Hjelpekorps. regionkurs på Voss. Vellykket. Veteranen som ikke takker av Like stødige som. Sammen om beredskap. Les om. Årgang 17 Nummer 2 Juni 2013

Transkript

1 Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Årgang 17 Nummer 2 Juni 2013 Vellykket regionkurs på Voss Les om Veteranen som ikke takker av Like stødige som Skarveryggen Sammen om beredskap

2 HJELPEKORPS INNHOLD LEDER Hjelpekorps Fagblad for Røde Kors Hjelpekorps Utgiver Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Telefon: E-post: hjelpekorps@redcross.no Ansvarlig redaktør Landsrådsleder Ole Gladsø leder.landsrad.hjelpekorps@rodekors.org Telefon: Redaktør Martin Alex Nielsen e-post: martin.nielsen@redcross.no Telefon: Grafisk formgivning Pro-X AS FORSIDEBILDE Signe Vinje Opplag Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Redaksjonen ble avsluttet 2. juni. Om bidragsyterne i dette nummer Anne Linckert er administrasjonsrådgiver for Nasjonal beredskap og hjelpekorps i Røde Kors. Christin Konstad er koordinator for Røde Kors Beredskapsvakt. Thomas Syvertsen er medierådgiver i Røde Kors. Wilmine Vaagen er organisasjonskonsulent i Røde Kors. Marte Solberg og Kenneth Gjerde Aasbak er ungdomsdelegater i Zimbabwe. Bjørn Runar Foss Sodeland er kommunikasjonsrådgiver i Telemark Røde Kors. Jorunn Høgeli er rådgiver i Buskerud Røde Kors. på den andre siden X generasjoner hjelpekorps Hvert år i 40 år har tre karer stilt opp på Skarverennet for å ta vare på skiløperne mellom Finse og Haugastøl. Arrangementet har vokst fra 1000 til nærmere skiløpere som går turen under Hallingskarvet. Magne, Nils og Gunnar er selvfølgelig ikke de eneste hjelpekorpsere som stiller opp, men de er de eneste som har vært med i samtlige 40 år. De var henholdsvis 20, 20 og 26 år da de begynte. Bodil har vært med i hjelpekorpset en snau generasjon lengre. I 60 år har hun vært med i Porsgrunn RKH. Hun var 21 år da hun begynte. I en alder av 80 år har hun nettopp tatt 4 Like stødige som Skarveryggen 8 Sammen om beredskap 10 Verdens råeste RØFF-camp 12 Når er godt nok bra nok? 16 En mangfoldig hjelpekorpser 18 Veteranen som ikke takker av 20 RØFF vinterleir i Valdres 26 «Absolutt beste Hjelpekorpskonferanse jeg har vært på i hele helga» Hjelpekorpskonferansen Regionkurs Hordaland 34 Kartlegging av kartbehov (Geodata) 36 Når det regner på presten drypper det på klokkeren 38 Helhetlig beredskap i Røde Kors 40 Lommekjent gir gave til RØFF 41 Kunnskap om snøskred er livsviktig 42 Gode rammebetingelser for øvelse er viktig for folkehelsen 43 Fjellskikkprisen til erfaren skredekspert 44 Tilbakeblikk 45 Utdanner egne skuterførere 46 Kontaktinfo Landsråd regodkjenningen. Og nye hjelpekorpsere skal det forhåpentlig bli - for å videreføre tradisjoner, kunnskap og for å fortsette med å være en del av ryggraden i den norske redningstjenesten. Redningstjenesten er avhengig av de frivillige, i følge Pål Martin Sand, statssekretær i Justisdepartementet. På Hjelpekorpskonferansen i begynnelsen av juni spurte han om det vil være behov for de frivillige redningsorganisasjonene mot Svaret var kort: ja. I Bømlo og Zimbabwe opplæres det folk i hjelpekorps-disipliner: førstehjelp, beredskap. Fordi det trengs. I Zimbabwe er det Røde Kors Ung som jobber for å gi førstehjelpsopplæring til afrikanske ungdommer I Bømlo har noen Beredskapsvakter funnet ut at de vil opp og ut for å bistå når det virkelig brenner på dass, og andre går inn. I RØFF finns det uante muligheter for å videregi kunnskap om livreddende beredskap. I vinter gikk den første RØFF vinterleir av stabelen, til august samles mer enn 200 RØFF ere i Nord-Norge. Det handler om å mestre å ferdes i terreng hvor hjelpekorpsere ofte er på aksjoner, om å kunne ta vare på seg selv og andre. Du kan lese om alle generasjonene i sommerens utgave av «Hjelpekors». God sommer! Martin Alex Nielsen Martin.nielsen@redcross.no 4 Foto: Sven Bruun 26 I 45 Kursendring ELLER TILPASNING? Hjelpekorpsbaldets siste ledere, har kompetanse gått igjen som en føljetong. Det viktigste tiltaket er revideringen av opplæringsplanen. Men kompetanseløftet omfatter også andre forhold. På landsrådsmøtet i april vedtok vi blant annet oppstart av tiltak på hvordan anerkjenne og nyttiggjøre oss av at mange potensielle Hjelpekorps-medlemmer har med seg en relevant realkompetanse fra annen aktivitet inn i organisasjonen. Et eksempel er å formalisere realkompetanse innen instruksjon/veiledning. Videre VED- TOK landsrådet noen endringer i Retningslinjene for NM/DM. Er så dette en kursendring? Noen tilbakemeldinger tilsier at Regelverket for Røde Kors Hjelpekorps oppleves strengt med hensyn til krav. Noen tolker det for eksempel slik at det kun er opplæring i RKH-systemet som kvalifiserer for godkjenning og deltakelse i spesifiserte typer tjeneste. I forhold til regelverket er ikke disse vedtakene kursendringer. Som omtalt i tidligere Hjelpekorpsblad, har regelverket gitt muligheter fremfor begrensninger. Men jo, vedtakene samlet signaliserer en viss kursendring ved at det skal utvikles hjelpemidler for lettere å definere, anerkjenne og inkludere realkompetanse. Med tiltakene ønsker dagens landsråd at de lokale lederne skal få en trygghet til å gjøre de vurderinger som er nødvendige, for raskt å la nye medlemmer med aktuell kompetanse bli gode aktive medlemmer. Og dette skal gjelde innen flere områder, både fag, ledelse og opplæring. Dette nummer av Hjelpekorpsbladet inneholder mange interessante artikler med fokus på kompetanse; fra Porsgrunn RKHs 80-årige medlem som nok en gang regodkjennes, omtalen av RØFF som rekrutteringsarena, hjelpekorpsenes plass i den generelle beredskapen til samarbeidet med NVE, som bidrar til bedre forståelse når det gjelder snøskred, både forbyggende og ved hendelser. Da er det naturlig, som en fortesettelse, å trekke frem forrige nummer av Hjelpekorpsbladet. Her ble vi utfordret av redaktøren i FriFlyt til å anerkjenne og dra nytte av den kompetanse frikjørerne har innen kameratredning. Ja, jeg er helt enig, det er ingen motsetning mellom dette og vårt syn. Vi er mange som omtaler dette miljøet positivt. Noen frikjørere er også aktive hjelpekorpsere. Saken er samtidig et godt eksempel på manglende kommunikasjon; vi sitter hver for oss og har gode meninger men gjør vi noe med det? Etter en samtale med redaktøren i FriFlyt er vi enige om å møtes for å diskutere felles interesser. La oss også benytte hans utfordring når vi rekrutterer nye medlemmer frikjørerne vil kunne være et godt tilskudd av kompetente mennesker innen et aktuelt fagområde. Ikke minst hendelsene sist vinter, med utenlandske turister som søker litt ekstra opplevelser, tilsier at det fortsatt vil være et (økt?) behov for god redningsberedskap. NHO reiseliv er en annen aktør som har satt disse utfordringene på dagsorden, og vil gjerne ha en dialog om aktuelle tiltak. I tilknytning til ovenstående er det naturlig å tenke litt tilbake på all den gode innsatsen som ble utført rundt påsketiden med mange snøskred, noen med større utfordringer enn tidligere opplevd. Honnør til Troms RKH og snøskredmiljøet i Troms for god faglig planlegging og gjennomføring, samt oppfølgingen av de mannskapene som var involvert. Hilsen Ole Gladsø Landsrådsleder GOD SOMMER! 2 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

3 Like stødige som Skarveryggen Skarverennet. Det populære vintereventyret ble gjennomført for førtiende gang i år, og tre av de frivillige bidragsyterne kunne smykke seg med samme jubileum altså totalt 120 år i Skarverennets tjeneste. Tekst : Jorunn Høgeli/Buskerud Røde Kors Foto: Morten Woll Geilo Røde Kors har vært en viktig medspiller for Geilo Idrettslag i alle år. De har, sammen med hjelpekorpsene fra resten av Hallingdal og Finse stilt opp med utallige frivilligtimer, for å sikre god sanitetstjeneste under de mange Skarverennene. 32 skutere sørger for frakt av frivillige, pasienter og utstyr. Totalt er rundt 90 mannskaper i aksjon, inkludert leger og ambulansepersonell. Tre karer fra hjelpekorpset på Geilo har imidlertid stilt opp på samtlige Skarverenn gjennom 40 år; Magne Eide (60), Nils Amund Thorsrud (66) og Gunnar Herleiksplass (60). Magne og Gunnar har vokst opp i Skurdalen sammen, de har gått på samme skole og har tilbrakt mye av fritida sammen i alle år. Nils Amund bor på Geilo, men alle ses jevnlig på medlemsmøter i hjelpekorpset, på vakter og i andre sammenhenger. Skarverennet har utviklet seg fra å ha med cirka 1000 deltakere, til nå å kunne skilte med mer enn glade skiløpere med startnummer på brystet. Gunnar Herleiksplass har mange års erfaring og er er en jeger med store kjenntmannskunnskaper. Han er fast inventar på Skarverennet og stiller også når alarmen går og erfarne -hjelpekorpsere trengs. De tre kameratene er alle vante fjellfolk. Nils Amund og Gunnar er jegere og Magne er sauebonde. Dermed er de minst like godt kjent i sitt område, som en maur i egen tue. Skarverennet har utviklet seg fra å ha med cirka 1000 deltakere, til nå å kunne skilte med mer enn glade skiløpere med startnummer på brystet. - Det er artig å få være en del av en så lang og fin tradisjon, sier Magne. - Denne helga er hellig! Det er en flott fjelltur, vi møter mange blide og trivelige folk og vi har et veldig godt miljø både i hjelpekorpset og i hele Skarverennsgjengen. Kun to år har rennet måtte avlyses, på grunn av grisevær, ellers har det stort sett vært flotte forhold. - Ja, med unntak av det første rennet, hvor tåke og snøvær gjorde at det ble gjennomført med noen få, før det ble avbrutt, sier Gunnar. - Det gikk bra, men den gangen visste vi jo nesten ikke hva vi gikk til. Magne og Nils Amund er enig i dette, og tenker tilbake på alt som har hendt. - Før gikk vi på ski eller ble kjørt med skuter ut til de ulike mat-/førstehjelpsstasjonene. Nå har vi egne skutere og stiller med disse. Vi kikker ofte på gamle bilder av Magnussenkjelken og annet utstyr, og det har vært en enorm utvikling, synes de to. - Ingen av oss tre er vel egentlig så veldig tekniske, men vi har blitt noen racere på GPS og trackingsystemer. På fjellet bruker vi veldig ofte mobiltelefon. Dekningen er god, men vi har også radioer til bruk ved behov, sier Magne. Ingen av de tre kan erindre spesielle historier fra Skarverennet, men gode minner, sol og fine naturopplevelser vitner vel om velorganiserte renn i trygge rammer. - Men, det er klart det har vært både stygge skader og dødsfall i løypa, og slike episoder husker man jo godt, skyter Gunnar inn. - Likevel er dette tallet lavt sett i forhold til hvor mange som har deltatt i årenes løp. Operativ leder i Geilo Røde Kors hjelpekorps, Odd Gjestemoen, får ikke fullrost de tre staute karene sine. - Magne er vel den som er mest aktiv nå. Han stiller opp på alle medlemsmøter, tar rennvakter og er med på det meste. Nils Amund er trofast på Skarverennet, men deltar også på andre hjelpekorpsaktiviteter og tar sine frivillige dugnadstimer i kiosken vår. Han har også hatt flere lederverv og har koordinert mye aktivitet opp igjennom årene. Gunnar har trappet litt ned nå, men er fortsatt med på Skarverennet og litt tøffere leteaksjoner. Det er godt å kunne ringe til erfarne og fjellvante folk når det røyner på, forteller Odd, som selv har vært aktiv siden 1967 og har 35 Skarverenn på samvittigheten. Alle fire har vært med på en rekke større leteaksjoner og også en evakuering av kolonne på Hardangervidda. Denne evakueringen skjedde rett før den store Finseaksjonen 4 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

