AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Sivilingeniør Atle Sundal Fabrikkgaten 7b 5059 BERGEN Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /8 EBYGG ROKV AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. Eiendom : Gnr 37 Bnr 46 Tiltakets adresse Tiltakets art Tiltakshaver : Adresse Ikke Definert I Gab : Anlegging flytebrygge : Atle Sundal Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om utlegging av flytebrygge. Flytebryggen har en total lengde på 26.4 m og en bredde på 2.4 meter. Bryggen skal også ha flere utliggere som hver stikker 6 meter ut fra begge sider av hovedbryggen. Det opplyses om at flytebryggen vil få plass til 14 båter. Bygningsmyndighetene oppfatter søknaden også til å inneholde søknad om dispensasjon fra kommuneplanen vedrørende plankravet (kravet om å utarbeide reguleringsplan) og dispensasjon fra byggegrense langs sjø og vassdrag. Bygningsmyndighetene behandler ikke søknad om dispensasjon fra byggegrense langs sjøen, da vi oppfatter det slik at pkt 4 i «Bestemmelser og retningslinjer» til kommuneplanens arealdel omfatter byggegrenser på land mot sjøen og ikke ut i sjøen, hvor flytebryggen søkes anlagt. Forhistorie: I følge søker lå det opprinnelig en 26 meter lang flytebrygge av tre på eiendommen gnr 37 bnr 5. Det er uvisst når den opprinnelige flytebryggen ble anlagt, men den var i følge søker i så dårlig forfatning at den ble skiftet ut med en større betongbrygge med utliggere, som skal betjene flere mindre nausteiendommer i området. Betongbryggen ble anlagt på gnr 37 bnr 46, og den ble anlagt uten at den var omsøkt etter plan- og bygningsloven. Det ble så sendt inn søknad om å forlenge betongbryggen, slik at den kunne ha plass til ca 30 båter. Søknaden ble avslått i vedtak datert Avslaget ble påklaget hvorpå Fylkesmannen i Hordaland stadfestet avslaget i vedtak datert Videre fattet bygningsmyndighetene den vedtak om «forhåndsvarsel om pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt etter avslag», som den ble fulgt opp av

2 vedtak om «pålegg om retting og ilegging av tvangsmulkt». Vedtaket ble påklaget, hvorpå Komité for miljø og byutvikling i møtet sak opprettholdt fagetatens vedtak. Deretter ble vedtaket stadfestet endelig av Fylkesmannen i Hordaland den Vedtak som ble fattet av Komité for miljø og byutvikling i møtet sak inneholdt følgende merknad: Merknad Komite for miljø og byutvikling mener det er godtgjort at det har vært anlagt flytebrygge i området fra tidligere og gjennom årtier. Fylkesmannens vedtak gjelder ikke flytebryggen i seg selv, men en søknad om å forlenge denne. Denne saken gjelder ikke dette forholdet. Komiteen stiller seg positiv til at bryggen er plassert slik den fysisk er i dag og i rehabilitert stand. Dette har vært en naturlig følge blant annet av Bergen Kommune sin utbygging av pumpestasjon i strandsonen i dette området. Området og bryggen gir mulighet for god tilgjengelighet og bruk av området til friluftsliv og rekreasjon i nærområdet. Komite for miljø og byutvikling kan likevel ikke direkte godkjenne bryggen i dagens beliggenhet uten at det foreligger søknad om dette, og anmoder om at saken søkes løst gjennom en søknadsprosess. Som følge av dette sendes det inn søknad om den flytebryggen som allerede er anlagt, og som er beskrevet ovenfor i saksgrunnlaget. Rettslig grunnlag: Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift (TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10). VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. Kommuneplanens arealdel punkt 1 plankrav og punkt 26.3 andre avsnitt. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt. Tiltaket: Med hjemmel i pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. kommuneplanens arealdel punkt 1 Plankrav og punkt 26 Bruk og vern av sjø og vassdrag, avslås søknad om tillatelse til å anlegge en 26.4 m lang flytebrygge med utliggere. Det vises til søknad med innsendt dokumentasjon journalført Bergen kommune SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er uregulert og arealbruken er definert som Bebyggelse og anlegg i kommuneplanens arealdel. I sjøen utenfor, hvor flytebryggen befinner seg, er arealbruken definert som Bruk og vern av sjø og vassdrag. Side 2 av 8

