Barnevernsbarn, Institusjon og psykisk helse

Transkript

1 Barnevernsbarn, Institusjon og psykisk helse Løsninger i samarbeid? Fylkesmannen Gunnar Toresen barnevernsjef

2 Bakteppet Glassjente-saken Drapssaken på Sørlandet Erfaringer i tiltak for unge som har sterke uttrykk Mitt Liv-prosjektet å lytte til barn og unge Mediedebatten Nasjonale styringssignaler? NOU 2016:16: Kommunale oppvekstplaner «Barn og unge som utsetter sin helse og utvikling for fare» «Barnevernhelsereform»?

3

4 De mange og de få Av 1050 barn som har tiltak fra barnevernet i Stavanger nå er det 215 barn under 18 år som har tiltak utenfor foreldrehjemmet(ex EM) Av disse bor 190 i fosterhjem mens 25 bor i institusjon Av de som bor i institusjon er 14 under omsorg 9 på eget samtykke 2 på tvangsparagraf (4-24) Unge i institusjon har ofte store og sammensatte utfordringer. Alle har en eller flere diagnoser. So what? Får ungdommene våre som bor i institusjon god nok hjelp?

5 Tverrfaglig samhandling i kommunen Lavterskeltilbud/Familiesenter på helsestasjonen med psykologtjeneste Tverrfaglige strukturer på førskoletrinnet og skoletrinnet Felles kompetanseoppbygging og tverrfaglig innsats på førskoletrinnet Rett hjelp tidlig(kvello) Fokus på tidlig intervensjon. Alderen på barnevernsbarna går ned Styrking av kapasitet i skolehelsetjenesten Spesialisert tiltakskjede i barnevernet med familieveiledningstilbud Lenden: Forsterket skoletilbud og familieveiledningsteam for familier med unge som har psykososiale utfordringer og skolevansker Tverrfaglig ungdomsoppfølging sammen med Ungdom og Fritid HSK og Tjenester etter annet lovverk..

6 Unge med store utfordringer «de tradisjonelle» guttene Eksternaliserende problemer: Kriminalitet, rus, adferd, ADHD mm Meldeinstanser: skole, politi, foreldre 2 av 3 er kjent av barnevernet fra tidligere Mange hjelpetiltak. For mange? «de nye» - jentene Internaliserende problemer: selvskading, suicidalitet, depresjoner Meldeinstanser: Bupa, helsevesen og foreldre Bare 1 av 3 er kjent av barnevernet fra før Flytting og rask eskalering

7 Even 13 år Gjentatte bekymringsmeldinger fra skole, bupa, helsetjeneste mm Diagnostisert Asperger mm Skolevegring siste 2,5 år Låser seg inn på rommet og spiller data Mor vil ta imot veiledning, men klarer ikke å gjennomføre Når det settes grenser eller gis konsekvenser raserer han huset Avmakt i alle ledd Misnøye med barnevernet

8 Elisa 14 år Ny bekymringsmelding Adoptert fra latin-amerika Tilnærmet normal utvikling til 11-årsalder Gradvis endring av adferd, utagering vagabondering, rus Diagnostisert tilknytningsforstyrrelse, adhd Ressurssterke foreldre som kjemper Ingen har nådd inn til jenta Hvordan griper vi an?

9 Eva 15 år

10 Hva har «de nye» til felles? «Flinke» jenter år som tilsynelatende brått faller ut av alt Ressurssterke foreldre med sterkt behov for kontroll og kritisk holdning til hjelpeapparatet Liten eller ingen bv-historikk Korte, men hektiske karrierer i behandlingsapparatet (Bupa) Selvskading og selvmordsforsøk, i noen grad depresjon, rus og vagabondering Problemer som «henger i lufta» vi får ikke tak i historien og årsaken til vanskene Jenter som ikke vil hjem («Vil heller dø enn å dra hjem») eller foreldre som gir opp Lite tilgjengelige for behandling eller hjelpetiltak Problemer som synes å eskalere i tiltakene (også i sykehus)

11 Institusjonsbarn og psykisk helse

12 Fosterbarn og psykisk helse

13 Protester mot sykeliggjøring

14 SNAKK MED MEG BRY DEG

15 Kamufleres omsorgssvikt?

16 Sorg blir depresjon. Maur i rompa blir ADHD. Sjenanse blir sosial angst. Moderne psykiatri er i krise Gisle Roksund, fastlege, spesialist i allmennog samfunnsmedisin Aftenposten Vi sitter i en psykiatrisk hengemyr. Vestlig psykiatri må i en helt annen grad ta hensyn til personen bak symptomene.

