Thailand -80: «Mini-konsultasjonenes konsultasjon»

Transkript

1 Thailand -80: «Mini-konsultasjonenes konsultasjon» AV TORMOD ENGELSVIKEN I. Et hovedmal for Lausanne-bevegelsens «Consultation on World Evangelization» (COWE) sam ble avholdt i Pattaya, Thailand, i juoi 1980, val' a «utvikle realistiske strategici' for evangelisering». Sam en folge av dette formal var konsultasjonens program delt inn med sikte pa tre ulike arbeidsformer: For del f0fste plenumssesjoner med bibelske og allmenne misjonsteologiske og strategiske emner, for del andre grupper som skulle drefte Lausannebevegelsens egen slatus og fremlidige skjebne og for det nedje de sakalte «mini-konsultasjoner,) del' den konkrete strategi skulle legges. Konsultasjonens programdirektor, inderen Saphir Athayal, uttalle pa forhand at mini-konsultasjonene ville bli COWE's «hjenc», en uttalelse sam ble bekreftet cuef konsultasjonen. Mens konsultasjonens plenums-erkl~ringernaturlig oak til n;\ hal' samlet mest oppmerksomhet, er del grunn til a tro at del er rapportene fra de 16 mini-konsultasjonene sam etter Iwert sam de offentliggjores sam sakalte «Lausanne Occasional Papers» (LOP's), vii fa st0rst betydning far fremtidens misjonsarbeid. I disse minikansultasjanene salt era 20 til over 100 deltakere sammen i 16 sesjaner for a utarbeide kankrete strategidokumenter med sikte pa a na spesifikt religiost, ideologisk, elnisk eller sosiologisk bestemte folke grupper med evangeliet. Man rna imidlenid allerede her avvcrge en vanlig misforstaelse. Lederen og kaordinatoren for aile mini-konsultasjonene, engelskmannen John SlOlt, uttalte uttrykkelig pa forhand at Lausanncbcvegelsens eksekutivkamite i sin tenkning om «strategi» forutsetter al den «inkluderer bade et teologlsk og el metodologisk (eller kullurelt) element». Mini-kansultasjonenes oppgave val' dcrfar ikke utelukkendc a utarbeide et metodisl, opplegg, men a se misjonsteologi og +strategi som en helhet. Man ble advart mot a la teologene ende 47

2 opp i en akademisk debatt uten bakkekontakt med evangelistisk strategi cller a la praktikerne kvele debatten om viktige teologiske sp0rsmal! Selve dette opplegget med mini-konsultasjoner innen rammen av en storfe konsultasjon har sin historiske og missiologiske bakgrunn i de synspunkter sam har kommet fram bl.a. ved Fuller Seminary i USA. Man onsker a se den verden sam skal nas ved del kristne budskap, sam bestaende av «folkegrupper» (<<people groups») og ikke av enkeltindivider cller nasjoner. Sam en innforing i deone spesielle form for misjonstenkning fikk aile deltakerne pa forhand tilsendt boken «That Everyone May Hear», skrevct av en kjent amerikansk misjonsleder, Edward R. Dayton, hvor denne tenkningcn populariseres for a kunne anvendes generelt. Sclv om denne misjonsstrategi kom under kritikk pei konsultasjoncn, s<:erlig pa grunn av visse uklare pastander om dens bibelske begrunnelse og vitenskapelige gyldighet, og fordi det i enkelte tilfelle kunne trekkes uheldige konsekvenser av den, Leks. i forholdet mellom hvite og svane i Sor-Afrika eller mellom joder og arabere i Israel, var det alminnelig enighet om at den kunne brukes som utgangspunkt for strategitenkningen pa konsultasjonen, selv om den ikke alltid fikk noen avgjorende innoytelse pa utformningen av de enkelte strategidokumentel'. II. Noen analyse av aile de seksten mini-konsultasjonsrapponene er ikke mulig for hele «Thailand-biblioteket» foreligger trykt i 198!. De ble heller ikke droftet i plenum pi! konferansen, men bare i «sub-plenum) som omfattet ca. en fjerdedel av deltakerne. En av de mini-konsultasjoner som samlet nest deltakere (over 50), og som ogsa ble viet mest oppmerksomhet i «sub-plenum)), val' mini-konsuhasjonen som hadde «Kristent vitnesbyrd overfor sekularisene mennesker~) som tema. Den er ogsa interessesant i norsk sammcnheng av OC) ~-' ~runner. For det forste er kirkens situasjon i Norge i srerlig grad preget av sekularisering. De Oeste kristcndomsfremmede som skal nas med evangeliet ivan samfunn, er mer eller mindre sekulariserte. Denne rapponen er derfor i en spesiell forstand aktuell for yare egne kirker (de frikirkelige er med i Lausanne-bevegelsen!) og organisasjoner og kan bidra til a fore oss over pa offensiven i motet med del moderne, sekulariserte menncske ivan eget land. 48

