Botaniske registreringer i Heggedal 2007

Transkript

1 Botaniske registreringer i Heggedal 2007 Kjell Magne Olsen og Tom Hellik Hofton Stiftelsen BioFokus, Gaustadalléen 21, 0349 Oslo Notat 19. november 2007 På oppdrag fra Asker kommune v/tomas Westly har BioFokus i 2007 gjort registreringer i et område som skal omreguleres i forbindelse med planlagt utbygging av Heggedal sentrum (se figur 1). Området inneholder flere kartlagte naturtypeområder, og flere av disse er oppdatert i forbindelse med denne undersøkelsen. Figur 1. Plantegning for fremtidig utbygging av Heggedal sentrum.

2 Figur 2. Heggedal sentrum. Undersøkelsesområdet er tegnet inn med grønt; Heggeodden ved utløpet av Skitthegga i Gjellumvannet er også med i undersøkelsesområdet. Målestokken gjelder kartutsnitt i A4-størrelse.

3 Gjellumvannet I oppdragsbeskrivelsen fra Asker kommune (ikke datert, men undertegnet av Tomas Westly) blir ikke naturtypeområdet med nr. 178 sør i Gjellumvannet nevnt. Denne er i forbindelse med denne undersøkelsen kartlagt av K.M. Olsen 19. september 2007, og opprettholdes som egen naturtype, men omdefineres til naturtypen Evjer, bukter og viker, fremdeles med verdi B. Avgrensingen mot sør kan beholdes, men det foreslås at nordgrensen heller trekkes som en rett strek mellom øvre punkt langs hhv. vest- og østsiden av Gjellumvannet. I denne delen av undersøkelsesområdet er det omfattende takrør- og sjøsivaksbelter, delvis med tette kratt av ørevier/gråselje innenfor. På tuppen av Heggeodden (de nordligste ca. 15 metrene) vokser minimum 9 planter av den rødlistede arten dronningstarr (NT), og et par planter av den samme arten vokser på flytetorv litt lenger sørøst (ved NM på undersøkelsesdatoen, men disse vil sikkert kunne flyte til litt andre posisjoner med vær og vind). Øvrige karplanter er gul nøkkerose, takrør, sverdlilje, elvesnelle, kattehale, ørevier/gråselje, stornesle, slyngsøtvier, myrhatt, brei dunkjevle, krypsoleie, gulldusk, sjøsivaks, tusenblad, stor nøkkerose, vasshøymole, mjødurt, strandrør, bukkeblad, myksivaks, klourt, flaskestarr, myrrapp, hestehov, gråor, sumpkarse, liten andemat, vendelrot, åkermynte, buttjørnaks, krossved, fredløs, en ubestemt mjølke, soleihov, sennegras, engforglemmegei, åkersvinerot og vanlig høymole. Faunaen er ikke undersøkt (unntatt i sørøstre bukt, se Olsen K.M. og Reiso S Viktige naturyper og artsmangfold i ferskvann i Akershus. - Siste Sjanse-rapport (30+24 s.)), men har et stort potensial for sjeldne og rødlistede arter. På grunn av relativt stor bestand av rødlistearten dronningstarr og stort potensial for rik ferskvannsfauna opprettholdes verdi B. Hele kantsonen inn mot fast fjell må bevares for å opprettholde fuktighetsforholdene i området. Vegetasjonstypen Gråseljekratt, som finens innerst på Heggeodden, regnes som Noe truet (VU) i Norge (Fremstad E. og Moen A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Vitenskapsmuseet. Rapport botanisk serie (231 s.)), og dette bidrar til å styrke den biologisk verdien til området. I hvert fall deler av vegetasjonen langs bredden av Gjellumvannet kan også plasseres i vegetasjonstypen Rik langskuddsvegetasjon (EN), men ingen av de typiske rødlisteartene knyttet til vegetasjonstypen ble påvist. Deler av takrørbeltet i sørvestenden av Gjellumvannet. Til venstre i retning Vollenveien (den frittflytende dronningstarren står i venstre kant av takrørbeltet). Til høyre i retning Heggeodden og utløpsosen for Skitthegga (den større bestanden med dronningstarr står i høyre del av takrørbeltet).

