Omstrukturering Møt: Den teaterfaglige skrivepedagogen. Nordnorsk bachelor i drama og teater Universitetet i Tromsø først ute i Nord-Norge

Transkript

1 2 Omstrukturering Møt: Den teaterfaglige skrivepedagogen Nordnorsk bachelor i drama og teater Universitetet i Tromsø først ute i Nord-Norge Manus for ungdomsgrupper Tett på Tallvikrevyen Kalenderen for revy og teater HATS-MAGASINET KOMPETANSESENTER FOR REVY OG TEATER HATS-MAGASINET KOMPETANSESENTER FOR REVY OG TEATER

2 redaktør Irene Nordhaug Hansen produksjon og layout Tonje Karlsen ansvarlig utgiver HATS Vestregata 48 (Rådstua) Postboks Tromsø kontakt hats/magasinet Tlf: Fax: Web: E-post: åpningstider Hverdager Torsdager administrasjonen Irene Nordhaug Hansen daglig leder Elin Danielsen teaterfaglig konsulent Johanne Kjelsberg administrasjonssekretær Tonje Karlsen PR- og informasjonskonsulent Kristin Eriksen Bjørn manuskonsulent styret Kent Are Amundsen fungerende styreleder Birgit Kristensen Wanja Balstad Stein Alsos Elin Danielsen varamedlemmer: Tove Pettersen Johnny Olaussen Mariann Lødemel Monica Karlstad Paul Gunnar Jansen Siri Vembre Johanne Kjelsberg kontrollkomiteen Magne Pettersen leder Birgit Stein Kjell Johansen 4 Møt: Den teaterfaglige skrivepedagogen Rebekka Brox Liabø konfronterer norsk skoles problem med høyt frafall av elever. 6 PISA gir oss ikke svarene på alt Hvordan forholder norske utdanningspolitiske myndigheter seg til estetiske læremåter? 8 Ny nordnorsk bachelor Universitetet i Tromsø tilbyr Nord-Norges eneste bachelor i drama og teater 10 Manus for ungdomsgrupper Manuskonsulenten i HATS deler gode tips og råd 12 Revy- og teaternyheter Siste nyheter om revy-og teatermiljøet i Norge 19 Tett på: Talvikrevyen De har spilt alt fra hunder, veistikker, til poteter - møt Talvikrevyen! valgkomiteen Reinert Aarseth leder Tove Størdal Lars Nordmo hats-magasinet Produseres av HATS og sendes ut til medlemmer og samarbeidspartnere fire ganger årlig. trykk: Lundblad Media forsidefoto: Trine Blixrud, Det kunstfaglige fakultet 2 HATS-MAGASINET

3 leder Irene Nordhaug Hansen Daglig leder i HATS Elin Danielsen Teaterfaglig konsulent i HATS Overskrift til lederen Dramatiker og regissør Nina Wester har fått rettighetene til å lage ei forestilling om Maria Amelie. Utvisningssaken til Maria Amelie har berørt mange mennesker i det norske samfunnet, stilt spørsmål ved vårt lovverk og satt fokus på vår integreringspolitikk. Denne saken berører også det arbeidet HATS driver. Sammen med Toril Johansen og Sadio Nor gjorde HATS pilotprosjektet INN i 2009 og INN er et teaterprosjekt rettet mot barn, både bofaste norske barn, barn som bor på asylmottak og barn som har fått opphold og nye hjem. Målet er at barna skal få gjøre teater sammen med profesjonelle instruktører, på tvers av sosiale og kulturelle forskjeller og livssituasjoner. På sikt er tanken at de skal rekrutteres inn i faste, allerede eksisterende revy- og teatergrupper i lokalsamfunnet sitt. På hjemmesidene til HATS presenterer vi en bildecollage av noen av barna som er med i INN. Da vi skulle innhente tillatelse fra foreldrene om å bruke bildene, fikk vi kunnskap om at en av deltagere var sendt tilbake til hjemlandet sammen med sin familie. Teatergruppen hadde mistet sin Maria Amelie. Uansett hvilken politisk legning vi har så er Maria Amelie-saken umulig å forholde seg passiv til. Saken har løftet fram spørsmål til vår egen praksis og gitt et nytt perspektiv i vårt arbeid mot rekruttering til den internasjonale teatercampen med Future Voices. Dette er ei flerårig satsing der tema i 2011 er forumteater. Forumteater er utvikla av Augusto Boal ( ) og tar utgangspunkt i aktuelle problemstillinger som er gjenkjennelige for oss alle. HATS ønsker å skape arenaer der også spørsmål som Maria Amelie-saken har utløst kan undersøkes gjennom teatrets språk og virkemiddel. Teatercampen Future Voices er en sånn arena. Hit inviterer vi nå alle teaterengasjerte til workshops, diskusjoner, gjestespill og produksjon av egne forumforstillinger. Betegnelsen mottaksungdom, for unge som fortsatt bor på asylmottak, blir ofte stigmatiserende. I Future Voices vil det internasjonale perspektivet som blant annet disse ungdommene representerer være en styrke inn i teatercampen. I disse dager pågår det arbeid for å få til en avtale med en av Tromsøs skolerevyer om å få vist nummeret Lille Palestina og Lille Israel under symposiet Brød og Sirkus på Tromsø Dialog Det unike med dette revynummeret er at den komplekse situasjonen i Midt-Østen skrelles ned og blir en framstilling basert på grunnleggende menneskelige trekk. For publikum oppstår det kanskje derfor en mulighet til å forstå situasjonen mellom staten Israel og det palestinske folket på en ny måte. Dette er et eksempel på hvordan revyene også framtrer som et viktig speakers corner for aktuelle politiske saker. Det er derfor verdt å merke seg at Revyfaglig Senter på Høylandet har skapt en egen ungdomsforstilling og konkurranseprogram på årets revyfestival, og dermed legger til rette for at ungdommer fra hele landet kan møtes med sine viktige kommentarer til det samfunnet vi er en del av. Vi ser fram mot en sommer der de unge får nye arenaer de kan møtes på. Arenaer der de unges egne stemmer får plass. Vi anbefaler alle at ferien, som publikum, deltager eller frivilling først legges til Høylandet og derfra går videre til Tromsø. Vel møtt! HATS-MAGASINET