4 i 1991, hvor 17 personer var savnet, og de minnes at det ble lite søvn i den perioden. De tre har svært lang fartstid i hjelpekorpset, og de har vært mentorer for de som er aktive i dag. - Nyrekrutteringen går litt i bølgedaler, men nå er det en del nye på vei inn. Eldre og yngre samarbeider godt, og vi har stor nytte og glede av hverandre, forteller Magne. Odd forteller at Geilo Røde Kors har både besøkstjeneste, krise-/ omsorgsgruppe og hjelpekorps og det er mest aktivitet i vinterhalvåret. De har ei hytte på Grønnebakken som de er veldig stolte av. Den var ny i 1995, men den gamle hytta ble satt opp allerede på 50-tallet. I tilknytning til hytta, som har 12 overnattingsplasser, er det også bygget en kiosk. Den er åpen 10 helger i året, samt i påsken og den drives på dugnad. Geilo Røde Kors har en egen Facebookside, hvor det blant annet ligger mange fine bilder fra hytta og Røde Kors-aktiviteten der. - Og når vi blir for gamle til å kjøre skuter, så er det pantekjøringa som gjelder, humrer Odd. Geilo Røde Kors fikk inn nesten kroner i fjor på å samle inn flasker fra de 30 containerne som er satt ut. Flaskene kjøres til et lager, hvor de blir sortert. Pensjonistene står i kø for å bli med på dette, og det er en sosial oppgave samtidig som det gir foreningen svært gode inntekter. Foreløpig har det ikke vært noen stor feiring av verken Skarverennets 40-årsjubileum eller de 120 årene til de tre hjelpekorpskameratene. Men Geilo Idrettslag innbyr til en stor jubileumsfest til høsten og da vil det forhåpentligvis vanke heder og ære til noen og enhver. Bli med på kampanjen i sommer Røde Kors Hjelpekorps, og alle sentrale aktører på fritidsbåtfeltet, mener det er viktig å fortsette med det holdningsskapende arbeidet for sjøsikkerhet. Derfor gjennomføres det også i år Klar-for sjøenkampanjen over hele landet, i hele sommer. Fokus er fortsatt edru båtføring og målgruppen er i hovedsak voksne båtførere. Alle lokale enheter kan delta i dette viktige forebyggende arbeidet. Ved å bruke materiellet fra kampanjen på arrangementer dere deltar på eller har ansvar for, er dere med på å høyne bevisstheten om farene ved promille på sjøen. Materiellet er lettfattelig og faktaorientert. Det er de samme produktene som tidligere, med unntak av ny quizpremie. Materiell er gratis og kan som vanlig bestilles fra AV-OG-TIL fra begynnelsen av mai. Bestilling gjøres på eget skjema på (siden er under endring, ny vil være på plass i siste halvdel av april). Materiellet sendes ut fra midten av mai og fortløpende hele sommeren. De som skal bruke materiellet i pinsehelga vil prioriteres først. Nils Amund Thorsrud har ledet hjelpekorpsmannskapene på mange aksjoner. Han er fortsatt aktiv på Skarverennet, samt stiller trofast opp som kioskvakt på Røde Kors-hytta. Magne Eide er fortsatt svært aktiv i hjelpekorpset, og her er han på plass på årets Skarverenn. Så deilig med en tur på sjøen! Vil du ha et glass vin? Nei, er du sprø? Jeg kjører jo bil! Hva er forskjellen på en bil og en båt? Noen får andre holdninger til alkohol når de kjører båt. Er det fordi de ikke tror det er så farlig å være litt pussa på sjøen? I så fall tar de grundig feil! klar for sjøen Kampanjeperiode: 1. juni til 31. august Nettside i kampanjeperioden: Kampanjepartnere: Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Sjøfartsdirektoratet - Vis sjøvett, Politidirektoratet, AV-OG-TIL, Røde Kors, Redningsselskapet, Kystvakten, Kystverket, NORBOAT og Oslofjorden båteierunion. AV-OG-TIL har kampanjesekretariatet. Kontaktpersoner: Morten Grøtvedt, morten.grotvedt@redcross.no telefon: , og prosjektleder Trude Gaare i AV-OG-TIL, trude@avogtil.no mobil: HJELPEKORPS HJELPEKORPS

5 Sammen om beredskap Provinsen Manicaland i Zimbabwe blir årlig rammet av naturkatastrofer som flom og jordskred. Provinsen har flere aktive beredskapsteam som er ute når krisen rammer, men nå vil også ungdom på banen. Tekst og foto: Marte Solberg og Kenneth Aasbak Årets ungdomsdelegater for Røde Kors Ungdom befinner seg i Manicaland. I tillegg til at provinsen årlig blir rammet av naturkatastrofer som flom og jordskred, sliter flere av provinsens distrikter også med utbrudd av malaria og kolera. I tillegg til dette øker stadig antall omkomne som følge av trafikkulykker. Provinsen har flere aktive beredskapsteam, som er ute når krisen rammer. Men nå vil også ungdom på banen. Ungdomsdelegatene Marte Solberg og Kenneth Aasbak har derfor i samarbeid med de lokale Røde Kors-frivillige, begynt å utforske muligheten for å starte opp Røde Kors Ungdoms beredskapsteam. De unge Røde Kors-frivillige ser for seg at beredskapsteamet kan bidra med variert kompetanse både i arbeidet med å forhindre katastrofer og med krisehjelp når katastrofen rammer. For å sikre denne kompetansen kreves det imidlertid, at de unge frivillige får grundig opplæring. Zimbabwe Røde Kors tilbyr både grunnkurs i førstehjelp og kurs i lokalbasert helseopplysning, sykdomsforebyggende arbeid og førstehjelp (LHSF). Det sistnevnte kurset er sponset av NorCross og har som mål å mobilisere lokalsamfunn og frivillige til å bruke enkle verktøy for å møte behovene i deres egne lokalsamfunn. Lokalsamfunnets aktive engasjement,medfører økt eierskap og ansvarsfølelse for egen helse. Røde Kors ungdomsgruppen i Manicaland ønsker å benytte seg av LHSF-tilnærmingen, i tillegg til at de frivillige går i gjennom grunnkurs i førstehjelp. Grunnkurset i Førstehjelp som tilbys her i Zimbabwe er et kurs som går over 40 timer fordelt på fem dager. Deltakerne får grundig innblikk i initialvurdering, ABC prosedyren og HLR, samt omfattende praktisk erfaring med å behandle sår, brann- og bruddskader. Kurset tar videre for seg kvelning, sjokkskader, epilepsi, forgiftning, ulykkesforebygging og metoder for evakuering. Fordelen med dette kurset er at deltakerne får god tid til å sette seg grundig inn i de forskjellige emnene og får prøvd ut behandlingsmåter i praksis. Utfordringen ungdomsgruppen har støtt på,i forbindelse med førstehjelpsopplæringen i Zimbabwe, er imidlertid at den er tidog ressurskrevende. Grunnet den vanskelige økonomiske situasjonen i landet har få ungdommer mulighet å betale nærmere 300 norske kroner for førstehjelpsopplæring. Mange har heller ikke tid til å sette til side fem dager til å ta det nødvendige kurset. I jakten på en løsning delte ungdomsdelegatene sine erfaringer med 6 timers grunnkurs i førstehjelp fra Norge. Denne opplæringen er langt mindre tidkrevende og den krever derfor mindre ressurser, både menneskelige og finansielle. Ideen om å benytte seg av den norske modellen ble brakt videre til lederen av provinsen, Mr. Paddington Munjoma. Under sitt nylige Norges-besøk fikk han, i møte med Norges Røde Kors, bedre innblikk i hvordan opplæringen organiseres. Tilbakemeldingene så langt har vært positive både fra NorCross og ZimCross. Arbeidet er imidlertid bare i oppstartsfasen, og mye gjenstår fortsatt. Så langt er det fokusert på å utarbeide en klar plan for beredskapsteamet i nært samarbeid med Taurai Muzvondiwa, en av de lokale frivillige som har en bachelorgrad i krisehåndtering. Denne planen inkluderer hvilken tilnærming beredskapsteamet skal forholde seg til, hva beredskapsteamets rolle vil være og hvilke aktiviteter som vil være relevante. Planen tar også for seg hvilke interessegrupper teamet kan samarbeide med. I tillegg til dette har ungdomsgruppen tenkt på hvilke ressurser, rekruttering og trening som kreves for å ha et aktivt beredskapsteam. Nå gjenstår resten av arbeidet for å få programmet på beina: frivillige må rekrutteres og trenes, utstyr og uniformer må på plass og planverk må utvikles. Men ungdom i Zimbabwe Røde Kors er nå et steg videre i prosessen. En prosess som ble muliggjort av Ungdomsdelegatprogrammet og erfaringsutvekslingen det bidrar til. Ungdomsdelegatprogrammet synliggjør hvilke ressurser ungdom sitter på i de ulike lokalforeningene, og har vist oss at ungdom har mye å bidra med. Det blir spennende å følge utviklingen og arbeidet med å starte opp Røde Kors Ungdom beredskapsteam. Men en ting er sikkert: Zimbabwe Røde Kors Ungdom er beredt! 8 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

6 Verdens råeste RØFF-camp Klar for mye opplevelse i sommer? Gjøre ting som ikke alle de andre i klassen har gjort? Tekst og Foto: Martin Alex Nielsen Verdens råeste RØFF- camp 2013 kommer til å ha en masse tilbud innen friluftslivsog førstehjelpsaktiviteter, noe for en hver interesse og ferdighetsnivå. Utfordre deg selv med luftige turer eller redningsøvelse i kaldt elvevann, eller frister det mer med en rolig padletur og bålkos om kvelden? Det er rom for å gjøre alt eller bare noe DU bestemmer. Vått og bratt For RØFF ere og veiledere vil det være mulig å ta Våtkort. Våtkort er et slags førebevis for å kunne drive med kano og kajakk. Du lærer sikkerhet og kameratredning knyttet til padleaktiviteter. Det er ikke bare veldig nyttig, men livsnødvendig å kunne komme seg effektiv ut av en kajakk hvis den skulle kippe. Våtkort-testen er en del av kurset som går over to dager. RØFF ere som deltar må være minimum 16 år og ha padlet tidligere. For dem som ikke kan eller vil ta Våtkorttesten blir det også gode muligheter for bare å prøve seg på padleaktiviteter. Her kan alle være med uansett alder. Du bør ha padlet før. Hvis du aldri har tatt i en åre finnes det også muligheter for å teste ut dette. Lær deg å manøvrere en kano på en stilleflytende elv og kameratredning. Dette er også en glimrende unnskyldning for å komme seg i vannet, på forhåpentligvis varme dager, i nord. Husk badetøy. Blir det for mye vannplasking blir det rik mulighet for å prøve seg på klatreaktiviteter. På samme måte som Våtkortet er lappen til kano og kajakk, er Brattkorttesten lappen til klatring. Her lærer du å knyte deg inn i tau, hvordan gjøre kameratsjekk, sikring av din klatrekompis og fall. Det kan hende det kiler i magen, men det er garantert at tauet holder det holder et tonn. Du må være minimum 16 år for å ta Bratt-korttesten og ha prøvd deg på innendørsklatring før. Hvis du føler deg litt for usikker på å ta Brattkort-testen, er det mulig å prøve seg på helt grunnleggende klatring. Alle kan være med her. Fang en fisk få mat på bål Hvorfor kjøpe en kjedelig pølse på butikken når du kan fange verdens beste fisk i elva? Lær deg å fiske og bli selvforsynt med mat neste gang du skal med RØFF erne på tur. Det handler ikke kun om å tre en mark på en krok. Du må også planlegge hvor fisketuren går, hvilket utstyr du må ha med, må du stå midt i elva og kanskje ha flyteplagg på deg? Litt planlegging krever en fisketur, men ikke mer enn at alle klarer det. Ta med eget fiskeutstyr. Fluefiske er for fisking hva telemark er for ski: vanskelig, men utrolig stilig og moro når man først får det til. Og det gjør du. Du lærer deg kasteteknikk, valg av fluer, valg av snøre. Når du drar tilbake fra Verdens råeste RØFF-camp vil du kunne fortsette med å øve deg på fluefiske hjemme. Ut på tur. Vi har hørt den så mange ganger, men stemmer det ikke at man blir litt mindre sur på tur? Bli med å planlegg din egen tur sammen med andre. Alle kan og bør være med. Dette er super nyttig kunnskap når du senere skal planlegge tur sammen med andre i din lokale RØFF. Kanskje får du lyst til å ta ledelsen? Lær om spor og sportegn, flora og dyreliv, kart og kompass, GPS, stein og fjell, orientering, fotografering, ly og leir. Klarer du fortsatt ikke å sitte stille etter noe av de mindre turene, er det mulig å bli med på topptur til Istind. Toppturer har mer oppoverbakke, men utsikten er også tilsvarende heftigere. Har du hatt kikk på topper lenger nå har du sjansen for å dra dit. Quiz, rundløype og førstehjelp Hvis det er en ting som RØFF ere bør kunne, så er det førstehjelp. Kan du det ikke enda har du nå mulighet for bli utfordret på det du kan eller bare lære mer. På rundløype med førstehjelpe blir du testet i HLR, spjelking, hvordan stoppe blødninger, hvordan forholde seg til kvelning. Er du lur kan du jo begynne å øve deg allerede nå. For RØFF-veiledere blir det anledning til å ta norsk grunnkurs i førstehjelp. Dette er viktig for å kunne iverksette nødvendig førstehjelp i forbindelse med RØFF-aktiviteter. Det vil bli avholdt veiledersamling i løpet av helgen. Dette er en viktig arena for å utveksle erfaringer med andre RØFFveiledere. Det vil også bli quiz, rundløyper i friluftslivsaktiviteter, og i tillegg til disse aktivi- tetene blir det selvfølgelig også masse tid til å gjøre ting du selv har lyst til alene eller sammen med andre. Du kan rett og slett også risikere å få nye venner. Natur- og friluftsopplevelser vekker ekte følelser. Mennesker er skapt for å være ute, og ofte er det det vi opplever ute sammen med andre vi husker best. Nord- Norge på sensommeren er en heftig opplevelse med laaaange dager og lyse kvelder, og mulighet for å oppleve alt fra stekende varme til snøvær. Mange flere gode grunner til å være med, og fakta om leiren finner du i invitasjonen, 10 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

