BioFokus-notat Kartlegging av naturverdier i reguleringsområde Fjellhamar øst Lørenskog kommune, områderegulering

Transkript

1 Kartlegging av naturverdier i reguleringsområde Fjellhamar øst Lørenskog kommune, områderegulering Terje Blindheim og Kjell Magne Olsen BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Blå arkitektur landskap ab vurdert naturverdier i Fjellhamardammen miljøpart i Lørenskog kommune. Området er sterkt preget av tidligere og nåværende næringsaktivitet. Naturtypelokaliteten langs Fjellhamarelva er videreført, men hevet i verdi etter funn av edelkreps som er vurdert som direkte truet på rødlisten for. Det ble kartlagt en del forekomster av fremmede og vi har vurdert gjenværende arealer med intakt vegetasjon som særlig viktige innenfor området. Nøkkelord Akershus Lørenskog Fjellhamardammen Fjellhamarelva Naturtype Fremmed Rødlisteart Edellkreps Reguleringsplan BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturverdier i reguleringsområde Fjellhamar øst Lørenskog kommune, områderegulering Forfattere Terje Blindheim og Kjell Magne Olsen Dato 11. oktober 2018 Antall sider 12 sider Refereres som Blindheim, T. og Olsen, K.M Kartlegging av naturverdier i reguleringsområde Fjellhamar øst Lørenskog kommune, områderegulering. BioFokusnotat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver Blå arkitektur landskap ab Omslag Fjellhamardammen sett fra brua helt sør i reguleringsområdet. ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Teksten under er hentet fra Blå arkitektur landskap ab sin introduksjon om området. Landskap, vegetasjon og natur Fjellhamardammen miljøpark utgjør den sørlige delen som vender delvis mot Icopals tidligere tomt og delvis mot vegområdet som danner entreen til Fjellhamar sentrum, kalt Henriksenåsen. Her finnes det en tursti, og «rasteplass» med bord og benk. Området er tilgjengelig via en gangbro over Fjellhamarelva ved den sørlige odden og fra natursti ved inngangen til Fjellhamar park. Vannet mellom Icopal og miljøparken har en fontene med lydspill. Det er ikke registrert verdifulle funn av forekomster i Naturbase innsyn (driftet av Mijlødirektoratet). Resten av planområdet er opparbeidet for næringsvirksomhet, med store asfalterte (eller grusbelagte) åpne områder og store lagerbygninger. Vassdrag - vernesone Fjellhamarelva renner forbi området fra Langvann i vest mot Strømmen i øst. Vassdraget er registrert som viktig naturtype; sumpskog, kulturlandskapssjø og bekkedrag, og det er både rasteområde og yngleområde for flere rødlistede som edelkreps, elvevannymfetang og elveøyenstikker. Ved elva er det også bever og nattergal. Tilstøtende arealer Elvebredden på tilstøtende område er preget av tett vegetasjon mellom elva og jernbanen, deretter følger områdene hvor Icopal industrier har hatt sine aktiviteter. Disse områdene omfattes av områdereguleringsplanen Fjellhamar sentrum. Fylkesvei 355, Fjellhamarveien, skiller området fra et boligområde i øst preget av familieboliger, hovedsakelig eneboliger. Avgrensningen av området som BioFokus har vurdert er vist i Figur 1 under og er på 85 daa. Figur 1 viser også avgrensningen av den eksisterende naturtypelokaliteten som er kartlagt i området ( med grønn skravur. BioFokus har tidligere utredet naturverdier i området fra Fjellhamardammen og vestover (Thylén 2014). De to naturtypelokalitetene ble i dette prosjektet oppdatert med tekst og avgrensninger, men det ble ikke gjort kartlegginger av kantsonen utenfor planområdet. Av interessante, rødlistede og fremmede, er det kun ett funn av den direkte truete edelkrepsen som er dokumentert fra før i Artskart.

4 Figur 1. Kartet viser avgrensningen av undersøkelsesområdet med hvit stiplet linje. Grønn skravur viser avgrensning av naturtypelokaliteter fra Naturbase ( per oktober 2018.

