VILLA GRANDE, HL-SENTERET, TILBYGG

Transkript

1 Prosjekt VILLA GRANDE, HL-SENTERET, TILBYGG BEGRENSET PLAN- OG DESIGNKONKURRANSE JURYENS RAPPORT BILDE SIDE 1 Teknisk anlegg på tak, Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Duis at vestibulum ligula, ac accumsan nisl. Duis at odio sed dui imperdiet posuere in quis elit. Donec pulvinar nisi nec elit gravida, viverra blandit neque efficitur. Aenean dignissim eleifend ornare. BAKSIDE Fusce et justo nunc STATSBYGG ADRESSE P.b Dep. N-0032 Oslo TLF BESØKSADRESSE Erling Skakkes gate 66, 7012 Trondheim NETT statsbygg.no

2 KONKURRANSEOPPGAVEN Konkurranseoppgaven bygger på et konkurranseprogram datert desember 2016, med tilhørende vedlegg. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) forsker på, underviser om og dokumenterer Holocaust og andre folkemord, menneskerettigheter og minoriteters vilkår i moderne samfunn, herunder emner som antisemittisme, rasisme, ekstremisme, hatprat og udemokratiske holdninger. HL-senteret ble opprettet i 2001 og har siden 2005 vært lokalisert i Villa Grande på Bygdøy. Senteret har om lag besøkende i året, hvorav en stor andel kommer for å se senterets permanente Holocaust-utstilling og andre utstillinger. Senteret tilbyr også en lang rekke arrangementer til allmennheten. Etter ti år i Villa Grande opplever HL-senteret stor og økende interesse fra alle hold. Senterets aktivitet og virkefelt begrenses nå av Villa Grande, et kulturhistorisk og delvis fredet hus med mange rigide rom, som ikke umiddelbart er funksjonelle for virksomheten til et moderne forsknings- og formidlingssenter. Utnyttelsen av eksisterende bygg er også begrenset av den permanente Holocaust-utstillingen som det i dag ikke er aktuelt å gjøre større endringer på. Muligheter for å utvikle og sette opp utstillinger innen senterets andre fagfelt er meget begrenset, da de øvrige rommene i bygningen er i daglig bruk til arbeidsplasser, og de større rommene regelmessig benyttes til undervisning, seminarer, konferanser og andre arrangementer. For å innfri HL-senterets mandat, har derfor Statsbygg fått i oppdrag å planlegge et tilbygg til Villa Grande på inntil 640 m2 BTA. Tilbygget skal supplere arealene i Villa Grande med fleksible lokaler til utstillinger om minoriteter, til andre temporære utstillinger, publikumsarealer og mulighet for undervisning og verksted. Foto: Trond Isaksen 1

3 GJENNOMFØRING AV KONKURRANSEN Konkurransen er gjennomført som en begrenset plan- og designkonkurranse i henhold til regelverket for offentlige anskaffelser. Etter en innledende prekvalifisering med 64 godkjente søkere, ble sju arkitektfirmaer valgt ut av en utvelgelseskomité. Denne besto av Georg Andreas Broch, administrativ leder HL-senteret, Per Suul, sivilarkitekt MNAL, partner i Lund Hagem Arkitekter (oppnevnt av NAL) og Anne Mette Raaholt, assisterende prosjektleder i Statsbygg. Konkurransen er gjennomført med konsekvent håndheving av anonymitetsprinsippet. Følgende sju arkitektfirmaer (i alfabetisk rekkefølge) har deltatt i konkurransen: De sju innleverte utkastene hadde følgende motto (i alfabetisk rekkefølge): Jevnbyrdig Løven og heksa Mino Minor og Major Museumsfløyen Transparent Flag Ved Furua ALA Architects Carl-Viggo Hølmebakk AS DRDH Architects + Dyvik Kahlen Architects Jarmund/Vigsnæs AS Jensen & Skodvin Architects Snøhetta Transborder Studio AS (nyetablert) Det ble avholdt informasjonsmøte, omvisning og tomtebefaring i Villa Grande 8. desember 2016, med deltakelse fra alle sju teamene. Her ble konkurransegrunnlaget presentert og oppgaven ytterligere utdypet. I møtet ble det stilt en del spørsmål vedrørende forståelse av konkurransegrunnlaget som alle ble besvart skriftlig kort tid etter møtet. Det ble senere gitt anledning til å stille spørsmål knyttet til forståelse av konkurranseprogrammet med frist 23. januar Svar på spørsmålene ble meddelt alle deltakere i anonymisert form. Innleveringsfristen for utkastene var 3. februar Alle sju deltakere leverte komplette utkast i tråd med programmets krav innen fristen og ble akseptert for bedømmelse. Alle sju blir følgelig honorert med avtalt deltakerhonorar på NOK eks. mva. 2