7 Når er godt nok bra nok? Når ressursgruppene driver med utviklingsarbeid, gjør de det grundig. Hele helgen mars ble brukt på reviderings- og oppfølgingsarbeid. Men kan et resultat bli for bra? Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Sven Bruun Stemningen er lettere trykket, anspent. Det prates. Prosessen har ikke vært bra. Det vil gå ut over kvaliteten på arbeidet til ressursgruppene, de vil miste kontrollen med jobben de utfører. Det var på fellessamlingen for ressurgrupper og landsråd vinteren 2012 at landsrådet kunngjorde at medlemmer fra landsrådet skulle ha lederrollen i ressursgruppene. Dette for å sikre leveransene og opprettholde en tettere kontakt mellom landsråd og ressursgruppene. Et år senere. Igjen har landsråd og ressursgrupper samlet seg på Gardermoen. Det har skjedd flere endringer. En av dem er stemningen i lokalet hvor landsrådet og medlemmene av ressursgruppene er samlet. Den er lettere, mer løssluppen, positiv. Ledelse eller fag Målet med den nye organiseringen har vært tettere kontakt mellom ressurgrupper og landsråd, samt å sikre at ressursgruppene leverer og utarbeider faglige innspill og anbefalinger til bruk i kursinnhold, operative metoder og prosedyrer for bruk i Røde Kors Hjelpekorps. Det ble også sett på som viktig at ressursgruppenes forvaltning av fagområdene resulterte i konkrete og anvendbare resultater som de lokale hjelpekorps kunne bruke, samt å høyne kompetansen hos de mange, ikke bare spisse hos de som allerede er gode. I tillegg var tanken at selv om den formelle lederen av ressursgruppene var en del av landsrådet kunne det ved behov også oppnevnes en faglig leder, noe de fleste av ressursgruppene har gjort. Lederen har dermed hatt som oppgave å drive frem fagutviklingen, ikke å være fagperson på et gitt område. Ledelsesstrukturen skulle sikre god produktivitet etter egne planer og bestillinger. I lokalet på Gardermoen åpner Landsrådsleder Ole Gladsø for kommentarer fra de tilstedeværende rundt hvordan resultatet av den nye ledelsesstrukturen har vært. Klare bestillinger, enklere jobb Tilbakemeldingen fra ressursgruppene er mange, og de flest positive. Noen følte at det var god progresjon i deres respektive gruppe og at det var positivt å ha med et medlem fra landsrådet, men var samtidig skeptisk til at lederskapet for ressursgruppen skulle ligge hos landsrådet. Andre uttalte at de jobbet like bra og produktivt, men at forskjellen har vært et større leveringspress, hvilket ble oppfattet som positivt. Et ønske om tydeligere rolleavklaring var et annet ønske. Røde Kors kan til tider oppleves som veldig byråkratisk, noe den nye organiseringen av ressursgruppene har støttet opp om. Det var ulike meninger om lederens rolle. Der hvor noen mente at det var viktig å ha en leder med fagkunnskap, var det flest tilbakemeldinger på at lederens rolle har vært å lede fagkunnskap har vært sekundært, dette skulle fortsatt være ressursgruppenes primære funksjon. Hvis lederen konsentrerer seg om å lede og ta seg av det administrative, vil dette gi plass til at medlemmene av ressursgruppene får tid til å konsentrere seg om fag. Dessuten har bestillingene fra landsrådet til ressursgruppene vært tydelige. Flere har opplevd at dette har gjort jobben lettere for ressursgruppene. Fra landsrådets side ble det kommentert at den nye organiseringen har tvunget medlemmene av landsrådet til å ta en mer aktiv rolle i forhold til ressursgruppene, noe som også har blitt oppfattet som positiv. Når er godt nok bra nok? Medlem av landsrådet, Kjetil Pettersen, spurte i sitt innlegg om hva som er «godt nok». Han kalte med all respekt og et glimt i øyet medlemmene i ressursgruppene for «fagidioter»: de vil det beste for faget sitt. Men samtidig lurte han på hva som er optimalt? Hva er realistisk? Hva er godt nok? Hva er trygt nok? Hensikten er ikke å slutte med å stille krav til medlemmer i hjelpekorpset. Politiet og andre redningsetater har noen forventninger til Røde Kors Hjelpekorps, til kompetansene våre og derfor må det stilles noen krav til hjelpekorpsene. Ressursgruppene må tenke på at de skal produsere ting som også kan brukes, selv i de minste korpsene rundt i landet. Fra salen kom det spørsmål om ikke hjelpekorpsene da vil oppleve at folk faller fra på grunn av mangel på faglig utvikling, hvis kravene senkes for mye. - Man trenger å bruke hue og sunn fornuft i forbindelse med hver eneste aksjon. Noen korps opplever at ingen medlemmer ønsker å ta hjelpekorpsprøven. Samtidig er det kanskje nettopp disse medlemmene de eneste korpslederne tør sende ut i det verste været. Realkompetanse bygges ikke nødvendigvis opp gjennom kursing, sier Kjetil Pettersen. - Det er ikke lett å svare på hva fasiten er. Noen ganger kan det virke som det finns et informasjonsproblem, ettersom medlemmene tror at den «gamle» hjelpekorpsprøve er helt ulik fra «den nye», sier Pettersen. Hans Alvin Wahl er ansatt i Hjelpekorpssekretariatet med ansvar for utvikling av opplæringsmateriell i Røde Kors Hjelpekorps. I følge ham handler det om hvordan for eksempel grunnopplæringen fremlegges. - Mange medlemmer, som har vært i Røde Kors Hjelpekorps lenge, protesterer over at det finns en grunnopplæring, samtidig er nye medlemmer overveldet over at de som nye medlemmer i hjelpekorpset får all denne kunnskapen servert rett i fanget. I følge Wahl handler det om å se mulighetene, ikke kun umulighetene. Se opplæring som et gode, ikke kun et hinder. 12 HJELPEKORPS HJELPEKORPS NM, RICE Å være på samling med alle ressursgruppene samlet på et sted, er som å være tilbake på skolebenken i en eksamenstid: diskusjoner og faglig utvikling fyker frem og tilbake over bordene i arbeidsrommene. Det hersker en stemning av, vel, faglighet. Man kjenner at det er «fagidioter» som er samlet og får lov til å utfolde seg på områder de kan og vil best. I ressursgruppe førstehjelp jobbes det med revisjon av idrettsskadekurset. - Erfaringer fra de siste åra med kurs danner grunnlaget for det arbeidet som nå pågår. Vi er kommet forholdsvis langt og det blir kjørt en delvis pilot på Stavern nå i mai. Kurset vil bli justert og jobbet mer med før det blir sendt ut på høring. Fullstendig gjennomarbeidet og revidert kurs satser vi blir klart til publisering innen utgangen av 2013, forteller faglig leder Elin Seim. Jane Vammen i ressursgruppe førstehjelp supplerer: - Kursplanen for idrettsskadekurset blir nå revidert. Den siste ble revidert i 1997, så det er på tide. Det er ikke enkelt. Det har skjedd mye innen forskningen: hva man behandler med, hvordan og hvorfor. Videre er RICE-prinsippet nå også med i Grunnopplæringen. Det har det ikke vært tidligere. RICE har overtatt for CRIE (se «Hjelpekorps» 3/2012 s. 14 red.anm.) Også revisjon av regelverk til NM står på programmet. - Ressursgruppe førstehjelp er involvert i dette arbeidet. Både med regelverk, og revisjon av dreiebok for arrangøren. Observasjonsarbeid ved tidligere NM, samt rapporter fra arrangørene de siste åra har gitt oss et godt bilde av hva som bør justeres, forteller Seim. Det er nå stort fokus på å få til en elektronisk plattform for RKH. - I første omgang prioriterer vi å få gjort den teoretiske førstehjelpsprøven elektronisk. Deretter vil man utvide mulighetene med både fullstendig hjelpekorpsprøve, utsjekkslister og en instruktørdatabase. Dette står høyt på viktiglista ettersom vi mener dette vil gi gode synergieffekter for både distriktledd og ikke minst det enkelte hjelpekorps, forteller Seim. Arbeidet med revisjon av videregående førstehjelp er i gang, noe som har vist seg å være et forholdsvis omfattende arbeid. - RGF har vært i dialog med ressursgruppe transport- og ambulanse angående grensene mot ambulanseutdanningen. God dialog har ført oss et skritt nærmere et rammeverk for et nytt og revitalisert kurs. Erfaringer fra gjennomførte kurs de siste 10 årene er i hovedsak grunnlag for revisjonen, samt at nytt kurs skal samsvare med kvalifisert nivå som allerede er revidert. Klasse S og avgiftsfritak Jeg får tak i Lars Ove Flaten imellom slagene på arbeidsrommene. Også ressursgruppemedlemmer må ha mat. - Som mange kanskje har fått med seg er Røde Kors Hjelpekorps blitt godkjent som instruktør i klasse S skuter. I ressursgruppen følger vi opp hvordan kursene faktisk fungerer. Det har vært mye jobb med å få på plass kurset slik det er nå, så det er viktig å få fulgt opp og eventuelt justert der det trengs, forteller Lars Ove Flaten. - Dessuten diskuterer vi muligheter for avgiftsfritak på ATV, og bruk av ATV til pasienttansport. Det handler om at vi må kartlegge kravene, se på muligheter, og komme med noen anbefalinger, forteller Flaten. Kravene og mulighetene er en blanding av det faktiske regelverket man er nød til å forholde seg til, det vil si lover og forskrifter, mens anbefalinger er noe hjelpekorpsene kan benytte seg av. - Ambulansepersonell-kurset står foran en revidering, også i sammenheng med opplæringsplanen. Det er over 10 år siden kursert sist ble revidert, så det er på tide med oppdateringen, forteller Flaten. vann B C I ressursgruppe vann holder man på å utvikle kursmateriell til kvalifisert nivå Elv og kvalifisert nivå Vann, i tillegg til en spesifisering til krav for staben på dagens gjeldende c-kurs elv. Videre holder man på å arrangere en vannredningskonferanse (se annonse på side Konferansen er tenkt som en fagkonferanse om redning i både sjø og elv. Den vil bli avholdt i Stjørdal (ved Værnes flyplass) september. Den vil inneholde temaer som er aktuelle innen søk og redning i elv/sjø, samt ha med praktiske demonstrasjoner innen både sjø og elv, forteller medlem av ressursgruppe vann Bjørn Midtskog. Regelverkets kapittel om vannredning er på programmet og det planlegges en utstilling om vannredning på den sentrale Hjelpekorpskonferansen i juni. Jeg forlater arbeidsrommet til ressursgruppe vann mens de sitter og diskuterer hvor lang tid det tar før en druknet person, etter å ha sunket til bunns, vil flyte opp til overflaten igjen. Er det saltinnholdet i vannet, kanskje hvor mye personen har spist før vedkommende omkom. De er tydelig engasjerte, og det har noe å si for hvor man skal lete etter en druknet. Ressursgruppe skred Kvitt kort kom opp i ressursgruppe skred for noen år tilbake. Nå har utviklingen av