3 Dispensasjon: Dispensasjon fra plankravet: Tiltaket kommer i strid med kravet om å utarbeide reguleringsplan «plankravet», som er nedfelt i pkt 1 i «Bestemmelser og retningslinjer» til kommuneplanens arealdel. Landgangen som forbinder flytebryggen med land, ligger i hovedformål «Bebyggelse og anlegg». Selv om landgangen i seg selv er et beskjedent tiltak, er den en del av flytebryggeanlegget, og den er helt nødvendig for å kunne ha en hensiktsmessig bruk av flytebryggen. Plankravet i punkt 1 forsterkes ved at det også er plankrav for resten av flytebryggeanlegget, som ligger i hovedformål «Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone», jf «Bestemmelser og retningslinjer» til kommuneplanens arealdel pkt 26.3 andre avsnitt, hvor det blant annet står: Tiltak som innebærer arealbruksendringer i område avsatt til bruk og vern av sjø og vassdrag kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Arealbruken i hovedformål «Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone» er i følge pbl 11-7 punkt 6: Ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann og natur- og friluftsområder. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsene. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2, at verken hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak plankravet, jfr. kommuneplanens bestemmelser pkt. 1 og 26.3, er å sørge for at areal- og ressursdisponeringen avklares ved en overordnet planprosess, og ikke ved den enkelte sak. Ved vurderingen av om dispensasjon kan gis, er spørsmålet derfor om de overordnede forhold er tilstrekkelig avklart med hensyn til virkningene av det omsøkte tiltak, eller om dispensasjon som omsøkt vil kunne vanskeliggjøre gjennomføringen av en eventuell reguleringsplan. Det er søkt om dispensasjon fra plankravet og søkers begrunnelse gjengis herved: Det søkes dispensasjon fra bestemmelsene i:komm. vedtekter til pbl Begrunnelse for dispensasjon: Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om reguleringsplan for naustområder/ småbåthavner/ flytebrygger og byggegrense langs sjø/ vassdrag. Bygningsmyndighetene vurderer det slik at det er en del klare ulemper ved å gi dispensasjon i denne saken: - Omsøkte tiltak er en stor brygge som strekker seg langt ut i et sjøareal som i kommuneplanens arealdel er avsatt til formål Bruk og vern av sjø og vassdrag. Hovedformål «Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone» forutsetter bruk som ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann og/eller natur- og friluftsområder, og altså ikke privat bruk i form av flytebrygge(båthavn), jf plan- og bygningsloven 11-7 punkt 6. - omsøkte flytebrygge skal kunne ha plass til 14 båter. Bygningsmyndighetene har den oppfatning at en da skaper en småbåthavn, med de konsekvenser dette kan få for trafikksituasjon og parkering. Denne problemstillingen vil best løses gjennom et planarbeid. - Flytebryggen er i strid med retningslinjene i kommuneplanen vedrørende hvor store flytebrygger som kan anlegges i småbåthavner, uten at det først lages reguleringsplan, Side 3 av 8

4 jf supplerende retningslinjer, avsnitt Småbåthavner i «Bestemmelser og retningslinjer» til kommuneplanens arealdel». - Grønn etat har uttalt seg negativt til at det gis dispensasjon i denne saken, jf internt dokument datert Uttalelsen er gjengitt i sin helhet nedenfor. - En dispensasjon kan skape presedens for andre som søker dispensasjon for å anlegge store flytebrygger. Bygningsmyndighetene kan ikke se at søker i sin begrunnelse har synliggjort noen fordeler ved at det gis dispensasjon fra plankravet. Bygningsmyndighetene kan heller ikke finne noen klare fordeler ved at det gis dispensasjon fra plankravet i denne saken. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. Kommuneplanens arealdel punkt 1 plankrav og punkt 26.3 andre avsnitt. Dispensasjon fra arealformålet i sjøen: Omsøkte flytebrygge skal bygges ut i et sjøareal som i kommuneplanens arealdel er definert som «Bruk og vern av sjø og vassdrag». Omsøkte flytebrygge beslaglegger sjøarealet til privat fritidsbruk(båthavn), noe som ikke anses å være forenlig med kommuneplanens formål. Det er ikke søkt om dispensasjon vedrørende dette forholdet. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er registrert merknader fra Rigmor og Jan Olav Breivik, eier av gnr 37 bnr 78 og fra Egil Leif Monsen, eier av gnr 37 bnr 42. Merknadene går i hovedsak på flytebryggens plassering/retning ut i sjøen. Søker har kommentert merknadene slik: Da søknaden gis et avslag uavhengig av merknadene, kommenterer ikke bygningsmyndighetene merknadene videre. Uttalelse/krav fra andre myndigheter: Søknaden er sendt på høring til Fylkesmannen i Hordaland og Hordaland Fylkeskommune. Det er ikke mottatt uttalelser. Side 4 av 8

