Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Geir Vidar Johansen MEDL RI-HØ Oddmund Otterstad MEDL RI-FRP

Transkript

1 Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Møtested: Blåheia, Rissa Rådhus Dato: Tid: 08:00-12:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Erling Kristian Pedersen Medlem RI-SP Anne Kirkeby Medlem RI-SV Odd Arne Sakseid Medlem RI-KRF Linda Iversen Leder RI-HØ Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Geir Vidar Johansen MEDL RI-HØ Oddmund Otterstad MEDL RI-FRP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Vigdis Schei Wårum Geir Vidar Johansen RI-HØ Fra administrasjonen møtte: Navn Finn Yngvar Benestad Anne-Karin Storsve Stilling Oppvekstsjef Sekretær Merknader: Ingen merknader til innkalling og saksliste. Orienteringssaker: Fordeling av kommunale aktivitetsmidler. Kulturkonsulent Ingunn Rokseth orienterte om fordeling av kommunale aktivitetsmidler Til fordeling: kroner til de ulike lagene i Rissa kommune. Vurdering læring. Lokal utviklingsplan for Rissa skolene

2 Den gode barnehage og skoleeier. Oppvekstsjef Finn Yngvar Benestad orienterte om status på «Den gode barnehage og skoleeier». Forrige gang drøftet vi kort med HOK hvordan vi kan arbeid langsiktig med resultatutvikling og den gode dialogen fra politisk nivå og ned til den enkelte barnehage og skole. HOK kom med innspill til gruppa. Vurdering for læring. Lokal utviklingsplan for Rissa skolene Oppvekstsjef Finn Yngvar Benestad orienterte om den lokale utviklingsplan for Rissa skolene , organisering av lærende nettverk mellom skolene. Rissa kommune deltar fra og med august 2014 i to nasjonale satsinger for kompetanseutvikling: «Vurdering for læring» og «Skolebasert kompetanseutvikling». Møteplan: Nest møte i HOK blir tirsdag 13. januar fra kl 8:00. Videre ønskes torsdager som møtedag. Planen for neste år legges Drøfting om hjemmelekser og leksehjelp: Erling: For: Godt for de elevene som strever, som trenger tid i fred og ro hjemme Bli kvitt noe av databruken hjemme Har ingen motargumenter Konklusjon: Forferdelig viktig med lekser. Odd Arne: Tar av elevenes fritid - kan bli asosiale Lite utbytte fordi mange lar seg distrahere For: Trening i oppgaveløsning Leser bare til prøver - derfor vil de har mere prøver Konklusjon: Mot lekser, men lurer elevene til hjemmearbeid ved å gi dem flere prøver. Linda: For Fornuftig å repetere - viktig å jobbe ofte og gjenta oppgaver jevnlig Forskning viser at de som gjør lekser, får et bedre læringsutbytte, men det er marginalt (0,1 karakter) Lekser bygger ikke opp under visjonen om motivasjon De som gjør det dårlig uten lekser, gjør det enda dårligere med lekser Ikke alle foreldre har like forutsetninger til å hjelpe med lekser (familiepolitisk perspektiv). Mer tid til andre positive aktiviteter i familien. Konklusjon: Det viktigste er at elevene er motivert. Siden effekten er så liten synes jeg det skal veie tyngst at måten vi gjør det, ikke gir ønsket effekt. Vi må ha en hensikt med leksene hvis vi skal gi dem. Anne For:

3 Mer ro og fred, overlæring Selvstendig arbeid og arbeidsdisiplin Gloselæring etc tar tid Slipper mas hjemme Sosiale forskjeller opprettholdes og forsterkes slik vi gjør det i dag Konklusjon: Lekser bygger ikke motivasjon og lærelyst. Derfor konklusjon at hun ikke ønsker lekser hjemme. Men vil ikke forby hjemmearbeid. Ønsker heldagsskole. Vigdis: For: Repetere og reflektere om stoffet de har lært på skolen. Måte å nå læringsmålene. Skoledagen er for kort i dag. Stoff som ikke er gjennomgått på skolen Ikke alle elever har like ressurssterke foreldre Tar av elevenes fritid. Konklusjon: Mot lekser, vil ha lenger skoledag, slik at elevene får hjelp til skolearbeidet på skolen. Forskning viser at lekser har liten effekt. Per: For: Ungene kan sette seg bedre inn i stoffet. Læring i forhold til jobblivet. Lekser er lurt i starten på skoleløpet, da er de fleste foreldre i stand til å bistå med øving. Ferdig med arbeidsdagen når skolen er slutt. Kilde til konflikt i heimen. Konklusjon: Kan ha lekser de første årene for innlæring av grunnleggende ferdigheter, men ikke oppover i klassene. Utvide skoledagen, slik at læringsarbeidet gjøres unna på skolen. Narve: Lekser er noe man ønsker på skolen, men viktig hva slags lekser man gir. Det handler om overlæring av kjent stoff. Motivasjon hjemme av deres viktige omsorgspersoner. Dårlige lekser er ukjent stoff, og for store mengder. Det kveler motivasjonen. Tor: Nesten alle lærere mener at vi bør ha lekser. Repetisjon, et stoff som allerede er innlært på skolen. Mengdetrening. Kontakt skole - heim. Enda en voksen inn i læringsarbeidet der det fungerer at foreldrene hjelper til. Lære seg arbeidsvaner. Rett lekse virker bedre enn lekser som ikke treffer. Rett lekse kan motivere. Arbeidsplaner - over hvor lang tid (dag, uke, to uker)? U-trinn ønsker et lengre spenn, men det kan bli vanskelig i forhold til stoff som skal gjennomgås. Elevene gjør da ofte leksene før de har lært stoffet. Fritid, sosiale ulikheter kommer fram som motargumenter. Tar vi bort leksene, vil fortsatt de ressurssterke heimene ta seg av sine unger. Kan gjøre de sosiale ulikhetene enda større. Leksehjelpordningen har så langt vært nesten feilslått. Mengdetrening - skolen klarer ikke å gi denne treningen alene. U-trinn, her gis det mye lekser, lærerne blir så ambisiøse på fagets og elevenes vegne. Bedt dem om å dempe seg litt, legge planer så lekser og innleveringer ikke hoper seg opp.