4 JURY KRITERIER FOR BEDØMMELSE De innleverte konkurranseutkastene er bedømt av en jury med følgende sammensetning: Frode Meinich Juryleder og eiendomsdirektør, Statsbygg Guri Hjeltnes Direktør, HL-senteret Anett Andreassen Forvaltningssjef, Statsbygg Ketil Kiran Sivilarkitekt MNAL, representant for HL-senteret Niels Marius Askim Sivilarkitekt MNAL, oppnevnt av NAL Før juryeringen startet ble annonsert juryleder, Hege Maria Eriksson, erstattet med Frode Meinich fordi det kunne reises tvil om Erikssons habilitet knyttet til et av de sju prekvalifiserte arkitektfirmaene. Juryens sekretær har vært Janne Woltmann fra Statsbygg. Juryen har bedømt utkastene på bakgrunn av programmets krav og de oppsatte bedømmelseskriterier. Utkastene har vært offentlig fremvist og presentert, både ved en utstilling på HL-senteret og digitalt på HL-senterets og Statsbyggs hjemmesider. Juryen har innhentet synspunkter på utkastene fra Riksantikvaren og Byantikvaren i Oslo, samt fra fagpersoner fra HL-senteret innen undervisning og utstillingsdesign. Juryen har i tillegg knyttet til seg ekspertise og fått råd innen områdene økonomi, byggeteknikk og arealkontroll. I henhold til konkurranseprogrammet har juryens bedømmelseskriterier vært som følger (i uprioritert rekkefølge): A. Arkitektonisk kvalitet Helhetlig grep, arkitektonisk uttrykk og volumoppbygging Ivaretakelse av eksisterende kulturminner herunder bygningen, bunkeren, hageanlegg/ utomhusanlegg og fredete deler av interiør Rasjonell planløsning, fleksibilitet og tilgjengelighet B. Gjennomførbarhet Potensial for utvikling og bearbeiding innenfor prosjektets rammebetingelser Potensial for gjennomføring innenfor realistiske økonomiske rammer C. Miljøløsninger Miljøvennlige og bestandige materialer og løsninger Kriteriene har blitt grundig og systematisk drøftet i løpet av juryens arbeid. Det er lagt mindre vekt på detaljløsninger, men juryen har bestrebet seg på å finne frem til et vinnerprosjekt som er vellykket, tilpasset og som dekker HL-senterets behov. Begge vinnerprosjektene er vurdert å være gjennomførbare. Det er blitt avholdt 6 jurymøter i perioden 14. februar til 24. mars 2017, alle på HL-senteret. Juryens avgjørelse var klar 21. mars. 3

5 PREMIER JURYENS GENERELLE VURDERING Konkurransens vinner Motto: Mino Arkitekt: Transborder Studio AS 2. plass Motto: Minor og Major Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk AS De sju konkurranseutkastene illustrerer ulike hovedgrep og viser stor bredde i svarene på kravene i programmet. De illustrerer forskjellige måter å løse oppgaven på, og det har gitt juryen anledning til å føre interessante diskusjoner. Deltakerne har levert et gjennomarbeidet materiale. I tråd med konkurranseprogrammet og veilederen for juryeringen, har juryen kåret to rangerte vinnere. Av disse to utmerker Mino seg som det klart beste løsningsforslaget. Etter juryens oppfatning har konkurransen vært vellykket. Påkobling til eksisterende bygning Juryen har sett på hvordan konkurranseforslagene har forstått den eksisterende bygningen og hvordan de har lagt tilbygget i forhold til den. I denne diskusjonen har det vært viktig å ta utgangspunkt i dagens hovedinngang og tverraksen som knytter forbindelsen inn i utstillingen. Juryen mener det er viktig å opprettholde og forsterke denne aksen for å øke lesbarheten for de besøkende, for å bedre publikumsflyten, og for å oppnå en god organisering av utstillingsrommene. En åpning av tverraksen har vært et sentralt anliggende i de fleste av konkurranseforslagene, men det alene skaper ikke god sirkulasjon i bygningen. Gode forbindelser inn og ut av eksisterende utstilling er også nødvendig. Prosjektet med motto Ved Furua flytter inngangen til sidefløyen. Det er etter juryens mening ingen god idé. Grepet fratar eksisterende bygning sin opprinnelige mening og sammenheng, og det gir heller ikke bedre atkomstforhold, mer plass og bedre sirkulasjon enn dagens situasjon. Et hovedproblem i dagens bygning er at utstillingsarealene er fordelt på tre etasjer, og at kommunikasjonen mellom etasjene er dårlig. For å bidra til å løse dette, slik programmet ber om, er det nødvendig å koble seg på i minst to etasjer. Det gjør det mulig å fjerne dagens trappeforbindelse mellom kjelleren og første etasje. Juryen er av den oppfatning at de beste mulighetene (størst fleksibilitet og best publikumsflyt) oppnås ved å kople seg på i kjelleren og underetasjen slik Mino gjør. Rommene i tredje etasje, som har en annen karakter og delvis annen bruk enn de øvrige utstillingsarealene, kan enkelt nås med dagens hovedtrapp. Av de tre forslagene som kopler seg til eksisterende bygning i alle tre etasjer, har Minor og Major den beste løsningen. Her er trappene plassert i overgangen mellom eksisterende bygning og tilbygget. Slik oppnås maksimal fleksibilitet i sammenknytningen mellom de to delene av utstillingen. Konsekvensen er et noe større inngrep i den eksisterende, 4

