PLANSTRATEGI FOR GULEN KOMMUNE Framlegg pr

Transkript

1 PLANSTRATEGI FOR GULEN KOMMUNE Framlegg pr

2 1. Innleiing... 3 a) Lovgrunnlag b) Prosess Gulen kommune sitt plansystem Status, evaluering av gjeldande planar... 5 a) Evaluering av kommuneplanen sin samfunnsdel... 5 b) Evaluering av kommuneplanen sin arealdel... 6 c) Evaluering av temaplanane... 6 d) Evaluering av sektorplanane... 7 e) Evaluering av interkommunale planar Nye overordna føringar a) Nasjonalt nivå b) Nye regionale føringar og planar... 8 c) Interkommunalt samarbeid Kva utfordringar har vi Vurdering av planbehovet i perioden a) Kommuneplanen sin samfunnsdel... 9 b) Kommuneplanen sin arealdel c) Kommunedelplanar (areal) d) Temaplanar/sektorplanar e) Interkommunale planar Framlegg til prioritering av planar i perioden... 10

3 1. Innleiing a) Lovgrunnlag. Utarbeiding av planstrategi er heimla i Plan- og bygningslova 10-1 pkt 1: Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien skal vere eit verktøy for politisk prioritering av kva oppgåver dei folkevalde vil løyse i løpet av perioden. Strategien skal ikkje erstatte anna planverk, men skal gi eit oversyn over kva planar som skal utarbeidast, og kva prioriteringar administrasjonen skal legge til grunn for sine saksutgreiingar. Planstrategien er retningsgivande for arbeidet i perioden, men er ikkje eit juridisk bindande dokument pkt 2 gir retningsliner for korleis planstrategien skal utarbeidast. Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling pkt 3 fastset at planstrategien skal vurdere behov for revisjon av kommuneplanen. Elles står kommunestyret fritt i spørsmål om andre planar skal utarbeidast, endrast, slettast, erstattast osv. Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves. b) Prosess Intern handsaming. Formannskapet er styringsgruppe for arbeid med planstrategien. Arbeidsnotat har lagt fram til drøfting med formannskapet på 2 møter, og som sak på 2 møter. Samarbeid med andre kommunar/regionane I perioden vil enkelte tema verte drøfta særskild med Masfjorden kommune. Tema med interesse for større område er teke opp i planforum. Offentleg høyring Fylkeskommunen, kommunane i HAFS + Høyanger og i Nordhordland vil få planstrategien til høyring i perioden I same tidsrom vil planstrategien ligge ute på offentleg høyring. Vedtak Formannskapet gir endeleg tilråding på møte den , med vedtak i kommunestyret same dag.

4 2. Gulen kommune sitt plansystem Pr har vi følgjande vedtekne planar for kommunal tenesteproduksjon/forvaltning: Kommuneplan Samfunnsdel Arealdel kommunedelplanar Handlingsplan Økonomiplan Reguleringsplanar - Detaljregulering - Områderegulering Temaplanar Hyttebyggjing Idretts- og friluftsliv Trafikktryggjingsplan Ruspolitisk plan Utviklingsplan for Gulatinget Beredskapsplan Klima og energiplan Sektorplanar Strategiplan for omsorg Plan for kommunale bustadar til brukarar med særlege behov Plan for viltforvaltning Hovudplan for avlaup Interkommunale planar Avfallsplan (NGIR) Beredskapsplan mot akutt ureining (IUA) Plan for førebyggjande brannvern (NGIB) Strategisk plan for Nordhordland utviklingsselskap I tillegg har vi planar for kommunen som organisasjon (interne planar). Eksempel: - Plan for kompetanseheving - Lønspolitisk plan - Arkivplan