4 Dronningstarr fra naturtypeområde Evjer, bukter og viker i sørenden av Gjellumvannet. Til venstre plantene på flytetorv, til høyre fra bestanden på Heggeodden. Kistefossdammen Under kartleggingen, utført av K.M. Olsen 19. september 2007, ble nordlige del av Kistefossdammen og elvestrengene opp til Gjellumvannet og til Åmotveiens kryssing av Skitthegga undersøkt fra kano. Kistefossdammen, til venstre opp langs nordvestsiden, til høyre i retning Hovedgården skole. Selve Kistefossdammen er fra før kartlagt som Rik kulturlandskapssjø, med verdi B. Kulturlandkapssjø er imidlertid ingen treffende betegnelse på vannforekomsten, men i mangel av noe bedre beholdes denne betegnelsen. I dokumentasjonen i DNs Naturbase er det heller ingen opplysninger som begrunner verdien, bortsett fra frodig kantvegetasjon. I undersøkelsesområdet (som kun inkluderer nordligste halvdel) er det kun et lite område sørvest for Hovedgården skole (bl.a. ble stor damsnegl Lymnaea stagnalis sett her) og den lille bukten i nordøstre hjørne som har rik vegetasjon og et potensial for interessant ferskvannsfauna. Resten av den nordlige delen er sterkt påvirket av menneskelige inngrep og diverse forbygninger langs breddene, delvis også nakent berg rett i vannet. Imidlertid står én tue av rødlistearten dronningstarr (NT) på en fjellknaus i området (inntegnet på kartet i figur 2, se også figur nedenfor). Ellers i området ble kun én annen rødlisteart registrert; alm (NT). Muligens finnes det i søndre deler av Kistefossdammen bedre utviklete naturmiljøer, som

5 kvalifiserer til verdi B. I motsatt fall foreslås verdien foreløpig redusert til C, men med forbehold om at faunaen i lokaliteten undersøkes bedre. Skitthegga fra Gjellumvannet og ned til Kistefossdammen, samt strengen inn mot Åmotveien er flere steder kantet med takrørvegetasjon. I byggesonen er det også klare tegn til forurensing av elven, bl.a. begroing og svak kloakklukt. Det ble ikke funnet grunnlag for å kartlegge disse delene i naturtypesammenheng, og bortsett fra helt ute på Heggeodden, ble det ikke registret sjeldne karplanter (dette er beskrevet over). Dronningstarr i nordenden av Kistefossdammen. Karplanteliste (inkludert vannveiene mellom Kistefossdammen og Gjellumvannet /Åmotveien): mjødurt, skogsivaks, hegg, myrrapp, slyngsøtvier, brunrot, hundekveke, lundrapp, krattmjølke, stornesle, ask, alm, ugrasløvetann, kratthumleblom, selje, sannsynlig småborre, klourt, vendelrot, gråor, ormetelg, spisslønn, vasshøymole, fredløs, burot, åkertistel, krypsoleie, ubestemt marikåpe, myrkongle, ørevier, skogburkne, sennegras, bringebær, sverdlilje, gulldusk, strandrør, flaskestarr, kattehale, vassrørkvein, bukkeblad, ubestemt vasshår, myrmaure, hassel, mannasøtgras, osp, lyssiv, skogstjerneblom, istervier, sølvbunke, rødhyll, skjoldbærer, hagerips, skogsvinerot, haremat, stormaure, ubestemt rose, kanadagullris, strandvindel, lind, skvallerkål, mulig bekkekarse, rogn, smørbukk, stankstorkenebb, sannsynlig kjempepiggknopp, skjørlok, mongolspringfrø, sjøsivaks, elvesnelle, vassgro, brei dunkjevle, rynkerose, korsknapp, lavlandsbjørk, sisselrot, gran, korsved, kranskonvall, liten andemat, gul nøkkerose, engforglemmegei, vasspepper, hundegras, dronningstarr, sibirkornell, engsyre, rakvinterkarse, buevinterkarse, mulig myksivaks, gjerdevikke, gulflatbelg, norsk mure, rødkløver, veikarse, engreverumpe,