6 fredede bygningen for å få tilstrekkelig bredde til tre passasjer/trapper. Den andre ytterligheten er Transparent Flag, der tilkoplingen mellom publikumsarealene bare skjer på ett plan, i underetasjen. Det er logisk med tanke på inngangen/ resepsjonen, men tilbygget bidrar ikke til å løse problemene i eksisterende utstilling. Sirkulasjonen forblir dårlig, og tilbyggets utstilling kobler seg til på et vilkårlig punkt i sammenhengen. Problemet hadde vært det samme om tilkoplingen var i kjelleren og ikke i underetasjen. En særlig utfordring i dagens situasjon, som programmet ber om forslag til å løse, er at den permanente utstillingen ender i et minnerom som mangler en optimal avslutning. Her viser Mino den beste løsningen. I likhet med et par andre forslag fjerner de trappen som fører fra kjelleren opp til underetasjen/første etasje. Grepet frigjør areal og åpner sikt ut av vinduene. Det har forfatterne utnyttet ved å åpne minnerommet mot et rolig vannspeil som både fungerer som orienteringspunkt og skaper et avgrenset, vakkert uterom som innbyr til refleksjon. Publikum føres så fra minnerommet inn i tilbygget. Med enkle grep løfter prosjektet kvaliteten på avslutningen av den eksisterende utstillingen og skaper en vakker overgang til det nye utstillingsarealet. Hva slags utstillingsrom er mest hensiktsmessig? HL-senteret har behov for utstillingsrom som med sin størrelse og utrustning åpner for midlertidige utstillinger av høy kvalitet. Konkurranseforslagene viser svært ulik tilnærming til formingen av utstillingsarealene i tilbygget. Noen har valgt en oppdeling i mindre rom, og rom med ulik størrelse og utforming. Andre har valgt å samle alt i ett rom, på ett gulv. Juryen har diskutert hva som er mest hensiktsmessig, og er av den oppfatning at for mange små rom begrenser tilbyggets fremtidige fleksibilitet. Jevnbyrdig skiller seg ut med flere mindre og oppdelte rom. Kontrasten til de store, generelle rommene (på ett plan) i Minor og Major, og spesielt i Transparent Flag, er stor. Transparent Flag går mest konsekvent i den andre retningen, og prosjektet gir full frihet til å komponere ulike romsammensetninger, enten i et black box-konsept eller i en åpen paviljong. Mino inntar en slags mellomposisjon. Utstillingsarealet ligger på ett plan, men rommet er komponert slik at det oppstår ulike soner, med og uten sikt ut i skogen, delvis med overlys. Det gir muligheter til å danne forskjellige rom med ulik karakter. Forslaget gir også HL-senteret mulighet for å inkludere verkstedet i utstillingen. Forslaget Løven og Heksa presenterer også et tilbygg med ett stort utstillingsrom, som i tillegg er åpnet i full bredde mot eksisterende bygning. Sentralt i det store utstillingsrommet danner veggene rundt et nedsenket minnerom nærmest en skulptur i rommet. Juryen forstår at oppgaven kan invitere til symbolladet arkitektur. Men her gir de ekspressive formene det nye minnerommet en betydning som juryen mener er overdrevet og uheldig, og det reduserer samtidig bruksmuligheten i utstillingsrommet. Den store åpningen mellom eksisterende og nye rom er også uheldig, og gjør det vanskelig å avholde separate arrangementer og aktiviteter i de to delene. Kulturminnehensyn/Ivaretakelse av fredningsbestemmelsene Programmet gjengir føringer som de kulturhistoriske myndigheter har signalisert før konkurransen. Disse gir rom for tolkning. Totalt sett opplever juryen at de kulturhistoriske utsagnene i programmet er vanskelig å legge til grunn som objektive kriterier. Spesielt har juryen diskutert begrepene «kontrast» og «samspill». Flere av utkastene kan sies å være kontraster samtidig som de har elementer som definitivt viser et ønske om samspill med eksisterende bygning. Transparent Flag er tilsynelatende det mest «kontrasterende» konkurranseforslaget. Juryens medlemmer er likevel enige om at Villa Grande tåler en slik kontrast. Museumsfløyen er det prosjektet som tydeligst forsøker seg på et samspill ved å legge seg opp til Villa Grandes material- og fargebruk. Resultatet er ikke heldig. Det oppstår en uklarhet om de to bygningenes form/volum, og åpningene i tilbygget kan skape en skalaforskyvning som forstyrrer opplevelsen av Villa Grande. Jevnbyrdig har bevisst villet gjenskape volumoppbyggingen i eksisterende bygning, med en rytmisk forskyvning i plan og snitt. Inntrykket tilbygget gir i omgivelsene er imidlertid noe voldsomt, og kunne ha vært gradert noe ned. Planen har en nennsomhet som juryen ikke gjenfinner i snittet. Høyden i utstillingsrommene kan også skape problemer. Samme grammatikk finner juryen i Mino, uten at forfatterne har sagt eksplisitt at det er tenkt slik. I dette prosjektet er resultatet meget godt. Og en slik organisk sammenheng er etter juryens mening en riktig måte å tilpasse seg den eksisterende situasjonen/bygningen på. 5