4 hva er hats? HATS er et kompetansesenter for revy, teater og andre sceniske uttrykk i Nord- Norge og interesseorganisasjon for den nordnorske amatørteaterbevegelsen. Vi tilbyr; lokale kurs på nybegynnerog viderekommende nivå, seminar og workshops på høyere nivå, lokal instruksjon, utlån av faglitteratur og manus, reise- og studiestipend, og teaterfaglig råd og veiledning. hvorfor bli medlem? Du får rabatt på lokale HATS-kurs. Du får rabatter på våre workshops og seminarer. Reduserte annonsepriser i HATS- Magasinet. Du kan søke HATS-stipendet, og få støtte til teaterfaglig inspirasjon som reiser og opplevelser, billettutgifter og eksterne kurs. På hovedscenen finner vi de vanligste fiskeslagene: torsk, kveite, flyndre, sild, breiflabb, steinbit, og oppdrettslaksen Salomon Salomonsen m/frue Salmine Salomonsen (født Ellingsen). Lofotkvelden i Kabelvåg Fra Amatørteater i Nord nr.2/3 Mai 1984 Lofotkvelden, hva er nå det og hva har det med teater å gjøre, vil den uinn vidde spørre. For oss som har Kabelvåg i Lofoten som bosted er imidlertid Lofotkvelden blitt et begrep. Siden starten i 1975 har den utviklet seg til å bli et stort og betydningsfullt arrangement i lokalsamfunnet og et viktig innslag i det pedagogiske liv ved Kabelvåg ungdomsskole. Den første Lofotkvelden ble arrangert ved Kabelvåg ungdomsskole i Den var da ment å anse som en festkveld der skolen inviterte lokal underholdningskrefter og samtidig presentere seg sjøl for folk på stedet. Siden da er den som sagt blitt utvidet til noe mye mer. Fra skoleårets start til denne «pedagogiske julaften» i mars en gang er store deler av skolen dratt inn i forberedelsene. Sjøl om vi ikke legger det helt likt opp fra år til år, kan vi skissere følgende mønster for arbeidet: Siden 1978 har to-tre av lærerkollegiet tatt på seg å være «deltidsdramatikere» i høsthalvåret for å skrive ut et stykke med lokal/lokalhistorisk tilknytning. Vi har opp gjennom årene tatt for oss ulike tema som vi har komponert «spellstykke» av, fra Markedet i Kabelvåg i 1978 til Fesk i Til jul har skrivearbeidene stort sett vært ferdige og musikk satt til. Så blir roller tildelt (elevene står nå i kø for å være med) og manus utdelt til gjennomlesing. Etter nødvendige justeringer begynner øvingene i midten av januar. Skolen har ca. 125 elever og antall aktører har variert, men i prinsippet er alle med på arbeidet i forbindelse med Lofotkvelden, enten på scenen eller som teknisk personale. Vi har faktisk hatt så mange som 90 skuespillere i gang (1983). Du får førsteprioritet på våre kurs, workshops og seminarer. Du får HATS Magasinet og HATS infopakke fire ganger årlig. Du kan søke voksenopplæringsmidler fra Bli medlem og les mer på Medlemskap koster kr 900,-/år for et lag, gruppe eller organisasjon, og kr 200,-/ år for enkeltmedlemmer. annonseinfo Nå ut til over 700 teaterutøvere, revygrupper, kulturorganisasjoner og institusjoner i Nordland, Troms og Finnmark med en annonse i dette bladet. HATS Magasinet er det eneste landsdelsdekkende magasinet om teater og revy. annonsepriser Helside kr 8000,- ½ side kr 4500,- ¼ side kr 3000,- 1/8 side kr 2000,- Er du medlem av HATS? Send en mail til info@hats.no for reduserte annonsepriser. Neste deadline for annonser: 1. mai 4 HATS-MAGASINET

5 møt: den teaterfaglige skrivepedagogen Rebekka Brox Liabø Omstruktureringer Alle vil ha rampunger, står det på nettsida til Rulleramp. Kunnskapsbedriften konfronterer norsk skoles problem med høyt frafall av elever med å tilby den en ny måte å lære på. I 2011 ble det klart at bedriftens pilotprosjekt; Rullerampen, nomineres til DKS sin årlige pris; Gullsekken. Rebekka Brox Liabø, født og oppvokst i Kristiansund, har de siste 10 årene jobbet med scenekunst innafor det frivillige og det profesjonelle feltet i Tromsø og Nord- Norge. Først og fremst i forhold til barn og unge. I 2009 etablerte hun Rulleramp; en kunnskapsbedrift som utvikler nye måter for barn og unge å lære på gjennom å omstrukturere det som har satt seg som forestillinger hos unge om hva skriving er og hvor inspirasjon skal komme fra ( Å skrive er å skrive seg inn i et fellesskap, Britt Kramvig, Kirsten Stien, Rebekka Brox Liabø, artikkel i Nordlys, 5. august 2010). Å hente ut det beste Liabø har lang erfaring som kulturarbeider i ulike sammenhenger. I bunnen har hun praktisk estetisk lærerutdanning (PELU) fra tidligere Høgskolen i Tromsø, i tillegg til forfattersstudiet ved Universitetet i Tromsø. Men det var ikke lærer hun ønsket å bli. Jeg erfarte at man lett blir så fanga i læreplaner at man ofte ikke får gjort det man skal som lærer. Det jeg ønsket med å gå lærerskolen, var å lære å bli god på å lære bort. Jeg vil jobbe for å få barn og ungdom til å bli gode i sitt uttrykk. Dette er en verdi i seg sjøl. Liabø har drevet flere teatergrupper for barn og unge i Tromsø, både på Kulta og Rådstua Teaterhus, og har også jobbet som fagsenterleder for scenekunst på Kulta i Tromsdalen. - Å være fagsenterleder innebar å veilede instruktørene for de ulike teatergruppene og å lede scenekunstprosjekter ved teaterhuset, forteller hun. På Kulta og Rådstua befant Liabø seg midt i hjertet av det hun brenner for; å hente ut det beste i barn og unge gjennom kreativitet. En av gruppene; Fox Teatret, ledet hun i ti år. Med suksess, vil undertegnede tro, når man ser at en stor del av gruppas medlemmer i dag har valgt musikk, dans og drama ved Kongsbakken videregående skole. Å skrive seg inn i et fellesskap Læreplanen for norsk skole definerer skrivekompetanse som et nødvendig grunnlag for all læring. Havner man som ung elev bakpå i utviklinga av egen skrivekompetanse, står man i fare for å droppe tidlig ut av skolen. På nettsidene til Rulleramp leser vi: Nye tider krever nye metoder. Skolen har utfordringer når det gjelder frafall av elever som ikke fullfører videregående opplæring. Rulleramp integrerer kunnskap fra kunstfag i undervisningen av realfag. På hvilken måte erfarte du at kreativitet inn i skolen er viktig for læringssituasjonen? - Parallelt med jobben på Kulta kjørte jeg kurs gjennom Den Kulturelle Skolesekken (DKS). Her oppdaga jeg at det å samle all kunnskapen min, og å bruke den sammen, ga elevene noe. Å bruke teater som verktøy for å fremme skriving fungerte. Jeg merka at det skjedde noe bra der! forteller Liabø. Med støtte fra Innovasjon Norge fikk Liabø i 2010 muligheten til å leie inn forskere for å undersøke hva som skjer i klasserommet når hun jobber med metoden sin. Pilotprosjektet Rullerampen ble gjennomført i DKS, med mål om å utvikle en metode som ved bruk av HATS-MAGASINET

