OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på samkommunens hjemmeside:

Transkript

1 Innherred Samkommune Møteinnkalling Utvalg: Samkommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 10:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e- post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 11/08 Godkjenning av møteprotokoll fra samkommunestyrets møte 28. februar 2008 PS 12/08 Referater PS 13/08 Felles Kommuneplan - utfordringsdokumentet PS 14/08 Høyfartstog - søknad om støtte til utredning og rapport til nasjonal Transportplan PS 15/08 Reiselivsstrategi for Trøndelag - høringsuttalelse PS 16/08 Uttalelse til søknad om ny utslippstillatelse for Tromsdal kalksteinsbrudd, Verdalskalk AS PS 17/08 Årsregnskap/årsrapport ISK Orienteringer: Enhet Servicekontor v/enhetsleder Sølvi Melvold Enhet Plan, byggesak, oppmåling og miljø v/enhetsleder Johannes Bremer Levanger, sign. Bjørn Iversen ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på samkommunens hjemmeside:

2 PS 11/08 Godkjenning av møteprotokoll fra samkommunestyrets møte 28. februar 2008 PS 12/08 Referater RS 12/08 RS 13/ /237/2 - Elin og Jarle Kirknes - Fradeling av bebygd tomt på eiendommen Tilleraunet - jordlovsbehandling 1719/301/1 - Steinunn Indgaard - Fradeling av bebygd tomt fra eiendommen Selleli - jordlovsbehandling 2 av 47

3 Innherred samkommune Sakspapir FELLES KOMMUNEPLAN - UTFORDRINGSDOKUMENTET Saksbehandler: E-post: Tlf.: Ola Stene ola.stene@levanger.kommune.no OPPDRAGSGIVER Levanger og Verdal kommuner og ISK Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /08 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Resultatet av gruppearbeidet under samkommunestyrets møte oversendes prosjektorganisasjonen for videre arbeid med felles kommuneplan. Vedlegg: Gruppeoppgaver Innherred scenarier Utfordringsdokumentet kortversjon Resultat fra gruppearbeid på samling Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prosjektplan, utsendt til samkommunestyremøtet Saksopplysninger: Samkommunestyret er styringsgruppe for arbeidet med felles kommuneplan. I henold til prosjektplanen skal samkommunestyret behandle utfordringsdokumentet i sitt møte 10. april. Organisasjonskartet for kommuneplanarbeidet er slik: STYRINGSGRUPPE SG Samkommunestyre Rådmenn PROSJEKTANSVARLIG PA 2007: Rudolf Holmvik 2008: Ola Stene REFERANSEGRUPPE RG Formannskap Verdal Formannskap Levanger Orienteringer etter avtale med ordførere Inviteres til temamøter med interessegruppene PROSJEKTLEDER PL Berit Hakkebo PROSJEKTGRUPPE PG Ledere i DEL-PG Prosjektleder arealdel DK og PUK Levanger og Verdal Ledere viderebringer info fra formannskapsmøter Info i møter når ledere ber om det DEL-PG ADMINISTRATIVE OG INTERNE TJENESTER Leder Anne Grete Wold DEL-PG KULTUR Leder Guri S. Haugan DEL-PG HELSE, PLEIE OG OMSORG Leder Kristin Bratseth DEL PG NÆRING, LANDBRUK OG NATURFORVALTNING Leder Grete Ludvigsen DEL-PG OPPVEKST Leder Morten Christiansen DEL-PG VELFERDS- ORDNINGER Leder Turid Krizak DEL-PG ANLEGG, INFRASTRUKTUR, SAMFUNNSSIKKERHET OG MILJØ Leder Øystein Lunnan 3 av 47

4 Vurdering: Administrasjonssjefen som også er prosjektansvarlig har kommet fram til at det er hensiktsmessig å invitere samkommunestyrets medlemmer til å arbeide i grupper med utfordringsdokumentet og har forslag til følgende gruppeinndeling under møtet. Administrative og interne tjenester Oppvekst Kultur Helse, pleie og omsorg Velferdsordninger Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø I vedlegg framgår fordeling av samkommunetyrets medlemmer på grupper, samt hvemsom vil være sekretær for gruppene. Hensikten med dette arbeidet er å spisse de utfordringer regionen vår står foran på kommunedelplanområdene. Næring, osv er ikke med denne gang ettersom det er arbeidt med dette i seminar tilknyttet to tidligere samkommunestyremøter. I tillegg til dette er det øsnkelig at styringsgruppa/samkommunestyret arbeider med visjonen for samkommunen. Livskvalitet og vekst har vært visjonen for Innherred samkommune så langt. Verdal kommune har også tatt i bruk denne visjonen i en del av sine styringsdokumenter, mens Levanger fortsatt bruker triveligst i Trøndelag som sin visjon. Gruppene anmodes om å ta standpunkt til om vi skal ha en felles visjon, og om den i så fall fortsatt skal være livskvalitet og vekst eller om det er andre forslag. 4 av 47