7 To av forslagene, Ved Furua og Minor og Major, har trukket tilbyggets fasade mot den fredete delen av hagen helt fram i liv med fasaden på Villa Grande. Ved Furua skyter fram som et kraftfullt, kontrasterende motiv. Pyramiden på Minor og Major er høyere, men bygningen virker likevel mer avdempet, fordi vinkelen på pyramideflatene trekker seg unna. Juryen mener uansett at begge forslagene ligger innenfor det som kan aksepteres ut fra hensynet til det fredete anlegget. Juryen har også diskutert utnyttelsen av bunkeren og hvordan dens betydning kan styrkes eller svekkes ved ulike løsninger. Bunkeren er en viktig del av Villa Grande, og konkurranseforslagene er svært forskjellige i måten de behandler den på. Juryen har ikke lagt avgjørende vekt på de ulike forslagene, og den mener at endelig valg om eksponering og bruk av bunkeren kan tas i den videre prosjekteringen. Miljøløsninger Alle konkurranseprosjektene beskriver forslag til miljøløsninger som kan forbedres og utvikles i videre prosjektering. Noen av forslagene er imidlertid svært ambisiøse og tilsvarende kompliserte. Det gjelder spesielt bruken av lange buete glasspaneler i Transparent Flag og Minor og Majors doble pyramidetak med areogel og integrerte ventilasjonstekniske løsninger. Gjennomførbarhet De fleste konkurranseforslagene er større enn det arealet som er oppgitt i programmet; 642 m2 BTA. Det gjelder også Transparent Flag når det korrigeres for funksjoner som ikke er prosjektert (ca. 60 m2 netto). Det største prosjektet er i dette tilfellet ikke nødvendigvis det dyreste. Transparent Flag og Minor og Major har for eksempel kostnadsdrivende elementer som kan ha vel så store konsekvenser for kostnadene som økt areal. Juryen mener, med bistand fra kalkylemiljøet i Statsbygg, at både Mino og Minor og Major er gjennomførbare innenfor en realistisk økonomisk ramme for HL-senteret. Flere av de andre utkastene har kostnadsdrivende elementer som kan gjøre økonomien urealistisk, selv etter bearbeiding. Refleksjon i vannspeil, Villa Grande Foto: Thomas Bjørnflaten 6

8 VINNER Mino Arkitekt: Transborder Stsudio AS Vinnerutkastet fremstår som elegant og poetisk og har mange arkitektoniske kvaliteter. Tilbygget er lavmælt og enkelt, og er en bygning med stor integritet. Det er tilpasset både terrenget og eksisterende bygning på en beskjeden måte, men det har samtidig definitive arkitektoniske kvaliteter. Prosjektet benytter seg av eksisterende hovedinngang og åpner opp tverraksen gjennom eksisterende bygning. Tilbygget er koblet til Villa Grande i kjelleren og underetasjen langs et vannspeil som ligger mellom de to bygningskroppene. Prosjektet viser ingen endringer i eksisterende utstilling, men trappene som fører fra kjelleren, via underetasjen til første etasje, er fjernet og erstattet av ny trapp i tilbygget. Trappen fører fra underetasjen, der det er foreslått et eget rom for formidling/utstilling, ned til utstillingsarealene som er samlet på ett plan. Utstillingsverkstedet ligger på samme plan, og kan også brukes i utstillingssammenheng. Organiseringen av publikumsarealene gjør prosjektet til det som best ivaretar HL-senterets behov. Situasjonsplan Tilbygg sett fra nord 7