6 teater og improvisert skriving kunne gi elever på ungdomstrinnet nye verktøy i sitt skrivearbeid. Det forskerne så var at de fysiske teaterøvelsene, det Liabø kaller igangsetterne, løser opp fastlagte strukturer i klassen og åpner opp for et annet fellesskap elevene imellom. Liabø henviser til Anders Johansen og det han kaller en drift etter kontakt når hun beskriver Rulleramps pilotprosjekt. - Det kan være skummelt for alle, spesielt for barn og unge, å uttrykke seg fordi man er så sårbar når man gir av seg selv. Man vet jo ikke hvordan det man uttrykker blir tatt i mot av resten av gruppa. Som pedagog må man ha et bevisst forhold til strukturene elevene imellom når man underviser. Et eksempel er når jeg velger hvilken elev som først skal få lese teksten sin høyt. Det kan være med å sette standarden for resten av kurset, forteller hun. - Å skrive handler om å skrive seg inn i et fellesskap der målet er å få alle til å finne sin egen måte å uttrykke seg på. Gjøre barn og unge bevisst på at alle kan få det til. For å nå dette målet må de gamle strukturene endres, poengterer Liabø. Aha-opplevelse Hvordan er reaksjonene fra barna og ungdommene selv etter Rullerampen? - Det mange sier etter kursene mine er at Å, det var jo ikke så farlig i det hele tatt!. Jeg erfarer at dette har mye å gjøre med igangsetterne i starten, der vi bruker fiksjon, fantasi og lek. Jeg kan for eksempel lage ei innledning til oppgaven der elevene kan leve seg inn i en annen verden, noe som kan inspirere dem til å begynne å snakke eller å skrive! Å bruke muntlig historiefortelling er nesten litt magisk; det virker som om alle mennesker har innebygd denne lysta til å høre fortsettelsen hvis man først får høre Det var en gang, smiler Liabø. Å skrive handler om å skrive seg inn i et fellesskap der målet er å få alle til å finne sin egen måte å uttrykke seg på. Rullerampen tar barn og unge på ramme alvor ved å stille spørsmål ved måten norske skoler underviser på. Og nå er det altså klart at prosjektet er en av de 48 som er nominert til den prestisjefylte Gullsekken; Den Kulturelle Skolesekken sin årlige pris til Beste Produksjon og Beste Skole. Fagjuryen ledes i år av Erlend Loe, og vinnerne, som kåres i Larvik 5. april, får begge en pris bestående av kulturkroner. Liabø har et spennende år foran seg også på andre områder. Ved siden av jobben som daglig leder for Rulleramp og å reise rundt som teaterfaglig skrivepedagog, er hun også dramatiker. Manuset hennes; Rulletekst er ett av fem som er plukket ut til Norsk Dramatikkfestival i Oslo i Hvordan balanserer du det å være både teaterfaglig skrivepedagog og dramatiker? - Kursene jeg kjører gjennom Rulleramp og skrivinga mi henger sammen. Jeg henter mye inspirasjon av å være ute på skolene, møte ungene og ungdommene og sette ord på hva jeg holder på med når jeg underviser. Og aha-opplevelsen når folk som aldri har skrevet før finner denne kanalen å uttrykke seg gjennom, når de merker at det de skriver betyr noe for dem selv og for dem de skriver for det er fantastisk! avslutter Liabø. t elin danielsen f privat Kilder www2.uit.no/ikbviewer/page/studiesokere/studietilbud/studieprogram HATS-MAGASINET

7 NORSK 2011 VElKOMMEN til HøYlANDEt OG NORSK REVYFEStiVAl NM i REVY JUli 2011 REVYFESTIVAL PÅMElDiNG REVYNUMMER: Ønsker du å delta som artist på scenen, kjøpe billetter eller vite mer om verdens morsomste revyfestival? Da finner du det du trenger av skjemaer og informasjon på eller ring oss på innen 1. MARS 2011 PS! I år kan du laste opp revynummeret direkte på HVA SKJER?: Fem innledende forestillinger og to finaler på tre dager! NYTT AV ÅRET er standup-kurs og standup-show Komidol med Christer Torjussen/Stand Up Norge. Her kan DU prøve deg som standuper I år satser vi på kveldsfesten allsang, revystemning og spennende nyheter. Jävlar på kärlek sørger for rytmene billetter fra 15. februar tlf

8 kronikk PISA gir oss ikke svarene på alt: - fremtiden krever en helhetlig kompetanse Rikke Gürgens Gjærum Post.doc. og 1. amanuensis Høgskolen i Harstad Bjørn Rasmussen Professor NTNU og Høgskolen i Bergen Nytt år og blanke ark. Skoleprestasjonene til dagens 15-åringer er vesentlig bedre enn de var i sjokkåret 2006, når statsministeren dro PISA (Programme for International Student Assessment) inn i selveste nyttårstalen og varslet endringer i skoleverket. PISA-2009 ble publisert i desember, og det viser seg at prestasjonene til norsk ungdom er tilbake på 2000 nivået. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier at nå er det slutt på svartmalingen av skolen, men bør ikke glemme at vi stadig kun har en middelmådig skole med ungdom som presterer helt gjennomsnittlig i forhold til andre OECD-land. Vi trenger flere toppprestasjoner og færre bunnresultat. Kunnskapsministeren etterspør evne til å skape, og advarer mot at PISA alene, ikke gir det helhetlige bildet av dagens ungdom. I den forbindelse vil vi vise til undersøkelsen Drama Improves Lisbon Key Competences in Education (DICE), som tar for seg fem av åtte europeiske nøkkelkompetanser for læring. Data fra nesten fem tusen åringer, i tolv europeiske land, viser at læring gjennom teatermediet gir signifikante positive utslag for basiskunnskapen til ungdommen. Med basiskunnskap i denne sammenhengen viser DICE til kommunikasjon i morsmål, å lære å lære, sosial kompetanse, medborgerskap, entreprenørskap samt kulturell kompetanse. Det er viktig å merke seg at DICE undersøkelsen er iverksatt av EU som et supplement til PISA og at DICE forsterker positive resultater fra en den anerkjente UNESCO studien; The Wow factor Med resultater fra både PISA- 2009, DICE-2010 og The WOW-factor- 2006, får vi et mer nyansert bilde av en helhetlig kompetanseprofil hos ungdom. Unge mennesker skal dannes til de kloke hodene med den fagkompetanse vi trenger. Men vi trenger også at de unge dannes sosialt og kommunikativt, etisk og kulturelt. Skal kunnskapsministeren fremme evne til å skape må hun ikke se oss blind på tradisjonell innlæring, men også legge til rette for læring i å manøvrere i en verden med store relasjonelle og kulturelle forskjeller. Men kan vi forvente at norske utdanningspolitiske myndigheter forholder seg til en viten om helhetlig kompetanse og estetiske læremåter? Teatermediet er relasjonelt i sitt vesen og dermed egnet til å oppøve evnen til å skape kommunikasjon med andre. Når vi vet det, så er det grunn til å spørre seg hvorfor teaterfaget ikke finnes i norsk grunnskole i motsetning til andre land som gjør det langt bedre i 8 HATS-MAGASINET