8 Kvit kortet kommet såpass langt og man jobber med å få det inn i en kurs-mal. - Kvitt kort er et kursopplegg som skal sikre at alle som deltar på aksjoner som involverer redning i skred har de grunnleggende ferdighetene som trengs om snø og terreng, søk, funn og organisert redning. Kvitt kort kan avholdes som korte dagskurs eller på korpskvelder, forteller medlem av ressursgruppe skred Jan Peder Hoggen. Hensikten med Kvitt Kort er å sette en minimumsstandard for hva en hjelpekorpser bør kunne om skred og å antyde noe om opplæring/trening til dette. I skrivende stund er dette arbeidet i en sluttfase hvor det skal implementeres i opplæringsplanen. Kravspesifikasjon og retningslinjer på hvem som kan kalle seg Røde Kors Skredgruppe er ferdiggjort. - Det er nå prosedyrer for hvordan man blir godkjent og kan kalle seg Røde Kors Skredgruppe. Prosedyren er nå også tatt inn i regelverket for Røde Kors Hjelpekorps, forteller Hoggen. Dessuten har ressursgruppe skred vært aktive i debatten rundt utforming av tekst til NVE s skredfareskala slik at den gir sikrest mulig ferdselsråd. Samband Ressursgruppe Samband er involvert i utrullingen av Nødnett. Men dermed betyr det ikke at de er koblet av andre sambandsrelaterte oppgaver. - Lokale korps må fortsatt ta kontakt med ressursgruppa når det gjelder spørsmål rundt analog samband. Ressursgruppa skal fortsatt ha en supportrolle innen dette, forteller leder for ressursgruppe samband og medlem av landsrådet Lars Molstad. I forbindelse med utrullingen av Nødnett vil det fortsatt være områder som ikke har dekning av Nødnett. Her vil analog samband fortsatt være nødvendig. - Det er landområder som er fjerne fra infrastruktur. Nødnett basestasjoner er avhengig av energi for å kunne være i drift. Det vil være øde områder hvor dette kan være vanskelig å få til. Derfor vil VHF fortsatt være aktuelt, samtidig med at det også vil ta noe tid før Nødnett er fullstendig utrullet, sier Molstad. Det er oppnevnt en prosjektgruppe, som det meste av ressursgruppa er en del av. Utrullingen av Nødnett er et prosjekt som går utover landsrådsperioden, så selv om sammensetningen av ressursgruppa skulle endre seg med et nytt landsråd, så vil prosjektgruppen være den samme til Nødnett er ferdig utrullet i Røde Kors Hjelpekorps. Det vil bli sendt ut informasjon om Nødnett i det månedlige Infobrev for Hjelpekorps. - I tillegg til Nødnett jobber ressursgruppe også med «vanlige» ting som oppdatering av kurs og regelverk, ting som skal vedlikeholdes løpende, og nå også harmoniseres med Nødnett. Nødnett vil få 79% dekning, så det vil fortsatt være 21% med hvite flekker på kartet, og det er ofte der hjelpekorpset skal hente folk. Dette er ikke helt sikkert før Nødnett er ferdig utrullet. Men i disse områdene må det fortsatt eksistere løsninger for radiosamband, sier Molstad. Ressursgruppe Samband har et felles kontaktpunkt, som når frem il alle medlemmene i ressursgruppa: ressursgruppe.samband@redcross.no Ettersøkning Neste gang du skal på kurs i ettersøkning, tenk over hvor mange timer med arbeid som ligger bak. Ressursgruppe Ettersøkning har jobbet med opplæringsplanen for kursene KSOR og LSOR (Kvalifisert Søk og Redning og Lagledelse Søk og Redning). I følge faglig leder i ressursgruppa, Kenneth Gulbrandsøy, er opplæringsplanen nesten ferdig. - Det er mest pedagogisk renskrivning som gjenstår. Den siste finpussingen vil løfte opplæringsplanen fra godt til meget godt, og den forventes ferdig i løpet av 3. kvartal, sier Gulbrandsøy. Det er startet opp en arbeidsgruppe som skal jobbe med et kurs i orientering, kart og kompass. Arbeidsgruppen består blant annet av Tor Arne Hegna og Kjersti Løvik med Kenneth Pettersen som leder. - Hverken Tor Arne eller Kjersti er medlemmer av ressursgruppa, men kan fagfeltet veldig bra. Det er en praktisk hensikt med kurset: det er trening i bruk av kart og kompass som er fokus. Det er forespurt om opplegget kan ferdigstilles innen utgangen av 2013, men dette er nok litt vel optimistisk, sier Gulbrandsøy, som dog understreker at det har høy prioritet. Bakgrunnen for å lage et slik kurs innen orientering, kart og kompass er at det i samfunnet oppleves en stadig redusering i kunnskap om orientering. - Det merkes på rekrutteringen til hjelpekorpset at for mange har for lite erfaring med orientering. Det betyr at Røde Kors bruker for mye tid på å heve nivået innen orientering ved å putte det inn i kurs om søk og redning. Orientering er en viktig forutsetning for å kunne drive med søk og redning, og orienteringskunnskaper bør være på plass før folk deltar på kurs i søk og redning, sier Gulbrandsøy. Ellers er ressursgruppa ved faglig leder representert i en arbeidsgruppe som jobber med de nasjonale retningslinjene for søk etter savnet på land. - Arbeidsgruppen er oppnevnt av Nasjonalt Redningsfaglig Råd. Arbeidet går fremover og de nasjonale retningslinjene skal leveres til høsten, forteller Gulbrandsøy. Nasjonalt Redningsfaglig Råd har som mål å være et organ for å utvikle og styrke samhandlingen mellom sentrale aktører i den norske redningstjenesten. Både redningsetatene og de frivillige redningsorganisasjonene sitter i rådet. - Retningslinjene består av to deler: del 1 som går på taktisk metode og del 2 som handler om organisering. Det viktigste nå er taktikken, og arbeidsgruppen har kommet langt i arbeidet med dette. Alle parter, det vil si redningsetatene og FORF-organisasjonen, har hatt et likt utgangspunkt og kommet langt for å enes om en felles modell for søksplanlegging og taktikk. Dette er gode nyheter for savnede, sier Gulbrandsøy. Utover dette har ressursgruppa flere andre prosjekter på gang, blant annet et internasjonalt prosjekt, hvor man ønsker å samarbeide med Island om utveksling av erfaring. Prosjektet vil bli konkretisert mer etter hvert. Ressursgruppe Ettersøkning kan kontaktes på mail og facebook: Facebook: groups/rge.hjelpekorps/ E-post til Ressursgruppe Ettersøkning: rge@hjelpekorps.org Røde Kors og Stormberg I januar 2010 inngikk Røde Kors og Stormberg et fire-årig samarbeid. Gjennom samarbeidsavtalen ønsker Stormberg å støtte spesielt opp om det viktige sjø- og fjellredningsarbeidet som utføres av Røde Kors Hjelpekorps, samt bidra økonomisk til at Røde Kors kan få økte muligheter til å drive humanitært arbeid. Samarbeidet skal bidra til å heve Stormbergs kompetanse og forståelse for humanitært arbeid, kunnskap om humanitære og sosiale forhold, og gi økt kunnskap om Røde Kors sin virksomhet. Du kan lese mer om panteordningen på Visste du at. Reklamasjoner Stormberg mottar fra sine Kunder, og de brukbare plaggene som kommer inn til Stormberg gjennom panteordningen, får forlenget levetid i Latvia? Gjennom Stormberg sitt samarbeid med Røde Kors Halden og lokalt Røde Kors i Latvia, gis det brukte sportsog turtøyet til fattige barn og voksne som ikke har penger til å kjøpe klær. Dette er plagg som i andre tilfeller ville blitt kastet i Norge, men som nå får et nytt liv et annet sted. Samarbeidet med Røde Kors bidrar til at produktene ikke blir solgt til oppkjøpere av brukte klær, og sikrer at klærne gis direkte til mennesker som ikke har penger til å kjøpe klær på vanlig måte. Dermed reduseres ikke markedet for lokale klesfabrikker og butikker i Latvia, selv om Stormberg gir bort bruktklær. 14 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

9 En mangfoldig hjelpekorpser Tekst: Wilmine Vaagen/Sidsel Hansen Persson Foto: Kim Ankersten Para startet i hjelpekorpset for ni år siden. I dag er han hovedinstruktør i Eidsvoll og Hurdal Røde Kors Hjelpekorps og Styremedlem i Eidsvoll og Hurdal Røde Kors. I Akershus Røde Kors Hjelpekorps er han hovedsensor, og i Akershus Røde Kors er han kursholder. Han har aldri vurdert å bytte aktivitet! Hjelpekorps er aktiviteten han tror vil rekruttere flest innvandrere i fremtiden. Hvorfor ble og forblir du i hjelpekorpset? Jeg ble tatt i mot på en god måte i starten, og jeg ble raskt tilbudt både kurs og tildelt ansvar. Det var avgjørende for min motivasjon! Jeg fikk ansvar som fagleder depot- og samband. Siden har jeg fått utvikle meg faglig. Først ble jeg instruktør, og så instruktørleder ( ). Jeg har også utviklet meg som leder gjennom LOUP-programmet. Hjelpekorps er mest attraktivt for meg: man får være med på å redde liv! Jeg har vært mest aktiv som førstehjelpsinstruktør, det er forutsigbart og passer best med min jobbsituasjon. Hvordan kan hjelpekorpset rekruttere innvandrere? Når jeg holder kurs i førstehjelp, forteller jeg alltid om muligheten for å bli frivillig i Røde Kors. Det er en god rekrutteringsmulighet. Jeg har undervist eksterne grupper, alt fra skoler, barnehager, industri, idrettslag, dansegrupper etc. hvor jeg også treffer innvandrere. Ved mange av Røde Kors sine omsorgsaktiviteter er innvandrere brukere, og flere kan bli gode frivillige ressurser om de får informasjon om muligheten. De vil nok interessere seg for å bidra frivillig i aktiviteten de allerede bruker selv. Hvordan kan hjelpekorpset beholde innvandrere? Det er veldig viktig. Generelt sett: det viktige er ikke bare å rekruttere, men å ta vare på de som melder sin interesse. Rask oppfølging, god mottakelse og tilbud om kurs i ønsket faglig retning er avgjørende. En fadderordning kan være bra. Innvandrere kan trenge noe mer oppfølging for å finne seg til rette i miljøet på grunn av annet morsmål og annen kulturell bakgrunn. Tildeling av ansvar bør gis til de som er interessert og vurderes som egnede. Da er gode norskkunnskaper et kriterium fordi kommunikasjon er essensielt. Det er mye innvandrere kan bidra med uten å kunne perfekt norsk. Av Røde Kors aktivitetene tror jeg hjelpekorps vil tiltrekke flest innvandrere fordi det gir så mange valgmuligheter: livredning i vann, leteaksjoner, undervisning og ambulansekjøring for å nevne noen. Er du i Røde Kors om 5 år? Helt klart, men jeg vet ikke i hvilken funksjon. Det avhenger hvor mye tid jeg har! FAKTA Navn: Para Paranthaman (43) Bakgrunn: Fra Sri Lanka I Norge: Siden Bodd ni år i Tromsø, tre år i England og flyttet til Eidsvold i 2003 Aktiv: Eidsvold og Hurdal Røde Kors Hjelpekorps siden 2004 Utdanning: Bachelor of Sciences in Computing (dataingeniør) (England) og flere studier innen sikkerhet Arbeid: Seksjonssjef Security i AVINOR Sivilstand: Gift, ett barn på 13 år NM for Hjelpekorps 2013 Hva visste du om Røde Kors før du selv ble aktiv? Fra borgerkrigen i Sri Lanka var jeg godt kjent med arbeidet til Røde Kors. Jeg kjente også til aktivitetene som Røde Kors gjør på integreringsfeltet fra mitt tidligere arbeid i helse og sosialavdeling i Tromsø kommune. Hvorfor meldte du deg som frivillig? I 2004 ble familien min i Sri Lanka rammet av tsunamien, og det var årsaken til at jeg meldte meg inn i Røde Kors. Jeg ville hjelpe de som trenger det, samt gi noe tilbake til samfunnet. Jeg skrev til Røde Kors og fikk en telefon tilbake kort tid etter. Hvorfor valgte du hjelpekorps? Jeg kjente ikke til hjelpekorpset da jeg skrev, men det var Roy Kvamme, daværende hjelpekorpsleder i Eidsvold og Hurdal Røde Kors som ringte meg, og han som fulgte meg opp. Til første medlemsmøte ble jeg kjørt til Røde Kors huset av Roy. Det var heller hjelpekorps som valgte meg, kan du si. NM for Hjelpekorps 2013 arrangeres i Oslo 30. august 1. september - Invitasjonen har gått ut til distriktene og vi ser frem til et bra arrangement. Ringløypen avholdes i Frognerparken, og overnatting og NM-banketten blir i området omkring Majorstuen, forteller leder for NM-komitéen Karina Spilde. Det legges opp til et kompakt arrangement hvor det vil være gangavstand mellom overnatting, bespisning, ringløype og NM fest, noe som gjør at det vil være lite brukfor bil i løpet av helgen. Nattorientering vil foregå i Nordmarka, og ringløypen foregår i Frogner parken. Påmeldingsfristen for lag var 20. juni, mens fristen for supportere er 1. august. All informasjon til både lag og supportere vil fortløpende bli lagt ut på vår hjemmeside Spørsmål kan rettes til hovedkomiteen på nm@orkh.no, eller leder Karina Spilde, tlf HJELPEKORPS HJELPEKORPS