5 Metode Kartleggingen har vært fokusert på å avdekke viktige naturtyper etter DN håndbok 13, kartlegge og vurdere potensialet for rødliste av lav, moser, sopp, karplanter, invertebrater i elveløpet og fremmede. Kartleggingen av er ikke uttømmende og ikke alle forekomster av f.eks. fremmede er punktfestet. Alle funn er publisert i karttjenesten Artskart ( Denne rapporten inneholder ikke vurderinger av konsekvenser av tiltak, da disse ikke har vært kjent i detalj. Resultater Det undersøkte området er for en stor del preget av langvarig menneskelig aktivitet som er skapt av fallet som naturlig finnes her i Fjellhamarelva. Dagens dam har sin utforming og vannstandsnivå fra 2003, men har vært oppdemmet med en nåledam helt siden I mer moderne tid og frem til i dag er området preget av ordinær næringsaktivitet, som har tatt over for gårdsdrift etter krigen, se kart fra 1946 i Figur 2. Alle de viktigste gjenværende naturrestene er preget av tidligere aktivitet i form av industri, annen næringsvirksomhet, skogsdrift og i de senere årene tilrettelegging for ferdsel og aktivitet. Elva og dens kantsoner Kantsonene til elva er mye preget av ulike typer utfyllinger og med det en artssammensetning av trær og karplanter som er seminaturlig og med stort innslag av fremmed. Elva har også i en periode fra 1950-tallet vært sterkt preget av forurensning fra kloakkutslipp. Denne forurensningen er nå imidlertid blitt langt mindre eller helt borte, og vannkvaliteten er ganske god, selv om bunnforholdene enkelte steder fortsatt bærer noe preg av tidligere forurensning. Tydeligst er dette mellom dammen og Vittenbergveien. Kantsonen har i dag et variert tresjikt med hegg, bjørk, osp, selje, rogn, spisslønn, alm, ask og storlind, samt noe gran og furu. Av karplanter finnes typisk som brennesle, fredløs, hundegras, hudnekjeks, hundekveke, kratthumleblom, lundrapp, mjødurt, skogburkne, skogsivaks og vasshøymol. Fremmede finnes i ulik tetthet gjennom hele området, bl.a. alaska- eller sibirkornell, diverse mispel, en eller flere forvillete leddved, fagerfredløs, rognspirea, krypfredløs, bladfaks, høstberberis, rødhyll, kanadagullris, vårpengeurt og moskusjordbær. En levende edelkreps ble observert like ovenfor fylkesvei 159, og flere steder ble det funnet rester etter kreps (EN) som har blitt spist av mink. Elvestrekningen nedenfor dammen har trolig en viktig funksjon for denne arten (strekningen ovenfor dammen ble ikke sjekket i denne undersøkelsen, men det er fra tidligere kjent at arten finnes også der).