3 For det annet hadde den norske Lausanne-komitcen i s<erlig grad konsentren sitt forberedelsesarbeid om drnne mini -konsultasjoncn. Professor i misjonsvilenskap ved Mcnighctsfakuhetet, dr. Ludvig Munthe. ble utncvnt til imcrnasjonal koordinalor for denne minikonsultasjancn, et arbeid sam innebar ansvar for et fcmli-talls studiegrupper over hele verden i lilknytning til delle cmnct. For det tredje skulle det vise seg al det «Mini-Consuhation Position Paperll SOI"!l Munlhc i cgenskap av koordinator av minikonsuhasjonen la fram pa konferansen i Thailand euer at den var sirkulerl til aile dellakerne pa forhand, skulle fa avgjorende innny telse pa sluttdokumentcts utfarmning. Deue «position paper» val' i stor utstrckning basert pa «Oslo gruppcnsll studierapport. Dermed kom s!uudokumenlet fra den mini-konsultasjonen som behandlct «Kristcm vitnesbyrd overfor sekul;uiscne menncskcrll. i slor grad vii,\ v<ere prcget av dennes lcologi og misjonsstralcgi. OCt er grunnlag for a hevde at man knapt ved noen Lidligere storre internasjonal misjonskonferanse hal' fau et sterkcre gjcnnomslag for norske teologiske synspunktcr enn i sluudokumentcne fra dennc mini-konsuhasjonen. (Noe Lilsvarende gjelder rapponen «Kristcl1l vii nesbyi'd overfor del jodiske folk., hvor pastor Ole ChI'. M. Kvar me gjorde en belydelig innsals.) Med drnne beloning av de norske bidrag er selvsagt intet sagt om verdien eller kvalitetcn av disse bidrag. Undencgnede star bcgivenheten i mini-konsultasjonen altfor ngcr - forst som ((consultant») og dcrnest som formann cuer at professor Munthe hadde reist tilbakc Iii Norge i andre presserende oppdrag - Iii a kunne felle noen dom over deue. Dessuten var arbeidssit uasjonen meget vanskelig. Det synes nodvendig a peke pa de slore teologiske og menneskelige pro' blemer og utfordringer en SLO overfor i et arbeide som gikk ut pa i I"pel av korl lid a skulie produsere misjonsdokumenter i fellesskap. En kan sporre seg om det i det hele er noe samsvar mel10m den autoritet og innnyteise cn rapport som denne kan fa og den arbeidssituasjon som den oppstar i. Et 50-tails mennesker Illed viclt forskjellig bakgrunn skulle i l"pet av noen dager og timer skrive et dokumellt som skal kunne vgcre Lil inspirasjon og veiledning for tusener av kristne over hele verden som star overfor sckulariserte mennesker i sin tjenestc. Del var ikke til a unnga at ulike personlighetstyper, ulike forventninger og forhapninger, ulike kullurelle og kir kelige forutsetninger og ulike vurderinger av konsuhasjonens oppgave kom til a sette silt sterke preg pa forhandlingene. Men slike 49

4 problemer er ogsa en utfordring. Det er forholdsvis lell a ullale noe en kan v~re forn0yd med, om en selv eller ens likesinnede f0rer ordet. Men samtidig er det begrenset hvor langt budskapet nar og hvilken betydning det far. Nar en skal si noe sammen som kristne fra andre kulturer og kirkesamrunn, taper orte uualelsen noe i entydighet og helhetlig preg, men til gjengjeld lrerer en a lytle og lrere, og nar formuleringene er slipt og enighet oppnadd (eller ikke), nar kanskje budskapet lengre ut. Det er en vanskelig overgang fra bibelsk forkynnelse og sterke misjonsappeller I det konservativt-evangcliske fellesskapet i Lausanne-bevegelsen, som aile kan samle seg helhjertet om, til det konkrete teologiske arbeidet sam Iigger bak de mange minikonsultasjonsrapponene. Likevel viste et relies grunnlag som besto i en oppriktig vilje til troskap mot Cuds Ord, en klar bekjennelse til det bibclske evangclium og en dyp nod for menneskers frelse i bibelsk forstand, seg sam et brerekraftig fundament for en felles stralegi ror a na del sekularisene menneske med evangeliel. En grundig analyse av Slulldokumentet rra mini-konsultasjonen ville fore for langt her. Vi skal bare peke pa noen grunlllrekk sam viser noe av dels misjonsleologiske profil. III. Rapponen beslar av rem hoveddeler. Denforste inneholder en definisjon av begrepel «sekularisering» og en hislorisk og filosofisk analyse av de faklorer som hal' bidrall til sekulariseringsprosessen saml en omrattende karakteristikk av hva sekularisering og sekularisme innbcraller i dag. Den andre hovcddelen bcslar av en undcrsokelse av del bibelske og lcologiske grunnlag ror evangc1isering overror sekulariscne menncsker og en presentasjon av del budskap som skal rormidles. Del er i denne delcn at innflylelsen rra del norske rorberedelsesmaterialet gjor seg sterkest gjcldende. Den I redje hoveddelen inneholder en beskrivelsc av sekularisene mcnncskers folte og reelle bchov. Den j}erde hoveddelen vender sokelyscl innover mot kirken selv og spor pa hvilken mate sckulariscringen hal' pavirket kirkcn og hvorledes vi kan bekjernpc sekulariseringen blam krislne. Den Iemle og siste hoveddelen presentercr med mange cksempler noen nokkelstrategier for a na sckularisene mennesker med cvange- 50

5 liet. Crunnsynspunkter er at kirken rna vtfre fleksibel i sin struktur, persoll/ig i sin tilnaonningsmate ogjrilllodig i sitt vitnesbyrd. Om vi vender til bake og ser lilt ntfrrnere pa den andre hoveddclen som omhandler evangeliseringens leologiske og bibelske basis, frem heves det med styrke at evangeliseringen overfor sekularisene mennesker rna ta silt ulgangspunkt i Skriftcn. «Menneskers anstrengclser for a til passe Cuds apenbane ord til rnenneskelige ideologier forvansker budskapel med den folge at det mister sin frelsende kraft.» Derfor er det spesielt viktig a «merke seg de matene sekulariseringsprosessene kan ha pavirket var forslaelse au og Iydighet 1110/ Cuds ord pa.» Pa to omrmer har rapponen tatt et klan bibelsk standpunkl mot et misjonssyn sam primtfn rorstar menneskets nodstilstand og frelse i 0konomiske, sosiale og politiske katcgorier: I en beskrivelse av menneskets nodssituasjon uten" Cud ut fra Ef 2, 1-3 pekes det for detforste pa at «mennesket uten Kristus» er fonapl, og at denne fonaplhet viser seg i bundethet lil demoniske makter, som for det sekularisene menncskels vedkommende stfrlig bestar i en «trelldom under ting i denne verden; ideer ag ideologier som utelukker Cud». Men ogsa det sekularisene menneskes dypeste ned er at det (Cuten Kristus star under Cuds dam»: «Pa tross av Cuds uendelige kjaorlighet til aile mennesker er de aile, enten de vet det eller ikke, pa grunn av sine synder under Cuds dom.» Derfor hevdes det at «det evangeliet sam frelser det sekullere menneske, er idelllish med det evangeliet sam frelser aile mennesker». Del er altsa verken laic om lioen universalisme, fonapelsens reelle mulighet er fremhevet, eller om noen ensidig dom over del sekularisene menneske - som ogsa afte er det rike, selvsikre men neske i den vestlige verden. Oct sistc synspunktet reiser for del andre sporsmalcl om evangeliets forhold til rikdom og fattigdom. Dermed berone denne rap' ponen pa en direkte mine ell av de sporsmalenc som ble mest diskuten pa konsultasjonen utenom del offisielle programmel, nemlig rorholdet mcllom evangelisering og sosial-etisk engasjement. Rapponen fremholder ut fra Shiften at «kirken ma fornye sitt resultalene av fakultelslektor Hans Kvalbeins forskningsarbeide. Oct fremheves at nar de fauigc i Oct nye testamentc er adrcssater for Jesu lilsagn om Cuds rike (Matt 5, 3; Luk 6, 2; Matt I J, 5f; Luk 4, 18), brukes ardct «fattign i en billedlig mening om dem sam er fattige overfor Cud. Begrepet kan da omfatte bade dem som er ma 51