9 Seksjon BB Tilbygg sett fra minnerom for de norske Holocaust-ofrene Fra utstillingsrommet Utkastet viser hvordan man kan erstatte dagens smale trapp, ved minnerommet i den permanente utstillingen, med en mer raus trapp i tilbygget. Den nye trappen bringer publikum tilbake fra den permanente utstillingens avslutning med et fint overlys. Fjerningen av trappen fra kjelleren i den eksisterende utstillingen åpner minnerommet ut mot vannspeilet som er plassert mellom Villa Grande og tilbygget. På denne måten skapes det et klart og tydelig mellomledd, og en overgang som gir publikum anledning til å avreagere etter besøket i Holocaust-utstillingen. Prosjektets løsning av dette vanskelige punktet er konkurransens suverent beste. Det tilfører også en kvalitet som løfter prosjektet og gjør det særdeles vakkert. Vinnerutkastet kobler seg fint og ærbødig til eksisterende kulturminner og ivaretar HL-senterets integritet og verdighet. Dette er tydeliggjort ved at bygningsvolumet er formet i plan og snitt som en avdempet replikk til Villa Grande. Det henvender seg også fint både mot oppkjørselen og den fredete hagen, som er trukket inn over tilbygget som en terrasse. Også i denne sammenhengen er vannspeilet viktig. Det knytter de to bygningene sammen på en måte som gjør at de framstår som likeverdige, på tross av ulikheten i størrelse. Publikumsrommene i tilbygget er godt formet. Formidlingsrommet kopler seg naturlig på den naturlige flyten gjennom tilbygget; det er gjennomlyst, og åpner sikten ut i skogen, samtidig som man vil føle nærhet til Villa Grande gjennom utsyn andre veien. Ved siden av formidlingsrommet er det en lyssjakt som fører dagslyset ned i utstillingsrommet. Den endelige plasseringen av overlyset kan vurderes i en videre prosjekteringsprosess. Juryen trekker også fram som positivt at det er vist en mulighet for at tilbygget kan brukes uavhengig av hovedbygningen, med en egen inngang for besøkende. Juryen ser ikke behov for spesielle endringer eller tilpassinger i Mino utover det som er naturlig i videre 8

10 Seksjon AA Etasje 0 Etasje 1 prosjektering, men det kan være interessant å se på plassering av kjernen i tilbygget. Det er mulig at mindre justeringer av denne kan gi bedre utnyttelse av arealet for temporære utstillinger. I den videre prosjekteringen er det spesielt viktig å se på materialbruk og fargesetting, ikke minst i eksteriøret. Vinnerutkastet antas å være det prosjektet som er mest økonomisk gjennomførbart. Juryen har registrert at det ligger i overkant hva angår areal, men mener at prosjektet likevel kan gjennomføres innenfor de gitte rammene i konkurransen. Hva angår miljø, har vinnerutkastet et relativt lite volum med begrensede vindusarealer. Det beskriver miljøvennlige materialvalg og har gjort greit rede for andre aktuelle problemstillinger knyttet til miljø. Mino har gitt gode svar på alle sentrale spørsmål som er stilt i programmet. Forfatterne har også greid å forme et tilbygg som tilpasser seg det fredete anlegget og samtidig har egne arkitektoniske kvaliteter. Prosjektet er en klar vinner i konkurransen. Se alle plansjer for Mino på statsbygg.no. 9

11 2. PLASS Minor og Major Arkitekt: Carl-Viggo Hølmebakk AS Konkurranseforslaget er et enkelt volum som samles i en sluttet pyramideform. Det framstår som en selvstendig paviljong i parken med et relativt enkelt påkoblingspunkt. Trappeanlegget i koplingspunktet forbinder tilbyggets utstillingsrom med alle de tre publikumsetasjene i Villa Grande. Disse blir dermed tilgjengelig fra det nye tilbygget samtidig som de innbyrdes får en bedre logistikk og lesbarhet. Forslaget har et klart arkitektonisk grep som legger hele den nye utstillingen på ett plan i underetasjen (den midtre etasjen). Pyramidetaket over utstillingsrommet blir brukt aktivt, både teknisk og arkitektonisk. Juryen mener taket både er for stort og komplisert, men at dette kan justeres i en eventuell videreføring av prosjektet. Oversiktsbilde Fra hagen 10

