AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Fly By Night AS Ellerhusens vei Bergen Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /9 EBYGG HECS AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse for tiltak etter plan- og bygningslovens 93. Eiendom : Gnr 21 Bnr 9 Tiltakets adresse : Straumeveien 223 Tiltakets art : Anlegging kaier / brygger og moloer Tiltakshaver : Setteviken Båtlag Saken gjelder: Søknad om tillatelse til utleggelse av flytebrygge med utleggere, parallelt med standlinje. Flytebryggen er planlagt å erstatte landfeste for 8 båter og er omsøkt ca. 30m lang. VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl 2008) 19-2 gis ikke dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, pkt. 1 og 28, da fordelene ikke ansees å være større enn ulempene etter en samlet vurdering. Tiltaket: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel avslås søknad om tillatelse til utleggelse av flytebrygge med utleggere, parallelt med standlinje, med en lengde på 30m. SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er uregulert og er i kommuneplanens arealdel avsatt til byggeområde, sjøområdet utenfor er avsatt til vannareal for allmenn flerbruk. Eiendommen ligger innenfor funksjonell strandsone.

2 Dispensasjon: Tiltaket kommer i strid med pkt. 1, plankravet og pkt. 28 funksjonell strandsone langs sjø i kommuneplanens arealdel. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl kan gis dispensasjon fra disse bestemmelsene. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hensynet bak plankravet er å sikre en helhetlig vurdering av området, hvor de aktuelle offentlige instanser og parter tar del i prosessen, samt å få vedtatt en juridisk bindende plan for utbygging av området. På denne bakgrunn vil hensynet bak bestemmelsen ikke gjøre seg gjeldende dersom de overordnede forhold er så avklart at det synes lite sannsynlig at en planprosess vil medføre nye vurderinger i forhold til arealdisponeringen. I miljøverndepartementets veileder til kommuneplanes arealdel kap. 6.3, om dispensasjon fra vedtatt plan, er det uttalt at kommunen ikke bør gi dispensasjon dersom statlige eller fylkeskommunale etater går imot at det skal gis dispensasjon. Hovedhensynet bak byggeforbud i funksjonell strandsone er et overordnet mål om å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø, allmenn ferdsel og tilgjengelighet til standsonen. Tiltaket vurderes å komme i strid med noen av de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Fordelene ved tiltaket er at området vil være at området vil ved anleggelse av flytebrygge fremstå med et mer ryddig inntrykk og adkomst til område vil bli gjort mer tilgjengelig. Ulempene vil være at en flytebrygge vil fremstå langt mer privatiserende og et mer dominerende landskapselement enn eksisterende landfeste. Lovkommentaren til PBL 19-2 presiserer at forbudet mot bygging i 100-meters belte langs sjøen veier tungt og at det skal mye til før det kan gis dispensasjon, spesielt i sentrumsnære områder med stort utbyggingspress. Fylkesmannen har anbefalt at det ikke blir gitt dispensasjon. Kommunen bør ikke, etter PBL 19-2, gi dispensasjon dersom regional styresmakt har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Konklusjon: Etter bygningsmyndighetens vurdering er det ikke klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Lovens krav er ikke oppfylt og dispensasjon etter pbl kan følgelig ikke gis. Med hjemmel i pbl gis ikke dispensasjon fra pkt. 1: plankrav og pkt. 28 Funksjonell strandsone langs sjø i kommuneplanes arealdel. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 94 nr 3, og det er registrert merknader fra Jan Olav Breivik, medeier av gnr. 21 bnr. 1535, Markaneset 20. Merknadene går i hovedsak på problemer med parkeringsplasser i området. Det påpekes mulige løsninger for å opparbeide biloppstillingsplasser. Det nevnes i tillegg at biloppstillingsplasser vedrørende tidligere flytebryggesøknad ikke er opparbeidet. Ansvarlig søkers tilsvar: Søknaden gjelder erstatning av bøyeplasser med fastbrygge, og aktiviteten i området endres dermed ikke. Det er kun beboere i Straumesvingen/ Knappen som har plass ved flytebryggen. Side 2 av 6