17

18

19 «Å pøse på med kjærlighet bør ikke oppfattes som selve løsningen på alt arbeid med ungdom i barnevernet» «Å ha vokst opp med hva jeg har vokst opp med er faen så sykt, men jeg er ikke syk»

20 Når hjelpeapparatet kommer til kort Vi forstår i liten grad hva som ligger bak uttrykkene og klarer ikke å etablere gode allianser med jentene Det ser ikke ut til at kjente behandlingstilnærminger virker Sterke og skremmende uttrykk med rask eskalering Vi er alltid på etterskudd når krisene oppstår Redde og avmektige foreldre og hjelpere med krav om kontroll Tiltak som ryker, flyttinger og (ureglementert) tvangsbruk Fra nærskole til institusjonsskole, Møllehagen eller ingen skole

21 Samhandling med spesialisttjenestene Vi har et greit samarbeid med Bupa og Bufetat i hverdagen Det er bra tilgjengelighet på poliklinisk bistand og utredning/diagnostikk Vi har en rimelig gjensidig forståelse for ansvarsdelingen og hverandres mandater Men: Utskrivninger kan komme brått på og det kan spisse seg til når krisen er et faktum Spesialisthelsetjenesten avgrenser sitt ansvar ift utviklingsforstyrrelser og tilknytningsforstyrrelser Det ambulante oppfølgingstilbudet er ikke godt nok utbygget Det kan være vanskelig å finne gode bv-tiltak og de ligger ikke i vårt område Bufetat avgrenser seg i forhold til barn og unge med rettigheter etter annet lovverk Kommunene kan derfor oppfatte seg «alene» om de barna som har størst behov for hjelp Det er ikke bra å bo på sykehus, men er det bedre for disse å bo i barnevernsinstitusjoner? Det er behov for bedre samhandling, men er det sikkert at det skal skje i fellesinstitusjoner?

22 Oppgave og ansvarsfordeling

23

24 Oppdragsbrevet til helseregionene fra Helseministeren 2015 Psykiske helsetjenester til barn og unge skal prioriteres mht ressurser Det skal etableres strukturer som sikrer barn og unge i institusjon utredning og behandling for psykiske helseproblemer og rus Psykisk helsevern og rus skal jobbe mer ambulant ut mot andre tjenester, herunder barnevern

25 Vi vet en del om hva som ikke hjelper Sterkt fokus på handlingene kan bidra til å etablere eller forsterke en identitet som syk Tap av egenkontroll og økt ytre kontroll og tvang forsterker ofte selvskading og utagering Isolasjon diskusjonen om enetiltakene Miste skoletilhørighet ved flytting Medisiner hjelper svært sjelden over tid Diagnoser som ikke utløser behandlingstilbud Lange opphold i sykehus eller i barneverninstitusjon Svarteperspill

26 Hva tror vi hjelper? En felles erkjennelse av at mange gamle tilnærminger ikke virker Å etablere allianser med de som skal ha hjelpen Realistiske mål, Ansvar, mestringsopplevelser og mest mulig normalitet Voksne som klarer å stå i krisene uten å gi opp Å gi samtaletilbud parallelt, men kanskje ikke på samme sted? En tanke Og hvordan har det gått med jentene?

27 Samarbeid med barn og unge MITT LIV Barnekonvensjonen i praksis Barnesyn, verdigrunnlag og anbefalinger til god, samarbeidende praksis Systematiske tilbakemeldinger fra barn og unge Det er vanskelig å endre praksis fordi vi må endre grunnleggende holdninger Et samarbeidende barnevern krever en ny forståelse av rollen Det er vårt ansvar når «barn ikke vil samarbeide» Konsekvenser av å lytte til barn

28 Noen sluttrefleksjoner Det ser ut til at barnevernet blir svaret for de som sliter mest Tiltaksapparatet kommer til kort overfor dem som trenger det mest Det er ikke sikkert det er spisskompetanse som er den største mangelen Vi kan ikke delegere vår tilkortkommenhet Det finnes betydelig håp i økende felles erkjennelse Vi trenger kunnskap både fra forskning, praksisfelt og barn og unge Økonomi spiller fortsatt en viktig rolle