12 Situasjonsplan Pyramidetaket tilpasser seg det fredete anlegget godt. Det er en åpenbar replikk til Villa Grande, men forslaget fordrer et noe større inngrep i eksisterende fasade med et større og bredere påkoblingspunkt i tverraksen. Prosjektet kopler seg fint til det fredete hageanlegget, som også er forbundet med bunkerutgangen via en ny trapp. Plassen foran utgangen til bunkeren fremstår som noe overarbeidet, og juryen mener det ikke er akseptabelt å fjerne den ene veggen i utgangen. Konkurranseforslagets styrke ligger i den gode tilgjengeligheten mellom eksisterende og nye tstillingsarealer. Det store, sammenhengende utstillingsrommet er i utgangspunktet en god og fleksibel løsning. Men de mange bifunksjonene som er plassert langs nordveggen vil etter juryens oppfatning redusere fleksibiliteten og brukbarheten av rommet en del. Prosjektet ville ha tjent på at rommet hadde vært rendyrket som utstillingsrom og bifunksjonene flyttet. Den lille tribunen i hjørnet av rommet tilfører en kvalitet og gir publikum et sted som inviterer til ettertanke og refleksjon. Det er et spennende grep at det skisseres titteluker inn i bunkeren. Snitt BB 11

13 Utstillingssal med modulvegger Utstillingssal med modulvegger Bro og trappeløp mellom tilbygget og Villa Grande Takkonstruksjonen er ambisiøs både i form, størrelse og funksjon, og den kompliserer og fordyrer utvilsomt prosjektet. Juryen mener at en forenkling av konstruksjonen vil kunne gjøre prosjektet gjennomførbart, uten at det kompromitterer konseptet. Det forutsetter imidlertid også en bearbeiding av miljøløsningene, som i konkurranseforslaget er integrert i takkonstruksjonen. Prosjektet presenterer en løsning på sammenkopling mellom eksisterende bygning og tilbygget som er blant konkurransens beste. Tilbygget har også arkitektoniske kvaliteter og legger seg fint inntil den fredete bygningen. Underetasjeplan Se alle plansjer for Minor og major på statsbygg.no 12

14 ØVRIGE UTKAST (i alfabetisk rekkefølge) Jevnbyrdig Arkitekt: Jarmund/Vigsnæs AS Konkurranseforslaget er et enkelt, men sterkt arkitektonisk objekt. Komposisjonen av bygningen reflekterer eksisterende byggs dimensjoner og oppbygging (beskrivelsen), og forfatterne mener det gir en jevnbyrdighet de mener er riktig. Juryen deler argumentasjonen langt på veg, og mener denne tilnærmingen til den fredete bygningen er god. Resultatet er imidlertid etter juryens oppfatning ikke helt heldig, og det presenterte tilbygget fremstår som for voluminøst. Forslaget skiller seg ut ved å presentere en sekvens av mange mindre utstillingsrom med forskjellig størrelse og karakter. Organiseringen og utformingen av rommene skaper en vakker vandring der skogen og hagen utenfor spiller med i opplevelsen av rommene. Men romkomposisjonen begrenser brukbarheten av, og fleksibiliteten i, utstillingsarealene. Samtidig vil påkoblingen til de to øverste publikumsarealene skape problemer og tvetydigheter i publikumsflyten mellom eksisterende og ny utstilling. Forslaget kobler seg på i de to øverste etasjene, men kobler ikke eksisterende utstilling til tilbygget på en god nok måte. Perspektiv fra nord Når tilbygget oppleves som for stort, skyldes det at volumkomposisjonen mangler den nennsomheten som preger planløsningen. Juryen er heller ikke overbevist av den betydning som forfatterne synes å tillegge bunkeren ved at en del av utstillingsarealet krager symmetrisk ut over utgangen. Interiør utstillingsrom Prosjektet har potensial for videre bearbeiding, og de mindre hensiktsmessige grepene som er tatt kan sannsynligvis endres uten at den konseptuelle styrken svekkes. For eksempel bør verksted/kontor kunne flyttes fra utstillingsetasjen og ned til bakkenivå, sammen med varemottak og lager. Juryen mener konkurranseforslaget har noen konstruksjonsmessige og økonomiske utfordringer. Se alle plansjer for Jevnbyrdig på statsbygg.no 13

