god innsats og holde inngåtte avtaler. Benytte PC, mobiltelefon og annet lignende utstyr etter avtale med lærer. Spise maten vår på klasserommet eller ute. Akseptere at ulike arenaer stiller ulike krav til orden. Vi viser GOD OPPFØRSEL ved å: Vise respekt og omsorg i ord og handling. Godta at læreren er leder av klassen. Delta i dialog for å skape god læring og godt miljø. Bidra til å løse og dempe konflikter jeg eller andre er i. Akseptere at ulike arenaer stiller ulike krav til oppførsel. Ikke benytte rusmidler. Konsekvenser ved brudd på reglene Skolen har ansvar for å legge til rette for at elevene utvikler positiv orden og oppførsel. Ved brudd på regler skal utvikling være det primære målet. Kun i spesielle og alvorlige tilfeller skal elevene oppleve å bli straffet. Samtale mellom lærer og elev for å oppnå god orden og oppførsel Ved gjentatte eller alvorlige brudd informeres ledelsen og heimen. Elev, foreldre og skolen foreslår løsning i fellesskap og følger opp denne. Ved alvorlige og fortsatte gjentagelser kan følgende tiltak iverksettes: o Undervisning på eget rom o Innskrenking av rettigheter o Gjensitting o Alternative opplegg o Utvisning Kontaktlærer dokumenterer sine elevers orden og oppførsel. Ved grove brudd på normer og regler, kan det bli nødvendig å gå utenom denne prosedyren. Ordens- og oppførselsreglementet er vurderingsgrunnlaget for karakterene i orden og oppførsel. Dette betyr at dersom man har klare avvik fra reglementet kan man få karakteren NG (nokså god), og i ekstraordinære tilfeller ved store avvik kan man få karakteren LG (lite god) (j. fr Forskrift til Opplæringslova 3-5 og 3-6)

12 SKOLENS PERSONALE Lærere Bjørvik, Heidi Uglemsmo HUB Permisjon tom Dyrdal, Gry Merete GMD MOT-coach Endresen, Kaj KE Fossan, Eva Dahlø EDF Kontaktlærer for elevråd Holten, Elin EH Kjøsnes, Nils T. NK Rektor Kjøsnes, Trine TK Vikar for Heidi tom Roli, Marte Grande MGR Rotbakken, Martin Øyen MØR Skei, Lisbeth LS Vikar Slupphaug, Merete MES Sneisen, Jan Andre JAS Solli, Tove TS Undervisningsinspektør og sosialrådgiver Svendgård, Marius MS Tovås, Holger HT Uthus, Bjørgunn BU Teamleder 8. trinn og rådgiver Uthus, Sissel Pettersen SPU Teamleder 9. trinn Valen, Jostein JV IKT-ansvarlig Viken, Gunn Anita GAV Spes. ped. koordinator Øhlén, Stian Motrøen SMØ Øhlén, Trude Motrøen TMØ Teamleder 10. trinn og bibliotekar Assistenter Mathisen, Runar Storhaug, Berit Sekretær Fuglem, Anita Fosli Vaktmester Garberg, Gunnar Helsesøster Melan, Tone Iren Renholdere Grytbakk, Margit Berggård, May-Britt Stokke, Thiamjan RM BS AFF GG TM MG MBB TS