9 Fra FINN09: Fra Den stygge andungen på barnas festspill. PISA 2009 enn norske ungdom gjør. I høyden blir estetiske fag i den norske offentlighet respektert som rekreasjon og hygge, opplæring til kunstpraksis og i tilegnelsen av kulturarven. Som grunnleggende basisfag som virker konfliktforbyggende og gir tverrkulturell relasjonskompetanse, er de estetiske fagene dessverre underkjent i dagens Norge. Det tyder på enten på kunnskapsmangel eller et foreldet kunnskapssyn hos politikerne og i skolen. I dagens mediesamfunn dannes vi gjennom teknologiske, visuelle og estetiske medier. Hverdagslivet vårt er på mange måter estetisert og iscenesatt. Nyere digitale medier minner oss om at mennesket lærer og dannes gjennom mange symbolspråk, gjennom samvær, relasjoner og kroppslig erfaring - gjennom interaksjon med materialer og natur. Dagens skole ivaretar institusjonaliseringen av pedagogikk og vitenskap skilt fra, og hevet over kunst, kulturpraksis og praktisk håndverk. Forsøk på sosial utjevning gjennom felles kunnskapskapital blir mislykket fordi sosial utjevning først må bygge på likeverd mellom praktisk og teoretisk kunnskap. Misforholdet mellom skolens foreldede danningsbegrep og mediesamfunnets behov, blir åpenbar. Skolen har rett og slett ikke verktøy til å innfri samfunnets behov. Tvert imot bidrar skolen ofte til å produsere konflikter, nederlagsfølelse og frafall. Med flere og lengre skoledager, ustabile hjem og travle foreldre blir skolen en vesentlig arena for sosialisering og identitetsbygging. Men de unges velferd faller utenfor lærerens terping på såkalte basisfag. Skolen makter ikke å lage en skapende utdanning i et helhetlig perspektiv, hvor personlig, sosial og faglig kunnskap dannes gjennom varierte språkmedier. Initiativer til å satse på mer variert læring gjennom utforskende og estetiske medier, blir raskt torpedert med: Vi trenger ikke mer lek i skolen - Vi trenger disiplin og kontroll! Det mediefaglige perspektivet drukner, i en slik primitiv argumentasjon, og politikere har til nå skygget unna alt som ikke kan måles i en PISA-test. På tross av skolens hyppige reformer skrapes det bare i overflaten. Viktige reformer i lærerutdanningen, som burde handle om kvalitativ skolefornyelse, overstyres av ressursmessige agendaer. Myndighetenes utspill når sjelden de som kan bidra til nye og mer helhetlige danningsoppgaver i en skole for vår tid. Det ser ut til å spille liten rolle om nasjonen styres av en borgerlig eller sosialistisk regjering, for ropet om basiskunnskap (lesing, skriving og regning) synes enstemmig. Det er svært uklart om det finnes politiske skillelinjer i synet på kultur som kunnskap og dannelse. Om skillelinjene finnes blir de stadig mer tildekket i takt med felles bekymring for svake skoleprestasjoner. Vi synes alle låst i gamle modeller for læring. T professor bjørn rasmussen, ntnu og høgskolen i bergen/avdeling lærerutdanning og post.doc./førsteamanuensis dr.art. rikke gürgens gjærum, høgskolen i harstad. f steve nilsen (harstad tidene/ ) HATS-MAGASINET

10 Tenker tradisjon og nyskapning i ett: Anne Eriksen, prodekan ved Det kunstfaglige fakultet, Linda Wilhelmsen, og Trine Blixrud, begge universitetslektorer i drama. Nordnorsk bachelor i drama og teater Universitetet i Tromsø blir fra høsten av den eneste utdanningsinstitusjonen i Nord-Norge som tilbyr en 3-årig bachelor i drama og teater. Vi tenker tradisjon og nyskapning i ett, sier Anne Eriksen, førstelektor i drama og prodekan ved Det kunstfaglige fakultet. Musikkonservatoriet ved Det kunstfaglige fakultet har lenge sett et behov for å opprette et studium i drama og teater som kan møte etterspørselen fra blant annet videregående skoler og det frivillige kunst- og kulturlivet. Dette har resultert i et rykende ferskt bachelorprogram som starter opp til høsten ved Universitetet i Tromsø. Anne Eriksen, prodekan ved Det kunstfaglige fakultet, ser at det foreligger et behov for denne utdanningen. - Det er gjennomført en enkel kartlegging av tilbudet i drama og teater ved kulturskolene i de tre nordligste fylkene, samt av kompetansen som finnes i fagområdet i kulturskolene. Tilbakemeldingene viser at svært få av de kulturskolene som gir undervisning i drama, har instruktører med bachelorgrad i drama eller tilsvarende. Undersøkelsene viser også at alle kulturskolene som oppga at de ikke hadde et drama- eller teatertilbud, ønsket å sette i gang et slikt. eneste i Nord-Norge Ulike bachelortilbud i drama og teaterfag finnes i dag ved Høgskolen i Volda, Høgskolen i Oslo og ved NTNU i Trondheim. Dessuten tilbyr Universitetet i Agder en bachelor i faglærerutdanning i drama og teater, og Høgskolen i Nord-Trøndelag tilbyr en bachelor i skuespillerfag. - Dette gjør oss til den eneste utdanningsinstitusjonen i Nord-Norge som tilbyr et tilsvarende studietilbud, sier Trine Blixrud og Linda Wilhelmsen, begge to universitetslektorer i drama. kan utvikle kulturlivet I studieplanen står det at studiumets mål er å kvalifisere til arbeid med drama og teater i ulike kulturelle sammenhenger, og til å lede drama og teaterprosesser. Hvilke pedagoger tar dere sikte på å utdanne? - Vi ønsker å utdanne instruktører som skal lede teaterprosesser, fortrinnsvis med barn og unge. Da snakker vi for eksempel om arenaer som amatørteater, kulturskole, og som undervisere i skolesystemet. Studiumet har også en tydelig regibit: Hver student skal iscenesette noe med en valgt gruppe, så alle må innom regi. Dette vil gi kompetanse til å holde på med instruksjon, regi og skuespillerteknikk, sier Eriksen. - Det er så mange som vil starte noe selv, starte opp egne lag, eller drive med barneteater. Denne utdanningen kan være springbrettet, istemmer Blixrud. - Det er et rikt revy- og teatermiljø i landsdelen. En bachelor i drama og teater vil både kunne rekruttere studenter fra dette miljøet og samtidig gi videre stimulans til utvikling av det frie kulturliv, spesielt i forhold til økt kompetanse innen instruksjon av amatørteater, avslutter Wilhelmsen. t tonje karlsen og elin danielsen f hats/privat 10 HATS-MAGASINET

