AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20.

Transkript

1 ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER SEKSJON FOR BYGGESAK Allehelgens gate 5 Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon Telefaks postmottak.byggesak@bergen.kommune.no Hilleren Prosjektering AS Midtstegen 5382 SKOGSVÅG Deres ref. Deres brev av Vår ref. Emnekode Dato /17 EBYGG ROJA AVSLAG PÅ SØKNAD Svar på søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven kapittel 20. Eiendom : Gnr 97 Bnr 69 Tiltakets adresse Tiltakets art Tiltakshaver : Adresse Ikke Definert I Gab : Reparasjon naust : ROSSY ADDINGTON Saksgrunnlaget: Saken gjelder søknad om tillatelse til renovering /utvidelse av naust og båtslipp, samt oppføring av kai på begge sider av båtslippen. Naustets BRA økes med 7m 2. Naustet utvides 75cm mot sjøen og 40 cm i bredden. Båtslipp og kai er allerede utført. Rettslig grunnlag: Saken er behandlet etter plan- og bygningsloven (pbl) med tilhørende forskrifter; byggteknisk forskrift (TEK10) og byggesaksforskriften (SAK10). VEDTAK: Dispensasjoner: Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. Kommuneplanens arealdel punkt 1 (plankravet) og punkt 28 (funksjonell strandsone). Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt.

2 Tiltaket: Med hjemmel i pbl 11-6 Rettsvirkning av kommuneplanens arealdel, jf. kommuneplanens arealdel punkt 1 Plankrav, punkt 28 funksjonell strandsone avslås søknad om tillatelse til renovering /utvidelse av naust og båtslipp, samt oppføring av kai på begge sider av båtslippen. Det vises til søknad med innsendt dokumentasjon mottatt bygningsmyndigheten SAKSUTREDNING/BEGRUNNELSE FOR VEDTAKET: Planstatus: Eiendommen er uregulert. Den er i kommuneplanens arealdel vist som byggeområde. Sjøarealet utenfor er i kommuneplanen avsatt som havneområde. Dispensasjon: Tiltaket kommer i strid med bestemmelse i kommuneplanens arealdel vedrørende punkt 1 (plankravet) og punkt 28 funksjonell strandsone. En tillatelse som omsøkt kan derfor bare gis dersom det med hjemmel i pbl 19-2 kan gis dispensasjon fra bestemmelsen. For at dispensasjon kan gis, kreves det i henhold til pbl 19-2, at verken hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Hovedhensynet bak plankravet er hensynet til eiendommen skal vurderes i en større sammenheng. Innenfor funksjonell strandsone er det ikke tillatt til vesentlig utvidelse av eksisterende bygninger, samt tiltak som gir vesentlig terrenginngrep. I den konkrete saken gjelder tiltaket renovering /utvidelse av eksisterende naust og båtslipp, samt oppføring av kai på begge sider av båtslippen. Tiltaket vurderes å komme i strid med de hensyn bestemmelsen skal ivareta. Ansvarlig søker opplyser at fordelene ved tiltaket er at: Tiltaket er et mindre tiltak hvor eiendommen er bebygd og formålet uendret. Tiltakshaver ønsker å utvide og renovere eksisterende naust for å få plass til båten sin og utstyr som medfølger. Omsøkte tilbygg er lite og har ingen betydning for plankravet. Det vises til høringsutkastet i kommuneplanens arealdel for småbåthavn der: Område kan inneholde kaier og flytebrygger. Kaier utenfor naustet skal stå i forhold til naustets bruk. Store kaier i form av plattinger tillates ikke. Ansvarlig søker mener at de to første punktene tilsier at tiltaket er innenfor områdeklassifiseringen. Slipp er innenfor formuleringen da slipp er nødvendig for å kunne trekke båten inn og ut av naustet. Det vises forøvrig til dispensasjonssøknaden. PBL ledd: Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Side 2 av 6