6 terieh faltige og dem som er materielt rike. Dermed avviser rapporten at Bibelen inneholder en (~generell saligprisning adrcssen til aile sosialt og materielt faltige mennesker~~. Deue innebcerer ogsa at Jesu ve-rop over de rike ma forstas pa (bakgrunn av Jesu syn pa rikdom som en trussel mot menneskets gudsforhold»: «Jesus utelukket ikke den rike unge mann fra riket, men kalte ham til a bli en disippel» Rapporten fremholder ut fra Skriften at «l<irken rna fomye sitt kall til omvendelse overfor alle rike mennesker - ja endog overfor rike land - som i dag er blindet av sin rikdom og sin velferd.» Rapporten understreker videre de rikes forpliktelse overfor de fattigc ut fra rettssynspunktet og kjcerlighetsbudcl l<nar rike mennesker brytel' budene am kj<rrlighet til Gud og nesten og overlater de fattige til sin fattig-dom og utbytter og undertrykker clem, rammes de av Guds dom. Men disse samme rike syndere under Guds dom kalles til omvendelse og et nyu liv.)) IV. Avsnittet om de rike og de fattige vakte ganske sterke reaksjoner i sub-plenum fra deltakere som onsket a fremholde atjesu evangelietilsagn til de fattige nettopp gjaldt de materielt fattige og sosiait nodlidende. Oct viste seg klan at det er sterkt delte meninger innen Lausanne-bevegelsen nar det gjelder forholdet mellom evangelisering og sosial-etisk engasjement i misjonsarbeidet. Norske (og nordiske) lutheranere syncs her {t innta et sceregent standpunkt idet de delte afrikanernes og latinamerikanernes sosial-ctiskc anliggende, som bl.a. kom til uttrykk pa konferanscn ved et brev til Lausannebevegelsens ekseseklltivkomite med krav om et mer aktivt lederskap n,ir det gjaldt cvangelikales sosiale ansvar og implikasjonene av det for evangeliseringen, men kunne likevel ikke folge dem i deres cksegese av de ovenfornevnte skriftstcder. Et brev som uttrykte stolle for det sosialetiske ojl/iggendc, men rcservasjoner med hensyn til det bibelteologi:-.. e grulilllak, ble oversendt Lausanne-komiteen ved avslutningen av konsultasjonen. Det val' fort i pennen av undertegnede og underskrevet av de neste nordiske deltakerne med biskop Hakon E. Andersen, rektor Agne Nordlander og generalsekretcer Leif Rasmussen i spissen. I dctte brevet fremhevcs det at det bibelske grunniag for handling og forkynneise nar det gjelder de fattige ug undertrykte,!igger i de fattiges gudbilledlighet fra skapelsen, i Jesu bud am agjore rettferdighet mot de fattige og undertrykte og :-'2

7 elske sin nesle som seg sol v, og ijesu eksempel nar gjelder a identifisere seg med de fattige og vise omsorg for demo Dene er en sterk motivasjon for kristnes holdning og handlemate i den kj",r1ighet og kraft som er utost i deres hjerter ved Den Hellige And. Det var star interesse blant deltakerne pa konsultasjonen for en n<ermere drafting av de synspunkter som ble lagt [ram i selve minikonsultasjonen, og det ville clerfor v"'re av vesentlig belydning om Kvalbeins arbeicle kunne foreligge i enge1sk overseuelse sa snart som mulig. Det cr ikke LviI om at del sosial-ctiske engasjement vii fa hoy prioritct innen Lausanne-bevegelsen i de ncermeste arene, og at et norsk bidrag i denne sammenheng vii bli onsket velkommen. 53