6 åkersvineblom, hestehov, hestekastanje, takrør, tusenblad, soleihov, myrhatt, flotgras, vanlig tjørnaks og hønsegras. Flere av artene rundt nordre del av Kistefossdammen står på DNs liste over fremmede arter (Norsk svarteliste); bl.a. hagerips, kanadagullris, mongolspringfrø, rynkerose, sibirkornell og hestekastanje. Disse er i ferd med å redusere verdien til området ytterligere, og bør snarest bekjempes. Dersom planene i figur 1 skal gjennomføres, vil forekomsten av dronningstarr måtte utgå. Et alternativ da er å forsøke å omplassere individet til et annet sted i dammen, så nært det opprinnelige voksestedet som mulig. Skitthegga; til venstre like nord for Heggedalsveien (skimtes i bakgrunnen), til høyre like sør for utløpsosen i Gjellumvannet. Parti fra vier(sump)skogen langs indre del av Heggeodden, sett fra Skitthegga.

7 Skitthegga Området langs Skitthegga ved Heggedal stasjon er kartlagt av T.H. Hofton 9. november Her er det fra tidligere registrert et naturtypeområde (nr. 126) i kategorien Gråor/heggeskog og med verdi B (se figur 3). Området består av gråor/heggeskog langs begge sider av Skitthegga og langs med jernbanen, men et stort sentralt areal har mer preg av dam og sumpskog, og er skilt ut som en egen naturtype (se figur 4). Ytre avgrensing av gråor/heggeskogen er noe redusert i forhold til tidligere, men man kan vurdere å la eksisterende ytre avgrensing fortsatt gjelde. Det har i denne undersøkelsen ikke vært tid til å relatere disse til data som allerede ligger inne på område 126, og her må kommunen fordele opplysningene som allerede ligger inne på de to nye områdene (beskrevet nedenfor). Begge de to naturtypene i dette området vil bli berørt av en planlagt parkeringsplass, og på grunnlag av verdier registert i dette prosjektet må disse planene endres. Figur 3. Tidligere kartlagte naturtypeområder i undersøkelsesområdet.

8 Figur 4. De to naturtypene ved Heggedal stasjon er tegnet inn med tynn blå strek og erstatter avgrensingen til lokalitet 126 i kommunens naturtypedatabase. Rød ring viser funn av broddsoppsnyltekjuke (NT), gul ring viser okergul piggbarksopp. NATURTYPEBESKRIVELSER Skitthegga ved Heggedal stasjon Gråor-heggeskog flommarksutforming 100% Feltregistrert av Tom H. Hofton Lokaliteten ligger langs elva Skitthegga ved Heggedal stasjon, med mesteparten av arealet på vestsiden av elva, mot jernbanestasjonen. Den består av et parti rik gråor-heggeskog på ei flat slette med tjukk, finkornet leire (marine avsetninger). Gråor dominerer i tresjiktet, men det er også en del hegg, ask, og litt spisslønn. På østsiden av elva er terrenget brattere, og skogen blir dermed mer variert og bør heller karakteriseres som moldjords-edelløvskog med gråor, ask, selje, osp, spisslønn og hegg. Her er også en bergvegg (hvor det bl.a. vokser skjellglye Collema flaccidum). Området har et ganske kulturpåvirket preg i partier, bl.a. er elva utrettet, og det ligger stedvis mye søppel (spesielt under skrenten i sørøst (trolig mye kastet ned fra barnehagen som ligger på toppen)). Mye av gråor-heggeskogen er likevel til dels gammel, med grove dimensjoner og mye død ved både av stående og liggende trær. Under bergveggen i sør står flere kraftige heggetrær. Det inngår også partier med yngre skog, som bl.a. karakteriseres av mye askeoppslag. Et større parti ungskog er arrondert ut av lokaliteten i sørvest, men også dette er rik og frodig løvskog og kunne kanskje blitt inkludert.