11 3 om bruk av drama og teater Anne Nymo Trulsen kent are amundsen eline johansen 1. Hvorfor trenger Nord-Norge en bachelor i drama og teater? For å vedlikeholde interessen for teater for både utøver og publikum, invitere spennende forelesere opp hit og få morsomme, spreke studenter til nord. Også for å rekruttere nye teaterspirer gjennom å bruke drama som metode og fag og dermed samtidig få lage og spille teater! 2. Hva arbeider du med nå? Jeg er 50 % i fast jobb, og 50% freelance. Jeg jobber som musikk- og dramapedagog på Alfheim Aktivitetshus, som innebærer at jeg er instruktør for 3 band, ei musikkaktivitetsgruppe og teatergruppe Alfheimteateret. Jeg arbeider også i Den Kulturelle Skolesekken. 3. Hvordan opplever du jobbmulighetene, ettersom drama og teater ikke er et eget fag i det norske skolesystemet? Jeg opplever det som uproblematisk. Jeg har jobbet i grunnskolen, og har tatt inn drama som metode i både fag som matematikk, samfunnslære, musikk, gym osv. Dette har gjort undervisninga mer spennende og fargerik for elevene. Jeg bruker drama og teater i alle mine jobber. 1. Hvorfor trenger Nord-Norge en bachelor i drama og teater? Nord-Norge kryr av talentfulle og interesserte revy- og teaterfolk, og det er flott at disse nå skal kunne få en del av sin høyere utdanning innafor faget i landsdelen. Det er god distriktspolitikk og en sunn kulturpolitikk å bygge opp fagmiljøer flere steder i landet. 2. Hva arbeider du med nå? Jeg jobber som lærer på Sand skole i Malangen, og freelancer en del med instruksjonshjelp og teambuildingkurs innafor improvisasjon og teatersport. 3. Hvordan opplever du jobbmulighetene, ettersom drama og teater ikke er et eget fag i det norske skolesystemet? De fleste skoler har forestillinger i løpet av året. Her gjelder det å synliggjøre kompetansen sin for ledelsen. På Sand skole har vi fem allmøter i løpet av året, der alle klassene og lærerne må lage underholdningsinnslag. I tillegg setter syvende trinn opp egen forestilling hvert år, og tiende klasse lager revy. Det er også gode muligheter innafor kulturskolen. Likevel er det kanskje sånn at siden det ikke er blitt eget fag, så må man argumentere for de positive virkningene dette arbeidet har for elevenes trivsel og læringsmiljø generelt. Og det er enhver skole opptatt av! 1. Hvorfor trenger Nord-Norge en bachelor i drama og teater? Nordnorge trenger profesjonalisering av teaterarbeidere. Derfor er det viktig at det utdannes folk til faget også her i landsdelen. 2. Hva arbeider du med nå? Jeg vikarierer som fagsenterleder på Rådstua teaterhus i Tromsø, og er frilanser ved siden av. 3. Hvordan opplever du jobbmulighetene, ettersom drama og teater ikke er et eget fag i det norske skolesystemet? For tiden er det ikke så enkelt å få seg en relevant jobb med tilfredsstillende lønn. Kulturskoletilbudet innen scenekunst er under utvikling, og det håper og tror jeg vil føre med seg flere stillinger etterhvert. I dag er det alt for mange som går i små stillinger hist og pist. Kristin Halvorsen har signalisert at det skal mer praktisk undervisning inn i grunnskolen - det er gode nyheter for faget vårt. HATS-MAGASINET

12 manuskonsulenten Fra Mo ungdomsteaters oppsetning av Romeo og Julie, på Nordland Teater (Foto: Rami Abood/Nordland Teater). Manus for ungdomsgrupper Jeg har en ungdomsgruppe på 10 elever, 3 gutter og 7 jenter (14-16 år). Disse ønsker å sette opp en komedie, der alle rollene er ca. like store (evt. at en av elevene har en litt mindre rolle). De ønsker også at det skal være «ungdommelig» preg over det, og mye moro og utfordringer til dem som «skuespillere». Har dere noe som kan være aktuelt ut fra denne beskrivelsen? Slik spør en teaterinstruktør fra Nordland, og hun er ikke den eneste. Dramas kan være vanskelig å finne fram i. Det står ofte lite om vanskelighetsgrad og hvilken grupper det passer til. Manuskonsulenttjenesten på HATS veileder gjerne, men vi trenger også tips om gode erfaringer slik at vi får mer kunnskap. DUS Den Unge Scene Er et manustilbud for erfarne ungdomsteatergrupper i alderen år. DUS har en glimrende nettside Gå inn på stykkebank i venstre felt, der finnes kort info om alle manus som er brukt i ordningen og om forfatterne. Det er et stjernelag av skribenter som står bak. Tekstene fra 2008 er nå tilgjengelig gjennom Dramas, og de tidligere manusene kan skaffes på oppfordring. Ungdomsgruppe med lite erfaring og rundt 10 deltagere? Mange etterspør korte, humoristiske manus. Jan-Lois Nagel er erfaren dramalærer som har skrevet noen fine manus: morsomme, spillbare og lette å starte med. Test ut Hotell! Hotell!, en kriminalforviklingsfarse som foregår i en hotellresepsjon. Også Et sted å lære i er morsomt. Nagel har også skrevet historiske spill - og debatterende stykker for ungdomsgrupper, som er verdt å sjekke ut. Manus for to unge skuespillere Noen ganger kan det være gunstig å dele teatergruppa opp i mindre grupper som jobber med hver sin tekst. For de som ønsker en utfordring i realistisk spillestil er Huset skal rives! av Tennessee Wiiliams et godt valg. 13 år gamle Willie er foreldreløs og husløs, men på ingen måte motløs. Hun treffer Tom som har skulket skolen, og gradvis nøstes den tragiske historien hennes opp. Trist og fin tekst som aldri blir sentimental. Et bra alternativ for de som er ferskere i faget er Hva mener du egentlig av den før nevnte Jan-Louis Nagel. En enkel situasjon med to på en benk der publikum får høre hva de tenker og ser hvoran kroppspråket gjør at de misforstår hverandre fullstendig.. Å gjøre versjoner av Shakespeare Mange ungdomsgrupper har hatt glede av å sette opp f.eks. En midtsommernattsdrøm, Stormen eller Romeo og Julie. HATS har blant annet en god versjon av En midtsommernattsdrøm, redigert av Samovarteatret i Kirkenes. Det finnes ellers mange flere forenklede versjoner av Shakespeares verker i Dramas. t kristin e. bjørn f norland teater 12 HATS-MAGASINET

13 Kurs og NNM i teatersport 2011 HATS introduserer et nytt konsept i forbindelse med NNM i teatersport 2011: I løpet av våren sendes prisvinnerne i improlaget Gratis Øl ut som instruktører til kommende, blivende og allerede improviserende improvisatører i Finnmark, Troms og Nordland. Gratis Øl kjører todagers kurs i flere byer i Nord-Norge, der man får trygg og kyndig opplæring i improvisasjon og teatersportens regler. Kanskje etableres flere improlag som vil konkurrere under det nordnorske mesterskapet i teatersport i Tromsø lørdag 14. mai 2011? IMproKurS: Kurset retter seg både mot nybegynnere og mer drevne improvisatører, fra 16 år Kursene går over 2 dager og inneholder grunnleggende og viderekommende improvisasjonsteknikker. Her vil det også være mulig å danne improlag som kan delta på NNM 14. mai Kursene kan tas av alle som ønsker å lære seg en skuespillerteknisk metode, og retter seg spesielt mot de som ønsker å utvikle seg innafor teatersport som genre. Tid og sted: februar: Alta 5.-6.: Harstadt mars: Lakselv, Tromsø og Bodø mars: Hammerfest Forutsetter minimum 8 deltakere per kurs. påmeldingsfrist: Minimum 8 dager før kursstart; se info om tid/sted lengre opp. For påmelding, send en e-post til sekretar@hats.no, og du vil bli kontaktet. pris: Kr. 800,- / 400,- (HATS medlemmer og under 18 år) NNM: Ønsker du å delta på selve NNM med improlaget ditt? Deltakelse er gratis! HATS dekker opphold og gir reisestøtte til de lagene som har gått på kurs i forkant. For påmelding, send en e-post til sekretar@hats.no, og du vil bli kontaktet. HATS, Vestregata 48, postboks 1216, 9262 Tromsø T F E sekretar@hats.no W

14 Ung, blakk og kreativ? Vil dere lage en konsert eller starte et band? Sette opp en teaterforestilling, arrangere dansekurs eller lære å sjonglere? Har dere planer om å lage film, bygge en skaterampe, lage festival, feire nasjonaldag - eller kanskje noe helt annet? Og så har dere ikke penger? Søk Frifond! 14 HATS-MAGASINET

15 revy- og teaternyheter Kurs og NNM i teatersport I forkant av nnm i teatersport den 14.mai er den prisvinnende improgruppen Gratis Øl ute på kursturné, i regi av HATS. De holder todagerskurs i improvisasjon i flere byer i Nord-Norge. Kurset er både for nybegynnere og drevne improvisatorer, fra 16 år og oppover. Agnes Bohne, improvisator fra Gratis Øl, er en av kursholderne: - Kursene vil bestå av opplæring i improvisasjon og teatersportens regler. Kanskje etableres det underveis et improlag som vil stille under NNM i teatersport den 14. mai? På selve showdagen - NNM i teatersport - loves det mye improvisert galskap, med kåringen av nordnorsk mester i teatersport. Fra NNM i teatersport 2010 i Tromsø Anne Semb vant Frivillighetsprisen Ildsjelen fra Kvæfjord i Troms vant Frivillighetsprisen Jeg elsker alt som er på kryss og tverst med både unge og gamle. Sånn syns jeg det skal være, sa Anne til Harstad Tidene. Prisvinneren gir dem mot til å stå fram med kulturelle prestasjoner som sang, musikk og billedkunst, og gleder hele bygda med sitt engasjement, sa juryen i sin begrunnelse. Verdiskapning i frivillig sektor øker Satellittregnskapet for frivillig sektor ble i desember offentliggjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) med tall for årene Tallene viser at verdiskapingen i frivillig sektor øker, skriver Frivillighet Norge på sine hjemmesider. Den frivillige, ulønnede innsatsen utgjør alene nesten årsverk. Nesten halvparten av befolkningen i Norge bidrar med frivillig arbeid hvert år. Mottok Scenetekstfondets inspirasjonspris Den 10. februar mottok «Augusto Boal forumteater for ungdom» Scenetekstfondets helt nye pris: «Scenetekstfondetes inspirasjonspris». Prisen ble delt ut av styret i Scenetekstfondet. Nivået på søknadene til Scenetekstfondet har de siste årene vært svært høyt. Dette er bakgrunnen til at fondet har valgt å opprette inspirasjonsprisen, som en ekstra påskjønnelse. «Augusto Boals forumteater for ungdom» holder til ved Hemmingstad Kultursenter i Haugesund og er ledet av regissør Nils Petter Solberg. Forumteatergruppen tar for seg høyst aktuelle temaer som mobbing, rasisme, spisevegring, sosial angst, vold osv. Nå er de i gang med forestillingen Iskyss - et stykke som omhandler ungdom og rus, med tema GHB. Stykket skal ha premiere 29. mars Solberg er en merittert skuespiller og regissør som blant annet har vært elev ved «Augusto Boals Institutt i Rio». Workshop: Augusto Boal i Mo i Rana 2008 HATS-MAGASINET

16

17 Prosjekt forumteater: Fra forumspill i Mo i Rana Internasjonal teatercamp - i Tromsø Teaterinteressert? Ønsker du lære å lage forumteater? Har du lyst bli forumteaterinstruktør? Sjekk ut Future Voices; internasjonal teatercamp i Tromsø, som arrangeres i forkant og under Tromsø Dialog HATS sin teatercamp Futures Voices arrangers i år for første gang. HATS ønsker med dette å bidra til et fast møtepunkt for teaterfaglig undersøkelse og å skape varige, internasjonale nettverk med base i Nord-Norge. Future Voices består i 2011 av daglige workshops med verdens ledende forumteaterinstruktører og produksjon av forestillinger. I tillegg presenteres to forumspill med forumgruppa Jana Sanskriti fra India. Ettermiddag- og kveldstid tilbys internasjonale forestillinger og sosiale sammenkomster i forbindelse med AITA/IATA internasjonale teaterfestival Tromsø Dialog Hva er forumteater? Forumteater ble utvikla av Augusto Boal ( ) og kalles også en generalprøve på virkeligheta. Det er en banebrytende teaterform der grensa mellom tilskuere og skuespillere viskes ut. Her kalles tilskuerne for tilskuespillere, noe som innebærer at du får prøve ut dine egne forslag til handlinger for å se om det er mulig å endre en fastlåst situasjon i forestillinga. Kanskje tør du å komme fram på gulvet og spille ut forslagene dine? Tema for årets teatercamp Future Voices er utviklet i samarbeid med Augusto Boals sønn; Julian Boal, og det er åpent både for nye og erfarne deltakere. Future Voices har et todelt mål i 2011: 1. Være døråpner for ungdom som ønsker å lære en bevisstgjørende og engasjerende teatermetode gjennom å produsere egne forumspill 2. Være en læringsarena for kommende instruktører i forumteater, såkalte jokere. Workshopsinstruktører på årets Future Voices er: Barbara Santos (Brasil), Gisella Mendoza (Portugal) og Sanjoy Ganguly (India). Praktisk info Oppstart: 12. juli 2011, kl 1800 Avslutning 20. juli, kl 1300 Sted: Tromsø Målgruppe: Fra 16 år Påmeldingsfrist: 20. mai 2011 Deltakeravgift: 2000,- (voksne) / 1000,- (studenter/skoleelever/arbeidssøkere) Avgiften inkl. opphold og festivalarmbånd til IATA/IATA internasjonale teaterfestival Tromsø Dialog Tilreisende deltagere innlosjeres i lag med felles måltider og kan søke reisestøtte fra HATS Søknad om deltakelse: send e-post til post@ hats.no eller finn digitalt søknadsskjema på t elin danielsen f hats HATS-MAGASINET

18 tett på talvikrevyen På bildet: Fra Fylkesrevyfestivalen i Lakselv, Kor va du da Brå brakk staven? F.V.: Arnt Andersen (Oddvar Brå), Ingeborg Hanssen Mauseth, Åse Andreassen, Alf Harald Strand (Russern), Elin Pedersen og Gro Sørensen. - Lar galskapen få leve Talvik er ei lita bygd vest for Alta, ca. 4 mil fra Tromsgrensa. Det var høsten 1999 at Jøran Hansen, opprinnelig fra Honningsvåg og oppflasket på revy derifra, tok initiativet til å starte en revygruppe i Talvik. På Jøran sitt initiativ var det mellom stykker på første møte. Litt over halvparten ble igjen, og siden har revyen bestått av stortsett samme gjengen som er involvert på en eller annen måte. Vi holder til i Talvik samfunnshus, der vi har gode øvingslokaler som vi disponerer nærmest fritt. Talvikrevyen er et gjeng med spilleglade amatører som ønsker å gi av oss selv til publikum, slik at de får mange opplevelser den stunden de er sammen med oss. På scenen er vi ca. 15 aktører. Det er 9 kvikke jenter og 5 ganske kvikke gutter i en alder fra tjue-til femti-årene. Vi har også egen kostyme/rekvisita-gruppe, sminkører, scenearbeidere, en eminent mygg- og mikrofon ansvarlig, og et knallgodt revyband som vi tror mange kan misunne oss. Vi samarbeider med lokale lag og foreninger som får inntekter av den årlige revyen, samt at vi er så heldige å ha ei hel bygd som stiller opp på dugnad siste helga i januar når det skal være revy. Sist men ikke minst har vi våre kjære trofaste partnere, barn, venner og andre pårørende som holder ut med smårare voksne personer, som blir mer og mer stresset når revyen nærmer seg. De siste tolv årene har mange unger i Talvik vokst opp med revy fra morgen til kveld, og vi ser at de har fått revyen inn i blodet. Talvikrevyen er en stor del av det voksende revymiljøet i Alta som nå har fire revylag til sammen. Vi har også et tilbud til ungdommen på Talvik skole når de begynner i 10. klasse: Da inviterer vi dem til å være med på revyforestillingen. De som ikke ønsker å stå på scenen kan være scenearbeidere, sminkører eller musikere m.m.. Det skal være et tilbud slik at uansett hva interessene deres er, og det kan vinkles til noe på eller ved en scene, skal de få være med. Noen av disse har også vært med i revyen i etterkant. Talvikrevyen er en gjeng som liker å dra på revyfestivaler rundt omkring, fra Fylkesrevyfestivalen i Lakselv, Nordnorsk revyfestival på Ørnes, eller Norsk revyfestival på Høylandet. Dette har ført til at vi har fått mange gode revyvenner fra hele landet, noe som vi setter stor pris på. Vi får også mye inspirasjon og tilbakemeldinger som vi tar med oss hjem igjen. Vi har opparbeidet oss en tradisjon på å kjøre mest mulig samlet når vi drar på festivaler. Vi har reist i Norge og Sverige i alt fra buss og campingbil, til campingvognkolonner. Dette har gitt oss mange flotte og felles turopplevelser som også er med på å knytte oss sammen. Etter hver sommerferie møtes vi igjen for oppkjøring til Fylkesrevyfestivalen i Lakselv som blir avholdt den andre helga i oktober hvert år. På Høylandet var vi med første gang i 2003 og da vant vi Tullingprisen med Juletræet. Stor var 18 HATS-MAGASINET