5 Bergen og omland havnevesen har behandlet søknad om å legge ut en større flytebrygge enn omsøkte. Søknaden ble behandlet etter havneloven, og det ble gitt tillatelse, jf vedtak datert Tillatelsen ble gitt på en del vilkår. Tillatelsen er imidlertid utgått da den er eldre enn 3 år. Uttalelser fra andre kommunale etater/avdelinger: Grønn etat har uttalt følgende i intern korrespondanse datert : Grønn etat viser til oversendelse datert vedrørende søknad om legalisering av eksisterende flytebrygge. Vurdering Strandsonen rundt Nordåsvannet er i stor grad nedbygd og privatisert. Grønn etat mener derfor det er nødvendig å ha en restriktiv holdning til hvilke tiltak som kan tillates i strandsonen. En flytebrygge av den dimensjon som er søkt legalisert vil nødvendigvis medføre en privatisering av omkringliggende strandsone. Retningslinjene til KPA sier at flytebrygger i arealer avsatt til småbåthavn skal være maks 12m 2. Når kommuneplanen gir såpass restriktive føringer for størrelser på flytebrygger i småbåthavner, mener vi at det er grunn til å være minst like restriktiv når det gjelder sjøarealer som er avsatt til andre formål. Nordåsvannet er for øvrig et av Bergens to store pollsystemer. I Kartlegging av marine naturtyper i Bergen kommune 2005, understrekes betydningen av å ivareta de spesielle økosystemene som pollene utgjør. Det er usikkert hvilken virkning småbåthavner og ferdsel med fritidsbåter har på det biologiske mangfoldet i pollene, men det kan ikke utelukkes at utskygging av gruntvannsområder som følge av småbåthavner, vil ha en negativ effekt, f.eks. for forekomster av ålegras. Konklusjon Tiltaket er i strid med bestemmelser i kommuneplanens arealdel, jf. pkt. 1 og 26. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. PBL Etat for byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon kan gis. Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger frarå at det gis dispensasjon for det omsøkte tiltaket. Bygningsmyndighetenes konklusjon: Bygningsmyndighetene registrerer at «Komité for miljø og byutvikling» i merknad i møtet sak 85-13, har stilt seg positiv til at flytebryggen er plassert slik den fysisk er i dag og i rehabilitert stand. Videre skriver komitéen i merknaden at området og bryggen gir mulighet for god tilgjengelighet og bruk av området til friluftsliv og rekreasjon i nærområdet. Det anmodes videre om at saken søkes løst i en søknadsprosess. Selv om «Komité for miljø og byutvikling» ser noen positive sider ved flytebryggen som er anlagt, og som nå omsøkes, må bygningsmyndighetene forholde seg til søknadens innhold, og gjøre en vurdering på om kriteriene for å gi tillatelse og dispensasjon er tilstede. Som drøftet ovenfor er tiltaket i strid med to forhold i kommuneplanens arealdel: - «Plankravet», jf «Bestemmelser og retningslinjer» til kommuneplanens arealdel pkt 1 og Det er søkt dispensasjon, men kriteriene for å gi dispensasjon er ikke tilstede. - Arealformålet «Bruk og vern av sjø og vassdrag», jf «Bestemmelser og retningslinjer» til kommuneplanens arealdel pkt 26. Det er ikke søkt dispensasjon. Side 5 av 8

6 Da omsøkte tiltak er i strid med gjeldende kommuneplan, avslås følgelig søknad om å anlegge en 26.4 m lang flytebrygge med utliggere. Saken vil bli oversendt til seksjon for tilsyn for videre oppfølging. ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: Partene gjøres herved oppmerksom på at søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket, ikke kan reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen (fylkesmannen). Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Jf forvaltningsloven 27 b. Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer Saker som behandles ved etaten kan følges på internett via kommunens nettside: For å få tilgang til å se dokumenter og kommentarer i saker som gjelder din eiendom, må du logge deg på "Din side" med nettadresse: Saksbehandler for denne saken har telefonnr og e-postadresse: Ronald.Kvamme@bergen.kommune.no ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ronald Kvamme - saksbehandler Trond Haugen - fungerende gruppeleder Kopi: Atle Sundal, Våkleivskogen 170, 5155 BØNES Fylkesmannen i Hordaland, Kommunal- og samfunnsplanavdelinga, Postboks 7310, 5020 BERGEN Rigmor og Jan Olav Breivik, Markaneset 20, 5251 Søreidgrend Egil Leif Monsen, Postboks 190 Sandsli, 5862 Bergen Side 6 av 8

7 Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 42) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må dateres og undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det er adgang til å kreve dekning for nødvendige og vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand, der vedtaket er endret til gunst for klager. Kravet må være fremsatt innen 3 uker etter at underretning om det nye vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Det kan også søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter lov om fri rettshjelp. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Side 7 av 8

8 Side 8 av 8