Karl Flods vei smådyrmottak, Oslo kommune. Vurdering av naturverdier.

Transkript

1 Karl Flods vei smådyrmottak, Oslo kommune. Vurdering av naturverdier. Terje Blindheim BioFokus-notat

2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for firmaet IN BY arkitekter v/ Kyrre Holmeseth kartlagt naturverdier i Karl Flodsvei på Ammerud / Kalbakken. Området er tiltenkt brukt som smådyrmottak i regi av dyrebeskyttelsen. Det ble ikke funne spesielle naturtyper på området og det vurderes å ha begrenset funksjon for sjeldne og truete arter. Området har påvist en rekke fremmede arter med høy risiko for spredning og fortrengning av stedegen vegetasjon. BioFokus-notat Tittel Karl Flods vei smådyrmottak, Oslo kommune. Vurdering av naturverdier Forfatter Terje Blindheim Dato Nøkkelord Oslo Naturtyper Rødlisteart Fremmede arter Utbygging Antall sider 13 sider Refereres som Blindheim, T Karl Flods vei smådyrmottak, Oslo kommune. Vurdering av naturverdier. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Omslag Oversikt over den sentrale delen av det vurderte området. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgiver ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web: BioFokus-notat , side 2

3 Bakgrunn BioFokus har fått i oppdrag av IN BY arkitekter v/ Kyrre Holmeseth å vurdere naturverdier og konsekvenser av mulig utbygging på eiendom med gårds og bruksnummer 93/6, Karl Flods vei på Ammerud/Kalbakken i Oslo kommune. Området er 4,6 daa stort og grenser til veier og grøntdrag langs Alnaelva, se Figur 1. Området skal brukes som smådyrmottak, driftet av dyrebeskyttelsen. En foreløpig skisse for utnyttelse av området er gitt i Figur 2. Her presenteres resultatene fra de undersøkelser som BioFokus har utført vedrørende naturmangfold. Undersøkelsene omhandler områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold (viktige naturtyper) etter DN-håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007) med tilhørende oppdaterte faktaark (Miljødirektoratet 2015), levesteder for rødlistearter (rødlistekategorier iht. (Kålås et al. 2006), og forekomster av fremmedarter (Artsdatabanken 2018). Til sist vurderes konsekvenser av tiltak og forslag til avbøtende tiltak. Figur 1: Viser nylig tatt flyfoto over det aktuelle området som ligger på nordsiden av Karl Flods vei og grenser til av- og påkjøringsvei til Trondheimsveien ved Ammerud og i nord og øst til ravinen hvor Alnaelva renner. Vurderingsområdet er hvit stiplet. BioFokus-notat , side 3

4 Figur 2. Viser planlagt utnyttelse av eiendommen, illustrasjonsplan fra IN BY. Resultater Områdebeskrivelse Området heller svakt i retning sør til øst. De østligste delene er forholdsvis bratte. Hele området ligger på tykke marine avsetninger og en del av et gammelt sammenhengende ravinesystem langs Alnaelva. Området har vært jordbruksmark, trolig i form av slåtte- og beitemark, frem til arealene ble brakklagt helt, trolig på 60-tallet. Se Figur 3 som viser situasjonen i I 1971 var av- og påkjøringsveien til Ammerud bygd og dette arbeidet påvirket i stor grad arealene innenfor planområdet for nytt smådyrmottak, se Figur 4. Det er vanskelig å si om det i forbindelse med veibyggingen ble tatt ut masser eller om det kun er litt tilfeldig overlagring av masser direkte oppe på eksisterende jordlag. Mye av arealet må i dag regnes som kunstig og inneholder langt mer leirholdig og steinete jord enn det som er naturlig på denne typen mark. Etter at veien ble anlagt i nord har det blitt plantet igjen med en type gran av ikke norsk opprinnelse (Figur 5). Og i forlengelsen av denne granskogen er det et tett oppslag av løvskog med poppel, lønn, rogn, ask, gråor, kirsebær, furu og noe gran (Figur 6). Øvrige arealer består i dag av åpen, men høyvokst engpreget vegetasjon (Figur 7). Typiske arter av karplanter er hvitkløver, rødkløver, alsikekløver, hundegras, timotei, bringebær, kveke, engsvingel, åkersnelle, BioFokus-notat , side 4

5 burot, åkertistel, lintorskemunn og stormaure. I tillegg kommer et stort innslag av fremmede arter, se eget kapittel. Figur 3. Flyfoto fra 1956 som viser at boligene opp mot Trondheimsveien i nord allerede av utbygd, mens det aktuelle området ikke var berørt av utbygging. Figur 4. Flyfoto fra 1971 som viser at den nye av- og påkjøringen til Trondheimsveien er laget og at dette arbeidet har hatt stor påvirkning på arealene som nå planlegges for smådyrmottak. BioFokus-notat , side 5

6 Figur 5. Granplantasjen i nord ble plantet for ca. 40 år siden og har svært begrenset verdi for biologisk mangfold. Figur 6. Fra løvskogen nordvest i området. Tett skog uten gamle trær og uten naturlig jordsmonn eller feltsjikt. BioFokus-notat , side 6

7 Figur 7. Bildet viser sentrale deler av området mot Karl Flods vei. Avgrensning av naturtyper Påvirkningen som tidligere veibygging har hatt på området, og opphøret av hevd, gjør at det ikke finnes arealer som kvalifiserer til å avgrenses som verdifull kulturmark eller for skogen sin del som skogbiotop. Det er altså ikke definert noen prioriterte naturtyper i henhold til DN håndbok 13. I henhold til Miljødirektoratets utvalgskartlegging med NiN metodikk ville det heller ikke etter denne metoden blitt avgrenset viktige naturtyper. Rødlistede arter I forbindelse med feltarbeid ble det ikke kartlagt rødlistede arter ut over ask som finnes som et mindre tre i løvskogen i nordvest. I 2013 ble den nær truete humlen gresshumle (NT) kartlagt på enga i tillegg til bakkehumle som ikke er rødlistet. Tilgangen på næringsplanter, særlig kløver, er hovedgrunnen til at disse artene er her og ikke beskaffenheten til enga ut over dette. Området har altså opplagt en viss lokal funksjon for insekter som søker nektar og pollen. Det finnes en del slike engrester rundt om kring og f. eks. gresshumle og andre sjeldne humler bruker bare engene år om annet ser det ut til. Det samlede arealet med slike enger i Groruddalen er imidlertid sterkt minkende og det er derfor viktig å ivareta så mange som mulig. Særlig arealer i tilknytning til elver og vann og skogområder vil være viktige. Disse kvalitetene finnes i grøntbeltet BioFokus-notat , side 7

8 langs Alnavassdraget. De kvalitetene som finnes i enga i dag kan imidlertid gjenskapes de fleste steder hvor man har åpne arealer tilgjengelig. Fremmede arter Det er avgrenset fire områder (Figur 8) som inneholder særlig store konsentrasjoner av fremmede arter. Tabell 1 lister opp de artene som er kartlagt i hvert av områdene. På mellomliggende arealer er det ikke registrert fremmede arter, men det er stor sannsynlighet for at det finnes flere planter som ikke har blomstret og derfor har vært vanskelig å få øye på. Hele området må antas å ha frø av fremmede arter som ikke enda har spirt. Artene som er angitt i Tabell 1 er i all hovedsak høyrisiko arter i henhold til fremmedart-lista til Artsdatabanken. Det vil si at de har høy potensial både til å spre seg og fortrenge opprinnelig vegetasjon. Tabell 1. Viser oversikt over fremmede arter som er kartlagt innenfor områdene som er avgrenset i Figur 8. Alle arter har risikokategori SE svært høy risiko bortsett fra snøbær som er vurdert som HI Høy risiko. Lokalitet Arter Tetthet, samlet Kommentar 1 Russekål, snøbær, fagerfredløs, hvitsteinkløver, spirea sp., kanadagullris, parkslirekne Tett Inkluderer stor fylling med hageavfall i midtre del. 2 Hagelupin, russekål, kanadagullris Tett Lupiner kun sett i nordre tarm i brattskråning. 3 Hvitsteinkløver, kanadagullris, Tett russekål, krypfredløs og fagerfredløs 4 Parkslirekne Tett Sprøytet bestand av parkslirekne. Parkslirekne har spredt seg sørover langs skogkanten BioFokus-notat , side 8

9 Figur 8. Kartet viser avgrensning av områder i rødt som inneholder tettere bestander med kartlagte fremmede arter. Nummerering i henhold til nummer i Tabell 1. I grønt naturtypeavgrensning som løper langs Alnaelva. Figur 9. Bildet er tatt fra område 4 i Figur 8 mot sør og viser populasjoner av de fremmede artene parkslirekne og fagerfredløs. BioFokus-notat , side 9