13 Skolene, barnehagene og PPT (pedagogisk-psykologisk tjeneste) skal være nære samarbeidspartnere, og hver skole/barnehage har sin kontaktperson i PPT. For barn og unge som er henvist til PPT vil det i perioder, og så lenge det er nødvendig, være tett samarbeid mellom foreldre/foresatte, pedagoger og PPT. Foreldre kan også selv ta kontakt med PPtjenesten, men barn/elever kan ikke henvises PPT uten foreldres samtykke. PPT har kontor på Rådhuset i Selbu, tlf Vi viser ellers til PPT sin brosjyre. PPT SKOLEHELSETJENESTEN Skolehelsetjenestens oppgave er i samarbeid med hjem, skole og andre faggrupper å identifisere og løse de helsemessige utfordringer hos elever ved skolen. Faggruppene i tjenesten er helsesøster, fysioterapeut og lege. Skolehelsetjenesten kan også formidle kontakt til andre hjelpeinstanser. Skolehelsetjenesten har taushetsplikt. Skolehelsetjenestens program: På 8. trinn presenterer helsesøster seg i klassen og orienterer om hva elevene kan bruke skolehelsetjenesten til. Elevene får utdelt et helseopplysningsskjema. Hensikten med spørsmålene er å finne frem til og hjelpe elever som kan ha behov for oppfølging av skolehelsetjenesten. Alle 8. trinns elever blir kalt inn til samtale med helsesøster med utgangspunkt i dette skjemaet. Opplysningene blir behandlet konfidensielt. Jenter på 8. trinn som ikke har tatt HPV- vaksine, vil få tilbud om vaksine. På 9. trinn vil det bli gjennomført undervisning om prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer, dette er et samarbeid mellom lege og helsesøster. På 10. trinn vil det bli gjennomført poliovaksinering, og elevene vil få utdelt vaksinasjonskort ved skolens slutt. Vaksiner blir gitt etter samtykke fra foresatte. Det blir også gjennomført samtaler med elever i samarbeid med lærere, etter foresattes og elevers ønsker og behov. Skolen har en målsetting om å gjennomføre undervisningsprogrammet Alle har en psykisk helse, der også helsesøster deltar. Elever og foresatte oppfordres til å ta kontakt med helsesøster ved behov. Helsesøster har fast kontortid på ungdomsskolen tirsdag og torsdag. Skolehelsetjenesten v/ Tone Melan Helsesøster Telefon:

14 MOT Selbu kommune er et lokalsamfunn med MOT (LMM). MOT er en ideell organisasjon som arbeider for å skape varme og trygge oppvekstmiljø for barn og unge. Det viktigste arbeidet i dette er ungdomsskoleprogrammet. Vi har også et nært samarbeid med Peder Morset Folkehøyskole, som er MOTfolkehøyskole. Det lokale MOT-arbeidet ledes av et MOT-styre, og det daglige arbeidet utføres av et MOTteam. Styret består av: Ole Morten Balstad MOT-leder og ordfører Stig Roald Amundsen nestleder og rådmann Arild Moen Rektor PMF Tove Storhaug MOT-koordinator Nils T. Kjøsnes Rektor SUS og MOT-koordinator Teamet består av: Arild Moen Rektor PMF Tove Storhaug MOT-koordinator Nils T. Kjøsnes Rektor SUS og MOT-koordinator Gry Merete Dyrdal MOT-coach SUS Gunnar Kvarme MOT-coach SUS MOT-coach og koordinator PMF MOT-coach PMF Eventuelle Ungdom Med MOT MOT er vårt holdningsskapende- og forbyggendeprogram. Målsettinga med arbeidet med MOT er at elevene skal ta gode og bevisste valg. Elevene vil møte det organiserte MOT-programmet fem ganger på 8., fire ganger på 9. og fire ganger på 10. I tillegg vil det være et foreldremøte på 8. trinn i september og et kombinert elev- og foreldremøte på 9. i mars/april. Som et ledd i MOT-arbeidet utdanner vi hvert år noen Ungdom Med MOT (UMM). Disse skal ha en sentral rolle i arbeidet med å forberede elevene i 7. på overgangen til ungdomsskolen. I tillegg vil de være svært viktige støttespillere for oss i arbeidet med å bygge et godt skolemiljø. Det er viktig at vi alle husker på å benytte disse som en god og positiv ressurs. For at vi skal lykkes i dette holdningsskapende, arbeidet er det viktig at hele skolen er med og forsterker verdiene til MOT utenfor de ordinære besøkene. Derfor er det svært viktig at lærerne deltar i disse møtene for å bli kjent med innholdet i MOT generelt og de enkelte besøkene spesielt. Vi forventer at lærerne er aktivt deltakende i møtene og støtter opp om informatørenes budskap i og utenfor besøkene

15 SKOLEDAGEN 1. time: time: min. pause 3. time: min. pause 4. time: min. pause 5. time: time: time: time: trinn har lengre dag på mandager og slutter da kl og 9. trinn slutter alle dager kl FAG- OG TIMEFORDELING FAG 8. trinn 9. trinn 10. trinn Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Norsk Matematikk 3,5 3 4 Engelsk 2,5 2 3 Samfunnsfag Naturfag Musikk Kunst og håndverk Kroppsøving 3 2,5 2 Mat og helse Fremmedspråk/arbeidslivsfag 2 2,5 3 Utdanningsvalg 1 1 Valgfag Arbeidsøkt Klassens time 0,5 0,5 0,5 Kontaktlærergruppe 0,5 0,5 0,5 SUM

16 MOBILSKOLE Ved Selbu ungdomsskole benytter vi Mobilskole for å holde jevnlig kontakt med foreldrene. Ordningen erstatter ikke annen kommunikasjon og e-post, men er et godt alternativ for hastemeldinger. - Send melding når barnet ditt er sykt - Motta viktige påminnelser og endringer fra skolen - Skolen sender varsling på SMS ved uforutsette hendelser og når beskjeder må gis med kort varsel Sendte SMS blir loggført med dato, tid, telefonnummer og innhold. Vi har på den måten full oversikt over all kommunikasjon som er tilsendt skolen via mobil og kan raskt og enkelt sjekke om meldingen fra hjem til skolen er ekte. Det er kun skolen som har tilgang på denne informasjonen, og vi vil ikke dele den med utenforstående, etter gjeldende regler fra Datatilsynet. Dette er et gratis og frivillig tilbud fra skolen. Foresatte kan når som helst velge ikke å delta. Vi vil likevel oppfordre alle foresatte som får tilbudet til å være med, da det vil forenkle og skape en direkte kommunikasjon mellom hjem og skole. Dette er det samme systemet som er i bruk på barneskolene i Selbu, og som mange av dere kjenner derfra. For å sende melding til skolen, sender foresatte en SMS med teksten SUS <kodeord> <tekst> til F.eks. for elever som har Stian som kontaktlærer, sender du for eksempel slik: SUS SMO Per er syk i dag. Hilsen Lise. Det er viktig å skrive navnet ditt til slutt i meldingen for at vi skal vite hvem som har sendt den. Det skal være ett mellomrom mellom SUS og <kodeord>, og ett mellomrom mellom <kodeord> og <meldingstekst>. Dere må ikke ha noen punktum eller andre tegn før dere starter med selve meldingsteksten. Det er viktig at dere er nøyaktig med dette. Oversikt over kodeord for de enkelte kontaktlærerne: Elever Stian SMO Elever Eva EDF Elever Jan Andre JAS Elever Holger HT Elever Gunn Anita GAV Elever Trine TK Elever Marte MGR Elever Elin EH Elever Martin MOR Elever Marius MS Elever Lisbeth LS Elever Jostein JV Elever Trine TK Elever Sissel SPU

17 RETNINGSLINJER FOR KLASSEKONTAKTER Klassekontaktene er først og fremst et bindeledd mellom foreldrerådets arbeidsutvalg og den enkelte klasse. må se det som sin fremste oppgave å hjelpe til slik at samarbeidet heim/skole fungerer bra. kan oppfattes som foreldrenes tillitsvalgte. kan selv ta initiativ til f.eks. klasseforeldremøter og foreldrekonferanser. kan på egen hånd fremme tiltak for økt trivsel i klassen/skolemiljøet, som f.eks. å arrangere fester og turer. kan uformelt kontakte lærerne for å bli orientert om hvordan det går i klassen. kan bli forespurt om råd og hjelp når det gjelder ekskursjoner, turer og i tvilsspørsmål som angår forholdet klasse/foreldre. kan, etter avtale med klasselæreren, hjelpe til ved klasseforeldremøter, påta seg ansvar ved forberedelse og vertskap. bør av og til besøke klassen for å bli bedre kjent med klassemiljøet. bør med visse mellomrom møtes for å utveksle ideer og erfaringer. FORELDRERÅDETS ARBEIDSUTVALG 1. Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) skal ha en representant fra hver klasse med personlige varamedlemmer. Utvalget skal bestå av en klassekontakt fra hver klasse, mens de andre klassekontaktene blir vara. Valgperioden er på to år for representanter fra 8. trinn og ett år for representantene fra 10. trinn. 2. Konstituering foregår på høsten. Foreldrene på 8. trinn velger sine representanter på informasjonsmøtet om våren før elevene begynner på ungdomsskolen. Foreldrene på 10. trinn skal ha sine representanter klare før skoleåret starter. FAU konstituerer seg selv for ett år om gangen ved å velge leder, nestleder, sekretær og to representanter til samarbeidsutvalget