5 Innherred samkommune Sakspapir HØYFARTSTOG - SØKNAD OM STØTTE TIL UTREDNING OG RAPPORT TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN Saksbehandler: E-post: Tlf.: Åge Isaksen aage.isaksen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2008/ /223 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /08 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Innherred samkommune ser positivt på at det blir gjennomført en utredning om høyhastighetstog. Finansiering av utredningsarbeidet må tas opp som egen sak når eventuelt regionalt samarbeid om prosjektet blir besluttet. Vedlegg: 1 Brev fra Norsk Bane AS, dat Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Norsk Bane AS har gjennom flere år utviklet planer for høyfarts-banenett i Norge, blant annet er det skissert løsninger med reisetider Steinkjer Trondheim på 40 minutter og Steinkjer Oslo gjennom Gudbrandsdalen på 3 timer og 10 minutter. Traseen gjennom Gudbrandsdalen er planlagt dobbeltsporet med muligheter for 3 persontog i timen i hver retning. I tillegg blir det også tilrettelagt for godstrafikk, der et godstog vil kunne ta like mye last som 80 trailere og bruke ca 5 timer på strekningen Steinkjer Oslo om natta. Stortinget har signalisert at de ønsker utredet høyhastighetsbaner, slik at det gis et godt grunnlag for å vurdere en eventuell satsing på dette i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan i Norsk Bane AS mener de representerer det miljøet som har arbeidet lengst og mest detaljert med utredning av høyhastighetsbaner i Norge. Dessuten har de inngått samarbeid med Deutsche Bahn AG, som er et av verdens mest kompetente selskaper på utbygging og drift av høyfartsbaner. Sammen vil de kunne levere en utredning som Stortinget ber om. Det er anslått en kostnadsramme på 15 millioner kroner for en omfattende og faglig solid rapport, som vil kunne ha stor gjennomslagskraft i diskusjonen om høyfartstog. Norsk Bane AS henvender seg i den sammenheng til fylkene, der det etter deres vurdering vil være marked for lønnsomme investeringer i høyfartsbaner, om støtte til dette arbeidet. 5 av 47

6 Det foreslås som en enkel modell at utredningsarbeidet finansieres med 1 mill kroner på hvert fylke, og at dette beløp fordeles mellom fylkeskommunen og aktuelle kommuner. Det kan også være aktuelt at næringslivet bidrar. Norsk Bane ser for seg at det opprettes referansegrupper i de aktuelle regioner. Vurdering: Det er ingen tvil om at en realisering av høyfartsstog slik det er skissert i brevet fra norsk Bane as vil gi vår region enorme mulighter for vekst og utvikling og vil kunne innebære et miljøpolitisk kjempeløft. En utredning om muligheter for høyfartstog på strekningen Steinkjer Oslo synes meget interessant å få gjennomført. Finansiering av utredningsarbeidet vil det være naturlig å avklare i forbindelse med en eventuell regional organisering av prosjektet. 6 av 47

7 7 av 47

8 8 av 47

9 9 av 47

10 10 av 47

11 11 av 47

12 Innherred samkommune Sakspapir STRATEGIER FOR UTVIKLING AV REISELIVSNÆRINGEN I TRØNDELAG MOT HØRINGSUTTALELSE Saksbehandler: E-post: Tlf.: Inger Marie Bakken inger-marie.bakken@verdal.kommune.no Arkivref: 2006/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /08 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: 1) Innherred samkommune gir sin tilslutning til at reiselivet i Trøndelag spisser sin profilering gjennom å kjøre fram 4 fyrtårn: a) Trondheim b) Verdensarven Røros c) Historiske Trøndelag med utgangspunkt i vikingtid og Olavsarven d) Kyst 2) Innherred samkommune vil spesielt påpeke viktigheten av å videreføre og forsterke det arbeidet som er satt i gang i samarbeid med Avinor, flyselskaper og trøndersk næringslivsnæring med sikte på å få økt inn-trafikk. Vedlegg: 1 Strategier for utvikling av reiselivsnæringen i Trøndelag mot 2020 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn Reiseliv er verdens største og hurtigst voksende næring. Folk blir mer reisevante, stiller større krav til effektiv tidsbruk/kvalitet og reiser på ferie som fordeler seg over hele året. Kortferiemarkedet vokser mest, tilgjengelige lavprisruter med fly bestemmer i svært stor grad hvor folk reiser på ferie. I nasjonal sammenheng er reiseliv landets tredje største eksportnæring, etter olje/gass og sjømat. Reiselivet i Norge øker, men det øker mer i andre land, også i de andre nordiske land. Dette er en utvikling sentrale myndigheter ønsker å snu, slik at Norge øker sin andel av det voksende reiselivsmarkedet. Det er ønskelig at reiselivsnæringen tar steget fra å produsere tradisjonelle reiselivsprodukter til å samarbeide om å skape helhetlige opplevelsesprodukter som inkluderer kultur, mat, historie, natur og aktiviteter, i tillegg til transport og overnatting. Nasjonale hovedmål er o Økt verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen o Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser innen reiselivsnæringen 12 av 47