6 Selve dammen, og da særlig Gundersenvika, har mye av de samme egenskapene som en liten rik kulturlandskapssjø eller en evje. I denne finnes typisk som liten andemat, brei dunkjevle, buttjernaks, elvesnelle, flaskestarr, flotgras, fredløs, kattehale, kvasstarr, lyssiv, melkerot, mjødurt, myrhatt, myrkongle, rankpiggknopp, selsnepe, sennegras, skjoldbærer, skogsivaks, slyngsøtvier, sverdlilje, takrør, vanlig tjernaks, vasshøymol og vassrørkvein. I tillegg finnes noen små busker av rødlistearten mandelpil (NT). Tilknyttet vannmassene finnes invertebrater som hetteertemusling, remskivesnegl, ovaldamsnegl, nordskivesnegl, stordamsnegl, stumpertemusling, hetteertemusling, glansertemusling, gulvingehøstlibelle, nordmetallvannymfe, glansmetallibelle. Av fremmed finner vi her bl.a. ballastsiv, fagerfredløs og en forvillet leddvedart. Området henger naturlig sammen med dammen videre sør for Fjellhamarveien og hele dette området har en viktig funksjon for enkelte våtmarksfugler og fugler som er knyttet til rike kantsoner til vann og våtmark. For ytterligere opplysninger henvises til de to naturtypeområdene på hver side av Fjellhamarelva i Naturbase. Elvas funksjon for den direkte truete edelkrepsen og elvestrengens og kantsonenes funksjon som en grønn korridor i et sterkt utbygd område bør gi grunnlag for å heve verdien av naturtypelokaliteten fra C verdi til B verdi. Annen gjenværende intakt vegetasjon Ut over elvestrengen og dens kantsoner finnes noen rester av den opprinnelige skogen som har vokst i området, se områder med oransje farge i Figur 3. Det største arealet utgjøres av den markerte kollen mellom Vittenbergveien og Fjellhamarveien, hvor det er barskog av gran og furu med noe løvinnslag av bjørk, rogn, osp, eik og selje. Skogen begynner å bli forholdsvis gammel, men det er ingen spesielle biologiske kvaliteter ved den som er verdt å trekke frem. Det finnes ikke eller svært lite av gammelskogselementer, som liggende og stående død ved eller hule trær, svært gamle trær osv. Vegetasjonen er fattig og tørkeutsatt, med lite jordsmonn på toppen, men noe frodigere nedover liene, hvor grana tar over for furua, som dominerer på toppen av kollen. De to andre områdene merket av med naturlig vegetasjon i Figur 3 er små områder med en del furutrær og løvoppslag. Heller ikke disse områdene har spesielle biologiske kvaliteter ut over å være gjenværende rester av opprinnelig vegetasjon/skog i området. På sikt vil disse restene kunne få en viktig funksjon for som ellers i stor grad er borte fra et område som er svært hardt utnyttet til bolig- og næringsformål, infrastruktur m.m. Grønne lommer som dette vil på sikt få en større og større betydning for helt ordinære i et område som er så sterkt fragmentert som landskapet rundt Fjellhamarelava er.

7 Figur 2. Det historiske kartet viser området slik det så ut i 1946.

8 Figur 3. Kartet viser avgrensningen planområdet med hvit stiplet strek. Oransje områder er rester av gjenværende naturlig vegetasjon. De grønne flatene og de røde stjernene er henholdsvis polygoner og punktforekomster av fremmede. Nummerering henviser til ID i tabell 1. Grønn skravur viser avgrensning av kartlagt naturtypelokalitet, viktig bekkedrag.

9 Tabell 1. Oversikt over fremmede og intakt vegetasjon i området. ID henviser til punkter og flater på kartet i Figur 3. ID Tema Art/Arter Merknad 1 Fremmede 2 Fremmede 3 Fremmede 4 Fremmede 5 Fremmede 6 Intakt vegetasjon 7 Fremmede 8 Fremmede 9 Fremmede 10 Fremmede 11 Fremmede 12 Fremmede 13 Fremmede 14 Fremmede 15 Intakt vegetasjon 16 Fremmede 17 Fremmede 18 Fremmede 19 Fremmede 20 Fremmede 21 Fremmede 22 Fremmede 23 Fremmede 24 Fremmede 25 Fremmede Fagerfredløs, fremmed leddved Skvallerkål, moskusjordbær Plantet hekk Skvallerkål, spirea Hagelupin Intakt vegetasjon Spirea Kornell, syrin, mispler Russekål, kanadagullris Fremmed leddved Moskusjordbær, skvallerkål, Rødhyll Parkslirekne Russekål, kanadagullris, hvitsteinkløver Storlind Intakt vegetasjon Rynkerose Kanadagullris Fagerfredløs Kanadagullris Kanadagullris Kanadagullris Kanadagullris Rynkerose Ballastsiv Høstberbris, storlind, kanadagullris Skvallerkål, tett bestand på bratt fyllingskant. Noe moskusjordbær Blåhegg og Skvallerkål langs vei. Plantet hekk. Skvallerkål og spirea i hele skråninga Restområde med en del furu 15 stammer Kolle med furu og gran En busk 10 skudd 2x1 meter 3 skudd Plantet over hele parkeringsplassen i vest, sprer seg I vannkanten Hele strekningen, på begge sider av elva, mellom dammen og broen er sterkt infisert av disse og andre fremmed.