18 SKOLESKYSS Alle elever som har en avstand fra heim til skole på 4 km eller mer, har rett på gratis skoleskyss. Skolebussene har sine faste kjøreruter, og elevene må benytte holdeplassene langs disse kjørerutene. AtB administrerer skoleskyssen for våre elever. Alle elever som fikk utdelt t:kort skoleåret 2016/2017 skal bruke de samme kortene. Kortene skal medbringes og benyttes hver dag for å kunne sitte på skolebussen. Elever som ikke har hatt gratis skoleskyss før, men som nå har krav på dette, er innmeldt til AtB og vil få utdelt t:kort på skolen. Det er viktig at t:kort skole oppbevares og behandles med varsomhet da dette er et verdikort. Tapt/ødelagt t:kort meldes kontoret ved skolen. Satsen for nytt kort skoleåret 2017/2018 er kr 150. Dette betales kontant til skolen når nytt kort blir utlevert. Kortet gjelder for 2 turer pr. døgn på strekningen angitte holdeplass og skolen. Ved misbruk av t:kort skole er det AtB s Transportvedtekter som er gjeldene. Disse finner man ved å følge denne linken: PARKERING All parkering i forbindelse med møter og tilstelninger på skolen skal foregå på parkeringsplassen ved Marienborg. Parkering rundt og ved skolen er forbudt

19 GRATISSKOLEPRINSIPPET Rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring (Opplæringsloven) Elevane har rett til gratis offentleg grunnskoleopplæring. Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa. SKOLEMILJØET Nytt regelverk om skolemiljø - nulltoleranse mot mobbing Fra 1. august 2017 er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø. Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan de har det på skolen, som er avgjørende. Skolen skal sørge for at elevene har det trygt og godt på skolen Alle som jobber på skolen skal følge med på at elevene har det bra. Hvis en voksen vet om eller tror at en elev blir mobbet, plaget, eller på andre måter ikke har det bra, skal hun eller han alltid gripe inn og stoppe krenkelsen med en gang, hvis det er mulig si ifra til rektor undersøke det som har skjedd Rektor har ansvar for å lage en plan og sette inn tiltak for at eleven igjen får det trygt og godt på skolen. Rektor skal informere eleven og deg som forelder om hva som blir gjort, og du og barnet ditt har rett til å bli hørt. Dette kalles for skolens aktivitetsplikt. Skolen skal ta hensyn til barnets beste i alle vurderinger. Hva hvis en elev blir krenket av en ansatt på skolen? Alle som jobber på skolen har ansvar for at krenkelser som mobbing ikke skal skje. Hvis en elev opplever å bli mobbet eller krenket av en lærer eller andre som jobber på skolen, har skolen et ekstra ansvar for å følge opp saken. Rektor skal da varsle skoleeier, som vil følge opp saken videre. Melde saken til fylkesmannen Hvis du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for å stoppe krenkelser, kan dere melde saken til fylkesmannen. først må dere ha tatt opp saken med rektor på skolen det må ha gått minst en uke fra du tok opp saken med rektor saken må gjelde skolemiljøet på den skolen eleven går på nå

20 Er det helt spesielle tilfeller, kan du uansett ta kontakt med fylkesmannen. Du må ta kontakt med fylkesmannen i det fylket du bor. Du velger selv om du vil ringe, sende e-post eller brev. Kontaktinformasjon til fylkesmannen: Hva kan fylkesmannen gjøre? Hvis fylkesmannen mener at skolen ikke har gjort det de skal, kan de bestemme hva skolen skal gjøre for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen skal sette en frist for når tiltakene skal gjennomføres og følge opp saken. De kan også gi bøter hvis skolene ikke følger opp. Informasjon til barn, unge og foreldre om mobbing og rettigheter På finner du informasjon om hvilke rettigheter elever og foreldre har, og hva man kan gjøre hvis man opplever mobbing. 9 A-7. Det fysiske miljøet (Opplæringsloven) Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid tilrår. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar. Dersom ein elev eller forelder eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak

21 KRISTENDOM, RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK I faget KRLE har foreldre til elever under 15 år anledning til å be barnet sitt fritatt fra de delene av opplæringa de oppfatter som utøvelse av religion, eller som de på bakgrunn av eget livssyn finner støtende. Melding om fritak skal være skriftlig, men trenger ikke å begrunnes. Elever som er fylt 15 år kan be seg selv fritatt. Dette er hjemlet i Opplæringslovens 2-3a: Skolen skal vise respekt for elevane og foreldra sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring. Elevar skal etter skriftleg melding frå foreldra få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av ein annan religion eller tilslutning til eit anna livssyn, eller som dei på same grunnlag opplever som støytande eller krenkjande. Det er ikkje nødvendig å grunngi melding om fritak etter første punktum. Det kan ikkje krevjast fritak frå opplæring om kunnskapsinnhaldet i dei ulike emna i læreplanen. Dersom skolen på eit slikt grunnlag ikkje godtek ei melding om fritak, må skolen behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Skolen skal ved melding om fritak sjå til at fritaket blir gjennomført, og leggje til rette for tilpassa opplæring innanfor læreplanen. Skoleeigaren skal årleg informere elevane og foreldra til elevar under 15 år om reglane for fritak og om innhaldet i opplæringa. Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnt i første ledd. Vi vil likevel presisere følgende: KRLE-faget er obligatorisk. Behovet for kunnskap om ulike kulturer og religioner har økt. Samfunnet har blitt mer internasjonalisert, og Norge er i stigende grad blitt et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn. Grunnleggende kjennskap til kristendommen, andre religioner og livssyn er obligatorisk kunnskapsstoff for alle elever. KRLE-faget er et ordinært skolefag. Foreldrene har ansvaret for barns religiøse eller livssynsmessige oppdragelse. Faget skal gi kunnskap om ulike religioner og livssyn, ikke opplæring til en bestemt tro, og det skal bidra til gjensidig respekt og toleranse. Opplæringen skal gi innsikt og kunnskap om religioner og livssyn på en kvalitativt likeverdig måte, uten forkynnelse eller religiøs utøvelse. UNDERVEISVURDERING OG SLUTTVURDERING Oktober / mars November / mai Desember / juni Juni Kontaktmøter Halvårsvurdering uten karakter (elevsamtale) Halvårsvurdering med karakter Sluttvurdering

22 ÅRSRUTE FOR GRUNNSKOLEN I SELBU Uke august 5 dager Skolestart mandag 21. august Uke aug/sep. 5 dager Uke september 5 dager Uke september 5 dager Uke september 5 dager Uke september 5 dager Uke oktober 5 dager Uke oktober 0 dager Høstferie oktober Uke oktober 5 dager Uke oktober 5 dager Uke okt./nov. 5 dager Uke november 5 dager Uke november 5 dager Uke november 4 dager Fri fredag 24. nov. Planleggingsdag Uke nov./des. 5 dager Uke desember 5 dager Uke desember 5 dager Uke desember 5 dager Siste skoledag før jul fredag 22. desember Høsthalvåret 84 elevdager Uke januar 4 dager Første skoledag etter jul tirsdag 2. januar Uke januar 5 dager Uke januar 5 dager Uke januar 4 dager Fri fredag 26. januar. Planleggingsdag Uke jan./feb. 5 dager Uke februar 5 dager Uke februar 5 dager Uke februar 0 dager Vinterferie februar Uke feb./mars 5 dager Uke mars 5 dager Uke mars 5 dager Uke mars 5 dager Uke mars 0 dager Påskeferie mars Uke april 4 dager Fri mandag 02. april (2. påskedag) Uke april 5 dager Uke april 5 dager Uke april 5 dager Uke april/mai 4 dager Fri tirsdag 01. mai Uke mai 3 dager Fri 10. og 11. mai (Kr.h.fartsdag) Uke mai 3 dager Fri 17. og 18. mai Uke mai 4 dager Fri 21. mai (2. pinsedag) Uke mai/juni 5 dager Uke juni 5 dager Uke juni 5 dager Uke juni 5 dager Siste skoledag fredag 22. juni. Planleggingsdager 25. og 26. juni Vårhalvåret 106 elevdager TOTALT 190 ELEVDAGER