3 Medlem av Settevik Båtlag, Tor Arne Lund, har kontaktet Breivik vedr. tidligere søknad om flytebrygge og forklart at det den gang ble valgt en løsning ved å etablere av/på lessingsplasser istedenfor biloppstillingsplasser, da kommunen var negativ til å etablere parkering. Det nevnes også at Sætteviken Båtlag har vært i kontakt med Straumesvingen Vel som tomteeier om saken. Disse ønsker en bedre markering av av/på lessingsplasser for å unngå uønsket parkering på deres eiendom. Kommunens kommentar: Behov for parkering i tilknytning til båtplasser er noe uavklart. Etter parkeringsnorm for Bergen kommune skal det i ytre by opparbeides 0,5 parkeringsplasser for bil og 0,1 plasser for sykkel pr. båtplass i småbåthavn. Uttale/krav fra andre myndigheter: Fylkesmannen i Hordaland: Saken er sendt på høring til Fylkesmannen som i brev datert uttalt følgende: Statens Vegvesen: Statens vegvesen har gitt dispensasjon fra veiloven fra byggegrense mot vei i brev datert , for flytebrygge med en avstand på 23m fra vegmidte. Bergen og Omland Havnevesen: Bergen og Omland Havnevesen har gitt tillatelse til utlegging av flytebrygge etter havneloven, på vilkår, i brev datert Uttaler fra andre kommunale etater/avdelinger: Grønn etat: Saken er sendt på høring til grønn etat som har uttalt følgende i notat datert : Side 3 av 6

4 Bryggen skal legges hvor det per i dag er 8 landfester til båt. Strandsonen i området er preget av privatisering med flere naust, kaier og flytebrygger. To havneområder for småbåthavner vist i kommuneplanens arealdel, ligger henholdsvis like vest og øst for eiendommen. Vår vurdering er at tiltaket verken vil ha uheldig virkning på friluftsliv eller landskap i området. Langs havneområdet på eiendommen er det opparbeidet en grusvei som gir allmennheten tilgang til strandsonen, og muligheten til å gå under broen ved Nordåsstraumen og videre inn mot Nordåsvannet. Flytebryggen skal legges på langs av den eksisterende strandlinjen og vil ikke føre til at opplevelsen av landskapet i området endres vesentlig. Lengden på flytebryggen er oppgitt til 30 meter. Tilsvarende flytebrygger i området har lengder som varierer mellom 20 meter og opp til 40 meter. En lengde på 30 meter vil etter vår vurdering normalt være i overkant av det maksimale som bør tillates i innenfor dette området. Bryggen i den foreliggende saken vil imidlertid plasseres på langs av strandlinjen. Bryggen vil av denne grunn ikke medføre vanskeligheter for allmennhetens ferdsel i sjøen utenfor området. Grønn etat vurderer det slik at bryggen kan aksepteres med omsøkte størrelse. Det er ikke knyttet andre grøntfaglige interesser av betydning til området. Konklusjon Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel punkt 1 og 28. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. PBL Etat for byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon kan gis. Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger, ikke frarå at det gis dispensasjon til det omsøkte tiltaket, på gnr. 21, bnr. 9, jf. søknad datert Bygningsmyndighetenes drøfting/begrunnelse: Det er søkt om utlegging av flytebrygge, og i denne anledning søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Bergen og Omland Havnevesen har gitt tillatelse til anlegging av flytebrygge etter havneloven og grønn etat vil utfra grøntfaglige vurderinger ikke frarå at det gis dispensasjon, men det nevnes også at en flytebrygge av denne størrelse er i overkant av det som bør godkjennes i dette området. Fylkesmannen i Hordaland har uttalt seg negativ til dispensasjonssøknaden. Kommunen bør følge Fylkesmannens anbefaling. Det gis avslag for søknad om dispensasjon og dermed gis det også avslag på søknad om flytebrygge. Tiltaket oppfyller heller ikke parkeringsnorm for ytre by. Søker skriver at for å få bryggeplass må vedkommende være medlem av Setteviken Båtlag, og det innebærer at kun beboere i Knappenveien og Straumesvingen kan ha båtplass ved flytebryggen, det vil derfor ikke være behov for parkeringsplass. Dette er ikke tilstrekkelig dokumentert. Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Side 4 av 6

5 Ved all videre kontakt i denne sak, vennligst referer til saksnummer ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk av: Helene Clee Søhoel - saksbehandler Sylvi Søvik Wathne - gruppeleder Kopi: Setteviken Båtlag, Straumsesvingen 46, 5151 STRAUMSGREND BREIVIK JAN OLAV, MARKANESET 20, 5251 SØREIDGREND Side 5 av 6

6 Melding om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over avgjørelsen/vedtaket. Klagen kan rettes til overordnet forvaltningsorgan som er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 31 og 42) Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Det er også adgang til kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken, f. eks advokatbistand. Dette forutsetter vanligvis at underinstansen har gjort en saksbehandlingsfeil som fører til endring av vedtaket. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 6 av 6