5 3. Status, evaluering av gjeldande planar a) Evaluering av kommuneplanen sin samfunnsdel Visjon: Historisk og framtidsretta, med: - gode oppvekstvilkår - livskraftige og samarbeidande bygder - mangfald og rom for alle Satsingsområde Infrastruktur/næringsliv Mål -Fleire lønsame og varierte arbeidsplassar -Kommunen skal vere eit felles buog arbeidsområde -Minske avstandsulemper Bustad/senterfunksjon Mål -Auke innbyggjartalet til minimum Behalde 4 robuste bygdesentra, med levande grender rundt -Sikre innbyggjarane gode tilbod -Skape møteplassar Barn og unge/kultur Mål: - God kvalitet på tenester til barn og unge - Trygge og gode oppvekstvilkår - Skape felles identitet. Strategiar Satse på vidareutvikling av industribedrifter i Sløvåg og anna privat næringssatsing i kommunen Satse på kultur- og reiselivsbaserte næringar Legge til rette for næringsutvikling langs E39 Arbeide for betre sambindingsvegar i kommunen Moderne teknologi skal vere tilgjengeleg i heile kommunen Samarbeide med nabokommunar For å møte utfordringa med å skaffe arbeidskraft til framtidig utvikling av bedrifter i Sløvåg, skal det i arealplanen leggast til rette areal for næringsbygg, bustader og ev. fleirbrukshall i søre del av kommunen Dette skal skje i samarbeid med næringsliv, bygdefolk og i dialog med Masfjorden kommune Tilrettelegge for attraktive tomter til fast busetnad, også spreidd busetnad. Kommunen skal vere ein pådrivar i dette arbeidet, og så langt som mogeleg vere i forkant slik at vi har tilboda klare når behova melder seg. Tilrettelegge nye bustadfelt/fortetting i/nær eksisterande bustadområde Effektiv kommunal sakshandsaming og tenesteyting I alle regionane skal det vere barnehage, skule og bu- og omsorgsbustader Regulere areal til private tenestetilbod i alle bygdesenter Legge til rette for innvandring/innflytting Kontinuerleg vurdering og utvikling av kvalitet på tenestene Styrke dei kommunale tenestene for dei som treng ekstra oppfølging Legge til rette for større ungdomsmiljø Arbeide for fleire møteplassar for barn/unge Prioritere kulturarbeid for barn og unge Utvikle Tusenårsstaden Gulatinget til eit nasjonalt kulturminne, og som fyrtårn i regionalt reiseliv og kulturliv Vurdering av samfunnsdelen som styringsreiskap. Planen vart utarbeidd i ein grundig prosess på slutten av kommunestyreperioden Det nyvalde kommunestyret i 2007 fekk planen til ny godkjenning, utan ei brei handsaming på førehand. Dette kan ha medført at dei nye politikarane i perioden ikkje har følt godt nok eigarskap til planen, eller hatt god nok kjennskap til innhald og intensjonar. Hovudinntrykket er likevel at det stort sett er politisk semje om innhaldet i samfunnsdelen. Satsingsområda og hovudmåla er framleis aktuelle og viktige for utviklinga i kommunen.

6 Evaluering pr Samandrag. Viktige tiltak som er gjennomført: Siste brua i fastlandssambandet til Byrknes kom på plass i november Breiband- og mobildekninga har blitt betydeleg forbetra. Utvida bustadfelt i Eivindvik (Stølen), og vedtak om utviding i Hovden 2. Heimesida er forbetra, og kommunen har auka bruken av digitale hjelpemiddel. Byrknes barnehage har fått nytt bygg. Det er utført tiltak for å skape tryggare skuleveg på Dalsøyra og på Byrknes. Utviklingsplanen for Tusenårsstaden er følgd. Kommunen som organisasjon har starta med fellessamlingar for alle tilsette. Større tiltak som er under arbeid: Ny kommunedelplan for Steine/Sløvåg/Skipavik og Eivindvik Oppstarting av nybygg til barnehage i Eivindvik. Viktige mål vi ikkje har nådd: Auke folketalet til I perioden har det tvert i mot vore ein nedgang, men tendensen det siste 1 ½ året kan tyde på ei meir positiv utvikling. I 2011 auka folketalet med 11 personar. Meir varierte arbeidsplassar, fleire kompetansearbeidsplassar. Vi skil oss framleis frå landet/fylket med større prosentdel sysselsette i primær- og sekundærnæringar, færre i handels- og tenesteytande næringar og offentlege arbeidsplassar. Sjå vedlegg for meir utfyllande evaluering av samfunnsplanen a) Evaluering av kommuneplanen sin arealdel Arealplanen vart sist rullert i 2007/-08. Der er avsett 8 kommunedelplanområde. I handlingsplan var det planlagt at alle kommunedelplanar skulle rullerast i løpet av perioden. Vi er i sluttfasen for 1 plan (Sløvåg), har starta opp arbeidet med plan nr 2 (Eivindvik). Dei andre 6 er ikkje påbegynt. Systemet med mange del-planar har synt seg å ikkje vere effektivt for den kommunale planlegginga, og er eit hinder i arbeidet med å sjå kommunen som ein heilskap. Det gir oss for liten fleksibilitet og oversyn i planarbeidet, som må balansere mellom omsyn til konkrete utbyggjingsaktørar, ynskjeleg samfunnsutvikling, naturomsyn, kultur, klima osv. Ny lovgiving inneheld mange nye krav om kartleggingar og vurderingar, f.eks av rasfare, klima-utfordringar, naturmangfald mm, og vi må ta omsyn til nye statlege retningsliner for ma. bruk av strandsona og barn og unge sin medverknadsrett. Sjå også pkt 4. b) Evaluering av temaplanane - Hyttebyggjing. Temaplanen fungerer greitt som retningsgivane i utbyggjingssaker. Planen kan verte avløyst av strandsoneanalyse. - Idretts- og friluftsliv. Krav om 4-årig rullering. Planen må vere oppdatert for at lokale lag og organisasjonar skal kunne søkje om tilskot frå tippemidlane