15 Løven og heksa Arkitekt: Jensen & Skodvin Architects Konkurranseforslaget er konseptuelt interessant. Det kvadratiske tilbygget legger seg tett inntil eksisterende bygning. Tilbygget blir dermed mer å betrakte som en utvidelse av Villa Grande enn et frittstående tilbygg. Konseptet gir maksimal kontaktflate mellom eksisterende og nye utstillingsarealer, i alle de tre publikumsetasjene, noe som i utgangspunktet burde gi maksimal fleksibilitet i bruken av arealene. Juryen mener likevel at koblingen til Villa Grande er svært uheldig. De store åpningene i vestveggen gjør at eksisterende bygning revner i møtet med tilbygget. Som rom for nye utstillinger blir det samlete arealet i underetasjen for åpent, og løsningen forutsetter at det meste av dagens utstilling fjernes og alle utstillingsarealene designes og bygges på nytt. Arkitektonisk er løsningen interessant, men noe umoden, og den mangler den funksjonaliteten som ønskes i de nye utstillingsarealene. Løsningen er også problematisk fordi den åpenbart vil komme i konflikt med fredningsbestemmelsene. Det gjelder også forslaget om å åpne buer til inngangsområdet på østsiden av bygningsfløyen. Snitt Minnerommet er bygd som et rom i utstillingsrommet. Det er åpent opp, og publikum har atkomst utenfra, uavhengig av HL-senteret. Overlyset i minnerommet er vakkert og poetisk tenkt, men antakelig vanskelig gjennomførbart, både ut fra hensynet til bruk og drift. Juryen mener også at minnerommet, som en frittstående skulptur, vil redusere fleksibiliteten i og brukbarheten av utstillingsrommet i tilbygget. Amfiet i kjelleren binder opp for mye areal som ikke kan brukes til utstillinger. Det smale galleriet tilfører ikke utstillingen brukbare arealer, og det har svært begrenset funksjon når arealet i eksisterende bygning må stenges av ved spesielle arrangementer. Se alle plansjer for Løven og heksa på statsbygg.no Som tilbygg til Villa Grande er forslaget svært problematisk, og det er tvilsomt om utkastet tåler større bearbeiding uten at konseptet ødelegges. Tilpasningen til Villa Grande og endringene i eksisterende utstilling er klare kostnadsdrivere som utfordrer gjennomførbarheten. På miljøsiden er forslaget om sedumtak et positivt bidrag. 14

16 Museumsfløyen Arkitekt: DRDH Architects + Dyvik Kahlen Architects Tilbygget kopler seg til Villa Grande i et lite punkt. Men utformingen gjør at tilbygget vokser sammen med eksisterende bygning på en måte som juryen oppfatter som problematisk. Material- og fargelikheten mellom tilbygget og Villa Grande skaper et uavklart forhold mellom de to bygningene. Tilbygget fremstår som et vedheng på en måte som reduserer lesbarheten i situasjonen. Juryen antar at valg av material og farge er gjort av respekt for det kulturhistoriske utrykket i den fredete bygningen, men resultatet er lite vellykket. Ikke bare er materialiteten et problem. Åpningene i tilbygget har dimensjoner som skaper forvirring om skalaen i det samlete anlegget. Tilbygget framstår generelt som utilpasset og feildimensjonert. All vertikal kommunikasjon i eksisterende bygning er fjernet. Utstillingen i kjelleren er flyttet, og det opprettes to rendyrkede publikumsetasjer. Den vertikale forbindelsen mellom disse to etasjene ligger i tilbygget, lengst mulig vekk fra hovedtyngden av utstillingene, og de lange korridorene er en uheldig løsning. De trekantformete utstillingsrommene styrer organiseringen av utstillingene og begrenser dermed handlingsrommet, noe juryen anser som problematisk. Forslaget har vist en god løsning for sirkulasjonen rundt tilbygget og ut i hageanlegget. Interiør utstillingsrom Isolert sett, er tilbygget antagelig økonomisk gjennomførbart, og det synes også å kunne realiseres på en miljømessig forsvarlig måte. Det fordrer imidlertid så store endringer i eksisterende bygning og utstilling at det av den grunn neppe kan gjennomføres. Se alle plansjer for Museumsfløyen på statsbygg.no 15