23 KLASSELISTER Aune, Henrik Løvø Aune, John Oddstein Løvø,Wanja Berg, Kristine Berg, Rune Warmdal, Anne Grete Berge, Embla Berge, Jan Moen, Lena Brønstad, Magnus Brønstad, Håvard Sørli, Irene Farmen, Hanna Farmen, Jannicke Farmen, Øyvind Flønes, Andreas Lyngvær Lyngvær,Geir Flønes, Kari Myran Guldseth,Luis- Erik Gomez Guldseth Luisa Gomez Guldseth Trond Erik Hoem, Stine Sofie Hoem, Jo Inge Hoem Linn-Hege Austgarden Hårstad, Marte Fallmyr, Anne Irene Hårstad, Nils Petter Jønland, Lucas Sesseng Jønland, Magnar Sesseng, Siw Jannicke Kvello, Marit Eidem, Anne Margrete Kvello, Per Arnfinn Kyllotrø, Malin Kleven Kyllotrø, Hanne Kleven Kyllotrø, Tore Libjå-Olsen, Andreas Libjå, Liv Olsen, Bjørn Tore 8 A Lillebudal, Sivert Moslet Lillebudal, Geir Ove Lillebudal, Liv Grete M Lysø, Jørgen Lysø, Frank Røset, Anita Mogård, Andrine Mogård, Grete Helen Mosbø, Marin Pauline Mosbø, Linn Kristin Mosbø, Marius Hansen Nervik, Dennis Oliver Nervik, Knut Georg Nervik, Randi Neverås, Celina Neverås, Per Dagfinn Kråkvik Neverås, Siw Anita Nilsen, Jonas Kjøsnes Kjøsnes, Heidi Nilsen, Trond Sturla Rading, Hannah-Elise Rading, Ann Magritt Rading, Svante Rolseth, Ida Overvik, Mari Rolseth, Lars Rotvold, Andreas Rotvold, Alf Ronny Rotvold, Kari Ingeborg Hoem Selnes, Emil Almaas, Jorid Iren Selnes, Rune Stokke, Marius Stokke, Rune Setseng, Marit Trondset, Hilde Lilletrøen Lilletrøen, Wenche Trondset, Arild

24 Tørum,Anders Johansen,Heidi Amalie Tørum,Rune Uglem Tørum, Alexander Tørum, Elin Maiken Tørum, Øystein Velve, Kjærsti Birgitte Danielsen, Hege Velve, Håvard Wang, Martin Wang, Håkon Jonas Wang, Kathrine Dalbakk Warmdal, Line Warmdal, Roger Olsen, Elin

25 Aasen, Marion Hilmo Aasen, Hans Christian Aasen, Marita Hilmo Berg, Karine Berg, Rune Warmdal, Anne Grete Foss, Stig Magnus Foss, Erik Magnussen, Ruth Sidsel Fremo, Ane Fremo, Ingrid K. Aa. Fremo, Stein Garberg, Erik Garberg, Asle Hammerhaug Grøtte, Marit Olasdatter Gumilevskiy, Mikhail Gumilevskaya, Svetlana Haarstad, Even Dyrdal, Anne Hilde Haarstad, Tomas Hammerhaug, Elian Johannes Størseth-Høiby, Ragnhild Hårstad, Jørgen Hatlen Hårstad, Helge Hårstad, Mona Hatlen Johnsen, Ida Uglemsmo Johnsen, Lars Uglemsmo, Elin Kulset, Eskil Kulset, Ove Harry Kulset, Tove Kulseth, Torleif Kulseth, John Kulseth, Line Kulsetås, Magnus Kulsetås, Terje Sundal, Monica Lund, Maja Garberg Garberg, Randi Lund, Gjermund 8 B Lundemo, Erik Lundemo, Svein Arne Paulsby, Laila Løvseth, Malin Eidem, Unni Løvseth, Ole Nergård, Julie Fremstad Fremstad, Mona Synnøve Nergård, Finn Nypan, Malin Uglem, Ragnhild Nypan, Ernst Rønsberg, Linda Wangari Rønsberg, Per Steinar Rønsberg, Loise Waithira Rønsberg, Oddne Rønsberg, Anne Rønsberg, Geir Ove Røset, Fredrik Røset, Øyvind Røset, Gretha Samland, Jone Ingebrigt Sirum Sirum, Ingrid Samland, Bengt Helge Setseng-Mogård, Mikael Mogård, Rune Setseng-Mogård, Monica Skaret, Iselin Græsli Græsli, Lene Skaret, Frode Sletne, Thea Sletne, Lars Myklebust, Kari Stene, Håkon Skei Stene, Rune Skei, Ann Kristin Svenkerud, Lars Christian Hammer, Lillian Svenkerud, Arne