13 o Norge et bærekraftig reisemål. Innnherred Samkommune Samkommunestyret Sakliste Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og reiselivet i Trøndelag har tatt initiativ til å stake ut en kurs for fremtidig arbeid med reiselivsutvikling i Trøndelag for å styrke næringens konkurranseevne både i nasjonale og internasjonale markeder. Mest besøkt Fjordene på Vestlandet, Nordkapp, Lofoten og Oslo er mest kjent i utlandet. Innovasjon Norge utarbeider årlig en liste over de 50 best besøkte attraksjoner i landet for Holmenkollen topper listen, deretter følger Kristiansand dyrepark, Flåmsbanen, Hadeland glassverk og Tusenfryd. Innovasjon Norge utarbeider også en liste over de 30 best besøkte naturbaserte attraksjoner. Vøringsfossen topper listen, deretter kommer Trollstigen, Bryggen i Bergen, Geirangerfjorden og Gamlebyen i Fredrikstad Trøndelag Reiseliv er en stor næring i Trøndelag, og har et betydelig vekstpotensial, men strategiarbeidet har vist at Trøndelag har en mye mer uklar profil enn Vestlandet og Nord-Norge. Dette gjør det vanskelig å skape interesse for Trøndelag, spesielt i utlandet. På listen over de 50 best besøkte attraksjonene finner vi Nidaros domkirke på 13. plass, Pirbadet på 20. plass, Sverresborg Trøndelag Folkemuseum på 26. plass, Stiklestad Nasjonale Kultursenter på 28. plass og Namsskogan familiepark på 46. plass. Ingen naturbaserte attraksjoner i Trøndelag når opp blant de 30 best besøkte i Strategiarbeidet Det er utarbeidet tre scenarier for utvikling av reiselivet i Trøndelag 1) Never change a winning team (fortsette som i dag) 2) Heller spesialist enn generalist (satsing på nisjer) 3) Trøndelag, det nye reisemålet i Norge (satse på fyrtårn) Strategiprosessen så langt har konkludert med at trøndersk reiseliv fram mot år 2020 må ta utgangspunkt i scenario 3 og spisse profileringen for å øke interessen for, og reiselysten til, regionen. Et Trøndelag som blir bedre kjent som reisemål, vil gi ringvirkninger og verdiskaping til hele regionen. Ut ifra dette foreslås det 8 strategier for videre utvikling knyttet til markeder, produkter og kompetanse, se side i rapporten. Vurdering: Administrasjonssjefen mener det foreliggende strategidokument fra Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og reiselivet i Trøndelag gir et godt grunnlag for å videreutvikle reiselivet på Innherred. Sentrale offentlige aktører har vært med på utviklingsarbeidet med fylkesråd Susanne Bratli som leder av styringsgruppen og lokale reiselivsbedrifter har vært invitert med på arbeidet, slik at forslagene er godt forankret. 13 av 47

14 Regionen ligger ca 1 time fra internasjonal flyplass, fordelene med det er ennå alt for dårlig utnyttet. Det er viktig å trekke til seg internasjonale turister. Her ligger et stort vekstpotensial. Innherred samkommune kan bidra aktivt innenfor rammen av fyrtårnet Historiske Trøndelag med utgangspunkt i vikingtid og Olavsarven, en slik satsing vil gi ringvirkninger for det øvrige næringsliv i regionen. Innherred samkommune kan videre bidra innenfor tematisert produktutvikling med bl.a. laksefiske, sykkelturer, mat- og matopplevelser samt Historiske Trøndelag inklusive pilegrim innenfor temabasert produktutvikling. Kortferiesegmentet er spesielt viktig målgruppe for disse opplevelsene. Det er helt avgjørende for å utløse vekstpotensialet som ligger i reiselivsnæringen i Trøndelag at alle gode krefter, offentlige myndigheter så vel som private aktører, i fellesskap bidrar til å realisere målsettingen om at Trøndelag i 2020 skal være et av Norges mest attraktive reisemål. 14 av 47