17 Transparent Flag Arkitekt: ALA Architects Prosjektet er besnærende enkelt og har et tydelig arkitektonisk uttrykk. Det er interessant fordi det fraskriver seg ethvert forhold til eksisterende bygg; det distanserer seg fra historien og lager et nytt, selvstendig rom. Prosjektet åpner tverraksen og kobler seg på Villa Grande med et lite og nett inngrep, i underetasjen for publikum og i kjelleren for driften. Som et tilbygg med nye arealer for en minoritetsutstilling, er dette ett av konkurransens klareste konsepter. Tilbygget fremstår som en tydelig kontrast til den fredete bygningen, det er skapt et nytt og tidløst rom som bevisst distanserer seg fra Villa Grandes belastede historie. Forfatterne av forslaget svarer ikke på programmets ønske om å skape en bedre sammenheng mellom eksisterende og nye utstillingslokaler. Med den påkoblingen til eksisterende utstilling som er foreslått, vil ikke tilbygget kunne bidra til å bedre publikumsflyten i anlegget som helhet. Det er en svakhet ved prosjektet. Likeledes er ikke romprogrammet fullt oppfylt, og tilbyggets areal må antagelig økes for å få plass til alle funksjonene. Det presenterte tilbygget danner en absolutt kontrast til Villa Grande. Det fremstår imidlertid som så spesielt og frakoplet enhver sammenheng at dette ikke nødvendigvis er problematisk for hensynet til de kulturhistoriske verdiene. Interiør utstillingsrom Juryen mener at prosjektet kan endres slik at det tilfredsstiller de kravene som er stilt i programmet, men den antar at en eventuell realisering vil bli for kostbar. Den spektakulære ytterveggen, bygd av buete glasspaneler, øker den økonomiske usikkerheten betydelig, og gjør antakelig prosjektet krevende å realisere innenfor akseptable rammer. Se alle plansjer for Transparent Flag på statsbygg.no Miljøløsninger er svakt beskrevet, og materialvalget kan synes kompliserende i denne sammenheng. Blant annet vil glassveggen være svært utsatt for vekslende klimapåvirkninger. Det er ikke beskrevet hvordan dette kan løses. Nødvendige endringer for å bedre prosjektets miljøkvaliteter og redusere kostnadene vil kunne få konsekvenser for det eksteriøre uttrykket. Det kan være problematisk i og med at utkastets særpreg nettopp bygger på dette uttrykket. 16

18 Ved furua Arkitekt: Snøhetta Tilbygget er lagt i respektabel avstand til Villa Grande og kobler seg på med en gangbro på adkomstplan (underetasjen) og en utstillingskorridor i kjelleren. Gangbroen fører fra en ny hovedinngang og publikumsfoaje som forfatterne foreslår lagt i nordfløyen. Flyttingen av publikumsinngangen er etter juryens mening et feilgrep. Løsningen bedrer ikke forbindelsen til og flyten gjennom utstillingene, men gjør den snarere mer komplisert. Prosjektet viser liten forståelse for eksisterende bygning, og de nye utstillingsarealene skaper en rundgang med lange avstander både oppe og nede som ikke vil forenkle sirkulasjonen. Forslaget forutsetter større og mer kostnadsdrivende endringer i eksisterende bygning og utstillinger enn flere av de andre konkurranseforslagene. En del av endringene vil trolig også komme i konflikt med fredningsbestemmelsene. Plasseringen, ute på brinken mot den offentlige turstien, kombinert med den stramme geometriske formen gir et kraftfullt uttrykk som markerer tilbygget som noe svært forskjellig fra Villa Grande. Juryen mener at denne forskjelligheten ikke tilfører situasjonen noen kvaliteter, og at tilbygget snarere vil virke ubehagelig dominerende for folk som beveger seg rundt eiendommen. Forfatterne skal ha ros for måten hageanlegget er forsøkt ført videre forbi tilbygget og ned til parkeringsarealene på nordsiden, noe som illustrerer utnyttelsespotensialet der. Se alle plansjer for Ved furua på statsbygg.no 17

19 JURYENS KONKLUSJON Juryen har fattet et enstemmig vedtak om å kåre Mino til konkurransens vinner, med Minor og Major på andreplass. Juryen presiserer at førsteplassen er en klar vinner. Juryens konklusjon er enstemmig. Oslo, 10. mai

20 JURYENS ANBEFALING FOR DET VIDERE ARBEID Juryen anbefaler at vinnerutkastet Mino legges til grunn for det videre arbeidet med et tilbygg til HL-senteret, og at arkitektene bak forslaget blir engasjert for dette arbeidet. Mino svarer meget godt på de krav og forutsetninger som er stilt i konkurranseprogrammet. Juryen ser ikke behov for større endringer utover det som følger av vanlig prosjektering. ÅPNING AV KONVOLUTTENE Etter at juryen hadde fattet sin endelige avgjørelse, ble de innleverte navnekonvolutter åpnet. Navnesedlene viste at følgende arkitekter sto bak de respektive utkast: Jevnbyrdig - Jarmund/Vigsnæs AS Løven og heksa - Jensen & Skodvin Architects Mino - Transborder Studio AS Minor og Major - Carl-Viggo Hølmebakk AS Museumsfløyen - DRDH Architects + Dyvik Kahlen Architects Transparent Flag - ALA Architects Ved Furua - Snøhetta KONKURRANSEBIDRAG Se alle konkurransebidrag med plansjer på statsbygg.no. Detalj fra kunstverket Uskyldige spørsmål ( Innocent Questions ) av Arnold Dreyblatt Foto: Thomas Bjørnflaten 19

21 BILDE Villa Grande Fotograf: Ivan Brodey STATSBYGG TLF NETT statsbygg.no