19 vi saksa spenningen, og alt var nytt og ukjent. Det var en spesiell opplevelse å komme tilbake til bygda som «Færske tullinga» den sommeren. Vi hadde satt Talvik på revykartet. Etter det har vi hatt som tradisjon å ha med oss ei gran som vi planter utenfor leieren i «Juletrægata» som vi oppretter de dagene Revyfestivalen pågår. Vi bruker å ende opp med ganske mye forskjellig, og til tider merkelig, julepynt når festivalen er over. Til Ørnes dro vi for første gang med blant annet numret Kor va du da Brå brakk staven? Det vant vi prisen «Beste sketsj» med. Vi har også vunnet en del andre priser og er regjerende Finnmarksmestere med «beste sang 2010», men må nok innrømme at vennskapene vi har fått rundt omkring er vel så viktig som prisene. Vi gjennomførte akkurat vår 12. revy, «Helt vilt», nest siste helgen i januar. Den fikk vi kjempegode tilbakemeldinger på, både fra publikum og presse. Vi har som motto til hver revy at vi skal ha minst ett fellesnummer, som har resultert i mange spesielle danser. Vi liker å ha et skråblikk på rikspolitikk, men også det som er litt nærmere oss. Vi sparker i øst, vest, syd og nord, men ønsker å sparke oppover i systemene - og ikke nedover. Videre er temaene det som opptar vanlige folk i hverdagen. Vi tror det kan være grunnen til at vi ofte treffer publikum - de kjenner seg igjen. Vi har spilt alt fra hunder, veistikker, til potet. Vi bruker ulike sjangrer: stumfilm, saktefilm og revers, i tillegg til vanlige sketsj og sangnumre, og liker å utfordre oss selv og publikum. Vi stiller opp på oppdrag små og store ellers i året når vi blir spurt og har tid og anledning. Vi har de siste årene hatt Fritjof Nordnes som instruktør helga før revyen, og siden han trives godt med oss. og vi med han, er dette også en tradisjon vi ønsker å holde på. Vi gleder oss til å komme med flere krumspring til publikum og andre revylag. I år blir vi dessverre av ulike årsaker ikke å finne på Norsk revyfestival, men vi kommer sterkt tilbake. Mange gode klemmer og revyhilsninger til gamle og potensielle nye revyvenner i hele Norge. T ingeborg hanssen mauseth (revysjef og aktør) F brita leiros. «Latterhikst fra de fremmøtte» Ungdommelig fyrverkeri Snøskuteren har funklet på scenen. Danny og Sandy har forelsket seg, tullet det til og kommet sammen igjen. Elevene fra ungdomsskolen på Svalbard tok publikum tilbake til 1950-tallet med sin oppsetting av Grease. Nå er premieren over og byens ungdomsskoleelever fyker rundt på kulturhuset. Struttende stolte. 61 ungdommer var med på å lage forestilling. - Det var gøy at det var så mange som kom, sier Kristina Østermann Svendsen, eller Patty som hun heter i dag. Den siste timen har hun sloss mot Sandy om Dannys gunst foran en nesten fullsatt kultursal. - De var fantastisk flinke. Når en tenker på tiden de har hatt på å øve inn stykket, skulle det nesten ikke gått an, sier regissør Hilde Hoff Andersen. (Svalbardposten, ) Fartsfylt festrevy i Kroken Elevene ved Kroken ungdomsskole skuffet ikke publikum da de opptrådte på den årlige Krokenrevyen torsdag kveld. Vittig harselering med både Cominor, Arild Hausberg, Kroken Skisenter, Jens Johan Hjort, byvåpendebattantene og Tromsø som same-by ble tatt opp, til en serie latterhikst fra de fremmøtte. Spesielt populært ble det da Jens Johan Hjorts versjon av Kjærlighetsvisa kom opp: en rasende Halvdan dukket fram for å instruere Høyre-tilhengerne om å benytte seg av Meld deg på NNM i teatersport 2011 Bli med på improvisert galskap! NNM i teatersport 2011 finner sted i Tromsø den 14. mai. Hvem stikker av med tittelen nordnorsk mester? Meld laget ditt på! For mer info: Nesseby-bandet The Blacksheeps låter isteden. Den kjente framsnakkingstrenden fikk også gjennomgå da det ble påpekt at kategoriene skitsnakk, høyresnakk og undersnakk er minst like god som førstnevnte. Også alvorlige emner ble tatt opp, blant annet utviklingen til ungdommers egen festekultur. (Nordlys, ) HIMMELBLÅTT SAGASPILL Skuespillere fra tv-suksessen «Himmelblå» vil sette sitt preg på Steigen Sagaspill Fra før av er det kjent at skuespiller Ketil Høegh skal være regissør for forestillingene «Hagbard og Signe» på Vollmoen fra 29. til 31. juli. Nå er det klart at kongerollen også i år vil bli gestaltet av en profesjonell skuespiller, nemlig John Sigurd Kristensen, opprinnelig fra Tromsø. Han spilte Halle i Himmelblå. (Helgeland Arbeiderblad, ) PRISER GLEDESSPREDERE Alle skal få, lovet medlemmene i revygruppa Sjettsù i årets forestillling. Selv fikk de Trænas kultur- og miljøpris for Prisen som ble overrakt var på kr og leder Hilde Sørvik kunne konstaterer at prisen falt i god jord ikke bare blandt revygruppas rundt tjue medlemmer, men også hos et rekord stort publikum. (Helgeland Blad, ) HATS-MAGASINET

20 returadresse: HATS Vestregata 48 Postboks Tromsø B PostAbonnement Kalenderen for revy og teater 1 mars Pingvinrevyen Sted: Personalkantina på UNN mars Improkurs med Gratis Øl Sted: Harstad april UKM Fylkesmønstring Sted: Finnsnes mars Kulturskolefestival Sted: Tana mars Reisarevyen Sted: Nordreisa april Drama in Education Congress Sted: Østerrike 4 mars Neshallrevyen Sted: Stokmarknes mars Improkurs med Gratis Øl Sted: Tromsø, Bodø og Lakselv april Revygruppa Fyr Laus Sted: Andenes mars Regional DUS-festival Sted: Trondheim, Trøndelag Teater mars Improkurs med Gratis Øl Sted: Hammerfest mai Seminar: Stanislavsky System Today Sted: Moskva, Russland mars Regional DUS-festival Sted: Dramatikkens Hus, Oslo April Årsmøte i HATS Sted: Hammerfest 14 mai NNM i teatersport Sted: Tromsø mars HATS-Kurs: Revyinstruksjon Sted: Rødøy kommune april Barne- og undomsfestivalen i Stord Sted: Stord 15 mai Internasjonal amatørteaterfestival Sted: Denizli, Tyrkia TIPS OSS OM FORESTILLINGER, FRISTER, KURS OG FESTIVALER: INFO@HATS.NO HOLD DEG OPPDATERT PÅ