7 - Ruspolitisk plan. Krav om 4-årig rullering. Må vere oppdatert for at kommunen skal tildele sals- og skjenkeløyve for alkoholhaldig drikkevarer. Dei siste periodane har planen berre hatt ei minimumsoppdatering. Mange punkt er utdaterte eller uaktuelle. Det vert derfor tilrådd full revisjon av planen i Det er søkt om midlar til ein del-stilling som kan arbeide med dette området. - Utviklingsplan for Gulatinget. Samarbeid med Sogn og Fjordane fylkeskommune. Eigen prosjektleiar arbeider med rullering av planen, og gjennomføring av tiltaka. - Beredskapsplan. Krav om årleg rullering, og 4-årig gjennomgang av ROS-analysa. - Klima og energiplan. Krav om 4-årig rullering. Delstilling som skal arbeide med rullering av planen og gjennomføring av tiltaka vart vedteken i B Trafikktryggjingsplan. Planen gjekk ut i Det er starta opp arbeid med å utarbeide ny. c) Evaluering av sektorplanane - Strategiplan for omsorg skal reviderast, j.fr eige vedtak - Plan for kommunale bustader til brukarar med særlege behov. Fleire av tiltaka i planen er ikkje gjennomførte, til dømes om- og nybyggjing på Dalsøyra. Vert vurdert om planen skal rullerast samstundes med omsorgsplanen. - Plan for viltforvaltning vert rullert ved behov - Hovudplan for avlaup er ikkje rullert sidan Mange av dei planlagde tiltaka er ikkje gjennomført, men er teke inn i gjeldande handlingsplan/økonomiplan d) Evaluering av interkommunale planar Det interkommunale samarbeidet hjelper oss med å tilby gode tenester innafor dei nemnde områda. Samarbeidstiltak vert jamleg vurdert og tilpassa. 4. Nye overordna føringar. a) Nasjonalt nivå. Regjeringa har utarbeidd ei oversikt over kva forventningar dei nasjonale styresmaktene har til kommunal planlegging. o Klima og energi. Vi vil verte ramma av klimaendringar som fører til meir ekstremvær og havstigning. Dette tema er ikkje omtala i samfunnsdelen av kommuneplanen vår. Vi har nyleg utarbeidd ein temaplan, som omtalar både eigne tiltak og haldningspåverknad av andre. Viktige punkt frå planen bør løftast opp til samfunnsdelen.