10 ID Tema Art/Arter Merknad 26 Fremmede 27 Fremmede 28 Intakt vegetasjon Storlind, rødhyll, akeleie, krypfredløs Blankmispel Intakt vegetasjon Noe furu og løv Diskusjon De største naturverdiene i området er knyttet til Fjellhamarelva med kantsoner. Fjellhamarelva og Fjellhamardammen har betydning både som naturtyper med rik og variert vegetasjon, og som viltområde for hekkende fugl. I forbindelse med utviklingen av området er det framfor alt viktig å ta hensyn til elva med eksisterende kantsone og gjerne forsterke denne der det er mulig. Selv om mye av kantsonene står på kunstig mark er det mange steder i ferd med å etablere seg et mer og mindre naturlig vegetasjonsdekke og sonen av trær langs elva er variert og er viktig for livet også i elva. Mellom område 10 og 22 i Figur 3 er det i ferd med å etablere seg en del gamle trær og det finnes spredt med død ved av osp og selje. Dette er elementer som er viktige for mange sjeldne og truete og det bør legges vinn på å ivareta kantsoner som har nok areal til at naturlige prosesser langs elva kan ivaretas på lengre sikt. For å bevare kantsoner og det mangfoldet av som lever i denne sonen og i vannmassene bør det ikke gjøres ytterligere inngrep i dagens kantsone, men som sagt heller forsterke denne. Det er ofte ønskelig å tilrettelegge for beboere langs vassdrag. En slik tilrettelegging vil ikke være heldig i et vassdrag som allerede er svært presset for viktige kantsonearealer. Det bør legges vinn på å ivareta deler av elva uten inngrep og heller få legge til rette for at elva blir tilgjengelig på enkelte punkter som f. eks. i tilknytning til fossen. Rundt dammen er det mulig å til dels ha litt mer kultur- og parkpreget vegetasjon enkelte steder. Åpne kantsoner må imidlertid skjøttes regelmessig for å unngå oppslag av kratt og oppblomstring av fremmede eller andre problem. Viktige naturstrukturer i planområdet for øvrig, som store trær, engpregete kanter og restarealer samt små skogteiger bør ivaretas og om mulig utvikles. En grønnstruktur av trær og busker er generelt viktig for vanlig forekommende av fugl, insekter m.m. Gamle og store trær har i tillegg en større betydning for biologisk mangfold ved at de kan huse flere og som stiller større krav til sitt livsmiljø, herunder også sjeldne og rødliste. Det er få store trær i planområdet, men de som finnes bør ivaretas. Stedegne trær bør plantes i forbindelse med evt. opprettelse av framtidige grønnstruktur i området. I forbindelse med utviklingen av området er det spesielle utfordringer knyttet til fremmede og massehåndtering. Det er kartlagt fremmede en rekke steder som vist i Figur 3. Masser infisert av frø av svarteliste bør ikke flyttes uvilkårlig, for å unngå spredning av slike. Det gjelder både ut og inn av området. Infiserte masser kan eventuelt brukes som dybdemasser eller på

11 arealer som skjøttes jevnlig. Denne problemstillingen må drøftes mer grundig i miljøplan/mop i senere planfase. Bekjempelse av fremmed i en tidlig fase vil begrense problemet i en senere fase av prosjektet. Fremmede langs elva må bekjempes med slått/oppgraving avhengig av hvilken art det er snakk om. Det er viktig at dette arbeidet gjøres på en skånsom måte nær vassdraget og at det blir gjentatt inntil de fremmede artene er fjernet. Ved punkt nr. 19 er trær felt under høyspent. Kortvokste viere er også kuttet ned selv om disse aldri vil kunne bli særlig høye. Det er brukt fliskutter og flisa er blitt liggende igjen og kveler opprinnelig vegetasjon. Dersom en slik opprensning faktisk er nødvendig bør større stammer legges igjen et sted de ikke tas av flom og all flis som genereres bør deponeres på egnet sted der ressursen kan utnyttes. Litteratur Thylén, A Naturverdier i planområde i Fjellhamar sentrum, Lørenskog kommune. BioFokus-notat

12 ISSN ISBN BioFokus-notat