26 Sætnan-Setseng, Emma Setseng, Erik Sætnan, Hanne Dybwad Fuglem, Hanne Fuglem Fuglem, Marthe Helen Thyholt, Ronny Weiseth, Hanna Dahlø Weiseth, Ingar André Weiseth, Torunn Dahlø

27 9 A Eidem, Karoline Eidem, Knut Eidem, Linda Haarstad Endresen, Eiril Endresen, Kaj Endresen, Kristin Evjen, Åshild Landsverk Evjen, Peder Landsverk, Gunn Inger Fremo, Anders Fremo, Ingrid Kristin Aashaug Fremo, Stein Fuglem, Nils Ole Fuglem, Nils- Even Warmdal, Marit Anita Gullbrekken, Helmer Aas, Heidi Gullbrekken, Håvard Kjeldstad, Ingrid Kjeldstad, Bård Inge Kjeldstad, Hilde Alsethaug Kjærnsmo, Sivert André Uthus Kjærnsmo, Ivar Tomashaugen Kjærnsmo, Stine Sisilie Uthus Langseth, Christina Langseth, Frode Langseth, Linda Lundgren, Fredrik Jønland Lundgren, Inger Lise Jønland, Helge Mebust, Elias Mebust, Geir Håvard Mebust, Elisabeth Lorentsen Mogård, Fredrik Mogård, Kjell Olav Øverby, Heidi Romaguera, Hana Theresa Romaguera, Anafe Lien, Jomar Røset, Johan Røset, Øyvind Røset, Greta Sesseng, Andrea Rotlid Sesseng, Anne Marit Rotlid, Jøran Setsaas, Mathilde Setsaas, Bente Setsaas, Tor Arne Skat Nielsen, Christian Ib Almli, Janecke Skat Nielsen, Bjørn Solli, Ådne Solli, Finn Håkon Sletner, Sigrun Sørensen, Anniken Grøtte Sørensen, Anne Grøtte Sørensen, Hans Erik Sørflakne, Oskar Sørflakne, Espen Sørflakne, Lisbeth Ingvild Velve, Kristoffer Jørgensen, Hilde Velve, Emil Steinar Yuangkham, Khunanon Evjen, Rodtikan Evjen, John H. Østby, Guro Østby, Jens Østbyhaug, Tomas Østbyhaug, Erik Østbyhaug, Kristin

28 9 B Andersen, Jens Aftret Andersen, Rune Aftret,Laila Barland, Borgar Barland, Rune Thorsen Mikalsen, Elin Borseth, Marius Balstad, Kristin Borseth, Per Einar Botten, Sunniva Angelica Olafsen, Guri Katrine Botten, Knut Finsvik, Linnea Marie Åserød Åserød, Siv Anita Finsvik, Jon-Arild Flønes, Solveig Flønes, Torbjørn Kjeldstad, Toril Graune, André Helmersen, Sigrun Charlotte Graune, Eckhard Grønning, Edvin August Skauby Skauby, Monica Grønning, Harald Hegge, June Hegge, Jim Asle Hegge, Monica Jackowska, Blanka Aleksandra Jackowska, Aleksandra Julia Jackowski, Slawomir Dominik Korvanen-Mæland, Kaisa Maria Almenning Mæland, Willy Korvanen Almenning, Lisbeth Karina Kosberg, Simen Kosberg, Per Arne Kosberg, Sissel Leinum Kulseth, Johanne Kulseth, Hallvard Kulseth, Åshild Leikvoll, Magnhild Heimisdottir Leikvoll, Brit Helen Magnusson, Heimir Lernes, Miriam Løvseth, May Torill Lernes, Jan Arvid Røset, Hilde Mari Mæhla, Aina Røset, Ole Ivar Stene, Iver Stene, Gunnveig Flakne Stene, Øyvind Stokke, Martine Uthus Stokke, Terje Uthus, Ingrid Sundal, Maja Haave Sundal, Ronny Haave, Hildegard Uglemsmo, Lars Erik Størseth, Elisabeth Uglemsmo, Frode Unsgård, Tomas Nissestad Nissestad, Tom Unsgård, Alma Kristine Vatn, Kristina Edvinsen Edvinsen, Ann Kristin Vatn, Roger