10 Diskusjon Kartleggingen har ikke avdekket særlige naturverdier, men området er sterkt påvirket av fremmede arter og har en lokal funksjon som leveområde til en del insekter som er knyttet til åpne engarealer med gress og urter. Det medfører derfor ingen spesielt negative konsekvenser av å bebygge deler av området. Bymiljøetaten har uttalt følgende om prosjektet: BYM mener det bør legges inn et krav om at et større areal av eiendommen som ikke skal bebygges isteden skal skjøttes som blomstereng med naturlig hjemmehørende arter, og at det lages en plan for dette. Arealet må vises på plankartet. Det må engasjeres konsulenter med kompetanse på etablering og skjøtsel av blomsterenger for å sikre at de riktige arealene blir valgt og at etablering og skjøtsel blir gjort på riktig måte. Ved etablering av blomstereng vil det sannsynligvis bli behov for å fjerne en del overflatemasser der det har vært store forekomster For å få til å kombinere en utbygging og blomstereng ville det vært en stor fordel også å kunne benytte arealene lenger mot sørøst, delvis utenfor avgrensningen av planområdet. Det aktuelle forslaget til område er vist med lilla skravur i Figur 10. Det utvalgte området er mindre belastet av fremmede arter og utgjør trolig det arealet i området som det er vanskeligst å utnytte til andre formål og derfor bør kunne prioriteres til å fremme engkvaliteter. Det er trolig også i øvre deler av dette området overlagret masser, og det vil være en stor fordel om disse massene kunne skrapes bort i håp om å komme ned på det opprinnelige jordlaget. Området bør ryddes for trær og kratt og slås en gang i året ca. 15. august. Høy som slås kan leveres til hestene på Nordvedt gård. Etterbeite med hest på høsten vil være gunstig. I forbindelse med utvikling av eiendommen vil det være viktig at området ikke skades og at masser som tilføres eller skal fjernes ikke tilføres det fremtidige engarealet. Sperringer bør settes opp. Når det gjelder skogen i nord vurderes denne å være av lav biologisk verdi. Planting av f. eks. eik som får nok plass til å vokse seg store ville vært positivt. Alternativt andre norske løvtreslag. I området mot alnaelva i nord er det dumpet store mengder hageavfall fra omkringliggende boliger. Mange av de fremmede artene i området har spredt seg fra denne fyllingen. Hele fyllingen bør fjernes og fremmede arter som har spredt seg ned i skråningen bør bekjempes som en del av prosjektet. BioFokus-notat , side 10

11 Figur 10. Kartet viser område som bør vurderes å utvikle som engareal i forbindelse med prosjektet. Fremmede arter; hensyn og føringer for anleggsarbeidet I forbindelse med anleggsarbeidene må det gjøres tiltak for å unngå spredning av fremmede arter. I forbindelse med graving og masseflytting må jordmasser som trolig er infisert (som inneholder frø eller røtter) av fremmede arter behandles spesielt. Anbefalingene baseres i stor grad på Misfjord og Angell- Petersen (2018). Alle planter i kategori SE og HI bør graves opp med hele rotsystemet, og leveres til godkjent mottak/forbrenning. For kanadagullris og de fleste andre av SE/HI-artene omfattes følgende jordmasser av spesielle tiltak (Misfjord og Angel-Petersen 2018): Jord ned til 0,5 m dybde i en radius på 1,5 rundt planter (nok med radius på 0,5 m om arbeidene gjøres sommerstid, og alle nye planter inkluderes). For tette bestander omfattes hele arealet, pluss tilleggsradius. Topplaget (20 cm) i 2 meters radius rundt bør tas med. Unntaket fra første punktet er russekål som har dyp pålrot. Her omfattes masser ned til 1,5 m dybde. De aktuelle massene bør: BioFokus-notat , side 11

12 Gjenbrukes lokalt samme sted. Gjenbruk av masser samme sted omfattes ikke av aktsomhetsplikten i forskrift om fremmede organismer (Miljødirektoratet 2015, s. 133). For å unngå oppslag av skudd anbefales likevel en overdekning av rene masser på minimum 50 cm, og helst bruk av duk mellom infiserte masser og overdekkende masser. Gjenbruk som toppmasse på arealer som brukes som plen, hvor klipping utføres jevnlig (så ofte som trengs for å holde planter korte og hindre frøsetting). Gjenbruk dypt i fyllinger internt eller eksternt, f.eks. veifyllinger, støyvoller etc. Evt. duk i bunn, infiserte masser over, duk/tett membran over det, og minimum 0,5 m andre masser øverst. Uten bruk av duk over infiserte masser av kanadagullris gjelder overdekning med 3 m andre masser. Andre viktige hensyn i forbindelse med håndtering av infiserte masser er: All mellomlagring av masser bør gjøres på tett dekke eller duk. Rengjøring (minimum avbørsting) av maskiner og utstyr. Under og i etterkant av arbeidene må en overvåke og bekjempe eventuell nyspredning til nærliggende områder. Kilder Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok Kålås, J. A., Viken, Å. og Bakken, T., editors Norsk Rødliste 2006 Norwegian Red List. Artsdatabanken, Norway. Misfjord, K. og Angell-Petersen, S Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall med fremmede skadelige plantearter. M BioFokus-notat , side 12

13 ISSN ISBN BioFokus-notat