3 Ulempene vil være at når en annen myndighet har uttalt seg negativt til tiltaket bør kommune ikke dispensere fra kommuneplanen. Det vises til Fylkesmannen i Hordaland sin uttalelse i avsnittet under. Ved en helhetlig avveining vil etter bygningsmyndighetens vurdering ikke fordelene ved tiltaket være klart større enn ulempene. Etter en samlet vurdering vil ikke fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. I tillegg blir hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, hensynene i lovens formålsbestemmelse, vesentlig tilsidesatt. Med hjemmel i pbl 19-2 gis ikke dispensasjon fra pbl 19-2 vedrørende kommuneplanens bestemmelser punkr 1 og 28. Nabovarsling: Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3, og det er registrert merknader fra bnr 4 og bnr 30. Merknadene går i hovedsak på at taket heves og bekymring for nedfall av snø og is mot naboens tak. Merknad nr 2 går på forlengelse av nøst og heving av tak vil forringe utsikten ytterligere. Som i de fleste saker hvor det blir bygget på naboeiendommen, blir også naboer i denne saken berørt. Det sentrale vurderingstema blir hvorvidt det omsøkte tiltakets plassering må anses å påføre naboen betydelig ulempe. Ved vurderinger av ulempene ved tiltaket må det taes utgangspunkt i de lokale forhold på stedet og om det er påregnelig at endringer foretas. Ansvarlig søker opplyser at naustet er 5 meter høyt og vil være 5 cm høyere enn i dag. Når det gjelder nedfall av snø fra taket kan det gjøres tiltak for å løse problemet. Når det gjelder tap av utsikt er bygningsmyndighetene sin vurdering at omsøkte tiltak ikke vil tilføre betydelig ulempe for nabo. Uttalelse/krav fra andre myndigheter: Uttale til dispensasjon for renovering og utvidelse av naust, båtslipp og kaier. Bergen kommune, gnr. 97, bnr. 69. Vi viser til kommunen sitt brev datert Saken gjelder søknad om renovering og utvidelse av naust, samt båtslipp, og kai på begge sider av slippen. Eiendommen er i kommuneplanen sin arealdel vist som byggeområde, og krever dispensasjon fra plankrav og funksjonell strandsone. Størrelsen på båtslipp og kaianlegg er ikke opplyst. Det er heller ikke gitt noen begrunnelse for hvorfor det trengs to kaier, i tillegg til slipp. Fylkesmannen mener det er svært uheldig at nauststørrelsen utvides ved renovering. Det er uklart hvor stort det eksisterende naustet er i dag, og hvor stort naustet blir etter renovering. Vi peker på at naustet må være i tråd med det som fremgår av «Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland». Naust skal i henhold til veilederen være maks 40 m2 (BRA), mønehøyden skal maks være 5 meter, naustet skal oppføres i en etasje og dagslysflaten skal ikke overstige 3 %. Fylkesmannen fraråder dispensasjon for naust som har en utforming som ikke er i tråd med det som fremgår av «råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland». Det foreligger positiv uttalelse fra Bergen og Omland Havnevesen datert Uttalelser fra andre kommunale etater/avdelinger: Uttalelse fra Grønn etat Fana, gnr. 97, bnr. 69, Fanahammeren - Vedr. reparasjon av naust. Side 3 av 6

4 Vi viser til oversendelse datert 29. november 2012 vedrørende søknad om renovering/utvidelse av naust og båtslipp, samt oppføring av kai på begge sider av båtslippen. Vurdering Det aktuelle naustet ligger i et etablert naustområde vist som byggeområde i kommuneplanens arealdel. Sjøarealet utenfor er vist som småbåthavn. Ifølge kommunens grøntkart er sjøområdet utenfor naustet en viktig marin naturtype pga. at det her er påvist ålegrassamfunn og østersforekomster. Slik den aktuelle båtslippen med tilliggende gangareal/kai er beskrevet i søknaden kan vi ikke se at tiltaket vil få konsekvenser for eventuelle ålegrassamfunn og østersforekomster utenfor nøstet. Båtslippen vil ifølge søker hovedsaklig bli liggende på land. Ved tilliggende gangareal/kai sin kant mot sjø, vil vanndybde mot sjø være ca. 20 cm ved fjære sjø. Konstruksjonen vil derfor ikke fungere som en kai i den forstand at det vil bli liggende båter inntil denne. Det vil dermed ikke oppstå en situasjon der forankrede båter vil skygge ut ålegrassamfunn, noe som kan være et problem i områder med flytebrygger og oppankrede båter. Grønn etat kommer derfor til at slik det aktuelle tiltaket er beskrevet, kan vi ikke se at forvaltningsmålet for naturtypen ålegrassamfunn (jf. naturmangfoldloven 4) vil bli tilsidesatt ved gjennomføring av tiltaket. Når det gjelder renovering av naustet vil dette ikke påvirke grøntfaglige interesser. Vi har derfor ingen innvendinger til dette. Konklusjon Det omsøkte tiltaket er i strid plankravet samt det generelle forbudet mot tiltak i funksjonell strandsone. For å få dispensasjon er det krav om at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf. PBL Etat for byggesak og private planer må ta stilling til om det her foreligger en overvekt av grunner som taler for at dispensasjon kan gis. Grønn etat vil ut fra grøntfaglige vurderinger ikke frarå at det gis dispensasjon for det aktuelle tiltaket. Det foreligger vedtak fra Samferdselsetaten datert vedrørende avstand til kommunal vei. ALMINNELIGE BESTEMMELSER: Myndighet: Saken er behandlet og avgjort administrativt i medhold av delegert myndighet. Klageadgang: Denne avgjørelse er et enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser som kan påklages av partene til overordnet forvaltningsorgan innen 3 uker, jf forvaltningsloven 28 ff. Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak er vedlagt som siste side i dette vedtaket. En slik klage kan føre til at avgjørelsen blir omgjort. Kommunen er ikke ansvarlig for tap som tiltakshaver måtte lide ved en slik omgjøring. Vilkår for å reise sak for domstolene om vedtaket: Partene gjøres herved oppmerksom på at søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket, ikke kan reises uten at vedkommende part har nyttet sin adgang til å klage over vedtaket, og at klagen er avgjort av høyeste klageinstans som står åpen Side 4 av 6