8 o By- og tettstadutvikling. I utgangspunktet er dette uaktuelt for oss, men der er likevel tema som grensar opp mot våre tilhøve, f.eks å vurdere fortetting og transportbehov før nye bustadområde/servicetilbod vert etablert på nye område. Er ivareteke i samfunnsdelen. Treng oppdatert arealdel. o Samferdsle og infrastruktur. Viktige punkt her er å sjå samanheng mellom næringsutvikling og infrastruktur, prøve å utnytte eksisterande anlegg. Er ivareteke i samfunnsdelen. Treng oppdatert arealdel. o Verdiskaping og næringsutvikling. Viktig å ta omsyn til natur- og kulturgitte føresetnader. Er i vareteke i samfunnsdelen. Vert følgd opp i temaplan for landbruk. o Natur, kulturmiljø og landskap. Større vektlegging av registrering, kartlegging og sikring av naturmangfald, vassførekomstar og strandsone/kystsone. Dette er eit vesentleg argument for å rullere arealdelen av kommuneplanen. Temaet bør også løftast inn i samfunnsdelen, saman med klimaomsyn. o Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Større vektlegging på folkehelse, jamfør eiga ny lov. Folkehelseperspektivet bør komme inn som eit mål i samfunnsdelen, med tilhøyrande strategiar og tiltak b) Nye regionale føringar og planar Fylkeskommunen har ansvar for ei rekkje tenestetilbod som er viktige for kommunen sine innbyggjarar. Dei viktigaste arbeidsområda for fylkeskommunen er samferdsle, vidaregåande skule, kultur, næring, førebyggjande helsearbeid. Fylkeskommunen skal utarbeide planstrategi for sitt arbeid, parallelt med kommunane. Det er krav i PBL om at fylkeskommunen samhandlar med kommunane om sin planstrategi, medan kommunen berre har krav om å innhente synspunkt frå fylkeskommunen. Det er ikkje avklara korleis fylkeskommunen si samhandling med kommunane vil bli. Vi vil oppfylle kravet til kommunen ved å sende utkast på høyring. c) Interkommunalt samarbeid Vi samarbeider med kommunar i 2 regionar, HAFS og Nordhordland. Samarbeidet i Nordhordland omfattar også medeigarskap i Nordhordland Utviklingsselskap IKS, som har utarbeidd ein strategiplan med 4 hovudområde: marknadsføring av regionen betra kommunikasjonane nærings- og arbeidsplassutvikling meir effektiv forvaltning og tenesteproduksjon Vi har nokre interkommunale planar. Ny felles areal- og beredskapsplan for Fensfjorden er under utarbeiding. Regional plan for helse- og omsorg er under arbeid, både i HAFS og i Nordhordland. Vi deltek i planarbeidet i Nordhordland, noko som ikkje er uproblematisk sidan vi tilhøyrer eit anna helseføretak og ikkje er med i same legevaktsamarbeid som dei andre kommunane. Samarbeidet er elles forankra i avtalar innafor ei rekkje tenesteområde.

9 5. Kva utfordringar har vi - Folketalsutviklinga. Prognosar frå SSB tyder på om lag stabilt folketal fram til Den store utfordringa er at alderssamansetjinga vil endre seg mykje. Tal eldre over 75 år vil auke kraftig frå 2020, medan tal innbyggjarar i yrkesaktiv alder vil gå tilsvarande ned. Dette vil stille krav om nye måtar å løyse omsorgsbehovet på. - Variasjon i arbeidsplassar. Vi har større del av arbeidsplassar i primær- og sekundærnæringar enn landet/fylket. Ut frå natur-, kultur- og geografiske føresetnader, er det er industribedriftene som framleis har størst utviklingspotensiale. Utfordringa er at slike arbeidsplassar er mindre attraktive for ungdommane våre. Det er få som tek utdanning som siktar inn mot industriarbeidsplassar. Vi må arbeide både for meir varierte arbeidsplassar, og for at unge skal få interesse for den typen arbeidsplassar vi har. - Robuste bygdesenter. Gulen er ein av dei mest spreiddbygde kommunane i landet. Samfunnstrenden har lenge synt utflytting frå spreidde busetnader, og det er lite som tyder på at dette vil snu med det første. Utfordringa vår vert då om vi skal ta konsekvensen av dette, og konsentrere den kommunale innsatsen, eller skal vi satse på at vi har krefter nok til å motverke trenden, og skal tilby bustadområde og tenestetilbod like spreidd som i dag. - Kvalitet på det kommunale tenestetilbodet. Det viktigaste for å oppretthalde kvaliteten, er at vi greier å rekruttere kvalifisert personale, og at vi organiserer tenestene slik at oppgåvene kan løysast med dei inntektene kommunen kan forvente å få. Utfordringa vår er å få felles forståing om kva som er dei beste strategiane. Vi må tenke langsiktig, j.fr. utviklinga i alderssamansetjing. - Folkehelse. Det er utarbeidd ny lovgiving om dette, som gir kommunen oppgåver og ansvar, særleg med det førebyggjande arbeidet. Utfordringa vår er å samordne dei tilboda vil alt har, og ikkje minst å få til samarbeid med lag, organisasjonar og andre frivillige. Oppgåvene innan folkehelsearbeidet kan ikkje løysast med kommunalt tilsette/kommunale midlar åleine. - Klima- og miljø. Klimaendringar kan utløyse meir ekstremvær, med ras og flaum som følgjeverknad. Nye retningsliner pålegg oss å planlegge for havstigning på 72 cm., i tillegg må vi ta omsyn til stormflo. Kommunen har plikt til å ta omsyn til eventuelle klimapåverknader ved vurdering av ulike tiltak. Ny lovgiving har også strengare krav om å vurdere omsyn til naturmangfald, strandsone, kulturminner med vidare. Kommunen har ansvar for/mynde til å planlegge bruk av areal til ulike føremål, og utfordringa er å balansere mellom omsyn til natur, klimaverknader, og omsyn til behov og ynskje frå ulike utbyggjarar og interessegrupper. 6. Vurdering av planbehovet i perioden a) Kommuneplanen sin samfunnsdel Fokusområda i gjeldande plan er framleis viktige for å løyse utfordringane våre. Målformuleringane kan også behaldast, men det er viktig at måla vert drøfta slik at dei er kjende, og at innhaldet og forståinga av dette er klart for alle folkevalde.