15 Innherred samkommune Sakspapir UTTALELSE TIL SØKNAD OM NY UTSLIPPSTILLATELSE FOR TROMSDAL KALKSTEINSBRUDD, VERDALSKALK AS Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand Arkivref: 2005/ /K24 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /08 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: Innherred samkommunestyre ber fylkesmannen vurdere følgende ved inngåelse av ny utslippstillatelse for Verdalkskalk AS ved Tromsdal kalksteinsbrudd: 1. Deling av utslippstillatelsen i to tidsintervall. En tillatelse før oppføring av nytt grovknuseanlegg og en ny utslippstillatelse etter at nytt anlegg er oppført. 2. Impulsstøy ved sprengning styres til bestemte tidsområder. 3. Boring og knusing styres til bestemte tidsområder hvor søn- og helligdager unntas. 4. Programmet for støyovervåkning gjennomgås. 5. Krav til sedimentasjonsbasseng med tilstrekkelig kapasitet for ved økt masseuttak. Krav til retningslinjer for drift av sedimentasjonsbasseng. 6. Vannprøveprogrammet gjennomgås og kvalitetssikres. Tiltak ved evt. lekkasjer fra Kvernhusbekken og Stormoengbekken vurderes også i forhold til samlet volum på sedimentasjonsbasseng. 7. Tiltak ved nedsatt skogskvalitet i nærområdet. 8. Tildekking av transport på offentlig veg 9. Beplanting av skjermingsvollen mellom fylkesvegen og bruddet. 10. De trafikale og sikkerhetsmessige forhold 11. Utbygging av gang- og sykkelveg langs Havnevegen. 12. Oppstart/videreføring av utredningsarbeidet for skinnegående transport Vedlegg: Søknad utslippstillatelse for Tromsdal kalksteinsbrudd Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Verdalskalk AS har søkt om ny utslippstillatelse for utvidet drift i Tromsdalen kalksteinsbrudd med høringsfrist til fylkesmannen 15. mars. Verdal kommune har fått utsatt frist til 15. april for å kunne behandle uttalelsen i samkommunestyret. Fylkesmannen behandler søknad om utslippstillatelse etter kap. 36 i 15 av 47

16 forurensningsforskriften Behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Kommunen har fått tilgang på de uttalelser som har kommet i forbindelse med høringen. ORIENTERING OM HISTORIKK OG PLANARBEID: I forbindelse med reguleringsplanarbeid for kalkbruddet i 2002 ble det laget følgende oppsummerning ang driften i bruddet: Konsekvensutredning og reguleringsplan ble vedtatt i Ny reguleringsplan med bl.a. utvidelse nordover ble vedtatt av 47

17 To reguleringsplanarbeider med tilhørende konsekvensutredninger er oppstartet. Den ene planen vil omhandle deponi for plassering av avdekningsmasser for utvidelse av dagens brudd. Den andre planen vil omhandle plassering av massekvaliteter som det for tiden ikke er avsetning for. Det ble i PUK- møtet vedtatt følgende: PUK anmoder administrasjonen om å starte arbeidet med en kommunedelplan i Tromsdalen. Igangsatte reguleringsplaner videreføres. Utslippstillatelsen Verdalskalk AS driver etter ble revidert og gjengis her: 17 av 47

18 18 av 47

19 19 av 47

20 20 av 47

21 21 av 47

22 Som det framgår av gjeldende utslippstillatelse er det klare begrensninger i forhold til driftstid til de forskjellige typer av arbeid i produksjonen og hvilke mengder av utslipp som tillates til luft og vann. SØKNADEN: Søknaden gjelder endret produksjonsvolum fra dagens utslippstillatelse på tonn til tonn med gradvis opptrapping fra eksisterende uttaksvolum på tonn/år. Det søkes om heldøgnlig drift 365 dager i året. Med en utslippstillatelse iflg. søknaden vil det ikke være begrensninger på når arbeidsoppgavene kan utføres på døgnet bare utslippene (støy, støv, vann) holder seg under de utslippskrav som settes. Dette gjelder knusing, sikting, opplasting og intern transport, boring, sprengning og transport av ferdigvare. Det framgår ikke av søknaden at det skal bygges nytt grovknuseverk. Iflg. søknaden vil arbeidsstokken med utvidet drift øke fra 18 til 30. Vurdering: Verdal kommunestyre har tidligere vedtatt at kalksteinsressursen skal utnyttes. Eksisterende og kommende oversiktsplaner: Gjennom planarbeid som er gjennomført er det bl.a. følgende bestemt: - Bruddet skal drives som dagbrudd (krav fra Bergmesteren). - Bruddet skal drives ned til en bunn på kote 100 Utslippstillatelsen vedgår ikke disse forhold, det samme gjelder virksomheten på Ørin eller Hylla. I forbindelse med planarbeidet ble det utarbeidet en konsekvensutredning med bl.a. vurdering av flora, fauna, landskap og kulturminner. I forbindelse med reguleringsplanen av 2003 ble det bestemt avbøtende tiltak for å redusere ulempene: Vegetert skjermingsvoll mellom bruddet og omlagt fylkesveg, utvidelse av støyskjerm mot Tromsdalsgården, overflatevannet skal sedementeres før det slippes i elva, områder der det registreres at kalkstøvet gir uheldig virkninger på skogen skal det foretas gjødsling, kantskogen langs elva skal beholdes. Gjennom to reguleringsplaner er størrelsen på uttaksarealene bestemt. Siste utvidelse vedtatt i -07 ble gjort bl.a. for å gi plass for nytt knuseverk. Ved oppføring av et moderne 22 av 47