9 Artsmangfoldet i området er typisk for skogtypen. Her er en ganske artsrik og variert soppflora av vedboende arter knyttet til frodig løvskog, så som blek nettsopp, beltekullsopp, tofargekjuke, kanelbroddsopp, orekjuke, rosettsopp, småporekjuke og den sjeldne okergul piggbarksopp. Rødlistearten broddsopp-snyltekjuke (NT) ble funnet på en høgstubbe av gråor (ved NM ). Lokaliteten opptar også et større parti rik sump- og damparti, som er utskilt som egen lokalitet. Lokaliteten utgjør et parti rik, frodig gråor-heggeskog i lavlandet, med grove dimensjoner og mye død ved, samt et ganske rikt artsmangfold, og vurderes derfor som viktig verdi B. Artsliste: Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Jordboende sopp Lactarius obscuratus Oliven oreriske Vedboende sopp Antrodiella americana Broddsopp-snyltekjuke NT Ascocoryne sarcoides Søskenfiolbeger Byssomerulius corium Blek nettsopp Ceraceomyces serpens Kameleonbarksopp Chondrostereum purpureum Sølvglanssopp Coniophora puteana Kjellersopp Daldinia concentrica Beltekullsopp Fomitopsis pinicola Rødrandkjuke Gloeoporus dichrous Tofargekjuke Hymenochaete cinnamomea Kanelbroddsopp Hymenochaete tabacina Tobakkbroddsopp Hymenoscyphus sp. Inonotus obliquus Kreftkjuke Laeticorticium roseum Rosa barksopp Mycena laevigata Bruskhette Panellus serotinus Gulgrønn lærhatt Phellinus conchatus Seljekjuke Phellinus igniarius Ildkjuke Phellinus punctatus Putekjuke Phellinus radiatus Orekjuke Phlebia radiata Rosettsopp Schizopora paradoxa Kløyvporesopp Skeletocutis nivea Småporekjuke Steccherinum ochraceum Okergul piggbarksopp Stereum rugosum Skorpelærsopp Stereum subtomentosum Viftelærsopp Trametes hirsuta Raggkjuke Trametes ochracea Beltekjuke Lav Collema flaccidum Skjellglye Karplanter Strutseving Broddtelg Mjødurt Rips Hundekjeks Skogstjerneblom Kranskonvall Stornesle Rød jonsokblom Enghumleblom Kratthumleblom Skogburkne Vendelrot Skogsalat Hundegras

10 Bilder fra lokaliteten: Gråor med sopp; til venstre med kreftkjuke Inonotus obliquus og tofargekjuke Gloeoporus dichrous, til høyre med rødrandkjuke Fomitopsis pinicola og okergul piggbarksopp Steccherinum ochraceum Til venstre fra utkanten av området (dårligere utviklet), til høyre langs Skitthegga. Til venstre langs jernbanen, til høyre bergveggen med skjellglye Collema flaccidum

11 Heggedal stasjon Dam 20% Rik sumpskog viersump i lavlandet 80% Feltregistrert av Tom H. Hofton Komplekst våtmarksområde med dammer, åpne vannspeil, og større åpne starrsumper, omkranset av heggekratt og sumpskog. Vegetasjonen er rik (men dårlig undersøkt pga. ugunstig tidspunkt på året), med bl.a. mye andemat, myrkongle, dunkjevle, sverdlilje, slyngsøtvier, skogsivaks, men også elvesnelle, fredløs, myrhatt og takrør. Området ligger inne i en gråor-heggeskogslokalitet med verdi B (Skitthegga ved Heggedal stasjon). Naturtypen mangler en passende kategori i DNs naturtypesystem, men det nærmeste blir antakelig rik sumpskog (selv om mye av arealet er åpen starrsump). Dette er et nokså stort og lite berørt sump-dam-område, med rik vegetasjon og stort potensial for både amfibier og insekter (bl.a. øyenstikkere). Foreløpig vurderes lokaliteten som viktig (B) på grunnlag av registrerte arter, men nøyere undersøkelser av artsmangfoldet kan føre til oppgradering til A. Vegetasjonstypen Rik sumpskog regnes som sterkt truet (EN) i Norge, og dette alene er nok til å gi lokaliteten verdi A. Totalt gis derfor lokaliteten verdi A. Bilder fra lokaliteten: