Elektrovarmefabrikken

Transkript

1 Side: 1 Elektrovarmefabrikken i Trondheim Historikk SIEMENS Fra utstillingen i kulverten mellom Bygg 1 og Bygg 3 på Sluppen. Foto: Tor-Odd Vist Historikk: Informasjon: Leif Røhjell m/flere Layout: Asbjørn Gjerstad

2 Side: 2 Innholdsfortegnelse SIEMENS (kort historikk)... 3 Siemens elektrovarmefabrikks historie... 4 Referat fra bedriftsutvalgets møte 30. april Arbeidsreglement... 6 Rundovn, tidlig på 1900-tallet... 7 Vegar Mini komfyr... 8 Elektrovarmefabrikken bygges Platelager Produksjonen ved plateavd. i den nye hallen Idriftsettelse av Elektrovarmefabrikken i Trondheim den Slik kan Sluppen bli - fullt utbygget Utdrag fra intervju med overing. Heggland og driftsing. Rygh var et kronår for elektrovarmefabrikken Kona er ikke til å kjenne igjen Oljekrisen Automatisering i plateavdeling i Ny varmevifte i 1976 mykere i linjene, sikrere Karikaturer av ansatte Selvstyrte grupper fra SIEMENS Trondheim 75 år i Ny varmeovn i 1983 for oppvarming av bilkupeen Layout av Elektrovarmefabrikken «Fader Olav» takker av i Hurra! Vi har laget en ny Siemens-ovn! Nytt lakkanlegg i Disse var med og bygde det nye lakkanlegget i Basic gjennomstrømningsovn lansert i En komplett frontplate på 14 sekunder! Disse 3 pressene ble benyttet for Basic Termostat nr produsert! En god historie om Spareovnen i Varmeovn nr. 10 millioner produsert! Gull-ovnen (Varmeovn nr. 10 millioner) Siemens panelovn 30 år i Dimplex kjøpte Elektrovarmefabrikken i Siemens Unique er førstevalget Få drømmetemperatur i alle rom med DigiHeat Flytting av Elektrovarmefabrikken

3 Side: 3 SIEMENS (kort historikk) Siemens ble grunnlagt i Tyskland av Werner von Siemens i 1847 Siemens & Halske Norsk Aktieselskab ble grunnlagt i Norge i 1898 av Peter Munch Meinich som ledet firmaet frem til Norsk Aktieselskab Siemens-Schuckert ble etablert i Trondheim i 1908 med Arne Høegh som direktør. Siemens var en elektroteknisk bedrift, og det var derfor naturlig a produsere og selge elektriske varmeovner. Disse ble laget i Trondheim allerede først pa 1900-tallet.

4 Siemens elektrovarmefabrikks historie Side: 4 Etter ønske fra Siemens om en utstilling har vi prøvd å vise historien fra 1964 til Eksempler av nesten samtlige produkter som har vært laget i dette tidsrommet er montert i kjellergangen (kulverten) mellom Bygg 1 og Bygg 3. Her kan produktene sees her sammen med flere artikler fra bedriftsbladet Siemens Intern, hvorav noen er redigert. Historien startet med Askim Industrier AS i 1947 som produserte og solgte elektriske varmeovner. I 1948 flyttet fabrikken til Tomter og fikk navnet Tomter Fabrikker. I mars 1949 sikret Siemens seg teknisk og forretningsmessig kontroll ved at man sammen med flere bevilget en løpende kassakreditt på inntil kr Samme år kom en strøm av reklamasjoner, og den 30. desember ble bedriften slått konkurs. Siemens tok over som eneeier under nytt navn, Vegar Elektriske Fabrikk AS, og med Olav Heggland som leder. Nye produkter ble utviklet, bl.a. en to-platers hybelkomfyr som ble en stor salgssuksess. I 1962 ble det besluttet å satse bare på elektriske varmeovner, og flere av de øvrige produktene som hørte til fabrikkens produksjonsprogram tidligere, ble etter hvert faset ut. I midten av 1960-årene ble produksjonen for stor med de lokalene man hadde på Tomter. For å ekspandere videre hadde man 3 alternativer. Det alternativet som ble valgt var å flytte fabrikken til Trondheim. Det var 60 ansatte i I 1965 startet man opp produksjon av panelovnen P2 i kjelleren på Sterkstrømsfabrikken i Trondheim. Front- og bakplate ble produsert i plateverkstedet på standard platesaks og kantpresse. Platene ble manuelt vasket med tynner og sprøytelakkert. Montasjearbeidet ble utført i kjelleren. Samtidig hadde man produksjon på Tomter. Produksjonen var da på enheter - en fordobling av produksjonen året før. I 1966 flyttet Elektrovarmefabrikken inn i nytt produksjonsbygg, byggetrinn 1 (bygg 3) som da besto av hall 1. Samtidig ble produksjonen på Tomter lagt ned. Men allerede samme år var produksjonsprogrammet sprengt, og man besluttet å igangsette byggetrinn 2 som besto av kontor, kantine og hall 2. Dette ble påbegynt i januar 1967 og var klart til innflytting sommeren samme år. Alt lå nå til rette for en rasjonell produksjon. Man hadde dessuten et av landets mest moderne lakkanlegg. Størstedelen av produksjonen var til eksport, med Sverige som det størst markedet. Ansvarlig for utstillingen i kulverten: Gunnar Ydse og Leif Røhjell

5 Referat fra bedriftsutvalgets møte 30. april 1964 Side: 5

6 Arbeidsreglement Side: 6

7 Side: 7 Rundovn, tidlig på 1900-tallet Denne ovnen er en av de første som ble produsert av Siemens i Trondheim tidlig på 1900 tallet. Ovnen hadde et gedigent skilt med navnet til Siemens-avdelingens direktør, INGENIØR ARNE HØEG innpreget. Tekniske data: No 1808 VOLT 150 AMP 11,3 Bildet til venstre er en reklameplakat som i sin tid ble laget for PROTOS RUNDOVN. Årstallet er ukjent. Kilde: Siemens Intern 1998 Nr. 5 Side 51

8 Side: 8 Vegar Mini komfyr Utførelse: Her er vist en forminsket kopi av komfyren som ble laget på Tomter fra 1950 til Denne modellen ble laget i 1960 av en ansatt ved fabrikken og gitt til direktør Vaage da han sluttet i firmaet først på 1960-tallet. Historie: Modellen har siden fulgt ledelsen ved fabrikken og ble tatt med til Stjørdal da fabrikken flyttet. Den er tatt med i utstillingen som et minne, da den har fulgt fabrikken i alle år og nå gitt tilbake til Siemens.

9 Side: 9 Elektrovarmefabrikken bygges I 1964 ble det vedtatt å flytte Siemens produksjon av varmeovner fra Tomter til Trondheim. Vinteren etter startet bygging av fabrikkhall for varmeovnsproduksjon på Sluppen Nord. Dette ble byggetrinn 2.

10 Side: 10 Elektrovarmefabrikken, Hall1 ble bygget vinteren Byggingen av Elektrovarmefabrikken gikk i høyt tempo.

11 Side: 11 Våren 1966 var produksjonshallen i Elektrovarmefabrikken ferdig. Kontorfløyen på nordsiden ble ferdig i Produksjonen av panelovner ble flyttet inn i den nye fabrikkhallen 1966 etter at den hadde foregått i Sterkstrømsfabrikken under nokså uegnede forhold i ca. 2 år.

12 Side: 12 Platelager 1966 Produksjonen ved plateavd. i den nye hallen

13 Idriftsettelse av Elektrovarmefabrikken i Trondheim den Side: 13

14 Side: 14 Kilde: Siemens Norge 1967,Nr.1 Side 5, 6

15 Side: 15 Slik kan Sluppen bli - fullt utbygget Utdrag fra intervju med overing. Heggland og driftsing. Rygh Artikkelen fortsetter på neste side

16 Side: 16 Kilde: Siemens Intern 1971 Nr. 2 Side 6-8

17 Side: var et kronår for elektrovarmefabrikken Elektrovarmefabrikken på Sluppen i Trondheim hadde sitt beste driftsår. Fabrikken produserte over varmeovner og ga Siemens Norge et tilfredsstillende overskudd. Men fabrikken sliter med plassmangel. Denne høsten skaper plassmangelen store vanskeligheter. En utvidelse av lagerlokalene, med nytt ferdigvarelager (hall 3) vil komme i løpet av de nærmeste år, forteller sjefen for fabrikken Olav Heggland. 5 år i Trondheim Elektrovarmefabrikken flyttet i 1964 fra Tomter i Østfold til Trondheim. I januar 1966 ble byggearbeidet på egen fabrikk på Sluppen startet, og allerede i juli samme år startet produksjonen. Jubileet kan feires med pene tall. Planen er å produsere ca elektriske apparater dette året. Det er nesten en ti-dobling på 10 år. Daglig blir det laget mellom 1200 og 1400 apparater av 160 ansatte. Kilde: Siemens Intern 1971 Nr. 2

18 Side: 18 Kona er ikke til å kjenne igjen Tekst og illustrasjoner: Aage Amundsen

19 Side: 19 Oljekrisen 1973 Oljekrisen rammet den vestlige verden i 1973 da olje-produserende land i OPEC i forbindelse med Yom Kippur-krigen iverksatte oljeboikott og prisøkning overfor land som støttet Israel. Oljeprisen økte med 70 % i oktober, deretter fulgte en ny økning på 130 % i desember. Oljekrisen rammet verdensøkonomien hardt. Olje til oppvarming ble sterkt redusert og etter 22. november 1973 ble bensinstasjoner i Norge stengt i helgene og etter kl. 19:00 på hverdager. Dette førte til en sterk økning i salget av elektriske varmeovner, og omsetningen av Siemens varmeovner ble større enn noensinne. Nå ble produksjonskapasiteten den begrensende faktor for salget. Antall produserte enheter i 1973 og 1974 var /år. Antall ansatte var nå % utvidelse av Elektrovarmefabikkens areal, hall 3 ble bygget ferdig dette året. Det ble igangsatt arbeid med ytterligere arealøking, og lagerbygg på syd sto ferdig 1975.

20 Side: 20 Automatisering i plateavdeling i 1976 Dette året ble første coil-linje bygget, dvs. at man benyttet stål fra coil (rull/kveil) istedenfor plate. Det ble installert en avcoiler, rette-apparat, mateapparat og et komplettverktøy (verktøy med flere stasjoner) montert i en presse. Det hele ble sammenkoblet for automatisk drift og man fikk da ut et ferdig bearbeidet produkt for hvert presseslag. Frontplaten for KB2/KB3 var den første platedelen som ble produsert automatisk i avdelingen. Dette var starten på automatiseringen i plateavdelingen og fikk en stor betydning for å få redusert produksjonstiden. Bildet viser linjen for produksjon av bakplaten til gjennomstrømningsovn, hvor ferdig produkt ble stablet automatisk på pall. Linjen ble utviklet og bygget ved egen fabrikk.

21 Side: 21 Ny varmevifte i 1976 mykere i linjene, sikrere Elektrovarmefabrikken i Trondheim har satt i produksjon en ny varmevifte som vi viser på bildet her forrest sammen med den gamle i bakgrunnen. Litt mer tidsmessig myk i linjene er vel den viktigste ytre forandring. Ellers er hovedvekten lagt på større sikkerhet mot overoppheting. Den nye varmeviften har 4 wattstyrker og 2 lufthastigheter. I likhet med vår tidligere varmevifte er den utført i metall. Den nye viften i forgrunnen.

22 Karikaturer av ansatte Side: 22

23 Side: 23 Selvstyrte grupper fra 1973 De ansatte i elektrovarmefabrikken arbeidet kontinuerlig med organisasjonsutvikling fra begynnelsen 70-tallet. Denne prosessen bidro sterkt til den konkurranseevnen som fabrikken etterhvert oppnådde. For alle ansatte betydde dette spennende og innholdsrike arbeidsdager Bakgrunn i 1972 Oppgavene i fabrikken var typisk serieproduksjon, noe som ga et svært ensformig arbeid for de ansatte. De gjorde stort sett de samme bevegelsene hele året. Ensformigheten førte til mange belastningsskader med tilhørende høyt sykefravær. Det var frykt for stor turn-over i framtida. Det var mange dyktige ansatte som hadde et potensiale som på ingen måte var utnyttet. Klubbledelse og fabrikkledelse hadde likt syn på at det var sterkt ønskelig å organisere virksomheten på en ny måte. På slutten av 60-tallet var det arbeidslivsforskere som hadde gode tanker om hvordan arbeidslivet skulle organiseres bedre. Oppstart Etter grundige diskusjoner mellom klubb og fabrikkledelse og omfattende informasjon til alle ansatte ble det enighet om å starte en gruppe i plateverkstedet i Det gikk etterhvert bra, men det var ikke lett for de eldre arbeidstakerne som hele sitt liv hadde fått tildelt arbeidsoppgaver fra sin arbeidsleder å plutselig skulle ta avgjørelser selv sammen med sine kolleger. I begynnelsen tok gruppen ansvar for jobbrotasjon og detaljplanlegging av arbeidet (hvem gjør hva?). Dette betinget mye opplæring da hver operatør måtte beherske mange jobber for å få en effektiv jobbrotasjon. Arbeidslederen var i denne perioden tilrettelegger og serviceperson for gruppen. Videre utvikling i 70-årene I løpet av dette tiåret ble hele produksjonen organisert i til sammen 9 grupper. Hver gruppe valgte sin kontaktperson som representerte gruppen i samarbeidet med andre grupper og fabrikkledelsen. Innad i gruppen hadde ikke kontaktpersonen større myndighet enn de andre gruppemedlemmene. I perioden fikk gruppene utvidet sitt arbeidsområde til også å omfatte: Ansettelser/oppsigelser Produktivitet Produktkvalitet Noen av gruppene tok også ansvaret for disiplinærsaker, mens andre ville at fabrikkledelsen skulle ta seg av dette. Arbeidslederne forsvinner I begynnelsen av 80-årene var gruppene blitt så selvstendige at det var unødvendig å ha arbeidsledere som servicepersoner til gruppene. Arbeidslederne fikk da andre arbeidsoppgaver og gruppene beviste at de greide seg like godt uten den støtten. Etterhvert ble det færre og større grupper. Denne utviklingen ga bedre mulighet for god jobbrotasjon og betydde en enklere planlegging. Videreutvikling i 90-årene Utviklingen innenfor IT gjorde det nå mulig å la gruppene få IT-stasjoner som kunne benyttes i planlegging og ikke minst kunne alle ansatte gjennom disse stasjonene få samme informasjon som bare ledelsen hadde tidligere. Nå fikk de ansatte i fabrikken virkelig en følelse av likeverdighet og det ga stor tilleggsmotivasjon.

24 Side: 24 Hvilken betydning hadde selvstyrte grupper? De ansatte i produksjonen fikk et vesentlig større arbeidsinnhold sammenlignet med tradisjonell organisasjon. De fikk opplæring til å beherske de fleste jobbene i gruppen samtidig som de fikk opplæring og praksis i planlegging. Over tid hadde ca halvparten av de ansatte blitt valgt til å være kontaktperson en periode. Jobbrotasjon sammen med deltagelse i utformingen av egne arbeidsplasser ga stor reduksjon av belastningsskader.som følge av reduksjon i belastningsskade, arbeidsinnhold og motivasjon fikk fabrikken et vesentlig lavere sykefravær enn sammenlignbar industri i Norge. Det planleggingsarbeidet og beslutningene som ble tatt i gruppene førte til 6-8 færre funksjonærer sammenlignet med tradisjonell organisasjon. Gruppeorganisasjonen ga fabrikken en god omtale i omgivelsene og gjorde det lett å rekruttere dyktige arbeidstakere. God motivasjon, effektiv organisering og et fornuftig produktivitetsbasert gruppelønnssystem ga en høy produktivitet i produksjonen det var også helt nødvendig for å hevde seg på dette markedet. Alle operatørene arbeidet med kvalitetsforbedring gjennom sine grupper. Dette ga et målbart høyere kvalitetsnivå enn det gamle systemet med ansatte kontrollører. Fra de første forsøkene med gruppeorganisasjon var det viktig med god informasjonsoverføring fra administrasjon til gruppene. Den gode løsningen på dette kom med datautviklingen i 90-årene. Samtidig som dette lettet selve planleggingsprosessen, ga det et vesentlig løft i åpenhet og tillit. For første gang hadde alle ansatte innsikt i grunnlaget for de beslutninger som ble tatt. Lønnsforhandlinger ble forenklet ved at alle kunne se den økonomiske situasjonen og dermed hadde tillit til det som ble sagt. Jobbrotasjon som innebar at alle ansatte var opplært og hadde trening på mange arbeidsplasser ga stor fleksibilitet. Alle arbeidsplasser kunne bemannes optimalt uavhengig av sykdom og overraskende omlegginger av produksjonsplaner for å gi god service til kundene. Andre effekter Organisasjonsformen vakte oppsikt i industrien både i Norge og i andre land i Europa. Det kom henvendelser om besøk fra andre bedrifter flere ganger i måneden. Dette var naturligvis en belastning i tidsforbruk, men det ga samtidig stolthet over egen arbeidsplass i og med at utvalgte personer fra gruppene var med og ga informasjon og deltok i omvisning. Mange av bedriftene som ble informert startet egne utviklingsprosesser som gikk i samme retning som gruppeorganisasjonen i Elektrovarme. Et eksempel på en stor bedrift som kom langt i denne utviklingen er danske Bang Olufsen. Organisasjonsformen var god reklame for både Elektrovarme og Siemens AS. Nesten hver måned ble det holdt foredrag med informasjon på forskjellige konferanser og andre arrangementer for industribedrifter. På slike aktiviteter deltok alltid en person fra klubb/gruppe i tillegg til en fra firmaledelsen. Tekst: Arnt Syrstad

25 Side: 25 SIEMENS Trondheim 75 år i 1983 Kilde: Siemens Intern, Nr. 5, Side 1

26 Ny varmeovn i 1983 for oppvarming av bilkupeen Side: 26 Kilde: Siemens Intern, Nr. 1, Side 13

27 Side: 27 Layout av Elektrovarmefabrikken 1986 Denne elegante tegningen av elektrovarmefabrikken, som viser fabrikkens innside, ble laget i forbindelse med markedsføring for å selge fabrikkens produkter hjemme og ute.

28 Side: 28 «Fader Olav» takker av i 1990 Kilde: Siemens Intern, Nr. 2, Side 8

29 Hurra! Vi har laget en ny Siemens-ovn! 1990 Side: 29 Et stort team står bak utviklingen av en ny ovn og her har vi alle sammen To og et halvt års utvikling på høygir For å klare dette har store ressurser vært konsentrert om oppgaven som har kostet totalt ca. 15 mill.kr. (1990). Design med sans for detaljer I alt fire alternative designutkast ble ført frem til prototyp-stadiet før det endelige valget ble truffet. Den mest iøynefallende forskjell er at betjeningsorganene er flyttet fra fronten til siden av ovnen. Økt sikkerhet med nye forskrifter 2NC7-serien er utviklet og godkjent etter de nye internasjonale forskriftene som nylig ble harmonisert av CENELEC. Reguleringsteknikk av ypperste merke For 2NC7-serien er det utviklet et helt nytt reguleringskonsept. Samtlige ovner er utstyrt med en fintfølende elektronisk termostatsom er forberedt for å ta i mot vår nye generasjon av intelligent programstyringsautomatikk. Betjeningsvennlig spareplugg med gangreserve Som tilleggsutstyr til 2NC7-serien har vi utviklet en spareplugg som setter brukeren i stand til å programstyre ovnen. I sparepluggen sitter fire lysdioder som etter tur lyser eller flimrer avhengig av programvalg og programstatus. Nederst sitter programmerings-knappen lett tilgjengelig. Full produksjon av 2NC7 etter sommer-ferien I skrivende stund er de første 0-serier for lengst ute på transportprøver og internt prøvemarked. Kilde: Siemens Intern, Nr. 4, Side?

30 Side: 30 Nytt lakkanlegg i 1995 Etter 30 års drift og i 2 skift det meste av tiden begynte anlegget å bli merket av alderen. Det var spesielt på den elektriske delen (elementene) man hadde størst bekymring for levetiden. Dette var et våtlakkeringsanlegg, dvs. malingen ble fortynnet med tynner som for det meste besto av white spirit, noe som ikke var bra verken for det indre eller ytre miljø. Det ble derfor besluttet at det nye anlegget skulle være et pulverlakkerings-anlegg som ikke ga noen ytre eller indre forurensninger. Anlegget skulle ha en båndhastighet på 2 m/min. med mulighet for økning opp til 3 m/min. Man fikk da også en sikrere kvalitet og en sterkere overflate på produktet. Energiøkonomisering var også viktig, og det ble derfor bygd et varme-gjenvinningsanlegg som fylte mengdekravet til frisk og oppvarmet luft til hall 1. Nytt anlegg skulle bygges på samme sted som det gamle sto, noe som førte til flere utfordringer. Spesielt måtte tiden vi var uten anlegg bli så kort som mulig, og nytt anlegg måtte være i produksjon fra den dagen fremdriftsplanen viste. Det var 7 forskjellige arbeidslag i gang samtidig under byggingen av anlegget: Riving av det gamle anlegget og bygging av nytt Egne ansatte: 12 personer Moldow var anleggsleverandør: 1-2 personer Siemens hadde el.installasjonen: 3-5 personer K. Lund hadde vann og avløp: 2 personer Ventøk hadde ventilasjon: 2-3 personer ESB Wagner leverte alt sprøyteutstyr: 2-3 personer Industrigulv leverte nytt topplag på gulvet: 2 personer Anlegget var i full produksjon bare 1 dag etter opprinnelig plan.

31 Side: 31 Disse var med og bygde det nye lakkanlegget i 1995

32 Basic gjennomstrømningsovn lansert i 1997 Side: 32 Divisjon Elektrovarme lanserer i disse dager en ny varmeovnsserie. Ovnen som har fått navnet BASIC, er utviklet på rekordtid med rasjonell produksjon og lav pris som hovedmål. Basic avløser dagens økomodell og vil bli brukt på prosjekter der kunden krever en god termostat til fornuftig pris. Den vil derfor utfylle vårt produktspekter og dekke segmenter der vår toppmodell Complete blir for avansert. Mens Complete, som navnet sier, leveres i alle tenkelige utførelser og med et bredt utvalg av tidsstyringsmuligheter, er Basic begrenset i så måte. Ovnen er tilgjengelig i effekter fra 400 til 1500 Watt og vil hovedsakelig bli markedsført i de nordiske land. Divisjon Elektrovarme startet utviklingen av Basic for ett år siden. I løpet av denne tiden har vi utviklet ovnen og konstruert og bygd en avansert helautomatisk linje for produksjon av frontplater. Linjen er den mest kompliserte i divisjonens høyt automatiske fabrikk i Trondheim. Mens tidligere frontplater har bestått av fire deler, har vi nå lykkes i å gjøre samme jobben med bare en del. Det betyr sparte kostnader og mer rasjonell produksjon. Også innføringen av en ny elektronisk termostat har medført betydelige innsparinger sammenlignet med tidligere teknologi. Utviklingsteamet og utstyrs- og verktøymakerne i divisjonen har gjort en jobb det står respekt av. Prosjektet har vært teknisk komplisert, og stor innsatsvilje og entusiasme har vært nødvendig for å komme i mål på så kort tid. Bildet viser teamet bak utviklingen av Basic. Fra venstre: Verktøykonstruktør Ottar Skogvoll, utviklingssjef Eivind Bergsmyr, produktkonstruktør Per Laksfors, prosesskonstruktør Bjarne Åmot og produktkonstruktør Tore Overå. Tekst: Eivind Bergsmyr Foto: Jan Erik Reierskog Kilde: Siemens Intern 1997 Nr. 6, Side 27

33 En komplett frontplate på 14 sekunder! Fra åpningen av ny frontplatelinje for Basic i 1997 Side: 33 Den nye produksjonslinjen i Elektrovarmefabrikken i Trondheim er et nytt steg videre i en allerede høyautomatisert fabrikk. Frontplaten til vår nyeste ovn Basic for øvrig presentert i Siemens Intern nr. 6/97, er et produkt fra denne. Hele produksjonslinjen er utviklet, konstruert og produsert i Trondheim. Nødvendige tjenester «utomhus» er utført av lokale leverandører. Den nye linjen er holdt i lyse farger. På den nye linjen lages frontplaten helt ferdig, til forskjell fra våre 2NC7 og 2NC4/6 serier, hvor fronten består av fire deler: frontplate, gitter og to endestykker i plast (fra underleverandør). Delene produseres hver for seg og monteres sammen i en tilleggs-operasjon. Basic-fronten produseres som én del; fra stålcoil til ferdig utstanset, knekket og sammenføyd front. En produksjonstid pr. front på bare 14 sekunder betyr rasjonell produksjon. Sammen med bl.a. lavere forventede vrakkostnader, vil dette etter hvert gi store besparelser. Den ferdige linjen er et resultat av stor innsats fra mange involverte, men spesiell oppmerksomhet gir vi likevel til våre prosesskonstruktører og ansatte i «verktøyavdelingen» i Elektrovarmefabrikken. De ofret sommeren -97 (Hvem husker den?) for å sikre at produksjonslinjen skulle stå ferdig til sesongen 97/98. Kilde: Siemens Intern, 1998 Nr2, Side 21

34 Side: 34 Disse 3 pressene ble benyttet for Basic Pressene og verktøyet ble utviklet og laget ved egen fabrikk. Anlegget hadde automatisk omstilling mellom de ulike frontplatestørrelsene

35 Side: 35 Termostat nr produsert! Kilde: Siemens Intern, Nr. 1, Side 10

36 Side: 36 En god historie om Spareovnen i 1998 Kilde: Siemens Intern, Nr. 5, Side 51

37 Varmeovn nr. 10 millioner produsert! Side: 37

38 Side: 38 Gull-ovnen (Varmeovn nr. 10 millioner) For å markere en produksjon på 10 millioner ovner ved Elektrovarmefabrikken ble det forgylt 2 ovner. Den ene ble gitt bort til eksportkunden Onninen Oy i Finland. Den andre ovnen er utstilt i Siemens-museet i Trondheim og vises på bildet nedenfor. SIEMENS Dette er en forgylt kopi av ovn nr. 10 million produsert ved Elektrovarmefabrikken i Trondheim. Originalen ble tildelt Onninen Oy som er og har vært en stor og viktig samarbeidpartner gjennom mange år. Siemens AS Divisjon Elektrovarme Produsert

39 Side: 39 Siemens panelovn 30 år i 1998 Kilde: Siemens Intern, Nr. 1, Side 7

40 Side: 40 Dimplex kjøpte Elektrovarmefabrikken i 2003 Kilde: Siemens Intern, Nr. 3, Side 8

41 Siemens Unique er førstevalget Side: 41

42 Side: 42 Få drømmetemperatur i alle rom med DigiHeat

43 Flytting av Elektrovarmefabrikken 2010 Side: 43 I 2007 var det ønske fra Siemens AS om at Dimplex AS måtte finne nye lokaler, da Siemens hadde behov for arealene til egen virksomhet. I februar- mars 2008 ble det inngått avtale om å flytte ut fra Siemens - lokalene på Sluppen innen Et flytteprosjekt ble derfor etablert våren 2008 for samlokalisering i Glen Dimplex sine lokaler på Stjørdal (tidligere Nobø Elektro). Detaljerte flytteplaner og komplett ny layout både for produksjon og lager ble utarbeidet i samarbeid med ansatte på Sluppen og Stjørdal Første store operasjon i samlokaliseringsprosessen var installering av nytt lakkanlegg. I juli- august 2009 ble nytt pulveranlegg installert med komponenter fra eksisterende anlegg på Sluppen samt innkjøp av noe nytt. To gamle lakkanlegg ble samtidig faset ut i fabrikken på Stjørdal. Videre flytting av maskiner og utstyr ble gjennomført høsten 2009 og første halvår Siste store flytteoperasjon var flytting av montasjelinjen. Denne operasjonen ble gjennomført i perioden mai august De fleste ansatte var ikke fornøyd med å flytte arbeidsplass til Stjørdal, men innså nødvendigheten av sammenslåing av de 2 fabrikkene og valgte å fortsette i bedriften. Varmeovnsproduksjonen på Sluppen ble stoppet 3. mai Antall ansatte pr. 31.mars 2010, med ansettelsessted Trondheim: 60 personer. Produksjonsantall siste forretningsår ( ): ovner. Det nye selskapet på Stjørdal fikk navnet Glen Dimplex Nordic. Desember 2011, Kjell Vik