5 (fylkesmannen). Søksmål skal likevel i alle tilfelle kunne reises når det er gått 6 måneder fra klage første gang ble fremsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at klageinstansens avgjørelse ikke foreligger. Jf forvaltningsloven 27 b. Ved all videre kontakt i denne saken, vennligst referer til saksnummer Saker som behandles ved etaten kan følges på internett via kommunens nettside: For å få tilgang til å se dokumenter og kommentarer i saker som gjelder din eiendom, må du logge deg på "Din side" med nettadresse: Saksbehandler for denne saken har telefonnr og e-postadresse: ronny.jakobsen@bergen.kommune.no ETAT FOR BYGGESAK OG PRIVATE PLANER for byggesakssjefen Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ronny Jakobsen - saksbehandler Sylvi Søvik Wathne - gruppeleder Kopi: ROSSY ADDINGTON, FANAHAMMEREN 77 C, 5244 FANA ROALD STEENSEN, FANAHAMMEREN 19, 5244 FANA TORSTEIN BLEIKLIE, FANAVEGEN 271, 5244 FANA BRYNJULF EGELAND, FANAHAMMEREN 9 E, 5244 FANA Fylkesmannen i Hordaland Kommunal- og samfunnsplanavdelinga, Postboks 7310, 5020 BERGEN Side 5 av 6

6 Orientering om rett til å klage på forvaltningsvedtak: Klagerett: (forvaltingslovens 28) Hvem kan det klages til: (forvaltingslovens 28) Den som er part eller har rettslig klageinteresse, har rett til å klage over vedtaket. Klageinstans er Fylkesmannen i Hordaland. Klagen sendes til: Bergen kommune, Etat for byggesak og private planer, Postboks 7700, 5020 Bergen. Klagefrist: (forvaltingslovens 29, 30 og 31) Klagefristen er tre uker fra den dag underretningen om vedtaket kom frem til vedkommende part. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Dersom klagen kommer inn etter fristens utløp vil den bli avvist. Klagen kan imidlertid tas under behandling når det foreligger særlige grunner, som tilsier at klagen blir prøvd. Det må derfor opplyses om årsaken til forsinkelsen. En klage som er avgjort av Fylkesmannen, kan ikke påklages videre. Rett til å kreve begrunnelse: (forvaltingslovens 24 og 25) Klagens innhold: (forvaltingslovens 32) Utsetting av gjennomføring av vedtaket: (forvaltingslovens 42) Dersom en part mener at vedtaket ikke er begrunnet, kan det settes frem krav om det. Slik krav må fremsettes innen klagefristen utløp. Klagefristen blir i så fall avbrutt og ny frist begynner å løpe fra den dag begrunnelsen er kommet frem til klager. I klagen må det nevnes det vedtaket som det klages over og hva som ønskes endret. Den må begrunnes og for øvrig vise til de momenter som kan være relevante for bedømmelsen av saken. Klagen må dateres og undertegnes av klager eller hans fullmektig. Selv om partene har klagerett, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det er imidlertid gitt adgang til å søke om å få utsatt iverksettingen av vedtaket, inntil klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Fylkesmannen kan på selvstendig grunnlag ta stilling til begjæring om utsettende virkning. Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning: (forvaltingslovens 11) Med visse begrensninger har partene rett til å se dokumentene i saken. Det må ved et slikt ønske tas kontakt med Kundesenteret til Etat for byggesak og private planer i Allehelgens gate 5. Der vil en også kunne få nærmere veiledning om adgangen til å klage og den videre saksbehandlingen. Kostnader ved klagen: (forvaltingslovens 36) Det er adgang til å kreve dekning for vesentlige kostnader i forbindelse med klagesaken der saken er endret til gunst for klager. Det kan søkes om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp. Her gjelder imidlertid visse inntekts- og formuesgrenser. Fylkesmannens kontor eller advokat kan gi nærmere veiledning. Klageinstansen vil kunne orientere om retten til å kreve slik dekning. Side 6 av 6