4 Differensiering av lekser er vanskelig. Svake elever sliter med å reflektere. Tilrettelegging og forenkling av arbeid for dem gir dem ofte enkle oppgaver, der de bare skal finne svaret i boka noe som ikke løfter dem. Konklusjon: For rette lekser, rett porsjonert. Karen Sofie: Foreldrene er barnas viktigste personer, barna lojaliserer med foreldrene. Foreldre som signaliserer at lekser ikke er viktig, signaliserer også at skole ikke er viktig. Viktig å ha en prosess på skolene for å bevisstgjøre seg på hva som er hensikten med lekser. Foreldre og barn trenger arenaer der de gjør noe sammen. Foreldrene trenger å bli kjent med barnet sitt som en skoleelev. Lærerens jobb å få til samarbeidet med foreldrene, trygge dem, få respons fra dem på om leksene er ok, da kan foreldrene gjøre noe med sine barn som skoleelever. Mange fedre melder seg ut. Være i det, jobbe i en prosess. Lærer har ansvar for mengden lekser, barnets ansvar å gjøre leksene, foreldrene skal vise interesse. De små ungene trenger lekser, lære i små drypp, jevnt arbeid. Barna tenker at den som ga leksene, sitter spent og venter, derfor er det viktig at barna får vist fram hva de har gjort hjemme. Trondheim gir dag-til-dag-lekser til de yngste barna. Hvis vi tar bort lekser, må vi ha et bevisst forhold til hva vi gjør i stedet. Plenum: Per tror konklusjonen blir en mellomting. Anne ville gjerne hatt en tilsvarende refleksjon sammen med ungene. Viktig å snakke med ungene. De har også ulike meninger. Snakk med dem og foreldrene. Karen Sofie er usikker på om barna vil si at de ønsker lekser, for de vil vanligvis velge det som er mest behagelig. Hvis foreldrene melder seg ut, er det en utfordring å få dem med. FAU Åsly ser at lekser har en verdi, men at tilpasning er viktig. Finn en form som gjør at ungene opplever mestring. De må treffe så godt som mulig. Det er en vanskelig øvelse. Vigdis er uenig i det meste av det Karen Sofie hevder. Hun mener vi må spørre elevene om de vil velge lesker eller heldagsskole. Innarbeide holdninger hos ungene. Spør lærerne hva de tenker om heldagsskole. Tor: Heldagsskole uten lekser vil fordre en annen arena for samhandling med heimen enn lekseplaner. Narve: Forskning peker bakover, men vi må bruke den til å se framover. Alle er vi ambisiøse, både lærere og foreldre. Barna trenger hjelp til å avgrense aktiviteten sin, f. eks. på skjermen. Har ungene det for travelt? Tar vi kvelertak på dem? Kvalitetstid sammen med barna er viktig, derfor må man som foreldre begrense tilbudet til ungene. Vi må ikke presse dem for hardt på lekser. Den kommunikasjonen med skolen er viktig. Konklusjon: Vi må justere oss inn i vår tid, viktig å trekke ned ambisjonsnivået til der ungene er, slik at det vi velger å gjøre, er til hjelp for ungene. Odd Arne: Denne runden er en idedugnad som vi kan ta med oss videre. Ser at det er fornuftig at barna har lekser i starten av skoleløpet. Linda: Mer i villrede etter denne runden enn før vi startet. Klarer vi å jobbe godt nok med å få leksene til å treffe? Anne: Snakk med ungene og foreldrene på samme måten som vi har gjort nå. Skolen har for mange og store kompetansemål. Karen Sofie: Livet er komplekst, lekser er komplekst. Linda foreslår at vi inviterer skoler som har kuttet ut lekser til å komme hit sammen med lærere og andre involverte for å ha felles refleksjon. Åpen post: Skaugdalen Montessoriskole

5 Anne har vært på styremøte i forrige uke, og har følgende å berette: Skole fire dager i uka, 22 timer i uka per elev. Utfordrende oppstart. Olav Jostein styrer. Vasket ned skolen på dugnad. Lærerne tar videreutdanning i Montessoriepedagogikk. Lære seg valgfrihet var lettest for de små. De større strevde med måter å lære på som er basert på egeninteresse. Ungene trives, positive tilbakemeldinger fra foreldre. Dårlig økonomi. 5 årsverk på 15 unger. Anne fikk ikke innsyn i budsjettet. De regner med å gå i minus 200' dette året. Betaler for renholdet. Bibliotek. Barnehagen kommer dit for å låne. PHØ - praktiske hverdagsøvelser. Elevene ordner opp på egne klasserom. Dette liker ungene. Mat hver dag - frokost, to dager brødmat, to dager grøt. Gratis frukt tre dager i uka. 300 kr/mnd i skolepenger. Søknadsfrist neste skoleår er 1. februar. Må ha minst 20, helst 30 elever. En lærer skal ut i fødselspermisjon i april. Samme lønn som det offentlige. Ingen Montessoripedagoger - Udir godtar at de to lærerne tar utdanning. To svensker kommer sporadisk innom, men har mest kontakt på nettet. Ingen meldte seg på SFO. Neste styremøte 5. februar. Bra stemning. God dugnadsånd.