10 Veteranen som ikke takker av! Tekst: Anne Linckert Foto: Anne Linckert og Bodil Flåtsund Skolekameraters innsats ga inspirasjon - Den gufne stemningen glemmer jeg ikke, sier Bodil. Vi er i Ved Holtsås i Telemark har Sørlandsekspressen kollidert med to løpske godsvogner. Fjorten av totalt tjue mister livet. Klassekamerater av Bodil er i hjelpekorpset og blir innkalt til vakt. Bodil forteller at da de gjorde seg klare til å rykke ut, fulgte alle andre alvorstungt med i forberedelsene. - Denne opplevelsen er nok hovedårsaken til at jeg senere ble med i Hjelpekorpset. Jeg ble nysgjerrig på hva dette var for noe. I 1952, samme år som Hjallis gjør rent bord med gull i Oslo OL og Hjelpekorpset åpner den første informasjonssentralen på Gol, tar unge Bodil hjelpekorpsprøven, og innrulleres året etter. Lang erfaring en viktig ressurs Noen lurer kanskje på om man kan bli for gammel til å være hjelpekorpser. - Jeg kjenner jo egne begrensinger, og kan dessverre ikke være like aktiv i aksjoner ute. Men med lang erfaring er det likevel mye jeg kan bidra med! Det er kun et par år siden jeg var ute på leting. Og jeg er på kommunens vaktliste, forteller Bodil. - Under en brann i et studenthus sist helg, ble lokallaget bedt om å bidra. Jeg var tredjemann på plass på Røde Kors Huset, for å hjelpe til med forpleining til studentene, fortsetter hun. Kriseteam fra kommunene var også tilsted. Hos oss fikk studentene mat, klær, praktisk hjelp og noen å prate med. Bekymrede studenter trodde de hadde mistet alt. I ettertid viste det seg heldigvis at eiendeler ble reddet, avslutter Bodil. Motivasjon i humanitet og samhold Hun forteller at gleden ved å hjelpe sårbare mennesker, holder motivasjonen oppe. - Å finne denne ene personen som har gått seg vill, alle oppdragene som betyr så mye for de vi hjelper, og ikke minst familiene deres. Denne følelsen er verdt alt, sier Bodil. - Jeg husker spesielt en stygg bussulykke i Brevik i Førtito unge rekrutter var på vei hjem til Evjemoen, fra VM i Oslo. Tre omkom på stedet. Jeg ble bedt om å skaffe noen jenter som kunne stille på sykehuset, til de kom inn. Køen av bårer var lang. Og vår innsats ble satt pris på! Men hjelpekorpset blir jo også en livsstil, understreker hun. Tre døtre og en mann, Bodil anno 2013 I 60 år har Bodil Flåtsund (81) gjort tjeneste i Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps. Av andre gis hun merkelappen «primus motor». En beskjeden Bodil nøyer seg med å konstatere «jeg har vel klart å få med meg det meste». Innsatsen er belønnet med Norges Røde Kors Hjelpekorps Fortjenestemedalje i 1982 og Æresmedlem i Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps i som også var engasjert i lokallaget, måtte dele Bodil med utallige dugnads- og vakttimer. - Det hendte vaskebøtta ble stående midt på gulvet, fordi korpset krevde sitt. Men heldigvis hadde jeg en mor som stilte opp som barnepasser. - Det mest uvanlige oppdraget vårt var nok å samle mink i Bamle. Burene hadde rast sammen og rømlingen måtte finnes. Små hoder tittet opp fra snøen da vi startet «redningen», minnes hun. Ingen skal si at Røde Kors ikke har hjerterom for de firbente også. Med god selvinnsikt på egne begrensninger i skisporet, fikk andre ta fjellvaktene. - Ellers har jeg stilt opp på det meste av vakter. Det er mange gode minner fra blant annet badevakter på Olavsberget og sommervakt på Hydrostranda (tok en hel uke, og familiene ble ofte med). - Vi var oppfinnsomme i å skaffe midler, enten det var å samle inn papir, stable Ringnes flasker eller selge porselensplatter til inntekt for nytt hus. På det meste bidro vi til 42 tonn papirinnsamling. Det var ikke uvanlig at vi holdt på til tre på morgenen, minnes hun. Dugnaden viserresultater. Røde Kors huset er stort og funksjonelt. De har ordnet drifts og utstyrsmidler. Alle dugnadene har dessuten en viktig funksjon, utover å skaffe midler, poengterer Bodil. De skaper viktig samhold i tider hvor det ikke skjer noe. Den spede start Utviklingen og behovet for Hjelpekorpset speiler samfunnet. Andre verdenskrig og okkupasjon skapte store humanitære behov i befolkningen. Porsgrunn korpset ble stiftet i Samtidig forsvant flere av korpsgutta på «skauen» eller til Sverige, sier Bodil. Damene hadde sanitetsvakt i bomberommene og drev korpset, fortsetter hun. En stund etter freden uteble oppgavene og medlemmene forsvant. - Heldigvis tok Roverspeiderne tak i rekrutteringen i De gikk inn som medlemmer i korpset. Så da jeg ble med i 1953 hadde rekrutteringen heldigvis tatt seg opp. - Det var ikke mange kvinner i ledelsen da jeg startet, minnes hun. For selv om damene var bærebjelken under og like etter krigen, betydde ikke dette at de fikk lederverv. Bodil startet i verv som sekretær. Men ute på oppdrag var vi alle hjelpekorpsere, uansett kjønn. Selv om gutta nok trivdes best med å kjøre, mens vi damene måtte ta beina fatt, sier hun med et smil. Etter hvert slapp kvinnene til i verv, understreker hun. Jeg har vært både formann og korpsleder i Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps, ordstyrer på årsmøter og hatt ulike instruktørverv. Utviklingen i hjelpekorpset - Før UMSens tid var varsling knyttet til en alarmplakat som ble delt ut til myndighetene. Den inneholdt fire til fem navn. Plakaten ble oppdatert ved årsmøtene. Både lensmann og sykehus var utstyrt med denne, forteller Bodil. - Og så hadde vi interne alarmplakater som selvfølgelig innehold flere navn. På et tidspunkt hadde vi også to separate planer for kvinne tropp og herre tropp, fortsetter hun. Hun forteller videre at de færreste hadde telefoner før begynnelsen av 50 tallet. - Ved ett tilfelle ble jeg oppringt av Lensmannen i Eidanger. Han hadde ikke fått fatt i korpssjefen. Vi var en av de få som hadde telefon. Da var det å ta bena fatt og løpe rundt til de som bodde nærmest, forklarer Bodil. Utstyr var enklere den gangen, og søk kunne gå over store områder og ta flere dager. - Magnus kjelken, dagstidens «scooter», var vanlig. Korpsmedlemmene bar med seg kjelken under oppdrag. Treskia til de som ble funnet, ble satt på kjelken. Og behørig fastbundet begynte syketransporten. - I tillegg til drag benyttet vi styringstau. Spesielt nedoverbakkene var en utfordring. Dette styringstauet kunne jo komme i veien, ler Bodil. Selvfølgelig litt avhengig av skiløperens ferdigheter. Innen området førstehjelp og HLR har både metoder og erfaringer utviklet seg, sier hun med et smil. Under en felles øvelse med Tysk Røde Kors og Dansk Røde Kors skulle et av ofrene være «sprøyteoffer». Vi nordmenn skjønte ikke problematikken og hva slags førstehjelp vi skulle gi, dette er ca. 40 år siden, understreker hun. Hun ramser opp alle metodene hun har vært innom; Sylvester, Schafers, Eves, Holger Nielsens til dagens HLR. Under regodkjenning i fjor, gikk det meste smertefritt, selv om å gå ned på kne under HLR krevde sitt. - Jeg kunne komme meg den. Opp ble verre, ler hun. Beskjeden tilbake var klar; «vi løfter deg opp igjen!». Om fremtiden Hvilke betraktninger gjør Bodil seg for fremtiden. Selv om det er andre tider og utviklingen krever nye løsninger, stiller hun spørsmål ved utvikling i samfunnet, at alt skal gjøres over penger. - Gleden ved å finne og hjelpe andre er den viktigste «betalingen», understreker hun. - Vi må også passe på og ikke havne i den situasjonen at vi stiller så høye krav, at gode mennesker med lang erfaring ikke kan delta lengre. Med alder kommer også rutinen, erfaringen og kjennskap til funksjoner som kan benyttes videre, i blant annet KO. Hvem vet, med ny hofte løper jeg kanskje i terrenget til neste år, ler hun. 18 HJELPEKORPS HJELPEKORPS Bodil anno 1953 ÅTTE KUNSTIGE ÅNDEDRETT I MINUTTET! Korpset trener Holger Nielsen metode. Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps blir 70 år i 2014! Korpset ble stiftet 8. mai Oppstarten var preget av den pågående krigen. I dag er Porsgrunn Røde kors Hjelpekorps et aktivt korps med 105 medlemmer. Det er bl.a. involvert i sjøtjeneste sommerstid og vinterberedskap i vintersesongen. Siden midten av 70-tallet har Porsgrunn Røde Kors hjelpekorps hatt fast beredskap i Haukelifjell skisenter, etter hvert i samarbeid med Vinje/Haukeli Røde Kors Hjelpekorps.

11 Vinter R i Valdres Skihopp, sender-mottaker, bålfyring, matlaging på primus, topptur. Det er ikke kvalifiserende hjelpekorpskurs i tradisjonell forstand det her er snakk om, men kvalifiserer allikevel til å være ute flere vinternetter på rad når RØFF har vinterleir i Valdres. Tekst og Foto: Martin Alex Nielsen Til å begynne med var de fem stk. I dag er de 17. Gruppen har vokst via kamerater, rykter om at det er gøy og lærerikt å være med. Hurum RØFF har vært litt omkring siden de ble opprettet: Celine forteller at de har drevet med samband, skileik, hatt markørspill, øvet på båresurring, laget bål, de har «korpskveld» hver uke og vært på kanotur. 20 HJELPEKORPS Det var skummelt med kanovelt, men det er Kjartan som er den som er mest skvetten når vi er på tur, flirer Celine. Hurum RØFF har med seg Kjartan Sunnbu som voksen veileder på vintersamlingen i Valdres. I alt har syv ulike RØFF-grupper møtt opp på vintersamlingen i Aurdal i februar. På en plass i skogen er flere lavvoer satt opp, det er tørketelt med vedfyrt ovn hvor det henger votter og bukser til tørk etter en dags aktiviteter i snøen, og i løpet av kvelden skal det også bli flittig båltenning. RØFF-gruppene er i tillegg til Hurum fra Larvik, Lillehammer, Elverum, Bagn, Aurdal og Brannbu. - Generelt er det et høyt aktivitetsnivå i Hurum RØFF. Vi har også vært på besøk på Golsfjellet i forbindelse med påsken, tilføyer Kjartan Sunnby. Kristin Flaten Bjørgo fra Nord-Aurdal forteller at de er 17 RØFF ere. De startet opp gruppen etter RØFF-veilederkurset på Bardufoss i fjor. Etter det har de fortsatt med å drive aktiviteten sammen med veiledere fra Elverum. - RØFF i Nord-Aurdal møtes annen hver mandag. Vi har gjennomgått hjertelunge-redning, spjelking av brudd, trent på båresurring, hvordan kle seg når man driver med friluftsliv, lære å lage bål. Vi har øvet på det hele i litt uvær på hytta. Til påsken blir RØFF erne med på påskevakt på Røde Kors-hytta i Nord-Aurdal, forteller Bjørgo. Ski og skred Vedfyrt ovn i tørketeltet er godt når man skal bo i mange minusgrader i flere dager. Alle de deltagende RØFF-gruppene ankom i løpet av fredagen. Med god hjelp fra hjelpekorpset i Nord-Aurdal ble telt og oppakning fraktet inn til leirområdet. For mange ble dette også første overnatting i telt om vinteren. I løpet av lørdagen er det flere aktiviteter å velge mellom. Skileik er en av dem. Det lages orgeltramp, hopp i ulike størrelse og ulike helninger. Det er masse snø så landingene er myke. I følge Esben Eyde, som til daglig jobber med RØFF i Hjelpekorpssekretariatet, er det en god måte å bli flink på ski. Og å være flink på ski kan være en nødvendig ferdighet når du er ute i terrenget, også for aktive hjelpekorpsere. Noen velger ikke kun å lage hopp i snøen, men drar like gjerne på en topptur. Det har snødd så det er en del snø og litt tungt å gå, men opp kommer de. Tor Øyvind Bertheussen er til daglig hjelpekorpskontakt i Oppland Røde Kors. Men denne helgen er han med for å bistå i kursing av RØFF erne i snøskred. Etter å ha gått ut i terrenget fra leiren finner gruppen en helning. Her gjennomgår Tor Øyvind lagdelingen i snøen. Alle blir oppfordret til å se på snøen rundt seg, på skavlen oppe i lia, på terrenget rundt seg. - Er det skredfare her? lurer Tor Øyvind. Det blir diskutert ivrig blant RØFF erne og de kommer med ulike forslag. Etter en del diskusjon blir konklusjonen at de er for langt unna til at de kan bli tatt av skred fra overhengende skavler. Hvis man står på en flate og kan måle en vinkel på 18 grader fra der et potensielt skred vil løsne, da er man sikker på ikke å bli tatt. Omvandling av snøen er et annet samtaleemne. - Hva skal til for at det kan gå skred, hvor bratt må det være, hvordan må snøens tilstand være? Tor Øyvind spør mye, men de fleste spørsmål blir parert bra. - Å måle brattheten i snøen krever at man er litt god på matte, begynner Tor Øyvind. Men han rekker nesten ikke å spørre ferdig før det kommer flere god forslag fra gjengen på hvordan man kan bruke skistavene til å måle bratthet. Og så går det an å bruke en helingsmåler. Mange kompass har innbygget en slik, og så lenge det ikke er bratt-ere enn 30 grader er det sikker å ferdes. ASSS - Hva hvis man da blir tatt av skred, lurer Tor Øyvind. - Da løper man for harde livet, kommer det fra noen. Men skred går fort. Så det gjelder å forsøke å stå på ski ut av det, selv om det er nesten umulig, når en hel fjellside av «Hva skal til for at det kan gå skred, hvor bratt må det være, hvordan må snøens tilstand være?» snøblokker raser over deg, forklarer Tor Øyvind. Er man fler bør man holde øye med dem som blir tatt og notere seg hvor de evt. ligger når skredet stopper. Er man en av dem som blir tatt, bør man dekke ansiktet med hendene og forsøke å lage seg en luftlomme. Det kommer mange forslag til hvordan man kan beskytte seg selv mot skred: grave en snøhule, kommer det fra noen. Gjemme seg bak stein og trær, kommer det fra andre. Tor Øyvind forklarer at kameratredning er det viktigste når noen er tatt av skred. Kristin Flaten Bjørgo fra Nord-Aurdal i snøen. Det tar for lang tid hvis man skal vente på organisert redningstjeneste. - Det beste er selvfølgelig å unngå å bli tatt av skred. Sunn fornuft kan berge liv. Et eksempel er klassikeren om å følge rygg og være trygg. Hvis man først skal gå i skredfarlig terreng er det viktig alltid ha med seg grunnleggende utstyr for skredredning, forklarer Tor Øyvind. Igjen kommer det mange forslag til hva som kan være nyttig utstyr: lavvo, kart, kompass, varmeteppe. Det er alt sammen nyttig utstyr, men hvis noen først blir tatt av skred, er det særlig tre ting som gjelder for å redde noen i følget sitt: ASSS - alltid sender-mottaker, søkestang, spade. Da har tiden kommet til faktisk å prøve seg på bruk av sender-mottaker, eller S/M som den også kalles. Alle får utlevert en. Den er ikke større enn en stor fyrstikkeske. Den lager pipelyder når den mottar signalene fra andre sm-apparater som sender, og viser tall og piler som forteller hvor langt unna den skredtatte er og i hvilken retning vedkommende ligger begravet. HJELPEKORPS