10 Viktige område som folkehelsearbeid og klima- og miljøspørsmål må innarbeidast, med eigne målformuleringar. Strategiane må gåast gjennom, og reviderast. Nokre er ikkje lenger aktuelle og må fjernast, andre må endrast, og nokre nye bør komme til. Mellom anna bør vi ha strategiar for dei viktigaste kommunale tenestene, som pleie- og omsorg og oppvekst. b) Kommuneplanen sin arealdel Arealdelen er nyleg rullert, men dei områda som fell inn under ein kommunedelplan var ikkje med i den runden. Vi treng å få ein arealplan der alle områda er sett i ein heilskap. Det er stort behov for å fokusere på planane for alle bygdesentera våre, dersom vi skal nå måla i satsingsområdet busetnad/senterfunksjon i samfunnsdelen. c) Kommunedelplanar (areal) Dei påbegynte planane for Steine/Sløvåg/Eidsbotn og Eivindvik må fullførast. Dei andre kommunedelplanane bør avløysast av samla arealdel. d) Temaplanar/sektorplanar Der det er krav om 4-årig rullering, må dette gjerast. Ruspolitisk plan er stort sett berre vidareført ved dei siste rulleringane. Det er ynskjeleg å ha ein grundigare gjennomgang i løpet av perioden. Kommunestyret har før vedteke rullering av strategiplan for omsorg og utarbeiding av ny temaplan for landbruk. Arbeidet med desse planane er igangsett, og må fullførast. Barn og unge er eit satsingsområde i samfunnsplanen. Kommunestyret har slutta seg til ynskje om å utarbeide ein pedagogisk plattform for grunnskulen, men det bør utarbeidast ein strategiplan også for andre område innafor oppvekst. Hovudplan for avlaup er ikkje ajourført sidan år 2000 og vi har ikkje hatt ein hovudplan for vassforsyning på mange år. Begge desse områda er viktige, ikkje minst sett frå miljø- og folkehelseperspektiv. Nye forskrifter har gitt kommunen meir ansvar. Fleire private vassverk ynskjer kommunal overtaking. Alt dette gjer behovet for ein overordna kommunal plan større enn før. e) Interkommunale planar Interkommunal plan for Fensfjorden er påbegynt, og må fullførast. Vi må delta i interkommunal planlegging av tiltak i samband med samhandlingsreforma. 7. Framlegg til prioritering av planar i perioden Kommuneplanen. Rullering av arealplanen skal prioriterast i perioden. I planprogrammet bør det innarbeidast at hovudfokus vil vere på areal som i dag har eigne, ikkje oppdaterte kommunedelplanar. I tillegg kan planprogrammet omtale nye/endra målformuleringar og strategiar som kan innarbeidast i samfunnsdelen.

11 I planprogram for dei ulike planane vil det verte utarbeidd detaljert framdriftsplan med milepælar. Oversikt over tidsperspektiv for rullering/utarbeiding av planar: Planprogram, kommuneplanen Revisjon, samfunnsdel Ny arealdel Kommunedelplan Steine/Sløvåg/Skipavik Kommunedelplan Eivindvik Interkomm. plan for Fensfjorden Strategiplan omsorg Strategiplan oppvekst Ruspolitisk handlingsplan Temaplan for landbruk Idretts- og friluftslivsplan Trafikktryggleiksplan Hovudplan for avlaup Hovudplan for vassforsyning Overordna ROS-analyse Klima- og energiplan