6 Saksnr Sakstittel Lukket Politiske saker HOK PS 19/14 Rullering av kommunedelplan for Kultur PS 20/14 Prioritering av spillemiddelsøknader for søknadsåret 2015 PS 21/14 Endring i praksis rundt refusjon av hall-leie PS 22/14 Budsjett Oppvekst og kultur Referatsaker HOK RS 8/14 Fordeling av kommunale aktivitetsmidler 2014 RS 9/14 Oversendelse av klage på vedtak om skoleskyss i Rissa kommune RS 10/14 Referat fra styremøte i Rissa Idrettsråd RS 11/14 Referat fra styremøte i Rissa Idrettsråd

7

8 Politiske saker HOK PS 19/14 Rullering av kommunedelplan for Kultur Rådmannens innstilling: Kommunedelplan for kultur vedtas med de endringer og justeringer som er foreslått. Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Behandling: Kulturkonsulent Ingunn Rokseth var tilstede under behandling av saken. Avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Kommunedelplan for kultur vedtas med de endringer og justeringer som er foreslått. PS 20/14 Prioritering av spillemiddelsøknader for søknadsåret 2015 Rådmannens innstilling: Forslag til handlingsprogram vedtas slik den foreligger med de prioriteringer som fremgår av administrasjonens forslag. Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Behandling: Kulturkonsulent Ingunn Rokseth var tilstede under behandling av saken. Avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Forslag til handlingsprogram vedtas slik den foreligger med de prioriteringer som fremgår av administrasjonens forslag. PS 21/14 Endring i praksis rundt refusjon av hall-leie Rådmannens innstilling: Kr ,- avsettes til kjøp av tid i idrettshaller i Rissa kommune for barne- og ungdomstiltak (6-19 år). Midlene fordeles etter innmeldt tidsforbruk og beregnes ut i fra samme leiepris. Lagene kan ikke søke om refusjon til kjøp av tid i idrettshaller de selv er drivere av.

9 Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Behandling: Kulturkonsulent Ingunn Rokseth var tilstede under behandling av saken. Avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Kr ,- avsettes til kjøp av tid i idrettshaller i Rissa kommune for barne- og ungdomstiltak (6-19 år). Midlene fordeles etter innmeldt tidsforbruk og beregnes ut i fra samme leiepris. Lagene kan ikke søke om refusjon til kjøp av tid i idrettshaller de selv er drivere av. PS 22/14 Budsjett Oppvekst og kultur Rådmannens innstilling: Hovedutvalget for oppvekst og kultur foreslår at framlagte forslag til Budsjett 2015 for oppvekst og kultur vedtas. Saksprotokoll i Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Rissa Behandling: Kulturkonsulent Ingunn Rokseth og sektorleder Bente Butli var tilstede under behandling av saken. Forslag fra Rissa SV v/anne Kirkeby: Hovedutvalg for oppvekst og kultur foreslår at framlagte forslag til Budsjett 2015 for oppvekst og kultur tas til etterretning. Forslag fra Rissa SV v/anne Kirkeby: HOK ser med bekymring på redusert oppvekstbudsjett, særlig med hensyn til lærertetthet og vikarsituasjon. HOK ber administrasjonen se på utbyttepolitikk for de private barnehagene. Avstemming: Rådmannens innstilling mot forslag fra Rissa SV, Rissa Sv ble enstemmig vedtatt. Rissa SV punkt 1 ble enstemmig vedtatt. Rissa SV punkt 2 falt med 4 mot 2 stemmer. De som stemte for: Per Kristian Skjærvik og Anne Kirkeby. Endelig vedtak: Hovedutvalget for oppvekst og kultur foreslår at framlagte forslag til Budsjett 2015 for oppvekst og kultur tas til etterretning. HOK ser med bekymring på redusert oppvekstbudsjett, særlig med hensyn til lærertetthet og vikarsituasjon.

10 Referatsaker HOK RS 8/14 Fordeling av kommunale aktivitetsmidler 2014 RS 9/14 Oversendelse av klage på vedtak om skoleskyss i Rissa kommune RS 10/14 Referat fra styremøte i Rissa Idrettsråd RS 11/14 Referat fra styremøte i Rissa Idrettsråd