23 og isolert anlegg med langt større avstand til Tromsdalsgården vil dette ha stor betydning for reduksjon av støy og støv. Dette forutsetter at produksjonen ved eksisterende grovknuseanlegg opphører eller reduseres betydelig. Argumentasjonen for planutvidelsen var bl.a. å gi plass for dette knuseverket. Kommunedelplan: Fra politisk nivå anmodes kommunen å starte opp planprosessen med ny kommunedelplan. Dette er et stort arbeid hvor bl.a. følgende parter må involveres sterkt: Verdalskalk, Norcem, Værdalsbruket, Statskog. Dette er langsiktige planer om evt. virksomhet en del fram i tid. Reguleringsplaner for massedeponi: For å kunne utvide bruddet ihht vedtatt reguleringsplaner må m³ overdekningsmasse fjernes. Deponiet bestemmes gjennom ny reguleringsplan. I flg. bedriften kan en ikke finne plass i bruddområdet for massekvaliteter som det pr. i dag ikke er etterspørsel etter. Også dette deponiet må avklares gjennom reguleringsplan. Ved sterk økning av uttak vil det bli økt behov for dette deponiet. Bedriften ser imidlertid for seg at restmaterialene skal kunne omsettes i markedet senere. Kommunedelplanen er en omfattende og kostbar plan som det kan ta tid å få utarbeidet. Reguleringsplanene for massedeponiene må derfor gå sin gang og utslippstillatelsen gis før kommunedelplanen foreligger. UTSLIPP: De viktigste forhold som skal avgjøres i utslippstillatelsen er: Støy, støy, utslipp til vann og transport. Disse forholdene skal vurderes i forhold til omgivelser og bruk av områdene. Nærområdet er brukt til mange friluftsaktiviteter og har mange bevaringsverdige kvaliteter. Dalen har en flora som pga kalkgrunnen er unik for N-Trøndelag, og har en stor tetthet av kultur-, forn- og naturminner. Dette er bl.a. dokumentert gjennom en omfattende konsekvensutredning i forbindelse med Nocems planer på slutten av 70- tallet. Støy: De største utfordringene til drift av kalkbruddet er knyttet til støy. I eksisterende utslippstillatelse er det satt begrensninger til støymengde i forhold til tidspunkt på døgnet og begrensning for når de ulike aktiviteter kan foregå. Søknaden inneholder ingen begrensning for når på døgnet de ulike aktiviteter kan foregå. Dette vil i praksis si at aktiviteten kan foregå forutsatt at en holder seg under de støygrenser som er satt. Dette vil være uavhengig av tidspunkt på døgnet eller i forhold til helligdager osv. Gjennom støybegrensningene kan bedriften finne det formålstjenelig å etablere det annonserte knuseverket. En ber fylkesmannen vurdere om tidshorisonten for utslippstillatelsen skal deles i to: En utslippstillatelse som gjelder inntil nytt grovknuseanlegg er oppført og en ny utslippstillatelse når et nytt anlegg skal oppstartes. 23 av 47

24 Impulsstøy skapes ved sprengning må styres til bestemte tidspunkt innen vanlig arbeidstid. Det må vurderes om boring og knusing skal begrenses til bestemte tidsperioder, og at søn- og helligdager skjermes av hensyn til friluftslivet. Bedriften bruker et konsulentfirma til kontroll av støynivået. Nærmeste nabo påstår at støygrensene i gjeldende utslippstillatelse systematisk og regelmessig blir brutt. Støyvollen mot Tromsdalsgården er opparbeid. Overvåkningsprogrammet for støy er svært viktig og må gjennomføres slik at det ikke er tvil om når støykravene evt. ikke overholdes. Utslipp til vann: Sedimentasjonsbasseng er ikke opparbeid etter eksisterende utslippstillatelse. Iflg. bedriften har dette ikke latt seg gjøre pga driftsopplegget. Vannprøver viser at nitrogeninnholdet er for høyt. Dette skyldes nok N-tilskudd fra sprengstoffet. Ved større uttak og økt bruk av sprengstoff vil også tilgangen på N tilta. Det bør derfor settes krav om bygging av sedimentasjonsbasseng med krav til bestemt utførelse tilpasset et større brudd med mer avrenning. Likeledes bør det gis retningslinjer til drift av sedimentasjonsbasseng. Det bør fortsatt være krav om vannprøvetaking og programmet for dette bør gjennomgås og kvalitetssikres. Ved utvidelse av uttaket kommer en nær Kvernhusbekken i nord. Stormoengbekken ved skytteranlegget påstås å komme underjordisk fra uttaksområdet. Det bør vurderes om det kan forekomme lekkasje fra disse bekkene etter at bruddet er utvidet. Lekkasje kan gi økt belastning på sedimentasjonsbassengene Utslipp til luft: Det er gjort en del støvdempende tiltak og dette vil fortsette i På slutten av -07 ble det montert anlegg for underspyling av vogntogene ved utkjøringen fra anlegget. Det klages på at skogen får skader pga kalkstøvet og at det støver av bilene. Av eierne av Tromsdalgården påpekes det at nedstøvinga av deres nærmiljø har tiltatt de to siste årene. En ber fylkesmannen vurdere om det skal settes krav til skogstiltak og at transporten skal tildekkes. Skjermingsvollen mellom fylkesvegen og bruddområdet skal iflg. reguleringsplanen beplantes for å fylle funksjonen som skjerm mot innsyn og spredning av støv. Dette er ikke gjennomført. Transport: Økt uttak gir økt transport. Dette vil selvsagt ha trafikale og sikkerhetsmessige konsekvenser samt tiltakende støv- og støybelastning etter vegstrekningen til havna. Disse forhold må vurderes av vegmyndighetene sammen med fylkesmannen. 24 av 47

25 Trafikken langs Havnevegen er i flere sammenhenger påpekt som meget farlig for de myke trafikkantene. Økt kalktransport forsterker behovet for utbygging av gang- og sykkelveg langs Havnevegen. Bedriften har over noe tid arbeidet med planer for skinnegående transport i tunnel og nedsenket kulvert. En har fått antydet at en slik løsning kan være regningssvarende når en evt. passerer en uttaksmengde på 2 mill. tonn. Med fordobling av utslippstillatelsen må det settes fart i dette utredningsprogrammet. 25 av 47

26 Søknad om utslippstillatelse 1. Opplysninger om søkerbedrift 1.1 Navn, adresse m.v.: Bedriftens navn... Verdalskalk AS Telefon (sentralbord) Gateadresse Postadresse... Kalkveien 40 Postnr., -sted Inderøy Telefon (kontaktperson) Kontaktperson... Håkon Mork / Kommunenr Kommune.. Verdal 1.3 Bransjenr Foretaksnr Bedriftsnr Søknaden gjelder: X Nyetablering Endrete utslippsforhold Annet, spesifiser:... Endret produksjon Avfallsdisponering Produksjonsvolumet økes fra tonn til `000`000 tonn pr år. 1.6 Dato(er) for start av ny virksomhet, produksjonsendring osv. Gradvis opptrapping Dato(er) for eventuell(e) foreliggende utslippstillatelse(r) Ansatte: Antall personer 1.9 Driftstid Timer pr. døgn Døgn pr. år : I dag I dag... Se gjeldende tillatelse Søkes om Søkes om av 47

27 2. Lokalisering 2.1 Gårdsnr Bruksnr.... 1,2,3,8, 2.3 Kartvedlegg Målestokk Oversiktskart 1: UTM-angivelse: Sonebelte Dagens situasjon 1:700 Reguleringsplanka rt 1:3000 Nord-sør Øst-vest UTM-koordinater Er terrengbeskrivelse vedlagt? Ja X Nei 2.5 Avstand til nærmeste bebyggelse m Type bebyggelse. Bolighus Avstand til nærmeste bolig... Type bolig Er det fastsatt sikringssone? 2.7 Er området regulert til industri? 2.8 Transportmiddel/-midler for råstoffer/produkter.. Ja X Nei Fastsatt av Reguleringsplan Ja X Nei Annet Steinbrudd Dumper, transportbånd, lastebil Er redegjørelse angående transport vedlagt? Ja X Nei 2.9 Er lokaliseringsalternativer vurdert utfra miljøhensyn? Ja, beskrivelse vedlagt X Nei 3. Produksjonsforhold 3.1 Produkter som framstilles: Produkt Produsert mengde (volum) pr. år (døgn) I dag Søkes om Knust kalkstein tonn/år tonn/år 3.2 Produksjonsbeskrivelse inkludert flytskjemaer: skal gis i vedlegg. 27 av 47

28 3.3 Oversikt over innsatsstoffer: skal gis i vedlegg. 3.4 Er teknisk miljøanalyse gjennomført? Ja, vedlagt Nei X 3.5 Energikilder/-forbruk: Energikilde I dag Energiforbruk (MJ/år) Søkes om Diesel Se vedlegg 5 Elektrisk strøm Se vedlegg 5 Fyringsolje til oppvarming (20 l) 3.6 Er energisparetiltak med betydning for utslipp eller Ja, beskrivelse vedlagt Nei X avfall vurdert? 3.7 Miljømessige vurderinger av produksjonen: skal gis i vedlegg. 4. Utslipp til vann 4.1 Prosessavløpsvann: Utslippskilde... Ingen prosessavløpsvann, se vedlegg Utslippsted... I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... ph... Avløpsstrøm (m 3 /h)... Er renseanlegg for dette avløpsvannet forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei Mengde (kg) pr. døgn Konsentrasjon (mg/l) Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) av 47

29 4.2 Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 4.3 Er økotoksisitetstesting gjennomført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei X Er kjemisk karakterisering utført? Ja, dokumentasjon vedlagt Nei X 4.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og virkning vurdert? 4.5 Kjølevann: Utslippssted... Ja, beskrivelse vedlagt X Nei I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippsdyp... Temperaturøkning ( C)... Vannstrøm (m 3 /h)... Tilsetningskjemikalier... Nærmere beskrivelse av eventuelle tilsetningskjemikalier: skal gis i vedlegg. 4.6 Vil sigevann fra deponier forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 4.7 Vil forurenset grunnvann/grunn forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 4.8 Resipient for utslipp til vann (unntatt sanitæravløpsvann): Kommunalt nett Direkte til vassdrag X Direkte til sjø Lokalt vassdrag... Trongdøla Hovedvassdrag Verdalselva Vannføring: min. normal maks. Lokalt fjordområde Hovedfjord... Trondheimsfjorden Eventuelt terskeldyp... Største dyp... Nærmere beskrivelse av resipientforhold vedlagt? Ja X Nei Effekt av bedriftens utslipp i resipienten? Ja X Nei Beskrivelse vedlagt X 4.9 Resipient for sanitæravløpsvann: Kommunalt nett Direkte til resipient X Resipient... Rensemetode... Septiktank Mulighet for tilknytning til kommunalt nett.. Nei 29 av 47

30 5. Utslipp til luft Innnherred Samkommune Samkommunestyret Sakliste 5.1 Prosessavgasser: Utslippskilde... Ingen prosessavløpsgasser til luft Utslippssted... Se vedlegg I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. Avgasstrøm (Nm 3 /h)... Utslippshøyde over tak... Avgasstemperatur ( C).. Er renseanlegg for prosessavgasser forutsatt i søknaden? Ja, beskrivelse vedlagt Nei Mengde (kg) pr. time Konsentrasjon (mg/nm 3 ) Utslippskomponenter I dag Søkes om I dag Søkes om Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gj.snittlig Gj.snittlig Maksimalt Gjennomsnittsmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Maksimalmengder og -konsentrasjoner er midlet over (tidsperiode) Vil støtutslipp forekomme? Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 5.3 Er kjemisk karakterisering utført? Ja, resultater vedlagt Nei X 5.4 Er tiltak for ytterligere reduksjon av utslippets størrelse og virkning vurdert? Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 5.5 Avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon: Brenselforbruk/ Brensel/fyringsolje Utslippskomponenter pr. døgn (mg/nm 3 ) Mengde (kg) Konsentrasjon kapasitet (type) I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om I dag Søkes om Utslippshøyde over bakken.. Utslippshøyde over tak... I dag Søkes om 30 av 47

31 Sammensetning av eventuelle andre brenseltyper enn fyringsolje: skal oppgis i vedlegg. Er nærmere redegjørelse for forbrenningstekniske data vedlagt? Ja Nei X 5.6 Rensing av avgasser fra anlegg kun for energiproduksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 5.7 Diffuse utslipp: Kilde/årsak Utslippskomponenter Utslippsmengde (kg) pr. time I dag Søkes om 5.8 Er det gjennomført/planlagt tiltak mot diffuse utslipp? Ja, beskrivelse vedlagt X Nei 5.9 Er spredningsforhold m.v. beskrevet? Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 5.10 Er spredningsberegninger utført? Ja, vedlagt Nei X 6. Avfall 6.1 Avfallstyper og -mengder: Avfallstype Mengde pr. år Disponeringsmåte Evt. nærmere spesifisering av avfallet I dag Søkes om Papir 42 m3 80 Hentes av Retura AS Restavfall 4,02 tonn 9 Hentes av Retura AS Spillolje Hentes av Børstad Transport Batterier Hentes av Børstad Transport Malingreste Hentes av Børstad r og Transport lignende Hentes ved behov Hentes ved behov Hentes ved behov 6.2 Tiltak for å begrense avfallsmengdene: skal beskrives i vedlegg. 6.3 Benyttes avfall/biprodukter fra andre i bedriftens produksjon? Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 31 av 47

32 6.4 Omfatter virksomheten egen behandling/mellomlagring/deponering av avfall? Innnherred Samkommune Samkommunestyret Sakliste Ja, beskrivelse vedlagt Nei X 7. Støy Medfører avfallshåndteringen/-disponeringen fare for Ja, beskrivelse vedlagt Nei X forurensning/ulemper i omgivelsene? Er det gjennomført/planlagt tiltak for å begrense Ja, beskrivelse vedlagt Nei X forurensningene/ulempene? 7.1 Støykilder: Støykilder som Varighet av støy Støykildens karakter forårsaker ekstern støy Pr. døgn Pr. uke Knusing 24 7 d Kontinuerlig Sikting 24 7 d Kontinuerlig Opplasting og intern 24 7 d Periodevis transport Boring 24 7 d Periodevis Sprenging < ganger minutter Transport ferdigvare 24 7 d Kontinuerlig 7.2 Støynivå ved nærmeste bebyggelse: Lokalitet nr. Type bebyggelse Støyemisjon, db(a) Målt/ (kartref.) I dag Søkes om beregnet Tromsdals gården Bolighus I tråd med nye retningslinjer fra forurensningsforskriften. 7.3 Forekommer naboklager? Ja, beskrivelse vedlagt X Nei 7.4 Planlagte støyreduserende tiltak m/kostnader: skal beskrives i vedlegg. 8. Forebyggende tiltak og beredskap ved ekstraordinære utslipp 8.1 Vurdering av risiko: skal gis i vedlegg. 8.2 Angi om forebyggende tiltak er etablert og eventuelt hva slags tiltak: Ja Nei Lagringstanker X Inspiseres Overfylling/overløp Lekkasjer til kjølevannsnett Lekkasjer til grunnen fra avløpsnett X Tiltak Tank og infiltrasjonsanlegg er i henhold til forskrifter 32 av 47

33 Gasslekkasjer Utfall av renseanlegg Innnherred Samkommune Samkommunestyret Sakliste 8.3 Er det utarbeidet beredskapsplan for håndtering av ekstraordinære utslipp? Ja X Nei Beredskapsplanen er: Vedlagt X Oversendt SFT tidligere 9. Internkontrollsystem og utslippskontroll 9.1 Internkontroll: Er internkontrollsystem tatt i bruk? Ja X Nei, nærmere redegjørelse vedlagt 9.2 Utslippskontroll, overvåking: Foretas regelmessige målinger av utslippene? Ja X Nei Vil bli foretatt Utkast til måleprogram: skal vedlegges. 10. Underskrift Sted:..Tromsdalen Dato: Underskrift:.Håkon Mork 11. Vedleggsoversikt Nr. Innhold Antall sider 1 Oversiktskart 1 2 Kart over dagens situasjon 1 3 Reguleringsplankart 1 4 Flytskjema for anlegget 1 5 Kommentarer til søknadskjemaet 3 6 Beredskapsplan forurensning Tromsdalen 1 7 Risikovurdering ytre miljø 5 33 av 47

34 Innherred samkommune Sakspapir ÅRSREGNSKAP/ÅRSRAPPORT ISK Saksbehandler: E-post: Tlf.: Meier Hallan Arkivref: 2008/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Samkommunestyret /08 Administrasjonssjefens forslag til vedtak: 1. Innherred samkommunes årsregnskap for 2007 fastsettes med et regnskapsmessig resultat på kr 0,- etter at 3,8 mill kr i ubrukte midler er overført til morkommunene. 2. Administrasjonssjefens årsrapport for 2007 tas til orientering. Vedlegg: 1 Årsrapport Årsregnskap Utskrift av kontrollutvalgets møtebok m/vedlegg i sak nr. 7/08 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Med dette legges Innherreds Samkommunes årsrapport og årsregnskap for 2007 fram til behandling i samkommunestyret. Samkommunens regnskap for 2007 er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr 0,- etter at ubrukte midler er tilbakeført til morkommunene etter vedtatt fordelingsnøkkel. Nedenfor presenteres et tallsammendrag av resultatet for alle enhetene i samkommunen sammenlignet med budsjett 2007 og regnskap I 2006 er de tre første kvartal som er med i oppstillingen for enhetene Barn/Familie og Helse/Rehabilitering. Disse to enheter ble lagt tilbake til morkommunene fra av 47

35 Enhet Innnherred Samkommune Samkommunestyret Sakliste Regnskap 2007 Revidert Budsjett 2007 Forbruk i % Regnskap POLITISKE ORGANER , ØKONOMIENHETEN , IKT , ORGANISASJONSENHETEN , KEMNER , LANDBRUK/NATURFORVALTNING , PLAN / BYGGESAK / OPPMÅLING , BARN / FAMILIE HELSE / REHABILITERING SERVICEKONTOR , DOKUMENTSENTER , SUM ENHETER , Vurdering: Sammenlignet med revidert budsjett for 2007 er det samlet for enhetene en innsparing på 3,8 millioner kroner, en innsparing på 7,3% i forhold til budsjettet. Evaluering av samkommuneforsøket viser at forsøket så langt må betraktes som en suksess. Samarbeidet om de interne støttefunksjonene har gitt store gevinster som man ikke hadde klart å realisere hver for seg. Samlokalisering har vært lite kontroversielt og man har oppnådd samordning av ressurser, kompetanseutvikling, bedring av tjenestetilbudet og samtidig tildels store økonomiske besparelser. 35 av 47

36 36 av 47

37 37 av 47

38 38 av 47

39 39 av 47

40 40 av 47

41 41 av 47

42 42 av 47

43 43 av 47

44 44 av 47

45 45 av 47

46 46 av 47

47 47 av 47