12 Bratthetsmåling av heng med skistaver. Jonas og Elias kom seg helt til topps. Villmarksgourmet. Katrine Hivand (Elverum) og Yasmin Hole (Brannbu). Thora Hansebakken (Bagn) øver på bruk av elektronisk sender-mottaker. Sammenpakking av leir. Alle skal grave ned en sender-mottaker, mens andre skal finne den. Tor Øyvind tar tiden. Alle finner den innen det har gått 5 minutter. - Det var litt vanskelig. Jeg fikk inn det laveste tallet, men fant fortsatt ikke det nedgravde apparatet, forteller Thora Hansebakken fra Bagn RØFF. Det er også en ekstra stressfaktor at Tor Øyvind tar tiden. Villmarks-gourmet På kvelden er det middag. Det vil si, det er ikke bare vanlig middag, men matkonkurranse og maten skal selvfølgelig lages på bål og primus under åpen himmel. Alle RØFF erne har to timer på seg før de skal kunne servere minst en rett for dommerne. Noen griller marshmallows, andre rører i lapskausgryter, bålrøken siger pussig nok alltid i den retningen hvor det er ansikter. Det svir i øynene, og lukten setter seg i de tørre klærne som mange har skiftet til etter dagens utskeielser i snøen. Men også lukten av mat begynner å spre seg i leiren, og det er ikke kun dommerne som begynner å bli sultne. Det er gravd hull i snøen og laget bål som brukes til matlagingen. Risotto og kylling med stekte grønsaker, lapskaus, flere varianter av omeletter, spaghetti med bacon. Rettene er mange, men den endelige vinneren ble Katrine fra Elverum RØFF, som lagde finnbiff med hjemmelaget potetmos etter sin bestemors oppskrift. Så hadde hun også forberedt seg godt: medbrakt rømme, ferske poteter og hjemmelaget tyttebærsyltetøy gjorde susen og imponerte dommerne. På andreplassen kom RØFF Lillehammer med en 3-retters meny bestående av overlevelsesomelett, laks og ris og sorbet til dessert. På 3. plassen kom Brannbu RØFF med bakt potet og fiskegryte, også den laget fra bunnen. Dommerne påpekte at gjennomgående for alle rettene var at maten ikke var svidd. Det er vanskelig å lage mat på bål og primus uten at den blir litt brent i bunnen eller smaker svidd og bål. Men ikke her. Hvem sier at man må spise kjedelig frysetørket mat fordi man er på tur. Med et bål og litt måneskinn er det bare fantasien som setter grenser. Sykt fin utsikt Søndag morgen. Himmelen er blåere enn blå og det har vært en kald natt. Noen har overnattet i tørketeltet hvor vedovnen har gjort det litt ekstra levelig. Med tørre sokker og klær blir alle etter hvert klare til å dra avgårde på leirens siste tur. Topptur. Det er tungt. Snøen er dyp og plutselig er det slett ikke så kaldt lengre. Faktisk renner svetten i ansiktene, skiene til noen er glatte, mange har på seg for mye klær. Det var kaldere dagen før og derfor har mange tatt på seg like mange klær denne dagen. Hemmeligheten, når man skal på tur, er å kle seg så kaldt som mulig. Noe banning høres kanskje også, men etter hvert som alle kommer seg høyere opp kjøler en svak bris de svette ansiktene. De første på toppen lager seg liggestoler av skiene. Sakte men sikkert kommer alle ruslende opp. Vel, kanskje ikke alle. Elias og Jonas fra Larvik RØFF slet seg opp til toppen. Egentlig var det 6 personer fra RØFF Larvik på vinterleiren, men på grunn av litt småskader endte det med at kun Jonas og Elias kom seg opp på toppen, og representerte Larvik RØFF på vinterens leir. - Sykt fin utsikt!, var kommentaren til Jonas og Elias. Det var første gang de to hadde gått så mange høydemeter på ski. - Utsikten er så fin, at jeg kanskje kommer til å gjøre dette igjen, sa Elias. Tyngdekraften ble en god hjelp nedover og den dype snøen gjorde det både enklere og vanskeligere: enklere fordi det var mykt å falle, vanskeligere fordi den dype snøen tok tak i skiene. Allikevel var det bare smilende fjes å se nedover åssidene. Vinterleir 2014? Ja takk! I følge de positive tilbakemeldingene fra deltagerne på vinterleiren er det lagt opp til at det blir vinterleir igjen til neste vinter. - Det er vanskelig ikke å være fornøyd etter en slik helg. Alle ungdommene har kost seg og lært masse. Mange har gått på ski og sovet i telt for første gang. En av de store utfordringene har vært å skaffe nok utstyr, men alle kom med det de hadde, og vi fikk det til så godt vi kunne, forteller Tor Øyvind Bertheussen. - Vi har lagt vekt på at man skulle kunne være med på denne leiren uten å måtte kjøpe masse nytt utstyr. Selv om det å ligge i leir på vinteren kan være krevende, har vi fått det bra til takket være utstyr som lokale korps og RØFF sentralt har stilt med. Mange av deltagerne på vinterleiren har allerede booket seg inn på Verdens råeste RØFF-camp, som går av stabelen midt i august på Haraldvollen i Nord- Norge, forteller Tor Øyvind. Leiren holder på å bli pakket sammen. Telt og lavvoer tas ned, og sekker pakkes. Flere RØFF ere kan bekrefte at det er krevende å være ute flere døgn på vinteren. Det var visst den første natta som var verst fordi det var så kaldt. Men egentlig er det ikke så mye som var verst. - Vi er kjempefornøyd. Det beste var kanskje toppturen og det å lære mer om skred. Ida Yasmin Hole fra Brannbu RØFF oppsummerer kanskje helgen best etter den siste toppturen i knedyp løssnø på søndagen før avreise: - Jeg kjørte nedover på ski og så datt jeg. Og så reiste jeg meg og kjørte videre, og datt hele veien ned, og det var så gøy. Yasmin i snøen. Finn mer informasjon om Verdens råeste RøFF-camp på side eller på 22 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

13 RØFF vinterleir i Valdres Lorem ipsum deloorese it Deltagerne på vinterleiren 2013 i Valdres. 24 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

14 «Absolutt beste Hjelpekorpskonferansen jeg har vært på i hele helga!...» Ordene er Gisle Havsteins, medlem av Ressursgruppe Ettersøkning. Sammen med over 300 andre ledere og sentrale personer i Røde Kors Hjelpekorps fra hele landet var han i helgen 31. mai - 2.juni samlet på Gardemoen til erfaringsutveksling og læring. Tekst: Martin Alex Nielsen Foto: Martin Alex Nielsen, Sven Bruun Vil det være behovfor de frivillige redningsorganisasjonen mot 2020? For statssekretær Pål Martin Sand var svaret et enkelt ja. I sin tale under åpningen av Hjelpekorpskonferansen takket han for hjelpen under flommen som traff Sør- Norge i mai. Han understreket at Norge er et langt og ufremkommelig land og det er bruk for de frivillige for å dekke hele landet. Ifølge Sand skal regjeringen ikke fullfinansiere alle de oppgavene som de frivillige utfører, det vil fjerne styrken som ligger i dugnadsarbeidet. Der i mot skal regjeringen jobbe for å få på plass ordninger og tilrettelegge forholdene for at de frivillige kan fortsette med innsatsen de bidrar med. Her henviste han blant annet til refusjonsordninger, forsikringer og kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste. Det er også et ønske fra regjeringens side at Røde Kors opprettholder beredskapen i fjellet. Dette var også noe av bakgrunnen for at man nå var kommet frem til planer for øvelseskjøring i utmark, noe som allerede hadde visst seg nyttig i forbindelse med en redningsaksjon på Hardangervidda, hvor kjennskap til områder var nødvendig. Ifølge Sand er den norske redningstjenesten er rett og slett avhengig av de frivillige. Svette eller bensin? Lørdagen er et tettpakket program av miniseminarer om epilepsi, samarbeide med redningshelikopter, RICE-prinsippet, Nødnett, taktisk tankegang i felt, skredknappen som middel for alarmering, brannskader, verneområder som hjelpekorpsenes «lekegrind». I sitt innlegg om det «skal lukte mere svette enn bensin» av hjelpekorpset, tok Hans Karolius fra Troms Røde Kors deltagerne med på en reise i tid, og delte blant annet sine personlige betraktninger rundt hvilke krav og idealer man kan (og bør?) ha som hjelpekorpser. Han opplevde selv som ung mann i 1963 i Nord-Norge 4 hjelpekorpsere med en pasient på en Magnussen-kjelke, en person gikk foran og ledet dem i riktig retning. De hjelpende karene ble et forbilde for ham og har vært det siden. Og det samme spørsmålet stilte han til forsamlingen: «Tør dere være forbilder?». - Tidsreisen er et grep. Jeg ville gjerne vise hvordan verden forandrer seg. Røde Kors ble startet opp for snart 150 år siden, hjelpekorpset har eksistert i over 80 år, men allikevel er det noen ting som ikke endrer seg: det grunnleggende kravet til hjelpekorpset er, at vi skal være i stand til å redde liv, forteller Hans Karolius. Hjelpekorpset kan ha hjelpemidler i form av avanserte KO, snøskutere og teknologien kan endre seg til det bedre og mer avanserte. Men teknologi kan også svikte og da må hjelpekorpset kunne mestre de helt grunnleggende ting for å kunne redde liv. - Hjelpekorpset bør fortsette med å stille spørsmål til krav, også fysiske krav. Det er en plikt hjelpekorpset har. Hjelpemidler vil alltid kun være hjelpemidler, men hjelpekorpset må fortsatt kunne gå ut når andre går inn. Dette spørsmålet må vi jevnlig spørre oss selv om: er vi i stand til å gå ut når andre går inn? 26 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

15 «Diba er et system som skal samle både medlemmer og frivillige.» Karolius nevner et konkret eksempel i forhold til ekstremsport. - Det har blitt mer fokus på det mange vil kalde for ekstremsport. Folk tar seg opp steder på ski, klatring, basehopping, steder som er vanskelig tilgjengelige. Det er ikke alltid transportmidler kan ta seg dit. Både skuter, helikopter, ATV er har begrensninger, da er det bare mennesket igjen til å kunne ta seg frem de utilgjengelige stedene. Redningsetatene og befolkningen regner med oss, understreker Karolius. Karolius opplever at hjelpekorpset ikke i stor nok grad tar RØFF innover seg som en rekrutteringsarena. - Hjelpekorpsene burde ha jublet og sørget for at det finns RØFF-grupper på alle steder hvor det er Røde Kors Hjelpekorps. Man ville på sikt kunne få mange gode hjelpekorpsere fra RØFF. Hvis dagens hjelpekorps klarer å være et forbilde vil de kunne tiltrekke seg nye folk. Det vil også bidra til å fortsette med å gi nytt liv til organisasjonen Røde Kors, mener Karolius. Gaven fra Geodata På standene i mingle-området på konferansen treffer jeg Kåre-Rune Mossing. Han er til daglig ansatt som dialogsjef i Røde Kors. - Diba er et system som skal samle både medlemmer og frivillige. Tidligere har det mest vært fokus på medlemmene i Røde Kors, men nå skal omfanget av de frivillige i større grad synliggjøres på lik linje med medlemmene, forteller Mossing. I Diba vil man blant annet kunne ta ut antall frivillige, oppgaver og hvor mange timer de bruker på frivillig aktivitet. Men Diba er bare et av flere systemer som skal fungere som hjelpemiddel for de frivillige. Også Korsveien er til stede, og holder eget Korsveien-kurs, samt Ressurssystemet, som opplever at det er konstant kø i over tre timer: folk vil gjerne komme med innspill og lære mer om hvordan de kan utnytte systemet bedre i hjelpekorpsets arbeid, både når det gjelder informasjon om hjelpekorpsprøver og ID-kort og gyldighet, påmelding på kurs og utstyrsoversikt. Under åpningen av konferansen presenterte Geodata et nytt kartverktøy de har utviklet på bakgrunn av dialog og innspill fra lokale korps fra ulike steder i landet. Det ble presentert et scenarie hvor en person hadde gått seg bort. Kartvertøyet ble gjennomgått steg for steg hvilke muligheter det inneholdt og som kunne brukes i forbindelse med aksjoner. En rask håndsopprekning viste at alle de 300 samlede var interessert i et slikt system. Det går dog en stund før det vil være ferdigutviklet til bruk på aksjoner. Foreløpig har man i Geodata gjennomført første trin i veien mot digitale kartsystemer til bruk på aksjoner. Det innebærer produksjon av egne papirkart i A4 med riktig målestokk og koordinater og UTM til bruk på aksjoner. (Les mer om Geodatas behovskartlegging på side 34). I pausene var det travelt i Røde Kors-butikken, som hadde vareprøver med fra leverandøren av uniformer, Artisti As. Politi og Røde Kors Hjelpekorps Anette Sjølie er politioverbetjent i Troms politidistrikt. Hun gjennomgikk 5 gode råd til samarbeidet mellom politiet og hjelpekorpset. Erfaringene hennes var samlet sammen igjennom hennes 23 år som ansatt ved politiet i Troms, men mente at erfaringene kunne gjøre seg gjeldende for resten af landet. Forutsigbarhet i varslingsrutiner var et viktig aspekt. Erfaringene med skredknappen har vist at alle parter tjener på å ha på plass noen avklarte rutiner, for å vite hvor man har hverandre. Ifølge Sjølie bør ikke politiet føle seg truet av kompetansen til de frivillige, men hellere bruke den. De frivillige bruker mye Ressursgruppe førstehjelp var også til stede på konferansen. Her faglig leder Elin Seim. tid på å utvikle rutiner, kompetanser, systemer, så hvorfor skulle det ikke komme politiet til gode. Beredskapsvakt trussel eller mulighet? Christin Konstad jobber til daglig med Beredskapsvakt. På standen kunne hun fortelle nysgjerrige hjelpekorpsere at beredskapsvaktene ikke er en konkurrent til hjelpekorpset. Og som mangeårig hjelpekorpser vet hun hva hun snakker om. Beredskapsvaktene kan brukes til forpleining under aksjoner, trafikkavvikling, varsling, vakthold. Det frigir spisskompetanse til at hjelpekorpserne kan gjøre det de er best til: søk og redning. - Beredskapsvakter kan akkurat så mye at de kan være til hjelp mer enn å skape problemer. Det gjør dem mer kvalifiserte enn uorganiserte frivillige. Det krever lite tid å være beredskapsvakt: en kveld i året forventes det at det settes av til kurs. Kursene kan være norsk grunnkurs i førstehjelp, kurs om beredskap i kommunene, grunnkurs i psykososial førstehjelp, forteller Konstad. Ifølge Konstad er det ikke noe i veien for at man kan legge opp til flere kurs innen krisekommunikasjon, grunnkurs i ledelse osv. - Det kan være at det er beredskapsvakter som finner ut at de vil bruke mer tid på dette. Da trenger man ikke holde seg tilbake. Men overordnet sett skal Beredskapsvakt være et lavterskeltilbud, som skal frigi ressurser til for eksempel hjelpekorpsets arbeid, sier Konstad. Installere RK Tiltakskort på iphone 1. Naviger til forsiden på tiltakskortene ( i Safari 2. Trykk på snarvei-knappen i midten på kantlinjen nederst på skjermen 3.I skjermbildet som kommer frem velger du ikonet midt i bildet som heter Legg til på Hjem-skjerm Også i forhold til rekruttering er beredskapsvakt en bra aktivitet. - Det er Beredskapsvakter som etter hvert finner ut at de vil mer, og da kan man bruke dem i hjelpekorpsaktivitetene, som krever mer engasjement og tid. Dette medfører økt rekruttering. Og det er jo ingen tvil om at hjelpekorpset trengs. Den andre veien kan Hjelpekorpset også bidra med oppbyggingen av Beredskapsvakt, for eksempel ved å avholde grunnkurs i førstehjelp. Hjelpekorpset har fortsatt ledelsen under aksjoner, men de må ta i mot Beredskapsvaktene når de melder seg og ønsker å bidra, oppfordrer Konstad hjelpekorpsere til. Ifølge Konstad handler det i bunn og grunn om å samle ressursene lokalt, hele tiden å ligge et hestehode foran i kraft av flere kurs og innføring i Røde Kors. Det er det beredskap også handler om. Installere RK Tiltakskort på Android-telefoner 1. Naviger til forsiden på tiltakskortene ( i nettleseren 2. Legg nettstedet til i bokmerkene (Menu Add bookmark Done) 3. Åpne Bookmark Manager (Menu Bookmarks) 4. Trykk og hold fingeren need på nettstedet du vil legge til på Hjem-skjermen Ressursgruppe vann var en av flere ressursgrupper til stede på konferansen. De stod blant annet for konkurransen i kastelinekasting. Christin Konstad fra Beredskapsvakt vil gjerne åpne hjelpekorpsets øyne for mulighetene i Beredskapsvakt. 5. I menyen som kommer frem velger du Add shortcut to Home Installere RK Tiltakskort på Microsoft-telefoner 1.Naviger til forsiden på tiltakskortene ( i nettleseren 2. Klikk på More, klikk så på Pin to Start. 28 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