29 10 A Aas, Jesper Borseth Aas, Ketil Borseth, Mona Alsethaug, Rikke Alsethaug, Rune Sæter, Nina Farmen, Vegard Farmen, Jannicke Farmen, Øivind Gjevik, Ingunn Fossen, Elin Gjevik, Bjarne Heimsvik, Tia Skjøstad Heimsvik, Tonje Skjøstad, Arve Holt, Hans Baro Rolseth Holt, Henning Holt, Ingrid Rolseth Kjøsnes, Marit Oline Kjøsnes,Håvard Kjøsnes, Nina Oline Kjøsnes, Monja Kjøren, Marit Johanne Kjøsnes, Johan Peder Krane, Markus Krane, Catharina Stensli, Torkild Langseth, Hege Lilletrøen Langseth, Inge Tore Lilletrøen, Wenche Lysø, Erlend Lysø, Frank Røset, Anita Mogård, Guro Mjåland Mogård, Ingrid Mjåland Mogård, Lars Olav Nergård, Adrian Fremstad Fremstad, Mona Synnøve Nergård, Finn Nykkelmo, Noah Lüdin Lüdin, Cornelia Nykkelmo,Arnt Petter Ofstad, Stian Ofstad, Kari Ofstad, Kjell Overvik, Dina Ness Ness, Lillian Overvik, Trond Hogne Renå, Håkon Wickstrøm Renå, Ole Einar Renå, Trude Wickstrøm Setsaas, Nicolai Setsaas, Tor Arne Setsaas, Bente Stene, Joakim Stene, Gunnveig Flakne Stene, Øyvind Stokke, Tonje Flakne, Anne Grete Kirkvold Stokke, Ola Tørum,Thomas Granmo, Vibeke Kjelstad Tørum,Thomas Velve, Halvor Daniel Danielsen, Hege Velve, Håvard

30 10 B Aspaas, Helle Margrethe Aspaas, Christian Aspaas, Kjersti Gunnersen Bjørkås, Signe Bjørkås, Marita Esspisi,Robb Borseth, Anniken Borseth, Trond Hall Voldmo, Brit Marit Bårdsgård, Jon Bårdsgård, Hans Bårdsgård, Kirsti Aune Dumonceau, Maja Natalie Kveldstad, Gunnild Dumonceau, Sigve Eliassen, Marthe Bang Eliassen, Kai Nilsen, Liv Bang Grutsæter, Kaja Grutsæter, Trond Andre Tangstad, Anne Beate Grønning, Sissel Sofie Skauby Skauby, Monica Grønning, Harald Haave, Kristian Aftret Haave, Ola Aftret, Unni Hammer, Vigdis Hammer, Johanne S. Hammer, Leif Hoem, Jo Børge Hoem, Haldor Hoem, Berit Elverum Hoem, John Tomas Hoem, Kristin Hoem, Ole Ivar Johnsen, Thea Uglemsmo Johnsen, Lars Uglemsmo, Elin Kulseth, Ingrid Kulseth, Hanne Sundal Kulseth, Hans Morten Lien, Even Lien, Anne Berit Lien, Jan Magnar Lillebudal, Sondre Moslet Lillebudal, Geir Ove Lillebudal, Liv Grete Moslet Moslet, Marthe Moslet, Ole Jan Welve, Britt Moslett Nilsen, Martin Østby Hegglund, Janniken Nilsen, Lars Østby Røset, Jonas Brandstrup Røset, Mariann Solberg, Haakon Matheson Matheson, Elisabeth Stokke, Heidrun Olsen Stokke, Hilde Merete Slind Stokke, Kim Olsen Valli, Nikolai Valli, Brynhild Kjøsnes Valli, Jo Kjetil Vinogradoff, Mathias Hoem Hoem, Marit Ingunn Vinogradoff, Alexander Øhlén, Oda Motrøen Øhlén, Stian Motrøen Øhlén, Trude Motrøen

31 31

32 32