16 Vellykket regionkurs på Voss Både LSOR og KO-kurset var såkalte pilotkurs, og har muligens satt en standard for hvordan disse kursene vil bli arrangert i andre deler av landet. - Vi har arrangert ledelseskurs i søk og redning i flere år, og med den nye læreplanen som heter LSOR, så mener vi at kvaliteten på kursene har blitt enda bedre, forteller Ananiassen. Ledelse søk og redning (LSOR) Kenneth Gulbrandsøy fra Trondheim Røde Kors Hjelpekorps var fagleder for Ledelse søk og redning på Bømoen. Han mener at LSOR følger stort sett samme mal og grunntanke som det som tidligere het Barmark B. - Både faglig, lederskapsmessig og veiledningsmetodisk så er det omtrent som før. Forskjellen mellom dem er i hovedsak at LSOR gir flere lederskapsoppgaver og oppgavene er mer gjennomgående reelle enn hva oppgavene i var på Barmark B, forteller Gulbrandsøy. - LSOR har som mål å utdanne kvalifiserte lagledere innen søk og redning. Konsekvensen av dette er at vi må trene ganske mye på det som faktisk skal kunnes etter endt opplæring. Da blir det ikke veldig mye tid til å øve på spesielle situasjoner, eller situasjoner som ligger på utsiden av daglig virke til lagledere. Vi kjørte i tillegg en utvidet versjon av LSOR (+1 dag), som ga oss totalt fem lederoppgaver per deltaker. Hordaland Røde Kors har for andre gang arrangert regionkurs på Bømoen. Den nå nedlagte millitærleiren på Voss er perfekte kulisser for det varierte kursprogrammet som det blir lagt opp den langhelgen arrangementet varer. Tekst: Martin Nielsen/redaksjonen Foto: Signe Vinje, Einar Ananiassen Krevende lende-kurs. Vi registrerer stor interesse og gode tilbakemeldinger fra hjelpekorpsmedlemmer i Hordaland. Og det er dessuten veldig kjekt at vi denne gangen også hadde med oss kursdeltakere fra hele landet. Det var folk fra hjelpekorpsene i Tromsø, Trondheim, Asker, Sarpsborg og Skien som var med som stab eller kursdeltakere på Hordaland Røde Kors Hjelpekorps sitt regionkurs på Voss. - Jeg tror vi må kunne si at dette har blitt en tradisjon nå, selv om vi bare har gjennomført storkurshelg to ganger her på Voss, forteller Einar Irjan Ananiassen, som var informasjonsleder for regionkurset til Hordaland Røde Kors Hjelpekorps. - Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne våre, og vi hører mange si at de gleder seg til neste år. For oss i staben er det viktig at folk har det kjekt. Vi registrerer at vi har topp motiverte deltakere og høy kvalitet på faglederne våre. Jeg tror at denne kombinasjonen også er nøkkelen til suksess, smiler Ananiassen. Under regionkurset stod disse kursene på menyen: Ledelse søk og redning (LSOR) KO (teknisk aksjonsledelse) Videregående førstehjelp Krevende lende Sminke og markør DHLR-instruktør «Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra deltakerne våre, og vi hører mange si at de gleder seg til neste år» Ledelse søk og redning (LSOR) ble gjennomført på regionkurset i Hordaland. 30 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

17 Hva mener du var de viktigste erfaringene fra Voss denne helgen? - Det å finna ei god måte å sikra kompetansenivå hjå deltakarane før kursstart er viktig. Ein har ikkje tid til for mykje repetisjon frå kvalifisert nivå då kurset er tettpakka med ny kunnskap. Korleis ein skal gjera dette så godt som mogleg i framtida vil bli ei oppgåve som må få fokus i tida som kjem. Så mykje praksis som mogleg er framleis nøkkel for suksess. Og til slutt vil eg sei at det å ha fokus på veiledarane, veiledningsmetodikk og kunnskapsrike mennesker i stab, er nøkkel til suksess. Ingelin har også notert seg noen ting som hun ønsker å endre til neste år. - Det er alltid rom for forbetringar. Arbeidet med å systematisera alle erfaringar me har gjort oss er no i gang og vil vera viktig på vegen vidare. Eg er veldig spent på evalueringar frå deltakarane som dei får tilsendt etter kurset. Arbeidet med å revidera kurset er langt i frå ferdig, og eg vonar no at erfaringar frå andre Vidaregåande førstehjelpskurs som har blitt halde kjem til RESSURSGRUPPA. Dialog med fagmiljø og andre ressursar går føre seg kontinuerleg for å sikra kvalitet på det produktet me skal sitta att med til slutt. Forhåpentlegvis i god tid før neste års kurs. Det trenes på knuter og taljer på krevende lende-kurs. Flere opplevde røykforgiftning under kurs i videregående førstehjelp. Kenneth Gulbrandsøy var fagleder for kurset Ledelse Søk og Redning (LSOR) på Bømoen. Kenneth Gulbrandsøy mener at LSOR utmerket kan bli en mal som alle Hjelpekorpsene i Norge kan forholde seg til. Og han har notert seg noen viktige erfaringer etter kurset på Bømoen. - LSOR fungerer like godt på Vestlandet, som det har gjort på Østlandet og i Midt- Norge. Jeg registrerte selvsagt noen små justeringer her og der, som blir skrevet inn i øvingsplanen for utvidet LSOR. For eksempel friheten veilederne har til å vurdere om øvelsene på slutten av kurset kan kjøres med en lagleder, eller om de trenger å bytte lagledere for å sjekke ut enkeltdeltakere. En annen viktig erfaring er viktigheten av kontinuitet i kursstaben. Denne erfaringen er ikke spesifikk for LSOR Voss. Den gjelder for alle kursene i SOR-rekken. Høy kvalitet på gjennomføring oppnås best med rutinerte veiledere og stab som har gjennomført samme opplegg flere ganger. LSOR Voss var så heldig å ha med seg mange erfarne veiledere, som sikret en god første gjennomføring. Hvis disse veilederne blir med til neste år, vil kurset bli enda bedre. Jeg er veldig godt fornøyd med arbeidet som veilederne la ned på årets kurs, skryter Gulbrandsøy. - Siden dette var et pilotkurs, så er det kanskje rom for noen forbedringer. Så du noe som bør endres eller justeres til neste gang? - Jeg mener at LSOR både kan og bør gjennomføres etter samme mal som i år. Gode tilbakemeldinger fra veilederne underveis og etter kurset understreker dette. Det er selvfølgelig mulig å ta inn elementer fra det gamle kurset, hvis fagmiljøet ønsker dette til neste år. Vi snakket mye om dette underveis, og jeg tror nok det er noen elementer de savnet. Lokale tilpasninger er både viktig og ønskelig så lenge dette kun innebærer tillegg til LSOR slik det foreligger. LSOR er et minimumsopplegg, der krav til gjennomføring er gitt gjennom beskrivelser av hensikt og målsetning for hvert tema. RGE har i tillegg laget et kursopplegg som beskriver beste praksis for gjennomføring av opplæringen. Hvordan faglig ledelse velger å løse dette pedagogisk er imidlertid helt fritt, så lenge deltakerne kan det de skal etter endt opplæring. Videregående førstehjelp (VGF) VGF var et av de andre pilotkursene som ble gjennomført på Bømoen. Ingelin Raad Larsen var hovedinstruktør på kurset, og var også den som satt sammen det faglige innholdet. Hun hadde lagt opp et kurs med tydelig fokus på kompetansebygging. - Ein har fokusert mykje på å bygga opp kompetanse med fokus på symptomer og fysiologi, heller enn på diagnosar. Det er tenkt å gje deltakarane ei grunnleggjande forståing for kroppens normale funksjonar og korleis desse vert påverka, både på kort sikt, men også over tid. Mange vil nok sjå at det tunge fokus på skadar er noko mindre enn tidlegare. Markørkurset kunne by på alt fra brannskader til, som her, skrubbsår etter fall på asfalt. «LSOR har som mål å utdanne kvalifiserte lagledere innen søk og redning. Konsekvensen av dette er at vi må trene ganske mye på det som faktisk skal kunnes etter endt opplæring» 32 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

18 Kartlegging av kartbehov I løpet av vinteren har Geodata vært på hjelpekorps-turné i Norge. Ved å besøke lokale hjelpekorps har de forsøkt å danne seg et bilde av hjelpekorpsenes behov innen kart, og hvordan Geodata kan bistå med å utvikle kartløsninger som kan hjelpe hjepekorpsene i deres redningsarbeid. Tekst: Martin Alex Nielsen Høsten 2012 inngikk Røde Kors en partneravtale med Geodata. For Røde Kors Hjelpekorps innebærer dette kroner i året de neste fem årene frem til 30. juni 2017 og kr ,- i pro bono. For Røde Kors Hjelpekorps er bruk av kart og kartdata et viktig element i møtet med utfordringer på aksjoner. Gjennom samarbeidet vil Geodata bidra med kompetanse og teknologi som vil føre til raskere og mer effektive arbeidsprosesser i hjelpekorpset, blant annet utvikling av hjelpeverktøy for søk, datasystemer for analyse av bevegelsesmønstre for savnet personer, værdata og hjelp til å få oversikt over ressurser. Kartlegging I løpet av høsten 2012 og vinteren 2013 har Geodata vært på besøk hos lokale hjelpekorps i hele landet. Formålet har vært å lytte til utfordringene samt få innblikk i hva som fungerer. På bakgrunn av denne kartleggingen har Geodata laget en rapport om sine funn, som har resultert i fire skisser på ulike løsninger, løsninger med forskjellig kompleksitet. De ulike løsningene ble presentert på samlingen for landsråd og ressursgrupper i mars. Innspillene fra ressursgruppene og de involverte hjelpekorps har blitt tatt med i rapporten. Dagens kartløsninger i RKH Hjelpekorpsene bruker i dag en blanding av digitale løsninger og papirkart som M711, topografiske turkart, orienteringskart. Det finns også digitale kart på håndholdte enheter, ulike kopier av innkjøpte papirkart, kartutskrifter fra OZI Explorer, online karttjenester (Google Maps, Gule Sider etc.), diverse sporingsløsninger og APRS, HallingTrack. Målet er kartløsninger som gjør det raskt og enkelt å lage kart og applikasjoner, som skal løse små og store problemstillinger for mange ulike brukergrupper i Røde Kors-organisasjonen. Disse brukerne vil konsumere kart og applikasjoner i sine verktøy, i regneark, presentasjoner, på nettbrett, smarttelefoner og nettlesere. Videre ønsker man en selvbetjeningsløsning hvor alle, uavhengig av GIS-kompetanse, skal kunne lage akkurat de kartene som de selv trenger til en hver tid. Produksjon av egne kart Geodatas første skisse til løsning går ut på at man selv skal kunne produsere papirkart til bruk under søk- og redningsaksjoner. Det vil bety at alle kan benytte samme type kart, alle kan ha oppdaterte kart og at dette er kart som er tilpasset søkeområdet, det er billig samt at det er mulig å legge inn spesialtema for Røde Kors. Løsningen krever at kartene må forhåndsproduseres og krever tilgang til skriver/plotter, brukeren må sørge for målestokkriktighet, samt at værbestandighet og slitestyrke vil avhenge av papirtype. Tilby online kart og samhandlingsløsning for aksjoner i urbane strøk/ved internettforbindelse? Produksjon av egne kart i KO Den andre løsningen som Geodata har skissert er en minnepinneløsning for å produsere papirkart til bruk under søk- og redningsaksjoner i KO. Den inneholder de samme punktene som den første løsningen. I tillegg er det mulig å ha med aksjonsspesifikk informasjon i kartet. Også her kan alle benytte samme type kart og ha oppdaterte kart som er bedre tilpasset søkeområdet, samt ha mulighet for å legge på spesialtema for RK. Kartløsning på nettbrett/smarttelefoner Den tredje løsning gir mulighet for å bruke nettbrett/mobil som søkemannskaper kan bruke under søk- og redningsaksjoner. Også her kan alle benytte samme type kart og ha siste oppdaterte versjon. Kartene vil kunne være bedre tilpasset søkeområdet. Det er mulighet for å legge på spesialtema for Røde Kors. Løsningen krever tilgang til nettbrett eller smarttelefon, noe som vil kunne gi begrensinger i forhold til batteri og værbegrensninger. Man vil fortsatt trenge papirkart som en reserveløsning. Dokumentasjon av aksjoner sporing Den fjerde løsning er til for å samle sporlogger for dokumentasjon av gjennomførte søk- og redningsaksjoner. Her vil man kunne bygge et arkiv over gjennomførte oppdrag og samle oversikt over logger ved større aksjoner. Det blir også enklere å samle GPS-sporlogger samt enkel sporingsløsning basert på smarttelefoner i tillegg til eksisterende løsninger. Løsningen krever internett for innsyn i sporloggarkiv og mannskaper må utstyres med sporingsenhet. Ved bruk av GPS må mannskap selv laste ned sporlogg til pc og laste opp i arkivløsningen. Denne løsningen krever ytterligere kartlegging. Fire løsninger i en - ja takk Av kartleggingsrapporten og dialogen med ressursgrupper og utvalgte hjelpekorps fremgår det at den beste løsningen er en blanding av ulike elementer fra de fire skissene. Det er nedsatt en styringsgruppe og en prosjektgruppe for utviklingsprosjektet. Gruppene består av ansatte fra hjelpekorpssekretariatet og frivillige fra hjelpekorpset. Prosjektleder er ansatt i Geodata og flere ansatte representanter fra Geodata inngår i både styrings- og prosjektgruppen. Man vil begynne med å utvikle det som skal tilfredsstille de grunnleggende behovene innen kartløsninger, for så å utbygge disse til mer komplekse løsninger over en periode på de neste fem år. Det vil altså bli en kombinasjon av de ulike løsningene. Geodata var til stede på Hjelpekorps-konferansen. Foreløpig har man gjennomført trinn 1, som innebærer produksjon av egne papirkart i A4 med riktig målestokk, koordinater og UTM til bruk på aksjoner. Kartene kan også lages i som pdf. De som var til stede på Hjelpekorpskonferansen fikk også se de første utkastene til en kart-digital hverdag og hvordan mulighetene kan brukes på aksjoner. I løpet av høsten 2012 og vinteren 2013 har Geodata vært på besøk hos lokale hjelpekorps i hele landet. Formålet har vært å lytte til utfordringene samt få innblikk i hva som fungerer. 34 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

19 Når det regner på presten drypper det på klokkeren... For fem år siden var Bømlo en liten lokalforening uten mange aktive medlemmer. Hjelpekorpset hadde få medlemmer og liten aktivitet. Hvordan snudde trenden: beredskapsvakter. Tekst og foto: Christin Konstad Fv. korpsleder Bømlo RKH Pål Espen Haukedal, lokalforeningsleder Einar Rosenback, tillitsvalgt BRKH Randi Flokenes, admis. BRKH Laila Irene Økland. Pål Espen Haukedal, korpsleder i Bømlo Røde Kors Hjelpekorps var på ett av de første møtene der Hordaland presenterte beredskapsvakt som den gang det var et pilotprosjekt. - Hjelpekorpset vårt hadde få medlemmer, og ved en aksjon gikk det for mange med til oppgaver som ikke dreide seg direkte om søk og redning, blant annet administrasjon og logistikk. Det ga idéen til å sjekke ut beredskapsvakt, forteller Haukedal. Korpslederen hadde også erfaring fra Sleipnerulykken der han så at mange av oppgavene som back-up, forpleining, transport, registrering m.m. fint kunne ha vært løst av andre enn hjelpekorpsene, spesielt ettersom denne ulykken og aksjonen strakk seg ut i tid. - Behovet for beredskapsvakter var til stedet hos oss, men vi hadde først og fremst behov for flere aktive frivillige, fortsetter Hauekdal. I snuoperasjonen ble verving av nye medlemmer en sentral rolle, og med en baktanke om å få flere til å melde seg inn i hjelpekorpset og styrking avbesøkstjenesten startet de med beredskapsvakt. Startskuddet gikk 3-4/ og det ga ca. 160 interesserte. Den lange historien av bistand i lokalmiljøet gir stolthet, og Røde Kors beredskapsvakt gir alle mulighet til å kunne bidra. Av disse 160 har nå flere blitt aktive Røde Kors-frivillige i andre aktiviteter, og flere har «pådratt» seg verv. Fra null erfaring til superfrivillig Noen av de som møtte opp den kvelden var Einar Rosenback og kona. De hadde ingen Røde Kors erfaring fra før. De ble sammen vervet som beredskapsvakter. Einar hadde fra tidligere vært frivillig innen turn for barn og unge. Når han sluttet etter mange år fikk han mer tid «til overs». - Jeg følte at Røde Kors familien var litt lukket, selv etter at jeg hadde tatt kurs som beredskapsvakt, var det ikke så mye som skjedde, forteller Rosenback. - Jeg følte vel egentlig at «Røde Kors» - det er DE det, ikke at jeg var en del av det, fortsetter han. Rett før påske i år fikk han plutselig en telefon fra en tidligere leder i hjelpekorpset, som spurte om han kunne tenke seg å stille til et verv i lokalforeningsstyret. Som sagt så gjort, og ved første styremøte fikk han presentert Røde Kors Bømlo lokalforening og ble solgt. - Når det viste seg at ledervervet var ledig, stilte jeg likeså godt opp på det, smiler Einar. - Etter årsmøtet i Hordaland RK ble jeg som «nyfrelst» og møtte til og med kjentfolk fra barndommen i Kvinnherad og Fana, og overraskelsen var stor da jeg plutselig oppdaget at DE nå var blitt oss. Inspirerte barna til Røde Korsaktivitet Laila Irene Økland (50 år) var en ivrig URK er i 77-78, men med flere barn, hjem og jobb ble det etterhvert liten tid til Røde Kors. Hun møtte en bekjent som stod på stand tidlig i september i 2010 og ble vervet som beredskapsvakt. - Nå som barna var blitt store kom tanken på frivillig arbeid og Røde Kors tilbake. Jeg er ikke var så sterk når det gjaldt blod og «gørr», og fant ut at dette kunne være noe. Ettersom helsen ikke var på topp kunne administrative oppgaver være noe jeg kunne bidra med, forteller Laila. Etter å ha stått på liste som beredskapsvakt en stund ble det invitert til «åpen» kveld hos hjelpekorpset, de trengte flere medlemmer. - Under den kvelden tenkte jeg at tid har jeg jo nok av, og en eller annen gang må man møte frykten for blod og gørr. Jeg gikk for å ta 30-timeren, fortsetter Laila. Hun forteller at i tillegg til å få en følelse av å kunne bidra med noe, gjøre noe meningsfylt, gjøre en forskjell, så er det et stort sosialt miljø som gjør det morsomt å fortsette. Da hun ble forespurt vervet som admin i hjelpekorpset var svaret lett, ettersom hun ikke kunne gå på søk p.g.a. helsen. I alle fall trodde hun det. - Livet med hjelpekorpset har vært med på å gi meg bedre helse, og nå er leteaksjoner like aktuelt som medlemsmøter, sanitetsvakter og depotarbeid, forteller Laila begeistret. På jobb som barnevernskurator i interkommunal seksjon, har hun mye av omsorgsbiten inne også det å jobbe på tvers av kommunegrensene. Denne kunnskapen tenker hun å ta med seg inn i det frivillige beredskapsarbeidet. Ettersom familien ser at Laila blomstrer i Røde Kors har to av barna også meld seg inn i hjelpekorpset. Røde Kors er bare u-landsarbeid Randi Flokenes (38) mener hennes kunn- skap om Røde Kors strakk seg til u-landsarbeid og loddsalg. Hun ble derfor overrasket da hun møtte frivillige på stand som snakket om beredskapsvakt. Tanken på å bidra i lokalmiljøet fristet, og hun innså at tiden var inne til å kunne begynne med en fritidsaktivitet utover hjem og unger. - Med tanke på store katastrofer som kunne skje, er gressbrann aktuelt for mitt nabolag, og jeg ser at ved en slik hendelse ville de trenge mange «hender», forteller Randi. Vel inne hos beredskapsvaktene krysset lærerstudenten av på skjema om at hun godt kunne få mer informasjon om hva Bømlo RK kunne tilby. - Jeg oppdaget at hjelpekorpset var gode støttespillere og jeg kunne i hvert fall ta kurset deres på 30 timer. En kveld ble til to og siden har jeg vært aktiv hjelpekorpser, smiler Randi. Som ny tillitsvalgt blir det mye Røde Kors, men Randi peker på at de har et meget godt sosialt nettverk og et godt miljø. - Det kjennes trygt og godt å kunne bruke tiden på en slik måte. Familien støtter opp om mitt engasjement, og barna vil også bli med når de blir gamle nok, avslutter Randi. Alle disse tidligere beredskapsvaktene mener Røde Kors yter stor respekt ute i samfunnet. Den lange historien av bistand i lokalmiljøet gir stolthet, og Røde Kors beredskapsvakt gir alle mulighet til å kunne bidra. Rett etter at de var ferdige med 30-timers kurset gikk alarmen, leteaksjon på Rugstadneset. Aksjonen ble lang, og strakte seg over fire dager. Her var det behov for mange ressurser. FAKTA Økt beredskap i kommunen Bømlo kommune er Norges første kommune til å investere i en beredskapshenger. Her finnes det telt, lys og varme. Kommunen har gitt Røde Kors i oppdrag å drifte og bruke denne hengeren i sine aksjoner da de så at ressursene var til stede, og dette ville styrke kommunens beredskap så vel som Røde Kors sin beredskap. Det er ment at på sikt så er det Bømlo Røde Kors beredskapsvakt som skal rykke ut og ha ansvar for drift av denne hengeren. 36 HJELPEKORPS HJELPEKORPS

20 R øde Kors er en beredskapsorganisasjon. Ikke på noe område har vi i Røde Kors tatt på oss mer konkrete forpliktelser, enn innenfor beredskapsområdet. - Beredskap er mer enn bare hjelpekorpsene selv om våre over 320 hjelpekorps er ryggraden i Røde Kors beredskap innen redningstjenesten, sier Ole Gladsø. Han er i tillegg til å være Landsrådsleder i Røde Kors Hjelpekorps også medlem i Komiteen for samfunnssikkerhet og beredskap (KSB). KSB ledes av landsstyremedlem i Røde Kors Audun Tron. Audun forteller at KSB er Landsstyrets rådgivende faginstans innenfor samfunnssikkerhet og beredskap. - Vi skal arbeide for å fremme interesse og forståelse for organisasjonens arbeid rettet mot samfunnssikkerhet og beredskap generelt, samt bidra til å synliggjøre beredskapsansvaret på alle nivå i organisasjonen, legger han til. Mer enn søk og redning Røde Kors Hjelpekorps er en stor og viktig aktør i den norske redningstjenesten, men beredskap er mer enn bare søk og redning. I 2009 ble Røde Kors anerkjent av Kongen i statsråd som humanitær støtteaktør for norske myndigheter i fredstid, gjennom en kongelig resolusjon. «Psykososial støtte og førstehjelp, eller omsorgsberedskap om du vil, er en type innsats som i gitte situasjoner er sterkt etterspurt.» - Rollen som støtteaktør gjør at det stilles store forventninger til oss. Skal vi innfri disse forventningene på en god måte må vi til en hver tid oppfattes som en beredskapsaktør, som bidrar til å forebygge og respondere for å redde liv i ulike ekstraordinære hendelser, sier Audun. Erfaringene fra ekstremvær og ekstraordinære hendelser som 22. juli og hurtigrutebrannen i Ålesund viser at samfunnet trenger mer fra Røde Kors enn bare mannskaper innen søk og redning. Helhetlig beredskap i Røde Kors Beredskap er grunnsteinen i Røde Kors, ikke bare i hjelpekorpset, men i hele organisasjonen. For å forstå hva som ligger bak begrepet, har Hjelpekorpsbladet tatt en prat med to sentrale beredskapspersoner i Røde Kors, Audun Tron og Ole Gladsø. Tekst: Helge Andersen Foto: Maren Løken/Rendalen og Margunn Masdal, Røde Kors Flommen i mai 2013 har ført store vannmasser over i hovedsak jordbruksområder. Rendalen Røde kors Hjelpekorps bistår komunen ved å frakte skolebarn i området til skolen, samt hjemmehjelp- og sykepleien til de som trenger hjelp. I båten: operativ leder Robert Bekkevold i Rendalen RKH. 23. januar Oldedalen i Stryn kommune. Skogen ble herja av romjulsorkanen Dagmar. På bildet Sigurd Strand, leder Olden Røde Kors. - Psykososial støtte og førstehjelp, eller omsorgsberedskap om du vil, er en type innsats som i gitte situasjoner er sterkt etterspurt. Her er det kompetansen og erfaringen til den enkelte Røde Kors-frivillige som er avgjørende, ikke hvilken aktivitet vedkommende er aktiv i, poengterer Ole. Ny strategi et viktig verktøy - Det viktigste arbeidet vi i KSB gjør er å utarbeide forslag til Røde Kors strategi innen samfunnssikkerhet og beredskap. Dette er et arbeid vi jobber mye med i komiteen i år. Den endelige strategien skal vedtas av Landsstyret senere i år. Før dette vil vi sende vårt forslag til strategi ut på høring i hele organisasjonen. I forslaget har komiteen utarbeidet en strategi som skal underbygge visjonen som vi fore-slår blir: Røde Kors er en tydelig og synlig beredskapsorganisasjon tilpasset lokalsamfunnets behov, forteller komitelederen. Forslaget til strategi sier at alle deler av Røde Kors skal ha et kontinuerlig fokus på beredskapsevnen, hvor kvalitet, kapasitet og mobiliseringsevne oppnås gjennom god struktur, kompetanse, kultur og samhandling. Strategiforslaget tar høyde for funn i blant annet Røde Kors interne evaluering etter 22. juli, men det er samfunnets risikobilde og erfaringer fra de siste års beredskapshendelser som er toneangivende for strategiens innhold. De overordnede føringene for strategien er Langtidsplanen , Hovedprogram og de nasjonale prinsippene for krisehåndtering; ansvar, nærhet, likhet og samvirke. - Strategien, som skal ut på høring, blir sendt ut til hele organisasjonen fra landsstyret og landsrådene helt ned til den enkelte lokalforening og lokale hjelpekorps. Vi håper dere da bruker denne muligheten til å gi innspill til vårt forslag til strategi, avslutter Audun Tron. 38 HJELPEKORPS HJELPEKORPS